1. No category

Bolig for velferd som ramme for
Fylkesmannens samordning av statlige
satsninger
•
•
•
•
•
Fylkesmannens rolle i samordning (Fylkesmannsinnstruksen )
Opptrappingsplan rus
Barn som lever i fattigdom
Utsatte barn og unge 0-24
• Folkehelsemeldinga
• Fremtidens primærhelsetjeneste
Samordningsutvalget
Fylkesmannen og samordning.
•
•
•
•
Har Fylkesmannen noe med å samordne statlige satsninger
I tilfelle overfor hvem ?
Når ?
På hvilken måte ?
•
Fylkesmannens samordning i forhold til bolig for velferd
Instruks for fylkesmenn
•
•
A. Kongens og Regjeringens representant
og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og
retningslinjer kan bli fulgt opp. Fylkesmannen skal med dette som
utgangspunkt virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som
finnes påkrevd.
Instruks for fylkesmenn
•
•
B. Samordning.
§ 3.Fylkesmannen skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere
den statlige virksomhet i fylket. Fylkesmannen må derfor holde seg
orientert om viktige saker som kan ha betydning for dette arbeidet.
•
§ 4.Fylkesmannen skal arbeide for at det skjer et best mulig
samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og den lokale
statsforvaltning og skal i nødvendig utstrekning bistå de statlige
etater med behandling av spørsmål som tas opp med kommunene
eller fylkeskommunen.
Instruks for fylkesmenn forts
•
•
•
•
•
•
C. Veiledning
§ 7.Fylkesmannen skal - etter oppdrag fra Regjeringen,
sentraladministrasjonen eller etter eget initiativ gi veiledning til
kommunene og fylkeskommunen.
Fylkesmannen skal medvirke til at den øvrige statsforvaltning i fylket gir
kommunene og fylkeskommunene nødvendig veiledning og bistand med
de samfunnsmessige oppgaver de er pålagt.
Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale,
fylkeskommunale og statlige organer om forhold som antas å berøre
deres virksomhet.
D. Lovbestemte oppgaver.
§ 8.Fylkesmannen behandler saker som ved lov eller på annen måte er
lagt til fylkesmannen.
Konkretisering i tildelingsbrev
• «Fylkesmannen skal i dialog med kommunene om
planarbeid, integrering, folkehelse, barn- og unges
oppvekstsvilkår, universell utforming og sosiale
tjenester, etterspørre og oppfordre kommunene til å ta
opp boligsosiale hensyn».
• «Den offentlige boligsosiale innsatsen skal være
helhetlig og effektiv»
• «Fylkesmannen skal fremme boligsosialt arbeid og
sikre koordinering og samordning av
sektorovergripende oppgaver og virkemidler på tvers
av fagområdene . Jf. nasjonal strategi Bolig for Velferd»
Dette betyr at Fylkesmannen har mandat til
•
•
•
•
•
samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket
Ta initiativ
Sørge for samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og den
lokale statsforvaltning
Veilede
Sanksjonere / fatte vedtak
Boligens plass i de enkelte nasjonale
satsningene- konkretisert i planene
Presentasjon av planene i et boligperspektiv
–
–
–
–
–

Opptrappingsplan rus
Barn som lever i fattigdom
Utsatte barn og unge 0-24
Fremtidens primærhelsetjeneste og folkehelsemeldingen
Samordningsutvalget
Samordning og koordinering av statlige satsninger Hvordan
Bolig for velferd
•
•
Bolig en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder
•Et trygt og egnet sted å bo er en forutsetning for god helse,
rehabilitering, integrering og deltakelse i samfunnet.
•
•
•
•
Hovedmål, innsatsområder og mål i Bolig for velferd (samlet)
Alle skal ha et trygt sted å bo
Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforhold
Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv
OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET 20162020
Bakgrunn
Rus og psykisk helse – uttalt satsingsområde allerede i
regjeringserklæringen i 2013, på bakgrunn av fortsatt mange utfordringer på
feltet:
•
•
•
•
•
Økende alkoholkonsum blant enkelte grupper, spesielt blant kvinner
og eldre
Vedvarende høye overdosetall
Manglende samhandling, tilgjengelighet og kvalitet
Manglende boligtilbud
Mangel på arbeidsrettede tilbud og tilrettelagte aktiviteter
Planen rettes mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede
har et rusproblem. Det er størst behov for å styrke tilbudet i kommunene, og
hovedinnsatsen rettes derfor mot kommunesektoren.
OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET 20162020
•
Regjeringen vil styrke tilbudet til ruspasienter og pasienter med
psykiske lidelser. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt.
•
For å sikre kvalitet og tilgjengelighet må de kommunale tjenestene
også styrkes
– styrke det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet.
– En styrket satsning på forebygging av psykiske problemer og
rusproblemer hos barn og unge Gjennom forebygging, tidlig
innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan
konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres.
Tilbud til voksne med langvarige og
sammensatte behov for tjenester, og barn og
unge med sammensatte hjelpebehov
Formål: å styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov gjennom å
utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer.
Formålet rommer også utvikling av tjenester til barn og unge.
•
Tiltak som lavterskeltilbud, mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre),
lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av Lasso i Oslo,
behandlingsforberedende tiltak, oppsøkende behandlingsteam inkludert
ACT- og FACT-team, og oppfølgingstjenester i bolig vil bli prioritert.
– Mange av dem hadde store problemer med å skaffe og holde på
bolig og store økonomiske problemer. Kontakten med familien var
begrenset.
Opptrappingsplanen og 765.62 - Kommunalt
rusarbeid
•
Formål: å øke kapasiteten i det kommunale rusarbeidet, slik at
mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og
individuelt tilpasset tjenestetilbud.
•
Tilskudd skal primært disponeres til årsverk i kommunene.
Kommunene kan velge å utvikle egne tiltak og tjenester, eller i
samarbeid med andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, frivillig
sektor eller andre aktører.
Innholdet i opptrappingsplanen for rusfeltet
•
Opptrappingsplanen har en ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden 20162020.
Budsjettforslag for 2016:
•
495 mill. kroner til en tverrdepartemental oppfølging av planen, herunder:
– 400 mill. kroner i kommunenes frie inntekter
Tre innsatsområder
1.
Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet
Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer
2. Behandling
Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal
styrkes
3. Oppfølgingstjenester etter behandling
Bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal
prioriteres
1. Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet
Utfordringsbildet
•
Rusproblemer oppdages for sent (i alle aldre)
•
Mangler insentiver som fremmer forebygging
•
Økning i eldres alkoholforbruk
Tiltak
•
Regjeringen vil satse på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, flere psykologer i kommunene
og styrke tilskuddsordningen til oppfølging av barn av personer som er psykisk syke eller har
rusproblemer.
•
I løpet av planperioden skal tiltak for tidlig intervensjon systematisk prøves ut og evalueres.
•
Regjeringen vil også styrke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer.
•
Hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Forbudet mot omsetning og bruk av narkotika skal
opprettholdes.
•
Det rusmiddelforebyggende arbeidet i arbeidslivet styrkes
2. Behandling
Utfordringsbildet
•
Mennesker med alvorlige rusproblemer får i for liten grad sammenhengende og koordinerte tjenester.
•
Tilsyn og undersøkelser indikerer at det er utfordringer i det kommunale rusarbeidet knyttet til blant annet
mangelfull kartlegging og utredning av behov
•
Svært mange personer med mer omfattende rusproblemer har en svært dårlig helsetilstand.
•
For stor variasjon i kvaliteten på behandlingstjenestene
•
Det er behov for bedre samhandling mellom kommunale tiltak, men også mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten.
Tiltak
•
Regjeringen vil styrke de kommunale tjenestene til rusavhengige, åpne flere mottakssentre (MO-sentre) i de
største byene, sørge for flere oppsøkende behandlingsteam og etablere lavterskel substitusjonsbehandling etter
modell av LASSO i Oslo i alle helseregioner.
•
Reduksjon av overdosedødsfall; Nalokson nesespray er innført som et prosjekt i Oslo og Bergen og vurderes å
gjøres landsdekkende.
•
Regjeringen vil øke kapasiteten og redusere ventetid på behandling i TSB
•
Etablere et eget nasjonal kvalitetsregister innen tverrfaglig spesialisert behandling
•
Innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp kreft.
•
Opprettholde kravet til helseregionene om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern
høyere enn somatikk («Den gylne regel»).
•
Styrke helse- og omsorgstjenesten i fengsel
3. Oppfølgingstjenester etter behandling
Utfordringsbildet
•
Manglende bolig
•
Fravær av tilrettelagte aktiviteter
Tiltak
•
Regjeringen vil styrke tjenester som styrker evnen til å mestre hverdagen og bedre levekårene
til personer med rus- og psykiske problemer.
•
innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter (tidligst innen 2017).
•
Antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne skal økes med 500 plasser
•
Økt bruk av frivillige og sosiale entreprenører for å motvirke frafall fra arbeidslivet
•
Det er satt av 500 millioner kroner til at flere rusavhengige skal få et godt sted å bo – ses i
sammenheng med Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020) «Bolig for velferd»
Planens fem overordnede mål
1.
Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere
brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utforming av
tjenestetilbudet.
2.
Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal
fanges opp og hjelpes tidlig.
3.
Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.
4.
Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med
andre.
5.
Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative
straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer
Tiltak i planen
•
Ca. 70 tiltak fordelt over innsatsområdene og rettet mot ulike
målgrupper og knyttes til planens overordnede målsettinger
•
Tiltakene har forankring i flere departementer og direktorater.
Sentrale departementer er foruten Helse- og
omsorgsdepartementet; Arbeids- og sosialdepartementet og Justisog beredskapsdepartementet.
Oppfølging
•
Gjennom Brukerplan-rapportene vil departementet kunne følge opp
endringer på brukernivå.
•
Det er et mål for regjeringen at en økt andel personer med
rusproblemer oppnår bedre skår på samlet funksjonsnivå i
Brukerplan, og på sentrale levekårsvariabler som arbeid, aktivitet og
bolig.
•
På bakgrunn av Brukerplan-rapporten vil en kunne se endringer og
måle effekten av kommunale tiltak.
B:Barn som lever i
fattigdom
Regjeringens strategi
(2015 - 2017)
Bolig i et fattigdomsperspektiv
Hva betyr boligen for oss ?
•
•
•
•
•
Definerer oss sosialt og er integrerende,
– (uten bolig /leie bolig/eie bolig)
Et gode i seg selv
De fleste bor godt, og noe vi bruker mye penger på
Påvirker andre levekår
Viktig for helsa
Dessverre kan ikke barn/unge påvirke egen bosituasjon
Hva vet vi om fattige/barnefattige og bolig
•
•
•
•
•
•
Fattigdomsmål
Økonomi ( lav inntekt, sosialhjelp)
Materielle og sosiale levekår ( mangler det andre barn har, lite
kontakt og opplevelser
Psykologisk- opplever fattigdom
Vedvarende fattigdom/lavinntekt i barnefamilier har økt
84 000 barn bor i familier med vedvarende lavinntekt
Fattigdomsrisiko
•
•
•
•
Foreldrenes alder
Foreldrenes utdanning
Familiens størrelse
Foreldres yrkestilknytning
•
Barn i familier med innvandrer bakgrunn kommer dårligst ut
•
Kilde: Epland og Kirkeberg 2015
•
HUSK :de fleste fattige barn blir ikke selv fattige som voksne
Innvandrerbakgrunn og bolig
•
•
Ikke etnisitet som sådan
Det er i første rekke andre sosioøkonomiske variabler som påvirker
levekårene og boligsituasjonen.
•
Statistikk
Spesielt utsatt på boligmarkedet
•
x
Spesielt utsatt på boligmarkedet
Fattigdomsrisiko og bolig
•
•
Barn i lavinntektsfamilier har dårligere fysiske boforhold enn andre
barn
Nesten dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med
lekkasje, fukt eller råte
•
•
Barn i lavinntektsfamilier opplever oftere støy
dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med støy
•
(60 % av median hvert 5 barn )
•
Nesten dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med
forurensning eller miljøproblemer
•
(Tone Fløtten foredrag 2015)
Fattigdomsrisiko og bolig
•
•
•
•
•
Lavinntektsfamilier med barn
flytter oftere enn andre familier
bor trangere enn andre familier, særlig ikke-vestlige innvandrere
har sjeldnere eget rom til barna
opplever oftere at de har boligproblemer (57 vs 69% har ingen)
•
Kilder: Hansen og Lescher, Nuland 2011 Sandbæk (red) 2008
Kan bolig ha betydning for barnefattigdom
•
Motvirke reproduksjon av fattigdom som deretter vil kunne bedre
levekår for barn og unge
•
Fattige barn har større risiko for boligproblemer, men gjelder ikke
alle
•
Ha et barnefokus i velferdskommunene - også i den sosiale
boligpolitikken
Hvordan møter regjeringens
strategi (2015 - 2017) fattigdom og
boligutfordringer- hvem forplikter
•
•
•
•
•
•
Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Bent Høie Helse- og omsorgsminister
Robert Eriksson Arbeids- og sosialminister
Jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsminister
Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister
Thorhild Widvey Kulturminister
•
Bolig for velferd : i tilegg til de uthevede over er Anders Anundsen
justis og beredskapsminister med
Noen boligtiltak i strategien
(omtale av boligstrategien i planen)
•
•
•
•
Økt ramme for tilskudd til utleieboliger
Bostøtte til barnefamilier og andre flerpersons husstander
Ny opptrappingsplan for rusfeltet
Samordning av statlige tilskuddsordninger
•
Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år
(0–24–samarbeidet)
Noen boligtiltak i strategien
og sammenhengen med «Bolig for velferd»
•
•
•
•
•
•
•
OVERSIKT OVER TILTAK I
STRATEGIEN
Økt ramme for tilskudd til utleieboliger
•
NASJONAL STRATEGI BOLIG
FOR VELFERD (2014-2020)
•
I 2014
Bostøtte til barnefamilier og andre
flerpersons husstander
Ny opptrappingsplan for rusfeltet
Samordning av statlige
tilskuddsordninger
•
Formålet med strategien er å samle og
målrette den offentlige innsatsen overfor
vanskeligstilte på bolig-markedet.
•
Regjeringen vil derfor gjennom
strategiarbeidet forsterke innsatsen
overfor barn og unge som ikke bor bra.
•
Dette er viktig for barna her og nå, og for
å forebygge re-produksjon av sosiale
problemer. I strategien er det derfor satt
konkrete resultatmål for arbeidet frem til
2020.
•
Side 24
Koordinert og tverrfaglig hjelp til
utsatte barn og unge under 24 år (0–
24–samarbeidet)
EGEN OMTALE
C:Utsatte barn og unge 0-24 år
•
(Tiltak 25 i barn som lever i fattigdom (regjeringens strategi))
•
290 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller
alkoholmisbruk som gjør at de sliter
1 av 3 elever som begynner på videregående skole i Norge, har
ikke fullført utdanningen etter fem år– dette tallet har vært stabilt
over tid
37 000 elever mottar spesialundervisning
84 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt
700 000personer i arbeidsfør alder mottar helserelaterte ytelser
•
•
•
•
Forankring
•
Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste –
nærhet og helhet
•
•
Oppdrag: Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn
og unge under 24 år ”0-24 samarbeidet
Hvem samarbeider
•
•
•
•
•
Utdanningsdirektoratet,
Arbeids- og velferdsdirektoratet,
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
Helsedirektoratet og
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Årsaken til frafall
•
•
•
•
Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert
(fattigdom, vanskelige hjemmeforhold, helseutfordringer)
Problemene har som regel utviklet seg over tid, og er kumulative.
Forskningen ikke entydig på årsaker
Både skolerelaterte forhold (feilvalg, manglende motivasjon, dårlig
karaktergrunnlag) og ikke- skolerelaterte forhold (helseproblemer,
rusproblemer eller vanskelige hjemmeforhold) spiller inn - og gjerne
sammen
Det overordnede perspektivet folkehelsemeldinga
• Meld. St. 19 (2014–2015)
• Folkehelsemeldingen
• Mestring og muligheter
•
Melding til Stortinget
Bolig i folkehelsemeldinga
•
•
•
•
Videreutvikling av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.
På boligområdet vises til strategien om boligsosialt arbeid.
Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt
bomiljø.
Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier
og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder.
Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og
reduseres.
Rapporten Bolig og folkehelse – hva er
sammenhengen?
•
•
«Barn er spesielt utsatt for helserisiko ved å bo i belastede
boligområder. Det er forskjeller mht foreldres utdanningsnivå og
geografi. Barn påvirkes negativt av å bo i utrygge bomiljøer».
Det femårige programmet Plansatsing mot store byer startet i 2013.
Programmet er rettet mot de største byområdene med den sterkeste
befolkningsveksten, og skal medvirke til framtidsrettet
byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging.
Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)
Samordningsutvalget
•
•
•
Kommunene har nøkkelrollen
Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på
boligmarkedet. Kommunene har nærhet til og kunnskap om lokale
variasjoner og individuelle behov.
Ved at statlige aktører i fellesskap synliggjør og tilrettelegger
sine oppgaver og virkemidler på det boligsosiale feltet, vil det
kunne hjelpe kommunene i deres arbeid med å analysere,
planlegge og gjennomføre tiltak for å bosette og følge opp ulike
grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet.
Sammensetning «Samordningsutvalget Bolig
for velferd Region Sør
•
•
•
•
•
•
•
•
Fylkesmannen
Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet
Regionalt helseforetak
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
NAV
Agderforskning
KS
•
Omfatter 5 fylker
Samarbeidsutvalgets ansvar og oppgaver
•
Rådet skal følge med i regionale utfordringer knyttet til
gjennomføringen av strategiens mål. Med bakgrunn i rapportert
aktivitet kan rådet komme med forslag til tiltak og aktiviteter som
kan være med på å oppfylle de ulike mål i strategien. Rådet kan gi
råd til Husbanken Region sør om eventuelle behov for å revidere
eller justere strategiens aktiviteter og tiltak på regionalt nivå.
F: Samordningsbehov
•
•
•
•
•
•
Ansvarlig
Fylkesmannen
Kommunens ledelse
•
Hvor
Mellom staten og kommunen
Mellom kommunen og
innbyggerne
Mellom kommunen og nærmiljøet
•
Kommunens ledelse
•
Mellom kommune
•
Fylkeskommunen / kommunene
•
Fylkesmenn
•
Leder for samarbeidsutvalget
Fylkesmann Stein A. Ytterdal
Kommuneprogrammets mål og innsatsområder
Økonomisk
rådgivning
Folkehelsemeldingen
Opptrappings
planen for rusfeltet
(2016–2020)
Fremtidens
primærhelse
tjeneste
samordnet tidlig
innsats,
behandling og
ettervern/
oppfølgingstjenester
.
Utsatte barn og
unge 0-24 år
Bolig for velferd Husbankens kommuneprogram
og sammenheng med andre statlige satsninger
•
Folkehelse, primærhelsetjeneste, barns oppvekst , fattigdomsbekjempelse
finner sted i hjemmet- «Bolig er roten til alt godt» .
•
Innsats mot barnefamilier og unge
• Hindre reproduksjon av sosial ulikhet
• Russtrategien med tidlig innsats og pårørende
• BO TRYGT hindre vanskelige overgangsfaser / midlertidig botilbud –
• MESTRE BOFORHOLD, hindre utkastelse, russatsingen :oppfølgingstjeneste.
•EFFEKTIV/ GODT ORGANISERT ; internkontroll
•FOLKEHELSEPERSPEKTIV; areal og samfunnsplanlegging
Hva er målet
•
•
•
•
•
Samle og målrette den offentlige innsatsen ovenfor vanskeligstilte
på boligmarkedet.
Komme fra planer til aktivitet
Departementer og direktorater utvikle gode boligløsninger.
Samordning av tilskuddsmidler en start for å sikre best mulig
utnyttelse av de samlede tilskuddsmidlene, samt å gjøre det enklere
for kommunene å bruke de statlige tilskuddsmidlene i sitt lokale
arbeid.
Konkretisering gjennom tiltaksplan
Bolig for velferd toget binder sammen flere og
flere , og til slutt får alle plass på boligtoget
•
x
Sosialhjelpsmottakere som er uten bolig 397 /2014
200
180
160
Aksetittel
140
120
100
80
60
40
20
0
0805 0806 0807 0814 0815 0819 0821 0834 0906 0919 0926 1001 1002 1014 1017 1018 1037
Porsg Skien Noto Bamb Krage Nome Bø Vinje Arend Frola Lillesa Kristi Mand Venn Song Søgne Kvine
runn
dden
le
rø
(Tele
al
nd
nd ansan al
esla dalen
sdal
m.)
d
Serie1 48
27
5
8
9
9
4
4
24
5
5
192
10
27
12
4
4
Andel sosialhjelp 6 mnd. eller mer
andel sosialhjelpsmottakere < 6 mnd
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
0805 Porsgrunn
0806 Skien
0807 Notodden
0811 Siljan
0814 Bamble
0815 Kragerø
0817 Drangedal
0819 Nome
0821 Bø (Telem.)
0822 Sauherad
0826 Tinn
0827 Hjartdal
0828 Seljord
0829 Kviteseid
0830 Nissedal
0831 Fyresdal
0833 Tokke
0834 Vinje
0901 Risør
0904 Grimstad
0906 Arendal
0911 Gjerstad
0912 Vegårshei
0914 Tvedestrand
0919 Froland
0926 Lillesand
0928 Birkenes
0929 Åmli
0935 Iveland
0937 Evje og Hornnes
0938 Bygland
0940 Valle
0941 Bykle
1001 Kristiansand
1002 Mandal
1003 Farsund
1004 Flekkefjord
1014 Vennesla
1017 Songdalen
1018 Søgne
1021 Marnardal
1026 Åseral
1027 Audnedal
1029 Lindesnes
1032 Lyngdal
1034 Hægebostad
1037 Kvinesdal
1046 Sirdal
Andel mottakere av sosialhjelp
sosialhjelpsmotakere av innbyggerne i kommunen
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
Serie1
Forsørgelsesansvar
Andel stønadsmottakere med forsørgelse 2014
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
EVENTUELT Tilskuddsforvaltning del I
•
•
•
•
Kommunalt rusarbeid – 33,5 mill.
Langvarige og sammensatte – 17,5 mill.
Barnefattigdom 3,9 mill.
Boligsosialt – 3,8 mill.
• SUM: 59 millioner
• 27 kommuner
• 106 ulike tiltak
Fordeling av tilskuddsmidler
14000000
12000000
10000000
8000000
6000000
4000000
2000000
0
Barnefatt.
Boligsos.
Komm. Rus.
Langvarige og sammensatt
Fordeling av tilskuddsmidler
Sum tilskudd / folketall
600,00
500,00
400,00
300,00
200,00
100,00
0,00
•
•
•
60 mill. = ca. 100 årsverk
•
Mye av midlene går til utviklingsarbeid
27 kommuner
106 ulike tiltak