2015-rettslig-bevisteori-(3)--
Rettslig bevisteori Anders Løvlie Opplegget, høsten 2015 • • • • • • • • • • • ti. 1. sep. 08:15–10:00 presentasjon av faget ti. 8. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 15. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 22. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – eldre bevisteorier on. 30. sep. 12:15–14:00 vitnepsykologi v/ U. Stridbeck ti. 6. okt. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – praksis ti. 13. okt. 08:15–10:00 bevisrett – beviskrav mv. ti. 20. okt. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 27. okt. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 3. nov. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 10. nov 08:15–10:00 sammenfatning/manduksjon Spørsmål fra dag II 1) Hva er raderingsmerker? 1) Hvilken dom vil dere analysere? Sammenfatning fra dag I • Formål 1: Kunnskap om kunnskap • Kunnskap= velbegrunnet sann tro • Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori • Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse • Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta” • Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y • 3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle • Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum • Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv • 3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen Sammenfatning fra dag II – Bevisteorier – systematisering av erfaring – Rettslig poeng: Rasjonalitet i faktafastsettelsen gir legitimitet – Generell epistemologi/allminnelig kunnskapsteori: – Kunnskapsteoretiske grunnspørsmål * sannhet, * begrunnelsesteorier (grunnlagsbaserte, koherens, blandede) – Betydningen av psykologi * kognitiv kapasitet * arbeidskapasitet – Kunnskapsteori * fenomenkateorier * sannsynslighet og vekt * slutningsformer – Ulike teorier * egenskap 1: atomistisk vs. holistisk * egenskap 2: deskriptivt vs. normativt Sammenfatning fra dag II • Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis – empirisk og teoretisk studie 1) Slutningsperspektivet - Å trekke isolerte slutninger fra bevis til faktum - Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet - Svakhet: tematiserer ikke at bevise tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 2) Fortellingsperspektivet - Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger - Fortellingens plausibilitet: 1) generelt og 2) spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet - Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta - Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 3) Forklaringsperspektivet - Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter. - Styrke: alle virkelige omstendigheter har en forklaring . Svakhet:høyt metodisk abstraksjonsnivå – omfatter slutnings- og fortellingsperspektivet John Henry Wigmore (1863–1943) Bevisteorier - Beviskrav Sammenhengen mellom bevisbedømmelse og beviskrav: - Formuleringen av beviskravet kan legge føringer på hvilken metode som skal benyttes. - Kolflaath anbefaler et beviskrav som bygger på forklaringsperspektivet 1. Hvis tiltalte er uskyldig, er det da omstendigheter som er vanskelige å forklare? 2. Hvis tiltalte er skyldig, er det da omstendigheter som er vanskelige å forklare? 3. Hypotesene prøves mot omstendigheter som yter den motstand. 4. Beviskravet i straffesaker anses oppfylt bare hvis en kan svare «ja» på 1 og «nei» på 2. - Mer om dette senere. Bevisteorier 1) Deskriptive/normative teorier Deskriptive: målet er å beskrive hvordan bevisbedømmelse faktisk foregår Normative: målet er å beskrive hvordan dommerne bør gå frem for å bedømme bevis Deskriptive og normative på samme tid: For eksempel har Ekelöf et empirisk utgangspunkt for sitt begrep om sannsynligheter: «sannolikhetsbegrepp juristerna begagnade sig av». Samtidig pretenderer han å si noe om hvordan bevisbedømmelsen bør eller skal foregå: «[E]tt vittnesmål [skal] alltid inriktas på frågan om temat orsakat beviset» Bevisteorier 2) Kriteriebaserte/ikke-kriteriebaserte teorier Skillet knytter seg til skillet mellom ytre/indre/institusjonelle fenomener Enkelte bevisteorier tar høyde for at fenomenene det knyttes rettsvirkninger til, kan være ulikeartede. Strandberg et minimalistisk sannhetsbegrep; nødvendige og tilstrekkelig betingelser for at man står overfor et faktum, er at fenomenet er uavhengig av vår påstand og våre bevis for det. Definisjonen innebærer at påstander om institusjonelle fenomener omfattes. Bevisteorier 3) Realistiske/ikke-realistiske teorier Empiriske bevisteorier: mål er realisme - teorier basert på allmennkunnskap - teorier basert på hypotesetesting - psykologiske teorier – fortellingsteorier Normative bevisteorier: målet er anbefalinger - lar de seg anvende i praksis – lite nytte i å gi anbefalinger som går ut over det ut over det mulige - Ta hensyn til rettens/beslutningstakerens betingelser – effektivitet. - Eksempel på ikke-realisme: kritikken av sannsynlighetsteorier: * Sannsynlighetene beheftet med usikkerhet * Vanskelig å fremskaffe sikre erfaringssetninger * Komplekse/uoverskuelige bedømmelser * Aksiomene sjeldent oppfylt – ikke uavhengige sannsynligheter = «en sannsynlighetsteoretisk blindgate» Bevisteorier 4) Faktiske/(rettslig)institusjonelle teorier - Det kan trekkes et skille mellom bevisteorier ut fra om, og i tilfelle i hvilken grad, de tar høyde for de særskilte betingelsene som gjelder for rettslig faktafastsettelse - mrk. ikke som ramme for bevisbedømmelsen, men i kunnskapsteorien - Eks 1: «Folks trang til rettferdighet – og også hevn – er større enn vår evne til å vurdere bevis med vitenskapelige krav til sikkerhet. Dette gjør at rent faktiske spørsmål også blir gjenstand for rettslig argumentasjon og rettslige beslutninger, mye ut fra den samme tilnærming som gjelder for rettsspørsmål.» Graver (2007a) s. 12. - Eks 2: Zahle, går langt i å beskrive avveininger som en særlig egenskap ved rettslig kunnskapsteori. Bevisteorier 5) Holistiske/atomistiske teorier (1) Ulike typer slutninger: - Atomistiske bevisteorier: informasjonsgrunnlaget for bevisbedømmelsen, forstås som et sett av sammensatte deler. Bevisbedømmelse er en psykologisk prosess som går ut på å sammenstille disse. - Holistiske bevisteorier: bevisene forholder seg til hverandre og bevisbedømmeren vurderer bevisene i lys av hverandre: - Er egnet til å håndtere ulike typer erfaringer: - enkeltbevis og hendelsesforløp - ytre/indre/institusjonelle fenomener - Merk: Hvorvidt en teori er atomistisk eller holistisk, beror primært på hvordan teorien brukes, ettersom samme type slutningsformer lar seg benytte på begge måter. * eksempel I ”slutning til beste forklaring”: 1) hvilken hypotese som best forklarer den totale bevissituasjonen (holistisk) og 2) hvilken erfaringssetning bør legges til grunn (atomistisk) * eksempel 2 ” frekvensbaserte sannsynligheter: 1) for en bestemt årsakssammenheng 2) for et større hendelsesforløp Bevisteorier 5) Holistiske/atomistiske teorier (2) - Kritikk av holistiske teorier: a) Det fokuseres for sterkt på det helhetlige og for lite på det enkelte bevis: «[B]evisvurderingen i dommen snylter så omfattende og ubevisst på spionromanens genre hvor intet er tilfeldig, og aller minst fravær, men tvert om uunnværlige ledd i et regelbundet skjebnespill.» (Hole og Sjaastad (1988 ) s. 68) - Kritikk av atomistiske teorier: a) Begrenser bevistemaene eller hypotesene som oppstilles med sikte på å finne ut hva som har skjedd, og at man slik sett vil tape av synet alternative hendelsesforløp b) Bygger på en urealistisk oppdeling av informasjonsgrunnlaget og bevisbedømmelsen, - Kritikk av skillet atomistisk/holistisk: ikke mulig å opprettholde som en dikotomi. Bevisteoriens historie viser dessuten at det ikke har latt seg utvikle bestemte og uttømmende teorier om rettslig faktafastsettelse som er enten atomistiske eller holistiske. Et eksempel Ekelöf, som utviklet en teori som var atomistisk, men som likevel tyr til en form for bevis, indisier, som har en sammenvevende og holistisk funksjon: «[E]n bakgrund, ett mönster, en struktur, där ett handlande passas in, så att det ter sig motiverat, förklarligt och trovärdigt.» Ekelöf og Boman (1992) s. 139. Bevisteorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier (1) - Sikkerheten for påstander: a) sikkerheten for påstanden i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger. a) sikkerheten ut fra at det kan finnes ytterligere informasjon om det påstanden omhandler. Robusthet: i hvilken grad bevisverdien en påstand er tilskrevet på et bestemt informasjonsgrunnlag vil kunne påvirkes av ytterligere informasjon. - Det som skiller teoriene, er hvorvidt de tematiseres adskilt i to begreper om sikkerhet eller samlet i ett begrep om sikkerhet. - Ofte knyttes begrepsvalget opp mot en fortolkning av hva slags type sikkerhet det strafferettslige beviskravet etterspør. Bevisteorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier (2) - Sikkerhet for påstander: a) Todelt begrep om sikkerheten: - Sannsynlighet + utredning - Bayesianere: bruk av Bayes teorem b) Samlet begrep om sikkerhet: - Kunnskapsteoretisk premiss: tilgang til informasjon er sannhetsfremmende - Psykologisk premiss: det ikke er mulig, eller i det minste vanskelig, å ta stilling til hvorvidt en påstand er velbegrunnet, altså sikker, uten implisitt eller eksplisitt å ta stilling til betydningen av informasjonsomfanget Bevisteorier 7) Årsaks-/sannsynlighetsbaserte teorier Det kan trekkes et skille mellom bevisteorier ut fra hvorvidt de angir å: a) tematisere sammenhengen mellom bevistema og bevis som et kausalitetsforhold (Ekelöf), eller b) som et sannsynlighetsforhold (Bolding/Eckhoff). Problem: Bevisverdimetoden (a) byr ikke på noe metodikk eller strategi for å påvise kausalitet. Bevisverdimetodens krav om kausalitet savner derfor epistemisk relevans. Spenningen mellom teoriene er med dette redusert til et psykologisk og terminologisk forhold: i hvilken grad man opplever og er villig til å karakterisere sammenhengen mellom bevis og bevistema som kausal. Bevisteorier 8) Behov for teorimangfold: «’Proof’, in its various guises, is a very complex set of processes and activities. It would be surprising to find that a relatively comprehensive description of its characteristics could be given without resort to a wide variety of theoretical perspectives.» (Tillers (1986b) s.390.) Ikke bli blendet av detaljene: Kunnskap= Begrunnet sann tro Fenomenkategorier Rettslig bevisbedømmelse forstås i alminnelighet som en psykologisk prosess som går ut på å fastslå eksistensen av hendelser. Påståtte rettsfaktum avgjør hva det skal tas stilling til. Før det avklares hva slags metode som benyttes eller bør benyttes må det klargjøres hva slags fenomener det fremsettes påstander om. Egenskaper ved fenomenene avgjør hvordan vi metodisk må gå frem Fenomenene kan være 1) etterspurte rettsfakta, 2) bevisfakta Vi skiller derfor mellom ytre, indre og institusjonelle fenomener Fenomenkategorier Mange underkategorier Ytre fenomener * aktiv adferd * skadefremkallelse – sammenheng mellom adferd og krenket rettsgode. * farefremkallelse – risiko for sammenheng mellom adferd og krenket rettsgode Indre fenomener * forsettsformer * ”alvorlig sinnslidelse” * mening Institusjonelle fenomener: * unnlatelser - konstituerende kriterier for forventet adferd * psykose Fastsettelse av ytre fenomener Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Erfaringssetning – en generell påstand om korrelasjon mellom fenomener basert på erfaring. Poenget: bærer informasjon som, på en eller annen måte, sier noe mer om sammenhengen mellom fenomener enn de konkrete sammenhengene som ligger til grunn for erfaringssetningen. «[F]rån existensen av ett eller flera fakta (factum probans, bevisande faktum) drar [man] en slutsats ... för existensen av ett annat faktum (factum probandum, faktum som skall bevisas).» Ekelöf og Boman (1992) s. 12–13 Fastsettelse av ytre fenomener Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Erfaringene kan knytte seg til atomistiske eller holistiske størrelser. Den ideelle erfaringssetning er induktivt begrunnet og gir uttrykk for sammenhenger i form av determinerte lover og statistiske sammenfall. Den reelle erfaringssetning kan være en «bastard», som snylter på begrepet om objektive frekvenser Fastsettelse av ytre fenomener Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Bevisdata er betegnelsen på størrelsene erfaringssetningene anvendes på Det er kun fenomener med informasjon som gir grunnlag for slutninger, som får status som bevisdata ( bevisdata og erfaringssetningene er da relevant bevis) Bevisdatas funksjon i rettslig bevisbedømmelse er altså å tjene som slutningsgrunnlag for slutninger til bevisfakta: «[D]en fundamentale forskjellen er at bevisdata vil være direkte gitt for bevisbedømmeren, mens bevisfakta ... er antagelser.» Kolflaath (2007) s. 181 note 24. Bevisfakta kan benyttes til videre slutninger, og disse får da funksjon av å være bevisdata for andre bevisfakta. Fastsettelse av ytre fenomener Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Et bevisteoretisk gjennomgangstema er å klargjøre betingelsene for at fenomener har slike egenskaper at de peker ut over seg selv: «Skal et bevis kunne brukes som indisum for skyld i en juridisk helhetsvurdering, må det ha en verdi som er større en null – altså være mer sannsynlig enn bare en ren 50/50-mulighet.» Brandtzeg (2007) s. 67. Bevisdata omhandler 1) enkelstående bevis (atomistisk), 2) sammensatte grupper av bevis (holistisk) Hjelpefakta omhandler presisering av erfaringssetningen man anvender Fastsettelse av ytre fenomener Aktiv adferd (enkle handlinger, komplekse handlinger) * erfaringsbaserte slutninger Skadefremkallelse * aktiv adferd * identitetsavvik (skade) * sammenheng mellom adferd og identitetsavvik (årsaksevne, årsakssammenheng) Påstander som omhandler Farefremkallelse * aktiv adferd * adferdens mulighet for skade på rettsodet (sannsynlighet) * mulighetsbetingelser Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet, to kilder: 1) Epistemiske forhold, omhandler informasjonen i bevisvurderingsstrukturen bevisdata – erfaringssetninger – bevisfakta. 2) Psykologiske forhold, omhandler dommernes forståelse og håndtering av informasjonen bevisene gir. Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet, bevisdata (feilkilder) vitneforklaringen * meningsinnholdet vitnet ønsker å formidle * vitnets hukommelse * vitnets observasjon * bevistemaet Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet, bevisdata (feilkilder) vitneforklaringen (ikke lyttes til) * meningsinnholdet (misforstås) * vitnets hukommelse (feilerindring) * vitnets observasjon (feiltolkning) * bevistemaet Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet, erfaringssetninger (feilkilder) Erfaringssetning – uttrykker sammenhenger mellom ytre fenomener. Hva slags usikkerhet som kan oppstå, beror på hva slags type sammenheng som uttrykkes. To typer sammenhenger: • Lovmessigheter • Statistiske sammenfall (frekvenser) Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet, erfaringssetninger (feilkilder) Statistiske sammenfall (frekvenser): * feilkilder til datagrunnlaget for statistikken. * om dataene som ligger til grunn for statistikken, utgjør et representativt utvalg for den gruppen man ønsker å si noe om. * frekvensens relevans for bevisdatumet. Lovmessigheter: * om det er en lovmessighet; om induksjonsgrunnlaget er tilstrekkelig * lovmessighetens relevans for bevisdatum. Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet – informasjonsproblemet Kunnskap – velbegrunnet sann tro – forutsetter et informasjonsgrunnlag Informasjonsproblemet – påstanders sikkerhet er betinget av tilgangen til informasjon Informasjonen, eller bevismaterialet, rettsanvenderen har tilgjengelig, står alltid i forhold til et bevistema, og et uttrykk for informasjonsomfanget – bevismaterialets robusthet – er derfor alltid relativt vis-à-vis temaet. Informasjonsomfanget har betydning for påstanders sikkerhet på to måter: 1) I hvilken grad påstanden påvirkes av ny informasjon om informasjonsgrunnlaget. Informasjonsomfanget avgjør hvilke erfaringssetninger det er grunnlag for å benytte seg av. «[L]orry driving may be his work, but hang-gliding may be his hobby.» 2) I hvilken grad er erfaringssetningenes meningsinnhold er ømfintlig for ny informasjon. ”statistics for 1935 vs. statisitics for 2015” Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet – informasjonsproblemet Det bevisteoretiske poenget: utredningsomfanget har betydning for påstanders sikkerhet. I rettslig bevisteori skiller man på denne bakgrunn gjerne mellom sannsynlighetsdimensjon og en vektdimensjon Med robusthet siktes det til at slutningene som er trukket på bakgrunn av sakens beviser, i liten grad er sårbare for ny informasjon i form av ytterligere bevis. Liten, normal eller fullstendig grad av utredning John Maynard Keynes, 1st Baron Keynes (1883 –1946) Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet – informasjonsproblemet Under overskriften «The Weight of Arguments» skriver Keynes følgende om forholdet mellom sannsynlighet og grunnlaget for sannsynlighetsanslag. «As the relevant evidence at our disposal increases, the magnitude of the probability of the argument may either decrease or increase, according as the new knowledge strengthens the unfavourable or the favourable evidence; but something seems to have increased in either case, - we have a more substantial basis upon which to rest our conclusion. I express this by saying that an accession of new evidence increases the Weight of an argument. New evidence will sometimes decrease the probability of an argument, but it will always increase its ‘weight’.» Keynes (1921) s. 71 Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet – informasjonsproblemet Når man uttaler seg om sikkerheten for påstander, er det vis-à vis informasjonsgrunnlaget to påstandskategorier å velge mellom: A) Enten kan man uttale seg om sikkerheten for påstanden i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger B) Eller man kan uttrykke sikkerheten ut fra at det kan finnes ytterligere informasjon om det fenomen påstanden omhandler Problem: informasjonsomfang lar seg prinsipielt sett ikke måle Mulig løsning: Man kan gi et kvalitativt uttrykk for forholdet mellom den foreliggende informasjonen og et mulig ytterligere informasjonsgrunnlag. Hvordan? – Identifisere og systematisere bevis som generelt har relevans for bestemte typer av påstander. Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet – informasjonsproblemet Et eksempel på en slik beregning: bilulykke, bevistema= hastighet og påvirkningsgrad Generelt: * bremsespor * skadeomfang * alkohol i blodet til føreren * vitneutsagn Konkret: + skadeomfang + vitneutsagn - bremsespor - blodprøve Fastsettelse av ytre fenomener Usikkerhet – psykologiske forhold Bevisbedømmere har ikke nødvendigvis fullstendig innsikt i sakens epistemiske forhold Muligheten for å treffe rasjonelle beslutninger beror på den enkeltes kognitive kapasitet Avgjørende kan være hvordan bevisdata og erfaringssetninger presenteres for retten Regelmessig foretar man feilslutninger i henhold til allmenne rasjonalitetskriterier, også som man er kjent med «I fortellinger leter en etter tegnene som leder mot slutning, og gir seg selv stor frihet til å finne implikasjoner, for eksempel fra virkemidler til handling, fra aktørenes karakterer til handling, fra aktuelle motiver til handling.» Kjus (2008) s. 173 Fastsettelse av ytre fenomener Lekse 1) Redegjør for og sammenlign minst to ulike bevisteorier 2) Les: Rt. 2009 s. 1439 - Analyser Høyesteretts begrunnelse med bruk av rettslige bevisteorier. 3) Forkar helt kort hvilken relevans vitnepsykologisk forskning kan ha for rettslig bevisbedømmelse
© Copyright 2024