Hvordan kan vi forberede elevene
best mulig på skriftlig eksamen?
Deichmanske bibliotek, 24. april 2015
Elisabeth Nordli
Disposisjon
• Ny eksamensordning i 2014
• Hvordan bruke Grip teksten 3 i
eksamensinnspurten?
• Tips og undervisningsopplegg
Ny eksamensordning 2014
• Kortsvar + langsvar til både hovedmål og
sidemål
• Fra sjanger til teksttyper, oversikt over teksttyper
s. 296 i Grip teksten 3
Hva er god skriveopplæring?
Legge til rette for:
• Mengdeskriving
• Bruk av ulike skrivestrategier
• Kunnskap om hva som kjennetegner
gode tekster
Kortsvarsoppgaven
• Muliggjør mengdeskriving!
• Alltid en god øvelse å skrive korte, presise svar på faglige
spørsmål eller problemstillinger
– Oversikt over mulige kortsvarsoppgaver s. 293
– Modelltekst i skriveramme s. 294
– Tomme skriverammer med sjekkliste for kortsvarsoppgave i
Lærerens digitalbok
– Skrive kortsvar om Anna Kleivas dikt s. 476
– Skrive kortsvar om Maria Navarro Skarangers «MU2», s. 477
Skriverammer
• Faste tekstmønstre og/eller ritualiserte prosedyrer for
skriving
• Ulike former for skriverammer i Grip teksten 3
–
–
–
–
Tolkning av lyriske og episke tekster, s. 304, s. 305
Analyse av sakprosatekster og sammensatte tekster, s. 311
Arbeidsstoffet: Skriverammer med og uten startsetninger
Flere undervisningsforslag i LDB
Analyse av sakprosa – deløvelse og skriveramme
• Ingvar Ambjørnsen: «Klikk deg dum», tekst s.
467, oppgave s. 318‒319
• Oppgavetekst: Gjør greie for hovedsynet i
teksten. Vis hvordan forfatteren argumenterer
for synet sitt. Bruk begreper fra retorikken.
• Førskrivingsaktivitet: Repetisjon av retoriske
begreper, språklige virkemidler:
http://ed.ted.com/on/nxgRvLdM
Modell- og eksempeltekster
Modelltekster i Grip teksten 3:
– Kortsvar, s. 294
– Resonnerende tekst, s. 300‒301
– Retorisk analyse av sammensatt tekst, s. 308‒310
– Argumenterende tekst, s. 314
– Kreativ tekst, s. 315
Vurder en elevtekst
Du trenger:
• En modelltekst, for eksempel resonnerende tekst s. 300‒301 eller
retorisk analyse av sammensatt tekst s. 308‒310
• Vurderingsskjema fra Udir – lett bearbeidet (ligger i LDB)
• Penn
Slik gjør du:
•
•
•
•
Les teksten sammen med elevene
Be elevene vurdere teksten ut fra skjemaet (ligger i LDB)
Lek sensor – hvem har gitt denne teksten karakteren … ?
Hva gjør denne teksten bra? Hva kunne vært bedre?
Undervisningsopplegg – retorisk analyse
Retorisk analyse – en oppgavetype med appell!
Agnes Ravatn: «I kongens kittel», s. 469‒471
– Skrivestrategier – skriveprosessen er delt inn i fire
faser
– Skriverammer
– Arkiv med tekstbindere, forslag til formuleringer,
sjekkliste og vurderingsskjema
1 Førskrivingsfase
Førlesningsoppgave
Mange unge mennesker opplever eksistensielle kriser, de har angst
eller sliter med dårlig selvbilde. Hva tror du kan være grunnen til
dette? Samtal i klassen eller i grupper.
Les teksten som skal analyseres og oppgaveformuleringen
«I kongens kittel» av Agnes Ravatn, Dagbladet, 7. juni 2014.
Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Bruk ulike lesestrategier:
Nærles teksten
Les med pennen
Strek under ord og formuleringer som kan være sentrale
2 Startfasen
Hva handler teksten om? Formuler hovedsynet i teksten i
fellesskap.
Forslag til formulering av hovedsyn:
I kommentaren «I kongens kittel» tar forfatter Agnes Ravatn
til orde for innføring av verneplikt i omsorgssektoren. Hun
mener dette vil løse utfordringer i samfunnet. For det første,
hevder hun, kan det løse mangelen på arbeidskraft rundt om
på sykehjemmene. For det andre kan det bidra til at unge
mennesker i større grad føler at de betyr noe for andre.
Lykkeforskning viser nemlig at det er noe som bidrar til økt
lykke.
3 Skrivefasen: Momenter i analysen
Den retoriske situasjonen
Hvem er avsender?
Hvem er mottaker?
Kairos: Hva er den retoriske situasjonen?
Hva vil forfatteren overbevise om?
Hvilke appellformer bruker forfatteren for å overbevise leseren?
Etos: Hvilke troverdige karaktertrekk forsøker avsenderen å vise, og hvordan kommer dette til uttrykk?
Patos: Hvilke følelser forsøker forfatteren å vekke hos leserne, og hvordan går forfatteren fram for å skape denne
følelsesmessige reaksjonen?
Logos: Hvilke logiske argumenter finner du i teksten?
Vurder om argumentene er holdbare og relevante.
Ordvalg og språklige virkemidler
Er det en viss type ord som går igjen? Hvilken effekt har dette?
Hvilke språklige virkemidler bruker forfatteren?
Samlet vurdering av appellformer og språklige virkemidler
Hvorfor/hvorfor ikke virker teksten overbevisende på leseren?
4 Revisjonsfasen
Nå skal teksten skrives til en sammenhengende helhet,
formuleringer skal forbedres, momenter skal kanskje utdypes og
nyanseres. Dette er en viktig fase i skriveprosessen.
• Start med å fjerne skriverammen (kopier teksten din i kolonnen
til høyre, og lim den inn i et nytt dokument).
• Les over. Hva mangler? Utdyp der det er for kort eller ikke
henger helt sammen.
• Jobb videre med å skape sammenheng og helhet i teksten din ‒
fra innledning til avslutning. Bruk rådene under i dette arbeidet.
Tips til formuleringer
Forfatteren bruker ordspill for å appellere til patos. [SKRIV INN EKSEMPEL PÅ
ORDSPILL I TEKSTEN, OG HVORFOR DETTE APPELLERER TIL PATOS]
Forfatteren gir teksten patosappell ved å spille på humor. Dette ser vi allerede i
innledningen der Ravatn [SKRIV INN HVA RAVATN GJØR I
INNLEDNINGEN]
Ved selv å «verve seg» til et år i eldresektoren styrker forfatteren sin etos. [SKRIV
INN HVORFOR DETTE SKAPER ETOSAPPELL]
Ved å komme motargumenter i møte, som for eksempel at en slik innføring er
[FYLL INN MED SITAT FRA TEKSTEN], viser forfatteren at hun har satt seg
grundig inn i saken. Dette styrker hennes etos, og dermed også den helhetlige
argumentasjonen i teksten.
Teksten appellerer også til logos. Dette ser vi særlig mot slutten av teksten. [SKRIV
INN HER HVA FORFATTEREN GJØR TIL SLUTT OG HVORFOR DETTE
SKAPER LOGOSAPPELL].
Bruk tekstbindere
For å skape sammenheng og variasjon i teksten din, kan du bruke tekstbinderne.
Det er småord som binder sammen teksten din.
For å vise årsak ‒ virkning kan du bruke:
fordi, derfor, siden, ettersom, når, da, enda, om, selv om, om, for at, slik, hvis,
dersom, i tilfelle, mens, så, tvert imot, til tross for, altså, på denne måten, dermed,
medføre, føre til, grunnen til, kommer av
For å legge til kan du bruke:
både ‒ og, og, pluss, samt, i tillegg, dessuten, for det første ‒ for det andre, først
og fremst, et annet poeng/moment/argument, for øvrig, blant annet, spesielt, for
eksempel, eksempelvis, ellers
For å vise refleksjon kan du bruke:
altså, nettopp, for øvrig, dessuten, sikkert, likevel, visst, ikke, snarere, slik, heller,
ellers, så, på denne måten, i den forbindelse, generelt, stort sett, spesielt, følgende,
som følge av
Bruk en sjekkliste
Når du har lest over, forbedret, omformulert og revidert, kan
du bruke denne sjekklisten:
• Jeg gjør rede for virkemidler og viser hvordan de fungerer i
teksten.
• Jeg bruker fagbegreper. Det er omtrent ett fagbegrep i hvert
avsnitt.
• Jeg har underbygget alle påstandene mine med argumenter,
sitater fra teksten eller andre kommentarer.
• Jeg har delt teksten min inn i gode, passe lange avsnitt.
Hvert avsnitt har ett hovedpoeng.
• Sitatene flyter godt inn i helheten.
• Jeg har lest grundig korrektur.
Dette får jeg bra til:
…
…
…
Dette må jeg huske på underveis i skrivingen:
…
…
…
Dette må jeg huske på når jeg ser over til slutt:
…
…
…
Dette får jeg bra til:
• Jeg har god tekstforståelse
• Jeg peker på mange virkemidler i teksten jeg tolker
• Strukturen er blitt mye bedre dette året!
Dette må jeg huske på underveis i skrivingen:
• Svare på alle delene av oppgaven.
• Underbygge tolkningen min med eksempler eller sitater fra
teksten
• Få sitatene til å flyte bedre inn i helheten. Dette kan jeg for
eksempel gjøre ved å kommentere dem etterpå. Ikke begynne
en setning med et sitat.
Dette må jeg huske på når jeg ser over til slutt:
• Komma etter ord som DA, NÅR, HVIS. Og etter SOM-setninger.
• Sitere akkurat slik som det står i teksten.
• Passe på at det ikke er noen nye momenter i avslutningen.
Referanser
Fjørtoft, Henning: Norskdidaktikk. Fagbokforlaget. Oslo. 2014
Kverndokken, Kåre (red.): 101 Skrivegrep – om skriving, skrivestrategier
og elevers tekstskaping. Fagbokforlaget. Oslo. 2014
Kvithyld, Trygve; Aasen, Arne Johannes: «Å skrive, det er å
omskrive – funksjonell respons for å utvikle elevenes
revisjonskompetanse», Bedre skole, 1/2012