bergen kommune årsmelding 2015

BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2015
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
.................................................
........................................................................
....................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
......................................................................
........................................................................
........................................................................
..................................................................
........................................................................
....................................................................
Forside: Skansedammen
Foto: Rune Henden, Bergen kommune
Grafisk design: Eva Tuft Design
Trykk: Bodoni
Innhold
4
Byrådets forord
10 Kommentarer til regnskapet
18
Bergen kommunes investeringer
42 Likestilling, inkludering og mangfold
48 Nærvær og HMS
50
Etikk og internkontroll
52 Klima og miljø
58
64
72
84
96
108
114
122
128
Byrådsleders avdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse
og omsorg Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Byrådsavdeling for byutvikling,
Byrådsavdeling for sosial,
bolig og inkludering
Byrådsavdeling for klima,
kultur og næring Bystyrets organer Fellesposter 130 Regnskap 2015
132 Økonomisk oversikt driftsregnskap 133 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 134 Bykassens balanse 136 Driftsregnskapet 138 Investeringsregnskapet 140 Noter
164 Lånefondets balanseregnskap 165 Lånefondets bevilgningsregnskap 166 Økonomiske konsernoversikter
168 Konsernbalanse
.......................................................................
.......................................................................
.....
..
................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Byrådets forord
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Bergen
kommunes
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
årsmelding
2015
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
....................................................................
.......................................................................
4
BYRÅDETS FORORD
Bergen er en god by å bo i. Kommunen
leverer en kunnskapsrik skole, verdig eldreomsorg og gode sosiale tjenester til
innbyggerne. Dette skjer på grunn av
innsatsen til kommunens flere tusen
ansatte, selv om den økonomiske situasjonen er krevende. 2015 viste at Bergen
kommune tilbyr tjenester av høy kvalitet i
en tid hvor budsjett og kapasitet er under
sterkt press.
Bergen vokser. Det gir enorme muligheter
- og utfordringer. I 2015 økte befolkningen
med 2 279 innbyggere. At flere vil bo i
Bergen er positivt. Men det er også
krevende fordi kostnadene til viktige
velferdstjenester vokser, uten at statlige
overføringer følger etter. Når flere spør
etter kommunens tjenester blir det vanskeligere å prioritere. Spesielt fordi kommunens økonomi er i en sårbar situasjon med
høy gjeld, stort premieavvik og nedtappede fond.
Stigende arbeidsledighet på Vestlandet i
2015 gjør at kommunens skatteinntekter
og utgifter blir mer usikre. Byrådet er
derfor opptatt av bærekraftig pengebruk
og høyere avsetning til kommunens
disposisjonsfond. Bergen må også bli et
enda mer attraktivt sted å bo eller starte
bedrift. Kommunen tar flere grep for å
sørge for dette. I 2015 ble tiden det tar å
behandle klager på byggesak og private
planer nesten halvert: Fra 27 uker i snitt i
2014 til 15 uker i fjor.
I september 2015 ble det avholdt kommunevalg. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre dannet nytt flertallsbyråd. Byrådet har som mål at alle skal kunne
leve gode liv i Bergen, uavhengig av
bakgrunn og livssituasjon. Partiene vil
bekjempe fattigdom, utjevne sosiale
forskjeller og gjøre Bergen til en grønnere
Bergen vokser.
Det gir enorme muligheter
- og utfordringer.
by. Dette arbeidet startet da det nye
byrådet tok over 22. oktober.
Flyktningsituasjonen preget kommunens
arbeid i siste halvår av 2015. I årets siste
måneder mobiliserte Bergen kommune
stort for å ta imot flere flyktninger.
I november ble det inngått avtale med
Norsk folkehjelp om å bruke den gamle
lærerhøgskolen på Landås til midlertidig
asylmottak. 350 flyktninger med oppholdstillatelse ble bosatt i Bergen i 2015.
Fra 2016 skal antallet mer enn dobles.
Bergen kommune satser på kunnskap i
skolen. Dersom elevene skal lære mer, er
det nødvendig å gi lærerne mer tid i
klasserommet. Det nye byrådet har
allerede fjernet anonyme elevbesvarelser
og vil fortsette arbeidet med å fjerne
tidstyver i året som kommer. I tillegg ble
barnehageretten oppfylt. I seks av åtte
bydeler var det full bydelsvis barnehagedekning.
Bergenserne blir eldre. Å møte eldrebølgen
med gode velferdstjenester og en verdig
eldreomsorg er en av kommunens største
utfordringer de neste årene. I 2015 ble
prosjektet Smart omsorg startet opp for å
intensivere satsingen på velferdsteknologi.
Ny legevakt åpnet i november. Gartnermarken Omsorg Pluss, med boliger og aktivitetssenter, ble ferdigstilt i desember.
Bergen blir en stadig grønnere by. I 2015
åpnet verdens største universelle hurtigladestasjon på Danmarks plass. Kommunen
markerte også Den europeiske mobilitetsuken med søkelys på gange, sykkel, samkjøring og bilfri dag. Utkast til ny klima- og
energihandlingsplan ble sendt på høring
høsten 2015. Det nye byrådet har som mål
at Bergen skal bli en klimanøytral by.
F.v: Pål Hafstad Thorsen (Ap), byråd for barnehage, skole og idrett; Rebekka Ljosland (Krf), byråd for helse og omsorg;
Dag Inge Ulstein (Krf), byråd for finans, eiendom og eierskap; Harald Schjelderup (Ap), byrådsleder; Erlend Andreas Horn (V), byråd for sosial, bolig og inkludering;
Julie Andersland (V), byråd for klima, kultur og næring; Anna Elisa Tryti (Ap), byråd for byutvikling.
5
Økonomisk situasjon
Økonomiske oversikter fra storkommunesamarbeidet i KS (ASSS) og Kommunebarometeret til Kommunal Rapport viser at
Bergen kommune scorer lavt på økonomiske nøkkeltall. Svake driftsresultat, små
disposisjonsfond, stort pensjonspremieavvik og betydelig gjeldsvekst er forhold
som trekker i negativ retning.
Det er derfor gledelig at regnskapet for
2015 viste et driftsresultat på 574 mill.
kroner. Dette er 197 mill. kroner høyere
enn det som er lagt til grunn i vedtatt
budsjett.
Sammenlignet med 2014 er driftsresultatet forbedret med 550 mill. kroner.
Eiendomsskatt og bedre økonomistyring i
byrådsavdelingene er hovedårsakene til
det gode resultatet. Skatteinntektene ble
også 63,3 mill. kroner høyere enn antatt i
kommunens reviderte budsjett for 2015.
Men skatteveksten har vist en fallende
tendens mot slutten av året. Sannsynligheten er stor for at den vil avta videre i
2016.
Høy aktivitet for å innhente vedlikeholdsetterslep
1. mars 2015 ble det opprettet en egen
stilling som kommunaldirektør for
eiendomsområdet. Samme dag ble Etat for
boligforvaltning overført til Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap.
Dermed er hele ansvaret for kommunens
eiendomsportefølje samlet på én byrådsavdeling. Eiendomsfeltet er preget av
store investeringer og høy aktivitet. Dette
skyldes et betydelig vedlikeholdsetterslep, men også at Bergen er en kommune i
vekst.
I 2015 er tilstanden til barnehager,
brannstasjoner, administrasjonsbygg,
kulturbygg og andre bygg kartlagt. Totalt
er det utarbeidet 119 tilstandsrapporter
for 142 bygg i 2015. Samlet er tilstanden
til 458 bygg med en total bygningsmasse
på over 900 000 kvadratmeter undersøkt.
Kartleggingen, som har pågått over en
periode på fire år, nærmer seg nå slutten.
Digitalisering
Digitalisering og forenkling er viktig for å
gjøre forvaltningen mer fremtidsrettet.
Bergen kommune er langt fremme når det
gjelder digitalisering av tjenester til sine
målgrupper. I 2015 ble det vedtatt en ny
digitaliseringsstrategi. Målet i den er at
alle utsendinger av brev skal digitaliseres
og sentraliseres innen 2017. Et viktig steg
i dette arbeidet var åpningen av den
digitale postkassen. Bergen har vært
ledende i dette arbeidet. I 2015 var Bergen
først ut av landets kommuner til å ta i bruk
den statlige løsningen for sikker digital
post. Nye intranettsider kom også på
plass.
Satser på nærvær og lærlinger
Etisk standard og kommunens varslingsordning ble evaluert og revidert i 2015.
Det ble også utarbeidet en ny veileder i
omstilling og konflikthåndtering. Oppfølging og drift av lønns- og personalsystemet ble samlet i en egen avdeling i HRseksjonen. Flere byrådsavdelinger når ikke
målene for nærvær. Dette må jobbes
videre med i 2016. HR-seksjonen arbeider
med analyse av fraværsmønstre for å bistå
i dette arbeidet.
Kommunen er en stor opplæringsbedrift
og hadde 266 løpende lærekontrakter i
2015. Lærlingeordningene er av stor
betydning for å sikre kommunen viktig
kompetanse. Høsten 2015 innarbeidet
kommunen også lærlingeklausuler i flere
av sine anbud. Dette er et viktig grep for å
legge til rette for seriøse aktører som tar
samfunnsansvar gjennom å inkludere
lærlinger i sin virksomhet.
BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Bergen kommune oppfylte barnehageretten i 2015. Den innebærer at alle barn med
BYRÅDETS FOROD
FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
6
Onsdag 4. november åpnet Bergen legevakt i nye lokaler i Bergen helsehus. Foto: Håvard Holme
BYRÅDETS FORORD
rett på barnehageplass får tilbud om
dette. Samtidig tilbyr kommunen gjennom
suppleringsopptak plass til barn som ikke
Barnehageplass
der du bor
fyller kriteriene for lovfestet rett til
barnehageplass. Byrådet har som mål at
alle barn skal få tilbud om barnehageplass
i bydelen hvor de bor eller ønsker plass i. I
hovedopptaket 2015 hadde kommunen
bydelsvis dekning i seks bydeler, unntatt
Arna og Bergenhus. I 2016 vil byrådet
jobbe med å forbedre barnehagedekningen
i de to bydelene.
Gode og inkluderende barnehager
Barnehagene i Bergen jobber godt med
kvalitetsutvikling og følger opp satsingsområdene språk som basiskompetanse,
matematisk kompetanse og pedagogisk
relasjonskompetanse. For byrådet er det
viktig at barnehagene oppleves som
trygge arenaer hvor barna trives og får
utviklet sin kreativitet, selvstendighet og
sosiale relasjoner. Barnehagene skal være
inkluderende og legge til rette for at alle
barn, uavhengig av foreldres inntekt og
sosial bakgrunn, skal kunne delta. Bystyret valgte i 2015 å avvikle ordningen med
plassoppsigelse i barnehagene på grunn av
manglende foreldrebetaling.
En trygg skolehverdag
Byrådet har høye ambisjoner for elevene i
Bergen. Trivsel er viktig for å gi alle elever
muligheten til å utvikle seg og tilegne seg
ny kunnskap. Brukerundersøkelsen for
skoleåret 2014/15 viser at elevene trives
godt i bergensskolen. Foreldrene bekrefter dette. Likevel opplever noen elever å
bli mobbet på skolen. Bystyret har pålagt
alle skolene å systematisk forebygge
mobbing. Dette viktige arbeidet vil
byrådet intensivere i 2016 gjennom å
legge frem en handlingsplan mot mobbing.
Målet er at ingen barn skal bli mobbet i
bergensskolen.
Høsten 2015 la byrådet frem høringsutkastet til skolebruksplanen for 20162030. Planen gir en samlet oversikt over
areal, elevtallskapasitet, elevtallsutvikling, skolestruktur og investeringsbehov i
bergensskolen på kort og lang sikt. Den har
en konkret tiltaksdel for de fire nærmeste
årene og en langsiktig del frem mot 2030.
Planen skal behandles av bystyret i løpet
av 2016.
Byrådet har
høye ambisjoner
for skolen
En god start i Norge
Byrådet har omdøpt innføringsklassene til
velkomstklasser. I velkomstklassene går
nyankomne minoritetsspråklige elever fra
3.-7. trinn- Byrådet synes det er en viktig
oppgave å gi disse elevene en god start på
skolegangen i Norge. Seljedalen, Skjold,
Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg,
Nygårdslien og Ytre Arna skole har
velkomstklasser på barnetrinnet. Elevene
tilhører ordinære klasser og skal delta der
i noen fag. Resten av opplæringen er i
velkomstklasser med hovedfokus på
særskilt norskopplæring og tospråklig
fagopplæring.
Idrett
Idrettsbyen Bergen er i positiv utvikling.
Mange nye idrettshaller og kunstgressflater er kommet på plass. Byrådet vil verne
om frivilligheten og utvikle den genuine
verdien den nordiske frivillighetsmodellen
representerer. Byrådet har forankret at
gratisprinsippet skal legges til grunn som
en hovedregel. Byrådet har derfor
reversert forslag om å praktisere en strengere kostnadsdeling ved bruk utover
rammetid i idrettsanleggene. Byrådets
forslag om en ny ytterligere stevne-/
arrangementsavgift for bruk av idrettsanleggene utover rammetid/sesong og til
større arrangementer og inntektsbringende tiltak reverseres også.
ADO arena hadde sitt første hele driftsår i
2015. Anlegget har gitt stor kapasitetsøkning og bedre forhold for publikum,
organiserte brukere og opplæring i
Bergen. Mange nasjonale og internasjonale
mesterskap ble arrangert i anlegget. I
tillegg ble pilotprosjektet Svøm Bergen
startet opp. Prosjektet har omfattet 17
skoler med over 700 elever og har allerede
ført til stort engasjement og gode
resultater. Byrådet har som ambisjon å
utvide Svøm Bergen. Flere elever skal få
muligheten til å utvikle gode svømmeferdigheter.
KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Klima
I 2015 åpnet verdens største universelle
hurtigladestasjon på Danmarks plass.
Bergen deltok under den europeiske
mobilitetsuken, med fokus på blant annet
gange, sykkel, samkjøring og bilfri dag.
Utkast til ny klima- og energihandlingsplan
ble sendt på høring høsten 2015. Planen
skal vedtas av bystyret i 2016. Utkastet til
plan utarbeidet av det forrige byrådet tar
sikte på en gradvis reduksjon i klimagassutslipp frem til målet om en utslippsfri by i
2050. Klimaseksjonen har siden 2010
arrangert månedlige temamøter om
Kultur
Bergen blomstrer som kulturby, til tross
for at mange viktige aktører har opplevd
flere år med reell nedgang i offentlige
tilskudd. Bergensk kunst- og kulturliv er
fremdeles i verdensklasse på flere felt. I
2015 er det lagt ned mye arbeid i forberedelsene til den andre utgaven av kunsttriennalen Bergen Assembly som holdes i
2016. For å formidle, selge og gjøre kunst
mer tilgjengelig, er kunstportalen
kunstguide.no lansert.
Bergenserne er flittige brukere av
bibliotekene, kulturhusene, kirkene og
andre offentlige kulturbygg. Bergen
Offentlige Bibliotek opplever stor vekst i
besøkende, utlån og bruk av bibliotekets
øvrige tilbud. Det samme gjelder de
konsoliderte museene, som hadde 17
prosent vekst i antall besøkende i 2015.
Mariakirken og Norges fiskerimuseum er
begge blitt gjenåpnet. KODE 1 er stengt
som følge av oppgraderinger og arbeid
med økt sikkerhet for samlingene.
Næring
Mange bedrifter merker ringvirkningene
av nedgangen i petroleumssektoren.
Næringslivet i Bergen er mangfoldig og har
flere ben å stå på. Reiselivsbransjen og
marine næringer kan vise til særlig gode
resultater i 2015. Strategisk næringsplan
for Bergensregionen ble vedtatt i juni
2015. Arbeidet med å utvikle strategiske
nærings- og innovasjonsklynger ble
videreført.
I desember 2015 ble Bergen medlem i
UNESCOs nettverk av kreative gastronomibyer. Det blir jobbet aktivt med å løfte
Bergen som matby i tett samarbeid med
aktører som for eksempel NCE Seafood
Innovation Cluster og regionale matprodusenter. Bergen fikk også tilslag på sin
søknad om å arrangere Tall Ships Races i
2019.
HELSE OG OMSORG
Byrådet er opptatt av at alle skal kunne
leve gode liv i Bergen, uavhengig av
bakgrunn og livssituasjon. For å nå dette
målet, må kommunen levere tjenester av
høy kvalitet og ta et ekstra ansvar for
dem som trenger fellesskapet mest.
Dette blir særlig viktig med tanke på den
ventede demografiutviklingen. Det
krever at kommunen er innovativ,
fremtidsrettet og tar grep i dag som
svarer på utfordringene som kommer i
morgen.
Eldreomsorg
Byrådsavdelingen startet prosjektet
«Smart omsorg» høsten 2015. Dette er et
prosjekt som går over flere år. Målet er å
gi byens innbyggere bedre tjenester og
gjøre hverdagen til de ansatte enklere.
Prosjektet innebærer blant annet en
storstilt satsing på velferdsteknologi. I
2015 ble eksempelvis en forsøksordning
med «Pilly», en automatisk medisindispenser, startet. Den nye trygghetsalarmen «MobiCall» ble også innført i 2015.
Alarmen skal bidra til økt sikkerhet og
raskere kontakt med pårørende og
helsepersonell.
Gartnermarken Omsorg Pluss, med
boliger og aktivitetssenter, ble ferdigstilt
i desember med 36 ordinære omsorgsboliger for eldre med store hjelpebehov, 14
omsorgsboliger for eldre med demens i
bofellesskap og åtte omsorgsboliger i
bokollektiv for eldre med demens.
Folkehelse og legevakt
I april 2015 fikk Bergen sin første
folkehelseplan, «Aktiv by - friske
bergensere». Planen retter særlig
oppmerksomheten mot barn, unge og
eldre. I tillegg er viktigheten av å jevne ut
lokale sosiale helseforskjeller særlig
framhevet.
4. november 2015 åpnet legevakten sine
nye lokaler i Bergen helsehus. Legevakten
har eget venterom for barn og en egen
lege dedikert for de yngste på ettermiddag og kveld. Legevakten blir samlokalisert med ny kommunal døgnenhet for
øyeblikkelig hjelp, Etat for helsetjenester
og Haukeland universitetssjukehus’
akuttpost for ruspasienter. Kommunens
mobile legekontor ble etablert i lokalene
på Landås asylmottak. Det gjorde helsesjekk og helsetilbud lett tilgjengelig for
flyktningene.
7
BYRÅDETS FOROD
Bystyret sendte i oktober 2015 forslag til
rullert idrettsplan for perioden 20152020 i retur til byrådet for å revidere den
etter innspill fra idretten. Ny rullering av
planen skal behandles av bystyret i løpet
av 2016.
aktuelle problemstillinger innenfor
klimapolitikk, og møtene var også i 2015
godt besøkte. Ansvaret for den helhetlige
klimapolitikken ble i fjerde kvartal i 2015
flyttet til byrådsavdelingen for klima,
kultur og næring. Det meste av klimaseksjonens arbeid er videreført i den nye
byrådsavdelingen, herunder arbeidet med
utslipp, luftkvalitet, støyforurensing og
øvrig miljøarbeid.
8
BYRÅDETS FORORD
«Nye» Hellen skole ble offisielt åpnet 12. juni etter tre og et halvt års rehabiliteringsarbeid. Interiør og eksteriør. Foto: Synnøve Aas
Forskning og utvikling
Kommunen har et formelt samarbeid om
forskning, innovasjon og utdanning med de
største kunnskapsinstitusjonene i
Bergensregionen: Universitetet i Bergen,
Høyskolen i Bergen, Helse Bergen og Uni
Research helse. I 2015 har byrådsavdelingen fått ekstern støtte til to forprosjekter
fra Norges Forskningsråd og vært aktiv
part i ni større prosjektsøknader sammen
med forskningsmiljøene. Byrådet vil satse
videre på dette arbeidet i årene som
kommer.
Nye luftmålere og omorganisering
Budsjettforliket for 2015 la grunnlag for
to nye målestasjoner for luftkvalitet.
Disse ble åpnet i oktober og er plassert i
Loddefjord (trafikknært) og Åsane
(boligområde). Stasjonene gir kommunen
og innbyggerne lett tilgjengelig informasjon om luftkvaliteten i bydelene.
I tråd med den nye byrådsplattformen ble
Kontor for skjenkesaker overflyttet fra
Byrådsavdeling for klima, kultur og næring
tilbake til Byrådsavdeling for helse og
omsorg i oktober 2015.
SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
Bergen bidrar
Den akutte flyktningsituasjonen var blant
de største politiske sakene i året som
gikk. Verden kom plutselig tettere på oss.
Byrådet besluttet i november 2015 å
stille den tidligere lærerhøyskolen på
Landås til disposisjon som midlertidig
asylmottak i ett år, med Norsk Folkehjelp
som driftsoperatør. Samarbeidet med
Utlendingsdirektoratet (UDI) var godt.
Bergenserne viste i 2015 et stort engasjement for å bidra i en ekstraordinær
situasjon. Mange frivillige lag, organisasjoner og enkeltmennesker ønsket å bidra.
Derfor opprettet kommunen kontaktsenteret Bergen bidrar for å samle alle innspill
og gi innbyggerne én kanal inn til kommunen. Kontaktsenteret fikk en viktig rolle i å
fremskaffe private boliger for permanent
bosetting.
Det ble i løpet av 2015 bosatt 359
flyktninger i Bergen, ni personer mer enn
det bosettingsmålet bystyret vedtok, og
en økning på 30 fra 2014. Likevel kom det
færre personer til Bergen i målgruppen
som utløser integreringstilskudd i 2015
sammenliknet med de to foregående
årene. Årsaken til dette er at tallet på
familiegjenforente ble er enn halvert fra
96 i 2014 til 42 i 2015.
Den akutte flyktningsituasjonen var blant de
største politiske sakene
i året som gikk.
Antall besøk på alle MO-sentrene øker.
Det ble i 2015 besluttet å opprette et
fjerde MO-senter i Bergen. Dette vil bli
plassert i Åsane bydel med planlagt
oppstart i 2017. Det ble også avsatt
budsjettmidler til opprettelse av et
sprøyterom med oppstart september
2016. En egen arbeidsgruppe er satt ned
for å forberede dette. Akuttovernattingsplassene på Straxhuset ble i 2015
benyttet av 224 personer til totalt 1949
overnattinger.
Bergen kommune deltar i arbeidet med
nasjonal overdosestrategi. I 2015 var
Bergen vertskommune for en nasjonal og
internasjonal overdosekonferanse. 31.
august markerte kommunen den internasjonale overdosedagen til minne om dem
byen har mistet i overdosedød.
En by i utvikling
Bystyret vedtok i januar Boligmeldingen.
Den gir viktige føringer for arbeidet med
ulike boligtiltak til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligprogrammet med mål om
400 nye boenheter er snart fullført. Ved
årsskiftet var 295 enheter tatt i bruk,
mens de resterende 105 var i ulike stadier
frem mot ferdigstilling. Det er påbegynt
BYUTVIKLING
En grønn og planlagt by
I juni 2015 vedtok bystyret kommuneplanens samfunnsdel. Vedtaket betyr en bred
politisk forankring til målet om en «mer
urban, arealeffektiv og miljøvennlig by»
med plass til 50 000 nye bergensere innen
2030. I kommunens planlegging skal det
etterstrebes en balanse mellom næringsarealer, offentlige tjenester og boliger i
hver bydel. Det skal fortettes i et utvidet
sentrumsområde, i bydelskjernene og
langs velfungerende kollektivakser.
Bergenserne skal kunne ta seg frem over
gode bygater, med sammenhengende
veier for sykkel og fotgjengere mellom
bydelene.
Byrådsplattformen til det nye byrådet gir
sterke politiske signaler om videre grep
for å trygge en helhetlig planlegging av
byen. Bergen kommune skal opprette en
egen byarkitektetat, Grønn etat hentes
tilbake til byrådsavdeling for byutvikling,
og fem av byrådsavdelingens fagetater
slås sammen til ny Plan- og byggesaksetat
og ny Bymiljøetat.
Kommunen prøver ut nye redskaper for
byutvikling. Høsten 2015 begynte
forsøket med et strategisk planprogram
for Laksevåg. Dette er et alternativ til
områdeplanlegging som sparer saksbehandlingstid, men har ikke juridiske
bindinger. Ved årsskiftet 2015/16 er det
til sammen inngått 50 utbyggingsavtaler
med private utbyggere til en verdi av 400
millioner kroner. Det finansierer ny
offentlig infrastruktur i fortettingsområdene.
Offentlige utearealer og byrom av høy
kvalitet har en viktig plass i byens
fortettingsstrategi. Grønn etats nyanlegg
på biblioteksplassen, Skansedammen og
Johanneskirketrappen ble ferdig i løpet av
2015. Etappe to og tre av Løvstien, som er
navnet på den nye turveien på Løvstakksiden, ble også åpnet. Nye anlegg fører
med seg nye kostnader til vedlikehold. Et
stort vedlikeholdsetterslep preger parker
og utearealer særlig utenfor Bergen
sentrum.
Etterslep av klagesaker
Etterslepet i byggesaker og lang saksbehandlingstid var et vedvarende problem i
2015. I forhold til 2014, som en konsekvens av lavkonjunkturen, sank imidlertid
både antallet nye byggesaker og antallet
klagesaker med ca. 22 prosent. Et
systematisk klagesaksprosjekt som
avgrenset og forenklet klagesaksgangen
ble avsluttet i april 2015. Det bidro også til
en kortere kø av ubehandlede klagesaker
og kortere gjennomsnittlig saksbehandlingstid, selv om denne fremdeles er lengre
enn lovkravet. Arbeidet for mer effektiv
saksbehandling vil bli høyt prioritert i
2016.
En styrket miljøinfrastruktur
Nye renseanlegg i Ytre Sandviken,
Holen og Kvernevik ble åpnet mot slutten
av 2015. Renseanlegget på Flesland skal
settes i drift i 2016. Biogassanlegget i
Rådalen, som skal behandle slammet fra
avløpsrenseanleggene, er under bygging
og skal settes i drift høsten 2016. Samlet
er dette tunge investeringer i infrastruktur som gjør Bergen til en ledende
europeisk by for bærekraftig vannbehandling.
Første strekk av bossnettet i Bergen
åpnet i oktober 2015. En ny kommunal
hurtigladestasjon for el-biler åpnet på
Danmarks plass i 2015. Krav om ladepunkter blir knyttet til de fleste nye
byggetillatelser i kommunen.
9
BYRÅDETS FOROD
En varmere by
Arbeidet med å følge opp Handlingsplan
mot åpne russcener har pågått aktivt
gjennom hele 2015. Det har vært jevnlige
møter mellom kommune, politiet og Helse
Bergen. De gatenære tjenestene møter
hverandre hver 14. dag. Etter stengingen
av Nygårdsparken etablerte det seg en
åpen russcene i Vågsbunnen. Det ble satt
inn en felles innsats fra flere instanser.
Kommunen ser nå at flere oppholder seg i
tilknytning til Straxhuset. Situasjonen blir
fulgt nøye.
arbeid for å følge opp intensjonene i
Boligmeldingen om å anskaffe ytterligere
250 flere kommunale utleieboliger innen
2020, samt å begynne arbeidet med å
redusere tettheten av kommunale utleieboliger i enkelte områder.
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Om utviklingen i
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Bergen kommunes økonomi
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
–kommentarer
til
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
regnskapet 2015
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
10
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Driftsinntektene økte med 1 344 mill. (7,5 %) fra 2014 til 2015, mens driftsutgiftene økte med 595
mill. (3,3 %). Med driftsinntekter på i 19 249 mill. og driftsutgifter på 18 793 mill. oppnådde
kommunen et brutto driftsresultat på 456 mill. i 2015, som er en styrking på 749 mill. fra året før.
Den positive utviklingen i brutto driftsresultat har dekket opp for en økning i netto finansutgifter
på 248 mill. Av dette utgjør redusert utbytte fra selskaper 163 mill. og økte avdrag 56 mill. Netto
driftsresultat er styrket med 550 mill. Med et netto driftsresultat på 574 mill. utgjør resultatet
3,0 % av driftsinntektene.
Økonomisk oversikt driftsregnskapet (beløp i 1000) 2012
2013
2014
2015
Driftsinntekter
16 111 339 16 954 468 17 904 715 19 248 706
Driftsutgifter
16 011 073 16 976 874 18 198 176 18 792 699
Brutto driftsresultat
100 266
-22 407 -293 461
456 007
Eksterne finansinnt. (utbytte, renteinntekter m.m.)
364 010
532 311
554 939
326 873
Eksterne finansutg. (renteutgifter, avdrag m.m.)
821 721
764 489
906 292
926 480
Eksterne netto finansposter
-457 710
-232 178 -351 353 -599 607
Motpost avskrivninger
524 437
545 235
668 724
717 517
Netto driftsresultat
166 992
290 650
23 910
573 918
Netto avsetninger
-94 690
-290 650
-23 910
515 202
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk(+/-)
72 302
0
0
58 715
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter
1,04 %
1,71 %
0,13 %
2,98 %
Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anbefalt at netto
driftsresultat bør ligge på 1,75 % over tid. Tilsvarende anbefaling for 2013 og årene før var på
3,0 %, da mva.-refusjon for investeringer ble ført i driftsregnskapet. Bergen kommune har i flere år
hatt svakere driftsresultater enn TBUs anbefaling. Størrelse på frie disposisjonsfond gjør kommunen mer utsatt for negative konsekvenser av endringer i inntekter og utgifter. For å styrke kommunens økonomiske stilling ble budsjettet for 2015 vedtatt med et netto driftsresultat på
2,0 %. Regnskapet viser ytterligere forbedring. Av resultatet på 574 mill. overføres 235 mill. til
investeringsregnskapet, 236 mill. avsettes til disposisjonsfond (netto) og 44 mill. avsettes til
bundne fond (netto). Disposisjonsfondet utgjør etter dette 572 mill.
Det regnskapsmessige overskuddet på 58,7 mill. er differansen mellom budsjett og regnskap,
summert over alle poster i regnskapet. Overskuddet representerer således et samlet mindreforbruk
som bystyret kan disponere.
Gjeninnføring av eiendomsskatt på boliger er forklaringen til at denne inntektsposten økte med 528
mill. fra 2014 til 2015, og ga dermed et vesentlig bidrag til styrkingen av kommunens netto driftsresultat. Gjeninnføringen har bl.a. vært begrunnet i behovet for å øke egenfinansieringen av nye
investeringer, slik at gjeldsveksten ikke skal legge for store bindinger på kommunens framtidige
handlingsrom. I 2015 er således investeringsutgiftene økt uten at låneandelen er økt, og samtidig er
disposisjonsfondet blitt styrket.
Skatt på inntekt og formue viste en svak utvikling i begynnelsen av 2015, både i Bergen og i
kommune-Norge for øvrig. Stortinget fant det derfor nødvendig å øke rammetilskuddet til kommunene for å kompensere for forventete mindreinntekter. Bergen fikk gjennom dette et tillegg på 48
mill. til å møte en negativ prognose for frie inntekter på 102 mill. Skatteinngangen tok seg imidlertid
opp utover høsten. Budsjetterte frie inntekter ble etter andre tertial oppjustert med 29 mill.
Regnskapet for 2015 viste at det kom inn ytterligere mer skatt mot slutten av året, slik at den
realiserte skatteinngangen med inklusive inntektsutjevning, ble omtrent på nivå med opprinnelig
vedtatt budsjett for 2015. Med frie inntekter på i alt 13 089 mill., en økning på 497 mill. (3,9 %) fra
året før, endte skatteinntektene 88 mill. høyere enn justert budsjett.
Bergen kommunes driftsregnskap er belastet med et engangsbeløp på 90 mill. i 2015, jf. note 4 til
regnskapet. Dette gjelder forhold knyttet til opptjent, men ikke utbetalt variabel lønn, samt krav om
sykepenger for refusjonsberettiget fravær. Dette betyr at regnskapet for 2015 omfatter en ekstra
måned med utgifter og inntekter for disse postene.
Innbyggertallet i Bergen økte med 2 279 i 2015. Ved årsskiftet var det registrert 277 391 bergensere. Veksten er den laveste på mange år, og skyldes i hovedsak redusert innvandring og økt
utvandring. Tallene for andre halvår viser at netto innflytting ble mer enn halvert fra samme
perioden i 2014, og det var nær balanse i den utenlandske flyttingen i 4. kvartal. Også den innenlandske flyttingen viser svakere tall, slik at det bare er fødselsoverskuddet som viser en positiv
utvikling for Bergen. Det ble registrert 133 flere 0-åringer per 1.1 2016 enn året før, mens antall døde
gikk ned med 33.
Etter mange år med betydelig sterkere vekst i pensjonskostnadene enn i lønningene, stagnerte
veksten i 2015. Summen av netto pensjonskostnad, administrasjon og amortisering utgjorde 1 201
mill., som er 19 mill. mindre enn i 2014. Et vesentlig bidrag til denne reduksjonen er økt størrelse på
premiefond, og gjennom dette økt avkastning. De statlige retningslinjene for beregning av pensjonskostnader har over tid kommet mer i samsvar med kommunenes faktiske premieinnbetalinger.
Samtidig er amortisering av tidligere års premieavvik økt, slik at samlet akkumulert premieavvik ble
redusert med nærmere 200 mill., til 1 874 mill. ved utgangen av 2015.
Byrådsavdelingene hadde et samlet mindreforbruk på knapt 12,7 mill. i 2015, som utgjorde 0,1 % av
avdelingenes totale budsjettramme på 19,4 mrd. Størst negativt avvik var det innenfor barnevern (-24
mill.), hvor regnskapet i flere år har vist høyere utgifter enn budsjettert.
Sentrale poster i regnskapet viser et samlet positivt avvik på 46 mill. Merskattevekten bidro i stor
grad til dette, mens forhold knyttet til periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet trakk
resultatet ned. Samlet viste regnskapet et netto mindreforbruk på 58,7 mill. sammenliknet med
justert budsjett (46 mill.+12,7 mill.).
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Veksten i frie inntekter på 3,9 % fra 2014 til 2015 dekket utgiftene til økte priser og lønninger,
beregnet til 2,9 %, samt en vekst i demografikostnadene på anslagsvis 1 %.
11
Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (blå kurve) og brutto driftsutgifter inkl.
avskrivninger (rød kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler, høyre y-akse)
for perioden 2011-2015.
19 500 –
– 4,0 %
19 000 –
– 3,5 %
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Driftsinntekt/-utgift mill. kr
18 500 –
– 3,0 %
18 000 –
– 2,5 %
17 500 –
17 000 –
– 2,0 %
16 500 –
– 1,5 %
16 000 –
– 1,0 %
15 500 –
– 0,5 %
15 000 –
14 500 –
– 0,0 %
14 000 –
2011 2012201320142015
– 0,5 %
Driftsres. i % av inntekter
Netto
driftsresultat
i pst av driftsinntekter
12
Avgiftsfinansiert
3 000 -
Ikke
avgiftsfinansiert
2 500 –
Mill. kr
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Det ble investert for i alt 2 397 mill. i 2015, som er 127 mill. mer enn året før. Investeringer i skoler
(883 mill.) og vann og avløp (621 mill.) utgjorde 63 %. av de totale investeringene i 2015.
2 000 –
1 500 –
1 000 –
500 –
0–
2011 2012201320142015
Ved årets utgang gjensto budsjetterte investeringsmidler på i alt 453 mill. som ikke var benyttet
gjennom året. Investeringsetterslepet oppstår når prosjekter kommer senere til utførelse enn
forutsatt i budsjettet. Det har vært en målsetting å bringe bedre samsvar mellom ambisjonsnivå og
gjennomføring. Differansen mellom regnskap og justert budsjett er mer enn halvert sammenliknet
med 2014.
Andelen investeringer, som finansieres med lån, gikk ned fra ca. 82 % i 2013 til ca. 70 % i 2014, og
videre til 67 % i 2015. For ikke-avgiftsfinansierte tjenester utgjorde låneandelen 59 %. Summen
av bykassen langsiktige investeringsgjeld og formidlingslån mm. utgjorde 17 mrd. i 2015 inkludert
465 mill. i ubrukte lånemidler til investeringsformål. Det er redegjort for gjeld i et eget avsnitt.
18 000 -
Ubrukte lånemidler
16 000 -
Utlån til private
pleieinst.
14 000 –
Finansiell
leasing
Avgiftsfinansiert
Ikke avgiftsfinansiert
12 000 –
Mill. kr
Videre
utlån
10 000 –
8 000 –
6 000 –
4 000 –
2 000 –
0–
2011 2012201320142015
Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene i perioden 2013 til 2015.
Det er ikke tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter
og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor noe fra driftsregnskapet regnskapsskjema 1B. Samlet mindreforbruk i avdelingene er i 2015 på 12,7 mill. og svarer til et positivt avvik på 0,1 %
av bruttobudsjettet. Avviket utgjør en betydelig forbedring fra budsjettavviket i 2014 på - 70,3 mill.
13
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Tjenesteområder (beløp i mill.)
20132014
2015
RegnskapRegnskapRegnskap Just. Bud Avvik
01A Barnehage
2 034,4
2 104,0
2 186,8
2 185,1
-1,7
01B Skole
3 165,8
3 278,2
3 405,0
3 404,7
-0,3
01C
Spesialpedagogiske tjenester
211,0213,5214,4 222,7 8,3
02 Barnevern
464,9527,0541,3 517,3
-24,1
03A Tjenester til eldre
3 860,1
4 053,7
2 899,8
2 888,9
-10,8
03B Tjenester til funksjonshemmede
69,6
66,7
137,6
141,8
4,2
03C Tjenester til utviklingshemmede
251,9
242,4
1 059,9
1 044,5
-15,5
03D Psykiske helsetjenester
52,5
45,2
342,6
330,0
-12,6
04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse
192,2
197,6
181,8
190,0
8,2
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
703,4
760,2
789,0
789,5
0,5
05A
Forebyggende helsearbeid
148,2158,5168,9 177,3 8,4
05B Behandling og rehabilitering
595,8
609,8
348,5
352,8
4,3
06 Overføringer til trossamfunn
148,9
164,2
162,9
164,7
1,7
07
Brannvesen
204,5211,6220,3 220,2-0,1
08Samferdsel
97,0
107,4
92,7
101,0
8,3
09
Boligtiltak
82,6185,0215,9 221,6 5,7
10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern
49,5
52,1
50,9
52,0
1,1
10B Private planer og byggesak
18,5
23,0
17,4
17,4
0,0
10C Naturforvaltning og parkdrift
88,6
90,1
102,9
101,6
-1,3
10D Klima og miljø
6,2
11,2
13,1
14,6
1,5
11A
Lærlinger
-9,7-12,8-17,8 -14,4 3,4
11B
Arbeidsmarkedstiltak
4,84,53,3 5,6
2,3
12A
Kulturtilbud
120,5112,8109,3 110,0 0,7
12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge
111,3
115,6
107,5
111,1
3,6
12C
Museer
36,852,067,6 75,47,8
12D
Bibliotek
55,957,675,4 75,80,4
12E Diverse kommunale kulturbygg
60,7
69,5
57,0
49,1
-7,9
13
Idrett
265,0293,7333,1 340,7 7,6
14Næring
6,0
8,8
14,7
17,6
2,8
15 Bystyrets organer og administrasjon
78,6
70,9
82,2
86,9
4,7
16 Administrasjon og fellesfunksjoner
784,9
848,1
840,4
843,6
3,2
Øvrige tjenesteområder
-298,8-378,5-394,9 -396,8 -1,9
SUM
13 661,9
14 343,8
14 429,5
14 442,2
12,7
DRIFTSREGNSKAPET
Driftsresultat
Bergen kommune hadde i 2015 et positivt brutto driftsresultat på 456 mill. Når en legger til
eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av
avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 574 mill. Etter bruk av avsetninger( 106,2 mill.), overføringer til investeringsregnskap (235 mill.) og netto avsetning til fond (386,4
mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap et regnskapsmessig mindreforbruk på 58,7 mill.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt.
Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende
drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter.
Netto avsetninger og overføringer til
investeringsregnskapet
(beløp i 1000)
14
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet
Avsatt til dekning av tidl. års underskudd
Avsetning til fond
Regnskapsmessig overskudd
Brutto avsetninger / overskudd
Bruk av fond
Bruk av tidligere års overskudd
Bruk av avsetninger / underskudd
Netto driftsresultat
201120122013 20142015
127 695 130 954 163 531
0
0
0
149 436 288 182 349 043
92 055 72 302
0
369 186 491 438 512 573
150 149 232 390 149 621
4 552 92 055 72 302
154 701324 445 221 923
214 485 166 993 290 650
4 505
10 894
235 922
0
251 322
206 726
20 686
227 412
23 910
235 020
0
386 383
58 715
680 118
106 200
0
106 200
573 918
Driftsinntekter
Driftsregnskapet viser i 2015 samlede inntekter på 19,2 mrd. Det er en vekst på 7,5 % fra 2014.
Utvikling i driftsinntekter (beløp i mill.)
2012
2013
2014
2015 Justert budsjett
2015
Inntekts- og formueskatt
7 007,3
7 415,3 7 561,6 7 970,5 7 907,1
Rammetilskudd fra staten
4 631,3
4 753,7 5 030,3 5 118,4 5 093,4
Eiendomsskatt
125,7 201,0 210,3738,4 740,0
Brukerbetaling
708,9 764,7 801,0831,5 831,4
Andre salgs og leieinntekter
1 426,8
1 458,4 1 979,0 2 095,5 2 055,3
Lønnsref. fra trygdeforvaltningen
433,1
450,7
483,6
509,1
160,4
Overføringer med krav til motytelser
1 346,8
1 455,4 1 410,9 1 531,9 1 026,5
Andre statlige overføringer
349,9
376,2
413,7
441,7
432,9
Øvrige inntekter/overføringer
81,5
79,1
14,3
11,7
4,4
Sum driftsinntekter:
16 111,3 16 954,5 17 904,7 19 248,7 18 251,4
Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en merinntekt på 86,8 mill. i
forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser merinntekter på 63,4 mill. og rammetilskudd fra
staten viser en merinntekt på 25 mill. Lønnsrefusjoner fra trygdeforvaltningen på 509,1 mill. må
sees i sammenheng med økte lønnsutgifter til vikar og kjøp av vikartjenester.
Driftsutgifter
Sum driftsutgifter i 2015 viser 18,8 mrd. som er en økning på 3,3 % fra 2014.
Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.)
2012
2013
2014
2015 Justert budsjett
2015
Lønn og sosiale utgifter
8 901,0
9 470,0 9 968,6 10 439,4 10 295,3
Kjøp av varer og tjenester som
inngår i kom. tjenesteproduksjon
2 333,0
2 516,4 2 662,4 2 893,9 2 498,1
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal
tjenesteproduksjon.
3 206,1
3 315,8 3 511,4 3 631,1 3 573,3
Overføringer/fordelte utgifter
1 110,8
1 129,5 1 387,1 1 110,8
820,3
Avskrivninger
524,5 545,2668,7717,5 720,4
Sum driftsutgifter:
16 011,1 16 976,9 18 198,2 18 792,7 17 907,5
Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2015 på 4,7 %. Tilsvarende tall for
foregående år var 5,2 %. Veksten fra 2014 til 2015 inkluderer en ekstraordinær utgift på 90 mill.
som følge av prisippendring for behandling av utgifter knyttet til variabel lønn. Endringen er
nærmere beskrevet i note 4 til årsregnskapet. Endringer i posten overføringer skyldes i all hovedsak
at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er avviklet fra 2015.
Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.)
2012
2013
2014
2015 Justert budsjett
2015
Renteinntekter og utbytte
360,7
529,7
551,7
323,4
322,5
Mottatte avdrag på lån
3,3
2,6
3,2
3,5
3,0
- Renteutgifter og låneomkostninger
528,9
456,9
494,2
456,2
460,5
- Avdrag på lån
288,3
303,1
408,0
464,1
464,1
- Utlån
4,5
4,5
4,1
6,2
3,9
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-457,7
-232,2 -351,4 -599,6 -603,0
15
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Finansinntekter/-utgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser
at nettoutgiftene i 2015 ble 3,4 mill. lavere enn justert budsjett.
BALANSEREGNSKAPET
Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld.
Anleggsmidler
Bykassen har ved utgangen av 2015 anleggsmidler til en bokført verdi av 44,3 mrd. Av dette utgjør
faste eiendommer og anlegg som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 19,5 mrd.,
aksjer, andeler og pensjonsmidler 21,4 mrd. og utlån 2,9 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av
kommunens eiendeler. Pensjonsmidler er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet.
Anleggsmidler (beløp i mill.)
2012
2013
2014
2015
Fast eiendom og anlegg
13 315,8
14 540,6
17 948,8
19 454,5
Utstyr, maskiner m.m.
539,2
530,9
483,6
504,2
Utlån
2 681,4
2 966,7
3 012,2
2 949,7
Aksjer og andeler
3 458,5
3 487,6
3 701,3
3 756,1
Pensjonsmidler
13 625,3
14 551,7
16 421,7
17 682,8
Sum anleggsmidler
33 620,2
36 077,5
41 567,6 44 347,3
Langsiktig gjeld
Bykassen langsiktige gjeld til investeringsformål og videre utlån var kr 16,5 mrd. pr. 31.12.15. Dette
er en økning på om lag 1,2 mrd. sammenlignet med året før. Gjeldsøkningen innenfor ikke-avgiftsfinansiert område utgjorde ca. 0,8 mrd., mens avgiftsfinansiert gjeld økte med vel 0,4 mrd.
Det er innført en ny praksis i 2015-regnskapet ved at ubrukte lånemidler til investeringsformål
lånes ut til bykassen og fremstår som ubrukte lånemidler i bykassens regnskap. Denne praksisen har
tidligere kun vært benyttet for innlån til boligsosiale formål (Husbanken). I tabellen for langsiktig
lånegjeld erstatter derfor ubrukte lånemidler det som i tidligere år var rapportert som likviditetslån. Ubrukte lånemidler i årene 2012-2014 defineres som differansen mellom lånefondets innlån
(langsiktig gjeld) og utlån (anleggsmidler) på balansedagen. For 2015 er ubrukte lånemidler flyttet
over fra lånefondets balanseregnskap til bykassen. Langsiktig gjeld inkludert ubrukte lånemidler
viser den bruttogjeld som bykassen betjener pr. balansedato uavhengig av om gjelden er bokført
både i bykassen og lånefondets balanseregnskap eller bare i lånefondets balanseregnskap.
Langsiktig lånegjeld pr 31.12. (beløp i mill.)
16
2012
2013
2014
2015
Ikke-avgiftsfinansiert gjeld (invest.formål) *)
6 610
7 282
8 999
Avgiftsfinansiert gjeld (investeringsformål)
1 984
2 469
3 003
Finansiell leasing – OPS (investeringsformål)
0
186
192
Justeringsavtaler med private selskaper
Husbanklån til boligsosiale formål **)
2 361 2 595 2 790
Lånefin. utlån til private pleieinstitusjoner
0
0
318
Langsiktig gjeld eks. ubrukte lånemidler
10 955
12 533
15 302
Ubrukte lånemidler til investeringsformål
1 628
1 833
2 066
Langsiktig gjeld inkl. ubrukte lånemidler 12 583
14 366
17 368
9 792
3 401
192
6
2 834
295
16 520
465
16 985
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
*) Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr 01.01.14. Foretakets langsiktige gjeld utgjorde kr. 1.019 mill.
Ikke- avgiftsfinansiert gjeld pr 31.12.2014 er inklusiv restgjeld fra tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF.
**) Beløpet er inkludert ubrukte lånemidler til boligsosiale formål. Før 2014 ble slike midler inkludert i den ikke-avgiftsfinansierte gjelden. Midlene er nå rapportert som en del av gjelden til boligsosiale formål. Korreksjonen utgjør 65 mill. i 2012 og 1 mill. i
2013.
Restgjeld på lån til forskottering av fylkesveier utgjør 27,9 mill. og er inkludert i ikke-avgiftsfinansiert gjeld.
Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet.
Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 2,5 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig
bruttogjeld inkludert ubrukte lånemidler til investeringsformål. I tillegg kommer 0,1 % poeng i
utgifter til rentesikring. Gjelden inkluderer også finansiell leasing gjennom offentlig-privat samarbeid og ubrukte lånemidler til investeringsformål.
Modifisert durasjon (et mål for veid gjennomsnittlig rentebindingstid beregnet på lånefondets
samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter) var 2,3 ved utgangen av året.
Likviditet
Bykassens betalingsmidler ble økt med 1 081 mill. i fjor. Den bokførte beholdning av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond redusert med 5 mill. og lånefondets likviditet redusert med 1 866
mill. Den samlede likviditet ble redusert med 790 mill.
Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde 1 452 mill. Den bokførte verdien av
ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond var 65 mill.
Bykassen hadde ved årsskiftet 72 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til avgiftsfinansierte
investeringsformål. For lån til ikke- avgiftsfinansierte formål var det 333 mill. i ledige rammer.
I tillegg var det en ubenyttet ramme til likviditetsformål på nær 1 875 mill.
Disposisjonsfondet utgjorde 572 mill., ubundne investeringsfond 78 mill. og bundne drifts- og
investeringsfond 859 mill. Premieavviket ble redusert med 193 mill. og var ved årsskiftet 1 875 mill.
Netto kortsiktig gjeld unntatt premieavvik økte med 8 mill. og var ved årsskiftet 171 mill.
17
For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i 2015.
Garantiforpliktelser (beløp i mill.)
Barnehageformål
Boligformål
Helseformål
Idrettsformål
Kulturformål
BIR AS
Garantiforpliktelser pr. 31.12
2012
2013
2014
2015
70 54 4844
43 36 3022
357 0 00
36 84 8464
67 63 8986
59
256
195
190
633
493
447
406
Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene gjelder
boliglån til kommunalt ansatte.
Kulturformål gjelder garantier for lån til Kulturhuset USF og Bergen Kunstforening.
Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av Bergensområdets
Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) til aksjeselskap. Selskapet betaler provisjon til garantistene. I tillegg er det tatt opp et garantert lån til finansiering av Bossnett. I 2015 har Bergen kommune inntektsført 0,8 mill. i garantiprovisjon.
Garantier for lån til helseformål er erstattet med lån fra kommunen selv.
Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn
fremgår ikke av tabellen.
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Fløibanestasjonen. Foto: Andrew M.S. Buller
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
Bergen
kommunes
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
investeringer
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Bergen kommune investerte i 2015 for 2,4 milliarder. Det er en økning på 6 % fra foregående
år. Økningen var størst for de ikke-avgiftsfinansierte investeringene (11 %). Tabellen under
viser utviklingen i investeringer i anleggsmidler de fem siste år:
INVESTERINGER 2011-2015
IIkke-avgiftsfinansiert
Avgiftsfinansiert
SUM
2011
2012
1 519,1 1 380,5 194,7 353,9 1 713,9 1 734,4 2013
1 439,7 624,7 2 064,5 2014
2015
1 585,4 1 764,5
685,0 632,6
2 270,4 2 397,1
Øvrige tjenestegrupper
I 2015 fordelte investeringene seg slik(beløp
i hele mill.):
825
18
gnistasedårmo go gilob ,laisoS
Barnehage
og skole
Barnehage
og skole 965 mill.
INVESTERINGER
53
138
tterdi go gniræn ,rutluK
981
Byutvikling, klimaog miljø
Byutvikling, klima og miljø 859 mill.
346
grosmo go esleH
441
643
øjlim goamilk ,gnilkivtuyB
189
Helse og omsorg
Helse og omsorg 176 mill
144
Kultur, næring og idrett
Sosial, bolig og områdesatsing 107
831mill.
35
eloks go egahenraB
Sosial, bolig og områdesatsing
Kultur, næring og idrett 226 mill.
528
reppurgetsenejt egirvØ
Øvrige tjenestegrupper 64 mill.
Nybygg og rehabilitering av skolebygg er den dominerende posten med 874 mill. og inngår i barnehage og skole. Deretter følger vann og avløp (avgiftsfinansiert) med 620 mill. som er en del av
byutvikling, klima og miljø. Kategorien «Øvrige tjenestegrupper» (64 mill.) består av brannvesen,
administrasjon og fellesfunksjoner.
Investeringsetterslepet har blitt gradvis redusert de siste årene, slik grafen under viser.
Budsjettavviket fordeler seg med 453 mill. på ikke-avgiftsfinansierte og ca. 62 mill. på
avgiftsfinansierte investeringer.
3 000 –
Investeringsutgifter
2 500 –
Mill. kr
Budsjettavvik
2 000 –
1 000 –
1 500 –
1 000 –
500 –
0–
2011 2012 2013 20142015
19
INVESTERINGER
Arbeidet med å oppgradere den eksisterende infrastrukturen i Sigurds gate startet opp. I tillegg skal det etableres rør for bossug.
Foto: Helge Skodvin
Øvrige tjenestegrupper
825
Barnehage
og skole
Barnehage
og skole 965 mill.
Bruk av lånemidler 1606
138
Byutvikling, klimaog miljø
Byutvikling, klima og miljø 859 mill.
Inntekter fra salg og anleggsmidler 4
Helse og omsorg
441
643
Helse og omsorg 176 mill
Tilskudd til investeringer
Kultur, næring og idrett93
Sosial, bolig og områdesatsing 107 mill.
189
35
Sosial, bolig og områdesatsing
Kompensasjon
forKultur,
merverdiavgift
næring og idrett 256
226 mill.
Øvrige tjenestegrupper 64 mill.
Mottatte avdrag på
utlån og refusjoner 92
Andre inntekter 32
Bruk av lånemidler
Overføring fra driftsregnskapet
234
Inntekter fra salg og anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Bruk av avsetninger 80
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Finansiering
Overføring
fra driftsregnskapet
Ca. 2/3 av investeringene blir finansiert gjennom lån, mens
det øvrige
finansieres ved mva-kompenBruk
av avsetninger
sasjon, bruk av fond, tilskudd og refusjoner, overføring fra
driftsregnskapet
og andre inntekter.
Økt driftsfinansiering gir en tilsvarende reduksjon i behovet for lånefinansiering. Nivået på investeringer har økt med 126 mill. fra 2014 til 2015. Det tilsvarende nivået på bruk av lån til å finansiere de
samme investeringer økte bare med 11,4 mill. fra 2014 til 2015. Driftsfinansieringen økte fra null i
2014 til 234 mill. i 2015. Låneandelen lå i 2015 på 67 % mot 70,2 % i 2014.
For ikke-avgiftsfinansierte tjenester var låneandelen i 2015 på 59 %.
Investeringer per tjenesteområde – ikke-avgiftsfinansierte investeringer
Tabellen under viser regnskapstall på de enkelte tjenesteområdene i 2015 sammenlignet med
budsjett og med regnskap 2014.
20
INVESTERINGER
Vedtatt Justert
Regnsk. Regnsk.
budsj.
budsj.
Avvik
Tjenesteområde
2014 2015 2015 20152015
01A Barnehage
89,6 82,3 289,9 89,5 7,2
01B Skole
553,0 882,5 1 001,3 943,2 60,7
01C Spesialpedagogiske tjenester
- 0,2 - 0,1 -0,1
02 Barnevern
0,5 0,6 - - -0,6
03A Tjenester til eldre
99,4 147,3 290,4 203,2 55,8
03C Tjenester til utviklingshemmede
4,0 4,1 22,4 6,5 2,4
03D Psykiske helsetjenester
33,8 12,0 102,0 66,5 54,5
04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
9,3 0,5 - -4,8 -5,3
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
- 0,9 0,7 1,5 0,5
05A Forebyggende helsearbeid
0,1 1,9 1,1 1,8 -0,1
05B Behandling og rehabilitering
- 10,0 2,0 9,8 -0,1
06 Overføringer til trossamfunn
58,6 58,6 62,2 58,6 07 Brannvesen
3,8 37,2 15,2 39,7 2,5
08 Samferdsel
128,9 205,7 126,0 282,2 76,4
09 Boligtiltak
53,3 30,5 82,4 35,8 5,3
10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern
- - 0,7 0,7 0,7
10B Private planer og byggesak
4,1 6,6 4,5 8,5 2,0
10C Naturforvaltning og parkdrift
126,5 74,6 124,7 149,4 74,8
10D Klima og miljø
4,1 5,0 12,0 5,9 1,0
12A Kulturtilbud
2,2 1,6 2,0 3,4 1,8
12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge
- 0,0 - - -0,0
12C Museer
- 35,2 24,4 47,3 12,1
12D Bibliotek
- 1,1 1,4 1,4 0,3
12E Diverse kommunale kulturbygg
41,8 26,6 12,5 27,8 1,2
13 Idrett
190,3 92,1 119,0 112,6 20,5
14 Næring
147,7 11,1 - 29,1 18,0
15 Bystyrets organer og administrasjon
- - 1,9 1,9 1,9
16 Administrasjon og fellesfunksjoner
31,0 26,8 48,2 57,3 30,5
17B Sivilforsvar og beredskap
- - - 3,3 3,3
18A Vann og avløp
3,3 0,2 - - -0,2
18B Renovasjon
- 9,3 25,5 10,2 0,8
19 Overføring til/fra bedrifter
- 0,3 - - -0,3
20 Interne tjenester / fordelte kostnader
- - 25,0 25,0 25,0
Totalsum 1 585,4 1 764,6 2 397,4 2 217,6 453,0
Investeringsvolumet er størst innenfor tjenesteområdet skole (882,5 mill.). Det ble investert for
238 mill. i de to erstatningsskolene i Lynghaugparken (nr. 2 blir ferdigstilt i 2016). Lærerhøyskolen
på Landås er kjøpt for 153 mill., og i Nattland oppveksttun er det investert 100 mill. for å nevne de
største prosjektene.
Også samferdsel og Tjenester til eldre er områder hvor det er investert mye i 2015.
Småpudden, gangbroen over Damsgårdssundet, og Gartnermarken Omsorg Pluss, var de største
enkeltprosjektene.
Det vises ellers til avdelingsvis omtale av investeringene.
Budsjettavviket for de ikke-avgiftsfinansierte investeringene er fremdeles høyt. For en stor del
kan dette bli tilskrevet forsinket fremdrift, men det skyldes også ubrukte sekkeposter. Siden et
positivt budsjettavvik på aggregert nivå kan romme negative avvik (overskridelser av årets
budsjettramme) på enkeltprosjekter, kan det reelle investeringsetterslepet være større enn det
som avvikstallene indikerer.
Investeringer per tjenesteområde – avgiftsfinansierte investeringer
Vedtatt Justert
Regnsk. Regnsk.
budsj.
budsj.
Avvik
Tjenesteområde
2014 2015 2015 20152015
07 Brannvesen
- 0,0 - -0,0
10B Private planer og byggesak
1,6 - - - 18A Vann og avløp
680,1 620,7 582,0 681,1 60,4
18B Renovasjon
3,3 11,9 82,7 13,2 1,3
Totalsum
685,0 632,6 664,7 694,3 61,7
De største avgiftsfinansierte postene er hovedrenseanlegg og biogassanlegg. Disse står for 72 %
av investeringene.
Budsjettavviket på avgiftsfinansiert område er på 9 %.
Kapitalfrigjøring
Verdier av eiendommer og tomter for netto nærmere 40 mill. ble realisert i 2015. I forbindelse med
overgang fra egeneide el-biler til leasing, ble det solgt el-biler for 18,2 mill. Salget av Bergen Bydrift
AS i 2014 gjorde at aksjesalg for 5,77 mill. ble inntektsført i investeringsregnskapet i 2015.
De ovennevnte inntekter ble avsatt til ubundne investeringsfond.
AVDELINGSVIS OMTALE AV INVESTERINGENE
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Bergen brannvesen har skiftet ut utrykningskjøretøy. Brannvesenet fikk levert fire nye mannskapsbiler i løpet av året. Den nye brann- og redningsbåten, «Sjøbrand», var på plass mot slutten av 2015.
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Innføring av
Agresso HR
2014
2016
20,6 21,3 0,9 -0,2
Forprosjekt e-læring
2015
2016
0,5 0,5 0,1 0,4
Ny løsning for kursadministrasjon
2015
2016
1,3 1,3 0,4 0,9
Agresso HR
Etter Agresso HR ble tatt i bruk 2014, har HR-seksjonen i 2015 arbeidet målrettet med å videreutvikle løsningen med tanke på å ta i bruk en fullverdig elektronisk løsning. Det er utarbeidet en rekke
rapporter med nøkkeltall til bruk for ledere og HR-medarbeidere. I 2015 er det satt ned et eget
prosjekt som skal arbeide med å oppgradere Agresso HR. I tillegg skal prosjektet ta i bruk ny
funksjonalitet og selvbetjeningsløsning i 2016. Formålet er å få en brukervennlig løsning som gir
effektive arbeidsprosesser, sikrer god datakvalitet og har bedre ytelse og brukeropplevelse.
Systemet skal ha en selvbetjeningsløsning for ansatte.
Ny løsning for kursadministrasjon og forprosjekt e-læring
Prosjektet LeKA, som står for løsninger for e-læring og kursadministrasjon, startet opp våren
2015. Løsningen (BK-læring), som skal tas i bruk, skal støtte både e-læringskurs og tradisjonelle
kurs i klasserom, samt bidra til å enkelt planlegge og styre kommunens satsing på kompetanse.
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Brannbiler 2015Ferdig 11,8 11,9 11,9 -0,1
Røykdykkerbil 2015Ferdig 1,1 0,9 0,9 0,2
Brann- og redningsbåt
2015
Ferdig
15,2
15,4
14,8
-0,2
21
Systemet bygger på en videreutvikling av KS-læring. Det blir utviklet i samarbeid mellom KS og
andre kommuner. Bergen kommune er en sentral premissgiver. BK-læring skal integreres med
HR-systemet med blant annet elektronisk overføring av dokumentasjon.
IKTKonsern
IKT Konsern har en rekke investeringsprosjekter på IKT-handlingsplanen. I 2015 har det blant annet
vært aktivitet på disse prosjektene:
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht.
ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Nytt SaksArkivSystem
(SAS-prosjektet) des. 2017 des. 2018
41,3
43,0
3,2
4,8
Responsivt design og
universell utforming des. 2015 jul. 2016
3,6
3,6
2,5
0,0
Ansattjenester nytt
intranett des. 2016 des. 2016
4,0
4,0
1,9
0,1
Tjenester og integrasjoner
for fagsystemer des. 2015 des. 2016
14,0
14,6
3,6
0,1
22
INVESTERINGER
Nytt system for saksarkiv (SAS-prosjektet)
Prosjektet har som formål å anskaffe og innføre ny løsning for administrativ og politisk saksbehandling, samt arkivering i Bergen kommune. Målet er at ny løsning skal gi økt effektivitet og
kvalitet i saksbehandling og arkivering i kommunen. Forprosjektfasen ble avsluttet i 2014. Resultatet av kartleggingsarbeidet og forvaltningsrevisjoner har bidratt til ny informasjon om behovet for
og omfang av løsning. Gjennom året har prosjektet vært under anskaffelse. Det har blitt forhandlet
med tilbydere og gjort forberedelser til implementering. Valg av leverandør er forventet i løpet av
februar og mars 2016.
Responsivt design og universell utforming
Det er kommet nye lovkrav til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT). Infrastrukturen for Bergen kommunes nettsted ble etablert i perioden 2006-2008. Enkelte av
de sentrale komponentene mangler god funksjonalitet for å gjøre nettstedet responsivt og
universelt utformet. Med responsivt design menes design som tilpasser seg alle typer enheter som
leser nettsider, enten det er smarttelefon, nettbrett eller PC. I 2014 ble det gjort et analysearbeid
som beskrev utfordringer og nødvendige tiltak for å sikre at infrastruktur og informasjonsinnhold
understøtter lovkravene. I løpet av året har prosjektet levert innhold til kommunens nettsted. Alle
tjenestebeskrivelsene understøtter kravene til universell utforming og responsiv design.
Ansattjenester nytt intranett
Intranettet Allmenningen blir utviklet videre. Målet er en lett tilgjengelig løsning for alle som jobber
i kommunen. Allmenningen skal forenkle og effektivisere arbeidshverdagen for de ansatte. Arbeidet har avdekket behov for å jobbe ytterligere med å gjøre tjenester rettet mot ansatte tilgjengelig
og tilrettelagt. Prosjektet har lansert flere tjenester som bygger opp under målet. «Ansatthjelpen»
er strukturerte og søkbare innholdssider. Løsningen har responsivt design og er universelt utformet. Siste modul (nyheter) ble lansert i Allmenningen i desember og har da erstattet det gamle
intranettet, Amalie. Amalie forventes helt avsluttet i løpet av første kvartal 2016.
Tjenester og integrasjoner for fagsystemer
Bergen kommune skal tilby fullverdige elektroniske tjenester og prosesser fra bruker til saksbehandler (kommunal forvaltning) og beslutningstagere (administrative og politiske beslutningstagere). IKT Konsern leverer tjenester og løsninger for å spesifisere, utvikle og innføre tjenester
og integrasjoner mellom fagsystemer for å skape fullverdige elektroniske tjenester og digitalt
førstevalg. Prosjektet mottok midler fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i 2010 gjennom
en tilskuddsordning for digital fornying. Noen av utgiftene er ført på dette prosjektet. Regnskapet
avviker derfor med 0,5 mill. i forhold til budsjett. Fordi prosjektet er avhengig av nytt saks- og
arkivsystem er det videreført til 2016.
IKT Drift
IKT Drift har ikke hatt investeringsaktivitet i 2015.
Innkjøpsseksjonen
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Biler transport eldre Løpende Løpende
1,3
2,6
Kjøp av el-biler
Løpende Løpende
2,5
32,6
Biler transport eldre og funksjonshemmete
Investeringsbudsjettet viser et mindreforbruk av budsjetterte midler som skyldes at det bare er
kjøpt to minibusser i 2015. Behovet for utskiftinger er ikke alltid planlagt. Det er vanskelig å forutse
investeringsbehovet fra år til år.
Kjøp av el-biler
Det er et mindreforbruk av budsjetterte midler fordi overgangen fra diesel- og bensinbiler til el-biler
skjer i mindre utstrekning enn budsjettert. Finansieringsformen for el-biler ble endret med full
overgang til leasing fra 01.12.15. Av denne grunn ble det ikke kjøpt nye el-biler i siste halvår 2015.
Investeringsbudsjettet til dette formålet er derfor ikke videreført i 2016.
Lønns- og regnskapssenteret (LRS)
Dette prosjektet er stoppet. Et eget prosjektstyringsverktøy vil bli kjøpt inn istedenfor.
Etat for utbygging (EFU)
Etat for utbygging står for den praktiske gjennomføring av investeringsprosjekter som gjelder
bygg. Som tidligere år har skoleprosjekter vært dominerende i antall og størrelse.
Flere større byggeprosjekter har hatt byggestart i løpet av året. Fremdeles er mange prosjekter i
planleggings- eller prosjekteringsfasen. Ved omfattende tiltak må det ofte gjennomføres reguleringsprosesser. Dette forlenger den innledende fasen. Behov for avlastningslokaler for brukerne
i byggetiden gjør også at det tar tid før selve byggefasen er i gang. Prioritering av fremtidige
prosjekter foretas i samspill med byrådsavdelingene, som bruker byggene og Etat for bygg og
eiendom, som representerer byggeier.
Barnehage
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht.ferdig- brutto total- 2015 2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnad
ramme ramme
Minde barnehage
2017
mai. 17
58,5
80,0
5,3
-2,4
Nattland oppveksttun
2017
mai. 17
22,0
22,0
4,1
-1,6
Haugeveien 40
2016
jun. 16
62,0
70,0
32,0
-1,8
Møhlenpris oppveksttun barneh. 2017
apr. 17
36,0
36,0
6,1
-1,6
Vadmyra barnehage
2017
nov. 17
63,0
63,0
2,6
1,1
Leaparken barnehage
2017
aug. 17
42,0
42,0
2,4
0,3
Skansemyren barnehage
2017
mar. 17
52,0
52,0
4,8
0,4
Storetveit barnehage
2017
jun. 17
57,0
57,0
2,5
0,0
Kniksens plass barnehage
2016
jun. 17
10,0
10,0
0,0
1,0
Avsluttete prosjekter 01A Ferdig/
Barnehagestoppet 312,7 307,1
7,8
3,8
23
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Agresso Investeringsmodul
2015
Stoppet
1,2
0,7
0
0,5
24
Solheimslien barnehage ble offisielt åpnet 21. august.Foto: Synnøve Aas
INVESTERINGER
Det er for tiden ni aktive barnehageprosjekter av vesentlig størrelse, og åtte av disse skal etter
planen være ferdigstilte i 2017. Alle prosjektene vil medføre en økning i antall plasser, men utgangspunktene er noe ulike.
På oppveksttunene Møhlenpris og Nattland blir barnehageavdelinger opprettet og utvidet parallelt
med byggeprosjekt på skoledelen. Begge er i byggefasen og holder foreløpig planlagt fremdrift.
Barnehagene Minde og Vadmyra skal begge rives til fordel for nybygg med flere plasser enn det
opprinnelige. Tilstanden på byggene tilsa at dette var mer økonomisk enn rehabilitering og påbygg.
På Storetveit skal den midlertidige barnehagen erstattes med et permanent nybygg. I Leaparken
skal tidligere Solhaug skole bygges om til barnehagedrift. Felles for disse prosjektene er at det har
pågått reguleringsprosesser og prosjekteringsarbeider i 2015, og det forberedes konkurranse for
entreprenørtjenester. Nybygget på Skansemyren er kommet noe lengre, her er kontrakt med
generalentreprenør nylig signert etter at 2015 har medgått til ferdigstillelse av prosjektering,
regulering og anskaffelsesprosesser.
Ombyggingen av Haugeveien 40 til barnehage har planlagt ferdigstillelse i overgangen mellom vår
og sommer 2016, og det har vært full aktivitet på byggeplassen i hele 2015.
Kniksen plass barnehage drives i lokaler leid av Brann Stadion AS. Det er stort behov for plasser i
Årstad, og det er derfor søkt om endring fra midlertidig til permanent drift. For å få de nødvendige
tillatelsene kreves det tiltak som totalt er beregnet til 10 mill. Disse vil utføres i løpet av 2016 og
første halvdel av 2017.
Kommentar til avvik
Minde barnehage: Det er oppdaget forurenset grunn, men omfanget er ikke avklart. Dette kan ha
stor betydning for både fremdrift og kostnad. Anslagene varierer mellom 10 og 30 mill. Inntil videre
er det lagt inn en økning på 20 mill. i forventet totalkostnad for å ta høyde for dette. Når mer
informasjon foreligger, kan kostnadsestimatet oppdateres.
Haugeveien 40: Omfanget av endringer i prosjektet er stort og uoversiktlig. De nyeste estimatene
tilsier en sluttkostnad på 70 mill. Det er 8 mill. over budsjett. Utfordringene dreier seg om forurenset grunn, antikvariske hensyn og tekniske anlegg. I tillegg er det langt mindre enn forutsatt av de
eksisterende strukturene i gamlebygget som kan gjenbrukes. Forlenget byggetid som følge av dette
har også en kostnadsdrivende effekt.
Skole
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelsekostnads-kostnadsrammeramme
Hellen skole, utvidelse
2015
Ferdig
153,0
157,0
10,0
-1,8
Ulsmåg skole, ny skole
2016
Ferdig
290,0
290,0
52,5
24,5
Damsgård, ny skole
2018
jun. 18
254,0
254,0
3,2
0,7
Nattland oppveksttun,
skoledel (inkl. StatPed Vest)
2017
mai. 17
564,0
564,0
100,2
6,0
Skeie skole, kapasitetsutvidelse
2017
okt. 17
110,0
110,0
5,6
4,6
Rolland skole OPS
2019
aug. 19
46,1
46,0
2,9
-1,5
Alvøen skole, bygg, parkering
og tilkomst
2018
aug. 18
145,0
145,0
24,4
7,5
Holen skole (ungdomsskoledel),
ny skole
2020
jun. 20
400,0
400,0
1,3
0,3
Møhlenpris oppveksttun skole
2017
apr. 17
238,5
238,5
32,6
-10,0
Alrekstad skole - rehabilitering
2015
Ferdig
31,0
36,0
21,8
-0,8
Kronstad oppveksttun rehabilit./
ombygg. (inkl. kjøp av Hunstad) ikke i ØP
aug. 21
337,7
337,7
44,2
12,1
Lyshovden oppveksttun rehabilitering
2016Ferdig 52,0 62,0 18,9 -1,4
Varden skole - rehabilitering
2017
jul. 17
239,0
239,0
27,3
-4,8
Utredningsmidler Handlingsplan
2-5 skolerehab.
2016
jun. 16
16,0
16,0
4,3
-0,1
Kirkevoll skole - rehabilitering
av gymsal
2016
okt. 16
16,0
21,0
2,8
0,9
Lynghaugparken avlastningsskole 1 og 2
2016
apr. 16
300,0
290,0
247,0
-38,5
Lærerhøyskolen - kjøp,
tilpasning og oppussing
2019
des. 19
516,9
516,9
153,9
1,6
Nordnes skole
2019
aug. 19
162,3
162,3
0,1
-0,1
Utredninger skole
2019
201939,939,9 5,40,4
Trafikksikring Sædalen
2016
sep. 16
5,0
9,0
1,1
-0,1
Avsluttete prosjekter 01B Skole Ferdig/
stoppet
1 458,9
1 426,0
18,7
0,3
Det har vært oppstart for byggearbeider på Møhlenpris oppveksttun samt Varden og Skeie skoler i
løpet av 2015. På Varden og Skeie er det i hovedsak rivningsarbeider og tilrettelegging av grunn som
har pågått frem mot årsskiftet. På Nattland har det vært jevn drift hele 2015, og betongarbeidene
er nå avsluttet. De innvendige arbeidene starter tidlig i 2016. Under grunnarbeidene på Varden har
funn av kvikkleire gjort at behovet for masseutskiftning vil være høyere enn antatt. Trolig vil dette
medføre en økning av totalkostnaden. Omfanget er foreløpig ikke tallfestet.
Avlastningsskolene i Lynghaugparken i Fyllingsdalen har hatt en rask fremdrift. Lynghaugparken 1
ble tatt i bruk til skolestart 2015, og huser elever fra Varden skole frem til Lynghaugparken 2 er
ferdig. Varden skole vil da flytte til denne og overlate plassen til elever fra Damsgård skole. Etter
planen skal Damsgård rives i løpet av sommeren 2016. Ny reguleringsplan for området rundt
Damsgård ble behandlet i bystyret i januar 2016, og tiden frem mot sommeren vil gå med til å
ferdigstille anskaffelse av totalentreprenør og forberedelser til oppstart.
På Alvøen er ny atkomstvei og parkering ferdigstilt i løpet av 2015. Prosjektering av rehabilitering
av skolebygget har kommet langt, og prosess for anskaffelse av entreprenør er i gang. Det forventes at undervisningslokalene kan tas i bruk til skolestart 2017. Administrasjonsdelen er planlagt
INVESTERINGER
Tjenesteområdet skole er det absolutt største i omfang hos EFU, både i antall prosjekter og
regnskapsførte kostnader. Nye Ulsmåg skole ble tatt i bruk til skolestart. Rehabiliteringene av
Minde, Lyshovden og Alrekstad skoler var ferdigstilt i løpet av høsten 2015. På Ulsmåg gjenstår det
arbeid med uteområdet og infrastrukturen rundt skolen. Noen mindre utbedringer på de andre
skolene gjør at prosjektene ikke blir økonomisk avsluttet før i 2016.
25
Avlastningsskolen Lynghaugparken 1. Fotograf: Torbjørn Opedal
ferdig året etter. Byggestart er noe nærmere på Kirkevoll, der entreprenør for rehabilitering av
eldste gymsalen er anskaffet og igangsettelsestillatelse gitt.
26
INVESTERINGER
Rolland skole er vedtatt gjennomført som et samarbeid mellom offentlige og private (OPS). Det vil
likevel påløpe kostnader til å utbedre atkomst og parkeringsarealer, oppføre erstatningslokaler og
administrere OPS-anskaffelsen. Ny reguleringsplan er nå sendt inn til 1. gangs behandling. Reguleringsprosess foregår også på Holen skole. Det er planlagt å gjennomføre tiltak både på barne- og
ungdomstrinnene. I dag holder de til i ulike bygg. Det er ønskelig å binde disse to delene sammen. En
sammenbinding medfører omfattende endring i området. Kostnads- og fremdriftsestimatene for
disse prosjektene er i stor grad avhengig av utfallet av reguleringsprosessene, og vil bli oppdatert
så snart ny informasjon foreligger.
Kjøp av Hunstad skole og Lærerhøyskolen på Landås ble gjennomført mot slutten av 2015, og det
foregår nå avklaringer og planlegging. Den tiltenkte fremtidige bruken av Lærerhøyskolen må
fastlegges endelig før det kan foretas løsningsvalg og romprogram kan utarbeides. Bygningsmassen
på Hunstad skal rehabiliteres og bygges sammen med Kronstad skole til et oppveksttun. Tilstanden
til Kronstad skole er dårlig. Det må gjøres omfattende arbeider også her. Tiltaket krever ny reguleringsplan. Prosjektet på Nordnes skole er også i en tidlig fase, og foreløpig beregnet ferdig til
skolestart 2019.
Volleyballhall på Råstølen var tenkt bygget på samme tomt som nytt sykehjem. Prosjekteringen var
kommet så langt at entreprisekontrakter var lyst ut. Det ble besluttet at hallen ikke skulle bygges
som planlagt. Prosjektet er stoppet og det søkes etter alternative plasseringer av hallen.
Det foregår i tillegg en rekke utredninger som viderefører arbeidet som ble gjort i tilstandskartleggingene foretatt i forbindelse med de fremlagte handlingsplanene for kommunale bygg. Formålet
med dem er å utarbeide beslutningsgrunnlag, slik at viktige avklaringer er gjort når de fremtidige
prosjektene skal innrulleres i budsjett og økonomiplan. Dette vil redusere tidsbruk i oppstartsfasen
og gi sikrere bakgrunn for å estimere kostnad og fremdrift.
Kommentar til avvik
Hellen skole: De siste arbeidene ble fullført i 2015, men sluttoppgjøret har trukket ut i tid grunnet
uenighet. Mange endringer kom mot slutten av prosjektet. Omfanget av dem har det ikke vært full
oversikt over. Byggherren har måttet akseptere noen krav som tidligere ikke ble ansett som
berettiget. Det er også oppdaget radonverdier som medfører at man må gjøre tiltak. Totalkostnaden
estimeres nå til 157 mill.
Alrekstad skole: Ved gjennomgang av prosjektet i forbindelse med økonomisk sluttoppgjør er anslag
på totalkostnad oppdatert til 36 mill. Antallet endringer har vært stort. Det har vært krevende å
finne gode løsninger for de tekniske fagene som også oppfylte krav fra antikvariske myndigheter
om å bevare byggets interiør. På tampen av prosjektet ble det også besluttet å inkludere en bygning
som tidligere var tatt ut av prosjektet.
Lyshovden skole: Rehabiliteringen av Lyshovden har vært gjennomført med full skoledrift, noe som
har hatt effekt på fremdriften. Man har heller ikke kunnet få fullstendig oversikt over tilstanden på
et tidlig tidspunkt, da rivningsarbeidene har vært utført etappevis. Byggene var i langt dårligere
tilstand enn tilstandsrapporten beskrev. Dette har ført til mange uforutsette tillegg på slutten av
prosjektet. Årsaken til dette er at beskrivelsene ikke har vært komplette da entreprenørkontrakten
ble lyst ut. Nytt anslag på totalkostnad er 62 mill., noe som gir en kostnad per m2 på ca. kr 14 000.
Dette er relativt lavt sammenlignet med tilsvarende prosjekter.
Kirkevoll skole gymsal: Etter at tilbud er hentet inn, viser det seg at totalkostnaden må justeres til
21 mill. Det er 5 mill. høyere enn vedtatt budsjett.
Generelt om årsavvik (skoleområdet): Flere av skoleprosjektene fremstår med til dels store
årsavvik. Det ble gjort omfattende periodiseringsendringer i 1. og 2. tertialrapport 2015 for å
justere investeringsbudsjettet til en realistisk fremdrift. I noen tilfeller er det justert for mye eller
for lite på det enkelte hovedprosjekt. For større prosjekter i byggefasen vil periodiseringen av
enkeltfakturaer rundt årsskiftet kunne ha svært stort utslag for årets kostnad på grunn av størrelsen. Totalt sett er årsavvik for hele tjenesteområdet ca. kr 0,2 mill.
Tjenester til eldre
Aktiviteten er dominert av tre prosjekter under utvikling som gjelder nybygg av sykehjem. De tre
prosjektene er i ulike stadier av planleggings- og prosjekteringsfasen.
Full prosjektering av sykehjem på Sandsli startet i 2015. Skisseprosjekt er under utarbeidelse. I
tilleggsinnstillingen til budsjett 2016 ble prosjektet utvidet til å inkludere 30 Omsorg pluss-boliger.
Reguleringsplan for området er behandlet i bystyresak 169-15. Beslutningen om å ta ut volleyballhallen på Råstølen har stor betydning for sykehjemsprosjektet. Endringen gjør det mulig å gi bygget
en bedre plassering i terrenget. Uten å måtte ta hensyn til hallen, er det også mulig å øke tallet på
sykehjemsplasser til 90. Det er en økning på to plasser. Løsningen blir bedre. Ulempen er at det
krever omprosjektering og endring av forslaget til reguleringsplan.
Tomten som er tiltenkt nytt sykehjem i Åsane grenser mot Midtbygda sykehjem. Prosjektet blir sett
i sammenheng med behov for rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg på Midtbygda. Det
er utarbeidet en mulighetsstudie. Studien tar for seg samordning og sammenbygging med Midtbygda, samt fremtidig bruk av eksisterende bygg. Endelig løsning er ikke valgt. Valget er avgjørende
for kostnad og fremdrift for begge disse prosjektene. Området må reguleres. Det betyr også noe for
fremdriften.
Praktisk gjennomføring av tilrettelegging og installasjon av nye nødstrømanlegg på Løvåsen sykehjem
og Ladegården sykehjem ble igangsatt høsten 2015. De forventes helt ferdigstilt tidlig i 2016.
27
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelsekostnads-kostnadsrammeramme
Nytt sykehjem Sandsli
2020 2. halvår
823,0
823,0
5,5
-1,9
2019
Nytt sykehjem Råstølen
2019
jan. 19
423,0
438,0
8,8
1,1
Nytt sykehjem Åsane
2019
des.21
510,9
510,9
1,7
1,3
Nødstrøm sykehjem - ref. prosj.
030060
2016
jan. 16
8,0
9,0
7,6
-2,6
Utredninger sykehjem
2019
201925,525,5 4,32,6
Midtbygda sykehj. - ombygging
og rehabilitering
Ikke i ØP
des. 23
308,7
308,7
1,6
-0,1
Avsluttete prosjekter 03A
Tjenester til eldre
Ferdig
665,7
662,5
0,8
3,2
Som for skolebygg, pågår det også for helsebygg en rekke utredninger for å klargjøre fremtidige
prosjekter og fremskaffe grunnlag for beslutninger.
Kommentar til avvik
Råstølen sykehjem: Behov for omprosjektering vil ha betydning for kostnad og fremdrift. Ferdigstillelse er nå beregnet til begynnelsen av 2019. Dette kan bli justert når hvor omfattende endringer
som må gjøres i beskrivelser er avdekket. Omprosjektering vil gi høyere rådgivningskostnader enn
beregnet. Kombinert med økt byggekostnad ved to ekstra beboerplasser er behovet beregnet til ca.
15 mill. utover vedtatt budsjett.
Åsane/Midtbygda: Fremdriftsplanen, som var grunnlag for periodiseringen av budsjettet, forutsatte relativt raske avklaringer. Løsningsvalg er ikke foretatt. Arbeidet med reguleringsplan er
komplisert. Derfor er det lagt til grunn at ferdigstillelse blir noe senere enn tidligere antatt.
Brannvesen
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Hovedbrannstasjonen, vinduer 2016
des. 16
10,7
10,0
0,3
0,3
28
Etter at reklamasjonstiden var ute, ble det oppdaget at vinduer til hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen ikke tilfredsstilte forskriftskrav til personsikkerhet. I forbindelse med budsjett for 2016 ble
det vedtatt 10 mill. til å bytte vinduene ut med sikkerhetsglass. Rapport med forslag til tiltak skal
legges frem i begynnelsen av 2016. Dette gir sikrere informasjon om omfanget.
INVESTERINGER
Samferdsel
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Skansedammen
parkeringsanlegg
Ikke i ØP
Ferdig Ikke i ØP
94,0
28,3
0,4
Parkeringsanlegget på Skansen var ferdig sommeren 2015, mens den tilhørende parken ble fullført i
september samme år. Etter at anleggsarbeidene var ferdige, er det lagt ny asfalt av gatene rundt.
Behovet for nytt dekke skyldes tung belastning fra anleggstrafikk i byggetiden. Det gjenstår noen
mindre arbeider på anlegget. Prosjektet kan avsluttes økonomisk i første halvdel 2016.
I årsavviket er det tatt hensyn til at mva-kompensasjonen, i henhold til bystyrevedtak, er tillagt
prosjektrammen. Prosjektets nettoutgifter finansieres ved bruk av Boligsonefondet.
Kultur
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht.
ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Norges fiskerimuseum
2015
Ferdig
60,0
60,0
16,7
3,7
Finnegården 1A, restaur.
inkl. prosjektering
Ikke i ØP
juli 22
154,0
154,0
2,9
-1,5
Sentralbadet
Ikke i ØP
juni 16 Ikke i ØP
3,0
0,0
0,0
Avsluttete prosj. - Museer
Ferdig
8,3
8,3
0,0
-0,1
Lokalene som disponeres av Norges fiskerimuseum i Sandviksbodene, ble tatt i bruk etter restaurering våren 2015. Det gjensto da noen mindre utbedringer som kunne foretas med drift i lokalene.
Sluttoppgjøret er ikke gjennomført av denne grunn.
Det er påvist setninger i grunnen under bygget i Finnegården som leies ut til Det hanseatiske
museum. Bygningen har fått store skader. Prosjektering av restaureringsarbeider er startet.
Forprosjekt skal være klart i mai 2016. Prosjektet er komplisert grunnet byggets tilstand og alder.
Samarbeid med vernemyndighetene er etablert.
Etat for utbygging mottok i slutten av 2015 bestilling på å utarbeide et skisseprosjekt for
Sentralbadet. Prosjektet skal belyse hvordan denne bygningen skal bygges om til kulturformål.
Kostnadsestimat angitt i tabellen over omfatter kun prosjektadministrasjon og prosjektering frem
til skisseprosjekt, ikke påfølgende arbeider.
Idrett
AdO Arena, som er hovedanlegg for svømming og stup, ble tatt i bruk i 2014. Bygget har mange
kompliserte anlegg og konstruksjoner. Derfor har det pågått utbedringer og justeringer en god
stund etter åpningen. Flere av de tekniske entreprisene har også hatt en lang prøvedriftsperiode.
Sluttoppgjørene for disse har derfor måttet vente til delovertakelse. Det er også større konflikter
med flere av leverandørene. Én sak har vært til behandling i voldgiftsdomstolen i april og mai 2015.
En annen er berammet i tingretten våren 2016. Ytterlige to oppgjør er omstridte, men disse er inntil
videre ikke berammet for rettslig behandling.
Etter grunnundersøkelser viste de anslåtte kostnadene for de planlagte kunstgressbanene på
Espeland, Rautjern og Rolland å bli langt høyere enn antatt. Omfanget av forurensete masser på
Rautjern var så omfattende at dette prosjektet ble vedtatt stoppet. Budsjettmidlene til prosjektet
ble overført til de to andre prosjektene. Banen på Espeland var ved utgangen av 2015 nesten ferdig.
Det gjenstår kun noen mindre arbeider som er avhengig av værforhold (frostfritt). Arbeidene på
Rolland er ikke påbegynt. Kunstgressbane skal også anlegges på Råstølen. Dette anlegget er ferdig
prosjektert, men oppstart må avvente til grunnen er frostfri.
Oppgradering av anleggene på Stemmemyren ble først stanset, men startet opp igjen etter ny
avklaring i det nye byrådets tilleggsinnstilling til budsjett og økonomiplan 2016-2019. Arbeidet med
detaljprosjektering er igangsatt.
Etat for utbygging har mottatt bestilling på ombygging av Hjelpemiddelhuset på Laksevåg til nytt
FYSAK-anlegg. Prosjektet er innarbeidet med 12,5 mill. i budsjett 2016. Tidlige kostnadsestimater
antyder at dette trolig ikke er tilstrekkelig. Det må gjennomføres regulering, som vil være avgjørende for fremdrift og kostnad.
I tillegg til de over nevnte prosjektene som gjennomføres i sin helhet i kommunal regi, står Etat for
utbygging også for prosjektadministrasjon og tilrettelegging av to delvis gavefinansierte anlegg.
Rehabiliteringen av Tjønnenbanene utføres i samarbeid med Idrettslaget Frøya, men Bergen
kommune må selv stå for utgifter til prosjektadministrasjon. Finansieringen av dette er ikke avklart.
Total prosjektkostnad er anslått til ca. 11,3 mill., og Bergen kommunes andel av dette er beregnet å
utgjøre 1,5 mill.
29
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
50 meters svømmebasseng
2015
Ferdig
1 091,0
1 091,0
40,1
29,8
Espeland kunstgress
2016
mar. 16
11,3
11,3
8,7
0,5
Stemmemyren toppfotball
2016
apr. 17
39,0
39,0
1,4
-1,4
Stemmemyren breddefotball 2016
jun. 17
12,5
12,5
0,1
-0,1
Rollandsbanen v/ Rolland skole 2016
apr. 16
10,3
10,3
1,0
0,4
Utredninger idrett
2019
2019
23,4
23,4
3,1
0,3
Ballbane Råstølen
2016
jun. 16
5,0
5,0
0,8
0,9
Ombygging av Hjelpemidd.huset
til FYSAK Laksevåg
2016
okt. 18
12,5
20,0
0,2
-0,2
Tjønnenbanene, rehabilitering Ikke i ØP
Ferdig Ikke i ØP
11,3
9,3
-9,4
Nesttun idrettsplass
2016
jun. 16
7,7
14,0
0,7
-0,7
Avsluttete prosjekter 13 Idrett
Ferdig/
stoppet 175,6 164,6
1,0 -4,0
På Nesttun Idrettsplass skal Fana Idrettslag stå for oppføring av nytt garderobe- og administrasjonsbygg. Bergen kommune skal finansiere rivning av eksisterende bygg, grunnarbeider, tilrettelegging og administrasjon. Budsjettmessig inndekning er ikke overført fra Idrett til EFU.
Også for idrettsbygg pågår det en rekke utredninger for å klargjøre prosjekter og fremskaffe
beslutningsgrunnlag for valg av løsninger.
Kommentar til avvik
Stemmemyren topp- og /breddefotball: I forbindelse med tilleggsinnstillingen ble alle resterende
budsjettavsetninger lagt inn i 2016.
Ombygging av hjelpemiddelhuset til FYSAK: Innledende undersøkelser viser at tiltaket trolig vil bli
mer omfattende enn estimert ved innarbeidelse i budsjettet. Anslagene vil bli oppdatert når mer
informasjon foreligger.
Nesttun Idrettsplass: Det er satt av 7,7 mill. i budsjett 2016 på budsjettpost som tilhører BBSI.
Kostnadsanslag viser at totalkostnaden trolig vil bli 14 mill.
Etat for bygg og eiendom (EBE)
Etat for bygg eiendom hadde i 2015 et investeringsbudsjett på 228,3 mill. Dette inkluderer
oppbudsjettering av tidligere års investeringsmidler. Det er regnskapsført 160,6 mill. i investeringsregnskapet til EBE i 2015.
30
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht.
ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Sikringsarbeider generelt
2016
Fortløp.
19,5
2,2
7,9
Mindre bygginvesteringer
- sekkepost
2016
Fortløp.
177,4
128,8
32,0
Div. prosjekter
Fortløp.
20,3
1,4
-1,6
Mindre bygginvesteringer
Fra 2014 er EBE blitt tilført betydelige midler til å gjennomføre mindre bygginvesteringer. Budsjettposten er tenkt brukt til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Disse
midlene brukes for eksempel til investeringer med bakgrunn i myndighetspålegg, samt til en
generell oppgradering av bygningsmassen. I 2015 har EBE hatt ca. 50 prosjekter hvor det er brukt
midler fra denne budsjettposten. I tillegg gjennomfører Etat for utbygging (EFU) noen prosjekter på
bestilling fra EBE. Av de 160,8 mill. som er budsjettert på sekkeposten for mindre bygginvesteringer i 2015, er det 1,2 mill. som ikke er fordelt til konkrete prosjekter. De største prosjektene er:
Sandviken brannstasjon – rehabilitering
Det er avsatt 30 mill. til prosjektet, men kostnaden er oppjustert til 36 mill. etter at tilbud er hentet
inn. Byggearbeider er planlagt å starte tidlig i 2016. Det er til nå brukt 4,2 mill. på prosjektet.
Permanenten - rehabilitering av tak
Prosjektet har en kostnadsramme på 30,5 mill. hvorav 10 mill. er budsjettert i 2015. Byggearbeidene er godt i gang og følger fremdriftsplanen. Det er medgått 14,5 mill. i 2015.
Trikkehallen Møhlenpris - oppgradering
Prosjektet har en kostnadsramme på 19 mill. hvorav 8 mill. er avsatt i 2015. Arbeidet utføres i
forbindelse med totalrehabiliteringen av Møhlenpris skole. Byggingen er i full gang og det er
medgått 10,7 mill. i 2015.
Lyshovden oppveksttun - oppgradering uteareal
Det er satt av 12 mill. til å oppgradere utearealet på Lyshovden oppveksttun, men kostnaden er nå
anslått til å bli under 9 mill. Det er regnskapsført 7,8 mill. hittil på prosjektet.
Flere prosjekter som gjennomføres under budsjettposten Mindre bygginvesteringer gjelder
oppgradering av tekniske anlegg. På flere sykehjem er det skiftet ut pasientvarslingssystem fordi
gamle anlegg ikke tilfredsstilte dagens krav. Elektriske anlegg er også oppgradert på flere bygg.
31
INVESTERINGER
Trikkehallen på Møhlenpris blir oppgradet i 2015 og 2016. Foto: Ola Henning Målsnes
Sikringsarbeider generelt
EBE har også en egen budsjettpost til sikringsarbeider rundt bygg som EBE er ansvarlige for. Det er
regnskapsført 2,2 mill. på denne budsjettposten i 2015 fordelt på sikringsprosjekter ved Øyjorden
barnehage, Mathopen idrettshall og ved Bjarghallen. I tillegg er det påbegynt et sikringsarbeid av
vollene på Fredriksberg festning. Det er vanskelig å anslå behovet for midler til slike sikringsarbeider, men det er viktig at EBE har tilgjengelige midler når behovene oppstår.
Diverse prosjekter
De prosjektene som inngår her er for eksempel IKT-prosjekter, midler til oppgradering av tilfluktsrom, samt utgifter i forbindelse med salg av eiendom (reguleringsplaner, takst, dokumentavgifter
mm). Etablering av Mottaks- og oppfølgingssenter på Wergeland og Nesttun inngår også her.
Flere bygg har fått en brannteknisk oppgradering. Det er også foretatt utvendig oppgraderinger
på flere bygg i form av nytt tak eller rehabilitering av fasader.
Gartnermarken omsorg pluss ble ferdigstilt i desember med 58 omsorgsboliger. Foto: Katarina Lunde
32
INVESTREINGER
Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht.
ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Gartnermarken omsorg +
2015
Ferdig
236,4
233
84,6
33,5
Dag Hammarskjølds vei 2
2017
2017
20,9
20,9
0,3
1,7
Midtunv PU v/herredshus
2016
2018
45
45
0,3
0,7
Sandviksveien 95, omb. 2015
Ferdig
37
44,2
9,8
-9,8
Myrdalsvegen 93d
2015
Ferdig
2,7
2,7
0
2,1
Gartnermarken omsorg pluss
Boliganlegg med 58 omsorgsboliger med to avdelinger for demente, etter bestilling fra Byrådsavdeling for helse og omsorg. Anlegget ligger nær Oasen i Fyllingsdalen. Det har også et eldresenter
for nærmiljøet. Gartnermarken ble ferdigstilt desember 2015 ca. 2 mnd. bak planen. Prosjektet vil
bli økonomisk avsluttet i 2016 godt innenfor budsjettet.
Midttunveien bofellesskap
Som bolig for utviklingshemmede har Byrådsavdeling for helse og omsorg bestilt et boliganlegg på
tomt ved kommunehuset på Nesttun. Reguleringsarbeid pågår. Anlegget har et romprogram på 10
boenheter pluss felles- og personalarealer.
Sandviksveien 95
Deler av eldre, større kommunalt boliganlegg er ombygget til psykiatriformål, etter bestilling fra
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI). Bestillingen krevde meget stram fremdrift
for å klare myndighetspålagt frist for utflytting fra institusjoner. Anlegget har nå 24 boliger pluss
felles- og personalarealer. BSBI har senere bestilt ytterligere 5 boliger ombygget til formålet.
Totalprosjektet går derfor over opprinnelig budsjett. Anlegget sto ferdig i 2015.
Boligtiltak
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht.
ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Merkurveien BA1
2016
2016
40
40
8,3
3,7
Sandbrekkevn. v/ brannst.
2017
2018
66
66
0,3
0,1
Grunnane Steinsvikvegen
2016
2016
26
26
13,2
-1,2
Bjørnsonsgt. 4 kontorer
2016
2016
2,2
2,2
0,7
0,5
Nye Sædalsveien
2015
Ferdig
4,1
4,1
3,6
0,1
Sælenveien/Brennhaugen 2015Ferdig 2,4 2,4 1,8
0
Nyhavn 1
2016
2016
15,3
15,3
1,5
0
Jørgen Moes gt. 12
2015
Ferdig
2,5
2,5
2,6
-0,1
Merkurveien BA-1
Boligblokk i Sædalen med 13 enheter er under bygging, etter bestilling fra Byrådsavdeling for
sosial, bolig og inkludering. Grunnforholdene har vært krevende og ført til en mindre forsinkelse.
Ferdigstilles sommeren 2016. Prosjektet ventes å holde budsjettet.
Sandbrekkeveien v/ Fana brannstasjon
På kommunal tomt pågår reguleringsplanarbeid for å bygge inntil 21 boenheter etter bestilling fra
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering.
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Forebyggende helsearbeid, Behandling og rehabilitering
Norkart fagsystem - ny
funksjonalitet 2015
2015
Ferdig 0,3 0,3 0,3
Målest. for luftkvalitet
i Åsane og Loddefjord
2015
Ferdig 1,2 1,2 1,5
Nettv.og IKT-infrastrukt.Bergen helsehus 2015
Ferdig 0,8 0,8 0,8
Adgangskontrollanlegg Bergen helsehus
2015
Ferdig 2,5 2,5 2,5
Sykesignalanlegg Bergen helsehus 2015
Ferdig 1,6 1,6 1,6
Trådløst nettverk Bergen helsehus 2016
Ferdig
0,2 0,2
0,2
Nye autoklaver 2015 Bergen legevakt
2015
Ferdig 1,0 1,0 1,0
Nye C-buer 2015 Bergen legevakt 2015
Ferdig 2,9 2,9 2,9
Nytt rullearkiv 2015 Bergen legevakt 2015
Ferdig 0,7 0,7 0,7
Nye røntgenrør 2015 Bergen legevakt
2015
Ferdig
0,4 0,4 0,4
0,0
-0,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
I 2015 har flertallet av byrådsavdelingens investeringsprosjekter sammenheng med etableringen av
Bergen helsehus og flytting av Bergen legevakt. Investeringene gjelder i hovedsak oppbygging av
teknisk infrastruktur i bygget og kjøp av nytt utstyr som er nødvendig for driften av legevakten.
I tillegg har byrådsavdelingen ferdigstilt og tatt i bruk et nytt digitalt mottak for trygghetsalarmer,
samt etablert to nye målestasjoner for luftkvalitet i Åsane (boligområde) og Loddefjord (nær vei).
33
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Tjenester til eldre
Ny alarmløsning 2015
2015
Ferdig
1,4 1,4 1,4
0,0
IKT-infrastr. Fantoft 2015
2015
Ferdig 0,4 0,4 0,4
0,0
Telefoni, eksp. støtte og
kontakt 2015
2016
Ferdig 0,5 0,5 0,5
0,0
Ikke iverksatte investeringsprosjekter:
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Tjenester til eldre
Tilpasninger i institusjonsbygg / dagsentra /
hjemmesykepleie
2017
- 2,0
Tjenester til utviklingsh.
Myrdalsskogen - bygningsmessige justeringer /
bruksendring
2017
- 0,4
Tilpasnin. av arbeidslokaler
i tjenester for utviklingshemmede
2017
- 3,0
Kommentarer til ikke iverksatte investeringsprosjekter
Tilpasninger i institusjonsbygg, dagsentra, hjemmesykepleie, samt arbeidslokaler i tjenester til
utviklingshemmede har i 2015 vært under utredning og prioritering. Gjennomføring av utbedringstiltakene starter i 2016.
34
INVESTERINGER
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
De fleste anleggsinvesteringer i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) blir håndtert
av Etat for utbygging (EFU). Status og årsavvik på disse investeringene er derfor med i omtalen
under EFU.
Gjenværende investeringer gjelder diverse sekkeposter på barnehage og skole, som disponeres når
behovene oppstår, samt en del mindre anleggsinvesteringer innenfor idrettsområdet.
Barnehage og skole
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Barnehage
Inventarinvesteringer
barnehage løpende
løpende sekkepost
2,2
1,6
Kjøp/regulering av
barnehagetomter
løpende
løpende sekkepost
8,8
0,5
Rehabilitering og universell
utforming barnehager
løpende
løpende sekkepost
2,8
-0,7
Skole
Inventarinvesteringer skole løpende
løpende sekkepost
27,6
12,2
Initielle kostnader
(tomtekostnader)
løpende
løpende sekkepost
0,6
5,7
Innvendig oppgradering
løpende
løpende sekkepost
17,3
11,5
Midlertidige tiltak og mindre
tiltak ved strukturendring skoler
løpende
løpende sekkepost
1,2
0,7
Tiltak for funksjonshemmede løpende
løpende sekkepost
0,8
1,2
*) Tallene for barnehage og skole viser kun bokførte utgifter i 2015
Sekkepostene innenfor barnehage og skole avsettes som en løpende årlig budsjettramme, og ikke
som en avsetning for et konkret tiltak. Prosjektene har derfor ikke noen entydige start- og sluttidspunkter. På sekkepostnivå blir samlede utgifter og forventede totalkostnader dermed lite relevante
tallstørrelser. I stedet er det oppgitt totale bokførte utgifter på sekkepostene gjennom regnskapsåret 2015.
Bruken av sekkeposter skjer etter vurdering av behov identifisert gjennom året. Årsavvikene er
dermed ikke uttrykk for kostnads- eller fremdriftsavvik. De er et resultat av at behov ikke har
oppstått gjennom året eller har oversteget tilgjengelig ramme. Investeringer i inventar i barnehager
og skoler henger videre tett sammen med fremdriften i de enkelte byggprosjektene.
Idrett
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Sentralidrettsanlegg
Indre Arna
Ferdig
63,1 80,9
-0,3
-15,2
Garnes fotballbane - reh.
nytt kunstgress
Ferdig
3,9
3,9
-0,2
0,6
Ådnamarka fotballbane reh. nytt kunstgress
Ferdig
1,5
1,5
0,1
-0,3
Møteplassen Åstveit
Vår 2016
0,0
2,5
2,4
0,0
Sentralidrettsanlegg Indre Arna: Prosjektet er ferdigstilt med et negativt kostnadsavvik på
15,2 mill. i 2015. Sluttregnskap vil bli fremlagt bystyret.
Garnes fotballbane – rehabilitering og nytt kunstgress: Kunstgresset er skiftet og tatt i bruk, men
det pågår noe arbeider rundt banen. Prosjektet er finansiert av privat giver, mva-kompensasjon og
spillemidler.
Møteplassen Åstveit – er et nærmiljøanlegg gitt i gave fra Gjensidigestiftelsen. Med unntak av
tilretteleggingskostnader på 0,35 mill. er prosjektet fullfinansiert av giver.
I tillegg til prosjektene listet opp i tabellen over har det i 2015 vært gjennomført en rekke kunstgressprosjekter. Bergen Bystyre fattet i sak 9-14 vedtak om å etablere et kunstgressfond for
utskifting av kunstgress for kommunale baner. I fondet inngår både kommunale midler og private
gaver, som prioriteres av en partssammensatt gruppe.
Følgende baner er rehabilitert av fondet avsatt i 2014 og 2015. •
•
•
•
•
Fjelldalen kunstgressbane
L
iland Kunstgressbane 1
S
alhus kunstgressbane
S
temmemyren – liten bane
K
rohnsminde - stor og liten kunstgressbane.
Alle prosjektene er gjennomført innenfor planlagte kostnadsrammer. Ubrukte midler fra fondet er
avsatt til nye prosjekter i 2016.
Ved siden av kunstgressprosjektene har det pågått prosjekterings- og reguleringsarbeid for
Varegghallen, F2 tomten Krohnsminde, Fana stadion, vannsportanlegget ved Nordåsvannet, og
Eikås motorsport.
35
INVESTERINGER
Ådnamarka kunstgressbane: Banen er ferdig og tatt i bruk. Prosjektet er finansiert av privat giver.
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Samferdsel
36
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Småpudden - gangbro over
Damsgårdssundet 2016 2016110,0130,0 64,1 38,9
Aksjon skoleveg/
Trafikksikkerhetsplanen 2014-17
2017
68,5
68,5
6,6
23,8
Dekkefornying/reinvestering
2015
Ferdig7,1 7,17,10,0
Gateopprustn. - Neumannsgt.
2017
20,0
20,0
4,8
5,2
Hjellestadv.- etablering av
fortau
2016
4,9
4,9
3,9
0,3
Kongsmyrveien
Ferdig
3,6
3,5
3,3
0,0
Lonaleitet, fortau
2016
6,3
6,3
5,9
-1,4
Lothekrysset 20122016 15,0 14,0 10,4 1,6
Myrdalsveien 20132016 2,1 4,1 1,4 0,0
Møllendalsveien Øst
2012
2016
18,7
17,0
4,4
2,9
Møllendalsveien vest del 1
2015
2016
12,0
12,0
7,4
4,5
Nyhavn - utbedring
Nyhavnsveien 20132016 10,0 10,0 2,8 6,2
Rosenberggt. Gateopprustn.
Ferdig
3,0
2,3
1,8
0,7
Steinsvikvegen fortau
2013
2015
1,5
3,9
3,5
0,0
Sykkelparkering i sentrum
Ferdig
2,4
2,4
1,8
0,2
Trekanttomten, parkeringsplass v/SIB
2015
2016
2,6
2,6
0,3
2,3
V8, VR4 og V6 - Åsane sentr.
kommunal veg
2013
2016
21,3
28,5
7,4
0,0
Småpudden gang og sykkelbro
Småpudden bro er under oppføring. Grunnarbeidene med etablering av seks fundament på bunnen
av Puddefjorden er fullført. Den 154 meter lange stålbroen blir produsert på et verft i Polen og
fraktes hit for montering i februar 2016.
Prosjektet har mange krevende arbeidsoperasjoner og en spennende konstruksjon. Broen skal
kunne åpnes med to skrå klaffer for å slippe større båter gjennom. Den åpner våren 2016.
Aksjon skoleveg -Trafikksikkerhetstiltak
Trafikketatens trafikksikkerhetsarbeid i 2015 har vært todelt. Det ene har vært å gjennomføre
tiltak for midler til gode fra tidligere trafikksikkerhetsplan (2010-2013). Det andre har vært å
utføre tiltakene i Bergen kommunes første årlige plan- og byggeprogram for trafikksikkerhet på
kommunale veger.
Tiltak finansiert for tilgodehavende trafikksikkerhetsmidler:
•
Lonaleitet: Ferdigbygget 380 m fortau, oppgradert vegbelysning med mer.
•
Kongsmyrvegen: Ferdigbygget 280 m fortau.
•
Schweigårds vei krysset Astrups vei: Kryssutbedring gjennomført.
•
Åmundsdalen: Fortaus- og rekkverksetablering gjennomført.
•
Tiltak trafikksikkerhetsutredning/områdeanalyse Alvøen: Gjennomført fartsreduserende tiltak, kryssoppstramminger, justering av krysningspunkter, samt gangfelt.
Trafikketaten har ikke lyktes med å gjennomføre plan- og byggeprogrammet for 2015 som forutsatt, da dette viste seg for ambisiøst. Plan- og byggeprogrammet for 2016 inneholder ingen nye
tiltak sammenlignet med 2015. Det legger til rette for etterslepet langt på veg kan hentes inn. Dette
forutsetter enighet om minnelige avtaler om grunnerverv og at prosjekterings- og anleggsfasen
ikke avdekker spesielt krevende utfordringer. En annen faktor er at byggesøknadene får en relativ
rask avklaring.
Når det gjelder midlene omdisponert fra oppgradering av bussholdeplasser, er status følgende for
de to prosjekterte vendesløyfene:
• Hetlebakke: Avventer svar på innsendt byggesøknad om dispensasjon fra plan.
• Langarinden: Avventer tilbakemelding fra siste berørte grunneier med tanke på minnelig avtale om erverv av grunn. I tillegg behov for noe mindre oppdatering i prosjekteringsunderlag.
Dekkefornying/reinvestering
Det er gjennomført hel eller delvis dekkefornying på 25 veger, til sammen 5,9 km, til en samlet
kostnad på 7,04 mill.
• Rosenberggaten: Opprusting sluttført.
• Skottegaten: Gjennomført dekkefornying (i forlengelsen av Graveklubbens prosjekt).
I 2015 er det medgått ca. 4,8 mill. av dekkefornyingsmidlene i forbindelse med Graveklubbens
opprustningsprosjekt av Neumannsgate med sidegater, som har en totalramme på 20 mill. for
Trafikketaten. Som en del av finansieringen omdisponeres 4,5 mill. av midler avsatt til Hjellestadvegen til tilrettelegging for gående og syklister i Neumannsgate. 5 mill. av midlene avsatt i økonomiplanen til dekkefornying i henholdsvis 2016 og 2017 er vedtatt prioritert til Neumannsgateprosjektet, jf. byrådsvedtak 1221-15. Hovedtyngden av midlene Trafikketaten skal bidra med er forventet å
medgå i 2016. Prosjektet hadde byggestart 31.8.2015, og forventes ferdigstilt i 2017. Neumannsgateprosjektet innebærer at tilgjengelige midler til øvrig dekkefornying i 2016 og 2017 er på et
minimumsnivå.
Gang- og sykkelveger
På Hjellestadvegen besluttet Trafikketaten å dele etableringen av fortau i to etapper. Den første
etappen, som strekker seg frem til kryss ved Geithusvegen, er ferdig bygget. Utbetaling av grunnerverv og sluttoppgjør gjenstår. Før andre etappe starter, må reguleringsplan bli laget.
Lothekrysset
Nødvendig areal ble ervervet og kontrakt for bygging inngått i 2014. Krysset Lothevegen og Michael
Krohnsgate er utbedret i løpet av 2015.
Møllendalsveien
Hele Møllendalsveien får fortau og sykkelvei for å bedre trafikksikkerheten når området skal endres
fra transport- og industrisektor til urbant sentrumsområde med mange boliger. Østre del fra
Fløenbakken til broen over Møllendalselven er tilnærmet fullført. Siste dekke blir lagt når Kunsthøgskolen og boligprosjektene avsluttes. På vestre side av broen fullføres strekningen fra Solheimsviken til helikopterlandingsplassen i løpet av våren 2016. Siste etappe i vest mellom broen og
helikopterlandingsplassen starter våren 2016.
Møllendal allmenning
Grunnarbeider pågår i regi av Grønn etat. Allmenningen blir en åpen plass ned mot Store Lungegårdsvann og en forlengelse av plassen foran Kunsthøgskolen.
Nyhavnsveien
Nyhavnsveien utvides med fortau og bussoppstillingsplasser ved Gamle Bergen for å gi bedre
trafikkavvikling og trafikksikkerhet i forbindelse med utvikling av området med boligutbygging.
Søreide - Steinsvikveien
På Søreide er tomt til ny ballbane kjøpt, samt at Steinsvikvegen er oppgradert med nytt fortau fram
til nye boliger.
Sykkelparkering i sentrum
Sykkelparkeringshusene i Kaigaten og på Nøstet er ferdig og ble åpnet 22. juni.
Trekanttomten - Parkeringsplass for bildeleordning
Opparbeiding av parkeringsplass mellom studentboligene og broen over Møllendalselven ble
påbegynt i 2015 og blir reservert bildeleordning.
37
INVESTERINGER
Deler av gang- og sykkelvegmidlene blir brukt til finansiere deler av prosjektet i Neumanns gate for
å legge til rette for gående og syklende. I samarbeid med sykkelsjefen er kantsteinen senket ned 25
steder i sentrum. Dette gjør fremkommeligheten for syklister bedre. Mobil sykkelparkering er kjøpt
inn. Andre sykkelfasiliteter, i eller nær sentrum, blir planlagt.
Åsane sentrum – kommunal vei
Myrdalsveien er oppgradert og en rundkjøring ble opparbeidet i forbindelse med utbygging innenfor
områderegulering for Åsane sentrum og reguleringsplan Åsane Senter S3. Begge ble ferdigstilt
2015.
Naturforvaltning og parkdrift
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Biblioteksplassen 2015 2016 13,6 22,3 10,3 -8,9
Erverv Søreide
2015
2015
15,0
13,4
13,4
1,6
Fisketiltak i Bergen komm.
2017
2017
3,8
3,8
1,7
-0,5
Fløttmannsplassen 2016 2017 20,0 20,0
0,1 11,5
Johanneskirketrappen
2015
2016
17,7
21,8
8,8
-3,8
Løvstien etappe 2 og 3,
byggefase 2015Ferdig 41,6 42,9 3,2 -1,3
Løvstien etappe 4
2017
2017
27,0
27,0
0,0
1,5
Nedre Korskirkeallmenning
2015
2016
16,7
16,7
1,6
3,4
Nygårdsparken øvre del
2016
2017
28,0
28,0
4,8
-3,5
Biblioteksplassen
Ferdigstilt i 2015, regnskapsresultatet viser et betydelig merforbruk.
38
INVESTERINGER
Fisketiltak i Bergen kommune
Det er bygget fisketrapp i Apeltunvassdraget for å lette fiskens vandring, samt et kunstig leveområde i Haukåsvassdraget for å sikre fremtidige generasjoner med elvemusling. Regnskapsresultatet
for 2015 viser et merforbruk på dette prosjektet i forhold til hva som ble budsjettert.
Fløttmannsplassen
Prosjekteres i 2016, bygges 2016 – 2017.
Johanneskirketrappen:
Ferdigstilt i 2015, regnskapsresultatet viser et større merforbruk.
Løvstien etappe 2 og 3
Ferdigstilt i 2015, regnskapsresultatet viser et mindre merforbruk. Merforbruk forventes dekket
gjennom spillemidler til denne typen formål fra Norsk Tipping.
Løvstien etappe 4
Prosjekteres i 2016, bygges i 2016 – 2017.
Nedre Korskirkeallmenning
Planlagt bygging 2016.
Nygårdsparken øvre del:
Prosjekteres i 2016, bygges 2016 – 2017
Klima og miljø
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Flomtunnel fra
Midtun skole til Nordås-
vannet, forprosjekt
2011
2015
1,0
1,0
0,0
0,0
Myrdalsvatnet dam,
nødvendige sikringstiltak
2015
2016
12,0
12,0
0,4
11,2
Renere havn - Puddefj. tiltak
2017
2017
155,0
155,0
0,2
-0,2
Renere havn Bergen
2012
2020
6,8
14,2
1,7
-7,4
Myrdalsvatnet dam, nødvendige sikringstiltak
Arbeidet forventes avsluttet våren 2016, et halvt år forsinket, men med kostnad i samsvar med
budsjett.
Renere havn Bergen
Arbeidet forventes avsluttet i 2020 mot tidligere 2012. Årsavviket inkluderer merforbruk fra
tidligere år.
Vann og avløp
Oppgradering fire hovedavløpsrenseanlegg
Renseanleggene Kvernevik og Holen ble satt i drift i desember 2015. Flesland renseanlegg settes i
drift i 2016. Prognosen for sluttkostnaden for oppgraderingen er ved utgangen av 2015 1720 mill.
39
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Avskjærende avløpssystem rulleres
rulleres
227,7
243,2
34,5
-15,5
Biogassanlegg 2016 2016341,0 341,0118,7 1,7
Bybanen, omlegg avl
øpsledninger rulleresrulleres 172,8 153,6
0,1 19,3
Bybanen, omlegg
vannledninger rulleresrulleres 178,4 146,8
0,1 31,6
Espeland vannbehandl.anl.,
oppgradering 2019 2019410,0 410,0 0,0 0,0
Forsyningsledninger vann
rulleres
rulleres
120,9
117,8
19,3
3,1
Hovedrenseanlegg oppgr.
2016
2016
1720,0
1720,0
326,9
27,5
Høydebassengerrulleres
rulleres
78,6
78,2
0,2
0,4
Kismul vannbehandl.anl.,
oppgradering 2021 2021200,0 200,0 0,0 0,0
Klausuleringstiltak
nedbørsfelt rulleresrulleres
0,6
0,5
0,0
0,0
Kommunale avløpsområder rulleres
rulleres
120,0
120,4
3,9
-0,4
Mindre renseanlegg
oppgradering 2022 2022700,0 700,0 0,0 0,0
Nye overvannssystem
rulleres
rulleres
209,0
215,9
8,2
-6,9
Oppgradering/ombygg
vannbeh.anl. rulleresrulleres 82,4 83,7
2,7 -1,3
Samarbeidsprosjekt avløpsledninger rulleresrulleres 12,8 11,7
2,6
1,1
Samarbeidsprosjekt vannledninger rulleresrulleres 31,2 27,1 11,9
4,1
Samkjøringsledninger rulleres rulleres
150,6
148,4
3,7
2,3
Svartavatnet dam
2014
2014
202,2
202,0
14,9
0,2
Biogassanlegg
Biogassanlegget er under bygging og settes i drift høsten 2016. Prognose for sluttkostnaden er
ved utgangen av 2015 341 mill. Det arbeides med avtale om å levere biogass til drivstoff for busser
i Bergen.
Bybanen omlegg vannledninger og avløpsledninger
De to postene har til sammen et avvik på 51 mill. i 2015. Dette skyldes at sluttoppgjør med Bybanen
ikke er gjennomført for tredje byggetrinn mellom Lagunen og Flesland.
Avskjærende avløpssystem og nye overvannssystem
De to postene har til sammen et avvik på -23 mill. i 2015. Dette skyldes budsjettjusteringer der
denne posten ble redusert for mye.
Renovasjon
40
INVESTERINGER
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Etterdrift Raa kommunal
andel (50 %)
2015
Ferdig
8,5
8,9
7,6
-0,4
Etterdrift Raa selvkost
andel (50 %)
2015
Ferdig
8,5
8,9
7,6
-0,4
Slettebakken kommunal
andel (20 %)
2018
2018
64,3
64,3
0,9
0,1
Slettebakken selvkost andel
(80 %)
2018
2018
257,5
257,5
3,5
0,5
Etterdrift Raa
Virksomhetsplan for nedlagte kommunale avfallsdeponier følges opp, der 1. del av prosjekt for
bedre håndtering av overvann ved Rådal deponi er gjennomført. Regnskapsresultatet for 2015 viser
et merforbruk på dette prosjektet i forhold til hva som ble budsjettert.
Slettebakken
Ved Slettebakken deponi er tetting av rørledning for bekk gjennom deponiet utført. Regnskapsresultatet for 2015 viser et mindreforbruk på dette prosjektet i forhold til hva som ble budsjettert.
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig ihh. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Psykiske helsetjenester
Boliger til utskrivningsklare
pasienter, psykisk helse
2016
2017
99,0
99,0
0,0
56,1
Sosialhjelp og andre
sosiale tjenester
Elektronisk dokumenthåndtering Socio
2016
2016
0,7
0,7
0,2
0,2
Nytt Tolkesystem
2015
2016
0,4
0,5
0,3
0,1
Psykiske helsetjenester - boligtiltak
Investeringsbudsjettet for boliger til utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse blir brukt til å
bygge eller kjøpe flere boliger for denne målgruppen. Midlene skal sikre at inngått avtale med Helse
Bergen om å skaffe boliger til utskrivningsklare pasienter kan bli realisert. Midlene for 2015 var i
hovedsak planlagt anvendt til å gjennomføre erverv og oppgradering av eiendommen Knappentunet
fra Helse Bergen. Anskaffelsen ble forsinket grunnet behov for en del avklaringer.
Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
Det ble gjennomført investeringer i IKT-fagsystem for sosialtjenesten og elektronisk dokumenthåndtering for å bedre kvalitet og effektivitet ved saks- og dokumentbehandling.
Prosjekt for webportal-løsning for tolketjenesten ble også igangsatt i 2015. Prosjektet skal gjøre
det enklere for tolker å få tildelt og rapportere oppdrag.
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Prosjekt/anlegg
Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik
ferdig iht. ferdig-
brutto
total-
2015
2015
Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme
Administrasjon og
fellesfunksjoner
Digitalis. av analoge arkiv
2016
2017
4,3
4,3
0,1
0,2
Utvidelsesmuligheter for
magasinlok. i Hansaparken
2015
2016
1,0
1,0
0,0
0,3
Digitalt sikringsmagasin
2013
2016
4,3
4,3
0,5
0,3
Brannsikring Byarkivet
2012
2016
4,0
4,0
0,0
1,0
Avlastning/eliminering bortsettingsarkiver 2012 2016 22,3 22,3
0,0
0,0
Bibliotek
BOB – avfallshåndtering
2015
Ferdig
1,4
1,1
1,1
0,3
Utvidelsesmuligheter for magasinlokaler i Hansaparken
Prosjektet er igangsatt og kostnader vil løpe fra og med februar 2016. Det tas sikte på at prosjektet
avsluttes i løpet av høsten 2016. Forsinkelsen skyldes at avklaringer rundt organisasjonsform har
tatt lenger tid enn først antatt.
Digitalt sikringsmagasin
Prosjektet er noe forsinket bl.a. på grunn av forsinkelser hos eksterne leverandører. Idriftsettelse
er planlagt 20.03.2016. Prosjektet vil gjøres opp med et mindreforbruk.
Brannsikring Byarkivet
Prosessen med å utrede ulike tiltak har vært tid- og ressurskrevende. Utredninger så langt har og
vist at der er vesentlige utfordringer med flere av teknologiene som kan velges. Økonomiske og
sikkerhetsmessige konsekvenser må derfor kvalitetssikres ytterligere før man kan ta endelig
stilling til løsning og valg av teknologi. Det vil trolig være hensiktsmessig å se brannsikring av
eksisterende haller i sammenheng med den planlagte utbyggingen av hall 24-26 i Hansaparken.
Avlastning/eliminering – bortsettingsarkiver
Den planlagte utbyggingen av arkivmagasiner er gjennomført, det gjenstående beløpet er planlagt
brukt på tilhørende brannsikringstiltak og ev. behov for avfuktingssystem.
BOB – avfallshåndtering
I forbindelse med oppussing av Biblioteksplassen ble det installert nedgravde kummer for tre
avfallscontainere til avfallshåndtering for Bergen Offentlige Bibliotek. Prosjektet er nå avsluttet
og gjøres opp med et mindreforbruk.
Bystyrets organer
I 2013 ble det bevilget midler til oppussing av Det gamle Rådhus. Arbeidet ble noe forsinket, men ble
startet for fullt i 2014. I mai 2015 kunne Det gamle rådhus åpne igjen. Prosjektet ble utført i regi av
Etat for bygg og eiendom.
41
INVESTERINGER
Digitalisering av analoge arkiv
Arbeidet med å integrere programvarene ASTA og braArkiv har blitt forsinket fordi sistnevnte
programvare først måtte oppgraderes. Arbeidet vil være fulført innen juli 2016. Integrasjonen mot
BKBILDE må utsettes til juli 2016 som følge av dette og er planlagt avsluttet 2017. Planlagt integrasjon mot kartsystem og saksbehandlingssystem i Bergen kommune planlegges gjennomført
i 2017-2018, parallelt med at det skal innføres nye løsninger for disse systemene.
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
Likestilling,
inkludering
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
og mangfold
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Bergen kommunes arbeidsplasser skal kjennetegnes av like muligheter og en
inkluderende og ikke-diskriminerende praksis uavhengig av kjønn, etnisitet,
funksjonsnivå og seksuell orientering. Arbeidskulturen skal preges av respekt
for ulikhet. Dette skal gjelde både ved rekruttering, medarbeiderutvikling og
i arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass.
Disse overordnede målene er vedtatt gjennom handlingsplanen Fremtidens
arbeidsplass. Handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold
for Bergen kommune som arbeidsgiver 2013 -2016. (Bystyresak 36-13).
Nedenfor blir arbeidet med å følge opp planen kommentert.
42
Felles for diskrimineringsgrunnlagene
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Mål
• Byrådsavdelinger, kommunale foretak
og bystyrets administrative organer skal
aktivt fremme likestilling og mangfold på
sine arbeidsplasser.
• Ledere i Bergen kommune skal gjøre
kommunens mangfoldspolitikk kjent for
sine ansatte.
Utfordring
Det er en utfordring å identifisere
likestillingsmål knyttet til enhetenes
ordinære arbeid. Det er behov for kompetanse og arenaer ute i virksomheten hvor
lokale utfordringer og mål kan formuleres.
Tiltak (planlagte og gjennomførte)
• Arbeidet med rullering/fornying av
handlingsplanen Fremtidens arbeidsplass
startes.
I kommunens medarbeiderundersøkelse
for 2015 skårer ansatte i byrådsavdelingene slik på spørsmål om mangfold.
Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, der 1
er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad.
Tabellen viser at det er en stabil oppfatning blant de ansatte at kommunen er en
åpen og inkluderende arbeidsplass. Mens
arbeidsplassen oppfattes som meget åpen
og inkluderende overfor kvinner og menn,
etniske minoriteter og seksuelle minoriteter (score på over 5), gir de ansatte en litt
lavere score for personer med nedsatt
funksjonsevne (4,8). En tolkning av dette
kan være at det blir oppfattet som mer
utfordrende å legge til rette for ansatte
med nedsatt funksjonsevne enn å inkludere de øvrige gruppene.
I hvilken grad vil du beskrive din
arbeidsplass som åpen og
...både kvinner
...etniske inkluderende overfor…
og menn minoriteter
...personer med
nedsatt
funksjonsevne
…seksuelle
minoriteter 2013 2014 2015 20132014 2015 201320142015 201320142015
Byrådsleders avdeling
5,0 5,0 5,2 4,5 4,6 4,6 4,1 4,0 4,0 4,24,34,3
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
5,3
5,3
5,3
5,1
5,1
5,2
4,7
4,8
5,0
5,0
5,0
5,1
Byrådsavd. for helse og omsorg
5,4
5,4
5,4
5,2
5,2
5,2
4,5
4,4
4,5
5,0
5,0
5,1
Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett
5,5
5,5
5,5
5,2
5,3
5,3
4,8
4,9
5,0
5,2
5,2
5,3
Byrådsavd. for byutvikling
5,5
5,4
5,5
5,0
5,0
5,1
4,6
4,5
4,6
5,1
5,0
5,2
Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering
5,6
5,6
5,7
5,2
5,2
5,2
4,9
4,9
4,9
5,2
5,3
5,3
Byrådsavd. for klima, kultur og næring
5,4
5,7
5,4
5,2
5,2
5,2
4,8
4,8
5,0
5,3
5,3
5,4
Bystyrets administrative organer
5,45,45,4 4,74,95,4 4,64,65,3 5,05,15,3
Bergen kommune totalt
5,4
5,4
5,4
5,2
5,2
5,2
4,7
4,7
4,8
5,1 5,1 5,2
Bergen kommunes pris for likestilling, inkludering og mangfold for 2015 gikk til Fargespill. Ordfører Marte Mjøs Persen delte ut prisen foran en fullsatt Grieghallen søndag
31. januar 2016. Foto: Håvard Holme
Likestilling for kvinner og menn
Utfordringer går frem av avsnittet om
kvinner og menn i virksomheten.
Gjennomførte/pågående tiltak
• Omfanget av uønsket deltid reduseres
gjennom bruk av langvaktsordninger og
andre alternative turnustyper innen
helse- og omsorgstjenestene (omtales
nærmere under avsnittet om kvinner og
menn i virksomheten).
• Bruk av deltidsstillinger drøftes årlig
med arbeidstakerorganisasjonene, jf
hovedtariffavtalen kapittel 1, pkt. 2.3.1.
Det er utarbeidet retningslinjer for å øke
antall heltidsansatte og å redusere
uønsket deltid.
• Det gjennomføres kompetanseprogrammer innen helse, omsorg, barnehage
og skole som gir faglige utviklingsmuligheter for store kvinnedominerte stillingsgrupper. Kompetansehevingen bidrar til å
heve lønnsnivået for mange kvinner - fra
ufaglært til faglært og fra faglært til
høyskoleutdannet. I 2015 har 74 medarbeidere i Byrådsavdeling for helse og
omsorg fått fagbrev som helsefagarbeider. 60 av disse er kvinner.
Planlagt tiltak
• Det er i 2014 og 2015 utarbeidet
kjønnsdelte styringsdata på HR-området.
Dette tas i bruk i styringskortet til enhetslederne fra 2016. Tiltaket gir byrådsavdelinger og resultatenheter bedre oversikt
over likestillingstilstand og utfordringer i
egen virksomhet/enhet og bedre mulighet
for å bruke HR-data i planlegging og
rapportering.
Likestilling for etniske minoriteter
Mål
• Bergen kommune skal rekruttere flere
med innvandrerbakgrunn for å benytte
potensialet som ligger i hele befolkningen.
• Bergen kommune skal rekruttere og
inkludere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen.
Utfordringer
Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn økte fra 11,3 % i 2010 til 16,3 % i
2015. (Tall fra januar). Dette betyr en stor
gruppe innbyggere med kort botid i landet.
De fleste stillinger i kommunen har formelle krav til kvalifikasjoner. Det er nødvendig
med gode norskferdigheter, både i møte
med brukere av de kommunale tjenestene
og for å delta i kollegasamarbeid og
saksbehandling. Det er behov for å sikre
tilstrekkelige norskferdigheter og
kompetanse blant innvandrere, slik at de
kan arbeide med kommunal tjenesteyting.
Samtidig er det nødvendig å fremme en
kultur på arbeidsplassene og blant ledere
som legger til rette for at mangfold ses
som en ressurs i verdiskapningen.
Det knytter seg utfordringer til dokumentasjon av utenlandsk utdanning og arbeid,
kunnskap om juridiske bestemmelser om
oppholdstillatelse og samhandling med
statlig autorisasjonskontor.
Gjennomførte/pågående tiltak
• «Innføringskurs i norsk arbeidsliv med
norskopplæring» er et opplæringsprogram
for ansatte med innvandrerbakgrunn i
pleie- og omsorgsektoren. Her gis det
opplæring i norsk skriftlig og muntlig og i
kommunikasjonsferdigheter. Sentralt i
kursprogrammet er bruken av instruktører
og lærerbesøk på arbeidsplassen. Det blir i
tillegg gitt tradisjonell klasseromsundervisning. Ansatte som deltar i programmet,
blir fulgt tett opp med sikte på å ta
fagbrev som helsefagarbeider.
• 17 av 74 medarbeidere, som gjennom
43
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Mål
• Omfanget av uønsket lav stillingsandel
skal reduseres.
• Bergen kommune skal aktivt se på
kjønnsfordelingen i både leder- og
tjenesteytende stillinger.
• Byrådsavdeling for helse og omsorg
har startet opp lokale vikarbanker i Etat
for alders- og sykehjem og Etat for
tjenester til utviklingshemmede. Mange
deltidsansatte, som har ønsket utvidelse
av sin stillingsprosent, har fått innfridd
sine ønsker gjennom disse ordningene.
• Aktiv rekruttering av menn i barnehagene etterspørres i oppfølgingen av
enhetslederne i barnehagene og gjennom
de årlige lederavtalene
44
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
internt kompetanseprogram har tatt
fagbrev i helsearbeiderfaget i 2015, har
etnisk minoritetsbakgrunn.
• I 2015 ble det igangsatt et prosjekt i
samarbeid med Høgskolen i Bergen. Målet
er å kunne tilby medarbeidere med
bachelorgrad i sykepleie fra land utenfor
EØS norsk autorisasjon som sykepleier.
Prosjektet er til nå vellykket. Målsettingen er at 17 medarbeidere, som i dag
arbeider som helsefagarbeidere, skal få
autorisasjon som sykepleier i løpet av
2016.
• Bergen kommune samarbeider med
NAV om å koble tiltak for at voksne
innvandrere skal bli lærlinger og ta
fagbrev i helsearbeiderfaget. Det er tatt
inn kandidater hvert år siden intensjonsavtale ble inngått i 2008. Også i det ordinære lærlingeinntaket blir det arbeidet for
å rekruttere og inkludere personer med
innvandrerbakgrunn.
• Bergen kommune støttet NHOs
program Global Future, kull 3, med kr 150
000 for perioden 2014-2015.
• Kurs i interkulturell forståelse er holdt
på oppdrag for ansatte i Bergen kommune.
Kurset tilbys også som oppdragskurs i
2016.
• Ved etterkontroll av «Lønn/fravær» i
fire resultatenheter er praktisering av
rutine om at minst en kvalifisert søker
med innvandrerbakgrunn skal kalles inn til
intervju, undersøkt.
Planlagte tiltak
• Mangfoldsledelse skal utredes ved
rullering av HR-strategi for Bergen
kommune.
Likestilling for personer med nedsatt
funksjonsevne
Mål
• Arbeide for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne i ordinære
rekrutteringsprosesser.
• Videreutvikle eksisterende tiltak og
prøve ut nye virkemidler for å gi arbeid til
flere personer med redusert funksjonsevne.
Utfordringer
Det tilrettelegges for arbeidstakere med
særskilte behov av varig eller midlertidig
karakter på de fleste arbeidsplasser i
kommunen. Mange ledere formidler at de
er urolige for at rekruttering av nye
arbeidstakere med særskilt behov for
tilrettelegging vil bli en belastning for
andre medarbeidere. Det rår ofte en
usikkerhet om funksjonsnedsettelse er
forenlig med å arbeide i direkte brukerrettet tjeneste. Det er særlig behov for økt
kunnskap om funksjonsnedsettelser
knyttet til mental helse, slik at usikkerheten kan bli redusert. I tillegg er det behov
for jevnlige oppdateringer om hvilke tiltak
og tilretteleggingstilskudd som er
tilgjengelige via NAV.
Systemet, som benyttes i rekrutteringsprosesser, åpner for at kandidater kan
krysse av dersom de ønsker særskilt
vurdering på bakgrunn av blant annet
nedsatt funksjonsevne. Tall fra rekrutteringsverktøyet viser at i underkant av 30
kandidater benyttet seg av denne
muligheten i 2015. Dette vitner kanskje
om at det er usikkerhet blant kandidatene
om hvorvidt en slik avkrysning vil være en
faktisk fordel i prosessen. Til sammenlikning var det over 400 kandidater som
krysset av for særskilt behandling på
grunn av innvandrerbakgrunn.
Gjennomførte tiltak
• Det er i 2015 arrangert to grunnkurs i
«Arbeid og psykisk helse» for ledere,
tillitsvalgte, verneombud og medlemmer i
arbeidsmiljøgrupper i samarbeid med NAV
(heldagskurs «Ses i morgen!»).
• Ett av frokostmøtene, som er en del av
den faglige oppdateringen for HR-medarbeidere i kommunen, hadde NAVs tilretteleggingstilskudd som tema. Det var ca. 50
deltakere på møtet.
• Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap har en trainee tilsatt i spesielt
tilrettelagt stilling. Det er planlagt å
rekruttere en ny trainee i 2016.
• Alle byrådsavdelingene har undertegnet egne IA-avtaler og utarbeider årlige
mål som forankres i arbeidsmiljøutvalgene.
• Ved etterkontroll av «Lønn/fravær»,
ved fire resultatenheter, er praktisering av
rutine om at minst en kvalifisert søker
med nedsatt funksjonsevne skal kalles inn
til intervju, undersøkt.
Planlagte tiltak
• Kommunen deltar i referansegruppe
for storbyforskningsprosjekt som
evaluerer Oslo kommunes traineeordning
for personer med nedsatt funksjonsevne.
Prosjektet vil gi økt kunnskap om målgruppens behov og arbeidsgivers erfaringer.
Kunnskapen anses som overførbar til
Bergen kommune.
Likestilling uavhengig av seksuell
orientering
Mål
• På arbeidsplasser i Bergen kommune
skal det være rom for å være åpen om egen
seksuell orientering. Alle medarbeidere
skal behandles med respekt, uavhengig av
seksuell orientering og kjønnsidentitet.
• Ledere og ansatte i Bergen kommune
skal være godt kjent med at kommunen har
en politikk for inkludering og ikke-diskriminering, som også omfatter seksuell
orientering og kjønnsidentitet.
Utfordringer
Situasjonen for lesbiske, homofile og bifile
arbeidstakere i Bergen kommune er
dokumentert gjennom Fafos undersøkelse
fra 2010 om Lesbiske, homofile og bifile
arbeidstakere i storbyen. Funn fra
undersøkelsen viser at de fleste lesbiske,
homofile og bifile som arbeider i Bergen
kommune er åpne om sin seksuelle
orientering, og at arbeidsmiljøet generelt
oppleves som godt. Det var likevel en
gruppe som har begrenset eller ingen
åpenhet på arbeidsplassen. Fafo konkluderte med at det fortsatt er behov for en
bevisst personalpolitikk som bidrar til å
utvide rommet for åpenhet.
Bergen kommunes handlingsplaner har til
nå i liten grad adressert utfordringene
transpersoner møter i samfunnet og på
arbeidsplassen. Det bør blir et mer
sentralt tema i nye planer.
Gjennomførte/pågående tiltak
• Det er informert om at kommunen har
en vedtatt politikk for å fremme likestilling, inkludering og ikke-diskriminering på
felles informasjonsdag for nyansatte og i
grunnopplæringen for nye ledere (Basisledelse).
• Ikke-diskriminering av lesbiske,
homofile, bifile og transpersonere er tatt
opp som eget tema i det obligatoriske
kurset i norsk og samfunnskunnskap for
innvandrere.
• Bergen kommune er sammen med byer
som Berlin, Wien, Zürich og Amsterdam, en
av grunnleggerne av bynettverket
«Rainbow cities network». Dette er et
nettverk av europeiske byer som har en
aktiv LHBT-politikk. Byene samarbeider
om felles prosjekter, erfaringsutveksling,
kampanjer og felles politiske initiativ.
• Ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og
inkludering, Etat for psykisk helse og ved
brannvesenet er det gitt opplæring om
lesbiske, homofile, bile og transpersoner
(LHBT) i regi av Landsforeningen for
lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
(LLH).
• Arbeidsmiljøutvalgene for de syv
byrådsavdelingene deltok i april 2015 på
opplæring i likestillings- og mangfoldsarbeid. Det var en heldagssamling med ca 70
deltakere. Halve dagen ble det satt et
særlig søkelys på seksuell orientering.
LLH og Rosa kompetanse sto for deler
av opplæringen.
Planlagte tiltak
• Flere enheter skal tilbys opplæring om
lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
(LHBT) i regi av LLH.
Kommunen gjenspeiler det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet vi ser generelt i Norge.
Byrådsavdeling for barnehage og skole
sysselsetter 41 % av kommunens årsverk.
Her utgjør kvinner 78 %. Byrådsavdeling
for helse og omsorg sysselsetter 37 % av
kommunens årsverk. I denne byrådsavdelingen utgjør kvinner 85 % av arbeidsstokken målt i antall årsverk. Byrådsavdelingens vekst i antall årsverk det siste året
knytter seg blant annet til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble styrket
og at det var vekst i tjenester til utviklingshemmede. Ansatte fra Det private
aldershjem er overført til kommunen og
jobber nå på Gartnermarken Omsorg pluss.
Etter valget overtok byrådsavdelingen
ansvaret for Kontor for skjenkesaker.
KVINNER OG MENN I VIRKSOMHETEN
Byrådsavdeling for sosial, bolig og
inkludering er den tredje største byrådsavdelingen med 8 % av alle bykassens
årsverk. Byrådsavdelingen har hatt en
vekst i årsverk, noe som i hovedsak
skyldes oppfølging av plan for etablering
av botilbud for utskrivingsklare pasienter
innen psykisk helsevern. Kvinneandelen er,
som gjennomsnittet for bykassen som
helhet, på 76 %.
Kjønnsfordeling i Bergen kommune
(årsverk)
Bergen kommune ved bykassen hadde ved
utgangen av året 13 925 årsverk. Det er en
økning fra 13 726 årsverk året før.
Kvinneandelen er 76 %. Hvis vi tar med alle
årsverkene i konsernet Bergen kommune,
som utgjør bykassen, Bergen Vann KF og
Bergen og Omland Havnevesen, er kvinne-
Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap sysselsetter 6 % av kommunens
årsverk og er den fjerde største byrådsavdelingen. Kvinneandelen er på 44 %.
Byrådsavdelingen har hatt en økning i
antall årsverk det siste året. Størst utslag
har overføringen av Etat for boligforvaltning fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og
områdesatsing pr. 1. mars (42 årsverk).
Eiendomsområdet trekker ned kvinneandelen i byrådsavdelingen. Mens «eiendom»
har en kvinneandel på kun 25 %, har resten
av byrådsavdelingen en kvinneandel på
61 %.
Andre omorganiseringer som gir synlig
utslag i fordelingen av årsverk mellom
byrådsavdelinger er overføring av «idrett»
fra Byrådsavdeling for klima, kultur og
næring til Byrådsavdeling for barnehage,
skole og idrett etter valget høsten 2015.
Det er kun ved Byrådsavdeling for klima,
kultur og næring omorganiseringen gir et
vesentlig utslag i kjønnsfordelingen ved
avdelingen. Her gikk kvinneandelen fra 56
% til kvinneandel på 66 %. Ved Idrettsservice utføres 32 årsverk av kvinner og 81
årsverk av menn.
Lavest kvinneandel har Byrådsleders
avdeling med 18 %. Dette henger sammen
med stor overvekt av menn i Bergen
brannvesen. I brannvesenet øker tallet på
kvinnelige ansatte noe. Av 19 faste
ansettelser i 2015 var fire kvinner. De fire
siste ingeniørene som ble ansatt er
kvinner.
En oversikt over kjønnsfordelingen i ulike
administrative enheter går frem av
tabellen nederst på siden.
Kjønnsfordeling i ledende stillinger
Kvinneandelen i den øverste administrative ledelsen er 36 %. I løpet av det siste
året er en ny mann tilsatt i kommunaldirektørstilling. Antallet kommunaldirektører er økt fra syv til åtte. I tillegg kan det
nevnes at en kvinne på tidspunktet for
rapportering vikarierte for en mannlig
31.12.2014
31.12.2015
Kjønnsfordeling i Bergen kommune (årsverk) Kvinner
Menn
Total
Andel Kvinner
Menn
Total
Andel
kvinner
kvinner
Byrådsleders avdeling
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
Byrådsavd. for helse og omsorg
Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett
Byrådsavd. for byutvikling
Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering
Byrådsavd. for klima, kultur og næring
Bystyrets organer
Politikere
Totalt bykassen
56 352 4 291 4 446 203 808 247 19 11 10 433 273 443 719 1 185 189 264 197 7
15 3 293 329 795 5 010 5 630 393 1 073 444 26 27 13 726 17,0
44,3
85,6
79,0
51,8
75,4
55,7
72,5
49,1
76,0
59 379 4 362 4 462 207 835 205 18 14 10 541 278 337 485 864 752 5 114 1 277 5 739 196 403 258 1 093 105 310 9
27 24 38 3 384 13 925 17,6
43,9
85,3
77,7
51,3
76,4
66,1
65,6
36,5
75,7
45
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
• Innspillseminar, som oppstart på
arbeidet med ny handlingsplan mot
diskriminering av lesbiske, homofile og
bifile og transpersoner, arrangeres tidlig i
2016. Byrådsavdeling for sosial, bolig og
inkludering og Byrådsavdeling for finans,
eiendom og eierskap samarbeider om
arrangementet. Lokale interesseorganisasjoner og deltakere fra øvrige byrådsavdelinger inviteres til å delta.
andelen 75 %. 10 583 av totalt 14 115
årsverker utføres av kvinner.
kommunaldirektør i farspermisjon.
Kjønnsfordelingen i politisk og administrativ toppledelse så slik ut pr. 31.12.15:
Politiske toppledere Kvinner Menn
Ordfører
1
Varaordfører1
Byrådet
34
Administrative toppledere
KvinnerMenn
Kommunaldirektører 34
Direktør/daglig leder KF
1
Bystyrets direktør
1
Bergen og omland havnevesen 1
46
Blant resultatenhetsledere og seksjonsledere er kvinneandelen 71,9 %. Blant
mellomledere på nivået unde, som
avdelingsledere, er kvinneandelen 71,4 %.
Tallet for mellomledere gjelder bykassen.
Dette innebærer en liten økning i kvinneandelen blant resultatenhetsledere/
seksjonsledere fra 69,5 % 31.12.14. For
avdelingslederne i bykassen var kvinneandelen i 2014 71,6 %.
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Søkelys på kjønnsfordelingen i barnehage og skole
I grunnskolen i Bergen er det 3 105 årsverk
i pedagogiske stillinger, inkludert ledere
og vikarer. 72 % av disse årsverkene er
kvinner. Det er den samme kjønnssammensetningen som i fjor. Total andel menn i
barnehagene er 11,5 % Dette er nærmest
uendret fra 2012. Kvalifiserte menn skal
alltid innkalles til intervju. Moderat
kvotering til stillinger i barnehagene er
innført.
Prosjekt «lekeressursen» er et samarbeid
med Fylkesmannen i Hordaland. Det gir
gutter i ungdomsskolen kjennskap til
barnehageyrket gjennom at de arbeider i
barnehager etter skoletid i en kort
periode. Det er økende interesse for
prosjektet. Prosjektet har en praktisk
tilnærming til barnehageyrket. Det kan
være en vei å gå for å rekruttere flere
menn inn i yrket.
Kjønnenes lønn
Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjør
95,6 % av menns gjennomsnittslønn
(bykassen). Over flere år har denne
prosentandelen ligget stabilt på 94-95 %.
Partene i Bergen kommune har gjennom
mange år jobbet med likestilling i lønnspolitikken. Det er et mål å ha en lønnspolitikk
som ivaretar og fremmer likestilling
Kvinners andel av menns lønn
31.12.2014
Kvinners lønn i %
av menns lønn Byrådsleders avdeling
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
Byrådsavd. for helse og omsorg
Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett
Byrådsavd. for byutvikling
Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering
Byrådsavd. for kultur, klima og næring
Bystyrets organer
SUM
31.12.2015
Kvinners lønn i %
av menns lønn
115,7
116,3
99,5
99,4
101,0
101,1
95,1
96,5
95,2
96,2
97,2
99,6
103,3
97,3
74,8
78,5
95,295,6
Endringene fra 2014 til 2015 må ses i sammenheng med organisatoriske endringer i 2015.
Kvinners andel av menns lønn
01.01.2014
31.12.2015
31.12.2015
Kvinners lønn Kvinners lønn Andel av totale
i % av i % av
årsverk i
menns lønn
menns lønn
Bergen
kommune (%)
Stilinger uten særskilt krav til utdanning
Fagarbeidere eller tilsvarende
Barnehagelærer/pedagogisk leder 3-årig
høyskole eller mer
Helse og sosial utdanninger- 3-årig høyskole
eller mer
3-årig høyskole eller mer - andre
Ingeniør
Høyere utdanning 5 år eller mer *
Rådgiverkode **
Konsulent
Arbeidsledere
Mellomledere (avdelingsledere mm. )
Resultatenhetsledere/seksjonsledere
Undervisningsstillinger til og med adjunkt med
tilleggsutdanning.
Undervisningsstillinger lektor og lektor med
tilleggsutdanning
103,2 97,8 103,1
97,4
13,2
19,6
104,7 104,6
4,3
101,6 98,8 101,0 86,2 96,8 98,6 94,4 92,9 90,6 101,8
98,8
100,2
85,3
97
98,8
94,8
93
90,8
18,3
0,5
1,5
1,8
6,4
4,4
1,1
6,6
2,4
101,0 100,7
16,7
99,2 99,2
2,2
*Her inngår fagprofesjoner som advokat, arkitekt, lege, psykolog og andre fagstillinger med krav om
høyere akademisk utdanning i hovedtariffavtalens kap. 5. Her inngår også stillinger med krav om
mastergrad i hovedtariffavtalens kap. 4. Ulik kjønnsfordeling innad i de ulike typene fagstillinger
virker inn på tallene.
** I rådgiverkoden inngår administrative stillinger med krav om universitets- og høyskoleutdanning, også høyere
grad.
mellom kjønnene. Mekanismene bak
lønnsdannelsen er komplekse og henger
sammen med både sentral og lokal
lønnsdannelse og tilbud og etterspørsel på
arbeidskraft. Ikke minst har kjønnenes
tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg
betydning for kvinners og menns lønn. I likhet med arbeidslivet for øvrig ser vi i
Bergen kommune hvordan kvinner
dominerer i helse- og omsorgssektoren og
i barnehage- og skole. Dette er de største
tjenesteområdene i kommunal sektor.
Menn er tradisjonelt i flertall på tekniske
tjenesteområder. Kjønnene fordeler seg
ulikt i stillingshierarkiet. Kvinneandelen er
større i ufaglærte, faglærte og høyskoleutdannete stillingsgrupper enn den er
blant ansatte med en høyere akademisk
kompetanse og i lederstillinger.
Heltid og deltid i Bergen kommune (antall ansatte)
Pr. 1.1.2014 Pr. 31.12.2015 Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
prosentprosentprosentprosent
Arbeidstid
Kvinner av total Menn av total Totalsum Kvinner av total
Menn
total Totalsum
0,01-24,99
1 443
10,8 403
10,1 1 846
1507
11,2 417
9,8 1 924
25-49,99
709
5,3 287
7,2 996
746
5,5 295
6,9 1 041
50-74,99
1 979
14,9 347
8,7 2 326
1 916
14,2 375
8,8 2 291
75-99,99
2 432
18,3 266
6,7 2 698
2 399
17,8 306
7,2 2 705
100
6 762
50,7 2687
67,3 9 449
6 941
51,4 2 875
67,4 9 816
Sum antall
13 325
100,0 3 990
100,0 17 315
13 509
100,0 4 268
100,0 17 777
Heltid/deltid
Bergen kommunes i alt 14 115 årsverk
(konserntall) utføres av i alt 17 777
ansatte. Det betyr at mange av de ansatte
arbeider deltid. Tabellen øverst på siden
viser kvinners og menns fordeling på
stillingsstørrelse. Ved skole/SFO er det ønskelig å se
ansatte i deltidsstillinger i sammenheng,
slik at de som ønsker det kan få økt sin
stillingsprosent. Ved kurs i personalarbeid for enhetslederne er dette tema som
gjennomgås jevnlig.
Arbeidstidsordninger i helse og
omsorg
Innenfor helse og omsorg er det i bruk
flere typer alternative arbeidstidsordninger, spesielt innen Etat for tjenester til
utviklingshemmede. Evalueringer av disse
arbeidstidsordningene viser at ulike
langvakter, primært på helg, er et godt
virkemiddel for å redusere bruken av
deltid. Ansatte er fornøyde med arbeidstidsordningen. På grunn av skiftet fra
ordinær turnus har flere økt stillingsprosenten. Ansatte i turnus med langvakt
helg, altså de med 13-14 timers vakter i
helgene, arbeider hver fjerde helg. Dette
gir samme effekt som om alle i turnus
arbeider hver andre helg. Det betyr at
arbeidsgiver kan redusere antall personer
for å dekke helgene. Det gjør at deltidsansatte kan øke opp stillingsprosenten sin
Kommunen får benyttet arbeidskraften
på en bedre måte. Arbeidsmiljøet blir
bedre ved at det er flere kjente på vakt og
større stabilitet i tjenestene. I Etat for
tjenester til utviklingshemmede er tallet
på heltidsstillinger økt med 30-35 %.
Omfanget av deltidsstillinger er redusert
tilsvarende. Alternative arbeidstidsordninger har vist seg å gi gode resultater i
form av bedre tjenestekvalitet til
brukerne, medarbeidere med høyere
kompetanse og et godt arbeidsmiljø med
lite fravær.
Kompetanseheving
Kompetanseprogrammene i arbeidsgivers
regi i pleie- og omsorgssektoren gir
ansatte høyere formalkompetanse og
dermed et bedre utgangspunkt for å øke
opp en uønsket deltidsstilling. Det er
likevel nødvendig å arbeide videre med å
utforme en heltidskultur innen pleie- og
omsorgssektoren. En mer balansert
rekruttering av kvinner og menn og
ekstern rekruttering av yngre kompetent
personell forutsetter at det kan tilbys
flere hele faste stillinger.
Kompetanseutvikling for kvinner
og menn
Ved alle byrådsavdelingene og ved
bystyrets kontor legges det til rette for
at både kvinner og menn skal kunne
utvikle sin kompetanse på arbeidsplassen, gjennom kurs og etter- og videreutdanning.
På kursene som HR-seksjonen arrangerte
og formidlet gjennom kursportalen i
2015, utgjorde kvinner for 81,5 % av de
påmeldte deltakerne.
Fravær grunnet foreldrepermisjon og
syke barn
For kvinner utgjorde fravær knyttet til
fødsel, adopsjon og foreldrepermisjon i
gjennomsnitt 11,04 timer pr årsverk. For
menn utgjorde slikt fravær 3,86 timer pr
årsverk.
For kvinner utgjorde fravær knyttet
til syke barn i gjennomsnitt 7,18 timer
pr årsverk. For menn utgjorde fravær
knyttet til syke barn 5,57 timer pr
årsverk.
47
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Bruken av deltidsstillinger er ikke
gjennomgående i hele kommunen, men
knytter seg først og fremst til strukturelle forhold og arbeidstidsordninger på
tjenesteområder innen helse og omsorg,
grunnskole/skolefritidsordning (SFO),
idrett og kultur.
og at behovet for egne helgestillinger blir
mindre. Arbeidsstedene vil da ha flere
med rett kompetanse på vakt i helgene.
På den måten øker kvaliteten på tjenestene.
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Nærvær og inkluderende arbeidsliv
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Bergen kommune har som overordnet mål å øke arbeidsnærværet, sysselsette
flere personer med redusert funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter
fylte 50 år. Gjennom flere år har kommunen jobbet mye med å øke nærværet.
Oppmerksomheten har vært rettet mot det som får medarbeiderne til å komme på
jobb. I dette arbeidet har vi sett på ledelse, organisering og arbeidsmiljø. Til tross
for at kommunen ikke har oppnådd de ønskede resultatene, viser medarbeiderundersøkelsen at medarbeiderne har høy trivsel og et svært godt sosialt samspill.
Opplevelse av negativt stress er stabilt. Stadig flere medarbeidere deltar i den
årlige medarbeiderundersøkelsen, noe som er gledelig.
48
NÆRVÆR OG HMS
Bergen kommune har et tett og godt
samarbeid med NAV Arbeidslivssenter om
å øke nærværet i kommunen. En samhandlingsgruppe møtes jevnlig for å holde
hverandre oppdatert og vurdere tiltak.
I 2015 ble det, sammen med NAV, arrangert workshop for ledere med vanskelige
personalsaker knyttet til sykefravær.
Tilbudet var en suksess og blir ført videre
i 2016. Egne kontaktpersoner i NAV lokalt
bistår ledere med vanskelige saker som
handler om sykefravær og oppfølging.
I samarbeid med NAV har det vært kurs
om å følge opp sykemeldte og det har vært
informert om muligheter for å forebygge
og tilrettelegge.
I 2014 inngikk kommunen ny konsernavtale
for Inkluderende arbeidsliv (IA). Avtalen
gjelder for perioden 2014-18. Kommunen
forplikter seg til å øke arbeidsnærværet,
sysselsette flere personer med redusert
funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. Byrådsavdelingene
har i tillegg inngått egne IA-avtaler med
resultat- og aktivitetsmål knyttet til de
tre delmålene. Det har vært jobbet godt
og systematisk med IA-arbeid i hele
kommunen. Lokale avtaler har forankret
arbeidet sterkere i organisasjonen.
I 2015 ble erfaringene med IA-arbeidet
diskutert i et møte mellom administrasjonssjefene og IA-nøkkelpersonell i
byrådsavdelingene, HR-seksjonen, hovedverneombud og hovedtillitsvalgte.
Samlingen avdekket felles utfordringer
som kommunen må jobbe videre med i
2016. Det er lagt opp til en ny erfaringsutvekslingsdag i 2016.
I rekrutteringsarbeidet er det jobbet med
å nå målene i handlingsplanen «Fremtidens
arbeidsplass». (Se eget kapittel om likestilling, inkludering og mangfold i årsmeldingen). Videre er det gjennomført
kurs og samlinger med mangfold og
inkludering som tema.
IA-arbeid til AMU. Rapportene viser bl.a. til
at det er gjennomført tiltak for å øke nærværet, øke sysselsetting av personer med
nedsatt funksjonsevne og for en aktiv
seniorpolitikk. Også her er arbeidslivssenteret en viktig samarbeidspartner.
Byrådsavdeling for helse og omsorg har i
2015 økt samarbeidet med NAVs Arbeidslivssenter. Senteret gir byrådsavdelingen
opplæring og veiledning, både strategisk
og i enkeltsaker. I tillegg kan det nevnes at
arbeidsmiljøutvalget (AMU) for byrådsavdelingen vedtok en ny modell for organisering av vernetjenesten. I modellen er etatshovedverneombud og resultatverneombud
innført. Hensikten er å gjøre samhandlingen rundt det systematiske HMS-arbeidet
enklere.
Etater i Byrådsavdeling for byutvikling har
utarbeidet egne IA-handlingsplaner. Disse
ble behandlet i AMU våren 2015. Nærværet varierer mellom de ulike etatene.
Noen har et svært høyt nærvær, mens
andre har et lavere nærvær enn ønsket.
Etat for byggesak og private planer har
konsentrert seg om å skape et fysisk miljø,
en organisasjon og et psykososialt arbeidsmiljø der alle kan ha et helsebringende
arbeidsmiljø. Å øke nærværet av ansatte i
en organisasjon med høyt tidspress krever blant annet at man har
tilstrekkelig nærhet mellom ansatte og
arbeidsledere. Alle seksjonsledere har i
2015 oppfølgingssamtaler med sykemeldte og personer med gjentatte korttidsfravær.
Byrådsavdeling for barnehage, skole og
idrett har også dette året vært en del av
prosjektet «Muskel – skjelettplager - funksjon, aktivitet og arbeid» (FAktA).
Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen
kommune og Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Målet er å
hindre at langvarige plager utvikler seg.
Og med det, oppnå helsegevinst og økt
nærvær. Siden byrådsav-delingen kom
med i prosjektet i 2014, er 106 arbeidstakere, blitt undersøkt. Av disse har 74
arbeidstakere gått videre i
en av to behandlingsstudier. Prosjektet
fortsetter i 2016.
AMU for Byrådsavdeling for sosial, bolig
og inkludering har, som de øvrige byrådsavdelingene, vedtatt egne IA-mål og
handlingsplan for enhetene i byrådsavdelingen. Hver arbeidsmiljøgruppe (AMG)
har rapportert status for enhetens
I Byrådsavdeling for klima, kultur og næring
er samspillet mellom AMU og AMG under
utvikling. Det blir et prioritert område i
2016. Utviklingen i nærværet blir drøftet
av de lokale arbeidsmiljøgruppene. Lokalt
blir det vurdert behov for forebyggende
tiltak og rutiner for å følge opp sykemeldte.
Byrådsleders avdeling, ved Bergen brannvesen, jobber systematisk med HMS. Dette
skjer blant annet ved at første post på
dagsorden på de ukentlige ledermøtene er
HMS, kvalitet og nærvær. IA-avtalen og
oppfølging av sykemeldte er også tema i
lederutviklingsprogrammet som begynte i
2015.
Onsdagstur til Lyderhorn - Turgruppen i Bergen
kommune går turer i byfjellene hver onsdag
etter arbeid i den lyse årstid.
19. august gikk turen til Lyderhorn, og her nyter
fem spreke jenter utsikten fra toppen.
Fra v.: Linda Johnsen, Valentina Knutsen,
Reidun Onarheim, May Kjørlaug og Bjørg Kårbø.
Foto: Torbjørn Opedal
91,0 %
Samlet nærvær i perioden 2007 - 2015
90,8 %
Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap har utarbeidet målene for
inkluderende arbeidsliv i samarbeid med
tillitsvalgte. Målene er vedtatt i arbeidsmiljøutvalget og oppdateres hvert år.
Det jobbes aktivt med tiltak som kan
forebygge sykefraværet og dermed øke
nærværet. Arbeidet vil bli intensivert i
året som kommer. I Etat for bygg og
eiendom økte sykefraværet fra 2014 til
2015 med 2 prosentpoeng. Det jobbes
aktivt med tiltak som kan forebygge
sykefraværet og dermed øke nærværet.
Etaten har høy gjennomsnittsalder for
utearbeidende personell.
Alle lederne i BFEE gjennomgikk i 2015
kurset ”Ses i morgen” om arbeid og
psykisk helse. Kurset er i regi av NAV.
90,7 %
90,6 %
90,6 %
90,5 %
90,4 %
90,5 %
90,3 %
90,2 %
90,0 %
90,8 %
90,2 %
90,1 %
90,1 %
49
89,8 %
NÆRVÆR OG HMS
89,6 %
20072008200920102011 2012 201320142015
Nærvær på utvalgte tjenesteområder 2012 - 2015
93,0 %
92,0 %
91,0 %
90,0 %
89,0%
88,0 %
Bystyrets kontor jobber også aktivt med
tiltak for å fremme nærvær, både på
generell og individuell basis. Tilretteleggingstiltak på individnivå blir gjort
fortløpende gjennom oppfølgingssamtaler, innkjøp av nødvendige hjelpemidler,
omfordeling av arbeidsoppgaver og
annen tilrettelegging. Kontoret utarbeidet tidlig i 2015 oversikt over IA-mål og
handlingsplan for inneværende IAperiode som legger grunnlag for arbeidet
videre.
87,0 %
86,0 %
85,0%
Skole
Barnehage
Tjenester til Hjemme-
Syke- og
utviklings-sykepleie aldershjem
hemmede
2012
2013
2014
2015
Helhetsvurdering trivsel
5
4,7
4,8
Nærværsarbeid er er langsiktig og
krevende uten enkle løsninger. Nærværs- og IA-arbeid er en del av det
overordnete systematiske HMS-arbeidet. Gjennom å fortsatt konsentrere seg
om systematisk HMS-arbeid, vil nærværet på sikt kunne øke i Bergen
kommune.
4,6
4,6
4,8
4,8
4,8
4,5
4,4
4,4
4,4
4,2
4
2007200820092010 2011 2012 20132014
2015
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
Etikk og internkontroll
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Ny etisk standard ble vedtatt av bystyret 28. januar 2015 og gjelder for alle ansatte
og folkevalgte i Bergen kommune.
50
ETIKK
På intranett er det informert om kommunens nye etiske standard. Etikkplakaten,
en kortversjon av standarden, er spredd i
organisasjonen. Gjennom grunnopplæring
for nye ledere (basisledelse) får deltakerne to timers etikkopplæring. I 2015 var
det 90 nye ledere som deltok på disse
kursene. Kursrekken Basis-HR, som er et
tilbud til HR-medarbeidere, ble gjennomført for første gang i 2015. Her utgjør
opplæring i etikk én av kursdagene.
Informasjon om etisk standard er også
tema på de to årlige informasjonsdagene
for nyansatte.
ETIKK OG INTERNKONTROLL
HR-seksjonen har gjennomført en rekke
oppdrag om emnet på bestilling fra
avdelinger og enheter. Til sammen er det i
2015 gjennomført 15 slike oppdrag for
400 deltakere. Etikkopplæring for
lærlinger er videreført som en del av
dette.
Byrådsavdelingene
Ved Byrådsleders avdeling (BLED) har
Seksjon informasjon gjennomført etisk
refleksjon og kompetansedeling på medarbeidersamlinger. I Bergen brannvesen er
etikk et eget tema i kursserien for ledere
og nøkkelpersonell i 2015/2016 og
2016/2017. Det er produsert etikk- og
verdiplakater som henges synlig på
brannstasjonene.
I Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap (BFEE) er etikk en del av ledernes
årsoppdrag. Etikk har vært på dagsorden
gjennom hele året. Noen enheter benytter
etisk refleksjon i personal- og ledermøter.
Andre har hatt etikkopplæring for ansatte.
Ny etisk standard er gjennomgått i de
fleste seksjoner og etater.
Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO)
har videreført etikkarbeidet fra tidligere
år i fire av etatene. Det systematiske
etikkarbeidet er knyttet til faglige
utfordringer innenfor det enkelte tjenesteområdet. Suksesskriteriene har vært
bruken av enkle metoder og verktøy samt
engasjerte ledere.
Byrådsavdeling for barnehage, skole og
idrett (BBSI) tar jevnlig opp problemstillinger om etikk. Etisk standard er brukt i
arbeidet. Gjennom den årlige lederavtalen
mellom områdeleder og den enkelte
resultatenhet blir det lagt det vekt på at
den enkelte leder bidrar til etisk refleksjon
i egen enhet.
Byrådsavdeling for byutvikling (BBU) har
gått gjennom etisk standard på allmøter,
avdelingsmøter og på fagdager. Etikkplakaten er gjort kjent og etisk refleksjon
drøftes regelmessig med vekt på hva
dette innebærer i den enkeltes arbeidshverdag.
Byrådsavdeling for sosial, bolig og
inkludering (BSBI) har brukt metodene
etisk refleksjon og verktøyet etisk søkesirkel. Etikk er tema ved personal- og
ledermøter. Emnet er en integrert del av
arbeidshverdagen i tjenestene. Etisk
standard har vært anvendt som måleindikator i styringskort for tjenestene.
Ved Byrådsavdeling for klima, kultur og
næring (BKKN) har kommunens etiske
standard har vært tema på ledermøter,
personalmøter og -seminarer på alle
nivåer.
Bystyrets kontor legger til rette for
arbeidet med etikk for folkevalgte
organer på bystyresiden. Egne etiske
retningslinjer for folkevalgte ble utarbeidet og presentert for Komite for fullmakter og politiske styringssystem høsten
2015. Etter innspill fra komiteen legges
retningslinjene frem til behandling i 2016.
Ved overgang til ny periode var etikk en
del av folkevalgtopplæringen for det nye
bystyret. Transparency International og
administrasjonen ved Bystyrets kontor
holdt innlegg.
BETRYGGENDE KONTROLL
Risikostyring
Fra 2015 er alle byrådsavdelingene i gang
med å risikovurdere egne tjenesteområder. BFEE har konsernansvar for arbeidet
med risikostyring og internkontroll og de
øvrige byrådsavdelingene har fått tilbud
om veiledning. Nytt fra 2015 er et nettverk innen risikostyring for ressurspersoner i alle byrådsavdelingene. Nettverket
skal være en møteplass for erfaringsutveksling. Det planlegges årlige møter.
BSBI har anvendt risikostyring og
styringskort som verktøy for styring av
sin virksomhet. Det er foretatt risikoanalyser i sentrale deler av tjenesteproduksjonen, økonomistyring, HMS/IA og HR/
personal.
I BKKN var nytt rammeverk for internkontroll, basert på risikovurderinger, innfallsporten til ledernes budsjettarbeid for
2016. Gjennom 2015 har rammeverket
fått en viktigere plass i virksomhetsstyringen i den enkelte enhet. I 2016 skal
enhetslederne utarbeide risikovurderinger
knyttet til egen enhet. Risikoanalysene og
oppfølgingen av disse registreres i BMS/
Corporater, et verktøy som flere enheter i
BKKN har tatt i bruk for første gang i
2015.
I BFEE er risikostyring blant temaene som
gis særlig oppmerksomhet i årsoppdragene som seksjons- og etatslederne får fra
kommunaldirektøren.
Etterkontroll
Internt i BFEE driver Seksjon for internkontroll et nettverk for seksjoner som har
ansvar for å bidra til internkontrollen på
konsernområdene økonomi, anskaffelser,
HMS, HR og informasjonssikkerhet. Det
tilbys månedlige nettverksmøter for å
utvikle fagseksjonenes kompetanse og
forståelse for hvilke oppgaver som ligger
til det å ha konsernansvar. I 2015 har
nettverket satt søkelys på internkontroll
Resultater fra Bergen kommunes
medarbeiderundersøkelse,
spørsmål om etikk
Er du kjent med
Bergen kommunes
etiske standard?
Bidrar du til etisk
refleksjon på din
arbeidsplass?
2013 2014 2015 201320142015
Byrådsleders avdeling
3,9 4,0 4,1
4,2 4,2 4,3
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 4,6 4,7 4,9
4,6 4,7 4,7
Byrådsavd. for helse og omsorg
4,2 4,3 4,4
4,6 4,6 4,7
Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 3,8 3,9 4,1
4,3 4,3 4,4
Byrådsavd. for byutvikling
4,4 4,4 4,6
4,4 4,5 4,5
Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 4,3 4,4 4,6
4,6 4,7 4,8
Byrådsavd. for klima, kultur og næring
4,0 4,2 4,3
4,4 4,4 4,5
Bystyrets administrative organer
4,1 5,0 4,9
4,0 5,0 5,0
Bergen kommune totalt
4,1 4,2 4,3
4,4 4,5 4,6
Vinter ved musikkpavilliongen. Foto: Andrew M.S. Buller
Styrking av arbeidet med internkontroll
Høsten 2015 rekrutterte kommunen tre
traineer gjennom Trainee Vest. Traineene
skal arbeide med internkontroll innen
konsernomfattende fagområder. De skal
styrke internkontrollfunksjonen ved BBSI,
BKKN og BSBI og etter endt traineeperiode vil de gå over i ordinære stillinger i
byrådsavdelingene. Også BHO er tilført
midler for å styrke arbeidet med risikostyring og internkontroll. Ved Idrettsservice
er det i 2015 ansatt en internkontroller.
Instruks ved mistanke om lovbrudd
Det er utarbeidet en ny instruks for
saksbehandling ved mistanke om lovbrudd
begått av ansatte i Bergen kommune.
Varslingsordningen
Kommunens varslingsordning ble evaluert
og revidert i 2015. Både saksbehandlingsrutinene og informasjonstiltak i organisasjonen om ordningen er styrket. Det er
utarbeidet veileder både for den som skal
varsle og for den som mottar varsel.
Informasjon om kommunens varslingsordning er tilgjengelig under ansatthjelpen på
kommunens nye intranett, Allmenningen.
Helse, miljø og sikkerhet
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en del av
virksomhetsstyringen. Det arbeides med å
standardisere og forenkle HMS-systemet,
samtidig som det legges vekt på høy
nytteverdi.
Rammeverk for virksomhetsstyring
BFEE har utarbeidet et detaljert rammeverk for virksomhetsstyring, som en
oppfølging av byrådssak 1401-14.
Årlig blir det arrangert en rekke HMSrelaterte kurs for ledere og verneombud.
For ledere består dette av grunnopplæring
for nye ledere, obligatorisk grunnkurs i
arbeidsmiljø og et større utvalg av kurs
som den enkelte kan velge ut fra eget
læringsbehov. Etter at verneombud har
fullført grunnkurs i arbeidsmiljø, gis det
tilbud om fire moduler i verneombudopplæring. Dette er fire fordypningskurs
innenfor tema som omtales i grunnkurset.
Hovedverneombudene representerer
vernetjenesten i AMU og HAMU. De har et
særskilt behov for kompetanse i HMS og
arbeidsmiljø.
Overordnet rammeverk for internkontroll
i Bergen kommune. Det detaljerte rammeverket er forelagt de øvrige byrådsavdelingene som har kommet med innspill og
vil være klart til bruk i løpet av første
halvår 2016.
Med over 1000 deltakere på kurs i 2015
dekker kommunen den lovpålagte
opplæringen. I møtet med ansatte på kurs
får kommunen god kjennskap til arbeidsmiljøet. Derfor blir kurstilbudet til ledere
og verneombud utvidet med nye kurs og
interne programmer. De siste årene er det
avdekket økende behov for kompetanse
og mestring knyttet til temaene aggresjon, vold og trusler. Dette er noe som
etterspørres på tvers av byrådsavdelingene. Det kommer kurs som dekker dette
behovet i 2016.
HR-seksjonen har startet opp arbeidet
med å revidere virksomhetenes HMSarbeid. Revisjonen ser på om virksomhetenes eget internkontrollarbeid fungerer og
avdekker forbedringsområder innen HMS.
Revisjonsmetoden er basert på egenvurdering av samsvar med HMS-lovgivning. I
2015 ble det gjennomført en komplett
revisjon av BBSI på alle nivåer i organisasjonen. Resultatene viser tydelig at
systematisk HMS-arbeid er positivt for
arbeidsmiljø og nærvær.
I BBSI er det tidligere gjennomført en
samling knyttet til internkontroll av
HMS-arbeidet med samtlige rektorer og
verneombud i bergensskolen. Samtlige
skoler hadde innen 2014 utarbeidet et
revidert lokalt HMS-system. Det planlegges tilsvarende samling for barnehagene.
Områdelederne i BBSI har ansvar for å
følge opp internkontrollen overfor
resultatenhetene.
BBU har i 2015 arbeidet med å oppdatere
HMS-håndboken i alle etater og har
utarbeidet en samlet HMS-håndbok for
byrådsavdelingen. Ledere og ansatte er
kjent med prinsippene for risikovurdering,
melding om endring i risikobildet, avviksmelding, og melding om uønskede hendelser. Det er foretatt risikovurdering av hva
som kan forårsake skade, sykdom, ulykker
og ellers innvirke negativt på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Byrådsavdelingen har vurdert tiltak som kan
kompensere for iboende risiko.
51
ETIKK OG INTERNKONTROLL
og risikostyring som del av den helhetlige
virksomhetsstyringen. Det er gjennomført
risikovurderinger på seksjonenes fagområder. Basert på disse vurderingene legger
fagseksjonene planer for systematiske
etterkontroller. Seksjon for internkontroll
tilbyr støtte ved gjennomføring av
etterkontroller på områder hvor det ikke
er gjennomført slike kontroller tidligere.
Det er gjennomført etterkontroll på
fagområdet «lønn/fravær» ved fire
resultatenheter fra tre byrådsavdelinger.
Rapporter er utarbeidet til den enkelte
reviderte enhet. Samlerapport til HRseksjonen foreligger første kvartal 2016.
I 2016 og 2017 tar en sikte på å tilby et
lignende nettverk for å styrke byrådsavdelingenes kompetanse til å drive etterkontroller innen økonomi, anskaffelser,
HR, HMS og informasjonssikkerhet.
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Klima og miljø
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Klimaseksjonen ivaretar det overordnede ansvaret for klima- og miljøarbeidet i
Bergen kommune. Seksjonen er pådriver og koordinator for aktiviteter på feltet.
52
KLIMA OG MILJØ
Kommunikasjon
Mangfoldet i bysamfunnet byr på store
muligheter for innovasjon og gode løsninger. Utfordringene som klimaendringer og
befolkningsvekst medfører, åpner for nye
produkter og tjenester.
Arrangementer
FN-studentene i Hordaland, i samarbeid med FN-sambandet og Bergen
kommune, hadde en markering i mars for
Earth Hour ved Musikkpaviljongen. Earth
Hour er en verdensomspennende symbolsk markering som støttes av FN.
Markeringen er et uttrykk for folks vilje
og evne til å stå sammen mot klimaendringene.
For tredje året på rad arrangerte Bergen
kommune, BIR og VilVite redesign-konkurranse for unge mellom 12 og 16 år.
Årets finale gikk av stabelen på VilVite
den 20. mai. I overkant av 60 bidrag ble sendt inn til konkurransen denne
gangen, og ti av dem gikk videre til finalen
på VilVite.
Den europeiske mobilitetsuken er en
kampanje som siden 2002 har fremmet
bærekraftig urban mobilitetmobilitet
og i år deltok 1 420 byer. Oppfordringen
denne gangen var å kombinere ulike
transportmidler for å reise effektivt og
miljøvennlig. Kommunen, fylkes-
kommunen og vegvesenet samarbeider
om mobilitetsuken i Bergen.
Det ble gjennomført en rekke arrangementer som kollektivdag, samkjøringspiknik på
ved ladestasjonen Grønt mobilitetspunkt
på Danmarks plass, bilfri dag, park(erings)
dag. I tillegg var det seminarer og debattmøter i Litteraturhuset og i rådhuset,
sykkeldag med gratis sykkelservice i ulike
bydeler og klimafestival i samarbeid med
Bergen Internasjonale Filmfestival med
gratisvisninger av filmer om klima og miljø.
Aktivitetene har vært synlige i bybildet og
har involvert mange innbyggere.
Miljøbelastningen fra trafikk skal
reduseres
Miljøbelastning fra trafikk er både støy og
luftforurensning. Bergen kommune og
Statens vegvesen samarbeider om å måle
luftkvaliteten, informere publikum og gi
relevant helseinformasjon.
Bergen bystyre og Hordaland fylkesting
vedtok våren 2015 å innføre tidsdifferensierte bompengetakster i Bergen fra 2016.
Stortinget godkjente forslaget gjennom
behandling av statsbudsjettet høsten
2015. Ordningen ble iverksatt 1. februar
2016. De nye takstene er 45 kroner i
rushtiden mandag-fredag (0630-0900 og
1430-1630) for liten bil og dobbel takst for
stor bil. Utenom rushtid er taksten fastsatt
til kr 19 for liten bil og dobbel takst for stor
bil. Hovedformålet med tidsdifferensierte
bompengetakster er å redusere køkjøring
gjennom å fordele trafikken bedre gjennom
døgnet. Et annet mål er at flere velger
alternative reisemåter som sykkel,
kollektivtransport og samkjøring. Ordningen ventes å gi en trafikkreduksjon i
morgenrushet på 9 prosent, og tilsvarende
4-6 prosent i ettermiddagsrushet.
Skyss har fra 1. januar styrket kollektivtilbudet med 300 flere avganger per dag.
Lokal luftkvalitet
Høsten 2015 ble det etablert to nye aktive
målestasjoner for luftkvalitet i Bergen, en i
Åsane og en i Loddefjord. De nye stasjonene er i tillegg til målestasjonene på
Danmarksplass og ved Rådhuset. Alle
stasjonene måler svevestøv og nitrogendioksid (NO2). Resultatene fra målestasjonene indikerer om strakstiltak bør
iverksettes for å bedre luftkvaliteten.
I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets
dager god eller tilfredsstillende. Dette
skyldes i stor grad naturgitte forhold som
mye regn og vind. Bergen er sårbar for
dårlig luftkvalitet. I 2010, 2012, 2013 og
2014 overskred byen grenseverdien for
årsmiddel nitrogendioksid (NO2). EFTAdomstolen dømte 2. oktober 2015 Norge
Skandi Vega kobles til landstrøm i Bergen . Fotograf: Even Husby, BOH
53
60
55,1
55
50
45
46,7
47,2 47,7
44,4 43,7 45,6
46,1
41,1
40
38,3
42,1
40,8 41,4 38,0
35
30
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Målestasjon Danmarksplass
Krav ihht forurensings­forskriftene
for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. I
følge domstolen har ikke Norge gjort nok
for å redusere den helseskadelige forurensningen. Myndighetene er bedt om å iverksette nødvendige tiltak.
Med dagens utslipp vil Bergen også i fremtiden overskride grenseverdiene i forskrift
om lokal luftkvalitet dersom ikke tiltak
iverksettes.
ging av forurensningssituasjonen. Andre
del beskriver handlingsprogrammet i ti
punkter. Tredje del beskriver beredskapsplanen som brukes til å forebygge episoder
med høy luftforurensning. Planen beskriver
hvordan tiltak skal administreres og
hvordan anleggseiere og befolkningen skal
informeres i tide.
Bystyret vedtok januar 2015 «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen».
Arbeidet med å utrede tidsdifferensierte
bompengesatser som strakstiltak er
startet opp. Dette systemet kan tas i bruk
tidligst høsten 2016.
Tiltaksutredningen er delt i tre deler etter
anbefaling fra Miljødirektoratet. Første del
inneholder en faglig utredning og kartleg-
Det antas at tiltakene som er beskrevet i
tiltaksutredningen vil gi bedre luftkvalitet i
Bergen. Først når effekten av langsiktige
tiltak som utbygging av kollektivtrafikk og
fortetting langs Bybanen slår til, vil
luftkvaliteten nå et akseptabelt nivå etter
forurensningsforskriften. Dette vil få full
effekt først om 10 til 20 år.
Landstrøm i Bergen havn
Et viktig miljøtiltak er å forsyne skip med
miljøvennlig energi fra det landbaserte
elektrisitetsnettet. Etablering av landstrøm i Bergen havn er viktig for å bedre
luftkvaliteten samt redusere støy og
utslipp av klimagasser. Våren 2015 ble det
etablert landstrøm på Skolten. Dette er
det første anlegget i verden som tilbyr
strøm til offshoreskip. Anlegget kostet 7,5
millioner kroner og finansiert som et
spleiselag mellom Bergen og Omland
havnevesen, Bergen kommune, Hordaland
fylkeskommune og Enova.
Bergen og Omland havnevesen (BOH) hadde
i 2015 til sammen 1 201 anløp av offshorefartøy med 3 376 liggedøgn. I snitt er dette
ni skip om dagen. Fartøyene står for en stor
del av energiforbruket i havnen. Energien
produseres i dag av dieselaggregat og
etablering av landstrømanlegg gir en
vesentlig reduksjon av klimagassutslipp.
I 2015 er laget en plan for landstrømanlegg
i Bergen havn. BOH søker ENOVA om
tilskudd for å finansiere fullskala anlegg for
landstrøm. Søknaden omfatter 13 lav-
KLIMA OG MILJØ
Historisk utvikling - Mikrogram NO2 pr. m3 ved målestasjon Danmarksplass
spentpunkter, 2 punkter for kystskip/
yachter, 1 punkt for Hurtigruten og 2 punkter for cruiseskip.
1. januar 2016 ble det innført miljødifferensierte havneavgifter som et virkemiddel for
å redusere utslipp til luft fra skip. Videre
skal det utarbeides en helhetlig miljøplan
som legger grunnlag for miljøsertifisering
av havnen.
BOH har i 2015 bestilt en utredning fra
Nansensenteret. Rapporten skal blant
annet beskrive skipsfartens innvirkning på
luftkvaliteten i Bergen. Utredningen skal
leveres i juni 2016.
Elektrifisering av transport
Klima- og energihandlingsplanen beskriver
strategi for elektrifisering av transport.
Eksempler er Bybanen, elbiler, landstrøm
for skip og hurtigladepunktet Grønt
Energipunkt på Danmarks plass.
54
KLIMA OG MILJØ
Ladestasjonen på Danmarks plass ble
innviet i 2015 og har 14 hurtigladere for
alle typer elbiler. Plassen er også klargjort
for fremtidig hydrogenfyllestasjon med
produksjon av hydrogen på stedet.
Planer er laget for å utvikle plassen til et
mobilitetspunkt i løpet av 2016, med
samkjøringsholdeplass, parkering for
sykler, mobilitetsinformasjon og reserverte
ladeplasser for elbiler i bildeling.
Antall elbilpasseringer gjennom bomringen
i Bergen har økt kraftig de siste årene. Fra
2014 til 2015 har prosentandelen av elbiler
økt fra 3 til 6 %, med over 3 millioner
passeringer i 2015. (Kilde: BT Signaal)
Bergen kommune har vedtatt at alle nye
kjøretøy som brukes i kommunens egen
drift skal være nullutslippskjøretøy.
Dispensasjon gis bare i særlige tilfeller.
Kommunen skal også redusere egen bilpark
med 20 %. For å få dette til, må en egen
bildeleordning på plass og alternative
tjenestekjøretøy som elsykler og lastesykler tas i bruk.
Sykkel
Prosjektet Sykkelbyen Bergen har jobbet
aktivt med kommunikasjon i 2015.
Nettsiden www.sykkelbyenbergen.no er på
plass. Sosiale medier som Facebook,
Twitter og Instagram brukes aktivt.
Facebooksiden har nesten 8000 følgere.
Det ble i løpet av 2015 utarbeidet en
animasjonsfilm som forteller om visjon og
mål for prosjektet. Vi har og bidratt til en
rekke medieoppslag om sykling i Bergen i
løpet av året.
Gratis deltagelse i «sykle til jobben»aksjonen bidro til fire ganger flere deltakere - fra 700 deltakere i 2014 til 2600
deltakere i 2015.
Gratis sykkelservice ble gjennomført i alle
bydeler våren 2015 med god oppslutning og
tilbakemelding. Flere hundre sykkeleiere
møtte opp til gratis service.
passivhusstandard. Arbeidet med å oppgradere den eldre, kommunale bygningsmassen til lavenergistandard med gode
miljøkvaliteter er en stor utfordring.
Kommunen fortsetter å fase ut oljekjeler
og arbeider med å bruke mer fornybar
energi som solenergi, varmepumper og
grunnvarme til oppvarming.
Infrastrukturtiltak som er gjennomført i
2015:
• Åpning av to sykkelparkeringshus i juni, ved rådhuset og på Nøstet. Hvert hus har plass til 48 sykler og du åpner dem ved hjelp av mobiltelefon.
• Ferdigstillelse av sykkelfelt i Kringsjå-
veien i juni.
• Langs Bybanens byggetrinn 3 mot Flesland ble det åpnet til sammen 2,3 kilometer ny sykkelvei med fortau i desember.
• Åpning av sykkelvei i Fabrikkgaten i desember.
• Til glede for syklistene senket Bergen kommune høsten 2015 et tyvetalls fortauskanter i Bergen sentrum.
Varden skole skal delvis rehabiliteres.
Øvrige deler av skolen blir nybygg. Det er
prosjektert et nybygg med en banebrytende solenergiløsning der solceller
kombineres med solvarme. Dette blir en
løsning som gjør at man henter ut 20 % mer
elektrisitet fra solcellene, samtidig som
overskuddsvarmen blir brukt til å forvarme
tappevannet og øke utnyttelsen på
varmepumpen. I tillegg til solenergianlegget blir det boret brønner for å hente og
lagre varme.
Samkjøring
Prosjektet «Spontan samkjøring» ble
avsluttet i 2015. Sluttrapport med videre
anbefalinger er utarbeidet. Veidirektoratet
har overtatt ansvaret for samkjøringsprosjektet og står for videre koordinering og
veiledning til ulike samkjøringsinitiativ i
flere byområder.
Kommunen produserer fornybar energi
I tillegg til elproduksjon i minikraftverk ved
Osavatnet i Gullfjellet og ved Espeland
vannbehandlingsanlegg er det et biogassanlegg under bygging. Biogassanlegget i
Rådalen skal settes i drift høsten 2016 og
skal behandle slammet fra avløpsrenseanleggene. Gassen skal brukes som drivstoff
til bussene i Bergen.
Bergen bystyre ønsker å stimulere til
samkjøring og har bedt byrådet om å
vurdere en rabattordning i bomringen for
registrerte samkjørere. Samkjøringsprosjektet har lagt fram en forstudie på
hvordan dette teknisk kan løses.
Utendørs belysning
Kommunen oppgraderer vei- og gatebelysning til LED-teknologi som gir lavere
energibruk. Trafikketaten og Grønn etat
stiller krav om energisparende armaturer
på alle nye anlegg.
Det er bevilget 60 millioner kroner til oppgradering av kommunens vei- og gatebelysning de neste 4 årene. Bevilgningen gjør at
byen raskere får energisparende armaturer
og bedre belysning.
Løvstien ble åpnet med et flott og energieffektivt lysanlegg. Løvstien er 2,65
kilometer, fra Grønlien til Riplegården, og
har LED-lyspunkter.
Kommunen bygger mer energieffektivt
Alle kommunale nybygg bygges med
Alle kommunale bygg er nå energimerket,
og det er gjort en tilstandskartlegging som
vil danne grunnlaget for videre oppgraderinger.
Økt bruk av tre i byggenæringen
Erfaringer med pilotprosjektene i det
nasjonale programmet «Framtidens byer»
viser at klimagassutslipp fra bygningsmaterialer kan halveres ved å bruke tre som
hovedmateriale, også som bærende
konstruksjoner i bygg.
Kommunen samarbeider med private og
offentlige aktører for å øke bruken av tre i
bygg. Bergen deltar også i nettverket
Nordiske trebyer.
Nye Ulsmåg skole åpnet 9. september
2015. Den har plass til 600 elever fordelt
på sju klassetrinn. Skolen er et lavenergibygg med komprimert bygningsmasse. Den
er bygget i massivtre med en stor andel
lokalt produserte materialer. Store deler av
takflatene er kledd med sedum, et grønt
tak som også er viktig for å fordøye
nedbørsvann.
Tidligere er Rådalslien omsorgsboliger
bygget i massivtre og ny Søreide skole har
tre som hovedmateriale.
Nedkastene til bossnettet har tre luker, en liten til avfall fra forbipasserende, en for husholdningskunder og en stor for næringskunder. De to siste kan bare åpnes med
nøkkelbrikke. Foto: Torgeir Kaarbø, BIR.
55
Frokostmøter avholdes månedlig i rådhuset. Møtene tar opp ulike tema knyttet til
bærekraftig byutvikling, særlig energieffektivt byggeri og bruk av tre. Møtene er
godt besøkt. Målgruppen er byggenæringen, konsulenter, administrasjonen i
kommunen og kunnskapsmiljøene på
universitet og høyskoler. Møtene har vært
arrangert siden 2010. Målet er at alle
aktører som planlegger, prosjekterer og
bygger skal øke kompetansen om energieffektive bygg og bærekraftig byutvikling.
Dette er også en møteplass som kan bidra
til gode prosjekter.
Møtene er et samarbeid mellom Bergen
kommune, Hordaland fylkeskommune,
Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken,
Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole. Denne gruppen samarbeider også på
andre måter med mål om å øke kompetansen innen energieffektivt byggeri i Bergen.
Fornying av ledningsanlegg for vann og
avløp
Ved fornying av ledningsanlegg benyttes
metoder uten graving (NoDig) der det er
mulig. Dette gir vesentlig reduksjon i
utslipp av klimagasser.
Avfall og utbygging av bossnett
2015 var en milepæl for renovasjonstjenesten i Bergen. Det nye bossnettet med
bossterminal i Jekteviken åpnet 26.
oktober. Dermed er første del av en stor
miljøinvestering gjennomført, noe som har
gjort Bergen til en foregangsby på dette
feltet.
Bosstransport foregår nå i lukkede rør
under bakken. Bossdunker erstattes med
moderne nedkast. Byen blir renere og
sikrere. Behovet for å transportere boss
med biler blir redusert. Det gir også mindre
utslipp av klimagasser og lavere utslipp til
luft. I tillegg blir brannfaren mindre, arealer
blir frigjort og kapasiteten til å samle inn
avfall øker. Problemet med skadedyr blir
redusert.
Miljøledelse, klimaregnskap og
klimanettverk
Bergen kommune skal gå foran som et godt
eksempel ved å arbeide med klima- og
miljøtiltak i egen virksomhet. Kommunen
arbeider med å innføre miljøledelse. Det
skal tas hensyn til miljø i strategiske
beslutninger og i den daglige driften. En ny
handlingsplan for kommunens arbeid med
egne virksomheter er under utarbeidelse
og blir sluttført våren 2016.
Alle kommunale enheter skal ha en
handlingsplan for ytre miljø. Utvalgte
etater og enheter skal sertifiseres som
Miljøfyrtårn eller etter ISO 14001-standarden. Skoler og barnehager jobber for å bli
Grønt flagg-sertifisert. Dette er en miljøpedagogisk sertifisering som kan være en
effektiv drivkraft i undervisningen.
Helleneset badestrand fikk i 2015 fornyet
sin sertifisering etter den internasjonale
Blått flagg-standarden.
Bergen kommune laget klimaregnskap for
2014 og jobber med nytt for 2015.
Kommunen deltar i Klimapartner Hordaland. Det er et nettverk for private og
offentlige aktører. Nettverket skal styrke
samarbeidet og bidra til å utvikle gode
ideer og løsninger i klimaarbeidet.
Tilpasning til klimaendringer
Kommunens hovedstrategi er å forankre
arbeidet med tilpasning til klimaendringer i
kommunens arbeid med risiko og sårbarhet
og i kommunens øvrige planer.
Bystyret vedtok i 2015 en overordnet
risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for
kommunens virksomhet og geografiske
område. Tilpasning til klimaendringer er
en del av denne analysen. Klimatilpasning vil bli håndtert i kommende
rullering av kommuneplanens arealdel.
Det legges opp til at kommunens
ROS-arbeid kan gi grunnlag for å
KLIMA OG MILJØ
Kompetanse for en bærekraftig byutvikling
og energieffektivt byggeri .
Renere havn i Puddefjorden. Foto: Gry Stenersen
56
KLIMA OG MILJØ
utarbeide nye temakart/hensynssoner i
arealdelen.
Viktige samarbeidspartnere i arbeidet med
klimatilpasning er forskningsmiljøer,
næringsliv, nabokommuner, fylkeskommuner og nasjonalt nivå gjennom KS og Miljødirektoratet. Gjennom lærende allianser
søker kommunen dialog med næringsliv og
befolkning. Et eksempel er HordaKlimprosjektet som ledes av fylkeskommunen.
HordaKlim-prosjektet har som mål å gi
kommuner og bedrifter i relevant informasjon om klimaendringer og hvordan de kan
tilpasse seg fremtiden. Dette samarbeidet
gir oss ny kunnskap og økt innsikt og
forståelse for utfordringer knyttet til
temaet.
Deltakelse i internasjonale prosjekter gir
også kunnskap om forventede klimaendringer og lokale virkninger. Kommunen får
utveksle viktige erfaringer med andre byer
som har lignende utfordringer og erfaring
fra mer ekstreme situasjoner.
Bergen har deltatt i interreg-prosjektet
MARE, der arbeid med ekstremnedbør og
havnivåstigning som en konsekvens av
klimaendringer var viktige elementer.
Prosjektet ble videreført i interregprosjektet CAMINO, som ble avsluttet i 2015.
Nye prosjekter i 2015 er BINGO (Bringing
INnovation to onGOing water management
– A better future under climate change) og
BEGIN (Blue Green Infrastructure through
social Innovation). BEGIN er et EU-prosjekt
som er i en søkefase og Bergen kommune er
invitert til å delta som partner.
I 2015 har kommunen testet ut grønne tak.
Slike tak fungerer som en eng ved at de tar
opp, fordamper og forsinker avrenning av
regnvann til offentlig avløpsnett. Dermed
blir kloakk- og overvannsnettet avlastet
for store vannmengder. Grønne tak kan
redusere overløp og problemer med vann i
gatene. I Bergen har forsøket funnet sted
på Vann- og avløpsetatens pumpestasjon
på Nygårdstangen.
Bergen kommune har i 2015 vært representert i arbeidsgruppen i det regjeringsnedsatte lovutvalget for overvannshåndtering.
Utvalget har gjennomgått gjeldende
lovgivning og rammebetingelser for
kommunenes håndtering av overvann i byer
og tettsteder. I rapporten foreslås en
pakke av ulike virkemidler for å gi kommunene gode rammebetingelser og muligheter
til å forebygge overvannsskader og samtidig utnytte overvann som en ressurs.
Renere havn Bergen
Det skal gjennomføres tiltak i Bergen havn
for å redusere spredning av miljøgifter fra
forurenset sjøbunn. Kartlegging av
Byfjorden viser at store deler av havneområdet er svært forurenset av organiske
miljøgifter og tungmetaller. Undersøkelser
viser at spredning av forurensning fra
havbunnen i Byfjorden bidrar til økt
helserisiko gjennom opptak i sjømat i det
utenforliggende fjordsystemet.
Bergen havn er påvirket av skipstrafikk og
menneskelig aktivitet. Oppvirvling av
sedimenter på grunn av skipstrafikk er den
dominerende spredningsmekanismen for
miljøgifter.
Kostnader knyttet til prosjektering og
opprydding finansieres ved et spleiselag
mellom staten, Bergen kommune, Bergen
og Omland havnevesen og andre interessehavere i området.
I 2015 har prosjektgruppen for «Renere
havn Bergen» i stor grad arbeidet med å
forberede tiltak i Puddefjorden.
Bergen kommune har inngått avtale med
Jernbaneverket om å overta tunnelboremasser fra ny tunnel gjennom Ulriken.
Massene skal dekke til forurenset sjøbunn i
Puddefjorden. Det er utarbeidet risikovurdering og tiltaksplan. Søknad om tiltak
etter forurensningsloven er til behandling
hos Fylkesmannen.
En tilrettelagt oppvekstbiotop for elvemusling ble laget på Haukås gård høsten 2015. Foto: Håvard Bjordal
Et konkret resultat av arbeidet i Miljøteam
er Feilmeldingstjenesten, som gjør det
lettere for innbyggerne å melde fra til
kommunen. Se mer på:
feilmelding.bergen.kommune.no
Miljødirektoratet har pålagt alle kystkommuner å registrere sine småbåthavner,
større kaier, fergekaier og utarbeide
avfallsplaner for småbåthavnene. Fylkesmannen vil følge opp med tilsyn.
Bergen kommune har i 2015 utarbeidet en
slik oversikt, arbeidet er gjennomført i
samarbeid med lokalkjente personer fra
Kongelig Norsk Båtforening (KNBF).
Kartleggingsarbeidet er sluttført og
rapportert. Til sammen er det kartlagt og
beskrevet 83 småbåthavner (med > 10
båtplasser), samlet utgjør kartleggingen
5025 båtplasser og 156 større og mindre
kaier, inkludert fergekaier. Dette omfatter
anlegg både på privat og offentlig grunn
(utenom Bergen og Omland havnevesen
sine anlegg). Sammenlignet med Oslo har
Bergen svært mange små havner. Oslo har
relativt større småbåthavner. De er
generelt ryddig organisert og styrt.
Kommunen har samarbeidet med KNBF om
en revisjon av brosjyren «Et bedre båtliv på
naturens premisser». Samarbeidet med
tilrettelegging av avfallsplaner fortsetter
i 2016, og det planlegges kampanjer for å
bedre miljøtilstanden ved kysten, strandrydding med mer.
Naturmangfold
Miljødirektoratet har pålagt alle kommuner
å registrere vedtak som knyttes til utvalgte deler av naturmangfoldloven, f. eks.
naturtypen hule eiker. Kommunen har
etablert rutiner i samsvar med miljøvedtaksregisteret.
Bergen kommune har videreført samarbeidet med Fylkesmannen, nabokommuner,
fagmiljø og Universitetet i Bergen (UiB) for
å redde de sårbare elvemuslingsforekomstene. I 2015 ble forurensningssituasjonen
i utvalgte vassdrag kartlagt, blant annet
Haukåsvassdraget. Resultatet skal fremstilles på GIS slik at kunnskapen enkelt kan
brukes av den øvrige kommunale forvaltningen.
Arbeidet med å bedre miljøtilstanden i
Haukåsvassdraget fortsetter, forholdene
er enda ikke gode nok til at elvemuslingen
klarer å formere seg naturlig. Flere
årsklasser musling fra vassdraget vokser
derfor opp i kultur på UiB sitt anlegg i
Austevoll. De eldste muslingene er nå klare
for å settes tilbake i vassdraget.
Høsten 2015 ble landets første tilrettelagte oppvekstbiotop for elvemusling
bygget på Haukås gård, dette er et samarbeid mellom kommunen og UiB. Kostnadene ble dekket gjennom statlig tilskudd,
kommunale midler og støtte fra Fana stein
og gjenvinning (grus) og Haukås jordsortering (stein).
Tiltaket vil forbedre gyteforholdene for
ørret og forhåpentligvis sikre rekrutteringen av elvemusling slik at vi igjen kan få en
stor og sunn bestand elvemuslinger.
Restbestanden av muslinger i vassdraget
er i dag knapt tusen individer.
Støy
Handlingsplan mot støy i Bergen 20132018 ble vedtatt av bystyret 26.01.15.
Dette er kommunens første støyhandlingsplan. Planen sammenstiller støykartlegginger fra havn, veg, jernbane og fly, og gir en
samlet fremstilling av støyarbeidet i
kommunen. Det er laget egen støypolitikk
som viser at fagfeltet er relevant for mange
i kommunen, eksempelvis skoler og
barnehager.
57
KLIMA OG MILJØ
Samordning av miljøsaker
Kommunen har ansvar for å ivareta miljøhensyn på mange områder og etter flere
lovverk. Når ansvar og oppgaver fordeles
på mange enheter i flere byrådsavdelinger
kan det være utfordrende å ivareta
miljøutfordringene helhetlig og offensivt.
Miljøteam er derfor etablert for å fremme
samordning og foreslå forbedringer av
kommunens miljøarbeid. Miljøteam er et
nettverk av kontaktpersoner fra alle
kommunale enheter som har miljøoppgaver
etter forurensingsloven.
.........................................................................
.........................................................................
....................................................................
..
...
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
Byrådsleders
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
avdeling
...........................................................................
.......................................................................
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
BYRÅDSLEDER HARALD SCHJELDERUP (AP)
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsleders avdeling
Regnskap Regnskap 2015 Justert Pr. tjenesteområde
2014 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik
Barnevern
6,4 6,2 -1,05,3 5,70,4
Brannvesen
207,6 280,1 -69,1211,0 210,3 -0,7
Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge
5,2
5,2
5,2
5,2
0,0
Administrasjon og fellesfunksjoner
61,2 72,8
-8,5 64,3
64,3 -0,1
Fellestjenester
1,1 1,7 -1,40,3 0,30,0
Sivilforsvar og beredskap
1,3
2,9
-1,7
1,2
1,4
0,2
Øvrige tjenesteområder
-3,9
2,0
-5,9 -3,8
-3,5
0,3
58
SUM
278,9 370,8 -87,4283,4 283,6
BLED sin andel av avdelingenes
brutto utgifter i 2015 var
0,2
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Byrådsleders avdeling er sekretariat for byrådet. I tillegg har avdelingen det overordnete og faglige
ansvaret for kommunens beredskap, informasjonsarbeid, brann- og redningstjeneste og juridisk
bistand.
Byrådsleders avdeling har også et overordnet koordineringsansvar for samarbeid mellom ulike
byrådsavdelinger, det politiske og administrative nivået i kommunen og mellom Bergen kommune og
ulike organisasjoner og nettverk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
VIKTIGE HENDELSER I 2015:
•
Byrådet Schjelderup tiltrådte 21. oktober
•
Kommuneplanens samfunnsdel «Bergen 2030» vedtatt
•
Gjennomført prosesser om kommunereformen med nabokommunene og gjennom Bergensalliansen
•
Kommunens nye intranett, Allmenningen, lansert
•
Overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen vedtatt
•
Ny brannordning for Bergen kommune vedtatt
•
Utarbeidet helhetlig brannsikringsplan for de tette trehusområdene i Bergen kommune
•
Nytt nødnett innført og lansert 28. oktober
•
Ny brann- og redningsbåt, fire nye brannbiler og ny restverdiredningsbil levert
1,8 %
......
......
......
........
....
Byrådsleder Harald Schjelderup hilser på staben ved Byrådsleders avdeling. Foto: Håvard Holme
Innen administrasjon og fellestjenester
viser resultatet et negativt avvik på - 0,1
mill. Avviket skyldes flere forhold.
Hovedårsakene er et merforbruk på kr 1,0 mill. knyttet til etterlønn til politiske
rådgivere til byrådet Smith-Sivertsen, og
tilsvarende mindreforbruk på 0,9 mill. ved
Kommuneadvokatens kontor som kan
forklares av lavere lønnsutgifter grunnet
vakanse deler av året og noe lavere kjøp av
varer og tjenester.
Kommuneadvokatens kontor behandler
også kommunens saker om tvangsinngrep
etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. Utgiftene til dette føres på tjenesten
barnevern. Tjenesteområdet ble budsjettmessig styrket i 2015. Mindreforbruk på
0,4 mill. skyldes først og fremst sykelønnsrefusjoner som ikke var budsjettert.
Kommunens bidrag til IUA Bergen region
(Interkommunalt utvalg mot akutt
forurensing) blir budsjettert under
tjenesteområde interne tjenester. Bergen
kommune er vertskommune og vertskommuneansvaret er utøvd av Bergen
brannvesen. Tjenesteområdet finansieres
av medlemskommunene.
Tjenesteområdet sivilforsvar og beredskap omfatter kommunens utgifter til
sivilforsvarslager, drift og vedlikehold av
materiell. Utgiftene fordeles etter
innbyggertall på alle kommunene i
Hordaland.
I sentrale budsjettposter er blant annet
byrådets post for tilleggsbevilgninger
budsjettert. I 2015 endte denne med et
positivt resultat på 0,3 mill.
ADMINISTRASJON OG FELLESFUNKSJONER
Stab/sekretariat
Staben er sekretariat for byrådsleder og
byrådet. Den ivaretar kontakten mellom
byrådets og bystyrets administrasjon og
er et koordinerende ledd mellom politisk
og administrativt nivå i Bergen kommune.
Andre oppgaver er strategi- og utredningsarbeid, sekretariatsfunksjon for
Bergensalliansen, tilrettelegge for møter
med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, med interesseorganisasjoner og andre
offentlige myndigheter og næringslivsaktører.
Kommunens engasjement og medlemskap i
Vest-Norges Brusselkontor og Hansaforbundet blir fulgt opp av staben. Til oppgavene hører også å legge til rette for
byrådsleders representasjonsoppgaver.
Byrådsleders avdeling har hatt hovedansvaret for prosessen med kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030, som ble
vedtatt av bystyret i juni. Det er utarbei-
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Kommentar til driftsregnskapet
Byrådsleders avdeling hadde i 2015 et
nettobudsjett på 283,6 mill. Driftsregnskapet viser et samlet positivt avvik på
0,2 mill. sammenlignet med justert
budsjett.
Bergen brannvesen endte med et samlet
negativt resultat på – 0,7 mill. Dette
skyldes blant annet noe høyere utgifter til
lønn mot slutten av året enn budsjettert,
delvis som følge av etablering av et andre
røykdykkerlag ved hovedbrannstasjonen.
59
Saker i byråd
2012
Saker til bystyret 159
Saker til komiteer og godkjenning av protokoller 265
Saker vedtatt i byrådet
583
2013
184
181
*621
2014
211
195/37
*512
2015
210
235/38
*435
* Av disse er 42, 41 og 40 saksnumre godkjenning av protokoll i henholdsvis 2013, 2014 og 2015.
60
BYRÅDSLEDERS AVDELING
det kunnskapsgrunnlag for vårt arbeid
med kommunereformen. Videre har det
vært tilrettelagt for møter og samtaler
med nabokommuner om samme tema.
kommunens kommunikasjon med omverdenen gjennom nye medier. Informasjon
om flytting av Bergen legevakt ble årets
største informasjonskampanje.
Høsten var preget av skiftet mellom
byrådet Smith-Sivertsen og byrådet
Schjelderup. Kurs for saksutredere i
byrådsavdelingene er utviklet og avholdt.
Dette arbeidet fortsetter også i 2016.
I forbindelse med kommunevalget var
seksjonen involvert i å avvikle forhåndsvalget i tillegg til å informere om valget
gjennom ”Bergenseren”, nettsider, sosiale
medier og andre kanaler. I forbindelse med
kommuneplanens samfunnsdel «Bergen
2030» ble innbyggerne invitert til
debattmøte på Bergen bibliotek i regi av
seksjonen. Første del av kommunens nye
intranett «Allmenningen» ble lansert. Her
har seksjonen vært involvert i utviklingen
av det nye nettstedet med responsiv og
universell utforming. Det nye intranettet
kan nås av kommunens 17 000 ansatte
også når de oppholder seg utenfor
kommunens nettverk.
Seksjon informasjon
Seksjon informasjon arbeider for at
bergenserne skal vite alt om kommunen
sin. Seksjonen er rådgiver for byrådsavdelingene og underliggende enheter i
medie- og kommunikasjonsspørsmål og
den driver en rekke utadrettede informasjonstiltak, blant annet i sosiale medier og
kontakt med eksterne medier. Seksjonen
dekker alle byråds- og bystyremøter med
forhåndsomtale og annen redaksjonell
omtale i ulike kommunikasjonskanaler.
Seksjonen har ansvaret for kommunens
sentralbord, resepsjon, intern distribusjon
og kopisenter. Informasjonsdirektøren er
ansvarlig redaktør for kommunens interne
og eksterne nettsider og for innbyggermagasinet «Bergenseren».
Informasjonsskjermer ble satt opp på de
største møteplassene i kommunen som
rådhuset, legevakten, skoler o.l. Det ble
også igangsatt et arbeid for å utvikle
Årsmål: Etablere brukerstatistikk på alle
kanaler for kommunikasjon og starte
analyse.
Resultat: Det er etablert brukerstatistikk
og disse blir analysert.
Årsmål: Total tilfredshetsskåre på 7 (av
10) eller høyere på PR-barometer Samfunn
Resultat: Total tilfredshetsskåre på 6,21
Årsmål: Gjennomføre minst 15 medietreningskurs
Resultat: Det er gjennomført 10 kurs.
Publikasjoner mm
201220132014
2015
Hvor tilfreds med informasjon fra Bergen
kommune - NY ***
5,9
Leserundersøkelsen «Bergenseren»
(Tilfredshet) ***
6,7 *
Kommunetorget (oppmerksomhet)***
4,7 5,7 5,8
Antall abonnenter «Siste nytt»
634
789
1 001
1 141
Følgere på Twitter
889
1 607
2 406
Følgere på Facebook
2 198
4 868
7 400
10 600
Statistikk sentralbordet
Antall mottatte samtaler gj. snitt pr. mnd. 23 435
22 986
18 118 21 628
Gjennomsnittlig responstid
8 sek.
9,9 sek.
8,9 sek.
E-dialog (chat)
1 848
1 806
2 426
3 988
Antall håndterte e-poster
13 800
20 840
21 492 **10 549
* Gjennomfører undersøkelser annethvert år.
** Nedgang i antall e-poster skyldes at Sentralarkivet overtok Bergen kommunes postmottak i 2015
*** Karakterskala 1-10 (10 er høyest)
Omkring 230 av kommunens ledere har
gjennomført medietreningskurs og
etterspørselen tyder på at de som har hatt
behov for dette har fått tilbud om det.
Kommuneadvokaten
Kommuneadvokatens kontor leverer
juridisk bistand og advokattjenester til
hele den kommunale organisasjon.
Kontoret har hatt et bredt tilfang av saker
av både offentligrettslig og privatrettslig
karakter i 2015. Kommuneadvokaten er
kommunens prosessfullmektig i tvister
for domstolene og fylkesnemnda for
sosiale saker. Kontoret har i tillegg levert
juridiske rådgivningstjenester av betydelig omfang til byrådsavdelinger og
underliggende etater. 3 årsverk er knyttet
til behandling av tvangssaker etter
barneverntjenesteloven, mens 6 årsverk
er knyttet til rådgivning og prosessoppdrag på øvrige rettsområder.
Blant flere viktige saker kan nevnes:
Unihouse
Det ble avsagt overskjønn i grunnervervene til Bybanens byggetrinn III.
Lagmannsretten reduserte erstatningen
vesentlig sammenlignet med det tingretten hadde utmålt.
Kommunen var også part i to tvistesaker
om erstatning etter giardiaepidemien i
2004. Bergen kommune ble frifunnet, men
saksøker har anket dommen til lagmannsretten. I den andre saken vil dom bli avsagt
i januar 2016. Begge sakene omhandler
prinsipielt viktige spørsmål knyttet til
årsakssammenheng mellom giardiainfeksjon og lidelsen kronisk tretthetssyndrom.
BRANNVESEN
Bergen brannvesen er kommunens
brann- og redningstjeneste. Etaten
forebygger og har beredskap mot branner
og ulykker. Bergen brannvesen er vertsbrannvesen for 110 Hordaland, som er
alarmsentralen for 28 kommuner i
Hordaland og to kommuner i Sogn og
Fjordane.
Bergen kommune har samarbeidsavtaler
med Samnanger og Osterøy. Avtalene
omfatter ansvar for både forebyggende
oppgaver og ledelse av brann- og redningsberedskap.
Bergen kommune er vertskommune for
IUA Bergen region (interkommunalt utvalg
mot akutt forurensning) og ivaretar
I mars fylte bergenserne hovedbiblioteket på debattmøte om samfunnsplanen «Bergen 2030». Plansjef Mette Svanes presenterte planen. I panelet deltok Agnes Tvinnereim,
leder av bærekraftige liv på Landås, Martin Blytt, ordfører i ungdommens bystyre, Ole Hope, direktør for Business Region Bergen, Karin Hindsbo, direktør for KODE og Martin
Smith-Sivertsen, byrådsleder. Debattleder var Kjetil Dale. Foto: Elisabeth Vedeler
61
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Byrådsleder Harald Schjelderup gir Gro Sandvik en komfyrvakt. Det bivånes av mannen Rolf Sandvik, brannsjef Johnny Breivik og Jan Hanstveit fra BKK Elsikkerhet a.s.
Foto: Tor Høvik, BT
deltakerkommunenes lovfestede plikt til
å ha en interkommunal beredskap mot
akutt forurensning. Vertskommuneansvaret utøves av Bergen brannvesen.
29. april vedtok bystyret revidert brannordning for Bergen kommune. I brannordningen skal det være dokumentert at
brannlovgivningens krav til organisering,
utrustning og bemanning hos brannvesenet blir oppfylt. Brannordningen skal
beskrive hvordan brannvesenet er
organisert og dimensjonert i tråd med
oppgavene etter brann- og eksplosjonsvernloven og den risiko som foreligger i
kommunen. Et ekstra røykdykkerlag i
sentrum ble innført blant annet utfra
risikoen for brann med store konsekvenser i den tette trehusbebyggelsen.
62
BYRÅDSLEDERS AVDELING
I samarbeid med en rekke andre aktører
utarbeidet Bergen brannvesen en
helhetlig brannsikringsplan for de tolv
tette trehusområdene i Bergen, samt et
område i Osterøy. Planen beskriver både
brannforebyggende og brannbegrensende tiltak. Ansvaret for tiltakene er
plassert på relevante aktører.
Brannvesenet har i løpet av året styrket
tilsynsaktiviteten i disse områdene. Lokal
forskrift gir adgang til å føre tilsyn med
alle bygninger og eiendommer i den tette
trehusbebyggelsen, selv om disse ikke har
fyringsanlegg. Dette gjelder for 55
prosent av boenhetene i disse områdene.
Under den brannforebyggende førjulskampanjen «Aksjon boligbrann» foretok
brannvesenet målrettede informasjonsbesøk hos beboere i de tette trehusområdene.
28. oktober ble nødnettet for brann og
redning tatt i full bruk i de 30 kommunene
i 110 Hordalands distrikt. Det nye nødnettet er et felles nett som forenkler
kommunikasjon og samhandling både
mellom nødetatene og andre beredskapsaktører. Prosessen med å innføre nytt
nødnett har pågått siden februar 2013.
Bergen brannvesen har gjennomført en
nødvendig utskifting av gammelt
materiell, samt en standardisering av
biler. Det ble til sammen levert fire
mannskapsbiler i løpet av året, ny brannog redningsbåten «Sjøbrand» og ny røykdykkerbil levert.
Det er utført en rekke brannforebyggende informasjons- og motivasjonstiltak. Disse har vært spesielt rettet mot
Brannforebyggende arbeid
2012
2013
2014
2015
Tilsyn med særskilte brannobjekter
822
855
908*
Feiing 30 040
30 378
19 768
Tilsyn med fyringsanlegg 12 847
15 320
23 511
Tilsyn i bolig uten fyringsanlegg - NY
-
-
-
Brann- og redningstjeneste
Brann- og redningsoppdrag
2 584
2 865
2 856
Antall bygningsbranner
160
264
263
Tall omkomne i brann
4
1
1
First Responder - oppdrag
90
78
76
110-sentralen
Antall 110-anrop 13 489
14 627
14 667
Total antall utalarmeringer
4 140
4 601
4 585
1 039*
19 872
19 857
1 382
2 851
232
0
57
15 868
4 881
*651 eiertilsyn, 388 brukertilsyn
risikogrupper for brann som studenter,
eldre og innvandrere. For å bedre
brannsikkerheten hos flyktninger har
brannvesenet også innledet fast samarbeid med Introduksjonssenteret for
flyktninger. Dette vil det bli satset videre
på i 2016 gjennom å styrke brannforebygging som tema i flyktningenes introduksjonsprogram og utarbeide tilpasset
informasjonsmateriell.
Årsmål: Vurdere brann- og redningstjenesten i henhold til risikokartleggingen
Resultat: Det er utarbeidet og vedtatt ny
brannordning for Bergen kommune, samt
helhetlig brannsikringsplan for de tette
trehusområdene som følge av denne.
Årsmål: Ingen omkomne som følge av
brann
Resultat: Ingen omkom som følge av
brann i Bergen kommune i 2015
Årsmål: Ingen tap av uerstattelige
nasjonale kulturverdier i brann
Resultat: Det var ingen branner i 2015
som medførte tap av uerstattelige
kulturhistoriske verdier
SIVILFORSVAR OG BEREDSKAP
Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap skal sikre at Bergen kommune
etterlever de krav som er nedfelt i lov og
forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Seksjonen samordner og koordinerer
arbeidet med samfunnssikkerhet og
beredskap på tvers av byrådsavdelingene.
Den ivaretar også kommunens forpliktelser innen regionalt samarbeid, overordnede risikoanalyser, kommunal beredskap, materiellvedlikehold og rådhusforvaltning.
Seksjonen har igangsatt arbeidet med
oppfølging av «Bergen, en trygg by»,
kommunens helhetlige og overordnede
risiko- og sårbarhetsanalyse som ble
behandlet i bystyret våren 2015. Kommunen vil i dette arbeidet prioritere risikohåndtering av naturhendelser og tilsiktede handlinger.
Den kommunale kriseledelsen fortsatte
sitt kompetanseutviklingsprogram i
2015. Kriseledelsen var en sentral aktør i
de regionale øvelsene «Øvelse Bjørgvin
2015» og «Øvelse Hordaland 2015».
Scenarioene for øvelsene var henholdsvis
bortfall av Sotrabroen og en atomulykke
ved Haakonsvern.
Arbeidet med å planlegge sikringstiltak i
rådhuskvartalet er gjennomført og blir
sluttført i 2016. Standardiseringen av
planverket for beredskap i skoler og
barnehager, som ble igangsatt sammen
med Byrådsavdeling for barnehage og
skole, blir også avsluttet i 2016. Kommunens overordnede helseberedskapsplanverk er revidert sammen med Byrådsavdeling for helse og omsorg.
Seksjonen har videreført samvirkeprosjektene «Regionalt kompetansesenter»
og «Regionalt operasjonssenter». Begge
prosjektene er finansiert med skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland. Det
er behov for å videreføre disse i 2016.
Som en del av kompetansesenterprosjektet er det gjennomført to heldagsseminarer for kommunene i Hordaland med
temaene «Informasjonssikkerhet» og
«Matvareberedskap», med svært god
deltakelse.
Til sist har seksjonen igangsatt og ledet
arbeidet med samfunnssikkerhet og
beredskap rundt sykkel-VM 2017.
1
2
3
63
BYRÅDSLEDERS AVDELING
1
Bergen skal ha hansadager i 2016. Hansaflagget ble overlevert Bergen
under Hansadagene i Viljandi i 2015. Bergen brandkorps musikkorps,
Studentersangforeningen, kunstnere, en gruppe ungdommer, Bergenskokkenes
mesterlaug og 7 fjells bryggeriet, Bergen Reiselivslag og Bergen kommune var i
Viljandi for å markedsføre Bergen.Foto: Toril Berle Schalck
2
Bergen brannvesens nye brannbåt «Sjøbrand».
Foto: Silje Marie Hatlestad
3
Byrådsleder Harald Schjelderup åpnet den nye legevakten, godt hjulpet av
legevaktsjef Frank van Betten og helsebyråd Rebekka Ljosland.
Foto: Marius Solberg Anfinsen.
.........................................................................
.........................................................................
....................................................................
..
...
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
Byrådsavdeling for
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
...................................................................
..
....
.........................................................................
finans,
eiendom
og
eierskap
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
BYRÅD DAG INGE ULSTEIN (KRF)
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
Regnskap
Pr. tjenesteområde
2014
Lærlinger
Arbeidsmarkedstiltak
Regnskap 2015
Justert Utgift Inntekt Netto b
udsjett Avvik
-12,8 10,0-27,8 -17,8 -14,4 3,4
4,5 9,3-6,0 3,3 5,62,3
Administrasjon og fellesfunksjoner
518,4
783,3 -276,2
507,1
506,2
-1,0
Sentrale budsjettposter
Øvrige tjenesteområder
-117,7
0,3 -112,9 -112,6 -112,9
165,9 1 099,5 -839,6 259,9 257,7
-0,3
-2,2
SUM
558,3 1 902,3-1 262,4
639,9
642,2
2,3
BFEE sin andel av avdelingenes
brutto utgifter i 2015 var
9,3 %
64
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) har overordnet ansvar for
kommunens økonomistyring, eiendomsforvaltning, arbeidsgiverpolitikk,
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, innkjøp og eierskap. Avdelingen omfatter også
Lønns- og regnskapssenteret, Kemneren, HR Bemanning, Bedriftshelsetjenesten, IKT Drift,
Etat for bygg og eiendom, Etat for utbygging og Etat for boligforvaltning.
Byrådsavdelingen følger opp kommunens eierinteresser i kommunale foretak,
arbeidsmarkedsbedriftene og øvrige aksjeselskaper.
VIKTIGE HENDELSER I 2015
•
1.mars ble det opprettet en egen kommunaldirektørstilling for eiendomsområdet. Byråds-
avdelingen har nå to kommunaldirektører, én for finans og eierskap og én for eiendom.
•
Byrådsavdelingen har ansvaret for hele kommunens eiendomsportefølje etter at Etat for boligforvaltning ble overført 1. mars 2015.
•
I løpet av året ble felles lokalisering av de tre kommunale eiendomsetatene utredet og vedtatt.
•
Lærerhøyskolen ble kjøpt og i rekordfart gjort om til akuttmottak for asylsøkere.
•
Skansedammen parkeringshus og parkanlegg og Ulsmåg skole er blant de nye byggene som ble åpnet i 2015.
•
Oppfølging og drift av Agresso HR (lønns- og personalsystem) ble på slutten av året samlet i en egen avdeling i HR-seksjonen.
•
Bergenhus bosenter og Stoltzen bofellesskap med 23 leiligheter for psykisk syke ble åpnet.
•
Gartnermarken Omsorg pluss med 58 boliger ble overtatt fra entreprenør.
•
Bergen tomteselskap AS ble besluttet fisjonert i to selskap. Et skal ha utviklings-
eiendommer, mens det andre skal ha eiendommer for kommunale formål.
•
Eiendomsskatt ble gjeninnført for bolig. •
Bergen kommune var først ut av landets kommuner til å ta i bruk den statlige løsningen for sikker digital post.
•
Ny intranettløsning, Allmenningen, ble lansert på slutten av året.
.....
.....
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
65
Kommentar til driftsregnskapet
Byrådsavdeling for finans eiendom og
eierskap hadde et justert nettobudsjett i
2015 på 642,2 millioner. Regnskapet er
gjort opp med et mindreforbruk mot
budsjett på 2,3 millioner kroner.
Flesteparten av enhetene fører i hovedsak
utgifter innenfor tjenesteområdet
administrasjon og fellesfunksjoner.
Kostnader knyttet til drift, vedlikehold og
investering av bygg blir ført etter hvilken
funksjon bygget har. De vesentlige
tjenesteområdene innenfor eiendom var i
2015 boligtiltak, skole, tjeneste til eldre,
tjenester til utviklingshemmede, barnehage, psykisk helsetjenester og kulturbygg. HR-bemanning fører lønnskostnadene til lærlinger direkte på lærestedene.
Kostnadene til å administrere lærlingene
og refusjon fra fylkeskommunen blir ført
på tjenesteområde lærlinger.
Administrasjon og fellesfunksjoner viser
et merforbruk på 1,0 mill. Fellesposter har
et negativt avvik på 9,2 mill. Samtidig er
det flere resultatenheter med større
positive avvik. Av de større avvikene har
Etat for bygg og eiendom (EBE) et
mindreforbruk på 3,3 mill. Dette skyldes
både lavere kostnader til drift og vedlikehold av administrasjonsbygg og lønn i
eiendomsforvaltningen. Etat for boligforvaltning (EBF) har et mindreforbruk på 2,6
mill. knyttet til vakanser og forskjøvet
fremdrift i et større IKT-prosjekt.
Kemneren har et mindreforbruk på 1,2 mill.
som følge av mindreutgifter til lønn.
HR-seksjonen har et mindreforbruk på
1 mill. Det skyldes at midler satt av til
omstilling ikke er brukt. Bedriftshelsetjenesten hadde et mindreforbruk på 0,8 mill.
pga. vakanser og en periodiseringsfeil fra
fjorårets regnskap.
Tjenesteområdet lærlinger hadde et
mindreforbruk på 3,4 mill., i hovedsak på
grunn av lavere kostnader til administrasjon av lærlinger enn budsjettert. Bergen
kommune tok inn færre lærlinger enn
budsjettert på grunn av for få kvalifiserte
søkere og redusert behov
i enkelte fag.
Arbeidsmarkedstiltak hadde et mindreforbruk på 2,3 millioner. Gjenbrukssentralen
har hatt høyere omsetning og lavere
kostnader enn budsjettert.
På øvrige tjenesteområder er det flere
større avvik. EBE melder et positivt avvik
på 4,5 mill. Avviket har sammenheng med
at inntektene fra Bergen parkering har
vært høyere enn budsjettert. EBF gikk
med et positivt overskudd på ca.
4 mill. Overskuddet er i tråd med bystyrets vedtak i sak 297-15 overført til fond.
ADMINISTRASJON OG
FELLESFUNKSJONER
Økonomiseksjonen
Økonomiseksjonen har overordnet faglig
ansvar for budsjettering, økonomioppfølging, regnskap og finansforvaltning.
Økonomirådgivere bistår ledere på de tre
største byrådsavdelingene med løpende
økonomistyring. Avdelingen har, sammen
med Lønns- og regnskapssenteret, også
ansvar for kommunens kurs- og kompetansetiltak på økonomiområdet.
Årsmål: Forbedre kommunens økonomistyring – indikatormål: 4,3 poeng.
Indikatoren er en kombinasjon av prognosekvalitet (50 %) og regnskapsresultat
(50 %) for bykassens resultatenheter.
Maksimalt oppnåelig poengsum er 6 poeng.
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Hamisa Salum mottar fagbrev i helsearbeiderfaget av byråd Dag Inge Ulstein under den årlige utdelingen av fagbrev til lærlinger og praksiskandidater.
Foto: Ola Henning Målsnes
Resultat: Totalresultatet for 2015 er 4,1.
Dette er en bedring fra 2014 da resultatet
var 3,8.
Internkontroll
Internkontroll er egen seksjon i byrådsavdelingen som jobber med å tilrettelegge
for internkontroll for kommunens
konsernovergripende tjenester innenfor
økonomi, HR, HMS, anskaffelser, IKT
generelt og informasjonssikkerhet.
Kontrollvirksomheten skjer etter gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser i
de enkelte byrådsavdelinger.
66
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Konkurranse og eierskap
Seksjonen har ansvar for å følge opp
Bergen kommunes eierskap i ulike selskap,
kommunale foretak og arbeidsmarkedsbedrifter og er kommunens kompetanseenhet innenfor forvaltnings- og forretningsmessige eierinteresser knyttet til aksjelovens bestemmelser om eiers ansvar og
oppgaver. Seksjonen påser at byrådets
vedtak innenfor konkurranseområdet blir
etterlevd og fulgt opp av den kommunale
organisasjonen og gir byrådet bistand når
rammebetingelser, rutiner og styrende
dokumenter på konkurranse-feltet skal
utarbeides.
Sentrale oppgaver har vært problemstillinger rundt fremtidig havnesamarbeid
mellom kommunene som i dag er deltakere
i Bergen og Omland Havnevesen.
Seksjonen har også fulgt opp fisjonsprosessen i Bergen tomteselskap AS .
Årsmål: Oppfølging av avkastningskrav
med mer for Bergen kommunes eierinteresser i de største portefølje-bedriftene.
Samlet avkastningskrav (aksjeutbytte +
overføringer) var 209 mill. i vedtatt
budsjett for 2015.
Resultat: Evalueringsrapport «Årsregnskap for 2014 m/oppfølging av mål og
målekriterier for Bergen kommunes
største porteføljebedrifter» ble framlagt i
bystyret 25.11.2015, sak 299 - 15. Samlet
aksjeutbytte og overføringer utgjorde
193,4 mill. Utbytteforventningene fra BKK
AS var i vedtatt budsjett 170 mill., mens
det realiserte utbyttet fra selskapet ble
151 mill.
HR-seksjonen
HR-seksjonen legger til rette for konsernovergripende tiltak, slik at ledere har
riktig kompetanse og verktøy til å ivareta
HR-funksjonen i egen virksomhet. Etisk
standard og kommunens varslingsordning
er evaluert og revidert i 2015. Det er
utarbeidet en ny veileder i omstilling og
konflikthåndtering. Forvaltningsorganisasjonen for HR-systemet ble evaluert
eksternt i 2015 og det er etablert en ny
avdeling for forvaltning av Agresso HR,
HR-systemforvaltning organisert under
HR-seksjonen. HR-systemforvaltning skal
gi nye brukerstøttetjenester, ha fokus på
datakvalitet og legge til rette for effektive arbeidsprosesser. HMS er videreført
som satsingsområde i 2015. I tråd med
overordnede HMS-mål er det utarbeidet
en ny HMS-plan med tilhørende plan for
arbeidsgivers bruk av Bedriftshelsetjenesten. I sterkere grad skal HMS, inkluderende arbeidsliv (IA) og arbeid med
nærvær være en del av den daglige
styringen av virksomheten og ledelsesaktiviteter på alle nivå.
Årsmål: Øke nærværet i Bergen kommune, samlet nærvær på 92,1 %.
Resultat: Samlet nærvær på 90,2 %.
Nærværsarbeid er langsiktig og vedvarende. Arbeidet må skje på den enkelte
enhet og følges opp gjennom linjen. Fra
HR-seksjonen er det igangsatt et arbeid
med å analysere fraværsmønstre innenfor
de ulike tjenesteområdene og det forventes at det kan bidra til mer målrettede
tiltak for å få opp nærværsprosenten.
På konsernnivå er det gjennomført et
stort antall kurs i HMS, IA og nærvær for
ledere, verneombud og HR-medarbeidere.
Bedriftshelsetjenesten (BHT)
Bedriftshelsetjenesten skal bidra til at
Bergen kommune er en attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass med et
trygt og sikkert arbeids- og læringsmiljø
for sine ansatte. Dette innebærer forebyggende og helsefremmende arbeid for å
sikre at ansatte ikke blir syke av å arbeide
i kommunen.
Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Det er også
arbeidsgivers ansvar å følge opp og
kontrollere arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Her har BHT en viktig rolle som
rådgiver og er et virkemiddel i det
systematiske forebyggende helse- og
miljøarbeidet. Rollen er blitt ytterligere
styrket gjennom at det i 2015 er inngått
en egen avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester. Dette er fulgt opp i
handlingsplaner for samarbeid mellom
bedriftshelsetjenesten og den enkelte
byrådsavdeling, der BHT tilbyr tjenester i
tråd med forskrift.
BFEE har ansvar for å gjennomføre opplæring innenfor
økonomistyring og regnskap. Her holder Espen Ruud i
Økonomiservice prognosekurs for et knippe med
resultatenhetesledere fra ulike fagområder.
Foto: Rune Henden
HR-bemanning
HR-bemanning har avdelingene Vikarservice, Yrkesopplæring og Gjenbrukssentralen. Enheten har også ansvar for
arbeidsmarkedstiltak i Bergen kommune.
Gjenbrukssentralen tilrettelegger for
arbeidsmarkedstiltak. Sentralen tilbyr
rehabilitering av møbler for virksomhetene i kommunen. I tillegg til en kjerne på
fem fast ansatte, er det til enhver tid inne
medarbeidere på ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Gjenbrukssentralen har hatt
en økende omsetning i 2015. Vikarservice
arbeider kontinuerlig med å skaffe vikarer
innenfor oppvekst og generell administrasjon. Behovet for korttidsvikarer er stort
og i tillegg bistår Vikarservice tjenestesteder med behov for vikarer over noe
lengre tidsrom. Vikarservice arbeider
også med prosjektet sommerjobb på sykehjem for ungdom mellom 16-18 år.
Prosjektet skal bidra til at flere unge får
lyst til å jobbe med helse og omsorg. 400
unge søkte om 50 sommerjobber. Yrkesopplæringsavdelingen tar inn og følger
opp lærlinger frem til fagbrev. Avdelingen
følger også opp praksiskandidater frem til
fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
og helsearbeiderfaget. Lærlingeordningen
skal bidra til utdanning av kvalifiserte
fagarbeidere til førstelinjetjenesten.
Høsten 2013 startet en prøveordning med
ny opplæringsmodell, vekslingsmodellen.
Denne ble videreført i 2015 og viser gode
resultater. Avdelingen jobber med ulike
HR-bemanning2012
2013 2014 2015
Antall løpende lærekontrakter
Antall løpende praksiskandidater helse
Antall praksiskandidater barn og ungdom.
290
229
194
rekrutteringstiltak, for å få flere til å søke
lærlingeplass i Bergen kommune, spesielt
innen helsearbeiderfaget. Arbeidsmarkedstiltak hadde i 2015 samme aktivitet
som tidligere. Bergen Kommune har nå 37
ansatte innenfor Varig tilrettelagt arbeid
(VTA) og Varig vernet arbeid (VVA).
digitale infrastrukturen gjør at kommunen
kan etablere flere automatiserte prosesser. IKT Konsern har gjennom året deltatt
aktivt i nasjonalt IKT-samarbeid, innenfor
både kommunal og offentlig sektor.
Årsmål: 90 % av lærlingene gjennomfører hele opplæringsløpet og får bestått
fagprøve.
Resultat: 67 %. Målformuleringen er noe
upresis, ettersom en her også får med seg
naturlig frafall som er utenfor Bergen
kommune. Likevel er frafallet høyt, og en
vil ha fokus på dette i det videre arbeidet.
Årsmål: 90 % av lærlingene som går opp
til fagprøve består.
Resultat: 89 %.
IKT Konsern
Bergen kommunes IKT-strategi 20142017 legger premissene for arbeidet for
smart, effektiv og målrettet bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å sikre bedre tjenestekvalitet,
enklere dialog med innbyggere, næringsliv
og organisasjoner og sikre effektiv
ressursbruk i kommunen. Gjennom aktiv
rådgivning og styring skal IKT Konsern
bidra til at kommunen når sine mål.
Følgende prosjekter, tiltak og aktiviteter
har vært sentrale for seksjonens arbeid:
Smarte og effektive tjenester – digitalt
førstevalg
Digitalisering og forenkling av kommunens
tjenesteområder skal bidra til å frigjøre
ressurser til å levere bedre tjenester.
I tillegg blir samhandling internt i organisasjonen og i offentlig sektor for øvrig
mer effektiv. Interne og eksterne tjenester fra Bergen kommune skal så langt det
er mulig være tilgjengelig på nett. Den
279
210
124
266
138
130
Forbedrede IKT-tjenester – krav til
effektivitet, tilgjengelighet og mobilitet
Ansatte i Bergen kommune skal ha tilgang
til gode og riktige IKT-tjenester og digitale
verktøy for å yte tjenester. IKT-tjenestene
skal også bidra til mer digital samhandling.
Virksomhetsutvikling – helhetlig og
målrettet IKT-utvikling
Politisk og administrativ ledelse trenger
styringsinformasjon som er tilstrekkelig
til å foreta strategiske valg knyttet til
digitaliseringsarbeidet og bruk av IKT i
Bergen kommune. IKT Konsern har utviklet
et rammeverk for prosjektporteføljestyring i Bergen kommune for å understøtte
dette. Dette skal være med på å sikre at
kommunen gjennomfører de riktige
prosjektene etter IKT-strategien og
strategiene til fagområdene. Porteføljestyring skal bidra til bedre samkjøring av
prosjekter, identifisering av innovative
løsninger og effektiv ressursutnyttelse.
I tillegg skal prosjekter og tiltak, gjennom
felles prosjektmetodikk og rammeverk,
sikre måloppnåelse, gevinstrealisering og
læring.
Informasjonssikkerhet og personvern
I 2015 vedtok byrådet en ny strategi for
informasjonssikkerhet.
Årsmål: Digitalt førstevalg - bidra til å
sikre at tjenester fra Bergen kommune så
langt det er mulig er tilgjengelig på nett.
Gjennomføre 100 % av tiltakene på
handlingsplanen.
Resultat: 95 %.
Årsmål: Forbedrede IKT-tjenester for
ansatte i Bergen kommune. Gjennomføre
100 % av tiltakene på handlingsplanen.
Resultat: 93 %.
Årsmål: Prosjekt- og porteføljestyring tilrettelegge for styringsinformasjon til å
foreta strategiske valg knyttet til
digitaliseringsarbeidet og bruk av IKT i
Bergen kommune. Gjennomføre 100 % av
Årsmål: Informasjonssikkerhet skal være
en naturlig, integrert og dokumentert del
av prosesser knyttet til utvikling av
IKT-systemer og -tjenester. Gjennomføre
100 % av tiltakene på handlingsplanen.
Resultat: 72 % i løpet av strategiplanperioden (ut 2017).
IKT Drift
IKT Drift har ansvaret for drift av kommunens IKT-systemer. Oppgaver og myndighetsutøvelse lagt til IKT Drift er hjemlet i
en tjenesteavtale mellom IKT Drift og IKT
Konsern. Tjenestene blir levert til enheter,
kommunale foretak og aksjeselskap,
elever i grunnskolen og innbyggerne
gjennom portalen og digitalt førstevalg.
Størstedelen av innsatsen gjelder drift og
vedlikehold av IKT-infrastruktur. I dette
ligger tjenester som håndtering av feilmeldinger, brukerstøtte og bestillinger.
IKT Drift har en viktig rolle for å skape
helhet for en rekke tjenester som leveres
av eksterne leverandører. Etaten har et
omfattende apparat for å følge opp at
tjenestene er i tråd med inngåtte avtaler
om tjenestenivå.
IKT Drift skal levere et driftsresultat
basert på tilnærmet selvkost. Tjenestene
blir priset gjennom gjeldende avtale om
driftstjeneste og tjenestekatalog.
Driftstjenesteavtalen ble revidert i 2014
og nye tjenester og prismodell ble innført
og gjeldende fra 2015. I dette arbeidet ble
bl.a. drift av mobile enheter etablert som
en ny hovedtjeneste.
Årsmål: Tjenestenivå - Helpdesk skal
levere innenfor målkrav i alle årets
måneder. Målkrav er 95 % telefoner
besvart totalt, hvorav 70 % innen 30
sekunder.
Resultat: 100 %.
Antall henvendelser til Helpdesk har flatet
ut, men kompleksiteten i sakene er større
enn tidligere i takt med økende grad av
mobile, fleksible løsninger og antall
integrasjoner mellom løsninger. Antall
arbeidsstasjoner øker fortsatt i kommunen. Veksten håndteres for øvrig godt i
67
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Det har vært fallende inntakstall, både på
grunn av høy sysselsetting i det private
markedet, mangel på kvalifiserte søkere
og noe skjerpet inntakskrav til søkernes
fravær og karakterer. I noen tilfeller har
det også vært mangel på instruktører.
Denne situasjonen forventes endret i
2016.
282
240
173
tiltakene på handlingsplanen.
Resultat: 80 %. Iht. planlagt aktiviteter/
oppgaver for 2015 er ikke leveransene
komplette. I all hovedsak er dette knyttet
til at utrulling/implementering av rammeverk for porteføljestyring ble forsinket og
at opplæringsaktiviteter i Gevinstkokeboken ikke ble gjennomført som opprinnelig
planlagt. Ikke ferdigstilte aktiviteter tas
med i planleggingen for 2016.
IKT drift
2012201320142015
Henvendelser til IKT Drift Helpdesk
154 900 143 871 121 596 121 820
Antall arbeidsstasjoner som driftes av IKT Drift 21 700 23 000 23 900 24 200
Antall mobile enheter som driftes av IKT Drift
2 000
organisasjonen gjennom standardiserte
løsninger for drift og administrasjon. Det
er ventelig at fremtidig vekst i større grad
vil være på drift av mobile enheter.
68
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Innkjøpsseksjonen
Innkjøpsseksjonen er kommunens fagenhet innen offentlige anskaffelser.
Seksjonen har ansvar for konsernovergripende vare- og tjenesteanskaffelser og
tilbyr faglig bistand og kompetansetiltak
til kommunens avdelinger. Den organiserer
et innkjøpssamarbeid med til sammen 22
offentlige virksomheter i Bergensregionen. Et viktig grunnlag for arbeidet
er å følge opp «Anskaffelsesstrategi
2013-2016». I 2015 er risiko innen innkjøpsområdet kartlagt og et planmessig
arbeid med tiltak er startet. Arbeidet
med å bedre rutinene rundt kommunens
oppfølging av kontrakter har vært
prioritert. Blant annet er kommunens
kontraktsmaler oppdatert.
Kommunale enheter får i all hovedsak
bistand til å gjennomføre anskaffelser
gjennom Konkurranseservice. Oppdragsmengden har økt i 2015. Innkjøpsseksjonen er rådgiver i større prosjekter.
I 2015 har dette dreid seg særlig om
IKT-prosjekter. Den største utfordringen
er å ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke
Bergen kommunes behov for rammeavtaler, og til å gi nødvendig bistand til
kommunens enheter. Arbeidet for å øke
intern effektivitet har høy prioritet.
I 2015 har Bergen kommune intensivert
arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
Det benyttes en etablert metodikk for
oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i
kontraktene. Bruk av lærlingeklausul i kontraktene er økende etter at fagområdene
for bruken av dette ble utvidet. Innkjøpsseksjonen har utarbeidet systemer, maler
og rutiner, og har gjennomført målrettet
opplæring av kommunens enheter. Det er
etablert et forum for kontrollansvarlige
enheter hvor arbeidet mot arbeidslivskriminalitet koordineres. I 2015 ble det
gjennomført en kartlegging og to kontroller av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene. Dette arbeidet vil fortsette utover
våren 2016, med særlig fokus på hvordan
en kan ta lærdom av funnene i utformingen
av nye konkurranser. Kontrollarbeidet har
vært rettet mot arbeidskontrakter,
avtaler med underleverandører og om
ansatte får lønn etter gjeldende tariff.
Arbeidet har vært gjennomført med tanke
på hvordan Innkjøpsseksjonen kan samarbeide med leverandørene strategisk og
målrettet for å forhindre sosial dumping
og annen arbeidslivskriminalitet. Det er
også etablert kontaktpunkter hos
Kemneren og Arbeidstilsynet.
Satsingen på eHandel fortsetter. Det
viktigste virkemiddelet er å innføre
obligatorisk elektronisk bestilling til de
leverandørene som har katalog på
eHandelsplattformen. Antall elektroniske
bestillinger i 2015 er ca. 50 000. Det er
en svak økning fra 2014.
Årsmål: Økt bruk av eHandel. 100 % av
alle bestillinger til leverandør med
elektronisk katalog på eHandelplattformen skal skje gjennom Agresso eHandel.
Resultat: 76 %. I 2015 har Innkjøpsseksjonen hatt for liten kapasitet til å sette i
gang nye tiltak som ville kunne øke bruken
av eHandel.
Årsmål: Økt bruk av elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy (KGV). 150
kunngjøringer med KGV.
Resultat: 113 kunngjøringer i KGV. Dette
inkluderer 67 kunngjøringer av konkurranser på Dynamisk innkjøpsordning (DPS).
Behovet for å gjennomføre konkurranser
på DPS har vært lavere en antatt. Dette er
avhengig av etterspørselen internt i
kommunen og hos samarbeidspartnere
som er tilsluttet avtalene. I tillegg har
seksjonen hatt begrenset kapasitet til å få
på plass rammeavtaler på nye områder.
Årsmål: 220 kunngjøringer på Doffin som
er nasjonal database for offentlige
anskaffelser.
Resultat: 241.
Kemneren
Den totale skatte- og avgiftsinngangen
hos Kemneren var i 2015 på 40 824 mill.
Bergen kommunes andel av dette var
7 970 mill., en økning på 5,41 % i forhold til
2014. I forhold til kommunens reviderte
budsjett for 2015 er resultatet et overskudd på 63,3 mill. Skatteveksten i Bergen
har vist en fallende tendens mot slutten av
året og stabilisert seg på rundt 2 %.
Sannsynligheten er stor for at veksten vil
avta videre i 2016.
På skattesiden viser aktivitetene gode
resultater for 2015. På områdene restskatt og forskuddsskatt fra personlige
skatteytere har Kemneren nådd enda
bedre resultater enn i 2014 og har i
perioder i 2015 vært blant de tre beste av
storbyene. Kemneren har også hatt gode
resultater på området kommunal innfordring.
I forbindelse med Statsbudsjettet for
2016 la Finansdepartementet igjen frem
forslag om å statliggjøre og sentralisere
skatteinnkrevingen i Norge. Forslaget ble
nedstemt i Stortinget. Saken har fått stor
oppmerksomhet og krevd mye ressurser.
Inkassoavdelingen har fått levert en
ringerobot, som muliggjør mer effektiv
bruk av telefoninkasso.
Eiendomsskattekontoret har tatt i bruk
SERG (Skatteetaten sitt formuesgrunnlag
på bolig) med innføring av eiendomsskatt
på bolig i 2015. Det nye kontrollstøttesystemet KOSS er nå satt i landsdekkende
drift.
Årsmål: 95,5 % av samlet restskatt
inntektsåret 2013 skal være innbetalt pr.
31.12.15.
Resultat: 95,3 %.
Årsmål: 70,5 mill. av hovedstol kommunale krav skal være innkrevd.
Resultat: 78,4 mill.
Antall kunngjøringer
2012
2013
2014
2015
EØS35 55 32 73
FOR3 5 6 5
NOR118
80 69 96
DPS 21 7067
Sum156 161 177 241
Årsmål: 95 % av alle henvendelser pr.
telefon skal besvares.
Resultat: 93,6 %.
Årsmål: 95 % av alle skriftlige henvendelser skal være besvart innen tre uker.
Resultat: 99,15 %.
Årsmål: Reduksjon av kostnad for
distribusjon av faktura til kommunens
kunder/brukere gjennom at andel kundefaktura som distribueres elektronisk skal
være på 43,0 % ved utgangen av 2015.
Resultat: 44,0 %.
Årsmål: Effektivisering av fakturahåndtering fra kommunens leverandører
gjennom at andel leverandørfaktura som
mottas elektronisk skal være på 60,0 %
ved utgangen av 2015.
Resultat: 70,2 %.
EIENDOMSOMRÅDET
Den tidligere Seksjon for strategisk
eiendomsforvaltning utgjør i dag en liten
fagstab for eiendomsområdet sentralt i
byrådsavdelingen. Fagstaben ivaretar
behovet for strategisk planlegging på
bygg- og eiendomsområdet, og følger opp
virksomheten i de underliggende etater.
Den utreder alle politiske saker på
eiendomsområdet.
Etat for utbygging (EFU)
Etat for utbygging har ansvaret for
prosjektledelse ved gjennomføring av
nybygg og større rehabiliteringer av
kommunale bygg. Etaten gjennomfører
prosjekter etter bestilling fra de ulike
byrådsavdelingene. Som ren prosjektrettet enhet er tjenesteproduksjonen til
enhver tid direkte knyttet til prosjektene
som er under utførelse. De aller fleste
prosjektene er investeringsfinansiert.
Etaten har økt antall prosjektledere og det
har vært behov for å styrke den
juridiske kapasiteten for å sikre en tettere
kontraktsoppfølging. Arbeidet med å
etablere et helhetlig kvalitetsstyringssystem har fortsatt og systemet skal tas i
bruk for alle aktive prosjekter fra årsskiftet 2015/2016.
Årsmål: Innføre lønnsomhetsvurdering i
alle større prosjekter - sørge for at alle
prosjekter omgjøres og sammenlignes
mot kr/kvm.
Resultat: 100 %, alle prosjekter som
utarbeides fra etaten inneholder nødvendige nøkkeltall som beskrevet. I tillegg
benyttes andre nøkkeltall for ytterligere
sammenligning.
Årsmål: Utarbeide kvalitetssystem for
EFU.
Resultat: Kvalitetssystemet er ferdig
utviklet og implementert 100 % i etaten.
Årsmål: Implementere livssykluskostnader (LCC) og årskostnader i anbuds- og
prosjektprosessen for 10 prosjekter i
2015.
Resultat: Etaten samarbeider med Etat
for bygg og eiendom på området, men er
ikke i mål fordi det er komplisert. Etaten
benytter LCC til utredninger.
Årsmål: Innføre investeringsmodul i
økonomisystemet for å gi mulighet for
kontinuerlig rapportering.
Resultat: Etter testing av Agresso
Investering er det besluttet å anskaffe
et eget verktøy. Anskaffelsesgruppe er
nedsatt, og forbereder utlysning av
2013
282 595
48 383
291 162
650 453
76 887
3 772
2014
287 390
47 084
298 415
643 960
75 633
4 513
2015
291 691
48 126
308 765
663 887
76 156
3 867
konkurranse. Anslått implementering er
høst 2016.
Etat for bygg og eiendom (EBE)
Hovedoppgaven til Etat for bygg og
eiendom er å dekke behovet for lokaler til
kommunal virksomhet, gjennom å forvalte,
drifte og vedlikeholde kommunens
bygningsmasse. Etaten forvalter, drifter
og vedlikeholder bortimot 1.000 bygg med
et samlet areal på om lag 1,0 mill. m2.
Vaktmestertjenesten ble omorganisert i
2014. I 2015 ble det gjennomført en
spørreundersøkelse blant resultatsenhetslederne på skoler, barnehager og
sykehjem for å få høre hvordan tjenesten
fungerer. 78 % besvarte undersøkelsen.
Resultatenhetslederne gav etaten lavest
skår på informasjon og høyest skår på
samarbeid. I 2014 og 2015 har EBE
gjennomført et større kompetanseløft
ved at 60 vedlikeholdsteknikere har tatt
en ettårig fagutdannelse i byggdrifterfaget. EBE arbeider også med å få til en
lærlingeordning innen byggdrifterfaget
fra høsten 2016, i samarbeid med Trondheim kommune. I 2015 er det ansatt en
egen medarbeider til å ivareta fagfeltet
LCC (levetidssykluskostnader). LCCfunksjonen skal vurdere bygningsdeler og
løsninger i nybygg og rehabiliteringer for
å sikre en effektiv og rimelig drift. Her
samarbeider EBE med Etat for utbygging.
Det ble også ansatt en kvalitet- og
HMS-rådgiver. EBE har ca. 300 ansatte
som arbeider innenfor fysisk tunge yrker
med risikofylte arbeidsoppgaver. Ansvaret for uteområdene rundt
EBE sine bygg ble overført fra leietakerne
i 2015. For å ivareta dette er der ansatt 6
anleggsgartnere og det er investert i
kostebiler som rengjør skoleplasser, veier
etc. Idrettsservice har ansvaret for
teknisk drift av idrettsbyggene. For å
sikre en forsvarlig drift er det inngått en
Etat for bygg og eiendom
2012
2013
2014
2015
Eid areal
924 202 1 025 900 1 040 900 1 055 436
Drifts- og vedlikeholdsutgifter (beløp i mill.) 135,1
191,6
224,3
293,6
Drifts- og vedlikeholdsutgift kr pr kvm
146,6
186,8
215,5
278,2
69
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Lønns- og regnskapssenteret (LRS)
Lønns- og regnskapssenteret leverer
moderne, effektive og kvalitetssikrede
økonomisk/administrative tjenester innen
områdene lønn, refusjon og regnskap til
resultatenheter og kommunale bedrifter.
LRS leverer også rådgivningstjenester
innenfor regnskapsføring, lønn, refusjon
og økonomirapportering og senteret
gjennomfører kunderettede kurs- og
opplæringsaktiviteter innenfor sitt
tjenesteområde. LRS leverer også
løsninger for intern og ekstern rapportering, utfører tjenester innenfor områdene
periode- og årsavslutning, samt systemadministrasjon og utviklingsaktiviteter i
Bergen kommunes økonomistyringssystem. LRS organiserer tjenesten
Agresso Økonomi brukerstøtte og er
ansvarlig for brukerdokumentasjon og
-administrasjon i Agresso Økonomi.
Lønns- og regnskapssenteret
2012
Lønnsslipper 280 957
Likningsopplysninger 46 711
Leverandørfaktura 273 079
Kundefaktura 641 890
Betalingspåminnelser 77 733
Opplæringstimer
2 055
Etat for bygg og eiendom - tilstandskartlegging
Gjennomførte tilstandsrapporter
295
Bygg som er tilstandskartlagt
458
Bygningsmasse som er tilstandskartlagt (m2)
906 449
Anslag rehabiliteringskostnader 0 – 10 år (mill. kr)
7 486,1
Energimerkinger av bygg (utført samtidig med kartlegging) 160 bygg / 136 eiendommer
Brannrapporter23
Antikvariske rapporter
35
formell samarbeidsavtale mellom EBE
og Idrettsservice.
Etaten har begynt på et arbeid med
kvalitetsledelse og miljøledelse. Planen er
at dette arbeidet vil føre fram til sertifisering innen kvalitetsledelse ISO 9001 og
miljøledelse 14001 primo 2016. I 2015 har
det vært gjennomført elektronisk datafangst/timeregistrering («Handyman») på
mobil for håndverkerne i etaten. Arbeidet
med å videreutvikle dette til også å gjelde
lagerstyring er påbegynt.
70
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Etat for bygg og eiendom fikk en økning i
drifts- og vedlikeholdsbudsjettet også i
2015. På grunn av byggenes tilstand går
ca. 80 % av budsjettet til driftsopp-gaver.
Over tid, etterhvert som tilstandene til
byggene blir bedre, vil en stadig større
andel av budsjettet kunne dreies over mot
vedlikehold.
I 2015 har gruppene barnehager, brannstasjoner, administrasjonsbygg, kulturbygg og andre bygg blitt tilstandskartlagt.
Totalt er det utarbeidet 119 tilstandsrapporter for i alt 142 bygg.
Det nærmer seg nå slutten på første gangs
tilstandskartlegging av alle aktuelle
kommunale eiendommer (formålsbygg).
Prosessen har pågått over en periode på
fire år. Det er gjort i henhold til fremdriftsplanen. Tilstandsrapportene danner
grunnlag for detaljerte vedlikeholdsplaner
med anslag for både vedlikehold- og
investeringsmidler. Tabellen over viser
status for tilstandskartlegging ved
årsskiftet 2015/2016 .
Etat for bygg og eiendom har solgt
eiendommer for 41 mill. Av større saker
kan nevnes barnehagetomt i Fyllingsdalen,
næringstomt og skoletomt i Åsane samt
tilleggsarealer til idrettsanlegget Brann
stadion. Videre har EBE gjennomført et
prosjekt der kommunen har tilbudt boligfestere innløsing av festetomter. Dette
prosjektet var vellykket og tilførte
kommunen inntekter på 14 mill. Bergen
kommune kjøpte den gamle Lærerhøgskolen på Landås og Hunstad skole for til
sammen 193 mill. fra Statsbygg. I tillegg
har det vært jobbet med kjøp av arealer
for bygging av ny brannstasjon i Fana,
samt nye skoler på Ulset vest, Tunesflaten
og utvidelse av Minde skole. Eiendomsavdelingen har jobbet mye med forlengelse
av eksisterende leieavtaler, og det er inngått flere nye leieavtaler. Av viktige nye
avtaler kan nevnes etablering av ny legevakt i Solheimsviken, nye lokaler for Etat
for helsetjenester i Solheimsviken, samt
nye lokaler for fremtidig samling av Etat
for boligforvaltning, Etat for utbygging og
Etat for bygg og eiendom.
Årsmål: Gjennomføre tiltak iht. vedlikeholdsplanen 2014-2017.
Resultat: Budsjettmidler til drift og
vedlikehold er brukt, men det er i løpet av
2015 foretatt en del justeringer i det som
var av planlagte tiltak.
Årsmål: Gjennomføre tilstandskartlegging av bygg iht. plan.
Resultat: Alle tilstandskartlegginger
fullført iht. plan.
Årsmål: Rullering av vedlikeholdsplan med
årlige HMS-leietakermøter. Gjennomført
190 leietakermøter.
Resultat: Rullering foretatt og 211
leietakermøtene er gjennomført.
Årsmål: Gjennomføre kompetansehevende tiltak for vedlikeholdsteknikerne
(vaktmestrene), 30 personer skal ha
gjennomført Byggdrifterskolen.
Resultat: 30 ansatte har gjennomført
Byggdrifterskolen og 30 nye startet opp
Årsmål: Nærværet skal økes, mål 92 %.
Resultat: 89,2 % oppnådd (4Q). Størst
økning i langtidssykefraværet.
Etat for boligforvaltning (EBF)
Etat for boligforvaltning er tillagt ansvar
for å kjøpe, bygge, forvalte, drifte og holde
vedlike kommunens boliger. I 2015 ble Etat
for boligforvaltning overført til BFEE.
Etat for boligforvaltning forvaltet ved
årsskiftet 5 311 boliger. Boligene blir
tildelt personer som er vanskeligstilt på
boligmarkedet. I 2015 ble porteføljen
tilført 63 nye boliger gjennom nybygg i
Gartnermarken og kjøp av enkeltleiligheter. Samlede husleieinntekter var 479 mill.
og regnskapet viser et positivt budsjettavvik på 4 mill. I 2015 har EBF totalrehabilitert 85 leiligheter, fasadebehandlet 46 bygg og ettermontert sprinkleranlegg i 72 boliger. Det oppleves at slitasjen
på boliger er økende. Slitasjen gir både
økte klargjøringskostnader ved leietakerskifte og økt behov for løpende vedlikehold. EBF arbeider aktivt med å utvikle
gode bomiljø bl.a. gjennom omfattende
prosjektarbeid hvor Slettebakkenområdet
dette året har vært prioritert.
Årsmål: Søke å oppnå maksimalt tilskudd
fra Husbanken for nye prosjekter, minst
20 %.
Resultat: Tilsagn om 25 % tilskudd til
omsorgsboligprosjekt Fyllingsdalen.
(Eneste aktuelle prosjekt i 2015).
Årsmål: Sikre effektiv bruk av boligmassen. Tomgang maks 2 %.
Resultat: 2,09 %.
Årsmål: Beboertilfredshet. Måles hvert
andre år. Skala fra 1-5. Mål bedre score
enn 3.
Resultat: Sist målt desember 2014,
resultat 3,3.
Årsmål: Nærvær, skal være bedre enn
sammenlignbare avdelinger. Bergen
kommune sitt nærvær er på 90,2 %.
Resultat: 96,1 %.
Etat for boligforvaltning
2012
2013
2014
2015
Husleieinntekter
384 100 000 415 700 000 447 300 000 479 000 000
Tomgang
1,89 %
1.70 %
1.62 %
2.09 %
Antall klargjøringer
645 656620653
Vedlikehold og drift
136 000 000 149 600 000 174 500 000 202 600 000
1
2
3
71
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
1
Oppussing av fasaden på Latinerskolen, Sverre Faugstad. Foto: Bjørn Østrem
2
Reparasjoner på Gamle Rådshus. Foto: Bjørn Østrem
3
Oppussing av Gamle rådhus. Fv. Trond Torvund, Vibeke Nilsen, Frode Eriksen,
Jan Erik Johnsen og FlorianFalch. Foto: Bjørn Østrem
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
helse og omsorg
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
BYRÅD REBEKKA LJOSLAND (KRF)
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for helse og omsorg
72
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Pr. tjenesteområde
Barnevern
Tjenester til eldre
Tjenester til funksjonshemmede
Tjenester til utviklingshemmede
Psykiske helsetjenester
Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
Forebyggende helsearbeid
Behandling og rehabilitering
Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge
Administrasjon og fellesfunksjoner
Fellestjenester
Øvrige tjenesteområder
SUM
Regnskap
Regnskap 2015
Justert 2014
Utgift Inntekt
Netto budsjett Avvik
520,4 641,3-106,0 535,2 511,3 -24,0
3 784,7 3 562,7 -701,1 2 861,7 2 853,1
-8,6
66,7
147,3
-9,7
137,6
141,8
4,3
263,5 1 461,9 -383,7 1 078,2 1 069,1
-9,1
0,0
45,2
-6,9
38,3
35,3
-3,1
19,6
36,4
-18,0
18,4
19,5
1,0
12,6
18,8
-6,1
12,7
12,9
0,1
158,0
194,7
-26,5
168,2
177,1
8,9
608,4
540,6 -192,2
348,4 352,8
4,4
6,2
9,8
-4,6
5,2
5,5
0,3
73,4
79,8
-4,0
75,8
76,9
1,1
0,1 6,7-7,2-0,5 0,91,3
-2,6
1,2
-3,2
-2,0
-2,5
-0,5
5 511,1 6 746,4-1 469,2 5 277,2 5 253,5
-23,7
Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) har ansvar for pleie- og omsorgstjenester, helsetjenester, barnevern og skjenkesaker. Tjenestene skal være preget av høy kvalitet, målrettede
tiltak og vektlegge den enkelte brukers behov. Hovedmålet for byrådsavdelingens virksomhet
er å gi kunnskapsbaserte tjenester som bidrar til at brukerne, ut fra egne forutsetninger, kan
ha gode, selvstendige liv i fellesskap med andre.
Tjenestene blir utført av og fulgt opp av seks etater; Etat for alders- og sykehjem, Etat for barn
og familie, Etat for forvaltning, Etat for helsetjenester, Etat for hjemmebaserte tjenester og
Etat for tjenester til utviklingshemmede.
Viktige hendelser i 2015:
• Åpning av Bergen helsehus - 4. november flyttet Bergen legevakt inn i nye lokaler i Bergen helsehus. Helsehuset rommer også ny kommunal døgnenhet for øyeblikkelig hjelp, Etat for helsetjenester og Haukeland universitetssjukehus’ akuttpost for ruspasienter.
• Endring i legevakttilbudet for barn - Fra 1. desember overtok Bergen legevakt ansvaret for kveldspoliklinikktilbudet for barn som tidligere ble drevet ved Barneklinikken.
• Får hjelp til å mestre hverdagen - Som et prøveprosjekt ble tilbud om hverdagsrehabilitering gitt til innbyggere i Ytrebygda, Årstad og Fana. Bystyret har vedtatt at tilbudet skal omfatte alle bydeler.
• Bergens første folkehelseplan - Bystyret vedtok en ny folkehelseplan for Bergen kommune 2015-
2025 «Aktiv by – friskere bergensere». Planen har et særlig fokus på barn, unge og eldre.
• Helse- og omsorgsforskning - Bergen kommune har gått sammen med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Uni Research helse og Helse Bergen i et felles forpliktende samarbeid om helse- og omsorgsforskning, utdanning og innovasjon.
• To nye målestasjoner for luftkvalitet - Nye målestasjoner ble i slutten av oktober satt i drift i Loddefjord og Åsane. Den ene stasjonen er plassert nær trafikken og den andre i et boligområde.
• Opprettet legekontor ved asylmottaket på Landås for å ta hånd om et økende antall flyktninger som trenger nødvendig helsehjelp. Her får asylsøkerne også tilbud om vaksinering.
• Kartla åpne russcener i Bergen sentrum - Kartleggingen viste at den åpne russcenen i Nygårdsparken er avviklet. Nå er i stedet noen flere personer til stede i Vågsbunnen.
• Smart omsorg – Det flerårige programmet for Smart omsorg startet høsten 2015. Programmet skal legge grunnlaget for å modernisere og omstille tjenester og arbeidsflyt på helse- og omsorgsfeltet.
• Ny digital alarmløsning ble anskaffet og satt i drift. Kommunen kan nå tilby en løsning til våre brukere for å varsle når det er behov for hjelp eller når uønskede hendelser oppstår.
BHO sin andel av avdelingenes
brutto utgifter i 2015 var
33,1 %
73
Kommentar til driftsregnskapet
Byrådsavdelingens økonomiske resultat
med et netto merforbruk på 23,7 mill.,
innebærer et negativt avvik på 0,4 % av
justert budsjett. Som tabellen viser, er
det kommunens utgifter til barnevern,
hjemmebaserte tjenester og psykisk
helsetjenester til barn og unge som bidrar
til merforbruk utover budsjett. Utgiftene
til helsetjenester og funksjonshemmede
har vært lavere enn budsjettert.
Budsjettavviket i barnevernet skyldes et
høyere aktivitetsnivå enn det som var
forutsatt i budsjettet. Dette gjelder i
hovedsak kjøp av plasser i institusjon.
Kostnadene til slike tiltak har økt
vesentlig. Tjenesten har gjennom hele
2015 arbeidet med å tilpasse aktivitetsnivået til budsjettrammen. Ved årsskiftet
viser tallene en positiv utvikling. Antall
barn med hjelpetiltak og antall barn under
omsorg pr 31.12.2015 viser en nedgang i
forhold til 2014, og det forventes at dette
gir økonomiske utslag i 2016.
Kommunen ønsker å forebygge og ha
tiltak i familien så langt som mulig. Slike
tiltak begrenser langvarige og høye
utgifter til plasseringstiltak.
Kommunen ønsker
forebygging og tiltak i
familien
Innenfor tjenester til eldre er det de
hjemmebaserte tjenestene som har den
største økonomiske utfordringen.
I kommunens bestiller- og utførermodell
er det Etat for forvaltning som tildeler og
utmåler tjenester basert på søknader om
nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Dette er tjenester som kommunen har et
lovpålagt ansvar for å gi, uavhengig av
hvor store ressurser som er avsatt til
formålet. Samtidig skal kommunen
vurdere hva som er forsvarlig nivå i den
enkelte sak, og kan ellers vedta kvalitetsstandarder utover dette. Fylkesmannen
kan omgjøre tildelingen i enkeltsaker som
innklages. I 2015 har det vært jobbet mye
med å justere tildelingene, slik at hjelpen i
større grad enn tidligere blir utmålt og
gitt i samsvar med vedtatt budsjettramme.
Etat for hjemmebaserte tjenester utfører
tjenestene som Etat for forvaltning tildeler. Gjennom 2015 er det blitt arbeidet
for å effektivisere i hjemmetjenestene. En
utfordring er å få til en kostnadseffektiv
tjeneste på natt. Det har vært foretatt en
omorganisering der antall innsatsteam på
natt er slått sammen og justert fra 8 til 4.
Sammen med innføring av nye og funksjonelle ehelse-verktøy, logistikkanalyse og
systematisk innføring av velferdsteknologi forventes dette å gi en effektivise-
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
STOR VIRKSOMHET: Bergen legevakt har 170 fast ansatte. Inkludert vikarer og vaktleger jobber nesten 500 personer på legevakten i løpet av et år. Foto: Håvard Holme
ringsgevinst i løpet av 2016 i de hjemmebaserte tjenestene.
Tjenester til funksjonshemmede omfatter blant annet utgifter til brukerstyrt
personlig assistanse, dagsenter for
personer med fysiske funksjonsnedsettelser og bo- og institusjonstiltak spesielt
innrettet for yngre personer med nedsatt
fysiske funksjon. Tjenester i hjemmet til
denne gruppen blir utført av de ordinære
hjemmetjenestene, men utgiftene blir
ført under tjenester til eldre. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak at de
individuelle behovene i bo- og institusjonstiltakene har vært lavere enn
forutsatt. Dermed er utgiftene noe
lavere enn budsjett.
74
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Tjenester til utviklingshemmede fikk i
budsjett for 2015 et betydelig resultatkrav. Det har vært arbeidet mye i 2015
med å endre turnuser slik at en har fått
en mer effektiv utnyttelse av personalressursene og samtidig opprettholdt den
gode kvaliteten på tjenestene. Resultatet
av det gode arbeidet har ført til at tjenesten kun leverer et lite merforbruk
i 2015.
Tjenester til psykisk helse barn og unge
har et merforbruk i 2015. Tjenesten ble
omorganisert i 2014, og har vært under
oppbygging gjennom året. Merforbruket
kommer fordi omorganiseringen avdekket
større behov for tjenester enn tidligere.
Denne økningen i behov var ikke gitt en
tilstrekkelig budsjettmessig finansiering i
2015.
De kommunale helsetjenestene hadde et
budsjettmessig mindreforbruk i 2015,
både når det gjelder tjenesteområdet for
forebygging og behandling/rehabilitering.
Dette skyldes bl.a. en positiv endelig
avregning på den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenestene.
Denne ordningen ble avviklet fra 1.1.2015.
Budsjettet for 2015 avsatte midler til en
rekke identifiserte arealbehov i helsestasjonstjenesten. Arbeidet med å skaffe
større lokaler til flere helsestasjoner
pågikk i hele 2015, men har tatt lengre tid
enn antatt, slik at forventet økning i
husleieutgifter først skjer i 2016. Det er
også et mindreforbruk i Etat for barn og
familie som skyldes senere ansettelse av
nye årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten enn forutsatt i budsjettet.
Tjenesteområdet fellestjenester gjelder
Kontor for skjenkesaker som hadde et
regnskapsmessig mindreforbruk i 2015.
Avviket skyldes i hovedsak større
inntekter enn budsjettert.
BARNEVERN
Tjenesten omfatter åtte lokale barneverntjenester, fire familieveiledningssentre samt Barnevernvakten som er
lokalisert ved Bergen sentrum politistasjon.
Barnevernet skal sikre at barn og unge,
som lever under forhold som kan skade
deres helse og utvikling, får nødvendig
hjelp og omsorg til rett tid. Tjenesten skal
bidra til at barn og unge får trygge
oppvekstsvilkår. Kommunens ansvar og
oppgaver for tjenesteområdet følger av
Lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter og retningslinjer.
Barneverntjenesten skal gjennomgå alle
nye bekymringsmeldinger innen syv dager
og beslutte om meldingen skal undersøkes eller henlegges. I 2015 mottok
barneverntjenesten 2 226 nye meldinger,
som er 10 % færre enn i 2014. Det ble
avsluttet 2 017 undersøkelser i 2015. Det
er 8 % færre enn året før. Andel undersøkelser som konkluderer med tiltak fra
barnevernet er stabilt på rundt 40 %.
I 2015 var det fortsatt utfordrende å
sikre at barnevernets undersøkelser ble
gjennomført innenfor den lovbestemte
tidsfristen på 3 måneder. Resultatet i
2015 ble forbedret, sammenlignet med
foregående år (fra 73 % til 81 %).
Det var færre barn med barneverntiltak
ved nyttår 2015 enn på samme tidspunkt
tidligere i siste 4-års periode. Til sammen
mottok 1 740 barn og unge tiltak fra
barneverntjenesten pr. 31.12.15.
Barneverntjenesten har gjennom flere år
vært en viktig samarbeidspartner for
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDI) og Barne- og familieetaten
(Bufetat) region vest som tilrettelegger
for bosetting av enslige mindreårige
flyktninger i Bergen. Det er bygget opp et
variert tiltaksapparat for å kunne møte
de individuelle behovene i målgruppen.
Kommunens egne tiltak til målgruppen
består i dag av plasser i fosterhjem, vertsfamilier, barneverninstitusjon, bokollektiv og hybler med oppfølging. Bergenhus
barneverntjeneste har hatt ansvar for
drift av tiltakene og den individuelle
oppfølgingen av enslige mindreårige
bosatt i Bergen. Antall enslige mindreårige flyktninger med barnevernvedtak er
stabilt. Til sammen mottok 103 enslige
mindreårige tiltak og oppfølging fra
Bergenhus barneverntjeneste pr. 31.12.15.
Tjenesten bosatte 26 enslige mindreårige
i 2015 (i tråd med ambisjonen i bosettingssaken).
Barnevernets hjelpetiltak skal først og
fremst styrke foreldrenes rolle og
ferdigheter som ansvarlige omsorgspersoner. Tiltakene skal bidra til å endre
negative samspillsmønster som kan
oppstå i familier. Tiltaksutvikling har i
flere år vært et av barnevernets viktigste
satsingsområder. Etableringen av fire
familieveiledningssentre har gitt barneverntjenesten en stabil og forutsigbar
tilgang på hjelpetiltak. I sentrene får
familier hjelp gjennom bruk av utvalgte
kunnskaps- og evidensbaserte metoder.
Til sammen 437 barn og deres foreldre
mottok tiltak fra et av familieveiledningssentrene pr. 31.12.15. I løpet av 2015 har
disse fire sentrene gitt tilbud til rundt
750 barn. I 2015 ble sentrene utvidet slik
at også fosterforeldre kan benytte seg av
dette tilbudet.
De siste årene har det vært klare faglige
og politiske føringer om å prioritere
fosterhjem som tiltak foran institusjon.
Disse føringene har resultert i blant annet
en nedbygging av statlige institusjonsplasser i Bergensområdet. Samtidig er
det faglig enighet om at barn, som ikke
kan bo hos sine foreldre, skal vokse opp i
et fosterhjem så lenge barnet har nytte
av et slikt familiebasert tilbud. Over 90
prosent av alle barn under barnevernets
omsorg bor i fosterhjem. Det er i tråd med
kommunens mål.
Utekontakten
Utekontakten skal forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av
livssituasjonen til ungdom i risikoutsatte
miljøer og på skoler som det er inngått
samarbeidsavtaler med. Utekontakten
har i 2015 hatt et særlig fokus på å legge
til rette for tidligere innsats, identifisere
ungdommer som strever med ulike
utfordringer, samt utforme presise
hjelpetiltak tilpasset den enkeltes behov.
Et av satsningsområdene har vært et
kompetanseløft for bedre å kunne
forebygge radikalisering og voldelig
ekstremisme blant ungdom.
FESTIVAL MIDT I BYEN: Utekontakens Fokal Festival gir ungdom mulighet for å samles på Festplassen for å drive med forskjellige aktiviteter. På bildet: Sufarel Mehari
(17) og Aurora Goga (18) spiller fotball. Foto: Marius Solberg Anfinsen
75
Gjennom tiltaksavdelingen tilbyr Utekontakten utsatt ungdom målrettede,
koordinerte og individuelt tilpassede tiltak
av høy kvalitet. Under avdelingen ligger
barnevernstiltaket Der ungdom er (DUE),
det rus- og kriminalitetsforebyggende
tiltaket Tidlig ute, samt et bo- og støttetilbud for ungdom utsatt for tvangsekteskap
eller trussel om dette. Tvangsekteskap
krever særlig kompetanse på området
æresrelatert vold. I 2015 har etterspørselen etter Utekontaktens tiltaksplasser
vært stor, med en økning i antall søkere til
DUE.
Barnevernstiltaket DUE skal, i samarbeid
med barneverntjenesten og NAV kommune,
gi utsatte ungdommer mellom 16 og 23 år
et koordinert, helhetlig og individuelt
tilpasset tilbud om oppfølging i eget
nærmiljø. I 2015 fikk totalt 100 ungdommer tiltak fra DUE.
Tidlig ute er et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeidstiltak. Her får unge
under 25 år, som er pågrepet for narkotikarelatert kriminalitet, tilbud om en alternativ straffereaksjon i form av en påtaleunnlatelse med vilkår om deltakelse i et
individuelt tilpasset program på minimum
6 mnd. I 2015 deltok 62 ungdommer i
programmet, og 42 av disse var under 18
år.
Utekontakten har god kompetanse på
cannabisproblematikk. Ungdom, som er
avhengige av cannabis, får tilbud om
bevisstgjøringssamtaler og et individuelt
program for avvenning (CAP) hvis de
ønsker hjelp til å slutte med cannabis. Mer
enn 70 ungdommer har i 2015 gjennomgått
strukturerte bevisstgjøringssamtaler om
cannabis, og 6 ungdommer har fått
oppfølging gjennom CAP. I 2015 ble det
gjennomført undervisning om cannabisproblematikk til ansatte i barnevernstjenesten, NAV kommune, lærere, politi og
frivillige organisasjoner. Ulike instanser og
over 100 fagpersoner ble opplært i å bruke
bevisstgjøringssamtaler.
Utekontakten tilbyr også kartlegging etter
HKH-metoden (Hurtig kartlegging og
handling) på oppdrag fra kommunale
tjenester og andre instanser og utvalg som
ønsker å kartlegge en sosial problemstilling i eget lokalmiljø. I 2015 ble delrapport
2 av kartleggingen av åpne russcener i
Bergen sentrum lansert.
Tverretatlig operativt team blir ledet av
enhetsleder ved Utekontakten. Teamet er
ansvarlig for å koordinere kommunens
innsats mot menneskehandel. I 2015 var
det jevnlig saker hvor det var mistanke om
at personer, både over og under 18 år, var
utsatt for ulike utnyttelsesformer.
Årsmål: Flere barn og unge skal få hjelp fra
barnevernets eget tiltaksapparat, målt ved
andel barn med tiltak fra barnevernets
eget tiltaksapparat av alle barn med tiltak
per dato. Ambisjon: 45 %
Resultat: 43 %.
Årsmål: Redusere behovet for tiltak
utenfor familien, målt ved endring i antall
barn med tiltak per dato ift. antall barn per
31.12.15. Ambisjon: - 2 %.
Resultat: + 2 %.
Årsmål: Redusere behov for institusjon
som plasseringstiltak, målt ved andel barn
i institusjon av alle barn med vedtak om
vedtak om plassering utenfor familien.
Ambisjon: 10 % eller lavere.
Resultat: 16 %.
Årsmål: Effektiv bruk av tiltakene fra
familieveiledningssentrene, måles ved
gjennomsnittlig lengde på tiltak i familieveiledningssentrene. Ambisjon:
7,5 mnd.
Resultat: 7,6 måneder gjennomsnittlig
lengde på tiltak i familieveiledningssentrene.
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Gjennom oppsøkende sosialt arbeid skal
Utekontakten etablere kontakt med og
bygge allianser med risikoutsatte unge.
Formålet er å avdekke hjelpebehov,
motivere til endring og sikre enkeltpersoner oppfølging hos relevante hjelpeinstanser. I 2015 videreførte Utekontakten
satsningen på oppsøkende arbeid på skoler
og i bydeler.
Årsmål: Sikre barn rett hjelp, på rett
innsatsnivå, til rett tid, målt ved antall
barn som har fått sin tiltaksplan evaluert
siste 3 mnd. Ambisjon: 95 %
Resultat: 83,5 % barn har fått sin
tiltaksplan evaluert siste 3 mnd.
Årsmål: Flere barn skal få hjelp ved bruk
av familieråd, målt ved antall barn som
har fått gjennomført et familieråd i løpet
av siste halvår. Ambisjon: 150 barn.
Resultat: 46 barn har fått gjennomført
et familieråd i løpet av siste halvår.
TJENESTER TIL ELDRE
76
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie kan bidra til at personer med betydelig funksjonssvikt og
omsorgsbehov får mulighet til å bo i eget
hjem. I tillegg er praktisk bistand
(hjemmehjelp), dagaktivitetstilbud og
trygghetsalarm eksempler på kommunale
tjenester som bidrar til at hjelpetrengende personer kan få dekket sine
grunnleggende behov i eget hjem.
På tross av en moderat økning i antall
eldre har brukertallet for hjemmesykepleien vært forholdsvis stabilt de senere
årene. Antall leverte timer har økt i løpet
av året, dog med en nedgang i desember
2015. For å gi en god omsorgstjeneste til
brukergrupper med omfattende behov,
opprettholde omsorgstrappens mange
trinn og samtidig styrke tidlig innsats,
kreves det en betydelig omstilling av
tjenestene.
Programmet Smart omsorg styrker
byrådsavdelingen med tre kompetansefelt for å møte dagens og morgendagens
utfordringer: ehelse, tjenestedesign og
strategisk arealbruk. Innenfor de
hjemmebaserte tjenestene blir det lagt
vekt på å utvikle mer fremtidsrettede
måter å løse helse- og omsorgstjenestene
på. Dette blir gjort gjennom å legge
større vekt på forebygging, tidlig innsats,
økt selvstendighet, livskvalitet og
trygghet for brukerne. Rehabilitering,
innovasjon og økt bruk av velferdsteknologi er virkemidler som gjør innbyggerne
i stand til å ha et aktivt liv og en trygg
alderdom med mulighet for å bo lenger
hjemme.
Bergen kommune tok et viktig steg videre
for å satse på velferdsteknologi i 2015.
Barneverntjeneste
Nye meldinger til barneverntjenesten
Antall gjennomførte undersøkelser
Undersøkelser som resulterte i nye vedtak
Antall barn med hjelpetiltak pr. 31.12,
inkl. frivillig plassering i fosterhjem /institusjon,
oppfølging i botiltak / egen bolig både ordinært
og enslige mindreårige.
Antall barn under omsorg per 31.12.
En digital alarmløsning ble kjøpt inn og
satt i drift. Dette er viktig infrastruktur
for å ta i bruk velferdsteknologi i et
større omfang. Kommunen kan nå tilby
ulike trygghets- og mestringsteknologier
til brukerne våre, gjennom prosjektet
”Trygghetspakker” som startet opp
høsten 2015. Dermed kan de varsle når
det er behov for hjelp eller uønskede
hendelser oppstår. I prosjektet skal ulike
velferdsteknologiske løsninger hos
hjemmeboende brukere bli prøvd ut.
Ellers fortsatte arbeidet med tilrettelegging for GPS-lokalisering av personer
med kognitiv svikt. Smart omsorg-programmet skal sikre god logistikk og
effektiv administrasjon. Arbeidet med
full innføring av håndholdte terminaler i
hjemmesykepleien (Mobil omsorg) er
påbegynt.
Parallelt med arbeidet knyttet til velferdsteknologi, gjennomføres det også en
større satsing på hverdagsrehabilitering. I
2015 ble hverdagsrehabilitering prøvd ut i
Ytrebygda, Årstad og Fana. Totalt fikk 102
brukere vedtak om hverdagsrehabilitering,
og evalueringen viser at brukernes
gjennomsnittlige behov for hjemmesykepleie ble redusert etter gjennomført
opptreningsperiode. Prosjektene Velferdsteknologi og Hverdagsrehabilitering
skal styrke kommunens innsats i retning
av mer forebygging og egenmestring.
I 2015 opprettet Etat for hjemmebaserte
tjenester to egne arbeidslag for brukere
med demens. Gode resultater fra
evaluering av ordningen gjør at det blir
opprettet nye demensarbeidslag i ytterligere to soner i 2016. For brukere med
demens er det særlig viktig at det er
kontinuitet og trygghet i tjenestene. Det
jobbes med å sikre at det er et begrenset
antall hjelpere hos disse brukerne, samtidig som kompetansen blant hjelperne
styrkes. I 2015 deltok 45 ansatte i
2012 2013 20142015
2 111
2 318
2 466
2 226
1 851
1 604
2 191
2 017
787
648
873
791
1 445
430
1 492
463
1 420
475
1 331
465
hjemmesykepleien på det kompetansehevende kurset «Demensomsorgens ABC».
Gode og tilgjengelige dagsentre er en
viktig del av tjenestene til personer som
bor hjemme. Dagsentertilbudet er for
personer med behov for å komme seg ut
av en isolert tilværelse.
I noen tilfeller er det pårørende som
trenger avlastning. Dagsentertjenesten
for eldre tilbys på 22 ulike tjenestesteder. Det har også i 2015 vært arbeidet
med å utnytte plassene godt og utvide
antall plasser der det er mulig.
I 2015 fikk 14 sykepleiere delta på
videreutdanningen «Kunnskapsbasert
praksis». Studiet har som mål å fremme
bruken av forskningsresultater i praksis.
Tjenesten tilbyr også desentralisert
sykepleieutdanning til ansatte som
ønsker dette. I 2015 deltok 13 ansatte på
dette utdanningsløpet. Kommunens egen
traineeutdanning er et annet eksempel på
tilbud om kompetanseheving. I 2015 ble
de tre første trainee-sykepleierne ferdig
utdannet og i 2015 vil etter planen
ytterligere 5 sykepleiere fullføre utdanningsprogrammet.
Fra 1. januar 2015 omorganiserte Etat for
hjemmebaserte tjenester nattjenesten
fra åtte til fire arbeidsteam. Hensikten
var å effektivisere driften gjennom å
bedre ressursutnyttelsen, få et større
faglig miljø, redusere behovet for vikarer
fra vikarbyrå og gi økonomiske besparelser. Omorganiseringen har så langt gitt en
mer oversiktlig tjeneste. Fortsatt må det
arbeides med å hente ut økonomiske
gevinster.
Årsmål: Styrke demensomsorgen, målt
ved antall soner med egne arbeidslag for
personer med demens. Ambisjonen var 2
soner.
KLIPPET SNOREN: Helsebyråd Hilde Onarheim og byrådsleder Martin Smith-Sivertsen åpnet
tilbudet om hverdagsrehabilitering. Foto: Katarina Lunde
FLERE LUFTSTASJONER: Byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland,
åpnet ny permanent luftmålingsstasjon i Loddefjord.Foto: Endre Hovland
77
Årsmål: Øke mestring og selvstendighet
- Hverdagsrehabilitering (Utprøvingsprosjektet), målt ved antall brukere som har
fått hverdagsrehabilitering. Ambisjonen
var 100 brukere.
Resultat: 102 brukere har fått tjenesten
hverdagsrehabilitering.
Alders – og sykehjem
Sykehjem er primært et tilbud til dem
med aller mest svekket helse og funksjon.
Tilbudet er på øverste nivå i det kommunale hjelpetilbudet. I sykehjemmene skal
det gis individuelt tilpasset tilbud om
omsorg, behandling og aktivitet. Ved
utgangen av 2015 disponerte Bergen
kommune totalt 2 242 sykehjemsplasser
og 254 aldershjemsplasser. 21 av
institusjonene er kommunens egne, mens
15 drives av private ideelle aktører. I
tillegg er to av sykehjemmene, med til
Hjemmesykepleie m.m.
Hjemmesykepleie
Antall brukere pr. 31. desember totalt
Antall brukere med privat leverandør
Antall timer hjelp i desember
Antall timer privat hjemmesykepleie
Antall timer pr bruker pr mnd. (gj.sn.)
Antall besøk i desember
2012
2013
2014
2015
4 252
4 339
4 374
4 389
244
226
268
289
99 825 103 039 105 710 104 709
7 162
8 040 10 074 10 922
23,4
23,7
24,2
23,9
197 295 205 619 201 835 202 976
Praktisk bistand husholdning (hjemmehjelp)
Antall brukere pr. 31. desember totalt
4 311
4 384
4 267
4 195
Antall brukere med privat leverandør
791
808
829
914
Antall timer hjelp i desember
13 252 14 020 14 291 13 578
Antall timer utført av privat leverandør
2 678
3 024
3 617
3 799
Antall timer pr bruker pr mnd. (gj.sn.)
3,1
3,1
3,3
3,2
Antall besøk i desember
10 130 10 046 10 011
9 779
Omsorgslønn
Antall brukere med omsorgslønn pr 31.12
425
419
391
381
Antall timer med omsorgslønn i desember
12 186 12 628 11 517 10 858
Antall timer omsorgslønn pr bruker pr mnd.
28,6
30,1
29,5
28,5
sammen 120 plasser, konkurranseutsatt
og driftes av en kommersiell aktør, Aleris
Omsorg AS frem til 30.04.2016.
Gode pasientforløp i kommunen for eldre
og kronisk syke skapes ved å ha et godt
tilbud om korttids- og rehabiliteringsplasser. Samlokalisering av tilbudet om
korttids- og rehabiliteringsplasser på
færre sykehjem i 2014 har ført til styrket
kompetanse i fagmiljøene og bedre
tjenester til brukerne. Når pasienter
trenger å trenes opp, kan det bli organisert gjennom intern flytting på sykehjemmet. Det gir også en mer fleksibel bruk av
plassene internt på sykehjemmene.
Ved sykehjemmene Løvåsen, Ladegården
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Resultat: 100 %. Etat for hjemmebaserte
tjenester har nådd målet om demensarbeidslag i 2 av 10 soner.
Årsmål: Avdekke, forebygge og behandle
underernæring hos pasienter som mottar
hjemmesykepleie, målt ved andel
pasienter med ernæringsmessig risiko
eller underernæring som har særskilte
tiltak. Ambisjonen var 80 %.
Resultat: 62,8 %. Det jobbes systematisk for å nå ambisjonen om 80 %.
og Øvsttunheimen ble det i 2015 opprettet 3 nye forsterkete sykehjemsavdelinger. Plassene tildeles pasienter med
psykiatriske diagnoser, rusrelaterte eller
andre hjerneskader med atferdsutfordringer. Tilbudet retter seg primært mot
aldersgruppen under 70 år. Pasienter som
fungerer dårlig i en ordinær sykehjemsavdeling blir prioritert. Tilbudet består av til
sammen 28 plasser.
78
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Demens er et stadig viktigere fagområde.
Nasjonalt har ca. 80 % av beboerne ved
sykehjem diagnosen demens. Det er grunn
til å tro at Bergen kommune ligger på
tilsvarende nivå. Kompetansehevingstiltak innen demens har i 2015 vært et
viktig satsingsområde. I 2015 deltok 42
ansatte fra etaten på Demensomsorgens
ABC, et kompetansehevende opplæringsprogram utarbeidet av Aldring og helse.
Andre viktige kompetansehevingstiltak i
Etat for alders- og sykehjem er tilbud til
sykepleiere om videreutdanning i
kunnskapsbasert praksis. Tilbudet
omtales som Bergensklassen og gis til
ansatte i både helsetjenester, hjemmebaserte tjenester og sykehjem. Etaten
deltar i et flerårig kompetansehevingstiltak sammen med Haukeland universitetssykehus og Haraldsplass diakonale
sykehus. Fra 2015 har sykehjemmene i
Bergen kunnet gi intravenøs behandling
for å hindre unødig innleggelse i spesialisthelsetjenesten.
Sykehjemmene har i flere år arbeidet
aktivt med ernæringsstatus der den
enkelte beboer blir fulgt godt opp.
Resultatet viser at Etat for alders- og
sykehjem har en god praksis på å kartlegge beboernes ernæringsstatus og har
oppnådd målsetningen for 2015.
Mottaksavdelingen ved Storetveit
sykehjem, som tar imot utskrivningsklare
pasienter fra spesialisthelsetjenesten,
har i løpet av 2015 hatt 1440 pasienter
innlagt. Gjennomsnittlig liggetid er seks
døgn før de mottar tilpasset omsorgstilbud andre steder i kommunen. Dette
tilbudet har gitt en kraftig reduksjon i
antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter fra 2 569 i 2014 til 510 i
2015.
Sykehjemmene får, bl.a. som en konsekvens av samhandlingsreformen, stadig
sykere pasientgrupper som skrives
tidligere ut fra sykehus. Ulike tilsyn har
vist til at kommunale pasient- og journalsystemer ikke gir god nok helsefaglig
Alders og sykehjem
Antall sykehjemsplasser
Antall tosengsrom
Antall aldershjemsplasser
Plasser i bruk til korttidsopphold
Antall omsorgsboliger
Antall Omsorg Pluss-boliger
Antall boliger for yngre funksjonshemmede
Antall trygdeboliger
Antall private boliger med tildelingsrett
støtte for disse pasientene. For å kunne
håndtere denne gruppen på en helsefaglig
god måte, er det i 2015 lagt til rette for
en styrket helsefaglig beslutningsstøtte
ved samtlige sykehjem. Det er gjennomført risikoanalyse og tiltaksplan, og lagt
til rette for innføring av Geriatrisk Basis
Datasett som tilleggssystem i 2016.
Det ble innført en ny ordning for institusjonsprestene i Bergen kommune fra 1.
september 2015. Utover de kommunale
institusjonene for eldre vil nære samarbeidspartnere for institusjonsprestene
være Kompetansesenteret for demens
ved Fyllingsdalen sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i
Hordaland. Noen av de viktige oppgavene
de skal ivareta er åndelig og eksistensiell
omsorg ved livets slutt, sorgarbeid og
bidra til å styrke den etiske refleksjon
ved institusjonene.
I 2015 har kommunen ferdigstilt arbeidet
med kartlegging av den bygningsmessige
standarden i alders- og sykehjemmene.
Det viser at det er store behov for vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen.
Årsmål: Riktig bruk av legemidler til
beboere i alders- og sykehjem, målt ved
andel langtidsbeboere med halvårsvis
gjennomgang av legemidler. Ambisjonen
var 90 %.
Resultat: 89,2 % av langtidsbeboere har
hatt halvårsvis gjennomgang av legemidler.
Årsmål: Sykehjemsbeboeres ernæringsstatus følges opp iht. retningslinjene,
målt ved andel langtidsbeboere som har
gjennomført månedlig KMI-måling.
Ambisjonen var 95 %.
Tjenester for funksjonshemmede
Antall brukere med BPA pr. 31. desember Antall timer BPA i desember
Antall timer pr bruker pr mnd.
2012
2 214
98
266
497
830
89
13
445
131
2013
2 239
91
266
482
733
138
13
436
131
2014
2 242
79
254
479
733
137
13
440
131
2015
2 242
79
254
479
732
137
13
429
131
Resultat: 95,3 % av langtidsbeboere har
gjennomført månedlig KMI-måling.
Årsmål: Plan for aktivitet tilpasset den
enkelte langtidsbeboer er innarbeidet i
skriftlig plan, målt ved andel langtidsbeboere med skriftlig individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. Ambisjonen var 90 %.
Resultat: 88,3 % av langtidsbeboere har
skriftlig individuelt tilrettelagt aktivitetsplan.
TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE
Den 1.1.2015 ble brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) en lovfestet rett for
personer under 67 år med langvarig og
stort behov for personlig assistanse.
Retten omfatter også avlastningstiltak
for personer med foreldreansvar for
hjemmeboende barn under 18 år med
nedsatt funksjonsevne.
I forbindelse med at BPA ble rettighetsfestet i 2015 er det tildelt BPA til flere
barn med funksjonshemminger, både ordinære tjenester og som avlastning for
foreldre utenfor institusjon.
I tillegg ble det tildelt BPA til noen få
brukere som tidligere fikk avslag.
Samtidig er tildelingspraksisen til BPA
innskjerpet i forhold til at bruker må ha et
bistandsbehov på minimum 25 timer pr.
uke.
Rådgivningskontoret for hørselshemmede har i 2015 bidratt med informasjon
om rettigheter og veiledning når det
gjelder å legge til rette for nødvendig
hjelp.
Kommunen har to bokollektiv med til
sammen 29 boenheter, hvorav to kort2012
93
18 052
194
2013
81
16 951
209
2014
76
17 747
234
2015
83
20 947
252
IDRETTSGLEDE I VERDENSKLASSE: Fun games ble arrangert for niende gang. Jubelscene ved kryssing av mållinjen – soleklar seier! Foto: Håvard Holme
tidsplasser for unge personer med
alvorlig fysisk funksjonsnedsettelse.
Bergen kommune gir et omfattende
tjenestetilbud til mennesker med
utviklingshemming. Tjenestene jobber
mye med å integrere brukerne. Arbeidet
tar utgangspunkt i sentrale verdier som
selvbestemmelse, utvikling og mestring
for den enkelte.
Et nytt privat botiltak med 7 boliger ble
etablert i april 2015 og flere boligtiltak
initiert av private er under planlegging.
Det ble etablert 13 nye dagsenterplasser
i 2015 for å imøtekomme økt behov for
dagsenterplasser. Solplassen ble utvidet
med 4 plasser, mens de resterende 9 er
fordelt på 6 andre dagsentre i kommunen.
Bergen hadde i 2015 et omfattende
ferietilbud til utviklingshemmede, og 582
personer benyttet seg av dette tilbudet.
Etat for tjenester til utviklingshemmede
er opptatt av å legge til rette for god
fysisk og psykisk helse for brukerne. I
2015 er det påbegynt et arbeid med en
ernæringsstrategi for utviklingshemmede. Strategien er ventet klar i 2016.
Aktiv fritid er også en viktig del av et
godt liv. I 2015 ble det, som en del av
Friskliv-satsningen, arrangert Dansekamp. Et formidabelt show ble laget av
5 ulike dansegrupper som hadde øvd
Rett kompetanse er viktig for å kvalitetssikre arbeidet overfor utviklingshemmede. Etat for tjenester til utviklingshemmede utarbeidet i 2014 en
overordnet kompetanseplan, og i 2015
har 13 resultatenheter utarbeidet egne
kompetanseplaner for sine områder.
Programmet Smart omsorg skal hente ut
utviklingsressurser for tjenesteområdet
utviklingshemmede. I 2015 har en startet
gjennomgangen av de 81 bofellesskapene
med tanke på bedring av standard og en
planlagt utfasing av de små og uhensiktsmessige boligene. Som en del av tjeneste
utviklingen er det satt i gang et prosjekt for
å teste ut bruk av velferdsteknologi. Et av
målene med utprøving av den nye teknologien er at brukere får økt livskvalitet.
Årsmål: Sikre effektiv utnyttelse av
kapasitet i kommunale og private
avlastningsboliger, målt ved utnyttelsesgrad. Ambisjon: 90 %.
Resultat: 92,1 %
Årsmål: Bidra til god fysisk og psykisk
helse blant utviklingshemmede. Dette
måles ved hjelp av to indikatorer:
a) Antall brukere som har kostholdsplan.
Ambisjon: 200 brukere.
b) Antall brukere som har aktivitetsplan.
Ambisjon: 355 brukere.
Resultat:
a) 273 brukere har kostholdsplan.
b) 341 brukere har aktivitetsplan.
Årsmål: Øke antall ansatte med alternativ arbeidstidsordning, målt ved antall
ansatte som deltar i turnus med alternativ arbeidstidsordning. Ambisjon: 350.
Resultat: 353 ansatte i BHO har hatt
alternativ arbeidstidsordning i 2015.
Tjenester til utviklingshemmede 2012
2013 2014 2015
Antall bofellesskap
89 8989 88
Foreldrehjem538 543 558 557
Egen bolig, inklusiv
Antall
privat initierte boligløsninger154 168 168 175
Bofellesskap515 516 515 514
utviklingshemmede i:
Barnebolig10 14 10 9
Antall avlastningsdøgn inklusiv weekendhjem28 824 29 452 30 645 28 281
Antall dagsenterplasser 305
302
308
317
Antall personer med tilbud om sommerleir/ferietilbud647 666 667 582
79
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE
ukentlig. Det er i 2015 også startet en
gjennomgang av behovet for plasser for
varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig
tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift
(VTO). Arbeidet vil tas videre i 2016 som
en del av innsatsen for å gi en god hverdag
til brukerne av disse tjenestene.
PSYKISKE HELSETJENESTER
Etat for barn og familie har i 2015
arbeidet med å etablere en psykisk
helse- og koordineringstjeneste for barn
og unge med psykiske lidelser og sammensatte og langvarige hjelpebehov.
Tjenesten psykisk helse barn og unge er
administrativt og fysisk lokalisert til de
fire sentrene for familieveiledning
(barneverntjenestens tiltaksavdelinger).
Hver av de fire enhetene har i 2015 blitt
ekstra bemannet med to koordinatorer og
en psykolog. Tjenesten er fortsatt under
oppbygging. I 2015 er det arbeidet med
en plan for barn og unges psykiske helse.
Planen vil legges fram for politisk
behandling våren 2016.
80
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Psykisk helse for barn og unge har
gjennom 2015 fulgt opp 240 barn og unge
med behov knyttet til støttekontakt,
besøkshjem, omsorgslønn og miljøterapeut i hjemmet. Etaten har tre saksbehandlere og kontorstøtte. De arbeider
med iverksetting og oppfølging av
vedtak. Det arbeides videre for bedre
organisering og finansiering av denne
delen av tjenesten, blant annet innenfor
rammene av programmet Smart omsorg.
FOREBYGGENDE HELSEARBEID
Kommunen har gjennom Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester, og
folkehelseloven ansvar for å tilby en
rekke tjenester. Helsetjenesten i kommunen omfatter oppgaver som fastlegeordning, legevakt, fengselshelsetjeneste,
ergo- og fysioterapitjeneste, folkehelsearbeid, forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste, frisklivsentral, smittevern, samfunnsmedisin og
miljørettet helsevern.
Kommuneoverlegefunksjonen ble i 2015
overført til Etat for helsetjenester. Dette
ble gjort som et ledd i å samle kommunens samfunnslegekompetanse i en etat.
Som følge av denne omleggingen har
Byrådsavdeling for helse og omsorg
ansatt en medisinsk fagsjef i kommunaldirektørens stab. Medisinsk fagsjef
bidrar med medisinskfaglig kompetanse i
planarbeid, utrednings- og utviklingsoppgaver i byrådsavdelingen og mellom
byrådsavdelinger.
Etat for helsetjenester har ansvar for
plan for helsemessig og sosial beredskap.
I 2015 har etaten arbeidet med å revidere
planen. Prosjektet Håndhygiene i
barnehager ble videreført i 2015 og i
løpet av året har 61 barnehager blitt
sertifisert.
Etatens samarbeid med Russland knyttet
til habilitering og integrering av barn med
fysisk funksjonsnedsettelse fortsatte i
2015. Bergen hadde besøk av en delegasjon fra Kaliningrad i mai. Prosjektet er
søkt videreført med fortsatt fokus på
funksjonshemmede. Prosjektet har fått
god ekstern evaluering.
Miljørettet helsevern utfører årlig tilsyn
på mange områder for å sikre at befolkningen ikke utsettes for helsefare.
Arbeidet er særlig konsentrert om barns
oppvekstmiljø i skoler og barnehager. I
2015 ble det gjennomført 77 tilsyn i
skoler og barnehager. Avdelingen
opplever også økende pågang fra ulike
hold om støyplager, luftforurensning,
rotteplage og forsøpling.
Folkehelseloven pålegger kommunen å
holde oversikt over helsetilstanden og de
faktorer i miljøet som direkte eller
indirekte påvirker helsen. Viktigheten av
å arbeide med å utjevne sosiale forskjeller er særlig uthevet. Helseperspektivet
skal legges til grunn i kommuneplanen,
folkehelseplanen og andre viktige planer i
kommunen.
Det er en viktig oppgave å sikre at byens
befolkning til enhver tid har kunnskap om
luftkvaliteten i Bergen. Det gjennomføres kontinuerlig måling av luftkvaliteten
på Danmarksplass og ved Rådhuset. I
2015 ble det etablert ytterligere to
målestasjoner for kontinuerlig overvåkning av luftkvalitet, en i Åsane og en i
Loddefjord. Langtidsovervåkning ved
passive NO2-målere utføres 36 steder i
kommunen. Det er et mål at de kontinuerlige målerne har 100 % driftstid, og
resultatoppnåelsen i 2015 er 99,6 %
driftstid.
Forebyggende helsetjenester
Forebyggende helsearbeid handler om å
fremme folks helse, redusere risikoen for
sykdom og bidra til at helsen blir en
positiv ressurs i hverdagen gjennom hele
livet.
Smittevernkontoret gir helsetjenester til
nyankomne innvandrere med tuberkulosekontroll. Tjenesten følger opp utbrudd av
smittsomme sykdommer og driver generell
smitteovervåking. I 2015 ble 4 760 elever i
videregående skole vaksinert mot smitt-
som hjernehinnebetennelse (40 % av alle
elever i videregående skole).
Frisklivssentralen arbeider med å
forebygge livsstilssykdommer og fremme
bedre helse i befolkningen. Tjenesten har
spesielt fokus på overvekt og tobakksbruk. Målsettingen er å gi barn, unge og
voksne hjelp tidlig. I 2015 har 423
personer og 128 barnefamilier fått
oppfølging ved sentralen. I tillegg har 146
ansatte gjennomført kurs, seminarer og
samlinger i Frisklivssentralens regi.
Målsettingen for kursvirksomheten er
kompetanseheving innenfor livsstilstemaer og veiledning for ansatte i kommunen som jobber med unge voksne. 65
personer har gjennomført kurs i å slutte å
røyke og snuse. Av de 52 som deltok på
slikt kurs i 2014, sluttet 31 deltakere med
røyk / snus i forbindelse med kurset (60
%). Av disse var 70 % fremdeles røyk- og
snusfrie i desember 2015.
I 2015 er det rekruttert og fulgt opp 55
deltakere til forskning (40 voksne og 15
barn). Det er gjennomført to prosjekter
rettet mot unge voksne i samarbeid med
NAV Loddefjord.
Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Helsestasjons- og skolehelsetjenestene
ivaretar det helhetlige forebyggende og
helsefremmende arbeidet rettet mot
gravide, barn og unge og deres foreldre.
Tjenesten møter nesten alle barn og
familier gjennom oppveksten med sine
basisprogram.
Helsestasjonen er kommunens viktigste
forebyggende helsetjeneste. I 2015 tok
76 % av de førstegangsfødende imot
tilbud om fødselsforberedende gruppe i
svangerskapet. Alle gravide, som ønsket
oppfølging av jordmor, fikk tilbud om
dette innen svangerskapets 24. uke.
Skolehelsetjenesten i grunnskole og i
videregående skole gjennomfører
ordinært basisprogram. I tillegg tilstrebes en «åpen dør» med tilgjengelighet for
utvidet hjelp til barn, ungdom og familier
som trenger det. Tjenesten følger opp
både fysisk og psykisk helse og har
derfor i de siste årene ansatt psykologer i
de videregående skolene. I 2015 bidro de
økte helsesøsterressursene til å bedre
tilgjengeligheten.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
har også i 2015 hatt en stor forebyggende og utvidet innsats for sårbare barn
og unge. Tjenesten har også samarbeidet
med Utekontakten og SLT-koordinatorer,
skoler og andre deler av lokalsamfunnet
for å forebygge utviklingen av psykiske
vansker, rus- og kriminalitetsproblematikk og frafall i videregående skoler blant
barn og unge.
Helsestasjon for ungdom er fortsatt en
viktig arena for en åpen dør på kveldstid,
ikke minst for arbeidet med forebygging
av klamydiasmitte og uønsket svangerskap og abort. Utbyggingen av skolehelsetjenesten for videregående skoler har
ført til en dreining av hvem som besøker
tjenesten. Det er nå flere besøk av
studenter (dvs. noe høyere alder) og flere
ungdommer som ikke går i videregående
skole. Besøkstallene har økt med 8 % fra
2014 til 2015, mens andelen besøk av
gutter er omtrent uforandret, ca. 21 %.
Årsmål: Forebygge livsstilssykdommer i
befolkningen. Dette måles ved hjelp av to
indikatorer:
a) Antall personer med oppfølging fra
Frisklivssentralen. Ambisjon: 400
b) Andel deltakere på røyk-/snusfri kurs
som fortsatt er røyk-/snusfri etter 1 år.
Ambisjon: 50 %
Resultat:
a) 356 nye henvisninger i 2015. 423 har
gjennomført oppfølging (inkluderer
deltagere overført fra 2014), herav 128
familier/barn.
b) 60 % av de 52 deltakerne i 2014 sluttet
å røyke / snuse. 70 % av disse er fremdeles røyk-/snusfri etter 1 år (desember
2015).
Årsmål: Drive godt forebyggende og
Årsmål: Tilbud fra helsestasjons- og
skolehelsetjenesten i tråd med regelverk
og statlige anbefalinger. Måles ved hjelp
av to indikatorer:
a) Andel barn som har hatt helseundersøkelse i løpet av første skoleår. Ambisjon:
95 %.
b) Andel barn og unge med særlige behov
som har fått tilbud om individuell plan
(IP). Ambisjon: 90 %.
Resultat:
a) 100 % barn har hatt helseundersøkelse
i løpet av første skoleår.
b) 75 % barn og unge med særlige behov
har fått tilbud om individuell plan (IP).
BEHANDLING OG REHABILITERING
Behandling og rehabilitering i kommunehelsetjenesten er en bred og sammensatt
tjeneste. Tjenestene gir tilbud til hele
bredden av befolkningen, uavhengig av
alder og målgruppe
Legetjeneste
Bergens befolkning øker hvert år, derfor
er det behov for å øke antall fastleger for
å sikre god tilgang til legetjenester.
Befolkningen må også sikres en reell
mulighet til å bytte fastlege, dette
forutsetter en viss ledighet på legenes
lister. Ledigheten er nå 2,6 % av total
listelengde, mens ambisjonen er 5 %
ledighet. Etat for helsetjenester har i
2015 etablert fem nye fastlegehjemler.
Det er ved utgangen av året 227 fastlegehjemler i Bergen. Mange av fastlegene
har, i tillegg til fastlegeansvaret overfor
pasienter på sin liste, ansettelse på deltid
som lege innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sykehjem mv.
Fengselshelsetjenesten drives av Bergen
kommune med tilskudd fra staten.
Helsetjenesten i fengselet har ansvar for
forebygging, behandling og oppfølging av
helsen til de innsatte. Stadig flere av de
innsatte er brukere av legeassistert
rehabilitering (LAR). Ansvaret for
LAR-behandling av innsatte ble i 2015
overført til spesialisthelsetjenesten.
Legetjenesten ved sykehjemmene er en
viktig del av totaltilbudet til beboerne i
sykehjem. Tjenesten er organisert i Avdeling for sykehjemsmedisin, underlagt
Etat for alders- og sykehjem. Avdeling for
sykehjemsmedisin har i 2015 utviklet en
metodebok i sykehjemsmedisin. Denne
inngår nå i det nasjonale helsebiblioteket,
slik at andre kommuner kan dra nytte av
det gode arbeidet som er gjort i etaten.
Bergen legevakt tar imot pasienter som
trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. Legevakten samarbeider
med Helse Bergen, og har god kompetanse og utstyr til å behandle akutte
skader og sykdommer. I tillegg har legevakten tilbud som livskrisehjelp, voldtektsmottak, psykiatrisk legevakt, sykehjemslegevakt og sentral for trygghetsalarmer. Bergen legevakt flyttet inn i nye
lokaler i Bergen helsehus i november
2015.
Planleggingen av øyeblikkelig hjelp tilbudet har i 2015 vært et prosjekt i Etat
for helsetjenester. Behovet er beregnet
til 34 døgnsenger. Tilbudet startes opp i
2016.
Ergo- og fysioterapi
Ergo- og fysioterapitjenesten arbeider
med forebygging, behandling, habilitering
og rehabilitering av barn og voksne.
Tjenesten utfører sine tilbud på mange
ulike arenaer, avhengig av brukers alder,
funksjon og behov. Hoveddelen av
tjenesteproduksjonen skjer i brukers
hjem med behandling, veiledning,
tilpassing av hjelpemidler og tilrettelegging av miljøet rundt bruker slik at de
mestrer hverdagen best mulig.
Samhandlingsreformen har medført
større trykk på ergo- og fysioterapitjenesten. Flere pasienter utskrives fra
sykehus tidlig i sykdomsforløpet med
omfattende behov for oppfølging både på
sykehjem rehabilitering/korttidsplasser
samt oppfølging hjemme. Etterspørselen
er økende. Ergo- og fysioterapeuter
bidrar med hensiktsmessige og effektive
tjenester ut fra de ressursene som er til
rådighet.
81
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
SLT – Samordne Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak
Målsettingen med samordningsmodellen
for lokale, forebyggende tiltak mot rus og
kriminalitet (SLT) er å medvirke til en
forpliktende samordning av tiltak og
metoder mellom kommunen og politiet
som virker rus- og kriminalitetsforebyggende for risikoutsatt barn og ungdom.
Bergen kommune har ansatt to SLT-koordinatorer. Begge arbeider på overordnet
nivå ut mot lokalsamfunnet. Den ene
SLT-koordinatoren har ansvar for
innsatsen for barn 0-12 år. Den andre
tilsvarende fra ungdomsskolealder og til
ca. 21 år. SLT-koordinatorene deltar i mye
overordnet og lokalsamfunnsbasert
arbeid, både gjennom lokale samordningsmøter, tverrsektoriell kompetanseheving og ulike typer prosjektarbeid.
helsefremmende arbeid blant barn og
unge. Dette måles ved hjelp av to indikatorer:
a) Antall barnefamilier som får oppfølging
fra Frisklivssentralen i løpet av året.
Ambisjon: 100 barnefamilier
b) Antall barnehager som har gjennomført
undervisningsopplegget «Mestre med
kroppen.
Ambisjon: 25 barnehager.
Resultat:
a) 128 barnefamilier har fått oppfølging
av Frisklivssentralen.
b) 29 barnehager har gjennomført
undervisningsopplegget «Mestre med
kroppen».
82
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
GODE VENNER: Agnes Wilhelmsen er blitt veldig glad i Christine Bergtun og de andre fra demensteamet som besøker henne flere ganger daglig.
Foto: Marius Solberg Anfinsen
I 2015 utarbeidet ergo- og fysioterapitjenesten en helhetlig kompetanseplan.
Det blir satset på systematisk kompetanseheving internt i egne enheter, i tillegg til
en årlig fagdag for alle ansatte. I 2015 ble
det også arrangert egne fagdager med
kompetanseheving innen nevrologi (f.eks.
slagbehandling), der både fast ansatte og
avtalefysioterapeuter deltok.
heten innrettet mot barn med spesielle
behov og samarbeider også med eksterne
om gode treningsopplegg for ungdommer
med funksjonshemming. Forebygging og
tidlig innsats er også viktig. Undervisningsopplegget «Mestre med kroppen» gis som
tilbud til barnehagepersonale. I 2015 ble
opplegget gjennomført i 29 barnehager i
Bergen kommune.
sioterapeutene i Bergen har totalt over 360
000 behandlingskontakter pr. år. Det
jobbes kontinuerlig med å videreutvikle
samarbeidet mellom avtaleterapeutene og
kommunen. Dette gjøres bl.a. gjennom
avtaleterapeuters deltakelse i kommunens
kompetanseprogram innen nevrologi og
gjennom faste samarbeidsmøter mellom
avtaleterapeutene og kommunen.
Det fallforebyggende arbeidet fortsetter
med stor pågang av brukere. Det gjelder
både «Trygg på to bein» og oppfølgingsarbeidet med Seniortrim i samarbeid med
Idrettsseksjonen. Innsatsteamene er nå
integrert i tjenesten. Innsatsteamene gir
tilbud om hjemmebehandling av nylig
utskrevne pasienter med slag og hodeskade og MS-pasienter. I 2015 opplevde 92 %
av brukerne, som svarte på en spørreundersøkelse, god bedring etter gjennomført
rehabiliteringstilbud fra Innsatsteamet.
Tjenesten har en betydelig del av virksom-
I tillegg til den kommunalt organiserte
tjenesten, har kommunen driftsavtale med
ca. 170 private fysioterapeuter. Avtalefy-
Årsmål: Rehabiliterings- og habiliteringstjenestene skal være helhetlige og
koordinerte, for å oppnå god effekt. Dette
Helsetjenester
Antall fastleger
Gjennomsnittlig listelengde fastleger
Ledig listelengde
Behandlede ved Bergen Legevakt 1
Behandlede ved Åsane, Fana og
Loddefjord legevakt
1
Kun legekonsultasjoner.
2012 2013 20142015
212
218
222
227
1 330
1 345
1 299
1319
6 527
7 856
9 267
7 808
88 956 92 613 95 884 96 806
29 538
29 077
27 748 27 985
83
måles ved hjelp av tre indikatorer:
a) Andel brukere som opplever bedre
funksjon etter å ha gjennomført rehabilitering utenfor institusjon med bistand fra
Innsatsteamet. Ambisjonen: 80 %.
b) Andel brukere som bor hjemme 1 mnd.
etter avsluttet døgnrehabilitering.
Ambisjonen: 80 %.
c) Andel av barn og unge med ansvarsgruppe som har fått tilbud om individuell plan.
Ambisjon: 100 %.
Resultat:
a) 92 % av brukerne opplever bedre
funksjon etter gjennomført rehabilitering
fra Innsatsteamet.
b) 90 % av brukerne som har hatt tilbud om
døgnrehabilitering i sykehjem (eksklusiv
Betanien) i 3. tertial skrives ut til hjemmet.
c) 68 % av barn og unge med ansvarsgruppe
har fått tilbud om individuell plan.
Årsmål: Øke effekten av fallforebyggende
arbeid blant eldre, målt ved antall diagnos-
tiske hoftebrudd årlig pr. 1000 innbyggere.
Ambisjon: Reduksjon 0-2 % ift. 2013
Resultat: 1,9 % reduksjon (tall fra Norsk
Pasient Register pr 3. kvartal 2014).
FELLESTJENESTER
Nytt byråd vedtok å flytte Kontor for
skjenkesaker fra Byrådsavdeling for klima,
kultur og næring til Byrådsavdeling for
helse og omsorg i forbindelse med tiltredelsen.
Antall salgs- og skjenkebevillinger har vært
stabilt de siste årene. 2015 var et normalt
år med mange saker og arrangementer.
Det viktigste målet i 2015 har vært å forberede arbeidet med retningslinjer og
fornyelse og ved utgangen av året er en i all
hovedsak à jour med dette arbeidet. Når
det gjelder kontrollarbeidet har det vært
en målsetning om å oppfylle lovens krav,
dvs. alle skal ha minst en kontroll. Med få
unntak er dette oppfylt.
Kontor for skjenkesaker
Antall salgsbevillinger
Antall skjenkebevillinger
Antall salgs- og skjenkekontroller
2013
164
331
1 724
2014
166
346
1 765
2015
168
348
1 661
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
BEHANDLING PÅ SYKEHJEM: Sykehjemmene begynte dette året å gi behandling for infeksjoner, og Jessie Mjelde på Lyngbøtunet sykehjem kan nå få intravenøs
antibiotika og væskebehandling av Anne Marie Hauge Mjørlaug. Foto: Ann-Kristin Loodtz
.........................................................................
.........................................................................
....................................................................
..
...
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
Byrådsavdeling for
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
...................................................................
..
....
.........................................................................
barnehage,
skole
og
idrett
.........................................................................
.........................................................................
.........................................................................
..............................................................
BYRÅD PÅL HAFSTAD THORSEN (AP)
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett
Regnskap Pr. tjenesteområde
Utgift Inntekt
Justert
Netto budsjett
Avvik
Barnehage
2 077,6 2 391,2 -241,3 2 149,9
2 150,1 0,1
Skole
3 153,9 3 852,7 -600,7 3 252,1
3 249,5 -2,6
222,2 8,3
Spesialpedagogiske tjenester
212,9
Idrett
269,1 385,5 -76,4309,1 316,8 7,7
Administrasjon og fellesfunksjoner
Øvrige tjenesteområder
SUM
84
2014
Regnskap 2015
70,5
-73,6
241,5
74,9
-27,6
-2,6
213,8
72,3
71,3
-1,0
0,1-72,2-72,1 -72,2-0,1
5 710,4 6 945,9-1 020,8 5 925,1
5 937,6
12,5
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har ansvaret for tjenesteområdene barnehage, skole,
spesialpedagogiske tjenester og idrett. Avdelingen omfatter barnehager og barneparker, skoler,
leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, voksenopplæring, syns- og audiopedagogisk tjeneste,
idrettsanlegg og tilrettelegging av idrettsaktiviteter.
Overordnet målsetting er at Bergen skal være Norges beste by for barn og unge.
Viktige hendelser 2015
• Bergen kommune oppfylte barnehageretten i 2015. Det er bydelsvis dekning i 6 av 8 bydeler.
• Solheimslien barnehage åpnet i februar 2015. Gnist Fæsteråsdalen barnehage og Bjerknesparken barnehage ble åpnet til nytt barnehageår 2015/2016. Videre ble Ytrebygda midlertidige barnehage og en modul i Olsvik midlertidige barnehage avviklet sommeren 2015.
• Det ble gjennomført kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene høsten 2015, og i alle kommunale grunnskoler våren 2015.
• Lynghaugparken avlastningsskole 1 ved Lynghaug skole ble åpnet til skolestart 2015/2016.
• Nye Ulsmåg skole ble ferdigstilt til skoleåret 2015/2016 og formelt åpnet i september 2015. Lyshovden oppveksttun ble ferdig rehabilitert i 2015. Hellen skole ble formelt åpnet i 2015 etter utbygging og rehabilitering.
• Fra 1.august 2015 er det opprettet velkomstklasser på barnetrinnet for nyankomne minoritets
språklige elever fra 3.-7. trinn. Følgende skoler er innføringsskoler på barnetrinnet: Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna.
• Ny seksjon for spesialpedagogiske tjenester er opprettet fra 1. august 2015.
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble omorganisert i 2015 og det ble opprettet fire nye pedagogisk psykologiske sentre, hver med én avdeling for PPT og to avdelinger for pedagogiske fagsentre.
• Det er utviklet en ny brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO som ble gjennomført første gang våren 2015. For barnehagene var undersøkelsen felles for private og kommunale barnehager.
• Sommerviten ble gjennomført i 2015 i løpet av to uker med til sammen 320 elever fra 7.-10. trinn.
• ADO arena hadde ca. 300 000 besøkende i 2015 og mange vellykkede arrangementer.
• Pilotprosjektet «Svøm Bergen» startet opp og omfatter 18 skoler med svømmeopplæring for over 800 elever.
• Opplæringstiltaket «Alle barn sykler» er et opplæringstiltak i grunnskolen og er en stor satsing på sykkel i Bergen og regionen.
• Fysak hadde sommeråpent for første gang i 2015 med 10 000 besøkende.
• I forbindelse med byrådsskiftet ble idrett en del av Byrådsavdeling for barnehage og skole i oktober 2015. Byrådsavdelingen skiftet da navn til Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI). Idrett består av en idrettsseksjon og idrettsservice.
BBSI sin andel av avdelingenes
brutto utgifter i 2015 var
34,1%
.....
.....
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
85
Kommentar til driftsregnskapet
Driftsregnskapet for Byrådsavdeling for
barnehage, skole og idrett viser et samlet
positivt avvik på 12,5 mill. Det utgjør
0,2 % av justert budsjett for 2015. God
og tett økonomistyring, nøktern og
restriktiv forbrukslinje, samt prinsippet
om å tilpasse det totale aktivitetsnivået
til budsjettet, har vært førende for alle
byrådsavdelingens resultatenheter i
2015. Dette har bidratt til å styre
virksomheten i tilnærmet balanse.
Tjenesteområdet barnehage endte med
et overskudd på 0,1 mill. Tjenesteområdet består i all hovedsak av de kommunale barnehagene (inkludert barnehagedelen av oppveksttunene), samt sentralt
forvaltede tildelingsposter for kommunalt tilskudd til private barnehager og
drift av kommunale barnehager.
41 av 73 kommunale barnehager gikk med
underskudd, de øvrige 32 endte året med
et overskudd. Samlet avvik på de
kommunale barnehagene ble -4,0 mill.
Sentralt forvaltede tildelingsposter
avsluttet året med et overskudd på om
lag 4,1 mill.
Tjenesteområdet skole endte med et
underskudd på 2,6 mill. Tjenesteområdet
består i all hovedsak av de kommunale
skolene (inkludert skoledelen av oppveksttunene), samt sentralt forvaltede
tildelingsposter for alt det som har med
kommunal og privat skoledrift å gjøre.
40 kommunale skoler gikk med et underskudd. Resten endte året med overskudd.
Samlet resultat for disse ble et underskudd på om lag 3,1 mill. Sentralt forvaltede tildelingsposter for skole endte
året med et overskudd på 0,5 mill.
Tjenesteområdet spesialpedagogiske
tjenester gikk med 8,3 mill. i mindreforbruk. Tjenesteområdet består av de fire
nye pedagogisk-psykologiske sentrene
(PP), Syns- og audiopedagogisk tjeneste
(SAPT), Bergen voksenopplæring, samt
sentralt forvaltede tildelingsposter for
det spesialpedagogiske feltet. PP-sentrene gikk med et overskudd på om lag
3,4 mill., mens Bergen voksenopplæring
og SAPT endte året med overskudd på til
sammen om lag 7 mill. Bergen Voksenopplæring yter rettighetsbaserte tjenester
hvor det er store og uforutsigbare
variasjoner i behov fra år til år. Det er
derfor en sterk orientering mot å sikre at
det løpende aktivitetsnivået samsvarer
med de faktiske behovene, slik at en skal
kunne absorbere eventuelle store
behovsendringer fra et år til et annet.
I 2015 var det et lavere behov for særskilte voksenopplæringstjenester enn
det den tildelte rammen tar høyde for,
med mindreutgifter til drift på om lag
5,5 mill. kroner som resultat. I tillegg
selger Bergen Voksenopplæring tjenester
til andre enheter i kommunen, herunder
logopeditjenester til barnehager og
skoler, og til andre kommuner. I 2015
hadde Bergen Voksenopplæring inntekter
utover budsjett på om lag 1,5 mill. kroner.
Sentralt forvaltede tildelingsposter viste
ved årsslutt et merforbruk på om lag 2,1
mill.
Tjenesteområdet idrett gikk med et overskudd på 7,7 mill. Tjenesteområdet består
av idrettsseksjonen, som omfatter ADO
arena og diverse tilskuddsposter til
idrettslag og organisasjoner, samt
Idrettsservice som står for den daglige
driften av kommunale idrettsanlegg.
Overskuddet relaterer seg hovedsakelig
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Nye utfordringer, drømmer, alvor og håp for avgangselevene Anne Sofie Rosvold Sagosen (f.v.), Ida Westlie Fosse, Martine Hauge Kjølholt og Christoffer-Robin Sjursen
Vaksdal på Holen skole er fire av rundt 3.000 elever som var ferdige med ti års grunnskole i Bergen. Foto: Kristin Hauge Klemsdal
til besparelser knyttet til energi og
øvrige driftsutgifter, begge primært
knyttet til driften av ADO arena.
Tjenesteområdet administrasjon endte
året med et underskudd på 1 mill.
Merforbruket skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert i deler av året som
følge av skifte av politisk ledelse, og som
følge av personalpolitiske prioriteringer
og tilrettelegginger.
BARNEHAGE
Tjenesteområdet omfatter barnehager,
barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Barnehagesektoren reguleres av
barnehageloven med forskrifter. Kommunen er barnehagemyndighet for alle
barnehagene i kommunen og eier av de
86
«En mangfoldig
barnehage av høy kvalitet
for alle barn»
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
kommunale barnehagene. Kommunen skal
gi veiledning og påse at barnehagene
drives i samsvar med gjeldende regelverk.
Ved utgangen av desember 2015 bestod
barnehagesektoren i Bergen av 73
kommunale barnehager, 174 private
barnehager (ordinære og familiebarnehager) og 15 åpne barnehager (private).
Visjonen for barnehagene i kommunen er
«En mangfoldig barnehage av høy kvalitet
for alle barn».
Oppfylle barnehageretten
Bergen kommune oppfylte i 2015 på ny
barnehageretten. Lovfestet rett til
barnehage innebærer at alle barn som
fyller ett år innen utgangen av august og
som søker om plass ved hovedopptaket
1. mars, får et tilbud om barnehageplass.
Tall for hovedopptaket 2015 viste at det
var 2.601 søkere med lovfestet rett som
søkte barnehageplass i Bergen kommune.
Det var 244 færre enn ved hovedopptaket
i 2014. 2015 var det tredje året der
søkerne både mottok og svarte elektronisk på tilbudet. Saksbehandlingen blir
dermed enklere og tar mindre tid.
I desember 2015 hadde 15 230 barn en
barnehageplass i Bergen kommune.
Dekningsgraden var 91,1 %.
Byrådets målsetning er at alle søkerne
skal få plass i den bydelen de bor eller
ønsker plass i. Målsettingen for 2015 var
at dette skulle være oppnådd i 6 av 8
bydeler, og at målsettingen skal realiseres innen 2019. I hovedopptaket 2015
klarte Bergen kommune å få til bydelsvis
dekning i 6 bydeler, men ikke i Arna og
Bergenhus. Tilsammen 91 barn bosatt i
disse to bydelene fikk tilbud i en ikkesøkt barnehage i annen bydel enn bostedsbydel. Bergen kommune har en stor
andel private barnehager. Disse barnehagene kan ha egne kriterier og kretser for
opptak.
I 2015 er en del barnehageplasser blitt
avviklet. Den kommunale Trollskogen
barnehage ble avviklet i 2015 (54
plasser). Avviklet ble også den ene
modulen i Olsvik midlertidige barnehage
(60 plasser) og den siste modulen i
Ytrebygda midlertidige barnehage (60
plasser). Driften i Granebo/Radiostasjonen barnehage ble redusert med 20
plasser. Også noen private barnehager
avviklet driften i 2015: Solgården
barnehage (30 plasser), Gledesbarna
barnehage (15 plasser), Eventyrbarnehagen (8 plasser) og Vestavind barnehage
(15 plasser). Furukollen barnehage la ned
driften ved årsskiftet (4 plasser).
Solheimslien barnehage (kommunal)
åpnet i februar med til sammen 75
plasser. Gnist Fæsteråsdalen (privat)
åpnet med 100 plasser, og Akasia
Bjerknesparken (privat) med 75 plasser.
Minde barnehage og Storetveit barnehager er i erstatningslokaler i 2015, mens
det bygges nye bygg.
I løpet av høsten 2015 var det byggearbeid ved to kommunale barnehager:
Haugeveien på Nordnes og Møhlenpris
oppveksttun. Vadmyra barnehage har
flyttet i midlertidige lokaler og ombygging/utvidelse starter våren 2016.
Arbeidet med høringsutkast til barnehagebruksplan 2016-2030 er i gang. Planen
kommer på høring våren 2016.
Sammen for kvalitet
«Sammen for kvalitet» – Kvalitetsutviklingsplan for Bergen 2013-2016 ble
vedtatt av bystyret høsten 2012, og
peker ut hovedretningen for sektoren i
perioden.
De tre satsingsområdene for barnehagene i Bergen er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og
pedagogisk relasjonskompetanse. Det er
utarbeidet kvalitetsstandard for hvert av
satsingsområdene, og satsingsområdene
følges opp gjennom kvalitetsoppfølgingen.
I 2012 ble det startet et treårig ledelsesutviklingsprosjekt for ledergruppene i de
kommunale barnehagene. Det deltar til
sammen 450 ansatte på samlingene.
I 2015 ble det gjennomført tre samlinger
der temaene har handlet om å bygge
sterke lederteam og pedagogiske ledere
sin rolle som mellomleder. Det har vært
fokus på barnehagens arbeid ut fra
tittelen Fra plan til pedagogisk praksis,
og leders/pedagogers rolle i arbeidet med
temaet Profesjonelt skjønn – veien til
pedagogisk kvalitet. Samlingene har også
inneholdt erfaringsdeling og arbeid med
nøkkelprinsipper knyttet til begrepene
lærende organisasjon og pedagogisk
ledelse.
Språk som basiskompetanse
Alle kommunale barnehager bruker
språkkartleggingsverktøyet TRAS. TRAS
er Observasjon av språk i daglig samspill.
I 2015 ble det arrangert grunnkurs i TRAS
for 241 pedagoger i private og kommunale barnehager. Avdelingsledere ved 17
skoler fikk tilsvarende kurs våren 2015.
Det ble også gitt kurs i Språkpermen, et
tilsvarende verktøy for barn med flerspråklig bakgrunn. På dette kurset deltok
12 private og 18 kommunale barnehager.
I løpet av barnehageåret 2014/15 har 10
private og kommunale barnehager deltatt
i prosjektet «Musikk til språk». Barnehagene har gitt gode tilbakemeldinger til
prosjektet som er videreført i ytterligere
8 barnehager i barnehageåret 2015/16.
Matematisk kompetanse
Bergen kommune har videreført samarbeidet med VilVite om læringstilbud og
opplevelser for alle 5-åringene i private
og kommunale barnehager. Det ble
gjennomført 163 dager med læringsprogram. I alt har 1578 barn og 412
ansatte fordelt på 113 ulike barnehager
deltatt. I samarbeidet med VilVite inngår
også inspirasjonskurs for ansatte i
barnehagene, og det blir gjennomført to
kursdager i året. Her har 39 private og
kommunale barnehager deltatt.
Pedagogisk relasjonskompetanse
Pedagogisk relasjonskompetanse handler
om å «møte barnet der det er» i dets
utvikling. ICDP (International Child
Development Program) er et sensitivitetsprogram som Bergen kommune har
valgt i arbeidet med å styrke barnehagens relasjonskompetanse. I løpet av
2015 er ytterligere 22 veiledere sertifisert i basisvarianten av programmet.
I oktober 2015 ble det arrangert ICDPfagdag i samarbeid med Bufetat der 60
veiledere og trenere fra Bergen deltok.
I november 2015 ble det avholdt fagdag
for totalt 1250 ansatte i kommunale og
private barnehager. Samlingen var i sin
helhet viet teamet Danning og kulturelt
mangfold.
Kvalitetsoppfølging av barnehagene
I september 2015 startet tredje runde
med kvalitetsoppfølging i de kommunale
barnehagene. Temaene i dialogmøtet var
barnehagens arbeid med pedagogisk
ledelse, relasjonskompetanse og barns
læring gjennom medvirkning.
I denne kvalitetsoppfølgingen deltok
representanter fra foreldrene i den delen
av møtet som handlet om hvordan barn
lærer gjennom medvirkning.
Det er godt samsvar mellom resultater i
brukerundersøkelsene, lederteamenes
oppfatning og foreldrenes vurderinger av
barnehagenes pedagogiske kvalitet.
Andre områder
5 styrere har til nå tatt master i ledelse
ved BI Oslo. To holder på å ta slik utdanning. 7 styrere deltar på Bergen kommunes lederskole i 2015. På den nasjonale
lederutdannelsen for styrere i barnehager har kommunen hatt en deltaker.
Brukerundersøkelsen fra 240 barnehager
viste at åtte av ti foreldre er godt fornøyd
med barnehagens tilbud. Kun en prosent
er misfornøyd med barnehagens tilbud.
Det er tilnærmet lik tilfredshet hos
foreldre til yngre og eldre barn og
foreldre til jenter og gutter. De er mest
fornøyde med at barna har en trygg
barnehagehverdag og svært godt
fornøyde med personalet i barnehagen.
Språk og relasjoner er de temaområdene
foreldrene vurderer høyest. Det er en
tendens til at foreldrene ønsker mer
Antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene i Bergen øker jevnt. I 2015 gikk
tre av fire minoritetsspråklige barn i
barnehage. Det er en økning på en prosent
fra året før.
I 2015 hadde 9 barnehager i Bergen en
andel på 50 % minoritetsspråklige barn
eller mer. To barnehager hadde en andel
på over 70 %. Etter søknad er disse
barnehagene tildelt ekstra ressurser.
Fra høsten 2015 ble nasjonal ordning med
Gratis kjernetid, en nasjonal ordning for
4-5 åringer som går i barnehage, igangsatt. Tilbudet blir gitt etter søknad fra
familier med en samlet personinntekt
under kr. 405 000. Dette innebærer at
4-5 åringer samt barn med utsatt skolestart kan få fritak for foreldrebetaling for
20 timer pr. uke.
Det er videre innført en nasjonal ordning
for redusert foreldrebetaling i 2015, som
går ut på at ingen husholdninger skal
betale mer enn 6 % av inntekten for en
barnehageplass.
Ordningene mer Gratis kjernetid og
redusert foreldrebetaling administreres
parallelt.
Som en del av prosjektet Gratis kjernetid
er tiltaket Språkstien etablert. Det er et
forsterket språktilbud for barn i Årstad
bydel som ikke har barnehageplass.
I januar 2015, ble det etablert en tredje
”språksti” i Laksevåg bydel. I Språkstien
deltar foreldre med egne barn. Barnehageåret 2014/2015 var det i alt 371 barn som
deltok i språkstiene. Det er startet et
rekrutteringsprosjekt i samarbeid med
helsestasjonene i Årstad bydel. Gjennom
aktivitetsgrupper og ICDP-grupper skal
familier rekrutteres til å søke barnehageplass.
Som en del av satsingen på tidlig innsats
er det viktig at barn opplever en god
overgang fra barnehage til skole med
helhet og sammenheng i læringsløpet.
I gjennomføringen av «Plan for samarbeid
og sammenheng mellom barnehage og
skole i Bergen kommune» arrangerer
byrådsavdelingen årlig en to-dagers
samling for å heve kompetansen til
pedagoger som arbeider med barn i
alderen 4-8 år på tvers av barnehage og
skole. Høsten 2015 var det 364 deltakere
fra barnehager, skoler og fagsentre. I
oktober ble det arrangert nettverksmøte
for barnehagene og skolene med 309
deltakere.
Bruk av IKT er et virkemiddel i arbeidet
med de tre satsingsområdene i de
kommunale barnehagene. Høsten 2015
startet Bergen kommune et pilotprosjekt
i åtte kommunale barnehager. Barnehagene tar i bruk nytt kommunikasjonsverktøy, Hypernet direkte, for at foreldre
og ansatte bedre kan kommunisere og
samhandle. Kommunikasjonen skjer
gjennom infotavle, webversjon og mobilapplikasjon. Høsten 2016 skal pilotprosjektet evalueres før det tas stilling til
om den digitale plattformen skal innføres
i alle de kommunale barnehagene. I tillegg
samarbeider Bergen kommune med andre
aktører om et årlig kompetansehevende
tiltak innen IKT.
Plassoppsigelse
1. januar 2014 ble det innført å si opp
plass for barnehage og SFO hvis betalingen uteble. Fra 1. mai 2015 ble det
vedtatt å endre praksisen. Endringen
betyr at plass i barnehage og SFO blir
sagt opp med en måneds varsel hvis det
har vært vesentlig mislighold av foreldrebetaling. I begrepet vesentlig ligger tre
måneders utestående betaling. Kommunen må gi barn, som mister plassen på
grunn av manglende betaling, rett til ny
barnehageplass innen neste hovedopptak
dersom det søkes på nytt for dette
barnet. Etter at ordningen ble endret i
mai 2015 er det ingen barn som harmistet
plassen sin. I 2016 vedtokbystyret at
barnas plass i barnehage ikke skal sies opp
når foreldrene misligholder betalingen.
Barn innvilget redusert foreldrebetaling og «Gratis kjernetid» pr. desember 2015
Antall barn med redusert
Antall barn med
foreldrebetaling
«Gratis kjernetid»
Private barnehager
497
174
Kommunale barnehager
484
161
Totalt 981
335
87
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Språk som basiskompetanse og Pedagogisk relasjonskompetanse framstår som
barnehagenes sterkeste områder. Den
aktive deltakelsen fra foreldre har vært
udelt positiv med konstruktive og
relevante tilbakemeldinger. Noen få
barnehager har ikke hatt representanter
for foreldrene med i møtet.
informasjon om hvordan barnet har det.
Arbeidet i foreldreutvalget og samarbeidsutvalget er ikke så
godt kjent. Svarprosenten i undersøkelsen var på 55 %.
Da Solheimslien barnehage ble offisielt åpnet i august ble festen holdt på barnehagens store takterasse. Foto: Synnøve Aas
88
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Tilsyn
Bergen kommune er tilsynsmyndighet
etter barnehageloven og arbeider for at
hele barnehagesektoren i Bergen skal
drives i samsvar med gjeldende lover og
forskrifter. Bergen kommune skal ha høy
kvalitet og effektivitet når det gjelder
forvaltningen av sin rolle som tilsynsmyndighet. BBSI har utviklet en plan for
systematisk tilsyn. Årlig blir det gjennomført elektronisk tilsyn. Dette er et
web-basert tilsyn etter barnehageloven.
Tilsynsmetoden er nært knyttet opp til
internkontrollprinsippet og skal dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt. I
2015 ble det gjennomført elektronisk
tilsyn som omfattet 73 barnehager,
hvorav 63 private. I tillegg blir det
gjennomført stedlig tilsyn av 16 barnehager, hvorav 11 private.
Totalt antall personer med dispensasjon
fra utdanningskravet i kommunale og
private barnehager i 2015 var 19, hvorav
18 i private barnehager.
Årsmål: Realisere barnehageutbyggingsplanen
Resultat: Barnehageretten oppfylt
Årsmål: Språk som basiskompetanse
Resultat: Se omtale under avsnitt «Språk
som basiskompetanse»
Årsmål: Matematisk kompetanse
Resultat: Se omtale under avsnitt
«Matematisk kompetanse»
Barnehage
Barn 1-3 år
Barn 3-5 år
Sum barn 1-5 år*
Årsmål: Pedagogisk relasjonskompetanse
Resultat: Se omtale under avsnitt
«Pedagogisk relasjonskompetanse»
2012 2013 20142015
6 739
6 678
6 634
6 634
9 784
9 955
9 849
9 848
16 523
16 633
16 483 16 483
Barn 0 år med barnehageplass
Barn 1-3 år med barnehageplass
Herav barn 1 år uten lovmessig rett til
barnehageplass
Barn 3-5 år med barnehageplass
Barn 6 år med barnehageplass
Sum barn med barnehageplass
85
5 479
70
5 375
194
5 501
206
5 522
611 513 585657
9 574
9 738
9 585
9 488
25
21
33
14
15 163
15 204
15 313 15 230
Dekningsgrad barn 1-3 år
Dekningsgrad barn 3-5 år
Dekningsgrad barn 1-5 år
Antall kommunale barnehager
Antall private barnehager
Antall private åpne barnehager
Sum antall barnehager **
81,3 %
97,9 %
91,1 %
74
183
15
272
80,5 %
97,8 %
90,9 %
74
178
15
267
82,9 %
97,3 %
91,5 %
75
175
15
265
83,2 %
96,3 %
91,1 %
73
174
15
262
Andel barn i kommunale barnehager
31,6 %
Antall godkjente plasser – åpne barnehager
616
31,2 %
616
31,1 %
606
30,8 %
586
*Befolkningstall foreligger ikke før 15.mars 2016. Det benyttes derfor foreløpige tall pr. 31.12.2015 for 2015.
Dette innebærer at en må justere befolkningsgrad og dekningsgrad for 2015 i årsmelding for 2016.
I tabellen over er tallene for 2014 oppdatert i tråd med foreløpig publiserte tall fra SSB i 2015. Tabellen er
oppdatert fra årsmelding for 2014 slik at befolkningstall og dekningsgrad er i samsvar med KOSTRA-rapportering.
**For 2014 er tellemåten endret fra å telle barnehageenheter (separate barnehagebygg med egen lekeplass) til å
telle hele barnehager. Tallet for 2014 er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år.
Skatecamp på Fysak var en av mange sommerleirer for barn og unge. Foto: Marius Solberg Anfinsen
89
Realisering av skolebruksplan
Skolebruksplanen er kommunens viktige
plandokument for planlegging og
utforming av skolebygg og fremtidig
skolestruktur. November 2015 ble
skolebruksplan for 2016- 2030 sendt
på høring
I 2015 var følgende skolebyggprosjekter
ferdigstilt:
- Nye Ulsmåg skole ble åpnet
september 2015.
- Lyshovden oppveksttun ble ferdig rehabilitert.
- Lynghaugparken erstatningsskole 1 ble tatt i bruk fra og med august 2015 av elever og personale fra Varden skole.
- Hellen skole ble formelt åpnet i juni 2015.
Siste fase av den omfattende tilstandskartleggingen av skoleanlegg, som
startet i 2012, ble avsluttet i begynnelsen av 2015. Totalt er det gjennomført
tilstandskartlegging av 433.000 kvadratmeter bygningsmasse fordelt på alle
skolene. I 2012 ble det iverksatt tilsyn fra
Fylkesmannen i Hordaland for å se til
hvordan kommunen arbeider med å oppfylle kravene til inneklima. I perioden
2012-2015 har det vært jevnlige statusmøter mellom Fylkesmannen og
kommunen. Tilsynet ble avsluttet i 2015.
der i denne perioden: lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig
fokus på regning som grunnleggende
ferdighet og kommunikasjon. Det er utarbeidet kvalitetsstandard for hvert av
satsingsområdene. Satsingsområdene
følges opp gjennom kvalitetsoppfølgingen.
Fylkesmannen har vurdert at kommunen
har nødvendig oversikt over behov for
utbedring og vedlikehold av skoleanleggene. Ved årsskiftet 2015/2016 var det
21 skoler som manglet godkjenning etter
forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler.
«Sammen for kvalitet – skoleutvikling» er
en toårig satsing. Den startet opp høsten
2014 for å utvide og utvikle programmet
for lederutvikling. Under mottoet «Å dra i
samme retning» er målet å forbedre
kvalitet, læringsresultater og bygge
sterkere kollektiv samarbeidskapasitet i
bergensskolen. Det inviteres til tre årlige
fellessamlinger med for- og etterarbeid.
Til samlingene inviteres skolens ledelse
sammen med to lærere og ledelsen ved de
pedagogisk-psykologiske sentrene (PPS),
totalt ca. 600 deltakere. Arbeidet er tett
knyttet opp mot hver skoles eget arbeid
med kvalitetsutvikling.
Sammen for kvalitet
«Sammen for kvalitet - kvalitetsutvikling
for bergensskolen skoleårene 2012/2013
– 2015/2016» peker ut tre satsingsområ-
Lesing som grunnleggende ferdighet
Fagavdelingen i byrådsavdelingen tilbyr
skolene deltakelse i programmet LeseLos
for å støtte arbeidet med å utvikle
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
SKOLE
Tjenesteområdet omfatter grunnskolen,
SFO og voksenopplæring for språklige
minoriteter. Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på
dette tjenesteområdet. Ved utgangen av
desember 2015 var det 87 grunnskoler i
Bergen. Visjonen for bergensskolen er
«Kompetanse for alle i mulighetenes
skole».
leseferdigheten til elevene. Lesesenteret
ved Universitetet i Stavanger har utformet det teoretiske grunnlaget. 72
skoler deltar nå i programmet. Fagavdelingen har siden 2014 fulgt opp skoler
som over tid gjør det svakere i lesing enn
det som standarden tilsier. Disse får tett
oppfølging direkte på de aktuelle trinn.
Oppfølgingen innebærer samtaler med
ledergruppen, observasjon av praksis,
modellering av god undervisning og
støtte til endring av undervisning.
Skoleåret 2015/2016 er det 6 lærere som
deltar på videreutdanning i lesing.
90
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Realfag med særlig fokus på regning
som grunnleggende ferdighet
Skolene får tilbud om det skoleomfattende programmet Regnebyen. Programmet innebærer lesing av faglitteratur om
regning og læring i skolens fellestid,
deling og refleksjon på skolens trinn,
samlinger for lederne, samlinger for hele
skolen, trinnsamlinger, kurs for assistenter og rådgivning. Våren og høsten 2015
gjennomførte fagavdelingen i byrådsavdelingen kurs for alle lærere og ledere på
Regnebyskolenes aktuelle trinn. På
programmet stod analyse og oppfølging
av regnekartlegging og nasjonale prøver i
regning. For å løfte hvert enkelt barns
regnekompetanse følger fagavdelingen
også opp skoler og trinn utenfor programmet Regnebyen.
Det er viktig at lærerne ser muligheter
for - og relevansen av - å integrere
regning i fag. Utfordringen er å finne ut
hva det vil si at «alle lærere er regnelærere». Det er også en jobb å legge til rette
for at alle elever skal møte og lære
regning der det er meningsfullt.
Eksamensresultatene i skriftlig eksamen
matematikk våren 2015 viste at bergenselevene ligger over nasjonalt nivå, men
at resultatene de siste årene har vært
jevnt synkende. Kursrekken for lærere og
skoleledere er utvidet med flere fellessamlinger der matematikkeksamen og
kjennetegn på god læring og undervisning
i matematikk er diskutert.
70 lærere i bergensskolen deltar på
videreutdanning i regning/matematikk i
skoleåret 2015/2016.
Kommunikasjon:
Språk og kultur og Kommunikasjon i en
digital hverdag
Kommunikasjon er det tredje satsingsområdet som skolene får tilbud om støtte i.
Det omfatter de grunnleggende ferdighetene, muntlige ferdigheter, digitale
ferdigheter og skriving. «Språkdigg» og
«Kommunikasjon i en digital hverdag» er
to programmer som er utarbeidet for å
støtte skolene i å øke kvaliteten på
satsingsområdet. 10 skoler er nå inne i
sitt andre år i Språkdigg, og 12 skoler
startet opp i 2015. I samarbeid med
Nasjonalt senter for skriving som
grunnleggende ferdighet blir det gjennomført 4 samlinger med de 12 skolene.
Tema er grunnleggende prinsipper for god
skriveopplæring. Skolene får oppgaver
mellom samlingene. De skal prøve ut ulike
metoder i egen praksis, lese teori og dele
erfaringer i kollegiet. De skolene, som er
inne i andre året, deltar på fire samlinger i
regi av fagavdelingen. Horisonten utvides
noe til å omfatte kommunikasjon med litt
annet perspektiv og lærerne på skolene
kan velge hvilket tema de ønsker å delta i.
Utfordringen er
å finne ut hva det vil si at
«alle lærere er
regnelærere»
Temaene er; «Engelsk – ikke bare i
læreboken», «Å lese, skrive og snakke
utforskende» (realfagsfokus), samt
«Læring i Fargespills fotspor» (mangfold
og flerkulturfokus). Til sammen deltar ca.
700 lærere i programmet Språkdigg.
To skoler er nå i gang med sitt andre år i
programmet Kommunikasjon i en digital
hverdag og tre nye startet opp høsten
2015. Det blir sett på hvordan digital
kompetanse og bevissthet rundt kommunikasjon kan bedre elevenes læring.
Elevenes og lærernes digitale kompetanse blir knyttet til hva som er god
læring og sentralt for elevenes videre
læring i fremtiden. Praksisarbeidet etter
hver av fellessamlingene er avgjørende
for at skolene skal lykkes med utviklingsarbeidet. Da jobber ledelsen og lærerne
sammen om å lese og diskutere relevant
faglitteratur, samt planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. Deltakelsen innebærer også at ledelsen og
ressurslærere er i nettverk med andre
skoler. Erfaringer med å innføre ny
praksis i undervisningen blir delt.
Samlinger, nettverk og trinnsamlinger blir
tilpasset etter hvor skolene er i programmet. Til sammen deltar ca. 150 lærere i
programmet Kommunikasjon i en digital
hverdag.
Kvalitetsoppfølging i 2015
I 2015 hadde halvparten av skolene
heldagsmøter med kvalitetsoppfølging,
og halvparten hadde halvdagsmøter. På
heldagsmøtet var skolens prioriterte
satsingsområde skoleåret 2014/2015
tema. Her ble skolens utvikling og resultater analysert og drøftet sammen med
læring og læringsmetoder, strategier og
arbeid med skoleutvikling.
Halvdagsmøtet besto av å følge opp
konklusjonene fra forrige års vurdering
av satsingsområdene med spesiell vekt
på analyse og oppfølging av skolens
resultater. I den andre delen av halvdagsmøtet kunne skolene velge mellom ulike
forvaltningstema som særskilt språkopplæring, spesialundervisning, organisering
av elevene i klasser/grupper, elevenes
psykososiale miljø og prøver/utvalgsprøver/andre undersøkelser.
Oppfølgingen av kvalitet viser store
forskjeller mellom skolene i Bergen.
Dette skjer på tross av at det i en lengre
periode har vært lagt vekt på ordninger
og systemer som skulle være like for alle.
Blant de viktigste forskjellene kan
nevnes:
- Forskjeller i resultater mellom og innad på skoler
- Forskjeller i hvordan skolene enga sjerer seg i utviklingsprosesser og hva de tilsynelatende får ut av disse prosessene
- Forskjeller i hvordan skoleledelsen engasjerer seg for å lede og motivere i utviklingsarbeidet
Foreldreundersøkelsen for 2015 viser
også tilsvarende forskjeller – større enn
det som er vanlig i tilsvarende undersøkelser andre steder.
Elevenes psykososiale skolemiljø
Sosial kompetanse og psykososialt
læringsmiljø var obligatorisk som tema på
heldagsmøtene i kvalitetsoppfølgingen i
2015. Det er tidligere utarbeidet en
kvalitetsstandard for sosial kompetanse
og psykososialt læringsmiljø. Elever og
foreldre var invitert til å delta når dette
temaet ble drøftet. Elevrådene deltok på
obligatoriske kurs på forhånd. FAU ble
også invitert til å delta på en kveldssam-
Påtroppende byråd for barnehage, skole og idrett, Pål Hafstad
Thorsen, mottar nøkkelkort og gaver fra avtroppende byråd Jana
Middelfart Hoff. Foto: Marius Solberg Anfinsen
Statsminister Erna Solberg var med og feiret åpningen av Ulsmåg skole sammen med rektor Trude
Wedervang, elevene Isabella og Even, hele skolen og inviterte gjester. Foto: Synnøve Aas
91
Elevundersøkelsen skoleåret 2014/2015
viser at elevene trives godt i bergensskolen. Også foreldrene gir, gjennom
brukerundersøkelsen, uttrykk for at
elevene trives godt i skolen. Alle skolene
er pålagt av bystyret å arbeide aktivt og
systematisk for å forebygge mobbing.
Skolene har sosial læreplan, handlingsplan mot mobbing, samhandlingsplan eller
tilsvarende. Skolene med ungdomstrinn
skal benytte et forskningsbasert program godkjent av Utdanningsdirektoratet. 26 av ungdomsskolene bruker
Olweusprogrammet. Øvrige skoler med
ungdomstrinn og noen barneskoler bruker
programmer som Zero og PALS.
Andre områder
Fra 1.august 2015 ble det opprettet velkomstklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever fra 3.-7. trinn. Følgende
skoler er innføringsskoler på barnetrinnet: Seljedalen, Skjold, Slettebakken,
Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien
og Ytre Arna. Elevene er i ordinære
klasser og deltar der i noen fag. Resten av
opplæringen er i velkomstklasser med
hovedfokus på særskilt opplæring i norsk
og tospråklig fagopplæring. Tilbudet
legger stor vekt på samhandling og
inkludering. Nyankomne elever på 1. og 2.
trinn får et tilrettelagt tilbud i ordinær
klasse på nærskolen. Det er utarbeidet en
kompetanseplan innen det migrasjonspedagogiske feltet for å støtte nye innføringsskoler og en egen innføringsplan
som brukes av alle innføringsskoler.
I tillegg drives det nettverk for ledelse og
lærere på innføringsskolene.
Det er utviklet en ny felles brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO som
ble gjennomført første gang våren 2015.
Foreldre med barn i skolen fikk spørsmål
om lesing og skriving, regning og realfag,
digital kompetanse, sosial kompetanse,
læringsmiljø og mobbing, fysisk aktivitet,
kunst og kulturfag, kommunikasjon med
skolen og samarbeid mellom hjem og
skole. Foreldre med barn i SFO fikk spørsmål om innhold, trivsel og rammene for
SFO. Svarprosenten var 40 %.
Resultatene viste at foreldrene oppfatter
at elevene trives godt i bergensskolen.
Foreldrene opplever også å ha god
kommunikasjon med lærer og har inntrykk av at skolen har et godt faglig miljø.
Foreldrene er mindre fornøyde med
spesifikke tema som digital kompetanse,
kunst og kulturfag og realfag. Foreldrene
er minst fornøyd med å ikke bli tatt med
på råd om skolens daglige drift.
Foreldrene til de yngste elevene er mer
fornøyde enn de eldste.
I undersøkelsen blant foreldrene om
SFO-tilbudet er det liten variasjon i
svarene. Foreldrene opplever at det er
god trivsel. Kontakten mellom barn og
voksne oppleves god. Det samme gjelder
kontakt barna i mellom. Foreldrene er
fornøyde med åpningstider, men mindre
fornøyd med utstyr og utemiljø. Foreldrene er ikke så godt fornøyde med
aktivitetene i SFO.
Sommerviten ble gjennomført i 2015 med
to kurs med en ukes varighet hver. Til
sammen 320 elever fra 7.-10. trinn var
med. Kursene hadde som mål å formidle
kunnskap i realfagene og gi et innblikk i
forskningens spennende verden. Temaene
er tilpasset Kunnskapsløftet.
Årsmål: Realisere vedtatt investeringsprogram
Resultat: Gjennomført i tråd med vedtatt
investeringsprogram.
Årsmål: Øke elevenes kompetanse i
lesing som grunnleggende ferdighet.
Resultat:
Nasjonale prøver i lesing:
5. trinn: Resultat: 51 skalapoeng.
Årsmål: 53 skalapoeng.
8. trinn: Resultat: 52 skalapoeng. Årsmål:
53 skalapoeng.
9. trinn: Resultat: 54 skalapoeng. Årsmål:
56 skalapoeng.
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
ling hvor det ble informert om formål og
innhold i møtene.
Videreutdanning:
Resultat: 6 lærere på videreutdanning i
lesing. Mål: 10 lærere på videreutdanning
i lesing.
Årsmål: Øke elevenes kompetanse i
realfag med særlig fokus på regning som
grunnleggende ferdighet.
Resultat:
Nasjonale prøver i regning:
5. trinn: Resultat: 51 skalapoeng. Årsmål:
53 skalapoeng.
8. trinn: Resultat: 50 skalapoeng. Årsmål:
53 skalapoeng.
9. trinn: Resultat: 54 skalapoeng. Årsmål:
57 skalapoeng.
Skriftlig eksamen matematikk:
Resultat: 3,0. Årsmål: over nasjonalt snitt
2,9.
Videreutdanning:
Resultat: 70 lærere på videreutdanning i
regning. Mål: 48 lærere på videreutdanning i regning/matematikk.
92
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Årsmål: Gjennomføre program for
skolebasert kompetanseutvikling innen
satsingsområdet kommunikasjon og
kvalitetsoppfølge resultater på skolene.
Resultat: For gjennomføring av program,
se omtale under avsnitt om Kommunikasjon. Satsingsområdet ble fulgt opp
gjennom kvalitetsoppfølgingen i 2015.
SPESIALPEDAGOGISKE TJENESTER
Seksjonen ble opprettet 1. august 2015
og består av sju enheter.
Fire pedagogisk-psykologiske sentre,
herunder fire PP-tjenester og åtte
pedagogiske fagsentre. Bergen voksenopplæring, Bergen kompetansesenter for
læringsmiljø og Syns- og audiopedagogisk senter er også en del av seksjonen.
Seksjonen har som hovedmål å bidra til en
inkluderende praksis i barnehage og
skole, blant annet gjennom å lage en
plan for implementering av tiltakene i
«Sammen for kvalitet - spesialpedagogisk plan 2014-2024».
Gjennom å utvikle spesialpedagogisk
støttesystem, dreier en tjenestene mot
mer systemarbeid. Tjenestene vil ha en
bred tilnærming for å utvikle opplæring
for barn og voksne, både i det ordinære
opplæringstilbudet og spesialundervisningen. I barnehagen vil tjenesten arbeide
med tiltak som utvikler og forbedrer
læringsmiljøet. Forebygging blir vektlagt
gjennom å øke kvaliteten på lærings-
Kommunale skoler
2012/20132013/2014 2014/20152015/2016
Antall kommunale grunnskoler
88
88
87
87
Antall private skoler
10
11
11
11
Sum grunnskoler (begge eierformer) 98
99
98
98
Elever barnetrinnet
20 267
20 192
20 560
20 665
Elever ungdomstrinnet
8 415
8 470
8 269
8 171
Sum elever
28 682
28 662
28 829
28 836
Elever med opplæringsmål bokmål
27 952
27 997
28 192
28 217
Elever med opplæringsmål nynorsk
729
664
617
597
Elever med spesialundervisning
i prosent av alle elever
7,0
7,0
6,8
6,6
Elever med assistent i prosent av
alle elever
4,24,1 3,93,8
Minoritetsspråklige elever med
særskilt norskopplæring
2 280
2 429
2 486
2 570
Antall elever som får leksehjelp*
4 776
4 537
2 673
2 936
Antall elever som får skyss hele eller
deler av skoleåret, kommunale
grunnskoler 3 465
3 545
3 558
3 629
Antall barn som mottar skoleskyss,
private grunnskoler
873
1 043
1 059
1 031
SFO – Antall barn i ordningen
pr. oktober hvert år
8 871
9 001
9 059
8 876
*Fra og med skoleåret 2014/2015 ble leksehjelpen flyttet fra 1.-4.trinn til 1.-5. trinn, og fra januar 2015 ble tilbudet
ledsaget av pedagog i tillegg til fagarbeidere og assistenter.
miljøet for alle. På sikt fører dette til
mindre behov for spesialpedagogiske
tiltak og hjelp. Kvaliteten på den ordinære
opplæringen øker gjennom tilpasset
undervisning.
Bergen voksenopplæring startet i høst
arbeidet med å gjøre skolen om til et
skole- og kompetansesenter. Arbeidet
skal sluttføres pr. august 2016. Senteret
skal gi et tilbud om opplæring, veiledning,
behandling og rehabilitering.
Bergen kompetansesenter for læringsmiljø, avdeling skole, har tatt i bruk
tjenlige lokaler høsten 2015 etter å ha
vært gjennom en lang periode med omfattende rehabilitering av Alrekstad
skole.
I løpet av høsten har PP-sentrene
arbeidet med å slå sammen enhetene og
arbeidet med personalgruppene om
omorganiseringen. Alle sentrene har hatt
felles personalsamlinger for å utvikle en
felles kultur for å skape en god samhandling og fordele arbeidsoppgaver.
To av sentrene er blitt samlokalisert
høsten 2015. Et av sentrene har fått nye
lokaler som er klare til innflytting juni
2016. Det blir jobbet med å finne lokaler
til PPS sentrum som nå holder til i Årstad
og Bergenhus.
Årsmål og resultatoppnåelse 2015
Tjenesten skal jobbe bredt og systematisk for å øke kvaliteten på læringsmiljøet i barnehage og skole. Resultatene
fra arbeidet på dette området vil kunne
sees igjen i barn og elevers generelle
læring og faglige og sosiale utvikling. Det
er derfor ikke utviklet konkrete årsmål
for dette tjenesteområdet. Resultatene
av å arbeide med å skape gode utviklingsog lærebetingelser for barn og unge vil
kunne gjenfinnes i målrapporteringen
under barnehage og skole.
93
IDRETT
Forslag til rullert idrettsplan for perioden
2015-2020 ble fremlagt, men bystyret
valgte i oktober, i sak 223/15 å sende
denne tilbake til byrådet for revidering
etter innspill fra idretten.
ADO arena hadde sitt første hele driftsår i
2015. Anlegget har gitt stor kapasitetsøkning og bedre forhold for publikum,
organiserte brukere og opplæring.
Besøkstallene viser 200 000 betalende
gjester og ca. 100 000 brukere fra idrett
og skole. Idrettens totale bruk utgjør hele
29 %.
Mange nasjonale og internasjonale mesterskap ble arrangert i ADO arena. Det årlige
Bergen Swim Festival med 600 deltakere
fra mange nasjoner, NM i langbane,
nordiske mesterskap for juniorer og
funksjonshemmede, samt internasjonale
stupearrangement, ble arrangert med
suksess. Pilotprosjektet Svøm Bergen ble
startet opp i samarbeid med Norges
svømmeforbund og ADO arena. Prosjektet
omfatter 18 skoler med rundt 800 elever
og har allerede ført til stort engasjement
og gode resultater.
hus holdt sommeråpent for første gang
med stor suksess, og det var over 10 000
besøkende.
Bergen Cup i håndball for barn og ungdom
ble startet opp. Ambisjonen er å bli Norges
største internasjonale håndballarrangement utendørs. Byen syder av mange årlige
større arrangementer som Bergen City
Marathon, sykkelrittet Tour des Fjords,
7- og 4-fjellsturen, landskamper og et
stort antall større barne-, ungdoms- og
breddearrangementer i ulike idretter.
Kunstgressfondet hadde første hele
virkeår og det ble skiftet ut gress på 6
baner. Som en del av programmet fikk
Bergen de første kombinasjonsbanene
mellom rugby og fotball på Krohnsminde.
Bergen 2017 AS, arrangementsselskapet
som skal forestå sykkel-VM 2017,
presenterte logo og profil i et storstilt
kickoff-arrangement i september.
Gjennom denne satsningen blir det
arbeidet med å skape aktivitet på sykkel
for alle. Opplæringstiltaket «Alle barn
sykler» ble startet opp i Bergen og
regionen, i et samarbeid mellom kommuner og sykkelmiljøet.
FIKS Bergen gjennom Fysak allaktivitets-
Friluftslivets år ble feiret med en rekke
små og store arrangement. Bergen og
Hordaland Turlag har gjennom sitt store
frivillige turkorps, lagt til rette for
omfattende aktivitet.
Årsmål: Flere aktive barn og unge i
program i regi av Bergen kommune.
Resultat: Kommunale program: deltakelse
400 000, Fysak allaktivitetshus: 213 000.
Nytt i 2015 var at Fysak allaktivitetshus
hadde sommeråpent, med et besøkstall på
10.000. Det har vært satset på aktivitetstilbud for barn i den siste uken før skolestart med nye aktivitetstilbud for barn,
unge og familier. Det ble arrangert 26 ulike
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Skøyteløperen Sverre Lunde Pedersen fra Fana IL ble kåret til årets idrettsutøver da Bergen kommune delte ut årets idrettsstipend og priser. Ordfører Marte Mjøs Persen
og vikarierende byråd for barnehage, skole og idrett Roger Valhammer gratulerer. Foto: Katarina Lunde
aktivitetstilbud i sommerferien med gode
besøkstall.
Årsmål: Flere aktive barn og unge i
organisert idrett og friluftsliv.
Resultat: Organisert idrett aktive barn og
unge 6-19 år: 37337 (2014-tall). 2015-tallene kommer først i mai/juni 2016,
Friluftsliv 0-19 år: 3246. Dette er en
økning på 513 fra 2014.
Årsmål: Flere fleksible og funksjonelle
anlegg i alle bydeler.
Resultat: Ferdigstilte idrettsanlegg:
Antall 8: Myrdal stadion, delprosjekt
oppgradering av stadion for å imøtekomme NFFs lisenskrav. Oppgradering av
Tjønnen fotballanlegg. Kunstgressfondet:
Fjellsdalen, Salhusbanen, Stemmemyren
liten, Krohnsminde liten og stor og Liland
1. Idrettsanlegg under arbeid: Antall 10.
Nesttun idrettspark, «Fysakhus» på
Melkeplassen, Espeland og Rolland
94
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
Idrett
Slåtthaug kunstisbane
Betalende
Idrett
Skoler/andre
Totalt
ADO arena
Betalende inkl. årskort
Idrett
Skoler
Totalt
kunstgressbaner. Møteplassen med 4 nærmiljøanlegg på Åstveit, Breimyra fotballbane og løpebaner. Planarbeid: Antall
ferdigstilt 0 og under arbeid 6: Flerbrukshall Mulen, Krohnsminde F2 tomten,
Vannsportanlegget Nordåsvannet, Slåtthaug idrettspark oppfølging reg. plan,
Eikås Motorsportanlegg og Fana Stadion.
Handlingsplan idrett 1 - 3: utredning
påbegynt: Antall 5: Landåshallen, Haukelandshallen, Bergenshallen og Slåtthaug
idretts- og svømmehall. I tillegg er et
stort antall private anlegg under saksbehandling i BBSI. Dette rapporteres i
idrettsårbok 2015.
Årsmål: Flere aktive voksne.
Resultat: Organisert idrett aktive voksne
20+: 28.344 (2014-tall). Tall for 2015 er
først klart i mai/juni 2016. Kommunale
program: 11.500 eldretrim for voksne.
Friluftsliv voksne 20 +: 14.466. Dette er
en økning på 1.582 fra 2014.
20142015
75 040
47 040
8 145
8 985
29 690
16 055
112 875
72 080
åpning høst
åpning høst
åpning høst
Stemmemyren svømmehall
Betalende
Idrett
Skoler/andre
Totalt
14 161
19 250
18 783
52 194
Åstveit svømmehall
Betalende
Idrett
Skoler/andre
Totalt
18 142
15 367
9 023
42 532
13 242
15 396
9 007
37 645
Slåtthaug svømmehall
Betalende
Idrett
Skoler/andre
Totalt
13 107
23 336
33 000
69 443
6 942
14 326
26 500
47 768
3 217
7 643
10 860
Nordnes sjøbad *
Betalende enkeltbilletter
Antall besøk med årskort
Totalt
*)Det foreligger ikke tall for 2014 for Nordnes sjøbad
194 430
85 912
15 516
295 858
12 686
23 645
19 489
55 820
Årsmål: Styrke vilkårene for toppidrett
og talentutvikling.
Resultat: Kr. 0,6 mill av kr 2.1 mill som er
avsatt på toppidrett- og talentutviklingsfeltet går direkte i tilskudd til Olympiatoppen Vest-Norge til deres arbeid med
forskning, basistrening, utvikling og
kompetanseheving på tvers av, og til
fordel for hele toppidrettsmiljøet i Bergen.
I tillegg går kr. 0,3 mill. til elitesvømmingsprosjekt i regi av Norges Svømmeforbund,
Olympiatoppen og BBSI. BBSI delte ut 10
toppidrettsstipend og 20 talentutviklingsstipend. Talentutviklingsstipendene går
direkte til tiltak som skal optimalisere
talentutviklingen i klubber og miljøer i
Bergen, og bidrar til et ekstra løft utover
den daglige treningen.
95
1
1
800 elever fra 18 skoler får profesjonell svømmeopplæring i skoletiden i ADO
arena. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har i samarbeid med Norges
Svømmeforbund og ADO arena utviklet og startet i august 2015 opp pilotprosjektet
svømmeopplæring som en del av «Svøm Bergen». Foto: Håvard Holme
2
Lærerne Marianne Pisani Eikeland og Ivar Vevle i det nye lærerværelset på
splitter nye Lynghaugparken avlastningsskole 1, som Varden skole tok i bruk ved
skolestart. De skal være i avlastningsskole i Lynghaugparken frem til nye Varden
skole står ferdig. Foto: Kristin Klemsdal
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT
2
3
3
Styrer Marta Tunes, Arnatveit barnehage, og rektor Ivar Eiken (til høyre),
Lynghaug skole, overleverte forenklingsutvalgets rapport til byråd for
barnehage og skole Pål Hafstad Thorsen i november. Foto: Katarina Lunde
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
byutvikling
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
...................................................................................
BYRÅD ANNA ELISA TRYTI (AP)
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for byutvikling
Pr. tjenesteområde
Samferdsel
166,7298,0
-139,9158,1160,5 2,4
Off. planer, byplanl. og kulturminnevern
51,4
105,1
-54,3
50,7
51,8
1,1
Private planer og byggesak
23,1
143,5 -126,0
17,5
17,3
-0,3
Naturforvaltning og parkdrift
86,6
115,5
98,6
96,3
-2,4
Næring
Administrasjon og fellesfunksjoner
96
Regnskap
Regnskap 2015
Justert 2014 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik
Vann og avløp
Renovasjon
Øvrige tjenesteområder
SUM
-16,8
6,115,9-4,511,413,21,8
36,9
28,1
4,9
32,9
36,3
3,4
2,6 810,5 -807,2
3,3
3,3
0,0
2,7 285,2-282,1
3,1
5,6 2,6
-185,1
1,5 -215,4 -213,9 -215,3 -1,4
191,1 1 803,1-1 641,3 161,9 169,1
7,2
BBU sin andel av avdelingenes
bruttoutgifter i 2015 var
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Byrådsavdeling for byutvikling (BBU) ivaretar overordnet areal- og transportplanlegging i Bergen fra
utarbeidelse av kommuneplanens arealdel til den minste byggesak. Byrådsavdelingen forvalter og utvikler
også viktig samfunnskritisk infrastruktur innenfor områdene samferdsel, naturforvaltning, parkdrift,
vann og avløp. Avdelingen bidrar gjennom aktivt samarbeid med eksterne parter til at viktige planer for
byen blir realisert. I arbeidet blir mange motstridende interesser veid opp mot hverandre. Det kan være
krevende å finne de beste løsningene på vegne av fellesskapet. Derfor er avdelingen avhengig av høyt
kompetente medarbeidere som kan utføre arbeidet med stor grad av integritet.
Byrådsavdelingen besto i 2015 av tre seksjoner og seks fagetater med delegert ansvar og myndighet for
sine respektive fagfelt. Grønn etat ble en del av byrådsavdelingen i januar 2016. Etatene har ansvar for
saksbehandling, drift og forvaltning av en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Byrådsavdelingen er
fagavdeling for lovpålagt husholdningsrenovasjon, men på dette fagfeltet er all drift og forvaltning lagt til
BIR AS med datterselskaper.
Viktige hendelser i 2015
• Hurtigladestasjonen på Danmarks plass ble åpnet.
• Tre nye boligsoner i Kronstad- og Vognstølen-området ble innført.
• Mobilapp er tatt i bruk som betalingsløsning for besøkende i de nye boligsonene.
• 22 offentlige ladepunkter for elbil ble etablert i boligområder.
• Ny veileder for arbeid og graving i kommunal veg- og gategrunn ble vedtatt. Kompensasjon for veimyndig
hetens økte utgifter som følge av slikt arbeid ble innført.
• Stormen «Nina» medførte et betydelig antall veltede tre og stengte veier i januar.
• Skansedammen ble åpnet med beboer- og parkanlegg. Det ble innført parkeringsforbudssone i Skansen
området.
• Kommuneplanens samfunnsdel ”Bergen 2030” ble vedtatt.
• Det ble kåret en vinner i arkitekturkonkurransen Europan for unge arkitekter, der kommunen/BiR deltar med en tomt på Grønneviksøren i Møllendal.
• Konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt ble lagt frem av Jernbaneverket.
• Startet bygging av Småpudden gang og sykkelbro. Ferdigstillelse våren 2016.
• Lotheveien i Damsgårdssundet ble utvidet med bredere kjørefelt og fortau.
• Steinsvikvegen ble oppgradert med fortau på nordsiden innen planområdet for Søreide sentrum og Sandsliåsen ble oppgradert med fortau.
• Kommunen kjøpte bensinstasjontomt som skal bli ballbane i Søreide sentrum.
8,9 %
97
Kommentar til driftsregnskapet
Tjenestene er hovedsakelig finansiert
gjennom gebyrinntekter fra selvkostområdene som byggesak, vann, avløp og
renovasjon. Byrådsavdelingens brutto
driftsutgifter utgjorde 1 803,1 mill.
hvorav 1 641,3 mill. ble finansiert gjennom
direkte inntekter. Netto utgifter utgjorde
således 161,9 mill.
Byrådsavdelingen har samlet et mindreforbruk på 7,2 mill. i forhold til justert
budsjett for 2015. Det har i hele 2015
vært stor usikkerhet rundt hvordan nytt
regelverk for byggesak, i tillegg til
konjunkturendringer i markedet, ville slå
ut på gebyrinntektene. Byrådsavdelingen
strammet derfor tidlig inn driftsrammene
for å finne dekning dersom risikoen for
merforbruk innen byggesaksområdet ville
slå ut. Flere etater har levert et mindreforbruk og byrådsavdelingen har økonomisk
kommet i mål, men har dessverre ikke
oppnådd full måloppnåelse på alle
områder.
Selvkostområdet byggesak endte med et
merforbruk på 4,6 mill. som skyldes
mindreinntekter på grunn av nytt regelverk og konjunkturendringer. Området har
ikke tilgjengelig selvkostfond til å dekke
dette. Selvkostområdet oppmålingsforretninger har et positivt resultat på 2,7
mill. Dette går i sin helhet til å dekke
tidligere års fremførbare underskudd.
Selvkostområdet private planer har et
positivt resultat på 0,8 mill., hvor 0,6 mill.
går til å dekke tidligere års fremførbare
underskudd og 0,2 mill. er avsatt til bundet
selvkostfond.
Regnskapet viser et merforbruk på 2,5
mill. innen tjenesteområdet naturforvaltning og parkdrift som i hovedsak skyldes
herjingene til uværet «Nina». Rammen til
drift av parker har i 2015 vært svært
stram. Anleggene i den grønne akse, som
går fra biblioteket til teateret, andre
sentrale anlegg i bykjernen og nyere
turveier fremstår med ønsket standard for
vedlikehold. Anlegg i andre bydeler
fremstår med et betydelig behov for
vedlikehold og fornyelse.
Innen offentlige planer og geodata er det i
2015 styrt mot et planlagt mindre forbruk
på totalt 2,0 mill. som skulle balanseres
mot et forventet merforbruk fra byggesaksområdet.
Næringsområdet, som for BBUs vedkommende er driften av Torget, viser et
merforbruk på 0,1 mill. Det er budsjettert
med 2,0 mill. for mye i avskrivninger som
har sin motpost i sentrale poster. Forholdet påvirker ikke driftsresultatet, men gir
et avvik på tjenesteområdenivå.
Innen samferdsel viser regnskapet et
mindreforbruk på 2,4 mill. Avviket skyldes
hovedsakelig lavere kostnader til vinterdrift siste halvår med 3,8 mill. Parkeringsinntektene hadde en svikt på 1,6 mill.
Administrasjon og fellesfunksjoner viser
et samlet mindre forbruk på 3,3 mill.
hvorav 2,7 mill. gjelder lavere belastning
av henførbare administrasjonskostnader
til byggesak. De resterende 0,6 mill. i
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Den nye Bibliotekplassen åpnet i juni. Foto: Kari Ingvaldsen
mindre forbruk er besparelser sentralt på
byrådsavdelingen.
Tjenesteområdet renovasjon viser et
mindreforbruk på 2,6 mill. Årsaken er at
det er lagt inn for høyt budsjett på
forvaltning av næringsavfall.
98
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
SAMFERDSEL
Trafikketaten er kommunal vegmyndighet
og skal sikre god og trafikksikker fremkommelighet for alle trafikantgrupper
samt utøve drift, myndighet og vedlikehold av kommunale veger og veglys.
Etaten følger opp deler av politivedtektene, blant annet bestemmelsene om
renhold. Etaten har ansvar for å koordinere graving på kommunale veger.
Trafikketaten administrerer piggdekkforskriften. Søknader om parkeringstillatelser for forflytningshemmede blir også
behandlet av etaten. Den overvåker også
parkeringsbestemmelsene for å sikre god
tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper.
Etaten har ansvar for administrasjon av
boligsoneordningen, behandler søknader
om leie av offentlig grunn til uteservering
og følger opp retningslinjene for uteservering.Trafikketaten deltar og gir innspill til
planer. I arbeidet med Bergensprogrammet deltar etaten på alle nivå.
Klimaendringer gjør vedlikeholdet av veier
stadig mer utfordrende. Økt nedbør gir
større fare for flom og vannskader på
veikonstruksjonen og tilliggende eiendommer. Økt vegetasjonsvekst er også en
utfordring. Oppmerksomheten rundt
kommunens ansvar stiger. Vedlikeholdsetterslepet på vegområdet og tilhørende
installasjoner er fortsatt stort. Ordinære
budsjettrammer til drift og vedlikehold er
knappe. Antallet bekymringsmeldinger om
rasfare langs kommunal vei er stabilt høyt.
Renhold av overflateboss er fortsatt en
utfordring, særlig natt til lørdager og
søndager. Når det gjelder forsøpling, som
huseiere er ansvarlige for, er det fortsatt
noen utfordringer, men det synes likevel å
ha vært en positiv utvikling i forhold til
2014.
Antall gebyr, tilleggsavgifter og kontrollavgifter som gjelder parkeringsbestemmelser har økt med ca. 2 % i forhold til
2014. Målinger Statens vegvesen foretok
våren 2015 viser at andelen kjøretøy i
Bergen som kjører uten piggdekk er 86 %.
Dette er samme resultat som i 2014.
Bergen har høyest piggfriandel av
storbyene i landet. Sammen med Statens
vegvesen er det gjennomført 12 stopp-
Samferdsel 2012
Kommunal vei og gate, antall km
627
Gang- og sykkelvei, antall km
102
Kom. veier med fartsgr.< 40 km/t
290
Kommunale veier med belysn., km
627
Søknadspl. saker behandlet, antall
2 342
Skriftlige henvendelser, antall
2 869
Vedlikehold, sum forbruk *
84,2
Renhold av veger, sum forbruk
24,6
Vinterveghold, sum forbruk
41,6
Trafikksikkerhetstiltak, sum inv.
7,1
Antall ileggelser fra parkeringsovervåking 56 165
Antall klager på ileggelser fra parkeringsovervåking
1 883
Antall søknader på HC-kort
888
Antall piggoblat (sesong og mnd.)
16 267
2013
627
102
300
627
2 787
4 045
87,7
25,9
32,0 3,5
58 388
2014
627
102
304
627
2 902
3 660
95,8
24,5
23,7
2,9
56 290
2015
628
103
310
628
2 889
4 858
90,2
22,5
31,8
16,2
57 450
2 003
931
14 838
1 671
1 148
13 757
2 150
1 038
13 905
* Vegvedlikehold inkluderer dekkevedlikehold, vintervedlikehold og øvrig veghold. (alle beløp i mill.)
kontroller for betalt piggdekkavgift i
2015. Kontrollen viser at ca. 40 % av
kjøretøyene med piggdekk ikke hadde
betalt avgift.
Årsmål: Tilfredsstillende og forutsigbar
fremkommelighet for veifarende.
Resultat: 66 vegstengninger var ikke
planlagt. 61 stengninger skyldes stormen
«Nina», de aller fleste av disse skyldtes
trevelt. I tillegg har det gått to ras på
Romslovegen og ett på Rundemanen.
Møllendalsveien og Gaupåsvegen har vært
stengt i et kortere tidsrom grunnet
overvann.
Årsmål: Innbyggere og tilreisende skal
oppleve Bergen som en ren by.
Resultat: 262 gebyrer ble ilagt for
forsøpling. Dette er en reduksjon på
nesten 25 % i forhold til 2014.
Årsmål: Gjennomføre trafikksikringsprosjekter på kommunale veier i henhold til
prioriteringer i Trafikksikkerhetsplanen
og vedtatt budsjett
Resultat: Tilgjengelige budsjettmidler for
2015 var 38,5 mill., hvorav 14,7 mill. er
oppbudsjetterte midler fra 2014. Trafikketaten har arbeidet todelt i 2015: bruk av
tilgjengelige midler fra tidligere Trafikksikkerhetsplanperiode (TS), samt gjennomføring av vedtatt plan- og byggeprogram for 2015. Med tanke på førstnevnte
er fortausprosjekter på Lonaleitet,
Kongsmyrvegen og Åmundsdalen ferdigstilt i 2015. Videre er utbedring av krysset
Schweigårds vei og Astrups vei gjennomført. Tiltak etter gjennomført TS-utredning/områdeanalyse i Alvøen er gjennomført høsten 2015. Videre er etaten
kommet i gang med de fleste av tiltakene i
plan- og byggeprogrammet for 2015 som
fortsatt er aktuelle. Aktuelt etterslep kan
bli innhentet i 2016, så fremt vi kommer til
enighet om nødvendig erverv av grunn og
at prosjekterings- og anleggsarbeidene
ikke avdekker spesielt krevende utfordringer. I tillegg må byggesøknadene få
en relativt rask avklaring.
Årsmål: Bidra til god tilgjengelighet på
parkeringsplasser for forflytningshemmede.
Resultat: Etaten har mottatt 52 klager fra
forflytningshemmede som ikke finner
plass på grunn av andres feilparkeringer
på HC-plasser. Dette er en bedring fra
2014, og nesten innenfor ambisjonen på
50 klager.
Årsmål: Sørge for god tilgjengelighet for
vareleveranse i Bergen sentrum.
Resultat: Etaten har mottatt 195 klager
fra vareleverandører som ikke får levert
på grunn av feilparkerte kjøretøy. Det er
en bedring fra 2014 og innenfor ambisjonen på 200 klager.
Årsmål: Fjerne uregistrerte kjøretøy fra
offentlig vei
Resultat: Uregistrerte kjøretøy blir
fjernet innen 30 dager fra registrering.
Dette er i samsvar med målsetningen.
I 2015 tauet etaten inn 223 uregistrerte
kjøretøy fra offentlig vei og kommunal grunn.
Årsmål: Tilrettelegge for overgang til
utslippsfri bilpark.
Resultat: Etaten har etablert 22 offentlig
tilgjengelige ladepunkter for elbiler i
2015. Det må betales for strømmen med
mobilappen «Bilkraft». De fleste ladepunktene er etablert i boligområder.
99
FYSISK BYPLANLEGGING –
OFFENTLIGE PLANER OG GEODATA
Etat for plan og geodata utarbeider
grunnlag for kommunens arealpolitikk
gjennom kommuneplanens arealdel (KPA),
kommunedelplaner, reguleringsplaner og
strategiske utredninger. Gjennom
Bergensprogrammet er etaten med på å
planlegge og gjennomføre transportpolitikken. Programmet har planer for vei,
bybane, andre kollektivtiltak, miljøtiltak
og tiltak for gående og syklende. Etaten
deltar i arbeidet med en rekke regionale
planer som for hovedvegsystemet (E39,
E16, RV 555), regional plan for areal og
transport, godsterminal og havn. I tillegg
har etaten ansvar for kommunens
kartløsning, planregister og matrikkel.
Kommuneplanen er det øverste plandokumentet for kommunen og gir føringer for
videre planlegging og prioriteringer i alle
sektorer. Etat for plan og geodata fikk i
2015 ansvar for å utarbeide samfunnsdelen til denne. Arbeidet ble utført i samarbeid med alle sektorer i kommunen og med
stor arbeidsinnsats internt i etaten.
Planen ble vedtatt i bystyret 24.juni 2015.
Arbeidet med å rullere arealdelen til
kommuneplanen ble påbegynt i 2015
gjennom å utarbeide underlagsrapporter
og faglige utredninger.
I tråd med samfunnsdelen og vedtatt
arealpolitikk prioriterer etaten planer for
sentrumsområder og knutepunkt, der det
tilrettelegges for boliger og arbeidsplasser betjent med miljøvennlige transporttilbud. Eksempler er Rådal sentrum/
Lagunen, Fyllingsdalen/Oasen, Indre Arna
og Laksevåg. I tillegg utarbeides planer for
boligbygging i felt, for eksempel Vårheia
og Sædalen.
For å sikre god næringsutvikling, arbeider
etaten med planer for nærings- og
omformingsområder, eksempelvis
Nygårdstangen, Kokstad vest, Kokstad
øst, Dolvika og Nyborg. Kommunedelplan
(KDP) for områdene sør for Flyplassvegen
i Ytrebygda er utarbeidet for å avklare
fremtidig grense mellom næring, grønt og
bolig i pressområdene nær flyplassen.
I Bergensprogrammet er det å legge til
rette for sykkel og planlegge for kollektiv-
transport prioritert. Flere planer for
gang- og sykkeltilrettelegging er fremlagt,
blant annet Carl Konows gate, Bjørgevegen nordre del, Håkonshellavegen og
Osbanen. Sykkeltilrettelegging i Strandgaten er under prosjektering. Tilrettelegging for sambruksområder (”shared
space”) i Kong Oscars gate vil starte opp i
2016.
Planprogram og oppstart for Bybanen til
Fyllingsdalen er vedtatt og reguleringsarbeidet pågår. Parallelt pågår arbeid med
kommunedelplan (KDP) for kollektivsystemet i vest.
2015 var et år med stor planproduksjon.
Mange planforslag ble levert til politisk
behandling. Etaten deltar aktivt i storbysamarbeid og Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) plansamarbeid og mottok i desember 3,6 mill. til
pilot- og utviklingsprosjekter.
I tillegg til egne planoppgaver bidrar
etaten i en rekke regionale planprosesser
og leverer strategiske saker innen mange
fagområder. Eksempler er boligsoneord-
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Tar ladegrep i sentrale boligstrøk. Trafikketaten har etablert 22 offentlig tilgjengelige ladepunkter for elbiler i 2015. Her er avdelingsleder Arvid Heggestad og prosjektmedarbeider Lars Ove Kvalbein i Breistølen. Foto: Anne Kringstad
ning, køprising og søknad om belønningsmidler.
Bergen kommune deltar i Europan 13, som
er en europeiske arkitektkonkurranse for
unge arkitekter, med en tomt på Grønneviksøren. Etat for plan og geodata har i
2015 utarbeidet konkurransegrunnlag,
deltatt på konferanser og tilrettelagt for
utstilling og juryering i forbindelse med
konkurransen. Vinner ble kåret i desember.
Innenfor fagområdet geodata og systemer
for geografisk informasjon (GIS) har det i
2015 vært arbeidet med ny kartløsning for
Bergen kommune. Nytt internt verktøy for
saksbehandlere (VISGI) er under utvikling
og vil bli testet ut i 2016.
Etaten bidrar med kart for ulike formål, for
eksempel ny turbok for Bergensområdet,
luftforurensingskart, etc.
Kartdataene er forbedret med nye
skråbilder og ortofoto.
Registrering av eiendommer i matrikkelen
er overført til seksjon oppmåling, Etat for
byggesak og private planer.
100
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Årsmål: Kommuneplan og strategiarbeid,
Høyhusmelding
Resultat: Det er arbeidet med grunnlagsrapporter for kommuneplanen arealdel
(KPA), blant annet høyhus (”Byskikk og
byggehøyder”). Uterom i tett by, konsekvensutredning (KU) for rullebane to på
Bergen lufthavn og massehåndtering.
Utredningene blir presentert på innspillskonferanser våren 2016. Noen blir
fremmet som prinsippsaker til KPA.
Utredning av utvidelse av boligsoneordningen til Minde og Laksevåg er gjennomført.
Årsmål: Kommunedelplaner og reguleringsplaner: Vedtatt KDP Birkeland,
Liland, Ådland og Espeland, reguleringsplan Store Lungegårdsvann, Sædalen,
Vårheia og Seimsmyrane, samt vedtak
planprogram Bybane vest.
Resultat: KDP Birkeland, Liland, Ådland
og Espeland levert til sluttvedtak, mens
planforslag Vårheia og Sædalen ble levert
til høring i juli. Planforslag for Seimsmyrane er levert, men videre behandling
avventer skolebruksplan og avgjørelse om
videregående skole i Arna. Store Lungegårdsvann avventer bybaneplanleggingen
mot Fyllingsdalen. For øvrig pågår
planarbeid for Indre Arna, Fyllingsdalen,
Nyborg, Dolvika-Hope og Laksevåg.
Årsmål: Oppfølging av Bergensprogrammet, med planvedtak om tiltak for gang og
Plan og geodata
Bystyrevedtak
Derav planvedtak i bystyret
Avgjort i byråd/komite
Oppstart (fullmakt)
Sum vedtak
sykkel i Storetveitvegen, sykkelkryssing
Fjøsangervegen, gang- og sykkeltiltak Carl
Konows gate og tiltak for gang og sykkel
og kollektiv i FV 540 i Fyllingsdalen.
Resultat: Tiltak for gang, sykkel og
kollektiv langs FV 540 er vedtatt.
Planforslag er levert for Carl Konows gate.
Plan med tiltak gående og syklende langs
Storetveitvegen og sykkelkryssing av
Fjøsangervegen er forsinket på grunn av
krevende forhold. Forslag ikke mottatt fra
Statens vegvesen. Plan for Bjørgevegen
nordre del levert til sluttbehandling. For
øvrig pågår planarbeid med Håkonshellavegen, Osbanen og Bybane til Fyllingsdalen.
Årsmål: Bidrag til overordnete planer,
blant annet Sotrasambandet og E16 Indre
Arna-Vågsbotn
Resultat: Kommunedelplan for Sotrasambandets del 2 (Liavatnet-Storavatnet) ble
vedtatt i 2015. Reguleringsplan for
Sotrasambandet del 1 (Storavatnet-Fjell
grense) ble sendt på høring i høst, og
kommer til sluttbehandling første halvår
2016.
Planarbeid med E16 fra Indre Arna til
Vågsbotn er stanset.Arbeidet inngår i
forprosjekt for Ringveg øst. Dette
planarbeidet er forsinket fra Statens
vegvesen.
Konseptvalgutredning for nytt logistikknutepunkt i Bergen er lagt frem av
Jernbaneverket. Etaten har bidratt i
prosjektgruppe.
Årsmål: Kartgrunnlaget skal være i
henhold til PBL §2-1, - hele kommunen
ny-kartlagt i løpet av en 4-års periode.
Resultat: Kartlegging for Arna, Åsane og
deler av Årstad (vel 200 km2) er gjennomført og levert. Nye ortofoto for Bergen
sentrum er levert.
Årsmål: Føre matrikkelen i samsvar med
reglene i lov og forskrift
Resultat: Ingen avvik er registrert. Nye
adresser føres samme dag som vedtak,
eiendommer registreres seinest tre dager
etter vedtak og bygg/tilbygg seinest fem
2012
2013
2014
2015
21 13 1417
16
9
8
7
37
48
38
31
7
10
0
2
65
71
52
50
dager etter godkjenning.
Årsmål: Digitalt planregister føres i
samsvar med forskrift. 50 % av totalt
planareal skal legges inn i plandatabasen.
Resultat: Nye planer er ført i samsvar
med lov og forskrift. 45 % av totalt
planareal er vektorisert og lagt inn,
prioritet på planer vedtatt etter 1965.
Årsmål: Ny teknologi; - ny kartløsning for
internt bruk (VISGI) utviklet og testet ut.
Resultat: Arbeid med utvikling av ny
kartløsning (saksbehandlerløsning-VISGI)
pågår for fullt, uttesting vil skje i 2016.
FYSISK BYPLANLEGGING - FØLGE OPP
OG GJENNOMFØRE VEDTATTE PLANER
Etat for utbyggingsavtaler gjennomfører
og tilrettelegger for byutvikling. Etaten
inngår utbyggingsavtaler med utbyggere,
og bygger infrastruktur i fortettingsområder og ved bybanestopp. Typiske fortettingsområder hvor utviklingen skyter fart
er Damsgård, Møllendal og Søreide.
Eksempler på prosjekter som etaten
gjennomfører, er Småpudden over
Damsgårdssundet, bygging av gang- og
sykkelveier i Møllendal, og bygging av
fortau på Søreide.
Ved årsskiftet 2015/16 er det inngått
utbyggingsavtaler med ca. 50 utbyggere,
og med et økonomisk omfang på i overkant
av 400 mill., hvorav 53 mill. i 2015.
Kommunen vil bruke ca. 700 mill. til
offentlige investeringer i de områdene
hvor det er inngått utbyggingsavtaler.
Gjennom Bergensprogrammet, hvor
kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet deltar, er det en målsetting å kanalisere om lag 500 mill. til de samme områdene; Wergeland, Paradis, og Mindemyren. Totalt har etaten med samarbeidspartnere samordnet om lag 1,6
milliarder til offentlig infrastruktur i
prioriterte byutviklingsområder.
101
1
1
En trapp, et byrom og et kunstverk. Johanneskirketrappen åpnet i juni.
Foto: Kari Ingvaldsen
2
Byråd Anna Elisa Tryti åpnet Holen avløpsrenseanlegg i desember. Til
venstre fagdirektør Magnar Sekse i Vann- og avløpsetaten..
Foto: Anne Kringstad
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
2
3
3
Byrådsleder Harald Schjelderup åpnet første del av bossnettet da han
kastet den første bossposen i anlegget i Skottegaten i oktober.
Foto: Marius Solberg Anfinsen
Årsmål: Bygge god by for allmennheten.
Byggeprosjektene er indikator på at målet
nås.
Resultat: Etaten har igangsatt bygging av
12 infrastrukturprosjekter, hvorav syv av
disse er ferdigstilt eller ferdigstilles ved
årsskiftet. I tillegg pågår ervervsprosesser som danner grunnlaget for videre
infrastruktur. I Damsgårdssundet bygges
Småpudden gang- og sykkelbroen over
Damsgårdssundet. Utvidelse av fortau i
Lothekrysset er ferdigstilt. Hele Møllendalsveien får fortau og sykkelvei. Nå er
strekningen fra Solheimsviken til helikopterlandingsplassen under bygging.
Møllendal får også parkeringsplass som
blir reservert for bildeleordning. Denne er
også under bygging. På Søreide er det
gjennomført kjøp av tomt til ny ballbane.
Fortau langs Steinsvikvegen er fullført.
Nyhavnsveien utbedres med nytt fortau. I
Åsane sentrum er en rundkjøring og
Mydalsveien ferdigstilt.
102
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Årsmål: Inngå nødvendige avtaler tidsnok
med utbygger.
Resultat: Alle avtaler er inngått tidsnok
med utbygger.
Årsmål: Bidra til gjennomførbare planer.
Resultat: Etaten deltar tidlig i planprosesser, bidrar med vurderinger av teknisk
infrastruktur og koordinerer ulike
problemstillinger av gjennomføringsmessig art.
FYSISK BYPLANLEGGING - KULTURMINNEVERN
Byantikvaren er fagetat for kulturminnevern og er ansvarlig for kommunens
kulturminneforvaltning. Kulturminnevern
dreier seg om å ta vare på kulturminner og
historiske kulturlandskap. Vernet skjer
gjennom uttalelser etter plan- og bygningsloven, rådgiving til eiere, tiltakshavere og andre etater, formidling, samarbeid og annet prosjektarbeid.
Bergen er en historisk by som er omgitt av
tidligere landbruksbygder og rik på
kulturminner. Kulturminnevernet er tett
knyttet til byutvikling og spørsmål om
hvordan Bergen skal utvikles og endres
uten å tape sitt historiske særpreg.
Byantikvaren arbeider i samspill med
andre etater,fagmiljø, huseiere og
organisasjoner. Formidling er et kjernepunkt i Byantikvarens arbeid med å spre
kunnskap og skape forståelse for kulturminneverdier.
Byantikvaren gir kulturminnefaglige
vurderinger og anbefalinger i den formelle
saksbehandlingen i plansaker og byggetiltak på bygninger. Enheten gir også
utstrakt rådgiving ved planlegging av
tiltak og i konkrete spørsmål av kulturminnefaglig karakter. Dette er rettet både
eksternt og internt.
Byantikvaren både arrangert og vært
medarrangør på flere fagkonferanser.
Nordisk verdensarvkonferanse i september var den største med sine 150 deltakere fra nordiske og baltiske land. Tema
for konferansen var formidling av verdensarven. I tillegg har Byantikvaren bidratt
med foredrag på andres arrangement.
Etaten har levert 39 kulturhistoriske
rapporter i 2015. 35 av disse er resultat av
et samarbeid med Etat for bygg og eiendom og gjelder kommunale bygninger.
Gjennom 2014 og 2015 har Byantikvaren
registrert kulturminneverdier på nærmere
3000 bygninger i Bergens 12 brannsmitteområder. Det blir en del av grunnlaget
for å sikre verdier ved brann eller ulykker.
Ferdig rapport vil foreligge tidlig i 2016.
Byantikvaren har også faglig ansvar for å
koordinere flere fagetater i et samarbeid
mellom Bergen kommune, Norges geologiske undersøkelser (NGU) og flere.
Forskningsprosjektets mål er geokartlegging og 3D-modellering av grunnvannsituasjonen i Vågsbunnen, med tanke på
miljøovervåking og å skape større forutsigbarhet ved planlegging av tiltak.
Etaten har i 2015 også deltatt i internasjonale nettverk om temaet.
2015 ble det markert at 70 år har gått
siden slutten av 2.verdenskrig og krigsminner ble viet særlig stor oppmerksomhet.
Byantikvaren har inngått faglig samarbeidsavtale med Os kommune for 2015 og
2016 med mulig forlengelse.
Årsmål: Utarbeide forslag til kulturminnestrategi.
Dørdetalj fra Danckert Krohns Stiftelse.
Foto: Byantikvaren
Resultat: Arbeidet med strategi er
startet opp. Det ble i løpet av 3. tertial
besluttet at Byantikvaren skulle lage en
kommunedelplan for kulturminner for
kommunen med oppstart i 2016. Kulturminnestrategi må ses i sammenheng med
denne.
Årsmål: God formidling av kulturminner
og kulturhistoriske sammenhenger
Resultat: Byantikvaren har levert 35
antikvariske dokumentasjoner på
kommunale bygg, samt ytterligere tre
kulturhistoriske rapporter/kulturminnegrunnlag. Gjennom rådgiving, foredrag og
omvisninger er kulturhistoriske verdier
formidlet. Nye lokaler med egnet formidlingsrom ferdigstilles i 2016.
Årsmål: God forvaltning av verdensarv og
utvidelse av verdensarvområdet til
Norges tentative liste for verdensarv.
Resultat: Det er gjort forberedende
arbeid med hensyn til mulig utvidelse.
Hovedinnsatsen i verdensarvarbeidet i
2015 har vært forberedelse og gjennomføring av nordisk verdensarvkonferanse.
Kulturminnevern
2012 2013 20142015
Antall uttalelser, plansaker
110
135
166
133
Antall uttalelser, byggesaker
170
223
236
248
Antall rådgivningstimer (bygg)
232
130
113
117
Antall kulturminnetiltak kommunen har
initiert eller støttet
4
4
3
6
Antall oppstarts- og underveismøter (plan)
70
144
84
Antall forhåndskonferanser
9
2
18
Antall kulturhistoriske rapporter
5
13
8
39
Årsmål: Oppfylle målene i handlingsplan
for ruiner.
Resultat: Generell antikvarfaglig
oppfølging av middelalderruinene,
inkludert oppfølging Lyse kloster i Os på
oppdrag fra Riksantikvaren.
Årsmål: Utarbeide handlingsplan for
verdiskaping i Vågsbunnen
Resultat: Presenteres1. tertial 2016
Det er laget et eksepsjonelt stort antall
kulturhistoriske rapporter i 2015. Dette er
resultat av et samarbeidsprosjekt med
Etat for bygg og eiendom knyttet til
tilstandsvurderinger av kommunale
verneverdige bygninger.
I løpet av 2015 har etaten gjort mye for å
bedre og effektivisere tjenesteproduksjonen. Det er iverksatt betydelige kostnadskutt i takt med reduserte inntekter.
Utviklingen har vært fulgt nøye gjennom
hele året. Driften er i hovedsak finansiert
med gebyrinntekter. Bare en liten del av
virksomheten, som gjelder kommunale
oppgaver, blir finansiert over bykassen.
Selvfinansieringsgraden for etaten ligger
på ca. 90 %. Dette er noe høyere enn
tidligere år og godt over kommuner vi kan
sammenligne oss med.
Seksjon for private planer behandler
innsendte forslag til reguleringsplaner
Saker vedtatt av bystyret i 2015 Saksbehandlingstid – uker
Stålfundamentet til Småpudden monteres. Broen skal stå ferdig i 2016. foto: Øystein Eide
etter plan- og bygningsloven. Dette
omfatter forberedelse for utleggelse av
planforslag til offentlig ettersyn og
politisk behandling. Det omfatter også
delprosesser knyttet til behandling av
planprogram med konsekvensutredninger,
og innsigelser til planer etter offentlig
ettersyn. Videre omfattes behandling av
mindre reguleringsendringer. Seksjonen la
frem 45 saker til offentlig høring i 2015.
Det er 32 % flere førstegangssaker enn i
2014. Ingen av sakene medførte gebyrtap
som følge av fristbrudd.
Bystyret har samlet bevilget 14,4 mill. kr. i
ekstraordinære tiltak for å redusere køen
av private reguleringsforslag i perioden
2013-2015. Prosjektet hadde ved
oppstart en portefølje på 60 saker. Det
gjenstår syv saker i denne porteføljen ved
inngangen til 2016.
Arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen i reguleringssaker og få bort
etterslepet av eldre reguleringsplaner gir
Mottatt 2011 Mottatt før og senere
2011
1. gangsbehandling, fra mottatt plan til vedtak om
utlegging til ettersyn. Frist 12 uker. Egen tid ved fagetaten
2. gangs behandling, fra mottatt revidert plan til
oversendelse til byrådsavdeling. Egen tid ved fagetaten
Behandlingstid byråd, komite, bystyre
Fra mottatt 1. gang til vedtak, bystyret i alt.
Omfatter forslagsstillers tid og høring
7
7
11
14
29
25
52
97
nå resultat. Saksbehandlingstiden for
planer mottatt i 2011 og senere er
vesentlig kortere enn behandlingstiden for
planer mottatt tidligere år. Samlet
gjennomsnittlig behandlingstid inklusive
forslagsstillers egen tid er redusert fra 97
til 52 uker. Målet på 48 uker er innen
rekkevidde.
Byggesak
I forhold til 2014 er tilgangen på nye
byggesaker redusert med 22 %. Antall
vedtak i byggesaker er redusert med ca.
10 %. Det er fattet 2.199 vedtak i
byggesaker. Byggesaker med dispensasjon behandles i hovedsak innenfor
lovbestemte tidsfrister.
To prosjekter er gjennomført for å få ned
restanser og saksbehandlingstid på
klage- og dispensasjonssaker. Dispensasjonsprosjektet ble avsluttet årsskiftet
2014/2015. Klagesaksprosjektet ble
avsluttet i april 2015. Prosjektet med
klagesaker var vellykket og skjedde i
samarbeid med byrådsavdelingen. Det
innebar at sakene ble avgrenset og
forenklet. Antall klager i prosent av alle
saker behandlet ved etaten var ca. 20 %
lavere enn tidligere år. Det er behandlet
522 klagesaker i 2015. Køen av klagesaker
er kuttet fra 163 i 2014 til 94 i desember
2015. Samlet saksbehandlingstid i
klagesakene er redusert, men fortsatt for
lang i forhold til lovkrav. Området er prioritert.
Nye dispensasjonssaker skal behandles
103
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
FYSISK BYPLANLEGGING – BYGGESAK
OG PRIVATE PLANER
Etat for byggesak og private planer har
ansvar for behandling av byggesaker etter
plan- og bygningsloven. Etaten fører tilsyn
med at byggearbeid blir utført i samsvar
med lover og forskrifter. Ansvaret
omfatter saksbehandling av forslag til
private reguleringsplaner, reguleringsendringer, fradelingssaker, seksjonerings- og
forkjøpsrettssaker. I tillegg har etaten
ansvar for oppmålingsforretninger,
refusjonsberegning og oppmålingstjenester.
innenfor en frist på 12 uker etter krav i
forbindelse med at revidert plan- og
bygningslov trådte i kraft fra 1. juli 2015.
Med forholdsvis få unntak, holdes tidsfristene i byggesaksbehandlingen.
Tilsyn
Etaten har utført 280 tilsyn med byggevirksomhet hvor det ikke er sendt søknad.
Det er gitt pålegg om retting og tvangsmulkt i 129 saker. Stoppordre og sikring er
pålagt i 29 saker. Ulovlige forhold med
fare for liv og helse blir prioritert. Typisk
eksempel er ulovlige boenheter på loft og i
kjeller. Sakene blir valgt ut i samarbeid
med Bergen brannvesen. For kjellerleiligheter er ofte inneklima og bokvalitet
dårlig. I 2015 er 117 saker rettet etter vår
oppfølging. Ved årsskiftet er 1.450 saker i
kø til vurdering for videre oppfølging, noe
som gjør skarp prioritering påkrevet.
104
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Tjenesten gjennomførte 229 tilsyn hos
foretak med nye byggeprosjekt. Formålet
med disse sakene er å bedre kvaliteten på
nye bygg. Mangelfull prosjektering eller
dårlig utførelse medfører store verditap
og helseproblemer. Tilsyn med byggebransjen sikrer seriøsitet og like arbeids- og
konkurransevilkår. Tilsyn er prioritert av
sentrale myndigheter og etterspurt av
bransjeorganisasjonene. I Bergen samarbeider etaten med Arbeidstilsynet,
politiet, kemneren, Skatt Vest og NAV om
å avdekke arbeidslivskriminalitet. Det er
gjennomført tilsyn i 8,6 % av alle omsøkte
byggesaker, noe lavere enn forrige år.
Oppmåling
Det er behandlet 608 oppmålingsforretninger. I én av sakene ble fristen overskredet. Antall behandlede oppmålingsforretninger i 2015 er noe høyere enn i 2014.
Seksjonering har fortsatt kort behandlingstid på 49 dager i 2015 og ligger godt
under målet på 100 dager. Det er behandlet 185 seksjoneringssaker. I forhold til
2014 er dette en økning på 16 %.
Oppmåling leverer i all hovedsak sakene
innenfor fristene og bidrar til et godt
økonomisk resultat. I 2015 var ett av de
største oppdragene som ble levert
byggetrinn 2 av Bybanen mellom NesttunLagunen. Strekningen er i hovedsak
ferdigstilt og matrikulert i tråd med
inngåtte avtaler med utbygger. Kompetanse på etablering av anleggseiendommer bidrar til økning i etablerte anleggseiendommer i 2015. Matrikulering av
anleggseiendom kan være et godt
virkemiddel for å håndtere saker hvor det
Byggesak og private planer
2012 2013 20142015
Antall behandlede klagesaker 473
550
667
522
Antall nye klager
445
580
533
452
Antall ubehandlede klager ved årets utløp
197
263
142
94
Antall behandlede seksjoneringssaker
203
194
159
185
Antall oppmålingsforretninger
762620532608
Saksbehandlingstid seksjonering (dager)
86
60
61
49
Antall mottatte planforslag
31
35
44
41
Antall vedtak om offentlig ettersyn
34
33
35
45
Antall reguleringsplaner behandlet i bystyret
24
31
33
25
Antall nye byggesaker
3 461
3 628
3 445
2 675
Antall vedtak i byggesaker
2 295
2 314
2 386
2 199
Gjennomsnitt beh.tid (dager)
35
33
35
38
Antall foretakstilsyn
254260410229
Antall øvrige tilsyn
1 592
458
353
280
Antall stoppordre og sikring 42
28
33
29
Retting og tvangsmulkt
266
355
190
129
vertikalt blir etablert ulike hjemmels- og
eierforhold, forhold som ikke lar seg løse
ved seksjonering. Kompetansen er en
ressurs internt og ut mot bransjen og
søkerne.
Rassikring
Etaten har sluttført rassikringsprosjekt i
Helleveien 177-211 i samarbeid med
private grunneiere og Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Prosjektet er
delfinansiert med prosjektmidler fra NVE.
Grunneier dekker 20 % av rassikringskostnadene. For nye rassikringssaker er etaten
ansvarlig for søknad til NVE på vegne av
berørte grunneiere. Ytterligere to saker er
under arbeid og et titalls henvendelser om
rassikring er mottatt for vurdering i 2016.
Årsmål: Oppfølging av ulovlig utførte
tiltak og andre tilsynsfunksjoner. Det skal
årlig gjennomføres minst 350 tilsyn på
byggeplass og med mulige ulovligheter.
Resultat: Det ble i alt utført 280 tilsyn
med ikke omsøkt byggevirksomhet.
Årsmål: Det skal årlig gjennomføres
foretakstilsyn i minst 10 % av omsøkte
byggesaker.
Resultat: Det er gjennomført tilsyn i 8,6
% av alle omsøkte byggesaker, dvs. i 229
saker.
Årsmål: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for seksjoneringssaker skal være
mindre enn 100 dager.
Resultat: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 har vært 49 dager.
Kundesenter
Kundeveiledningsprosjektet legger vekt
på kapasitet og kompetanse i veiledningen. Prosjektet startet i 2014 og evalueres i 2016. Bedret kundeservice og raskere saksbehandling antas å bidra til færre
klager som vi ser i 2015.
Årsmål: Saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger skal overholde fristen i
lov om eiendomsregistrering på 16 uker.
Resultat: I 2015 ble 608 saker behandlet.
Fristen ble overskredet i en sak, dvs. 0,2 %
av sakene.
Gebyrkalkulator
En elektronisk gebyrkalkulator til
informasjon og nytte for kunder er utviklet
i samarbeid med byarkivet. Kalkulatoren
er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Den gir kunden mulighet til å beregne
gebyrer på ulike type tiltak før de bestiller
eventuelle oppdrag.
Årsmål: Alle reguleringsplaner skal
førstegangsbehandles i løpet av 12 uker.
Resultat: Denne målsettingen er oppnådd. Av i alt 45 planer som ble førstegangsbehandlet hadde ingen overskredet
frist. Etter avtale med tiltakshaver hadde
seks saker utvidet frist, det er ingen
gebyrtap.
Årsmål: Byggesøknader som er underlagt
lovbestemte frister skal behandles
innenfor disse.
Resultat: Gjennomsnittlig behandlingstid
for saker med lovpålagt frist er 38 dager.
Årsmål: Nye reguleringssaker skal være
ferdigbehandlet i kommunen innen 48 uker
i tråd med fremdriftsavtaler.
Resultat: For nye reguleringssaker er
saksbehandlingstiden 52 uker fra mottatt
sak til første gangs behandling til endelig
bystyrevedtak. For saker fra før 2011 er
saksbehandlingstiden 97 uker. Målsettingen er ikke oppnådd, men det er en betydelig forbedring. Ingen av sakene levert byrådsavdelingen i løpet av året overskred
fristen. Saksbehandlingstiden i annengangsfasen er fortsatt lang.
Årsmål: Det skal inngås fremdriftsavtaler
i alle nye plansaker.
Resultat: Avtaler inngås i nye reguleringssaker.
Årsmål: Klager på byggesaker skal
behandles innen åtte uker i henhold til
tidsfrist i byggesaksforskriften som
trådte i kraft 1.7.2010.
Resultat: Av alle saker som behandles ved
etaten, ble fristen på åtte uker overskredet i 60 % av sakene før videresending til
byrådsavdeling eller til Fylkesmannen.
Dette er en reduksjon på 20 % fra 2014.
Med redusert saksbehandlingskø i 2016 er
disse overskridelsene ventet å avta
ytterligere.
2015 var et år med god fremdrift.
Biblioteksplassen, Johanneskirketrappen
og Løvstien ble ferdigstilt. Grønn etat
arbeidet aktivt med sikring innenfor
deponifeltet, bl.a. på Slettebakken og i
Rådalen. På byfjellene ble det skiltet og
tilrettelagt. Innenfor forvaltning av fisk og
vilt ble det samarbeidet tett med organisasjoner og lag, ikke minst i Gårdsparken i
Sandalen. Seksjon for parkdrift jobbet
med å redusere kostnadene, gjennomføre
nye driftsanbud og et utstrakt HMSarbeid.
Av blågrønne strukturer ble viktige
arbeider startet. Prosjektet med å
kartlegge og verdsette alle områder for
friluftsliv i kommunen og arbeid med
reguleringsplan for turvei over Landåsfjellet er eksempler. Forslag til forvaltningsplan for Byfjellene Nord er utarbeidet og
Naturforvaltning og parkdrift
Innløste friarealer, antall
Tur- og parkveier km
Parkareal dekar
Areal sommerblomster, kvm
Parkbenker, antall
Antall grønne primæranlegg - drift
Antall grønne sekundæranlegg - drift
Antall anlegg med lavere prioritet drift
høringsprosesser gjennomført. Retningsskilt er satt opp i deler av byfjellene for å
gjøre det lettere å komme frem og øke
bruken av naturen. Det er inngått avtaler
med grunneiere av friluftsområder om
erverv av areal.
Innen mangfoldet av naturforvaltning, kan
det nevnes at det er bygget fisketrapp i
Apeltunvassdraget for å lette fiskens
vandring. Et kunstig leveområde i Haukåsvassdraget for å sikre fremtidige generasjoner med elvemusling er også på plass.
Arbeidet med å håndtere skadet hjortevilt
er styrket. Kunnskapsgrunnlaget når det
gjelder naturtypen Ålegras-eng er
forbedret. Informasjon om kommunens
biologiske mangfold er styrket gjennom
informasjon på internett, informasjonstavler og kontakt mot skoleverket.
Årsmål: Grøntstrukturkartlegging, ferdig
verdivurdering av grøntområder i henhold
til Direktorat for naturforvaltning
håndbok 25 for to bydeler.
2012
8
85
1 763
1 307
1 525
10
562
44
2013
6
85
1 763
1 307
1 525
10
562
44
2014
10
87
1 767
1 307
1 525
10
562
44
2015
2
90
1 770
1 307
1 525
10
563
44
Resultat: Måloppnåelse.
Årsmål: Håsteinarparken II (Håsteinarhagen) bygges.
Resultat: Avvik. Prosjektering ferdig,
bygges 2016.
Årsmål: Rehabilitering av Leaparken (tidligere omtalt som «Solhaug park»).
Resultat: Avvik. Bygges 2016.
Årsmål: Ferdigstille bygging av Johanneskirketrappen
Resultat: Johanneskirketrappen ble åpnet
16. juni.
Årsmål: Ferdigstille bygging av Biblioteksplassen
Resultat: Biblioteksplassen ble offisielt
åpnet 11. juni.
105
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
NATURFORVALTNING OG PARKDRIFT
Grønn etat er kommunens fagavdeling på
det grønne og ansvaret omfatter forvaltning av byfjellene, vassdragene og andre
områder for friluftsliv i natur og urbane
områder. Etaten sikrer, planlegger,
prosjekterer, utvikler og forvalter parker,
naturområder og byrom. I tillegg forebygger etaten forurensning fra kommunale
avfallsdeponier. Etatens hovedmål er å
ivareta levende natur- og kulturlandskap,
tilrettelegge for friluftsliv og skape gode
byrom og parker for opplevelse og
aktivitet.
Løvstien turanlegg etappe 2 og 3 ble åpnet av Eiler Macody Lund i mars med syv tilrettelagte naturrom og
aktivitetsområder. Foto: Kari Ingvaldsen
106
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Kvernevik avløpsrenseanlegg åpnet i desember. Foto: Gunn Eklund Breisnes
VANN OG AVLØP
Vann- og avløpsetaten har ansvar for byens
vannforsyning og avløpshåndtering (VA).
Etaten planlegger, bygger og fornyer
VA-anlegg. VA-etaten ivaretar tilhørende
service- og forvaltningstjenester for byens
innbyggere og næringsvirksomheter. I
dette ligger å behandle av planer, følge opp
private installasjoner, gebyrer og kundeservice. Drift og vedlikehold av vann- og
avløpssystemene utføres av Bergen Vann
KF etter kontrakt med Vann- og avløpsetaten. Både Vann- og avløpsetaten og Bergen
Vann KF er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001. Hele kommunens
vann- og avløpsvirksomhet tilfredsstiller
kravene i standarden og blir revidert årlig
av eksterne sertifiseringsorgan. VA-etaten
er i tillegg sertifisert etter miljøstandarden
ISO 14001.
Hovedplan for vannforsyning og hovedplan
for avløp og vannmiljø ble vedtatt i
bystyret i møte 24.06.2015. Planene
beskriver status og utfordringer for
virksomheten, setter mål og beskriver
tiltak for å nå målene. Det er lagt spesielt
vekt på god forvaltning av vannressurser,
krav til sikkerhet og servicenivå og
tilpasning til framtidig klimaendring.
Vann og avløp
Tilfredsstillende hygieniske prøver, i prosent
Tilfredsstillende vannprøver for farge, i %
Årlig vannproduksjon (mill. m3)
Antall km fornyet vannledning
Antall km fornyet avløpsledning
Antall avgitte uttalelser til reguleringsplaner
Antall forhåndsuttalelser om tilknytning
Gjeldende utslippstillatelse for avløpsvann,
gitt av Fylkesmannen i 2010 stiller krav om
sekundærrensing for utslipp innenfor
Bergen og Indre Arna tettbebyggelser.
Kravet skal oppfylles innen 31.12.2015.
Ytre Sandviken renseanlegg ble satt i drift i
3. tertial 2014. Kvernevik og Holen ble satt
i drift i desember 2015, og Flesland settes i
drift i 2016. For de mindre anleggene er
det søkt om utsettelse av oppgraderingen
til perioden 2017 – 2021.
2012
99,9
99,9
35,5
7,4
10,5
113
771
2013
99,9
99,7
35,8
5,9
8,0
140
676
2014
99,9
100
34,5
5,1
8,1
86
727
2015
99,8
100
33,7
4,7
5,2
97
791
oppgradering av de mindre renseanleggene. I tillegg til å endre frister for å tilfredsstille sekundærrensekravet, vil
tillatelsen også bli endret på vilkår knyttet
til overvann, tilknytningsgrad og virkningsgrad til ledningsnettet.
Biogassanlegget i Rådalen, som skal
behandle slammet fra avløpsrenseanleggene, er under bygging og settes i drift
høsten 2016.
17. april avholdt Komite for finans og
Komite for miljø og byutvikling høring om
kostnadsutvikling og forsinkelser ved
oppgradering av renseanlegg og bygging av
biogassanlegg i Bergen kommune. Det har
ført til endrede rutiner for rapportering
hvor det kreves en tydeligere fremstilling
av endringer av kostnadsanslagene for et
prosjekt over tid.
Fylkesmannen har varslet at de vil revidere
utslippstillatelsen og framdriftsplan for
Alle abonnenter forsynes kontinuerlig med
drikkevann av god kvalitet. Bergen
kommunes seks vannbehandlingsanlegg
har alle ultrafiolett stråling (UV) som
hygienisk barriere mot mikroorganismer.
Intensivert lekkasjesøking, reparasjoner og
fornying av vannledninger har gitt resultater: Vannforbruket er redusert fra 39,4 mill.
m3 i 2010 til 33,7 mill. m3 i 2015. Vannforbruket er de siste fem årene redusert
tilsvarende det samlede forbruket til
ca.100 000 mennesker.
Det er i 2015 fornyet totalt 4,7 km vannledninger og 5,2 km avløpsledninger. En
stor andel av fornyingen skjer uten å grave,
men ved å trekke nye ledninger inn i de
gamle rørene (NoDig). I 2015 ble 31 % av
fornyingen av vannledningene utført med
slike metoder. For avløpsledningene er
NoDig-andelen 78 %. Disse metodene er
fordelaktige økonomisk og for miljøet.
Metodene gir vesentlig mindre ulempe for
publikum på grunn av kortere anleggstid og
lite graving.
For å effektivisere saksbehandlingen er
det tatt i bruk elektroniske skjema for de
fleste formål. Dette blir godt mottatt av de
som har kontakt med etaten.
Bystyret har vedtatt to nye lokale forskrifter. Det gjelder forskrift om utslipp av
sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg og forskrift for tvungen tømming av
private slamavskillere mv.
Vann- og avløpsetaten var representert i
det regjeringsnedsatte lovutvalget for
overvannshåndtering. Utvalget hadde som
oppgave å avklare ansvar og finansiering av
overvannsanlegg i urbane strøk som er
nødvendige klimatilpasningstiltak. NOU
2015:16 «Overvann i byer og tettsteder»
ble lagt fram for Klima- og miljødepartementet 2. desember 2015 og antas å bli
sendt på høring i første del av 2016.
Vann- og avløpsetaten er aktivt med i
nasjonale fora som arbeider med klimatilpasning. Ved planlegging og bygging av
VA-anlegg og utbyggingsområder blir det
tatt hensyn til framtidige klimaendringer,
blant annet ved at løsninger for overvannshåndtering skal planlegges og vises i
arbeidet med reguleringsplan.
Årsmål: Publikum skal være fornøyd med
standarden på tjenestene som leveres.
Resultat: Brukerundersøkelse gjennomført april 2015. 92 % svarer at de er svært/
ganske fornøyd med standarden på
tjenestene som leveres av VA-etaten, i fjor
var tallet 86 %
Årsmål: Det skal ytes god service ved rask
og korrekt saksbehandling. Forhåndsuttalelser om tilknytning til offentlig VA-ledninger behandles innen frist.
Resultat: Det er gitt 791 forhåndsuttalelser i år. Av disse er 92 % behandlet innen
frist.
Årsmål: Vannforsyningssystemet skal ha
kapasitet til å sikre abonnentene nok
hygienisk sikkert vann i tre måneder med
lite nedbør og selv om et behandlingsanlegg er ute av drift.
Resultat: Dammen ved Svartavatnet ble
ferdigstilt etter planen, og magasinet var
fullt 1. januar 2015. Målet om tre måneders
reserveforsyning er dermed oppfylt for
100 % av abonnentene.
Årsmål: Totalt årlig vannforbruk skal
reduseres.
Resultat: Vannforbruket i 2015 var 33,7
mill. m3. For 2014 var det 34,5 mill. m3.
Årsmål: Sjøområdene skal ha god økologisk vannkvalitet og avløpsrensingen skal
ligge på et nivå som ivaretar denne målsettingen.
Resultat: Ytre Sandviken (2014), samt
Holen og Kvernevik (2015) er ferdigstilt
innen fristen i utslippstillatelsen. Flesland
blir ferdig i 2016 på grunn av stramt anleggsmarked. Fylkesmannen er orientert
om dette.
Årsmål: Alle offentlige badeplasser skal ha
badevannskvalitet.
Resultat: Det ble tatt prøver av 20
offentlige tilrettelagte badeplasser. 100 %
av badeplassene hadde badevannskvalitet.
Av disse hadde 12 badeplasser (60 %) ”god
badevannskvalitet” og åtte hadde ”mindre
god badevannskvalitet”.
RENOVASJON OG ETTERDRIFT AV
HUSHOLDNINGSDEPONIER
De lovpålagte renovasjonsoppgavene i
Bergen og åtte andre kommuner utføres av
BIR AS gjennom datterselskapet BIR Privat
AS. BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap).
Bergen kommune krever selv inn og betaler
BIR Privat for utførte tjenester.
Arbeidet med å etablere bossnettet, som er
et rørbasert innsamlingssystem for
restavfall, plast og papir i Bergen sentrum,
blir utført av BIR Nett AS. Byrådsavdelingen har en egen stilling og en styringsgruppe som følger opp, koordinerer og tilrettelegger for bossnettutbyggingen.
Virksomhetsplan for nedlagte kommunale
avfallsdeponier blir fulgt opp. Første del av
prosjektet for å håndtere overvann ved
deponiet i Rådal bedre, er gjennomført.
Ved Slettebakken deponi er tetting av
rørledning for bekk gjennom deponiet
utført. Ved Hjortland deponi er fullskala
rensing av sigevann iverksatt. Det er
gjennomført geotekniske undersøkelser og
detaljprosjektering av utbedringstiltak ved
Kollevåg deponi.
Årsmål: Fullføre bossnetterminalen for
blått nett, og åpne første del av bossnettet. Endelig avklaring av plassering for
terminal for grønt nett.
Resultat: Bossnettet, og terminalen i
Jekteviken, åpnet 26. oktober. Ved
utgangen av 2015 er mer enn 2200
husholdninger tilknyttet nettet. Grønn
terminal vil bli plassert ved motorveiviadukten på Nygårdstangen, og forventes
ferdigstilt i 2017. Økonomimodell, kontaktmal og betingelser for tilknytning av
næringskunder til bossnettet gjennom
deres avfallsaktører er utarbeidet, og det
forventes at næringskundene vil knytte seg
til bossnettet i løpet av 2016.
107
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Året 2015 har vært krevende og preget av
høy aktivitet med oppgradering og
fullføring av de store renseanleggene.
Totale investeringer innen selvkostområdene vann og avløp har vært 548 mill. I
tillegg kommer fornyelse av ledninger/
anlegg på 189 mill.
Bergen ved Vann- og avløpsetaten deltar i
EU-prosjektet BINGO sammen med NTNU.
Prosjektet handler om klimatilpasning i
Bergen og er finansiert over EU-programmet Horisont 2020 og går over fire år
(2014-2018)
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
sosial, bolig og inkludering
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
...................................................................................
BYRÅD ERLEND HORN (V)
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Regnskap Regnskap 2015
Pr. tjenesteområde
Tjenester til eldre
Psykiske helsetjenester
Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
Boligtiltak
Administrasjon og fellesfunksjoner
Øvrige tjenesteområder
108
2014 Utgift Inntekt
253,9
-0,0
-0,0
53,6 402,5
-80,9
177,0 219,2
-56,5
746,9 837,9
-70,9
94,7 235,2-130,1
33,3
35,5
-3,1
-0,4
12,0
-7,7
J ustert
Netto budsjett
Avvik
-0,0
0,0
0,0
321,6
311,8
-9,8
162,8
170,1
7,3
767,0
768,8
1,8
105,1 105,4
0,3
32,4
33,6
1,2
4,2
4,1
-0,2
SUM 1 359,0 1 742,4 -349,3 1 393,1 1 393,7
0,6
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering har ansvar for tjenestetilbudet innen sosialtjeneste,
psykiske helsetjenester, rustjenester, inkludering, bolig og områdesatsing.
Viktige hendelser i 2015
• Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har holdt seg stabilt, mens sammenlignbare byer har hatt en
vekst.
• Det ble bosatt 359 flyktninger, som er ni flere enn vedtatt av bystyret.
• Det ble gitt booppfølgingstjenester til 530. Det er 79 flere enn i 2014 og høyere enn målsettingen.
• Utgiftene til midlertidig botilbud gikk ned med 3,5 mill., en reduksjon på 9 %.
• Det ble etablert 23 plasser i to nye botilbud med døgnbemanning for psykisk syke.
• Andelen brukere av psykisk helsetjenester som deltar fast i aktiviteter som arbeid, skole eller
fritidstilbud har økt.
• MO sentrene har hatt en vekst i besøkstall i 2015.
• Venteliste for kommunal bolig er betydelig redusert.
• Løvstien etappe to og tre med aktivitetsområder for barn ble åpnet. Tiltaket er viktig i områdesatsingen.
• «Lesefrø» startet opp. Det er et tiltak for språkstimulering og godt språkmiljø i Loddefjord, Laksevåg og
Ytre Arna.
BSBI sin andel av avdelingenes
brutto utgifter i 2015 var
8,6 %
109
Kommentarer til driftsregnskapet
Tjenesteområdene har et samlet mindreforbruk på 0,6 mill. som utgjør 0,04 % av
netto justert budsjett. Størstedelen av
tjenesteproduksjonen er lovfestede
rettigheter hvor behov og antall tjenestemottakere varierer.
Tjenesteområdet har et lite mindreforbruk, men kostnadene øker fremdeles som
følge av dyrere husleie og at flere kommunale boliger tas i bruk. Husleieøkning blir i
mindre grad kompensert gjennom
Husbankens bostøtte, noe som medfører
mindre inntekter for kommunen.
Merforbruket innen psykisk helse skyldes
hovedsakelig vedtak om heldøgns omsorg,
hjemmetjenester, hjemmesykepleie og
støttekontakt.
Under øvrige tjenesteområder finner vi
utgifter knyttet til byrådsavdelingens
aktiviteter innen områdesatsing, herunder
kulturtiltak, byplanlegging og offentlige
planer. Kommunens utgifter til områdesatsing er i det vesentligste finansiert
ved tilskudd fra Husbanken.
Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
har et mindreforbruk i 2015 grunnet
vakanser og redusert kjøp av behandlingsplasser fra eksterne leverandører.
Det har samlet sett vært et mindreforbruk innen sosialhjelp og andre sosiale
tjenester. Mindreforbruket knyttet til
lønn, stønad og program blir utlignet noe
av merforbruk innenfor tolketjenesten og
økonomisk sosialhjelp som følge av vekst i
antall brukere og høyere snittutbetalinger.
Den største posten innenfor tjenesteområdet boligtiltak er utgifter og inntekter
til kommunal og statlig bostøtte.
PSYKISK HELSE OG RUSTJENESTE
Psykisk helse- og rustjenester omfatter
bo- og aktivitetstilbud, psykiatritjeneste i
og utenfor hjemmet, ulike helsetjenester
og sosiale tjenester til mennesker med
alvorlige rusrelaterte utfordringer og
mennesker med samtidige alvorlige
livsutfordringer innen rus og psykisk helse
(ROP). Antall brukere innen psykisk helse
gikk fra 2 126 i 2014 til 2 083 i 2015.
Ved årsslutt var det registrert 1 213
personer med individuell oppfølging mot
1 175 året før.
Tilrettelagte botilbud og utflytting av
utskrivningsklare fra Helse Bergen
Bergen kommune har ca. 340 tilrettelagte
boliger med ulik grad av bemanning for
mennesker med alvorlige psykiske
problemer. Ved utgangen av 2015 ventet
47 personer på tilrettelagt bolig i Bergen
kommune. Av disse er 19 personer som er
klare til å bli skrevet ut fra Helse Bergen.
De øvrige 28 bor enten uhensiktsmessig, i
midlertidige botilbud, foreldrehjem eller
har behov for et høyere omsorgsnivå.
Antall plasser med tilrettelagt botilbud
vokste med 23 plasser i 2015. Dette
skjedde som følge av virksomhetsoverdragelse av Bergen bosenter med 20 plasser
fra Helse Bergen, samt en nyetablering av
Lyngen bosenter med 3 plasser. Begge
tilbudene ligger på Knappen. Totalt fikk 37
nye personer kommunalt tilrettelagte
botilbud. Av disse kommer 25 fra behandlingsopphold hos Helse Bergen.
Psykososial kriseberedskap
Psykososial kriseberedskap har vært i
døgnkontinuerlig drift i hele 2015. I
beredskapen inngår vaktordning og
kriseteamene i bydelene. Psykososial
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
På Linken aktivitetshus for personer med psykiske helseutfordringer er blant annet allsang en viktig aktivitet. Foto: Håvard Holme
kriseberedskap i samarbeid med lokale
kriseteam vurderer og følger opp alvorlige
hendelser.
De bydelsvise kriseteamene gav oppfølging til 36 familier etter kriser.
Av disse var 19 knyttet til oppfølging av
etterlatte etter selvmord. Som et ledd i
Bergen kommunes arbeid for å forebygge
alvorlige psykiske helseproblemer, driver
psykisk helse jevnlig kurs i depresjonsmestring (KID). Alle som henvendte seg,
fikk tilbud om kurs, totalt 53 deltakere.
110
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
Brukerplan
Bergen kommune gjennomførte også i
2015 en brukerplankartlegging. Brukerplan er et verktøy for kartlegging av
situasjonen og behovene til personer med
psykiske problemer, rusrelaterte problemer, eller samtidige rus- og psykiske
problem (ROP). Kartleggingen baserte seg
på tjenestenes kunnskap om brukere som
var i kontakt med kommunale tjenester. I
alt 4141 ble kartlagt. Resultatene blir
brukt til å planlegge og utvikle tjenester i
kommunen og i samarbeid med Helse
Bergen og andre.
Handlingsplan mot åpne russcener
Arbeidet med handlingsplan mot åpne
russcener har pågått aktivt gjennom hele
2015.
I koordineringsgruppen på ledernivå,
deltar kommunen, politiet og Helse
Bergen. I operativ gruppe møtes de
gatenære tjenestene hver 14.dag. Hyppig
oppdatering og evaluering har vært viktig
for å samordne innsatsen. Etter stengingen av Nygårdsparken, har det vært jobbet
aktivt med å redusere den åpne russcenen
i Vågsbunnen. Samtidig har det vært en
økt utfordring i nærområdet til Strax-huset.
Hurtig kartlegging og handling (HKH)
Som en del av handlingsplanen er det
gjennomført to kartlegginger etter
metoden hurtig kartlegging og handling
(HKH). Utekontakten kartla de åpne
russcenene i Bergen sentrum etter
stenging av Nygårdsparken. MO-senter
Strax-huset kartla inntak av rusmidler,
arenaer, risiko og konsekvenser.
Dagsverket
Dagsverket er et lavterskel arbeidstreningstiltak drevet av Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF). Noen av tiltakene,
erå rydde rundt MO-sentrene, i Vågsbunnen og i noen parker. De er godt benyttet
Verdens overdosedag 2015 ble markert med stort arrangement på Festplassen. Foto: Kari Ingvaldsen
og gir positive signaler til nærmiljø i
utsatte områder. I mars utvidet byrådet
tilbudet med fem nye plasser. Samtidig ble
det, ut fra bevegelser i rusmiljøet gjort
endringer i hvordan disse arbeidstreningsplassene benyttes. Tilbudet ble redusert
på MO-senter Nesttun, det ble intensivert
ved Strax-huset og tidvis i Vågsbunnen.
Mottaks og oppfølgingssentre
(MO-sentre)
Ved alle MO-sentrene har det vært en
økning i antall besøk i hele 2015. Økningen
har vært markant ved MO-senter Straxhuset. MO-sentrene lager ukentlige
aktivitetskalendere. Det ble i 2015
besluttet å etablere et fjerde MO-senter i
Bergen nord og det forberedes med å
plassere dette i Eidsvåg.
Natthjemmet/Akuttovernatting
MO-senter Strax-huset har totalt seks
akuttovernattingsplasser og en beredskapsseng for overdoser. Til sammen
benyttet 224 personer 1 949 overnattinger. 42 nye brukere ble registrert i 2015.
Beleggsprosent i 2014 var 83,4 % og i
2015 89,2 %
Overdosestrategi
Utvikling i besøkstall ved
MO-sentrene
MO-Straxhuset, Dagsenteret
MO-Straxhuset, Ettermiddag
MO-Straxhuset, totalt
MO- Nesttun
MO-Wergeland
Bergen kommune deltar i arbeidet med
nasjonal overdosestrategi. Etat for
psykisk helse og rustjenester har ansvar
for prosjektet og prosjektledelse i vår
kommune. Den 31. august og 1. september
var Bergen vertskommune for nasjonal og
internasjonal overdosekonferanse. 31.
august markerte Bergen internasjonal
overdosedag til minne om de vi har mistet i
overdosedød. Arrangementet på Festplassen var planlagt og gjennomført i samarbeid med brukerorganisasjoner, de
pårørendes organisasjoner, frivillige lag og
organisasjoner innen rusfeltet.
Årsmål: Økt bruk av individuell plan (IP) og
ansvarsgrupper. 95 % av brukere i
målgruppen for IP har fått tilbud om IP.
Resultat: 88 % - Det er 715 personer i
målgruppen for IP og ansvarsgruppe. Av
disse har 626 (88 %) fått tilbud om IP. 287
har individuell plan og ytterligere 258 har
ansvarsgruppe. Samlet utgjør disse 76%.
Forrige resultat var 78,6 %.
Årsmål: Økt deltagelse i faste aktiviteter,
arbeid eller skole. Målsettingen er 35 % av
totalt antall brukere
Resultat: 44 % - Av totalt 2 083 brukere,
Besøk
Unike
2014 brukere
15 628
11 166
26 794
1 143
*3 034
220
*695
142
Besøk
Unike
2015brukere
24 144
21 599
45 745
1 605
10 478
169
3 045
113
* Ved sammenligning av besøkstall må det tas hensyn til at Nesttun og Wergeland hadde 6 mnd. drift i 2014.
Mat &Prat er er et arbeidstreningsprogram i regi av Ny sjanse. Innvandrere deltar i program for produksjon av catering og matpakker til skolebarn. Foto: Andrew Buller
deltok 911 i faste aktiviteter, arbeid eller
skole. Forrige resultat var 34 %.
SOSIALTJENESTEN
Sosialtjenesten i NAV har ansvar for
økonomiske sosialhjelp, råd og veiledning,
midlertidig bolig, arbeid med individuell
plan og kvalifiseringsprogram. I tillegg
tilbyr sosialtjenesten booppfølgingstjenester og tiltak til rusmiddelavhengige.
Antallet sosialhjelpsmottakere har gått
opp med 81 i 2015, en økning med 1,2 %
fra 6 789 mottakere i 2014 til 6 870 i
2015. Antall husstander med forsørgeransvar som har mottatt økonomisk sosialhjelp var 1 381. Totalt berørte dette 2 667
barn under 18 år.
I 2015 hadde 30,5 % av sosialhjelpsmotSosialtjeneste
Antall sosialhjelpsmottakere
Andel sosialhjelpsmottakere med
sosialhjelp som hovedinntektskilde (%)
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp
pr. mottaker
Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd)
*Endelig tall foreligger 15. juni.
Sosiale botjenester
Sosiale botjenester har i 2015 gitt
oppfølging til totalt 74 personer
i egen bolig og 18 uten egen bolig. Målet er
at rusavhengige skal mestre boforholdet
og bedre livskvaliteten.
Sosiale botjenester forvalter boligene i
Lonemarka og Bjørnsonsgate samt
«Housing first», hvor rusavhengige bor i
private boliger.
Lonemarka og Bjørnsonsgate har etter
2012201320142015
6 618
6 744
6 789 *6 891
31,5
30,0
40 545
5,1
42 050
5,1
31,0
32,4
45 047 *46 032
5,1
5,0
oppstart kommet i stabil drift. Ansatte og
beboere melder at det er blitt roligere på
botiltakene. De er blitt bedre kjent og føler
seg trygge. Det er gjort tiltak og justeringer i rutiner for vakthold og overvåking av
boligene etter tilbakemeldinger fra
beboere, ansatte og nærmiljøet.
Bosetting av flyktninger og introduksjonsprogram
I samarbeid med utlendingsmyndighetene
ble 359 flyktninger bosatt i Bergen. Dette
er 30 flere enn året før. Bosettingsmålet
på 350 personer ble oppfylt. Likevel kom
det færre personer i målgruppen som
utløser integreringstilskudd sammenliknet med de to foregående årene. Årsaken
til dette er at tallet på familiegjenforente
ble mer enn halvert fra 96 i 2014 til 42 i
2015.
Årsmål: 700 skal ha deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2015
Resultat: Totalt har 682 deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2015. Målet
er dermed ikke nådd. Årsaken har vært at
det ikke har vært nok kvalifiserte søkere
til programmet.
Årsmål: 55 % av kvalifiseringsprogrammene skal inneholde statlige tiltak.
Resultat: 54 % av kvalifiseringsprogrammene inneholdt statlige tiltak.
Årsmål: 5 % reduksjon av antall brukere
med sosialhjelp som hovedinntekt i
alderen 18-24 år.
Resultat: Antallet gikk opp med 60
111
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
Årsmål: God informasjon og oppfølging av
barn som pårørende: Samtale med 70 % av
barna i målgruppe for samtale
Resultat: 77 % har fått tilbud om samtale
i 2015. Forrige resultat var 66 %. I
målgruppen på 112 barn har 86 fått tilbud
om samtale. Av disse har 39 gjennomført
samtale og i 47 tilfeller har foreldre takket
nei.
takerne sosialhjelp som hovedinntekt.
Nesten 40 % hadde trygd eller pensjon
som viktigste hovedinntekt. I løpet av
2014 var det 552 personer i alderen 18-24
år som hadde økonomisk sosialhjelp som
hovedinntekt og i 2015 var det 612. Et
strammere arbeidsmarked førte til en
økning i antallet ungdommer på økonomisk
sosialhjelp som ikke hadde rettigheter til
andre økonomiske stønadsformer. Totalt
var det 1.502 personer i alderen 18-24 år
som mottok økonomisk sosialhjelp. I løpet
av 2015 deltok 682 personer i kvalifiseringsprogrammet. Resultatet er på
omtrent samme nivå som i 2014 (679
personer).
personer fra 552 til 612 og målet er ikke
nådd. Årsaken er bl.a. et strammere
arbeidsmarked.
Årsmål: Antall personer med individuell
oppfølging i egen bolig skal økes med 4 %.
Resultat: Antallet personer har økt fra
451 personer i 2014 til 530, en økning med
17,5 %.
Årsmål: Adelen som blir selvhjulpne etter
fullført introduksjonsprogram skal
overstige minst 50 %.
Resultat: Andelen selvhjulpne i 2015 ble
37 %.
Årsmål: Utgiftene til midlertidig botilbud
skal reduseres med 5 %.
Resultat: Utgiftene gikk ned med 3,5 mill.
i 2015 i forhold til 2014, en reduksjon med
ca. 9 %.
112
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
BOLIGTILTAK
Boligtiltakene skal bidra til at alle
husstander kan disponere en god bolig i et
godt bomiljø og med utgifter tilpasset
husstandens inntekt. Ved å tilby ulike
tjenester som boligfinansiering, økonomisk støtte til boutgifter eller kommunal
utleiebolig, skal det ytes assistanse til
vanskeligstilte på boligmarkedet.
Boligmeldingen ble vedtatt av bystyret i
januar, sak 9/15. Meldingen gir viktige
føringer fagområdet i årene som kommer.
Startlån
Innretningen av startlånsordningen har de
senere år blitt betydelig endret. Omfanget
er vesentlig redusert slik at den når færre
husstander. Målgruppen er fra statens
side snevret inn. I hovedsak er det varig
vanskeligstilte som blir innvilget lån. I
2015 er det utbetalt 272 startlån på til
sammen 431 millioner. Kun unntaksvis
oppnås samfinansiering med ordinære
finansieringsinstitusjoner. Startlånene blir
oftere gitt som fullfinansiering av
boligkjøpet.
Boliger til vanskeligstilte
I 2015 er det registrert færre nye
søknader om kommunal utleiebolig.
Samtidig har det vært noe flere leiligheter
ledig for ny tildeling. Dette gir en gledelig
og positiv utvikling i boligkøen med
markant nedgang i ventende husstander.
Ved årsskiftet er det 362 husstander i kø.
Det er det laveste registrerte antall
noensinne. Boligkøen er dermed redusert
med 19 % fra sist årsskifte. Da ventet 445
Boligtiltak
2012 20132014 2015
KOMMUNALE
BOLIGER
Kommunalt disponerte boliger totalt, antall
3 237
3 307
3 336
3 379
Boliger ledig for tildeling, antall
373
411
375
416
hvorav tildelinger til introduksjonssenteret
78
76
72
90
Kvalifiserte boligsøkere
-alle
427
434
445
362
Antall søknader mottatt
1 475
1034
844
Antall søknader innvilget (tatt inn i køen)
500 295
256
-Enslige på venteliste
413
407
327
-Barnefamilier på venteliste
21
38
35
-Ungdom under 25 år på venteliste
69
64
32
BOSTØTTE
Kommunal bostøtte, antall
3 393
3 502
3 329
3 338
Kommunal bostøtte mill. kr.(netto)
51,6
64,2
80,1
91,4
Statlig andel i %
55,9
52,4
48,8
43,7
Statlig andel mill. kr.
65,4
70,7
76,1
70.9
Statlig bostøtte, antall mottakere
6691
6403
6600
6325
Statlig bostøtte (totalt innvilget) mill. kr.
196,5
190,5
195,1
187,7
FINANSIERING
Antall søknader mottatt
1 506
1 628
1 077
Startlån, antall utbetalt
685
620
265
272
Fra leie til eie, antall 60
23
31
Startlån mill. kr.
562
596
340
431
Bokførte tap på lån og garantier (mill. kr.)
1,9
0,92
0,7
0,2
Tilskudd til etablering, antall
68
75
45
53
Tilskudd til etablering sum
21,6
23,9
13,3
16
husstander på å få tildelt utleiebolig. Det
har særlig vært en nedgang av unge i
boligkøen. Antallet er halvert fra 64 til 32 i
2015. Økt kapasitet på booppfølging har
gjort at en i større grad klarer å bosette
også de mest vanskeligstilte husstandene.
Det gir bedre mulighet til å ta tak i andre
utfordringer med mål om økt livskvalitet.
Boligprogrammet med mål om 400 nye
boenheter nærmer seg avslutning. Ved
årsskiftet var 295 enheter tatt i bruk,
mens de resterende 105 var i ulike stadier
frem mot ferdigstilling. Det er påbegynt
arbeid for å følge opp intensjonene i
Boligmeldingen om å skaffe ytterligere
250 flere kommunale utleieboliger.
Arbeidet med å redusere andelen kommunale boliger i områder med høy tetthet av
slike utleieboliger er startet.
Årsmål: Fra leie til eie, antall startlån til
kommunale leietakere, 60 lån.
Resultat: 31 lån utbetalt i 2015.
Årsmål: Fortsatt høy bruk av startlånet,
utbetale minst 480 mill.
Resultat: 431 mill. Siden startlånsordningen ble endret i 2014, har antall søknader
og låneutmåling sunket betydelig. Både
utlånet og antall utbetalte lån har imidlertid økt det siste året sett i forhold til
fjoråret.
Årsmål: Øke bruken av statlig bostøtte,
minst 200 mill.
Resultat: 187,7 mill. Husbankens ordning
er i liten grad justert i forhold til inntektsgrenser og husleienivå, og gir dermed et
lavere beløp enn måltallet til innbyggerne i
kommunen.
Årsmål: Avvikle boligkøen ved å etablere
flere utleieboliger, maks 400 husstander i
kø.
Resultat: 362 husstander i kø pr
31.12.2015. Kommunens tilbud av
utleieboliger er stadig lavere enn etterspørselen/behovet. Antall kommunalt
disponerte utleieboliger har imidlertid økt
betydelig i omfang de siste årene, hvilket
nå gjenspeiler seg ved at boligkøen
reduseres. Samtidig registreres det en
viktige tiltak langs indre del av Puddefjorden. Ny-Krohnborg oppvekst-, kultur- og
idrettssenter er hjertet i mye av den
aktivitet som pågår i regi av lag og
organisasjoner og i samarbeid med
områdesatsingen. Aktivitetene på
senteret har lav terskel og er ofte gratis. I
samarbeid med Ny-Krohnborg idrettslag
er det gitt ferietilbud, både i skolens
sommerferie og vinterferie. Arbeidet med
å utvikle bibliotektilbudet på skolen har
pågått dette året.
«Lesefrø» er et prosjekt hvor de gjør bøker tilgjengelig
i barnehager et samarbeid mellom områdesatsingen
og biblioteket. Foto: Linda Marcussen Nordgreen
nedgang i antall søknader, mens antall
innvilgede søknader er på et mer stabilt
nivå.
Årsmål: Kortere ventetid (mål 2) - færre
enn 10 husstander som har ventet mer enn
2 år
Resultat: 82 husstander har ventet mer
enn 2 år. En stadig større andel av boligsøkerne er særlig vanskeligstilte og må ha
betydelig bistand for å kunne mestre
boforholdet. For å nå målet om å redusere
ventetiden for denne gruppen, må
oppgavene løses i samarbeid på tvers av
etatene. Boligetableringer krever
gjennomtenkte løsninger, som også
innebærer at kommunen må ivareta
samtlige beboere gjennom å etterstrebe å
tilby alle gode og trygge bomiljø.
Årsmål: Brukerne skal vare fornøyd med
boligetaten sine tjenester, mer enn 75 %
fornøyd/svart fornøyd
Resultat: 71 % fornøyd/svart fornøyd.
Den årlige brukerundersøkelsen oppgis å
ha en svarprosent på 90 %, hvilket styrker
påliteligheten i resultatet.
OMRÅDESATSING
Områdesatsing i levekårsutsatte soner er
videreført.
Ny energi rundt Damsgårdssundet
Handlingsprogrammet «Ny energi rundt
Damsgårdssundet» ligger til grunn for
Indre Laksevåg
I Indre Laksevåg har det i 2015 pågått
fornying av lekeplasser for barn og unge i
regi av Barnas byrom i Grønn etat. Møteog forsamlingslokalet Gnisten har vært
flittig brukt av beboere i nærområdet
gjennom året. Her er mange ulike arrangement, kurs og møter. Et viktig arbeid med
forbedret lyssetting rundt Damsgård
hovedgård ble realisert i 2015, til glede for
alle dem som nå opplever veitraseen som
tryggere.
Prosjektet «Lesefrø» er et samarbeid med
Loddefjord bibliotek. Biblioteket har
plassert minibibliotek i alle barnehagene i
Indre Laksevåg og på helsestasjonen.
Bøkene, som også er til hjemlån, har som
formål å legge til rette for språkstimulering og et godt språkmiljø samt leselyst
gjennom bruk av litteratur på fleire ulike
språk. Leksehjelp og utvidet aktivitetstilbud for ungdom i Ungdommens hus er et
prøveprosjekt som blir videreført i 2016.
Målet er å gi ungdommer fritidstilbud
etter skoletid med fokus på leksehjelp,
språk, aktiviteter og det sosiale.
Ytre Arna
I Ytre Arna har det i 2015 vært arbeidet
med oppfølging av idéskissen for utvikling
av sentrumsområdet. Videre har det vært
arbeidet med å følge opp belysningsplan
for Ytre Arna, Målet er en bedre og mer
effektiv belysning av gangveier og andre
I 2015 ble det også startet opp et
tverretatlig språksatsingsprosjekt. Den
har som mål å styrke språk- og leseferdighetene blant de yngste barna i nærområdet. Blant annet har Ytre Arna bibliotek
blitt kraftig opprustet, samtidig som
tiltaket «Lesefrø» har etablert minibibliotek ute i de lokale barnehagene og på
helsestasjon. Utenom oppgraderingen av
biblioteket, har det også blitt gitt tilskudd
til oppgradering av andre lokaler på
Kulturhuset Sentrum, samt til økt
aktivitet på bygget.
I samarbeid med lokale organisasjoner er
det utarbeidet en kulturminneløype for
det historiske bygningsmiljøet og et
omfattende turstikart for fjellområdene. I
tillegg har turstier blitt skiltet og merket,
noe som forhåpentlig vil bidra til mer
aktivitet og bedre folkehelse i nærområdet.
Årsmål: Økt deltakelse fra barn og unge
voksne i kulturelle og sosiale aktiviteter
Resultat: En har gjennom tilskudd til lag
og organisasjoner stimulert til et høyere
aktivitetsnivå, og utviklet nye møteplasser også i 2015. En har i 2015 nådd målet
med mer enn 5 slike tiltak.
Årsmål: Etablere arenaer for medvirkning
Resultat: Årlig arrangeres folkemøter,
arbeidsgrupper, og det tilrettelegges for
medvirkningsprosesser knyttet til blant
annet utbyggingsprosjekter i de aktuelle
områdene. I 2015 er målet nådd med mer
enn fem slike tiltak.
Årsmål: Standardheving av fysisk miljø
Resultat: Kommunens ulike fagområder
jobber aktivt i de ulike områdene, og
viktige tiltak i 2015 har blant annet vært
bygging av Løvstien, fornying av bibliotek i
Ytre Arna mm. Målet er nådd i 2015 med
mer enn fem slike tiltak.
113
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING
Årsmål: Kortere ventetid (mål 1) færre
enn 150 husstander som har ventet mer
enn 1 år
Resultat: 183 husstander har ventet mer
enn 1 år.
En viktig milepæl var åpningen av Løvstien
etappe 2 og 3 våren 2015. Turveien er
flittig brukt av beboere i området. Det har
pågått arbeid med Småpudden det meste
av året og oppstarten ble behørig markert
av lokale krefter. Planlegging og prosjektering av Fløttmannsplassen og tverrforbindelser mot Løvstien har vært prioritert.
I forbindelse med Løvstakkdagene ble det
i samarbeid med G. C. Rieber og DNB
arrangert nabolagskonsert i Solheimsviken.
viktige arealer. Grønn etat har stått for
prosjektering til oppgradering av Sætreparken og samarbeidet med områdesatsingen om medvirkningsprosessen.
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
klima, kultur og næring
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
...................................................................................
BYRÅD JULIE ANDERSLAND (V)
114
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for klima, kultur og næring
Regnskap Regnskap 2015
Justert
Pr. tjenesteområde
2014 Utgift Inntekt
Netto budsjett
Avvik
Tjenester til eldre
15,2
17,2
-1,8
15,4
15,7
0,3
Overføringer til trossamfunn
159,4
160,3
0,5
160,8
162,2
1,4
Naturforvaltning og parkdrift
3,4
5,5
-1,5
4,1
4,7
0,7
Klima og miljø
10,3
18,2
-5,8
12,3
13,9
1,6
Kulturtilbud
112,8117,7 -8,4 109,3 110,0 0,7
Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge
104,3
122,7
-25,5
97,2
100,5
3,3
Museer
52,088,7 -1,1 87,6 95,7 8,2
Bibliotek
57,6 87,9-13,7 74,2 74,7 0,5
Diverse kommunale kulturbygg
81,1
45,8
-7,5
38,3
31,2
-7,1
Næring
18,618,6 -2,1 16,5 17,1 0,6
Administrasjon og fellesfunksjoner
54,1
83,3
-27,9
55,3
55,0
-0,4
Øvrige tjenesteområder
-4,0
0,0
-3,4
-3,4
-4,2
-0,8
SUM 664,7765,9 -98,3 667,6 676,6 9,0
Byrådsavdeling for klima, kultur og næring (BKKN) har ansvar for klima, landbruk, næringsutvikling, arkiv, tros- og livssynssamfunn og kultur. Tjenestene blir skapt i egenregi og i nært samspill
med selvstendige organisasjoner og institusjoner.
Viktige hendelser i 2015
• Mariakirken gjenåpnet etter restaurering
• Det ble etablert 1595 gravplasser, bl.a. gjennom stor utvidelse på Øvsttun.
• Bergen fikk medlemskap i UNESCO «Creative City of Gastronomy», og Oleana og Theodor Olsen sølvvareverksted ble etablert som economuseer for formidling og salg.
• Bergen fikk tildelt Global Centre of Expertise for subseanæringen (GCE Subsea) og National Centre for
Expertise for sjømat (NCE Seafood).
• Bergens nye søknad om å være vertshavn for Tall Ships Races ble innvilget. Folkefesten kommer tilbake i 2019.
• Besøket på biblioteket gikk opp 16,2 % og til de konsoliderte museene gikk opp med 17 % etter flere nye og fornyede tilbud.
• Norges fiskerimuseum gjenåpnet i restaurerte historiske boder i Sandviken, og en daglig veteranbåt
rute fra Vågen til Sandviken om sommeren kom i gang.
• Bergen byarkiv mottok et arkiv av originale lydbåndopptak fra Bergen lydstudio. Studioet hadde brukere som Jan Eggum. Bjørn Eidsvåg, Knudsen og Ludvigsen, Ole Paus og Forsvarets Distriktsmusikkorps.
• Nasjonal insentivordning for film lagt til Bergen.
• Bergens internasjonale musikksynlighet ble løftet ved gjennombruddet til Kygo og Aurora. Nasjonalt viser 14 nominasjoner og 4 spellemannspriser at bergensmiljøene er viktige.
• Bergen kunsthalls festspillkunstner 2015, Ane Hjort Guttu, sin film «Time passes» skal vises på Museum
of Modern Art i New York 2016.
• Verdens største universelle hurtigladestasjon Grønt energipunkt åpnet på Danmarksplass. Antall ladingerpr. dag er nå høyere enn antall fyllinger på en gjennomsnittlig bensinstasjon. Det ble også åpnet 22 nye ladepunkter på gateplan – med betalingssystem via app.
• Bergen deltok i Europeisk mobilitetsuke, med fokus på gange, sykkel, mobilitet som tjeneste, parking
day, bilfri dag og samkjøringspiknik.
BKKN sin andel av avdelingenes
brutto utgifter i 2015 var
3,8 %
115
Kommentarer til driftsregnskapet
Totalt viser regnskapet et mindreforbruk
på 9,0 mill. Av dette utgjør et positivt
avvik hos resultatenhetene 3 mill. Det er
ikke avvik utover 2,5 % av enhetenes
budsjettramme, og positive avvik må sees
i sammenheng med at det under budsjettarbeidet for 2016 ble varslet om reduserte
driftsrammer.
På tjenesteområdenivå motsvares et
positivt avvik på 7 mill. på museer av et
tilsvarende negativt avvik på diverse
kommunale kulturbygg. Avviket skyldes
feilbudsjettert internhusleie og påvirker
ikke rapportering eksternt i Kostra.
KIRKE OG LIVSSYN
I tråd med lovverk gir Bergen kommune
støtte til 436 ulike tros- og livssynssam-
funn. 28 504 bergensere var medlem av
andre samfunn, mens 197 500 var med i
Den norske kirke.
Den norske kirke representert ved Bergen
kirkelige fellesråd er hovedsamarbeidspartner. Mariakirken gjenåpnet etter fem
års restaurering. Arbeidet ble rost av
bergensere, fagfolk med Riksantikvaren i
spissen og turister.
Kirken er i nærkontakt med mennesker i
alle livets faser gjennom 25 menigheter
med 34 kirker og kapeller, 17 menighetshus, 65 kor for barn og unge, 34 kor for
voksne, 694 konserter og kulturarrangement, 30 integreringstiltak, 1600
diakonale tiltak for voksne og eldre, 20
barnehager og 250.000 deltakere på
gudstjeneste. Mange menigheter bidrar
med miljøskapende arbeid for flyktninger.
Årsmål: Økt gravferdskapasitet.1 800
flere graver.
Resultat: Det ble etablert 1 595 nye
graver, 570 av disse på Øvsttun.
Årsmål: Bergens fire middelalderkirker
restaureres
Resultat: Mariakirken ble gjenåpnet 21.
juni. Det er utarbeidet tilstandsrapport for
Domkirken og Korskirken som viser
rehabiliteringsbehov for vel 600 mill. Det
ble utført akutte tiltak på Korskirken og
Domkirken. Rehabilitering begynner for
fullt i 2016. Tårnet i Domkirken er det
første store delprosjektet.
Årsmål: Kirkene som sosiale og kulturelle
nærmiljøsentre. Videreføre aktiviteten.
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Festningsdagene i august er en populær årlig familiebegivenhet. Festningen, bymuseet og frivillige står bak morsomme historiske opplevelser. De fem konsoliderte
museene fikk totalt 17 % økning i besøkstall. Foto: Bymuseet i Bergen.
Resultat: Mange menigheter bidrar med
miljøskapende arbeid for flyktninger. Det
var totalt 34 kor for voksne, 694 konserter/kulturarrangement, 30 integreringstiltak, 1 600 diakonale tiltak for voksne og
eldre, 20 barnehager og 250 000 på gudstjeneste.
116
KLIMA
Ny klima- og energihandlingsplan, «Grønn
strategi for Bergen», var på høring høsten
2015. Strategien skisserer tiltak for transport, bygningsmasse, forbruk og klimatilpasning, i tråd med kommuneplanen
«Bergen 2030». Målet er at Bergen skal bli
utslippsfri innen 2050. Det betyr at det
ikke skal brukes olje, kull eller gass til
transport eller oppvarming i bygg, og at
det heller ikke skal slippes ut andre klimagasser i Bergen. Allerede i 2020 skal
utslippene være 20 prosent lavere enn i
1991. I 2030 skal klimagassutslippene
være halverte. Mange av tiltakene i planen
støttes av allerede etablerte satsinger
innen byplanlegging, renovasjon og vann
og avløp.
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Bergen skal
være utslippsfri
i 2050
For mer informasjon om klimaseksjonens
arbeid i 2015, se eget kapittel fremme i
årsmeldingen om klima og miljø.
Årsmål: Miljøledelse; Alle etater på
stabsnivå 1 eller 2 sertifisert som
Miljøfyrtårn eller ISO 14001, 70 % av
skolene sertifisert som Grønt flagg
Resultat: Målet oppnådd. I 2015 var de
fleste store etater og kontorer sertifisert
som Miljøfyrtårn, og en rekke barnehager
og skoler er godkjente som Grønt flagg.
Helleneset badestrand ble for femte år på
rad godkjent etter den internasjonale
Blått flagg-standarden. Indikatorer for
klima og miljø er tatt inn i kommunens
system for balansert målstyring. Bergen
kommune deltar i Klimapartner, og klimagassregnskap for kommunens drift er utarbeidet. Også i næringslivet og hos andre
offentlige aktører har det vært arbeidemye med miljøsertifisering.
Næring og tro
2012
2013
2014
2015
Tilskudd Næringsseksjonen(kr.) 6 883 813
7 137 466
7 399 750 6 430 500
Den norske kirke konsert og arr.
Ny
714
620
694
Den norske kirke frivillige
Ny
3186
3 108
3 100
Tilskudd trossamfunn (kr.)
111 679 219 117 119 740 125 176 413 126 235 098
Tilskudd til gravferd (kr.)
31 004 048 32 360 156 33 674 303 34 070 388
Årsmål: Bedre lokal luftkvalitet i Bergen.
Resultat: Ny tiltaksutredning/handlingsplan for luftkvalitet er godkjent av
Miljødirektoratet. To nye målestasjoner
ble satt i drift i 2015, i Åsane og Loddefjord. Luftmålingene i 2015 har vist
resultater innenfor grenseverdiene
Årsmål: Sykkelbyavtale Bergen kommune,
Hordaland fylkeskommune, Statens
vegvesen.
Resultat: Sykkelby Bergen ble etablert
som prosjekt i 2013. Kommunikasjon og
tiltak er gjennomført og evaluert i henhold
til plan for prosjektet. Målet er å få en dobling av sykkelandel i reisevaneundersøkelsen i 2017, fra 3,4 %. Dette måles ved å
telle utviklingen på 9 automatiske sykkeltellere og se utviklingen i sammenheng
med antall biler som kjører gjennom bomringen. Andel sykkelreiser i forhold til
samlet antall biler gjennom bomringen var
2,6 % i 2015.
Årsmål: Mest mulig bruk av tre som
byggemateriale i kommunale bygg.
4 bygg oppført.
Resultat: Det er bygget 3 trebygg i
kommunens regi, målet var å bygge 4 slike
bygg. Ulsmåg skole ble ferdigstilt,
tidligere er Søreide skole og Rådalslien
bofellesskap bygget i tre.
Årsmål: Bergen kommune skal ha
oppdatert aktsomhetskart for forurenset
grunn
Resultat: Grunnet reduserte budsjetter
ble aktsomhetskartet ikke oppdatert i
2015.
Årsmål: Arrangere 2 klimauker. Vårarrangementet brukes til å vise frem resultater
fra arbeidet med Fremtidens byer
Resultat: Earth Hour ble gjennomført i
samarbeid med FN-studentene. Klimafestival ble gjennomført i samarbeid med
Bergen Internasjonale Filmfestival.
Bergen deltok i den europeiske mobilitetsuken og gjennomførte en rekke
arrangementer i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Skyss.
Årsmål: Samarbeid med kommunene
Askøy, Fjell og Lindås for å utvikle de tre
kommunesentrene og Arna bydel klimavennlig ved hjelp av urbant trebyggeri,
bruk av fornybar energi og miljøvennlig
transport.
Resultat: Bergen kommune valgte ikke å
søke om deltakelse i fase to av Byregionprogrammet. Områdeplan for Indre Arna,
som var aktuell som case for Bergen i fase
to, var godkjent som pilotprosjekt i
Framtidens byer. Prosjekteier valgte ikke
å følge opp denne muligheten.
Årsmål: Forsyne skip i Bergen havn med
landstrøm.
Resultat: Det finnes 62 tilkoblingspunkter for fiskeflåten, hurtigbåter og
Statsraad Lehmkuhl. Landstrømanlegg for
ett offshorefartøy er tatt i bruk i 2015.
NÆRING OG LANDBRUK
Bystyret vedtok Strategisk Næringsplan
for Bergensregionen 2015-2020 i juni
2015. Planen er utarbeidet av Business
Region Bergen på vegne av eierne. Planen
vektlegger næringer med sammenlignbare
fortrinn nasjonalt og internasjonalt
gjennom klyngesatsning, innovasjon,
entreprenørskap og kompetanse.
Bergensregionen
skal innen 2025 være
ledende i Norge på
kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen
de næringene hvor regionen
har spesielle fortrinn
Hordaland er det fylket i Norge med flest
nasjonale og globale klynger. I 2014 ble
Bergensregionen tildelt både GCE Subsea
2
117
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
1
3
4
1
Publikum smir mens jernet er varmt. Sandviksdagene ble i år igjen en stor
suksess med gode besøkstall. Fiskerimuseet, Kystkultursenteret, Gamle
Bergen og en rekke frivillige organisasjoner står bak. Foto: Egil Sunde.
3
Varaordfører Marita Moltu delte ut årets etablererpris til
undervannsteknologiselskapet Wisub AS under GROW-uken. Foto: Tone
Hartvedt/Business region Bergen
2
Bergen fikk ny kulturstrategi. Kulturbyråd Julie Andersland presenterte den for
byens kulturliv. Foto: Seksjon for kunst og kultur/Bergen kommune.
4
Det skjer mye på Biblioteket. Her holdes det kurs i laging av fuzzpedal i regi
UNG læring. Foto: Bergen offentlige bibliotek.
og NCE Seafood Innovation Cluster. Til
tross for store utfordringer innen olje- og
gassnæringen, har regionen et mangfoldig
næringsliv med gode muligheter til
bærekraftig utvikling. I 2015 var det
særlig reiseliv og marin næring som kunne
vise til gode resultater.
GROW 2015 ble arrangert som en del av
Global Entrepreneurship Week i november.
Her ble også Bergen kommunes Etablererpris utdelt til Wisub AS.
Bergen fikk i desember 2015 medlemskap
i UNESCO «Creative City of Gastronomy»
og vil i årene fremover arbeide med å
videreutvikle Bergen som matby. Både
NCE Tourism og Bergen Reiselivslag
satser mer på lokal mat fremover.
118
Landbruksplanen vil ferdigstilles i 2016. I
samarbeid med Grønn etat og Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen pågår flere
initiativ for å styrke det bynære landbruket. Den årlige Mat- og øl-festivalen på
Koengen er viktig for å fremme lokale
mattradisjoner.
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Årsmål: Bergen skal være blant Norges
beste næringsregioner etter NHOs
næringsindeks (nyetableringer, vekstforetak, lønnsømme foretak og næringslivets
størrelse mot folketall).
Resultat: Bergen kom på 2. plass i 2014,
og er syvende beste region i Norge totalt
siste 10 år.
Årsmål: Økt tilgang til næringsareal i
Bergen.
Resultat: Arbeidet blir en viktig del av
kommuneplanens arealdel, hvor de
overordnede rammene for arealdisponering blir lagt.
Årsmål: Bergen skal være en attraktiv
kommune å etablere seg i.
Resultat: Det ble registrert 3359 nye
foretak i 2014 (økning på 6,8 %), mot 3143
i 2013 og 2816 i 2012. På landsbasis ble
det registrert 57 865 nye foretak i 2014.
En økning på 4,7 % fra 2013.
Årsmål: Utvikle et sterkere bynært
landbruk.
Resultat: Prosjekt «Urbant landbruk»
som satser på tradisjonell matproduksjon
og dyrking i byen, samt andelslandbruk
og skolehager.
Bergen byarkiv
Hyllemeter mottatt arkiv
Nye søkbare enheter ASTA
Nye saker Sentralarkivet
Behandlede dok. Sentralarkivet
Forespørsler arkivinfo.
Oppslag hist. Elektroniske baser
Digitalisering antall filer.
2012
1 047
117 725
11 450
117 014
2 729
135 183
649 026
ARKIV
Byarkivet hadde stor pågang om innsyn i
arkivmateriale. Det var godt besøkte
Tirsdagskvelder og Arkivdag, mange
foredrag, deltagelse på Slektsforskerdagen og undervisning for studenter ved UiB.
Byarkivet publiserte artikler og digitalisert arkivmateriale på nett. Arbeidet med
Bergen byleksikon er gjenopptatt.
I 2015 journalførte Sentralarkivets
ansatte totalt 161.733 dokumenter, en
klar økning fra året før. Det ble det
ekspedert 1.382 krav om innsyn fra
offentlig journal. Dette utgjør omtrent
7.000 enkeltdokumenter. Sentralarkivets
ansatte deltar i flere utviklingsprosjekter.
Bergen byarkiv startet arbeidet med å
digitalisere dokumentasjon over kommunale eiendommer for Etat for bygg og eiendom. Det ble også avlevert data fra 12
avsluttede fagsystemer. Fem er gjort
tilgjengelige for søk i innsynsløsningen
Historisk elektroniske arkiv. Det ble registrert 1315 brukere internt i byarkivets
løsninger og ca. 48 000 dokumenter er
lastet ned av innbyggere via kommunens
portalløsning. Byarkivet er også involvert i
arbeidet med anskaffelse av nytt saksarkivsystem og arbeidet med etablering av
digitalt sikringsmagasin fortsatte.
Byarkivet mottok omkring 1 245 hyllemeter arkivmateriale. Av dette er 795
hyllemeter offentlig materiale, mens 450
hyllemeter kommer fra privatarkiver. Det
ble ordnet ca. 752 hyllemeter med
hovedsakelig offentlig arkiv. Det var flere
kurs i arkiv for de kommunale virksomhetene, et kurs i gotisk skrift ble publisert på
nett og en større frysetørkingsjobb ble
utført for Statsarkivet. Blant mottatte
privatarkiver var arkivet til Bergen
lydstudio. Det er betydelig samling
lydopptak av kjente artister som benyttet
dette studioet fra starten på 1970-tallet
og et par tiår framover.
2013
670
113 549
13 712
149 434
2 660
86 482
438 713
2014
810
84 802
15 115
138 030
2 916
47 189
280 000
2015
1 245
85 459
18 855
161 733
2 444
59 795
153 852
Årsmål: Ett felles byarkiv for hele Bergen
kommune.
Delmål: Overføring av 25 000 hyllemeter
arkiv innen 10 år.
Årsmål: 1 200 hyllemeter.
Resultat: Bergen byarkiv mottok
1 245 hyllemeter arkiv i 2015.
BIBLIOTEK
2015 ble et rekordår for Bergen Offentlig
Bibliotek med stor oppmerksomhet i lokal
og nasjonal presse. Besøket gikk opp
16,2 % til 1 402 272. Det er det høyeste på
ti år. Både Hovedbiblioteket og filialene
fikk økt publikumsoppslutning. På
Hovedbiblioteket har ny hovedinngang og
kafe vært med på å øke besøket. Det var
forsøk med sommeråpne bibliotek i Fana
og Åsane. Alle bibliotekavdelinger hadde
et høyt aktivitetsnivå med formidling og
arrangement for både barn og voksne.
Valget, med 20 501 forhåndsstemmer på
bibliotekene, trakk opp besøkstallet.
Åsane filial opplevde publikumssvikt på
15 % høsten 2015 etter et særdeles godt
forår og sommer. Dette skyldes muligens
mindre besøk på Åsane storsenter etter
etablering av nye handlesentre i området.
Publikumsoppslutningen på arrangement
var svært god med overfylte lokaler og
tilbud om repriser på flere arrangement,
særlig på hovedbiblioteket. Biblioteket
har også gode samarbeid med aktører
innen kultur- og kunnskapsfeltet, i tillegg
til frivillige. Samarbeidet bidrar til
fornyelse og berikelse av tilbudet og flere
arrangement uten at det er flere ansatte.
Det ble totalt 1 725 arrangement med 44
811 deltakere. Dette gir 7,5 % flere
arrangement og 10 % flere deltakere.
Utlån ved biblioteket går også noe opp, og
utlån på filialene har den største økningen,
mens film- og musikkutlånet stadig
reduseres. Utlån av bøker utgjør nå mer
enn 70 % av totalutlånet. Biblioteket har
gjennom flere år satset på barn og
lesestimulering. Utlån av bøker til barn og
unge utgjør en stadig større del av
Kulturfest Åsane er en populær årlig begivenhet. Her
ser vi «Osadia – la kunsten gå til hodet på deg!» med
Christine Makon fra Åsane og hår-performancegruppen Osadia fra Barcelona. Foto: John Kristian Øvrebø
2012 2013 20142015
1 246 455
1 240 360
1 184 864 1 402 272
8 000 000
4 348 273
3 173 551 3 337 378
1 352 522
1 299 663
1 245 131 1 255 732
1096
1089
1 604
1 725
32 607
34 299
40 768
44 811
bibliotekenes totalutlån. Fra 2014 steg
utlånet av barnebøker med 5,9 %. I levekårsområder er det også utplassert små
bibliotek i 7 barnehager i «Lesefrø-prosjektet»
Biblioteket har tatt i bruk nye skybaserte
tjenester for intern samhandling, vaktplanlegging og kommunikasjon med
brukerne. Servicesenteret på hovedbiblioteket fortsetter etter at perioden med
statlige midler er over. Senteret tilbyr
hjelp til utfylling av elektronisk skjema,
opplæring og veiledning i grunnleggende
digitale ferdigheter.
BOB har læringsaktiviteter som kodeklubb
for barn, 3D-printing, Makerspace, laptopklubb for eldre og innvandrere,
språkkafé og lesegrupper. Makerthon er et
samarbeid med næringsliv, vitensenter og
organisasjoner om en kreativ uke med
«makeing, hacking og mekking». 3D-prosjektet «Bergen 1814» med Rothaugen
skole trekkes fram som et eksempel på et
vellykket samarbeid som vakte politisk
interesse. Bibliotekets satsing på ungdom
fortsetter. Prosjektet UNG læring der ungdom var med på å etablere eget tilbud på
hovedbiblioteket vakte nasjonal og
internasjonal oppmerksomhet.
Årsmål: Bergen Offentlige Bibliotek skal
bli et enda mer populært tilbud og
interessen for lesing og litteratur skal
vokse. Mål på 1,2 mill. besøk, 1 110
arrangement med 35 500 deltagere.
Resultat: Totalbesøk var på 1 402 272 (+
16,2 %) som er det høyeste på 10 år. Det
var 1 725 arrangementer (+ 7,5 %) med 44
811 deltagere (+ 10 %).
MUSEUM
Norges fiskerimuseum gjenåpnet i
Sandviksbodene med 40 % av planlagte
faste utstillinger. 20 års arbeid med å
restaurere og gjøre tilgjengelig de
historiske sandviksbodene er ferdig. Etter
mange års arbeid ble eiendomsretten til
Espeland fangeleir overført fra staten til
en lokal stiftelse med museumsformål.
Troldsalen på Troldhaugen ble ferdig
oppgradert. KODE fikk kr. 10 mill. fra
Sparebankstiftelsen DNB til et forskningssenter for Nikolai Astrup.
Besøket økte med 17 % ved de konsoliderte museene. Museum Vest hadde nye
tilbud med fiskerimuseet og fikk drahjelp
fra filmingen av realityserien «Anno» i
Schøtstuene. KODE fikk ny barneutstilling
og den mye omtalte utstillingen «Kunst i
kamp». Bymuseet fornyet en rekke
program. For KODE 1 og Sjøfartsmuseet
var det redusert besøk på grunn av
stengte anlegg og oppgradering.
Frivilligsentralen ved Sandviksboder
kystkultursenter ble etablert. Av markeringer var 350-årsjubileet for Slaget ved
Vågen i regi av Sjøfartsmuseet blant de
større. Stormen «Nina» gjorde stor skade
på kaiene og havnen på Sandviksboder
kystkultursenter i januar.
De konsoliderte museene utreder sammen
behovet for å vedlikeholde bygg og fornye
arbeidet med formidling. Fellesenheten
ved Sandviksboder kystkultursenter er
sekretariat for et arbeid som skal samordne kystkultur- og fartøyvernarbeidet
i Bergen, bl.a. med tanke på status som
nasjonal veteranbåthavn. Begge utredninger vil være ferdig i 2016.
Det pågår arbeid i kulissene: Flere museer
arbeidet med sikkerhet. KODE 1 ble stengt
for oppgradering. Bymuseet arbeider med
nasjonale retningslinjer for samlingsgjennomgang og reduksjon. Det blir arbeidet
119
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Bibliotek
Besøk
Nettbesøk
Utlån
Arrangement
Deltakere på arrangement
Mariakirken åpnet som fornyet kirke, konsertsted og turistattraksjon etter fem års restaureringsarbeid.
Foto: Jens Z. Meyer/Bjørgvin bispedømme
med å prioritere samlingene ved alle
museer. Utfordringen er å spisse og
redusere eksisterende samlinger for å
skaffe rom for samtid og nær fortid. Det
kom i gang et langsiktig samarbeid mellom
flere museer i Bergen og Nordic Heritage
Museum i Seattle USA. Museumssenteret
i Hordaland hadde EØS-finansierte
prosjekter i Slovenia og Latvia.
Årsmål: De konsoliderte museene skal bli
et enda mer populært tilbud og fornye sitt
tilbud. Mål på minst 480 000 besøk.
Resultat: Fiskerimuseet gjenåpnet, ny
fast barneutstilling på KODE 4, statlig
finansiering til mottaksbygg på Gamle
Bergen og til ny utstilling på Bryggens
museum, fornying av en rekke eksisterende tilbud. Totalbesøk var på 583 199.
KUNST OG KULTUR
120
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Lokal kultur
Det var større pågang på billige/gratis
aktivitetstilbud i nærmiljøer med områdesatsing, men noe mindre pågang til kurs og
workshops generelt. Det er vedlikeholdsbehov i kulturlokalene. Rom- og funksjonsprogram for Åsane kulturhus ble ferdigstilt og et samarbeid med Hordaland
fylkeskommune er i gang.
Høydepunkter
• Fana/Ytrebygda: Sandsli musikkteater
ble etablert i samarbeid med Vestlandske
Teatersenter. Ny åpen møteplass i Søreide
Ungdomshus.
• Bergenhus/Årstad: Grafittikunst på
bosspann ble etablert. Løvstakkdagene
med nabolagskonsert i Solheimsviken
sponset av Rieber/DNB.
• Fyllingsdalen og Laksevåg: Ny skaterampe ved Elvetun ungdomshus i samarbeid med Vestkanten kjøpesenter.
Fyllingsdalen 60 år ble markert med stor
konsert i Oasen.
• Arna/Åsane: Kulturtorg våren 2015 og
Kultursalong om høsten. Kreativt verksted
som sommerferiekurs ble en suksess. Arna
Kultur og kunst 2012
Besøk kommunale kulturhus
368 300
Deltagere kulturdager
81 600
Besøk B&U kommunale tiltak
255 000
Medlemmer B&U organisasjoner
20 519
Besøk konsoliderte museer
501 846
Tilskudd museer (kr.)
72 128 152
Tilskudd Kulturseksjonen (kr.) 89 914 010
Tilskudd kulturkontorer (kr.)
9 467 133
Kulturskole
Elever Bergen kulturskole
Nye elever Bergen kulturskole
Total besøk Barnas kulturhus
2012 2013 20142015
6 500
7 000
6 000
*4 800
3 300
4 000
3 000
1 800
31 250
35 593
36 590
34 400
*1200 færre elever i kulturskolen følger avviklingen av kulturfagprosjektene på 2. trinn i grunnskolen.
kirke feiret 150 år med flere arrangementer.
• Bydekkende: PARKJAM Nygårdsparken der unge innen breakdans/hiphop fikk
vise seg. UNG15 – internasjonal kulturcamp og Dansekampen 2015 for utviklingshemmede i Fana kulturhus.
Bergen kulturskole
Kulturskolen hadde ca. 140 egne forestillinger og utstillinger. 36 lag fikk nyte godt
av dirigentordningen med 158 undervisningstimer per uke, mens 41 lag søkte om
199 timer. Kygo, som har vært elev på
kulturskolen i ti år, viste sin tilhørighet ved
å gi 100.000 kroner til å kjøpe inn instrumenter.
Profesjonell kunst og kultur
Utfordringen er å styrke driften for flere
og skaffe nye lokaler når disse ombygges
til andre formål. Notat om et mulig
scenekunsthus i Sentralbadet ble ferdigstilt av en gruppe bestående av representanter for Kulturdepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.
Kulturbyen Bergen
- i forkant
internasjonalt
Visuelt felt: Ane Hjort Guttu var
festspillutstiller, visningsrommet Entrée
2013
2014
2015
381 356
375 918
365 625
68 243
57 714
50 366
265 224
139 678
22 326
23 560
528 081
497 415
583 199
75 250 237 78 143 513 81 983 514
97 494 864 100 070 190 98 297 814
9 054 535
9 467 020 8 766 897
fikk nye lokaler, kunsthåndverker Heidi
Bjørgan fikk Bergen kommunes kunstnerpris, og 26 yngre kunstnere fra Bergen
viste arbeider på Kunstnerforbundet i Oslo.
Performancefestivalen PAB-open viste
performance av over 70 lokale og internasjonale kunstnere til gode besøkstall.
Utstillingen “22 Women” ved 3,14 presenterte forfulgte, feministiske aktivister og
kunstnere fra hele verden, og det kunstnerstyrte visningsrommet FELT ble startet.
Tegneseriefestivalen Raptus ble arrangert
for 20. gang. 30 bergenskunstnere mellom
24 og 90 år arrangerte utstillingen Lokal i
Gamle Bergen Kretsfengsel.
Litteratur: Jon Fosse fikk Nordisk råds
litteraturpris og Øyvind Rimbereid var
festspillforfatter. Den internasjonale
festivalen The End(s) of Electronic
Literature, om eksperimentell elektronisk
litteratur, ble arrangert i Bergen.
Tverrfaglige prosjekt og teoriutvikling:
Det nomadiske galleriet Volt gjennomførte
utstillingsserien Imagining Commons.
Prosjektet Hardbakka ruins, med deltakere
innen arkitektur, billedkunst og design, ble
arrangert for tredje gang.
Gatekunst og graffiti: Gatekunstneren
AFK mottok Bergen kommunes andre pris
for gatekunst og graffiti. Elektronisk kunst:
Kulturhuset Østre har hatt rekordstor
aktivitet. Blant enkeltkunstnere har Espen
Sommer Eide utmerket seg med flere
internasjonale prosjekter, og han fikk
kommunens arbeidsstipend i 2015.
Musikk: Elektronisk musikk er nå Norges
største musikkeksport med Kygo fra
Bergen som toppartist. I tillegg er det en
underskog av lovende artister fra byen.
Aurora fikk et nasjonalt og internasjonalt
gjennombrudd. Hun ga drahjelp for det
bergenske managementet MADE som
lanserer flere bergensartister internasjonalt. 14 fra Bergen ble spellemannsprisnominert; Thea Hjelmeland, Store P,
Christine Sandtorv, Claudia Scott og
Marius Neset vant. Bergen Filharmoniske
Orkesters 250-årsjubileum ble en kunstnerisk suksess.
Kunst og næring: Mentorprogram for
kulturprodusenter ble igangsatt av Bergen
kommune, i samarbeid med nettverksorganisasjonene Brak, Visp, Spillmakerlauget og Proscen og med tilskudd fra Norsk
kulturråd og fylkeskommunen. Kunstportalen Kunstguide.no blir lansert.
Film: Deler av Norsk filminstitutt skal
legges til Bergen og forvalte den nye
nasjonale insentivordningen. Prøveordningen med tilskudd til regionale filmfond
avløses av en permanent ordning. Antall
fond med statstilskudd skal bli redusert
og en prosess med å konsolidere filmfondene Fuzz i Bergen og Filmkraft i Rogaland
kom i gang. Fire kinofilmer produsert i
bergensregionen hadde premiere.
Årsmål: Sikre vilkår for utvikling av
Bergen som Norges mest interessante by
for samtidskunst. Mål om kr. 0,355 mill. i
økt prosjektmidler, 2 nye produksjonslokaler med økt tilskudd og 2 nye prosjekt
for økt markeds- og distribusjonskompetanse.
Resultat: Ingen økning av åpne prosjektmidler. Tilskudd til manøversamling om
finansiering av kunst- og kulturprosjekter
via sponsormidler. Kunstgarasjen har fått
tilskudd som nytt tiltak for å selge og
markedsføre kunst. Tiltaket kunstportalen
Kunstguide.no ble lansert. Bergen Kjøtt og
Cornerteateret fikk økt driftstilskudd
med til sammen 500.000 kroner.
Årsmål: Bidra til å utvikle robuste
kulturprodusenter/virksomheter innenfor
alle kunstfelt som bidragsytere til byens
kulturelle og økonomiske verdiskaping. 20
nye produsenter, utvikling av ett
regionalt prosjekt, to lokale prosjekt for
økt kompetanse
Resultat: Igangsatt et mentorprogram for
etablerte kulturprodusenter. To større
samlinger for et høyt antall produsenter
og management/kuratorer om markedsføring og profilering. Arbeidet med NFIkontor i Bergen og konsolidering av
filmfondet Buzz og Filmkraft Rogaland.
Hansadagene i 2016 forberedes: Over 200 unge lærte om Hansatiden på museenes tilbud i Den Kulturelle skolesekken.
Foto: Toril Berle Schalck
Etableringsstipend til 18 nye produsenter,
produksjonsselskap og management innen
film, scenekunst og musikk.
Årsmål: Gode vilkår for videreføring og
vekst i antall tilbud, bredde og kvalitetsutvikling. 16 nye kor, 1 kartleggings/
brukerundersøkelse i amatørkulturfeltet
Resultat: Totalt 7 nye barne- og ungdomskor. Igangsatt arbeidet med
retningslinjer for utlån av offentlige
lokaler/skolelokaler
Årsmål: Skape entusiasme for tradisjonelle kulturuttrykk gjennom fornying og
synlighet. To nye utviklingsprogram og to
nye pilotprosjekter.
Resultat: 6 nye tilbud - enten crossover
mellom kjente og mindre kjente kulturuttrykk eller tradisjonelle kulturuttrykk på
utradisjonelle møteplasser.
Årsmål: Sikre et mangfoldig og kvalitativt
tilbud til ungdom i alderen 13-16 år, med
minst 8 ulike uttrykk per bydel og minst
50 % ledet av profesjonelle instruktører.
Resultat: Ungdom ble gitt et samlet tilbud
innen 100 ulike kulturuttrykk og 66,7 % av
lederne var profesjonelle instruktører.
Årsmål: Barn skal ha tilgang til gode
kulturopplevelser og kulturaktiviteter i
sitt nærmiljø. To nye halvårlige program i
hver bydel.
Resultat: Det er etablert 4 nye utviklingsprogram, 5 pilotprosjekter og 7 nye halvårlige program.
Årsmål: Bergen kulturskole skal ha et
mangfoldig tilbud som sikrer både
grunnopplæring, fordypning og kvalitativt
samarbeid med frivillig kulturliv. Måltall:
3450 elever totalt, 200 talentplass, 35
elever friplass, dirigenttjenester til
skolekor, skolekorps og skoleorkestre på
totalt 150 undervisningstimer pr uke.
Resultat: 3549 elevplasser og 207
talentplasser. Av talentplassene er 10 i
samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt). I tillegg 58 yngre potensielle talent.
50 elever fikk friplass. Dirigenttjenester
til skolekor, skolekorps og skoleorkestre
på totalt 158 undervisningstimer pr uke
fordelt på 36 mottakere.
Årsmål: Gi frivilligsentraler i Bergen gode
rammevilkår. Økning med én sentral.
Resultat: Sandviksboder kystkultursenter frivilligsentral og Grønn frivilligsentral
Landås ble opprettet. Det er nå totalt 11
frivilligsentraler i Bergen, hvorav 3
kommunale. Pott til frivilligsentraler økt
med kr. 150 000. Nye retningslinjer for
tilskudd til frivilligsentraler vedtatt av
byrådet i sak 1053-15.
Årsmål: Seniorsentrene skal bidra til å gi
eldre gode opplevelser, både sosialt, kulturelt og helsemessig.
Resultat: Nye retningslinjer for tilskudd
til seniorsentre vedtatt av byrådet i sak
1053-15 hvor det kulturelle perspektivet
og satsing på kunst- og kulturfaglig
kompetanse i møte med eldre er vektlagt.
121
BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING
Internasjonalt: Etablerte navn som
Röyksopp og Enslaved er supplert av Kygo
og Aurora. Åse Kanstad Johnsen hadde
stor utstilling ved Tokyo Contemporary
Art Museum. Bergen Assembly lanserte de
tre kuratorene for 2016-utgaven av
triennalen under Veneziabiennalen. Den
bergensproduserte dokumentarfilmen
«Drone» ble første norske film som vant
anerkjente «Cinema for Peace Award»
under filmfestivalen i Berlin.
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Bystyrets
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
organer
..................................................................................
..................................................................................
ORDFØRER MARTE MJØS PERSEN (AP)
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Bystyrets organer
Pr. tjenesteområde
Bystyrets organer og administrasjon
Administrasjon og fellesfunksjoner
SUM
Regnskap Regnskap 2015 Justert
2014
Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik
70,1
84,3
-3,1
81,2
86,0
4,8
0,2
0,1
0,0
0,1
0,0
-0,1
70,3 84,4 -3,181,2 86,0 4,7
BORG sin andel av avdelingenes
brutto utgifter i 2015 var
122
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Bystyrets organer omfatter Bergen bystyre, bystyrekomiteene, Ungdommens bystyre,
forretningsutvalget, kontrollutvalget, valgstyret og klagenemden. I bystyrets administrative
organer inngår Bystyrets kontor, byombudet og sekretariat for kontrollutvalget.
Bystyret er kommunens øverste organ. Hovedoppgaven er å vedta overordnede mål og utvikle
langsiktige strategier for kommunens virksomhet. Bystyret vedtar også kommunens økonomiplan
og budsjett samt kommuneplanen.
Viktige hendelser
• 14. september ble det avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. I Bergen kommune gav valgresultatet en ny partikonstellasjon flertall i bystyret som førte til at det sittende byrådet gikk av. 28. oktober ble det konstituert nytt bystyre med ny ordfører i Bergen. Det nye bystyret gjorde endringer i komitestrukturen. Komite for kultur, idrett og næring ble lagt ned, komite for oppvekst endret navn til komite for barnehage, skole og idrett og komite for finans endret navn til komite for finans, kultur og næring.
• Kommunesammenslåing og styringssystem var tema på bystyresamling 5. mai.
• Oppussingen av Det gamle Rådhus ble ferdig. Bystyret kunne torsdag 28. mai ta i bruk nyoppussede lokaler for første gang. Arbeidet startet sommeren 2014 med mål om blant
annet å bedre inneklimaet.
0,4 %
Nytt bystyre for perioden 2015-2019, fotograf Bjarte Frønsdal
Antall saker i bystyret, komiteene og
politiske utvalg 2012 2013 20142015
Bystyret
299 259 264310
Forretningsutvalget
167 204 203191
Kontrollutvalget
68 48 6150
Valgstyret
24 23 2018
Komite for miljø og byutvikling
269
244
277
366
Komite for helse og sosial
50
59
60
72
Komite for oppvekst/komite for barnehage, skole
og idrett*
43
31
41
48
Komite for finans/komite for finans, kultur og næring* 128
101
98
130
Komite for kultur, idrett og næring**
31
29
33
28
Komite for fullmakter og politiske styringssystem 24
33
13
21
Ungdommens bystyre
17
15
13
38
SUM
1 120
1 046
1 083
1 272
Bystyret og komiteene
Bystyret ledes av ordføreren og bestod i
perioden 2011-2015 av 67 representanter
fra 10 politiske partier. I valgperioden
2015-2019 består bystyret av 67 representanter fra 9 politiske partier. Bystyret
2011-2015 hadde 9 møter i 2015, bystyret
2015-2019 hadde tre møter, inkludert
konstituerende møte. Møtene holdes i Det
gamle Rådhus og er åpne for publikum.
Som saksforberedende organ har bystyret
fem komiteer som dekker alle fagområder
i kommunen. Medlemmene i komiteene er
valgt av og blant bystyrets medlemmer.
Komiteene avgir innstillinger til bystyret i
saker fra byrådet og tar i tillegg opp egne
saker. Det er et mål at komiteene skal ha
en løpende dialog med kommunens innbyggere og ulike organisasjoner. Komiteenes
møter er åpne for publikum og avholdes
som regel en gang i måneden.
2015-2019 av ordfører og bystyrets
politikere som er frikjøpt i hel stilling, til
sammen 9 personer. I perioden 2011-2015
var det ordfører, fem komiteledere i hel
stilling inkludert varaordfører og 3
komitenestledere i halv stilling som
utgjorde forretningsutvalget. Utvalget
har ansvar for å legge til rette for og
samordne aktiviteten i bystyret og dets
organer. Forretningsutvalget fordeler
saker til komiteene. Utvalget møtes i åpne
møter en gang i uken.
Forretningsutvalget
Forretningsutvalget består i perioden
Ungdommens bystyre
Ungdommens bystyre (UB) skal represen-
* to komiteer byttet navn etter at nytt bystyre ble valgt september 2015
** komite for kultur, idrett og næring ble lagt ned etter valget i september 2015
tere alle barn og unge i Bergen. UB skal
tilstrebe at barn og unge i byen blir hørt og
ivaretatt i saker som berører dem. Hver
ungdomsskole og videregående skole i
Bergen, offentlig som privat, kan ha en
representant og en vararepresentant i UB.
I 2015 hadde Ungdommens bystyre 59
representanter. UB behandlet 7 saker fra
byrådet, 10 egne uttalelser og 4 uttalelser
på nasjonalt nivå. Til budsjett 2016 kom
UB med 18 uttalelser.
UB var engasjert i en rekke prosjekter,
deriblant prosjektet «Roma realities», som
var et samarbeidsprosjekt med Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering.
123
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Kommentarer til driftsregnskapet
Bystyrets organer hadde i 2015 et
mindreforbruk på 4,7 mill. I hovedsak er
det to årsaker til dette. Innkjøp av færre
revisjonstjenester enn budsjettert ga et
mindreforbruk på ca. 3 mill. Ved bystyrets
kontor var det et positivt avvik på vel 2
mill. Dette skyldes at en stilling har vært
holdt ledig frem til november 2015 og
mindre behov for innkjøp av varer og
tjenester enn antatt.
124
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Viktige saker i komiteene og bystyret
• Handlingsplan mot støy i Bergen
2013 -2018
• Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet
i Bergen
• Statusrapport for bosetting av
flyktninger 2014
• Statusrapport «Handlingsplan mot
åpne russcener»
• Kvalitetsmelding for barnehagene i
Bergen 2013-2014
• Evaluering og revidering av etisk
standard i Bergen kommune
• Bergen kommunes arbeid med
kommunereformen
• Tidsdifferensierte bompengetakster
- forslag om endringer i dagens bompengeordning
• Kommunedelplan for riksveg 555
Storavatnet – Liavatnet, Laksevåg
• Veteranplan for Bergen kommune I tjeneste for Norge, med bosted i Bergen
• Høringsuttalelse til forslag om over føring av skatteoppkrevingen til skatteetaten
• Nye retningslinjer for kommunal
bostøtte
• Bymiljøavtale for Bergen - organisering
og videre arbeid
• Forslag til ny lokal forskrift om
avgiftsbelagt boligsoneparkering i
Bergen kommune
• Høringsuttalelse til utredning om
forbindelser mellom Østlandet og
Vestlandet
• Virksomhetsplan for Business Region
Bergen AS
• Høringsuttalelse til forslag om endring
i alkoholregelverket
• Revidert brannordning for Bergen
kommune
• Reguleringsplan for boligområde på
Nøttveit
• Høring - Nordhordlandspakken, fornyet
uttale til søknad om bompengefinansiering
• Folkehelseplan for Bergen kommune
2015-2025
• Bybarnehagestandard for Bergen
kommune
• Bergen tomteselskap AS - forespørsel
om kjøp av samtlige aksjer i selskapet
• Sentralbadet - orientering om
utsettelse av salg
• Reguleringsplan for Møhlenpris skole
• Renere havn Bergen. Status, miljømål
og finansiering av tiltak i Byfjorden
• Kommuneplanens samfunnsdel 2030
• Årsregnskap 2014 og årsmelding 2014
• Statusrapport for barnevernet 2014
• Statusrapport for sosialtjenesten 2014
• Områdereguleringsplan for Rådal sentrum/Lagunen, Fana og Ytrebygda
• Økonomiske utsikter for Bergen
kommune
• Tertialrapport 2015 og budsjett justeringer etter 1. tertial 2015
• Strategisk næringsplan for Bergens regionen 2015-2020
• Kulturstrategi 2015-2025
• Hovedplan for vannforsyning
2015 - 2024
• Samhandlingsreformen - erfaringer
og oppsummering 2014
• Budsjett 2016 og økonomiplan
2016-2019
• Handlingsplan for forebygging av
radikalisering og voldelig ekstremisme
i Bergen 2015-2020
• Søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og
kommune på barnevernområdet
• Prinsippvedtak om oppløsning av
Bergen og Omland Havnevesen
• Forvaltningsrevisjon av tilskudds forvaltningen i Byrådsavdeling for
kultur, næring, idrett og kirke
• Etablering av startrampe for hang glider og paraglider. Arna
• Idrettsplanen 2015 – 2020
• Sentrumsplanen - en inspirasjonsplan
for Bergen sentrum (2015 - 2020)
• Alternativer for sanering av
Slettebakken avfallsdeponi
• Reguleringsplan for Marina Kjøkkelvik,
Laksevåg
• Reguleringsplan for felt
KB4 Ny-Paradis/Paradis
• Godkjenning av kommunestyre- og
fylkestingsvalget 2015
• Valg av styringsform
• Valg av ordfører, varaordfører,
bystyrekomiteer og andre sentrale
utvalg
• Andre tertialrapport for 2015 og
budsjettjusteringer etter andre tertial
• Handlingsplan for næringsutvikling i
Bergen 2015-16
• Områdereguleringsplan for Kokstad
vest og Storrinden
• Reguleringsplan for Sandviksveien 160
• Bergensprogrammet, plan- og bygge
program for 2016
• Høring om endring i personvalgreglene ved stortingsvalg
• Statusrapport for bosetting av Private forslag
Det ble fremsatt og behandlet åtte private
forslag i bystyret i 2015:
• Oddny Miljeteig (SV):
- om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre
barnefattigdom
- om å innføra familievikar-ordning for
familiar i krise
• Sondre L. Båtstrand (MDG):
- om flomsikringstiltak på Nesttun
- om cruiseturisme - om bruk av sprøytemidler
• Oddny Miljeteig og Jorge Dahl (SV):
- tiltak mot sosial dumping
• Endre Meyer Tvinnereim (BY):
- om nullutslippssoner for kjøretøy
• Tina Åsgård (SV):
- om brosteinstrategi
Innbyggerforslag
Bystyret behandlet 9 innbyggerforslag.
• Tryggere og bedre trafikkregulering på
Møhlenpris
• Krav til norm for gruppestørrelse i
skolen
• Kunstgressbane i Hordvik
• Funksjonsnedsettelse skal ikke frata
noen retten til utvekslingsopphold
• Etablering av soneparkering i Ny Krohnborg skolekrets
• Nei til steindeponi ved Liavannet
• Nei til attfylling av Arnavågen
• Ja til en bilfri Klosterplass
• Sentrumsnære hundeparker – Løvstien
Ordfører og representasjon
Trude H. Drevland var ordfører fra
1. januar til 28. oktober. I ordføreren sitt
fravær fungerte varaordfører Tor
Woldseth.
2015 var et år med høy aktivitet for
ordførerembetet. Frem til 28. oktober
2015 ble det gitt 27 kommunale mottakelser. Ordføreren hadde 2 ambassadørbesøk og delte ut 2 Kongens fortjenestemedaljer. Ordfører eller varaordfører var
på visitt til 14 av byens 100 års jubilanter denne perioden.
I juni 2015 var det gjenåpning av
Mariakirken som lenge hadde vært under
renovering. Bergen kommune ved
varaordfører holdt kirkekaffe i Håkonshallen for soknebarna og andre gjester
som hadde bidratt under renoveringen.
Bergen Filharmoniske Orkester fylte
250 år 8. oktober 2015 og fungerende
ordfører Tor Woldseth var vertskap for
kommunal mottakelse etter festforestillingen i Grieghallen. Bergen kommune
ved fungerende ordfører delte ut
regjeringens minnemedalje under en
seremoni i Universitetsaulaen 19.
oktober. 31 av våre gjenlevende krigshelter ble hedret med medalje. Deres
nærmeste familier var også til stede
under markeringen.
2
3
1
Ordfører Trude H. Drevland ble godt mottatt hos Nordnes Verksteder i
Industrihuset på Møhlenpris da hun kom for å hente varene hun hadde bestilt
der. Fotograf: Toril Hesjedal
28. oktober ble Marte Mjøs Persen valgt
som ny ordfører av bystyret i Bergen.
Frem til årets slutt var hun på besøk til 3
hundreårsjubilanter og det ble avholdt 4
kommunale mottakelser/arrangementer.
Tilsyn og kontroll med kommunens
økonomi og aktivitet
En viktig del av bystyrets arbeid er å
holde tilsyn med den kommunale
forvaltning og vurdere kommunens
resultater. Bystyret har et overordnet
ansvar for at bystyrets vedtak blir
iverksatt, og at virksomheten kommunen
driver er i henhold til lover og regler.
Kontrollutvalget ivaretar en vesentlig
del av arbeidet med tilsyn og kontroll,
blant annet gjennom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Detaljerte
opplysninger om kontrollutvalgets
virksomhet i 2015 fremgår i en egen
årsmelding utvalget sender til bystyret
etter Kommuneloven § 77.6.
Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til
Bystyret om det enkelte årsregnskap før
årsregnskapet behandles/vedtas. I 2015
gav utvalget uttalelser til bystyret om:
•
•
2
I mars hadde Ungdommens bystyre besøk av ungdommer fra Oradea i
Romania. Bildet viser hvilke fordommer romfolk ofte møter.
Fotograf Bjarte Frønsdal
3
Tor Woldseth var vert da minnemedaljen «Takk for din innsats 1940-45» ble
delt ut i Universitetets aula. Fotograf: Heidi Johannessen
Årsregnskapet for Bergen kommune
for 2014
Særregnskapet for Bergen Vann KF
for 2014
Regnskapsrevisor rapporterer til
kontrollutvalget om vesentlige forhold i
nummererte brev og utvalget påser at de
forhold revisor har tatt opp i nummererte
brev blir fulgt opp. Kontrollutvalget
behandlet og videresendte til bystyret
følgende nummererte brev fra revisor i
2015:
• Nummerert brev nr. 5 – Bergen
kommune, Revisjonen for regnskaps
året 2014
• Nummerert brev nr. 3 – Bergen Vann
KF, Revisjonen for regnskapsåret
2014
• Nummerert brev nr. 3 – Bergen
kommune, Lovpålagt revisjon av
beboerregnskaper 2013
• Nummerert brev nr. 6 – Bergen
kommune, Lovpålagt revisjon av
beboerregnskaper 2014.
Kontrollutvalget har fått gjennomført
tilleggsrevisjoner. I den forbindelse
behandlet og videresendte bystyret en
rapport fra regnskapsrevisor:
• Betalingsstrømmene i Bergen
kommune (møtet 17.11.15)
Kontrollutvalget er pålagt å få gjennomført forvaltningsrevisjon. I 2015 har
utvalget fått seg forelagt, behandlet og
avgitt innstilling til bystyret vedr.
følgende forvaltningsrevisjonsrapporter:
• Service og kvalitet innen byggesak og
private planer
• Internkontroll i resultatenheter
- Bergen brannvesen
•Informasjonssikkerhet
• Tilskuddsforvaltningen i Byråds avdeling for kultur, næring, idrett og
kirke
•Spesialundervisning
• Tilsyn, oppfølging og kontroll av
fosterhjem
• Sykefravær og bruk av vikarer i
barnehager
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
1
125
125
Det påligger kontrollutvalget, jf.
kontrollutvalgsforskriftens § 8 og § 12,
å følge opp hvordan administrasjonen
følger opp regnskapsrevisors merknader
og bystyrets vedtak i forbindelse med
rapporter etter både regnskaps- og
forvaltningsrevisjoner. Kontrollutvalget
har behandlet følgende slike saker:
126
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
• Oppfølging av revisjonsrapport;
Analyser og resultater på lønns- og
innkjøpsområdet
• Oppfølging av forvaltningsrevisjon av
internkontroll – Kemneren i Bergen
• Oppfølging av forvaltningsrevisjon av
internkontroll – Byrådsavdeling for
finans, eiendom og eierskap
• Oppfølging av forvaltningsrevisjon av
internkontroll – Byrådsavdeling for
kultur, næring og kirke
• Oppfølging av forvaltningsrevisjon
– Anskaffelser og prosjektstyring i
byggeprosjekter
• Oppfølging av forvaltningsrevisjon
– Anskaffelse, oppfølging og kontroll
av tjenester fra private leverandører
innen helse og omsorg
• Oppfølging av forvaltningsrevisjon
- Prosedyrer og rutiner for journal føring og tilgjengeliggjøring av
dokument/saksutredning
• Oppfølging av forvaltningsrevisjon
– Fisketorget og Mathallen – opp følging av bystyrevedtak sak 245-9
• Oppfølging av forvaltningsrevisjons rapport; Service og informasjon innen
byggesak og private planer.
Kontrollutvalget får oversendt rapporter fra forvaltningsrevisjoner som styret
i BIR får gjennomført. I 2015 har
utvalget fått fremlagt følgende rapporter:
• IKT i verdikjeden – effektivitet og
informasjonssikkerhet
• IKT i verdikjeden - anskaffelse,
vedlikehold og utfasing av IKT til
foreløpig orientering.
Kontrollutvalget fikk gjennomført en
avgrenset selskapskontroll i Bergen
parkering AS. Resultatene ble presentert for kontrollutvalget i rapporten:
• Boligsonefondet – avgrenset kontroll
for å få avklart tilgang på
dokumentasjon
Bystyrekomiteene utfører politisk tilsyn
og kontroll blant annet gjennom spørre-
Muntlige og skriftlige spørsmål og interpellasjoner 2011
Muntlige spørsmål komiteer
298
Skriftlige spørsmål komiteer
162
Muntlige spørsmål bystyret
115
Interpellasjoner i bystyret
21
instituttet. Tabellen over viser antall
muntlige og skriftlige spørsmål som ble
stilt i komiteene, og muntlige spørsmål
og interpellasjoner i bystyret.
Komiteene har også andre måter å drive
politisk tilsyn på. De behandler årsmeldinger og årsberetninger som kommer fra
kommunalt foretak og aksjeselskap hvor
kommunen har betydelige eierandeler. De
behandler også byrådets tertialrapporter,
andre meldinger og statusrapporter på
ulike saksområder. Komiteene besøker
enheter og virksomheter som er underlagt
komiteens ansvarsområde. Komiteene kan
også velge å avholde åpne høringer.
Komiteene kan be byrådet innkalle
resultatenheter for å redegjøre for
aktuelle problemstillinger og eventuelle
avvik fra vedtatte budsjettmål og for å
vurdere budsjettforslaget for neste år.
Behandling av Bergen kommunes
budsjett og økonomiplan
Bystyret vedtok 16. desember 2015
kommunens budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019. Behandlingen av
budsjettet foregikk etter samme fremgangsmåte som de seneste år. Komiteene
behandlet budsjettforslaget innenfor sine
fagområder. De kom med enkeltstående
endringsforslag til budsjett og økonomiplan innenfor sine respektive fagområder.
Komite for finans, kultur og næring
behandlet deretter partienes og byrådets
forslag til budsjett og avga innstilling til
bystyret.
Det ble fremmet 351 enkeltstående
endringsforslag og merknader til budsjett
under behandling i fjor.
Fem av opposisjonspartiene fremmet
alternative budsjettforslag. Ungdommens
bystyre kom med 18 forslag til budsjett og
økonomiplan.
Klagenemnden
Den kommunale klageordningen eksisterer
ved siden av spesielle klageordninger som
finnes i forskjellige særlover for kommunal sektor. Klagenemnden kan prøve alle
sider av sakene som kommer inn til
behandling, både det materielle innholdet
og at forvaltningslovens saksbehandlings-
2012
215
175
99
20
2013 2014
197 201
156 157
127 104
20
26
regler er fulgt. Klagenemnden har fem
faste medlemmer som velges av bystyret.
Når nemnden behandler personaljuridiske
saker suppleres den med to representanter med erfaring fra personaljuridisk
arbeid. Klagenemnden avholdt 10 møter i
2015 og behandlet 126 klagesaker.
Klagenemnden stadfestet vedtakene i 112
av sakene og tok klagene helt eller delvis
til følge i 14 saker.
Valgstyret
Valgstyret er valgt av bystyret og er
ansvarlig for å administrere gjennomføringen av kommunestyre - og fylkestingsvalg,
stortingsvalg, sametingsvalg og eventuelle folkeavstemminger. Valgstyret er
ansvarlig for at valgoppgjøret foregår på
en korrekt måte. Valgstyret har også som
oppgave å oppnevne varamedlemmer til
bystyret. Valgstyret hadde 7 møter og
behandlet 18 saker utenom faste saker.
Barn og unges representant
Barn og unges representant skal være et
talerør for barn og unge i behandling av de
plan- og reguleringssaker som ender med
behandling i komite for miljø og byutvikling. Derfor har representanten forberedt
og deltatt på samtlige ordinære møter i
komiteen. Representanten for barn og
unge brukte det meste av sin arbeidstid til
behandling av uttalelser i plan- og
byggesaker i 2015. Barn og unges
representant ga i 2015 uttalelse til fem
offentlig ettersyn og 17 varsler om
planoppstart. Representanten har i
samme tidsrom tatt ordet til behandlingen
av plansaker ved jevne mellomrom og i de
fleste komitemøtene. Representanten
samarbeider med Ungdommens bystyre
og da spesielt dets komité for miljø og
byutvikling.
127
127
Bystyrets kontor
Bystyrets kontor er de folkevalgtes
administrasjon. Kontoret legger til rette
for driften av bystyret, bystyrekomiteene,
andre folkevalgte organer og ungdommens bystyre. De ansatte ved bystyrets
kontor betjente 12 politiske utvalg i 2015.
Bystyrets kontor har også ansvar for
gjennomføring av stortings- og sametingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg i Bergen kommune.
men fra andre kvartal og utover økte
nærværet. I siste kvartal økte fraværet
noe igjen som er normalt for sesongen.
Det blir jobbet med tiltak for å fremme
nærvær, både på generell og individuell
basis. Tilretteleggingstiltak på individnivå
blir gjort fortløpende gjennom oppfølgingssamtaler, innkjøp av nødvendige
hjelpemidler, omfordeling av arbeidsoppgaver og annen tilrettelegging. Kontoret
utarbeidet tidlig i 2015 oversikt over
IA-mål og handlingsplan for inneværende
IA-periode som legger grunnlag for
arbeidet videre.
Bystyrets kontor hadde 21 ansatte ved
inngangen til 2015. I løpet av året gikk én
medarbeider av med pensjon, én reduserte
sin stilling til 50 % og én avsluttet sin
stilling i Bergen kommune etter lengre
fravær. Det ble ansatt én ny medarbeider i
løpet av året. Fraværet var i 2015 på 5 %.
Samlet sett viser fraværstallene i 2015 en
positiv utvikling for Bystyrets kontor
sammenlignet med året før. I 2014 hadde
kontoret et samlet fravær på 8 %. 2015
begynte med relativt høye fraværstall,
Byombudet
Byombudet er et uavhengig kontrollorgan
som skal påse at den kommunale forvaltningen ikke gjør feil eller urett mot den
enkelte innbygger. Byombudet består av
tre stillinger: et byombud og to rådgivere.
Siden 2011 har byombudet hatt fast
ansvar for Bergen kommunes tilsynsordning for personer med utviklingshemninger. Fra 2012 omfattet dette også brukere
av kommunale omsorgstjenester med
andre former for nedsatt funksjonsevne.
BYSTYRETS ADMINISTRATIVE
ORGANER
En viktig del av byombudets arbeid er å gi
informasjon, råd og veiledning, både når
det gjelder klager på behandling i enkeltsaker og forespørsler av mer generell
karakter.
Byombudet avgir egen årsmelding til
bystyret.
Sekretariat for kontrollutvalg
Kontrollutvalget har et eget sekretariat
som er uavhengig av kommunens administrasjon og underlagt kontrollutvalget.
Kontrollutvalgets sekretariat arbeider ut
fra retningslinjer som følger av lov og
bestillinger gjort av utvalget. Sekretariatet er utvalgets eget operative organ.
Hovedoppgaven er å se til at saker som
behandles av utvalget er forsvarlig
utredet og at utvalgets vedtak blir
iverksatt. Sekretariatet består av to
årsverk.
Kontrollutvalget avgir egen årsmelding til
bystyret.
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Ordfører Marte Mjøs Persen møter Laura Amalie Hallheim som fylte 100 år mandag 2. november. Fotograf Linda Lein
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Fellesposter
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Fellespostene omfatter sentrale poster som skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt, integreringstilskudd
og andre generelle statstilskudd, sentralt førte pensjonsposter, avsetninger, føringer vedrørende
regnskapsmessig over-/underskudd (akkumulert totalt budsjettavvik) og fonds, renter, utbytte og avdrag,
forsikringer og overføringer til arbeidsmarkedsbedrifter.
DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Fellesposter
Pr. tjenesteområde
Regnskap Regnskap 2015
2014 Utgift
Inntekt
Netto
Næring
Administrasjon og fellesfunksjoner
Sentrale budsjettposter
Øvrige tjenesteområder
SUM
128
7,6
6,1
-54,3
-48,4
-549,7
-13 747,3
-14 343,8
6,2
Justert
budsjett Avvik
6,1
6,6
0,5
-42,2
-35,9
6,2
216,7
-327,2
-110,5
-183,2 -72,7
269,9 -14 552,8 -14 282,9 -14 229,7 53,2
444,4 -14 873,8 -14 429,5 -14 442,2 -12,7
FELLESPOSTER
Etter føring av årets regnskapsmessige mindreforbruk på 58,715 mill. er det et samlet budsjettavvik på
fellespostene på -12,7 mill. Avviket er detaljert i tabellen under. Beløpet balanserer det samlede positive
budsjettavviket i byrådsavdelingene.
Sentrale poster – årsresultat avvik
Skatt og rammetilskudd
Beløp i mill.
88,4
Eiendomsskatt-1,6
Integreringstilskudd-17,0
Finans (renter, utbytte og avdrag)
0,8
Ubenyttede sentrale avsetninger
68,7
Føring 13. måned variabel lønn (engangsutgift 2015)
-90,4
Øvrige poster
-2,9
SUM sentrale poster (utenom regnskapsmessig mindreforbruk) 46,0
Årets regnskapsmessige mindreforbruk
-58,7
Sum Sentrale fellesposter
-12,7
Skatteveksten tok seg opp mot slutten av fjoråret, og samlet skatteinngang inklusive inntektsutjevning,
endte med et positivt avvik på 88,4 mill. i forhold til justert budsjett 2015. Dette utgjorde en vekst fra året
før på 5,9 %. Anslaget i justert budsjett 2015 etter 2. tertialrapport var i tråd med prognosene for 2015
som ble forutsatt i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Sammenlignet med
vedtatt budsjett 2015 – som forutsatte en vekst på 5,8 % fra 2014 - fikk Bergen kommune merinntekter på
8,8 mill. Selve skatteinngangen lå imidlertid vel 37 mill. under vedtatt budsjett, mens inntektsutjevningen
(en utgift) var ca. 46 mill. lavere enn budsjettert. For landet som helhet fikk kommunene en samlet
merinntekt på rundt 445,7 mrd. i forhold til det vedtatte statsbudsjett for 2015.
Eiendomsskatten lå ca. 1,6 mill. under budsjettbeløpet på 740 mill.
Det var mindreinntekter på integreringstilskuddet på i alt 17 mill. som følge av færre familiegjenforente enn
forutsatt. Finanspostene viser et samlet positivt budsjettavvik på 0,8 mill.
På sentrale budsjettposter står det 68 mill. i ubenyttede avsetninger. Disse er vedtatte, men forsinkede nye
tiltak, avsetninger til usikkerhet mm. I tråd med regelverket for kommunal regnskapsføring (anordningsprinsippet) er påløpt, men ikke utbetalt, variabel lønn på 90 mill. for desember 2015 blitt utgiftsført i
2015. Dette innebærer en prinsippendring fra tidligere år, som resulterer i utgiftsføring for 13 måneder. I
2016 vil effekten igjen være på 12 måneder.
129
FELLESPOSTER
Skansedammen. Foto: Kari Ingvaldsen
Under tjenesteområde næring ligger tilskudd til ulike aktiviteter, så som arbeidsmarkedsbedrifter.
statstilskudd og kontingenter til KS.
Positivt avvik skyldes i hovedsak ubenyttede avsetning til serviceavtaler.
I tillegg disse utbetalingene over fellespostene har Byrådsavdeling for sosial,
bolig og inkludering overført driftstilskudd til Senter for arbeidslivsforberedelse - ALF AS på vel 18 mill. Under
administrasjon og fellesposter føres blant
annet sykepengerefusjon, diverse
På sentrale budsjettposter føres premieavvik pensjon og tilhørende amortisering,
sentrale avsetninger og utgifter til
avtalefestet pensjon (AFP).
På øvrige tjenesteområder føres skatt på
inntekt, formue og eiendom, statlige
rammetilskudd, finansposter (inkludert
utbytte fra selskaper), generelle statstilskudd og driftsfinansiering av investeringer. Eventuelle regnskapsmessige
over-/underskudd føres også her.
I 2015 ble det inntektsført utbytte fra
aksjeselskaper kommunen har eierandeler
i med til sammen 190,5 mill., hvorav 151,1
mill. gjelder utbytte fra BKK.
Kommunens eierandel og
overføringer til arbeids­­- Eierandel
Tilskudd Tilskudd
Tilskudd
markedsbedriftene
2013 20142015
Midttun Verksted AS
100,00 %
991 017
1 025 730
1 132 650
Nordnes Verksteder AS
100,00 %
1 708 650
1 768 500
1 899 900
Spekter pluss AS
100,00 %
2 665 490
2 758 860
2 849 890
Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS
100,00 %
785 979
813 510
840 350
74,44 %
3 246 434
3 360 150
3 471 020
Grønneviken AS
Regnskap 2015
130
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
På de følgende sidene presenteres
regnskapstall for bykassen 2015.
Regnskapet presenteres i form av
obligatoriske oversikter, samt oversikter
som er utformet i Bergen kommune.
I tillegg til regnskapstall viser oversiktene
tall for vedtatt og justert budsjett 2015,
samt regnskap 2014. Balanseoversikter
viser regnskapsførte tall pr 31.12.2015 og
31.12.2014. Økonomisk oversikt driftsregnskap
viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er
gruppert ut fra art/type inntekt eller
utgift. Bruttoresultatet er resultatet av
kommunens ordinære drift før finansieringstransaksjoner og nettoresultat er
resultat etter finansposter. Økonomisk oversikt investeringsregnskap
viser investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der første del
viser finansieringsbehovet - inntekter og
utgifter knyttet til investeringer, samt
eksterne finansieringstransaksjoner til
ubetaling og interne til avsetninger. Andre
del viser finansieringen av fremkommet
finansieringsbehov i del 1.
Balanse
er en oversikt over bykassens eiendeler
(omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld.
Driftsregnskapet 1A
viser oversikt over kommunens finansiering av tjenesteproduksjonen. Her vises frie
disponible inntekter, finansinntekter og
-utgifter, samt sentrale avsetninger og
bruk av sentrale avsetninger. Oversikt 1A
omfatter kun tjenesteområde 23 ”Under
streken” sentrale budsjettposter. Dette
innebærer at linjer med samme tekst i
økonomisk oversikt driftsregnskap og
oversikt 1A kan ha ulike beløp. Resultatet i
1A går til å finansiere tjenesteproduksjonen (jf. 1B), samt til evt. driftsfinansiering
av investeringer. Driftsregnskapet 1B
viser hvordan midlene til disposisjon (fra
1A) er fordelt på de ulike tjenesteområdene i kommunen. Investeringsregnskapet 2A
viser oversikt over totale utgifter i
investeringsregnskapet og hvordan disse
er finansiert.
Investeringsregnskapet 2B
viser investeringer i anleggsmidler pr
tjenesteområde i kommunen. Noter skal gi opplysninger om vesentlige
forhold som er nødvendige for å bedømme
og få et fullstendig og utfyllende bilde av
kommunens resultat og stilling ved
årsskiftet.
Lånefondets balanseregnskap
viser hvordan eksterne lån er fordelt/
brukt pr 31.12 og hvilke type lån dette er.
Lånefondets bevilgningsregnskap
viser utgifter og utbetalinger og inntekter
og innbetalinger i regnskapsåret knyttet
til eksterne lån.
Økonomisk oversikt driftsregnskap Bergen kommune (konsern)
viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet samlet for bykassen og de
kommunale foretakene som et konsern.
131
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
Bryggen. Foto: Andrew M.S. Buller
Konsern interne overføringer/salg
(eliminasjonsposter) er hensyntatt.
Økonomisk oversikt investeringsregnskap - Bergen kommune (konsern)
viser investeringsinntekter, investeringsut-gifter - samt finansieringstransaksjoner, samlet for bykassen og de kommunale
foretakene som et konsern. Konsern
interne overføringer/salg (eliminasjonsposter) er hensyntatt.
Konsern balanse viser eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital,
langsiktig og kortsiktig gjeld samlet for
bykasse, lånefond, kommunale foretak
m.m. som et konsern. Konsern interne
poster (eliminasjonsposter) er hensyntatt.
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP
Tall i 1000 kroner
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
201520152015 2014
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
831 476
831 386
830 660
801 048
Andre salgs- og leieinntekter
2 095 518
2 055 279
2 008 143
1 979 029
Overføringer med krav til motytelse
2 041 005
1 186 852
1 118 687
1 894 465
Rammetilskudd
5 118 448
5 093 424
5 008 097
5 030 300
Andre statlige overføringer
441 705
432 945
427 570
413 683
Andre overføringer
11 696
4 375
4 486
14 284
Inntekts- og formuesskatt
7 970 467
7 907 108
8 007 824
7 561 586
Eiendomsskatt
738 392
740 000
740 000
210 319
Andre direkte og indirekte skatter
0
0
0
0
Sum driftsinntekter
19 248 706
18 251 370
18 145 465
17 904 715
132
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
8 227 244
7 978 949
7 981 299
7 780 261
Sosiale utgifter
2 212 197
2 316 355
2 260 989
2 188 317
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.
2 893 890
2 498 120
2 435 871
2 662 386
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
3 631 079
3 573 311
3 538 466
3 511 350
Overføringer
1 517 112
1 172 435
1 263 133
1 746 142
Avskrivninger
717 517
720 389
705 635
668 724
Fordelte utgifter
-406 341
-352 108
-326 715
-359 006
Sum driftsutgifter
18 792 699
17 907 452
17 858 678
18 198 176
Brutto driftsresultat
456 007
343 917
286 788
-293 461
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
322 337
321 825
365 770
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
1 085
680
589
Mottatte avdrag på lån
3 451
2 956
2 956
Sum eksterne finansinntekter
326 873
325 461
369 315
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger
455 592
460 510
517 346
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
630
0
0
Avdrag på lån
464 082
464 082
463 364
Utlån
6 175
3 880
3 880
Sum eksterne finansutgifter
926 480
928 472
984 590
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-599 607
-603 011
-615 275
Motpost avskrivninger
717 517
720 389
705 635
Netto driftsresultat
573 918
461 295
377 148
BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
0
0
Bruk av disposisjonsfond
36 606
45 062
Bruk av bundne driftsfond
69 594
44 038
Sum bruk av avsetninger
106 201
89 100
0
62 289
45 523
107 812
551 498
253
3 187
554 939
489 955
4 238
407 989
4 110
906 292
-351 353
668 724
23 910
20 686
123 056
83 670
227 412
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
235 020
235 020
255 835
4 505
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
0
0
0
10 894
Avsatt til disposisjonsfond
272 337
245 507
212 377
112 843
Avsatt til bundne driftsfond
114 046
69 869
16 749
123 079
Sum avsetninger
621 403
550 395
484 960
251 322
Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk
58 715
0
0
0
ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP
Tall i 1000 kroner
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2015201520152014
INNTEKTER
Salg driftsmidler og fast eiendom
58 408
62 177
45 000
38 710
Andre salgsinntekter
31 996
10 000
0
10 170
Overføringer med krav til motytelse
92 528
112 776
15 000
70 577
Kompensasjon for merverdiavgift
256 401
266 031
301 884
248 099
Statlige overføringer
51 090
143 449
184 824
64 954
Andre overføringer
43 609
39 158
3 940
-15 159
Renteinntekter og utbytte 3 564
0
0
313
Sum inntekter
537 595
633 591
550 647
417 663
UTGIFTER
Lønnsutgifter
10 102
0
0
12 206
Sosiale utgifter
1 371
0
0
1 619
Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.
2 058 577
2 847 617
3 003 548
1 924 089
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
209
1 100
0
1 163
Overføringer
316 635
63 970
58 577
303 843
Renteutgifter og omkostninger
14 536
0
0
26 405
Fordelte utgifter
-4 296
-850
0
1 060
Sum utgifter
2 397 133
2 911 836
3 062 126
2 270 384
269 857
679 089
142 976
0
168 949
312 272
1 573 143
Finansieringsbehov
3 425 864
3 263 570
3 705 581
3 442 962
FINANSIERING
Bruk av lån
2 111 170
2 481 908
2 641 199
2 243 908
Mottatte avdrag på utlån
493 740
438 774
366 363
485 167
Salg av aksjer og andeler
10 198
5 772
0
47 614
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
0
0
Overført fra driftsregnskapet
235 020
235 020
255 835
4 505
Bruk av disposisjonsfond
21 666
22 035
9 218
50 459
Bruk av ubundne investeringsfond
70 036
160 207
133 347
309 286
Bruk av bundne investeringsfond
321 219
361 865
37 000
283 344
Bruk av bundne driftsfond
521
0
0
1 582
Sum finansiering
3 263 570
3 705 581
3 442 962
3 425 864
Udekket (-) / Udisponert0000
133
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Avdrag på lån
444 476
411 863
108 581
Utlån
433 822
450 000
450 000
Kjøp av aksjer og andeler
56 306
58 435
55 120
Dekning av tidligere års udekket
78 784
78 784
0
Avsatt til ubundne investeringsfond
66 663
71 792
61 891
Avsatt til bundne investeringsfond
323 980
356 462
255 891
Sum finansieringstransaksjoner
1 404 032
1 427 336
931 483
BALANSE
NoterRegnskapRegnskap
20152014
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Faste eiendommer og anlegg
13 19 454 483 393 17 948 774 720
Utstyr, maskiner og transportmidler
13
504 174 356
483 589 402
Utlån
3, 14 2 949 679 245 3 012 245 413
Aksjer og andeler
12, 30 3 756 106 293 3 701 277 847
Pensjonsmidler
9 17 682 835 459 16 421 718 001
Sum anleggsmidler 44 347 278 746 41 567 605 383
OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer
3, 8 3 709 877 895 3 302 236 246
Premieavvik
9 1 874 689 720 2 068 145 608
Aksjer og andeler
0
0
Sertifikater
10, 11
46 883 524
51 830 425
Obligasjoner
11
18 991 000
18 991 000
Kasse, postgiro, bankinnskudd
8,24,25
197 073 461
-884 282 674
Sum omløpsmidler 5 847 515 599 4 556 920 605
Sum eiendeler 50 194 794 345 46 124 525 989
134
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Disposisjonsfond
15, 26
Bundne driftsfond
15, 16, 27, 28
Ubundne investeringsfond
15
Bundne investeringsfond
15
Regnskapsmessig mindreforbruk (drift)
17
Regnskapsmessig merforbruk (drift)
17
Udisponert i investeringsregnskapet
17
Udekket i investeringsregnskapet
17
Kapitalkonto
18
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
17
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
17
Sum egenkapital
-572 054 181
-456 770 358
-78 401 766
-402 415 026
-58 715 344
0
0
0
-7 732 443 334
268 172 626
0
-9 032 627 383
-357 989 482
-412 839 059
-81 774 365
-399 654 378
0
0
0
78 783 798
-6 829 778 740
266 933 252
0
-7 736 318 974
GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser
9 -20 296 586 067 -19 620 635 095
Andre lån
3, 14 -16 985 099 653 -15 302 415 575
Sum langsiktig gjeld -37 281 685 720 -34 923 050 670
KORTSIKTIG GJELD
Kassekredittlån00
Annen kortsiktig gjeld
3, 8 -3 880 481 243 -3 465 156 345
Premieavvik00
Sum kortsiktig gjeld -3 880 481 243 -3 465 156 345
Sum gjeld -41 162 166 963 -38 388 207 015
Sum egenkapital og gjeld -50 194 794 345 -46 124 525 989
MEMORIAKONTI:
Ubrukte lånemidler
14, 21
666 850 309
185 339 278
Andre memoriakonti
727 748 777
593 517 576
Motkonto for memoriakontiene -1 394 599 086
-778 856 854
Sum memoriakonti00
135
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
Gamle lærerhøyskolen på Landås. Foto: Kari Ingvaldsen
Bergen 16. februar 2016
Dag Inge Ulstein
Ove Foldnes
Kommunaldirektør Byråd for finans,
eiendom og eierskap
Svein Kvammen
Regnskapssjef
DRIFTSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 1A
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2015201520152014
FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Skatt på inntekt og formue -7 970 466 750 -7 907 108 092 -8 007 823 955 -7 561 585 741
Ordinært rammetilskudd -5 118 447 923 -5 093 423 837 -5 008 096 749 -5 030 299 922
Skatt på eiendom
-738 391 535
-740 000 000
-740 000 000
-210 318 703
Andre direkte eller indirekte skatter
0
0
0
0
Andre generelle statstilskudd
-382 805 148
-401 525 910
-405 966 345
-372 278 466
Sum frie disponible inntekter -14 210 111 356 -14 142 057 839 -14 161 887 048 -13 174 482 832
136
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
Renteinntekter og utbytte
-315 737 174
-315 350 183
-365 013 046
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
-1 084 707
-680 400
-588 800
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
452 364 492
453 110 750
516 188 319
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
630 405
0
0
Avdrag på lån
464 082 140
464 082 140
463 364 000
Sum frie disponible inntekter
600 255 156
601 162 307
613 950 473
AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
0
0
0
Til ubundne avsetninger
153 525 317
153 525 317
97 071 953
Til bundne avsetninger
19 170
19 170
0
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
0
0
0
Bruk av ubundne avsetninger
-18 600 000
-18 600 000
-18 600 000
Bruk av bundne avsetninger
0
0
0
Netto avsetninger
134 944 487
134 944 487
78 471 953
-548 594 771
-253 065
480 477 132
4 238 297
407 988 982
343 856 576
10 894 306
30 411 090
909 898
-20 686 181
-103 340 000
-274 140
-82 085 026
ØVRIGE INNT. OG UTG. SOM HØRER TIL TJ.OMRÅDE 23
Motpost avskrivninger0000
MVA-refusjon
-128 100
0
0
-72 421
Diverse inntekter og utgifter tjenesteområde 23
-1 989 917
-821 887
79 148
-3 303 455
Sum øvrige innt. og utg. som hører til tj.område 23
-2 118 017
-821 887
79 148
-3 375 876
FORDELING
Overført til investeringsregnskapet
229 841 278
229 841 278
255 834 540
0
Til fordeling drift -13 247 188 453 -13 176 931 654 -13 213 550 934 -12 916 087 159
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 13 188 473 109 13 176 931 678 13 213 550 971 12 916 087 159
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
58 715 344
-25
-38
0
Kontrollsum merforbruk - art 198010
58 715 344
0
0
0
DRIFTSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 1B
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2015201520152014
TJENESTEOMRÅDENES NETTO DRIFTSUTGIFTER
01A Barnehage
2 130 983 039
2 151 032 897
2 148 737 000
2 059 119 369
01B Skole
2 970 311 947
2 968 031 370
2 917 004 831
2 874 151 706
212 601 455
220 912 834
216 610 600
212 883 570
01C Spesialpedagogiske tjenester
02
Barnevern
03A Tjenester til eldre
537 914 808
513 848 202
508 573 468
524 914 748
2 686 682 294
2 680 063 164
2 680 558 782
3 967 020 047
03B Tjenester til funksjonshemmede
136 114 955
140 335 468
142 011 800
66 790 308
03C Tjenester til utviklingshemmede
1 055 504 813
1 039 741 891
1 021 126 072
240 115 836
03D Psykiske helsetjenester
334 747 248
326 008 735
329 037 236
45 243 073
04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
178 623 780
190 772 436
193 054 858
195 264 461
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
787 985 838
792 199 044
787 263 153
759 488 264
05A Forebyggende helsearbeid
157 119 697
166 706 212
168 745 831
158 435 518
05B Behandling og rehabilitering
339 014 697
344 656 082
341 913 080
609 276 518
06
Overføringer til trossamfunn
161 494 143
163 226 302
164 020 290
162 665 833
07
Brannvesen
197 040 025
197 233 049
193 569 247
191 410 726
08
Samferdsel
88 682 250
96 881 937
96 660 433
109 430 381
09
Boligtiltak
10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern
10C Naturforvaltning og parkdrift
10D Klima og miljø
11A Lærlinger
11B Arbeidsmarkedstiltak
51 058 956
29 027 356
41 212 955
50 429 791
49 513 568
50 796 916
9 593 521
9 559 438
6 577 631
15 146 553
87 563 214
86 351 737
83 705 775
82 373 045
12 487 074
14 262 220
14 132 263
10 545 145
-17 790 699
-14 363 267
25 242 111
-12 748 698
3 244 775
5 550 573
5 484 178
4 471 679
12A Kulturtilbud
108 548 278
109 196 390
107 382 874
112 571 182
12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge
110 728 222
114 358 481
116 137 303
119 389 029
67 340 416
68 044 610
68 204 920
51 998 833
12C Museer
12D Bibliotek
67 074 827
67 394 940
66 451 363
58 019 598
12E Diverse kommunale kulturbygg
43 817 927
44 707 033
34 090 914
46 983 859
233 531 608
239 528 555
219 410 896
209 231 568
20 879 151
24 187 895
15 067 081
16 397 558
13
Idrett
14
Næring
15
Bystyrets organer og administrasjon
16
Administrasjon og fellesfunksjoner
76 737 760
81 431 431
80 588 223
65 705 431
798 258 994
807 652 877
828 991 571
793 742 893
17A Fellestjenester
5 789 633
11 105 722
30 014 506
2 671 534
17B Sivilforsvar og beredskap
4 561 484
5 183 790
5 161 151
3 541 581
18A Vann og avløp
4 852 906
4 897 138
2 537 485
3 504 443
18B Renovasjon
2 921 191
5 513 929
5 824 793
2 605 991
19
Overføring til/fra bedrifter
0
0
0
-37 325
20
Interne tjenester / fordelte kostnader
0
-4 116 572
-6 712 066
0
21 Sentrale budsjettposter
Netto for tjenesteområdene*
137
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
10B Private planer og byggesak
45 365 654
49 271 063
-521 124 877
-596 653 610
-482 169 606
-938 246 971
13 188 473 109 13 176 931 678 13 213 550 971 12 916 087 159
* Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A)
INVESTERINGSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 2A
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2015201520152014
138
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
FINANSIERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler 2 397 133 253 2 911 836 325 3 062 125 838 2 270 383 999
Utlån og forskutteringer
433 822 273
450 000 000
450 000 000
679 089 499
Kjøp av aksjer og andeler
56 306 382
58 435 153
55 120 000
142 976 306
Avdrag på lån
444 475 626
411 863 084
108 581 100
269 857 164
Avsetninger
390 643 456
428 253 781
317 781 900
481 220 146
Dekning av tidligere års udekket
78 783 798
78 783 798
0
0
Årets finansieringsbehov 3 801 164 788 4 339 172 141 3 993 608 838 3 843 527 115
FINANSIERING
Bruk av lånemidler -2 111 170 037 -2 481 907 711 -2 641 198 697 -2 243 908 319
Inntekter fra salg av anleggsmidler
-68 605 255
-67 949 762
-45 000 000
-86 323 788
Tilskudd til investeringer
-94 698 785
-182 606 839
-188 763 626
-49 794 720
Kompensasjon for merverdiavgift
-256 400 751
-266 030 973
-301 883 625
-248 098 702
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
-586 268 083
-551 549 759
-381 363 000
-555 743 655
Andre inntekter
-35 560 237
-10 000 000
0
-10 483 011
Sum ekstern finansiering -3 152 703 147 -3 560 045 045 -3 558 208 948 -3 194 352 195
Overført fra driftsregnskapet
-235 019 853
-235 019 853
-255 834 540
-4 505 000
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
0
0
Bruk av avsetninger
-413 441 788
-544 107 244
-179 565 350
-644 669 919
Sum finansiering -3 801 164 788 -4 339 172 142 -3 993 608 838 -3 843 527 115
Udekket (-) / udisponert *
0
1
0
0
INVESTERINGSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 2B
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2015201520152014
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
TJENESTEOMRÅDENES BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER
01A Barnehage
82 251 460
89 490 057
289 935 000
89 636 661
01B Skole
882 540 040
943 244 826 1 001 257 653
552 985 679
01C Spesialpedagogiske tjenester
185 900
129 244
0
0
02 Barnevern
550 743
0
0
505 406
03A Tjenester til eldre
147 342 753
203 175 426
290 429 000
99 406 314
03C Tjenester til utviklingshemmede
4 078 753
6 498 726
22 400 000
4 029 071
03D Psykiske helsetjenester
11 981 553
66 481 797
102 000 000
33 766 365
04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
529 813
-4 754 311
0
9 301 186
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
921 802
1 457 971
737 000
0
05A Forebyggende helsearbeid
1 851 128
1 758 068
1 100 000
57 932
05B Behandling og rehabilitering
9 933 927
9 807 339
2 000 000
0
06 Overføringer til trossamfunn
58 577 400
58 577 400
62 177 400
58 577 400
07 Brannvesen
37 176 001
39 677 158
15 200 000
3 844 118
08 Samferdsel
205 743 718
282 168 987
125 990 000
128 933 324
09 Boligtiltak
30 529 935
35 821 109
82 400 000
53 340 993
10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern
0
737 000
737 000
0
10B Private planer og byggesak
6 565 415
8 566 408
4 500 000
5 660 613
10C Naturforvaltning og parkdrift
74 581 237
149 412 493
124 714 300
126 524 607
10D Klima og miljø
4 969 019
5 944 618
12 000 000
4 129 882
139
12A Kulturtilbud
1 564 905
3 383 729
2 000 000
2 153 914
12C Museer
35 206 536
47 320 000
24 400 000
0
12D Bibliotek
1 113 113
1 440 000
1 440 000
0
12E Diverse kommunale kulturbygg
26 620 259
27 845 412
12 500 000
41 802 839
13 Idrett
92 102 772
112 604 458
118 956 485
190 346 793
14 Næring
11 051 526
29 090 034
0
147 661 539
15 Bystyrets organer og administrasjon
0
1 875 000
1 875 000
0
16 Administrasjon og fellesfunksjoner
26 824 520
57 348 409
48 177 000
30 997 181
17B Sivilforsvar og beredskap
0
3 345 807
0
0
18A Vann og avløp
620 843 476
681 069 574
582 000 000
680 077 202
18B Renovasjon
21 214 367
23 319 587
108 200 000
6 644 980
19 Overføring til/fra bedrifter
281 181
0
0
0
20 Interne tjenester / fordelte kostnader
0
25 000 000
25 000 000
0
Brutto for tjenesteområdene *
2 397 133 253 2 911 836 325 3 062 125 838 2 270 383 999
* Til investeringer i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A)
NOTER
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet for bykassen er satt opp iht kommuneloven (KL) av 25. september 1992, forskrift om årsregnskap og årsberetning
av 15. desember 2000 og god kommunal regnskapsskikk. Henvisning til paragrafer i enkelte av notene viser til forskriften.
Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som er anskaffet i året og anvendelsen av disse midlene. Utgifter, utbetalinger,
inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto.
140
NOTER
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Dette gjelder også for sertifikater og
obligasjoner. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre
anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående.
Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet.
Alle kjente kostnader og inntekter i 2015 er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet.
Regnskapet skal avsluttes innen 15. februar. I den grad vi ikke har kunnet fastsette enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger eksakt ved tidspunktet for
regnskapsavleggelsen, har vi registrert et anslått beløp i årsregnskapet for 2015. For estimater fra 2014 er det foretatt justering i
henhold til eksakt beløp.
I den kommunale regnskapsordningen gir ikke avskrivinger resultateffekt på netto driftsresultat og regnskapsmessig mer/
mindreforbruk. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommunenes driftsregnskaper.
På de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen
selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar 2014. Det vises
forøvrig til note 16 vedr selvkostområder.
Note 1 Organisering og regnskapsenheter
Årsregnskapet omfatter bykassens virksomhet. Bykassens virksomhet omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og
resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Lånefondets regnskap avlegges sammen med bykassens regnskap.
Kommunale foretak pr. 31.12.2015:
Kommunale foretak
Virksomhet
Bergen Vann KF
Drift av vann- og avløpsnettet, pumpestasjoner og anlegg med mer
Bergen Kunstmuseum KF og Edvard Grieg Museum KF ble regnskapsmessig avsluttet allerede i 2007 men er fremdeles registrert
som kommunale foretak i Brønnøysundregistrene.
Interkommunale samarbeid mv:
Bergen og Omland Havnevesen (BOH): BOH er et interkommunalt samarbeidsorgan med hjemmel i kommunelovens § 27 som i
Brønnøysundregistrene er registrert som et organisasjonsledd i Bergen kommune. Det er ikke fattet vedtak om at BOH skal vurderes
som et eget rettssubjekt jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 1. Ny havne- og farvannslov trådte i kraft fra 1. januar
2010 og havnestyret har i den forbindelse bedt om at regnskapet skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper fra og med
regnskapsåret 2010. I Bystyresak 273-10 ”Bergen og Omland Havnevesen - høring vedr. alternative selskapsformer – fremtidig organisering” gav bystyret
byrådet fullmakt til å delta i den videre prosessen i utformingen om alternative selskapsformer i BOH, i samarbeid med de øvrige
medlemskommunene i BOH. Budsjett for Bergen og Omland Havnevesen er ikke en del av budsjettet for Bergen kommune 2015 og regnskapet er ikke innarbeidet
i bykasseregnskapet, men fremkommer for 2015 som en del av balansen og de økonomiske oversiktene for konsernet. Forholdet
er ikke avklart pr 31.12.2015 men det pågår et arbeid med siktemål om oppløsning av dagens BOH og etablering ev et nytt IKS
(Bergen Havn IKS). Det vises til vedtak i havnestyret 26. september og 28. november 2014, vedtak i havnerådet 5. januar 2015 og
prinsippvedtak i bystyret 23. september 2015 om oppløsning av BOH (Bsak 202-15).
DRIFTSASSISTANSEN I HORDALAND - VANN OG AVLØP IKS (DIHVA): DIHVA har eksistert siden 1999, men ble først registrert i
Brønnøysundregistrene i april 2005. DIHVA er stiftet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper og har hovedkontor i Bergen.
Pr 15. februar 2016 har Bergen Vann KF rapportert følgende regskapsmessige resultat for 2015 ( + (overskudd) / - (underskudd)):
Kommunalt foretak ( beløp i hele kroner)
Regnskapsmessig Disposisjonsfond
Overføringer
resultat 2015
pr. 31.12.2015
til+/fra- bykassen 2015
(art 480/880)
Bergen Vann KF 1)
5 842 003 26 589 372
2 990 501
1) Overføringen til bykassen gjelder del av overskudd 2014, jfr Bsak 147-15
Note 3 Fordring/krav mot kommunale foretak (§ 5.4)
Foretak / bedrift hjemlet ( beløp i 1000 kr) Kortsiktig Kortsiktig Langsiktig Langsiktig
Netto
fordring (1)
gjeld (1)
fordring gjeld
Gjeld (-)
Bergen Vann KF
770
-22 942
0
0
-22 172
*fra lånefondet
0
0
39
0
39
Sum komm. foretak etter KL kap. 11
770
-22 942
39
0
-22 133
Bergen og Omland Havnevesen
92
-193
0
0
-101
*fra lånefondet
3 413
0
381 294
0
384 707
Sum interk.samarb. etter KL § 27 3 505
-193
381 294
0
384 606
SUM
4 275
-23 135
381 333
0
362 473
(1) Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandørsreskontro er i tabellen lagt på henholdsvis kortsiktig fordring og gjeld.
141
NOTER
Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 61,6%. Regnskapet fastsettes av representantskapet for DIHVA. Regnskapet
for IKS-et skal inngå i konsernoppstillingene for Bergen kommune.
GRIEGHALLEN IKS: Foretaket er stiftet 21. juni 2013 og formålet med foretaket er å erverve, eie og leie ut Grieghallen, gnr 164,
bnr 926 med festerett. Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 50%. Hordaland Fylkeskommune har den resterende
50%andelen. Regnskapet for IKS-et skal inngå i konsernoppstillingene for Bergen kommune.
Bergen og omland friluftsråd (BOF): Bergen og Omland Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan etter § 27 i kommuneloven
og det fremgår av vedtektene at BOF er et eget rettssubjekt som fører særregnskap. Regnskapstall for samarbeidsorganet
innarbeides ikke i bykassens regnskap.
IUA Bergen region: IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) dekker 26 kommuner. På land følger
virkeområdet kommunegrensene. Virkeområdet på sjøen går ut til den norske grunnlinjen. Dette er et samarbeidsorgan som skal gi
deltakerkommunene den mest kostnadseffektive beredskap mot akutte forurensningshendelser som er for store til at den enkelte
kommune kan håndtere dem alene. Virksomheten er lokalisert ved Bergen brannvesen (Lungegårdskaien 44) og ledes av brannsjefen
i Bergen. Regnskapet inngår i årsregnskapet til Bergen kommune. Se mer om dette i note 27 IUA Bergen region. Bergensalliansen: Bystyret behandlet i sak 251-10 invitasjon til deltakelse i Bergensalliansen, og vedtok at Bergen kommune
skal inngå som medlem på de premisser som fremgår av saksutredning og utkast til samarbeidsavtale. Det fremgår her bl.a.
at Bergen kommune skal være vertskommune og har ansvar for regnskap, økonomi og personal. Alliansens formål er å styrke
konkurransekraften i Bergensregion, sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter for byregionen på dagsordenen, og være den
viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen. Sammendrag av viktige regnskapsopplysninger knyttet til driften av
samarbeidet er inntatt i note 28 til årsregnskapet.
Hordaland kommunale regnskapskontroll er et samarbeid mellom Kemneren i Bergen og kommuner i Hordaland, hvor kemneren
utfører kontrolltjenester på lønnsområdet på vegne av samarbeidskommunene. Kemneren i Bergen gjennomfører stedlig kontroll
hos kommunenes arbeidsgivere på bestilling fra den enkelte kommune, og i et omfang som svarer til det økonomiske bidrag den
enkelte kommune har forpliktet seg til. Den enkelte kommune er avtalepart overfor kemneren, mens det er utpekt et styre som
representerer dem i samarbeidsmøter med kemneren. Samarbeidet omfattet 24 kommuner i 2015. Sammendrag av viktige
regnskapsopplysninger knyttet til driften av samarbeidet er inntatt i note 29 til årsregnskapet.
Bergen kommune har utover det som er nevnt:
- eierskap, helt eller delvis i en rekke aksjeselskaper. Det vises i denne forbindelse til oversikt i note 12. - egen pensjonskasse - Bergen kommunale pensjonskasse. Se også note 9 vedr pensjon.
Note 2 Kommunale foretak
Forskrift av 15.desember 2000 nr.1423 om årsbudsjett § 7 (konsolidering), endret fra og med budsjettåret 2007, har følgende
ordlyd: ”Et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over
virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved
en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år.”
142
NOTER
Note 4 Driftsregnskap 2015
Vi kommenterer her transaksjoner som kan være viktige for forståelsen av årsregnskapet:
Periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet
Hovedregelen for behandlingen av utgifter knyttet til variabel lønn har i Bergen kommunen vært at det ikke foretas periodisering
av opptjent, men ikke utbetalt variabel lønn. Tilsvarende har vært gjeldende for krav om sykepenger for refusjonsberettiget fravær.
Veksten knyttet til variabel lønn fra 31.12.2013 til 31.12.2014 ble beregnet til 6,8 mill kr inkl. arbeidsgiveravgift og avsatt i
driftsregnskapet for 2014. Revisor har over noe tid hatt anmerkninger knyttet til dette og gitt følgende anbefaling ”
Revisor anbefaler at kommunen endrer praksis, slik at regnskapet avlegges i samsvar med god kommunal regnskapsskikk og at
nødvendige budsjettvedtak fattes”. Det vises i den forbindelse til Foreningen for god kommunal regnskapsskikk som tidligere har
konkludert med følgende: ” Lønn og andre godtgjørelser skal etter anordningsprinsippet utgiftsføres på transaksjonstidspunktet.
Dette vil si når den ansatte har levert de ytelsene han/hun i henhold til arbeidsavtalen er forpliktet til”. Bystyret tok i møte 27.
november 2015 dette til orientering i sak fremsatt av kontrollutvalget. Praksis er endret i samsvar med dette for 2015 og det
er balanseført lønn og arbeidsgiveravgift med tilsammen 113,7 mill kr og refusjonskrav inkl arbeidsgiveravgift med 18,7 mill kr.
Avsetningen fra 2014 er tilbakeført slik at netto 90,4 mill kr er belastet kommunens driftsregnskap i 2015.
Note 5 Investeringsregnskap 2015
Investeringer blir ofte regnskapsført over flere år. I 2005 ble det for første gang foretatt en oppbudsjettering av ubrukte
investeringsmidler fra tidligere år. Praksis ble lagt om i 2012 ved at det først ble foretatt tilsvarende oppbudsjettering som tildigere.
I tillegg ble det foretatt nedtrekk for prosjekter som ikke var ventet gjennomført i 2012. Dette ble gjort for å få mer realisme i
investeringsbudsjettet. Tilsvarende praksis er videreført, men vurdering av behovet for nedtrekk gjøres ikke bare for tidligere
vedtatte, ubrukte midler, men også for nye midler som er tilført prosjektene i årets vedtatte budsjett. Slike justeringer gjøres også i
forbindelse med tertialrapportene.
Prosjekter uten tilstrekkelig budsjettert finansiering ble tidligere regnskapsført som ufinansiert i årsregnskapet. Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av 7. april 2010 klargjort at investeringsregnskapet skal behandles med
utgangspunkt i forholdet mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler innenfor året og at avvik knyttet til enkeltprosjekter må
rapporteres særskilt f.eks som prosjektregnskap e.l.
Når det gjelder omtale av enkeltprosjekter, vises det til de respektive byrådsavdelingers omtale av investeringer i årsmeldingen.
Disse er samlet under avsnittet Bergen kommunes investeringer i årsmeldingen for 2015.
Fra 1.1.2014 føres kompensasjon for merverdiavgift i sin helhet som inntekt i investeringsregnskapet og vises nå som egen
linje i investeringsregnskapet, jf. regnskapsskjema 2A. Dette medfører samtidig at overføring av finansiering fra drifts- til
investeringsregnskapet reduseres ettersom kompensasjonen tidligere først skulle inntektsføres i driftsregnskapet for deretter å
overføres til investeringsregnskapet. Fra og med 2015 føres kompensasjonen (inntektssiden på art 072900) på en egen tjeneste i
investeringsregnskapet (84100) etter endringer i KOSTRA veilederen.
Note 6 Merverdiavgiftskompensasjon
SAMLET OVERSIKT OVER MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON
( beløp i hele 1000 kr)
20152014201320122011
Investeringsgenerert:
Fra investeringer i bykassen
-256 401 -248 099
-180 667
-168 388 -218 177
Fra investeringer i de kommunale foretakene
-14 925
-12 660
-7 045
Fra investeringer i havnevesen (BOH) og kirkelig fellesråd
-1 250
-3 610
-5 890
Fra investeringer i private sykehjem
0
0
0
Sum investeringsgenerert merverdiavgiftskompensasjon 2)
-256 401 -248 099
-196 841
-184 657 -231 112
Driftsgenerert:
Bykassen
-413 627 -369 651
-314 656
-267 738 -253 663
Overført fra kommunale foretak 1)
-7 383
-7 383
-7 383
Sum driftsgenerert merverdiavgiftskompensasjon -413 627 -369 651
-322 039
-275 121 -261 046
Totalt inntektsført merverdiavgiftskompensasjon
-670 028 -617 750
-518 880
-459 778 -492 158
1) Det kommunale foretaket Bergen Bolig og Byfornyelse KF overførte i årene før 2014 merverdiavgiftskompensasjon ( drift) på fast nivå (ca. 7,4 mill) i tråd med budsjett. 2) Fra og med regnskapsåret 2010 har en andel av den investeringsgenererte merverdiavgiftskomensasjon blitt overført fra drift til investeringsregnskapet iht
forskrift om årsregnskap og årsberetnig § 3 siste ledd . Andelen har vært stigende med 1/5 hvert etterfølgende år. Fra og med 2014 er all investeringsgenerert
merverdiavgiftskompensasjon inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Se også omtale ifm note 5.
Note 7 Betingede utfall og hendelser etter balansedagen
et skal, iht KRS nr. 7, ikke avsettes for betingede forpliktelser. Eksempel på en betinget forpliktelse kan være pågående
D
rettstvister. Hendelser etter balansedagen, er iht KRS nr 7 hendelser etter 31.12 og frem til avgivelse av årsregnskapet (normalt
15.02). Slike hendelser kan medføre regnskapsmessige konsekvenser for årsregnskapet og/eller medføre krav om utfyllende
noteinformasjon. For evt hendelser etter avgivelse av årsregnskapet og frem til bystyrets behandling av årsregnskapet vil
standardens anbefaling være retningsgivende.
Det opplyses om følgende kjente rettstvister, med mulige vesentlige utfall, som foreligger pr 31.12:
Giardia. Ved årsskiftet er det tre pågående tvistesaker med påstand om hhv 12,5, 7,5 (tidligere 5,5) og 48,5 mill kr. I sak nr. 1 er
kommunen frifunnet i tingretten, men saken er anket til lagmannsretten. I sak nr. 2 er kommunen dømt til å betale 3 mill kr, men
dommen er ikke rettskraftig pr 15.2.2016 og kan ankes. Den siste saken er fremdeles ikke berammet i tingretten. Bergen kommune
har lagt ned påstand om full frifinnelse i alle sakene. Kravene er knyttet til VA-etaten som selvkostområde.
Av andre betingede forpliktelser kan nevnes:
143
NOTER
Institusjoner: Institusjoner som BHO har driftsavtale med har søkt om dekning av pensjonsforpliktelse som de har implementert i
regnskapet fra og med 2006 etter Norsk Regnskapsstandard nr. 6 – Pensjonskostnader. Slik søknad er ikke imøtekommet av Bergen
kommune og det er ikke avsatt midler i kommunens regnskap til evt. dekning av slike søknader.
Orange - helse: Krav fremmet fra Orange (bksak 201200456-50) på totalt 13,4 mill kr. Kravet gjelder fra oktober 2010 til oktober
2015.
Tilskudd til private barnehager: Ved utgangen av regnskapsåret 2015 foreligger det betingete forpliktelser knyttet til klager på
tilskudd for tilskuddsårene 2010, 2011, 2012 og 2013, fremsatt av Private barnehagers landsforbund, Espira, og Akasia på vegne av
sine barnehager. Klagene er under bearbeiding for endelig avgjørelse hos Fylkesmannen i Hordaland.
Svømmeanlegg på Nygårdstangen: Sak mot prosjekteringsgruppen er etter mange utsettelser berammet i Bergen tingrett
april 2016. Bergen kommune krever erstatning for forsinket levering og prosjekteringsfeil på 32,6 mill kr. Det er ført motkrav for
prosjektering utover kontrakten på 26,7 mill kr. Det er også konflikter i forbindelse med to av entreprisekontraktene. Totalt utgjør
kravene ca 32 mill kr. I alle disse sakene står Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune med gjensidig ansvar. Beløpene er angitt
ekskl. mva, og renter og saksomkostninger kommer i tillegg.
144
NOTER
Note 8 Endring arbeidskapital (§ 5.1)
Beløp i 1000 kr
Regnskap
Regnskap
20152014
ANSKAFFELSE AV MIDLER
IInntekter driftsdel
19 248 706
17 904 715
Inntekter investeringsdel
534 031
417 350
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner
2 945 545
3 331 941
Sum anskaffelse av midler
22 728 282
21 654 006
ANVENDELSE AV MIDLER
Utgifter driftsdel
18 355 372
17 812 646
Utgifter investeringsdel
2 102 407
1 960 785
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner
1 875 620
2 024 620
Sum anvendelse av midler
22 333 398
21 798 051
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL
Anskaffelse - anvendelse av midler
394 883
-144 045
Endring i ubrukte lånemidler 1)
481 511
184 365
Endring i arbeidskapital 2)
876 394
40 320
1) Nytt fra 2015 er at dette også gjelder endring ubrukte investeringslån (ikke bare formidlingslån som tidligere)
SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL
Endring kortsiktige fordringer
407 642
284 604
Endring premieavvik -193 456
38 793
Endring sertifikater, obligasjoner og lignende
-4 947
-7 568
Endring betalingsmidler 1 081 356
-224 450
Endring omløpsmidler
1 290 595
91 379
Kortsiktig gjeld økning - (reduksjon +)
-415 325
-51 060
Endring omløpsm/korts gjeld i forbindelse med fisjon
Prinsippendring ført mot likviditetsreserven
Endring arbeidskapital 2)
875 271
40 320
2) Det er en differanse mellom endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet og endring i arbeidskapital i balansen.
Dette skyldes korrigering av en feilføring av bruk av lån i Bergen Parkering KF i 2008.
Note 9 Pensjon (§§ 5.2 og 13-3)
Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner
og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner
og fylkeskommuner) av 23.11.2011.
Forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på
pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift.
På slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad er
årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad) føres sammen med arbeidsgiveravgift av
premieavviket til fradrag i årets pensjonsutgift i driftsregnskapet. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Pensjonskostnaden vil etter dette stå igjen som årets utgift. I tillegg kommer amortisering av tidligere års premieavvik.
Beregningene av pensjonskostnaden utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften,
samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av KMD.
Pensjonsberegningen er gjort på grunnlag av medlemsstatus pr 31.12.2014. Pensjonsmidler og pensjonforpliktelser inngår i kommunens balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler.
Pensjonsforpliktelser og arbeidsgiveravgift av underdekning er ført opp under langsiktig gjeld.
Tabellen på neste side viser de beregnede pensjonskostnader for 2015
Årets netto pensjonskostnad (beløp i 1000 kr)
2015
Årets pensjonsopptjening, nåverdi
855 813
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
772 410
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-770 878
Netto pensjonskostnad
857 345
Årets pensjonspremie til betaling
997 887
Administrasjonskostnad
-70 333
Avregning fra tidligere år (Statens Pensjonskasse)
Årets premieavvik
-70 209
Arbeidsgiveravgift premieavvik
-9 899
Årets premieavvik inkl. arb.giveravgift
-80 109
Tidligere års premieavvik amortiseres over 15 år ( t.o.m 2010). Premieavvik fra 2011 til 2013 amortiseres over 10 år. Premieavvik
oppstått i 2014 og senere amortiseres over 7 år. Tabellen nedenfor viser balanseført premieavvik til fremtidig amortisering.
Amortisering av tidligere års premieavvik (beløp i 1000 kr)
Premieavvik
Arbeidsg.avg.
Sum
Akkumulert premieavvik 31.12.2014 2 987 258
421 203
3 408 461
Tidligere amortisert premieavvik -1 174 685
-165 631
-1 340 316
Premieavvik 01.01.2015 1 812 573
255 572
2 068 145
Årets premieavvik
70 209
9 899
80 109
Årets amortisering av tidligere års premieavvik
-239 758
-33 806
-273 564
Premieavvik 31.12.2015 1 643 024
231 665
1 874 690
(1)
Brutto bokført pensjonsforpliktelse og arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse presenteres samlet i balansen som pensjonsforpliktelser under langsiktig gjeld.
Beregningsforutsetningene er regulert i regnskapsforskriften § 13.5 og fastsettes av KMD. Fra og med 2007 er anvendte satser
ikke lenger de samme for alle de tre pensjonskassene. Forutsetninger om turn-over og uttaksandel AFP er uendret.
Endringer i beregningsforutsetninger
2015
2014
2013
2012
2011
Forventet avkastning 1)
4,65 %
4,65 %
5,00 %
5,50 %
5,50 %
Diskonteringsrente
4,00 %
4,00 %
4,00 %
4,50 %
4,50 %
Forventet lønnsvekst
2,97 %
2,97 %
2,87 %
3,16 %
2,96 %
Forventet G-regulering
2,97 %
2,97 %
2,87 %
3,16 %
2,96 %
Årlig vekst i pensjonsregulering
2,22 %
2,97 %
2,87 %
3,16 %
2,96 %
1) Statens Pensjonskasses forventede avkastning var 4,35 % for 2013-2015, 4,85% for 2011-2012. Estimatavvik (F § 13-3 bokstav C og D, § 13-4 bokstav D)
Estimert 31.12.14
Ny beregning 01.01.15
Årets estimatavvik (01.01.15)
Estimatavvik fra tidligere år
Amortisert i år
Akkumulert estimatavvik 31.12.15
P
ensjonsmidler Pensjonsforpliktelser
16 421 718
-19 225 326
16 524 182
-18 885 145
-102 464
-340 181
0
0
102 464
340 181
0
0
Netto
-2 803 608
-2 360 963
-442 645
0
442 645
0
Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2014 og ny beregning basert på
justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2015. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall
for pensjonsmidler pr. 31.12 2014 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2015. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning
(for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og
påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). 145
NOTER
Tabellen under viser balanseførte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
Balanse 31.12 ( beløp i 1000 kr)
2015
2014
2013
2012
2011
Brutto bokført pensjonsforpliktelse (1)
19 973 590
19 225 326
17 809 005
16 611 600
15 339 516
Bokførte pensjonsmidler
-17 682 836
-16 421 718
-14 551 725
-13 625 278
-12 937 961
Netto pensjonsforpliktelse
2 290 754
2 803 608
3 257 279
2 986 321
2 401 555
Arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse (1) 322 996
395 309
459 276
421 071
338 619
Innarbeidelse av endringer i forbindelse med pensjonsreformen
Pensjonsreformen har tidligere ikke vært innarbeidet i regnskapsberegningen. KMD har vedtatt at fra og med 2015 skal følgende tas
inn i beregningen:
• Nye dødelighetsforutsetninger (K2013FT)
• Pensjonsregulering i samsvar med endringen vedtatt fra 2011
• Levealdersjustering for alle årskull som ble vedtatt fra 2011
• Nye uførepensjonsregler som gjelder fra 2015
• Individuelle garantier for gitte årskull
• Ulik regulering av AFP-pensjon og grunnlag for framtidig alderspensjon for gitte årskull
Nye dødelighetsforutsetninger er å anse som estimatendring. Øvrige endringer er å anse som planendring. Regnskapsmessig
behandles begge disse ved at effekten balanseføres. Nettovirkningen av alle endringene er liten for de fleste.
Det skal iht. § 13-3 bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen
(planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav B.
Spesifikasjon av netto estimatavvik pensjonsforpliktelser: BKP
KLP
SPK
2015
Planendring -2 334 487 -684 565 -3 019 052
Estimatavvik 2 570 332 627 013 -518 475 2 678 871
Netto
235 846 -57 552 -518 475 -340 181
146
NOTER
Premiefond pr 31.12.2014
Bykassens premiefond i KLP (iht. kontoutskrift) 321 454 993 kr
Bykassens premiefond i BKP (iht. kontoutskrift) 473 312 575 kr
Bykassens netto bruk av premiefond i 2015 KLP 16 270 716 kr
Bykassens bruk av premiefond i 2015 BKP
100 000 000 kr
Saldo på bykassens premiefond pr. 31.12.15 var ikke kjent pr 15.2.2016.
Disposisjonfond premieavvik pensjon (konto 2560020)
I bystyresak 283/07 ble det vedtatt å sette av positivt budsjettavvik knyttet til premieavvik til et eget “øremerket” disposisjonsfond
som en buffer mot fremtidige økte pensjonskostnader. Tabellen under viser bevegelsen på dette fondet siste fem år.
2015
2014
2013
2012
2011
Saldo pr 01.01. Disposisjonfond premieavvik pensjon -168 277 666 -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995 -152 198 995
Bruk av fond
133 397 13 614 700 50 176 449 Avsetning til fond
- 96 890 710 -53 407 307 -26 595 911 Saldo pr 31.12. Disposisjonfond premieavvik pensjon -265 168 377 -168 277 666 -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995
Note 10 Selvforsikringsordning yrkesskade
For skader oppstått i tidsrommet 2004-13 er Bergen kommune selvassurandør for yrkesskader inntil 1 mill kr pr. hendelse.
Selvforsikringsordningen håndteres av KLP Skadeforsikring AS ihht avtale. Fra rentefondet overføres likviditet til en skadekonto i
forsikringsselskapet. På skadekontoen belastes skadeutbetalinger og administrasjonutgifter.
Forsikringsselskapet holder regnskap med utbetalte, meldte og ikke meldte (estimerte) skader. Overføringer fra fondet til konto
(administrasjonsutgifter og utbetalte skader) utgiftsføres. Endring i meldte skader gjennom året utgiftsføres også i årets regnskap.
Balansekonto 2123803 (KLP rentefond II)
Pr. 01.01.15
Overført fra skadekonto
Overført til skadekonto
Verdiutvikling 31.12.15
Beregnet erstatningsansvar
- Meldte skader (RBNS) 1)
- Ikke meldte skader (IBNR)
1) Balanse konto 2.32.47.01 (kortsiktig gjeld)
(Beløp i hele kr)
51 830 425
0
-5 500 000
553 099
46 883 524
2015
3 406 446
32 931 151
Skadekonto KLP
Pr. 01.01.15
Utbetaling til ordinær forsikringsordning
Netto overført fra fond
Administrasjonsgebyr (7,5%)
Utbetalte erstatninger
31.12.15
(Beløp i hele kr)
1 393 890
0
5 500 000
-412 500
-4 918 079
1 563 311
Note 11 Finansielle omløpsmidler
Urealisert gevinst pr. 31.12.15 var kr 1,06 mill, noe som er en reduksjon på kr 0,51 mill fra 31.12.14.
Obligasjoner og sertifikater - gruppert
Anskaffelses- Markedsverdi
Bokført pr. Urealisert gev. Urealisert gev.
(Balansekonti i parentes) (tall i hele 1000)
kost
31.12.15
31.12.15
pr. 31.12.14 pr. 31.12.15
Obligasjoner - forretnings-/sparebank (2.11.20.00)
4 816
5 015
4 816
254
199
Obligasjoner - kredittforetak (2.11.31.00)
14 175
15 032
14 175
1 311
857
KLP Rentefond II (2.12.38.03) 1)
48 568
46 884
46 884
SUM
67 559
66 930
65 875
1 565
1 056
1)
KLP Rentefond II er bundet til yrkesskadeforsikring (jf. note 10)
(Forts. på neste side)
147
NOTER
Note 12 Aksjer og andeler (§ 5.5).
Spesifikasjonen omfatter i DEL 1 aksjer og andeler med balanseført verdi kr 100.000,- eller høyere. I tillegg er poster der Bergen
kommune eier 100% tatt med.
I DEL 2 vises øvrige aksjer og andeler inndelt i kategoriene ”Samferdsel”, ”Andel borettslag” og ”Øvrige aksjer og andeler”. Selskap
som står oppført med kr 1,- i aksjeverdi, er selskap der Bergen kommune eier aksjer, men aksjeverdien er regnskapsmessig
nedskrevet til 0.
Det foreligger ingen informasjon om markedsverdi knyttet til kommunens aksjer og andeler.
Kontonr i balanse
Balanseført verdi
Eierandel
Innskudd i pensjonskasser
Egenkapitalinnskudd Bkp
2214101
764 470 307,00
Egenkapitalinnskudd Klp
2214102
91 679 288,00
SUM innskudd i pensjonskasser
856 149 595,00 Aksjer del 1
A2G AS (976 á 500,-)
2217066
488 000,00
55,5 %
Andel/innskudd i borettslag (1 - se egen tabell under)
2217502
153 268 887,49
Andelsinnskudd Bildeleringen
2217501
11 000,00
Arnatunnelen AS (100 aksjer á 10.000)
2217013
1 000 000,00
100,0 %
Bergen Arrangementsselskap AS (10stk á 100.000)
2216825
1 000 000,00
100,0 %
Bergen Kino A/S (2.550 á 850)
2216812
20 577 942,00
51,0 %
Bergen Parkering AS (50 aksjer á 100.000)
2217022
5 000 000,00
100,0 %
Bergen Sentrum As (49.000 à 10)
2217081
321 780,00
49,0 %
Bergen Tomteselskap As (50.000 à 1.000)
2216806
107 000,00
100,0 %
Bergen Vitensenter AS(700 á 1.000)
2217085
691 080,00
29,6 %
Bergen-Os bompengeselskap AS (24 à 2.000)
2216815
384 000,00
24,0 %
Bergenstriennalen AS (100 à 1.000)
2216821
100 000,00
100,0 %
Bjørkhaug Arbeidsfellesskap As (50 à 2.000)
2216808
50 000,00
100,0 %
BKK AS (55.765 á kr.25.000)
2216801
2 641 162 644,00
37,8 %
Business Region Bergen as (350 á 1000)
2216818
350 000,00
35,0 %
Buzz AS (4.000 aksjer á 1.000)
2217072
4 000 000,00
100,0 %
Fløibanen A/S (63.930 à 10)
2217019
639 300,00
47,4 %
Grieghallen As (24 à 10.000)
2217079
7 003 014,00
33,8 %
Grieghallen IKS
2216823
500 000,00
50,0 %
Grønneviken AS (201 à 500)
2216802
100 500,00
74,4 %
Magnus Barfotsgt 12 AS (5.000 á 150)
2216822
6 024 409,00
100,0 %
Midtun Vekst AS (50 à 2.000)
2217040
50 000,00
100,0 %
Nordnes Verksteder AS (100 à 1.000)
2216809
50 000,00
100,0 %
Senter For Arbeidslivsforb. ALF AS (100 à 1.000)
2217080
100 000,00
100,0 %
Spekter Pluss AS (50 à 2.000)
2216807
50 000,00
100,0 %
Fuzz AS (3.000 à 4333,33)
2216804
13 000 000,00
100,0 %
BIR A/S (40.135 à 930,92)
2216811
42 651 324,00
80,0 %
Bergen Kystkultursenter AS (100 á 1000)
2216817
100 000,00
100,0 %
ADO Arena Drift AS (10 á 100.000)
2216824
1 000 000,00
100,0 %
SUM DEL 1
2 899 780 880,49
148
NOTER
Kontonr i balanse
Balanseført verdi
Eierandel
Aksjer del 2
Samferdsel
Bg.Banens Fin.Inst (Pål 248.000)
2217001
1,00
0,0 %
Hardangerbrua A/S (1 à 10.000)
2217027
10 000,00
6,7 %
Nordhordlandspakken AS (20 á 1.000)
2216819
20 000,00
20,0 %
Andel borettslag
Bob (Pål 91.900)
2217002
1,00
0,0 %
Fana Boligbyggelag
2217017
1,00
0,0 %
Laksevåg Boligbyggelag
2217035
1,00
0,0 %
Vestl Boligbyggelag (Pål.20.000)
2217061
1,00
0,0 %
Aksjer og andeler for øvrig
Bg.Meieri V/Haukås G (Pål 4.800)
2217004
1,00
0,0 %
Biblioteksentralen AL (179 andeler à 300)
2217007
53 700,00
4,7 %
Carte Blanche AS (15 á 1000)
2216301
15 000,00
15,0 %
Dag Og Tid, Oslo (Pål 200)
2217014
1,00
0,0 %
Den Nationale Scene AS (17 à 1.000)
2217015
1,00
16,7 %
Milde Båtlag (Pål 10.000)
2217038
1,00
0,0 %
Noreka Norsk Opplevelsessenter
2217044
50 000,00
0,0 %
Norsk Skjemaforlag
2217041
2 100,00
0,0 %
Reabiliteringssenteret AiR AS (1 à 500)
2217046
1,00
0,1 %
Salhushallen A/L (Pål 100)
2217048
1,00
0,0 %
Stud.Hj/Sogn, Oslo (Pål 104.000)
2217051
1,00
0,0 %
Stud.Hjemmet Alrek (Pål 10.000)
2217052
1,00
0,0 %
Stud.Samf.Hus A7S (Pål 12.300)
2217050
1,00
0,0 %
Studenthj/Berg, Trh (Pål 56.000)
2217047
1,00
0,0 %
Vestl Treforedling (Pål 2.500)
2217059
1,00
0,0 %
Vestnorsk Filmsenter AA (25 à 2.000)
2217073
25 000,00
50,0 %
Vikafjellsvegen BA pål. 20000 (20 andeler à 1.000)
2217060
1,00
20,0 %
Y.Skole Hybel Oslo (Pål. 50.000)
2217063
1,00
0,0 %
SUM DEL 2
175 818,00
SUM AKSJER OG ANDELER
3 756 106 293,49
Endringer i selskapsporteføljen i 2015
Osterøy Bruselskap AS ble formelt avviklet i ekstraordinær generalforsamling 19.8.2015.
Bergen kommune hadde en eiernandel på 14,3 % i selskapet. I forbindelse med avviklingen fikk kommunen utbetalt kr. 15.040,-.
Helleren AS har endret navn til ADO Arena Drift AS.
1) vedr Andeler i Borettslag
2217502 - andeler og fellesgjeld i Borettslag 31.12.2015 Bokført verdi 2)
Annen formue 1)
Fellesgjeld 1)
Vestbo Boligbyggelag
40 936 146
1 946 085
42 756 646
Obos, Bergen
37 785 111
5 209 777
59 615 131
Bergen og Omegn boligbyggelag
61 544 707
9 880 050
78 832 456
Andre (private boligbyggelag)
13 002 924
0
1 194 873
Sum bokført verdi
153 268 888
17 035 912
182 399 106
1) Fellesgjeld og annen formue er basert på tilsendte oppgaver fra Boligbyggelagene.
2) Bokført verdi er lik historisk kost, slik at markedsverdien først vil bli synlig ved en ev. realisasjon.
Note 13 Anleggsmidler (beløp i 1000 kr)
Vurderingsreglene for anleggsmidler følger av regnskapsforskriften § 8, KRS nr 2 Anskaffelseskost og opptakskost for
balanseposter og KRS nr 9 Nedskriving av anleggsmidler. Anleggsmidler aktiveres til brutto anskaffelseskost og avskrives lineært
over antatt levetid, definert i forskriften. Anleggsmidler anskaffet før 2001 er aktivert til netto anskaffelseskost etter fradrag for
investeringstilskudd. Avskrivingene begynner året etter at anleggsmidlet er aktivert.
Utstyr, maskiner og transportmidler (Balansen kap 2.24)
EDB-utstyr, Transportmidler, Immaterielle
Anlegg under
Totalt kap 2.24 kontor-maskiner m.m.anleggsmaskiner etc
eiendeler
arbeid
Inventar og utstyr
Avskrivingstid
5 år/10 år
10/20 år
5/10 år Avskrives ikke
Anskaffelseskost 01.01.2015
795 182 600 120 853 233 351 405 562 22 567 274 1 290 008 669
Tidligere av- og nedskrevet -514 419 743 -59 466 021 -232 533 502 -806 419 267
Bokført verdi 01.01.2015
280 762 857 61 387 211 118 872 059 22 567 274 483 589 402
Årets investeringer
62 214 835 56 108 025 11 500 228 23 089 921 152 913 009
Årets omgruppering (fra/til)
-2 801 174 2 794 354 2 801 174 -2 994 400 -200 046
Årets ordinære avskrivinger
-60 834 498 -7 728 491 -35 571 144 -104 134 134
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-3 043 534 -9 250 210 -1 531 806 -4 109 -13 829 658
Årets avgang (anskaffelseskost)
-68 503 -22 615 577 -22 684 080
Årets avgang (akk. avskrivninger)
8 519 863 8 519 863
Endring bokført verdi 2015
-4 532 873 27 827 964 -22 801 548 20 091 412 20 584 954
Anskaffelseskost 31.12.2015
854 527 758 157 140 034 365 706 964 42 662 795 1 420 037 551
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-3 043 534 -9 250 210 -1 531 806 -4 109 -13 829 658
Akkumulerte avskrivinger
-575 254 241 -58 674 649 -268 104 647 - -902 033 537
Bokført verdi 31.12.2015
276 229 983 89 215 175 96 070 511 42 658 686 504 174 356
Det er ikke balanseført finansielle leieavtaler under kapitel 2.24
nlegg, kunstverk og grunneiendommer forts (Balansen kap 2.27)
A
Tomter, veigrunn mm
Kunstverk
Anlegg Totalt kap 2.27
Herav
under arbeid
finansielle
leieavtaler 1)
Avskrivingstid
Avskrives ikke Avskrives ikke Avskrives ikke
40
Anskaffelseskost 01.01.2015
477 097 874 12 647 032 2 617 201 887 25 686 718 758 192 128 744
Tidligere av- og nedskrevet - - - -7 737 944 038 -4 803 219
Bokført verdi 01.01.2015
477 097 874 12 647 032 2 617 201 887 17 948 774 720 187 325 525
Årets investeringer
8 985 957 664 353 849 2 188 321 409 Årets omgruppering (fra/til)
510 353 -2 113 128 939 200 046 Årets ordinære avskrivinger -613 383 438 -4 803 219
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-4 754 601 -10 082 158 -69 429 344 Årets avgang (anskaffelseskost)
- Årets avgang (akk. avskrivninger)
- Endring bokført verdi 2015
4 741 709 - -1 458 857 248 1 505 708 673 -4 803 219
Anskaffelseskost 31.12.2015
486 594 184 12 647 032 1 168 426 797 27 875 240 212 192 128 744
Akkumulert nedskrivninger mot kapitalkonto
-4 754 601 - -10 082 158 -69 429 344 Akkumulerte avskrivinger
- - - -8 351 327 476 -9 606 437
Bokført verdi 31.12.2015
481 839 583 12 647 032 1 158 344 639 19 454 483 393 182 522 307
1) se også note 14 og 23 149
NOTER
Anlegg, kunstverk og grunneiendommer (Balansen kap 2.27)
Parkeringsplasser o.l.
VAR - anlegg
Andre anlegg
Veier
Bygninger
og anlegg
Avskrivingstid
20 år 20/40 år
40
40
40/50
Anskaffelseskost 01.01.2015
1 330 914 4 763 264 330 1 436 360 830 1 258 838 206 15 119 977 685
Tidligere av- og nedskrevet -258 128 -1 662 274 799 -501 618 306 -573 640 770 -5 000 152 034
Bokført verdi 01.01.2015
1 072 786 3 100 989 530 934 742 523 685 197 436 10 119 825 650
Årets investeringer
621 985 281 60 123 885 176 948 706 655 923 731
Årets omgruppering (fra/til)
597 582 3 025 044 2 109 196 006
Årets ordinære avskrivinger
-66 546 -165 318 990 -50 595 346 -29 078 969 -368 323 587
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-11 248 565 -2 367 610 -40 976 410
Årets avgang (anskaffelseskost)
Årets avgang (akk. avskrivninger)
Endring bokført verdi 2015
-66 546 445 417 725 7 758 512 150 894 781 2 355 819 740
Anskaffelseskost 31.12.2015
1 330 914 5 385 249 611 1 497 082 297 1 438 811 956 17 885 097 422
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
- -11 248 565 -2 367 610 - -40 976 410
Akkumulerte avskrivinger
-324 674 -1 827 593 790 -552 213 652 -602 719 739 -5 368 475 622
Bokført verdi 31.12.2015
1 006 241 3 546 407 256 942 501 035 836 092 217 12 475 645 390
Note 14 Langsiktig gjeld - bykassen
Langsiktig gjeld ( beløp i 1000 kr)
Avgifts- Ikke avgifts-
Ubrukte Finansiell
finansiert finansiertlånemidler
leasing
(inv. formål) (inv. formål) (inv. formål) (inv. formål)
Gjeld pr. 01.01
3 003 186
8 998 547
0
192 141
Nedskr. mot kapitalkonto vedr. fusjonsbalanse 2014 BBB KF
-315
Investeringsformål - ubrukte lånemidler overf. fra lånefond 2 065 552
Avdrag finansiell leasing (Søreide skole)
-299
Opptak av lån - justeringsavtaler med private AS
Avdrag på lån - justeringsavtaler med private AS
Lånefinansiering - lånefondet
559 586
1 109 617
Avdrag - lånefondet
-162 231
-315 850
Endring ubrukte lånemidler -1 600 219
Sum lånegjeld pr. 31.12
3 400 541
9 791 999
465 333
191 842
150
Delsum I
12 193 874
-315
2 065 552
-299
0
0
1 669 203
-478 081
-1 600 219
13 849 715
NOTER
Langsiktig gjeld ( beløp i 1000 kr) Videreutlån Lånefin. utlån Justerings-
Delsum II
Total
til boligsosiale
til priv. avtaler med
langsiktig
formål
pleieinst. private AS
gjeld
Gjeld pr. 01.01
2 790 349
318 193
0
3 108 542 15 302 416
Nedskr. mot kapitalkonto vedr. fusjonsbalanse 2014 BBB KF
0
-315
Investeringsformål - ubrukte lånemidler overf. fra lånefond
0
2 065 552
Avdrag finansiell leasing (Søreide skole)
0
-299
Opptak av lån - justeringsavtaler med private AS
7 020
7 020
7 020
Avdrag på lån - justeringsavtaler med private AS
-702
-702
-702
Lånefinansiering - lånefondet
433 822
433 822
2 103 026
Avdrag - lånefondet
-405 966
-23 510
-429 476
-907 557
Endring ubrukte lånemidler
16 178
16 178
-1 584 041
Sum lånegjeld pr. 31.12 2 834 383
294 683
6 318 3 135 384 16 985 100
Avsatt til ekstraord. innfrielser
-270 527
Sum lånegjeld pr. 31.12 fratrukket avsetninger 16 714 572
Bykassens langsiktige gjeld til investeringsformål har isolert sett økt med 1,2 mrd kr og er 13,4 mrd kr pr. 31.12.15. Av investeringsgjelden
utgjør avgiftsfinansiert gjeld 3,4 mrd kr. Bykassens langsiktige gjeld er finansiert ved innlån fra kommunens lånefond, med unntak av finansiell
leasing og justeringsavtaler.
ånefondet finansierer investeringslån (avgifts-/ ikke avgiftsfinansiert) i sertifikat-/obligasjonsmarkedet, samt gjennom kredittforetak.
L
Videreformidlingslån (startlån) er finansiert gjennom Husbanken. Samlet langsiktig gjeld i lånefondet utgjør 17,17 mrd kr.
Bykassen tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jfr. Kommunelovens § 50.7). Kravet etter kommuneloven beregnes med
utgangspunkt i lånegjelden til investeringsformål ved forrige årsskifte. For å finne minimumsavdraget blir denne dividert med veid levetid for
de anleggsmidler (iht regnskapsforskriften § 8) som skal inngå i beregningen. Årets regnskapsførte avdrag til investeringsformål i driftsregnskapet utgjør kr 463,4 mill. Kommunens beregnede minimumsavdrag utgjør kr 399,9 mill.
Ubrukte lånemidler til investeringsformål er fra 31.12.2015 flyttet over fra lånefondets balanseregnskap til bykassen. Ubrukte
lånemidler er redusert med 1,6 mrd kr gjennom året. Beløpet inngår i lånefinansiering av årets investeringer.
Når det gjelder nærmere informasjon om kommunens finansforvaltning, herunder renteutsikter mv., henvises det til egen sak som er
under utarbeidelse. For 2014 var tilsvarende sak behandlet i bystyret 24. juni 2015, jf. sak 156/15.
Langsiktig gjeld i henhold til Kommunelovens § 50.6 (lån til videre utlån)
Avdrag vedrørende videreutlån
2015
Mottatte avdrag
85 190
Betalte avdrag
-85 190
Differanse avsatt til bundet investeringsfond
0
2014
84 444
-74 538
9 906
Bundne investeringsfond - lån til videre utlån (KL § 50,7 b)
2015
2014
2015
2014
T
il e.o.innfrielseTil e.o.innfrielse
Til Reutlån
Til Reutlån
formidl.lån
formidl.lån
av Startlån
av Startlån
255 0006
255 0006
2550025
2550025
Saldo pr. 01.01 270 527
177 807
0
47457
Avsetning til fond (ekstraordinære avdrag - innbetalinger )
270 527
242 993
0
0
Avsetning til fond (mottatte avdrag - årets betalte avdrag)
0
9 906
0
Tilbakeføring av avsetning - til 2550006
0
17 628
0
-17 628
Bruk av fond
-270 527
-177 807
0
-29 830
Saldo pr. 31.12
270 527
270 527
0
0
Rentesikringsinstrumenter Rentebytteavtaler/ motpart (tall i 1000 kr)
Beløp
Betaler
Forfall Formål
Nordea Bank
500 000
Fastrente
2017 Rentesikring
Danske Bank
500 000
Fastrente
2017 Rentesikring
Alle rentebytteavtalene er ment å holdes til forfall og er forankret i finansreglementets del B3 (jf. C 2.3).
Bergen kommunen har gjennom eierandeler i borettslag andel i disse lagenes formue og fellesgjeld. Se mer om dette under note 12.
Disposisjonsfond
(2.56-2.58)
Bundne driftsfond
(2.51-2.52)
Ubundne investeringsfond (2.53-2.54)
Bundne investeringsfond (2.55)
Sum fond
Pr 01.01
357 989
412 839
81 774
399 654
1 252 257
Avsetning
272 337
114 046
66 663
323 980
777 026
Bruk
58 272
70 115
70 036
321 219
519 642
Pr 31.12
572 054
456 770
78 402
402 415
1 509 641
151
NOTER
Note 15 Fond (§ 5.6) og oversikt avsetninger og bruk av avsetninger ( beløp i 1000 kr)
Avsetninger og bruk av avsetninger:
Kostra- art
Beløp Justert budsjett
Vedt budsjett
Henvisning
Avsetninger:
Avsetninger til disposisjonsfond
540
272 337
245 507
212 377
Avsetninger til bundne driftsfond
550
114 046
69 869
16 749
Avsetninger til ubundne investeringsfond
548
66 663
71 792
61 891
Avsetninger til bundne investeringsfond
550
323 980
356 462
255 891
Sum avsetning til fond
777 026
743 629
546 907
Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 530
0
0
0
Note 17
Regnskapsmessig mindreforbruk 580
0
0
0
Sum avsetninger:
777 026
743 629
546 907
Note 17
Bruk av avsetninger:
Bruk av disposisjonsfond
940
-36 606
-45 062
-62 289
Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet
940
-21 666
-22 035
-9 218
Bruk av bundne driftsfond
950
-69 594
-44 038
-45 523
Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet
950
-521
0
0
Bruk av ubundne investeringsfond
948
-70 036
-160 207
-133 347
Bruk av bundne investeringsfond
958
-321 219
-361 865
-37 000
Sum bruk av avsetninger:
-519 642
-633 207
-287 378
Til avsetning senere år:
Regnskapsmessig merforbruk 980
0
0
0
Note 17
Netto avsetninger
257 384
110 422
259 530
Note 16 Selvkost regnskap 2015 og fond Selvkost defineres som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Innenfor de områder der
selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de
reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger
kommunens selvkost.
Selvkostområde: Vann
Kostra-funksjon 340 Produksjon 345 Distribusjon Sum 2015
av vann
av vann
A. Direkte driftskostnader
57 066 448
218 418 423
275 484 871
B. Henførbare indirekte driftskostnader
5 825 167
5 825 167
C. Kalkulatoriske rentekostnader
7 875 945
9 411 877
17 287 822
D.Kalkulatoriske avskrivninger
30 580 455
20 962 489
51 542 944
E.Andre inntekter 1 737 540
24 345 974
26 083 514
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
93 785 309
230 271 982
324 057 291
G. Gebyrinntekter 344 124 815
344 124 815
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-93 785 309
113 852 833
20 067 524
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
20 067 524
20 067 524
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
-93 785 309
93 785 309
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
45 154 651
45 154 651
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
1 070 655
1 070 655
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
0
66 292 830
66 292 830
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
106,19
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
152
NOTERR
Vedr. selvkostområdene vann og avløp: I 2003 ble det i veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) bestemt at
gebyrgrunnlaget for kapitalutgifter for betydelige deler av investeringene skulle fordeles over 40 år - mot tidligere 20 år. Det ble
i etterkant godkjent en overgangsmodell fra 20 år til 40 år. Denne er lagt til grunn for beregningene i Bergen kommune fom 2004.
Eksempelvis vil en anleggsinvestering på 1 mill i 1993 være belastet selvkostområdene med 0,5 mill samlet i årene frem til og med
2003 (50.000 årlig belastning). Fra og med 2004 vil denne investeringen avskrives/belastes selvkostområdene over 20 år (25.000
årlig).
Selvkostområde: Avløp
Kostra-funksjon 350 Avløps rensing 353 Avløps nett
Sum 2015
A. Direkte driftskostnader
73 632 117
183 127 481
256 759 597
B. Henførbare indirekte driftskostnader
5 295 600
5 295 600
C. Kalkulatoriske rentekostnader
28 110 305
16 813 787
44 924 092
D.Kalkulatoriske avskrivninger
77 175 987
32 881 137
110 057 123
E.Andre inntekter 1 323 033
12 758 268
14 081 301
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
177 595 375
225 359 736
402 955 112
G. Gebyrinntekter 421 765 454
421 765 454
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-177 595 375
196 405 717
18 810 342
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
18 810 342
18 810 342
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
-177 595 375
177 595 375
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
104 500 896
104 500 896
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
2 209 778
2 209 778
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
0
125 521 016
125 521 01
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
104,67
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Selvkostområde: Slamavskillere
Kostra-funksjon
354 Slam Sum 2015
avskillere
A. Direkte driftskostnader
5 386 241
5 386 241
B. Henførbare indirekte driftskostnader
144 467
144 467
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger00
E.Andre inntekter 5 554
5 554
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
5 525 154
5 525 154
G. Gebyrinntekter 8 981 370
8 981 370
H. Årets finansielle resultat (G-F)
3 456 216
3 456 216
Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
3 456 216
3 456 216
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
4 265 685
4 265 685
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
116 280
116 280
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
7 838 180
7 838 180
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
162,55
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Selvkostområde: Feiing og tilsyn
Kostra-funksjon338 Forebygging
Sum 2015
av branner
A. Direkte driftskostnader
26 270 056
26 270 056
B. Henførbare indirekte driftskostnader
976 365
976 365
C. Kalkulatoriske rentekostnader
14 022
14 022
D.Kalkulatoriske avskrivninger
196 174
196 174
E.Andre inntekter 884 799
884 799
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
26 571 818
26 571 818
G. Gebyrinntekter 18 001 722
18 001 722
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-8 570 096
-8 570 096
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
0
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
8 570 096
8 570 096
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
14 338 068
14 338 068
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
195 029
195 029
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
5 963 000
5 963 000
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
67,75
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto
153
NOTER
Selvkostområde: Renovasjon
Kostra-funksjon
355 Innsamling Sum 2015
av avfall
A. Direkte driftskostnader
275 144 368
275 144 368
B. Henførbare indirekte driftskostnader
3 409 635
3 409 635
C. Kalkulatoriske rentekostnader
166 410
166 410
D.Kalkulatoriske avskrivninger
194 133
194 133
E.Andre inntekter 104 812
104 812
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
278 809 734
278 809 734
G. Gebyrinntekter 284 696 303
284 696 303
H. Årets finansielle resultat (G-F)
5 886 570
5 886 570
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
5 886 570
5 886 570
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
28 328 787
28 328 787
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
606 678
606 678
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
34 822 035
34 822 035
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
102,11
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Selvkostområde: Byggesaksgebyrer
Kostra-funksjon
304 Bygge- og delesaksbehandling
Sum 2015
og seksjonering
A. Direkte driftskostnader
76 268 021
76 268 021
B. Henførbare indirekte driftskostnader
11 806 949
11 806 949
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger
0
E.Andre inntekter 16 311 830
16 311 830
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
71 763 140
71 763 140
G. Gebyrinntekter 67 152 660
67 152 660
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-4 610 480
-4 610 480
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
0
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
4 610 480
4 610 480
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
-46 062
-46 062
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
0
0
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
-4 656 542
-4 656 542
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
93,58
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
154
NOTER
Selvkostområde: Kart- og delingsforretninger
Kostra-funksjon
303 Kart og
Sum 2015
oppmåling
A. Direkte driftskostnader
12 045 860
12 045 860
B. Henførbare indirekte driftskostnader
1 246 185
1 246 185
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger
0
E.Andre inntekter 858 102
858 102
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
12 433 943
12 433 943
G. Gebyrinntekter 15 111 121
15 111 121
H. Årets finansielle resultat (G-F)
2 677 178
2 677 178
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
2 677 178
2 677 178
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
-3 833 481
-3 833 481
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
0
0
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
-1 156 303
-1 156 303
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
121,53
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Selvkostområde: Private planer 1)
Kostra-funksjon
301 Plansaks-
Sum 2015
behandling
A. Direkte driftskostnader
20 354 695
20 354 695
B. Henførbare indirekte driftskostnader
1 870 542
1 870 542
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger
0
E.Andre inntekter 1 083 466
1 083 466
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
21 141 771
21 141 771
G. Gebyrinntekter 21 920 447
21 920 447
H. Årets finansielle resultat (G-F)
778 676
778 676
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
778 676
778 676
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 2)
-580 119
-580 119
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
0
0
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
198 557
198 557
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
103,68
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. 1) Gjelder kun private planer. Offentlige planer inngår ikke i selvkostområdet. 2)
Bystyret har i sak 270-14 pkt. 4.2 vedtatt å nullstille tidligere års opparbeidet fremførbart underskudd innen private planer.
Tall i 1000 kroner
Over- (+) /
Over- (+) /
Over- (+) /
Over- (+) /
Over- (+) /
underskudd (-)
underskudd (-) underskudd (-)
underskudd (-)
underskudd (-)
Utvikling i selvkostresultat
Vann
Avløp
Slamavskillere
Renovasjon
Feiing og tilsyn
Byggesaksgebyr
Kart- og delingsforretninger
Private planer
Sum
2015
20 068
18 810
3 456
5 887
-8 570
-4 610
2 677
779
38 496
2014
9 998
22 730
3 221
6 568
-3 826
-3 880
-1 123
-580
33 108
2013
-14 563
18 033
25
7 108
926
-7 565
3 034
-3 284
3 715
2012
40 240
36 426
500
7 439
1 766
-5 078
-1 043
-7 974
72 277
2011
2 123
-2 967
450
830
1 970
486
3 450
-6 195
147
Utgående balanse selvkostfond 2015
2510034 Vann
66 293
2510032 Avløp
125 521
2510063 Avløp II (tilbakebetaling)
0
2510031 Slam
7 838
2510060 Renovasjon
19 644
2510065 Etterdrift hush.avfall
15 178
2510036 Feiing
5 963
2510049 Byggesaksgebyr
0
2510061 Kart- og delingsforretninger
0
2510062 Private planer
199
Sum
240 636
2014
45 155
104 501
0
4 266
17 951
10 377
14 338
0
0
0
196 588
2013
34 108
76 970
2 370
975
21 106
0
17 739
0
0
0
153 268
2012
48 671
51 437
9 870
950
13 998
0
16 814
7 519
0
0
149 259
2011
8 431
7 111
17 370
450
6 559
0
15 047
12 597
3 450
0
71 015
155
NOTER
Note 17 Regnskapsmessig resultat mm.
( beløp i 1000 kr)
Regnskapsmessig overskudd / udisponert
Driftsregnskapet
Investeringsregnskapet
Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 01.01*
0
0
Årets regnskapsmessige mindreforbruk / udisponert (art 580)
58 715
0
Bruk av tidligere års mindreforbruk / udsiponert (art 930)
0
0
Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 31.12
58 715
0
Regnskapsmessig underskudd / udekket
Driftsregnskapet
Investeringsregnskapet
Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 01.01*
0
78 784
Årets regnskapsmessige merforbruk / udekket (art 980)
0
0
Dekning av tidligere års merforbruk / udekket (art 530)
0
-78 784
Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 31.12
0
0
* ) Tallene pr 1.1. stammer fra fusjonsbalanse etter avviklingen av BBB KF og Bergen Hjemmetjenester KF
Endring i regnskapsprinsipp
Driftsregnskapet
Investeringsregnskapet
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 01.01
0
0
Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
0
0
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 31.12
0
0
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 01.01
266 933
0
Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
1 239
0
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 31.12
268 173
0
Saldo gjelder følgende regnskapsprinsippendringer: Merverdiavgiftskompensasjon for 1999 +33.403 (2001), avvikling varelager
-1.053 (2001), renter -225.964 (1995/96), feriepengeavsetning -216.478 (1994), toppfinansiering for ressurskrevende tjenester
+143.159 (2008).
Årets endring i regnskapsprinsipp skyldes en manglende føring i Bergen Parkering KF i 1992/1994 ifm. prinsippendring feriepengeavsetninger.
Note 18 Kapitalkonto (§ 5.7)
Inntektsført
Av- og
Utgiftsført
Oppskriving
Netto
(drift/invest) nedskrivning(drift/invest)
( beløp i 1000 kr) Eiend (-)Gjeld (+) Eiend (+)Gjeld (-)
Kapitalkonto 31.12.14 (IB)
6 829 779
Manglende føring ifm. prinsippendring
i Bergen Parkering KF i 1992/1994
1 239
Anleggsmidler:
Faste eiendommer og anlegg -8 648
-613 383
2 127 740
1 505 709
Utstyr, maskiner og transportmidler -14 096
-104 134
138 815
20 585
Utlån
-497 192
-5 372
439 998
-62 566
Aksjer og andeler
-10 198
-1 164
56 306
9 884
54 828
Pensjonsmidler
1 261 117
1 261 117
Pensjonsforpliktelse
-675 951
-675 951
Langsiktig gjeld
-2 111 170
315
908 558
-1 202 297
Kapitalkonto 31.12.15 (UB)
7 732 443
Økning av anleggsmidler eller reduksjon langsiktig gjeld medfører en økning av beholdning på kapitalkonto.
Transaksjoner med resultatvirkning (utgiftsført) kan være kjøp av anleggsmidler eller avdrag lånegjeld.
Transaksjoner uten resultatvirkning kan være oppskrivning av anleggsmidler eller nedskrivning av lån.
Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en reduksjon av beholdning på kapitalkonto.
Transaksjoner med resultatvirkning (inntektsført) kan være salg av anleggsmidler eller opptak av nye lån Transaksjoner uten resultatvirkning kan være av- og nedskrivning av anleggsmidler eller oppskrivning av lån.
156
NOTER
Note 19 Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer
Det skal, iht. KRS nr 6 (F), pkt. 3.1.2, nr. 1 (jf. KRS nr.2, pkt. 3.3, nr. 3) gis noteopplysninger om vesentlige overføringer som kommunen
har mottatt til finansiering av investeringer. Opplysningene skal omfatte eventuelle klausuler om tilbakebetaling dersom formålet
med investeringen ikke opprettholdes.
Oppstillingen tar utgangspunkt i regnskapslinjen ”Tilskudd til investeringer” i investeringsregnskapet (Regnskapsskjema 2A).
Tabellen nedenfor viser sum tilskudd og vesentlige poster i 2015
Tall i 1000 kroner
Antall
2015
Klausuler
Tilskudd til investeringer -94 699
Vesentlige overføringer (min. 5 mill. kr.)
Justeringsavtaler med private
3
-40 228
Investeringstilskudd fra Husbanken
1
-34 785
Bruke til formålet i 30 år Spillemidler 1
-13 921
Åpent for allmenn idrettslig bruk i 30 år Sum vesentlige overføringer
-88 934
Øvrige overføringer (18 anlegg)
18
-5 764
Sum tilskudd til investeringer
-94 699
Note 20 Garantiansvar (§ 5.3 )
Bergen kommunes garantiansvar for lån pr. 31.12.15 beløper seg til 406,1 mill kr mot 445,1 mill kr året før. I tillegg er det gitt tilsagn om garantier for lån som pt. ikke er tatt opp. Utover dette har kommunen blant annet betinget garantiansvar
for statstilskudd til idrettsanlegg (tippemidler) ved eventuelle bruksendringer. Formål
Långiver
Garantiansvar pr.
( beløp i 1000 kr)
31.12.15
Barnehageformål
Fana Sparebank
352
Husbanken
41 730
Nordea Bank Norge ASA
813
Bank 1 Oslo Akershus AS
1 319
44 213
Boligformål
Bergen Kommunale Pensjonskasse
4 397
Sparebanken Vest
18 077
22 474
Idrettsformål
Bergen Kommunale Pensjonskasse
2 185
Handelsbanken
41 739
KLP Banken
14 409
Sparebanken Vest
5 723
64 057
KulturformålHusbanken
104
KLP Banken
70 619
Nordea Bank Norge ASA
15 150
85 874
Vernede bedrifter
Kommunalbanken AS
32
Renovasjonsformål (BIR AS)
KLP Banken
189 474
SUM
406 122
157
NOTER
Boligformål: Garantiene er sikret med 1. prioritetspant i husstandens bolig. I 2015 ble det ikke innløst noen garantier ovenfor
Sparebanken Vest. Samarbeidet med Sparebanken Vest ble avsluttet i 2012. Garantier som allerede er gitt, løper videre.
Barnehageformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser.
Idretts- og kulturformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser.
BIR AS: Lav risiko da bedriften har god økonomi.
Note 21 Lånefondet
Årets kontantunderskudd:
Regnskapet viser et kontantunderskudd på 2.065,6 mill kr. Av dette er 1.669,2 mill kr brukt til finansiering av bykassens investeringer i
2015. Kontantunderskuddet tilsvarer differanse mellom anleggsmidler og sum langsiktig gjeld pr 31.12.2014.
Det er innført en ny praksis i 2015-regnskapet ved at ubrukte lånemidler til investeringsformål lånes ut til bykassen og fremstår
som ubrukte lånemidler i bykassens regnskap.Denne praksisen har tidligere kun vært benyttet for innlån til boligsosiale formål
(Husbanken). Det vises for øvrig til note 14 Langsiktig gjeld - bykassen
Urealisert kurstap / kursgevinst eksterne lån: Dersom sertifikat- og obligasjonslån blir utstedt med under- eller overkurs, oppstår det henholdsvis et kurstap eller en kursgevinst.
Dette tapet eller denne gevinsten periodiseres lineært over lånets løpetid.
Sammenheng kontantoverskudd/-underskudd og ubrukte lånemidler
Formål
SaldoSaldo
31.12.1531.12.14
Utlån investeringsformål bykassen - finansiert
13 192 540 474 12 001 418 205
Utlån investeringsformål - ubrukte lånemidler
465 333 304
0
Utlån boligsosiale formål - finansiert
2 632 865 575
2 605 009 386
Utlån boligsosiale formål - ubrukte lånemidler
201 517 005
185 339 278
Utlån til bykassen - lånefinansierte utlån til pleie- og omsorgsinst. 294 683 295
318 192 837
Utlån til Bergen og omland havnevesen og Bergen Vann KF
381 332 540
386 537 663
Sum anleggsmidler
17 168 272 193 15 496 497 369
Sum langsiktig gjeld
-17 168 272 193 -17 562 049 650
Differanse sum langsiktig gjeld - sum anleggsmidler
0 -2 065 552 282
Note 22 Ytelser til ledende personer og revisor
Lønn og andre ytelser som utbetales til ledende personer i kommunen utgjør pr 31.12.2015 følgende:
- Ordfører - Byrådsleder
- Gjennomsnitt for kommunaldirektørene (8 stk)
Årslønn Faste tillegg
979 050
0
1 027 950
133 000
1 140 275
133 000
Kommunen valgte ny revisor med virkning fom 1. juli 2012 for hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon. For 2015 er det budsjettert med
6,28 mill på tjeneste 11010 - Revisjon. Det er regnskapsført 3,3 mill kr på denne tjenesten i 2015. Dette fordeler seg slik for de valgte
revisjonsleverandørene av hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon:
BDO AS (regnskapsrevisjon)
2 334 659 inkl mva
2 115 304 (2014)
Deloitte AS (forvaltningsrevisjon)
927 383 inkl mva
3 282 726 (2014)
Det er i tillegg regnskapsført fakturaer fra BDO AS i 2015 på andre tjenester med 19.830,- (for 2014 var dette 199.228,-)
158
NOTER
Note 23 Vesentlige forpliktelser
Kommunen vil til en hver tid være part i ulike avtaler som innebærer vesentlige fremtidige forpliktelser som for eksempel
leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester. Ved utgangen
av 2015 kan det opplyses om følgende forhold:
Ansvarlig enhet
Antall avtaler
pr 31.12.2015
Sum forpliktelseGjenstående
for 2016
tid (snitt)
Trafikketaten - renholdskontrakt
BBU
1
18 979 889
3 år
Trafikketaten - driftskontrakter
BBU
2
40 184 630
2 år
Trafikketaten - veglys
BBU
2
22 473 222
2 år
Grønn etat - driftskontrakter o.l.
BBU
47
23 112 000 Løpende
Etat for sosiale tjenester - driftskontraker
BSBI
2
2 900 000 24 - 30 mnd
120 000 Løpende
Boligetaten - driftskontrakt
BSBI
1
1) de fleste har 2 års oppsigelsestid, mens et fåtall har 1 år.
Note 24 Klientkonto - kommuneadvokaten
Kommuneadvokaten har i forbindelse med sin virksomhet opprettet egen klientkonto i DNB. Kontoen inngår ikke i kommunens regnskap,
men det utarbeides et eget regnskap for denne kontoen. Regnskapet inngår i kommuneadvokatens egenerklæring med revisoruttalelse
som sendes til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Ved årsskiftet viser klientkontoen en saldo på kr 358.307,13.
Note 25 Klientkonto - sosialklienter
Bergen kommune v/ byrådsavdeling for helse og omsorg har i samarbeid med DNB etablert en klientkontoløsning som benyttes ifm
sosialtjenestens avtaler om forvaltning av klientmidler. Løsningen skiller kommunens midler fra klientens midler. DNB innestår for korrekt
ligningsmessig rapportering for klientene. Pr 29.01.2016 består løsningen av 988 konti med et samlet innestående beløp på 16,7 mill kr.
159
NOTER
Leasing av kjøretøy via Leaseplan Norge AS
BFEE v/Innkjøp
774
18 510 780
22,31 mnd
Husleieavtaler (beløp og tid er estimat fra EBE)
BFEE v/EBE
150
272 000 000
30 mnd
Finansielle leieavtaler
BFEE v/EBE
1
18 529 280
23 år
EBF diverse driftskontrakter
BFEE
22
93 300 000 12,36 mnd
Driftsavtaler med private alders- og sykehjem *)
BHO
18
752 124 000 2 års oppsig.1)
*) egne husleieavtaler for flere av enhetene 12
9 409 000
7 år
*) egne avtaler om dekning av kapitalkostn. for flere av enhetene
10
36 664 000
5 år
Driftsavtaler knyttet til bofellesskap *)
BHO
6
149 598 000 2 års oppsig.1)
*) egne husleieavtaler for 2 av enhetene 2
2 220 000
6 år
Andre driftsavtaler med private
BHO
3
37 632 000
5 år
Andre driftsavtaler med private
BSBI
10
53 498 591 12-15 mnd el løpende
Andre driftsavtaler med private
BKKN
1
4 980 000
BBSI idrettsservice
6
2 085 000
BBSI idrettsseksjonen
2
22 290 000
BKKN kunst og kultur
3
4 023 000
BKKN BoB
1
861 000
BKKN - Næring
2
8 030 000
BKKN - Klima
1
250 000
Note 26 Boligsonefond
Boligsonefondet ble etablert av bystyret i 1985. Midlene skal brukes til utbygging av parkeringsanlegg for boligsonene i sentrum.
Bergen bystyre vedtok i sak 139/04 at det kan gjøres en avsetning til boligsonefondet på 50 % av inntekter fra boligsoneparkering
og driftsoverskudd fra boligsoneanleggene. I tillegg til dette kommer eventuelle renteinntekter fra boligsonefondet. Dette
videreføres i byrådsak 325/10.
20152014
Saldo pr 01.01 Boligsonefond (balansekonto 2560018)
-32 715 961 -63 177 078
Avsetning til boligsonefond
-9 364 940
-8 937 661
- herav 50% andel overskudd fra drift boligsoneanlegg
-1 601 213
-991 462
- herav 50% andel inntekter fra boligsoneparkering
-7 315 919
-6 662 695
- herav renteinntekter 2015
-447 808
-1 283 504
Bruk av boligsonefond
- finansiering Skansedammen (jf Bsak 45/12)
21 665 751
39 398 778
Saldo pr 31.12 Boligsonefond -20 415 150 -32 715 961
Note 27 IUA Bergen region - opplysninger etter årsregnskapsforskriften §12
Driftsutgifter 2015
1 158 341
Investeringsutgifter 2015
357 300
Refusjon mm fra andre
229 007
Overføringer fra deltakerkommunene
-2 130 600
Resultat 2015 (overført til bundet driftsfond)
-385 952
160
NOTER
Renter 2015
Tillagt driftsfondet
58 884 UB (31.12.15 )
IB (01.01.15 )
Driftsfond - IUA (2.51.00.90 - 078501)
3 715 605
3 270 769
Deltakerkommuner (bidrag)
Askøy kommune
Austevoll kommune
Austrheim Kommune
Bergen kommune
Eidfjord Kommune
Fedje Kommune
Fjell Kommune
Fusa kommune
Granvin kommune
Gulen kommune
Hyllestad kommune
Kvam herad
Lindås kommune
Masfjorden kommune
Meland kommune
Modalen kommune
Os kommune
Osterøy kommune
Radøy kommune
Samnanger kommune
Solund kommune
Sund kommune
Ulvik kommune
Vaksdal kommune
Voss kommune
Øygarden kommune
SUM
Beløp
110 224
49 478
43 813
772 898
38 712
37 658
100 758
46 512
38 606
42 410
39 907
59 394
76 963
40 725
56 576
37 146
86 740
57 232
49 790
42 738
38 346
54 114
39 102
47 354
74 522
48 882
2 130 600
Andel
5,2 %
2,3 %
2,1 %
36,3 %
1,8 %
1,8 %
4,7 %
2,2 %
1,8 %
2,0 %
1,9 %
2,8 %
3,6 %
1,9 %
2,7 %
1,7 %
4,1 %
2,7 %
2,3 %
2,0 %
1,8 %
2,5 %
1,8 %
2,2 %
3,5 %
2,3 %
100,0 %
Note 28 Bergensalliansen
Driftsutgifter 2015
1 201 553
Overføring av skjønnsmidler fra Fylkesmannen
0
Overføringer fra deltakerkommunene
-685 728
Resultat 2015 (bruk av bundet driftsfond)
515 825
161
NOTER
UB (31.12.15)
IB (01.01.15)
Bundet driftsfond (2.51.00.10 - 013390)
1 152 077
946 928
DeltakerkommunerBeløpAndel
Askøy kommune
41 215
6,0 %
Austevoll kommune
11 516
1,7 %
Austrheim kommune
8 713
1,3 %
Bergen kommune
362 646
52,9 %
Fedje kommune
5 732
0,8 %
Fjell kommune
36 755
5,4 %
Fusa kommune
9 989
1,5 %
Gulen kommune
8 036
1,2 %
Kvam herad
16 101
2,3 %
Lindås kommune
25 023
3,6 %
Masfjorden kommune
7 215
1,1 %
Meland kommune
15 057
2,2 %
Modalen kommune
5 491
0,8 %
Os kommune
29 826
4,3 %
Osterøy kommune
15 195
2,2 %
Radøy kommune
11 518
1,7 %
Samnanger kommune
8 176
1,2 %
Sund kommune
13 778
2,0 %
Tysnes kommune
8 617
1,3 %
Vaksdal kommune
10 325
1,5 %
Voss kommune
23 651
3,4 %
Øygarden kommune
11 153
1,6 %
SUM
685 726
100,0 %
Note 29 Hordaland kommunale regnskapskontroll
Driftsutgifter 2015
Inntekter 2015
Overføringer fra deltakerkommunene
Resultat 2015 (overført til kortsiktig gjeld)
3 825 710
-46 059
-3 854 526
-74 875
Kortsiktig gjeld (2.32.50.10 - 021620)*
162
UB (31.12.15)
264 663
IB (01.01.15)
189 787
NOTER
DeltakerkommunerBeløpAndel
Askøy
-123 332 3,2 %
Austevoll
-126 000 3,3 %
Austrheim -106 357 2,8 %
Bømlo -266 816 6,9 %
Eidfjord -57 750 1,5 %
Etne
-82 220 2,1 %
Fedje
-24 667 0,6 %
Fitjar
-57 555 1,5 %
Fjell
-1 050 000 27,2 %
Fusa
-143 617 3,7 %
Granvin
-31 603 0,8 %
Jondal
-57 555 1,5 %
Kvam
-243 101 6,3 %
Kvinnherad
-119 594 3,1 %
Lindås
-23 249 0,6 %
Masfjorden
-57 555 1,5 %
Odda
-50 762 1,3 %
Os
-243 101 6,3 %
Stord
-350 000 9,1 %
Tysnes
-99 750 2,6 %
Ullensvang
-103 126 2,7 %
Ulvik
-123 823 3,2 %
Vaksdal
-125 197 3,2 %
Voss
-187 796 4,9 %
SUM
-3 854 526
100,0 %
*Ved en inkurie er kr. 130.946 overført til kortsiktig gjeld og ikke årets resultat (kr. 74.875)
Differansen (kr. 56.070) overføres fra Bergen kommune i 2016
Note 30 Salg av finansielle anleggsmidler (§5.8)
Bergen kommune solgte alle aksjene (100%) i Bergen Bydrift AS til BK Vest AS i 2014. I aksjetransaksjonsavtalen med BK Vest AS
var det avtalt tilleggsvederlag avhengig av Bergen Bydrift AS sitt årsresultat for 2014. Tilleggsvederlaget er mottatt i 2015 og har
medført inntektføring på brutto 6 mill kr i investeringsregnskapet.
163
NOTER
Skansedammen. Foto: Kari Ingvaldsen
LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP
Regnskap
Regnskap
Endring
Noter 20152014
OMLØPSMIDLER
4910201
DNB 5210.05.48232
1 255 338 465 3 121 251 315 -1 865 912 850
4913501
Bykassen - påløpte renter
78 556 774
134 125 460
-55 568 686
4913502
Bykassen - omkostninger og kurstap
836 145
3 421 049
-2 584 904
4913504
Foretak ubegr. ansvar- påløpte renter
3
3 412 792
3 748 001
-335 209
4913506
Kommunale KF - påløpte renter
3
32
267
-235
4913650
Forfalte, ikke betalte renter
464 897 147
442 259 217
22 637 929
4914650
Forfalte, ikke betalte avdrag
907 556 626
677 858 171
229 698 455
Sum omløpsmidler
2 710 597 981 4 382 663 480 -1 672 065 499
164
LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP
ANLEGGSMIDLER
4922500
Utlån bykassen - investeringslån
14
13 657 873 778 12 001 418 205 1 656 455 573
4922501
Utlån bykassen - lånefin. utlån i byk.
14
294 683 295
318 192 837
-23 509 542
4922502
Utlån bykassen - formidlingslån
14
2 834 382 580 2 790 348 664
44 033 916
4922651
Utlån til Bergen og Omland Havnevesen
3
381 294 000
386 217 500
-4 923 500
4922666
Utlån til Bergen Vann KF
3
38 540
320 163
-281 623
Sum anleggsmidler
17 168 272 193 15 496 497 369 1 671 774 824
Sum eiendeler m.v.
19 878 870 174 19 879 160 849
-290 675
KORTSIKTIG GJELD
4932191
Påløpte renter - statsbanker
-24 580 924
-32 055 383
7 474 459
4932311
Påløpte renter - kredittforetak
-20 809 589
-66 832 155
46 022 566
4932312
Påløpte renter - obligasjoner
-36 579 085
-38 986 189
2 407 105
4932501
Bykassen - ikke utbetalt lån
-2 584 536 573 -2 093 873 578
-490 662 995
4932506
Bykassen - annen gjeld
-43 005 681
-83 357 957
40 352 276
Sum kortsiktig gjeld
-2 709 511 852 -2 315 105 263
-394 406 590
LANGSIKTIG GJELD
4945000
Annen gjeld
-1 491 615
-1 491 615
0
4945191
Gjeldsbrevlån - Husbanken
-5 602 821 610 -5 405 906 138
-196 915 472
4945311
Gjeldsbrevlån - Kredittforetak m.v.
-5 313 958 968 -5 554 642 897
240 683 929
4945312
Obligasjonslån - Kredittforetak m.v.
-6 250 000 000 -6 600 009 000
350 009 000
Sum langsiktig gjeld
-17 168 272 193 -17 562 049 650
393 777 457
AVSLUTNINGSKONTI
4959991
Urealisert kursgevinst eksterne lån
21
-1 086 128
-2 005 936
919 807
Sum gjeld og avslutningskonti
-19 878 870 174 -19 879 160 849
290 675
B
ergen 16. februar 2016
Ove Foldnes
Dag Inge Ulstein
Kommunaldirektør
Byråd for finans, eiendom og eierskap
Svein Kvammen
Regnskapssjef
LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP
NoterRegnskap
Justert budsjettRegnskap
201520152014
UTGIFTER
Låneomkostninger m.v. eksterne lån
43 841 826
42 080 000
86 779 006
Renteutgifter eksterne lån
416 800 658
417 218 000
440 699 825
Sum utgifter
460 642 484
459 298 000
527 478 831
UTBETALINGER
Avdrag på eksterne lån 9 493 777 457 9 490 149 000 9 808 176 365
Interne lån 2 594 536 573 2 220 737 000 2 523 489 941
Sum utbetalinger 12 088 314 030 11 710 886 000 12 331 666 306
Sum anvendelse av midler 12 548 956 514 12 170 184 000 12 859 145 137
INNTEKTER
Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v.
-43 841 826
Refunderte renteutgifter
-416 800 658
Sum inntekter
-460 642 484
-42 080 000
-417 218 000
-459 298 000
-86 779 006
-440 699 825
-527 478 831
165
LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP
INNBETALINGER
Nye låneopptak -9 100 000 000 -10 820 737 000 -11 534 789 000
Interne avdrag på lån
-922 761 749
-890 149 000 -1 029 250 724
Sum innbetalinger -10 022 761 749 -11 710 886 000 -12 564 039 724
Sum anskaffelse av midler -10 483 404 233 -12 170 184 000 -13 091 518 555
Beregnet disponibel beholdning -2 065 552 281
0
232 373 419
Årets kontantoverskudd
0
0
232 373 419
Årets kontantunderskudd
21 -2 065 552 281
0
0
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
Tall i 1000 kroner
Bykassen
Bergen og
Bergen
DIHVA Grieg-
Elimina-
Omland
Vann IKS hallen IKS
sjons
Havnevesen
KF (61,6%) (50%) poster (1)
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
831 476
Andre salgs- og leieinntekter
2 095 518
149 657
267 809
5 648
4 119
Overføringer med krav til motytelse
2 041 005
3 087
3 759
36 -242 386
Rammetilskudd
5 118 448
Andre statlige overføringer
441 705
2 455
Andre overføringer
11 696
3 250
865
3 823
-7 153
Inntekts- og formuesskatt
7 970 467
Eiendomsskatt
738 392
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
166
19 248 706
155 994
271 568
6 550
Konsern
831 476
2 522 752
1 805 501
5 118 448
444 159
12 482
7 970 467
738 392
0
10 397 -249 538 19 443 676
BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
8 227 244
35 384
80 111
2 896
60
8 345 694
Sosiale utgifter
2 212 197
10 932
23 359
802
9
2 247 298
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 2 893 890
64 949
166 729
3 365
491
3 129 424
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
3 631 079 -242 176
3 388 902
Overføringer
1 517 112
114
3 191
-7 153
1 513 264
Avskrivninger
717 517
23 955
726
44
6 440
748 681
Fordelte utgifter
-406 341
-4 077
-410 418
Sum driftsutgifter
18 792 699 135 334
270 038
7 106
6 999 -249 329 18 962 846
Brutto driftsresultat
456 007
20 660
1 530
-556
3 398
-209
480 829
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
322 337
1 130
341
30
122
323 959
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
1 085
1 085
Mottatte avdrag på lån
3 451
3 451
Sum eksterne finansinntekter
326 873
1 130
341
30
122 0
328 495 EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger
455 592
7 474
83
1
3 477
466 626
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
630
630
Avdrag på lån
464 082
14 924
282
5 636
484 923
Utlån
6 175
6 175
Sum eksterne finansutgifter
926 480
22 397
365
1
9 113
0
958 355
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-599 607
-21 267
-24
29
-8 991
0 -629 860
Motpost avskrivninger
717 517
23 955
726
44
6 440
748 681
Netto driftsresultat
573 918
23 348
2 232
-484
846
-209
599 651
BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbr.
8 717
5 965
483
15 165
Bruk av disposisjonsfond
36 606
220
36 826
Bruk av bundne fond
69 594
400
69 994
Sum bruk av avsetninger
106 201
8 717
6 585
483
0
0
121 985
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
235 020
235 020
Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbr.
0
Avsatt til disposisjonsfond
272 337
11 217
2 975
286 528
Avsatt til bundne fond
114 046
5 438
119 485
Sum avsetninger
621 403
16 655
2 975
0
0
0
641 033
Regnskapsmessig merforbruk(-) /
mindreforbruk
58 715
15 410
5 842
-1
846
-209
80 603
(1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter)
Driftsinntekter
Art 880/895
Andre overføringer Art 775/780
Driftsutgifter
Art 475/480
Overføringer
Art 375/380
Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene
Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap
ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP - BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
Tall i 1000 kroner
Bykassen
Bergen og
Bergen
DIHVA Grieg-
Elimina-
Omland
Vann IKS hallen IKSsjons
Havnevesen
KF (61,6%)(50%) poster (1)
INNTEKTER
Salg driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Sum inntekter
58 408
31 996
92 528
256 401
51 090
43 609
3 564
537 595
2 740
200
0
2 000
0
0
0
698
5 438
200
0
0
0
Konsern
61 348
31 996
94 528
256 401
51 090
43 609
4 263
543 234
Finansieringsbehov
3 263 570
50 873
286
0
18 117
209 3 333 055
BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
UTGIFTER
Lønnsutgifter
10 102
0
10 102
Sosiale utgifter
1 371
0
1 371
Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 2 058 577
55 613
487
18 117
2 132 793
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
209
0
209
419
Overføringer
316 635
0
316 635
Renteutgifter og omkostninger
14 536
0
14 536
Fordelte utgifter
-4 296
0
-4 296
Sum utgifter
2 397 133
55 613
487
0 18 117
209 2 471 559
167
FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Avdrag på lån
444 476
0
444 476
Utlån
433 822
0
433 822
Kjøp av aksjer og andeler
56 306
0
56 306
Dekning av tidligere års udekket
78 784
0
78 784
Avsatt til ubundne investeringsfond
66 663
0
66 663
Avsatt til bundne fond
323 980
698
324 679
Sum finansieringstransaksjoner
1 404 032
698
0
0
0
0 1 404 730
FINANSIERING
Bruk av lån
2 111 170
36 936
18 117
2 166 223
Mottatte avdrag på utlån
493 740
0
493 740
Salg av aksjer og andeler
10 198
0
10 198
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
0
Overført fra driftsregnskapet
235 020
0
235 020
Bruk av disposisjonsfond
21 666
13 655
35 320
Bruk av ubundne investeringsfond
70 036
0
70 036
Bruk av bundne investeringsfond
321 219
283
321 502
Bruk av bundne driftsfond
521
0
521
Sum finansiering
Udekket (-) / Udisponert
3 263 570
50 873
0
0
18 117
0
0
-286
0
0
0 3 332 560
-209
-495
(1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter)
Driftsinntekter Art 880/895 Andre overføringer Art 775/780
Driftsutgifter
Art 475/480 Overføringer
Art 375/380Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene
Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene
Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap
KONSERN BALANSE 31.12.15
168
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
Bykassen
Lånefond
Bergen og Bergen DIHVA IKS
Omland
Vann KF
(61,6%)
Havnevesen
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Faste eiendommer og anlegg
19 454 483 393
919 069 248
0
Utstyr, maskiner og transportmidler
504 174 356
33 787 928
2 661 500
137 368
Utlån
2 949 679 245 17 168 272 193
0
0
Aksjer og andeler
3 756 106 293
1 162 400
0
Pensjonsmidler
17 682 835 459
101 669 166
173 902 010
Sum anleggsmidler
44 347 278 746 17 168 272 193 1 055 688 742 176 563 510
137 368 OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer
3 709 877 895
1 455 259 516
19 970 340
29 418 111
468 160
Premieavvik
1 874 689 720
13 229 976
24 440 262
Sertifikater
46 883 524
Obligasjoner
18 991 000
Kasse, postgiro, bankinnskudd
197 073 461
1 255 338 465
57 999 161
16 143 495 2 125 816 Sum omløpsmidler
5 847 515 599 2 710 597 981
91 199 477
70 001 868 2 593 976 Sum eiendeler
50 194 794 345 19 878 870 174 1 146 888 219 246 565 378 2 731 344 EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Disposisjonsfond
-572 054 181
-17 217 557
-26 589 372 -1 880 032
Bundne driftsfond
-456 770 358
-8 604 940
0
Ubundne investeringsfond
-78 401 766
0
-266 725
Bundne investeringsfond
-402 415 026
-16 698 438
0
Regnskapsmessig mindreforbruk
-58 715 344
-15 409 958
-5 842 003
Regnskapsmessig merforbruk
0
Udisponert i investeringsregnskapet
0
Udekket i investeringsregnskapet
0
286 237
Kapitalkonto
-7 732 443 334
-569 503 201
16 841 335
Endr. i regnsk.prinsipp som påvirker AK (drift)
268 172 626
Endr.i regnsk.prinsipp som påvirker AK (investering)
0 Sum egenkapital
-9 032 627 383
0
-627 434 094
-15 570 528 -1 880 032 GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser
-20 296 586 067
-116 346 694 -193 366 305
Andre lån
-16 985 099 653 -17 168 272 193
-381 294 000
-38 540 Sum langsiktig gjeld
-37 281 685 720 -17 168 272 193
-497 640 694 -193 404 845
0 KORTSIKTIG GJELD
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
-3 880 481 243 -2 710 597 981
-21 813 431
-37 590 005
-851 312
Sum kortsiktig gjeld
-3 880 481 243 -2 710 597 981
-21 813 431
-37 590 005 -851 312 Sum gjeld
-41 162 166 963 -19 878 870 174
-519 454 125 -230 994 850 -851 312 Sum egenkapital og gjeld
-50 194 794 345 -19 878 870 174 -1 146 888 219 -246 565 378 -2 731 344 MEMORIAKONTI:
Ubrukte lånemidler
666 850 309
5 259 859
Andre memoriakonti
727 748 777
0
Motkonto for memoriakontiene
-1 394 599 086
-5 259 859 Sum memoriakonti
0
0
0
0
0
1 ) Netto kortsiktig gjeld i konsernet ellimineres mot kortsiktige fordringer
Selskapskapital Grieghallen IKS (Aksjer og andeler i Bykassen) elimineres mot bunde fond i IKSet
Netto langsiktige fordringer i konsernet ellimineres mot langsiktig gjeld Grieghallen IKS (50%)
Eliminasjons poster (1) Konsern (UB) 31.12.2015 Konsern (IB) 31.12.2014
159 401 842
20 532 954 482
18 984 576 102
540 761 152
507 101 060
-17 168 272 193
2 949 679 245
3 330 408 250
-500 000
3 756 768 693
3 701 940 247
17 958 406 635
16 670 058 837
159 401 842
-17 168 772 193
45 738 570 208
43 194 084 497
3 300 430
675 410 598
232 452 330
727 748 777
593 517 576
-3 300 430
-1 403 159 375
-825 969 906
0
0 00
169
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015
2 772 592
-4 110 908 991
1 106 857 622
1 162 142 517
1 912 359 958
2 106 740 170
46 883 524
51 830 425
18 991 000
18 991 000
2 220 385
1 530 900 783
2 338 963 561
4 992 977
-4 110 908 991
4 615 992 887
5 678 667 672
164 394 819
-21 279 681 184
50 354 563 096
48 872 752 170
-490 375
-618 231 517
-404 447 060
-500 000
500 000
-465 375 298
-413 239 059
-7 500 000
-86 168 491
-82 041 089
-6 509 138
-425 622 602
-415 936 896
-79 967 305
-17 849 079
-845 624
-845 624
1 213 159
00
286 237
78 783 798
803 339
-8 284 301 861
-7 375 013 337
268 172 626
266 933 252
00
-15 041 797
500 000
-9 692 053 834
-8 361 596 312
-20 606 299 066
-19 903 535 804
-149 011 365
17 168 272 193
-17 515 443 558
-18 220 842 961
-149 011 365
17 168 272 193
-38 121 742 624
-38 124 378 765
-341 657
4 110 908 991
-2 540 766 638
-2 386 803 093
-341 657
4 110 908 991
-2 540 766 638
-2 386 803 093
-149 353 022
21 279 181 184
-40 662 509 262
-40 511 181 858
-164 394 819
21 279 681 184
-50 354 563 096
-48 872 778 170
Adresse: Postboks 7700, 5020 Bergen
Besøk: Bergen Rådhus
E-post: [email protected]
Telefon: 05556
Nettadresse: www.bergen.kommune.no