1. No category

1
| NR. 1 | JANUAR 2016 (16.1–17.2) JANUAR 2016 (16.1–17.2) | ÅRGANG 64 | NR. 1 | LØSSALG KR 59
KRIMHALVØYAS
NELSON MANDELA
OM OKKUPASJONEN
OG RUSSLAND
INTERNASJONAL ORIENTERING
HVER MÅNED
VÅRT SUVERENENY TID – MÅNEDLIG INTERNASJONAL ORIENTERING
SELVBILDE HAR
FØRT OSS TIL KANTEN AV STUPET
SIDE 12 | FILOSOFISK DEBATT
SIDE 4 | FRA KIEV: MUSTAFA DZHEMILEV
AUNG SAN SUU KYI:
TVUNGET TIL Å
DELE MAKTEN?
EN ØVELSE I Å SE
VERDEN FRA DE
SVAKES PERSPEKTIV
HVORDAN BESKYTTE BARN FRA
KRIGSDELTAKELSE?
SIDE 6 | FRA MYANMAR
DEL 2, SIDE 13 | FILM
SIDE 5 | REKRUTTERING
NY TID
Norge øker
våpeneksporten
til Midtøsten
Våger ikke
returnere
ASYLPOLITIKK
«Å ha samboer og barn i
Norge anses ikke som sterke
menneskelige hensyn,»
sier Utlendingsnemnda.
Lyse Mabano fra
Burundi risikerer å måtte
forlate datteren Karyn
Laura (2) i Bergen etter
avslag på søknad om
familiegjenforening.
VÅPENINDUSTRI
Norge har økt våpeneksporten til diktaturer
som fører en aggressiv
utenrikspolitikk.
AV ASLAK STORAKER
Reglene for norsk våpeneksport fastslår
at norsk eksport av militært materiell
ikke skal forekomme «til områder hvor
det er krig eller krig truer, eller til land
hvor det er borgerkrig», i situasjoner der
materialet kan brukes til å «angripe en annen stat» eller til stater der utstyret kan
bli brukt til «intern undertrykking».
Kan man være sikker på at dette alltid følges opp i praksis? Kan det for
eksempel være fare for at norskproduserte våpen blir brukt i borgerkrigen i
Syria?
Den 30. oktober la Regjeringen frem
våpeneksportmeldingen, som gir en oversikt over den norske eksporten av våpen
og krigsmateriell i 2014. Rapporten viser
at det i 2014 ble eksportert militært materiell og tjenester for totalt 3,6 milliarder
kroner, hvorav 2,9 milliarder kroner utgjorde eksport av militært materiell. Av
dette sto eksport av A-materiell – som er
våpen og ammunisjon – for 2,3 milliarder
kroner. Eksport av B-materiell sto for 645
millioner kroner. B-materiell er militært
utstyr som ikke regnes som våpen eller
våpendeler, eksempelvis overvåkningsutstyr eller kjøretøy. I 2014 var det en
nedgang i den totale eksporten på om
lag 15 prosent sammenliknet med året
før. Samtidig økte imidlertid den norske
våpeneks­
porten til autoritære stater i
Midtøsten som er involvert i krigen i Jemen og sender våpen til væpnede opprørere i Syria.
På avveie? Norge selger ikke våpen til Sy-
ria, ei heller til den syriske regjeringens
støttespillere, Iran og Russland. Men
samtlige av statene som sender våpen til
syriske opprørsgrupper, er mottakere av
norsk militærutstyr. Ifølge Pieter Wezemann fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI er det umulig å få en sikker oversikt over hvilke stater som har
eksportert våpen til opprørere i Syria.
«Men USA har åpent erklært at de støtter
væpnede opprørsgrupper med våpen og
trening, og det er gjentatte ganger rapportert om at Saudi-Arabia, De forente
arabiske emirater, Qatar og Tyrkia har
forsynt opprørsgrupper med våpen,» påpeker Wezemann.
VÅPENINDUSTRI se side 5 …
AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN
På vei mot folkemord?
BURUNDI
Norske myndigheter må
avgjøre hvilken rolle de
ønsker å spille i Burundi:
Volden tiltar, og tendenser
fra massakrene i nabolandet
Rwanda gjentar seg. Vesten
har også ansvar for at de
etniske konfliktene øker.
AV KAROLINE FROGNER OG
EMANUEL TOTLAND FROGNER
I Burundi brukes etniske motsetninger til
å bygge opp under en konflikt som bare
tjener lederne – som ønsker å beholde
makten. Imidlertid ser det ut til at store deler av den burundiske befolkingen,
hutuer så vel som tutsier, ikke vil delta i
den etniske volden. Mange av dem rapporter om overgrepene til omverdenen.
Da er det viktig at verden lytter.
Som i så mange andre konflikter er
I AVISEN:
Over 700 000 pilegrimer ble trampet i hjel i
Mina i Saudi-Arabia. Niqab-debatten inn i
ny fase. EGYPT side 2.
Hvorfor er Børge Brende så sikker på at det
var Russland som skjøt ned det malaysiske passasjerflyet i 2014? UKRAINA side 8
Vi møter ikke Dracula, men derimot nor-
gesromantikk og saksisk patriotisme.
REISEBREV, Tjønneland side 7
Prisutdeling og debatt på Kulturhuset 19.
KRITIKK: The Spirit of Hannah Arendt,
Mustang, Mediterranea, Urok, Grozny
Blues, A German Youth, Tromsø filmfestival. Norske essayister, Notes Toward
a Performative Theory of Assembly,
Contested Powers, Between the World
and Me, Je suis Charlie – ainsi suit-il,
Marvelous Clouds – Toward a Philosophy
of Elemental Media, Det komplette
Rolling Stone-interview og annet.
FOTO LEVERT NY TID AV EN BORGER-JOURNALIST. (BILDET ER SLADDET)
januar kl. 18.00. Fotokonkuranse knyttet til
Refugees, welcome. Vi presenterer vinnerne av fotokonkuransen. FOTO side 9
Plastemballerte varer, slaps og opphørs-
salg. Hva er det for liv som leves? En av
fjorårets store litterære begivenheter.
LIVET, side 14
Ole Robert Sunde følger folkbildaren
Bengt Jangfeldts futuristiske ferd langs
det sovjetiske 1970-tallet. ESSAY side 15
Abonnement og kundeservice:
tlf: 450 20 044 (også sms)
e-post: [email protected] – www.nytid.no/abonnement
Abonnementpris (månedsavis/Online+)
År 790 kr / e-avis 590 kr (torsdag midt i måneden)
pressen og opposisjonen de første til å
bli rammet av volden. Flere pressefolk er
drept, og menneskerettighetsforkjempere blir angrepet. Drøyt 300 000 mennesker
har flyktet fra landet siden april i fjor. EU
og USA har trukket ut personell fra landet, og advarer sine borgere mot å reise
til Burundi.
og lemlestede kropper. Fotoene er så grusomme at verdenspressen kvier seg for å
trykke dem. Blant bildene som har kommet ut fra Burundi, er det identifisert et
familiemedlem til mennesker som bor i
Norge. Personen tilhørte tutsi-minoriteten.
Borgere tar mobilbilder. Med fullstendig
Fotoene er så grusomme at
verdenspressen kvier seg for å
trykke dem.
fravær av uavhengig presse er det befolkningen som gjennom mobiltelefonkameraer sender ut bilder av volden. Eksempelvis angriper politiet hver natt bydeler
i Bujumbura. Mange forsvinner sporløst.
Hver morgen finner man vanligvis mellom
fem og ti lik i gatene. Lokalbefolkningen
opplever det som en taktikk for å skremme folk fra å delta i opprøret. Om morgen den 12. desember ble det funnet 21
drepte, mange av dem var bundet med
hendene på ryggen og skutt gjennom hodet. Hærens talsperson oberst Gaspard
Baratuza påstår at de drepte er opprørere som angrep militærbaser 11. desember. Natten mellom 11. og 12. desember
ble 87 mennesker drept – det største
antallet siden april. Samlet har det blitt
drept hundrevis av mennesker siden august. Bildene som «borgerjournalistene»
sender ut, viser lik av skjendede kvinner
I september, samtidig som volden i Burundi tok til for alvor, tok norsk politi på
oppdrag fra UNE inn flere burundiere til
den burundiske ambassaden for å hente
inn opplysninger om hvor deres slektninger befant seg. Flyktningene det her
er snakk om er tutsier, som opplevde det
svært skremmende å bli sendt til ambassaden. Norge skrev under en utleveringsavtale med Burundi i 2009, og fire burundiere har blitt sendt ut siden konflikten
startet i april 2015. Flere flyktninger fra
Burundi har opplevd at slektninger har
blitt drept, samtidig som Norge skrev under utleveringsavtalen. Det at konflikten
blir etnifisert gjør dem enda reddere (se
undersak).
Tjener ikke befolkningen. I april tok unge,
utdannete burundiere til gatene for å
protestere mot at Burundis president Piere Nkurunziza hadde satt grunnloven til
side for å stille som president for en tredje periode. Nkurunziza har før dette forsøkt – uten hell – å avvikle maktdelingslovene som ble innført etter borgerkrigen
(1993–2005). Disse lovene garanterer en
minimumsrepresentasjon av tutsi-minoriteten på alle nivåer i samfunnet.
Som svar på protestene valgte Nkurunziza å angripe sin egen befolkning,
og volden som politi og militære står for,
tok en stadig mer etnisk dreining. Flere
instanser i FN frykter at Nkurunziza skal
sette i gang et folkemord på tutsi-befolkingen. Den 9. november erklærte Adam
Dieng, FNs generalsekretærs spesialrådgiver for forhindring av folkemord, i en
pressemelding fra FN at konflikten er ved
et «vendepunkt». Utenriksminister Børge
Brende har også utryktt bekymring for
situasjonen.
Borgerkrig? USAs spesialutsending i Sen-
tral-Afrika, Thomas Perriello, frykter at
situasjonene skal utvikle seg til en borgerkrig. Rwandas president Paul Kagame på
BURUNDI se side 3 …
«Vi kunne ha sendt folk
til forfølgelse og tortur»
UNE
Forsker Erling
Krogh deltok som
medlem i klagenemda
for asylsaker:
«Informasjonen vi fikk
fra Utlendingsnemda
om situasjonen i
Tsjetsjenia, var svært
mangelfull, og kunne ha
ført til at vi sendte folk
i døden.»
AV ØYSTEIN WINDSTAD
Ny Tid skrev i forrige utgave om to
tsjetsjenske menn som ikke fikk asyl i
Norge, og som ble funnet døde etter at de
kom tilbake til Tsjetsjenia. Erling Krogh
jobber til vanlig som førsteamanuensis
ved Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet i Ås. Han har deltatt to ganger
i det domstollignende systemet i Utlendingsnemda (UNE) – i to andre saker som
handler om asylsøkere fra Nord-Kaukasus.«Grunnen til at jeg lar meg intervjue
nå, er fordi det norske systemet slik det
fungerer per i dag har gitt meg store kvaler. Jeg opplever at rettsikkerheten til
asylsøkere ikke er tilfredsstillende i det
hele tatt i Norge. Jeg er flau over å være
norsk,» sier Krogh. Kritisk til faktagrunnlaget. Krogh forteller
at informasjonen han og den andre lekmedlemmene i klagenemnda fikk og skulle basere vedtaket på, hadde mangler. «Vi
fikk ikke opplysninger om flere vesent-
lige forhold som kan gjøre det farlig for
asylsøkere å returnere til Russland eller
Nord-Kaukasus. Dette er opplysninger
som Landinfo, UDIs eget organ, hadde
utredet og slått fast,» forteller Krogh. Landinfo er en norsk statlig organisasjon som
henter inn informasjon om forholdene i
land der asylsøkerne kommer fra. Krogh
er kritisk til at han ikke fikk informasjon
om faren for såkalt avledet forfølgelse
i Tsjetsjenia. Avledet forfølgelse vil si at
dersom en person er ettersøkt av myndighetene, forfølger de også familiemedlemmene. «Vi fikk ikke satt i sammenheng
at slektskap til personer som er ettersøkt
av makthaverne i Tjetsjenia eller Ingusjetia, er farlig. Vi fikk ikke opplyst faren ved
å være i nær slekt eller i samme klan med
folk som myndighetene vil ha tak i. Det vil
si at om en person har gjort en handling
myndighetene ikke liker, betyr det fare
UNE se neste side …
I 2007 flyktet Lyse Mabaso fra Burundi
og en voldelig mann som hadde deltatt
i krigshandlingene, til Norge. Tilbake
satt sønnen, som siden har bodd hos
Mabanos foreldre. Borgerkrigen var offisielt over da Mabano søkte om opphold, og
i 2010 ble hun pålagt å forlate Norge. Hun
ble likevel værende, i frykt for konsekvensene av å returnere. Hun bor nå i Bergen
med samboeren Nicolas og datteren Karyn Laura. Opptøyer og politisk vold har
ført til at nærmere 200 000 mennesker har
flyktet fra landet siden president Pierre
Nkurunziza lanserte sitt kandidatur for
en tredje periode våren 2015. Opposisjonen i landet mener dette er i strid med
grunnloven. I desember samlet opprørerne seg i en felles kamp mot presidenten,
der målet er å få ham fjernet fra makten.
Burundiske myndigheter melder om 87
drepte etter angrepene på tre militærbaser i hovedstaden Bujumbura den 11.
desember. Dette var ifølge organisasjonen Amnesty International den blodigste
dagen i landet i fjor. «Uskyldige mennesker i Burundi blir drept av Imbonerakure,
som er ungdomsfløyen i regjeringspartiet, og av landets politi. Dette er instanser
som egentlig skulle ha beskyttet dem,»
sier Mabano. «Det internasjonale samfunnet kjenner situasjonen godt, likevel snur
de ryggen til. Drapene rammer tutsi-minoriteten i landet. Det er dramatisk, og
det tenderer til folkemord», sier hun. Hun
kjenner flere burundiere som har blitt deportert fra Norge de siste årene, og som
nå er på flukt i nabolandene.
Samboeren og datteren er norske statsborgere, og Mabano søkte om familiegjenforening. Hun fikk avslag. Grunnen er at
samboeren Nicolas, som vanligvis jobber
som bilmekaniker, har vært sykemeldt.
Han fyller dermed ikke inntektskravene
for familiegjenforening. Saken var oppe
i Oslo tingrett den 10. og 11. november,
men ble stanset i seks måneder i påvente
av ny søknad fra familien. I mellomtiden
har Mabano fått midlertidig opphold.
«Burundi står overfor sin verste krise siden borgerkrigen for ti år siden. Jeg lurer
på hva Norge mener med at de forholder
seg til menneskerettighetene når de sender asylsøkere til Burundi? Det foregår
folkemord på tutsier i landet, og på hutuer som ikke er enig med presidenten,»
sier Mabano. Foreldrene og sønnen er på
flukt i nabolandet Rwanda.
Hva frykter du vil skje dersom sendes til
Burundi?
«Jeg er en asylsøker som har blitt truet og forfulgt av folk fra det regjerende
partiet CNDD-FDD, så konsekvensene
jeg risikerer, er langt verre enn fengsel.
I dette tilfellet er det bedre hvis norske
myndigheter sender meg død ut av landet. Det som venter meg, er å bli torturert
og drept,» sier Mabano.
Kritisk. Mabanos advokat Marianne Karl-
sen mener at norske utlendingsmyndigheter allerede i den tidlige vurderingen
burde tatt hensyn til barnets beste i
denne saken. Hun stiller seg også svært
kritisk til at omgjøringsbegjæringene til
Utlendingsnemnda (UNE) ble avgjort av
nemndsleder alene. «Etter avslaget sendte jeg inn en omgjøringsbegjæring, som
ble avgjort av nemndsleder alene. Jeg har
selv sittet i UNE i flere år, og har tiltro til
avgjørelser som fattes i nemnd – men ikke
ASYLPOLITIKK se side 3 …