07.09.2012
Muskler og ledd i arbeidslivet
Hva sier forskningen?
Stein Knardahl
Avd for arbeidspsykologi og fysiologi,
Statens arbeidsmiljøinstitutt
5. september 2012
Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror
Attribusjon er en årsaksforklaring man lager for å forklare
et fenomen (som for eksempel en helseplage).
Når to forhold opptrer samtidig, konkluderer man ofte at det
ene er årsak til det andre.
1
07.09.2012
Helsekonsekvenser: smerter – plager - symptomer
Tverrsnittsundersøkelse (cross-sectional design)
Effekt1
Helse
Eksponering1
Ryggsmerte
Tunge
løft
T1
Umulig å konkludere om årsak – virkning.
Rapporteringsatferd, effekt av plager, effekt av diagnose.
Helsekonsekvenser: smerter – plager - symptomer
Prospektiv undersøkelse
Effekt1
Helse
Effekt2
Helse
Eksponering1
T1
T2
2
07.09.2012
Ulike tidsforløp
Akutt
Smerte
Kronifisering
Økende (kumulativ?)
Tid
Kilder til effekt
Eksponering eller behandling
Seleksjon
Oppmerksomhet om målinger og forandringer
Forventninger om årsak eller effekt hos deltakere
Forventninger om årsak eller effekt hos undersøker
Grunnleggende antagelser om årsaker
Ytre forhold: Økonomi Kultur
3
07.09.2012
Arbeid som årsak: Hvordan kartlegges og måles mekaniske
eksponeringer i forskning og i praksis?
Mekanisk (fysisk) eksponering kan beskrives
i 3 dimensjoner:
Kraft:
måles i kg, newton (N) (amplityde – m/s2)
(arbeidsstillinger)
Repetivitet
frekvens, ensartet bevegelser per min
Varighet
varighet av arbeid/oppgaver per sekvens
varighet pr dag
varighet pr arbeidsperiode
varighet arbeidsperiode, pr år
Antall år i yrke
Arbeid som årsak: Hvordan kartlegges og måles psykologiske,
sosiale, organisatoriske eksponeringer i forskning og i praksis?
Job demands
Quantitative demands
Qualitative demands
Learning demands
Positive Challenge in work
-- Single items
Role expectations
Role clarity
Role conflict
-- Single items
Control at work
Control of decisions
Control of work pacing
Predictability at work
Predictability of next month
Predictability of next two years
Preference for challenge
-- Single items
Mastery of work
Perception of mastery
-- Single items
Social interactions
Support from superior
Support from co-workers
Support from friends and relatives
Bullying and harassment
-- Single items
4
07.09.2012
Arbeid som årsak: Hvordan kartlegges og måles psykologiske,
sosiale, organisatoriske eksponeringer i forskning og i praksis?
Leadership
Empowering leadership
Fair leadership
-- Single items
Organizational culture
Social climate
Innovativeness
Inequality
Human resource primacy
-- Single items
Interaction between work and private life
-- Single items
Work centrality
-- Single items
Commitment to the organization
Perception of group work
Work motives
-- Single items
Intrinsic motivation to work
Extrinsic motivation to work
-- Single items
Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar
til muskelskjelettlidelser
1
Tungt fysisk arbeid øker risiko for
skulderplager
ryggsmerter
hofte/kne artrose
Men: Forholdet belastning-individuell kapasitet er viktig.
Man vet lite om enkeltkomponenter av belastningen
Tunge løft med samtidig vridning og bøyning
(feks ved personløft) gir økt risiko for ryggsmerter
(hofteleddartrose)
Mangeårig slik belastning øker risiko for degenerative
forandringer i ryggsøylen
Men: Tunge løft uten vridning og bøyning tåles generelt godt.
5
07.09.2012
Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar
til muskelskjelettlidelser
2
Skyve- og trekkeoppgaver gir økt risiko for skulderplager
Men: grenseverdier utilstrekkelig dokumentert
Vridning og bøyning i ryggen uten løft gir økt risiko for
ryggsmerter
Kvantifisere: >30° foroverbøyd
> 10% av arbeidstiden
Arbeid med armene hevet gir økt risiko for skulderplager
(nakkeplager)
Kvantifisere: hendene over skulderhøyde mer enn ½-1 time
daglig
Foroverbøyd nakke gir økt risiko for nakkeplager
Kvantifisere: >20° for > 40 % av arbeidstid
Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske
eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser
Skiftarbeid kan øke risiko for tidligere aldersforandringer
i ryggraden
6
07.09.2012
Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske
eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser
Lav autonomi (kontroll egen arbeidssituasjon) øker risiko
for nakkesmerter
ryggsmerter
Lav og middels kontroll kan øke risiko for sykefravær
grunnet nakke- og ryggsmerter
Men: Ingen kjenner sikker grense for krav
Kombinasjonen høye kvantitative krav + lav autonomi
kan øke risiko for nakke- og skuldersmerter
Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske
eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser
Kultur med lite støttende og oppmuntrende klima kan øke
risiko for ryggsmerter
Men:
Bare vist for hjelpepleiere
Kjenner ikke sikker grense
7
07.09.2012
Øker risiko for nakkesmerter
• Rollekonflikter
• Arbeid hvor man må løfte armene
til skuldernivå
Reduserer risiko for nakkesmerter:
• Kontroll over beslutninger
• Bemyndigende ledelse
Øker risiko for hodepine
• Rollekonflikter
Reduserer risiko for hodepine:
• Kontroll over beslutninger
• Kontroll over arbeidsintensitet
• Jobbtilfredshet
8
07.09.2012
Hvorfor informere om risiko?
Hvorfor helseopplysning?
Gi individene mulighet for å forebygge risiko
Gi individene hjelp til å mestre
Påvirke bedrifter og samfunn til å forebygge helsefare
Tjene penger
Farer ved helseopplysning
Kan gi individene mer plager
Kan redusere arbeidsevne
Kan redusere livskvalitet, velvære, helse
NOCEBO
Tester av nye medisiner mot migrene:
Sammenlignet medisin med placebo.
Verken pasient eller lege visste hva pasientene fikk
(dobbelt blind).
Placebo resulterte i samme type bivirkninger som
medikamenter.
Forklaring: alle fikk informasjon om mulige bivirkninger.
Informasjonen ga forventninger som resulterte i plager.
9
07.09.2012
Konklusjoner om tiltak som forebygger muskelskjelettlidelser
Tiltak for å redusere risikofaktorer har særlig fokusert på:
1. Reduksjon av kraftbruk med løftehjelpemidler (f eks takmontert pasientkran,
oppheng for tungt håndverktøy)
2. Reduksjon av store leddutslag (”bending and twisting”) ved å tilrettelegge
materialer, produksjonsutstyr, stol som kan beveges, etc
3. Instruksjon i løfteteknikk, mestring av belastninger, etc
4. Tiltak for å forbedre psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer med
kampanjer og opplæring
5. Tiltak for å forbedre psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer med
systematisk kartlegging, tilbakemelding til ansatte og tiltak (”survey-feedback
metode”)
Hittil synes tiltak av type 1 og 2 å ha best dokumenterte positive effekter.
Tiltak med instruksjon i løfteteknikk (type 3) har ingen effekt.
Tiltak av type 5 er funnet å redusere sykefravær, men dokumentasjonen om
forebyggelse av muskelskjelettlidelser mangler.
10