Oslo mars 2015
Ressurslærersamling 2
Vibeke Lorentzen
Trude Kringstad
Camilla Dahlen
Marthe Lønnum
Mål for dagens økt
•
•
•
•
•
Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon
Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring
og vurdering for læring
Hva kjennetegner gode skriveoppgaver?
Funksjonell respons på elevtekster
Praktiske responsmetoder
Mellomarbeid
Utprøving i egen praksis som lærere og veileder
•
Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag
•
Tenkeskriving
•
Læreplanrevisjon
•
Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser
Lærende nettverk for hverandre
Dialog mellom samlingene i Facebookgruppa
•
Vi skal være
Samleside for ressurslærergruppa
på skrivesenteret.no
Erfaringsdeling
•
•
Erfaringsdeling på neste samling (fra egen
praksis og veilederrolle)
Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om
aktiv deltakelse
Refleksjonslogg
•
Skriv en logg der du reflekterer over dine
erfaringer så langt i ungdomstrinnsatsingen.
Hjelpespørsmål:
•
Hva har du lyktes spesielt godt med?
•
Hva ser du på som særlig utfordrende?
Café-dialog
•
•
•
•
Fem personer rundt hvert bord
Etter 20 minutter går fire videre til andre bord
Verten deler med de nyankomne
Retur til opprinnelig cafébord etter nye 20 minutter
Ta utgangspunkt i mellomarbeidet
•
Del tanker, erfaringer og utfordringer
•
Veien videre som ressurslærer (utviklingsveileder, rektor…)
Bruk tusjen og «duken» aktivt
Samtalen skal kunne spores på duken
http://verktøykassa.no/doc//Verdenskafe%CC%81_.pdf
Læringsfremmende respons
Vurdering for læring
”Feedback is one of the
most powerful influences
on learning and
achievment, but this
impact can be either
positive or negative”
(Hattie & Timperley 2007)
Funn fra doktorgrad om vurdering
•
•
•
•
Lite samsvar mellom kriterier og det læreren
faktisk vurderer
Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage
oppfatninger om hva de egentlig skal lære og
hvilke kriterier som ligger til grunn for
vurderingen
Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver
som gjøres hjemme -> store forskjeller på
hvilken støtte elevene får
Hva gjøres egentlig i klasserommet?
Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
Skriveopplæringa må flyttes tilbake til
klasserommet!
Underveisvurdering - fremme læring!
Elevene må vite hvor de skal!
Alle vet:
•
Hva som skal vurderes
•
Hvordan det skal vurderes
•
Hvorfor det vurderes slik
Hvor er jeg?
Hvor skal jeg?
Hvordan skal jeg
komme dit?
Hvordan?
•
•
•
•
Store skriveoppgaver bør ikke være hjemmelekse!
Læreren må legge til rette for eksplisitt skriveopplæring i
klasserommet!
Elevene må få emnehjelp (vennskap), se modelltekster, og få
gode rammer for skrivingen sin (læringssirkelen).
Eleven må få skriveoppgaver som er tilpasset formål og
mottaker!
Fokus/ innhold
Form
Formål
Emnehjelp
Begreper og
førforståelse
Samtale om tekst
Hvordan er
teksten bygd opp?
Utprøving
Modellering
En øyeåpner
Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du
gir til elevene?
Hvis du oppdager at du har problemer med å løse
oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil
ha det samme, og da må du rett og slett finne på
en annen og bedre oppgave
(Bakken, 2009)
Hva kan du se etter?
Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage
hva eleven trenger av støtte gjennom hele
skriveprosessen:
o
emnehjelp
o
utforskende aktiviteter
o
begrepsbank
o
skriverammer
o
modellering
o
tydelig formål; mottaker og sammenhengen
teksten skal inngå i
Hva kjennetegner gode
skriveoppgaver?
•
•
•
•
•
Oppgavene bør ha et klart formål og en definert
mottaker.
Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og
«å skrive for å lære».
Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som
har status i faget.
Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike
modaliteter som benyttes i faget.
Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt
språk.
Maagerø & Skjeldbreid
Meningsfylte skrivesituasjoner
jf Jon Smidts skrivetrekant
Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet
Formål
Form
(språk og
mønster)
(mottakere og
situasjoner der det
gir mening å uttrykke
seg)
Erfaringer fra Normprosjektet
•
•
Klar sammenheng mellom kvaliteten på
elevtekstene og oppgaveformuleringene
Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger
er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for
vurdering av elevtekstene
Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes
skriveutvikling
Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld &
Aasen)
•
Respons må gis underveis i skriveprosessen
•
Respons må være selektiv
•
Respons må være en dialog mellom
responsgiver og skriver
•
Respons må motivere for revidering
•
Respons må være forståelig og
læringsfremmende
Å skrive er å omskrive!
Å skrive er å hive tekst!
Bjørn Sortland
Revisjonskompetanse
•
•
•
Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom
aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons
Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og
leser
Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og
oppnår et metaperspektiv på egen skriving
Revisjonskompetanse = skrivekompetanse
Å skrive er å omskrive!
Hvordan kan vi gi elevene
læringsfremmende respons uten at vi
«retter oss i hjel»?
Videorespons
Videorespons er en tidseffektiv metode for å
•
gi respons underveis i en skriveprosess
•
dokumentere vurdering
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/
Leseinstruks til lærer
•
•
•
•
•
Dette synes jeg at jeg fikk til…
Dette jobbet jeg med å få til…..
Dette synes jeg var spesielt vanskelig…
Kan du se spesielt på…
Spørsmål til læreren…..
Å komme elevperspektivet i møte!
Linjerespons
•
•
•
•
•
LÆRINGSLEDELSE
Tidseffektiv
responsmetode
Fellesrespons på
elevtekster
Særlig nyttig på deler
av tekst
Felles språk til samtale
om tekst
Relasjonsbygging med
utgangspunkt i faget
Samskriving
•
•
•
•
Samskriving er når elevene jobber sammen om
å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre
en felles tekst.
I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst
og skriving.
Samskriving fører til en bevissthet om hva man
gjør når man skriver.
Samskriving er med på å utvikle elevene som
strategiske skrivere.
Analyseverksted
1. Arbeide sammen i grupper på tre personer



A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende
det han legger merke til etter hvert som han leser
B og C noterer det som blir sagt
Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3
2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere
karakteristiske trekk ved lesinga av
elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne
første gjennomlesninga?
Kunsten å lese elevtekster
Læreren som kjenner og kritiker
•
•
•
Krever en kunnskap og ekspertise som både er
praksis- og teoribasert
Hvordan du leser teksten spiller en fundamental
rolle i all vurdering av tekst
Kjennerens tilnærming, forståelse og opplevelse
muliggjør verdsetting
- let etter elevens prosjekt
- se etter utviklingsmuligheter
- ha fokus på nærmeste utviklingssone
(Eisner i Igland, 2013)
Oppdrag til neste gang
Velg ett eller flere av disse oppdragene:
1.
2.
3.
Planlegg et undervisningsopplegg der du prøver ut
en eller flere av responsmetodene vi har løftet fram
i egen praksis
Bruk erfaringene fra arbeid med respons i
veiledning av andre lærere
Prøv ut analyseverksted i eget kollegium
Lykke til med arbeidet