1. No category

”Når hverdagen vender tilbake –
Oppfølgingssamtaler med intensivpasienter etter intensivopphold”.
Bente Lindås, Heshmat Hakimelahi, Wenche Tjong og Lisbet N Grenager,
”Når hverdagen vender tilbake –
Oppfølgingssamtaler med intensivpasienter etter intensivopphold”.
•
•
•
•
•
•
•
Bakgrunn
Historikk
Samarbeidsprosjekt Intensiv-LDH
Samtaleguide
Gjennomføring av samtalene
Pasientenes opplevelse/funn
Konklusjon
Menneskelig nær – faglig sterk
Bakgrunn
Forskning avdekker at tidligere intensivpasienter sliter med både fysiske og
følelsesmessige reaksjoner etter intensivopphold og at mange av disse
reaksjonene har fellestrekk med Post Traumatic Stress Disorder (PTSD).
• (bla. Jones et al. 2001; 2003; 2010; Stoli 2008, 2009; Granberg-Axell 2001)
Forskning avdekker betydning av oppfølging av intensivpasienter, tilbudet
er mangelfullt og tilfeldig. Effekten av ulike tiltak er uavklart.
• (bla. Storli et al in press: Egerod et al. 2010; Rattray et al. 2008; Crocker et al 2010; Samuleson 2009)
Intensivdagbok er en anerkjent praksis og studier viser betydningen av
dagbok som en måte å plassere minner og å finne mening i erfaringer, samt
redusere plager av fysisk og emosjonell karakter.
• (Bla Egerod et al. 2011; Egerod 2010; Engström et. Al 2009; Gjengedal et al 2010)
Menneskelig nær – faglig sterk
Historikk
Intensivseksjonen, Ahus startet med oppfølgingssamtale av tidligere
intensivpasienter på slutten av 2006. Siden den gang har de etter samtykke
fra tidligere intensivpasienter skrevet avidentifiserte referater fra
oppfølgingssamtalene for bruk i forbedring av intensivpraksis ved egen (og
eventuelt andres) intensivavdeling.
Dette innebar 98 avidentifiserte referater – med mye informasjon om
erfaringer fra intensivoppholdet og hverdagen pasientene hadde i etterkant.
Ahus tok kontakt med LDH for samarbeid – samarbeidsprosjekt opprettet i
2011
Finansiert av Lovisenberg Diakonale Høgskole
Menneskelig nær – faglig sterk
Prosjektets medarbeidere
• Faglig prosjektleder, LDH: Kristin
Halvorsen (PhD / 1.amanuensis)
• Prosjektgruppen Ahus: Dagbok og
oppfølgingssamtale: Intensivsykepleiere;
Bente Lindås, Heshmat Hakimelahi og
Wenche Tjong
• Prosjektansvarlig, Ahus,
Anestesiavdelingen: Ass. avd. sjef Liv
Ingunn Dieseth
• Prosjektansvarlig ved intensivseksjonen:
Fagutviklingssykepleier Lisbet Narvestad
Grenager
Menneskelig nær – faglig sterk
Prosjektets hensikt
Oppnå økt kunnskap om intensivpasientens opplevelse fra
intensivoppholdet og oppfølgingssamtalens betydning.
Utvikle og teste ut en kvalitetsforbedret samtaleguide til
oppfølgingssamtalen, samt et strukturert referat.
Aktivt trekke intensivstudenter / fremtidige masterstudenter med i FoU
prosjekter i samarbeid med praksisfeltet, der hovedmålet er utvikling
og forbedring av kvalitet på pasientbehandling.
Prosjektet ivaretar noe av de intensjoner det legges opp til i
samhandlingsreformen ved å ta på alvor intensivpasienters behov for
oppfølging.
(st.mld. 47)
Menneskelig nær – faglig sterk
Oppfølgingssamtale
• Intensivsykepleier fra ressursgruppen
ringer pasienten og tilbyr en
oppfølgingssamtale 2-3 mnd. etter
utskrivelse
• Avtaler tid og sender en invitasjon i
posten.
• Samtalen gjennomføres i
Intensivavdelingen
• Pårørende er velkommen til å være med
på samtalen
• Det skrives avidentifisert referat etter
skriftlig samtykke fra pasienten
• Pasienten får anledning til å se rommet
han/hun lå på
Menneskelig nær – faglig sterk
Kvalitativ metode
Del 1:
• Analyse av 98 referater fra tidligere oppfølgingssamtaler
• 6 halvstrukturerte dybdeintervjuer med tidligere intensivpasienter som
har vært til oppfølgingssamtale fra 2008-2011.
Del 2:
• Analyse av 30 referater fra oppfølgingssamtale der utviklet
samtaleguide basert på resultater fra del 1 er implementert.
• 4 halvstrukturerte intervjuer av de 30 pasienter som har vært til
oppfølgingssamtale med bruk av samtaleguide.
Alt materialet analyseres ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse.
(Malterud 2011, Kvale & Brinkmann 2009))
Menneskelig nær – faglig sterk
Del 1 – noen funn i referatene
• Svært mange husker kun bruddstykker og
til dels lite.
• Referatene forteller lite om pasientene
har opplevd smerter.
• Mange referater beskriver mareritt og
fantasier hos pasientene.
• De fleste referater beskriver ubehag og
frustrasjon ved å ikke kunne snakke, eller
gjøre seg forstått pga. endotrachealtube.
• Dagbok synes gjennom referatene å ha
hatt positiv betydning.
• Referatene har ulik form og struktur.
Menneskelig nær – faglig sterk
Del 1- noen funn i intervju:
Alle har fortsatt fysiske og psykiske plager i varierende grad
• ulik grad av tap av fysisk og psykisk funksjonsevne etter intensivoppholdet .
Alle som har hatt drømmer og fantasier har fortsatt tydelige bilder av
dette.
• En beskriver sterk angst for marerittene og sykehus og slet fortsatt med det som ble
beskrevet som grusomme mareritt. Informanten ville snakke minst mulig om
marerittene, men kom med flere eksempler som tydet på reel angst.
• Informantene er opptatt av symbolikken i drømmene.
• Informantene er opptatt av «galskapen» i drømmene.
• Enkelte beskrev at de husket blyghet for at «omverdenen» skulle finne ut hva de
drømte.
• Drømmene ble også beskrevet som noe de mente virkelig hendte
Menneskelig nær – faglig sterk
Del 1- noen funn i intervju:
Manglende forståelse fra primærhelsetjenesten.
• Ønsket et større fokus på oppfølging av fysiske plager.
• De hadde mange spørsmål om endringer i fysisk helse i ettertid som ingen var
opptatt av eller visste svaret på.
• De visste heller ikke hvor de kunne henvende seg og ønsket en klarer oppfølging
på dette fra sykehuset.
Takknemlighet for livet.
Svært glad for dagbok.
• En hadde ikke dagbok og sier også at det ville vedkommende ikke hatt og ville heller
ikke sett intensivrommet.
Takknemlig for oppfølgingssamtalen.
• Kunne ikke si noe klart om betydningen av oppfølgingssamtalen ifht mestring av livet i
etterkant.
• Ønsket mer fysisk fokus i tillegg i oppfølgingssamtalen
Menneskelig nær – faglig sterk
Utvikling av samtaleguide
• På bakgrunn av funnene i del 1 utviklet
vi en samtaleguide og referat for
samtalene.
• Samtaleguiden innkluderer i tillegg til
spørsmål, også pasient informasjon som
liggetid, sedasjon, tid på respirator etc.
• Spørsmålene er åpne, basert på våre
data og tidligere forskning for å sikre at
alle relevante temaer blir husket på.
• Hovedintensjonen med samtalen er å
fange opp hva som er viktig for
pasienten å få formidlet.
Menneskelig nær – faglig sterk
Del 2 : Pasientopplevelser - referater
Husker du noe fra intensivoppholdet?
Forferdelig å oppleve tap av kontroll. Helt avhengig av hjelp fra andre. Redd for ikke å kunne gå igjen. Grudde seg for å
puste selv igjen. Opplevde perioder med uro/engstelse.
Ubehagelige opplevelser
Å få sugd opp slim fra tube var ekkelt. Sonden i nesa var plagsom. Frustrerende å ikke kunne gjøre seg forstått. Opplevde
ingen forståelse for sin situasjon. Intens tørste. Stram NIV-maske, følte underkjeven brakk.
NIV behandl. - klaustrofobisk følelse med stram maske. Ikke kunne kommunisere. Mye angst pga pustevansker. Kribling i
kroppen. Skalv og hadde ikke finmotorikk.
Drømmer og mareritt
Personalet gikk på veggen.
Mye mareritt som hang lenge i. Vonde uvirkelige drømmer, men pas. trodde på dem
Drømte om egen bisettelse og at ingen ville synge
Hadde drømmer, opplevdes som mareritt. Forsto i etterkant at det bare var en drøm.
Mange sliter med å skille mellom fantasi og virkelighet
Hadde problemer med å skille, men at det ble bedre etter hvert.
Forsto da han våknet opp at marerittene ikke var virkelig.
Var på campingtur. Ligget i trapper og stoler
Pas. var på skogstur/flyreise. Forsto at dette var drømmer. Føltes som gode drømmer
Gode opplevelser
Godt å komme ut i frisk luft. Kjente seg trygg og ivaretatt. Godt å ha pårørende mye tilstede. Glad for at hun fikk god
smertelindring. Rør i halsen, var fantastisk da dette ble tatt ut.
Å stå på egne ben, begynne å gå. Vann til å fukte slimhinnene. Godt å bli stelt med. Godt å endelig kunne snakke.
Menneskelig nær – faglig sterk
Del 2 : Pasientopplevelser - referater
Hvordan har du det i dag?
Litt vanskelig for å konsentrere seg, men i bedring. God form, funksjonsnivå som før. Aktiv, går turer.
Sykdommen og behandlingen gitt større innsikt – bedre til å ivareta helsa si. Går til fysioterapi 2x i uken.
Hvordan er nattesøvnen din?
Drømmer at hun ligger i en trommel, våkner tidlig, men forstår at det at det er en drøm. Det påvirker pas, til
langt ut på dagen, Sover dårlig, sjelden uthvilt.
Nattesøvnen er uendret.
Gruet seg til å sove, men det går bedre nå.
Fysiske plager
Fort tungpusten. Lenge matt og kraftløs,
ble veldig for sliten.
Plages med smerter i muskler og ledd
.
Spørsmål relatert til PTSD
Flashback om natten i drømmene. Lettere lei seg/rørt.
Tungsinn enkelte dager.
Blir lettere irritert. Hukommelsen veldig redusert,
glemmer ting/avtaler.
Opplever ikke intensivoppholdet som et traume.
Menneskelig nær – faglig sterk
Del 2 : Pasientopplevelser - referater
Kritisk syk
Ikke redd for å dø, men veldig glad for å leve
Redd for å bli syk igjen. Har kontaktet prest.
Tenker ikke på at hun har vært kritisk syk.
Oppfølging fra helsetjenesten
Godt ivaretatt fra sykehus og fastlege
Dårlig oppfølging etter sykehusoppholdet.
Kunne tenkt seg mer opptrening.
Godt å komme til oppfølgingssamtalen. Pas.
har fått fylt noen hull i hukommelsen.
Fint å komme til samtale. Fått svar på det hun
lurte på.
Tiltak som følge av samtalen:
Det hadde hjulpet å få samtalen tidligere.
Menneskelig nær – faglig sterk
Del 2- Resultater fra intervjuene
• Oppfølgingssamtale har en verdi
• Temaene som ble tatt opp var relevante
og viktige å få snakket om for å fylle
“hull” – sette ting på plass.
• Besøk i Intensivavdelingen var viktig
• Fantasier er fortsatt “ekte opplevelser”
• Tilbud om rehabilitering var mangelfull
• Det er vanskelig å si noe om utbytte av
oppfølgingssamtalen på bakgrunn av
funnene, men alle følte at den hadde
verdi.
Menneskelig nær – faglig sterk
Konklusjon
Det å komme tilbake til avdelingen
og se pasientrommet syntes å være
en viktig del av oppfølgingssamtalen
Dagbok er viktig for bearbeidingen
av opplevelsene fra intensivtiden og
bidrar til at andre også forstår hva
det vil si å ha vært intensivpasient.
Pasienten blir deltager i sin egen
historie
Mangelfullt tilbud om rehabilitering
etter intensivopphold
Samtaleguiden og referatet ser ut til
å være gode verktøy for
intensivsykepleierne i
gjennomføringen av
oppfølgingssamtalen.
Samtaleguiden gir mer lik praksis i
gjennomføringen av samtalen
Oppfølgingen fra
primærhelsetjenesten er ikke god
nok og de har begrenset
kompetanse til å forstå hva
pasienten har vært gjennom som
intensivpasient.
Menneskelig nær – faglig sterk
Referanser
– Agnus D C, Carlet J. (2002). Surviving intensive care: a report from the 2002 Brussels Round Table.
Intensive Care Medicine; 29 368-377
– Cuthbertson BH, Rattray J, Johnston M, Wilson E, Hernendez R, Ramsey C, et al. (2007) A pragmatic
randomized, controlled trial of intensive care follow up programme in improving longer term outcomes
from critical care illness. The PRACTICAL study. BMC Health Services Research; 7:116.
– Cuthler L, Brightmore K, Colqhaun V, Dunstan J, Gay M. (2003). Developing and evaluating critical care
follow-up. Nursing in Critical Care; 8: 116-125.
– Egerod I, Christensen D. (2010). A comparative study of the ICU patients diaries vs. hospital charts.
Qualitative Health Research; 20: 1446-56.
– Engström Å, Grip K, Hamrèn M. (2009). Experiences of intensive care unit diaries: ”touching a tender
wound” Nursing in Critical Care; 14: 61-67.
– Gjengedal, E, Stroli SL, Holme AN, Eskerud RS. (2010). The Act of Caring – patient diaries in
Norwegian intensive care units. Nursing in Critical Care; 15: 176-184.
– Halvorsen K. (2009). The ethics of bedside priorities in intensive care. Value choices and considerations.
A qualitative study. Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
– Jones C, Bäckman C, Capuzzo M, Egerod I, Flaaten H, Granja C, et al. (2010). Intensive care diaries
reduce new onset post traumatic stress disorder following critical illness: a randomised controlled trial.
Critical Care; 14:R168 http://ccforum.com/content/14/5/R168
– Jones C, Twigg E, Laurie A, McDougall M, Heslett R, Hewitt-Symonds M, et al. (2003). The challenge
of diagnosis of stress reactions following intensive care and early intervention: a review. Clinical
Intensive Care. 2003; 14: 83-89.
– Jones C, Griffiths RD, Humphris, G, Skirrow PM. (2001). Memory delusions and the development of
acute posttraumatic stress disorder – related symptoms after intensive care. Critical Care Medicine; 29:
573-580.
– Kvale S, Brinkmann S. (2009). Interviews. Los Angeles: SAGE 2nd ed.
Menneskelig nær – faglig sterk
Referanser
– Lykkeslet E, Gjengedal E. (2007). Methodological Problems Associated With Practice Close Research. Qualitative Health
Research 17; 669-744.
– Malterud, K. (2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring Oslo: Universitetsforlaget.
– Maddox M, Dunn SV, Pretty LE. (2001). Psychological recovery following ICU: experiences and influences upon
discharge to the community. Intensive & Critical Care Nursing; 17: 6-15
– Minton C, Carrier J. (2005). Memories of intensive care patients six months following discharge. Contemporary Nurse; 20:
152-158.
– Polit D & Beck C T. (2008). Nursing Research. Philadelphia: Wolters Kluwer Lippincott Williams & Wilkins. 8th ed.
– Rattray J. Essential elements of questionnaire design and development- Journal in Clinical Nursing, 2007; 16: 234-243.
– Rattray J. (2004). The intensive care experience: development of the ICU questionnaire. Journal of Advanced
– Nursing; 47: 64-73.
– Rattray J, Crocker C. (2007). The intensive care follow-up clinic: current provision and future directions? Nursing in
Critical Care; 12: 1-3.
– Rattray J, Hull AM. (2008). Emotional outcome after intensive care: literature review. Journal of Advanced Nursing; 64; 213.
– Samuleson, K A M, Lundberg D, Fridlund B.(2007). Stressfull memories and psychological distress in adult mechanically
ventilated intensive care patients – a 2 – month follow up study. Acta Anaesthesiologica Scandinavia; 51: 671-8
– Stroli SL, Lindseth A, Asplund K. (2008). A journey in quest of meaning: a hermeneutic-phenomenological study on living
with memories from intensive care. Nursing in critical Care; 13: 86-96.
– Storli SL, Lind R. (2009). The meaning og follow-up intensive care: The patients perspective. Scandinavian Journal of
Caring Science; 23: 45-56.
– Stortingsmelding 47 (2009). Rett behandling – på rett sted – til rett tidSamhandlingsreformen. Det Kongelige Helse og
Omsorgsdepartement.
–
Menneskelig nær – faglig sterk
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Menneskelig nær – faglig sterk