Gardermoen januar 2016
Ressurslærersamling
Læringsfremmende
vurdering
Marthe Lønnum
Trude Kringstad
Innhold i økta
•
•
•
•
•
Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon
Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring
og Vurdering for læring
Fem teser for funksjonell respons på elevtekster
Praktiske responsmetoder
Tema 1: Skriveprøven
Hvor er jeg?
Hvor skal jeg?
Hvordan skal
jeg komme
dit?
Café-dialog
Fire-fem personer rundt hvert bord
Ta utgangspunkt i mellomarbeidet
•
Del tanker, erfaringer og
utfordringer
•
Veien videre som ressurslærer
Bruk tusjen og «duken» aktivt
Samtalen skal kunne spores på
duken
http://verktøykassa.no/doc//Verdenskafe%CC
%81_.pdf
Å lede gode
skriveprosesser er
vurdering for læring
”Feedback is one of the most powerful
influences on learning and achievment,
but this impact can be either positive or
negative”
(Hattie & Timperley 2007)
Funn fra doktorgrad om vurdering
•
•
•
•
Lite samsvar mellom kriterier og det læreren
faktisk vurderer
Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage
oppfatninger om hva de egentlig skal lære og
hvilke kriterier som ligger til grunn for
vurderingen
Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver
som gjøres hjemme -> store forskjeller på
hvilken støtte elevene får
Hva gjøres egentlig i klasserommet?
Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
Gode skriveoppgaver
Erfaringer fra Normprosjektet
•
•
Klar sammenheng mellom kvaliteten på
elevtekstene og oppgaveformuleringene
Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger
er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for
vurdering av elevtekstene
Hva kjennetegner gode skriveoppgaver?
•
•
•
•
•
Oppgavene bør ha et klart formål og en definert
mottaker.
Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og
«å skrive for å lære».
Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som
har status i faget.
Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike
modaliteter som benyttes i faget.
Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt
språk.
Maagerø & Skjeldbreid
Å bruke vurdering for læring for å fremme
elevenes skriveutvikling
•
•
•
•
•
Respons må gis underveis i
skriveprosessen
Respons må være selektiv
Respons må være en dialog
mellom responsgiver og
skriver
Respons må motivere for
revidering
Respons må være forståelig
og læringsfremmende
Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
Revisjonskompetanse
•
•
•
Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom
aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons
Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver
og leser
Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst
og oppnår et metaperspektiv på egen skriving
Revisjonskompetanse = skrivekompetanse
Å skrive er å omskrive!
Hvordan få til underveisrespons i praksis?
Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons
uten at vi «retter oss i hjel»?
•
•
Flytte skriveopplæringa tilbake til
klasserommet
Fokus på skrivestrategier i skriveprosessen
Videorespons
Videorespons er en tidseffektiv metode for å
• gi respons underveis i en skriveprosess
• dokumentere vurdering
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/
Leseinstruks til lærer
•
•
•
•
•
Dette synes jeg at jeg fikk til …
Dette jobbet jeg med å få til …
Dette synes jeg var spesielt vanskelig …
Kan du se spesielt på …
Spørsmål til læreren …
Å komme elevperspektivet i møte!
Linjerespons
•
•
•
•
LÆRINGSLEDELSE
•
Tidseffektiv
responsmetode
Fellesrespons på
elevtekster
Særlig nyttig på deler
av tekst
Felles språk til samtale
om tekst
Relasjonsbygging med
utgangspunkt i faget
Samskriving
•
•
•
•
Samskriving er når elevene jobber sammen om
å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre
en felles tekst.
I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst
og skriving.
Samskriving fører til en bevissthet om hva man
gjør når man skriver.
Samskriving er med på å utvikle elevene som
strategiske skrivere.
Hvilke konsekvenser får dette for
organisering av tentamen/skrivedager?
«Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi
jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis,
og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må
jobbe videre med til neste gang.»
(Elevsitat)
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/organisering-av-tentamen-i-norsk-ved-en-skole-pa-srlandet/
Referanser:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/grep/Grunnleggendeferdigheter/?visning=3
O. Dysthe, F. Hertzberg, T.L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt
forlag
Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo:
Universitetsforlaget.
Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim:
Tapir akademisk forlag.
Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of
Educational Research, Vol. 77, 81 – 112.
Haugaløkken O.K., L.S. Evensen, F.Hertzberg og H. Otnes (2009)
Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget
Hertzberg, F. (1994): ”Lærerrespons” i Norsklæreren 1, s. 20-24.
Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske
stile. Upublisert speciale, København Universitet.
Straub, R. (2000): ”The student, the text, and the classroom context: A
case study of teacher response” i Assessing Writing s. 23 – 55.