Hvordan hjelpe studentene til å lykkes. Tre ulike perspektiver.
Hvordan hjelpe studentene til å lykkes? Knut Mørken, Cathrine Tellefsen, Ilan Dehli Villanger Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo Nasjonalt studieadministrativt realfagsseminar 2015 Hotell Bristol, 13. april 2015 Utgangspunkt Utdanning er vårt største fellesprosjekt Utdanning er UiOs viktigste bidrag til samfunnet rundt oss Kvalitet i utdanning er minst like viktig som kvalitet i forskning Utdanningsutfordringer Hva er utfordringene? Stort frafall? For dårlig oppfølging? Ingen podcasts? Ingen systematisk forbedring? Ikke på Facebook? For mye undervisning? Ingen MOOCs? Faglig oppdatert utdanning? Ingen digital eksamen? Hva med bruk av IT? Gammeldagse forelesninger? Hva med læringsmiljøet? Hvordan tenker vi om utdanning? Undervisning Læring Gode kandidater Detaljene gir en litt tilfeldig helhet Hva er alternativet? Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Helheten definerer detaljene Lagarbeid! Hvordan? Vi må definere en visjon for utdanningen og sørge for at alt bygger opp mot denne visjonen. Lykkes faglig og profesjonelt. Programutvikling Vi må utvikle en samhandlingskultur blant alle ansatte og studenter Hva med studentene? Læringsmiljøet kan ikke lastes ned fra Internett! Læringsmiljø Hva sier studentene de trenger? Hva sier studentene? A. Jeg trenger at noen savner meg når jeg ikke kommer til Blindern B. De andre er så flinke Benjamin Zander How to give an A? YouTube En modell Studentenes grunnleggende behov må være møtt Hvis ikke fokuserer de på disse behovene heller enn læring og utvikling Maslows behovshierarki Realisering av potensiale Verdi Moral, kreativitet, spontanitet, problemløsing, fordomsfrihet Selvfølelse verdsatt av andre verdsette andre Vennskap, familie, intimitet Kjærlighet / tilhørighet Trygghet Fysisk, arbeid, ressurser, moral, helse, eiendom Mat, vann, søvn Fysiologisk Maslows behovshierarki Realisering av potensiale Verdi Moral, kreativitet, spontanitet, problemløsing, fordomsfrihet Selvfølelse verdsatt av andre verdsette andre Vennskap, familie, intimitet Kjærlighet / tilhørighet Trygghet Fysisk, arbeid, ressurser, moral, helse, eiendom Mat, vann, søvn Fysiologisk Maslows behovshierarki Realisering av potensiale Verdi Moral, kreativitet, spontanitet, problemløsing, fordomsfrihet Selvfølelse verdsatt av andre verdsette andre Vennskap, familie, intimitet Kjærlighet / tilhørighet Trygghet Fysisk, arbeid, ressurser, moral, helse, eiendom Mat, vann, søvn Fysiologisk Maslows behovshierarki Realisering av potensiale Verdi Moral, kreativitet, spontanitet, problemløsing, fordomsfrihet Selvfølelse verdsatt av andre verdsette andre Vennskap, familie, intimitet Kjærlighet / tilhørighet Trygghet Fysisk, arbeid, ressurser, moral, helse, eiendom Mat, vann, søvn Fysiologisk Kort oppsummert For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Søke utvikling læring Redusert motivasjon Student Økt motivasjon MNs verdigrunnlag for læringsmiljø MN skal ha et trygt læringsmiljø basert på tillit som oppmuntrer og legger til rette for • samarbeid og deling • personlig utvikling og mangfold • entusiasme for fag • læringslyst Målet er at dette skal motivere den enkelte til fremragende prestasjoner og til å bidra til å forme det samfunnet som ligger foran oss. De ansatte er også mennesker! For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Søke utvikling læring Redusert motivasjon Student Professor Økt motivasjon Læring–miljø–kultur: aktiviteter • Velkomstdagen • Programseminar • Eksamensmestring, motivasjon, identitet og kulturforståelse • ForVei-veiledning • Systematisert og implementert som en del av årshjulet - InterAct Første «universitetsdag» • Fremme kvalitet og stolthet • Skape tilhørighet • Bli raskt kjent med noen • Redusere dissonans - forventningsavklaring Programseminar 2014 Mål: • • • • • • • • • Styrke/skape sosiale relasjoner mellom studentene Skape en ”delekultur” mellom studentene Åpne for relasjon mellom student og ansatte Forbedret dialog og styrket trygghetsfølelse Styrke/skape stoltheten for studiet og lærestedet Styrke studieteknikken Gi studentene økt selvinnsikt og om gruppearbeid Kartlegge behov for læringsmiljø og innvie en tilpasset klassekultur gjennom kartleggingen (in situ) Gi studentene mot og glede for fremtiden og studiene ”Studenter som har det bra, blir i studiet selv om det er faglig utfordrende” Programseminar 2014 Gjennomføring • • • • Reiste til: Sundvollen To dager med overnatting Invitasjon til nye studenter i begynnelsen av semesteret. Ulike måter: frivillig, ”frivillig” og obligatorisk…. Deltakere • Studenter kull/program • Faddere • Gruppelærere • Studiekonsulenter • Fagansatte • Fakultetsansatte (Dekan) Resultater fra programseminarene Godt fornøyde med seminarene Viktig for trivselen Viktig for tilhørigheten Økt faglig interesse Styrket sosialt liv Styrket kontakt med faglærer Økt stolthet til lærestedet ForVei Forberedende veildedning Hjelpe studentene med å mestre studietilværelsen Bakgrunn Mål • Initiativ fra MN-fakultetet 2011 • • ønske om å hjelpe – og forberede studentene tidlig i studiet hjelpe studentene til å mestre studietilværelsen, øke selvtilliten • veilede, bevisstgjøre og ansvarliggjøre studentene • kartlegge hva studentene mener skal til for å lykkes med studiene og avdekke utfordringer. • Utvikle tiltak sammen med fakultetene • bekymringer knyttet til frafall, karakterer og redusert studiepoengsproduksjon, læringsmiljø og trivsel Gjennomføring og metode ”Skreddersydd” metode Individuell samtale med førsteårsstudenter i en klokketime, med mulighet for oppfølgning Andre semester – har fått litt erfaring Humanistisk eksistensialistisk tilnærming • MSHRL® Møtt, Sett, Hørt, Respektert, Likt (Loved) • Eklektisk bruk av metoder/teknikker (personavhengig) Oppsummering med fakultetsansatte/fagmiljø Skreddersydde oppfølgningstiltak sammen med fakultet Erfaringer Studentene trives og mestrer studielivet bedre Faglærere får positivt bedre kontakt med studentene - mer «varme» i organisasjonen Studentene opplever høyere grad av stolthet og tilhørighet Fanger opp «tilfeller» Endringer i kulturen - mot delingskultur i hele fakultetet? Undervisning og læring To sider av samme sak? Hva vet vi om læring? • Kunnskap mottas ikke passivt men konstrueres aktivt av personen som lærer • Konstruksjonen av kunnskap skjer i vekselvirkning mellom nye inntrykk og tidligere erfaring • Konstruksjonen av kunnskap skjer i en sosial, språklig og kulturell sammenheng Hva vet vi om læring? • Kunnskap mottas ikke passivt men konstrueres aktivt av personen som lærer • Konstruksjonen av kunnskap skjer i vekselvirkning mellom nye inntrykk og tidligere erfaring • Konstruksjonen av kunnskap skjer i en sosial, språklig og kulturell sammenheng Hva vet vi om læring i realfag? • Hierarkisk kunnskapsstruktur • Kunnskapshull er langt mer alvorlig enn i fag som preges av sidestilte teorier (horisontale kunnskapsstrukturer) • Ferdigheter, forståelse og møysommelig arbeid Undervisning før og nå? Individfokusering og profesjonell kompetanse • Større mangfold • Individuelle karakterer • Dannelse • Generiske ferdigheter Nobelprisvinner i fysikk: Carl Wieman Hva skal studentene lære? Måle hva studentene faktisk lærer Utvikle en utdanning som fremmer læring (forskningsbasert) Studentaktive læringsformer • Hvorfor? • Hvordan? • Gruppelærere og studiekonsulenter i nøkkelroller • Det som sitter i veggene • Hva man tror man gjør og hva man faktisk gjør Gruppelærerseminar Gruppelærere (seminarlærere) • • Se studentene! • Lære navn og bruke dem aktivt • Snakke med alle hver time • Være hyggelig, tydelig og tilgjengelig Profesjonsutvikling • Didaktikk • Delingskultur Jeg utdanner kommende generasjon realister! Å drive med utdanning er å jobbe med mennesker. Alle du møter er forskjellige. Det er vidunderlig. Oppsummert Godt læringsmiljø Studentene kan rette sin oppmerksomhet mot læring Et godt læringsmiljø • er en viktig del av en helhetlig utdanning • må bygges bevisst fra dag 1 • er en forutsetning for studentaktive læringsformer • videreutvikles gjennom studentaktive læringsformer
© Copyright 2024