Stortinget
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Nikolai Astrup, leder
Dato: 01.03.2016
Deres ref:
Vår ref: Felles/22/221-1/Transport- og kommunikasjon
Om store samferdselskontrakter
Den siste måneden har store deler av norsk anleggsbransje uttrykt bekymring for at de
offentlige samferdselskontraktene framover vil bli så store at mange av de nasjonale
entreprenørene ikke vil kunne delta. Bakgrunnen er blant annet at kontrakter med en verdi
på over 15 mrd. kroner tilknyttet Follobanen har gått til utenlandske entreprenører. I tillegg
har regjeringen etablert veiselskapet Nye Veier AS, som skal prioritere store kontrakter.
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) oppfatter at det i debatten knyttet til størrelsen på
samferdselskontraktene fremmes en rekke ulike påstander som vi mener det er nødvendig å
belyse nærmere:



Mindre kontrakter gir stykkevis og delt utbygging 1
Større kontrakter gir økt konkurranse
Store samferdselskontrakter gir lavere kostnader 2
Mindre kontrakter gir stykkevis og delt utbygging
Et gjentakende argument for større samferdselskontrakter er ønsket om helthetlig - i
motsetning til en stykkevis og delt - samferdselsutbygging. Her oppstilles det et
motsetningsforhold som ikke eksisterer.
I likhet med regjeringen ønsker heller ikke MEF en «klattvis utbygging» av samferdselsnettet.
Det er imidlertid fullt mulig å dele opp store kontrakter i noe mindre prosjekter/parseller, der
flere entreprenører har mulighet til å delta i konkurransen, og samtidig få en helhetlig
utbygging av lengre strekninger. Dette betinger kun at nødvendig finansiering av
delprosjektene stilles til disposisjon og at de igangsettes i samme tidsrom.
Større kontrakter gir økt konkurranse
Kontrakter av den størrelsen som skisseres av Nye Veier AS kan bidra til økt deltakelse fra
store internasjonale selskaper, men samtidig utelukke et stort flertall av de norske
entreprenørene.
Et nylig eksempel på dette er utbyggingen av E18 mellom Tvedestrand og Arendal i regi av
Nye Veier AS. Prosjektet har en verdi på ca. 5,0 – 5,5 mrd. kroner. Statens vegvesen foreslo
opprinnelig å dele opp prosjektet i to kontrakter. I januar i år besluttet Nye Veier AS imidlertid
at kontrakten i stedet skulle slås sammen til én stor kontrakt, noe som innebærer at færre
norske entreprenører vil kunne konkurrere. Til sammenligning er Norges største veikontrakt
hittil på 2,3 mrd. kroner.3
1
NRK (2016). Fortviler over statens veiprioriteringer.
Fædrelandsvennen (2016). Trasé på 23 kilometer snauhogd for ny E 18. Papirutgaven 22.02.2016.
3 Veidekke (2015). Norges største veikontrakt til Veidekke.
2
1
Våre analyser av veimarkedet viser at konkurransen er beinhard, og både nasjonale og
utenlandske entreprenører deltar. I gjennomsnitt mottok Statens vegvesen 4,8 tilbud pr.
kontrakt i 2015, mot 4,3 i 2014.4 Det synes således være lite som tilsier at
samferdselskontraktene må tilpasses et internasjonalt marked.
Store samferdselskontrakter gir lavere kostnader
Kostnadene knyttet til utbygging og drift av transportinfrastruktur er i stor avhengig av
konkurransesituasjonen, risikofordelingen i kontraktene og risikopremien som den offentlige
oppdragsgiveren betaler. Videre er utbyggingshastigheten avhengig av at finansieringen i
størst mulig grad følger entreprenørenes fremdrift. Etter vår mening er størrelsen på
kontraktene av mer underordnet betydning.
Dette betyr imidlertid ikke at det ikke finnes et betydelig forbedringspotensial når det gjelder
kostnadseffektiv gjennomføring av samferdselsprosjekter – Både på entreprenør- og
byggherresiden. For å nevne noen aktuelle tiltak:



Samferdselskontraktene må i større grad belønne entreprenører som foreslår
kostnadsbesparende tiltak.
Prosjekteringsgrunnlaget i kontraktene må bli bedre. Dette reduserer behovet for
avklaringer underveis, gir færre stopp i produksjon og færre konflikter mellom
oppdragsgiver og leverandør.
Plan- og reguleringsprosessene må i større grad legge til rette for effektiv anleggsdrift.
Entreprenørene erfarer jevnlig at veilinjer som er regulert for smalt gir vanskelige
arbeidsforhold, noe som igjen resulterer i økte kostnader.
Samtlige av disse tiltakene kan gjennomføres uavhengig av størrelsen på kontrakten.
Når det gjelder erfaringer fra norsk samferdselssektor er det blant annet verdt å vise til en
nylig avsluttet evaluering fra Dovre Group. De har siden 2013, på oppdrag fra
Vegdirektoratet, evaluert effektene av oppdeling av ordinære driftskontrakter i mindre
byggherrestyrte kontrakter i Alta, Vesterålen, Indre Romsdal og Setesdal.5 Arbeidet ble
avsluttet i slutten av 2015 og viser blant annet at kontraktene har bidratt til
kompetanseheving i anleggsbransjen og økt deltakelse fra mindre entreprenører – Til
konkurransedyktige priser, sammenlignet med de ordinære, større driftskontraktene. Dette er
funn som også er verdt å ta til etterretning i forbindelse med investeringsprosjektene på vei.
MEF etterlyser at stortingspolitikerne kommer med tydelige signaler om at de offentlige
samferdselskontraktene skal være av en slik størrelse at de tar hele anleggsbransjen i bruk.
Som vist ovenfor er det fullt mulig å redusere størrelsen på de største prosjektene og
samtidig oppnå god konkurranse, sammenhengende utbygging, i kombinasjon med regional
og nasjonal verdiskapning.
Tall fra Statens vegvesen viser at norske entreprenører vant det store flertallet av
kontraktene i 2015. Vårt hovedanliggende er å understreke behovet for at vi også i årene
framover har kontrakter tilpasset hele entreprenørsegmentet.
4
MEF (2016). Slik var markedet for Statens vegvesen-kontraktene i 2015.
Dovre Group (2015). Analyse av forsøkskontrakter med utvidet byggherrestyring for drift og
vedlikehold av veger. Ikke tilgjengelig på nett pr. 01.03.2016.
5
2
I en tid med svakere økonomiske utsikter og økt arbeidsledighet kan offentlige innkjøp være
et svært effektivt virkemiddel – og langt billigere enn kostbare tiltakspakker. Potensialet i
offentlige innkjøp bør utnyttes på en best mulig måte ved at vi har en god miks av store,
mellomstore og små kontrakter. Dette handler ikke om å gi fordeler til norske entreprenører,
men å sørge for at en stor andel av de norske leverandørene, så vel som utenlandske, kan
delta i konkurransen.
Vi står selvsagt til disposisjon dersom det er ønskelig med nærmere utdypning av våre
synspunkter.
Med vennlig hilsen
Maskinentreprenørenes Forbund
Trond Johannesen
Administrerende direktør
Tlf: 900 28 825
E-post: [email protected]
Håvard Almås
Fagsjef næringspolitikk
Tlf: 976 83 831
E-post: [email protected]
Om Maskinentreprenørenes Forbund (MEF):
MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer litt over
2 000 små, mellomstore og store bedrifter. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver
maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører,
brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. Samlet omsetter medlemsbedriftene for
rundt 77 milliarder kroner i året og sysselsetter litt over 30 000 arbeidstakere. MEF har egen
hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og
Fellesforbundet.
Kopi:
- Medlemmer i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité.
3