Produksjon og drift tillatelse til boring og
BP Norge AS Postboks 197 4065 STAVANGER Att: Iselin Håland Deres ref.: [Deres ref.] Oslo, 09.10.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1692 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Produksjon og drift tillatelse til boring og produksjon på Skarv Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra BP Norge om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og fattet vedtak om tillatelse. Endringer i oppdatert tillatelse omfatter endrede mengder bruk og utslipp av hydraulikkvæske og endret mengde bruk av tetningsolje. BP Norge skal redegjøre for utbedring av lekkasjepunkter på undervanns hydraulikksystem, samt gjøre en ny vurdering av behovet for bruk og utslipp av hydraulikkvæske med stoff i rød kategori innen 1. oktober 2016. Tillatelse for produksjon og drift med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra BP Norge AS (BP Norge) datert 21. juli 2015 og 21. september 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven § 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| 1 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven § 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Økt forbruk og utslipp av hydraulikkvæske BP Norge opplyser om at de per i dag bruker Castrol Transaqua HT2 som subsea hydraulikkvæske for styring av ventiler på havbunnen på Skarvfeltet. I forbindelse med styring av ventiler vil det forekomme utslipp av produktet ved at hydraulikkvæske slippes til sjø hver gang ventiler opereres. I tillegg kan lekkasjer oppstå som også bidrar til utslippene. Et behov for økning i påfyllingsraten indikerer at det kan være en lekkasje i systemet. I januar 2014 ble det identifisert et lekkasjepunkt på en undervannsventil. Lekkasjen medførte høyere forbruk og utslipp enn det som lå til grunn i tillatelsen og BP Norge søkte derfor om økt forbruk og utslipp av hydraulikkvæsken. BP Norge skriver at de i første halvår av 2015 igjen har registrert forhøyet forbruk av hydraulikkvæsken. Dette skyldes lekkasje i ventiler på en av brønnene på havbunnen og mulig lekkasje i overføringssystemet fra Skarvskipet til havbunnsinstallasjonene. BP Norge anslår at lekkasjen medfører en økning i utslippsrate på inntil 200 kg/døgn som et konservativt anslag. Dette vil i henhold til BP Norge være et konservativt anslag også for 2 2016 i påvente av langsiktige permanente tiltak. Omsøkt årlig forbruk og utslipp for 2015 og 2016 vil derfor være inntil 73 000 kg per år. Miljødirektoratet etterspurte i e-post av 23. juli om redegjørelser for hva som er gjort av utredning og tiltak for å stoppe lekkasjer på hydraulikksystemene på Skarv og eventuelle tiltak som er planlagt fremover. BP Norge har i brev av 29. juli 2015 redegjort for både kortsiktige og langsiktige tiltak. Kortsiktige tiltak ble ifølge operatøren igangsatt i august 2015. Dette innebærer endringer i driftsrutiner og metodikk ved å holde ventilen som lekker (Annulus Master Valve aktuatoren) i lukket posisjon mesteparten av tiden. Dette gjøres for å minimere tap av Transaqua HT2 så langt som praktisk og sikkerhetsmessig mulig. Ventilen vil åpnes en gang per dag for å kontrollere ringromstrykket. BP Norge presiserer at ved skiftende ringromstrykk (f.eks. under brønnstart) vil ventilen holdes åpen for sanntidsovervåking av ringromstrykket, inntil forholdene har stabilisert seg. BP Norge skriver at omsøkt mengde forbruk og utslipp er basert på et verst tenkelig scenarie, med en konstant endring i ringromstrykk og følgelig en konstant åpen ventil. Dette for hele tiden å ha muligheten til å kontrollere ringromstrykket om situasjonen tilsier det. Operatøren forventer et betydelig lavere gjennomsnittlig forbruk og utslipp per døgn. Langsiktig tiltak er ifølge operatøren planlagt gjennomført sommeren 2016. Dette innebærer å installere ekstra aktuatorer på B06 for å eliminere hydraulikklekkasje på disse stedene. Det er tidligere også blitt identifisert tap av hydraulikkvæske i PWV (Production Wing Valve) aktuatoren. Denne ventilen er i dag manuelt styrt, noe som eliminerer tap av hydraulikkvæske på denne PWV. Økt forbruk av tetningsolje I e-post av 21. september 2015 informerer BP Norge om at de også ønsker å søke om økt forbruk av Biostat 150 i tillatelsen. Castrol Biostat 150 blir brukt som tetningsolje på thrusternes sealsystem på Skarv. Produktet inneholder 1,8 % komponenter i svart kategori. Et av formålene med tetningsoljen er å hindre sjøvann i å trenge inn i thrusterne. Økt forbruk er i henhold til BP Norge et sikringstiltak mot utslipp. Fra et operasjonelt perspektiv er det ønskelig å operere systemet slik at en i minst mulig grad slipper olje ut og tar sjøvann inn. For å minimere utslipp av Castrol Biostat 150 er tetningsyssystemene på thrusterne i stedet satt opp med litt undertrykk. Dette gjør at det kommer vann inn i oljen, og denne må da skiftes ut med «fersk» olje. BP Norge søker på bakgrunn av dette om økt årlig forbruk i tillatelsen. Det vil ikke slippes ut mer tetningsolje til sjø. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad, tidligere søknader og årlige utslippsrapporter. 3 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken om økt forbruk og utslipp av hydraulikkvæske er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 9. september 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. Søknad om økt forbruk av tetningsolje er ikke forhåndsvarslet i henhold til forurensningsforskriften § 36-5 fordi omgjøring av eksisterende tillatelse vil være av mindre miljømessig betydning, jf. § 36-7 b. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til kjemikalier i rød og svart kategori. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Fiskebåt skriver at de finner det sterkt betenkelig at det lekker hydraulikkvæske til sjø med stoff i rød kategori i slike mengder som omtalt. De skriver videre at det framgår av søknaden at det har pågått i lang tid og må påregnes i lang tid framover fordi man ikke finner lekkasjen/feilen. Fiskebåt anbefaler nedstenging av anlegget til feilen er funnet og utbedret. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Transaqua HT2 er klassifisert som et produkt i rød kategori fordi det inneholder 0,0035 % stoff i rød kategori. Resterende andel av produktet består av ca. 95 % stoff i grønn kategori og 5 % stoff i gul kategori. BP Norge søker om økt forbruk og utslipp av Transaqua HT2 på opptil 2,6 kg stoff i rød kategori. Dette er en økning på opptil 1,5 kg stoff i rød kategori sammenlignet med tidligere tillatelse. BP Norge skriver videre at tiltak for å redusere utslipp er beskrevet i e-post sendt til Miljødirektoratet 29. juli 2015. De opplyser videre om at de har substitusjonsplaner for kjemikalier som ønskes faset ut, og Transaqua HT2 er inkludert på substitusjonsplanen for Skarv. Inntil et produkt som er kategorisert som gult eller grønt er kvalifisert for bruk på Skarvskipet anser BP Norge det som nødvendig å søke om tilstrekkelig mengder bruk og utslipp av produktet. 4 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 5 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Miljødirektoratet legger vekt på at det ikke vil være økt utslipp av tetningsoljen, Biostat 150. Økt forbruk er i henhold til operatøren nødvendig for å minimere utslipp av tetningsoljen. Dette unngås ved at thrusterne settes opp med et undertrykk, slik at en i minst mulig grad slipper olje ut og tar sjøvann inn. Tillatelse til økt bruk av kjemikalier i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. BP Norge søker om ytterligere forbruk og utslipp av hydraulikkvæsken Transaqua HT1, som brukes til styring av ventiler på havbunnen. Økt forbruk og utslipp er begrunnet i at det er 6 oppdaget lekkasje i ventiler på en av brønnene på havbunnen og mulig lekkasje i overføringssystemet fra Skarvskipet til havbunnsinstallasjonene. Lekkasje i hydraulikksystemene ble også oppdaget i 2014 og BP Norge fikk tillatelse til økt forbruk og utslipp som følge av lekkasjen. Lekkasjene skal etter planen utbedres sommeren 2016. Miljødirektoratet legger vekt på at BP Norge har utredet både kortsiktig og langsiktig tiltak for å redusere og unngå lekkasje. Videre legger vi vekt på at produktet som er omsøkt brukt og sluppet ut kun består av 0,0035 % stoff i rød kategori. Resterende del av produktet inneholder stoff i grønn og gul kategori. Etter Miljødirektoratets vurdering vil ikke omsøkt forbruk eller utslipp medføre miljøeffekter av betydning i resipienten. Vi gir på bakgrunn av dette tillatelse til økt bruk og utslipp av omsøkte mengder hydraulikkvæske. Operatøren skal minimere utslippene av hydraulikkvæske, bl.a. gjennom de identifiserte kortsiktige tiltakene som å holde ventilen i lukket posisjon mesteparten av tiden samt manuell styring av PWV. BP Norge skal redegjøre for utbedring av lekkasjepunkter på undervanns hydraulikksystem samt gjøre en ny vurdering av behovet for bruk og utslipp av hydraulikkvæske med stoff i rød kategori. Redegjørelsen skal sendes til Miljødirektoratet innen 1. oktober 2016. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om økt utslipp av 4 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om økt utslipp av 69 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 7 4 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Redegjørelse for utbedring av lekkasjepunkter på 1. oktober 2016 undervanns hydraulikksystem, samt ny vurdering av behovet for hydraulikkvæske med stoff i rød kategori. Henvisning til vilkår 3.6 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 22 800 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under § 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. 8 Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Kopi til: Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Fiskebåt Fiskeridirektoratet Mathilde Juel Lind senioringeniør Postboks 600 Postboks 599 Sentrum Røysegata 15 Postboks 185 Sentrum 4003 4003 6003 5804 Stavanger Stavanger ÅLESUND Bergen 9
© Copyright 2024