Presentasjon fra Skrivesenteret 18
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt • • • • • Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for læring Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Funksjonell respons på elevtekster Praktiske responsmetoder Mellomarbeid Utprøving i egen praksis som lærere og veileder • Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag • Tenkeskriving • Læreplanrevisjon • Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser Lærende nettverk for hverandre Dialog mellom samlingene i Facebookgruppa • Vi skal være Samleside for ressurslærergruppa på skrivesenteret.no Erfaringsdeling • • Erfaringsdeling på neste samling (fra egen praksis og veilederrolle) Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om aktiv deltakelse Refleksjonslogg • Skriv en logg der du reflekterer over dine erfaringer så langt i ungdomstrinnsatsingen. Hjelpespørsmål: • Hva har du lyktes spesielt godt med? • Hva ser du på som særlig utfordrende? Café-dialog • • • • Fem personer rundt hvert bord Etter 20 minutter går fire videre til andre bord Verten deler med de nyankomne Retur til opprinnelig cafébord etter nye 20 minutter Ta utgangspunkt i mellomarbeidet • Del tanker, erfaringer og utfordringer • Veien videre som ressurslærer (utviklingsveileder, rektor…) Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken http://verktøykassa.no/doc//Verdenskafe%CC%81_.pdf Læringsfremmende respons Vurdering for læring ”Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievment, but this impact can be either positive or negative” (Hattie & Timperley 2007) Funn fra doktorgrad om vurdering • • • • Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet Skriveopplæringa må flyttes tilbake til klasserommet! Underveisvurdering - fremme læring! Elevene må vite hvor de skal! Alle vet: • Hva som skal vurderes • Hvordan det skal vurderes • Hvorfor det vurderes slik Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit? Hvordan? • • • • Store skriveoppgaver bør ikke være hjemmelekse! Læreren må legge til rette for eksplisitt skriveopplæring i klasserommet! Elevene må få emnehjelp (vennskap), se modelltekster, og få gode rammer for skrivingen sin (læringssirkelen). Eleven må få skriveoppgaver som er tilpasset formål og mottaker! Fokus/ innhold Form Formål Emnehjelp Begreper og førforståelse Samtale om tekst Hvordan er teksten bygd opp? Utprøving Modellering En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009) Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen: o emnehjelp o utforskende aktiviteter o begrepsbank o skriverammer o modellering o tydelig formål; mottaker og sammenhengen teksten skal inngå i Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? • • • • • Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. Maagerø & Skjeldbreid Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Formål Form (språk og mønster) (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg) Erfaringer fra Normprosjektet • • Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) • Respons må gis underveis i skriveprosessen • Respons må være selektiv • Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver • Respons må motivere for revidering • Respons må være forståelig og læringsfremmende Å skrive er å omskrive! Å skrive er å hive tekst! Bjørn Sortland Revisjonskompetanse • • • Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse Å skrive er å omskrive! Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»? Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å • gi respons underveis i en skriveprosess • dokumentere vurdering http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/ Leseinstruks til lærer • • • • • Dette synes jeg at jeg fikk til… Dette jobbet jeg med å få til….. Dette synes jeg var spesielt vanskelig… Kan du se spesielt på… Spørsmål til læreren….. Å komme elevperspektivet i møte! Linjerespons • • • • • LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget Samskriving • • • • Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere. Analyseverksted 1. Arbeide sammen i grupper på tre personer A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende det han legger merke til etter hvert som han leser B og C noterer det som blir sagt Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3 2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere karakteristiske trekk ved lesinga av elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne første gjennomlesninga? Kunsten å lese elevtekster Læreren som kjenner og kritiker • • • Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert Hvordan du leser teksten spiller en fundamental rolle i all vurdering av tekst Kjennerens tilnærming, forståelse og opplevelse muliggjør verdsetting - let etter elevens prosjekt - se etter utviklingsmuligheter - ha fokus på nærmeste utviklingssone (Eisner i Igland, 2013) Oppdrag til neste gang Velg ett eller flere av disse oppdragene: 1. 2. 3. Planlegg et undervisningsopplegg der du prøver ut en eller flere av responsmetodene vi har løftet fram i egen praksis Bruk erfaringene fra arbeid med respons i veiledning av andre lærere Prøv ut analyseverksted i eget kollegium Lykke til med arbeidet
© Copyright 2024