Tren ryggen sterk
Skal du forebygge ryggsmerter, er det én ting som gjelder.
Av Wasim Zahid / Lege 3. februar 2016
Det kan være smertefullt, invalidiserende, pinlig og ydmykende på en gang. Kroppen din ser
ut som en «S», du klarer knapt å gå, og den minste bevegelse får deg til å brøle som et vilt
dyr. Det er noe de fleste av oss har opplevd - jeg snakker selvfølgelig om akutte smerter
nederst i ryggen.
Korsryggssmerter er en av de vanligste årsakene til at folk oppsøker lege. Nesten åtte av ti
personer i den vestlige verden vil oppleve dem i løpet av livet, og for en overveldende
majoritet av disse vil plagene være tilbakevendende. Smertene er selvsagt belastende for
individet, men også samfunnet lider: Lumbago, som det også heter, er en av de vanligste
årsakene til fravær fra jobben.
Akutte korsryggsplager kan ha mange årsaker: Livsstil, arv, kontorstolen, kroppsholdning
og ulike skader kan alle ligge bak.
Ofte er vi rett og slett ikke sikre på årsaken, og enkelte har bare uflaks. De som rammes har
dessverre lett for å bli fanget i en negativ spiral: Smertene gjør at du planter deg i sofaen og
unnlater å bruke musklene dine. Ubrukte muskler blir raskt svake muskler. De svekkede
musklene gjør at du stiller enda dårligere rustet enn før, og blir utsatt for nye runder med
ryggsmerter. Og slik fortsetter runddansen.
Tidligere studier har vist at det egentlig ikke finnes noen spesielt god behandling for akutt
lumbago.
Det spiller liten rolle om du tygger tabletter, går til kiropraktor, masseres hos en fysioterapeut,
eller gjør ingenting. Smertene varer ofte en uke, før de gradvis går over av seg selv. De
dagene du er rammet kan være et sant helvete, og det sier seg selv at forebygging blir
avgjørende.
Men få studier har sett systematisk på hva som forebygger ryggsmerter og hva som ikke
gjør det. Pasienter får mange slags råd fra velmenende behandlere, men sannheten er at vi
rett og slett ikke har hatt noen sikker kunnskap om hva som er de mest effektive tiltakene.
Dette ønsket australske forskere å gjøre noe med, og lette nøye gjennom den tilgjengelige
forskningslitteraturen på feltet.
Ingen enkel oppgave, skulle det vise seg. Etter å ha trålet gjennom 6000 ulike studier satt
de igjen med kun 23 (med tilsammen 30 000 pasienter) som tilfredstilte kriteriene for god
kvalitet. Disse studiene så på den forebyggende effekten av tiltak som ryggbelte,
innleggssåler, ulike treningsprogrammer og pasientundervisning om livsstilsendring.
Tiltakene ble definert som effektive dersom de forhindret nye episoder med ryggsmerter i
løpet av det neste året, eller hvis de avverget sykemelding.
Resultatene var dessverre lite oppløftende. Pasientundervisning i seg selv hadde null effekt,
og belter og innleggssåler var omtrent like virkningsløse.
Det som derimot fungerte var fysisk trening. Faktisk førte det nesten til en halvering av
risikoen for å få tilbakefall av ryggsmerter. Hvilken type trening pasientene engasjerte seg i,
var av underordnet betydning. Både de som drev med styrking av rygg- og kjernemuskulatur
og de som utførte generell kondisjonstrening opplevde effekt.
Dette er gode nyheter, og bør inspirere flere til å holde på med regelmessig fysisk aktivitet.
Og nettopp regelmessigheten er et viktig stikkord. For det viser seg at den beskyttende
effekten av trening blir borte om du slutter å røre på deg. Da er du igjen utsatt for tilbakefall.
Skal du høste den fulle effekten av trening, er du derfor nødt til å bli en varig mosjonist.
Ryggen din er ikke den eneste kroppsdelen som kommer til å takke deg. Listen over
helsefordelene av en aktiv livsstil er imponerende lang. Bedre hjertehelse, forebygging av
kreft og diabetes, samt bedre mental helse er bare noen av høydepunktene. Sterkere muskler
og skjelett, lavere risiko for fall og brudd, bedre vektkontroll og større sjanse for å leve lengre
er andre fordeler.
Så spenn på deg joggeskoene eller rull ut treningsmatten på stuegulvet. Det er på tide å ta
avskjed med den vonde ryggen.
LES OGSÅ:
Ryggøvelsene som virker
Slik virker trening på kroppen din