Retretten nominert Til Årests Sosiale Entreprenør, FERD, 2012
Det Norske Teatret - Oslo - 15. mai 2012 LYK-Z OG DØTRE AS ble Årets sosiale entreprenører 2012 SIDE 8 – 9 Workshop om måling gav resultater SIDE 4 – 6 1 TALL FOR ÅRET INNHOLD 12 4-6 IDÉMYLDRING I TEATERET 5 I FOAJEEN 8-9 13 FOREDRAGSHOLDERNE SVARER MØT VINNEREN 10-11 14 SIDEN SIST Årets VELFERDs konferanse handlet 3 ARKETYPER «Jeg skal være ærlig. Jeg vet ikke så mye om sosialt entreprenørskap. Jeg får gjøre som kona sier «ta det som en mann – lat som du kan det» 1. NAV-direktør Joakim Lystad om forberedelsene til velFERDkonferansen 2012 om måling Mål deg BEDRE – Tydelige mål er viktig for alle foretak. Måling er nødvendig for å vite hvordan du når de målene, sier Andresen.Han sammenligner samfunnseffekten av Ferds sosial-entreprenør-portefølje med økonomisk avkastning i investeringsporteføljen. – Vi forventer at våre sosiale entreprenører gir en samfunnsmessige avkastning, sier Ferd-sjefen. Leiner forklarer at FSE jobber mye med mål og måling i avtalene de gjør med entreprenørene, på samlingene og i veiledningen underveis. – Måling av resultatene dine kan vise de som betaler for arbeidet du gjør, at det gir konkrete og faktiske resultater. At du skaper resultater på den måten du påstår, sier Andresen. UTGIVER: Ferd sosiale entrepenører ANSV. RED.: Elisabeth Fosseli Olsen - www.expology.no 2 – Måling gjør det lettere å kontrollere om du er på rett vei til det målet du satte deg da du startet som sosial entreprenør, sier direktør i FSE, Katinka Leiner og direktør i Ferd, Johan Andresen. – En del sosiale entreprenører i vår portefølje har kunder eller sponsorer uten tydelige krav til resultater. Vi ønsker likevel at de får på plass egne målinger, slik at de er forberedt når kravene kommer, sier Greve Leiner. Begge direktørene mener entreprenører kan bidra til å “lære opp” offentlig sektor. – Det er ikke sikkert NAV, skoleverket, barnevern og rusomsorgen vet hvor effektive deres nåværende ordninger er. At våre sosiale entreprenører måler effekten av sine løsninger, betyr at andre også må gjøre det. Ingen ønsker å kaste bort tid og krefter på tiltak som ikke fungerer, sier Andresen. Andresen og Leiner mener overraskREDAKTØR: Andreas Kjensli Knudsen - www.redaksjon25.no TEKST: Henrik Pryser Libell og Andreas Kjensli Knudsen ende mange entreprenører ikke er vant til å måle seg selv eller andre og at de derfor kan lære mye av det private næringslivet. – Men tilsvarende kan bedrifter lære om hvordan de kan måle samfunnseffekten av sitt arbeid, sier de to lederne. Ferd-sjef Andresen mener resultatmåling sørger for at den sosiale entreprenøren holder fast på hovedoppgaven til selskapet og effekten hos mottakerene. Dermed unngår de å gå i den fella mange offentlige etater går i, nemlig å kun måle egne aktiviteter fremfor effekten av disse aktivitetene. «Vi slipper ikke taket i ungdommen før de er der de skal være, i jobb eller skole.» 2. Årets sosiale entreprenør Ingeborg Lykseth i Lyk-Z. «There is no fundamental difference between making money and doing good.» 3. Arthur Wood om økonomien i sosialt entreprenørskap. «Forebygging av kriminalitet er for viktig til at politiet kan gjøre det alene» 4. Politibetjent og kriminalitetsforebyggende koordinator Bjørn Øvrum om politiets oppgaver og Sosialt Entreprenørskap 4 2 FOTO: Elin Eike Worren, LAYOUT: Anne Wibstad Fjærvoll Millioner er den samlede omsetningen i FERDs sosiale entreprenører 27 000 Personer i Norge anslår det internasjonale entreprenørskapsprogrammet Global Entrepreneurship Monitor jobber med en form for sosialt entreprenørskap 380 Søknader kom inn til Ferd Sosiale Entreprenører i 2011 398864 Antall barn og unge FSE har nådd i 2011. 875 Millioner Kostnadene av et skolekull som dropper ut før vgs. 1 3 133 409 Deltakere var påmeldt FERDkonferansen 2012 3 MÅLING med mening «Måler du trivsel i aktivetet er det kanskje istedet folkehelse du måler» Trivselsskolen VelFERDkonferansen 2012 startet med en 2 timer lang, intens workshop om måling på scenen på Det Norske Teatret. Rundt de åtte store bordene handlet diskusjonen helt konkret om hvordan de fire sosiale entreprenørene Trivselsleder, Unicus, Kjør for livet og Aball 1, kan bruke måling for å øke effekten av sitt arbeid. På en skjerm strømmet twitter-meldinger og kommentarer inn, ment for å berike diskusjonene og spre inspirasjon til de som ikke fikk plass på workshopen. Diskusjonene startet lavmælt. Etter kort tid steg båd volumet og temperaturen i salen, og diskusjonene levde av seg selv. Etter en 2 timer lang intens workshop satt de fire sosiale entreprenørene igjen med helt konkrete tips og idéer til måling. Som du kan lese mer om på side 6. «Dagens #godfølelse @Ferd_SE støtter et prosjekt som hjelper folk til å hjelpe seg selv! Applaus også til initiativtaker @FerdCEO #fse2012» Live Landmark «Da jeg så NAV på programmet på #fse2012 var jeg ikke forventningsfull. Hører om Pøbelprosjektet på NAV Løkka og fordom er gjort til skamme! » Marian Slettebakken «Hanne Finstad i Forskerfabrikken: Jeg er en stolt nerd. Fortell det gjerne til Kristin Halvorsen. #fse2012 » Torbjørn Røe Isaksen 4 5 workshopresultater Eksempler på indikatorer som ble diskutert: +0%(-%836 Etter workshopen spurte vi lederne for de fire sosiale entreprenørene; «Hva fikk du ut av årets diskusjoner ?» 1. Glenn Andresen – Gladiator – Det viktigste var at vi fikk gode forslag på enkle måleindikatorer vi kan bruke. Diskusjonen var høytsvevende og luftig starten, men ble konkret etter hvert. Det kjentes veldig bra å få så mye oppmerksomhet og andres øyne rett mot det man driver med! 2. Siri Mette Gynild – Kjør for livet – Dette var veldig nyttig. Genialt var det! Det vi driver med skal være økonomisk troverdig og vi fikk mange helt nye innspill og tanker om hva vi driver med. Vi har henvendt oss til NTNU og SINTEF og de skal nå måle oss og se på effekten av vårt arbeide, slik at vi kan bli mest mulig effektive i vårt videre arbeide. 3. Lars Johansson-Kjellerød – Unicus Jeg fikk idéer som vi absolutt kan ta med videre. Det kom blant annet fram tips om nye type instrumenter for å måle lykke. Slikt har jeg ikke tenkt på muligheten av å måle tidligere, så det kjennes nyttig. Samtidig er måling av arbeidet vårt et ressursspørsmål. Når og hvordan dette materialiserer seg er vanskelig å si nå. 4. Kjartan Eide – Trivselsleder Det var nyttig å møte folk som ikke kjenner oss så godt. Det er blant annet viktig for oss å korrigere budskapet vårt, forstod vi, og få fram at vi ikke driver et anti-mobbeprogram, men et aktivitetsprogram. Det er greit å rette opp i. Vi fikk dessuten idéer på hvordan vi kan endre vårt spørreskjema. Vi sitter også igjen med en del tanker om at vi kanskje burde lage våre egne undersøkelser, for å få svar på nettopp det vi lurer på. 6 1pPMRKEZXVMZWIP 1pPI¢OXHIPXEKIPWIMJ]WMWO EOXMZMXIX 1pPIERXEPPXMQIV%&EPPFPMFVYOX &VYOIVIWYPXEXIXEZ2EWNSREPITV¢ZIV 1pPMRKEZ©HVSTSYXªVEXI %OXMZMXIXWJVIOZIRWWOVMXXXIPPIV %FEPPP¡VIWZMHIVI 86-:7)070)()6 &VYOIIPIZVETTSVXIVXIEOXMZMXIXIV 4PYWWIPIZVETTSVXIVSQXV]KKLIX OSRJPMROX 7ITpP¡VIVVETTSVXIV 1pPIZSPYQTpEOXMZMXIX 8EWX]VMRK 0EKIKSHITPERIV 92-'97 7ITpJEOXSVIVWSQWEQJYRR P]OOILIPWISKMRHMZMHIV 7XERHEVHPIZIOpVWQpPMRK 9RMGYW:73JJIRXPMKI 1pPION¢TIOVEJX 0EKI©XVMZWIPWMRHIOWª /.6*360-:)8 2pZIVHMOSRXVEEPXIVREXMZIX 1pPIIRHVIXEHJIVH (IPXEOIPWISZIVXMHSKKNIRON¢T 3VHIRSKSTTJ¢VWIPWOEVEOXIVMWOSPI ,ZSVQERKIFIWXpVXVEJMOOWMOOIV LIXWXIWX :EVHYIRHIPEZIXJVMXMHWXMPFYH J¢V# )VHYIRHIPEZIXJVMXMHWXMPFYH# 7 INGEBORG OG LYK-Z ÅRETS ble Årets Sosiale Entreprenør NOMINERTE Prisen som Årets Sosiale Entreprenør gikk til selskapet Lyk-Z og døtre AS, som har utviklet en “mental karate-trening” for ungdom Selskapet Lyk-Z og døtre AS jobber med ungdom som faller ut av skole og ikke klarer tilpasse seg jobb. Gründeren Ingeborg Omdahl Lykseth har laget konseptet. “Ved å kombinere og bygge på en rekke allerede anerkjente metoder har kandidaten bygget sin egen teknikk for å skape positiv endring”, var juryens begrunnelse. – Ungdommene lærer å forstå sin egen adferd. Det er som en middagsmatoppskrift, alle kan gjøre det hvis de har oppskriften, sier en lykkelig Lykseth, som startet arbeidet med metoden i 1998 da hun jobbet i psykatri, og som stiftet Lyk-Z i 2006 etter å ha gått filmskole for å utvikle Lyk-Z-metoden. Pengene skal hun bruke til å lage ferdig nettsiden, som skal sikre spredning av metoden og gjøre denne tilgjengelig for alle målgruppene som er interessert. Metoden er rettet mot ungdom mellom 14 og 25 år. Skoler, NAV-kontorer, foreldre og til med ungdommene selv har til nå tatt kontakt for kursing. Over 700 ungdommer har vært gjennom programmet. – Jeg håper alle skoler i hele Norge vil ha den, sier hun, og etterhvert ser hun også for seg å gjøre enda mer i utlandet. 1 RETRETTEN er en brukerstyrt stiftelse som driver dagsenter for å gi alkoholikere, narkomane, legemiddelmisbrukere og LAR-pasienter hjelp og støtte til pårørende, med eget tilbud til rusavhenige i fengsler. Grunnlagt av Rita Nilsen i 2002. Alle medarbeidere har selv egenerfaring som bruker. www.retretten.no Ebou Taball, en ungdom som har gjennomført programmet til Lyk Z, fremførte sin egenkomponerte rappet live på konferansen, til stor applaus. 2 PIXELLUS er et spesialistselskap som tilbyr digitalisering, redigering og restaurering av fotografier. Bemannet av ansatte med Aspergers syndrom. Grunnlagt av Christian Wiig i 2009. www.pixellus.no – Jeg skjønte at premien gikk til oss da jeg hørte Johan bruke ordene “fredsskapende kommunikasjon”. Det er fra en av de internasjonale brukerne våre. Det var helt fantastisk! Jeg kunne knapt tro det, og så ble jeg så glad! Jeg tenkte at med disse pengene kan vi nå ut til mange! HVORDAN GIKK DET MED NOEN AS? I 2011 ble selskapet NOEN Årets Sosiale Entreprenør. NOEN ble stiftet av gründer Heidi Wang og driver aktivitets-og omsorgstjeneste for demente, slagpasoenter, personer med Parkinson og lignende. Brukeren blir hjulpet i praktiske oppgaver som å gå tur, vaske huset eller treffe andre. 8 Fjorårets sosiale entreprenører brukte pengene til å vokse og utvide. NOEN ble stiftet i 2008, og har hatt over 120 brukere. Overskuddet i firmaet tilfaller virksomheten, men da NOEN vant prisen på 500 000 kroner, brukte de den på vekst. Nå er de oppe i 18 antall ansatte og betjener 11 kommuner. – Vi skal fortsette å vokse og starte franchiseforetak og flere avdelinger, sier gründer Heidi Wang. Målet er å være landsdekkende i 2015. - Ingen kan hjelpe alle, men i NOEN kan vi hjelpe så mange vi kan, sier Wang. 3 PS:HOTELL er et arbeidstilretteleggingsprosjekt i Maridalsveien i Oslo som drives av selskapet ITAS (Inkludering, toleranse, ansvar og samhold). 90 % av de ansatte er del av tilretteleggingsprogram ved Nav og målet er å få dem i full jobb. Hotellet åpnet i 2011. www.pshotell.no 4 LYDFARGE AS tilbyr lydfargemetoden, et pedagogisk verktøy for lese- og skriveopplæring for barn og ungdom og norskopplæring for fremmedspråklige. Lydfarges mål er å å gi alle barn og ungdommer nok lese- og skrivekunnskaper til å fullføre videregående. www.lydfarge.no 9 SIDEN SIST Forskerkurs ga – Burde tjene penger på forebygging «No cure, no pay». Suksessrike sosiale entreprenører burde tjene penger på forebygging når den gir resultater. – Det er et generelt problem ved vår sosiale struktur at vi ikke belønner forebyggingen av fremtidige problemer skikkelig, sier FSE-leder Katinka Leiner, som inviterte Arthur Wood, partner i Total Impact, Johan Andresen i FERD, og Anika Tverin fra Social Finance til en debatt om finansieringen av sosiale tjenester på VelFERDkonferansen 2012. Tverin forklarte om “social impact bond”, en slags aksje som representerer investering i sosial forandring. Kun hvis tiltaket lykkes, får innskyteren pengene tilbake - med avkastning. Avkastningen i kroner kommer fra myndighetene. De betaler ut dette i “bytte” mot penger myndighetene har spart på sosiale problemer som rusmisbruk, kriminalitet eller ledighet. , Tverin forklarte hvordan man i Storbritannia har testet finanseringen av et rehabiliteringsprosjekt for tidligere innsatte i fengsler, basert på hvor få av fangene som havnet i fengsel på ny. – Dette får entreprenørene til å anstrange seg hardere for å nå målet i enda høyere grad, sa Andresen. – Det gir myndighetene mulighet til å bruke mer på forebygging og ikke bare på akutte problemer, sa Tverin. – Det vil føre til at sosiale entreprenører faktisk kan vokse som organisasjon og nå flere og utvide virkeområdet, sa Wood, som poengterte at tross at det har vært brukt trillioner av dollar på sosial forandring, så har mindre enn en halv prosent av alle stiftelser kommet seg over femti millioner dollar i omsetning. En finansiering som gir profitt ved å lykkes, vil gi sosiale entreprenører en mulighet til å vokse. – De får midlert til å utvide og forsterke tiltaket, og sikrs videre stabil drift ved at de kan stå på på egne bein i stedet for å være styrt av tilskudd fra politikere og byråkrater som kan gi raus støtte i ett år, og fjerne alt det neste, poengterer Leiner. – Vi må bruke kapitalistiske prinsipper for å løse de enormt store sosiale problemene som venter, som global oppvarming og rent vann. Hvis vi ikke gjør det, lar de seg ikke løse, sa Wood avslutningsvis. Stortingsmelding om sosialt entreprenørskap Nærings-og handelsdepartementet jobber på en stortingsmelding om sosialt entreprenørskap i Norge og onsulentfirmaet DAMVAD har laget en utredning om de sosiale entreprenørenes rolle i velferdsstaten. – Utredningen er et skritt på veien til å få oversikt over potensialet til sosialt entreprenørskap i Norge, sier statsråd Trond Giske. Utredningen er ute på høring til 10. august. 10 flere naturvitenskaps-elever Forskerfabrikken har målt samfunnseffekten av arbeidet de gjorde for år ti siden. Forskerfabrikken ble startet av forsker Hanne Finstad i 2002. Fabrikken har som mål å gi barn og unge en varig interesse for forskning og naturvitenskap. I 2011 hadde 7000 barn og unge vært på kurs og i år kunne Forskerfabrikken for første gang undersøke om 5. og 6. klasse-elevene fra det første kullet fortsatt var interessert i naturvitenskap. 75 ble intervjuet og 93% fortsatt var interessert i naturvitenskap, og 25% sa kursene var viktige for at de valgte fordypning i realfag på videregående skole. VEKST I FSE Ferds portefølje for sosiale entreprenører har vokst kraftig siden oppstarten i 2009. Da var det 92 ansatte i Ferds porteføljebedrifter, mot 145 i 2011. Omsetningen i de sosiale foretakene økte fra 87 millioner til 133 millioner. Mens 134 000 barn og unge nådd av prosjektene i 2009, ble hele 400 0000 nådd i 2011. Flere fra offentlig sektor Flere påmeldte fra offentlig sektor enn i fjor er et tegn på modning i markedet for sosiale entreprenører. – Vi vil at offentlig sektor skal evaluere de sosiale entreprenørene oftere, og vi vil at det offentlige i anbudsrunder blir bevisst på det å måle resultater, sier FSE-leder Katinka Leiner, som er glad for at årets VelFERDkonferanse fikk enda fler påmeldte fra offentlig sektor enn ifjor. Leine ser flere tegn til at det offentlige i stadig større grad evaluerer tiltakene de kjøper av eksterne, slik som NAV Rogaland har gjort med Pøbelprosjekt. – Jeg er spesielt glad for at så mange ledere fra både offentlig og privat sektor fant veien til konferansen i år. Det gjør at vi er nærmere målet om å gjøre konferansen til en møteplass mellom de sosiale entreprenørene, offentlig sektor og næringslivet. Norges mangel på krise «Some amazing #socialentrepreneurs nominated for Ferd’s 2012 Award - I’m inspired #fse2012» Kate Murphy blir en utfordring At rike samfunn sliter med å være nyskapende blir Norges utfording. Krisen i Europa, spesielt i Sør-Europa, presser frem sosial innovasjon og entreprenørskap på hele kontinentet. I Norge blir utfordringen å gi rom for endringer uten å press på statsbudsjettet i form av store kutt. Vi er heldige i Norge som ikke utsettes for samme press til å endre oss raskt, men spørsmålet er om Norge klarer å henge med på utviklingen uten en krise. erdsendring. Selv nabolandet Danmark har en mer presset økonomi enn Norge, og går følgelig lenger i eksperimentering på det sosiale feltet. Norge risikerer å bli en sinke på velf11 Fem i foajeen VI SPURTE ET UTVALG AV FOREDRAGSHOLDERNE OM: 1 - hva som inspirerer dem mest med å arbeide med sosialt entreprenørskap, 2 – hvilke nye muligheter de ser for sosialt entreprenørskap i Norge det neste året, og 3 – hva de ser som den viktigste utfordringen den fjerde sektoren i dag står overfor. VelFERDkonferansen gikk av stabelen for tredje år på rad den 15. mai. Vi snakket med noen av de mange deltakerne som var i foajeen på Det Norske Teater om hva de kom til å huske best fra VelFERDkonferansen 2012. Tom Erik Myrland FERD, Alternative investeringer Å få se hvordan våre kollegere i FSE jobber. Det er ganske annerledes her iforhold til hva resten av oss i FERD driver med, der det går mer i kroner og øre. Det var en uvanlig god regi på opplegget. Heidi Aabrekk Intempo Diskusjonen om målbarhet i workshopen var det viktigste for meg. Det var imponerende å høre hvor mange tanker som kom frem når man utveksler erfaringer på slutten i plenum. Siri Klemetsaune Occupy Oslo Det viktigste som skjedde i dag var at jeg fikk et klapp på skulderen av Johan, og at jeg fikk en avtale som kan bety noe for virksomheten jeg vil starte. Niyoyita Anastase Oslo kommune Det er bra at de som jobber i det private kan støtte sosiale entreprenører. Det offentlige kan ikke hjelpe alle, og private selskaper i velferd er noe nytt. De kan kanskje nå innvandrere på en ny måte Irene Sandved Aid in Action, Global Shapers Behovet hos det offentlige for hjelp til tjenestene de vanligvis gjør var et nytt fokus for meg. Det samme var målingen av resultatene. Jeg jobber med bistand i Afrika. I bistand er det mange som ikke er vant til å måle resultater, slik de er i forretningslivet. Fra venstre til høyre: Bjørn Øvrum Kriminalitetsforebyggende koordinator, Oslo Politidistrikt 1. Det er ofte ildsjeler som driver med sosialt entreprenørskap. Dette er så viktig for dem at de kanskje slutter i den jobben de har for å få til dette. Det sier noe om at de som driver med sosialt entreprenørskap ofte har en unik drivkraft. 2. Det neste året tror jeg det i min bransje vil være dette med oppfølgingsteam, som skal bli nasjonalt med å følge opp kriminelle unge gjengangere, som blir viktig. Jeg tror ikke det systemet vi har nasjonalt klarer dette uten sosiale entreprenører. 3. Å kunne vise fram hvilke verktøy de benytter og bli sett på som pålitelige rett og slett. At disse går det an å stole på som troverdige aktører. De må fremstå profesjonelle og være profesjonelle til fingerspissene, for de har ikke fordelen av at de kommer fra stat og kommune, så de må vise at de er noe unikt. Hanne Aspelien og Ailin Strømsholm Sosialsjef - Nav Grünerløkka og Avd.leder i sosialtjenesten i Bydel Grünerløkka 1. Ailin: Det tror jeg er at vi får utvikla oss og at vi tør og har mot til å utvikle tjenesten vår for eksempel. Hanne: Pluss det å samarbeide med folk som overhodet ikke er i systemet. Vi må kunne systemet og så må vi slippe dem inn sånn at systemet utfordres og hele menneske- og tjenestesynet. 2. Hanne: Jeg tenker at innenfor dette med bolig. Veldig mange av ungdommene våre står uten bolig. Det å samarbeide med sosiale entreprenører som gjør at det blir mulig for ungdom å bo, lære seg å bo, skaffe et hus som kan fylles med gode ting, det tror jeg er det nye. 3. Ailin: Det er viktig å finne kombinasjonen av hard og myk måling, ikke bare tall, som vi har snakket om i dag. Hanne: Sosiale Entreprenører må bli flinkere til å selge seg inn til, for eksempel, NAV. De må få fram hva som blir resultatet for brukerne. Hva slags verdi skaper det og hvilke endringer gjøres i folks liv. Torbjørn Røe Isaksen Stortingsrepresentant Høyre, medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget 1.Dette er den neste store velferdsrevolusjonen i Norge. Det handler om alt det som vi ikke klarer å få systemene våre til å gjøre og der kommer sosiale entreprenør inn. 2. Mulighetene er uendelige. Det neste året håper jeg NAV åpner seg opp. Så håper jeg vi får en litt større pot til eksperimenter på statsbudsjettet, også håper jeg de som driver sosialt entreprenørskap blir enda litt proffere og tenker litt mer business enn de gjør i dag. 3. Mange sosiale entreprenører har i praksis det offentlige som eneste kunde, men ofte vil ikke det offentlige betale for tjenestene. Jeg har til og med hørt om NAV-kontorer som henviser folk videre til sosiale entreprenører, men ikke vil inngå avtale med dem. Vi må rett og slett ha en offentlig sektor som betaler for de tjenestene den bruker. Dr. Lisa Hehenberger Research Director, European Venture Philantropy Assosiation. 1. Det er historiene om hvordan en person og et foretak kan ha så utrolig stor sosial effekt. Historiene man hører blir man helt rørt av. Jeg jobber med investering og investerer i sosiale foretak. Så vi er to steg i fra de riktige effektene. Men det som er interessant er hvordan man skal kunne hjelpe disse foretakene å vokse og få en enda større effekt. Det er det som gjør at jeg vil gjøre denne jobben. 2. Jeg kan snakke for Skandinavia. I morgen drar jeg til Sverige og jeg vet også litt om hva som skjer i Danmark. Jeg tror at ettersom den offentlige sektoren har mindre penger, så finnes det flere og flere hull i det sosiale nettverket. Da er det større og flere behov for innovasjoner. 3. Jeg tror at den sosiale sektoren nå er fragmentert, med mange bedrifter som jobber med lignende ting, Det er ikke særlig effektivt. Det vil nære nyttig om de kan samarbeide og skape nettverk. Om de som investerer også kan se hvordan man kan ta en innovasjon og applisere i et annet foretak, så kan det bli mye mer kontakt mellom aktørene. Det ser jeg som en av de viktigste utfordringene. 13 3 2 typiske sosiale entreprenører I forbindelse med en undersøkelse om Sosialt Entreprenørskap, gjort av Damvad for Nærings- og Handelsdepartementet, beskrives tre åpne kategorier av sosiale entreprenører. FAGSPESIALISTEN 1 IDÉUTVIKLEREN 3 IDEALISTEN 1. Samfunnsengasjert – idérik – erfaren Ideutviklerens utgangspunktet er en god idé om hvordan en forretningsmodell kan løse et samfunnsproblem. Entreprenøren har et sterkt samfunnsengasjement, men ikke nødvendigvis nær forbindelse til problemet. Idéutvikleren har ofte gått i en årrekke og ventet på en mulighet til å jobbe med «noe som gir mening». Idéutvikleren er også fasinert av entreprenørskapstanken, og oppstarten er oftest veloverveid. 2. Innovativ – profesjonell – ambisiøs Fagspesialistens virksomhet er ofte basert på profesjonell erfaring fra et problemområde. Fagspesialisten har identifisert et problem , og funnet en innovativ løsning som fungerer. Virksomheter designet av ”fagspesialisten” kjennetegnes av kontinuerlig innovasjon og det er ofte en utfordring å begrense satsingen til tjenester med størst omsetningspotensiale. Finansiering er en typisk utfordring for fagspesialisten. 3. Dedikert – kreativ – selvstendig Idealisten har den næreste forbindelsen til sin sosiale målsetting, og erfaringer med problemet er ofte personlige. Virksomheten fokuserer på å hjelpe spesifikke grupper eller individer med noe i det offentlige systemet som ikke virker. Idealisten er ofte kreativ med en enestående innsikt i målgruppens utfordringer. Dette gir gode forutsetninger for å designe en konkurransedyktig tjeneste. ER DU EN SOSIAL ENTREPENØR? test deg s elv Hva karakteriserer en sosial entrepenør? Hvordan vurderer Ashoka og Ferd sine kandidater? KNOCKOUT -TESTEN: EN NY IDÉ Du har en ny løsning eller innfallsvinkel for å angripe et sosialt problem.Innovasjonsnivået sammenlignes med gamleog nye eksempler, for å kunne vurdere potensialet for reelle endringer. KREATIVITET Du må være en problemløser som evner å omsette visjoner til virkelighet. Kreativitet er ikke kvalitet som plutselig oppstår, kreativtet er en tydelig egenskap. Har du som individ en visjon om hvordan løse enkelte humanitære behov bedre enn noen har gjort før deg? ENTREPRENØRENS KVALITETER Førsteklasses entreprenører ser muligheter 14 til endring og innovasjon – og dedikerer seg 110% til å gjennomføre disse endringene. Engasjementet er avgjørende for å kunne gjøre en ny idé til virkelighet. Er du en sivilsamfunnets Andrew Carnegie, Henry Ford eller Steve Jobs? IDÉENS SOSIALE GJENNOMSLAG Har din idé muligheten til å endre et felt eller område vesentlig? Har idéen regional eller nasjonal betydning? DET ETISKE FIBER Sosiale entreprenører foreslår strukturelle samfunnsendringer og må be mennesker rundt seg om å endre sin vaner. Derfor er også tilliten til entreprenøren et viktig suksesskriterie.
© Copyright 2024