Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for rettingsaker

FAGDAG VEGGRUNN
Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
FAGDAG VEGGRUNN
Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting.
 Saker etter delingsloven som ikke er ført i matrikkelen
 Retting jf. ML § 26
 Saker før delingsloven (eldre enn ca. 1982)
 Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn jf. ML § 13
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I
MATRIKKELEN
 Veggrunnsaker etter delingsloven har noen steder blitt
liggende i en skuff hos kommunene eller hos vegvesenet og
er aldri ført i DEK eller i matrikkelen
 Noen kommuner/vegkontor har satt i gang et arbeide med å få
disse sakene inn i matrikkelen 
 Dette kan være utfordrende da det ofte dreier seg om gamle
saker
 Senere kart- eller oppmålingsforretninger kan være avholdt i
etterkant og som ikke har tatt hensyn til grensene til
vegvesenet
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I
MATRIKKELEN
 Er det avholdt kartforretning og det er utstedt
målebrev/målebrevskart er saken ansett som ferdig etter
delingsloven
 Men fordi grensene ikke er inne i matrikkelen er ikke grensene
”offisielle” etter reglene om publisitet i matrikkelen
 Det er noe annet som ligger i matrikkelen i dag, og som
naboer til veg forholder seg til hvis de går til kommunen og
kjøper seg et matrikkelbrev
 Spesielt hvis det har skjedd hjemmelsovergang og ny eier ikke er
klar over at det har vært avholdt kartforretning med andre grenser
enn det som står i matrikkelbrevet
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I
MATRIKKELEN
 Med matrikkellova kom reglene om publisitet
 Ot. prp. 70 (2004-2005) side 70:
”Matrikkelen må på si side kunne tilfredsstille behovet for publisitet. I
dette ligg at aktørar som treng eigedomsinformasjon ikkje skal kunne
vise til at dei har vore uvitande om opplysningar som på det aktuelle
tidspunktet faktisk var registrerte i matrikkelen. Ein måte å ettervise
data på er å skaffe fram eit matrikkelbrev som etter utskriftsdatoen gir
grunnlag for framtidig dokumentasjon.”
 Det betyr at et matrikkelbrev jeg kjøper i dag skal se likt ut om
10 år hvis jeg ikke har fått beskjed om at noe vil bli endret eller
at jeg selv tar initiativ til at det skal skje endringer
 Her ligger utfordringen med innlegging av gamle målebrev
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
RETTING JF. ML § 26
 For å få sakene inn i matrikkelen må en bruke ML § 26 om
retting
 ”Utfordringen” med å bruke § 26 er at etter tredje ledd kan
retting som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende
forretning (f. eks. kartforretning) bare skje med ny
oppmålingsforretning
 Ot. prp. 70 s. 135: ”Endring av grenser i matrikkelkartet kjem i en
spesiell stilling. Hovudregelen er at matrikkelkartet berre kan
endrast ved at det blir utført ny oppmålingsforretning.”
 Disse vegsakene havner mellom to stoler. Det er avholdt en
forretning, men forretninger er ikke ført. En ønsker ikke holde
en ny forretning, en ønsker en komplettering eller en fullføring
av føring
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
RETTING JF. ML § 26
 Etter § 26 første ledd kan kommunen av eget initiativ rette
”Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen
fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde
oppmålingsforretning”
 Etter § 26 tredje ledd første punktum kan en part kreve
retting, for eksempel Statens vegvesen
” Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at
opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for
registreringa er falle bort. […]
 Etter samme ledd samme punktum må parten dokumentere at
opplysningene som ligger i matrikkelen er urette
 Statens vegvesen vil her kunne vise til målebrev
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
RETTING AV OPPLYSNINGER OM EIENDOMSGRENSER
•
•
Prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet (MD) 22.06.2012 punkt 4
presiserer forhold rundt retting av matrikkelenhetsgrenser
Den presiserer forhold rundt de tre ulike måter retting av
matrikkelenhetsgrenser kan skje på:
• Føring av referanse til avtale om eksisterende grense jf. ML § 19
og MF § 44.
• Part krever retting av matrikkelen jf. ML § 26 og MF § 10.
• Matrikkelmyndigheten (kommunen) retter på eget initiativ jf. ML §
26 første ledd.
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
Retting av opplysninger om eiendomsgrenser
•
Part krever retting av matrikkelen jf. ML § 26 og MF § 10.
• Partene må dokumentere at det foreligger enighet, jf.
prinsipputtalelsen fra departementet:
Når rettingen gjelder eiendomsgrenser, må det dokumenteres
at det foreligger enighet mellom alle registrerte eiere og festere om
rettingen.
•
Rettingen kan ikke medføre endring av eksisterende grense i strid
med reglene om arealoverføring og grensejustering.
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
Retting av opplysninger om eiendomsgrenser
•
Matrikkelmyndigheten retter på eget initiativ jf. ML § 26 første ledd.
• Registrert eier og fester skal underrettes jf. MF § 10
• Underretting kan sløyfes dersom føringen kun gjelder tekniske
forhold som ikke angår opplysninger om matrikkelenheten.
• Kommunen skal forhåndsvarsle eller be om partenes tilslutning
før endelig vedtak fattes.
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
RETTING JF. ML § 26
 Etter ML § 26 fjerde ledd:
”Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal
underrettast”
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I
MATRIKKELEN
 Føring av oppmålingsforretning i matrikkelen kan påklages jf.
ML § 46 første ledd
”Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel IV til VI i
forvaltningslova”
 Oppmålingsforretningen i seg selv ikke noe enkeltvedtak. Det
er selve føringen som har status som enkeltvedtak etter
forvaltningsloven. jf. Ot. prp. Nr. 57 (2006-2007) s. 13
 Klagefristen gjelder fra det tidspunktet part blir underrettet
”Sjølv om klagen gjeld utføringa av forretninga, vil gjenstanden for
klagen vere matrikkelføringa. Klagefristen blir såleis å rekne frå det
tidspunktet som underretninga om matrikkelføringa kjem fram til
parten.”
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I
MATRIKKELEN
 Det er altså først når noe er ført i matrikkelen at saken får
status som enkeltvedtak
 Det betyr at når en fører en 10 år gammel delingslov sak inn i
matrikkelen med hjemmel i § 26 så er det et enkeltvedtak og
part har klagerett fra parten får beskjed om at noe er ført i
matrikkelen
 Hvilke konsekvenser kan dette få?
 Og der kommunen senere har lagt inn nye grenser som ikke tar
hensyn til vegvesenets grenser?
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I
MATRIKKELEN
 Statens vegvesen sendte en kartforretning/målebrev til
kommunen for 10 år siden. Kommunen har aldri lagt grensene
inn i DEK/ matrikkelen. I etterkant er det avholdt ny
kartforretning som ikke tar hensyn til grensene til Statens
vegvesen, og kommunen har gitt en nabo til vegen tilbake
areal som egentlig tilhører SVV. Naboen har bygd
svømmebasseng på dette arealet.
 Kommunen retter med hjemmel i§ 26
og underretter i etterkant
 Svømmebassenget tilhører plutselig
SVV
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
MATRIKULERING AV UMATRIKULERT OFFENTLIG VEGOG JERNBANEGRUNN JF. MF § 13 (FØR CA. 1982)
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
MATRIKULERING AV UMATRIKULERT GRUNN
Hva er umatrikulert grunn
Matrikkeforskriften § 2 bokstav l definerer umatrikulert
grunn:
• ”Grunneiendom eller festegrunn som var lovlig
opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendomsadresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble
satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er
tildelt eget matrikkelnummer.”
• Påbudet om å føre ny matrikkelenhet inn i GAB trådde
i kraft kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar 1993.
• Matrikkelenhet som er opprettet etter at påbudet trådte
i kraft kan ikke matrikuleres som umatrikulert grunn.
• Matrikulering av umatrikulert grunn kan kun benyttes i
de tilfeller der arealet ikke er særskilt matrikulert fra før.
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
MATRIKULERING AV UMATRIKULERT GRUNN
ML §13, MF§2 og 31
 Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert
festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten
kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag.
 For grunn brukt til offentlig veg eller jernbaneformål kan
eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring.
 Det skal avholdes oppmålingsforretning
 Det er ikke satt krav om måling eller merking av grense ved
slik oppmålingsforretning, jf. matrikkellova § 34 tredje ledd,
men krav til grenser.
 Finnes det ingen informasjon om grensen på kart eller i
matrikkelen skal den beskrives så godt som mulig og tegnes
inn på kart for registrering i matrikkelen.
 Samme regler som over for varsel / underretning og klage
MATRIKKELDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET