Registrering av eksisterende matrikkelenheter

11.01.2016
Sakstyper
matrikkelenhet
Registrering av eksisterende
matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring
Sentral matrikkelmyndighet, 2016
Versjon 1.4
Foto: Inger M. Kristiansen
Registrering av eksisterende
matrikkelenheter (1)
•
Sakstyper
• Matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn
• Registrering av uregistrert jordsameie
•
Felles for disse to sakstypene er at matrikkelenhetene
eksisterer i marka, men de er ikke registrert i matrikkelen som
en (egen) matrikkelenhet.
Registrering av eksisterende
matrikkelenheter (2)
•
Fordi de allerede eksisterer er det ikke krav om (ny) tillatelse
etter pbl for å registrere enhetene i matrikkelen.
• For matrikulering av umatrikulert grunn forutsettes det at
det i sin tid er gitt tillatelse for å opprette enheten.
• Når det gjelder uregistrerte jordsameier ligger de allerede
registrert som del av eiereiendommene, men jordsameiet er
ikke registrert med eget matrikkelnummer.
•
Før en kan endre eksisterende matrikkelenheter ved
grensejustering og arealoverføring osv. må alle involverte
matrikkelenheter være registrert i matrikkelen.
Det kan bety at registrering må skje før en får
grensejustert/arealoverført.
•
1
11.01.2016
Matrikulering av
umatrikulert
grunneiendom eller
festegrunn
Historikk/definisjon (1)
To perspektiv på umatrikulert grunn:
1. Tingsrettslig perspektiv
• Umatrikulert grunn er areal som aldri
har vært en del av et matrikkelnummer,
• Det vil si at det aldri har ligget til
gårds- og bruksnummer. Et ”blankt”
felt uten matrikkelnummer.
• Eksempel: I statsallmenninger i SørNorge – forutsatt at alle
statsallmenninger er gitt
matrikkelnummer – vil de eneste
”flekkene” med umatrikulert grunn
være under fotavtrykkene på kirker.
Historikk/definisjon (2)
2. Matrikkelperspektiv
Definert i mf § 2 bokstav l):
Grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før
grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og
bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i
vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget
matrikkelnummer.
2
11.01.2016
Historikk/definisjon (3)
•
•
•
•
•
Etter denne definisjonen finnes det
mer umatrikulert grunn enn under
det tingsrettslig perspektiv
Med matrikkellovens definisjon kan
grunn som ligger i matrikkelen
under et annet bruksnummer likevel
være umatrikulert grunn
Trenger ikke være en «Mnr
mangler-teig»
Ved matrikulering vil enheten få
tildelt eget matrikkelnummer
Registrering i matrikkelen krever at
vilkårene for matrikulering av
umatrikulert grunn ellers er til
stedet.
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (1)
jf. ml § 13 og mf § 31
1. Ikke krav om tillatelse etter pbl § 20-1 bokstav m)
• ml § 13 sier at eksisterende umatrikulert grunn må være ”lovlig
oppretta” på opprettelsestidspunktet
Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og
umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller
festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna
rettsgrunnlag
•
•
Dette kan være etter tidligere jordlover, bygningslover etc.
Var det ikke behov for tillatelser på etableringstidspunktet
anses dette som lovlig opprettet.
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (2)
jf. ml § 13 og mf § 31
1. Ikke krav om tillatelse etter pbl § 20-1 bokstav m) forts.:
• Dersom det ikke kan dokumenteres at matrikkelenheten er
lovlig opprettet må det søkes om tillatelse etter pbl.
•
Matrikkelføring skal ikke legalisere forhold som var i strid med
ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet
3
11.01.2016
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (3)
jf. ml § 13 og mf § 31
Eksempel:
• Etter utbygging ligger det igjen
areal på 1/1. Dette kan for
eksempel være
vegareal/grøntareal.
•
Vegen her kan ikke matrikuleres
som umatrikulert grunn dersom
den ikke er lovlig opprettet som
egen matrikkelenhet.
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (4)
jf. ml § 13 og mf § 31
2. Rekvisisjon
• Hvem som kan fremsette rekvisisjon fremgår av ml § 9 andre
ledd:
Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller
festegrunn kan også krevjast av:
a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester eller
har del i grunneigedom eller festegrunn, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (5)
jf. ml § 13 og mf § 31
2. Rekvisisjon forts.:
Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og
umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedomseller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller
anna rettsgrunnlag.
•
•
Den som krever matrikkelenheten matrikkelført skal
dokumentere eiendomsretten/festeretten med avtale eller
annet hjemmelsgrunnlag.
For grunn brukt til offentlig veg- eller jernbaneformål kan
eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring.
Obs! Egenerklæringen skal bekrefte at man allerede er eier.
4
11.01.2016
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (6)
jf. ml § 13 og mf § 31
3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml § 6 første ledd bokstav b)
• Men det er ikke satt krav til oppmåling og merking av
grensene, jf. ml § 34, tredje ledd:
For matrikulering av umatrikulert grunneigedom,
umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er
det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av
kommunen for slik bruk.
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (7)
jf. ml § 13 og mf § 31
4. Matrikkelføring inkl. kontroll før matrikkelføring:
• Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt
• Kontroller at alle vilkårene i mf § 27 er oppfylt
• Kontroller at rekvisisjonen enten gjelder festegrunn eller
•
•
•
grunneiendom og ingen andre matrikkelenhetstyper
Kontroller at det foreligger dokumentasjon på at enheten er
lovlig opprettet. Evt. forhør deg med kommunen som pblmyndighet.
Kontroller at det foreligger dokumentasjon på eiendomsrett
Mye av aktivitetsplikten er altså lagt til den som krever.
Kommunen skal kontrollere og ta stilling til fremlagt
dokumentasjon.
Vilkår for å matrikulere
umatrikulert grunn (8)
jf. ml § 13 og mf § 31
5. Tinglysing
• Skal kun skje dersom det er krevd særskilt. jf. ml § 24 femte
•
•
ledd
• Tilsvarende som ved registrering av jordsameie
Det skal altså ikke tas ut melding til tinglysing i slike saker.
Partene må selv sørge for tinglysing i etterkant av
matrikkelføringen.
6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting
• Reglene i ml § 24 og mf § 9.
7. Arkivering
5
11.01.2016
En liten ”obs” til slutt!
•
•
Vær oppmerksom på at ikke alle ”Mnr mangler” i matrikkelen er
umatrikulert grunn.
Noen matrikkelenheter ligger kun i registerdelen og mangler
kobling til matrikkelkartet.
Registrering av
uregistrert
jordsameie
6
11.01.2016
Innledning (1)
•
•
•
Det er frivillig om en ønsker å registrere et uregistrert
jordsameie i matrikkelen.
Dersom man registrerer de i matrikkelen er det ikke noen plikt
til å opprette grunnboksblad for jordsameiet.
Men dersom en ønsker å fradele grunneiendommer fra
uregistrert jordsameie kreves registrering både i matrikkelen
og i grunnboka (tinglysing) jf. departementets prinsipputtalelse
punkt 1 (22.06.12):
Som hovedregel må jordsameiet være registrert i
matrikkelen og grunnboken før det kan skilles ut parseller fra
sameiet.
Innledning (2)
I noen tilfeller vil rettighetshaver til parsellen likevel ha
krav på å få denne matrikulert selv om jordsameiet er
uregistrert.
•
I slike tilfeller er det unntakene som er nevnt i ml § 9 bokstav b
- h, som gjelder.
Innledning (3)
88/6
88/1
•
•
•
•
Uregistrert jordsameie vises i eldre
eiendomskart på ulike måter. For
eksempel ved
• oppramsing av matrikkelenheter
som er med å eie arealet, eller:
• ”bnr 1 m.fl.”
Det kan være eiendommer som ikke
grenser til arealet (her 88/6) som
likevel er med å eie
Eller eiendommer som grenser til
(her 87/3) som ikke er med å eie
Begge deler kan være feil eller det
kan være riktig.
87/2
Uregistrert
jordsameie
mellom
87/1, 87/2, 88/1
og 88/6
87/1
(87/3)
7
11.01.2016
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (1)
jf. ml § 14 og mf § 32
1. Ikke krav om tillatelse etter pbl § 20-1 bokstav m) da det kun
•
er snakk om å registrere et eksisterende forhold.
Matrikkelloven § 14 første ledd første punktum:
Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige
matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit
jordsameige.
•
•
Begrepet ”registrerast” vs. begrepet ”matrikulering” viser at
enheten allerede på lovlig vis eksisterer i marka, og dermed
ikke krever tillatelse etter pbl for å registreres.
”Gjort sannsynlig” viser tilbake til definisjonen av jordsameie.
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (2)
jf. ml § 14 og mf § 32
2. Rekvisisjon
• Hvem som kan fremsette rekvisisjon fremgår av ml § 14 andre
ledd:
Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som
har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten,
fylkeskommune eller kommune.
•
Det står ”krevje”. Kommunen kan altså ikke nekte å registrere,
selv om kommunen skulle mene at saken burde vært hos
jordskifteretten.
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (3)
jf. ml § 14 og mf § 32
2. Rekvisisjon forts.
• ”Noen som har gjort sannsynlig å
ha part i sameiet”…
• Hvem er så det?
8
11.01.2016
Oppgave
Diskuter med naboen i 3 minutter:
Hvem kan sannsynliggjøre å ha part
i et jordsameie?
Tips1: Hvordan jordsameiene oppsto (ufullstendig
gårddeling)
Tips 2: Figuren 
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (4)
jf. ml § 14 og mf § 32
2. Rekvisisjon forts.
• Det offentlige kan også fremsette rekvisisjon
• Departementet støtter i ot.prp. nr. 70 (2004-2005) kap. 21
•
lovutvalget, og sier at det offentlige har en klar interesse i å få
jordsameier registrert, og at det offentlige derfor også kan ta
slik initiativ
Kartverket er noe mer i tvil om dette
• Kommunen blir rekvirent og får mye ansvar, også i forhold
til ting som i utgangspunktet ligger til privatretten
• Kommunen får ansvar i forholt til å sannsynliggjøre at det er
et jordsameie
• Kommunen får medansvar i å få på plass eier og
andelsforhold. Noe som i utgangspunktet er et privatrettslig
spørsmål som kommunen ikke har hjemmel til å gå inn i.
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (5)
jf. ml § 14 og mf § 32
2. Rekvisisjon forts.
• Kartverket er noe mer i tvil om dette forts.:
• Kommunen kan ikke garantere at jordsameiet blir tinglyst
• En ting er å få jordsameiet tinglyst, et annet forhold er å få
•
eier og andelsforholdene tinglyst.
• Det må kjøres en § 38a sak etter tinglysingsloven for å
skaffe seg grunnbokshjemmelen til det nye
bruksnummeret
• Dette kan kun ”den som utøver eierrådigheten” gjøre, jf.
tinglysingsloven § 38a.
• Det er derfor eier/andelshaverne selv som må besørge
tinglysing i etterkant av registreringen.
• Det er ingen garanti for å få dette tinglyst.
Kontroller om rekvisisjonen har feil eller mangler.
9
11.01.2016
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (6)
jf. ml § 14 og mf § 32
3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml § 6 bokstav a)
• Det er krav om oppmålingsforretning. Men det er ikke krav
om fullstendig merking og måling av grenser jf. ml § 34
tredje ledd:
For matrikulering av umatrikulert grunneigedom,
umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er
det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av
kommunen for slik bruk.
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (7)
jf. ml § 14 og mf § 32
4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon:
• Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt
• Kontroller at alle vilkårene i mf § 27 er oppfylt
• Kontroller at det er snakk om et jordsameie, jf. mf § 32 andre
ledd:
Det skal være sannsynliggjort at arealet som skal
registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i
matrikkellova.
•
En presisering av ml § 14 ved at det sier klart at det er
matrikkellovens definisjon av jordsameie som skal legges til
grunn
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (8)
jf. ml § 14 og mf § 32
•
Vær oppmerksom på at det som er jordsameie etter
matrikkelloven, kan bli benevnt som noe annet, av de som
henvender seg til matrikkelmyndighetene.
Jordskifteloven § 2:
Sameigelova § 10:
Jordskifte kan gå ut på å:
a) løyse opp sameigetilstanden
når grunn eller rettar ligg i
sameige mellom bruk.
Part som ligg til fast eigedom,
må ikkje avhendast utan saman
med eigedomen eller ein
tilsvarande del av han.
10
11.01.2016
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (9)
jf. ml § 14 og mf § 32
4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.:
• Kontroller at nødvendige erklæringer jf. mf 32 første ledd
foreligger:
Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det også
foreligge erklæring om
a) hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og
størrelsen på andelene
b) om noen har motsatt seg at jordsameiet registreres.
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (10)
jf. ml § 14 og mf § 32
4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.:
•
Til bokstav a: Erklæringen må vurderes etter de samme
kriterier som jordskifteloven og sameieloven.
•
Til bokstav b: Landmåleren må avklare om noen motsetter
seg registrering i tråd med erklæringen som nevnt i bokstav
b)
Det kreves ikke positivt samtykke til registrering slik at en
part som unnlater å svare vil ikke ha motsatt seg
registrering.
•
Oppgave
Diskuter med naboen i 3 minutter:
Hvordan kan landmåler erklære at
ingen har motsatt seg?
Tips! Forrige oppgave…
11
11.01.2016
Svar på begge oppgavene
•
Til første oppgavene var svaret altså at alle underliggende
bruksnummer til tilgrensende gårdsnummer kan tenkes å ha
part i jordsameiet.
•
Til andre oppgave: Den eneste måten landmåler kan erklære at
ingen har motsatt seg registrering er at han/hun tilskriver alle
underliggende bruksnummer til tilgrensende gårdsnummer for
å høre om de motsetter seg registrering av jordsameiet.
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (11)
jf. ml § 14 og mf § 32
4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.:
• Selv om det skal forligge erklæring om eier og andelsforhold er
det ikke krav om at eier og andelsforholdene skal være
fullstendig avklart jf. ml § 14 første ledd andre punktum:
Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er
fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor
store partane er. Føresegnene i § 10 fjerde til sjette ledd gjeld
tilsvarande.
•
•
Det er partene sin oppgave å få dette avklart. Det tilhører
privatretten.
Dette gjelder ved registrering i matrikkelen.
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (12)
jf. ml § 14 og mf § 32
4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.:
• Dersom jordsameiet også skal tinglyses vil det stå som eierløs
•
grunn i grunnboken frem til partene ev. kjører en § 38a sak
etter tinglysingsloven
Det er kun når eierforholdet i et jordsameie er avklart i en
domstol at kommunen skal krysse av i matrikkelen at
eierforholdet er avklart
12
11.01.2016
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (13)
jf. ml § 14 og mf § 32
5. Tinglysing
• Reglene i ml § 24 og mf § 8
• Det er ikke tinglysingsplikt jf. ml § 24 femte ledd:
I sak som gjeld […] registrering av jordsameige etter § 14,
skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt.
•
•
•
•
Partene må eventuelt selv besørge tinglysing i etterkant ved å
kjøre en § 38 a sak i tinglysingsloven (tgl)
Ved tinglysing blir eierskap og andeler avklart
Dersom registreringen av jordsameiet skjer i en jordskiftesak
blir eier- og andelsforholdene avklart i jordskiftesaken, partene
trenger ikke selv besørge tinglysing av jordsameiet
Se tekstdokument for ytterligere detaljer
Vilkår for å registrere
uregistrert jordsameie (14)
jf. ml § 14 og mf § 32
5. Tinglysing forts.
• Dersom jordsameiet har festegrunn må disse omnummereres
snarest mulig etter at jordsameiet er tinglyst
• Dette bør tas opp med partene tidlig i prosessen
6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting
• Reglene i ml § 24 og mf § 9
7. Arkivering
Avslutning
•
•
•
Prinsipputtalelsen har gjort regelverket enklere for registrering
av uregistrerte jordsameier
Men har også bidratt til å gjøre det vanskeligere for den som
ønsker å ”gjøre noe” i uregistrerte jordsameier
Spesielt utfordrende i forhold til tinglysing.
13