Rettslig bevisteori
Anders Løvlie
Formålet med rettslig bevisteori
Kunnskap om rettslig faktafastsettelse
Kunnskap om kunnskap
= Begrunnet sann tro om begrunnet sann tro
Opplegget, høsten 2015
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
ti. 1. sep.
08:15–10:00
presentasjon av faget
ti. 8. sep.
08:15–10:00
bevisbedømmelse – bevisteorier
ti. 15. sep. 08:15–10:00
bevisbedømmelse – bevisteorier
ti. 22. sep.
08:15–10:00
bevisbedømmelse – eldre
bevisteorier
on. 30. sep. 12:15–14:00
vitnepsykologi v/ U. Stridbeck
ti. 6. okt.
08:15–10:00
bevisbedømmelse – praksis
ti. 13. okt.
08:15–10:00
bevisrett – beviskrav mv.
ti. 20. okt.
08:15–10:00
bevisrett – bevisrettens grunner
ti. 27. okt.
08:15–10:00
bevisrett – bevisrettens grunner
ti. 3. nov.
08:15–10:00
sammendrag/manduksjon
Opplegget, høsten 2015
• Domsanalyse?
* gi lapp
• Oppgaver?
* se tidligere sensorveiledninger
Tilnærming til pensum
•
Anbefalt rekkefølge:
*Løvlie: ”Det rettslig funksjonelle faktabegrepet” (kapittel 3)
*Løvlie: Om fenomenkategorier og epistemologi/kunnskapsteori (s. 43–88)
- Det kan være til hjelp å benytte en mer detaljert innholdsfortegnelse ved lesingen av Løvlie s. 43-88. Se:
http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Jus/Juridiske-fag/Rettslige-faktabegreper
*Løvlie ”Fastsettelse av strafferettslige fenomener” ( kapittel 4.3)
*Kolflaath: ”Bevisbedømmelse i praksis”
*Løvlie: ”Teorier om faktafastsettelse” (kapittel 4.4)
*Magnussen, Svein: ”Årsaker til feilhukommelse og mottrekk”,
*Løvlie, Anders: ”Det rettslig formelle faktabegrepet” (kapittel 5)
*Strandberg, Magne: ”Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper”
*Torgersen, Runar: ”Bør adgangen til bevisavskjæring i straffesaker utvides”
Fagets bakgrunn
Bevisbedømmelse er praktisk juss, men tematiseres
ikke i alm. rettslig metodelære. Hvorfor?
1) Generell kunnskap bør komme forut for rettsstudiet
2) Allminnelig kunnskap kommer av seg selv – unødvendig å
undervise i
3) Kunnskapen er lett tilgjengelig, ikke kast bort verdifull tid
som kan brukes til å lære skikkelig juss
4) Uetisk å lære bort overtalelsesteknikker
Twining, Taking facts seriously
Fagets bakgrunn
”So obvious are most of the considerations above presented, so
much in the way of everybody´s observation, that, under the
name of instruction, they have scarce any pretension to be of
any use. But, what a man has had in his mind, he has not
always at hand at the very moment at which it is wanted: what
conveys no instruction, may serve for reminiscence (The act or
process of recollecting past experiences or events)”
Betham,
Rationale of Judicial Evidence
Fagets bakgrunn
John Henry Wigmore (1863–1943)
Fagets bakgrunn
Wigmore – tankekart
Avgrensning av faget – fakta vs. juss
Fakta i juss
Juss i fakta
Løvlie kapittel 4.7 (ikke pensum)
+ virkelighetsforståelsen styrer regelforståelsen
mrk. rettskildelæren har i liten grad tydeliggjort
betydningen virkelighetsforståelsen har for
rettsforståelsen
Avgrensning av faget – fakta vs. juss
Syllogisme:
• Alle X er Z
• X
• Z
Løvlie, punkt 2.3.3.6.2
”Rettsanvendelsessyllogismen”:
• Alle x gir rettsvirkning z
• X
• Z
Løvlie, kapittel 3
Avgrensning av faget – fakta vs. juss
Poenget: Fakta defineres funksjonelt
Det rettsregelen etterspør og knytter rettsvirkninger til – det
som har funksjonen fakta for rettsregelen.
Merk: Rettslig bevisteori defineres tradisjonelt
metodisk
Hvordan rettsandvendere - metodisk - går eller bør gå frem når
de tar stiling til påstander om fenomener i verden
Avgrensning av faget – fakta vs. juss
Fakta omhandler:
• Ytre fenomener – for eksempel til steiner og skog
• Indre fenomener – for eksempel bevissthet og hensikt
• Institusjonelle fenomener – for eksempel penger og ekteskap
Avgrensning av faget – fakta vs. juss
”Undertiden smelter faktabedømmelser og de rettslige
overveielser helt sammen. Det er ofte tilfelle når man tar
standpunkt til skjønnsmessige subsumsjoner. Spørsmålet er
f.eks. om mangler ved en salgsgjenstand er «vesentlige» slik
at kjøpet kan heves. Her vil som regel undersøkelsen av hvilke
mangler gjenstanden har, og vurderingen av hvilke krav til
vesentlighet som skal stilles, ikke være to adskilte
tankeprosesser. Begge deler foregår normalt samtidig. Og ofte
beror avgjørelsen på en intuitiv helhetsbedømmelse, slik at
man ikke etterpå kan gjøre nøyaktig rede for hvilke
egenskaper ved gjenstanden som var bestemmende for
avgjørelsen”
Eckhoff, Rettkildelære 5. utg. s. 34
Rettslige betingelser for
faktafastsettelsen
• Faktafastsettelsen er underlagt særlige regler
om
1) bevisføring,
2) bevisvurdering og
3) beviskrav.
Rettslige betingelser for
faktafastsettelsen
• Rettsanvendelsen handler om forholdet mellom
faktum og rettsregler
• Bevisføringen handler om i hvilken utstrekning
bevis benyttes
• Bevisbedømmelsen handler om forholdet mellom
bevis og faktum
• Beviskravet er bindingen mellom bevis og faktum
Sentrale begreper I – bevis
Bevis – faktiske forhold som peker ut over seg selv
En klassisk psykologisk definisjon av bevis er:
«[A]ny matter of fact, the effect, tendency, or design of which,
when presented to the mind, is to produce a persuasion concerning
the existence of some other matter of fact. A persuasion either
affirmative or disaffirmative of its existence.»
Bentham (1827)
En epistemisk/kunnskapsteoretisk definisjon vil i tillegg kreve at
erfaring legges til grunn for fastsettelsen av bevisenes relevans,
omfang og styrke.
Haack (2003)
Sentrale begreper I – prinsippet om fri
bevisvurdering
• Frihet fra: legale bevisregler
• Frihet til: valg av metode og fastsettelse av bevisverdi
• Frihetens grenser: Prinsippet om sannhetssøken
Sentrale begreper I – rettslig
bevisvurdering
Om bevisvurderingen:
«Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete
bevisdata (vitneforklaringer, blodspor,
raderingsmerker), og bearbeidelsen av disse
bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f.eks. av
psykologisk, økonomisk eller rettsmedisinsk
natur.»
Andenæs (1943)
Sentrale begreper I – rettslig
bevisvurdering
Om bevisvurderingen:
«Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete
bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, digital
informasjon), og bearbeidelsen av disse bevisdata
ved hjelp av erfaringssetninger f.eks. av
psykologisk, økonomisk, teknisk eller
rettsmedisinsk natur.»
Andenæs (1943, rev. 2014)
Sentrale begreper I – rettslig
bevisvurdering
Erfaringssetninger om digitale data. Betydningen av kontakt mellom
mobiltelefoner:
”I forhold til A har det for øvrig svært liten bevisverdi at det eventuelt i
hans telefon … har befunnet seg forskjellige simkort. Det er alminnelig
kjent at det særlig i nordafrikanske miljøer er helt ordinært at
mobiltelefoner lånes bort til andre som benytter egne simkort ved tekst og
tale.”
Anført for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, sak av 4. mars 2010.
Sentrale begreper I – rettslig
bevisvurdering
Bevisvurderingen – en helhetsvurdering
«Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver
for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal
være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering
av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen.»
Rt. 2005 s. 1353 avsnitt 14
Sentrale begreper II
1) Rettsfakta – faktiske forhold med direkte relevans for om en rettsregel
kommer til anvendelse
2) Bevisfakta – faktiske forhold som indikerer et rettsfaktum
3) Bevisdata – faktiske forhold som det sluttes fra
Sentrale begreper II
4) Bevistema – det som skal bevises
5) Bevisvurdering – hvordan man begrunner holdbarheten til påstander om
bevistema
6) Beviskrav – hva kreves av bevis for å legge en påstand om rettsfaktum til
grunn for en dom
•
I straffesaker retter beviskravet seg mot rettsfakta som sådan, se for eksempel Rt. 2004 s. 1063
avsnitt 9:
«[D]et [er] bare er rimelig tvil om de deler av faktum som har direkte betydning for vurderingen av
tiltaltes skyld … som kan lede til at beviskravet ikke anses oppfylt. At det i en straffesak kan være tvil
om enkelte deler av det faktiske hendelsesforløp som ikke har direkte betydning for avgjørelsen av
skyldspørsmålet, vil være en helt normal situasjon.»
Sentrale begreper III
Faget omhandler tre grunnleggende nivåer:
1) Ontologisk/aletisk – det som er
2) Epistemisk/kunnskapsteoretisk – det vi har grunn til å tro
3) Psykologisk – det vi tror
Se nærmere Kolflaath Bevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger? s. 281 (k s.
237)