4.2 Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler

11.01.2016
Saksgang
matrikkelenhet
Saksgangsregler i saker som krever
oppmålingsforretning
Kurs i matrikkelføring
Sentral matrikkelmyndighet, 2016
Versjon 1.6
Saker som krever
oppmålingsforretning
•
Saker som krever oppmålingsforretning følger av ml § 6 første
ledd:
a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny
festegrunn eller nytt jordsameige,
b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert
festegrunn,
c) registrering av uregistrert jordsameige eller
endring i registrert sameigefordeling,
d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering
og klarlegging av eksisterande grense, eller
e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller
endra uteareal til eksisterande eigarseksjon.
Inndeling av
saksbehandlingsregler
1. Eventuell tillatelse etter pbl/esl, jf. ml § 10
2. Rekvisisjon, jf. ml § 35
3. Oppmålingsforretning, jf. ml §§ 33 og 34
4. Matrikkelføring, jf. ml § 22 og mf § 27
5. Eventuell tinglysing, jf. ml § 24
6. Utstedelse av matrikkelbrev, jf. ml § 24
7. Arkivering, jf. arkivloven (arkl) § 9
8. Eventuelt innkommet klage, jf. ml § 46
1
11.01.2016
1. Eventuell krav
om tillatelse etter
pbl/esl
Eventuell krav om tillatelse
etter PBL/ESL
•
•
For oppretting av nye matrikkelenheter og arealoverføring
kreves tillatelse enten etter pbl eller esl
Dette gikk vi gjennom i foredraget om ”Hvor oppstår saker som
skal føres i matrikkelen” så vi går ikke nærmere inn på det her.
2. Rekvisisjon
2
11.01.2016
Innhold
•
•
Rekvisisjon av oppmålingsforretning
• Hva er en rekvirent?
• Fremsetting av rekvisisjon
• Spesielt om noen sakstyper
• Behandling av rekvisisjon
Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning
Hva er en rekvirent?
•
•
En rekvirent er den personen som bestiller ett oppdrag, i dette
tilfelle en oppmålingsforretning.
Forskjellen på ”søker” og ”rekvirent”: Når noen har ”søkt” skal
kommunen vurdere om de skal si ja eller nei. Når noen har
”rekvirert” kan ikke kommunen nekte gjennomføre handlingen,
med mindre lovpålagte vilkår ikke er oppfylt.
Fremsetting av rekvisisjon (1)
•
•
•
•
Rekvisisjon skal fremsettes ovenfor den kommunen
matrikkelenheten ligger i jf. ml § 35 første ledd
Rekvisisjon kan fremsettes av dem nevnt i ml §§ 9 og 14-17.
Rekvisisjonen må angi hvilken sakstype etter ml § 6 det kreves
oppmålingsforretning over
Med rekvisisjonen skal det følge nødvendig dokumentasjon
• Dokumentasjon avhenger av sakstypen som er rekvirert
• Kommunen må være behjelpelig med å fremskaffe
nødvendige opplysninger, f.eks. situasjonskart og
opplysninger om hjemmelsforhold
3
11.01.2016
Fremsetting av rekvisisjon (2)
•
•
•
Rekvisisjonen skal være på en form og med et innhold godkjent
av Kartverket jf. mf § 23 tredje ledd.
Skjema for rekvisisjon ligger på Kartverkets nettsider
Dersom man ønsker egenutviklede rekvisisjoner må kommunen
søke Kartverket om dette.
Fremsetting av rekvisisjon (3)
•
Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi
opplysninger om:
a) hva som blir rekvirert
b) eier- og festerforhold
c) matrikkelnummer til matrikkelenheten forretningen
gjelder
d) berørte areal, grenser og naboenheter vist på kart med
tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet
e) annen dokumentasjon som kommunen trenger for å
gjennomføre og matrikkelføre forretningen.
Fremsetting av rekvisisjon (4)
•
•
Når tillatelse etter pbl § 20-1 bokstav m er gitt må det
rekvireres oppmålingsforretning innen tre år hvis ikke faller
tillatelsen bort, jf. pbl § 21-9 fjerde ledd.
Tillatelse må senest være på plass på
matrikkelføringstidspunktet.
• Det innebærer at det i prinsippet kan rekvireres og
gjennomføres oppmålingsforretning før tillatelse er gitt.
• Kommunen bør i praksis være svært forsiktig med å
akseptere en slik framgangsmåte.
• Se Departementets merknad til mf § 23 tredje ledd for
ytterligere informasjon.
4
11.01.2016
Behandling av rekvisisjon (1)
•
•
•
•
Kommunen skal på mottakstidspunktet kontrollere om
rekvisisjonen har mangler eller feil, jf. ml § 22 og mf § 6.
Behandling av rekvisisjonen ligger til kommunen som lokal
matrikkelmyndighet og kan ikke settes bort til andre.
• For eksempel til et privat landmålerfirma man har satt bort
gjennomføring av oppmålingsforretninger til.
Kommer kommunen til at rekvisisjonen inneholder feil eller
mangler, skal rekvirent underrettes om hva som må rettes
innen en angitt frist.
Dersom rekvirenten ikke etterkommer kommunens krav innen
fristen, kan rekvisisjonen avvises.
Behandling av rekvisisjon (2)
•
•
Behandlingsfrist (16 uker) stopper for den tiden det eventuelt
tar å komplettere rekvisisjonen.
Dersom kravet har mindre mangler kan kommunen likevel
utføre matrikkelføringen.
Avvisning av rekvisisjon
•
Rekvisisjon som ikke tilfredsstiller vilkårene etter
matrikkelloven skal avvises jf. ml § 22 første ledd andre
punktum:
Krav om matrikkelføring som ikkje tilfredsstiller
vilkåra etter denne lova, skal avvisast.
•
Slik avvisning skal være skriftlig og grunngitt.
•
Vær oppmerksom på pbl § 21-9 fjerde ledd
Tillatelse til tiltak etter § 20-1 første ledd bokstav m
faller bort [..] dersom matrikkelføring vil være i strid
med lov om eigedomsregistrering.
5
11.01.2016
Oppgave: kan denne
rekvisisjonen godtas?
Hvorfor/hvorfor ikke?
MATRIKULERING UTEN FULLFØRT
OPPMÅLINGSFORRETNING (MUF)
Matrikulering uten fullført
oppmålingsforretning (1)
•
•
•
Når det foreligger særlige grunner, kan kommunen etter
søknad fra den som har rekvirert forretningen, føre ny
matrikkelenhet inn i matrikkelen uten at
oppmålingsforretningen er fullført, jf. ml § 6 andre ledd og
mf § 25.
Søknad skal følge rekvisisjonen.
Særlige grunner skal tolkes strengt! I praksis kun den
særlige grunnen som er nevnt i mf § 25:
Med særlige grunner menes bl.a. tilfeller der det
er formålstjenelig at grensene først blir endelig
merket etter at området er opparbeidet med veger
eller annen infrastruktur, og grensene for enheten er
fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende.
6
11.01.2016
Matrikulering uten fullført
oppmålingsforretning (2)
•
Mf § 25 tredje ledd:
Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist
for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Dersom
fullføringen blir bestemt å ta mer enn to år, kan bare merkingen
gjenstå. Møtet med partene og innmålingen av grensen må være
gjennomført og opplysningene om dette må være ført i
matrikkelen før det har gått to år. Det kan ikke settes lengre frist
enn fem år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av
matrikkelenheten. I sak som ikke krever tinglysing, regnes fristen
fra tidspunktet for opprettelsen i matrikkelen.
Fullføring av oppmålingsforretning
etter vedtak av fylkesmannen
•
•
Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring
av oppmålingsforretning som ikke er fullført eller matrikkelført
innen oppgitt frist, for kommunen sin regning, jf. ml § 35 tredje
ledd.
For ytterligere regler vises til mf § 26.
3. Oppmålingsforretning
7
11.01.2016
Innhold
•
•
•
Regler om varsel om oppmålingsforretning
Oppmålingsforretningen
• Hva oppmålingsforretningen går ut på
• Innhold i protokoll
• Omtvistet eller usikker grense
• Merking og måling av grenser
Oversendelse av dokumentasjon fra landmåleren til den som
fører matrikkelen
REGLER OM VARSEL OM
OPPMÅLINGSFORRETNING
Hvem skal ha varsel om
oppmålingsforretning
jf. mf § 37?(1)
•
•
Varsel skal sendes til rekvirenten, registrert eier og registrert
fester til enheten forretningen gjelder, jf. mf § 37 første ledd
Andre som skal varsles er jf. andre ledd:
a) registrert eier og registrert fester av tilstøtende
matrikkelenhet.
b) registrert eier og registrert fester av matrikkelenhet på
motsatt side av veg, dersom grenseforløpet, kombinert med
en bestemt vegbredde fastlagt av kommunen, får betydning
for matrikkelenheten
c) den som har godtgjort å være eier eller fester av berørt
grunn
d) den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden
rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av
endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som
har godgjort å ha slik rettighet.
8
11.01.2016
Hvem skal ha varsel om
oppmålingsforretning
jf. mf § 37?(2)
•
Spesielt om enkelte sakstyper:
• Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn
eller luftrom skal registrert eier og registrert fester til
matrikkelenhet som ligger nærmere enn 20 meter fra
anlegget, varsles.
• Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i
sjø skal registrert eier og registrert fester til
matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra
anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to
aviser alminnelig lest på stedet.
Hvem skal ha varsel om
oppmålingsforretning
jf. mf § 37? (3)
•
Spesielt om enkelte sakstyper forts.:
• forretningen uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes
både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert
eier av involvert seksjon.
• Dersom forretningen gjelder uteareal til eierseksjon, skal
varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet
og registrert eier av berørt seksjon
• Når den som skal varsles er et sameie organisert med
eget styre, kan varsel sendes vedkommende styreleder.
•
Den som fører matrikkelen må på
matrikkelføringstidspunktet kontrollere at alle parter har
fått varsel.
Varsel om oppmålingsforretning
– frist
•
•
•
Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før
oppmålingsforretningen, jf. mf § 37 femte ledd.
Partene kan godta kortere frist og annen varsling. Dette må
dokumenteres i protokollen.
Den som fører matrikkelen må kontrollere at varsel er gitt på
riktig måte.
9
11.01.2016
Varsel om oppmålingsforretning
– innhold (1)
•
Varselet skal inneholde opplysning om
a) tid og sted for forretningen
b) hvilken matrikkelenhet forretningen gjelder
(matrikkelenhet, hjemmelsforhold)
c) hva forretningen gjelder
d) hvem som blir varslet og i hvilken egenskap (rekvirent,
nabo mv.)
e) den videre saksgangen
f) klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal
settes fram.
Jf. mf § 37 sjette ledd.
Varsel om oppmålingsforretning
– innhold (2)
•
Varselet skal anmode partene om å
a) påvise sine grenser og stedbundne
rettigheter under forretningen
b) sende kopi til kommunen av
eventuelle dokumenter som kan bidra
til å belyse forholdene
(skylddelingsforretninger, festesedler,
sak for jordskifteretten,
skjønnsdokumenter med kart mv.)
c) gi melding til kommunen så snart som
mulig dersom en kjenner til at andre
enn dem som er nevnt i varselet, kan
bli berørt av forretningen.
Jf. mf § 37 syvende ledd.
OPPMÅLINGSFORRETNINGEN
10
11.01.2016
Innledning
•
•
•
•
Etter lovendringen i 2007 ble gjennomføring av
oppmålingsforretning (igjen) en mer offentligrettslig
styresmaktoppgave enn det er en tjeneste.
Det fikk følger for rollen til landmåler som må følge
forvaltningsloven. Landmåler kan ikke opptre som rådgiver for
enkeltparter, men skal behandle alle parter likt.
Utføringen av selve oppmålingsforretningen regnes likevel ikke
som et enkeltvedtak i seg selv. Enkeltvedtaket skjer først ved
at saken blir ført i matrikkelen.
Utføringen vil i stor grad være fastlagt gjennom tekniske
standarder og faglige krav; det som i sum blir kalt god
landmålerskikk.
Hvem kan utføre
oppmålingsforretning?
•
ml § 5a andre ledd første og andre punktum:
Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under
dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre
matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate
til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner.
Hva går oppmålingsforretning
ut på? (1)
•
•
•
•
Målet med oppmålingsforretningen er å effektuere
rekvisisjonen. Hvordan oppmålingsforretningen gjennomføres
kommer derfor an på hvilken sakstype som er rekvirert.
Definisjonen av oppmålingsforretning følger av ml § 3 bokstav
h:
Oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å
klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom,
og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring
Landmåler må i denne sammenheng håndtere nye grenser og
eksisterende grenser ulikt.
For deg som fører matrikkelen vil dermed også
dokumentasjonen for føringen kunne variere ut i fra om det er
snakk om nye eller eksisterende grenser.
11
11.01.2016
Hva går oppmålingsforretning
ut på? (2)
•
•
ml § 33 utdyper hva en oppmålingsforretning går ut på.
Første ledd første punktum gjelder både for nye og
eksisterende grenser:
Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive
grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og
framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og
dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og
eventuelt tinglysing.
•
Ergo er det som hovedregel partene som setter rammene for
oppmålingsforretningen. Det er deres påstander og fremlagte
dokument som skal belyse saken.
Hva går oppmålingsforretning
ut på? (3)
•
For nye grenser gjelder ml § 33 tredje ledd:
I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining
eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i
samsvar med kommunalt løyve etter plan- og
bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i
mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva
i terrenget.
Hva går oppmålingsforretning
ut på? (4)
•
•
•
Hvor store avvik landmåler kan samtykke til kommer an på
delingstillatelsen, gjeldende arealplaner og størrelsen på og
lovelig arealbruk for de involverte enhetene.
”Mindre avvik” kan ikke overskride skrankene for
grensejustering.
Eksempel: Den som fører matrikkelen oppdager at landmåler
har gjennomført oppmålingsforretning og har godtatt ”mindre
avvik” i strid med formålsgrensene i gjeldende plan. Hvordan
vil du håndtere dette?
12
11.01.2016
Hva går oppmålingsforretning
ut på? (5)
•
Noen kommentarer til landmålers oppgaver knyttet til
rettigheter:
• Landmåler skal aktivt medvirke til å rydde opp i
rettighetsforholdene, jf. ml § 3 bokstav h og ml § 33.
• Normalt er det tilstrekkelig at landmåler har undersøkt
grunnboksbladet for avgivereiendommen(e).
• Det må også fremgå at landmåleren har spurt partene om
den nye enheten skal ha andre rettigheter (eksisterende
ikke-tinglyste eller nye) enn det som fremgår av
kommunens tillatelse.
• Utover dette bærer partene selv ansvaret for å avklare og
dokumentere rettighetsforholdene.
Protokoll jf. mf § 38(1)
•
•
Generelt skal protokollen inneholde opplysninger om:
a) bakgrunnen for oppmålingsforretningen
b) varsling og oppmøte
c) forretningens gang
d) den som utfører oppmålingsforretningen står i noe
personlig eller økonomisk forhold til noen av partene og
hvordan partene eventuelt er informert om dette.
mf § 38 har vesentlig mer detaljerte beskrivelse om hva som
skal fremkomme om det enkelte punkt (i a, b, c og d).
Protokoll jf. mf § 38(2)
•
•
Protokollen skal også inneholde et kart med påtegning som
tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til
hverandre og tilstøtende matrikkelenheter.
• Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på
tidspunktet for oppmålingsforretningen.
Du som fører matrikkelen får protokollen som del av
dokumentasjonen for matrikkelføringen. Det må kontrolleres at
den inneholder tilstrekkelig informasjon.
13
11.01.2016
Protokoll (2)
Omtvistet eller usikker grense (1)
•
•
•
•
Dersom det under oppmålingsforretningen oppsto tvil eller
tvist om en eksisterende grense skal dette markeres i
protokollen, jf. ml § 33 andre ledd og mf § 39.
Landmåleren kan utsette den delen av forretningen som
gjelder den omtvistede eller usikre grensen i fire uker.
Dette gir partene mulighet til å komme til enighet eller
bringe klarhet i usikker grense. Landmåleren kan sette
annen frist etter avtale med rekvirenten.
Slik utsettelse skal fremgå av dokumentasjonen fra
landmåleren.
Omtvistet eller usikker grense (2)
•
•
•
Dersom man ikke kom til enighet
eller fikk avklart usikker grense i
oppmålingsforretningen, skal
landmåler ha protokollført alle
parters påstander og eventuelt
målt inn disse.
Slike grenser kan føres i
matrikkelen, men de må da
kodes som omtvistet/usikker
grense/teig. Begge parters
påstander om grenseforløp skal
matrikkelføres.
Dette gjelder selv om den ene
partens påstand framstår som
urimelig eller åpenbart uriktig.
14
11.01.2016
Omtvistet eller usikker grense (3)
•
Oppsto det usikkerhet eller tvist om ny grense er hovedreglen
at landmåleren merker og måler i samsvar med tillatelsen som
er gitt av kommunen.
• Partene kan gis en kort frist for å få revidert tillatelsen. Om
dette blir gjort må det fremgå av protokollen.
Omtvistet eller usikker grense (4)
•
•
Ny matrikkelenhet kan likevel ikke opprettes dersom tvisten
medfører:
• tvil om forståelsen av kommunens tillatelse etter pbl § 20-1
bokstav m
• tvil om hvilken matrikkelenhet den nye enheten skilles fra,
jf. ml § 10 andre ledd
• annen tvil om vilkårene etter matrikkellova er oppfylt, jf. ml
§ 22 første ledd
• eller dersom tvisten på annen måte er til hinder for formålet
med utnyttingen av den nye enheten, jf. ml § 10 fjerde ledd
bokstav c
Det er den som fører matrikkelen sitt ansvar å kontrollere
dette.
Dersom part ikke møter til
oppmålingsforretning
•
•
•
Selv om part har mottatt varsel om oppmålingsforretning
innebærer det ingen plikt for partene til å møte ved
forretningen.
Dersom noen som er varslet, ikke møter, verken personlig eller
ved fullmektig, avgjør landmåleren om forretningen likevel skal
gjennomføres eller utsettes, jf. merknad til mf § 37, mf § 39 og
mf § 18.
Hvem som møter skal fremgå av protokollen.
15
11.01.2016
Merking og måling av grenser
jf. ml § 34 – hovedregel (1)
•
•
Hovedregel: grensepunkter for nye
enheter skal måles og merkes.
I oppmålingsforretning for
• ny grunneiendom
• ny festegrunn
• nytt jordsameie
• uteareal til eierseksjon
• arealoverføring
• grensejustering
• klarlegging av eksisterende
grense
skal alle grensene merkes og måles i
marka og oppgis med koordinater.
Merking og måling av grenser
jf. ml § 34 – hovedregel (2)
•
•
•
•
Koordinatene skal fastsettes i et geodetisk grunnlag godkjent
av sentral matrikkelstyresmakt.
Anleggseiendom skal kartfestes på tilsvarende måte.
• Fastsettes på grunnlag av godkjent tillatelse etter PBL.
For punktfeste skal festepunktet være merket og målt.
Landmåleren sender måledata til den som fører matrikkelen.
Merking og måling av grenser
jf. ml § 34 – unntak (1)
•
•
•
Det finnes unntak for når det skal
merkes å måles. Om landmåler har
gjort unntak må dette komme frem
av dokumentasjonen han sender til
matrikkelføring.
Dokumentasjonen vil dermed kunne
variere fra sak til sak avhengig av
hva som har skjedd under
forretningen.
Hva som skal føres i matrikkelen vil
dermed også variere.
16
11.01.2016
Merking og måling av grenser
jf. ml § 34 – unntak (2)
•
•
Merking og måling er ikke nødvendig for grensepunkt som fra
før tilfredsstiller kravene i ”Standard for stedfesting av
matrikkelenhets- og råderettsgrenser”.
Gjelder i første rekke koordinater fastsatt i tidligere
oppmålingsforretning eller ”tilsvarende forretning” eller sak for
jordskifteretten.
Merking og måling av grenser
jf. ml § 34 – unntak (3)
•
•
•
•
Det er unntak for krav om merking og
måling ved matrikulering av
umatrikulert grunn og registrering
av jordsameie, jf. ml § 34 tredje ledd.
Slik forretning kan skje på kontoret.
Det er tilstrekkelig at grensene blir vist
på kart godkjent av kommunen for slik
bruk.
• Dette skal være beste tilgjengelige
kartgrunnlag, jf. mf 40 første ledd.
Ved slike sakstyper vil dokumentasjonen
landmåler oversender til matrikkelføring
være av en annen karakter. Det vil ikke
følge med måledata osv.
Merking og måling av grenser jf. ml
§ 10 femte ledd – unntak (1)
Ny matrikkeleining kan opprettast
sjølv om nokon av dei eksisterande
grensene ikkje er merkte og målte,
dersom dette ikkje er til ulempe for
utnytting av matrikkeleininga, og:
a) det er godtgjort at vedkommande
grense er omstridd,
17
11.01.2016
Merking og måling av grenser
jf. ml § 10 femte ledd – unntak
(2)
b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje
oppmåling av vedkommande grense, eller
•
•
•
•
Unntak for merking og måling for enheter som er så store at
det er urimelig å kreve oppmåling av alle eksisterende grenser.
Dette gjelder nye matrikkelenheter større enn 100 daa, jf. mf §
42.
Unntaket gjelder kun for eksisterende grenser mot LNFRområder.
Eksisterende grenser mot bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse
utenom primærnæring er ikke unntatt merking og måling.
Merking og måling av grenser
jf. ml § 10 femte ledd – unntak
(3)
c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje
måling eller merking av vedkommande grense.
•
•
Grensemerking kan utelates når det etter landmålers
vurdering kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på
annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent
grensemerke i det aktuelle punktet, jf. mf § 41 andre ledd.
Grensepunktene skal likevel koordinatbestemmes og
beskrives.
Merking og måling av grenser
jf. ml § 10 femte ledd – unntak
(4)
•
•
•
Bokstav c) forts.
Det skal legges strenge kriterier
til grunn før grensemerking
utelates.
Provisorisk merking bør settes
ned for at berørte parter skal
kunne se grenseforløpet i
terrenget
• Maling, plugger eller liknende
18
11.01.2016
Andre unntak for
grensemerking
•
•
Det er ikke behov for merking av festepunkt for punktfeste
dersom punktet er bebygd, jf. merknad til mf § 41 andre ledd.
Unntak for merking (ikke måling) ved klarlegging av uteareal
til eierseksjon, jf. mf § 40 andre ledd:
Der uteareal til eierseksjoner er entydig fastsatt med
koordinater, og utearealets avgrensning er synlig i terrenget
som entydig forlengelse av sameiets bygninger, er det ikke
krav om grensemerking i sammenheng med
oppmålingsforretning. Dersom partene ønsker det, kan slik
oppmålingsforretning gjennomføres uten oppmøte i marka.
4. Matrikkelføring
Innhold
•
•
Kontroll før matrikkelføring
• Kontroll av dokumentasjon og felles vilkår i saker med
oppmålingsforretning
• Avvisning
Matrikkelføring
19
11.01.2016
KONTROLL FØR MATRIKKELFØRING
Kontroll av dokumentasjon og
felles vilkår i saker med
oppmålingsforretning (1)
•
•
Før resultatet av en oppmålingsforretning kan føres i
matrikkelen, må det formelle grunnlaget for forretningen
kontrolleres.
Dette gjelder også når kommunen har organisert seg slik at
samme person gjennomfører både oppmålingsforretningen og
matrikkelføringen.
Kontroll av dokumentasjon og
felles vilkår i saker med
oppmålingsforretning (2)
•
•
•
Alle felles vilkår i ml § 10 skal være oppfylt i saker som gjelder
oppretting av nye matrikkelenheter.
Alle særskilte vilkår skal være oppfylt. Særskilte vilkår
avhenger av hvilken sakstype som er krevd.
• Reglene fremkommer av matrikkelloven §§ 11-17 og
matrikkelforskriften §§ 28-36
Hva som ellers skal kontrolleres fremgår av mf § 27 og vil bli
gjennomgått nå.
20
11.01.2016
Kontroll av nødvendige
tillatelser og annen
dokumentasjon (1)
•
•
Matrikkelforskriften § 27 inneholder en ”sjekkliste” for hva slags
dokumentasjon som skal foreligge på
matrikkelføringstidspunktet og hva kommunen ellers skal
kontrollere.
Første ledd omhandler hva slags dokumentasjon som skal
foreligge.
Kontroll av nødvendige
tillatelser og annen
dokumentasjon (2)
Matrikkelforskriften § 27:
Ved matrikkelføring av sak som krever
oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle
nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig
dokumentasjon foreligger, herunder:
a) protokoll for gjennomføring av forretningen
•
Protokollen skal bl.a. dokumentere hvordan partene er
varslet og hvem som møtte til forretningen, jf. mf §§ 37 og
38 første ledd bokstav b.
b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser
c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller
på
Kontroll av nødvendige
tillatelser og annen
dokumentasjon (3)
d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder
bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene
e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt
vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av
partene
• Forvaltningslovens habilitetsregler legges til grunn for
vurderingen om det skal opplyses om tilknytning til en eller
flere parter.
• Landmåleren er i utgangspunktet ikke inhabil selv om
kommunen er part i saken, men landmåleren kan ikke
representere kommunens eierinteresser.
• Tilsvarende gjelder for andre som utfører
oppmålingsforretning på vegne av kommunen.
21
11.01.2016
Kontroll av nødvendige
tillatelser og annen
dokumentasjon (4)
f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller
grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og
andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen
g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende
grenser som inngår i forretningen uten endring.
•
•
Dokumentasjon etter bokstav b til e skal vanligvis gå fram av
protokollen, jf. mf § 38, og trenger ikke separat
dokumentasjon.
• Dette må være ført inn på en entydig og klar måte slik at
den som fører matrikkelen med letthet kan se om
forholdene er ivaretatt av landmåler.
Dokumentasjon etter bokstav f til g må fremgå separat.
Annet som skal kontrolleres (1)
mf § 27 andre ledd:
Kommunen skal herunder også kontrollere om
a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere
oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve
matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring
b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved
fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av
parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført
• Fullmakt skal være original og ikke være eldre enn 1 år på
tidspunkt for matrikkelføring.
Annet som skal kontrolleres (2)
c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under
oppmålingsforretningen
d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår
fastsatt i kommunale tillatelser
e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene
ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen
f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for
eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene.
mf § 27 tredje ledd:
Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet
uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt
begrunnelse.
22
11.01.2016
MATRIKKELFØRING
Matrikkelføring
•
•
•
Det finnes få regler i matrikkelloven om selve
matrikkelføringen.
ml § 22 er den generelle regelen om matrikkelføring. Det meste
av det som står i denne har vi allerede vært gjennom tidligere i
kurset.
I føringskurset vil dere få praktisk erfaring i hvordan en faktisk
fører i matrikkelen.
5. Tinglysing
23
11.01.2016
Innhold
•
•
Innledning
Hvordan forstå et
grunnboksblad
Grunnbokutskrift
Litt om servitutter
Urådighetserklæringer
Litt om gammel grunnbok
Tinglysingens internettside
er et nyttig verktøy for
kommunen som
matrikkelfører
Melding til tinglysing
Tilbakemelding fra
tinglysing
•
•
•
•
•
•
•
Innledning
•
For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til
tinglysing:
1. Den/de i kommunen som utfører matrikkeloppgavene må
forholde seg til tinglyst informasjon
2. Mange saker som kommer til føring i matrikkelen skal også
til tinglysing.
•
Denne presentasjonen fokuserer mest på det å forstå tinglyst
informasjon, og mindre på del 2.
Hvordan forstå et
grunnboksblad (1)
•
Et grunnboksblad er delt inn i fire deler:
• Hjemmelsopplysninger
• Pengeheftelser
• Servitutter
• Grunndata
24
11.01.2016
Hvordan forstå et
grunnboksblad (2)
•
•
Hjemmelsopplysninger:
• Hjemmel til grunn
• Hjemmel til feste
• Påtegning på hjemmel
• Særeie
• Tvangssalg
• Urådighet
• Konkurs
”Eiendommen er et jordsameie. Opprettet i jordskiftesak…”
Hvordan forstå et
grunnboksblad (3)
•
Pengeheftelser
• Panteheftelser
• Frivillig: Pantedokumenter / erklæringer
• Tvang: F.eks. utleggsforretninger
• Urådigheter
• Festekontrakter
• Forkjøpsretter
• Boretter
• Bruksretter
• m.m.
Hvordan forstå et
grunnboksblad (4)
•
Servitutter
• Veirett
• Vannrett
• Elektriske ledninger
• m.m.
25
11.01.2016
Hvordan forstå et
grunnboksblad (5)
•
Grunndata
• Registrering av grunn
• Arealoverføring
• Seksjonering / reseksjonering
• Sammenføyningsattest (blir hetende sammenføyning i
grunnboka også i fortsettelsen)
• Omnummerering
• Festenummer gitt bruksnummer
• Overføring fra tidligere festenummer
Grunnboksutskrift (1)
Grunnboksutskrift (2)
26
11.01.2016
Grunnboksutskrift (3)
Litt om servitutter
•
I grunnboka kan en servitutt være:
• Personlig servitutt:
• Rettighetshaver er angitt med fødselsnummer eller
organisasjonsnummer
• Realservitutt:
• Rettighetshaver er angitt med matrikkelnummer
Urådighetserklæringer
•
•
Generelt om urådigheter
• Selve teksten ”urådighet” sier i seg selv ikke mer, annet enn
at det er tinglyst en urådighet.
• Er det tinglyst en urådighet, så må en derfor gå inn i selve
urådighetserklæringen (dokumentet som er tinglyst).
Urådighetserklæringer.
Samtykke må innhentes
• Ved råderettsbegrensning må vi ha samtykke fra
rettighetshaver til urådigheten.
• Samtykket gis på det nye dokumentet som skal tinglyses,
eller på løs erklæring.
27
11.01.2016
Litt om gammel grunnbok
•
•
•
•
•
Håndskrevne/maskinskrevne ark i ca. A-3 format
Opprinnelig innbundet i permer
Gammel grunnbok gir ofte flere opplysninger enn det som er
konvertert til Regin@ (tinglysingssystemet)
Opplysninger om heftelser som er slettet fremkommer med
strek over og anmerkning om sletting/avlysing
Originalarkene oppbevares i statsarkivene.
Tinglysingens internettside (1)
•
•
•
Et nyttig verktøy for kommunen
som matrikkelfører
Grunnboksutskrift:
• Bestille og betale direkte på
internett
• Skriftlig henvendelse
(brev/skannet brev med
underskrift som mailes/fakses).
Spørsmål ellers som gjelder
tinglysing må gå via kundesenteret
(e-post/telefon/brev).
Tinglysingens internettside (2)
•
Bestillingsskjema for grunnboksutskrift
http://www.statkart.no/Eiendom-og-areal/Tinglysing-aveiendom/Hvordan-tinglyse/Hva-ertinglyst/Grunnboksutskrift/
28
11.01.2016
Tinglysingens internettside (3)
•
Skjema og blanketter
Tinglysingens internettside (4)
•
Fullmakter
• Kommunen må i praksis ha samme vurdering av fullmakter
som det tinglysingen har, for å sikre at en sak ikke stoppes
av tinglysingen.
• Dette er et tema Tinglysingen har mye om på Internett.
Tinglysingens internettside (5)
•
Nyhetsbrev
• Vi anbefaler at den som fører matrikkelen også abonnerer
på Tinglysingens nyhetsbrev.
• Selvfølgelig i tillegg til å abonnere nyhetsbrev fra
matrikkelen
• Du finner alle Kartverkets nyhetsbrev nederst på forsiden til
www.kartverket.no
29
11.01.2016
Tinglysingens internettside (6)
•
•
•
Rundskriv for Tinglysingen gir nyttig hjelp
Består av konkrete problemstillinger innenfor
tinglysingsfaglige områder
Kapittel 14 omhandler ”Matrikkeldokumenter”
og tar blant annet opp problemstillinger som
• Tinglysing av målebrev
• Grensejustering
• Sammenslåing
• Oppmålingsplikt
• Arealoverføring
• Festegrunn
MELDING TIL TINGLYSING
Melding til tinglysing –
ml § 24 og mf § 8 (1)
•
•
•
Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver
enkelt forretning (som krever tinglysing).
Etter føring av en forretning skal kommunen generere
rapporten ”melding til tinglysing”.
• Produseres i matrikkelsystemet
Melding til tinglysing må skrives ut og sendes til tinglysingen
med eventuelle vedlegg per post.
• Hvilke vedlegg som skal følge med de ulike sakstypene
følger av Veileder for ”Melding til tinglysing”.
• Link til dette dokumentet finnes både i føringsinstruksen og
ligger også på Kartverkets nettsider under ”Matrikkelloven
med tilhørende rettskilder”.
30
11.01.2016
Melding til tinglysing –
ml § 24 og mf § 8 (3)
•
•
Det er tinglysingsplikt for oppretting av nye matrikkelenheter,
arealoverføring, ommatrikulering, sammenslåing,
matrikkelenhet utgår, reseksjonering mv.
Plikten gjelder tinglysing av matrikkelenheter. Det må ikke
forveksles med at det er frivillig å tinglyse hjemmelsoverganger.
Melding til tinglysing –
ml § 24 og mf § 8 (4)
•
I noen saker skal tinglysing kun skje når det er krevd særskilt:
1.Sak som gjelder grunn til offentlig veg eller jernbane
• Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjelder
arealoverføring eller oppretting av ny matrikkelenhet
stedfeste eiendomsretten ved egenerklæring.
• For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentlig
veg eller jernbane gjelder reglene i pantelova § 1-11 fjerde
ledd.
2.Sak som gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom
eller umatrikulert festegrunn etter ml § 13
• Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt
31
11.01.2016
Melding til tinglysing –
ml § 24 og mf § 8 (5)
3.Sak som gjelder registrering av jordsameie etter ml § 14
• Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt
•
Selv om slike saker skal tinglyses (altså at de blir krevd
særskilt) er det ikke kommunens oppgave å få de tinglyst.
Merknaden til mf § 8 sier følgende:
I noen tilfeller opprettes det ny registerenhet i
matrikkelen uten at kommunen skal sende melding til
tinglysing for innføring av enheten i grunnboken. […]
Partene må i slike saker eventuelt selv sette fram
krav om tinglysing overfor tinglysingsmyndigheten i
etterhånd av matrikkelføringen.”
Tilbakemelding fra tinglysing (1)
•
•
Når tinglysingen mottar meldingen behandler de saken.
• Tinglysingen tar i enkelte tilfeller kontakt med kommunen
dersom noe er uklart.
• Tinglysingen sender svar per post tilbake til kommunen om
forretningen er tinglyst eller nektet tinglyst.
Selve tinglysingsstatusfeltet i matrikkelen vil i de aller fleste
tilfeller automatisk oppdateres
• Grunnboken sender elektronisk ”beskjed” om dette til
matrikkelen.
• Unntak for brukstilfellene arealoverføring, matrikkelenhet
utgår og slett seksjonering.
• Her må tinglysingsstatus endres manuelt i matrikkelen.
Tilbakemelding fra tinglysing (2)
•
•
Tidspunktet for endelig oppretting av ny matrikkelenhet,
sammenslåing, endring eller arealoverføring regnes fra
tinglysingstidspunktet.
• Dersom tinglysingen nekter tinglysing må partene eventuelt
”ordne opp” i årsaken til nektelsen.
Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført
skal kommunen fullføre matrikkelføringen og stadfeste dette
ved å utstede matrikkelbrev.
32
11.01.2016
6. Utstedelse av
matrikkelbrev og
underretting
Utsteding av matrikkelbrev – ml
§ 24 og mf § 9 (1)
•
•
Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført,
skal kommunen fullføre matrikkelføringen, og stadfeste dette
ved å utferde matrikkelbrev, jf. ml § 24 tredje ledd.
Kommunen skal dessuten utstede matrikkelbrev så snart
kommunen har matrikkelført
• grensejustering
• sak som gjelder offentlig veg- eller jernbane
• matrikulering av umatrikulert grunn
• registrering av jordsameie
• klarlegging av eksisterende grense (med de unntak som
framgår av forskriften § 36 andre ledd), jf. mf § 9 første
ledd.
Hvem skal ha matrikkelbrev? (1)
•
•
•
Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert
oppmålingsforretningen.
• Eventuelt den som har framsatt krav om matrikkelføring.
I sak som gjelder seksjonering eller reseksjonering, som ikke
krever oppmålingsforretning, skal kommunen sende
matrikkelbrevet til den som har begjært seksjonering eller
reseksjonering.
I sak som gjelder sammenslåing, skal kommunen sende
matrikkelbrevet til den som har krevd sammenslåing.
33
11.01.2016
Hvem skal ha matrikkelbrev? (2)
•
Når kommunen fører matrikkelen etter krav fra jordskifteretten,
skal kommunen underrette registrert eier og registrert fester av
den berørte enheten om føringen, og gi melding til
jordskifteretten om føringen.
• Underrettingen må vise endringer og tilføyelser i
matrikkelen som følger av matrikkelføringen.
Hvem skal ha matrikkelbrev? (3)
•
ml § 24:
Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt
eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant
matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse
einingane.
•
mf § 9:
Dersom grense for annen matrikkelenhet enn den det
er rekvirert oppmålingsforretning over, er merket eller målt på
nytt, skal kommunen sende brev med relevant
underretning om dette til registrert eier og registrert fester av
vedkommende enhet.
Hvem skal ha matrikkelbrev? (4)
•
Etter reglene i mf § 9 kan underretningen begrenses til å vise
hvilke grenser som er merket eller målt, og eventuelt andre
endringer eller tilføyelser av betydning for vedkommende
matrikkelenhet.
• Når matrikkelføringen medfører en endring av beregnet
areal for en matrikkelenhet, må arealendringen være en del
av underretningen.
34
11.01.2016
Oversending av matrikkelbrev/
underretting av matrikkelføringen
•
•
•
•
I oversendingen av matrikkelbrevet skal det opplyses om
adgangen til å klage, klagefrister og klageinstans og en
nærmere fremgangsmåte ved klage jf. forvaltningsloven § 27
og ml § 24 tredje ledd siste punktum
Klagefristen er å regne fra det tidspunktet som underrettingen
av matrikkelføringen kommer frem til parten jf.
forvaltningsloven § 29 og mf § 21
Mer om klage kommer senere i kurset
Kartverket har utarbeidet et dokument til hjelp for parter og
andre til forstå informasjonen i et matrikkelbrev som finnes på
kartverkets nettside om Matrikkelloven med tilhørende
rettskilder: Forklaring til matrikkelbrev
Klage og arkivering
•
Reglene for klage og arkivering blir gjennomgått i egne
”fellesforedrag” som er felles for både matrikkelenhet, bygg og
adresse.
35