FRA SJANGERFORMALISME TIL
SJANGERANARKI?
Marte Blikstad-Balas
[email protected]
Utfordringer med tradisjonell skoleskriving:
•Handler ofte om å "finne rett svar"
•Mange skriveoppgaver har historisk sett manglet et
reelt mål eller formål, og kan ofte oppleves som
meningsløse
•Mange skoletekster har ikke noe brukspotensial
•Det eneste "formålet" er å gjøre oppgaven?
•Mye fragmentert skriving
NORSKE STILER AV L.S.CHRISTENSEN
«Fortell om en helt vanlig dag»
«Selvtillit, en fordel eller en ulempe?»
«Grei ut om FN»
Karikert, men vi kjenner igjen utfordringen: kontekstløs skriving uten formål og
retning
SJANGERFORMALISME
Å «treffe sjangeren» er det eneste målet?
- oppskrifter og instrumentell skriving?
- vanskelig å vurdere sjangerbrudd (i for eksempel
noveller)
- noen av sjangrene finnes knapt slik de er
beskrevet (for eksempel drøftingsartikkel og essay)
«Hvis elevene ikke forstår formålet med det de gjør,
vil hver aktivitet fremstå som en enkeltstående
hendelse, og de vil ikke ha mulighet til å se det
langsiktige læringsperspektivet»
(Skrivesenteret)
MEN ER FORMÅL NOK?
«Hvis du har gått deg bort i
Jotunheimen, hjelper det fint lite å vite
at formålet med turen din er å komme
seg til Glitterheim – hvis du ikke aner
hvordan du skal gå frem for å komme
deg dit»
EKSEMPEL FRA EKSAMEN 10. TRINN VÅR 2014
Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et
blad eller et nettmagasin der tittelen skal være Det gode
liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde
leseren.
(Tidligere har du kanskje blitt spurt om å skrive fortelling, novelle, kåseri eller andre
mer kreative, sakpregede tekster. Oppgaven åpner opp for flere typer tekster. Det
viktige er at du svarer på det oppgaven spør om).
MOTTAKER
Redaktør av blad eller nettmagasin
ELLER…
OK, NÅ ER JEG ALTSÅ REDAKTØR I
ET BLAD ELLER ET NETTMAGASIN
SJANGERANARKI!
Alt er lov!
- Men er alt like lurt?
Dikt?
Fortelling?
Essay?
Brev?
Kåseri?
Uspesifisert tekst etter innfallsmetoden?
En spontan blanding av alle de nevnte?
FLERE MOMENTER (ENN FORMÅL) MÅ ALLTID MED:
Hvilke sjangre/tekstnormer
egner seg i denne teksten?
Hva er det den faktiske
leseren forventer her?
Hva er det reelle formålet
(i tillegg til det som står i
oppgaven)?
Vil det lønne seg med
sjangerbrudd? Hvis ja:
hvorfor og hvordan?
Det å gi elever støtte i form av faste mønstre og
eksplisitt vise hva som er typisk i en sjanger, er god
gammeldags scaffolding eller stillasering. Det
handler om å synliggjøre hvordan man kan lykkes
med en tekst, og å få frem de valgene man som
skriver alltid har.
HVA BØR GODE SKRIVEOPPGAVER HANDLE OM?
Fleip eller fakta?
 Det blir lettere å skrive hvis
oppgaven handler om noe eleven er
interessert i
- Hvis eleven mangler kunnskap om hvordan teksten skal skrives,
hjelper det lite med engasjement.
-Dersom vi gir elevene oppgaver som er nært knyttet til deres
egen ungdomskultur uten samtidig å gi dem mønstre for hvordan
de skal skrive, vil de være overlatt til ungdomskulturens språk også
i sin egen tekst.
Foto: Torbjørn Rønning/Dagbladet
+
Skriv en tekst til et
nettmagasin der du
drøfter Justin Biebers
kvaliteter som et
potensielt forbilde for
dagens unge.
=?
Hvorfor har vi
egentlig sidemål?
Skriv en informativ
tekst der du belyser
hvorfor vi i Norge har
både hovedmål og
sidemål.
UANSETT HVA OPPGAVEN HANDLER OM:
Synliggjør mottakeren, selv om det er deg selv! Si
hva du forventer, si noe om hvordan du kommer til å
lese elevens tekst.
(VFL)
KONKLUSJON – GOD SKRIVEOPPLÆRING ER Å:
•Bevisstgjøre eleven på at tekstene deres skal oppfylle et
overordnet formål
•Få frem at skriving handler om en rekke valg, ulike formål kan
oppfylles på mange ulike måter og i ulike sjangere
REFERANSER
Blikstad-Balas, M. og Hertzberg, F (2015): Fra sjangerformalisme til sjangeranarki? I Norsklæreren (1) 2015
Evensen, L. S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I J. Smidt, I. Folkvord & A. J. Aasen (red.), Rammer for skriving:
om skriveutvikling i skole og yrkesliv (s. s.13-31). Trondheim: Tapir akademisk forlag
Freedman, A., & Pringle, I. (1988). Why Students Can't Write Arguments. I N. Mercer (red.), Language and Literacy from an Educational
Perspective (Vol. II, s. 233‐ 242). Milton Keynes: Open University Press
Hertzberg, F. (2009). Skolen og grunnleggende ferdigheter. I J. Møller, T. S. Prøitz & P. Aasen (red.), Kunnskapsløftet - tung bør å bære?
(Vol. 42/2009, s. 137-146). Oslo: NIFU STEP.
Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing: samansette fagtekstar i skulen. Fagbokforlaget.
Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41).
Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Skrivesenteret : Skrivehjulet ‐ http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet/
Skrivesenteret: Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med skriving på ungdomstrinnet.
Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012‐2017. Vedlegg 4.
Skjelbred, D. &Veum, A. (2013.), Literacy i læringskontekster. Cappelen Damm Akademisk.
Utdanningsdirektoratet, Informasjon om eksamen 2014: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/Endringer-ogovergangsordninger/Endringer/Eksamensoppgaver-i-norsk-2014-for-Vg3-og-pabygging-til-generell-studiekompetanse-/