Frøydis Hertzberg
[email protected]
Skriving i alle fag –
en arena for inspirerende lærersamarbeid
HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15
Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos
menneskets, insektets og fiskens
gassutvekslingsorgan? (Biologi, Vg2)
Menneskets gassutvekslingsorgan er lungene. De har
utviklet seg fra utposningene i svelget hos forhistoriske
fisker. I lungene er det lett å holde overflaten fuktig slik
at gassutvekslingen er effektiv. Siden mennesket er
aktiv hele tiden må gassutvekslingen være effektiv.
Når vi trekker luften inn gjennom nesen, blir lufta renset
for mikroorganismer …
Grunnleggende ferdigheter –
hovedfunn fra evalueringen av LK06:
• Mens arbeidet med vurdering blir sett på som et
anliggende som gjelder hele skolen, blir arbeidet
med grunnleggende ferdigheter stort sett overlatt til
den enkelte lærer.
(Unntak: lesing på grunnskolenivå)
• Skriving er lavt prioritert på grunnskolenivå, men noe
høyere på gymnasnivå.
• Det er svært lite samarbeid om grunnleggende
ferdigheter på tvers av fag.
I dag:
Økende interesse for skriving i fagene
Konsekvenser:
• Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
(ILS) har etablert et nettverk av skoler som
på eget initiativ har gjort fagskriving til
satsingsområde
• Presentasjoner på nettverkseminarene tyder
på at prosjektene er en suksess.
Hvordan i all verden får de
det til?
Prosjektet Skriving i fagene
med medarbeiderne
Astrid Roe, Sigrid Kjelland Olsen og Frøydis Hertzberg
(og med Karl Henrik Flyum som bakspiller)
Intervju med fire skoler
Survey til samtlige skoler
Forskningsspørsmålene:
– Hvordan organiseres fagskrivingsprosjektene?
– Hvilke faglige elementer velger lærerne å fokusere på
i møtene?
– Hvilke arbeidsformer brukes i klasserommet?
– Hva opplever lærerne som forutsetningene for å få
fagskrivingsprosjektene til å fungere?
De fire skolene:
• «Skogen» (8-10): innovativ skole med lang erfaring i
prosjektarbeid og entreprenørskap.
• «Plassen» (8-13): helt ny skole med fokus på medier
og kommunikasjon
• «Marka» (11-13): en videregående skole med
hovedvekt på yrkesfaglige programmer
• «Fjordbyen» (11-13): en videregående skole med
hovedvekt på studieforberedende programmer
Surveyen
• 104 lærere fra 16 skoler (inkl. de fire)
– 10 videregående skoler (82 lærere, både YF og
SF)
– 5 rene ungdomsskoler (19 lærere)
– 1 kombinert ungdomsskole og videregående
skole (3 lærere)
68 kvinner og 36 menn
Stor variasjon i antall lærere fra hver skole: En skole
deltar med 31 lærere, en skole med 12 lærere og
resten med færre enn 10 (helt ned i 1) lærere.
Andel lærere som deltar med ulike fag
•
•
•
•
•
•
Norsk: 54 %
Historie og samfunnsfag: 54 %
Naturfag: 22 %
Engelsk: 19 %
Religion: 15 %
Hvert av fagene matematikk, kunst og håndverk,
IKT, helse- og sosialfag, kroppsøving og andre
fremmedspråk nevnes av 5 % eller færre.
Møtene i fagskrivingsnettverket
• Halvparten svarer at de har møter «minst en
gang i måneden» og halvparten «et par
ganger i semesteret».
• De fleste møtene er tverrfaglige, og arbeidet
med å presentere prosjekter og ideer går
som regel på omgang.
Hva blir diskutert på møtene?
Hva diskuterer lærerne når det er
snakk om elevtekster?
Prosessorienterte arbeidsmåter
Om respons fra intervjuene
• Alle de intervjuede lærerne var enige om at respons
på ferdige produkter har liten effekt, og de fleste
praktiserte en eller annen form for respons underveis.
• Som alternativ til å gi full respons på alle utkast, ga
lærerne ofte muntlig eller skriftlig respons på deler av
utkastene:
– “Jeg velger ut noen eksempler og viser dem på skjerm/lerret,
og så tar vi en felles vurdering i klassen: Hvorfor er dette
avsnittet godt? Hva burde vært med for å gjøre det bedre?
Da er de veldig motiverte, de sitter og sammenligner sine
egne tekster med det de ser på skjermen.»
Om respons fra intervjuene (forts.)
• Noen utsetter den endelige karaktersettingen til elevene har
omarbeidet teksten etter lærerens respons.
• Elevrespons er det uenighet om. To av skolene praktiserer det
som en del av skriveprosjektene, mens de to andre er mer
ambivalente. Flere lærere sa at de hadde brukt det før, men
hadde sluttet.
• Ved «Skogen» skole er elevrespons en del av skolens måte å
jobbe på. Elevene sitter fast i grupper, og har tverrfaglig
skriving og respons-økter. Responsøktene er systematiske og
strukturerte, og de etterfølges av en helklassesamtale der
elevene blir oppfordret til å si noe om responsen de fikk og
hvilke planer de har for å bearbeide teksten.
Bruk av modelltekster på VG og u-trinn
Bruk av modelltekster innen faggrupper
Om modelltekster fra intervjuene
• Ofte uklare skiller mellom modelltekster og faste maler
(femavsnittsmetoden)
• Flere lærere sier at elevene skriver lengre og mer
utfyllende tekster når de har modeller å gå ut fra
• Alle er oppmerksom på at modelltekstene kan styre for
mye
Ulikheter og uenigheter
• Likheter og ulikheter mellom fagene
diskuteres ofte eller alltid
• Uenighet om vurderingspraksis oppstår
«noen ganger» blant 70 % av lærerne, mens
24 % svarer at det aldri oppstår
Samarbeid på tvers av fag
• Halvparten av lærerne i videregående
samarbeider i større eller mindre grad om
skriveoppgaver på tvers av fag, mens dette
gjelder tre fjerdedeler av lærerne på
ungdomstrinnet. Under 5 % gjør dette
«alltid».
Kort oppsummering av funnene
• Alle fagskrivingsprosjektene er organisert som møteplasser på tvers
av fag.
• Hyppigste møtetemaer er skriveoppgaver og felles
vurderingskriterier.
• Elevtekster diskuteres oftere i videregående enn på
ungdomstrinnet, og da er responsstrategier det hyppigste
diskusjonstemaet.
• Nesten alle lærere bruker førskriving eller idefase, gir lærerrespons,
lar elevene vurdere egne tekster og tar i bruk ulike maler og
modelltekster i større eller mindre grad.
• Modelltekstene er oftest elevtekster. Aviser og skjønnlitteratur
brukes oftere som modelltekster på ungdomstrinnet enn på
videregående, og mer i NoSaf enn MatNat.
• NoSaf-lærere bruker prosessorienterte arbeidsformer oftere enn
MatNat-lærerne, med ett unntak: bruk av faste maler for skriving
• Det er mer samarbeid på tvers av fag på u-trinnet enn på vgs
Mitt budskap:
De tre viktigste forutsetningene for
suksess er
1. Fast møtetid
2. En viss porsjon ildsjeler
3. Støtte fra ledelsen
Generelt om samarbeid norsklærer - faglærer
Bud nr 1: Unngå at norsklæreren ses på som den
øverste autoriteten, den som «eier språket»
Bud nr 2: Unngå at norsklæreren reduseres til rettepoliti
Bud nr 3: Ha respekt for hverandres
fagtradisjoner
Sett i gang!