1. No category

Skal/Skal ikke
Søvn og beroligende medikamenter
Hva er best for pasienten?
Charlotte L Stokes
Spesialist geriatri
LIS klinisk farmakologi
Haukeland Universitetssjukehus
(Foto: iStockphoto)
Kasuistikk
Forekomst
• 14% av voksne har kroniske søvnvansker
– Ca 30 % har ukentlige søvnvansker
• Opptil 25% av de over 60 år har søvnvansker
• Primære søvnvansker (dvs uten somatisk eller psykisk
sykdom) utgjør 20-25%
• Risikofaktorer ;
– kvinner, spesielt eldre kvinner
– Lav utdanning dobler risiko for søvnvansker
Ref. Søvnvansker, Folkehelserapporten. FHI.no 2014.
Somatiske tilstander
Kroniske smerter
Lungelidelser
Hjerte- og karsykdom
Kreftsykdom
Psykiatriske tilstander
Depresjon
Angst
Demens
Forvirring
Manglende søvnhygiene
Lite tid i sengen
Forstyrrende omgivelser
Koffein
Nikotin
Andre søvnforstyrrelser
Søvnapne
Rastløse bein(restless legs)
Periodiske beinbevegelser
Søvnforstyrrelser
Psykososiale faktorer
Ensomhet
Tapsopplevelser
Flytting
Døgnrytmeforstyrrelser
For tidlig døgnrytme
Manglende døgnrytmestimuli på
dagtid
Medikamenter
Betablokkere
Bronkodilatorer
SSRI
Kortison
Tyroksin
Fetveit A. Tidsskriftet nr 19.2009
Søvnvansker og angst - vanlige
problemer, spesielt hos eldre
• Skal dette utløse legemiddelbehandling? - - • I så tilfelle hvilken?
• Hva slags risiko er det ved medikamentell behandling?
• Finnes det fordeler ved noen medikamenter fremfor
andre?
• Fins alternativ til legemiddelbehandling?
Figur 1 Antall personer
som fikk utlevert ulike
benzodiazepiner og zhypnotika per 1 000
innbyggere per år i Norge
for årene 2004–11 for a)
kvinner i aldersgruppen
18–67 år, b) kvinner i
aldersgruppen over 67 år,
c) menn i aldersgruppen
18–67 år og d) menn i
aldersgruppen over 67 år
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2149-53
Resept på sovemidler og beroligende
midler % innbygger 2014
50
45
40
35
30
25
Mann bruker/100
20
Kvinne bruker /100
15
10
5
0
Alder Alder 70- Alder 75- Alder 80- Alder 85- Alder 90+
65-69
74
79
84
89
Kilde Reseptregisteret
Resept på Zopiklon % innbygger 2014
35
30
25
20
Mann
15
Kvinne/100
10
5
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90+
Kilde Reseptregisteret
80-90% av vanedannende legemidler
skrives ut i allmennpraksis
Er søvnvansker noe som skal
behandles med legemidler?
• Alle kilder angir kun kortvarig effekt av de
klassiske hypnotika; benzodiazepiner og Zhypnotika
• Anbefaler Max 2-4 ukers bruk - - bruk over
dette bør trappes ned gradvis pga fare for
abstinens
GABA a reseptorkomplekset
Virkestoff
Salgsnavn Ekvivalent
dose
diazepam
5mg
Tid til max
konsentrasjon
(timer)
Halveringstid
(timer)
Indikasjon
Alprazolam
Xanor
0,25-0,5
1-2
12
Angst
Diazepam
Stesolid,
Vival,
Valium
5
0,5-1,5
Voksne 20-50
Eldre 70-100
Angst,
muskelspenning
er, kramper
Oxazepam
Alopam,
Sobril
15-25
2-4
10-15
Angst
Flunitrazepam Flunipam
Rohypnol
Reg fritak
0,25-0,5
1-1,5
24
Hypnotikum
Nitrazepam
Apodorm
Mogadon
5
1, 5-2
18-28
Hypnotikum
Zopiklon
Imovane,
Zopiklon
3,75-5
1-2
Voksne 4-5
Eldre 7
Hypnotikum
Zolpidem
Stilnoct,
Zolpidem
5-10
0,5-3
2, 4
Hypnotikum
Klonazepam
Rivotril
0,25-0,5
0,5-1
30-40
Epilepsi
Ref. Helsedirektoratets Veileder IS 2014, SLV; SPC
Zopiklon
•
•
•
•
Kom på markedet i 1994
Ble forsøkt registrert som et benzodiazepinfritt hypnotikum
Likhet med benzodiazepinene er større enn forskjellene
Indikasjoner; forbigående og kortvarige søvnvansker, støtteterapi i
begrenset periode ved kroniske søvnvansker
• Lavere dose til eldre 3,75 mg
• Problem; meget utstrakt bruk
• Fordeler;
– Bedre sammenheng med virkning og halveringstid
– Påvirker ikke søvnkvaliteten negativt ( v søvnEEG) slik benzodiazepiner
gjør- - men dette er uavklart hvilken betydning det har i praksis
Ref Jørgen Bramness, Rasjonell bruk av benzodiazepiner. SPC.
Problemer med bruk av
benzodiazepiner og Z-hypnotika
• Bivirkninger
– kortvarig bruk; konsentrasjonsvansker,
balanseproblemer, døsighet. Obs trafikksikkerhet
– langvarig bruk; irritabilitet, glemsomhet, likegyldighet,
nedstemthet
• Toleranse
– gradvis redusert effekt (etter få uker), doseøkning
hjelper bare initialt
• Abstinenser ved brå seponering
– angst, uro, skjelving, muskelspenninger, søvnvansker
Generelle råd til forskriver
• Vurder ikke- medikamentell- og annen legemiddelbehandling av smerter,
angst, og søvnløshet
• Fastlegeoppgave
• Journalfør alt, også plan for avslutning
• Alltid konsultasjon- telefon resept for avslutning
• Daglig bruk bør unngås
• Informer om bivirkninger
• Søk å hindre skadelig bruk
• Opplys om bilkjøring
• Ved uenighet vær tydelig
• Ikke i «multidose»
• Ta opp kollegers forskrivning
• Hvis pasienter nekter innsyn i reseptformidler, bør ikke vanedannende
legemidler forskrives
Ref Jørgen Bramness, Rasjonell bruk av benzodiazepiner.
Forslag til pasientbrev; finnes i
Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler, rekvirering og
forsvarlighet ……….
På sykehuset gis ofte sovemedisin…
• Sykehuset - arena med høyt tempo, mye uro, stress og
forstyrrelser, også på natt
• Krav fra pleiere og pasient; Pasienten må få sove!!
• Ved mange sykehusposter har sykepleierne mulighet til å gi
engangsdose med z-hypnotika (dvs zopiklon eller zolpidem)
uten å kontakte lege
Hvordan håndtere fra fastlegens side?
• Seponere evt trappe raskest mulig ned!!
Melatonin
Circadin ®
Antihistaminer
Vallergan®Alimemazin
Phenergan® Prometazin
Hydroksyzin
Atarax®
Antipsykotika
Seroquel® Quetiapin
Zyprexa® Olanzapin
Risperdal® Risperidon
Haldol ® Haloperidol
Nozinan ® Levomepromazine
Truxal ® Klorprotiksen
Benzodiazepiner
Reseptoragnoister
Remeron®Mianserin
Tolvon® Mirtazapin
Xanor® (Alprazolam)
Andre GABA erge midler
Stesolid®, Vival ®, Stesolid ® (Diazepam)
Neurontin ® Pregabalin
Flunipam®, Flunitrazepam® (Flunitrazepam) Lyrica ® Gabapentin
Apodorm®, Mogadon® (Nitrazepam)
Alopam®, Sobril ® (Oksazepam)
Rivotril® Klonazepam
Tricycliske antidepressiva
Sarotex ® amitryptilin
Sinequan ® doksepin
Noritren ® nortriptylin
Anafranil ® klomipramin
Klometiazol
Heminevrin ®
Z- hypnotika
Zolpidem ®
Zopiklon ®
Naturprodukter
Valerianaprodukter
Reseptorantagonister
Mianserin og Mirtazapin
Reseptorantagonister
Remeron®Mianserin
Tolvon® Mirtazapin
Egenskaper;
• Antidepressiv virkning ved øket frigjøring av noradrenalin og
serotonin.
• Neglisjerbar virking på kolinerge reseptorer (BRA!!!!)
• Sterk antihistaminvirkning, ansvarlig for den søvnfremmende
virkningen som er i oppstartsfasen
– gies i enkeltdose om kvelden
Godkjente indikasjoner; depresjon
• Mianserin -Tolvon®; egner seg best ved angst, rastløshet og
søvnvansker – lavere dose hos eldre ( T1/2 øket).
• Mirtazapin – Remeron®; har like god antidepressiv effekt som SSRI
men også god og umiddelbar hypnotisk effekt
Legemiddelhåndboka. SPC.
Mianserin og Mirtazapin resept %
innbygger 2014
4
3,5
3
2,5
Mann Tolvon
Kvinne Tolvon
2
Mann Remeron
1,5
Kvinne Remeron
1
0,5
0
65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år
90+
Kilde Reseptregisteret
Amitryptilin
Tricycliske
antidepressiva
Sarotex ® amitryptilin
Sinequan ® doksepin
Noritren ® nortriptylin
Anafranil ® klomipramin
Indikasjoner; Depresjon. Kroniske smerter.
Dose; Redusert dose, initialt 10 mg 3 ganger
daglig. Evt enkelt dose om kvelden
Fordel ; godt dokumentert antidepressiv effekt
RISIKO; Høy toksisitet ved overdosering
SLV: Bør unngås til pasienter over 65 år:
Antikolinerge bivirkninger:
Svekket kognisjon, tretthet, forvirring, uro,
arytmier, obstipasjon, urinretensjon,
munntørrhet, tannråte og uklart syn.
Amitryptilin
resept 2014 % innbygger
2,5
2
1,5
Mann
Kvinne
1
0,5
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90+
Kilde Reseptregisteret
Vallergan® - alimemazin
Egenskaper; 1. generasjons antihistamin, sederende effekt, antikolinerg
effekt
Antihistamier
Vallergan®Alimemazin
Phenergan®Prometazin
Godkjente indikasjoner; Forbigående søvnvansker.
Søvnforstyrrelser i avvenningsfasen hos rusmisbrukere.
Kløe ved forskjellige hudlidelser. Visse indikasjoner hos barn.
Advarsler; Kan gi hangover, øker arytmirisiko
Toleranseutvikling overfor den hypnotiske effekten kan oppstå etter få dagers
sammenhengende bruk .
Anbefales ikke hos de over 65 år på grunn av antikolinerge bivirkninger
Alternativ;
Velg annen sovemedisin
Velg 2. generasjonsantihistamin ved allergi og urtikaria.
Alimemazin resept % innbygger 2014
2,5
2
1,5
Mann
Kvinne
1
0,5
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-90
90+
Kilde Reseptregisteret
Hydroksyzin
Hydroksyzin
Atarax®
Egenskaper; 1. generasjon antihistamin, med antikolinerg og spasmolytisk
effekt
Godkjente indikasjoner;
– Kløe ved f eks urticaria eller annen allergisk betingelse
– Psykosomatiske eller somatiske tilstander med uro og angst hvor
alternative medikamenter ikke er indisert
RISIKO; Hangover, stor risiko for svimmelhet og fall hos eldre
Antikolinerge effekter
Oppdatert sikkerhetsinfo i april 2015;
Kontraindisert ved lang QT-tid
Ikke anbefalt til eldre, max daglig dose 100 mg, hos eldre
maks daglig dose 50 mg
• Brukes i lavest mulig dose i kortest mulig tid !!!
Resept Hydroksyzin % innbygger 2014
2
1,8
1,6
1,4
1,2
Mann
1
Kvinne
0,8
0,6
0,4
0,2
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90+
Kilde Reseptregisteret
Klometiazol
Klometiazol
Heminevrin®
• Egenskaper; korttidsvirkende sedativt-hypnotisk middel med
krampestillende effekt.
– I tillegg til å øke effekten av GABA (som ved benzodiazepiner) øker
klometiazol også effekten av den inhibitoriske aminosyren glysinuavklart klinisk betydning.
– Rask effekt, Halveringstid 4-8 (eldre) timer
• Godkjente indikasjoner; delirium tremens, abstinens etter alkohol,
søvnforstyrrelser, uro og forvirring hos eldre pasienter
• RISIKO; avhengighet kan ikke utelukkes. Ikke anbefalt behandling
over 10 dager. Hypotensjon. Obs økt bronkial sekresjon hos noen.
• Fordel; ingen antikolinerg effekter, rask effekt, kort halveringstid
Resept Klometiazol % innbygger 2014
0,8
0,7
0,6
0,5
Mann
0,4
Kvinne
0,3
0,2
0,1
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90+
Kilde Reseptregisteret
Antipsykotika
Antipsykotika
Seroquel® Quetiapin
Zyprexa ® Olanzapin
Risperdal ®Risperidon
Nozinan ® levomepromazine
Truxal ®klorprotiksen
Haldol ® Haloperidol
Ikke indikasjon ved søvnvansker/angst alene
Er utviklet og studert for behandling av psykiatriske lidelser som schizofreni og flere er
godkjente for mani ved bipolar sykdom
Unntak; Risperdal er godkjent for behandling opptil 6 uker ved vedvarende
aggresjon hos pasienter med Alzheimers demens ved risiko for skade på selv eller
andre
Vanlige bivirkninger ; gangvansker, parkinsonisme, sedasjon, svimmelhet, ortostatisk
hypotensjon.
Annen RISIKO;
Øket fare for hjerneslag og venøs tromboembolisme ved bruk av antipsykotika hos eldre
Økning av QT- tid, infeksjonsrisiko, dødelighet
1. Generasjonsmidler generelt mer bivirkninger enn 2. generasjon!
Konklusjon; dersom det brukes ; Start low, og slow!!
Vurder alltid seponering etter 3- 4 måneder !!
Quetiapin
Quetiapin
Seroquel®
Indikasjoner;
behandling av schizofreni
bipolar lidelse både maniske/depressive episoder
• Kjent for sine sederende egenskaper
• Effekt og sikkerhet hos pasienter uten psykotisk sykdom er
ikke undersøkt . . .
• RELIS har f eks fått inn en rekke spørsmål angående quetiapin
som sovemedisin, så en kan tenke seg at dette er utstrakt
praksis- -
Resept Quetiapin % innbygger 2014
0,8
0,7
0,6
0,5
Mann
0,4
Kvinne
0,3
0,2
0,1
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90+
Kilde Reseptregisteret
Klorprotiksen
klorprotiksen
Truxal®
Indikasjoner;
– Adjuvans ved psykiske lidelser preget av
langvarig/vedvarende angstfølelse
– Adjuvans ved behandling av abstinenssymptomer ved
alkohol- og annen rusmiddelavhengighet. Akutte og
kroniske psykoser
– Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser
• Eldre: Forsiktighet utvises, individuell dosering i
området 15-90 mg daglig
Legemiddelverket.no. SPC. Truxal.
Resept Klorprotiksen % innbygger
2014
0,6
0,5
0,4
Mann
0,3
Kvinne
0,2
0,1
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90+
Kilde Reseptregisteret
www.farmakologiportalen.no
236 pasienter inkludert – undersøkt for
totalt 56 psykofarmaka hos disse pasientene
Ikke-rapportert bruk av medikament ble
funnet hos 100 pasienter
Melatonin
2 bruksmåter
• I depotform er det vist effekt av på primær insomni hos
pasienter 55 år eller eldre
– Circadin® – tilgjengelig fra 2008 i Norge
– Anbefalinger i Felleskatalogen- varighet 2 mg 1-2 timer før
leggetid i inntil 13 uker ….hos personer 55 år eller eldre
• I hurtigoppløselig tablettform, kort halveringstid for justering
av døgnrytme i forbindelse med skiftarbeid, jet lag ol
– Kun på registreringsfritak i Norge
– Selges i utlandet som kosttilskudd
Melatonins betydning for søvn
• Melatonin «mørkets hormon» ;
• Høyest utskillelse om natten (max nivå kl 3-4),
utskillelsen hemmes av lys
• Flere fysiologiske effekter
• Best dokumentert er effekt på døgnrytme,
• Hemmer utskillelse av gonadotrope hormoner (en vet lite om
effekter av dette ved langtidsbruk)
• Uavklart om langtidsbehandling kan ha negative effekter på
pubertet hos barn og unge, og det er spekulert mht
reproduksjon hos voksne
Resept Circadin® % innbygger 2014
2,5
2
1,5
Mann
Kvinne
1
0,5
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90+
Kilde Reseptregisteret
Folkeregisteret; alle personer født før 1940 - 900000 pers
Reseptregisterdata 2005-2010
Hoftebruddsregisteret hoftebrudd 2004-2010; 40000 (4,4%)
Hovedfunn;
40% økning i brudd i gruppen som brukte anxiolytika
20% økning i gruppen som brukte hypnotika
Z-hypnotika bruk var assosiert med høyere risiko for
Hoftebrudd på natten (30% økning)
Hoftebrudd på dagen (10% økning)
Hvilke faktorer bør en ta i betraktning
ved legemiddelvalg?
•
•
•
•
•
Klinisk setting; allmennpraksis, sykehus
Akutte vansker eller kroniske vansker
Tidligere rusproblematikk
Psykisk komorbiditet
Somatisk sykdom
Søvnregulering
Samvirke mellom
• Oppbygd søvnbehov (homeostatisk
faktor)
• Døgnrytme (circadian faktor)
• Vaner/atferdsfaktorer
Bjorvatn. Legemiddelhandboka.no.
Søvnfysiologi
Non
REM
Søvn
Lett søvn
– Stadium 1 ; overgangsfase, utgjør > 5% av normal søvn og
gir lite restitusjon. Ofte øket ved søvnlidelser.
– Stadium 2; lett søvn, omfatter rundt 50%
Dyp søvn
– Stadium 3 og 4 dyp søvn (Deltasøvn) den viktigste for
restitusjon og god funksjon i løpet av dagen. Utgjør 25%
hos yngre, minker med alderen til fordel for lett søvn.
REM søvn (drømmesøvnen) kjennetegnes ved hurtige
øyebevegelser og utgjør ca 25% , tilnærmet atoni så en ikke
lever ut drømmene fysisk. Kommer i økende mengde hvert
90. minutt utover natten
Bjorvatn.Legemiddelhandboka.no.
Forandringer søvnen ved aldring
Sammensetning av søvn endres;
– Tap av fase 3-4 søvn til fordel for lett søvn
Døgnrytmen endres; «Klokken tikker fortere»
– Søvntrang tidligere på kvelden
– Hyppigere nattlig oppvåkninger
– Tidlig morgenoppvåkning
Resultat;
– Redusert funksjon på dagtid?
(Foto: Anyka/Microstock)
Bjorvatn.Legemiddelhandboka.no.
Fetveit, A. Utposten nr 3. 2010.
Ikke medikamentell behandling
Stimuluskontroll
• Stå opp igjen dersom en ikke får sove
• Poenget er å lære pasienten at sengen skal brukes til å sove i
• Ikke bygge opp om en forventning om at søvnen ikke vil
komme
• Pasienten får instruksjon om å stå opp igjen dersom hun ikke
har sovnet i løpet av kort tid (eks 15 min)
– kan da gå ut av soverommet og ikke legge seg igjen før hun føler seg
søvnig
• Tidspunktet for å stå opp om morgenen skal være bestemt på
forhånd og må ligge fast – altså ikke sove lenger fordi om en
ikke får sove
• Det kan sees forverring i symptomer i begynnelsen men
effektivt på sikt
http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/Sider/default.aspx
Søvnrestriksjon
• Tar sikte på å begrense tiden i sengen til den tiden
pasienten sover
• Mange pasienter med søvnvansker ligger mye i sengen
i håp om å få sove litt
– Sannsynligvis er dette med på å vedlikeholde problemene
• Søvnrestriksjon brukes til å styrke den mentale
assosiasjonen mellom seng og søvn
• Søvndagbok er et nødvendig hjelpemiddel, brukes til å
regne ut hvor mange timer pasienten faktisk sover per
natt
• Hvis pasienten f eks sover 6 timer per natt begrenses
tiden i sengen til dette f eks fra 24-6
http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/Sider/default.aspx
Søvnrestriksjon og stimuluskontroll
• Mest effektive behandlingsmetoder
• Det er dokumentert effekt som vedvarer etter at
aktiv behandling er avsluttet
• MEN; Det stiller krav til pasienten som må følges
opp underveis
• Pasienten må ha svært konkret instruksjon
• Lite effekt i generelle velmente råd
• Søvnforstyrrelser hos personer med demens kan
behandles på samme måte men pårørende eller
pleier må følge opp fra dag til dag
http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/Sider/default.aspx
Søvndagbok
http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/Sider/default.aspx
Søvnhygieniske råd
Råd for å ta vare på oppbygd
søvnbehov og bevare god døgnrytme
– Regelmessig mosjon, avslutt
minst 3 timer før sengetid
– Unngå søvn om dagen
(middagslur max 20 min)
– Ikke opphold deg i sengen
lenger enn forventet sovetid
– Stå opp til omtrent samme tid
hver dag , også i helger
– Få minst en halv time dagslys
daglig, helst tidlig om
morgenen (innen to timer
etter at du har stått opp)
– Unngå sterkt lys dersom du
må opp om natten
Unngå aktivering om kvelden og
natten
Unngå
– kaffe , te og cola etter kl 17. Stump
røyken
– kraftig mosjon siste timer før sengetid
– å være sulten / innta tungt måltid ved
sengetid
– regelmessig bruk av sovemedisiner og
alkohol
Bruk soverommet til å sove i, ikke til
arbeid
Lag et sengetidsrituale
Sørg for mørke, ro og moderat
temperatur på soverommet.
Ikke se på klokken om natten
Sett av tid til konfliktløsning om
ettermiddagen / tidlige kveld
Bjorvatn og Fetveit. 2003.
Kasuistikk 1
• Kvinne 93 år, overflyttes fra sykehus etter hjerneslag og infeksjon, ikke
delirium, diagnostisert demens, snur på døgnet og på avdelingen,
hissig, irritabel
• Prøvde å få henne inn i døgnrytme ved aktivitet ut på dagtid
• Søvnregistrering
• Prøvde etter hvert både Zopiklon og oxazepam (Sobril®), uten effekt
på døgnrytme og uro.
• Startet etterhvert mirtazepin (Remeron®) 15 mg, etter hvert flyttet til
skjermet avdeling med mindre stimuli og oversiktlige omgivelser.
• Faller til ro
• Prøveseponerer mirtazepin etter ca 1 år ; Sengeliggende, spiser ikke,
drikker ikke, normale blodprøver/negativ u stix
• Reintroduserer mirtazepin; rask bedring
Kasuistikk 2
• Kvinne, 90 år innlegges sykehjem fra sykehus 3 mnd etter 90
års dagen- fall uten skade.
• Uttalt uro, angst. Snakker utydelig, gjør kognitiv utredning
25/30 på MMS, klokketegning ua
• Nøster i familiehistorien – langvarig konflikt med svigerdatter,
bor i nabohus. Toppet seg i forbindelse med feiring av rund
dag…..
• Starter escitalopram i kombinasjon med oxazepam (Sobril®),
samtale med sønn og svigerdatter
• Får tildelt med omsorgsbolig, dagsenter og har fellesmåltider i
kantine – slår seg til ro
• Fortsetter med escitalopram men trapper ned oxazepam i
løpet av 3-4 uker
Kasuistikk 3
• Mann 82 år, Alzheimers/vaskulær demens, Dia type 2, litt
ustø gange. Ukritisk atferd, lett irritabel
• Medisinliste; Albyl-E®, Metformin®, Amaryl®, alimemazin
(Vallergan®) 20mg
• Datter ; opptatt av å seponere alimemazin på grunn av fare
for redusert kognitiv funksjon, ønsker i alle fall trappe ned
til 10mg dgl.
• Forsøkt nedtrapping og seponering; medfører økende
vandring på natt, klammeri med medpasienter (markering
av revir) og personalet
• Forsøkt z-hypnotika ved behov- uten ønsket effekt
• Søvnregistrering
• Startet opp igjen alimemazin®; sov på natt, blid og fornøyd
Kasuistikk 4
• Enkemann i 60 årene. 1 barn. Uføretrygdet politimann. Alkohol
etter at konen døde. Demens, alkoholisk. Krampeanfall (
alkoholrelatert?). Underliggende depressiv lidelse ?
• Somatisk frisk
• Hatt periode med sykehjemsopphold- etter utskrivelse til eget hjem
«alt over styr» – klarte ikke å ivareta hygiene, ernæring, helse
• Behandling startet under innleggelse i alderspsykiatri etter periode
med utagering; valproat (Orfiril® ), Olanzapin (Zyprexa®), diazepam
(Stesolid®)- relativt høye doser- overflyttet sykehjem for fast
opphold
• Strategi; gradvis nedtrapping fokusert primært på diazepam ,
olanzapin - - valproat til slutt
• Etter 1 år kun valproat og minimal dose olanzapin igjen
Oppsummering søvnvansker og
beroligende midler
Påstand; Det perfekte hypnotikum finnes ikke !!
Få god anamnese, vurder utløsende faktorer, vurder psykisk og somatisk
komorbiditet
KUN DOKUMENTASJON FOR KORTVARIG MEDIKAMENTELL BEHANDLING med
benzodiazepiner og z-hypnotika
Vær oppmerksom på fare for bivirkning i form av tilvenning, fall og forvirring
Alltid gjøre NYTTE - RISIKO VURDERING !!
Ofte lavere til behandling doser av eldre
Ha plan for behandlingslengde og seponering
BEST DOKUMENTASJON FOR IKKE-MEDIKAMENTELL BEHANDLING