BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2014

BERGEN KOMMUNE
ÅRSMELDING 2014
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
.................................................
........................................................................
....................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
........................................................................
......................................................................
........................................................................
........................................................................
..................................................................
........................................................................
....................................................................
Forside: AdO Arena
Foto: Francisco Munoz/ADO arena
Grafisk design: Eva Tuft Design
Trykk: Bodoni
Innhold
4
Byrådets forord
10 Kommentarer til regnskapet
20
Bergen kommunes investeringer
36 Likestilling, inkludering og mangfold
42 Nærvær og HMS
44
Etikk og internkontroll
46 Klima og miljø
50
56
64
78
86
96
102
110
116
Byrådsleders avdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse
og omsorg Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for byutvikling,
klima og miljø Byrådsavdeling for sosial,
bolig og områdesatsing
Byrådsavdeling for kultur,
næring, idrett og kirke Bystyrets organer Fellesposter 118 Regnskap 2014
120 Økonomisk oversikt driftsregnskap 121 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 122 Bykassens balanse 124 Driftsregnskapet 126 Investeringsregnskapet 128 Noter
150 Lånefondets balanseregnskap 151 Lånefondets bevilgningsregnskap 152 Økonomiske konsernoversikter
.........................................................................
.........................................................................
...................................................................
..
.....
..........................................................................
..........................................................................
Byrådets forord
..........................................................................
..........................................................................
..........................................................................
..........................................................................
Bergen kommunes
..................................................................
..
......
..........................................................................
..........................................................................
..........................................................................
..........................................................................
årsmelding 2014
..........................................................................
..........................................................................
..........................................................................
4
BYRÅDETS FORORD
Bergen kommune rustes opp for fremtiden. Vi investerer for å ta best mulig vare
på innbyggere, næringsliv og fremtidige bergensere. Dette innebærer en
skole full av kunnskap, et sikkerhetsnett
for dem som faller utenfor, et verdig tilbud
for pleietrengende og et robust næringsliv.
Bergen vokser. Den sterke befolkningsveksten de siste årene fortsatte i 2014.
I 2014 vokste byen med vel 3000 inn-
Vi blir flere, lever lengre og
stiller stadig høyere krav til
tjenestene kommunen
leverer
byggere. Vi blir flere, lever lengre og stiller
stadig høyere krav til tjenestene som
kommunen leverer. At flere vil bo i Bergen
er positivt, men det er krevende når
kostnadene til skole, barnehage, omsorgstjenester og viktig infrastruktur vokser
raskere enn statlige overføringer.
Sterk befolkningsvekst betyr at Bergen er
en attraktiv kommune å bo, arbeide og
studere i. Skal en by være tiltrekkende for
mennesker, må den også være fristende
for næringslivet. Bergen trekker til seg
talenter innen forskning, akademia og
næring fra inn- og utland.
Byrådet møter økningen i antall innbyggere med nødvendige tiltak, samtidig
som vi bedrer kvaliteten på eksisterende
tjenester. Nye boligprosjekter har blitt
realisert. Målet om full barnehagedekning
ble oppfylt for sjette året på rad. Nye
lokaler for legevakten blir gjort klar. AdO
arena ble åpnet og det er investert
rekordhøye beløp i rehabilitering av
skolene i Bergen.
Barn og unge skal sørge for at Bergen
vokser i fremtiden og har et nyskapende
næringsliv. Det viktigste redskapet vi kan
gi dem er en god skole. Bergen kommune
satser systematisk for å heve barnas
kunnskapsnivå. Rekordmange lærere i
grunnskolen begynte på etterutdanning i
2014. Det lover godt for fremtiden at
Bergensskolen fremdeles har de beste
resultatene i landet.
Rehabilitering, nybygg og vedlikehold av
skoler, helsebygg og idrettsanlegg er blant
byrådets fremste prioriteringer. Flere tiår
med mangelfullt vedlikehold av kommunale bygg har ført til at kommunen har
mange bygg med stort behov for rehabilitering. Tilstanden til totalt 99 eiendommer
er i 2014 kartlagt. Bergen kommune har
allerede fullført en rekke byggeprosjekter.
Nye Søreide skole med flerbrukshall ble
åpnet i januar 2014. Byrådet er opptatt av
at Bergen kommune ikke skal havne i en
tilsvarende situasjon i fremtiden. Derfor
er det ordinære vedlikeholdsbudsjettet styrket. Ny vaktmestertjeneste ved skoler og helse- og omsorgsinstitusjoner ble innført.
Bergen skal være en trygg og imøtekommende kommune for innbyggere i alle
livssituasjoner. I august ble Nygårdsparken stengt og rehabilitering iverksatt,
samtidig som nye mottaks- og oppfølgingssentre ble åpnet. Nygårdsparken
var en av Europas største åpne russcener.
Nå skal parken igjen bli tilgjengelig for
hele befolkningen. I tråd med Handlingsplan mot åpne russcener ble rusomsorgen
styrket i 2014.
Bergen kommune tilbyr fremtidsrettede
helse- og omsorgstjenester med den
enkeltes behov og ønsker i sentrum.
Samtidig som at befolkningen blir eldre,
legger byrådet til rette for at de eldste av
oss skal ha en verdifull og aktiv hverdag.
Høsten 2014 vedtok byrådet å sette i gang
et prosjekt med hverdagsrehabilitering.
Målet er at flest mulig skal kunne klare seg
i sitt eget hjem og at behovet for pleie- og
omsorgstjenester blir utsatt eller
redusert. Byrådet fortsatte også satsningen på velferdsteknologi for å arbeide
mot målet om bedre og mer effektive
tjenester i fremtiden.
FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Ansvarlig økonomistyring
Bergen kommune har god soliditet og
kredittverdighet. Dette sikrer kommunen
gode betingelser i rente- og kapitalmarkedet. Store investeringer innen bygg og
anlegg reduserer kommunens økonomiske
handlefrihet i et langtidsperspektiv fordi
at en stadig større del av kommunens
inntekter går til å dekke økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring,
men investeringene er ikke større enn hva
en by på Bergens størrelse kan håndtere.
Byrådet arbeider kontinuerlig med å
frigjøre kapital. Dette skal være med på å
finansiere kostnader til rehabilitering av
kommunale formålsbygg. Det ble solgt
eiendommer for ca. 38 millioner kroner i
løpet av fjoråret og salg av Bergen Bydrift
AS ble gjennomført høsten 2014.
I november ble det opprettet en seksjon
for internkontroll. Seksjonen skal i tillegg
til økonomisk internkontroll også ivareta
internkontroll av HMS, innkjøp og IKT.
Effektiv og markedsrettet kommune
Byrådet forvalter store verdier på vegene
av innbyggerne. Dette innebærer et stort
ansvar for å sikre at de tilgjengelige
ressursene brukes effektivt. Bergen
kommune har tilpasset og forbedret
organiseringen av kommunen i ulike ledd
og sentrale etatsapparater for å kunne gi
bedre og flere tjenester. Byrådet mener
imidlertid at det ikke er tilstrekkelig bare
å fornye og forbedre egen organisasjon.
Bruk av konkurranse, samarbeid med
frivillige organisasjoner og bruk av private
aktører gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) er virkemidler for å bedre
driften av Bergen kommune.
I 2013 ble det vedtatt en ny anskaffelsesstrategi for Bergen kommune. Dette
har ført til økt bruk av konkurranse i 2014.
Innkjøpsseksjonens tjeneste Konkurranseservice har hatt stor suksess. Tre ganger
så mange konkurranser som året før er
gjennomført.
Ny IKT-strategi for kommunen ble vedtatt
i 2014. Den nye strategien skal sikre at
kommunen kan effektive og brukervenn-
lige tjenester i fremtiden. IKT-området har
mottatt to priser for sitt arbeid med
digitalisering i 2014, deriblant «Beste
digitale kommune 2014».
Historisk satsing på eiendom
Byrådets satsning på utbygging, utbedring
og vedlikehold av kommunale bygg er
historisk. Dette er en ønsket politisk
prioritering som kommer samtlige av
byens innbyggere til gode. Det gir skolebarna bedre læringsmiljø, sunne fysiske
rammer for omsorgstrengende, bedre
idretts- og kulturareaer for bergensere i
alle aldre, og et godt arbeidsmiljø for
kommunens 17 000 ansatte.
Til tross for betydelige investeringer og
økte vedlikeholdsbudsjetter de siste
årene tilfredsstiller ikke deler av kommunens bygningsmasse dagens krav til
standard og inneklima. Byrådet vil unngå
at Bergen kommune opplever en tilsvarende situasjon i fremtiden. 2014 var det
første året på flere tiår at det ble bevilget
nok ressurser til vanlig vedlikehold.
Vedlikeholdsplan for kommunale bygg
2014-2017 ble vedtatt av bystyret våren
2013. Totalt er 99 eiendommer fordelt på
160 bygg tilstandskartlagt med et samlet
areal på ca. 310 000 kvadratmeter. Ved
5
BYRÅDETS FOROD
Byrådet i Bergen: Byråd for barnehage og skole, Jana Midelfart Hoff (H), byråd for sosial, bolig og områdesatsing, Eiler Macody Lund (Frp), byråd for finans, eiendom og
eierskap, Liv Røssland (Frp), byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H), byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim (H), byråd for kultur, næring, idrett og kirke, Helge
Stormoen (Frp) og Byråd for byutvikling, klima og miljø, Henning Warloe (H). Foto: Ann-Kristin, Loodtz
6
Søreide skole ble åpnet 17. februar. Her fra ßlekeområdet. Skolen er bygd som et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig-privat-samarbeid). Foto: Ola Henning Målsnes
BYRÅDETS FORORD
utgangen av 2014 var fremdriften i
arbeidet i tråd med vedlikeholdsplanen.
Rekruttering og kompetanseheving
For at kommunen skal kunne levere gode
tjenester til innbyggerne er vi avhengig
dyktige og kompetente ansatte.
Kommunen trenger flere ansatte i årene
som kommer som følge av demografiske
endringer. Det er derfor viktig at Bergen
kommune fremstår som en attraktiv
arbeidsplass.
Bergen kommune er blant fylkets største
opplæringsbedrifter. I 2014 hadde
kommunen til sammen 285 aktive
lærlinger. Lærlingeordningen er blant våre
viktigste rekrutteringskanaler for å sikre
kompetente fagarbeidere. Byrådet ønsker
å bidra til opprettelse av læreplasser
innen ulike fag. I november vedtok byrådet
bruk av lærlingeklausulen i kommunens
tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter for å sikre flere læreplasser i
Bergen.
Høsten 2013 startet Bergen kommune og
Hordaland fylkeskommune et samarbeidsprosjekt om vekselsvis opplæring i
kommunen og skolen. Vekslingsmodellen
gir elevene økt praktisk kompetanse og
motivasjon. Ordningen ble videreført i
2014, og har medført oppløftende
resultater.
BARNEHAGE OG SKOLE
Søkelys på kvalitet
De siste ti årene har det vært en stor
økning i antall barnehageplasser. Bergen
kommune har oppfylt barnehageretten
siden denne ble innført. Bystyret har
vedtatt en bydelsvis prioritering av barnehageplassene og Bergen nærmer seg
stadig dette målet.
Etter en enorm økning i kvantitet på
barnehageplasser er tiden kommet til å
snakke om kvalitet i barnehagen. Bergen
kommune har videreført de tre prioriterte
satsingsområdene språk, matematikk og
pedagogisk relasjonskompetanse. Vi
anerkjenner barnehagen som en del av det
helhetlige læringsløpet, med våre
satsningsområder som en rød tråd.
En skole å bli god i
Byrådet har høye ambisjoner for skolen.
En systematisk satsing på de prioriterte
grunnleggende ferdighetene, lesing,
skriving og kommunikasjon er virkemiddelet for å nå kommunens høye mål. I 2014
ble det en historisk økning i antallet lærere
på etterutdanning. 102 lærere i Bergensskolen begynte på etterutdanning innenfor en av de grunnleggende ferdighetene.
I 2014 ble også kvaliteten på leksehjelpen
styrket og flyttet fra småtrinnet til
mellomtrinnet. Leksehjelpen skal nå
Byrådet har
høye ambisjoner
for skolen
ledsages av en pedagog for å sikre
kvaliteten på tilbudet. Hjelpen er blitt mer
rettet mot de barna som trenger det mest.
Tid til læring
Det er helt nødvendig at lærere får ro til å
konsentrere seg om kjerneoppgaven
undervisning. Derfor opprettet byrådet i
2014 et tidstyvsutvalg. Utvalget skal
finne hvilke oppgaver som må gjøres, bør
gjøres, kan gjøres og hvilke som med
fordel kan lukes bort.
KULTUR, IDRETT, NÆRING OG
TROSSAMFUNN
Et byfelleskap skapes gjennom gode
møtesteder. Tall Ships Races var det
største felles møtestedet i 2014. 500 000
mennesker besøkte arrangementet og 144
artister og grupper opptrådte. Grunnlovsjubileet preget hele året med arrangementer i skolene, akademia, kulturlivet og
samfunnsorganisasjoner.
Næring
Bergen kommune legger til rette for at
regionen skal være ledende internasjonalt
for de næringsklyngene hvor vi har
fortrinn. Innen olje og gass er regionen
spesielt sterk på drift og vedlikehold. Til
tross for utfordringer med lav oljepris og
høye kostnader, vil dette være den største
og viktigste næringen i vår region i årene
fremover.
Idrett
Åpningen av AdO arena og tildeling av
sykkel-VM 2017 til Bergen var de to
største enkelthendelsene i 2014. Dette er
resultater av målbevisst arbeid gjennom
flere år.
Lokal utvikling av idrettsmiljøer ble sterkt
prioritert. Bønes flerbrukshall, Søreide
flerbrukshall, Fyllingsdalen stadion og
flerbrukshallen ved Amalie Skram videregående skole ble ferdigstilt. Det var en
økning av antall barn og unge ved aktivitetstilbud i regi av FIKS Bergen og
stabilitet i tilbud som «åpen hall» og Fysak
allaktivitetshus. Flere nye tilbud som
inkluderte unge personer med minoritetsbakgrunn og utviklingshemmede ble
prioritert i 2014. 25 nye idrettslag fikk
barne- og ungdomsmidler sammenlignet
med 2013.
Bergen har mange gode toppidrettsprestasjoner. Mariann Vestbøstad Marthinsen
tok gull under Paralympics i Sotsji og
Sverre Lunde Pedersen vant sin første
worldcup-seier på skøyter.
Flere nye lokale kulturarena ble åpnet.
Nytt kulturhus i Åsane skal realiseres i
samarbeid med fylkeskommunens nye
videregående skole. En mulighetsstudie
for BIT og Carte Blanche i Sentralbadet ble
finansiert. Spillmakerlauget startet
arbeidet med å opprette et nasjonalt
kompetansesenter for spill i Bergen.
Bergen kommunes første graffitipris ble
utdelt og nye graffitivegger ble åpnet.
Musikklivet er inne i en gylden periode.
Hele 25 % av bandene på Øyafestivalen
var bergenske. Bergensere mottok flere
Spellemannpriser og nye festivaler som
Blastfest (metal), Jazzfestivalen og
FløyenFolk (folkemusikk) ble opprettet. I
2014 ble 15 nye barne- og ungdomskor
etablert. Et pilotprosjekt for etterutdanning av skolekorpsdirigenter ble startet
opp i samarbeid med Griegakademiet,
Norges Musikkorps Forbund og Bergen
kommune.
HELSE OG OMSORG
Fremtidsrettede helse- og
omsorgstjenester
Byrådsavdeling for helse og omsorg hadde
i 2014 betydelig høyere aktivitet enn
budsjettert, i hovedsak i barnevernet og
tjenester til utviklingshemmede. Disse
områdene blir det nå sett nærmere på
gjennom to ulike storbyforskningsprosjekt hvor Bergen blir sammenlignet
med de andre store byene. I budsjettet for
2015 er helse- og omsorgsområdet
oppbudsjettert med 118 millioner kroner.
En rekke større og mindre tiltak er
gjennomført og foreslått for å effektivisere og justere tjenestetilbudet.
Høsten 2014 ble det offentliggjort en
undersøkelse som viser at Norge er det
beste landet i verden å bli gammel i.
Likevel tyder lite på at fremtidens eldre
og pårørende vil være fornøyde med at
dagens tjenestenivå blir opprettholdt.
Gapet mellom hva kommunen kan tilby og
innbyggernes forventninger øker hvert år.
For at kommunen skal kunne tilby gode og
forsvarlige tjenester også i fremtiden er vi
avhengige av god økonomisk styring,
omstilling til fremtidens omsorg og forståelse for at kommunen må prioritere
sine ressurser til de som trenger det mest.
Tross merforbruket var det god utvikling
av helse- og omsorgsfeltet i Bergen
gjennom hele året. I februar ble Bergens
nye storsatsing innen demens, demenssenteret ved Fyllingsdalen sykehjem,
offisielt åpnet. Senteret inneholder
Lynghaug aktivitetssenter for yngre
personer med demens, et kompetansesenter innen demensomsorg og 33
sykehjemsplasser.
Planleggingen av tre nye sykehjem med
opptil 300 nye sykehjemsplasser pågår for
fullt. Gartnermarken Omsorg Plussboliger åpner høsten 2015. Høsten 2014
ble det vedtatt å fase ut aldershjemmene
og erstatte disse med en mer fremtidsrettet eldreomsorg. Kommunens 266 aldershjemsplasser skal omgjøres eller avvikles
til å bli 58 sykehjemsplasser, 61 plasser på
omsorgssenter og 8 Omsorg Pluss-boliger.
Planen sikrer gode bolig- og omsorgstilbud
som dekker de eldres hjelpebehov og
forventninger til standard på byggene.
Byrådet ønsker å legge til rette for at
eldre kan leve et godt liv i egen bolig så
lenge de selv ønsker det. Byrådet foreslo
høsten 2014 å prøve ut et prosjekt med
hverdagsrehabilitering. Målet er å fremme
brukernes muligheter og evner til å klare
seg i eget hjem, og utsette eller redusere
behov for pleie- og omsorgstjenester.
Arbeidet med prosjektet startet i 2014 og
forventet oppstart er våren 2015.
Samtidig fortsatte satsingen på velferdsteknologi, med bruk av håndholdte terminaler i hjemmesykepleien og GPSlokalisering av personer med demens.
Fra 1. februar ble ordningen med fritt
brukervalg av hjemmesykepleie utvidet.
Nå kan også innbyggerne i Fana, Solheim
og Ytrebygda velge om de ønsker å motta
hjemmesykepleie fra en kommunal eller
privat leverandør.
I mars innvilget Arbeidstilsynet
kommunens søknad om alternativ turnus
på en demenspost på Ladegården sykehjem. Sykehjemmet ble med dette den
første tjenesten innen eldreomsorgen i
Bergen kommune som innførte alternativ
turnus. De ansatte fikk innvilget 13-timers
vakter hver fjerde lørdag og søndag mot
flere helger med langfri. Saken har fått
stor oppmerksomhet nasjonalt. Både de
ansatte og beboerne stortrives med
ordningen.
7
BYRÅDETS FOROD
Klyngesatsningen innen undervannsteknologi (subsea), maritime og marine næringer, design og media (Bergen Media City)
og energisamarbeidet Science City
Bergen, var hovedsatsingene i 2014.
Kommunen arbeider sammen med blant
annet Ungt entreprenørskap, Nyskapingsparken, Etablerersenteret (BRB), Connect
Vest-Norge og Bergen Teknologioverføring for å styrke innovasjon.
Kunst og kultur
Bergen Offentlige Bibliotek hadde
rekordmange besøk på arrangementer og
økt utlån av barnebøker. Museene arbeider
med fornying av formidlingen.
8
Fun Games 2014 gikk av stabelen torsdag 5. juni på Fana stadion. Foto: Marius Solberg Anfinsen.
BYRÅDETS FORORD
Som første kommune i landet utarbeidet
Bergen en geografisk oversikt over helseatferd og påvirkningsfaktorer blant barn
og unge. Med rapporten ønsker byrådet å
se hvordan helseatferd og påvirkningsfaktorer er fordelt i den yngre befolkningen i byen vår. Rapporten er et viktig
grunnlag for kommunens planarbeid
fremover. Den gjør det lettere å kunne
igangsette effektive tiltak der de trengs
mest. Rapporten vant prisen for årets
beste folkehelsetiltak på Folkehelsekonferansen.
Byrådsavdelingen tok i 2014 initiativet til
å styrke og formalisere et forsknings-,
utdannings- og innovasjonssamarbeid med
Universitetet i Bergen, Høgskolen i
Bergen, Uni Helse og Helse Bergen. Noen
av målene er å etablere et primærmedisinsk kunnskapssenter og en årlig
forskningskonferanse i Bergen.
På vårparten la byrådet frem en ny
handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Med handlingsplanen ønsker byrådet å
styrke kunnskapen om vold og overgrep
ytterligere, og videreutvikle tjenestetilbudet til barn og unge som lever med vold i
nære relasjoner. Planen inneholder 19
forskjellige tiltak, og ble fullfinansiert fra
og med budsjettet for 2015.
Tjenester til utviklingshemmede var høyt
prioritert i budsjettet for 2014, med blant
annet en betydelig styrking av støttekontakttjenesten og barneboligtilbud.
I september var det for andre gang duket
for Kokkekamp for utviklingshemmede.
Måneden etter ble Dansekampen for
utviklingshemmede, Bergen kommunes
svar på «Skal vi danse», arrangert for
første gang. Begge konkurransene
Tjenester for
utviklingshemmede var
høyt prioritert
i budsjettet for 2014
vektlegger sunt kosthold og fysisk
aktivitet.
Klargjøringen av den nye legevakten i
Solheimsviken startet opp i 2014. Den nye
legevakten vil bli samlokalisert med blant
andre Etat for helsetjenester, kommunens
øyeblikkelig hjelp-avdeling og Helse
Bergens akuttpost. Den får navnet Bergen
helsehus.
BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
En grønn utvikling
I 2014 fortsatte den grønne utviklingen i
Bergen kommune. Situasjonen for gående
og syklende ble bedret i flere deler av
Bergen ved at gang- og sykkelveiene i Lars
Hilles gate, Totlandsveien og Birkelundsbakken ble åpnet. Kontrakt for Småpudden, gang- og sykkelbroen over
Damsgårdssundet, ble inngått.
Første spadetak ble tatt for verdens
største hurtigladestasjon for elbiler på
Danmarks plass. Kommunen mottok Grønn
bil-prisen for sin offensive satsing på
elbiler.
Bybanesuksessen fortsatte i 2014.
Bybanen fraktet hele 9,4 millioner
passasjerer, en økning på 3,6 prosent fra
året før. Utbyggingen mot Flesland
fortsatte for fullt. For å opprettholde
kontinuerlig utbygging av Bybanen, ble det
bestemt å bygge videre mot Fyllingsdalen
først, grunnet varslede forsinkelser i
reguleringsarbeidet mot Åsane.
En effektiv og lyttende kommune
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og
miljø hadde i 2014 en høy planproduksjon.
Det resulterte i 42 reguleringsvedtak i
Bergen bystyre, og 363 klagesaker ble
politisk behandlet. Internt startet
avdelingen et klagesaksprosjekt for å få
redusert klagesaksbehandlingstiden. Det
forventes at prosjektet vil medføre lavere
klagesaksbehandlingstid i 2015.
Videre ønsker byrådsavdelingen å lytte til
byutviklingsaktører. I desember inviterte
byråden til første møte i Byrådens
byutviklingsforum på rådhuset. Deltakerne i forumet er sentrale byutviklingsaktører i Bergen. Senere samme måned
inviterte byråden også til Byrådens
arkitektur- og urbanismeforum, hvor
problemstillinger knyttet til byens
arkitektur- og fortettingspolitikk ble
drøftet med flere av byens arkitekter og
planleggere.
Nettstedet «Grådig gode steder» ble
lansert. Formålet er at byens befolkning
skal kunne registrere sine favoritter blant
byrom, grønne lunger og uteplasser i
Bergen. Resultatene fra kartleggingen blir
brukt av kommunens byplanleggere til å
skape en bedre byutvikling med vekt på
gode steder for bergenserne.
En milepæl ble nådd i 2014 ved at Ytre
Sandviken renseanlegg ble åpnet etter en
omfattende oppgradering. Dette er det
første av totalt fire avløpsrenseanlegg i
Bergen som blir oppgradert for å møte
morgendagens miljø- og teknologistandard. Slammet fra renseanleggene
skal etter planen brukes til å lage biogass
til byens busser. I 2014 ble bygging av
vannreservoaret ved Svartavatnet fullført.
SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSNING
En inkluderende by
Bergen kommune utmerket seg i 2014 som
en foregangskommune for sitt arbeid med
flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kunne gratulere Bergen
med «Årets bosettings- og integreringskommune på Vestlandet». Introduksjonssenteret for flyktninger har i 2014 bosatt
329 flyktninger. 74 % av leieavtalene ble
inngått med private huseiere, noe som
tilsier at stadig flere flyktninger klarer å
skaffe seg bolig på egen hånd. Samarbeidet mellom Studentsamskipnaden i
Bergen og Bergen kommune i Solheimslien
68 viste seg å bli en suksess. Målet var å
tilby god integrering av innvandrere
sammen med studenter.
Etter mye omtale av Nygårdsparken som
Europas største åpne russcene, ble parken
stengt den 25. august. Parken er nå inne i
en rehabiliteringsfase og skal gjøres mer
tilgjengelig for hele byens befolkning.
De to nye mottaks- og oppfølgingssentrene på Wergeland og Nesttun hadde i
2014 besøk på henholdsvis 695 og 3 034
brukere etter åpningen 1. juli 2014.
I tråd med handlingsplanen mot åpne
russcener satses det fortsatt på å skaffe
flere kommunale boliger og redusere
midlertidige botilbud. «Housing First» er
etablert som et prosjekt med målsetning
om at bostedsløse skal få egen bolig med
god bo-oppfølging. Prosjektet er et
samarbeid med Husbanken. I mai ble
boliganlegget i Bjørnsonsgate 4 tatt i bruk
etter omfattende rehabilitering, med 33
boenheter for vanskeligstilte personer. I
oktober ble anlegget i Merkurveien i
Sædalen tatt i bruk, med 14 boenheter,
også for vanskeligstilte.
I 2014 ble det inngått en avtale med Helse
Bergen om utflytting av 40 utskrivningsklare psykiske pasienter med behov for
døgnbaserte tjenester. Avtalen skal
realiseres i perioden 2015 – 2017. Fra
mars 2014 ble det etablert en ny døgnkontinuerlig beredskap for psykososiale
kriser. Denne skal bidra til at alvorlige
kriser vurderes fortløpende med henblikk
på umiddelbar innsats på kveld, helg eller
natt. Bergen kommune arbeider aktivt
sammen med Helse Bergen for å sikre
gode tjenester til ROP-pasienter. ROPpasienter er personer som har en ruslidelse i tillegg til psykisk lidelse.
En grønn by i stadig utvikling
Viktige byrom og turveier ble prosjektert
eller påbegynt i 2014. Dette inkluderer
blant annet Nygårdsparken, Biblioteksplassen, Johanneskirketrappen, Håsteinarparken, Løvstien og Nedre Korskirkealmenning. Åpning av trinn 1 i
Håsteinarparken ble betydningsfull og
viktig for områdesatsingen i Indre
Laksevåg, og står der nå som et symbol for
potensiale og et løft for bydelen. Vassdragsprisen 2014 gikk til Steinerskolen på
Skjold. Gjennom prosjektet «Apeltunvassdraget; en perle i Bergen» ble det utviklet
et svært fruktbart samarbeid mellom
Steinerskolen, Lagunen, Bergen sportsfiskere og UNI miljø.
9
BYRÅDETS FOROD
Planlegger for fremtiden
Frem mot 2030 må det legges til rette for
transport og bolig til om lag 50 000 nye
bergensere og arbeidsplasser til 30 000.
En av kommunens strategier er å tilrettelegge for fortetting langs bybanetraseen.
I 2014 ble områdereguleringsplaner for
Mindemyren og Paradis vedtatt. Områdereguleringsplanen på Paradis legger til
rette for opp til 1 200 boliger og 30 000
kvm næringsareal. Tilsvarende legger
områdereguleringsplanen på Mindemyren
opp til 1 400 boliger og 22 000 arbeidsplasser ved bybanetraseen. Av andre
planer ved bybanetraseen ble den private
reguleringsplanen for Flesland næringspark vedtatt, som legger opp til 7 000
arbeidsplasser.
Tall Ships Races mannskapsparade i Bergen den 25. juli 2014. Foto: Eivind Senneset.
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Om utviklingen i
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Bergen kommunes
økonomi
..............................
..
.......................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
–kommentarer til
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
regnskapet 2014
.......................................................................
.......................................................................
....
...................................................................
.......................................................................
600
Driftsinntektene økte med 950 mill. (5,6 % ) fra 2013 til 2014, til 17.905 mill.. Økningen i driftsutgiftene var større; 1.221 mill. (7,2 % ). Med driftsutgifter på i alt 18 198 mill. ble kommunens brutto
driftsresultat på -293 mill. i 2014, som er 271 mill. lavere enn året før.
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Millioner kr
10
500
400
Innlemmingen av boligforetaket Bergen Bolig og Byfornyelse i bykassen fra 2014 forklarer over en
halv milliard av økningen i både inntekter og utgifter. Korrigert for dette økte inntektene med 2,3 %
og utgiftene med 3,2 % .
300
200
100
0
Skatt og rammetilskudd
Vedlikehold
Pensjon
Endring i
utgiftsbehov og
oppgaveendring
Lønninger og pris
Et negativt brutto driftsresultat betyr at noe av veksten i driftsutgiftene er finansiert av eksterne
finansposter. Det svakere resultatet enn året før har blant annet sammenheng med at mva-kompensasjon for investeringer ble ført i driftsregnskapet i 2013, men flyttet til investeringsregnskapet i
2014. Denne driftsinntekten utgjorde 181 mill. i 2013, hvorav 80 % ble overført til investeringsregnskapet, i samsvar med forskriftene. 145 mill. var dermed ikke disponibelt til driftsformål i
2013. Nettobeløpet på 36 mill. (181 mill.–145 mill.) representerer en faktisk reduksjon i tilgangen av
midler til driftsformål som følge av at mva-kompensasjonen i sin helhet er flyttet til driftsregnskapet i 2014.
Sammenlikninger mellom regnskap 2013 og regnskap 2014 må dermed både ta i betraktning
innlemmingen av boligforetaket i bykassen og flyttingen av mva-kompensasjon investering fra
drifts- til investeringsregnskapet.
Inntekts- og formueskatt til Bergen kommune (inkl. inntektsutjevning), ble 175 mill. lavere enn
forutsatt i vedtatt budsjett 2014, og bidro dermed også til den negative utviklingen i brutto
driftsresultat. Det ble gjort tiltak for å begrense utgiftsveksten, men disse har ikke vært tilstrekkelige til å møte svikten i skatteinntektene. Skatteinngangen viste tegn til svekkelse allerede fra
slutten av 2013, og denne utviklingen fortsatte og forsterket seg i 2014. Økningen fra 2013 til 2014
på 2,0 % , var bare marginalt høyere enn landsveksten på 1,9 % . Til sammenligning var opprinnelig
budsjettert vekst 5,4 % . Den sterke, og for en stor del oljedrevne veksten i norsk økonomi, ser nå ut
til å være over, i det minste for en periode, og dette slår ut i sviktende skatteinntekter.
Medregnet rammetilskuddet fra staten utgjorde de frie inntektene nær 12,6 mrd. i 2014, en økning
på 3,5 % fra året før. Dette er mindre enn økningen i lønninger og priser på 3 %, og oppgaveendringer bestemt nasjonalt, anslått til 0,8 %.
Veksten ga ikke rom til å dekke økte kostnader knyttet befolkningsvekst og økte behov for øvrig.
Som et eksempel på sistnevnte kan nevnes økt pleiebehov i omsorgstjenestene som følge av at
spesialisthelsetjenesten er blitt raskere med å skrive ut ferdigbehandlete pasienter enn tilfellet var
før samhandlingsreformen.
Innvendig utsmykkin av Ny-Krohnborg Senter for oppvekst, kultur og idrett med kunstverket «Energisone» er utført de to kunstnerne Turid Uldal og Gita S. Norheim.
Foto: Turid Uldal og Gita S. Norheim
Innbyggertallet i Bergen økte med 3.163 i 2014, slik at det ved årsskiftet var det registrert 275.112
bergensere. En noe lavere vekst sammenliknet med de senere årene kan tilskrives redusert innflytting. Innvandringen ble redusert fra ca. 5.000 personer i 2013 til ca. 4.500 i 2014, mens utvandringen har ligget relativt stabilt på mellom 2.300 og 2.400 personer i året. Det var også netto utflytting til andre kommuner i Norge (346).
Pensjonskostnadene fortsatte å øke. Summen av netto pensjonskostnad og amortisering av
tidligere års premieavvik utgjorde 1.168 mill. i 2014, som er drøyt 100 mill. mer enn i 2013, som
igjen var nær 100 mill. mer enn i 2012. Dette er beløp som belaster kommunens driftsinntekter. Noe
av økningen skyldes økte pensjonsforpliktelser, men også behovet for å bringe kostnadsføringen
mer i samsvar med faktiske premieinnbetalinger, og etter hvert dekke inn igjen det opparbeidete
premieavviket. Likevel økte premieavviket også i 2014, fra 2,029 mrd. i 2013 til 2,068 mrd. ved
utløpet av 2014. Et likviditetslån i lånefondet er med å finansiere dette avviket..
Byrådsavdelingene i kommunen hadde et samlet merforbruk på 71 mill. i 2014, som utgjør 0,4 % av
avdelingenes brutto driftsramme. Størst negativt avvik var det innenfor hjemmetjenester og
hjemmesykepleie (-107 mill.), hvor det også var betydelig vekst i aktiviteten fra 2013 til 2014. Også
barnevern (-37 mill.) og sosiale tjenester (-25 mill.) har hatt aktivitetsvekst utover det som ble lagt
til grunn i budsjettet. God økonomistyring i byrådsavdelingene reduserte merforbruket med om lag
60 mill. fra 2. tertial til endelig regnskap 2014.
Sentrale poster i regnskapet viser en samlet mindreinntekt på 41 mill., etter at anslaget på frie
inntekter (skatt og rammetilskudd) er justert ned i tertialrapportene med til sammen 122 mill. som
konsekvens av den svake skatteinngangen. Merinntekter knyttet til utbytte (i hovedsak salg av
Bergen Bydrift AS), og lavere kapitalutgifter (renter og avdrag) grunnet forsinkede investeringsprosjekter m.m., bidrar til å redusere det negative avviket med 102 millioner.
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Med 3,2 % økning i brutto driftsutgifter (korrigert), og kostnadsvekst på 3 % , har nye tiltak i
hovedsak vært finansiert gjennom effektivisering og omprioriteringer. Figuren sammenlikner
økningen i driftsinntekter fra 2013 til 2014 (venstre søyle) med økte utgifter til hhv. lønns- og
prisvekst, befolkningsutvikling, pensjon utover generell lønnsvekst og oppgaveendringer (høyre
søyle). En økning på 39 mill. i bygg- og eiendomsetatens utgifter til vedlikehold er også synliggjort.
Utgiftsbehovet har således økt mer enn økningen i driftsinntektene har gitt rom for. Det er derfor
en utfordring å sette av tilstrekkelig midler til å møte befolkningsveksten samtidig med styrking av
vedlikeholdet, økte pensjonsforpliktelser og rente- og avdragsutgifter som følge av økt gjeld.
11
Samlet avvik fra justert budsjett er på 112 mill. (71 mill. + 41 mill.). Regnskapet er gjort opp i balanse
etter strykninger av budsjettert egenfinansiering av investeringer (63 mill.) og avsetning til
driftsfond (50 mill.) Som følge av det positive driftsresultatet er likevel årets tilførsel til fond
større enn årets bruk.
Økonomisk oversikt driftsregnskapet (beløp i 1000) 2011
2012
2013
2014
Driftsinntekter
15 052 035 16 111 339 16 954 468 17 904 715
Driftsutgifter
15 036 115 16 011 073 16 976 874 18 198 176
Brutto driftsresultat
15 920
100 266
-22 407 -293 461
Eksterne finansinntekter (utbytte, renteinntekter m.m.)441 654
364 010
532 311
554 939
Eksterne finansutgifter (renteutgifter, avdrag m.m.) 735 598
821 721
764 489
906 292
Eksterne netto finansposter
-293 944 -457 710 -232 178 -351 353
Motpost avskrivninger
492 509
524 437
545 235
668 724
Netto driftsresultat
214 485
166 992 290 650
23 910
Netto avsetninger
-122 430
-94 690 -290 650
-23 910
Regnskapsmessig over-/underskudd(+/-)
92 055
72 302
0
0
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1,40 %
1,04 %
1,71 %
0,13 %
Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (orange kurve) og brutto driftsutgifter
inkl. avskrivninger (blå kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler,
høyre y-akse) for perioden 2010-2014.
18 500 –
Driftsinntekter
Driftsutgifter
18 000 –
– 3,5 %
17 500 –
17 000 –
16 500 –
– 3,0 %
– 2,5 %
16 000 –
– 2,0 %
15 500 –
– 1,5 %
15 000 –
14 500 –
14 000 –
– 1,0 %
Driftsres. i % av inntekter
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Netto
driftsresultat
i pst av driftsinntekter
Driftsinntekt/-utgift mill. kr
12
– 4,0 %
– 0,5 %
13 500 –
– 0,0 %
13 000 –
2010 2011201220132014
– 0,5 %
Etter at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene i årene 2010-2012, er det driftsutgiftene
som har økt mest i de to siste årene. Dette har bidratt til en negativ utvikling i både brutto og netto
driftsresultat. Som nevnt innledningsvis kan noe forklares ved flyttingen av mva-kompensasjon
investering fra drifts- til investeringsregnskapet, som har svekket driftsinntektene med 181 mill.
sammenliknet med 2013. Netto driftsresultat i 2014 er på 24 mill., og utgjør dermed 0,1 % av
brutto driftsinntekter. Dette gir en svekkelse på 267 mill. fra 2013, som dermed er et vesentlig
større beløp enn den nevnte mva-kompensasjonen.
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har i sin rapport fra
november 2014 gjort en ny vurdering av størrelsen på netto driftsresultat som følge av omleggingen av mva-kompensasjonen, og anbefaler nå at resultatet for primærkommunene bør ligge på
1,75 % pr. år over tid.
Det ble investert for i alt 2 270 mill. i 2014, som er 206 mill. mer enn året før. Investeringer i vann- og
avløp (680 mill.) og skoler (552 mill.) utgjorde over halvparten av de totale investeringene i 2014.
Selv om det ble investert klart mer i 2014 enn i 2013, ble investeringene likevel 960 mill. lavere enn
justert budsjett. En tilsvarende situasjon var det i 2013, da drøyt 1 mrd. av det justerte budsjettet
ikke ble benyttet, og før det har avviket vært enda større. Investeringsetterslepet oppstår når
prosjekter kommer senere til utførelse enn forutsatt i budsjettet. Det er en målsetting å bringe bedre
samsvar mellom ambisjonsnivå og gjennomføring.
2 500 –
Mill. kr
2 000 –
Avgiftsfinansiert
1 500 –
1 000 –
500 –
Ikke
avgiftsfinansiert
0–
2010 2011201220132014
Andelen investeringer som finansieres med lån er gått ned fra ca. 82 % i 2013 til ca. 70 % i 2014.
Likevel økte bykassen langsiktige investeringsgjeld og formidlingslån med 2,77 mrd. i 2014, til 15,3
mrd. Det ikke-avgiftsfinansierte området sto for 1,7 mrd. av økningen. Mye av dette kan forklares
ved at BBB KF fusjonerte med bykassen pr. 01.01.2014. Dette medførte at bykassen overtok 1,019
mrd. i langsiktig gjeld. Utlån til private pleieinstitusjoner på 318 mill. er fra 2014 tatt inn i bykassens
regnskaper, og bidrar dermed til økningen i brutto gjeld, men dette beløpet balanseres av en tilsvarende fordring i bykassens balanse. Den langsiktige gjelden er mer enn doblet fra 2010 til 2014.
Avgiftsfinansiert
Ikke
avgiftsfinansiert
16 000 -
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
12 000 –
Mill. kr
Videre
utlån
13
14 000 –
Utlån til private
pleieinst.
Finansiell
leasing
18 000 -
10 000 –
8 000 –
6 000 –
4 000 –
2 000 –
0–
2010 2011201220132014
Med økt gjeld følger også økte utgifter til renter og avdrag. Sammen med vekst i pensjonskostnader
inklusiv amortisering, bidrar dette til å redusere kommunens handlefrihet.
Netto renter
og avdrag,
eksl. utbytte
Pensjonskostnader
2010 2011201220132014
0–
-100 –
-200 –
Samlet
-300 –
-400 –
-500 –
-600 –
Reduserte finansutgifter i 2013 henger sammen med at flere lån ble refinansiert til en betydelig
lavere rente, og at en stor andel av nye lån tatt opp sent på året, med tilsvarende mindre årseffekt i 2013. I 2014 er ikke en tilsvarende effekt.
Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene i perioden
2012 til 2014. Det er ikke tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger,
overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor
noe fra driftsregnskapet regnskapsskjema 1B. For å gjøre tallene sammenlignbare med avdelingenes rapportering gjennom året og mellom år, er tall for Etat for eiendom og Etat for utbygging
(tidligere Bergen kommunale bygg), gruppert under øvrige tjenesteområder.
Samlet underskudd i avdelingene er i 2014 på 70,3 mill. og svarer til et negativt avvik på 0,49 % av
bruttobudsjettet. Avviket i 2013 var -13,6 mill.
Tjenesteområder (beløp i mill.)
2012
2013
2014
Regnskap
Regnskap
Regnskap
Just. Bud
01A Barnehage
2 070,5
2 151,0
2 229,4
2 248,8
19,4
01B Skole
2 973,2
3 139,1
3 232,9
3 210,9
-22,1
14
Avvik
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
02Barnevern
441,7
470,5
533,2 496,5-36,7
03A Aktivisering - eldre og funksj.hemmede
282,0
286,4
311,7317,7 6,1
03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstj.
1 696,8
1 760,1
1 825,5
1 826,3
0,9
03C Hjemmebaserte bo og omsorgstj.
1 741,0
1 862,7
2 028,9
1 921,7
-107,2
03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstr.
282,0
293,7
198,3248,9 50,6
04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse
136,9
191,8
196,8201,2 4,4
04B Sosialhjelp og andre sosiale tj.
680,2
702,9
759,9 734,5-25,4
05A Forebyggende helsearbeid
135,1
148,0
158,2162,1 4,0
05B Behandling og rehabilitering
570,3
595,8
608,7616,8 8,1
06
142,7
148,8
164,1164,4 0,3
07Brannvesen
197,3
203,7
208,1211,0 2,8
08Samferdsel
152,8
159,6
166,8166,2 -0,6
09Boligtiltak
62,8
82,9
185,6193,9 8,4
10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern
45,0
49,5
51,8 51,1-0,7
10B Private planer og byggesak
21,4
18,5
23,2 21,9-1,3
10C Naturforvaltning og parkdrift
80,8
87,7
90,0 87,7-2,3
Overføringer til trossamfunn
10D Klima og miljø
11ALærlinger
11BArbeidsmarkedstiltak
5,9
6,2
11,211,2 0,0
-10,3
-9,7
-12,8-12,8 0,0
5,2
4,8
19,8
12B Kom. kulturtilbud rettet mot barn og unge
31,2
32,0
31,031,5 0,5
12C Kulturtilskudd (prosjekter, inst. og lag)
95,3
112,1
100,6100,2 -0,4
12D Bergen offentlige bibliotek
53,3
55,9
57,658,2 0,6
12EMuseer
47,9
36,1
52,3 79,427,1
12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus
48,6
53,5
55,556,4 1,0
12G Kulturbygg og anlegg
76,6
79,2
83,2 58,3-24,9
13A Idrett: Tilskudd til lag og org.
22,4
24,3
25,626,6 1,0
13B Kom. idrettstilbud
30,2
40,2
16,4 28,712,4
193,9
181,3
227,3 215,1-12,3
13C Kom. idrettsbygg og anlegg
14Næring
15
Bystyrets organer og adm.
16
Adm. og fellesfunksjoner
Øvrige tj. områder og EFE/EFU
SUM
22,4
27,3
4,4 4,40,0
12A Kom. kulturtilbud rettet mot voksne
24,2
31,533,1 1,6
24,725,2 0,5
53,1
78,6
70,976,1 5,2
660,1
703,5
748,4757,0 8,5
-164,6
-140,3
12 903,2
13 661,9
-157,1-156,8
14 343,8
14 273,4
0,3
-70,3
DRIFTSREGNSKAPET
Driftsresultat
Bergen kommune hadde i 2014 et negativt brutto driftsresultat på 293,5 mill. Når en legger til
eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av
avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 23,9 mill. Etter bruk av avsetninger(227,4 mill.), overføringer til investeringsregnskap(4,5 mill.) og netto avsetning til fond (235,9
mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap balanse. Jf. tabell foran med økonomisk oversikt over
driftsregnskapet for perioden 2011 til 2014.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto
driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift
ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter.
2011
127 695
0
149 436
0
92 055
369 186
150 149
4 552
0
0
154 701
214 485
2012 20132014
130 954
0
288 182
0
72 302
491 438
232 390
92 055
0
0
324 445
166 993
163 531
0
349 043
0
0
512 573
149 621
72 302
0
0
221 923
290 650
4 505
10 894
235 922
0
0
251 322
206 726
20 686
0
0
227 412
23 910
Netto avsetninger er positiv. Det vil si at bruk av avsetninger er mindre enn avsetninger i årets
regnskap.
Avsetning til dekning av tidligere års underskudd på 10,9 mill. er knyttet til akkumulert underskudd i
Bergen Hjemmetjenester KF som fra 1.1.2014 ble nedlagt og overført som en enhet under Byrådsavdeling for helse og omsorg. Avsetningen til fond på 235,9 mill. omfatter generell avsetning i budsjett
for 2014 på 80,3 mill. inkludert avsetning fra utbytte BKK AS med 52,8 mill. og avsetning av regnskapsmessig overskudd 2013 i BBB KF med 20,7 mill. Videre er det avsatt 53,4 mill. til pensjonsformål.
I forbindelse med regnskapsavslutningen er det gjennomført strykninger med til sammen 49,9 mill. I
tillegg er det i de ulike byrådsavdelinger avsatt i alt 152,1 mill. Dette omfatter i hovedsak bundne
fondsavsetninger, bl.a. mindreforbruk vedrørende statlige øremerkede tiltak innen grunnskoleundervisning, barnehager, psykiatri, ulike etableringstilskudd, noen klientmidler samt selvkostfond VA.
Driftsinntekter
Driftsregnskapet viser i 2014 samlede inntekter på 17,9 mrd., som er en vekst på 5,6 % fra 2013.
Utvikling i driftsinntekter (beløp i mill.)
2011
2012
2013
2014 Justert budsjett
2014
Inntekts- og formueskatt
6 475,7
7 007,3 7 415,3 7 561,6 7 612,3
Rammetilskudd fra staten
4 249,6
4 631,3 4 753,7 5 030,3 5 020,1
Eiendomsskatt
159,1 125,7 201,0210,3 210,2
Brukerbetaling
690,6 708,9 764,7801,0 779,8
Andre salgs og leieinntekter
1 328,0
1 426,8 1 458,4 1 979,0 1 894,8
Lønnsref. fra trygdeforvaltningen
427,4
433,1
450,7
483,6
176,7
Overføringer med krav til motytelser
1 348,0
1 346,8 1 455,4 1 410,9
977,2
Andre statlige overføringer
330,8
349,9
376,2
413,7
408,7
Overføringer fra særbedrifter
32,6
59,2
62,5
1,9
1,9
Øvrige inntekter/overføringer
10,2
22,3
16,6
12,4
3,9
Sum driftsinntekter:
15 052,0 16 111,3 16 954,5 17 904,7 17 085,6
15
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Netto avsetninger og overføringer til
investeringsregnskapet
(beløp i 1000)
Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet
Avsatt til dekning av tidl. års underskudd
Avsetning til fond
Avsatt til likviditetsreserven
Regnskapsmessig overskudd
Brutto avsetninger / overskudd
Bruk av fond
Bruk av tidligere års overskudd
Bruk av likviditetsreserve
Regnskapsmessig underskudd
Bruk av avsetninger / underskudd
Netto driftsresultat
Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en mindreinntekt på 40,4 mill. i
forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser mindreinntekter på 50,7 mill. som reduseres med
10,2 mill. i form av merinntekt på inntektsutjevningen. Denne posteres under rammetilskudd.
Veksten fra 2013 til 2014 innenfor andre salgs- og leieinntekter skyldes i hovedsak at tidligere BBB
KF fra 1.1.2014 ble innlemmet som en etat i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing.
Dette er også forklaringen på reduksjon i overføringer fra særbedrifter.
Fordeling på inntektsarter
Øvrige inntekter/overføringer
42,2 %
Inntekt-og formueskatt
Overføringer fra særbedrifter
28,1 %
Rammetilskudd fra staten
Inntekts- og formueskatt
Rammetilskudd fra staten
1,2 %
Andre statligeEiendomsskatt
tilskudd
Eiendomsskatt
4,5 %
Brukerbetaling
Brukerbetaling
med krav til motytelser
11,1Overføringer
%
Andre salgs og leieinntekter
Andre salgs- og leieinntekter
2,7 %
Lønnsref. fra trygdeforvaltning
Lønnsref. fra trygdeforvaltningen
7,9 %
Overføringer med krav om motytelser
Lønnsref. fra trygdeforvaltningen
Overføringer med krav til motytelser
2,3Andre
% salgs- og
leieinntekter
Andre
statlige tilskudd
Andre statlige tilskudd
0,1 %
Øvrige inntekter/overføringer
Brukerbetaling
Overføringer fra særbedrifter
Øvrige inntekter/overføringer
Eiendomsskatt
16
Driftsutgifter
Sum driftsutgifter i 2014 viser 18,2 mrd. som
er en økning
på 7,2 % fra 2013.
Rammetilskudd
fra staten
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Inntekts- og formueskatt
Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.)
2011
2012
2013
2014 Justert budsjett
2014
Lønn og sosiale utgifter
8 499,8
8 901,0 9 470,0 9 968,6 9 747,6
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom.
tjenesteproduksjon
2 281,3
2 333,0 2 516,4 2 662,4 2 435,9
Kjøp av tjenester som erstatter komm.
tjenesteproduksjon.
3 009,1
3 206,1 3 315,8 3 511,4 3 440,5
Overføringer/fordelte utgifter
743,4
1 046,5 1 129,5 1 387,1 1 039,0
Avskrivninger
492,5 524,5 545,2668,7 673,7
Sum driftsutgifter:
15 036,1 16 011,1 16 976,918 198,2 17 336,7
Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2014 på 5,2 %. Tilsvarende tall for
foregående år var 6,4 %.
Finansinntekter/-utgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser
at nettoutgiftene i 2014 ble 14,1 mill. lavere enn justert budsjett. Dersom en tar hensyn til usikkerheten i budsjettering av renteinntekter og renteutgifter, er budsjettavviket ikke stort. Budsjettet
har vært godt tilpasset utviklingen gjennom året. De største avvikene er noe lavere renteutgifter
samt at bykassens renteinntekter ble 6,3 mill. høyere enn justert budsjett.
Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.)
2011
2012
2013
2014 Justert budsjett
2014
Renteinntekter og utbytte
438,0
360,7
529,7
551,7
545,4
Mottatte avdrag på lån
3,6
3,3
2,6
3,2
2,7
- Renteutgifter og låneomkostninger
421,0
528,9
456,9
494,2
501,1
- Avdrag på lån
309,7
288,3
303,1
408,0
408,0
- Utlån
4,8
4,5
4,5
4,1
4,5
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-293,9
-457,7 -232,2 -351,4 -365,5
Avskrivninger
Utvikling i utgiftstarter
Overføringer/fordelte utgifter
Kjøp av tjenester
som
erstatter komm. tj.prod.
Lønn og sosiale
utgifter
Lønn og sosiale utgifter
54,8 %
Kjøp av varer og tj. -inngår i komm. tj.prod.
Kjøp av varer og tj. - inngår i komm. tj. prod.
14,6 %
Kjøp av varer og tj. -inngår i komm. tj.prod.
19,3 %
7,6Lønn
% og
3,7 %
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. prod.
Overføringer/fordelte
sosiale
utgifter utgifter
Overføringer / fordelte utgifter
Avskrivninger
Avskrivninger
BALANSEREGNSKAPET
Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld.
Anleggsmidler
Bykassen har ved utgangen av 2014 anleggsmidler til en bokført verdi av 41,6 mrd. Av dette utgjør
faste eiendommer og anlegg så som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 17,9 mrd.,
aksjer, andeler og pensjonsmidler 20,1 mrd. og utlån 3,0 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av
kommunens eiendeler. Pensjonsmidler, som har økt med 1,87 mrd. fra 2013 til 2014, er nærmere
omtalt i note 9 til årsregnskapet.
2011
12 378,0
548,1
2 415,4
3 410,4
12 938,0
31 689,9
2012
13 315,8
539,2
2 681,4
3 458,5
13 625,3
33 620,2
2013
14 540,6
530,9
2 966,7
3 487,6
14 551,7
36 077,5
2014
17 948,8
483,6
3 012,2
3 701,3
16 421,7
41 567,6
Veksten under posten Fast eiendom og anlegg kan i hovedsak tilskrives at Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble lagt ned fra 1.1.2014 og overført som etat under Byrådsavdeling for sosial, bolig og
områdesatsing.
Langsiktig gjeld
Bykassen langsiktige gjeld pr. 31.12.14 var kr 15,3 mrd. Dette er en økning på nærmere 2,8 mrd.
sammenlignet med året før. Beløpet inkluderer i overkant av 1 mrd. som følge av at tidligere
Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr 01.01.14. Gjeldsøkningen innenfor ikkeavgiftsfinansiert område utgjorde 0,7 mrd., avgiftsfinansiert gjeld økte med vel 0,5 mrd. og lån til
videre utlån med 0,2 mrd. Lån til private pleieinstitusjoner ble flyttet fra lånefondets balanse til
bykassens balanse.
Langsiktig lånegjeld (beløp i mill.)
Ikke-avgiftsfinansiert gjeld (invest.formål) *)
Avgiftsfinansiert gjeld (investeringsformål)
Finansiell leasing – OPS (investeringsformål)
Videreutlån Husbanken (boligsosiale formål)
Lånefin. utlån til private pleieinstitusjoner
Bykassens langsiktige gjeld pr. 31.12.
Likviditetslån (i lånefondet)
Langsiktig lånegjeld inkl. likviditetslån pr. 31.12.
2011
5 909
1 749
0
2 179
0
9 837
0
9 837
2012
6 675
1 984
0
2 296 0
10 955
0
10 955
2013
7 283
2 469
186
2 594 0
12 533
687
13 220
2014
8 999
3 003
192
2 790
318
15 302
1 281
16 583
*) Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr 01.01.14. Foretakets langsiktige gjeld utgjorde kr. 1.019 mill.
Ikke- avgiftsfinansiert gjeld pr 31.12.2014 er inklusiv restgjeld fra tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF.
Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid
gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 2,5 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. I
tillegg kommer 0,2 % poeng i utgifter til rentesikring. Gjelden inkluderer også finansiell leasing
gjennom offentlig-privat samarbeid og likviditetslån.
Modifisert durasjon (et mål for veid gjennomsnittlig rentebindingstid) beregnet på lånefondets
samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter, var 2,6 ved utgangen av året. Dette var 0,1 lavere
enn året før.
17
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Anleggsmidler (beløp i mill.)
Fast eiendom og anlegg
Utstyr, maskiner m.m.
Utlån
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Sum anleggsmidler
Likviditet
Bykassens betalingsmidler ble redusert med 224 mill. i fjor. I tillegg ble den bokførte beholdning av
ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond redusert med 8 mill. Imidlertid økte lånefondets
likviditet med 289 mill. slik at den samlede likviditet økte med 57 mill.
Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde 2 237 mill. Den bokførte verdien av
ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond var 70 mill.
Netto nye innlån til lånefondet i 2014 var 232 mill. høyere enn netto utlån til bykassen. Tilsvarende
kontantoverskudd i 2013 var 205 mill.
Kommunen hadde pr 31.12.14 kr 236 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til avgiftsfinansierte
investeringsformål. For lån til ikke- avgiftsfinansierte formål var det ikke ledige rammer. Dette har
sammenheng med endring i budsjetteringspraksis for investeringer og deres finansiering. Kravet til
realistisk investeringsbudsjett innebærer at budsjettet reduseres dersom prosjekter ikke igangsettes eller gjennomføres i løpet av året. I løpet av 2014 ble tidligere vedtatt lånefinansiering for
prosjekter til ikke - avgiftsfinansierte formål redusert med 1 202 mill. Tilsvarende reduksjon for
avgiftsfinansierte investeringsformål var 144 mill.
For å sikre likviditeten vedtok bystyret i 2013 en ramme på 1 628 mill. i likviditetslån. I 2014 er
rammen økt til 1 833 mill. Beløpet tilsvarte differansen mellom lånefondets innlån og utlån pr
31.12.14. og utgjør øvre grense for lånefinansiert del av premieavvik (pensjon) pr 31.12.14. Av denne
rammen er 1 281 mill. benyttet pr 31.12.14. Dette er en økning på 594 mill. fra året før. Bruk av
likviditetslån er følgelig langt høyere enn veksten i bankinnskudd. Likviditetslån er lån som er tatt
opp i tillegg til investeringslån, Husbanklån til videre utlån, lån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner og lån til forskottering av fylkesveier. Restgjeld på lån til forskottering av fylkesveier i utgjør
42,9 mill. og er inkludert i ikke-avgiftsfinansiert gjeld.
18
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Bundne drifts- og investeringsfond utgjorde i alt 812 mill. (746 mill. i 2013 etter at det er tatt
hensyn til fond for kommunale foretak som ble en del av bykassen pr 1.1.14). Netto kortsiktig gjeld
utenom premieavvik var om lag uforandret fra året før. (-1,5 mill.)
For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i 2014.
Kommunale garantier for lån
Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene
Garantiforpliktelser
(Beløp i mill. )
Barnehageformål
Boligformål
Helseformål
Idrettsformål
Kulturformål
BIR AS
Garantiforpliktelser pr. 31.12
2011 2012 20132014
78 70 5448
48 43 3630
381357 0 0
41 36 8484
71 67 6389
62
59
256
195
681
633
493
447
gjelder boliglån til kommunalt ansatte.
Kulturformål gjelder garantier for lån til Kulturhuset USF og Bergen Kunstforening.
Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av BiR til aksjeselskap.
Selskapet betaler provisjon til garantistene. I tillegg er det tatt opp et garantert lån til finansiering
av Bossnett. I 2014 har Bergen kommune inntektsført 1 mill. i provisjon.
Foto neste side:
Utvendig utsmykkingen av
Ny-Krohnborg Senter for oppvekst,
kultur og idrett med kunstverket
«Energisone» er utført de to kunstnerne
Turid Uldal og Gita S. Norheim.
Foto: Turid Uldal og Gita S. Norheim
Garantier for lån til helseformål er erstattet med lån fra kommunen selv.
Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn
fremgår ikke av tabellen.
19
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
......................................................................
.......................................................................
.....................................................................
......................................................................
......................................................................
Bergen kommunes
......................................................................
......................................................................
......................................................................
......................................................................
......................................................................
investeringer
......................................................................
......................................................................
......................................................................
Bergen kommune investerte i 2014 for 2,27 mrd. 30 % av investeringene var avgiftsfinansierte (til selvkost). Tabellen under viser utviklingen i investeringer i anleggsmidler
de fem siste år:
INVESTERINGER 2010-2014
Ikke-avgiftsfinansiert
Avgiftsfinansiert
SUM
2010 2011 2012 20132014
1 573,1 1 519,1 1 380,5 1 439,7 1 585,4
283,8 194,7 353,9 624,7 685,0
1 856,9 1 713,9 1 734,4 2 064,5 2 270,4
Det er de avgiftsfinansierte investeringene som har hatt størst økning i femårsperioden. I årene
som kommer er det forventet en relativt sterk økning i ikke-avgiftsfinansierte investeringer.
Øvrige tjenestegrupper
20
I 2014 fordelte investeringene seg slik:
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
825
gnistasedårmo go gilob ,laisoS
189
138
53
tterdi go gniræn ,rutluK
643
441
grosmo go esleH
441
643
øjlim goamilk ,gnilkivtuyB
138
189
Barnehage
og skole skole
Barnehage
Sosial,
bolig ogog
områdesatsing
35
981
Byutvikling, klimaog miljø
Byutvikling,
klima
Kultur, næring og
idrett og miljø
346
144
Helse og omsorg
Helse og
Helse
ogomsorg
omsorg
Kultur, næring og idrett
Byutvikling,
klimaog
Kultur,
næring
ogmiljø
idrett
831
35
eloks go egahenraB
825
Sosial, bolig og områdesatsing
Barnehage
og skole
Sosial,
bolig
og områdesatsing
528
reppurgetsenejt egirvØ
Øvrige tjenestegrupper
Øvrige
tjenestegrupper
Kategorien «Øvrige tjenestegrupper» (35 mill.) består av brannvesen, administrasjon og
fellesfunksjoner.
Mens produksjonen har økt, har investeringsetterslepet – målt i avvik mellom budsjett og forbruk
– vist en synkende tendens. Det arbeides kontinuerlig med å øke realismen i budsjettet og dermed
redusere budsjettavviket. Grafen under viser investeringer og budsjettavvik de tre siste år.
2 500 –
Budjsettavvik
2 000 –
Mill. kr
Ivesteringsutgifter
1 000 –
1 500 –
1 000 –
500 –
0–
20122013 2014
SVARTAVATNET: Dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet ble fullført i 2014. Det økte magasinvolumet gir bedre forsyningssikkerhet for drikkevann i Bergen. Foto: Einar Høgmo
21
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
BRUTTO INVESTERINGER PER TJENESTEOMRÅDE - BYKASSEN
(mill. kr)
Vedtatt Justert
Regnsk. Regnsk.
budsj. budsj.
Tjenesteområde
2013 2014 20142014
Barnehage
103,0 89,6 266,3 121,8
Skole
644,4 553,0 1 372,5 761,6
Barnevern
0,0 0,5 0,0 0,5
Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
0,0 2,6 0,0 0,0
Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester
0,7 2,0 1,0 1,3
Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester
6,0 3,3 10,8 11,5
Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende
107,4 129,3 225,8 210,6
Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
0,0 9,3 0,0 4,5
Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
0,3 0,0 0,0 1,1
Forebyggende helsearbeid
0,0 0,1 0,0 -1,3
Behandling og rehabilitering
3,7 0,0 0,0 -0,3
Overføringer til trossamfunn
44,2 58,6 65,8 69,5
Brannvesen
2,9 3,8 19,9 26,4
Samferdsel
60,2 128,9 28,3 276,2
Boligtiltak
78,6 53,3 168,5 70,2
Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern
0,3 0,0 0,0 0,1
Private planer og byggesak
0,8 5,7 4,0 9,2
Naturforvaltning og parkdrift
52,3 126,5 160,3 171,6
Klima og miljø
2,2 4,1 0,0 -4,5
Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag)
0,9 2,2 2,0 3,5
Museer
2,0 0,0 0,0 4,0
Bergen kulturskole og Barnas kulturhus
0,7 0,0 0,0 0,0
Kulturbygg og anlegg
5,7 41,8 40,0 49,0
Kommunale idrettstilbud
1,8 0,7 0,0 0,0
Kommunale idrettsbygg og anlegg
254,7 189,6 110,4 256,9
Næring
11,9 147,7 0,0 165,3
Bystyrets organer og administrasjon
0,5 0,0 3,5 0,0
Administrasjon og fellesfunksjoner
49,7 31,0 57,8 86,1
Sivilforsvar og beredskap
1,3 0,0 0,0 3,3
Vann og avløp
623,6 680,1 804,8 914,2
Renovasjon
1,2 6,6 113,6 13,2
Overføring til/fra bedrifter
3,9 0,0 0,0 0,0
Interne tjenester / fordelte kostnader
0,0 0,0 13,8 0,0
Sentrale budsjettposter
0,0 0,0 0,0 4,5
2 064,6 2 270,4 3 469,0 3 230,1
Finansiering
Bergen kommunes investeringer finansieres ved bruk av lån, tilskudd fra stat, refusjoner og tilskudd
fra andre, mva-kompensasjon og bruk av bundne og ubundne fondsmidler. Det var i tillegg budsjettert med ubunden driftsfinansiering på ca. 63 mill. Denne ble strøket i forbindelse med regnskapsavslutningen og erstattet med bruk av salgsinntekter. Dette ga en tilsvarende redusert avsetning til
ubundne investeringsfond. Andelen av investeringer som finansieres ved lån, har gått ned fra ca.
82 % i 2013 til ca. 70 % i 2014. Forklaringen er at all mva-kompensasjon fra investeringer nå
bokføres i investeringsregnskapet og ikke delvis i driften, samt at bruk av avsetninger og salgsinntekter har økt. Andel lånefinansiering av ikke-avgiftsfinansierte investeringer er noe under 60 %.
Kapitalfrigjøring
Det ble realisert eiendommer og festetomter for nærmere 38 mill. i 2014. Budsjettmålet var 45 mill.
Salg av aksjene i Bergen Bydrift AS ga kommunen en nettoinntekt på ca. 43 mill. Av dette ble 38,5
mill. bokført i investeringsregnskapet. På grunn av strøket driftsfinansiering i forbindelse med
regnskapsavslutningen, gikk det meste av disse inntektene til direkte finansiering av investeringer i
2014. Ca. 13,5 mill. ble avsatt til ubundne investeringsfond.
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Bergen brannvesen startet i 2013 prosessen med å kjøpe inn to nye brannbiler og ny brann- og
redningsbåt. Arbeidet er videreført i 2014. Slike anskaffelsesprosesser er tidkrevende. Derfor er
prosjektene noe forsinket. Bilene og båten er forventet levert i 2015.
22
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Brannvesenet investerte også i utstyr som skal brukes i forbindelse med innføringen av nytt digitalt
nødnett. Det ble også kjøpt inn nye containere til slukkevann og beredskap for farlig gods og
kjemikalievern. Til sammen ble det investert for kr 2,2 mill. Av dette stod 21,9 mill. ubrukt ved årets
slutt.
Brannvesenet har utarbeidet egen anskaffelsesstrategi for perioden 2015-2018. De ubrukte
budsjettmidlene videreføres for bruk i henhold til disse styrende dokumentene.
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Brannbiler
2015 0,9 6,55,6
Brannbåt 2015
0,6
15,2
14,6
Nytt nødnett – implementering
Ferdig
0,8
0,8
0,6
Diverse mindre prosjekt
Ferdig
1,7
1,7
0,4
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Etat for utbygging
Etat for utbygging (EFU) gjennomfører prosjekter på vegne av bestillende byrådsavdelinger. Den
enkelte byrådsavdeling rapporterer selv status for prosjektene som de har budsjettansvar for.
Tabellen under viser derfor kun prosjekter som EFU har selvstendig ansvar for å følge opp.
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 skolerehabilit okt.2015
8,8
20,0
0,2
Rehabilitering skolebygg - Handlingspl. 2-6 – sekkepost
-
0,9
-
1,1
Skansedammen parkeringsanlegg
aug.2015
66,1
88,0
0,0
Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 for rehabilitering av skolebygg.
Hovedprosjektet Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 for rehabilitering av skolebygg omfatter 7
utredninger og forprosjekter. Dette blir gjort i forbindelse med kommende handlingsplaner for
bygningsmessige tiltak ved skoler. Forprosjektene omfatter skoler som foreløpig ikke har fått
tildelt egne budsjettmidler over økonomiplanen. For disse skolene haster det å avklare valg av
løsning, slik at tiltak kommer raskt i gang når det er aktuelt. 9 mill. av i alt budsjetterte 16,5 mill. i
2014 er overført til neste periode. Årsaken er at forprosjektene ikke blir avsluttet før i 2015. 3 av de
11 mill. som er overført er tilført konkrete enkeltprosjekter. Prosjektene er i ulike stadier. Rapportene vil lagt frem etter hvert. De første kommer tidlig 2015.
Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan 2-6 - sekkepost
I tilleggsinnstillingen til budsjett 2014 ble opprettet en sekkepost for skolene i Handlingsplan 2 for
skoler (BUD452 Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan 2 – sekkepost). Denne investeringsrammen kom fordi de første kostnadsanslagene for tiltak på disse skolene forelå på dette tidspunktet. I
budsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-18 er dette samordnet med avsetninger også til senere
handlingsplaner (3-6) for skole. Navnet er endret for å gjenspeile dette.
Totalt budsjettert beløp er dermed langt høyere i gjeldende økonomiplan enn i forrige økonomiplanperiode. Periodisering og sum blir endret når budsjettet blir rullert og nye estimater foreligger.
Kapasitetsbegrensninger gjør at disse må gjennomføres gruppevis. Derfor tar det tid før det
påløper kostnader av betydning. Den første gruppen består av 11 prosjekter. 7 av disse ble satt i
gang mot slutten av 2014. De fire andre starter i løpet av de første månedene av 2015.
Skansedammen parkeringsanlegg
Parkeringsanlegget på Skansedammen er et komplisert prosjekt teknisk og logistisk. Prosjektet er
ikke angitt på økonomiplanen, men vedtatt separat i egne saker i bystyret. Prosjektet er finansiert
av boligsonefondet. Budsjett ekskl. mva. er 68,03 millioner. Det tilsvarer ca. 85 mill. inkl. mva.
Prosjektet har vært mye omtalt og omstridt blant beboere i strøket. Vedtak om rammetillatelse ble
påklaget. Klagebehandling førte til forsinkelser i fremdriften. Prosjektet hadde byggestart i april
2014. Da ble vannet i dammen tappet ut. Arbeidene er kommet godt i gang og det blir regnet med 16
måneders byggetid. Foreløpige anslag viser en merkostnad i forhold til budsjett på ca. 3 millioner.
Etat for bygg og eiendom
IKT Konsern
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Nytt SaksArkivSystem (SAS-prosjektet)
2017
7,1 41,3 1,5
Responsivt design og universell utforming
2015
1,2 3,6 0,3
Analyse og kartlegging av IKT-systemer
2015
1,8 1,9 0,1
Videreutvikling av saksbehandlersystem (BKSAK)
2014
7,5 7,5 0
IKT Konsern har en rekke investeringsprosjekter på IKT-handlingsplanen, blant annet:
Nytt SaksArkivSystem (SAS-prosjektet)
Prosjektet skal anskaffe og sette i verk ny løsning for administrativ og politisk saksbehandling og
arkivering i Bergen kommune. Den nye løsningen skal bidra til økt effektivitet og kvalitet i saksbehandling og arkivering i kommunen. Forprosjektfasen ble avsluttet i 2014. Kunngjøring av konkurranse er planlagt i begynnelsen av 2015.
Responsivt design og universell utforming
Det er utformet nye krav i lov og forskrift til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). IKT Konsern begynte i 2014 analysearbeidet med å undersøke hvordan dagens
infrastruktur og informasjonsinnhold kan etterkomme lovkravet om universell utforming.
Prosjektet fortsetter i 2015.
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Store investeringsprosjekter på bygg- og eiendomsområdet i Bergen kommune blir gjennomført av
Etat for utbygging. Investeringsrammene for bygg ligger derfor primært hos EFU eller hos de
bestillende byrådsavdelingene. Etat for bygg og eiendom (EBE) disponerer en sekkepost til mindre
bygningsmessige tiltak. EBE har en budsjettpost som bl.a. finansierer strakstiltak på bygg som
senere skal gjennom større rehabiliteringsarbeider. Investeringene er hver for seg små prosjekter.
De blir utført av egne ansatte eller gjennom innkjøp av tjenester.
23
Analyse og kartlegging av IKT-systemer
IKT Konsern fortsetter å analysere og kartlegge alle IKT-systemer for å vurdere behovet for
kontinuitets- og beredskapsløsninger. Arbeidet er nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv
etablering av beredskapsløsninger og alternativt driftssted. Hovedleveransene fra arbeidet vil
være en kategorisering i forhold til kritikalitet og risikovurdering av de mest kritiske systemene i
Bergen kommune. Prosjektet fortsetter i 2015.
Videreutvikling av dagens sak- og arkivsystem (BKSAK)
Som en viktig del av digitaliseringsarbeidet er det gjennom året utviklet løsninger for å levere
digitale tjenester gjennom kommunens eksisterende sak- og arkivløsning. Et eksempel er digital og
sentralisert utsending av dokumenter til innbyggere og næringsliv. Arbeidet pågår til ny sak- og
arkivløsning er på plass.
IKT Drift 24
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Videreutvikling av saksbehandlersystem (BKSAK)
2014
7,5 7,5 0
Utvidelse og anskaffelse SAN 2016
7,6 7,5
0,3
Etabl. av oppdatert og modernisert SLA-rapportering Ferdig
1,6 0,4
0,4
Kontinuitetsløsninger (KBP) 2015
0,0 0,9
0,4
Kortsiktige serverutskiftninger
Løpende
2,5 1,2
0,0
Fullføre etablering av basis test og utviklingsmiljø 2015
0,1 0,0
0,0
Rullering av kjernenett 2016
0,4 3,3
0,0
Rullering av sentrale servere - basis infrastruktur Løpende
1,5 3,4
0,0
Rullering av sentrale servere - elevnett
Løpende
0,5 1,0
0,5
Rullering av sentrale servere - fagsystemer Løpende
1,2 2,1
0,0
Rullering av sentrale servere - Terminalserverfarmer Løpende
1,1 1,0
0,0
Utskiftning av sentrale brannmurer Ferdig
0,2 3,7
3,7
Videreutvikling av lagringsløsninger 2016
1,4 2,5
0,0
Anskaffelse av nytt Helpdesk-verktøy Løpende
0,0 4,5
0,0
Utrulling av ny klientplattform 2018
1,0 0,0
0,0
Rullering av felles infrastruktur 2018
0,0 5,0
0,0
Skifte av sentrale UPS-er 2018
0,0 2,0
2,0
MDM anskaffe nytt verktøy (2015 - 1 MNOK)
2015
0,0 1,0
0,0
Trådløst nettverk (2016/2017 - 1,5 MNOK)
2017
0,0 1,5
0,0
Loggverktøy, verktøy for ROS (2015)
2015
0,0 1,0
0,0
Kontinuitetsløsninger (KBP)
Dette prosjektet venter på data fra IKT Konsern sitt prosjekt «Analyse og kartlegging av IKT-systemer».
Utskiftning av sentrale brannmurer
På grunn av utfordring med konkurranseform og høyt aktivitetsnivå i organisasjonen, kom vi ikke i
mål med dette prosjektet i 2014. Avtale er nå på plass, så kjøp og utskifting vil bli gjennomført i
2015.
Skifte av sentrale UPSer (Avbruddsfri strømforsyning)
Gjennomføringen av konkurransen har vært krevende. Kombinert med jevnt høyt aktivitetsnivå i
organisasjonen kom vi ikke i mål med dette prosjektet i 2014. Avtale kom på plass i slutten av 2014
og utskifting er ventet ferdigstilt innen utløpet av februar 2015.
SOSIALE BOLIGER: Bergen kommune har kjøpt og rehabilitert Bjørnsons gate 4. Bygget ble åpnet i 2014 og har 33 leiligheter
for vanskeligstilte personer. Dette er en del av kommunens tilbud om sosiale botjenester. Foto: Marius Solberg Anfinsen
Lønns- og regnskapssenteret
Arbeidet med å få på plass en investeringsmodul i økonomisystemet ble startet opp i 2013, men er
forsinket. Årsaken er at web-grensesnittet, som er en viktig funksjonalitet for Bergen kommune,
ennå ikke er tilgjengelig fra programvareleverandør. Prosjektet eies av Etat for utbygging, men
Lønns- og regnskapssenteret følger opp budsjett og regnskap.
Innkjøpsseksjonen
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Kjøp av el-biler
7,8
70,3
1,2
Minibusser eldre og funksjonshemmede
4,6
7,0
2,5
Kjøp av biler og minibusser fortsetter over tid og er ikke prosjekter med en planlagt avslutning.
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Agresso Investerings-modul
2015
0,7
1,2
0,5
25
Perspektivskisse som viser
nye Ulsmåg skole som skal stå
ferdig ved årsskiftet
2014/2015.
Illustrasjon: Arkitektkontoret
Ola Roald AS
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
26
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Gartnermarken omsorgsbolig
2015
108,5
236,4
27,1
Fyllingsdalen sykehjem
Ferdig
473,4
480,0
8,8
Nytt sykehjem Sandsli
okt.18
32,3
549,2
-6,7
Eldreformål, ref. BR 1266/11
-
0,2
-
5,8
Nytt sykehjem Råstølen
feb.18
6,6
408,0
-1,6
Nytt sykehjem Åsane
des.18
0,3
408,0
0,7
Nødstrøm sykehjem
des.15
0,9
8,1
2,7
Midttunveien Nytt bofellesskap v/herredshus
2017
0,1
45,0
-0,2
Diverse ombygginger i sykehjem og omsorgsboliger Ferdig
3,2
5,9
2,8
Utskifting av utstyr produksjonskjøkken og sykehjem Ferdig
1,0
0,0
1,0
BHO Investeringsprosjekter IKT – sekkepost- herunder: 2017
3,4
4,4
1,8
- Ny alarmløsning
2016
1,4
2,3
- IKT - infrastruktur Fantoft
Ferdig
1,7
1,9
- Alarmanlegg Nedre Nattland bofellesskap
Ferdig
0,2
0,2
Fyllingsdalen sykehjem
Bygget ble tatt i bruk i 2012, men det er gjort noen utendørsarbeider og endringer tilknyttet forhold
som har blitt oppdaget under bruk i 2014. Sluttoppgjør mot totalentreprenør har vært omstridt,
men er løst i desember 2014.
Nytt sykehjem på Sandsli
Mulighetsstudie er under arbeid. Valg av løsning blir avgjørende for kostnad og fremdrift. Negativt
årsbudsjett er begrunnet i oppbudsjettering av negativt årsavvik 2013. Kjøp av tomt på slutten av
2013 var ikke innarbeidet i periodiseringen av budsjettet. Dette har gitt noe etterslep med negativt
årsavvik også i 2014. Det var for sent å endre budsjettinnspillet da problemet ble kjent.
Nytt sykehjem Råstølen
Regulering og prosjektering pågikk i parallelle prosesser gjennom hele 2014. Reguleringsplan
leveres inn februar 2015 og skisseprosjektet er nå ferdig. Konkurransegrunnlag for totalentreprise
sendes ut med tilbudsfrist i løpet av våren 2015. Prosjektering skjer i samspill med den nye volleyballhallen som skal komme ved siden av.
Nytt sykehjem Åsane
Det ble i 2014 satt i gang en mulighetsstudie og utredning, der nybygg sees i sammenheng med
fremtidig bruk av Midtbygda sykehjem. Det må gjennomføres en reguleringsprosess. Fremdrift og
kostnad svært avhengig av løsningsvalg.
Nødstrøm sykehjem
Ved de to beredskapssykehjemmene Ladegården og Løvåsen er permanente anlegg ferdig prosjektert. Anskaffelsen lyses ut og arbeidet utføres i 2015. Kommunen har kontakt mot BKK om leie av
mobile aggregater ved behov for nødstrøm andre steder.
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
En oppstilling av utvalgte pågående og avsluttede prosjekter i 2014 er vist i tabellen under:
27
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Barnehage
Ervik barnehage
jun.17
0,2
30,0
-0,2
Kjøp/regulering av barnehagetomter
-
19,7
-
-9,7
Valheim barnehage
Ferdig
71,3
73,0
3,3
Minde barnehage
aug.16
1,1
58,5
4,4
Årstad brannstasjon barnehage - permanent
Ferdig
9,4
10,0
0,6
Solheimslien barnehage
jan.15
34,2
42,0
1,9
Nattland oppveksttun
mai.17
4,0
17,0
-2,0
Haugeveien 40
des.15
13,8
49,5
2,2
Møhlenpris oppveksttun barnehage
jan.17
2,4
36,0
0,2
Vadmyra barnehage
sep.16
3,8
44,0
2,8
Solhaug skole barnehage
jun.16
5,8
42,0
0,2
Trollskogen barnehage
Avsluttet
7,1
7,3
0,3
Sollien barnehage
Ferdig
26,7
27,0
0,3
Skansemyren barnehage
sep.16
3,4
52,0
0,1
Storetveit barnehage
jun.16
4,1
40,4
-0,3
Skole
Bønes skole, flerbrukshall
Ferdig
68,4
77,0
8,6
Skjold skole, flerbrukshall
Ferdig
29,6
32,5
2,9
Hålandsdalen Fjellstue/leirskole, ombygging og
utbedring
Ferdig 24,624,60,0
Ådnamarka skole
Ferdig
106,5
111,9
5,3
Ny skole Søreide, B21
Ferdig
20,5
25,0
4,5
Hellen skole, utvidelse
Ferdig
144,8
150,0
0,2
Ulsmåg skole, ny skole
okt.15
198,9
275,5
-6,9
Inneklimatiltak - skole
Ferdig
339,0
339,1
-27,8
Ny Krohnborg, rehabilitering / ny tilrettelegging
Ferdig
314,3
317,4
3,1
Damsgård, ny skole
jan.18
12,8
156,8
14,2
Garnes skole - påbygging/ombygging
Ferdig
11,5
11,5
-0,3
Nattland oppveksttun, skoledel (inkl. StatPed Vest) mai.17
211,9
499,0
-6,4
Skeie skole, kapasitetsutvidelse
des.17
8,3
110,0
0,2
Råstølen volleyballhall
feb.18
1,9
40,2
-0,1
Midlertidige tiltak og mindre tiltak ved strukturendring - skoler
-
6,8
-
6,9
Innvendig oppgradering - skoler
-
87,2
-
4,2
Rolland skole OPS
okt.19
0,5
46,0
0,5
Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst
jun.17
6,6
110,0
7,9
Søråshøgda skole - ny kapasitetsutvidelse inkl. gangvei Ferdig
39,2
41,0
-4,2
Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole
aug.19
5,6
339,6
2,4
Landås skole, riving av gammelt bygg
Ferdig
10,7
11,0
1,2
Møhlenpris oppveksttun skole
jan.17
57,8
238,5
0,6
Alrekstad skole - rehabilitering
aug.15
10,0
27,0
0,0
Lyshovden oppveksttun - rehabilitering
aug.15
34,5
50,0
-1,5
Varden skole - rehabilitering
jul.17
25,6
239,0
-3,6
Minde skole ny rehabilitering 2014 (inkl. SFO-bygg) des.17
43,1
73,0
2,0
Kirkevoll skole - rehabilitering av gymsal
des.15
1,4
15,0
5,7
Nordnes skole - gymsal
feb.15
7,8
8,0
-0,4
Årsavvikene viser forskjellen mellom årets investeringsbudsjetter og faktiske bokførte investeringskostnader. Positive årsavvik betyr at bokførte investeringskostnader endte lavere enn
investeringsbudsjett. Prosjektene bærer derfor med seg et investeringsetterslep inn i 2015. Hvis
investeringsetterslepet skyldes at prosjektet er forsinket, er dette vist i forventet tidspunkt for
ferdigstillelse. Ubenyttede investeringsmidler i 2014 blir lagt til investeringsbudsjettene for de
påfølgende årene frem til prosjektene ferdigstilles. For 2014 utgjør summen av alle ubenyttede
investeringsmidler, som er overførbare til 2015 og senere, om lag 44 mill. kroner.
Negative årsavvik skyldes at de faktiske bokførte investeringsutgiftene endte høyere enn det som
var budsjettert for året. I den grad dette skyldes faktisk fremskynding av prosjektet, går dette
reflektert frem av forventet tidspunkt for ferdigstillelse. Negative årsavvik betyr at deler av
investeringsbudsjettene for senere år er brukt. Da vil avvikssummene kommer til fradrag i senere
års investeringsbudsjetter. For 2014 utgjør summen av alle benyttede investeringsmidler utover
budsjett om lag 21 mill. kroner.
De prosjektene oppført som «Ferdig» er teknisk ferdigstilte. De største positive årsavvikene
gjelder Valheim barnehage og flerbrukshallen ved Skjold skole. Valheim barnehage ble ferdigstilt
og tatt i bruk i 2014. Flerbrukshallen på Skjold ble tatt i bruk skolestart høsten 2014. Årsavvikene
gjelder mindre gjenstående arbeider som blir ferdig tidlig i 2015 og derfor ikke er fakturert
prosjektet i 2014. Til sammen for disse to prosjektene utgjør dette om lag 6,2 mill. kroner.
Trollskogen barnehage står oppført med «Avsluttet». Prosjektet ble vedtatt stoppet i løpet av
prosjekteringsfasen. Reguleringsprosessen går videre som et driftsprosjekt.
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
28
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Dekkefornying / reinvestering
2015
9,3
11,6
2,3
Fartsdempende tiltak 2014
Ferdig
1,4
2,0
0,6
Ekstraordinære inv.midler 2013 til komm. veger
og veginstallasjoner
Ferdig
39,7
40,0
0,3
Oppgradering 4 avløpsrenseanlegg
2016
1 127,4
1 552,0
26,9
Biogassanlegg
2016 141,5280,4 -9,6
Svartavatnet dam
Ferdig
187,1
198,2
11,1
Eikåstunnelen E39, omlegging VA-ledninger
Ferdig
13,2
31,5
18,3
Flesland vest, vannledning
2015
5,8
9,4
3,7
Håsteinarparken, gjenåpne vassdrag
Ferdig
8,1
8,6
0,5
Småpudden, bro over Damsgårdssundet
2016
16,6
100,0
5,0
Markusplassen, erverv og tilrettelegging
Ferdig
13,4
15,0
21,3
Lothekrysset
2015 2,8 15,012,2
Møllendalsveien - Møllendalsbakken
Ferdig
12,5
15,1
7,4
Møllendal allmenning
2015
3,9
39,5
2,5
Åsane sentrum - kommunal vei
2015
19,0
23,3
0,0
Dekkefornying/reinvestering
Det er gjennomført dekkefornying på 51 veier, til sammen 14 km. Dette har medført en kostnad på
8,2 mill. kr. I tillegg er det benyttet 1,1 mill.kr til prosjektering av Neumannskvartalet. Dette
prosjektet har forventet anleggsstart i 2015.
Trafikksikkerhetstiltak
Det ble gjennomført fartsdempende tiltak for 1,4 mill. kr. Utover dette ble det ikke igangsatt nye
prosjekter i påvente av godkjent handlingsplan til Trafikksikkerhetsplanen. Handlingsplanen ble
godkjent i september 2014.
Ekstraordinære investeringsmidler 2013 til kommunale veger og veginstallasjoner
Innenfor budsjettrammen er det gjennomført 50 prosjekter totalt, som inkluderer tiltak på bl.a.
murer, broer, trapper, fjellsikring og dekkefornying.
Oppgradering fire hovedavløpsrenseanlegg
Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg ble satt i drift 2014. Holen og Kvernevik settes i drift i 2015.
Anlegget på Flesland blir satt i drift i 2016 som det siste anlegget. På grunnlag av detaljprosjektering og inngåtte kontrakter går anslått totalkostnad fra 1.260 til 1.552 mill. kr.
Biogassanlegg
Alle kontrakter er på plass. De siste entreprisene lå over budsjett. Kombinert med mer omfattende
grunnarbeid enn forutsatt og endringer i valutakurs øker prosjektkostnaden fra 200,7 til 280,4
mill. kr. Byggearbeidene startet 8. september 2014. Planlagt ferdigstillelse 1. halvår 2016.
Svartavatnet dam
Anleggsarbeidene med dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet er sluttført. Dammen styrker
forsyningssikkerheten av drikkevann.
Eikåstunnelen E39, omlegging VA-ledninger
Prosjektet består av omlegging av VA-systemene i tilknytning til bygging av Eikåstunnelen og
krysset i Vågsbotn. Forsyningssikkerheten til de nordre deler av Åsane er styrket ved at det er lagt
ny hovedvannledning gjennom tunnelen. Sluttoppgjør med Statens vegvesen er ikke gjennomført.
Flesland vest, vannledning
Etablering av kommunal vannforsyning til et område som har hatt private løsninger pågår.
Håsteinarparken, gjenåpne vassdrag
Anlegget er tatt i bruk og er et samarbeid mellom Grønn etat og VA-etaten.
Prosjektet har mange krevende arbeidoperasjoner og en spennende konstruksjon. Broen skal kunne
åpnes med to skrå klaffer for å slippe større båter gjennom. Den åpner våren 2016.
Markusplassen – erverv og tilrettelegging
Etter at en lang ervervsprosess ble avsluttet, ble tomten i løpet av 2014 ryddet og tilretteleggelagt
for videre opparbeiding. Småpudden kommer i land her, og den videre opparbeidingen skjer når
broen er på plass.
Lothekrysset
Nødvendig areal ble ervervet og kontrakt for bygging inngått i 2014. Krysset Lothevegen og Michael
Krohnsgate utbedres i løpet av 2015.
Møllendalsvegen - Møllendalsbakken
Avsluttet i 2014, med noen mindre gjenstående arbeider som tas i forbindelse med tilliggende
utbygging.
Møllendal allmenning
Grunnarbeider påbegynt i 2014 av Grønn etat. Allmenningen blir en åpen plass ned mot Store
Lungegårdsvann og en forlengelse av plassen foran Kunsthøgskolen.
Åsane sentrum – kommunal vei
Vei legges om og rundkjøring opparbeides i forbindelse med utbygging innenfor områderegulering
for Åsane sentrum og reguleringsplan Åsane Senter S3. Ferdigstilles tidlig 2015.
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING
Boligtiltak
Byrådets satsing på å anskaffe 400 flere kommunale utleieboliger har fortsatt. Ved årsskiftet er
131 boenheter i produksjon i ulike stadier frem mot ferdigstilling. De øvrige er tatt i bruk.
29
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Småpudden gang og sykkelbro
Småpudden bro har nå kommet til utførelsesfasen. NCC fikk kontrakten med laveste pristilbud av
fire større norske entreprenører. Grunnarbeidene med etablering av seks fundament på Puddefjordens bunn starter primo 2015. Den 154 m lange stålbroen blir produsert på et verft i Polen og
fraktet hit for montering på slutten av året.
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Merkurveien BA-4
Ferdig
45,6
45,8
-0,3
Merkurveien BA-1
2016
4,1
40,0
7,3
Sandviksveien 95
2015
34,6
40,6
-1,9
Bjørnsons gt. 4
Ferdig
57,4
57,3
-0,8
Steinsvikveien Grunnane
2016
7,2
26,0
6,5
Steinestøvegen Haukås
2016
0,5
53,2
-0,1
Merkurveien BA-4
Prosjektet er ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2014.
Merkurveien BA-1
Prosjektet er under bygging. Det er noe forsinket etter opprinnelig plan. Årsaken er lang prosess i
byggesak og tilhørende omprosjektering. Dermed er det også et mindreforbruk av investeringsmidler i 2014. Et positivt avvik forventes i totalkostnad, da prisene i markedet var lavere enn forventet.
Sandviksveien 95
Anlegget ferdigstilles med det første. Prosjektet er utvidet noe i omfang, og gir dermed en noe
høyere kostnad, som dekkes innenfor rammene i boligprogrammet.
Bjørnsons gate 4
Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2014. Prosjektet ble noe forsinket og noe dyrere enn planlagt
grunnet endring i spesifikasjoner hos bestiller.
30
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Steinsvikveien - Grunnane
Prosjektet er forsinket, grunnet lang saksbehandling i byggesaken. Dermed er det også et mindreforbruk av investeringsmidler i 2014.
Steinestøvegen, Haukås
Prosjektet er forsinket grunnet lang saksbehandlingstid ved regulering av tomten. Dermed er det
også et mindreforbruk av investeringsmidler i 2014.
Naturforvaltning/parkdrift
Det har vært arbeidet med mange prosjekter som vil gi nye anlegg med gode kvaliteter for rekreasjon, trivsel, lek og opplevelser i ulike deler av byen. Særlig viktige prosjekter er oppgradering av
Johanneskirketrappene, bygging av Løvstien, realisering av Biblioteksplassen, oppgradering av
Nygårdsparken, og bygging av Håsteinerparken i kjernen av Indre Laksevåg.
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Korskirkeallmenningen
2015 3,816,70,0
Johanneskirketrappen
2015 12,7 16,3-1,7
Løvstien etappe 2 og 3, byggefase
2015
40,1
40,5
-9,8
Håsteinarparken byggetrinn 1
Ferdig
9,5
9,5
3,1
Markusplassen
2018 0,420,0 3,6
Christieparken trinn 1
Ferdig
5,5
5,8
0,3
Ytre Arna sentrumspark
Ferdig
1,8
2,0
0,2
Nygårdsparken
2016 14,731,2 1,3
Biblioteksplassen
2015 12,1 12,5-3,6
Barnas naturrom
2015
9,1
9,3
0,2
Barnas Byrom
2016
9,8
24,2
0,4
Hjortland-Åsane avfallsdeponi
Ferdig
20,6
20,6
0,0
Slettebakken, nedlagt avfallsdeponi
2015
3,1
99,6
0,9
Kollevåg etterdrift avfallsdeponi
2017
0,6
45,5
0,1
Etterdrift Rådalen avfallsdeponi
2015
2,7
17,1
5,4
Korskirkeallmenningen
Anlegget er forsinket i forhold til opprinnelige planer på grunn av omfattende grunnundersøkelser
og ny planlegging av hvordan grunnvannsnivået kan sikres. Anleggsstart vil være februar/mars
2015
Johanneskirketrappen
Arbeidene er i godt gjenge, og det forventes åpning i juni 2015.
Løvstien etappe 2 og 3, byggefase
Anlegget er på det nærmeste ferdigstilt, og vil bli åpnet vinteren 2015.
Håsteinarparken byggetrinn 1
Anlegget ble ferdigstilt og åpnet høsten 2014.
Markusplassen
Anlegget er forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan, og hovedprosjektet vil starte når «Småpudden» er ferdigstilt.
Christieparken trinn 1
Anlegget ble ferdigstilt og åpnet sommeren 2014.
Ytre Arna sentrumspark
Anlegget ble ferdigstilt og åpnet sommeren 2014.
Nygårdsparken
Nedre del ferdigstilt. Øvre del ble stengt 25. august 2015, og arbeid igangsatt.
31
Barnas naturrom
Bygges som aktivitetsarealer ved Løvstien, og vil være ferdig vinteren 2015.
Barnas byrom
Prosjektet videreføres i bydelene Arna, Bergenhus, Laksevåg og Årstad. Noen forsinkelser har
oppstått i innkjøpsprosesser og prosjektering
Hjortland-Åsane avfallsdeponi
Forventes ferdigstilt vinteren 2015. Noe forsinket, grunnet behov for et mer omfattende utredningsarbeid innledningsvis.
Slettebakken, nedlagt avfallsdeponi
Fremdrift i prosjektet er forsinket. Årsaken er behovet for en samlet plan for hva arealene skal
brukes til når området er sanert. Nye prognoser viser at her vil være en betydelig høyere prosjektkostnad.
Kollevåg etterdrift avfallsdeponi
Arbeid for å avklare metoder og omfang av fremtidig tildekking pågår.
Etterdrift Rådalen avfallsdeponi
Det er igangsatt arbeid med reetablering av overvannsystem ved Rådalen nedlagte avfallsdeponi.
Arbeidet ble noe forsinket ved oppstart, derav fremkommer et årsavvik for 2014.
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Biblioteksplassen
Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelige planer, men ventes ferdigstilt våren 2015.
Forsinkelser oppstod grunnet antikvariske avklaringer om Tårnfoten og funn av middelaldergraver
underveis i arbeidet.
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, IDRETT, NÆRING OG KIRKE
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Ferdigstilte anlegg 2014
0
ADO arena
Ferdig
1 012,9
1 062,5
41,4
Rehab. Hanseatisk museum (utover Tiltakspakken)
Ferdig
1,3
1,4
0,1
Forprosjekt setningsproblemer Finnegårdsgt 1 A Ferdig
1,3
1,4
0,0
Krohnsminde Garderobeanlegg og Klubbhus
Ferdig
10,7
10,7
5,1
Lysverkbygget - skiftning av vinduer
Ferdig
3,6
3,6
-0,4
Kunstgressbane Arna Stadion - Ytre Arna
Ferdig
8,6
8,6
0,0
Sandslibanen kunstgress
Ferdig
10,0
0,0
Hjellestad idrettsplass, Dalen
Ferdig
7,1
0,0
Kunstgress Leikvang grusbane (T1 2013)
Ferdig
2,1
2,1
0,9
32
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Anlegg under utførelse
Espeland kunstgress
sept.15
Stemmemyren toppfotball
jun.16
Stemmemyren breddefotball
jun.16
Rautjern idrettsbane
okt.15
Rollandsbanen v/ Rolland skole
okt.15
Stemmemyren svømmehall
aug.16
Tjønnenbanene, rehabilitering
sept.15
Norges fiskerimuseum
mai 15
Finnegården 1A, restaurering inkl. prosjektering
2017
Permanenten - Sikkerhetstiltak
mars 16
Digitalisering av analoge arkiv
2016
Avlastning/eliminering - bortsettingsarkiver
2015
Brannsikring Byarkivet
2015
Digitalt sikringsmagasin
2015
Vannsportanlegg (regulering)
Fyllingsdalen stadion - oppgradering
Garnes fotballbane – rehab. nytt kunstgress
Ådnamarka fotballbane - rehab. nytt kunstgress
Lysarmatur utskifting skiløype Totland og Froland
mai 15
Reguleringsplan Varegghallen
2015
F2 tomt Krohnsminde omregulering
2015
Fana stadion - reguleringsplan
2015
Reguleringsplan Eikås
2015/16
Nesttun idrettspark - garderobebygg
2016/17
0,1
1,0
0,3
0,1
0,1
0,0
0,1
46,3
0,6
0,0
3,0
21,8
1,5
1,0
1,8
23,7
4,1
1,4
1,2
1,6
0,6
0,6
0,7
0,5
8,5
30,0
12,0
8,0
6,0
16,5
50,0
0,0
3,4
4,3
22,3
4,0
4,3
0,9
0,8
0,9
1,1
0,1
-0,2
-0,1
0,1
0,1
0,0
-0,1
-10,7
-0,6
3,4
0,1
0,5
2,5
3,4
0,2
0,0
-0,9
0,9
0,2
-0,8
0,1
-0,1
-0,2
-0,5
Ferdigstilte anlegg
ADO arena
Ferdig sommer 2014. Noen entrepriser er fortsatt i prøvedrift,. Her gjenstår økonomisk sluttoppgjør. Totalkostnad avhenger av tvisteutfall. Veidekke har stevnet byggherrene og saken skal opp i
voldgiftsnemd i februar 2015. Det er også berammet tingrettsbehandling sommeren 2015 av tvist
mellom byggherrene Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune og arkitektfirma. I tillegg er
det uenighet om sluttoppgjør for to andre entreprenører.
Det gjenstår sluttoppgjør i sentrale entrepriser pga. prøvedriftsperiode etter at anlegget var tatt i
bruk. Kostnadene vil derfor påløpe først i 2015. Konflikter gjør at andre sluttoppgjør også har
trukket ut.
Rehabilitering av Hanseatisk museum (utover Tiltakspakken)
Varmekabler på tak ferdigstilt ved utgangen av 2014. Kan gjenstå noen småfakturaer.
Forprosjekt setningsproblemer Finnegårdsgt 1 A (DHM)
Forprosjekt fullført i desember 2014, prosjektering av renovering videreføres.
Garderobeanlegg og klubbhus på Krohnsminde
Prosjektet er ferdig. Sluttregnskap skal skrives.
Lysverkbygget - skiftning av vinduer
Prosjektet er ferdig. Merkostnader skyldes endringer i prosjektet etter opprinnelig kostnadsanslag,
og dekkes av EBE sin budsjettpost BUD448 - Mindre bygginvesteringer - sekkepost.
Sandslibanen kunstgress
Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning
Hjellestad idrettsplass, Dalen
Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning
Kunstgress Leikvang grusbane (T1 2013)
Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning
Anlegg under arbeid
Espeland kunstgress
Gjort grunnundersøkelser, kostnad svært avhengig av resultatene av denne.
Stemmemyren toppfotball
Skisseprosjekt levert. Avventer igangsetting av forprosjekt. Alternativ løsning (senke ned i terreng)
gir kostnad på 32,5
Rautjern idrettsbane
Gjort grunnundersøkelser, kostnad svært avhengig av resultatene av denne
Rollandsbanen v/ Rolland skole
Gjort grunnundersøkelser, kostnad svært avhengig av resultatene av denne
Stemmemyren svømmehall
Det er avsatt 11 mill. på prosjektet, overskytende 5,5 mill. dekkes fra samlepotten Mindre bygginvesteringer. Skissert løsning er å prioritere basseng, dette kan da være ferdig august15. Garderober
rehabiliteres i neste byggetrinn, som kan være ferdig i aug.16.
Svært lite påløpt, ikke på økonomiplan før i 2015.
Tjønnenbanene, rehabilitering
Finansiering må avklares mot bestiller (gave).
Prosjektet er ikke inne i økonomiplanen.
Norges fiskerimuseum
Bygget er ferdig, men det gjenstår noen elektroarbeider og innglassing av bro. Det skal også
installeres utstillingsmateriell og tekniske anlegg i forbindelse med museumsdriften før bygget
overtas. Fremdriften har vært høyere enn tidligere antatt. Feil budsjettperiodisering har gitt
prosjektet et merforbruk i 2014. Dette vil ha inndekking i 2015.
Finnegården 1A, restaurering inkl. prosjektering
Det er foreløpig kun budsjettert for prosjektering, som vil være ferdig 2016/17. Fremdrift og
kostnad for byggefase uklart - løst estimat tilsier ca. 130 mill. og ferdigstillelse i 2022
Ikke på økonomiplanen før i 2015, videreføring av BUD411 (forprosjekt)
Permanenten - Sikkerhetstiltak
Har ikke kommet i gang med prosjektet i 2014. Det skal gjennomføres en større rehabilitering av
Permanenten, dette prosjektet vil bli en del av det.
Avlastning/eliminering – bortsettingsarkiver
Den planlagte utbyggingen av arkivmagasiner er så godt som gjennomført, men det gjenstår noe
arbeid knyttet til brannsikringstiltak. Prosjektet ventes ferdigstilt i 2015 innenfor budsjettrammen.
33
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Stemmemyren breddefotball
Skisseprosjekt levert. Avventer igangsetting av forprosjekt.
Brannsikring Byarkivet
Prosessen med å utrede ulike tiltak har vært tid- og ressurskrevende. Byarkivet er i dialog med
huseier, Hansaparken Eiendom AS, om veien videre. Prosjektet søkes ferdigstilt innen utgangen av
2015.
Digitalisering av analoge arkiv (jfr. IKT-HP)
Arbeidet med å integrere programvarene ASTA og braArkiv er i gang. Det blir i det vesentlige
fullført før sommeren 2015. Integrasjonen mot bildedatabasen BKBILDE er planlagt utført i 2015.
Videre er det også planlagt en integrasjon mot nytt kartsystem og saksbehandlingssystem (SAS),
dette forventes å bli utført i 2016.
Digitalt sikringsmagasin (jfr. IKT-HP)
Prosjektet er noe forsinket i påvente av leveranse for utvikling av tilleggskomponent i forvaltningssystem. Idriftsettelse er planlagt 01.01.2016.
De totale kostnadene i prosjektet er ikke kjent, men det forutsettes at de holdes innenfor totalrammen på kr. 4,3 millioner.
Vannsportanlegg (regulering)
Prosjekt ferdigstilt og reguleringsplan skal sendes til førstegangshøring.
Fyllingsdalen stadion – oppgradering
Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning.
Garnes fotballbane - rehab. nytt kunstgress
Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning.
34
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
Ådnamarka fotballbane - rehab. nytt kunstgress
Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning.
Reguleringsplan Varegghallen
Reguleringsplan under ferdigstillelse. Sak om festeprinsipper for tomt til bystyret 1. kvartal 2015.
Merkostnader skyldes ekstra arbeid grunnet krav fra fylkeskonservator om ytterligere utredning.
F2 tomt Krohnsminde omregulering
Forslag til reguleringsplan F2 tomten under ferdigstillelse 1. kvartal 2015. Har krevd merforbruk i
timer knyttet til VA rammeplan.
Fana stadion – reguleringsplan
Planforslag under ferdigstillelse. Krav fra fylkeskonservator og trafikketaten har medført flytting
av plangrensen og ytterligere utredning.
Reguleringsplan Eikås
Planprosess fortsetter i samarbeid med grunneiere og Norsk Motor Klubb Bergen
Nesttun idrettspark – garderobebygg
Rekkefølgekrav er under ferdigstillelse. Anbudsprosess på riving er fullført. PCB i grunnen har ført
til ekstra miljøundersøkelse. Usikkerhet knyttet eventuelle funn av PCB medfører ytterligere
kostnader. Fana IL Fotball vil bygge garderobe- og klubbhus der Bergen kommune leier garderobedelen. Fana IL finansierer klubbhuset.
BYSTYRETS ORGANER
Forventet Akkumul. Forventet
ferdig utgifter pr.
total- Årsavvik
Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014
Opprustning av Gamle rådhus
Mars 2015
3,57
12,38
7,42
Opprustning av Gamle rådhus
I 2013 ble det bevilget midler til oppussing av Det gamle Rådhus. Arbeidet ble noe forsinket, men
startet for fullt i 2014 og skulle etter planen ferdigstilles dette året. Det viste seg etter hvert at det
var hensiktsmessig å gjøre ytterligere utbedringer utover de opprinnelig planlagte når arbeidet
først var i gang, så arbeidet kunne ikke ferdigstilles i 2014. Arbeidet forventes ferdig i mars 2015.
Foto neste side: Marius Solberg Anfinsen
35
KOMMENTARER TIL REGNSKAPET
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
Likestilling,
inkludering
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
og mangfold .........................................
.......................................................................
..............................
.......................................................................
Bergen kommunes arbeidsplasser skal kjennetegnes av like muligheter
og en inkluderende og ikke-diskriminerende praksis uavhengig av kjønn,
etnisitet, funksjonsnivå og seksuell orientering. Arbeidskulturen skal
preges av respekt for ulikhet. Dette skal gjelde både ved rekruttering,
medarbeiderutvikling og i arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass.
36
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Dette er de overordnede målene bystyret i
Bergen har vedtatt gjennom handlingsplanen Fremtidens arbeidsplass Handlingsplan for likestilling, inkludering og
mangfold for Bergen kommune som
arbeidsgiver 2013 -2016. (Bystyresak
36-13). Planen kan leses her: https://www.
bergen.kommune.no/politikk/bystyret/
bystyret-2011-2015/7014/7016/
article-103673ranse. Nedenfor kommenteres status i arbeidet med noen av de
viktigste tiltakene i planen.
Felles for alle/flere diskrimineringsgrunnlag
Mål
• Byrådsavdelinger, kommunale foretak og bystyrets administrative organer skal aktivt fremme likestilling og mangfold på sine arbeidsplasser.
•
Ledere i Bergen kommune skal gjøre kommunens mangfoldspolitikk kjent
for sine ansatte.
Utfordring
Det er en utfordring å identifisere
likestillingsmål knyttet til enhetenes
ordinære arbeid. Det er behov for kompetanse og arenaer ute i virksomheten hvor
lokale utfordringer og mål kan formuleres.
Tiltak (planlagte og gjennomførte)
• Opplæring i praktisk likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid skal holdes for arbeidsmiljøutvalgene våren 2015. I henhold til handlingspla-
nen Fremtidens arbeidsplass, gis arbeidsmiljøutvalgene tilleggsopp-
gaver som likestillingsutvalg (skal bidra i formulering av lokale mål og tiltak).
•
•
•
Mangfoldspolitikken tas opp på felles informasjonsdag for nyansatte i Bergen kommune (holdes to ganger årlig), samt i kommunens program for nye ledere (basisledelse).
Ved revidering av etisk standard for Bergen kommune er formulering om respekt for ulikhet og mangfold videreført (pkt 3 i ny etisk standard).
Den tidligere likestillingsprisen (ekstern) og mangfoldsprisen (intern) er fra 2014 slått sammen til en ny likestillings- og mangfoldspris.
I kommunens medarbeiderundersøkelse
for 2014 skårer byrådsavdelingene slik på
spørsmål om mangfold (svarene er gitt på
en skala fra 1 til 6, der 1 er i svært liten
grad og 6 er i svært stor grad):
I hvilken grad vil du beskrive din
arbeidsplass som åpen og
inkluderende overfor…
...både kvinner
...etniske ...personer med
…seksuelle
og menn minoriteter
nedsatt
minoriteter funksjonsevne
2012 2013 2014 20122013 2014 201220132014 201220132014
Byrådsleders avdeling
5,0 5,0 5,1
4,5 4,5 4,6
4,2 4,1 4,0
4,4 4,2 4,3
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
5,2 5,3 5,3
5,0 5,1 5,1
4,7 4,7 4,8
4,8 5,0 5,0
Byrådsavd. for helse og omsorg
5,3 5,4 5,4
5,1 5,2 5,2
4,5 4,5 4,4
4,9 5,1 5,0
Byrådsavd. for barnehage og skole
5,5 5,5 5,5
5,2 5,2 5,3
4,8 4,9 4,9
5,1 5,2 5,2
Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø
5,5 5,5 5,5
5,0 5,1 5,0
4,7 4,5 4,5
5,0 5,1 5,0
Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing
5,4 5,5 5,4
5,1 5,2 5,2
4,9 4,9 4,8
5,2 5,2 5,2
Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke
5,2 5,4 5,5
4,8 5,0 5,0
4,4 4,6 4,5
4,7 5,0 5,0
Bystyrets administrative organer
5,3 5,4 5,7
4,6 4,7 4,9
4,6 4,6 4,6
4,8 5,0 5,1
Bergen kommune totalt
5,4 5,4 5,4
5,1 5,2 5,2
4,7 4,7 4,7
5,0 5,1 5,1
Trond Dokken med ryggen til, var en av vinnerne av Bergen kommunes pris for likestilling, inkludering og mangfold. Den andre vinneren var Gjert Moldestad.
Foto: Håvard Holme
Likestilling for kvinner og menn
Utfordringer går frem av avsnittet om
kvinner og menn i virksomheten nedenfor.
Gjennomførte/pågående tiltak
• Omfanget av uønsket deltid reduseres
gjennom bruk av langvaktsordninger
og utvikling av andre alternative
turnustyper innen helse og omsorgs-
tjenestene (omtales nærmere under
avsnittet om kvinner og menn i
virksomheten).
• Bruk av deltidsstillinger drøftes årlig
med arbeidstakerorganisasjonene, jf hovedtariffavtalen kapittel 1, pkt
2.3.1. Nye retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid tas i bruk i 2015.
• Det gjennomføres kompetanse programmer innen helse/omsorg og
barnehage/skole som gir faglige
utviklingsmuligheter for store
kvinnedominerte stillingsgrupper.
Kompetansehevingen bidrar også til å heve lønnsnivået for mange kvinner
- fra ufaglært til faglært og fra
faglært til høyskoleutdannet. I 2014
har det også vært arbeidet med å
etablere videreutdanninger for Planlagt tiltak
• Ta i bruk ny kjønnsdelt personal- og lønnsstatistikk ved strategisk plan legging og rapportering.
Likestilling for etniske minoriteter
Mål
• Bergen kommune skal rekruttere flere med innvandrerbakgrunn for å benytte potensialet som ligger i hele befolk
ningen
• Bergen kommune skal rekruttere og
inkludere arbeidstakere med inn-
vandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen
Utfordringer
De fleste stillinger i kommunen har formelle krav til kvalifikasjoner og det er nødvendig med gode norskferdigheter, både
i møte med brukere av de kommunale
tjenestene, men og for å delta i kollegasamarbeid og saksbehandling.
Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn har økt fra 11,3 % i 2010 til 15,5 % i
2014. (Tall fra januar). Dette innebærer en
realtiv stor gruppe innbyggere med kort
botid i landet. Det er behov for tiltak som
sikrer tilstrekkelige norskferdigheter og
kompetanse blant innvandrere, for at de
skal kunne arbeide med kommunal
tjenesteyting. Det er samtidig nødvendig å
fremme en arbeidsplass- og ledelseskultur
som legger til rette for at mangfold ses
som en ressurs i verdiskapningen.
Gjennomførte/pågående tiltak
• Lederopplæring for ansatte med innvandrerbakgrunn ble gjennomført i 2011 – 2013. I 2014 er det arrangert en ettersamling for deltakerne og det er gitt tilbud om coaching for å styrke deres kandidatur til fremtidige lederposisjoner. Tiltaket skal
evalueres.
• Byrådsavdeling for helse og omsorg
gjennomførte språkopplæring for
ansatte med innvandrerbakgrunn.
37
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Mål
• Omfanget av uønsket lav stillingsandel skal reduseres.
• Bergen kommune skal ha et aktivt søkelys på kjønnsfordelingen i både leder- og tjenesteytende stillinger.
høgskoleutdannet personell som møter utfordringene samhandlings reformen stiller kommunehelsetjenes ten ovenfor.
• Nye virkemidler for økt rekruttering av menn i barnehager prøves ut (omtales nærmere under avsnittet om kvinner og menn i virksomheten).
• Barne-, likestillings- og inkluderings
departementet (BLD) tildelte Bergen kommune i 2012 prosjektmidler til praktisk likestillingsarbeid i barne hagen. Programmet hadde til hensikt å øke kompetanse og innsats for integrering a v likestillingsperspek tivet i kommunal politikk og tjenester. Programperioden varte ut 2014.
• HR-seksjonen startet høsten 2014 arbeid med å videreutvikle styrings-
data på HR-feltet. Kjønnsperspektivet er ivaretatt gjennom arbeidet.
38
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Ca. 100 medarbeidere deltok i dette kompetanseprogrammet, som
videreføres i 2015.
• Ved opptak til utdanningsprogrammet
”4-årig deltidssykepleieutdanning” ble
det høsten 2011 og høsten 2013 tatt
opp en gruppe med minoritets-
bakgrunn (Opptak skjer hvert annet
år.) Disse deltakerne er godt integrert
med øvrige studenter og følger vanlig
studieprogresjon.
• Bergen kommune samarbeider med
NAV om kjeding av tiltak for at voksne
innvandrere skal bli lærlinger og ta
fagbrev i helsearbeiderfag. Tiltaket
har hatt årlig inntak av kandidater
siden intensjonsavtale ble inngått i
2008. Tiltaket vurderes våren 2015.
Også gjennom det ordinære lærlinge inntaket er det søkelys på rekruttering av personer med i nnvandrerbakgrunn.
• Bergen kommune støttet i 2014 NHOs
program Global Future (kull 3) med
kr 150 000.
• Nytt kurs i interkulturell forståelse ble holdt for ansatte i Bergen kommune i 2014. Kurset tilbys også i 2015.
• Bergen kommune ble i 2014 medlem i
Europarådet sitt program for flerkul-
turelle byer «Intercultural cities». Dette programmet jobber for å finne gode løsninger for å klare å bruke det nye kulturelle mangfoldet i byene til å få til en positiv utvikling i lokalsamfunnene.
Planlagt tiltak
• Mangfoldsledelse skal utredes ved rullering av HR-strategi for Bergen kommune.
Likestilling for personer med nedsatt
funksjonsevne
Mål
• Økt søkelys på IA-avtalens delmål 2.
• Arbeide for økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i ordinære rekrutteringsprosesser.
• Videreutvikle eksisterende tiltak og prøve ut nye virkemidler for økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne.
Utfordringer
Det tilrettelegges i utstrakt grad for
arbeidstakere med særskilte behov (varig
eller midlertidig) på de fleste arbeidsplasser i kommunen. Mange ledere er redd for
at det vil bli en urimelig stor belastning for
andre ansatte når det i tillegg rekrutteres
inn nye arbeidstakere med særskilt behov
for tilrettelegging. NAVs tilretteleggingstiltak oppfattes bare i begrenset grad å
være et relevant og påregnelig verktøy for
arbeidsgivere i arbeidet med inkludering.
En er gjerne usikker på om funksjonsnedsettelsen er forenlig med å arbeide i
direkte brukerrettet tjeneste. Det er
særlig behov for økt kunnskap om
funksjonsnedsettelser knyttet til mental
helse, slik at usikkerhet blant ledere og
kollegaer kan reduseres.
Gjennomførte tiltak
• Det er vår og høst arrangert grunnkurs
i arbeid og psykisk helse for ledere,
tillitsvalgte, verneombud og medlem-
mer i arbeidsmiljøgrupper i samarbeid med NAV (heldagskurs «Ses i
morgen!»).
• Bergen kommune har i 2013 og 2014 vært en av fire foregangskommuner, utnevnt av Arbeidsdepartementet for utprøving av virkemidler i samarbeid med NAV, for å øke sysselsettingen av unge med nedsatt funksjonsevne. 1 Arbeids- og sosialdepartementet har i januar 2015 avsluttet prosjektet.
• Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap har hatt en trainee tilsatt i
spesielt tilrettelagt stilling.
Nåværende trainee går over i ordinær
stilling i 2015 og det pågår arbeid for å
opprette to nye traineestillinger
spesielt tilrettelagt for personer med
nedsatt funksjonsevne i Bergen
kommune.
• Det ble i juni inngått ny IA-avtale for
konsernet. Å øke sysselsettingen av
personer med redusert funksjonsevne
er fortsatt et delmål i IA-avtalen. Det
ble innen utgangen av året tegnet egne
IA-avtaler for byrådsavdelingene,
Bystyrets kontor, Bergen Vann KF,
Bergen og Omland Havnevesen. Dette
for å bidra til et enda mer målrettet
IA-arbeid.
Planlagte tiltak
• Ordning med praksistilretteleggere
skal prøves ut på utvalgte arbeidssteder.
• Det skal undersøkes nærmere hvordan
rutinen med å kalle inn til intervju
minst en kvalifisert søker med nedsatt
funksjonsevne følges opp i de store byrådsavdelingene. (Gjelder tilsva-
rende for kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn, jf. personal- og arbeidsreglementet pkt 9.1.)
1
I tillegg til kommunene Bergen, Sandnes, Sarpsborg
og Lindesnes var to statlige virksomheter – Statens
Pensjonskasse og Arbeidstilsynet – deltakere i
prosjektet.
Likestilling uavhengig av seksuell
orientering
Mål
• På arbeidsplasser i Bergen kommune
skal det være rom for å være åpen om
egen seksuell orientering. Alle
medarbeidere skal behandles med
respekt uavhengig av sin seksuelle
orientering og kjønnsidentitet.
• Ledere og ansatte i Bergen kommune
skal være godt kjent med at
kommunen har en politikk for inklude-
ring og ikke-diskriminering, som også
omfatter seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Utfordringer
Situasjonen for lesbiske, homofile og bifile
arbeidstakere i Bergen kommune er
dokumentert gjennom Fafos undersøkelse
fra 2010 om Lesbiske, homofile og bifile
arbeidstakere i storbyen. Funn fra
undersøkelsen viser at de fleste lesbiske,
homofile og bifile som arbeider i Bergen
kommune er åpen om sin seksuelle
orientering, og at arbeidsmiljøet generelt
oppleves som godt. Det var likevel en
gruppe med begrenset eller ingen åpenhet
på arbeidsplassen. Fafo konkluderte med
at det fortsatt er behov for en bevisst
personalpolitikk som bidrar til å åpne
rommet for åpenhet. Det ble i undersøkelsen i liten grad avdekket diskriminering på arbeidsplassen. Samtidig svarte
flere respondenter at de ikke visste om de
hadde opplevd diskriminering på arbeidsplassen på grunn av seksuell identitet.
Fafo stilte i sin analyse spørsmål om denne
usikkerheten kan tyde på at det kan være
en slags aksept blant lesbiske, homofile og
bifile, for at en skal kunne tåle en viss grad
av trakassering, dersom en er åpent
lesbisk eller homofil.
Gjennomførte/pågående tiltak
• Det er informert om at kommunen har
en vedtatt politikk for å fremme
likestilling, inkludering og ikke diskriminering i felles informasjons dag for nyansatte.
• Ikke-diskriminering av lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner tas
opp som eget tema i det obligatoriske
kurset i norsk og samfunnskunnskap
for innvandrere.
•
Bergen kommune er sammen med byer
som Berlin, Wien, Zurich og
Amsterdam, en av grunnleggerne av
bynettverket «Rainbow cities
network». Dette er et nettverk av europeiske byer som har en aktiv LHBT-politikk. Byene samarbeider om felles prosjekter, erfaringsutveksling, kampanjer og felles politiske initiativ.
Planlagte tiltak
• Det skal utarbeides informasjons materiell rettet mot ledere og
tillitsvalgte, som setter søkelys på
LHBT tematikk. (LHBT står for
lesbiske, homofile, bifile og transper
soner.)
•
Bergen kommunes arbeidsmiljøutvalg
og andre utvalgte enheter tilbys i 2015
opplæring i likestillings- og mangfoldsarbeid, med vekt på seksuell
orientering. LLH og Rosa kompetanse står for deler av opplæringen.
KVINNER OG MENN I VIRKSOMHETEN
Kjønnsfordeling i Bergen kommune
Bergen kommune (bykassen) hadde ved
utgangen av året 13.726 årsverk. Ut fra
det foreliggende datasettet, er dette en
økning på 126 årsverk fra 01.01.14.
Kvinneandelen er 76 %. Det gjenspeiler
det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi ser
generelt i Norge. Byrådsavdeling for
barnehage og skole sysselsetter 41 % av
kommunens årsverk. Her utgjør kvinner
79 %. Byrådsavdeling for helse og omsorg
sysselsetter 36,5 % av kommunens
årsverk. I denne byrådsavdelingen utgjør
kvinner 85,7 % av arbeidsstokken målt i
antall årsverk. Det er i byrådsavdeling for
helse og omsorg vi ser den største
økningen i antall årsverk gjennom året (fra
4.924 årsverk pr 01.01. til 5.010 årsverk
pr 31.12.)
Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap sysselsetter 5,8 % av
kommunens årsverk, og er med det den
tredje største byrådsavdelingen. Ved
utgangen av året var kvinneandelen her på
44,3 %, som er en nedgang på 1,6 prosentpoeng fra 01.01. Grunnen er en økning i
menns årsverk, som i hovedsak ligger på
bygg- og eiendomsområdet.
Lavest kvinneandel har Byrådsleders
avdeling med 17 %. Dette henger sammen
med den sterke mannsovervekten i Bergen
brannvesen. En oversikt over kjønnsfordelingen i ulike administrative enheter går
frem av tabellen nedenfor.
Kjønnsfordeling i ledende stillinger
Kvinneandelen i den øverste administrative ledelsen er på 30 %. Nedgang fra 33,3
% skyldes omorganisering av tidligere
Bergen hjemmetjeneste KF og Bergen
bolig og byfornyelse. Mens først nevnte er
blitt en del av byrådsavdeling for helse og
omsorg ble sist nevnte en etat i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i
2014.
Kjønnsfordelingen i politisk og administrativ toppledelse så slik ut ved utgangen av
2014:
Politiske toppledere Kvinner Menn
Ordfører
1
Varaordfører1
Byrådet
34
Administrative toppledere
KvinnerMenn
Kommunaldirektører 34
Direktør/daglig leder KF
1
Bystyrets direktør
1
Bergen og omland havnevesen 1
Blant resultatenhetsledere og seksjonsledere er kvinneandelen på 69,5 %. Blant
mellomledere på nivået under (avdelingsledere mm), er kvinneandelen på 71,6%.
Søkelys på kjønnsfordelingen i
barnehage
I grunnskolen i Bergen er det nærmere
2.700 lærere. 72,6 % av disse er kvinner. I
de kommunale barnehagene er fordelingen
ennå skjevere. Total andel menn i barnehagen er 11,5 % (ASSS nettverket 2014,
rapporteringsåret 2013). Dette er
nærmest uendret fra 2012.
Det er opprettet en arbeidsgruppe som
skal være talerør og forkjempere for å få
satt MIB (menn i barnehage) på dagsorden
og gjennomføre ulike aktiviteter. Arbeidsgruppen blir ledet av koordinator i BBS.
Det er vedtatt at det skal etableres
ressursbarnehager i hver bydel innen
01.01.2014
31.12.2014
Kjønnsfordeling i Bergen kommune (årsverk) Kvinner
Menn
Total
Andel Kvinner
Menn
Total
Andel
kvinner
kvinner
Byrådsavdeling Byrådsavd. for barnehage og skole
4 423 1 186 5 610 78,9 4 445 1 185 5 630 79,0
Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø
201 195 396 50,8 203 189 393 51,8
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
353 417 769 45,9 352 443 795 44,3
Byrådsavd. for helse og omsorg
4 224 701 4 924 85,8 4 291 719 5 010 85,7
Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke
253 209 462 54,8 247 197 444 55,7
Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing
801 261 1 062 75,4 808 264 1 073 75,4
Byrådsleders avdeling
55 270 325 16,9 56 273 329 17,0
Bystyrets organer
19 7
26 72,6 19 7
26 72,6
Politikere
10 16 26 37,0 11 15 27 41,9
Alle
10 338 3 262 13 600 76,0 10 433 3 293 13 726 76,0
39
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Om tallene
Bergen kommune har tatt i bruk et nytt
elektronisk HR-system. I 2014 har Bergen
kommune arbeidet med å fornye og
forbedre rapporteringen av styringsdata
på HR-området. Som følge av begge disse
forholdene er måten det rapporteres på
noe endret fra tidligere. Det betyr at
personaldata i likestillingsredegjørelsen i
denne årsmeldingen ikke uten forbehold
kan sammenliknes direkte med personaldata i eldre årsmeldinger. Det må således
utvikles nye tidsserier fremover, med
identisk rapporteringsmåte, for å ha et
sammenlikningsgrunnlag. For å likevel
kunne gi et visst utviklingsperspektiv i
årets likestillingsredegjørelse, er det tatt
ut data både pr 01.01.14 og 31. 12.14.
Direkte sammenliknbar historikk lenger
bakover er det ikke mulig å ta ut grunnet
skiftet av HR-system.
2016, med tanke på særskilt kompetanse
og erfaring knyttet til å rekruttere og
beholde menn i barnehagesektoren.
Intensjonen var å få dette på plass i fire
bydeler i løpet av 2014, men en har ikke
lykkes med dette.
I forbindelse med bystyrets behandling av
kvalitetsmeldingen for barnehagene
2012/2013 ble det vedtatt å ta i bruk nye
verktøy for å øke andelen menn i barnehagene, blant annet ved å innføre moderat
kvotering av menn til alle stillinger i de
kommunale barnehagene fra 2014.
Enhetsledere har mulighet til å kalle inn
alle menn til intervju og ta i bruk moderat
kvotering til stillinger i barnehagen. Aktiv
rekruttering av menn vil fra 2014 være et
område som etterspørres i oppfølgingen
av enhetslederne i barne-hagene og
gjennom de årlige lederavtalene.
40
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Prosjekt «lekeressursen» er et samarbeid
med Fylkesmannen i Hordaland, som gir
ungdomsskolegutter en innføring i og
kjennskap til barnehageyrket gjennom å
arbeide i barnehager etter skoletid i en
kort periode. Prosjektet er videreført
barnehageåret 2014/2015 og det er
økende interesse for prosjektet. Prosjektet har en praktisk tilnærming til barnehageyrket og kan være en vei å gå for å
rekruttere menn inn i barnehageyrket.
Kjønnenes lønn
Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjør 95,2
% av menns gjennomsnittslønn (bykassen). Over flere år har denne prosentandelen ligget stabilt på 94 – 95 %. Partene i
Bergen kommune har de siste femten
årene hatt et vedvarende søkelys på
likestilling i lønnspolitikken. Det er et mål
å ha en lønnspolitikk som ivaretar og
fremmer likestilling mellom kjønnene.
Mekanismene som knytter seg til lønnsdannelsen er komplekse og henger
sammen med både sentral og lokal
lønnsdannelse, markedsmekanismer
(tilbud og etterspørsel på arbeidskraft) og
kjønnenes tradisjonelle utdannings- og
yrkesvalg. I Norge har vi et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked, noe som også
kjennetegner kommunesektoren. Kvinner
dominerer i helse- og omsorgssektoren og
i barnehage- og skole, som er de største
tjenesteområdene i kommunal sektor.
Menn er tradisjonelt i flertall på tekniske
tjenesteområder. I Bergen kommune ser vi
også at kjønnene fordeler seg ulikt i
stillingshierarkiet, ved at kvinneandelen er
Kvinners andel av menns lønn
01.01.201431.12.2014 31.12.2014
Kvinners lønn Kvinners lønn Andel av totale
i % av i % av
årsverk i
menns lønn
menns lønn
Bergen
kommune (%)
Byrådsavd. for barnehage og skole
Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
Byrådsavd. for helse og omsorg
Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke
Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing
Byrådsleders avdeling
Bystyrets organer
Alle
94,76 94,34 97,26 100,57 103,10 96,53 113,61 74,27 94,79 95,07 95,15 99,46 100,99 103,32 97,22 115,71 74,77 95,21 41,0
2,9
5,8
36,5
3,2
7,8
2,4
0,2
100
01.01.201431.12.2014 31.12.2014
Kvinners andel av menns lønn
Kvinners lønn Kvinners lønn Andel av totale
i % av i % av
årsverk i
menns lønn
menns lønn
Bergen
kommune (%)
Stilinger uten særskilt krav til utdanning
Fagarbeidere eller tilsvarende
3-årig høyskole eller mer Barnehagelærer/pedagogisk leder 3-årig høyskole eller mer Helse og sosial utdanninger- 3-årig høyskole eller mer - andre
Ingeniør
Høyere utdanning 5 år eller mer*
Rådgiverkode**
Konsulent
Arbeidsledere
Mellomledere (avdelingsledere mm)
Resultatenhetsledere/seksjonsledere
Undervisningsstillinger til og med adjunkt
med tilleggsutdanning.
Undervisningsstillinger lektor og lektor
med tilleggsutdanning
103,3 98,0 103,2 97,8 14,0
19,2
104,5 104,7 4,4
101,5 98,9 98,9 86,0 96,7 100,0 94,3 90,5 90,5 101,6 98,8 101,0 86,2 96,8 98,6 94,4 92,9 90,6 17,8
0,4
1,3
1,7
6,3
4,7
1,2
6,4
2,5
100,8 101,0 17,4
99,0 99,2 2,1
*) Her inngår fagprofesjoner som advokat, arkitekt, lege og psykolog.
**) Her inngår administrative stillinger med krav om universitets eller høgskoleutdanning.
større i ufaglærte, faglærte og høyskoleutdannete stillingsgrupper enn den er
blant ansatte med en høyere akademisk
kompetanse og i lederstillinger.
Byrådet behandlet i januar dokumentet
Lokal lønnspolitikk for Bergen kommune.
Av dokumentet fremkommer det at
partene ved lokale lønnsforhandlinger og
særavtaleforhandlinger må være opptatt
av hvilke konsekvenser prioriteringene
deres har for både kvinners og menns lønn.
All lønnsstatistikk i kommunen skal være
splittet på kjønn, slik at det kommer frem
hvordan forholdet mellom kvinners og
menns lønn er.
Heltid/deltid
Den høye andelen deltidsstillinger i
kommunesektoren henger sammen med
strukturelle forhold knyttet til tjenester
og arbeidstidsordninger. Innenfor helse og
omsorg har Bergen kommune over flere år
hatt søkelys på tjenestekvalitet og
sykefravær i forbindelse med dette.
Kommunen har gjort en rekke forsøk med
arbeidstidstidsordninger og har også
prøvd ut andre tiltak for å redusere
uønsket deltid.
2014 har Etat for barn og familie hatt
alternativ arbeidstidsordning ved fire
arbeidssteder for enslige mindreårige
flyktninger. Ordningen fungerer godt. Etat
for tjenester til utviklingshemmede hadde
avtaler om alternativ arbeidstid ved 13
arbeidssteder. Evalueringer av disse
arbeidstidsordningene viser at ulike typer
langvakter, primært på helg, gir gode
resultater som bedre tjenestekvalitet til
brukerne, høyere kompetanse hos
medarbeidere og et godt arbeidsmiljø med
lite fravær. De ansatte er fornøyde med
arbeidstidsordningen og flere har fått økt
opp sin stillingsprosent. Etat for aldersog sykehjem har avtaler om alternative
arbeidstidsordninger på tre sykehjem.
Arbeidstidsordningene er benyttet ved
bofellesskap for pasienter med rusrelaterte skader, ved bofellesskap for unge
funksjonshemmede og på en demensavdeling.
Innføring av bruk av vikarbank ved seks
sykehjem og syv bofellesskap er et annet
tiltak for å redusere ufrivillig deltid.
I samarbeid med fagorganisasjonene er
det satt i gang ulike måter å prøve dette ut
på. Dette fører til at man i tillegg til å
redusere uønsket deltid i BHO, får faste
kjente vikarer som øker kompetanse,
kontinuitet og dermed kvaliteten på
tjenestene. Den ansatte får øke opp sin
faste stilling mot at deler av stillingen
brukes som fast vikar i resultatenheten.
Fravær grunnet foreldrepermisjon og
syke barn
Kvinner sto for 88,2 % av alle fraværsdager knyttet til foreldrepermisjon og 84 %
av fraværsdagene grunnet syke barn.
(Andelen må ses i forhold til at kvinneandelen i kommunen er 76 %)
Overtid
Kvinner utførte 66,6 % av overtidstimene
i 2014.
I Byrådsavdeling for barnehage og skole er
assistentene som er ansatt i skolefritidsordningen (SFO) og elevassistenter i
skolen mest utsatt for deltid. Det er
ønskelig å se ansatte i deltidsstillinger i
SFO/skole i sammenheng slik at flere av
disse kan få økt sin stillingsprosent om de
ønsker det. Gjennom kursing i personalarbeid for enhetslederne er dette et tema
som gjennomgås jevnlig.
Også ved Byrådsavdeling for kultur,
næring, idrett og kirke er deltidsstillinger
utbredt (21 % av årsverkene). Dette
henger også sammen med tjenestetilbudet.
Heltid og deltid i Bergen kommune (antall ansatte)
41
LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD
Enkelte av de store kompetanseprogrammene som BHO driver innen pleie- og
omsorgssektoren har positiv effekt på
omfanget av deltid i sektoren. De viktigste
utdanningsprogrammene er «Fra ufaglært
til faglært» og et 4-årig deltidssykepleieprogram som rekrutterer deltakere fra
tjenester med særlig høy kvinneandel
blant de ansatte. Grunnet høyere formalkompetanse vil de ansatte etter fullført
utdanning, ha et bedre utgangspunkt for å
øke opp en uønsket deltidsstilling.
Pr. 1.1.2014 Pr. 31.12.2014 Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
prosentprosentprosentprosent
Arbeidstid
Kvinner av total Menn av total Totalsum Kvinner av total
Menn
total Totalsum
0,01-24,99
1 380 10,43 439 10,99 1 819 1 443 10,83 403
10,10 1 846
25-49,99
780 5,89 299 7,49 1 079 709 5,32 287
7,19 996
50-74,99
1 973 14,91 334 8,36 2 307 1 979 14,85 347
8,70 2 326
75-99,99
2 504 18,92 264 6,61 2 768 2 432 18,25 266
6,67 2 698
100
6 596 49,85 2 657 66,54 9 253 6 762 50,75 2687
67,34 9 449
Sum antall
13 233 100,00 3 993 100,00 17 226 13 325 100,00 3 990 100,00 17 315
Fødselspermisjoner med 80 % lønn er registrert som 80 % stillinger. Tidligere år ble disse talt med som 100 % stillinger. Også for
lavere stillingsbrøker kan ulik rapporteringsmåte forklare noe av forskjellene mellom tallene i denne tabellen og tall som er
benyttet i tidligere årsmeldinger. Lærlingene er ikke tatt med i tallgrunnlaget.
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
.......................................................................
HMS, Nærvær og IA
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Bergen kommune har gjennomført en intern revisjon av det systematiske HMSarbeidet og har i året som gikk arbeidet med å ta i bruk den nye HMS-instruksen,
som byrådet vedtok høsten 2013.
42
NÆRVÆR OG HMS
Systematikk og opplæring
Opplæring har vært et sentralt tiltak for å
styrke HMS-kompetansen i kommunen.
Revidering av det interne HMS relaterte
opplæringstilbudet samt utvikling av nye
kompetansetilbud skal bidra til å sikre god
og nødvendig HMS-kompetanse blant
ledere og verneombud på alle nivåer. Det
er utviklet og gjennomført egne kurs i
HMS-instruksen for ledere og ansattes
representanter med fokus på ansvar og
oppgaver. Den lovpålagte grunnutdanningen i HMS er revidert og legger vekt
på hvordan kunnskapen kan anvendes i
praksis. Modulkursene for verneombud er
også styrket og fokuserer på samhandling
med ledelse og ansattes medvirkning.
HMS temaet har fått større plass på
informasjonsdag for nyansatte og i kurs
for nye ledere. Nytt i 2014 var også HMS
kurs for HR-medarbeidere. Det jobbes
videre med dette satsningsområdet for å
sikre fortsatt god utvikling.
ring og forbedring av HMS-informasjonen
på kommunens intranett. Målet er å gjøre
dokumenter og rutiner innen HMS lett
tilgjengelige for alle ansatte.
Et annet prioritert tiltak har vært å bedre
systematikken i HMS-arbeidet. Målet er å
styrke og bedre kommunens oversikt og
kontroll med HMS-arbeidet slik det er krav
om i HMS regelverket. Det har vært viktig
å få system i samarbeidet mellom HAMU,
AMU og AMG. I tillegg gjennomgås
organisering av vernetjenesten med tanke
på potensiale for forbedring. Dette
arbeidet ble påbegynt i 2014 og vil
fortsette i 2015.
Å øke nærværet er et av tre delmål i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv
(IA-avtalen). Bergen kommune er en
IA-virksomhet, og i juni 2014 tegnet
Bergen Kommune en ny konsern IA-avtale
for perioden 2014 til 2018. Kommunens
mål om å øke arbeidsnærværet, øke
sysselsettingen av personer med redusert
funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år ble videreført med
avtalen. Det ble utarbeidet resultat- og
aktivitetsmål knyttet til disse tre delmålene. Det systematiske forebyggende
HMS-arbeidet har fått et sterkere fokus i
den kommende perioden som den nye
avtalen gjelder for.
Byrådsavdeling for helse og omsorg har
hatt en rekke tilsyn fra Arbeidstilsynet i
løpet av 2014. Tilsynene førte til pålegg
om utbedring som også pekte på det
overordnete systematiske HMS-arbeidet.
Dette bekrefter at arbeid med det overordnete systematiske HMS-arbeidet har
vært påkrevd og nødvendig.
Det arbeides kontinuerlig med oppdate-
Forebygging og inkludering
Nærværsarbeidet er en del av det overordnete systematiske HMS-arbeidet.
Målrettet arbeid for å øke nærværet i
kommunen har i en årrekke vært et
satsningsområde i Bergen kommune.
Månedlige nærværsdata, via system for
Balansert målstyring, gjør det mulig for
byrådsavdelingene og den enkelte
resultatenhetsleder å fange opp svingninger i fraværet på et tidlig tidspunkt.
Intern opplæring om nærværsarbeid er et
løpende tilbud som kommunen har. Nytt i
2014 er at det tilbys et eget opplæringstilbud for HR-medarbeidere hvor blant
annet oppfølging av sykemeldte og
nærvær er tema.
Bergen kommune er en stor IA-virksomhet
og for å bidra til mer målrettet arbeid, ble
det besluttet at byrådsavdelingene,
Bergen Vann KF, Bergen og Omland
Havnevesen og Bystyrets kontor skulle
tegne egne IA-avtaler. I løpet av høsten
2014 ble det tegnet egne avtaler og
arbeidet med å sette mål og utarbeide
handlingsplaner ble igangsatt. NAV
arbeidslivssenter i Hordaland bistod
kommunen i dette arbeidet.
Bergen kommune har jobbet mye med
IA-arbeid de siste årene og for å synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på
dette området, ble det i 2014 gjennom sak
i hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU-sak
17/14) etablert rutine med årlig rapportering på IA-arbeidet via kommunens
årsmelding.
Byrådsavdeling for helse og omsorg, har
utarbeidet en handlingsstrategi for å
forebygge sykefravær. Det arbeides med
tiltak i form av arbeidsmiljøutvikling, tiltak
rettet mot risikogrupper og tidlig oppfølging av sykemeldte og tiltak rettet mot
langtidssyke. Som et ledd i IA-arbeidet har
partene i AMU oppfordret enhetene i BHO
om å være åpen for og positiv til å tilrettelegge for praksisplasser, herunder
IA-plasser dersom enheten ser muligheter
for dette. En praksisplass skal bidra til at
personer med nedsatt funksjonsevne
kommer i ordinært arbeid. Ved utgangen
av 2014 var der etablert 42 praksisplasser
i BHO, de fleste ved alders- og sykehjem.
Byrådsavdeling for barnehage og skoler
har valgt å utvide «Prosjekt tett på» til to
nye bydeler. «Prosjekt tett på» har som mål
å styrke nærværet i barnehager og er et
samarbeid mellom barnehager og NAV
arbeidslivssenter. Byrådsavdelingen ble
også med i Fakta-prosjektet. Faktaprosjektet har som mål å redusere
utvikling av langvarige helseplager og er et
samarbeidsprosjekt mellom kommunen og
Institutt for Samfunnsmedisin ved
Universitetet i Bergen. Byrådsleders
Bergen har gode rekreasjonsmuligheter
i nærmiljøet. Her fra lysløypen på Fløyen.
Foto: Håvard Holme
I rekrutteringsarbeidet legger Bergen
kommune til grunn de føringer som
fremkommer i handlingsplanen Fremtidens arbeidsplass (bystyresak 36-13).
En rekke tiltak er iverksatt i tilknytning
til denne.
Kommunen jobber kontinuerlig med
styringsdata for å hente ut gode nøkkeltall også knyttet til måloppnåelse innen
IA-arbeidet. Det vil jobbes videre med å
få tilfredstillende datakvalitet i 2015.
91,0 %
Samlet nærvær i perioden 2006 - 2014
90,8 %
90,6 %
90,4 %
90,2 %
90,0 %
89,8 %
89,6 %
43
200620072008200920102011 201220132014
Nærvær på utvalgte tjenesteområder 2012 - 2014
93,0 %
92,0 %
91,0 %
90,0 %
89,0%
88,0 %
87,0 %
86,0 %
85,0%
2012
2013
2014
93,0 %
92,5 %
92,0 %
91,5 %
91,0 %
90,5 %
90,0 %
89,5 %
89,0%
88,5 %
88,0 %
Skole
Barnehage
Tjenester til Hjemme-
Syke- og
utviklings-sykepleie aldershjem
hemmede
Kvartalsvis utvikling i nærvær 2006 - 2014
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
20062007 2008200920102011 201220132014
NÆRVÆR OG HMS
avdeling, ved Bergen Brannvesen, har
innført et nytt HMS- og kvalitetssystem.
I 2014 registrerte enheten et markant
høyere nærvær. Byrådsavdeling for
sosial bolig og områdesatsing har hatt en
økning i nærværet i 2014 sammenlignet
med 2013 og knytter de gode resultatene til omfattende arbeid med å
redusere langtidssykefraværet.
Byrådsavdeling for kultur, næring, kirke
og idrett har utarbeidet en IA-handlingsplan hvor blant annet arbeidsmiljøgruppene deltar aktivt i å kartlegge
årsaker til nærværsutviklingen og tiltak
for å øke nærværet samt vurdere
mulighet for å iverksette livsfasetiltak.
Dette har resultert i en økning i nærværet i 2014 sammenlignet med 2013.
Byrådsavdeling for byutvikling, klima
og miljø, ved Trafikketaten, har økt sitt
nærvær ved å opprette en egen trivselsgruppe som har arbeidet spesielt med
trivsel og økt nærvær. I tillegg har
Trafikketaten tilrettelagt for at
personer kan stå lenger i arbeid ved å
innvilge søknader om delvis AFP.
Byrådsavdelingene jobber godt og
målrettet med IA-arbeid knyttet til mål,
handlingsplaner og tiltak.
......................................................................
......................................................................
......................................................................
........................................................................
..
..................................................................
Etikk og internkontroll
......................................................................
......................................................................
......................................................................
......................................................................
......................................................................
Betryggende kontroll og etisk standard
I henhold til kommuneloven § 48 nr. 5 skal
det i årsmeldingen redegjøres for tiltak
som er iverksatt og tiltak som planlegges
iverksatt for å sikre betryggende kontroll
og en høy etisk standard i virksomheten.
Byrådet har i 2014 tatt en rekke grep for
å videreutvikle kommunens arbeid på
området.
44
ETIKK OG INTERNKONTROLL
Organisatorisk grep i Byrådsavdeling
for finans, eiendom og eierskap
For å styrke arbeidet med å sikre betryggende kontroll i virksomheten, er avdeling
for økonomisk internkontroll fra 1. november omgjort til seksjon for internkontroll.
Enheten har fått utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte internkontrollaktiviteter på flere konsernansvarsområder. Seksjonen bemannes opp fra
2 til 3 årsverk i 2015.
Antikorrupsjon
Bystyret behandlet 22. januar sak om byrådets antikorrupsjonsprogram (bystyresak 15-14). Evaluering og revidering av
Bergen kommunes etiske standard og
revidering av varslingsordningen er blant
tiltakene i antikorrupsjonsprogrammet.
I 2014 ble det gjennomført en prosess for
revisjon av både etisk standard og
varslingsordningen. En arbeidsgruppe ble
i regi av HR-seksjonen satt sammen av
fagpersoner med særlig kompetanse på
disse temaene. En arbeidstakerrepresentant utpekt av hovedsammenslutningene
deltok også i arbeidet. Arbeidet med etisk
standard omtales i eget avsnitt nedenfor.
Når det gjelder varslingsordningen vil byrådet behandle sak i 2015.
Et annet viktig tiltak i antikorrupsjonsprogrammet er å gjennomføre risikoanalyser i
byrådsavdelingene. Dette arbeidet er satt
i gang i Byrådsavdeling for finans, eiendom
og eierskap i 2014, ved at seksjon for
internkontroll utarbeider generelle overordnede risikoanalyser for korrupsjon.
Disse vil bli ferdigstilt våren 2015 og vil
være utgangspunkt for mer detaljerte
risikoanalyser for korrupsjon på kommunale tjenesteområder, som skal foretas i
byrådsavdelingene.
Risikostyring og rammeverk for
internkontroll
For å kunne tilby byrådsavdelingene en
metode for risikostyring, både med tanke
på systematisk vurdering av faren for
korrupsjon, men og mer generelt for å
sikre bedre systematikk og rett prioritering i arbeidet med internkontroll,
gjennomførte Byrådsavdeling for finans,
eiendom og eierskap våren 2014 et
prosjekt som tilrettela metode og verktøy
for å gjennomføre risikoanalyser. Verktøyet er prøvd ut på overordnet nivå i
Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap høsten 2014, og skal fra 2015
benyttes i alle byrådsavdelingene. Internkontroll basert på risikovurderinger har
vært etterspurt gjennom flere forvaltningsrevisjoner de siste årene.
Forvaltningsrevisjon av internkontroll
viser at det mange steder har manglet et
helhetlig og overordnet system for internkontroll basert på risikovurderinger.
6. november vedtok byrådet derfor et nytt
rammeverk for internkontroll, som gjelder
hele kommunens organisasjon, og som
omfatter både konserngjennomgående
arbeidsprosesser (økonomi, anskaffelser,
informasjonssikkerhet, HMS, lønns- og
arbeidsvilkår mm ), så vel som sektorspesifikke fagområder (byrådssak 1401-14). I
notat datert 16. desember bes kommunaldirektørene, bystyredirektøren og
direktør for kommunalt foretak om å sette
seg inn i rammeverkets innhold, og sørge
for at dette gjøres kjent for underliggende
enheter. Rammeverket vil i 2015 bli tatt
opp i møte med administrasjonssjefene og
inkorporeres i aktuelle deler av lederopplæringen. Allerede nå melder enkelte
av byrådsavdelingene om at de er i ferd
med å ta dette i bruk. I Byrådsavdeling for
kultur, næring, idrett og kirke er rammeverket for internkontroll basert på
risikovurderinger tatt opp i ledergruppen
og etablert som innfallsporten til ledernes
budsjettarbeid for 2016.
Byrådsavdeling for barnehage og skole
arbeider allerede kontinuerlig med
internkontroll og internkontrollsystem i
de enkelte resultatenhetene på myndighetsnivå 2. Det ble gjennomført samling
knyttet til internkontroll av HMS arbeidet
med samtlige rektorer og verneombud i
bergensskolen i 2013. Samtlige skoler
hadde innen 1. februar 2014 utarbeidet et
revidert lokalt HMS- system. Selv om
kommunen i etterkant har gjort endringer i
overordnet HMS- internkontrollsystem,
kan endringer implementeres i en senere
revisjon av skolens lokale internkontrollsystem. Det planlegges tilsvarende
samling for barnehagene. Områdeleder i
BBS har ansvar for å følge dette overfor
resultatenhetene. Noe informasjon
registreres også i styringskortet.
I Byrådsavdeling for sosial, bolig og
områdesatsing er det foretatt risikoanalyser for kvalitet og arbeidsmiljø med
etterfølgende gjennomføring av tiltak.
Det har videre blitt gjennomført tiltak i
etterkant av tilsyn og forvaltningsrevisjoner.
Arbeidet med å sikre god etisk
standard i virksomheten
11. desember la byrådet frem evaluering
og revidering av etisk standard i Bergen
kommune. Bystyret vedtok den reviderte
standarden 28. januar 2015 (bystyresak
31/15). Arbeidet med å revidere den
etiske standarden har vært gjennomført
som en prosess der arbeidstakerorganisasjonene og kommunens administrasjoner
har medvirket og kommet med innspill.
Resultater fra Bergen kommunes
Er du kjent med
Bidrar du til etisk
medarbeiderundersøkelse, spørsmål
Bergen komm.
refleksjon på din
om etikk
etiske standard?
arbeidsplass?
2012 2013 201420122013 2014
Byrådsleders avdeling
3,8 3,9 4,04,14,2 4,2
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 4,4
4,6 4,7 4,5 4,6 4,7
Byrådsavdeling for helse og omsorg
4,1
4,2 4,3 4,5 4,6 4,6
Byrådsavdeling for barnehage og skole
3,5
3,8 3,9 4,1 4,3 4,3
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø
4,2
4,4 4,4 4,3 4,4 4,5
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing 4,0
4,3 4,4 4,6 4,6 4,7
Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke 3,5
3,8 4,0 3,9 4,2 4,3
Bystyrets kontor
4,1 4,1 5,04,04,0 5,0
Bergen kommune totalt
3,8
4,1 4,2 4,3 4,4 4,5
Etisk refleksjon med trafikklysmetoden.
Illustrasjonsfoto: Håvard Holme
Revisjonsarbeidet har også tatt hensyn til
anbefalinger revisor har kommet med.
Etisk standard gjelder alle ansatte og
folkevalgte i Bergen kommune. I byrådets
saksutredning anbefales det at bystyresiden tar etikkopplæring inn i programmet
for folkevalgtopplæring.
For konsernet
Bergen kommunes interne konsulentnettverk har gjennom året som har gått hevet
sin egen kompetanse på etikk, for å stå
enda bedre rustet til å ta etikkoppdrag i
tiden som kommer. De siste årene har vi
sett en dreining fra standardkurs i regi av
HR-seksjonen til bestilte oppdrag fra
kommunens enheter. I 2014 utførte
HR-seksjonen og konsulentnettverket 11
etikkoppdrag, hvor i alt 843 personer
deltok. Nytt av året var etikkopplæring for
lærlinger. Det er kommet svært gode
tilbakemeldinger på dette tiltaket, og det
vil fremover bli satset på etikkopplæring
for denne gruppen. Etikk inngår som fast
tema i lederopplæringen. Gjennom kurset
Basisledelse gikk 90 deltagere gjennom to
timers etikkopplæring. HR seksjonen har
også startet opp grunntrening i etikk for
HR-medarbeidere.
I avdelingene
I Byrådsleders avdeling har etisk
refleksjon vært tema på avdelingens
ledermøter, i seksjonsmøter og på
Fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap rapporteres det at etikk har vært
på dagsorden i seksjoner og etater. Noen
enheter har gjennomført etiske refleksjoner i personal- og ledermøter og noen har i
tillegg hatt etikkopplæring for alle ansatte.
Ny etisk standard skal gjennomgås i alle
seksjoner og etater i byrådsavdelingen.
I Byrådsavdeling for helse og omsorg har
Etat for alders og sykehjem, Etat for
tjenester til utviklingshemmede, Etat for
hjemmesykepleie og Etat for forvaltning
videreført etikkarbeidet fra 2013. I
februar og i april ble det gjennomført et
2-dagers innføringskurs for nye etikkveiledere i etatene, i metoder og verktøy for
etisk refleksjon. Etikkveilederne bistår
resultatenhetslederne med etisk refleksjon på tjenestestedene. Det systematiske
etikkarbeidet knyttes til faglige utfordringer innenfor det enkelte tjenesteområdet.
Noen av suksesskriteriene for systematisk etikkarbeid er bruken av enkle
metoder og verktøy. I tillegg er leders rolle
og engasjement betydningsfullt for å
lykkes. Blant annet er etikk fast punkt på
ledermøter i etat for alders- og sykehjem.
Det er drevet aktivt med etisk refleksjon i
etatene gjennom hele året. I styringskortet til enhetslederne ble etikkarbeidet i
resultatenhetene etterspurt. I tillegg blir
etikkarbeidet etterspurt på driftsoppfølgingene.
I Byrådsavdeling for barnehage og skole
har seksjoner på myndighetsnivå 1 jevnlig
oppe problemstillinger og drøftinger
knyttet til etikk. Kommunens etiske
standard benyttes i dette arbeidet.
Gjennom den årlige lederavtalen mellom
områdeleder og den enkelte resultatenhet
på nivå 2 (barnehager, skoler og PPT
kontorer) legges det vekt på at den
enkelte leder bidrar til etisk refleksjon i
egen enhet. Kommunens verdier kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert
gir retning for ledelsesutøvelsen.
Ved Byrådsavdeling for byutvikling, klima
og miljø settes etikk jevnlig på dagsorden
ved flere av etatene. Etat for byggesak og
private planer og Byantikvaren informerer
om at de tar opp etiske spørsmål regelmessig/ved behov.
Byrådsavdeling for sosial, bolig og
områdesatsing har foretatt etisk refleksjon i lederforum og i personalmøter. Det
har vært arbeidet med å etablere måleparameter for etisk refleksjon i styringskortene.
Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett
og kirke har hatt kommunens etiske
standard oppe som tema på ledermøter og
i seksjoner. Etater og resultatenheter gikk
gjennom standarden på personalmøter og
i seminarer, normalt 1-2 ganger per
semester. Kommunens etiske søkesirkel er
benyttet som verktøy for å drøfte
dilemmaer og begrunne handlingsvalg i lys
av lover, regler, rutiner, grunnleggende
verdier og alternative handlingers
konsekvenser. En enhet arrangerte kurs
for alle sine ansatte i etikk, i regi av
HR-seksjonen.
Bystyrets kontor har også arbeidet med
etikk i året som gikk. Kontoret satte blant
annet av en halv dag til etikk. Samlingen
har dannet grunnlag for at etiske problemstillinger blir tatt opp og diskutert når det
oppstår situasjoner der ansatte er usikre.
Arbeidet med etikk følges opp i 2015.
Bystyrets medlemmer hadde 12. mai en
heldagssamling om etikk og korrupsjon,
med innledere fra Bergen kommunes
konsulentnettverk, BDO og Transparency
International. Ansatte ved Bystyrets
kontor deltok også under samlingen.
45
ETIKK OG INTERNKONTROLL
Aktiviteter for å implementere den
reviderte etiske standarden, og etikkplakaten som følger med den nye standarden, vil bli gjennomført for konsernet i
2015. Først og fremst må likevel det gode
arbeidet som foregår i byrådsavdelingene
og på etats- og resultatenhetsnivå videreføres for å sikre en høy etisk standard i
virksomheten. I 2014 har det vært
arbeidet med å sikre etisk refleksjon og en
høy etisk standard i kommunens enheter
på følgende måter:
medarbeidersamlinger.
......................................................................
......................................................................
......................................................................
........................................................................
..
..................................................................
......................................................................
Klima
og
miljø
......................................................................
......................................................................
......................................................................
Kommunens klimaseksjon ivaretar det overordnede ansvaret for
klima- og miljøarbeidet i kommunen. Seksjonen er pådriver og
koordinator for aktiviteter på feltet.
Mikrogram NO2 pr. m3 ved målestasjon Danmarksplass
60
55,1
55
47,2 47,7
50
45
44,4
43,7
45,6
46,1
41,1
40
42,1
38,3
40,4 41,4
35
30
46
Målestasjon Danmarksplass
2003200420052006 200720082009 20102011 201220132014
KLIMA OG MILJØ
Framtidens byer
Det nasjonale programmet «Framtidens
byer» hadde avsluttende samling i Bergen
høsten 2014. Erfaringene fra programmet
viser at mangfoldet i bysamfunnet byr på
store muligheter for innovasjon og gode
løsninger. Utfordringene klimaendringene
og befolkningsveksten medfører, åpner for
nye produkter, løsninger og tjenester.
Som en del av arbeidet med «Framtidens
byer» har Bergen kommune arrangert årlig
klimauke om våren og klimafestival om
høsten. Klimauken har vært viet næringsliv,
internasjonale samarbeidsprosjekter og
redesign. I redesign har det vært avholdt
konkurranse. Gjennom denne satsingen har
redesign blitt et fag i ungdomskolen.
Klimafestivalen om høsten samarbeider
hvert år med Bergen Internasjonale
Filmfestival (BIFF) om å vise klima- og
miljørelaterte filmer. Vi har også samarbeidet med FN-sambandet, Raftostiftelsen og
Naturvernforbundet om konferanse om
klima og menneskerettigheter.
Arealbruk og fortettingspolitikk
Kommunen legger til rette for god fortetting ved å fremme områdereguleringsplaner fortløpende. Knutepunkt langs
Bybanen har prioritet. Gjennom bruk av utbyggingsavtaler sikrer kommunen utbygging av teknisk og sosial infrastruktur.
Utbyggingen av Bybanen gir på denne
måten miljøriktig utvikling langs banen.
Knutepunkt blir videreutviklet og banen
legger til rette for redusert transportbehov.
Krav ihht forurensings­forskriftene
Tall fra Skyss viser at antall kollektivreisende fortsetter å øke. Bybanen hadde
9,4 millioner enkeltreiser i 2014.
Ny videregående skole og svømmeanlegg
i sentrum er eksempel på god lokaliseringspolitikk, med god tilrettelegging for sykkel.
Dette gjelder også bygging av sentrumsnære boliger i Solheimsviken og rundt
Store Lungegårdsvann.
kjøretøy som kjøpes inn til kommunen skal
være nullutslippskjøretøy, med mindre det
ikke finnes alternativer på markedet.
Sykkel
En viktig sykkelvei inn mot Byparken ble
åpnet i 2014. Det pågår arbeid med å
fullføre en sammenhengende sykkelrute
fra sør. I et prosjekt for Sentrum blir
tilbudet til syklistene sett i sammenheng
med kollektiv og gange. Sykkelveier skal bli
bygget ut sammen med byggetrinn 3
og 4 av Bybanen.
Utendørs belysning
Kommunen oppgraderer veibelysning til
LED-teknologi. Dette sparer energi.
Trafikketaten stiller krav om energisparende veilys på alle nye anlegg.
Planlagt fjerning av PCB-holdige armaturer i løypenettet på Totland og Frotveit
er gjennomført i 2014.
Arbeidet med gang- og sykkelbroen
Småpudden er startet opp. Broen skal
binde sammen to bydeler og vil gjøre byen
mer gang- og sykkelvennlig.
Bergen har inngått sykkelbyavtale og
ansatt sykkelsjef. Han skal sikre fremdrift i
arbeidet med å styrke Bergen som
sykkelby.
Elektrifisering av transport
Klima- og energihandlingsplanen beskriver
strategi for elektrifisering av transport.
Eksempler er Bybanen, elbiler, landstrøm
for skip og hurtigladepunktet Grønt
Energipunkt på Danmarks plass.
Bergen kommune har vedtatt at alle nye
Kommunen skal også redusere egen bilpark
med 20 %. For å få dette til, må en egen
bildeleordning på plass og alternative
tjenestekjøretøy som som elsykler og
lastesykler tas i bruk.
Landstrøm i Bergen havn
Et viktig miljøtiltak er å forsyne skip med
miljøvennlig energi fra det landbaserte
elektrisitetsnettet. Etablering av landstrøm i Bergen havn er viktig for å bedre
luftkvaliteten samt redusere støy og
utslipp av klimagasser.
Landstrømanlegget på Skoltegrunnskaien,
skal stå klart våren 2015, og blir det første i
verden som tilbyr strøm til offshoreskip.
Pilotanlegget vil koste 7,5 millioner kroner.
Det er finansiert i et spleiselag mellom
Bergen og Omland havnevesen, Bergen
kommune, Hordaland fylkeskommune og
Enova.
Bergen og Omland havnevesen har 1500
anløp av offshorefartøy hvert år. Disse står
Hjemmesykepleien i sentrum har flere elsykler til bruk i det
daglige arbeidet. Foto: Lars Ove Kvalbein
Videre miljøsatsing i Bergen havn omfatter
å utarbeide en fullskala handlingsplan for
landstrøm, evaluere miljødifferensierte
havneavgifter som et virkemiddel for å
redusere utslipp til luft fra skip og å
utarbeide en helhetlig miljøplan som legger
grunnlag for miljøsertifisering av havnen.
Sammen med Hordaland fylkeskommune
og andre aktører i Bergen har kommunen
deltatt i et EU-prosjekt, ”Clean North Sea
Shipping”, om miljøriktige havner og
skipsfart. Elektrifisering av havnen var en
del av EU-prosjektet, som hadde avslutningskonferanse i Bergen i mars 2014.
Samkjøring
Kommunen deltar i prosjektet Spontan
samkjøring sammen med Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune.
Styringsgruppens mandat har vært å få
gjennomført realistiske eksempler på
samkjøring og evaluere virkning av tiltaket.
Lokal luftkvalitet
I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets
dager god eller tilfredsstillende. Dette
skyldes i stor grad naturgitte forhold med
mye regn og vind.
Bergen er sårbar for dårlig luftkvalitet. I
2010, 2012, 2013 og 2014 overskred byen
grenseverdien for årsmiddel nitrogen-
dioksid (NO2). I 2014 innvilget EFTAs overvåkningsorgan (ESA) Bergen kommunes
søknad om utsatt frist for grenseverdiene
for NO2 til 1. januar 2015. Fra denne dato
må Bergen kommune overholde grenseverdiene for NO2.
Bergen vil med dagens utslipp også i fremtiden overskride grenseverdiene i forskrift
om lokal luftkvalitet dersom ikke tiltak
iverksettes. Kommunen utarbeidet i 2014
forslag til tiltaksutredning for bedre
luftkvalitet i Bergen.
Et viktig virkemiddel for å redusere utslippene av NO2 er å redusere utslippene
fra dieselbiler. Bergen kommune har
gjennom flere år søkt om å bli forsøkskommune ved innføring av lavutslippssone.
Arbeidet med å utrede differensierte
bompengesatser er startet og kan tas
i bruk vinteren 2016.
Det antas at disse tiltakene vil gi til bedre
luftkvalitet i Bergen. Først når effekten av
langsiktige tiltak som utbygging av
kollektivtrafikken og fortetting langs
Bybanen slår til, vil luftkvaliteten nå et
akseptabelt nivå etter forurensningsforskriften. Dette vil få full effekt først om
10 til 20 år.
Mobilitetsuke
Kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet samarbeider om å markere Mobilitetsuken hvert år i september. I 2014 ble det
gjennomført sykkeldag med gratis
sykkelverksted, kollektivdag, park(erings)
dag og bilfri dag i tillegg til seminarer og
debattmøter om temaene. Aktivitetene har
vært synlige i bybildet og involverte mange
av innbyggere.
Kommunen bygger mer energieffektivt
Alle kommunale nybygg bygges nå med
passivhusstandard. Arbeidet med å oppgradere den eldre kommunale bygningsmassen til lavenergistandard med gode
miljøkvaliteter er en stor utfordring,
spesielt med tanke på utbyggingstempoet.
Kommunen fortsetter å fase ut oljekjeler
og arbeider med å bruke mer fornybar
energi som solenergi, varmepumper og
grunnvarme til oppvarming.
Etat for bygg og eiendom har fått levert
ENØK-rapporter og gjennomført energimerking av alle bygg som er tilstandskartlagt. Totalt 90 bygg har blitt energimerket
og fått en energivurdering av tekniske
anlegg. Cirka 150 bygg gjenstår når det
gjelder energimerking. Dette arbeidet blir
gjort i forbindelse med tilstandskartlegging av bygningsmassen.
Kommunen leier ofte hos eksterne utleiere.
Da kan vi bare til en viss grad styre hvordan
energibruken skal forbedres. Et eksempel
er IKT Drift, som i 2014 undersøkte hva
som kunne gjøres og påvirket huseier til å
gjennomføre dette. I løpet av året er det
gjennomført omfattende tiltak på bygningen. Dette har spart strøm og forbedret
inneklimaet.
47
KLIMA OG MILJØ
for en stor del av energiforbruket i havnen.
Energien produseres i dag av dieselaggregat.
Glade toner og samkjøringsinfo. På Park(ing)Day ble flere parkeringsplasser omgjort til alternativ
bruk for anledningen. Her ved Rådhuset. Foto: Anne Kringstad
Kommunen produserer fornybar energi
Minikraftverk ved Osavatnet i Gullfjellet og
ved Espeland vannbehandlingsanlegg er i
drift og har produsert 3,6 GWh, som
tilsvarer strømforbruk til 180 boliger.
Produksjonen vil øke nå som anleggsarbeidene for dammen i Gullfjellet er sluttført.
Det planlagte biogassanlegget vil bidra
ytterligere til å produsere fornybar energi.
Økt bruk av tre i byggenæringen
Erfaringer fra arbeidet med pilotprosjektene i det nasjonale programmet Framtidens byer viser at klimagassutslipp fra
bygningsmaterialer kan halveres ved å
bruke tre som hovedmateriale. Det gjelder
også bærende konstruksjoner. Kommunen
samarbeider med eksterne krefter for å
øke bruken av tre. Byen deltar også i
Nordiske trebyer.
48
KLIMA OG MILJØ
Søreide skole åpnet januar 2014. Den nye
skolen kostet 200 millioner kroner, er ca
7000 kvadratmeter og inneholder en
flerbrukshall. Både skole og flerbrukshall
er bygget med passivhusstandard og med
konstruksjoner av tre og lavkarbonbetong.
Dette bidrar til at klimagassutslipp fra
bygningsmaterialene er halvert sammenlignet med et tradisjonelt bygg.
Det er benyttet solfangeranlegg og varmepumpe til oppvarming av rom og tappevann.
Spisslast dekkes av elektrisitet. Bevegelsesdetektorer styrer belysningen i
fellesarealer.
Kompetanse for en bærekraftig byutvikling og energieffektivt byggeri
Frokostmøter avholdes månedlig i
rådhuset. Møtene tar opp ulike tema
knyttet til bærekraftig byutvikling, særlig
energieffektivt byggeri og bruk av tre. De
har også handlet om dyrking i by, bymiljø og
sykkel. Møtene er godt besøkt.
Målgruppen er byggenæringen, konsulenter, administrasjonen i kommunen og kunnskapsmiljøene på universitet og høyskoler.
Møtene har vært arrangert siden 2010.
Målet er at alle aktører som planlegger,
prosjekterer og bygger skal øke kompetansen om energieffektive bygg og bærekraftig byutvikling. Dette er også en møteplass
som kan bidrar til gode prosjekter.
Møtene er et samarbeid mellom Bergen
kommune, Hordaland fylkeskommune,
Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken,
Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole.
Fornying av ledningsanlegg for vann og
avløp
Ved fornying av ledningsanlegg benyttes
metoder uten graving (NoDig) der det er
mulig. Dette gir vesentlig reduksjon i
utslipp av klimagasser.
enheter skal sertifiseres som Miljøfyrtårn
eller etter ISO 14001-standarden.
Skoler og barnehager jobber for å bli Grønt
Flagg-sertifisert. Dette er en miljøpedagogisk sertifisering som kan være en effektiv
drivkraft i undervisningen.
Avfall og utbygging av bossnett
Ved årsskiftet 2014 er det lagt ned ca 6000
m rør for bossnett. Det skal bygges en
dobbel terminal i Jekteviken på sydsiden av
det gamle Gassverksbygget. Det skal det
fjernes ca 15.000 tonn sterkt forurenset
masse fra tomten. Dette er et miljøprosjekt
i seg selv.
Helleneset badestrand fikk fornyet sin
sertifisering etter den internasjonale Blått
flagg-standarden.
Bystyret har vedtatt retningslinjer for
utplassering av nedkastpunkt. Retningslinjene vil sikre god informasjon til alle
berørte parter og at viktige forhold for
plasseringen avklares på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Det blir etterstrebet
å få til nedgravde returpunkt.
Bergen vil bli en foregangsby for avfallsinnsamling når deler av bossnettet tas i bruk
fra høsten 2015. Bossbiler som forsvinner
fra sentrum vil bidra til mindre utslipp av
CO2 og NOX, redusere brannfaren (også i
verneverdig trehusbebyggelse), frigjøre
arealer til byfornyelse, øke kapasiteten på
avfallsinnsamlingen, gi finere estetisk
bymiljø og redusere plager med skadedyr.
Miljøledelse, klimaregnskap og klimanettverk
Bergen kommune skal gå foran som et godt
eksempel ved å aktivt arbeide med
klima- og miljøtiltak i egen virksomhet.
Kommunen arbeider med å innføre
miljøledelse. Det skal tas hensyn til miljø i
strategiske beslutninger, men også i den
daglige driften. Et eksempel er Bergen
brannvesen, der bruk av kjemikalier er en
del av hverdagen. Alle kjemikalier ble i 2014
registrert i det internettbaserte kjemikaliekartoteket EcoOnline. Dette gir enklere
tilgang til HMS-datablad og sikrer at
regelverket knyttet til risikovurdering og
substitusjon etterleves. Alle ansatte kan
logge inn i systemet, søke opp produkter og
finne datablad som gir oversikt over
verne- og miljøregler.
Vann- og avløpsetaten er opptatt av virksomhetens påvirkning på miljøet, og er
sertifisert etter miljøstandarden ISO
14001. Etaten blir årlig revidert av ekstern
sertifiseringsorgan. Etaten har redusert
forbruket av energi og kjemikalier.
Alle kommunale enheter skal ha en handlingsplan for ytre miljø. Utvalgte etater og
Ved årsslutt i 2014 lå Bergen på andreplass
i landet i antall miljøfyrtårnsertifiserte
bedrifter.
Bergen kommune har utarbeidet klimaregnskap for 2013, og arbeider med å lage
klimaregnskap for 2014.
Bergen kommune deltar i Klimapartner
Hordaland, et nettverk for private og
offentlige aktører. Deltakelse i nettverket
skal styrke samarbeidet og bidra til å
utvikle gode ideer og løsninger i klimaarbeidet.
Tilpasning til klimaendringer
Klimatilpasning har lenge vært en del av
arealplanleggingen i Bergen. På grunnlag av
en risiko- og sårbarhetsanalyse er det blant
annet utviklet digitale kart som viser
risikoen for havstigning, flom og ras i alle
deler av kommunen.
Kommunen har fått ny kunnskap og innsikt
for å tilpasse seg endringer gjennom
samarbeidet med andre samfunnsaktører
som forskning, næringsliv, nabokommuner,
fylkeskommunen, Fremtidens byer
nasjonalt og internasjonale prosjekter.
Tilpasning til klimaendringer var et av
satsingsområdene i Fremtidens byer som
ble avsluttet i 2014. Dette arbeidet
videreføres i et nytt nettverk ledet av
Kommunenes Sentralforbund.
Bergen har deltatt i interreg-prosjektet
MARE, der arbeid med ekstremnedbør og
havnivåstigning som en konsekvens av
klimaendringer er viktige elementer.
Prosjektet ble ferdigstilt i 2013, og
arbeidet videreføres i interregprosjektet
CAMINO, som avsluttes i 2015.
Grønne tak er et av tiltakene Vann- og
avløpsetaten arbeider med for å redusere
tilrenningen av nedbørsvann til avløpssystemet. Vann som vanligvis infiltrerer i
grunnen, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte
både spillvann (kloakk) og overvann i
samme system, og ved styrtregn kan
Forsøk med grønt tak. Foto: Ivar Kalland
Grønne tak fungerer som en eng ved at de
tar opp, fordamper og forsinker avrenning
av regnvann til offentlig avløpsnett, og
avlaster dermed kloakk- og overvannsnettet for store vannmengder. Til sist hindres
overløp og problemene med vann i gatene.
Grønne tak har i tillegg en rekke miljøfordeler som isolasjon, støydemping, luftforbedring og estetikk. Bymiljøet blir grønnere
og oppleves bedre for innbyggerne,
vegetasjonen kjøler dårlig isolerte hus på
varme dager og kan isolere litt på kalde,
svevestøv fanges inn, vegetasjonen skaper
friksjon som minsker snørasfaren og takets
levetid øker vanligvis betydelig.
Vann- og avløpsetaten er representert i det
regjeringsnedsatte lovutvalget for overvannshåndtering. Utvalget skal avklare
ansvar og finansiering av overvannsanlegg
som er nødvendige klimatilpasningstiltak i
urbane strøk.
Renere Havn Bergen
Kartlegging av Byfjorden viser at store
deler av havneområdet er svært forurenset
av organiske miljøgifter og tungmetaller.
Undersøkelser viser at spredning av
forurensning fra havbunnen i Byfjorden
bidrar til økt helserisiko gjennom opptak i
sjømat i det utenforliggende fjord-
systemet. Bergen havn er påvirket av
skipstrafikk og menneskelig aktivitet.
Oppvirvling av sedimenter på grunn av
skipstrafikk er den dominerende spredningsmekanismen for miljø-gifter.
Kostnader knyttet til prosjektering og
opprydding er et spleiselag mellom staten,
Bergen kommune, Bergen og Omland
Havnevesen og andre interessehavere i
området.
Samordning av miljøsaker
Kommunen har ansvar for å ivareta
miljøhensynene på mange områder og etter
flere lovverk. Det er derfor etablert et
miljøteam. Dette er et nettverk satt
sammen av kontaktpersoner fra alle
kommunale enheter som har miljøoppgaver
etter forurensingsloven.
Miljøteamet har hatt flere aktuelle fagtema
på sine møter, som samordning mellom
statlig og kommunalt miljøansvar, ROS
(risiko og sårbarhet) og miljø, miljøkriminalitet, overvannshånd-tering og villfyllinger.
Et konkret resultat av arbeidet i Miljøteam
er Feilmeldingstjenesten, som gjør det
lettere for innbyggerne å melde fra til
kommunen, se mer:
feilmelding.bergen.kommune.no
Kommunen har i 2014 registrert alle småbåthavner i et samarbeid med Kongelig
Norsk Båtforening. Samarbeidet fortsetter
i 2015, da alle kystkommuner er forpliktet
til å lage/tilby avfallsplaner for slike
anlegg.
Naturmangfold
I samarbeid med Fylkesmannen, nabokommuner, fagmiljø og Universitetet i
Bergen har kommunen videreført bergingsaksjonen for elvemusling. Det er gjennomført prosjekt som viser hvordan avrenning
fra landbruk kan påvirke miljøforholdene og
foretatt målinger av avrenning fra E39 til
Haukåsvassdraget. Dette er gjort i samarbeid med Statens vegvesen. I tillegg er
det foretatt skjellanalyser som viser
miljøbelastningen som elvemuslingen
utsettes for. I sum viser dette at miljøforholdene i Haukåsvassdraget ikke er gode
nok til at bestanden kan øke på naturlig vis.
Støy
Handlingsplanen mot støy ble sendt på
høring, oppsummert og gjort klar for
politisk behandling i slutten av 2014.
Saken ble behandlet i Bystyret den
26.1.2015 – Bsak 5/15.
49
KLIMA OG MILJØ
rørenes kapasitet bli overskredet med
tilbakeslag og oversvømmelser av avløpsvann i kjellere som resultat.
Bystyret har vedtatt retningslinjer for utplassering av nedkastpunkt
for bossug. Ved årsskiftet er det lagt ned ca 6000 m rør for bossnett.
Foto: BIR
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Byrådsleders
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
..............................
..
.......................................
avdeling
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
MARTIN SMITH-SIVERTSEN (H)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsleders avdeling
Regnskap Pr. tjenesteområde
Barnevern
Brannvesen
Museer
2013
Sivilforsvar og beredskap
50
Øvrige tjenesteområder
BYRÅDSLEDERS AVDELING
SUM
Utgift
Inntekt
Justert Netto budsjett Avvik
5,47,2-0,86,44,6
-1,8
203,1272,3 -64,7207,6210,42,8
5,05,2 0,05,25,2
0,0
Administrasjon og fellesfunksjoner 55,0
Fellestjenester
Regnskap 2014
69,3
-8,1
61,2
63,0
1,8
0,92,0-0,91,11,2
0,1
1,4
1,8
-0,4
1,3
1,4
0,0
BLED sin andel av av
-3,4
4,7
-8,6
-3,9
-2,5
1,4
avdelingenes brutto
267,4362,4 -83,5278,9283,14,2
Byrådsleders avdeling er sekretariat for byrådet og har det overordnete og faglige
ansvaret for kommunens beredskap, informasjonsarbeid, brann- og redningstjeneste og
juridisk bistand.
Byrådsleders avdeling skal sikre koordinering mellom ulike byrådsavdelinger og mellom
det politiske og administrative nivået i kommunen. Videre har byrådsavdelingen ansvaret for koordinering og utvikling av Bergen kommunes deltakelse i ulike organisasjoner
og nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt.
VIKTIGE HENDELSER I 2014
•
Byrådet Smith-Sivertsen tiltrådte 20. oktober 2014
•
Fremlagt planprogram for ny kommuneplan «Bergen mot 2030»
•
Oppstart av samarbeid i regionen om ny kommunestruktur
•
Avklart fremtidig lokalisering av Bergen International School
•
Ny brann- og redningsbåt bestilt
•
Etablering og øving av beredskap mot ebola
•
Økt beredskap i forbindelse med terrortrusselen mot Norge sommeren 2014
•
Oppstart kompetanseutvikling for saksutredere i byrådsavdelingene
utgifter i 2014 var 1,8 %
Martin Smith-Sivertsen tiltrådte som Bergens første mannlige byrådsleder i Bergen 20. oktober 2014. Foto: Ann-Kristin Loodtz
Bergen brannvesen endte med et positivt
resultat på 2,8 mill. Dette skyldes noe
lavere lønnsutgifter og kjøp av varer og
tjenester enn budsjettert. Utgiftene til
husleie har også vært lavere enn forutsatt.
Innen administrasjon og fellestjenester
viser resultatet et positivt avvik på 1,8
mill. Avviket kan først og fremst henvises
til Seksjon informasjon og Kommuneadvokatens kontor. Forklaringen er lavere
lønnsutgifter på grunn av vakanse,
sykelønnsrefusjon og noe lavere kjøp av
varer og tjenester.
Kommuneadvokatens kontor behandler
kommunens saker om tvangsinngrep etter
barnevernloven og sosialtjenesteloven.
Utgiftene til dette føres på tjenesten
barnevern. Merforbruket på -1,8 mill. i
2014 skyldes behov for å kjøpe ekstern
advokatbistand for å håndtere disse
sakene. De senere årene har antall saker
om rettslig overprøving av vedtak i
fylkesnemnd økt.
Kommunens bidrag til IUA Bergen region
(Interkommunalt utvalg mot akutt
forurensing) budsjetteres under tjenesteområde interne tjenester. Bergen kommune er vertskommune og ansvaret
utøves av Bergen brannvesen.
Under posten sentrale budsjettposter
budsjetteres blant annet byrådets post
for tilleggsbevilgninger. I 2014 endte
denne med et positivt resultat på 0,5 mill.
Stab/sekretariat
Staben er sekretariat for byrådsleder og
byrådet. Den ivaretar kontakten mellom
byrådets og bystyrets administrasjon og
er koordinerende ledd mellom politisk og
administrativt nivå i Bergen kommune.
Andre oppgaver er sekretariatsfunksjon
for Bergensalliansen, byrådsleders
kontaktutvalg, studentenes kontaktutvalg, samarbeidsavtalen BergenStavanger og deltakelse i KS’ storbysamarbeid.
Ansvaret for å følge opp kommunens
engasjement og medlemskap i Vest-Norges Brusselkontor og Hansaforbundet,
foruten kontakt med vennskapsbyene,
koordinering av Internasjonal Uke og
representasjonsoppgaver for byrådsleder
er også blant stabens oppgaver.
Byrådsleders avdeling har hatt tett og god
dialog med kommunene i bergensregionen
for å utrede et mulig samarbeid innen
brann- og redningstjenesten og for å
diskutere ny kommunestruktur. Planprogrammet for ny kommuneplan, «Bergen
mot 2030», er lagt frem.
Det er gjennomført kurs for saksutredere
i byrådsavdelingene. Dette arbeidet
fortsetter i 2015. Videre er det organisert
studietur for byrådsavdelingene til Open
Days 2014 i Brussel. Dette er EUs viktigste
konferanse for regioner og byer.
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Kommentar til driftsregnskapet
Byrådsleders avdeling hadde i 2014 et
nettobudsjett på 279,0 mill. Driftsregnskapet viser et samlet positivt avvik på
4,2 mill. sammenlignet med justert
budsjett.
51
Saker i byråd
2011
Saker til bystyret 187
Saker til komiteer og godkjenning av protokoller 186
Saker vedtatt i byrådet
567
2012
159
265
583
* av disse er 42 og 41 saksnumre godkjenning av protokoll i henholdsvis 2013 og 2014.
Informasjon
Seksjon informasjon arbeider for at
bergenserne skal vite alt om kommunen
sin. Seksjonen er rådgiver for byrådsavdelingene og deres enheter i medie- og
kommunikasjonsspørsmål. Den driver en
rekke utadrettede informasjonstiltak,
blant annet i kontakt med eksterne
medier. Seksjonen dekker alle byråds- og
bystyremøter med forhåndsomtale og
redaksjonell omtale i ulike kommunikasjonskanaler.
52
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Seksjonen har ansvaret for kommunens
sentralbord, resepsjon, intern distribusjon
og kopisenter. Informasjonsdirektøren er
ansvarlig redaktør for kommunens
nettsider og for innbyggermagasinet
«Bergenseren».
Å nå innbyggerne med viktig informasjon
gjennom enhetlig budskap og effektiv
bruk av alle kommunens kommunikasjonskanaler, har vært høyt prioritert i 2014.
Slike kanaler er kommunens nettsider, den
ukentlige avisannonsen «Kommunetorget», sosiale medier, pressemeldinger,
«Bergenseren» eller førstelinjetjenesten i
resepsjon og på sentralbord. En utfordring
er å kartlegge hvordan kommunens
kommunikasjons-
Publikasjoner mm
2013
184
181
621*
2014
211
195/37
512*
kanaler blir brukt til enhver tid. I dette
arbeidet er nye analyseverktøy tatt i bruk.
For å oppnå gode møter mellom kommunen
og media er det gjennomført 15 mediekurs
for ledere i kommunen. De siste to årene
har over 200 kommunale ledere deltatt på
mediekurs.
Årsmål: Bidra til at bergenserne skal vite
alt om kommunen sin
Resultat: Leserundersøkelse av
«Bergenseren» viser at 6,7 av 10 er
tilfreds med magasinet. Måling blant
journalistene gjennom PR-barometer
viser en samlet tilfredshet på 6,2 (1 – 10)
Årsmål: Bidra til økt åpenhet
Resultat: Gjennomført 15 medietreningskurs med gjennomsnitt tilfredshet på 5
(1 – 6)
Seksjon informasjon har arbeidet med
Balansert målstyring i to år og rapporterer
nå mer målrettet på oppnådde resultater.
Dialog med brukerne er et viktig satsingsområde. Seksjonen rapporterer derfor
primært på brukerundersøkelser og
resultater som har med kommunikasjon
med brukerne å gjøre.
201120122013
2014
Leserundersøkelse Bergenseren (tilfredshet)6 (1-10)
*
* 6,7 (1-10)
Kommunetorget (oppmerksomhet) 4,7 (1-10) 5,7 (1-10)
Antall abonnenter «Siste nytt»
634
789
1 001
Følgere på Twitter
889
1 607
Følgere på Facebook
2 198
4 868
7 400
Statistikk sentralbordet
Antall mottatte samtaler gj. snitt per mnd. 25 425
23 435
22 986 18 118 **
Gjennomsnitt responstid (sek)
9
8
9,9
8,9
E-dialog (chat)
1 868
1 848
1 806
2 426
Antall håndterte epost
7 200
13 800
20 840
21 492
* Ikke gjennomført i 2012 og 2013
** Hovedgrunnen til nedgang på antall anrop til hovedsentralbordet er at det i 2014 ble etablert kontaktsenter på
Etat for byggesak og private planer, Boligetaten og de tre forvaltningstjenestene.
SAMFUNNSSIKKERHET OG
BEREDSKAP
Seksjon for samfunnssikkerhet og
beredskap skal sikre at Bergen kommune
etterlever de krav som er nedfelt i lov og
forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Den samordner kommunens arbeid innen
samfunnssikkerhet og beredskap.
Seksjonen ivaretar kommunens forpliktelser innen henholdsvis regionalt samvirke,
risikoanalyser, beredskap, materiellvedlikehold og rådhusforvaltning.
I 2014 har seksjonen ledet arbeidet med
overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse
for Bergen kommune.
En årlig storøvelse for kommunen ble
gjennomført. Øvelsen var en heldagsøvelse der kommunens kriseledelse,
Vann- og avløpsetaten og seksjon IKT
Konsern, deltok i samvirkeøvelsen Øvelse
Bjørgvin. Seksjonen har også bidratt til at
regionen har fått etablert og øvd beredskapen for å motta og ivareta mulig
ebolasmittede.
Videre har seksjonen ledet samvirkeprosjektene Regionalt kompetansesenter og
Regionalt operasjonssenter. Begge er
finansiert med skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland. Prosjektene gjennomføres etter planene og videreføres inn
i 2015. Det er i løpet av året også iverksatt
ytterligere tiltak for å sikre rådhuskvartalet. Dette arbeidet fortsetter også i 2015.
Seksjonen har sikret at kommunen
ivaretar sine forpliktelser til lagring og
vedlikehold av sivilforsvarsmateriell på en
kostnadseffektiv måte.
Kommuneadvokaten
Kommuneadvokatens kontor har gitt
juridisk bistand og advokattjenester til
hele den kommunale organisasjon.
Kontoret har hatt et bredt tilfang av saker
av både offentligrettslig og privatrettslig
karakter i 2014. Kommuneadvokaten er
kommunens prosessfullmektig i tvister
for domstolene og fylkesnemnda for
sosiale saker. Kontoret har i tillegg levert
juridiske rådgivningstjenester av betydelig omfang til byrådsavdelinger og
underliggende etater.
Brann- og redningstjeneste
Bergen brannvesen er kommunens brannog redningsetat. Etaten yter tjenester
knyttet til forebygging av og beredskap
mot branner og ulykker. I tillegg driver
Bergen brannvesen 110-alarmsentralen
53
BYRÅDSLEDERS AVDELING
1
Cathrine Langfjeld Torsvik og Jørgen Bertelsen deltok på Youth Hansa under
Hansadagene i Lübeck for å lære hvordan vi skal arrangere Hansadagene i
Bergen i 2016. Foto: Elisabeth Farstad
2
For å gjøre kommunen mer åpen og ansatte mer trygge i møtet med mediene har
siden starten over 200 ledere og andre nøkkelpersoner deltatt på mediekurs i regi av
Seksjon informasjon. I 2014 ble det gitt opplæring til over 70 ledere. Kursholderne
er fra venstre informasjonsrådgiverne Elisabeth Farstad, Anne Kringstad, Toril Berle
Schalck, Ola Henning Målsnes, Kari Ingvaldsen, Synnøve Aas og informasjonsdirektør
Eva Hille. Endre Hovland var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Håvard Holme
for 28 kommuner i Hordaland og to
kommuner i Sogn og Fjordane. Bergen
brannvesen har nå samarbeidsavtale med
kommunene Samnanger og Osterøy.
Avtalen omfatter ansvar for både brannforebyggende oppgaver og ledelse av
brann- og redningsberedskapen i de to
kommunene.
I 2014 etablerte brannvesenet prosjektet
Tett trehusbebyggelse. Det er tidligere
gjennomført en rekke utredninger og
vurderinger av brannsikkerhetsnivået i
den tette trehusbebyggelsen. Formålet
med prosjektet er å få på plass konkrete
og helhetlige brannsikringsplaner for
samtlige tolv områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune, samt ett
område i Osterøy kommune. Disse
planene skal beskrive løpende brannforebyggende og brannbegrensende tiltak for
områdene. Av de elleve brannene som var
i den tette trehusbebyggelsen i 2014, er
ingen registrert som «storbrann» eller
«ressurskrevende brann».
54
BYRÅDSLEDERS AVDELING
Samfunnets skjerpede fokus på terror og
viljestyrte hendelser setter stadig høyere
krav til beredskapen. Ved hendelser som
omfatter akutt forurensning og håndtering av farlige stoffer har Bergen brannvesen utstyr og kompetanse for å kunne
stabilisere og nøytralisere et farlig eller
forurenset skadested. I dette ligger også
håndtering av kjemiske og biologiske
stoffer, strålingsfare, kjernefysisk
nedfall og eksplosiver (CBRNE). CBRNEtjenesten ble i 2014 flyttet til Laksevåg
brannstasjon. Med dette har brannvesenet satset ytterligere på utstyr, øving og
kompetanseheving innen fagområdet.
Brannforebyggende arbeid
Det er gjort flere store anskaffelser i året
som har gått, bl.a. bestilling av ny brannog redningsbåt og fire nye mannskapsbiler. Krokløftkonseptet er utviklet videre
med innkjøp av vanntank og containere
for tungredning, kjemikalievern og øvelse.
I april ble det gjennomført en større
tilsynsaksjon rettet mot boligsameier og
virksomheter som håndterer brannfarlig
gass. Aksjonen var i regi av Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap.
Høsten 2014 var Bergen brannvesen
vertskap for Brannforebyggende forum,
en nasjonal konferanse med aktuelle
brannforebyggende tema på agendaen.
Konferansen hadde mer enn 340 deltakere fra rundt 70 brannvesen fra hele
Norge.
Det er gjennomført en rekke brannforebyggende informasjonskampanjer og
motivasjonstiltak. Tre av satsingsområdene var studentkampanjen, som så på
brannsikkerhet i utleiebolig, komfyrvaktaksjonen, som var et oppfølgende
tiltak i forhold til komfyrbranner, og
Aksjon boligbrann, som i 2014 besto av
informasjonsbesøk hos eldre beboere i
boligblokker og borettslag.
Utkast til ny brannordning for Bergen har
krevd tid og ressurser fra Bergen
brannvesen. Brannordningen skal
beskrive hvordan brannvesenet er
organisert og dimensjonert. Videre skal
brannordningen sikre at brannvesenet er
organisert og dimensjonert på bakgrunn
av den risiko og sårbarhet som foreligger
i kommunen.
2011
2012
2013
2014
Tilsyn med særskilte brannobjekter
1 274
822
855
Feiing 31 645
30 040
30 378
Tilsyn med fyringsanlegg 22 530
12 847
15 320
Brann- og redningstjeneste
Brann- og redningsoppdrag
2 573
2 584
2 865
Antall bygningsbranner
88
160
264
Tall omkomne i brann
3
4
1
First Responder - oppdrag
139
90
78
110-sentralen
Antall 110-anrop 14 449
13 489
14 627
Total antall utalarmeringer
4 014
4 140
4 601
908*
19 768
23 511
2 856
263
1
76
14 667
4 585
*Antall tilsyn med særskilte brannobjekter ligger på et planlagt nivå for 2014. Ressurser fra tradisjonelle
tilsynsaktiviteter på dette området er flyttet til arbeid rettet mot risikogrupper, tverrfaglige og utadrettede
prosjekter som Tett trehusbebyggelse og samhandling med andre etater og aktører for å bedre og utvikle det
brannforebyggende arbeidet.
Årsmål: Regionalt samarbeid
Resultat: Risikovurdering gjennomført
Årsmål: Unngå omkomne som resultat av
brann
Resultat: Én person er omkommet i eller
som følge av brann
Årsmål: Unngå tap av uerstattelige
nasjonale kulturverdier som følge av
brann
Resultat: Ingen branner med tap av
uerstattelige nasjonale kulturverdier
55
2
BYRÅDSLEDERS AVDELING
1
3
1
Flomsikring av brannmannskaper ved bensinstasjon på Laksevåg. Foto: Bergen brannvesen
2
Det meste fungerte slik det skulle, men vi har også funnet forbedringspunkter sa
beredskapssjef Ivar Konrad Lunde da han ble intervjuet etter at Bergen kommune i
samarbeid med en rekke aktører gjennomførte ebola-øvelse på Bergen lufthavn i slutten
av oktober. Foto: Endre Hovland
3
Komfyrvaktaksjon verdens eldredag 1. oktober 2014.
Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
...
..
..................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Byrådsavdeling for
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
..............................
..
.......................................
finans,
eiendom
og
eierskap
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
BYRÅD LIV RØSSLAND
(Frp)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
Regnskap
Pr. tjenesteområde
2013
Lærlinger Regnskap 2014
Utgift Inntekt
Justert Netto budsjett Avvik
-9,7 11,4-24,2-12,8-12,8 0,0
Arbeidsmarkedstiltak 4,9 9,4
-4,94,54,4
-0,1
Administrasjon og fellesfunksjoner
445,5
745,2 -268,3
476,9
485,7
8,8
Fellestjenester 8,6 1,3
-0,11,11,2
0,1
56
Sentrale budsjettposter -63,0
-49,7
-49,7
-54,8
-5,2
Øvrige tjenesteområder 121,8
402,9 -232,9
0,0
170,0
173,1
3,2
SUM 508,1 1 170,1 -580,2
590,0
596,8
6,8
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) har overordnet ansvar for
kommunens økonomistyring, eiendomsforvaltning, arbeidsgiverpolitikk, informasjonsog kommunikasjonsteknologi, innkjøp og eierskap.
Avdelingen omfatter også Lønns- og regnskapssenteret, Kemneren, HR Bemanning,
Bedriftshelsetjenesten, IKT Drift, Etat for bygg og eiendom og Etat for utbygging.
Byrådsavdelingen følger opp kommunens eierinteresser i kommunale foretak,
arbeidsmarkedsbedriftene og øvrige aksjeselskaper.
VIKTIGE HENDELSER I 2014
•
Seksjon for internkontroll ble opprettet 1. november. Seksjonen skal i tillegg til økonomisk internkontroll også ivareta internkontroll av HMS, innkjøp og IKT.
•
Fra 18.august ble det etablert en ny vaktmestertjeneste for skoler og helsebygg.
Alle vaktmestrene i kommunen ble overført til Etat for bygg og eiendom.
•
Ny IKT-strategi for 2014-2017 ble vedtatt i 2014.
•
IKT-området har i 2014 mottatt to priser for arbeid med digitalisering: Beste digitale kommune 2014 og Fyrlyktprisen 2014.
•
ADO arena ble ferdigstilt og tatt i bruk i 2014.
•
Salg av Bergen Bydrift AS ble gjennomført høsten 2014.
•
Flere avdelinger etterspør hjelp fra Innkjøpsseksjonen til å gjennomføre konkurranser. Konkurranseservice har gjennomført tre ganger så mange konkurranser som tidligere år.
•
Basisløsningen i det nye HR-systemet (Agresso HR) ble tatt i bruk i januar 2014.
BFEE sin andel av
avdelingenes brutto
utgifter i 2014 var 5,9 %
57
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Oppussing av bystyresalen i Det gamle rådhus. Foto: Bjørn Østrem
Kommentar til driftsregnskapet
Byrådsavdelingen hadde et justert budsjett på 596,8 mill. i 2014. Regnskapet er
gjort opp med et positivt avvik på 6,8 mill.
Administrasjon viser et positiv avvik på
8,8 mill. Av dette er 4 mill. knyttet til IKT
Drift. Kemneren har et positivt avvik på 1
mill. som skyldes mindreutgifter til lønn.
IKT Konsern har et positiv avvik på 3 mill.
som er en direkte konsekvens av at ny
rammeavtale om levering av konsulenttjenester til systemutvikling og systemintegrasjon ikke har kommet som planlagt på
plass i 2014. HR-seksjonens positive avvik
henger sammen med mindre forbruk på
omstillingsmidler, kompetanseutvikling og
merforbruk i forbindelse med innføring av
HR-system.
I løpet av året rapporterte Etat for bygg
og eiendom (EBE) forventet balanse i
2014. Regnskapsresultatet viser et
positivt avvik på 2,6 mill. Avvikene pr.
tjenesteområde varierer fra +9,3 mill.
(skole) til – 5,3 mill. på kulturbygg. Det er
også positive avvik på tiltak for eldre og
omsorgstrengende (+ 8,5 mill.) og negative
avvik på samferdsel (- 3,5 mill.) og
idrettsbygg (- 3,7 mill.). I tillegg er det
flere mindre avvik på andre tjenesteområder. Det store avviket på skole har
sammenheng med at det var satt av en del
ekstramidler til skoler i forbindelse med
rengjøring av ventilasjonskanaler og
trafikksikringstiltak på skoler. Utgiftene
på disse prosjektene har blitt mye lavere
enn budsjettert i 2014. Generelt er det
utfordrende å budsjettere utgifter til bygg
på tjenestenivå siden det vil variere fra år
til år hvilke bygningstyper som har størst
behov for drifts- og vedlikeholdstiltak.
Dette vil blant annet avhenge av hvilke
bygg som blir tilstandskartlagt og hvilke
behov som avdekkes gjennom året.
Etat for utbygging (EFU) er en ren prosjektrettet enhet. Alle driftsutgifter med
unntak av lønn til direktør belastes derfor
de prosjektene som til enhver er aktive.
ADMINISTRASJON OG
FELLESFUNKSJONER
Økonomiseksjonen
Økonomiseksjonen har overordnet faglig
ansvar for budsjettering, økonomioppfølging, regnskap, finansforvaltning og
økonomisk internkontroll (egen seksjon
fra 1. november) i Bergen kommune.
Økonomirådgivere bistår enhetslederne i
BHO, BBS og BSBO med den løpende
økonomistyringen. Avdelingen har,
sammen med Lønns- og regnskapssenteret, også ansvar for kommunens
kurs- og kompetansetiltak på økonomiområdet.
58
Årsmål: Forbedre kommunens økonomistyring – indikatormål 4,3 poeng. Indikatoren er en kombinasjon av prognosekvalitet
(50 %) og regnskapsresultat (50 %) for
bykassens virksomheter (resultatenheter). Maksimalt oppnåelig poengsum
er 6 poeng.
Resultat: Endelig resultat for 2014 er
først klart etter endt regnskapsavslutning.
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Seksjon konkurranse og eierskap
Seksjonen følger opp kommunens
eierskap i ulike selskap, kommunale
foretak og arbeidsmarkedsbedrifter.
Den skal også påse at byrådets vedtak
innenfor konkurranseområdet blir
etterlevd og fulgt opp av organisasjonen.
Årsmål: Følge opp avkastningskrav for
Bergen kommunes eierinteresser i de
største porteføljebedriftene. Samlet
avkastningskrav (aksjeutbytte og
overføringer) var på 345,6 mill. i justert
driftsbudsjett for 2014.
Resultat: Samlet avkastning i driftsregnskapet ble innfridd med 353,7 mill. dvs.
8,1 mill. mer enn forventningene i justert
budsjett for 2014. Evalueringsrapport
«Årsregnskap for 2013 m/oppfølging av
mål og målekriterier for Bergen kommunenes største porteføljebedrifter» ble
behandlet av bystyret 26.01.2015, sak
22-15. Hele utbyttet på 302 mill. fra BKK
AS, samt en andel på 5 mill. knyttet til
salget av aksjene i Bergen Bydrift AS er
ført i driftsregnskapet.
Seksjon IKT Konsern
Bergen kommunes IKT-strategi 20142017 ble vedtatt av bystyret i februar
2014. Den legger premissene for
kommunens arbeid for å bruke IKT på en
smart, effektiv og målrettet måte. Dette
skal sikre bedre tjenestekvalitet, enklere
dialog med innbyggere, næringsliv og
organisasjoner og sikre effektiv ressursbruk i kommunen. Gjennom aktiv rådgivning og styring skal IKT Konsern bidra til at
kommunen når sine mål.
Følgende prosjekter, tiltak og aktiviteter
har vært sentrale for seksjonens arbeid i
2014:
Smarte og effektive tjenester – digitalt
førstevalg
Tjenester fra Bergen kommune skal så
langt det er mulig være tilgjengelig på
nett. Digitalt førstevalg og en digital forvaltning skal gi raskere svar, døgnåpen
forvaltning og likeverdig behandling for
innbyggerne, næringsliv og organisasjoner.
IKT Konsern har hatt ansvaret for å lage et
rammeverk for å sikre riktig styring av
arbeidet med å utvikle og forvalte de
digitale tjenestene i Bergen kommune.
Dette rammeverket ble etablert i 2014.
Forbedrede IKT-tjenester – krav til
effektivitet, tilgjengelighet og mobilitet
Ansatte i Bergen kommune skal ha riktig
tilpasset tilgang til digitale verktøy for
tjenesteproduksjon og tjenesteleveranser,
tjenester for samhandling, informasjonstilgang og elektronisk arbeidsstøtte.
Tilgjengeligheten til nødvendige tjenester
og systemer skal økes. Prosjektet «Nytt
intranett» har jobbet med digitale
tjenester for ansatte for å støtte opp
under disse målene. Den tekniske plattformen er realisert og arbeidet med innhold
er i gang. Intranettet utformes for å
understøtte krav og forskrifter om
universell utforming, og visning på ulike
typer enheter (mobil, nettbrett og pc).
Virksomhetsutvikling – helhetlig og
målrettet IKT-utvikling
Politisk og administrativ ledelse trenger
tilstrekkelig styringsinformasjon til å
foreta strategiske valg knyttet til digitaliseringsarbeidet og bruk av IKT i Bergen
kommune. Et rammeverk for prosjektporteføljestyring i Bergen kommune er utviklet for å understøtte dette. Dette skal
være med på å sikre at Bergen kommune
gjennomfører de riktige prosjektene i
samsvar med IKT-strategi og andre
satsingsområder.
Informasjonssikkerhet og personvern
Informasjonssikkerhet blir en vesentlig del
av IKT-tjenestene som vi leverer. IKT
Konsern jobber for å integrere sikkerhet i
planlegging, utvikling, arkitektur, forvaltning og styring av systemer og tjenester.
Bemanningen innenfor informasjonssikkerhet er styrket for å møte
utfordringene innenfor fagområdet og
styrke arbeidet med personvern og
internkontroll i kommunens organisasjon.
Årsmål: Realisere gevinster av IKTprosjekter
Resultat: 100 %
Innkjøpsseksjonen
Innkjøpsseksjonen er kommunens
fagenhet på offentlige anskaffelser.
Seksjonen har ansvar for å anskaffe varer
og tjenester på konsernnivå. Den tilbyr
bistand og kompetansetiltak til
kommunens enheter. Innkjøpsseksjonen
organiserer videre et innkjøpssamarbeid
som omfatter 23 offentlige virksomheter i
Bergensregionen. I 2014 sluttet 3 nye
kommuner seg til samarbeidet.
Bystyret vedtok i april 2013 «Anskaffelsesstrategi 2013-2016». I tråd med
strategien har Innkjøpsseksjonens
fremlagt saker for Byrådet om oppfølging
av lønns- og arbeidsvilkår i Bergen
kommune, samt sak om lærlingeklausul i
kontrakter.
Seksjonen har gjennomført et prosjekt for
å hjelpe samarbeidskommunene til å
komme i gang med eHandel (statlig
finansiert). I 2013 ble tjenesten Konkurranseservice etablert og flere etterspør
denne. Det er gjennomført ca. 3 ganger så
mange konkurranser som året før.
Dynamisk innkjøpsordning (DPS) er tatt i
bruk på nye områder. I 2014 ble det
gjennomført 70 DPS-anskaffelser.
Innsparingene er betydelige. Det har
Innkjøp - Antall kunngjøringer 2011
2012
EØS – anskaffelse over EØS terskelverdi
56
35
FOR – anskaffelse < 0,5 mill
11
3
NOR – anskaffelse mellom FOR og EØS82
82
118
DPS (Dynamisk innkjøpsordning)
Sum anskaffelser
149
156
2013
55
5
80
21
161
2014
32
6
69
70
177
Finansbyråd Liv Røssland (t.h.) ga Gjert Moldestad pris for arbeidet med å
øke toleransen for homofile i fotballmiljøet. Moldestad har fartstid som
supporter og redaktør i Brann-magasinet ”Den 12. mann”.
Foto: Håvard Holme
Årsmål: Økt bruk av ehandel
Resultat: 75 % (mål 100 %)
Årsmål: 200 kunngjøringer i Doffin
Resultat: 107 (i tillegg kommer
70 DPS - anskaffelser)
Årsmål: Økt bruk av elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy – mål 100
Resultat: 100
HR-seksjonen
HR-seksjonen har ansvar for at Bergen
kommune har en overordnet politikk som
gir mål og satsingsområder på HR-feltet
og en HR-strategi med prioriterte tiltak.
Seksjonen legger til rette for konsernovergripende tiltak som skal gi ledere
riktig kompetanse og gode verktøy til å
ivareta HR-funksjonen i egen virksomhet.
Når det gjelder styrende dokumenter er
det i 2014 arbeidet med evaluering og
revidering av Etisk standard og
kommunens varslingsordning.
Et viktig satsingsområde over tid har vært
å utvikle og ta i bruk en fullverdig elektro-
nisk HR-løsning. Det nye HR-systemet
(Agresso HR) ble tatt i bruk i januar 2014.
I første omgang er basisløsningen, som har
funksjonalitet for lønn, fravær og refusjon,
rullet ut. I hele 2014 har det vært gjennomført aktiviteter og prosesser med
leverandør for å legge til rette for en god
utrulling av selvbetjeningsløsningen (fase
2). Juni 2014 ble det etablert en ny forvaltningsorganisasjon i samarbeid mellom
HR-seksjonen og Lønns- og regnskapssenteret. Det vil være et satsingsområde
også i 2015 og 2016 å jobbe videre med
utrulling av ny funksjonalitet og å legge til
rette for effektive arbeidsprosesser.
HMS har også vært et satsingsområde i
2014. Arbeidet med å iverksette lederinstruksen har vært prioritert. Det er lagt
opp til nye saks- og rapporteringsmønstre
knyttet til hovedarbeidsmiljøutvalg
(HAMU), arbeidsmiljøutvalgene (AMU) og
de lokale arbeidsmiljøgruppene (AMG).
HR-seksjonen har også lagt til rette for
tegning av ny IA-avtale for konsernet med
tilhørende nye konsernmål. Det legges i
stadig sterkere grad opp til at inkluderende arbeidsliv (IA) og nærværsarbeid
skal inngå som et ledd i det daglige HMSarbeidet på alle nivå i organisasjonen. På
bakgrunn av disse erfaringene utformes
det en langsiktig HMS-strategi i tråd med
de overordnede målene for helse, miljø og
sikkerhet.
Årsmål: Øke sysselsettingen av medarbeidere med redusert arbeidsevne.
Resultat: Det er per 31.12 lagt til rette
for 84 praksisplasser. Hovedarbeidsmiljø-
utvalget har vedtatt at kommunen i
samarbeid med NAV skal tilrettelegge for
50 praksisplasser for personer som er
klarert for arbeidsutprøving.
Årsmål: Øke nærværet i Bergen kommune.
Resultat: Nærværsprosenten er for året
2014 på 90,5. Målsettingen satt i nærværsprosjektet er på 92,1.
Arbeidet med nærvær er langsiktig og
vedvarende. Jobben må drives på den
enkelte enhet og følges opp gjennom
linjen. For å styrke arbeidet med nærvær i
linjen er det i 2014 tegnet egne IA-avtaler
med NAV på byrådsavdelingsnivå. Dette er
gjort for å få mer målrettede handlingsplaner. Ordningen med å produsere
månedlige nærværsdata er videreført i
2014. Dette muliggjør byrådsavdelingens
arbeid med å fange opp svingninger i
fraværet på et tidligere tidspunkt, og til å
se til at det settes i gang tiltak på den
enkelte enhet.
I 2014 er nærværsprosenten 0,3 prosentpoeng lavere enn for 2013.
Bedriftshelsetjenesten
Hovedoppgaven til Bedriftshelsetjenesten
er å bidra til at Bergen kommune er en
attraktiv, inspirerende og utviklende
arbeidsplass, med et trygt og sikkert
arbeids- og læringsmiljø for sine ansatte.
Dette innebærer å drive et forebyggende
og helsefremmende arbeid slik at ansatte
ikke blir syk av å være i arbeid i Bergen
kommune.
59
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
skjedd en forskyvning av kunngjøring i
Doffin til DPS-anskaffelser. Kontraktservice er under etablering og vil bedre
planlegging og oppfølging av anskaffelser.
Satsingen på eHandel fortsetter. Det
viktigste virkemiddelet er obligatorisk
elektronisk bestilling fra de leverandørene
som har katalog på eHandelsplattformen.
Antall elektroniske bestillinger har økt fra
ca. 40.000 i 2013 til nesten 50.000
bestillinger i 2014.
Trond Dokken mottok Bergen kommunes pris for likestilling, inkludering og mangfold for
sitt arbeid som trener i Nymark. På bildet ser vi spillere fra Nymark J16 og byråd Liv
Røssland. Foto: Håvard Holme
60
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Lærlinguken 2014 startet 24. november. Målsetningen for lærlinguken er at lærlingene skal ha det gøy, bli kjent med lærlinger i andre fag og motiveres til å gjennomføre
lærlingetiden i Bergen kommune på en god måte. På programmet står helseråd, hverdagsetikk, praktisk samarbeid, friluftsaktiviteter, foredrag ved Marco Elsafadi og
danseundervisning ved Daniel Grindeland som er kjent fra Norske talenter. Foto: Håvard Holme
Bedriftshelsetjenesten tilbyr tjenester
innen fagområdene arbeidsmedisin,
yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og
organisatorisk arbeidsmiljø, systematisk
HMS-arbeid og oppfølging av gravide.
Tjenestene blir avtalt gjennom handlingsplaner med byrådsavdelingene, og
gjennom et eget henvendelsesskjema.
Bedriftshelsetjenesten ønsker å være et
verktøy for et godt arbeidsmiljø.
HR-bemanning
HR-bemanning er en selvstendig resultatenhet som er inndelt i avdelingene;
Vikarservice, Yrkesopplæring og Gjenbrukssentralen. Avdelingen har også
ansvar for arbeidsmarkedstiltak.
Gjenbrukssentralen tilrettelegger for
arbeidsmarkedstiltak. Sentralen tilbyr
rehabilitering av møbler for virksomhetene i kommunen. Den henter, oppgraderer og omsetter utrangert materiell som er
egnet til gjenbruk. I tillegg til en kjerne av
4,5 fast ansatte, er det til enhver tid inne
medarbeidere på ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Gjenbrukssentralen har
hatt en økende omsetning de senere år.
Vikarservice arbeider kontinuerlig med å
skaffe vikarer til de avdelinger i kommunen som har behov for hjelp. Enheten
leverer vikarer til oppvekst og generell
administrasjon. Behovet for korttidsvikarer er svært stort. Vikarene er
utelukkende ringevikarer. Det gir en høy
turnover og krever mye arbeid med
rekruttering. Vikarservice bistår også
avdelinger som trenger vikarer over noe
lengre tidsrom. Den har ansvar for traineer
med innvandrerbakgrunn og nedsatt
funksjonsevne.
Prosjekt Sommerjobb 16-18 skal bidra til
at Bergen kommune får flere unge som kan
tenke seg å jobbe innenfor helse. I tillegg
får eldre på sykehjem et utvidet tilbud i
sommerferien.
Yrkesopplæringsavdelingen jobber med
inntak og oppfølging av lærlinger frem til
fagbrev. Den følger opp praksiskandidater
frem til fagbrev i barne- og ungdomsarbeider- og helsearbeiderfaget.
Lærlingeordningen skal bidra til utdanning
av kvalifiserte medarbeidere i førstelinjetjenesten. Avtalen om innvandrerprosjekt i
helsearbeiderfaget mellom NAV og Bergen
kommune løper fortsatt.
Høsten 2013 startet en prøveordning med
ny opplæringsmodell: vekslingsmodellen.
Modellen ble videreført i 2014 og ny
klasse startet. Dette er et samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune og
Olsvikåsen videregående skole om
vekselsvis opplæring i skole og lærebedrift gjennom hele læreperioden.
I 2014 var det til sammen 285 aktive
lærlinger. Innen arbeidsmarkedstiltakene
var aktivitetsnivået uendret, men noen
færre antall tiltaksplasser.
Årsmål: Andel lærlinger som gjennomfører hele opplæringsløpet og oppnår
bestått fagprøve skal være 90 %.
Resultat: Tall for kullet 2012-2014 viser
at 78 % gjennomfører hele opplæringsløpet. 60 % har avlagt fagprøve og 18 % er
fortsatt aktiv
IKT Drift
IKT Drift leverer driftstjenester for
IKT-løsninger i Bergen kommune. Antall
mobile enheter som skal administreres
fortsetter å vokse og tar en stadig større
del av etatens ressurser. Etaten er ved
utløpet av 2014 i ferd med å ferdigstille
overtakelse av IKT-driftstjenester fra Etat
Bergen kommune står alene for halvparten av de digitale brevene som sendes ut fra landets
kommuner. IKT-direktør Kjetil Århus og avdelingsleder Steinar Carlsen markerte før jul brev nummer
225.000 gjennom SvarUt-løsningen sammen med Kirsti Kierulf (nisselue) og Astrid Øksenvåg fra
KommIT i KS. Foto: Ola Henning Målsnes
Etter to år på skolebenken kunne det andre kullet ved lederskolen til
Bergen kommune, feire at de var ferdig. Foto: Bjørn Erik Larsen
61
for boligforvaltning og bistår Bergen
legevakt i forbindelse med ombygging i
deres eksisterende lokaler og deres
forberedelser til flytting for å sikre
kontinuerlig tilgang til IKT-tjenester.
Byrådet vedtok i 2014 at organisasjonsmodellen for IKT Drift skal videreføres slik
den ligger i dag. Det betyr at IKT Drift skal
være en intern etat innenfor rammene av
en bestiller-/ leverandørmodell. IKT Drift
skal levere et driftsresultat basert på
tilnærmet selvkost. Gjennom året har det
vært en revisjon av tjenester i tjenestekatalogen for å sikre leveranser i tråd med
organisasjonens behov og til riktige priser.
Nye priser og tjenester blir gjort gjeldende
fra 1. januar 2015.
Antall arbeidsstasjoner øker fortsatt i
kommunen (se tabell). Antall henvendelser
til Helpdesk har gått noe ned, men kompleksiteten i sakene er større enn tidligere
i takt med økende grad av mobile, fleksible
2012
154 900
21 700
2013
143 871
23 000
2014
121 596
23 900
løsninger og antall integrasjoner mellom
løsninger.
Kemneren
Den totale skatte- og avgiftsinngangen
hos Kemneren var i 2014 på 39.835 mill.
Bergen kommunes andel av dette var
7 561,4 mill., en økning på 2 prosent i
forhold til 2013. I kommunens opprinnelig
vedtatte budsjett for 2014 er resultatet
en mindreinntekt i forhold til skatt- og
inntektsutjevning på ca. 175 mill. Gjennom
året har skatteveksten i Bergen vist en fallende tendens for mot slutten av året å
stabilisere seg på rundt 2 prosent. Sann-
synligheten er stor for at veksten vil avta
videre i 2015.
I juni la Finansdepartementet frem forslag
om å sentralisere skatteinnkrevingen i
Norge og gjøre dette til en statlig oppgave. Forslaget er blitt etterfulgt av en
utredning av hvordan forslaget kan
gjennomføres hvis det blir vedtatt av
Stortinget. Saken ble sendt på høring til
berørte parter.
Inkassoavdelingen bruker en ringerobot
som gir mer effektiv bruk av telefoninkasso. Dette vil også kunne gi positiv
ringvirkninger for andre deler av kontoret.
Eiendomsskattekontoret har startet
arbeidet med innføring av eiendomsskatt
på bolig fra 2015.
Lønns og regnskapssenteret
2011
Lønnsslipper 279 182
Likningsopplysninger 45 809
Leverandørfaktura 272 619
Kundefaktura 637 046
Betalingspåminnelser 75 009
Opplæringstimer
5 741
2012
280 957
46 711
273 079
641 890
77 733
2 055
2013
282 595
48 383
291 162
650 453
76 887
3 772
2014
287 390
47 084
298 415
643 960
75 633
4 513
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
IKT drift
2011
Henvendelser til IKT Drifts Helpdesk 130 900
Antall arbeidsstasjoner 21 000
62
A-ordningen med elektronisk innrapportering av lønns- og skattedata til en felles
instans ble innført 1. januar 2015.
Ordningen vil på sikt medføre innsparinger
både for arbeidsgivere og offentlige
myndigheter, men vil i 2015 medføre
merarbeid med avviklingen av den gamle
ordningen. Kemneren har i 2014 deltatt i
sentrale fora med utviklingen og konsekvensutredningen av ordningen og har
bygget opp kompetanse og kapasitet for å
bidra til at ordningen innføres så smidig
som mulig.
Etat for utbygging (beløp i mill.)
Antall årsverk
Regnskapsførte investeringer, totalt
Investering barnehage Investering skole
Investering sykehjem Investering idrettsbygg og -anlegg Investering kulturbygg Investering administrasjonslokaler
Investering parkering
Årsmål: 95 % av samlet restskatt
inntektsåret 2012 skal være innbetalt
pr. 30.06.14
Resultat: 95,8 %
LRS har i året deltatt med sentrale
ressurser for implementering av nytt
HR-system (Agresso HR) som ble tatt i
bruk i januar 2014.
Årsmål: 70,5 mill. skal være krevd inn i
utestående kommunale krav i løpet av
2014
Resultat: 66,3 mill.
Årsmål: Reduksjon av kostnad for
distribusjon av faktura til kommunens
kunder/brukere. Andel kundefaktura som
de siste 12 måneder distribueres elektronisk skal pr. 31.12.2014 være minst
40,0 %
Resultat: Andel kundefaktura som ble
distribuert elektronisk i 2014 er 39,6 %.
Årsmål: 5 % av arbeidsgivere i Bergen
skal ha hatt ettersyn fra Kemneren i 2014
Resultat: 4,9 %
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Lønns- og regnskapssenteret (LRS)
Lønns- og regnskapssenteret (LRS) skal
levere effektive og kvalitetssikrede
økonomiadministrative tjenester innen
områdene lønn, refusjon og regnskap til
resultatenheter og kommunale bedrifter i
Bergen kommune. LRS tilbyr rådgivningstjenester innenfor regnskapsføring, lønn
og refusjon, økonomirapportering samt
prosjektadministrasjon. LRS er ansvarlig
for gjennomføring av kunderettede
kurs- og opplæringsaktiviteter innenfor
sine tjenesteområder.
Senteret forvalter Agresso økonomistyringssystem. Derfor er LRS en sentral
samarbeidspartner ved anskaffelser av
nye datasystemer med grensesnitt mot
Agresso, samt konfigurering og utvikling
av allerede eksisterende grensesnitt.
I 2014 har det vært volumøkninger
innenfor de fleste av LRS virksomhetsområder. Unntaket er produksjon av
kundefaktura med tilhørende betalingspåminnelser hvor volumet går ned.
Utviklingen i effektivitet har vært som
forventet når det gjelder regnskapsprosessen. Behandling av inngående
leverandørfaktura er betydelig forbedret
takket være overgang til elektroniske
leverandørfaktura.
Årsmål: Effektivisering av fakturahåndtering fra kommunens leverandører. Andel
faktura som mottas elektronisk av
kommunen de siste 12 måneder skal pr.
31.12.2014 være minst 30,0 %
Resultat: Andel leverandørfaktura som
ble mottatt elektronisk i 2014 er 48,1 %
Årsmål: Etablering og implementering av
nye rutiner for kontantsalg. Alle resultatenheter skal ta i bruk nye rutiner for
kontantsalg innen 31.12.2014
Resultat: På grunn av interne ressursutfordringer er andelen resultatenheter som
har tatt i bruk de nye rutinene per
31.12.2014 kun cirka 20 %. Implementering av nye rutiner forventes å kunne
ferdigstilles i 1. halvår 2015.
Årsmål: Sikre at brukerdokumentasjon for
Agresso Økonomi til enhver tid er oppdatert.
Resultat: All brukerdokumentasjonen
tilknyttet Agresso Økonomi ble oppdatert
i løpet av 2014.
Årsmål: Utvikling og tilpasning av
organisasjonen i forbindelse med implementering av nytt HR-system.
Resultat: Alle aktiviteter ble gjennomført i 2014
2012
19
710,8
35,6
343,8
101,5
217,5
5,3
1,1
6,0
2013
21,65
730,5
89,1
370,9 66,7
187,1
4,8
0,2
11,1
2014
24,26
830,9
80,3
488,3
17,1
167,8
37,4
0
39,6
EIENDOMSOMRÅDET
Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning
Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning (SSE) har overordnet ansvar for
koordinering av eiendomsfunksjonen i
byrådsavdelingen. Seksjonen ivaretar
behovet for strategisk planlegging på
bygg- og eiendomsområdet, og følger opp
virksomheten i de underliggende etater.
Den utreder alle politiske saker på eiendomsområdet. Seksjonen har tre årsverk.
Etat for utbygging
Etat for utbygging har ansvaret for
gjennomføring av nybygg og større
rehabiliteringer av kommunale bygg.
Etaten gjennomfører prosjektene på
bestilling fra de ulike fagbyrådsavdelingene. I tillegg kommer et mindre antall
prosjekter som etaten har selvstendig
budsjettansvar for. I løpet av 2014 er det
ansatt tre nye prosjektledere. To av disse
tiltrer i januar 2015. Da vil tallet på
prosjektledere være oppe i 20. Det ble
også foretatt en styrking av anskaffelsesfunksjonen i året som har gått. I 2014 har
det, som mange tidligere år, vært prosjekter på bestilling fra Byrådsavdeling for
barnehage og skole som har vært dominerende i antall. Det er fremdeles mange
prosjekter som er i planleggings- eller
prosjekteringsfasen. Ettersom mange av
tiltakene involverer bygg i drift kreves det
også at det etableres avlastningslokaler i
byggetiden. Det gjør den innledende
fasen av prosjektene lengre. Prioritering
av fremtidige prosjekter foretas i
samspill med bestiller. Etat for utbygging
har i 2014 fortsatt arbeidet med å
etablere et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Dette vil videreføres i 2015 med
ISO-sertifisering. Det har vært gjennomført omfattende kursing/seminarvirksomhet i egen regi med innleide foredragsholdere og skreddersydde temaer.
Årsmål: Innføre lønnsomhetsvurdering i
alle større prosjekter. Alle prosjekter skal
bli sammenlignet mot kr pr. kvm.
Resultat: Utført 100 %.
Årsmål: Utarbeide kvalitetssystem for
EFU.
Resultat: Ca. 95 % av planlagte rutiner er
utarbeidet. Videreføres med sikte på
ISO-sertifisering i 2015.
Årsmål: Innføre livssykluskostnader (LCC)
og årskostnader i anbuds- og prosjektprosessen.
Resultat: Utført 100 %.
Årsmål: Innføre investeringsmodul i
økonomisystemet for å gi mulighet for
kontinuerlig rapportering.
Resultat: Ikke oppnådd. Agresso investeringsmodul kan ikke realiseres før LRS har
på plass ny versjon av Agresso Web. Det
tar lengre tid enn forventet.
Fra 18. august ble vaktmestertjenesten
omorganisert. Det ble inngått samarbeidsavtaler med BBS og BHO. Den tidligere
vaktmestertjenesten med ca. 120 ansatte
skal nå ivareta alle bygg og eiendomsrelaterte oppgaver. Det innebærer enklere
vedlikehold, teknisk og brannteknisk drift,
brukertjenester og grøntarealene.
Stillingstittelen for dette personalet er
vedlikeholdsteknikere. Midlene, som BBS
og BHO tidligere brukte til å kjøpe vaktmestertjenester, er overført til EBE. Det
har vært arbeidet intenst med denne
tjenesten for å starte 2015 med en ny
fungerende tjeneste. Etaten har påbegynt
et stort kompetanseløft. I 2014 har 30
vedlikeholdsteknikere begynt på ettårig
utdannelse som byggdrifter. Etaten har
også gjennomført mange interne kurs for
brannteknisk oppfølging, administrative
kurs, lederopplæring og kurs innen
kvalitetssystemer.
EBE har påbegynt på et arbeid med
kvalitetsledelse og miljøledelse. Planen er
at arbeidet vil føre fram til sertifisering
innen kvalitetsledelse (ISO 9001) og
miljøledelse (ISO 14001) primo 2016.
Etat for bygg og eiendom behandler et
stort volum av løpende saker av ulik
karakter knyttet til den kommunale
eiendomsmassen. Av sakstyper kan
nevnes kjøp, salg, ekstern utleie, herunder
tomtefeste, innleie, internleie, saker av
naborettslig karakter, rettighets - og
servituttspørsmål, klausuler, veiretter, mv.
Det har i 2014 vært solgt eiendommer for
ca. 38 mill. kr. Mye av dette er boligtomter.
I tillegg ble det solgt småparseller/
tilleggsparseller og innløst en del festetomter. Etat for bygg og eiendom har kjøpt
eiendom for 140 mill. i 2014. Mesteparten
skyldes overdragelse av diverse tomter
fra Bergen Tomteselskap AS (137,6 mill.).
Det resterende gjelder kjøp av tomter
knyttet til skoleutbygging/skoleutvidelse
på henholdsvis Leikvang, Søreide og
Hjellestad. EBE gjennomfører også en
rekke reguleringsprosesser med sikte på å
dekke fremtidige behov for tomter til
kommunale formål og med sikte på salg.
Det er i 2014 gjennomført følgende
tilstandskartlegginger:
• 34 skoler (74 bygg) med et samlet areal på ca. 158.000 m2 BTA
• 29 helse- og omsorgsinstitusjoner
(35 bygg) med et samlet areal på
94.000 m2 BTA
• 29 idrettsanlegg (39 bygg) med et
samlet areal på ca. 36. 000 m2 BTA
• 7 ulike eiendommer/formålsbygg (12
bygg) kartlagt i tillegg til hoved-frem driftsplan; med et samlet areal på ca.
30 000m2 BTA.
Totalt er 99 eiendommer fordelt på 160
bygg tilstandskartlagt med et samlet areal
på ca. 318 000 m2 BTA. Dette er i henhold
til fremdriftsplanen for å kartlegge
samtlige kommunale bygg. Etter hvert
som flere bygg blir tilstandskartlagt, vil
graden av nøyaktighet i vedlikeholdsplanen øke. Ifølge planen skal alle primærbygg være tilstandskartlagt innen utgangen av 2015. Etat for bygg og eiendom
har også ansvar for mange av strakstiltakene som blir satt i verk på byggene.
Etat for utbygging har ansvar for større
rehabiliterings- og nybyggprosjekter.
Årsmål: Gjennomføre tiltak iht. vedlikeholdsplanen 2014-2017.
Resultat: Alle budsjettmidler er brukt til
formålet.
Årsmål: Gjennomføre tilstandskartlegging av bygg iht. plan
Resultat: 99 eiendommer (160 bygg) tilstandskartlagt i 2014. Kartleggingen er i
rute i forhold til vedtatt fremdriftsplan.
Årsmål: Rullering av vedlikeholdsplan
med årlige HMS-leietakermøter gjennomføres.
Resultat: Påbegynt, sluttføres i 2015.
Årsmål: Forvalte bygg i henhold til lover
og forskrifter.
Resultat: Ingen brukerforbud i 2014.
Etat for bygg og eiendom (beløp i mill.)
2011 2012
2013
2014
Drifts- og vedlikeholdsutgift kroner pr. kvm.1
- - 186,7215,4
Eid areal (antall kvm.; ca.-tall) 1
-
- 1 025 900 1 040 900
Drifts- og vedlikeholdsutgifter totalt
126,9 135,1
191,6
224,3
Drifts- og vedlikeholdsutgifter barnehage
11,0
8,5
22,1
16,7
Drifts- og vedlikeholdsutgifter skole
59,0
78,0
96,0
108,4
Drifts- og vedlikeholdsutgifter helsebygg
24,5
19,1
32,0
43,6
Drifts- og vedlikeholdsutgifter idrettsbygg
11,0
10,0
16,1
20,8
Drifts- og vedlikeholdsutgifter kultur
4,7
4,5
7,1
11,7
Drifts- og vedlikeholdsutgifter kontorbygg
12,1
13,0
14,2
15,8
Drifts- og vedlikeholdsutgifter andre bygg 1 2
4,62,0 4,1 7,3
Årsverk 1
- - 293317
1
Organisasjonsendringer gjør at en ikke har sammenliknbare tall for perioden før etablering av nye Etat for
bygg og eiendom i 2013.
2
Bygg-kategorien inneholder bl.a. brannstasjoner, parkeringsanlegg, tilfluktsrom, parkbygg osv.
63
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP
Etat for bygg og eiendom
Hovedoppgaven til Etat for bygg og
eiendom (EBE) er å dekke behovet for
lokaler til kommunal virksomhet ved å
forvalte, drifte og vedlikeholde
kommunens bygningsmasse. Etaten
forvalter 1.000 bygg med et samlet areal
på om lag 1 mill. m2.
Dette arbeidet vil gi oss økt effektivitet,
kontinuerlig forbedring og god kvalitet på
våre tjenester.
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
helse og omsorg
.........................
.........................................................
..................................................................................
..................................................................................
BYRÅD HILDE ONARHEIM (H)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for helse og omsorg
64
Regnskap
Regnskap 2014
Justert BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Pr. tjenesteområde
Barnevern
Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester
Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester
Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstr.
Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
Forebyggende helsearbeid
Behandling og rehabilitering
Administrasjon og fellesfunksjoner
Øvrige tjenesteområder
2013
Utgift Inntekt
Netto budsjett Avvik
464,1 626,8-100,1 526,6 491,7 -35,0
231,1
292,9
-40,4
252,5 260,9
8,3
1 698,5 2 298,8 -533,3 1 765,5 1 766,4
0,9
1 655,4 2 266,4 -462,7 1 803,7 1 698,1 -105,6
291,8
299,1
-6,0 293,2 331,9
38,8
19,3
31,6
-12,0
19,6
19,8
0,2
12,2
26,7
-14,1
12,6
12,7
0,1
136,8
182,9
-24,9
158,0 161,9
4,0
593,1
782,6 -174,2
608,4 616,5
8,1
74,2
74,8
-1,4
73,4
73,1
-0,3
-3,4
5,0
-7,6
-2,6
-3,3
-0,7
SUM
5 173,2
6 887,5 -1 376,7 5 510,9 5 429,6
-81,2
Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) har ansvar for tjenesteområdene barnevern,
kommunehelsetjenester og tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende. Tjenestetilbudet
innenfor politikkområdet skal preges av høy kvalitet, målrettede tiltak og vektlegging av den
enkelte bruker. Hovedmålet for byrådsavdelingens virksomhet er å gi tjenester som bidrar til
at brukerne, ut fra egne forutsetninger, kan ha gode, selvstendige liv, men også fellesskap med
andre. Tjenestene skal være kunnskapsbaserte og tilpasset den enkeltes behov.
Tjenestene som byrådsavdelingen har ansvar for utføres i og følges opp av de seks etatene;
Etat for forvaltning, Etat for hjemmebaserte tjenester, Etat for alders- og sykehjem, Etat for
tjenester til utviklingshemmede, Etat for barn og familie og Etat for helsetjenester.
Viktige hendelser i 2014:
• Fremtidens eldreomsorg - Det ble besluttet å avvikle 117 aldershjemsplasser og omgjøre 149 aldershjemsplasser til plasser på omsorgssenter, sykehjem eller i Omsorg Pluss-boliger.
• En ny mottaksenhet for utskrivningsklare pasienter fra sykehus åpnet på Storetveit sykehjem.
• Kommunens arbeid med å kartlegge barn og unges helse ble på den nasjonale Folkehelsekonferansen belønnet med pris for årets beste folkehelsetiltak.
• Innførte nye turnusordninger - Arbeidstilsynet ga kommunen tillatelse til en prøveordning med langvakter i helgene, og en evaluering viste gode resultater.
• Demenssenteret ved Fyllingsdalen sykehjem ble formelt åpnet i 2014.
• Bergen kommune tok initiativet til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid innen primærhelse- og omsorgstjenester med Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB), Uni Helse og Helse Bergen. Samarbeidet er unikt i nasjonal sammenheng og vil danne rammene for et kunnskapsløft i tjenestene.
• Bystyret vedtok å satse på hverdagsrehabilitering – et helt nytt tilbud i innbyggernes eget hjem. • I samarbeid med Kreftforeningen ble det åpnet et nytt treffsted for personer som lever med kreftsykdom.
• Etat for barn og familie overtok ansvaret for hjelp til barn og unge med psykiske lidelser fra 1. juni
2014.
• Bergen kommune gjennomførte ebola-øvelse på Bergen lufthavn sammen med Avinor, Helse Bergen, Hordaland politidistrikt, Sivilforsvaret og Norwegian.
• Det er gjennomført en kartlegging for å avdekke arenaene, miljøene og utfordringer rundt åpne russcener - Nygårdsparken og Vågsbunnen.
• Etat for tjenester til utviklingshemming arrangerte kokkekamp og dansekamp som en del av sin frisklivssatsing med ernæring og aktivitet i fokus for utviklingshemmede.
BHO sin andel av av
avdelingenes
brutto utgifter i
2014 var 34,6 %
65
Kommentarer til driftsregnskapet
Byrådsavdelingens økonomiske resultat
med et netto merforbruk på 81,2 mill.
innebærer et negativt avvik på 1,5 % av
justert budsjett. Som det framgår av
tabellen på forrige side er det de hjemmebaserte bo- og omsorgstjenestene som
representerer den største økonomiske
utfordringen. Dernest er det kommunens
utgifter til barnevern som bidrar til
merforbruk utover budsjett. Utgiftene til
byggdrift trekker i motsatt retning og
reduserer merforbruket i tjenestene med
et vesentlig beløp. Også utgiftene til
helsetjenester har vært lavere enn
budsjettert.
Budsjettavviket innenfor de hjemmebaserte tjenestene kan splittes i et
aktivitets- og effektivitetsavvik.
I kommunens bestiller- / utførermodell er
det Etat for forvaltning som tildeler og
utmåler tjenester basert på den etterspørsel som oppstår i løpet av året i form
av søknader om nødvendige helse- og
omsorgstjenester. Dette er tjenester
kommunen har et lovpålagt ansvar for å gi
uavhengig av hvor store ressurser som er
avsatt til formålet. Samtidig skal kommunen vurdere hva som er riktig faglig
forsvarlig nivå i den enkelte sak, og kan
ellers vedta kvalitetsstandarder utover
dette. Fylkesmannen kan omgjøre
enkeltsaker som innklages.
I 2014 ble det tildelt hjemmetjenester
utover forvaltningsramme tilsvarende 64
mill. I tillegg var det i Etat for hjemmebaserte tjenester kostnader ca. 30 mill.
utover den finansieringen som følger med
bestilte tjenester. Begge avvik er uttrykk
for at hjelpen gis til mer ressurskrevende
brukere enn tidligere. Dette skyldes bl.a.
tidligere utskrivning fra sykehusene,
oppgaveforskyvninger fra spesialisthelsetjenesten, flere som kan behandles
og ønsker slik behandling i hjemmet, og
behov for økt koordinering og administrasjon mellom ulike hjelpeinstanser, samt
tilgangen på institusjonsplasser. Forvent-
ningen til hva som kan løses gjennom
hjemmebaserte tjenester har økt raskt.
Årsakssammenhenger mellom behov og
kostnader er derfor sammensatte og
komplekse på dette området.
Statistikken viser et relativt stabilt nivå
på antall brukere innenfor hjemmesykepleien. Timevolumet har imidlertid økt
kraftig de siste fire årene, og kommer til
uttrykk som økt gjennomsnittlig hjelpebehov pr bruker. Dette innebærer en
terskelheving av tjenestene sammenlignet
med tidligere. Flere brukere har mer
omfattende behov, og dette er en utvikling
som også må sees i sammenheng med at
det er en betydelig vekst i gruppen av de
eldste eldre. Det er likevel behov for å se
på om tildelingen av pleie- og omsorgstjenester avviker fra andre sammenlignbare
storbykommuner, og hvorfor utgiftene til
produksjon av disse tjenestene varierer.
Bergen kommune deltar derfor i et
storbyforskningsprosjekt som studerer
både kvalitet og økonomi innenfor pleie og
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Dagsentertjenestene til utviklingshemmede samlet 300 brukere av kommunale dagsentre til den årlige aktivitetsdagen Fun Games. Her blir hinderløypen forsert med
strålende humør. Foto: Marius Solberg Anfinsen
omsorg i de fem største byene, med
siktemål å beskrive slike forskjeller.
Arbeidet skal være avsluttet i løpet av 1.
halvår 2015. En strengere prioritering av
oppgaver kan, avhengig av resultatene, bli
en nødvendighet.
Veksten i barneverntjenestene har pågått
over tid, og utgjør på samme måte som de
hjemmebaserte tjenestene en betydelig
økonomisk utfordring for Bergen kommune. Det er en vekst i bekymringsmeldingene. Merutgiftene skyldes tiltak utenfor
familien utover det som er budsjettmessig
forutsatt. Kostnadene til slike tiltak har
dessuten økt vesentlig. Tiltakene innebærer alvorlig inngripen i en familie, og er
derfor kvalitetssikret gjennom behandling
i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
saker. Kommunen ønsker forebygging og
tiltak i familien så langt som mulig, fordi vi
vet at familietiltak er mest effektivt der
det lar seg gjøre å etablere slike, men også
for å begrense langvarige og høye utgifter
til plasseringstiltak.
66
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Kommunen ønsker
forebygging og tiltak i
familien
Kommunens plikt til å iverksette nødvendige barnevernstiltak begrenses ikke av
budsjett avsatt til formålet. Likevel må
det også her vurderes om de høye utgiftene til barnevern i Bergen er et
resultat av ulike vurderinger av terskler
for tiltak fra barnevernet, sammenlignet
med de andre store byene. Bergen
kommune deltar derfor i storbyforskningsprosjektet «Terskler i barnevernet»
som skal studere slike ulikheter og
årsakene til disse. Det vil i den kommende
Barnevernsplanen bli vurdert om det er
behov for å gjøre tilpasninger av barnevernet i Bergen.
De institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenestene er samlet sett under god
økonomisk kontroll. Det er utfordringer
knyttet til å ta imot pasienter som er
sykere enn før uten å øke bemanningen i
sykehjemmene. Behovet for tilleggs-finansiering utover normpris pr plass har økt
også i 2014.
Mindreforbruket innenfor tjenesteom-
rådet byggdrift skyldes i stor grad
finansiering knyttet til private ideelle
institusjoner som inngår i kommunens
institusjonsplan og som har avtale om leie
og drift, herunder finansiering av kapitalutgifter forbundet med godkjente lån.
Refinansiering til lån med kommunal
garanti har gitt et mindreforbruk i 2014,
og gode rentebetingelser bidrar til å
begrense byrådsavdelingens merkostnader knyttet til tjenesteproduksjonen.
Også de kommunale helsetjenestene
hadde et budsjettmessig mindreforbruk i
2014, både når det gjelder tjenesteområdet for forebygging og behandling/
rehabilitering. Dette skyldes først og
fremst avvik på sentralt budsjetterte
poster, innbefattet en positiv avregning
knyttet til den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenestene.
Ordningen er avviklet i statsbudsjettet
fra og med januar 2015. I tillegg var et
mindreforbruk ved Bergen Legevakt medvirkende til positivt budsjettavvik.
Utgiftene til aktivisering ble 8,3 mill.
lavere enn budsjettert. I Etat for tjenester til utviklingshemmede er mindreforbruk som følge av mangel på støttekontakter kompensert gjennom at følge til
sosiale aktiviteter etc. er ivaretatt av den
faste bemanningen. Innenfor hjemmebaserte tjenester er det også mindreforbruk på tjenesteområdet, som følge av at
tjenestene (sonene og miljøtiltakene)
bistår hverandre uten at utgiftene i tilstrekkelig grad er ført på riktig tjenesteområde. I tillegg er det merinntekter fra
aktiviteter i seniorsentrene, og noe
underforbruk på støttekontakttiltak.
BARNEVERNTJENESTE
Tjenesten omfatter åtte lokale barneverntjenester, fire familieveiledningssentre samt Barnevernvakten som er
lokalisert ved Bergen politikammer.
I 2014 samarbeidet Barnevernvakten
med Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os og
Osterøy om bistand i akuttsaker på
helligdager og helg.
Barnevernet skal sikre at barn og unge
som lever under forhold som kan skade
deres helse og utvikling får nødvendig
hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til
at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Kommunens ansvar og oppgaver for
tjenesteområdet følger av Lov om
barneverntjenester med tilhørende
forskrifter og retningslinjer.
Barneverntjenesten skal gjennomgå alle
nye meldinger innen syv dager og beslutte
om meldingen skal undersøkes eller
henlegges. I 2014 fikk barneverntjenesten 2466 nye meldinger som er en
økning på 6 % siste år. I 2014 avsluttet
barneverntjenesten flere undersøkelser
sammenlignet med 2013 mens andelen
undersøkelser som resulterer i tiltak fra
barneverntjenesten er stabil (40 %).
Barneverntjenesten gjennomførte flere
undersøkelser innen 3-månedersfristen i
2014 sammenlignet med 2013. I 2014 var
75 % innen 3 mnd., mens i 2013var 69 %
innen 3 mnd.
Det var en nedgang i antall barn med
barneverntiltak per 31.12.14 på 10 %
sammenlignet med 2013. Barnevernets hjelpetiltak skal først og fremst
styrke foreldrenes rolle og ferdigheter
som ansvarlige omsorgspersoner samt
bidra til å endre negative samspillsmønster som kan oppstå i familier. Tiltaksutvikling har i flere år vært et av barnevernets viktigste satsingsområder.
Etableringen av fire familieveiledningssentre har gitt barneverntjenesten en
stabil og forutsigbar tilgang på hjelpetiltak. I sentrene tilbys familier hjelp, og en
benytter kunnskaps- og evidensbaserte
metoder.
I 2014 ble det etablert et nytt veiledningstilbud til fosterforeldre ved
familieveiledningssentrene, og sentrene
ble styrket med fem nye årsverk. Tilbudet
vil være i drift i løpet av første tertial
2015. Familieveiledningssentrene har
etter styrkingen totalt 45 årsverk.
De siste årene har det vært nasjonale
politiske føringer om å prioritere å
plassere barn i fosterhjem heller enn
barnevernsinstitusjon. Disse føringene
har resultert i blant annet en nedbygging
av statlige institusjonsplasser i Bergensområdet. Samtidig er det faglig enighet
om at barn som ikke kan bo hos sine
foreldre skal vokse opp i et fosterhjem så
fremt det enkelte barn kan nyttiggjøre
seg et slikt familiebasert tilbud. Over 90
prosent av alle barn under omsorg bor i
fosterhjem (92 %). Andel i fosterhjem er i
tråd med kommunens mål på ≥ 90 %.
Alle barn under 18 år som bor i fosterhjem
skal ha oppnevnt egen tilsynsfører. Det er
kommunen der fosterforeldrene bor som
har ansvar for at barn får innfridd retten
til tilsyn. Med virkning fra 1. januar 2014
ble barnevernloven endret slik at
67
kommunene kunne velge fritt hvordan
tilsynsarbeidet kunne organiseres.
Departementet anbefaler imidlertid at
arbeidet organiseres utenfor barneverntjenesten for å sikre tilsynsførers
uavhengighet. Tilsynsansvaret ligger
foreløpig i barneverntjenesten mens en
utreder organisering av oppgaven.
Barneverntjenesten har gjennom flere år
vært en viktig samarbeidspartner for
IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og Bufetat region øst som tilrettelegger for bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Bergen. Det er bygget
opp et variert tiltaksapparat for å kunne
møte de individuelle behovene i målgruppen. Kommunens egne tiltak består i dag
av plasser i fosterhjem, vertsfamilier,
barneverninstitusjon, bokollektiv og
hybler med oppfølging. Bergenhus barneverntjeneste har ansvar for drift av
tiltakene samt den individuelle oppfølgingen av enslige mindreårige som
bosettes i Bergen. 108 enslige mindreårige flyktninger hadde ett eller flere
barneverntiltak per 31.12.14.
I 2014 søkte Bergen om 10 nye stillinger
fra den den øremerkede satsingen på
kommunalt barnevern, men ble tildelt 4,3
stillinger. Til sammen har Bergen fått
32,3 nye stillinger fra denne satsingen i
perioden 2011-2014. Av disse er 29,3
stillinger fordelt til barnevernets saksbehandlingsoppgaver, mens 3 stillinger er
fordelt til gjennomføring av hjelpetiltak i
blant annet familieveiledningssentrene.
I samarbeid med barnehager, helsestasjoner, skoler og PPT har barneverntjenesten
også i 2014 deltatt i arbeidet med
implementering og vedlikehold av TIBIR
(Tidlig Innsats Barn I Risiko). TIBIR er en
tverrfaglig kommunemodell for forebyg-
ging av atferdsvansker hos barn i alderen
3-12 år. Modellen er til nå implementert i
bydelene Fyllingsdalen og Ytrebygda.
Bergenhus barneverntjeneste deltar som
pilot i prosjektet «Mitt liv 2013-2015».
Prosjektet er et utviklingsarbeid for et
helhetlig og bedre barnevern, gjennom at
barn og unge får god informasjon, får si
sin mening, blir tatt på alvor og får mer
innflytelse – i sitt liv. Prosjektet drives av
Forandringsfabrikken i samarbeid med
KS.
UTEKONTAKTEN
Utekontakten skal forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av
livssituasjonen til ungdom i risikoutsatte
miljøer og på skoler som det er inngått
samarbeidsavtaler med. Utekontakten
har i 2014 hatt et særlig fokus på å legge
til rette for tidligere innsats, identifise-
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Bergen kommune tok initiativet til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid innen primærhelse- og omsorgstjenester med Universitetet
i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB), Uni Helse og Helse Bergen. Her er (f.v.) rektor ved UiB Dag Rune Olsen, kommunaldirektør Nina Mevold, prorektor ved UiB, Anne Lise
Fimreite og byråd Hilde Onarheim samlet. Foto: Endre Hovland
ring av ungdommer som sliter i en tidlig
fase, samt utforming av presise tiltak
som er tilpasset barn og unges behov. Et
av satsningsområdene har vært et
kompetanseløft for bedre å kunne
forebygge radikalisering og voldelig
ekstremisme blant ungdom.
Gjennom oppsøkende sosialt arbeid skal
Utekontakten etablere kontakt med og
bygge allianser med risikoutsatte unge.
Formålet er å avdekke hjelpebehov,
motivere til endring og sikre enkeltpersoner oppfølging hos relevante hjelpeinstanser. Fra høsten 2014 har Utekontakten iverksatt en skole- og bydelssatsing.
Det er inngått samarbeidsavtaler med ti
skoler i fire bydeler.
68
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Gjennom tiltaksavdelingen skal Utekontakten tilby utsatt ungdom målrettede,
koordinerte og individuelt tilpassede
tiltak av høy kvalitet. Under avdelingen
ligger barnevernstiltaket for ungdom Der
Ungdom Er (DUE), det rus- og kriminalitetsforebyggende tiltaket Tidlig Ute,
samt et bo- og støttetilbud for ungdom
som er utsatt for trussel om tvangsekteskap. Sistnevnte tiltak krever særlig
kompetanse på området æres-relatert
vold. I 2014 har etterspørselen etter
Utekontaktens tiltaksplasser vært stor.
Antall plasser i DUE og Tidlig Ute økte
med henholdsvis 25 % og 75 %.
Barnevernstiltaket DUE skal, i samarbeid
med barneverntjenesten og NAV kommune, gi utsatte ungdom mellom 16 og 23
år et koordinert, helhetlig og individuelt
tilpasset tilbud om oppfølging i eget
nærmiljø. I 2014 fikk totalt 86 ungdommer tiltak fra DUE.
Tidlig Ute er et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeidstiltak, der unge
under 25 år som er pågrepet for narkotikarelatert kriminalitet, får tilbud om en
alternativ straffereaksjon i form av en
påtaleunnlatelse på vilkår der de forplikter seg til å delta i et individuelt tilpasset
program på minimum 6 mnd. I 2014 deltok
92 ungdommer i programmet.
Utekontakten har god kompetanse på
cannabisproblematikk, og tilbyr nå både
strukturerte bevisstgjøringssamtaler og
et individuelt cannabisprogram (CAP) for
ungdom med cannabisavhengighet som
ønsker hjelp til å slutte med cannabis.
Mer enn 100 ungdommer har i 2014
gjennomgått strukturerte bevisst-
gjøringssamtaler om cannabis, og 12
I 2014 ble det gitt ut bok om Barnevernvaktens første 25 år. Gunnar Staalesen og Kjartan Rødland var blant
forfatterne av boken «Barnevennen», og de signerte bøker på lanseringsfesten. Foto: Endre Hovland
ungdommer har fått oppfølging gjennom
CAP.
Utekontakten tilbyr også kartlegging
etter HKH-metoden (Hurtig kartlegging
og handling) på oppdrag fra kommunale
tjenester og/eller andre instanser og
utvalg som ønsker å kartlegge en sosial
problemstilling i eget lokalmiljø. I 2014
ble delrapport 1 av kartleggingen av åpne
russcener i Bergen sentrum lansert.
Tverretatlig operativt team, TOT, ledes av
enhetsleder ved Utekontakten. TOT er
ansvarlig for å koordinere Bergen
kommunes innsats mot menneskehandel.
I 2014 var det en markant økning i antall
saker med personer både under og over
18 år mistenkt utnyttet i ulike utnyttelsesformer. Menn utnyttet i tvangsarbeid
var den gruppen som økte mest.
Resultat: 42 %
Årsmål: Effektive tjenester for barn med
hjelpetiltak i familien, målt gjennom
gjennomsnittlig tiltakslengde for barn
med tiltak fra Senter for familieveiledning. Ambisjonen var 7,5 mnd.
Resultat: 7,2 mnd.
Årsmål: Andel ansatte i faste fagstillinger med relevant videreutdanning.
Ambisjon: 70 %.
Resultat: 69 %
Årsmål: Øke andelen barn med tiltak fra
familieveiledningssentrene. Ambisjonen
var 40 %.
Barneverntjeneste
Nye meldinger til barneverntjenesten
Antall gjennomførte undersøkelser Undersøkelser som resulterte i nye vedtak Antall barn med hjelpetiltak, inkl. frivillig
plassering utenfor hjemmet per 31.12. Antall barn under omsorg per 31.12.
2011 2012 20132014
2 181
2 111
2 318
2 466
1 743
1 851
1 604
2 191
727
787
648
873
1 407
410
1 445
430
1 492
463
1 420
475
Kåre André Johnsen (64) satt i rullestol, men ved hjelp av mye egeninnsats og hjelp fra fysioterapeut Anda Kupca har han kommet seg på beina og klarer å gå i trappen
i egen bolig. Foto: Håvard Holme
Hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie er den mest grunnleggende tjenesten for omsorgstrengende som bor i eget hjem. Formålet med
de hjemmebaserte tjenestene er å bidra
til at personer med til dels betydelig
funksjonssvikt og omsorgsbehov kan
opprettholde et selvstendig liv i fellesskap med andre. Gjennom hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagtilbud, trygghetsalarm og andre tjenester blir mange
personer i stand til å leve trygt i eget
hjem, også når helsen svikter.
Brukertallet for hjemmesykepleien har
vært forholdsvis stabilt de senere årene,
mens totalt antall timer som leveres har
økt. Dette indikerer at hjemmesykepleiens brukere har et større pleie- og
omsorgsbehov enn tidligere. Å gi gode
omsorgstjenester til brukergrupper med
omfattende behov, opprettholde omsorgstrappens mange trinn og samtidig
styrke tidlig innsats er utfordrende.
Dette krever en betydelig omstilling av
tjenestene. Bergen kommune arbeider
med å utvikle mer fremtidsrettede måter
å løse helse- og omsorgsoppgavene på,
ved å legge større vekt på tidlig innsats,
rehabilitering, innovasjon og økt bruk av
velferdsteknologi.
Bergen kommune er en av 33 deltakende
kommuner i Helsedirektoratets «Velferdsteknologiprogram». Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes
mulighet til å klare seg selv i hverdagen
og mestre egen livssituasjon og gi økt
trygghet for brukeren og pårørende.
Bergen kommune er i første fase i satsning på velferdsteknologi, og arbeider nå
med ny alarmløsning, GPS-lokalisering av
personer med kognitiv svikt, håndholdte
terminaler i hjemmesykepleien (Mobil
Omsorg) og elektronisk nøkkelsystem.
For å styrke tidlig innsats for hjemmeboende som har begynnende og/eller
økende funksjonsfall utføres det et
pilotprosjekt i hverdagsrehabilitering i
2015.
Det ble i 2014 i samarbeid med Kreftforeningen etablert et treffsted for palliative
pasienter som lever med kreftsykdom, og
som ønsker å møte andre i samme situasjon i trygge og gode omgivelser. Treffstedet holder til på Fyllingsdalen sykehjem, og skal være et livgivende sted hvor
pasientene kan hente nye krefter og
inspirasjon til å takle hverdagen i en ny og
ukjent situasjon. Helsepersonell og frivillige i Kreftforeningen deltar på treff-
stedet hvor det også er faglig program.
Det er avgjørende for brukerne at det er
kontinuitet og trygghet i tjenestene. Det
jobbes med å sikre at det er et begrenset
antall hjelpere hos de brukerne som har
behov for hjelp mange ganger i døgnet.
Dette arbeidet vil fortsette i 2015.
I samarbeid med Etat for alders- og
sykehjem og Høgskolen startet Etat for
hjemmebaserte tjenester en traineeordning for sykepleiere i 2013. Dette skal
være med å bidra til god sykepleierkompetanse i tjenesten, og tiltaket ble
utvidet i 2014.
Risiko for underernæring er særlig stor
blant eldre og syke hjemmeboende.
Å avdekke, forebygge og behandle
underernæring er viktige mål i arbeidet
med personer som har vedtak om
tjenester fra hjemmesykepleien. Tjenesten har stort fokus på ernæring og har i
2014 revidert sine retningslinjer og
gjennomført kompetansehevende tiltak i
form av praktisk kurs og undervisning.
Etat for hjemmebaserte tjenester har i
2014 arbeidet for en mer effektiv
organisering av nattjenesten. Det har
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
ELDRE OG SÆRLIG
OMSORGSTRENGENDE
69
vært åtte arbeidsteam, men fra 2015
samles tjenesten i fire arbeidsteam.
Dette vil gi bedre utnyttelse av ressursene på natt, et større faglig miljø
samtidig som det vil gi økonomiske
besparelser og redusert behov for
vikarer.
Gode og tilgjengelige dagsentre er en
viktig del av tjenestene til personer som
bor hjemme. Dagsentertilbudet er rettet
mot personer som har behov for å komme
seg ut av en isolert tilværelse.
I noen tilfeller er det pårørende som
trenger avlastning. Dagsentertjenesten
for eldre gis fra 18 ulike tjenestesteder.
Det har også i 2014 vært arbeidet med å
sikre utnyttelse av plassene og å utvide
antall plasser der det er mulig.
70
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Å styrke og bedre tjenester til personer
med demens slik at de kan være i stand til
å bo hjemme så lenge så mulig ved å bedre
funksjonsevnen, forebygge videre
helsesvikt og skape trygghet er en viktig
oppgave. I hjemmebaserte tjenester er
det opprettet egne arbeidslag som
betjener denne gruppen hjemmeboende.
Dette arbeidet vil videreføres i 2015.
Den private og frivillige omsorgen som
ytes av familie og nærmiljø utgjør en
svært viktig del av samfunnets totale
omsorg og velferd. Gjennom den offent-
Eldre og særlig omsorgstrengende
Hjemmesykepleie
Antall brukere pr. 31. desember totalt
Antall brukere med privat leverandør
Antall timer hjelp i desember
Antall timer privat hjemmesykepleie
Fordeling av timer pr bruker pr mnd.
Antall besøk i desember
lige omsorgslønnsordningen uttrykkes
samfunnets anerkjennelse til dem som
yter et omfattende omsorgsarbeid.
Alders- og sykehjem
Sykehjemmene er kommunens tilbud til
de sykeste og mest omsorgstrengende
eldre. I sykehjemmene skal det gis tilbud
om omsorg, behandling og aktivitet som
er tilrettelagt for denne gruppen. Ved
utgangen av 2014 disponerte Bergen
kommune totalt 2 242 sykehjemsplasser
og 254 aldershjems-plasser. 22 av
institusjonene er kommunens egne, mens
16 drives av private ideelle aktører. I
tillegg er to av sykehjemmene, med til
sammen 120 plasser, konkurranseutsatt
og driftes av en kommersiell aktør, Aleris
Omsorg as. Samarbeidet mellom kommunale, private-ideelle og kommersielle
aktører er viktig og blir årlig styrket med
ulike tiltak under fanen «Vi inspirerer
hverandre» gjennom det felles løftet:
«Sykehjemskonferansen».
Målgruppen for sykehjemsopphold er
sammensatt og man har derfor spesialisert ulike institusjoner til forskjellige
formål slik at oppholdet skal være
tilrettelagt ut fra brukers situasjon. For å
håndtere en økende pasientstrøm fra
sykehusene er det vesentlig å ha et
tilstrekkelig nivå på korttidsplasser.
Korttidsplasser er også en god ressurs
2011
2012
2013
2014
4 089
4 252
4 339
4 374
163
244
226
268
88 207 99 825 103 039 105 710
-
7 162
8 040 10 074
21
23
24
24
183 940 197 295 205 619 201 835
Praktisk bistand husholdning (hjemmehjelp)
Antall brukere pr. 31. desember totalt
4 564
4 311
4 384
Antall brukere med privat leverandør
770
791
808
Antall timer hjelp i desember
14 523 13 252 14 020
Antall timer utført av privat leverandør
-
2 678
3 024
Fordeling av timer pr bruker pr mnd.
3
3,1
3,1
Antall besøk i desember
10 375 10 130 10 046
Brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn
Antall brukere med BPA pr. 31. desember 90
93
Antall timer BPA i desember
19 485 18 052
Antall timer pr bruker pr mnd.
217
194
Antall brukere med omsorgslønn pr 31.12
476
425
Antall timer med omsorgslønn i desember
12 442 12 186
Antall timer omsorgslønn pr bruker pr mnd.
26
29
81
16 951
209
419
12 628
30
4 267
829
14 291
3 617
3,3
10 011
76
17 747
234
391
11 517
29
når pårørende trenger avlastning fra
tungt omsorgsarbeid. Noen av sykehjemmene er primært korttids- og rehabiliteringsinstitusjoner, og andre er innrettet
mot langtidsopphold og bedre tilrettelagt
for personer med demens.
Korttidsplasser
er en god ressurs
når pårørende trenger
avlasting
Nasjonalt har ca. 80 % av beboerne ved
sykehjem diagnosen demens, og slik er
det også i Bergen kommune. Derfor har
det vært viktig å styrke kompetansen
innen demens. Ved Fyllingsdalen sykehjem ligger Demenssenteret, der det er et
aktivitetssenter for yngre personer med
demens, et kompetansesenter innen
demensomsorg og 33 døgnplasser.
Bergen kommune samarbeider også med
Olaviken behandlingssenter og disponerer 5 plasser der.
I mars 2014 ble det etablert en avdeling
for Huntingtonpasienter på Ulset
sykehjem. Dette skjer i samarbeid med
Huntingtonavdelingen på Olaviken alderspsykiatriske sykehus der er det utviklet
spesialisert kompetanse. En kan nå gi et
svært godt behandlingstilbud til denne
pasientgruppen.
I september startet arbeid med å endre
funksjonen i første etasje på Storetveit
sykehjem fra å være en behandlingsavdeling etter halvannenlinjemodell, til å være
en mottaksavdeling for utskrivningsklare
pasienter fra sykehusene. Bakgrunnen
var at sykehusene sa opp samarbeidsavtalen om halvannenlinjetjenesten, men
også at det var behov for å ruste Bergen
kommune bedre for å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Dette har gitt en
kraftig reduksjon i antall betalingsdøgn
på utskrivningsklare pasienter.
Det er godt dokumentert at sykehjemsbeboerne har et komplekst sykdomsbilde.
Sykehjemmene har i de senere år utviklet
seg til å bli medisinske institusjoner, og
det kreves derfor kompetent bemanning
for å gi behandling og omsorg. Beboerne
har ofte mange sykdommer og bruker
flere legemidIer. I 2013 ble det opprettet
en egen avdeling for sykehjemsmedisin i
Etat for alders- og sykehjem hvor
legetjenesten er organisert. Avdelingen
er organisert etter en geografisk
inndeling med tre teamoverleger. Leder
for avdelingen og en av teamlegene har
doktorgrad og to av teamlegene er
spesialister, mens den tredje er i spesialisering. I dag er 11 av sykehjemslegene
spesialister i ulike fag, og fire av dem er
geriatere i fulle stillinger.
Høsten 2014 gjennomgikk fire hundre
sykepleiere oppfriskningskurs i intravenøs væske- og antibiotikabehandling.
Legene ble også kurset for å kunne
behandle infeksjoner på sykehjemmene
med sykehusstandard. Lungebetennelse
er den hyppigste innleggelsesårsaken fra
sykehjemmene til sykehusene. I samarbeid med Haraldsplass diakonale sykehus
har kommunen mobilt røntgen som
benyttes på alle kommunale og private
sykehjem i Bergen. Dette bidrar til færre
innleggelser. Alle kommunale sykehjem i
Bergen er satt i stand til å utføre intravenøs behandling.
Det er et betydelig engasjement for å gi
beboerne gode opplevelser og aktiviteter
som står i forhold til deres ønsker og
behov. Mange frivillige aktører bidrar til
gode dager for beboerne gjennom
besøkskontakt og ved ulike arrangemen-
Etat for alders- og sykehjem sine to
musikkterapeuter arbeider særlig med
personer med demens og benytter
musikkterapeutiske virkemidler på
sykehjem, både i grupper og individuelt.
De tilbyr et tidsavgrenset program for
fire sykehjem av gangen. Det gis også
kompetanseheving i sykehjemmene,
gjennom veiledning til personalet om bruk
av musikk i samvær med brukerne.
Musikkterapeutene er knyttet til
Kompetansesenter for demens.
Personalet er den viktigste ressursen for
beboerne. Det er vesentlig å rekruttere
gode medarbeidere og gi dem utviklingsmuligheter slik at de fortsetter i stillingene og gir en trygg ramme for beboerne.
I sykehjemmene er det en andel av de
ansatte som ikke har norsk som morsmål.
Det legges opp til god opplæring av
fremmedspråklige ansatte, og det er også
større bevissthet om å stille krav til godt
kjennskap til norsk språk hos dem som
rekrutteres.
Den bygningsmessige standarden i
alders- og sykehjemmene er varierende,
og det er et etterslep mht. vedlikehold.
Bergen kommune har satt i gang en
grundig tilstandskartlegging av alle
helsebygg. Handlingsplan 1, kartleggingen av de første ti institusjonene ble
gjennomført i 2013, de resterende
byggene er kartlagt i 2014 gjennom
handlingsplan 2 og 3. På bakgrunn av
kartleggingene legges det en plan for
Alders- og sykehjem / boliger
Antall sykehjemsplasser
Antall tosengsrom
Antall aldershjemsplasser
Plasser i bruk til korttidsopphold 31.12.2012
Antall omsorgsboliger
Antall Omsorg Pluss-boliger
Antall boliger for yngre funksjonshemmede
Antall trygdeboliger
Antall private boliger med tildelingsrett
2011
2 207,5
135
266
486
871
-
13
464
-
2012
2 214
98
266
497
830
89
13
445
131
2013
2 239
91
266
482
733
138
13
436
131
2014
2 242
79
254
479
733
137
13
440
131
gjennomføring av kortsiktige og langsiktig oppgradering av bygningsmassen.
Tjenester for utviklingshemmede
Bergen komme tilbyr omfattende
tjenester for mennesker med utviklingshemming. Inkludering i samfunnet er
grunnleggende, og det arbeides med
utgangspunkt i verdier som selvbestemmelse, utvikling og mestring for den
enkelte. Antall utviklingshemmede som
mottar tjenester fra kommunen økte med
11 i 2014.
Et nytt kommunalt bofellesskap og flere
privat initierte boligløsninger er under
planlegging.
Tjenesten arbeider med å bidra til god
fysisk og psykisk helse for brukerne blant
annet gjennom riktig ernæring og kosthold. 234 brukere har nå fått utarbeidet
sin kostholdsplan. Ansatte har fått
kompetanse på ernæringsområdet, og
Frisklivssentralen har vært en god
samarbeidspartner. Etter månedslang
trening i bofellesskapene ble det arrangert «Kokkekampen» på Scandic Hotell.
Treningen resulterte i en innholdsrik, sunn
og lekker buffet, som deltakerne kunne
kose seg med etter at konkurransen var
over.
God og tilpasset aktivitet er viktig også
for utviklingshemmede, og 382 personer
har fått utarbeidet sin aktivitetsplan.
Årlig arrangeres «Fun Games» - idrettsleker for brukerne i dagsentrene. Bergen
kommune er fortsatt ledende kommune i
Norge når det gjelder å legge til rette for
sommerleirer og ferieturer for utviklingshemmede. I 2014 deltok 667 personer på
sommerleir og ferietur. Det har vært en
økning i antall brukere som ønsker ferie i
utlandet. Høsten 2014 ble det arrangert
«Dansekamp». Flere grupper hadde øvd
gjennom året, med dyktige instruktører.
Det ble et meget vellykket arrangement.
Rett kompetanse er viktig for å kvalitetssikre arbeidet overfor utviklingshemmede. I 2014 utarbeidet Etat for tjenester til utviklingshemmede en overordnet
kompetanseplan som gir detaljerte
oversikt over kompetansebeholdning – og
som bidrar til kompetansedeling og
strategisk rekrutteringsarbeid. Det ble
dette året igangsatt arbeid med etablering av lokale kompetanseplaner i de 14
resultatenhetene. Ett av budsjettmålene
er å øke antall ansatte i alternative
turnusordninger i Bergen. I 2014 arbeidet
71
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Sykehjemmene har i flere år arbeidet
aktivt med ernæringssatsning hvor den
enkelte beboer følges godt opp med
hensyn til status og tiltak. E-læringskurset i ernæring som ble utviklet av
Utviklingssenter for sykehjem og
hjemmetjenester i samarbeid med Helse
Bergen og med finansiering fra Helsedirektoratet er fremdeles viktig. Det har
over tid vært bekymring for at nattfasten
ved sykehjemmene kunne bli for lang, ved
sykehjemmene i Bergen er det nå fem
faste måltid, og et tilbud om ernæringsrike spesialdrikker etter kveldsmat og før
frokost.
ter. Gjennom Den kulturelle spaserstokken gis beboerne mulighet til å oppleve
profesjonelle kulturuttrykk. De spesialtilpassete trimsyklene har blitt en
populær aktivitet når syklingen akkompagneres av film fra kjente områder i
lokalmiljøet. Tiltaket har hatt god effekt
ved at uro reduseres og søvn forbedres.
Syklene er et godt eksempel på et
bergensprosjekt som nå eksporteres til
andre kommuner og land.
Tjenester for utviklingshemmede 2011 2012 20132014
Antall utviklingshemmede i bofellesskap
515 516 515515
Antall bofellesskap
89 89 8989
foreldrehjem 519
538
543 558
Antall utviklingshemmede
egen bolig
152
154
168
168
hjemmetjenestemottakere i
Barnebolig 11 10 14 10
Antall avlastningsdøgn inklusiv weekendhjem 29 698 28 824 29 452 30 645
Antall dagsenterplasser
305
305
302
308
Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser
282
282
282
282
Antall personer med tilbud om sommerleir/ferietilbud
709
647
666
667
335 ansatte i Byrådsavdeling for helse og
omsorg i slike ordninger.
72
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Årsmål: Riktig bruk av legemidler til
beboere i alders- og sykehjem, målt
gjennom andel langtidsbeboere som har
hatt halvårlig gjennomgang av legemidler.
Ambisjonen var: 95 %.
Resultat: 75 % av langtidsbeboerne i
sykehjemmene og 100 % av beboerne ved
aldershjemmene fikk systematisk
legemiddelgjennomgang i 2014. På sykehjemmene ble det gjennomført 1 316
systematiske gjennomganger av legemidler i 2014. Utover dette ble legemidler
vurdert når det er endringer i pasientens
tilstand.
Årsmål: Sykehjemsbeboeres ernæringsstatus skal følges opp iht. retningslinjene.
Dette måles gjennom andel av langtidsbeboerne som har gjennomført månedlig
måling av kroppsmasseindeks (BMI).
Ambisjonen var 95 %.
Resultat: Ca. 93 % av langtidsbeboere på
sykehjem har fått gjennomført månedlig
måling av BMI. Året før var tallet 92,8.
Årsmål: Plan for aktivitet tilpasset den
enkelte langtidsbeboer er innarbeidet i
skriftlig plan. Dette måles gjennom andel
langtidsbeboere med skriftlig individuelt
tilrettelagt aktivitetsplan.
Ambisjonen var 95 %.
Resultat: 80 % av langtidsbeboerne har
tilrettelagt aktivitetsplan. Dette er en
økning fra 2013 da resultatet var 62 %.
Oppmerksomheten rundt tilrettelegging
for individuelle aktiviteter har vært
økende de siste årene.
Årsmål: Brukere i hjemmesykepleien ernæringsstatus følges opp iht. retningslinjene. Dette måles gjennom andel brukere som har fått kartlagt og fulgt opp sin
ernæringsstatus. Ambisjonen var 60 %.
Resultat: 61,5 % av de som er aktuelle
for ernæringsoppfølging, og ikke har
takket nei, har fått oppfølging gjennom
veiing og gjennomgang av næringsmiddelskjema, herunder iverksatt tiltak om
nødvendig. Ved årsskiftet var det 445
brukere som fikk særskilt oppfølging av
ernæring (tiltak).
Årsmål: Bidra til god fysisk og psykisk
helse blant utviklingshemmede, målt ved
antall brukere som har kostholdsplan og
aktivitetsplan. Ambisjonen var: 200
kostholdsplaner og 350 aktivitetsplaner.
Resultat: Det er laget 234 kostholdsplaner og 382 aktivitetsplaner.
Årsmål: Øke antall ansatte med alternativ arbeidstidsordning (måles gjennom
antall ansatte som har slik arbeidstidsordning). Ambisjonen var 350.
Resultat: 335 ansatte i BHO har hatt
alternativ arbeidstidsordning i 2014.
Årsmål: Sikre god tilgjengelighet i
Forvaltningstjenesten, målt ved svar på
telefonanrop innen definert svartid.
Ambisjonen var: 93 %.
Resultat: Resultatet ved måling pr.
desember 2014 var 72 %. Forklaringen på
manglende måloppnåelse er at det har
vært tekniske utfordringer ved callsenterløsninger i måleperioden.
HELSETJENESTER
Kommunen har gjennom lov om
kommunale helse- og omsorgstjenester
og folkehelseloven ansvar for å ivareta en
rekke tjenester. Helsetjenesten i kommunen omfatter oppgaver som fastlegeordning, legevakt, fengselshelsetjeneste,
ergo- og fysioterapi, folkehelsearbeid,
forebyggende arbeid, helsestasjon og
skolehelsetjeneste, psykisk helse barn og
unge, frisklivsentral, smittevern,
samfunnsmedisin og miljørettet helsevern.
Folkehelseloven pålegger kommunen å
holde oversikt over helsetilstanden og de
faktorer i miljøet som direkte eller
indirekte påvirker helsen. Helseperspektivet skal bli lagt til grunn i kommuneplanen, folkehelseplanen og andre viktige
planer i kommunen.
I folkehelsearbeidet er det viktig å
redusere sosial ulikhet i helse mellom
ulike grupper og områder. I 2014 ble
rapporten «Barn og unge i Bergen.
Helseatferd og påvirkningsfaktorer»
publisert. Rapporten er den første i sitt
slag i Norge som er basert på opplysninger fra helsestasjonenes journalregistreringer. Rapporten har hatt som
formål å gi oss økt kunnskap om hvordan
helseatferd og påvirkningsfaktorer på
helse blant barn og unge er fordelt i
Bergen. Rapporten skal bidra til kvaltetssikring av de helserelaterte tjenestene i
kommunen, og avdekke nødvendige
innsatsområder.
Frisklivssentralen representerer en viktig
innsats i arbeidet for å forebygge livsstilssykdommer og fremme bedre helse i
befolkningen med et spesielt fokus på
overvekt og tobakksbruk. Frisklivssentralen flyttet våren 2014 til nye lokaler i
Strandgaten. I 2014 har 259 personer
fullført oppfølging ved sentralen, derav
68 familier. 52 personer har gjennomført
røyke-/snusesluttkurs. Totalt sett har
mer enn 60 % hatt god effekt av de ulike
tilbudene. Treningstilbudet er utvidet, og
det er startet flere nye tilbud slik som
kurs i depresjons- og belastningsmestring og Frisklivskafe. Det er utarbeidet en
Frisklivsbok som er nyttig verktøy i
forbindelse med livsstilsendring.
Smittevernkontoret gir ulike helsetjenester til nyankomne innvandrere inkl.
tuberkulosekontroll. Tjenesten følger
opp utbrudd av smittsomme sykdommer,
og driver generell smitteovervåking.
I 2014 ble over 1500 russ vaksinert mot
smittsom hjernehinnebetennelse.
Aktivitetene knyttet til reisevaksinasjon
har pågått i hele 2014, og er vedtatt
nedlagt fra 2015.
Etat for helsetjenester har ansvar for
plan for helsemessig og sosial beredskap.
I 2014 ble det gjennomført et stort arbeid
med planlegging av smittevernberedskap
knyttet til Ebola, og det ble avviklet en
fullskala beredskapsøvelse på Flesland.
Etaten har videreført prosjektet Håndhygiene i barnehager og 55 barnehager
ble sertifisert i 2014.
73
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
1
Etat for hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune åpnet mandag 28.april
2014 i samarbeid med Kreftforeningen et nytt tilbud for personer med
kreftsykdom. Foto: Katarina Lunde
2
Under Fun Games kan utviklingshemmede utfordre seg selv i en rekke forskjellige
aktiviteter. Her er det sanseseilet som gir positive opplevelser for deltakerne.
Foto: Marius Solberg Anfinsen
Innen miljørettet helsevern utføres det
en lang rekke tilsyn på mange områder
som skal sikre at befolkningen ikke
utsettes for helsefare. Det er et særlig
fokus på barns oppvekstmiljø i skoler og
barnehager. I 2014 ble det gjennomført
94 tilsyn i skoler og barnehager.
Avdelingen opplever økende pågang fra
ulike hold knyttet til blant annet støyplager, luftforurensning, rotteplage og
forsøpling.
En sentral oppgave er å sikre at byens
befolkning til enhver tid har kunnskap om
luften i Bergen. Det gjennomføres kontinuerlig måling av luftkvaliteten på
Danmarksplass og ved Rådhuset, samt
langtidsovervåkning ved passive NO2målere 32 steder i kommunen. Det er et
mål at de kontinuerlige målerne har 100
% driftstid, og resultatoppnåelse i 2014
er 99,6 % driftstid. Etter bystyrevedtak i
2014 vil det bli etablert ytterligere to
målestasjoner for kontinuerlig overvåkning av luftkvalitet, en i Åsane og en i
Loddefjord.
74
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Samhandlingsreformen medførte for
kommunen et ansvar for å medfinansiere
medisinske konsultasjoner og innleggelser i sykehus. Også i 2014 har aktiviteten
i sykehusene økt, og dette har medført
kostnader for Bergen kommune på reelt
9,5 mill. utover budsjett. Ordningen med
kommunal medfinansiering er avviklet fra
og med 2015.
Etaten har i 2014 fortsatt samarbeidet
med Russland, knyttet til habilitering og
integrering av barn med fysisk funksjonsnedsettelse. Bergen hadde besøk av en
delegasjon fra Kaliningrad i januar, og
sendte en delegasjon til Kaliningrad i
september. Prosjektet har fått god
ekstern evaluering.
Helsestasjon- og skolehelsetjeneste
Helsestasjonstjenesten for gruppen barn
mellom 0 – 5 år innførte rotavirusvaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet
fra høsten 2014. Alle barn født etter
1. september har fått tilbud om rotavirusvaksine.
Skolehelsetjenesten ved grunnskolene i
fire bydeler deltok i det tverrfaglige
prosjektet «Felles innsats mot mobbing i
skolen» skoleåret 2013-14. Prosjektet
var et samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest)
og Fagavdeling barnehage og skole.
Hensikten med prosjektet var å forbedre
det tverrfaglige samarbeidet mellom
skolen og skolehelsetjenesten om oppfølging av mobbeofre. Det er gjort et
grundig arbeid med å utvikle felles
rutiner. Disse ble godkjent høsten 2014,
og skal iverksettes i 2015.
Skolehelsetjenesten ved videregående
skoler er styrket de siste årene med
helsesøster- og psykologstillinger. En
mer tilgjengelig skolehelsetjeneste har
bidratt til å redusere behovet som
ungdommer har for å oppsøke helsestasjon for ungdom. Antall konsultasjoner
ved helsestasjon for ungdom er redusert
fra 9954 i 2011 til 8363 i 2014.
Hovedmålene for Plan for bedre seksuell
helse 2011–14 er forebygging av klamydiasmitte samt å forebygge uønskede
svangerskap og abort. Antall tester for
klamydia økte ved helsestasjoner for
ungdom fra 4354 i 2011 til 6320 i 2014.
Økt testing og behandling av positive
tilfeller er en viktig strategi i forebyggingsarbeidet.
Når det gjelder uønskede svangerskap er
det gledelig at abortratene for de yngste
gruppene er redusert fra 13,0 til 8,3
utførte svangerskapsutbrudd pr 1000
kvinner i aldersgruppen 15- 19 år i
perioden 2010 – 2013. Raten er også
redusert for aldersgruppen 20–24 år fra
26,5 i 2010 til 20,6 i 2013. Tall for 2014 er
foreløpig ikke tilgjengelig. Ratene for
Bergen for disse to aldersgruppene var i
2012 og 2013 lavere enn ratene i andre
storbykommuner som Oslo, Trondheim og
Stavanger.
Psykisk helse barn og unge
1. juni 2014 overtok Etat for barn og familie ansvaret for barn og unge med
psykiske lidelser fra Byrådsavdeling for
sosial, bolig og områdesatsing (BSBO).
Ansvaret for å følge opp målgruppen ble
lagt til en nyopprettet tjeneste: Psykisk
helse barn og unge (PHBU). Målgruppen
for PHBU er «barn og unge med sammensatte og langvarige hjelpebehov» opp til
18-23 år og deres familier.
PHBU ble plassert på de fire familieveiledningssentrene (barneverntjenestens
tiltaksavdelinger). Hver enhet følger opp
barn og familier i to bydeler, og hver
PHBU-enhet skal etter hvert ha ansatt to
koordinatorer. I 2014 ble det tilført
midler til totalt to psykologstillinger som
er under tilsetting. Det arbeides med å
styrke tjenestene ytterligere slik at en
kan tilsette en psykolog på hver av de fire
tjenestene.
I 2014 har det vært arbeidet med å
finansiere og tilsette fagpersoner i
stillingene som er dedikerte til feltet barn
og unges psykiske helse. Ved utgangen av
2014 hadde PHBU ansatt til sammen fire
hele stillinger som koordinatorer og til
sammen to hele stillinger som saksbehandlere for oppfølging av vedtak. PHBU
fulgte opp 201 barn og unge med ulike
vedtak om tiltak etter lov om helse- og
omsorg, og annen type koordineringshjelp
og støtte.
I 2014 har det blant annet blitt arbeidet
med organisatorisk plassering, faglig
innhold/oppdrag, samarbeidsforhold
internt og eksternt, ressursbehov og
forvaltning, kompetanse og rekruttering.
Arbeidet med å utvikle denne viktige
tjenesten fortsetter i 2015.
Ergo- og fysioterapitjenesten
Ergo – og fysioterapitjenesten arbeider
med forebygging, behandling, habilitering
og rehabilitering av barn og voksne.
Tjenesten utfører sine tilbud på mange
ulike arenaer, avhengig av brukers alder,
funksjon og behov. Hoveddelen av
tjenesteproduksjonen skjer i brukers
hjem med behandling, veiledning,
tilpassing av hjelpemidler og tilrettelegging av miljøet rundt bruker slik at de
mestrer hverdagen best mulig. Tjenestens organisering i fire større enheter har
nå fungert i to år. Organisasjonen er
veletablert med gruppeledere og
fagkoordinatorer på plass for å få likere
tilbud til brukeren og en hensiktsmessig
oppfølging av ansatte. Samhandlingsreformen har medført større trykk også
på ergo- og fysioterapitjenesten som
følge av tidlige utskrivinger og større
forventninger om kommunal innsats på
rehabiliteringsfeltet.
Etterspørselen etter disse tjenestene er
økende, og ergo- og fysioterapeuter
bidrar med hensiktsmessige og effektive
tjenester ut fra de ressursene som er til
rådighet. Tilføring av prosjektmidler gjør
det mulig å drive med fagutvikling for å
øke kvaliteten på pasientforløp.
Tjenesten satser på systematisk kompetanseheving internt i egne enheter, i
tillegg til en årlig fagdag for alle ansatte.
I 2014 ble det også arrangert fagdager
med kompetanseheving innen nevrologi,
slik som MS og slagbehandling, der både
fast ansatte og avtalefysioterapeuter
deltok.
Det fallforebyggende arbeidet fortsetter
som tidligere med stor pågang av brukere;
dette gjelder både «Trygg på to bein» og
oppfølgingsarbeidet med Seniortrim i
samarbeid med idrettsseksjonen.
Innsatsteamene er nå integrert i de fire
enhetene i tjenesten. Innsatsteamene gir
tilbud om hjemmebehandling av nylig
utskrevne pasienter med slag og hodeskade, og fra 2014 også MS-pasienter. I
2014 opplevde 88 % av brukerne god
bedring etter gjennomført rehabiliteringstilbud fra Innsatsteamet.
Gjennom midler fra integreringstilskuddet for flyktninger som kommunen fikk i
2014 skal etaten styrke fysioterapitjenestene for flyktninger. I tillegg fikk
byrådsavdelingen i 2014 sammen med
Byrådsavdeling for sosial, bolig og
områdesatsing (BSBO) skjønnsmidler fra
Fylkesmannen som skal brukes til
styrking av helsetilbudet til flyktninger.
Etat for helsetjenester deltar i et prosjekt
med BSBO for å utvikle en helhetlig og
koordinert helsetjeneste for flyktninger.
Tjenesten har en betydelig del av
virksomheten innrettet mot barn med
spesielle behov og samarbeider også med
eksterne om gode treningsopplegg for
ungdommer med funksjonshemming.
Forebygging og tidlig innsats er også
viktig. Undervisningsopplegget «Mestre
med kroppen» gis som tilbud til barnehagepersonale, og i 2014 ble opplegget
gjennomført i 20 barnehager i Bergen
kommune.
listelengde, mens ambisjonen er 5 %
ledighet. Etat for helsetjenester etablerte i 2014 fem nye fastlegehjemler. Det er
ved utgangen fjoråret 222 fastlegestillinger i Bergen. Fastlegene har, i tillegg til
pasienter på sin liste, oppgaver innen
blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legevakten og sykehjem og
arbeider på disse områdene tett sammen
med annet helsepersonell.
I tillegg til den kommunalt organiserte
tjenesten, har kommunen driftsavtale
med ca. 170 private fysioterapeuter.
Avtalefysioterapeutene i Bergen har
totalt sett over 360 000 behandlingskontakter pr. år. Samarbeidet mellom
avtaleterapeutene og kommunen består
blant annet av deltakelse i kommunens
kompetanseprogram om pasienter med
nevrologiske tilstander samt gjennom
faste samarbeidsmøter.
Fengselshelsetjenesten drives av Bergen
kommune med tilskudd fra staten.
Helsetjenesten i fengselet har ansvar for
forebygging, behandling og oppfølging av
helsen til de innsatte. I 2014 ble antall
innsatte øket ved dublering av celler.
Stadig flere av de innsatte er LARbrukere. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en oppgave som skal
overføres til spesialisthelsetjenesten.
Legetjeneste
Bergens befolkning øker raskt, og det er
derfor behov for å øke antall fastleger for
å sikre god tilgang til legetjenester.
Befolkningen må også sikres en reell
mulighet til å bytte fastlege, og dette
forutsetter en viss ledighet på legenes
lister. Ledigheten er nå 3 % av total
Legetjenesten ved sykehjemmene er en
vesentlig del av totaltilbudet til pasientene. For å sikre en god sammenheng i
tjenesten ble tjenesten i 2013 overført
fra Etat for helsetjenester til Etat for
alders- og sykehjem og organisert i en
egen avdeling for sykehjemsmedisin.
Bergen legevakt ble i 2014 lagt inn i Etat
for helsetjenester som egen enhet, for å
75
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Over 400 søknader kom inn da kommunen lyste ut sommerjobb på sykehjem for ungdom. På audition blir ungdommene delt inn i grupper og testet i ulike oppgaver de vil få
på et sykehjem. En av oppgavene er å smøre hender. Foto: Katarina Lunde
styrke samarbeidet med fastlegene,
Smittevernenheten og den kommende
øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet. Legevakten tar imot pasienter som trenger
øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller
skade. Legevakten samarbeider med
Helse Bergen, og har god kompetanse og
utstyr til å behandle akutte skader og
sykdommer. I tillegg har legevakten tilbud
som livskrisehjelp, voldtektsmottak,
psykiatrisk legevakt, sykehjemslegevakt
og sentral for trygghetsalarmer. Bergen
legevakt flytter inn i nye lokaler i
Solheimsviken i slutten av 2015 og
samlokaliseres med etaten, Smittevernenheten og øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet. Den geografiske samlingen vil bistå
til integrering og synergier internt i
etaten, forenkle kommunikasjonen med
brukerne, og sikre en koordinert samhandling med eksterne samhandlingspartnere.
76
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
Kommunen har kommet langt i prosjekteringen av etablering av øyeblikkelig
hjelp-døgntilbud, og vil ha tilbudet på
plass i januar 2016. Behovet er beregnet
til 34 døgnsenger. Lederen av døgntilbudet er tilsatt, og fungerer som prosjektleder for etableringen fram til oppstarten.
SLT – Samordne Lokale rus- og
kriminalitetsforebyggende Tiltak
Målsettingen med SLT-modellen er å
medvirke til en forpliktende samordning
av tiltak og metoder mellom kommunen
og politiet som virker rus- og kriminalitetsforebyggende for barn og ungdom.
Bergen kommune doblet denne satsningen i 2014 med en stilling, og har nå
ansatt to SLT-koordinatorer. SLT-koordinatorene deltar i ulike typer samarbeid på
tvers av tjenester, etater og sektorer og
arbeidet skjer dels internt i bydeler og
dels byomfattende. Begge stillingene
arbeider med kompetanseutvikling for
ansatte andre steder i kommunen.
Den etablerte stillingen har vært i
funksjon siden 2000, og skal fortsatt ha
et hovedansvar for forebygging blant
ungdom mellom 12 og 21 år. Typiske tema
for denne delen av arbeidet har vært
rustesting, kjernegrupper, ungdomsstraff/ ungdomsoppfølging og radikalisering / ekstremisme. Den nye SLT-stillingen er en videreføring etter en langvarig
prosjektsatsing, det såkalte «Modellkommuneforsøket». Denne stillingen skal ha
ansvar for den tverrfaglige samordningen
av det rus-, kriminalitets- og voldsfore-
byggende arbeidet overfor risikoutsatte
barn i barnehage- og barneskolealder
(barn opp til 12 år).
Årsmål: Styrke det fallforebyggende
arbeidet for eldre (målt gjennom antall
Seniortrimgrupper og antall brukere).
Ambisjonen var 10 grupper med tilbud til
totalt 250 brukere.
Resultat: Det har vært arrangert 8
grupper med Seniortrim med til sammen
272 deltakere.
Årsmål: Redusere forekomsten av
klamydia blant ungdom, målt ved antall
gutter som tester seg. Ambisjon: Øke med
10 % sammenlignet med 2012.
Resultat: Økningen har vært 20 %.
Årsmål: Styrke oppfølgingen av barn og
unge med særlige behov innenfor
helsestasjonsvirksomheten, målt ved
andel barn og unge som har individuell
plan. Ambisjon: 50 %
Resultat: 32 % av de som oppfyller
vilkårene for individuell plan har fått slik
plan. Måltallet er 50 %. 7 % har fått
påbegynt prosessen med plan, mens 21 %
venter på koordinator og har ikke kommet
i gang med planarbeidet. De resterende
40 % som fyller vilkårene har takket nei
til individuell plan.
Årsmål: Styrke det helsefremmende
arbeidet, målt ved antall personer som
har oppfølging fra Frisklivssentralen.
Ambisjon: 400 i løpet av året.
Resultat: Av 323 henviste har 259
personer fått oppfølging; herav 68
barnefamilier i 2014. 52 voksne har
fullført røykeavvenningskurs.
Årsmål: Styrke det forebyggende
helsearbeidet blant barn. Dette måles ved
hjelp av 2 indikatorer:
a. Andel barn som har hatt helseundersøkelse i løpet av første skoleår
(ambisjon: 95 %)
b. Antall barnehager som har gjennomgått undervisningsopplegget ”Mestre
med kroppen” (ambisjon: 32).
Resultat: a. 100 %
b. 20 barnehager. Årsaken til at målet
ikke er nådd er praktiske og organisatoriske utfordringer knyttet til gjennomføring. Mer langsiktig planlegging i
forkant vil gjøre det lettere å nå målet i
2015.
Årsmål: Holde oversikt over og bekjempe
smittsomme sykdommer i befolkningen.
Dette måles ved antall oversikter pr år.
Ambisjonen har vært 2 oversikter pr år.
Resultat: Det er ferdigstilt 1 oversikt i
2014. En ny rapport er under utarbeidelse.
Årsmål: Styrke rehabiliteringstilbudet
utenfor institusjon, målt ved andel
brukere som har oppnådd sitt rehabiliteringsmål. Ambisjonen var 80 %.
Resultat: 88 % har opplevd god bedring.
Helsetjenester
Antall fastleger
Gjennomsnittlig listelengde fastleger Ledig listelengde
Behandlede ved Bergen legevakt 1)
Behandlede ved Åsane, Fana og Loddefjord
legevakt
1) Kun legekonsultasjoner
2011 2012 20132014
208
212
218
222
1 330
1 330
1 345
1 299
9 526
6 527
7 856
9 267
88 363 88 956 92 613 95 884
30 108
29 538
29 077
27 748
77
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG
1
Bergen kommune satser på Omsorg Pluss-boliger; døgnbemannede
omsorgsboliger med aktivitetstilbud og felles måltider.
Byggingen av 58 Omsorg Pluss-boliger i kombinasjon med et eldresenter er nå
i gang på Gartnermarken i Fyllingsdalen. Byrådene Dag Inge Ulstein og Hilde
Onarheim avduket grunnsteinen for boliganlegget på Gartnermarken.
Foto: Endre Hovland
2
Byens sykehjem har mange aktiviteter for beboerne. Bergen mannskor holdet
konsert på Arna helseheim i forbindelse med markering av grunnlovsjubileet.
Foto: Arna helseheim
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
barnehage
og
skole
.........................
.........................................................
..................................................................................
..................................................................................
.................................................................................
JANA MIDELFART HOFF (H)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for barnehage og skole
Regnskap Pr. tjenesteområde
Regnskap 2014
Utgift Inntekt
Justert
Netto budsjett
Avvik
Barnehage
2 142,7 2 465,9 -245,2 2 220,6 2 240,1
19,4
Skole
3 128,4 3 804,1 -580,3 3 223,8 3 201,6
-22,2
Administrasjon og fellesfunksjoner
Øvrige tjenesteområder
SUM
78
2013
68,0
-32,7
72,1
-2,7
69,5
69,1
-0,3
0,1-33,8-33,7 -33,7 0,0
5 306,4 6 342,2 -862,0 5 480,2
5 477,2
-3,0
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
Byrådsavdeling for barnehage og skole har ansvaret for tjenesteområdet barnehage og skole.
I tillegg har avdelingen ansvar for pedagogisk-psykologisk tjeneste, syns- og audiopedagogisk
tjeneste og voksenopplæringen. Overordnet målsetting er at Bergen skal være Norges beste by
for barn og unge. Visjonen for barnehagene er «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for
alle barn» og for bergensskolen «Kompetanse for alle i mulighetenes skole».
Viktige hendelser 2014
• Alle kommunale grunnskoler har gjennomført kvalitetsoppfølging i 2014. Halvparten av dem
hadde heldagsmøter der læringsarbeidet var tema, mens resten hadde halvdagsmøte med forvaltningstema og oppfølging av vurderingskonklusjonen fra 2013.
• To nye kommunale barnehager ble ferdigstilt: Sollien åpnet mars 2014 og Valheim barnehage
juni 2014.
• Nye Søreide skole åpnet i januar 2014, Hellen skole stod ferdig utvidet og rehabilitert august
2014, Minde skole (utenom SFO) var ferdig rehabilitert august 2014. Flerbrukshallen til Bønes
skole ble tatt i bruk i januar 2014.
• Etter pilotforsøk på Rothaugen skole ble det høsten 2014 opprettet innføringsklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever på ytterlige fire ungdomsskoler: Hop, Lynghaug, Olsvik
og Åstveit.
• Satsingsområdene i ”Sammen for kvalitet - barnehage” er fulgt opp gjennom ulike kompetanse
hevende tiltak og oppfølging av kommunale barnehager med spesielle utfordringer. Enkeltoppfølgingen er knyttet til pedagogisk ledelse, arbeidet med å skape et godt planverk og praksis som sikrer progresjon i arbeidet med satsingsområdene.
• Høsten 2014 la byrådet fram ”Sammen for kvalitet – spesialpedagogisk plan etter 2014-2024”. Saken omfatter organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole.
• Prosessen med en større omorganisering av PP-tjenesten ble satt i gang høsten 2014.
Det skal etableres fire nye pedagogisk-psykologiske sentre og en seksjon for spesialpedagogiske tjenester.
• Høsten 2014 er lederutviklingsprogrammet for lederne i bergensskolen utvidet til et skoleut-
viklingsprogram: ”Sammen for kvalitet - skoleutvikling”. Målet er å forbedre kvalitet og lærings-
resultater i bergensskolen. Lærerne er også invitert inn sammen med ledelsen på hver skole.
• Fra høsten 2014 er det innført leksehjelp for elever fra 5.-7.trinn, til sammen 8 timer pr uke, samtidig som det erstatter leksehjelp fra 1.- 4. trinn.
• Ny vaktmesterordning trådte i kraft fra august 2014. Alle resultatenhetene har fått tilordnet et tverrfaglig team med ansvar for vaktmestertjenester.
• Byrådet vedtok høsten 2014 at det skal gjennomføres et forsøk med anonyme elevbesvarelser på påske- og juletentamen for 10. trinn på ti skoler.
• Bekkjarkrokane barnehage ble avviklet høsten 2014. Bakgrunnen for at barnehagen ble avviklet var at den lå i en bydel og et barnehageområde med god dekning og en god del ledig kapasitet som ikke ble utnyttet fullt ut.
BBS sin andel av
avdelingenes brutto
utgifter i 2014
var 31,8 %
79
Kommentar til driftsregnskapet
Driftsregnskapet viser et samlet avvik på
-3 mill. God og tett økonomistyring,
nøktern og restriktiv forbrukslinje og
prinsippet om å tilpasse det totale
aktivitetsnivået til budsjettet, har vært
førende for alle resultatenheter i 2014.
Dette har bidratt til å styre virksomheten
til byrådsavdelingen i tilnærmet balanse.
Tjenesteområde 01A Barnehage endte
med et overskudd på 19,4 mill. Tjenesteområdet består i all hovedsak av de
kommunale barnehagene og barnehagedelen av oppveksttunene. I området er
også de bydelsvise pedagogiske fagsentrene, pedagogisk psykologisk tjeneste
(PPT) rettet mot førskolebarn, samt
sentralt forvaltede tildelingsposter som
gjelder drift av private og kommunale
barnehager.
Av de kommunale barnehagene og
pedagogiske fagsentrene var det 41
enheter som gikk med et underskudd,
mens 36 enheter endte året med et
overskudd. Samlet resultat for disse ble
om lag 0,1 mill. kroner. Førskoledelen av
PPT endte med et merforbruk på 0,4 mill.
Dette ga et netto underskudd før de
sentrale postene nevnt under på om lag
0,3 mill.
Sentralt forvaltede tildelingsposter
endte året med et overskudd på om lag
19,9 mill. etter avsetning for tap på
fordringer i form av utestående foreldrebetaling, samt avsetning for skyldig
tilskudd til private barnehager (se omtale
i note 4 til årsregnskapet).
Tjenesteområde 01B Skole endte med et
underskudd på 22,2 mill. Tjenesteområdet består i all hovedsak av de kommunale skolene og skoledelen av oppveksttunene, Videre inngår pedagogisk
psykologisk tjeneste (PPT) rettet mot
barn og voksne i grunnskolen, samt
sentralt forvaltede tildelingsposter for
alt det som har med kommunal og privat
skoledrift å gjøre.
Av de kommunale enhetene ute var det 43
enheter som gikk med et underskudd,
mens 39 enheter endte året med et
overskudd. Samlet resultat for disse ble
et underskudd på om lag 11,4 mill.
Grunnskoledelen av PPT endte med et
overskudd på 0,9 mill. Dette ga et netto
underskudd før sentrale poster nevnt
under på 10,5 mill.
Sentralt forvaltede tildelingsposter for
skole endte året med et underskudd på
11,8 mill.
Tjenesteområde 16 Administrasjon endte
året med et underskudd på 0,3 mill. Dette
skyldes høyere lønnsutgifter enn
budsjettert i deler av året.
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
«Språkstien» i Løvstakkveien er et samlingspunkt og læringsarena for småbarnsfamilier uten barnehageplass. Fra venstre Asha Abib og Sumaya, assistent Anwar
Abdul Hamza, pedagogisk leder Jannicke Eriksen og Dima, Amanawit og Samar. Foto: Katarina Lunde
BARNEHAGE
Tjenesteområdet omfatter barnehager,
barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Barnehagesektoren reguleres av Lov
om barnehager med forskrifter (barnehageloven). Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i
kommunen og eier av de kommunale
barnehagene. Kommunen skal gi veiledning
og påse at barnehagene drives i samsvar
med gjeldende regelverk. Ved utgangen av
desember 2014 bestod barnehagesektoren i Bergen av 74 kommunale barnehager,
samt 178 private barnehager (ordinære og
familiebarnehager) og 15 åpne barnehager
(private). Visjonen for barnehagene i
kommunen er «En mangfoldig barnehage
av høy kvalitet for alle barn».
80
«En mangfoldig
barnehage av høy kvalitet
for alle barn»
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
Realisering av barnehageutbyggingsplan
I 2014 oppfylte Bergen kommune barnehageretten for sjette år på rad. Det betyr
at alle barn som fylte ett år innen utgangen av august og som søkte om plass ved
hovedopptaket, fikk tilbud om barnehageplass. Tall for hovedopptaket 2014 viste at
det var 2.845 søkere med lovfestet rett
som søkte barnehageplass i Bergen
kommune, 74 flere barn enn ved hovedopptaket i 2013. For andre år på rad
mottok og svarte søkerne elektronisk på
tilbudet. Dette ga raskere saksbehandling.
Ved hovedopptaket i 2014 var det flere
barn som fikk tilbud om plass nærmere
bosted enn tidligere år. Til sammen 15.313
barn hadde en barnehageplass i kommunen
i desember 2014.
Sollien barnehage ble ferdigstilt i mars
2014 og barn og ansatte fra Montana er nå
flyttet til barnehagen. Montana barnehage
er under avvikling. Modulbygget skal
flyttes til Wergeland og fungere som
erstatningslokaler for Minde barnehage
når ny barnehage bygges.
Valheim barnehage åpnet 2. juni 2014. Når
barnehagen er i full drift vil den ha plass til
150 barn.
Solheimslien barnehage åpnet i februar
2015.
Det er en utfordring å realisere full
bydelsvis barnehagedekning, særlig i
sentrumsnære bydeler. Arbeidet med å
rullere barnehagebruksplanen er forsert,
og en tar sikte på å legge fram en barnehagebruksplan i 2015.
Sammen for kvalitet
«Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for Bergen 2013-2016 ble
vedtatt av bysty ret høsten 2012, og peker
ut hovedretningen for sektoren i perioden.
De tre satsingsområdene for barnehagene
i Bergen er språk som basiskompetanse,
matematisk kompetanse og pedagogisk
relasjonskompetanse. Det er utarbeidet
kvalitetsstandard for hvert av satsingsområdene, og satsingsområdene følges
opp gjennom kvalitetsoppfølgingen.
Språk som basiskompetanse
Alle kommunale barnehager bruker
språkkartleggingsverktøyet TRAS. TRAS
står for tidlig registrering av språkutvikling. I 2014 ble det arrangert grunnkurs
TRAS for private og kommunale barnehager. Det ble også gitt kurs i Språkpermen,
et tilsvarende verktøy for barn med
flerspråklig bakgrunn. Avdelingsledere
ved 22 skoler fikk tilsvarende kurs våren
2014.
I løpet av barnehageåret 2013/14 har 10
private og kommunale barnehager deltatt
i prosjektet «Musikk til språk». Barnehagene har gitt gode tilbakemeldinger til
prosjektet som er videreført i ytterligere
10 barnehager i barnehageåret 20142015.
Matematisk kompetanse
Våren 2014 deltok 100 barnehagelærere
fra 32 av de kommunale barnehagene på
en kursrekke i matematisk kompetanse.
Kursrekken besto av 5 samlinger med
innlagt arbeid i egen barnehage i mellomperiodene. Høgskolen i Bergen var
ansvarlig for det faglige innholdet. Et
tilsvarende kurs med deltakere fra
private barnehager ble gjennomført
høsten 2014. Kommunen har videreført
samarbeidet med VilVite om læringstilbud og opplevelser for 5-åringene i
private og kommunale barnehager. I løpet
av barnehageåret 2013/14 hadde VilVite
184 dager med læringsprogram. I alt har
1752 barn og 442 ansatte fordelt på 108
ulike barnehager deltatt.
Pedagogisk relasjonskompetanse
Pedagogisk relasjonskompetanse handler
om å «møte barnet der det er» i dets
utvikling. ICDP (International Child
Development Program) er et sensitivitetsprogram som Bergen kommune har valgt i
arbeidet med å styrke barnehagens
relasjonskompetanse. I løpet av
2013/2014 er ytterligere 18 veiledere
sertifisert i basisvarianten av programmet. Nå har 34 kommunale barnehager
sertifiserte veiledere i ICDP, mot 31 året
før. I mai 2014 ble det arrangert fagdag
med ICDP-trener Anne Linder fra Danmark. 60 veiledere og trenere fra Bergen
deltok.
I november 2014 ble det avholdt fagdag
for ansatte i kommunale og private
barnehager. Samlingen var i sin helhet viet
pedagogisk relasjonskompetanse med
vekt på barns tilknytning og voksenrollen.
Kvalitetsoppfølging av barnehagene
Funnene i kvalitetsoppfølgingen av de
kommunale barnehagene i 2013 var
grunnlag for Fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole kompetanseutviklingstiltak i 2014. Dette blir
videreført i 2015. I tillegg utarbeidet
barnehagene sine egne interne kompetanseutviklingsplaner. Noen barnehager
mottok også individuell støtte og oppfølging fra fagavdelingen i kvalitetsarbeidet.
Andre områder
I 2012 ble det startet et treårig ledelsesutviklingsprosjekt for ledergruppene i de
kommunale barnehagene. I 2014 ble det
gjennomført tre samlinger der temaene
var: Barnehagevandring, Betydning av
pedagogisk ledelse for utvikling av den
lærende barnehage og Refleksjon – et
sentralt verktøy i lærende organisasjon
generelt og barnehagevandring spesielt.
Til sammen 450 ansatte deltok på samlingene. 4 styrere har til nå tatt master i
ledelse ved BI Oslo, mens det er 3 som
holder på å ta en master. I tillegg er det 10
styrere som til nå har deltatt på Bergen
kommunes lederskole.
I 2013 ble det inngått en intensjonsavtale
mellom kommunen og de største eierne og
drivere av private barnehager. Samarbeidet skal ivareta den nasjonale
kvalitetssatsingen for barnehagesektoren, kommunens egen kvalitetsutviklingsplan og de private barnehagenes mål for
kvalitetsutvikling. Som en oppfølging av
intensjonsavtalen startet høsten 2014
arbeidet med en strategi for felles
kompetanseutviklingstiltak for hele
barnehagesektoren i Bergen. Denne skal
utarbeide ulike modeller for organisering
av felles kompetanseutviklingstiltak
knyttet til de fire tematiske satsingsområdene i strategien «Kompetanse for
framtidens barnehage 2014 – 2020» fra
Kunnskapsdepartementet.
Antallet minoritetsspråklige barn i
barnehagene i Bergen øker jevnt. Ved
årsskiftet 2013/2014 gikk 74 % av alle
minoritetsspråklige barn i barnehage. Det
er to prosent flere fra året før. I 2014
hadde ni barnehager i Bergen en andel på
mer enn 50 % minoritetsspråklige barn.
Disse barnehagene har etter søknad fått
tildelt ekstra ressurser. Fagavdeling ved
byrådsavdeling for barnehage og skole
veileder og holder kurs for å styrke
personalets kompetanse innen flerspråklig utvikling. Alle barnehager, som har
utfordringer med flerspråklig arbeid, kan
søke om veiledningstjenester på systemnivå fra migrasjonspedagoger. Barnehageåret 2013/2014 veiledet migrasjonspedagogene personalet i 62 barnehager.
Som en del av satsingen på tidlig innsats er
det viktig at barn opplever en god overgang fra barnehage til skole. Det må være
helhet og sammenheng i læringsløpet.
I gjennomføringen av «Plan for samarbeid
og sammenheng mellom barnehage og
skole i Bergen kommune» arrangerer
Byrådsavdeling for barnehage og skole
årlig en to-dagers samling med felles
kompetanseheving for pedagoger som
arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers
av barnehage og skole. Denne samlingen
blir kalt «4-8 års kurs» og inneholder
parallellsesjoner innen felles fagområder
for barnehage og skole, som sosial
kompetanse, psykososialt læringsmiljø,
lesing, realfag og digital læring. Det er stor
etterspørsel etter å delta på disse
kursene. Høsten 2014 var det 300
deltakere fra barnehager, skoler og
fagsentre. For første gang var også alle
private barnehager invitert til å delta.
Bruk av IKT er et virkemiddel i arbeidet
med de tre satsingsområdene i de
kommunale barnehagene. I løpet av våren
2014 var arbeidet med installasjon av
trådløse nettverk fullført i alle kommunale
barnehager. Fagavdelingen etterspør
bruken av digitale verktøy i arbeidet med
satsingsområdene. I tillegg samarbeider
Bergen kommune med andre aktører om et
årlig kompetansehevende tiltak innen IKT.
Ved inngangen til 2014 var andelen menn i
barnehagene i Bergen 11,5 %. Fra 2014 ble
det vedtatt å innføre moderat kvotering
av menn til alle stillinger i de kommunale
barnehagene. Aktiv rekruttering av menn
blir etterspurt gjennom oppfølging av
enhetslederne og de årlige lederavtalene.
Årsmål: Realisere barnehageutbyggingsplanen
Resultat: Barnehageretten oppfylt
Årsmål: Språk som basiskompetanse
Resultat: Se omtale under avsnitt «Språk
som basiskompetanse»
Årsmål: Matematisk kompetanse
Resultat: Se omtale under avsnitt
«Matematisk kompetanse»
Årsmål: Pedagogisk relasjonskompetanse
Resultat: Se omtale under avsnitt
«Pedagogisk relasjonskompetanse»
Barnehage
2011 2012 20132014
Barn 1-3 år
6 779 6 739 6 678 6 678
Barn 3-5 år
9 684 9 784 9 955 9 955
Sum barn 1-5 år*
16 463 16 523 16 633 16 633
Barn 0 år med barnehageplass
73 85 70 194
Barn 1-3 år med barnehageplass
5 327 5 479 5 375 5 501
Herav barn 1 år uten lovmessig rett til
barnehageplass
476 611 513 585
Barn 3-5 år med barnehageplass
9 404 9 574 9 738 9 585
Barn 6 år med barnehageplass
22 25 21 33
Sum barn med barnehageplass
14 826 15 163 15 204 15 313
Dekningsgrad barn 1-3 år
78,6 %
81,3 %
80,5 % 82,4 %
Dekningsgrad barn 3-5 år
97,1 %
97,9 %
97,8 % 96,3 %
Dekningsgrad barn 1-5 år
89,5 %
91,1 %
90,9 % 90,7 %
Antall barnehager**
277 278 273 267
Andel barn i kommunale barnehager
31,5 %
31,6 %
31,2 % 31,1 %
Antall godkjente plasser - åpne barnehager
595
617
631
601
* Befolkningstall foreligger ikke før 15. mars 2015. Det benyttes derfor foreløpige tall pr. 31.12.2014 for 2014. Dette innebærer
at en må justere befolkningstall og dekningsgrad for 2014 i årsmelding for 2015. I tabellen over er tallene for 2013 oppdatert i
tråd med publiserte tall fra SSB i 2014. Tabellen er oppdatert fra årsmelding for 2013 slik at befolkningstall og dekningsgrad er i
samsvar med KOSTRA-rapportering.
**For 2014 er tellemåten endret fra å telle barnehageenheter (separate barnehagebygg med egen lekeplass) til å telle hele
barnehager. Tallet for 2014 er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år.
81
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
Prosjektet Gratis kjernetid skal rekruttere
minoritetsspråklige barn til barnehagene.
Høsten 2014 ble det gjort endringer for å
nå målgruppen bedre. Gratis kjernetid blir
nå knyttet opp mot inntekt. Tilbudet blir
gitt etter søknad til familier med samlet
inntekt under 4G. Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet har også satt en
plikt om aktivitet for foresatte som skal
motta gratis kjernetid i barnehage. Som
en del av prosjektet Gratis kjernetid er
tiltaket Språkstien etablert. Det er et
forsterket språktilbud for barn i Årstad
bydel som ikke har barnehageplass.
Foreldre deltar med egne barn. Barnehageåret 2013/2014 var det i alt 364 barn
som deltok i Språkstien.
Offisiell åpning av Trengereid oppveksttun.Barnehagebygget (tidligere menighetshus) har gjennomgått en
totalrehabilitering og fått nye uteområder. Byråd for barnehage og skole Harald Victor Hove får hjelp av elevrådsleder Vilde og barnehagebarna Steffen (til venstre) og Andrea.Foto: Synnøve Aas
82
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
Søreide skole ble åpnet 17. februar. Lekeområdet. Skolen er bygd som et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig-Privat-Samarbeid). Foto: Ola Henning Målsnes
SKOLE
Tjenesteområdet skole omfatter
grunnskolen, SFO, voksenopplæringen,
den kulturelle skolesekken, leirskole,
pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i
Hordaland (SAPT-H). Opplæringsloven og
læreplanen Kunnskapsløftet gir nasjonale
føringer. Ved utgangen av desember 2014
var det 87 grunnskoler i Bergen. Visjonen
for bergensskolen er «Kompetanse for
alle i mulighetenes skole».
Realisering av skolebruksplan
I 2014 ble flere skoleanlegg åpnet. Nye
Søreide skole åpnet i januar 2014. Hellen
skole var ferdig rehabilitert og utvidet.
Den ble innflyttet august 2014 og uteareal ferdigstilt ved årsskiftet 2014/15.
Minde skole var ferdig rehabilitert august
2014. Det gjelder ikke SFO som er et eget
prosjekt. Bønes skoles flerbrukshall ble
tatt i bruk i januar 2014.
Ett av hovedelementene i vedtatt vedlikeholdsplan er en tidfestet fremdriftsplan for kartleggingen av tilstanden til
samtlige skolebygg. Tilstandsrapportene
følges opp av handlingsplaner som
konkretiserer hva som skal gjøres av
tiltak ved den enkelte skole. Bystyret
vedtar handlingsplanene. September
2014 ble tilstandskartlegging for skolene
i fase 5 offentligjort, denne omfatter 20
skoler. Ved årsskiftet 2014/2015 var
totalt 70 skoler tilstandskartlagt. Siste
fase av tilstandskartleggingen ble
avsluttet i begynnelsen av februar 2015.
I mars 2014 vedtok bystyret ny organisering av vaktmestertjenesten i Bergen
kommune. Alle skoler har fått et tverrfaglig team med ansvar for drift av teknisk
anlegg, brannsikkerhet og brannteknisk
utstyr, samt ansvar for vaktmestertjenester. Teamene er organisert slik at de
aller fleste enheter kun har én person å
forholde seg til. Den nye organiseringen
ble igangsatt i august.
Skoleåret 2014/2015 får 10 lærere
videreutdanning i lesing.
Øke elevenes kompetanse i realfag med
særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet
Realfag med særlig fokus på regning som
grunnleggende ferdighet er det andre
satsingsområdet. Skolene tilbys det
skoleomfattende programmet Regnebyen. Skoleåret 2014/2015 deltar 13
skoler i dette programmet. Eksamensresultatene i skriftlig eksamen matematikk
våren 2014 viste at bergenselevene
ligger over nasjonalt nivå, men har
svakere resultater enn flere av de andre
storbyene.
Høsten 2014 gjennomførte Fagavdelingen trinnkurs for alle lærere og ledere på
Regnebyskolenes aktuelle trinn. På
programmet stod analyse og oppfølging
av regnekartlegging og nasjonale prøver i
regning. For å løfte hvert enkelt barns
regnekompetanse følger Fagavdeling
også opp skoler og trinn utenfor
programmet Regnebyen. Skoler, som har
mange elever i bekymringssonen på
kartleggingsprøven i regning for 1.-3.
trinn, får analyse- og oppfølgingskurs for
lærerne.
Anti-mobbeprogram: Kjøkkelvik skole er en av mange skoler som bruker Olweus-programmet. Her viser
engasjerte elever frem noen av elevreglene mot mobbing. Fra venstre Kathy Nguyen, Ammal Khan, Anniken
Stordal Klinge, Sarah Skjerdal Halseide og Kristian Helle. Lærer og Olweus-instruktør Sissel Kulild foran.
Foto: Kristin Hauge Klemsdal 83
I satsingen på realfag er det kommet på
plass nyere forskerareal ved 8 skoler i
2014. I 2014 er det også etablert samarbeid med to havforskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen gjennom
prosjektet «Livet i Fjæra». Alle skolene
har fått tildelt digitalt opptaksutstyr
m.m. for filming og undersøkelser under
vann.
10 lærere i bergensskolen deltar på
videreutdanning i regning og 29 lærere
deltar på ulike studier i matematikk
skoleåret 2014/2015.
Øke elevenes kompetanse i kommunikasjon gjennom områdene Språk og
kultur og Kommunikasjon i en digital
hverdag
Det tredje satsingsområdet er kommunikasjon. Det omfatter de grunnleggende
ferdighetene muntlige ferdigheter,
digitale ferdigheter og skriving. Det er
utarbeidet to programmer for kvalitetsutvikling innenfor dette satsingsområdet; «Språk-digg» og «Kommunikasjon i
en digital hverdag» som ble tilbudt
skolene fra høsten 2014. Standarden for
begge områder er ferdig utarbeidet.
Programmene følger den samme malen
som de andre skolebaserte programmene
med fellessamlinger med mellomarbeid
og utprøving av ny praksis i klasserommet, erfaringsdeling på egen skole og
nettverkssamling for ledergruppene.
Språk-digg vil i løpet av et to-årig løp gå
dypere inn i de grunnleggende ferdighetene skriving og det muntlige, samt de
digitale ferdighetene som støtte for de
andre to. Det er inngått et samarbeid med
Nasjonalt senter for skriving som grunnleggende ferdighet i Trondheim om det
faglige innholdet i programmet. Totalt
deltar 10 skoler og over 300 lærere.
Videre har skolenes assistenter vært med
på et halvdagsseminar om innholdet i
Språk-digg for å bedre kunne være en
støtte i elevens læringsarbeid.
Det er to skoler med i programmet
Kommunikasjon i en digital hverdag.
I kvalitetsoppfølgingen 2014 var det
skoler som hadde valgt digital kompetanse som eget tema der skolene stod
fritt til å velge vinklingen på innholdet.
Erfaringene deres var med på å gi et godt
grunnlag for å lage egen standard på
området til skoleåret 2014/15.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoengene våren 2014 viste
gode resultater for bergensskolen.
Bergenselevene scorer over nasjonalt
gjennomsnitt og blant de høyeste av
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
Øke elevenes kompetanse i lesing som
grunnleggende ferdighet
Læring krever høy lesekompetanse og en
av de viktigste oppgavene i bergensskolen er å hjelpe elevene til å bli gode lesere.
Lesing som grunnleggende ferdighet er
derfor et av tre satsingsområder i
bergensskolen. Fagavdeling ved Byrådsavdeling for barnehage og skole tilbyr
skolene deltakelse i programmet Leselos
for å støtte skolenes arbeid med kvalitetsutvikling innenfor dette satsingsområdet. Leslos er utarbeidet av Lesesenteret i Stavanger. Programmet har hele
skolen som målgruppe. 69 skoler deltar
nå i programmet. Skolene deltar på
samlinger tilpasset hvor langt skolen er
kommet i innføringen. Dette innebærer
lesing av faglitteratur om lesing og læring
i skolens fellestid, deling og refleksjon på
skolens trinn, samlinger for lederne,
samlinger for hele skolen, trinnsamlinger,
kurs for assistenter og rådgivning.
Skoler, som over tid presterer svakere
enn hva standard for lesing i bergensskolen tilsier, får tett oppfølging direkte på
de aktuelle trinn. Oppfølgingen innebærer samtaler med ledergruppen, observasjon av praksis og støtte til endring av
undervisning.
storbyene. Samtidig viser resultatene fra
nasjonale prøver at Bergen scorer
dårligere enn flere av de store byene det
er naturlig å sammenligne seg med.
I saken til bystyret som følger årlig
kvalitetsmelding justerer byrådet derfor
strategier og legger frem tiltak for å
møte utfordringene.
Kvalitetsoppfølging
I 2014 ble kvalitetsoppfølgingsmøtene
ved skolene gjennomført som heldagsmøter ved halvparten av skolene. På de
andre ble det holdt halvdagsmøter.
I kvalitetsoppfølgingsmøtet blir den
enkelte skoles kvalitetstilstand drøftet
opp mot kommunens fastsatte standarder
innenfor utvalgte temaer. Møtets
konklusjon påpeker de utviklingsbehov
skolen har.
84
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
Heldagsmøtene hadde tre tema. I det
første tema kunne skolen velge enten
lesing eller regning som grunnleggende
ferdighet. Her deltok også elever og
representanter fra FAU i drøftingen av
læringsarbeidet. De temaene var «skolens
valg» og «forhåndsvurdert tema». Her
kunne skolene i tillegg velge å analysere og
drøfte områder som sosial kompetanse,
digital hverdag og språk og kultur.
Halvdagsmøtene besto av en del med
oppfølging av vurderingskonklusjonene
fra forrige år og en annen del med et
forvaltningstema. Her valgte skolene i
samråd med områdeleder ett tema
knyttet til ett av følgende forvaltningsområder beskrevet i Opplæringslova:
1. Særskilt språkopplæring for elever fra
språklige minoriteter,§2-8
2. Rett til spesialundervisning,§5-1
3. Organisering av elevene i klasser eller
grupper (herunder nivådeling),§8-2
4. Elevene sitt psykososiale miljø,§9a-3
5. Prøver, utvalgsprøver og andre undersøkinger beskrevet i forskrift til
opplæringslova,§2-4
Elevenes psykososiale skolemiljø
Et godt psykososialt miljø hvor elevene
opplever trivsel og trygghet, legger et
viktig grunnlag for læring. De siste
resultatene fra elevundersøkelsen viser at
ni av ti elever trives godt eller svært godt
på skolen. I foreldreundersøkelsen blir
foreldre til elever i bergensskolen spurt
om elevenes trivsel i skolen. Temaet
«trivsel og trygghet» har i perioden fra
2007 hatt høy score. Trenden fortsetter
fra 2012 til 2014.
Skolene i Bergen skal ha et skolemiljø
uten mobbing, rasisme og annen krenkende atferd. Andelen elever som har
opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden
eller oftere er på 5,1 %. Foreldreundersøkelsen viser at andel foreldre som er
fornøyde med skolens arbeid for å unngå
mobbing, vold og rasisme har økt fra
2012 med tre prosentpoeng.
23 av 26 skoler med ungdomstrinn har nå
tatt i bruk Olweus-programmet. De andre
skolene bruker andre programmer. Mange
barneskoler benytter også forskningsbaserte programmer som Utdanningsdirektoratet har anbefalt. De resterende har
sosial læreplan, handlingsplan mot
mobbing, samhandlingsplan eller tilsvarende og har tatt i bruk andre programmer og undervisningsopplegg når det
gjelder forebygging av problematferd og
utvikling av sosial kompetanse.
Sosial kompetanse og psykososialt miljø
Et godt psykososialt
miljø hvor elevene
opplever trivsel og
trygghet, legger et
viktig grunnlag for
læring.
har over flere år vært en del av kvalitetsoppfølgingen. I 2014 kunne skolene velge
om de ville ha dette som tema på heldagsmøtet under «skolens valg» eller som
«forhåndsvurdert tema».
Andre områder:
Innføringstilbudet for nyakomne minoritetsspråklige elever er desentral isert.
Rothaugen skole prøvde ut ordningen
med egen innføringsklasse for minoritetsspråklige elever skoleåret
2013/2014. Erfaringer herfra ble
oppsummert i en egen rapport. Den viser
at pilotprosjektet med en innføringsklasse på Rothaugen skole synes å ha fungert
godt. Både elever, foresatte, lærere og
skoleledelse utrykker tilfredshet med
tilbudet. Høsten 2014 ble det startet opp
innføringsklasser for nyankomne
minoritetsspråklige elever på ytterlige
fire ungdomsskoler: Hop, Lynghaug,
Olsvik og Åstveit. Elevene tilhører
ordinære klasser og skal delta der i noen
fag. Resten av opplæringen er i inn-
føringsklassen med særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring.
Tilbudet vektlegger sosial integrering.
Bergen kommune har gjennomført et
omfattende lederutviklingsprosjekt for
rektorer og avdelingsledere i skolen etter
innføring av ny ledelsesmodell i 2010.
Ledelsesmodellen er nå evaluert. Den
viste at ledelsen ved skolene er styrket.
Lederne har blitt tryggere i lederrollen og
det har skjedd en betydelig endring og
mye læring på ledernivå. Samtidig viser
evalueringen at det ikke i ønsket grad er
oppnådd endringer helt ute i klasserommet. Et av tiltakene som ble satt i gang
høsten 2014 er derfor en utvidelse og
videreutvikling av lederutviklingsprogrammet til et skoleutviklingsprogram
«Sammen for kvalitet - skoleutvikling».
Målet er å forbedre kvalitet og læringsresultater i bergensskolen. Til samlingene
blir skolens ledelse invitert sammen med
to lærere og PPT-ledere. Det er gjennomført to felles samlinger i løpet av høsten
med til sammen 567 deltakere. 13
deltakere fra Bergen er i gang med
master i skoleledelse.
I foreldreundersøkelsen er foreldrene
spurt om hvor fornøyde de er med
innholdet i grunnskolen. De har svart på
spørsmål om en rekke forskjellige tema:
digital kompetanse, leseopplæring og
lesestimulering, matematikk og naturfag,
fysisk aktivitet, kunst og kultur, trivsel og
trygghet, motivasjon og kommunikasjon
og medvirkning. Resultatene viser at
foreldrene har blitt stadig mer fornøyde i
løpet av perioden undersøkelsen har vært
gjennomført. Også fra 2012 til 2014 er det
en positiv utvikling på alle områdene med
unntak av lesing og motivasjon som er
uendret. Byrådsavdelingen arbeider nå
med å utforme en ny brukerundersøkelse
for barnehage, skole og SFO.
Byrådet la høsten 2014 frem en omfattende sak til bystyret om organisering,
styring, innhold og kvalitet i hjelp og
tjenester som gis til barn, unge og voksne
med særskilte behov i barnehage og skole
(B-sak 2012/14). Sentrale målsettinger
med saken er å forsterke tidlig innsats i
barnehagen og å øke skolers kapasitet til å
ivareta så mange barn som mulig innenfor
ordinær tilpasset opplæring. Saken
innebærer videre at det etableres fire nye
pedagogisk-psykologiske sentre for å
sikre tydeligere styring av PPT og at
tjenesten jobber mer systemrettet. Det
blir og opprettet en ny seksjon i byrådsav-
Elevene som deltok på SommerViten, et samarbeidsprosjekt
mellom Byrådsavdeling for barnehage og skole og VilVite, fikk
prøve seg på banankirurgi. Foto: Synnøve Aas
En lovendring gjør at kommunene nå selv
avgjør hvilke trinn som får tilbud om
leksehjelp.
Fra høsten 2014 er det derfor innført
leksehjelp fra 5.-7. trinn, til sammen 8
timer pr uke, samtidig som det ikke lengre
gis organisert leksehjelp fra 1.-4. trinn.
Årsmål: Realisere skolebruksplan.
Resultat: Gjennomført i tråd med vedtatt
investeringsprogram.
Årsmål: Øke elevenes kompetanse i
lesing som grunnleggende ferdighet.
Resultat:
Nasjonale prøver i lesing:
5. trinn:
Mål: 53 skalapoeng.
Resultat: 51 skalapoeng.
8. trinn:
Mål: 53 skalapoeng.
Resultat: 50 skalapoeng.
9. trinn:
Mål: 57 skalapoeng.
Resultat: 54 skalapoeng.
Videreutdanning:
Mål: 7 lærere på videreutdanning i lesing.
Resultat: 10 lærere på videreutdanning i
lesing.
Resultat: 10 lærere på videreutdanning i
regning.
Årsmål: Øke elevenes kompetanse i
realfag med særlig fokus på regning som
grunnleggende ferdighet.
Resultat:
Nasjonale prøver i regning:
5. trinn.
Mål: 53 skalapoeng.
Resultat: 51 skalapoeng.
8. trinn:
Mål: 53 skalapoeng.
Resultat: 49 skalapoeng.
9. trinn:
Mål: 56 skalapoeng.
Resultat: 54 skalapoeng.
Skriftlig eksamen matematikk:
Mål: over nasjonalt snitt 3,0.
Resultat: 3,1.
Videreutdanning:
Mål: 8 lærere på videreutdanning i
regning/matematikk.
Kommunale skoler
Elever barnetrinnet
Elever ungdomstrinnet
Sum elever
Elever med spesialundervisning i
prosent av alle elever
Elever med assistent i prosent av
alle elever
Minoritetsspråklige elever med
særskilt norskopplæring
SFO – Antall barn i ordningen
pr. oktober hvert år. Årsmål: Øke elevenes kompetanse i
kommunikasjon gjennom områdene Språk
og kultur og Kommunikasjon i en digital
hverdag.
Resultat: To programmer for skolebasert
kompetanseutvikling er utarbeidet. Et for
området ”Språk og kultur” (Språk-digg)
og et for området ”Kommunikasjon i en
digital hverdag”. Skolene er tilbudt
programmene fra høsten 2014.
På grunn av omlegging til nasjonal prøve
kan det ikke rapporteres på resultatene
på Kartleggingsprøven.
2011/20122012/2013 2013/20142014/2015
20 206
8 620
28 826
20 267
8 415
28 682
20 192
8 470
28 662
20 560
8 269
28 829
6,7
7,0
7,0
6,8
4,0
4,2
4,1
3,9
2 218
2 280
2 429
2 486
8 564
8 871
9 001
9 059
85
BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE
delingen: Seksjon for spesialpedagogiske
tjenester. En samling av ansvaret for
tjenestene gjør at en kan se helhetlig på
feltet. Samlet kompetanse kan bli bedre
utnyttet og utviklet.
Musikk er en viktig del av skolehverdagen på Tveiterås skole. Her øver fra venstre musikkterapeut
Roar Ruus Finsås, spesialpedagog Trond Nordvik og elevene Madelene, Marcin og Sofie.
Foto: Kristin Hauge Klemsdal
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
byutvikling,
klima
og
miljø
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
HENNING WARLOE (H)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø
Regnskap
Regnskap 2014
Pr. tjenesteområde
2013
Samferdsel
159,5323,0
-156,2166,7166,2-0,6
Off. planer, byplanlegging og kulturminnevern 49,2
Private planer og byggesak
Utgift Inntekt
79,5
Netto budsjett Avvik
-28,1
51,4
50,6
-0,8
146,0 -122,9
23,1
21,9
-1,3
Naturforvaltning og parkdrift
0,1
0,7
0,0
0,7
0,7
0,0
Klima og miljø
6,2
18,6
-7,4
11,2
11,2
0,0
30,4
6,4
36,8
34,0
-2,7
753,8 -751,2
2,6
2,7
0,0
0,9
0,0
Administrasjon og fellesfunksjoner
Vann og avløp
Renovasjon
86
18,4
54,5
-56,8
Justert -5,3 272,7-271,8
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Øvrige tjenesteområder
-93,4
SUM
132,5 1 630,0-1 505,6
0,9
5,3 -174,4 -169,1
124,4
-169,0
0,0
119,2
-5,2
BBKM sin andel av
avdelingenes brutto
utgifter i 2014 var 8,2 %
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø (BBKM) ivaretar overordnet areal- og transportplanlegging
i Bergen fra utarbeidelse av kommuneplanens arealdel til den minste byggesak. Byrådsavdelingen forvalter og utvikler også viktig samfunnskritisk infrastruktur innenfor områdene samferdsel, vann og avløp.
Videre koordinerer byrådsavdelingen kommunens arbeid med klima og miljø. Avdelingen bidrar gjennom
aktivt samarbeid med eksterne parter til at viktige planer for byen blir realisert. I arbeidet blir mange
motstridende interesser veid opp mot hverandre. Det kan være krevende å finne de beste løsningene på
vegne av fellesskapet. Derfor er avdelingen avhengig av høyt kompetente medarbeidere som kan utføre
arbeidet med stor grad av integritet.
Byrådsavdelingen besto i 2014 av fire seksjoner og seks fagetater med delegert ansvar og myndighet for
sine respektive fagfelt. Etatene har ansvar for saksbehandling, drift og forvaltning av en rekke viktige
samfunnsfunksjoner. Byrådsavdelingen er fagavdeling for lovpålagt husholdningsrenovasjon, men på
dette fagfeltet er all drift og forvaltning lagt til BIR AS med datterselskaper.
Viktige hendelser i 2014
• Ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2014-2017 med tilhørende handlingsplan ble vedtatt.
• Ny mobilapp med betalingsløsning for parkering og piggdekkoblat ble tatt i bruk.
• Trafikketaten tok i bruk mobiltelefon for å skrive ut parkeringsgebyr.
• Første spadetak for hurtigladestasjon på Danmarksplass.
• Områdeplaner for Mindemyren og Paradis ble vedtatt.
• Nettsiden «Grådig gode steder» ble lansert.
• Kommunen deltar i arkitekturkonkurransen for unge arkitekter - Europan.
• Startet opp planarbeid for Bybanen mot vest.
• Videre planarbeid for bybane mot Åsane ble stilt i bero.
• Eikåstunnelen på E39 ble åpnet.
• Kontrakt for bygging av gang- og sykkelbroen «Småpudden» over Puddefjorden ble inngått.
Broen ferdigstilles i 2016.
• Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg ble oppgradert og satt i drift.
• Dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet ble fullført.
• I regi av Bergensprogrammet ble følgende prosjekter åpnet:
• Sykkelfelt i Lars Hillesgate
• Kollektivfelt fylkesvei 562 og riksvei 555 (Olsvik)
• Totlandsvegen (gang/sykkel og trafikksikring)
• Busstasjonen terminal sør
87
Kommentar til driftsregnskapet
Tjenestene er hovedsakelig finansiert
gjennom gebyrinntekter fra byrådsavdelingens selvkostområder som omfatter de
fleste tjenester innenfor byggesaksområdet, vann, avløp og renovasjon. Byrådsavdelingens brutto driftsutgifter utgjorde
1 575,7 mill., hvorav 1 451,3 mill. ble
finansiert gjennom direkte inntekter.
Netto utgifter utgjorde således 124,7 mill.
Avdelingen har brutto investert for 816,8
mill. i 2014.
Byrådsavdelingen har et samlet merforbruk på 5,2 mill. Innen samferdsel viser
regnskapet et merforbruk på 0,6 mill.
Avviket skyldes flere snøfall med påfølgende brøyting og strøing i romjulen.
Etat for byggesak og private planer har et
merforbruk på 4,6 mill. Avviket er i all
hovedsak på tjenesteområde private
planer og byggesak med 2,0 mill. og innen
administrasjon og fellesfunksjoner med
2,3 mill. Deler av merforbruket skyldes
digitaliseringskostnader og høyere
datalagringskostnader for byggesaks-
arkivet. Selvkostområdene innen byggesak og private planer har for tiden ikke
opparbeidede selvkostfond som de kan
balansere merforbruket mot. Øvrige
etater hadde mindre avvik.
SAMFERDSEL
Trafikketaten er kommunal vegmyndighet
og skal sikre god og trafikksikker fremkommelighet for alle trafikantgrupper
samt utøve drift, myndighet og vedlikehold av kommunale veger og veglys. Etaten
følger opp deler av politivedtektene for
Bergen, bl.a. bestemmelsene knyttet til
renhold. Etaten har ansvar for å
koordinere graving på kommunale veger.
Trafikketaten administrerer piggdekkforskriften. Etaten skal også overvåke
parkeringsbestemmelsene i Bergen
kommune for å sikre god tilgjengelighet
for ulike trafikantgrupper.
Trafikketaten deltar i og gir innspill til
planprosesser. I arbeidet med Bergensprogrammet deltar etaten på alle nivå. Videre
har Trafikketaten ansvar for det løpende
trafikksikringsarbeidet på kommunale
veier. Andre oppgaver er administrasjon av
boligsoneordningen, utleie av plasser i
boligsoneanlegg og piggdekkgebyr,
behandling av søknader om parkeringstillatelser for forflytningshemmede og
bobilparkering ved Bergenshallen.
Trafikketaten var sentral i planleggingen
og den praktiske gjennomføringen av Tall
Ships Races.
Klimaendringer gjør veivedlikeholdet mer
utfordrende. Økt nedbør gir større fare for
flom og vannskader på veikonstruksjonen
og tilliggende eiendommer. Økt vegetasjonsvekst er også en utfordring. Oppmerksomheten rundt kommunens ansvar
stiger. Vedlikeholdsetterslepet på veiområdet og tilhørende installasjoner er
fortsatt stort. Den milde vinteren i starten
av året ga imidlertid muligheter for omprioriteringer av 13 mill. kr. til andre
vedlikeholdsformål som dekkefornying,
vegetasjons- og grøfterens. Slik er det
gjort et viktig løft også i 2014. Antallet
bekymringsmeldinger om rasfare langs
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Gang- og sykkelvei i Lars Hilles gate åpnet i regi av Bergensprogrammet. Foto: Anne Kringstad
kommunal vei er stabilt høyt. Renhold av
overflateboss er fortsatt en utfordring,
særlig natt til lørdager og søndager. Når
det gjelder forsøpling som huseiere er
ansvarlig for, har det vært en kraftig
forbedring sammenlignet med tidligere år.
Antall gebyr, tilleggsavgifter og kontrollavgifter som gjelder parkeringsbestemmelsene er redusert med ca. 2,7 % i
forhold til 2013. Målinger Statens
vegvesen foretok i mars 2014 viser at
andelen kjøretøy i Bergen som kjører uten
piggdekk er 86 %. Det er en økning på 1,4
% fra 2013. Sammen med vegvesenet er
det er gjennomført 12 stoppkontroller for
betalt piggdekkavgift i 2014. En tredel av
kjøretøyene med piggdekk hadde ikke
betalt avgift.
Årsmål: Tilfredsstillende og forutsigbar
fremkommelighet for veifarende.
Resultat: Tre stengninger var ikke
planlagte: Ras på Risnesvegen, Gaupåsvegen ble stengt pga. overvann, Slettebakksveien ble stengt pga. svikt i bro.
88
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Årsmål: Innbyggere og tilreisende skal
oppleve Bergen som en ren by.
Resultat: 347 gebyrer ble ilagt for
forsøpling. Dette er en kraftig reduksjon
sammenlignet med tidligere år og langt
bedre enn ambisjonen.
Årsmål: Gjennomføre trafikksikringsprosjekter på kommunale veier iht. prioriteringer i Trafikksikkerhetsplanen og
vedtatt budsjett
Resultat: Ambisjonen er ikke innfridd.
Tiltak for 3,4 mill. kr er gjennomført. Av
disse er 1,4 mill. kr brukt til fartsdempende tiltak. Resten er brukt til en del mindre
tiltak innenfor formålet.
Årsmål: Bidra til god tilgjengelighet på
parkeringsplasser for forflytningshemmede.
Resultat: Etaten har mottatt 68 klager fra
forflytningshemmede som ikke finner
plass på grunn av andres feilparkeringer
på handikapplasser. Dette er høyere enn
målsetningen og kan skyldes at markant
økning i antall utstedte kort, øker behovet
for tilgjengelige plasser.
Årsmål: Sørge for god tilgjengelighet for
vareleveranser i Bergen sentrum.
Resultat: Etaten har registrert 238 klager
fra vareleverandører. Det er en liten
bedring fra året før, men fortsatt et
stykke under ambisjonen.
Samferdsel 2011
Kommunal vei og gate, antall km
627
Gang- og sykkelvei, antall km
102
Komm. veier med fartsgr.< 40 km/t
288
Kommunale veier med belysn., km
627
Søknadspl. saker behandlet, antall
2 520
Skriftlige henvendelser, antall
3 675
Vedlikehold, mill.kr. *
77,2
Renhold av veger, mill.kr.
22,6
Vinterveghold, mill.kr.
35,8
Trafikksikkerhetstiltak, mill.kr. inv.
8,6
Antall ileggelser fra parkeringsovervåking 54 903
Antall klager på ileggelser fra
parkeringsovervåking
2 096
Antall søknader om HC-kort
816
Antall piggoblat (sesong og mnd.)
15 892
2012
627
102
290
627
2 342
2 869
84,2
24,6
41,6
7,1
56 165
2013
627
102
300
627
2 787
4 045
87,7
25,9
32,0 3,5
58 388
2014
627
102
304
627
2 902
3 660
95,8
24,5
23,7
2,9
56 290
1 883
888
16 267
2 003
931
14 838
1 671
1 148
13 757
* Vegvedlikehold inkluderer dekkevedlikehold, vintervedlikehold og øvrig veghold.
Årsmål: Fjerne uregistrerte kjøretøy fra
offentlig vei.
Resultat: Uregistrert kjøretøy blir fjernet
innen 30 dager fra registrering i samsvar
med målsetningen. I 2014 tauet etaten inn
234 kjøretøy fra offentlig vei.
FYSISK BYPLANLEGGING –
OFFENTLIGE PLANER OG GEODATA
Etat for plan og geodata utarbeider
grunnlag for kommunens arealpolitikk
gjennom planstrategi, kommuneplanens
arealdel (KPA), kommunedelplaner,
reguleringsplaner og strategiske utredninger. Etaten er med på å planlegge og å
realisere transportpolitikken gjennom
Bergensprogrammets planer for vei,
bybane, miljøtiltak og tiltak for gående og
syklende. Etaten deltar i arbeidet med en
rekke regionale planer, bl.a. for stamveg,
gods og havn. I tillegg har etaten ansvar
for kommunens løsning og databaser for
kart.
Kommuneplanen er det øverste plandokumentet for kommunen. Etat for plan
og geodata har ansvar for å utarbeide
arealdelen til denne. I 2014 har etaten
medvirket til det felles planprogram for
kommuneplanens arealdel og samfunnsdel
som ble vedtatt av bystyret 19.11.14.
I tråd med vedtatt arealpolitikk utarbeider
etaten planer for prioriterte sentrumsområder, nærings- og omformingsområder. I 2014 ble reguleringsplan for Paradis
vedtatt og planarbeid for Fyllingsdalen og
Indre Arna ble igangsatt. Plan for næringsfortetting på Mindemyren ble vedtatt i
bystyret. Det pågår arbeid med planer for
Nyborg, Kokstad øst og Kokstad vest.
Kommunedelplan (KDP) for områdene sør
for Flyplassvegen i Ytrebygda ble sendt på
høring i 2014, og arbeid med KDP HaukåsHylkje i Åsane pågår. Planene skal legge til
rette for økt boligbygging og næringsutvikling i tråd med forventet vekst.
Planarbeid for Vårheia i Arna vil også bidra
til å møte et økende boligbehov i tråd med
KPA 2010.
I Bergensprogrammet er tilrettelegging
for sykkel og kollektivplanlegging
prioritert. Flere planer er fremlagt for
sluttvedtak i 2014 (bl.a. Bjørgevegen og
Fyllingsdalen). Ved oppstart av planarbeid
for bybane til Fyllingsdalen er planprogram sendt på høring. Arbeid med
planprogram for bymiljøtunnel pågår, og
KDP for kollektivsystemet mot vest er
startet opp. Planarbeid for bane mot
Åsane er stilt i bero.
I tillegg til de nevnte planarbeidene,
utreder etaten saker innen mange
strategiske fagområder som boligsoneordning, vegprising og søknad om belønningsmidler. Bergen kommune søkte i
2014 om å være med i den europeiske
arkitektkonkurransen for unge arkitekter,
Europan, med en tomt på Grønneviksøren.
Etat for plan- og geodata har ansvar for
selve konkurransen som vil pågå i 2015.
I arbeidet med store arealplaner tok
etaten i 2014 i bruk nye metoder for medvirkning med lokalbefolkning og allmenheten. Eksempler på dette er utendørs utstilling med modell, og bruk av nettsted for
innspill på gode steder (”Grådig gode
steder”). I tillegg har etaten arrangert
89
fagdager, debattmøter, folkemøter og
Byutviklingskonferansen.
Innenfor fagområdet Geodata/GIS
(systemer for geografisk informasjon) har
det i 2014 vært arbeidet med ny kartløsning for Bergen kommune. Nytt internt
verktøy for saksbehandlere er prioritert.
Kartdataene er forbedret med nye skråbilder og ortofoto.
Målene er gitt for hele økonomiplanperioden (2014-2017).
Årsmål: Rullere kommuneplanens
arealdel. Planforslag skal foreligge i 2014.
Etaten skal bidra til å utarbeide samfunnsdelen.
Resultat: Planprogram for kommuneplanen er vedtatt. Utredninger til arealdelen
er startet opp.
Bestilling av arbeid med samfunnsdelen
ble mottatt i desember.
Årsmål: Knutepunktsutvikling. Planavklaring eller planprogram/strategiprogram for utpekte bybanestopp og lokalsentre bl.a. for Paradis, Sandvikstorget-
Rosegrenden, Indre Arna sentrum,
Fyllingsdalen.
Resultat: Plan for Paradis er vedtatt.
Planprogram og oppstart Fyllingsdalen er
vedtatt. For Indre Arna er det avholdt
parallelloppdrag, utstilling og folkemøter.
Årsmål: Fortette og omforme næringsområder. Planavklaring for alle omformingsområdene i kommuneplanens
arealdel, bl.a. for Kokstad øst, Nyborg og
Spelhaugen.
Resultat: Plan for Mindemyren er vedtatt,
men må avgjøres av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet på grunn
av innsigelse. Kokstad øst er forsinket
pga. innsigelse. Planforslag Nyborg noe
forsinket pga. Bybanen, men vil bli
fremmet i 2015. Spelhaugen inngår i
planarbeid for Fyllingsdalen.
Årsmål: Overordnete arealavklaringer.
Gi planavklaringer i tråd med bestillinger
i KPA og politiske vedtak, bl.a. for Birkeland, Espeland og Liland (KDP), Kokstad
vest, Fyllingsdalen sentrale deler (KDP) og
Haukås-Hylkje (KDP). Oppstart planarbeid
for bl.a. Hylkje–Hordvik, Vågsbotn-
Gaupås, Bergen Vest og Næringskorridor
Nord.
Resultat: Planforslag for Birkeland,
Liland, Ådland og Espeland har vært på
høring. Kokstad vest er forsinket pga.
innsigelser. Planoppstart VågsbotnGaupås, Bergen Vest og Næringskorridor
Nord er så langt ikke igangsatt.
Årsmål: Detaljerte planavklaringer for 10
reguleringsplaner (bolig, skole, friluftsområder, idrett mm), bl.a. for Seimsmyrane,
Dolviken-Grimstad, Sædalen, Sandsli,
Danmarksplass.
Resultat: Planforslag for Langeholmen er
forsinket, men klar for 1.gangs behandling
på nyåret. Plan for Hordnesvegen (massedeponi) er vedtatt. Planforslag Vårheia og
Sædalen er under sluttføring og leveres på
nyåret. Planarbeid for Dolviken-Grimstad
pågår.
Årsmål: Oppfølging av Bergensprogrammet (BP). Vedtak planer for kollektivtrafikk, sykkeltraseer og miljøtiltak i tråd
med planprogram i BP. Bl.a. planvedtak
Bybane til Åsane, kollektivtiltak Fyllingsdalen, sykkelkryssing Fjøsangerveien og
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
En ny bydel er i ferd med å reise seg på Møllendal. Bergen kommune har inngått utbyggingsavtaler med aktørene i området for om lag 90 millioner kroner.
Utbyggerbidragene skal dekke kostnadene til ny og nødvendig infrastruktur, blant annet flere offentlige plasser og torg. Foto: Anne Kringstad
gang-/ sykkelløsning Håkonshellavegen,
Carl Konows gate og gang-/sykkelvei
Bjørgevegen. Kommunedelplanvedtak og
oppstart reguleringsplan for Bybane mot
Fyllingsdalen og videre vestover. Bytunnel
og sykkelløsning i sentrum.
Resultat: Arbeid med planprogram for
Bymiljøtunnel pågår. Sykkelkryssing
Fjøsangerveien er noe forsinket pga.
kompleksitet. Plan Bjørgevegen del 1
(Straume - Sandeide) er vedtatt, arbeid
med del 2 pågår. Planprogram og oppstart
for Bybane til Fyllingsdalen er sendt på
høring. Planarbeid for Bybane til Åsane er
stilt i bero.
90
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Årsmål: Overordnet transport. Oppstart
KDP Ringveg øst/Arnatunnel og Indre
Ringveg (m/Mindetunnel). Oppfølging av
Sotrasambandet, E39 Åsane og Kyststamveg, samt plan for regional havn og
godsterminal for jernbane.
Resultat: Fagetaten bistår Statens vegvesen med Ringveg øst, E16 og Nyborgstunnelen og deltar i Jernbaneverket sitt
arbeid med logistikknutepunkt /konsekvensutredning (KVU). Arbeid med veg/
bane Arna-Voss er fullført (KVU).
Årsmål: Strategiarbeid. Videreføre
satsing på gangakser til bybanestoppene.
Utvidelse av boligsoneordningen og
Boligprogram. Rullere høyhusmeldingen.
Sentrumsvisjonen - bilfri Bryggen og
Torget.
Resultat: Høyhusmeldingen er forsinket.
Prosjekt boligkvalitet gjennomføres som
planlagt. Utvidelse av ordningen med
boligsoner er vedtatt.
Årsmål: Kartgrunnlaget skal være iht.
plan- og bygningsloven § 2-1. Størrelsen
på området vil variere fra år til år alt etter
hvilket område som blir bestemt kartlagt.
Det gjøres av Grunnkart Bergen på
høstparten. Det vil bli produsert nye
ortofoto for hele kommunen.
Resultat: Kartleggingen er gjennomført
som planlagt. Ortofotoproduksjonen er
gjennomført for et noe mindre område enn
planlagt (ca. 85 %). Nye skråbilder er gjort
tilgjengelig.
Årsmål: Føre matrikkelen i samsvar med
reglene i lov og forskrift. Nye adresser er
tilgjengelig samme dag som vedtak fattes.
Nye matrikkelenheter registreres senest
tre dager etter krav om matrikkelføring.
Nybygg og tilbygg registreres i matrikkelen senest fem dager etter godkjenning.
Resultat: Matrikkelen er ført i samsvar
med mål.
Plan og geodata
Bystyrevedtak
Derav planer vedtatt i bystyret
Avgjort i byrådet/komite
Oppstart (fullmakt)
Sum vedtak
Årsmål: Oppfylle kravene i planloven med
forskrift til føring av digitalt planregister.
Opplysninger i planregister skal føres i
samsvar med hendelser i saksgang. 50 %
av totalt planareal er lagt inn i plandatabasen.
Resultat: Nye planer føres i planregister
som lovpålagt. Ca. 45 % av totalt planareal
er lagt inn i plandatabasen.
Årsmål: Videreutvikle og ta i bruk ny
teknologi. Ny kartløsning på internett til
erstatning for dagens løsning (bergenskart.no).
Resultat: Prosjektet ny kartløsning er
godt i gang. Intern GIS-løsning prioriteres
først, Bergenskart.no tas i neste omgang.
Årsmål: Arealinformasjon - informasjon
tilpasset behov og etterspørsel. Betjene
kundene innenfor avtalte frister.
Resultat: Årsmålet er oppfylt.
FYSISK BYPLANLEGGING - FØLGE OPP
OG GJENNOMFØRE VEDTATTE PLANER
Etat for utbyggingsavtaler gjennomfører
byutvikling ved å bruke utbyggingsavtaler.
En utbyggingsavtale blir inngått mellom
utbyggere og Bergen kommune for å
realisere felles infrastruktur i utbyggingsområder. Slik infrastruktur kan være veier,
gang- og sykkelveier, torg og plasser.
Normalt deler utbyggerne på kostnadene,
mens kommunen koordinerer partene og
påtar seg ansvaret for å bygge. Bruken av
utbyggingsavtaler er regulert av plan- og
bygningsloven. Avtalene er offentlig
tilgjengelige. Investeringene er fordelt på
tjenesteområdene «tiltak fremkommelighet kjørende», «tiltak miljø, trygghet,
sikkerhet» og «grønn prosjektering».
Årsmål: Bygge god by for allmennheten.
Byggeprosjektene er indikator på at målet
nås.
Resultat: Etaten har igangsatt bygging av
10 infrastrukturprosjekter.
2011
19 11 38
6
63
2012
21
16
37
7
65
2013
13
9
48
10
71
2014
14
8
38
0
52
Årsmål: Inngå nødvendige avtaler tidsnok
med utbygger.
Resultat: Alle avtaler er inngått tidsnok
med utbygger.
Årsmål: Bidra til gjennomførbare planer.
Resultat: Etaten deltar tidlig i planprosesser, bidrar med vurderinger av teknisk
infrastruktur og koordinerer ulike
problemstillinger av gjennomføringsmessig art.
FYSISK BYPLANLEGGING - KULTURMINNEVERN
Byantikvaren er fagetat for kulturminnevern og ansvarlig for kommunens kulturminneforvaltning. Kulturminnevern dreier
seg om å ta vare på kulturminner og
historiske kulturlandskap. Vernet skjer
gjennom uttalelser etter plan- og
bygningsloven, rådgiving til eiere, tiltakshavere og andre etater, formidling,
samarbeid og annet prosjektarbeid.
Bergen er en historisk by som er omgitt av
tidligere landbruksbygder og rik på
kulturminner. Kulturminnevernet er tett
knyttet til byutvikling og spørsmål om
hvordan Bergen skal utvikles og endres
uten å tape sitt historiske særpreg.
Byantikvaren arbeider med dette i
samspill med andre etater og fagmiljø,
huseiere og organisasjoner.
I 2014 har Byantikvaren både arrangert og
vært medarrangør på flere fagkonferanser: Nordisk forum for festningsverk,
middelalderborger og verdiskapingskonferanse i Vågsbunnen samt bidratt
med foredrag på andres arrangement.
Etaten har levert åtte kulturhistoriske
rapporter i 2014.
Gjennom året har Byantikvaren registrert
kulturminneverdier på nærmere 3000
bygninger i Bergens 12 brannsmitteområder. Dette arbeidet fortsetter inn i 2015.
Det blir en del av grunnlaget for å sikre
verdier ved brann eller ulykker. Byantikva-
91
1
1
Planarbeid for Bybanen mot vest ble startet opp og plan for
næringsfortetting på Mindemyren ble vedtatt. Illustrasjon: Etat for
plan og geodata.
2
Etat for plan og geodata lanserte nettstedet Grådig gode steder der
publikum kan gi innspill til planleggingen ved å markere sitt favorittsted.
På lanseringen viste byråd Henning Warloe sitt favorittsted øverst i
Skivebakken. Foto: Chris Rødland.
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
2
3
3
Markerte kjempestort miljøløft. Byråd Henning Warloe åpnet Norges
tøffeste og mest kompakte renseanlegg, Ytre Sandviken.
Foto: Ann Kringstad
Kulturminnevern
2011 2012 20132014
Antall uttalelser, plansaker
132
110
135
166
Antall uttalelser, byggesaker
140
170
223
236
Antall rådgivningstimer (bygg)
115
232
130
113
Antall kulturminnetiltak kommunen har initiert
eller støttet
3
4
4
3
Antall oppstarts- og underveismøter (plan)
70
144
Antall forhåndskonferanser
9
2
Antall kulturhistoriske rapporter
2
5
13
8
ren har også faglig ansvar for å koordinere
flere fagetater i et samarbeid mellom
Bergen kommune, Norges geologiske
undersøkelser (NGU) og flere. Forskningsprosjektets mål er geokartlegging og
3D-modellering av grunnvannsituasjonen i
Vågsbunnen, med tanke på miljøovervåking og å skape større forutsigbarhet
ved planlegging av tiltak. Etaten har i 2014
også deltatt i internasjonale nettverk om
temaet.
92
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Årsmål: God bevaring og formidling av
middelalderruiner. Konserveringsarbeidet
på Lyse kloster og Erkebispegården skal
være startet opp og det skal utarbeides
tilstandsvurdering av Fruerstuen på
Bergenhus. Byantikvaren skal delta i
internasjonale nettverk og drive formidling om temaet.
Resultat: Konserveringsarbeid på
Erkebispegården, Lyse Kloster og Den 2.
steinhall på Bergenhus er i gang. Sluttrapport for ruinen under Schøtstuene er
levert. Arbeidet med tilstandsrapport for
Fruerstuen på Bergenhus er i gang.
Byantikvaren har arrangert seminar om
middelalderborger og festningsverk og
gjennomført en rekke formidlingsoppdrag.
Årsmål: Bevare og synliggjøre Bergen sin
middelalderbykjerne ved å følge opp
grunnvannsprosjektet med deltakelse i
Sub-Urban nettverk. Lage farge- og
skiltplan for Vågsbunnen.
Resultat: Byantikvaren har deltatt i
COST-Sub-Urban nettverket i samarbeid
med Vann- og avløpsetaten. Vågsbunnen
er case i et forskningsprosjekt knyttet til
geokartlegging og modellering av grunnvanns-situasjonen i regi av NGU (Norges
geologiske undersøkelser). Prosjektet
hadde formell oppstart høsten 2014 og
Byantikvaren har den interne prosjektoppfølgingen i Bergen kommune. Byantikvaren
var medarrangør for konferanse om
næring i verneverdige byområder i
Vågsbunnen i samarbeid med Klima- og
miljødepartementet, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og
Riksantikvaren. Arbeid med fargeplan
og skiltplan er utsatt.
Årsmål: Arbeidet med utvidelse av
verdensarvområdet skal ha en godkjent
prosjektplan for forprosjekt og ferdig
disposisjon for dokumentasjon. Byantikvaren skal delta i internasjonalt nettverk.
Resultat: Byantikvaren har gjort avklaringer gjennom nettverksarbeid og dialog
med Klima- og miljødepartement, Riksantikvaren og internasjonale fora knyttet til
verdensarvspørsmål. Dialog med departement har også handlet om verdensarvarbeid nasjonalt og lokalt, koordinatorfunksjon og fremtidig verdensarvsenter i
Bergen. Byantikvaren har deltatt på ulike
verdensarvkonferanser. Etaten har
prosjektlederrollen i planlegging av
nordisk verdensarvkonferanse i 2015 i
Bergen, hvor også utvidelse av verdensarvområdet vil bli drøftet.
Årsmål: Ferdigstille ny kulturminnedatabase. Registrerte kulturminner fra
grunnlag og dokumentasjoner skal inn i
databasen.
Resultat: Ny programvare er ikke på
plass, men arbeid med registrering av
2800 bygninger i brannsmitteområdene
fullføres tidlig i 2015, og er i et format
som knyttes til kommunens kartbaser.
Dette vil kunne overføres til kulturminnedatabase i ettertid. I tillegg er åtte
kulturhistoriske rapporter over andre
registrerte kulturminneverdier levert.
Byantikvaren har vært i dialog med
Riksantikvaren om oppstart av registreringsprosjekt for krigsminner. Det ble
dannet et tverrfaglig nettverk om
industrielle kulturminner i samarbeid med
museer, forvaltning og universitetet i
Bergen.
Årsmål: Etablere rutiner og retningslinjer
for samhandling med andre etater.
Konserveringsarbeid i Erkebispegårdens ruin er i
gang. Dette vindussmyget ble konservert i 2014.
Foto: Byantikvaren
Besvare byggesaker innen fire uker.
Besvare plansaker innen seks uker.
Resultat: Byantikvaren har gitt innspill til
arbeid med kommuneplan og gjort arbeid
med kulturminnegrunnlag på oppdrag fra
Etat for plan og geodata, Byrådsavdeling
for sosial, bolig og områdesatsing og fra
Statens vegvesen. Noe forsinket saksbehandling.
Årsmål: Formidle Bergens kulturminneverdier gjennom byvandringer, rådgiving,
veiledere, nettside og digitale formidlingsprosjekter.
Resultat: Har gjennomført en rekke
byvandringer og foredrag. Det har vært
aktivitet på nettside og sosiale medier.
Det har også vært flere medieoppslag i
2014. Byantikvaren har gjennomført
utstrakt rådgivningsvirksomhet rettet
mot tiltakshavere og huseiere.
FYSISK BYPLANLEGGING – BYGGESAK
OG PRIVATE PLANER
Etat for byggesak og private planer har
ansvar for behandling av byggesaker etter
plan- og bygningsloven, og fører tilsyn med
at byggearbeid blir utført i samsvar med
lover og forskrifter. Ansvaret omfatter
også saksbehandling av private innsendte
forslag til reguleringsplaner, reguleringsendringer, fradelingsaker, seksjoneringsog forkjøpsrettssaker. I tillegg har etaten
ansvar for oppmålingsforretninger,
refusjonsberegning og oppmålingstjenester.
I løpet av 2014 har etaten gjennomført
flere tiltak for å forbedre og effektivisere
tjenesteproduksjonen.
Private reguleringsplaner: Bystyret har
bevilget 5 mill. kr. I 2013 og 2014 til
ekstraordinære tiltak for å redusere køen
av private reguleringsforslag. Ved
oppstart av prosjektet ved årsskiftet
2012/2013 omfattet porteføljen 60 saker.
Ved inngangen til 2015 gjenstår ni saker..
Klagesaker: Det er behandlet 667
klagesaker. Antall behandlete klagesaker
har hatt en jevn økning siden 2012. Et eget
prosjekt skal redusere køen av saker til
klagebehandling og saksbehandlingstiden
slik at kommunen kan holde seg innenfor
lovpålagte behandlingsfrister. Prosjektet
innebærer at sakene blir avgrenset og
forenklet. Det blir innført full elektronisk
saksbehandling og gjort noen endringer i
måten arbeidet er organisert. Resultatene
ved utgangen av 2014 tilsier at målet om å
fjerne behandlingskøen på etaten innen 1.
mars 2015 er innen rekkevidde. Saksbehandlingstiden vil da være betydelig
redusert.
Det er fattet 2386 vedtak i byggesaker.
Antall vedtak har hatt en jevn økning siden
2012. Med få unntak holdes tidsfristene i
byggesaksbehandlingen.
Delingssaker: På dette området har det
vært et etterslep med fristoverskridelser
som konsekvens. Høsten 2014 er det
gjennomført tiltak for å få bort køen av
delingssaker. Arbeidet har gitt resultat og
det ventes at tidsfristene vil bli holdt
fremover.
Kundesenter: Senteret er oppgradert og
gjennom interne tiltak styrket med tre
stillinger på deltid. Det er gjennomført
omfattende tiltak for å styrke kompetansen for medarbeiderne ved senteret, både
resepsjonstjeneste og telefontjeneste,
med sikte på effektiv og god veiledning.
Det er nå mulig å få sakkyndig kundeveiledning uten å bestille time på forhånd.
Et prosjekt som har til hensikt å revidere
etatens kvalitetssikringssystem har hatt
god progresjon og vil etter planen bli
ferdigstilt i mars 2015. Det arbeides med
å utvikle en elektronisk løsning for
beregning av gebyr. Denne er tenkt til
informasjon og nytte for våre kunder.
Etaten deltar aktivt i arbeidet for full elektronisk behandling av byggesaker som
direktoratet har initiert.
Seksjon for private planer behandler
innsendte forslag til reguleringsplaner
etter plan- og bygningsloven. Dette
omfatter forberedelse for utleggelse av
planforslag til offentlig ettersyn og
politisk behandling. Det omfatter også
delprosesser knyttet til behandling av
planprogram med konsekvensutredninger,
og innsigelser til planer etter offentlig
ettersyn. Videre omfattes behandling av
mindre/små reguleringsendringer. Tiltak
for å redusere porteføljen av reguleringsplaner til behandling har hatt positiv
effekt. Saksbehandlingstiden er fortsatt
for lang, men det pågår et løpende arbeid
med forbedringstiltak. Etaten legger vekt
på dette i 2015 som følge av nye tidsfrister i plan- og bygningsloven for 2. gangsbehandlingen som trådte i kraft 1.1.2015.
Oppmålingstjenestene har fått nytt utstyr
for landmåling. Investeringen effektiviserer og bedrer tjenesten.
Det er behandlet 532 oppmålingsforret-
ninger. Det er registrert fristoverskridelse
i syv saker. Antall behandlede oppmålingsforretninger i 2014 har hatt en nedgang
siden 2012. Seksjonering har fortsatt kort
behandlingstid på 61 dager i 2014 og
ligger godt under målet som er satt til
under 100 dager. Det er behandlet 159
seksjoneringssaker. I forhold til tidligere
år har det vært en betydelig nedgang i
saker.
Tilsynstjenesten har innfridd alle årsmål.
Det er gjennomført 410 foretakstilsyn
med nye byggeprosjekt. Dette er en
vesentlig økning fra tidligere. Det utgjør
11,3 % av alle omsøkte byggesaker.
Ulovligheter er fulgt opp og korrigert i 111
saker. Det er gitt pålegg om retting i 79
saker. I 61 saker har etaten avstått fra å
forfølge ulovligheter av mindre betydning.
Årsmål: Byggesøknader som er underlagt
lovbestemte frister skal behandles
innenfor disse.
Resultat: Gjennomsnittlig behandlingstid
for saker med lovpålagt frist er 35 dager.
Årsmål: Oppfølging av ulovlig utførte
tiltak og andre tilsynsfunksjoner. Det skal
årlig gjennomføres minst 350 tilsyn på
byggeplass og med mulige ulovligheter.
Resultat: Det ble i alt utført 410 foretakstilsyn og 271 tilsyn med ikke omsøkt
byggevirksomhet.
Årsmål: Det skal årlig gjennomføres
foretakstilsyn i minst 10 % av omsøkte
byggesaker.
Resultat: Det er gjennomført tilsyn i
93
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Dispensasjoner i byggesaker: Det er
gjennomført et eget prosjekt for å fjerne
køen av dispensasjonssaker som ikke har
lovfestede tidsfrister. Disse sakene har
gitt forsinkelser og uforutsigbar tidsbruk
for bransjen. Prosjektet ble avsluttet ved
årsskiftet 2014 / 2015 og køen er nå
fjernet. Nye dispensasjonssaker skal
behandles innenfor en frist på 12 uker
pluss ev. inntil fire ukers høring. Dette vil
også bli et krav i forbindelse med at
revidert plan- og bygningslov trer i kraft
fra 1. juli 2015.
Etat for byggesak og private planer har iverksatt et eget prosjekt som skal redusere køen av saker til
klagebehandling. Foto: Håvard Holme
11,3 % av alle omsøkte byggesaker.
Årsmål: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for seksjoneringssaker skal være
mindre enn 100 dager.
Resultat: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 har vært 61 dager.
Årsmål: Saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger skal overholde fristen i
lov om eiendomsregistrering på 16 uker.
Resultat: I alt ble 532 saker behandlet. Av
disse var det fristoverskridelse i syv
saker, dvs. ca. 1,3 %. I gjennomsnitt ble
sakene behandlet på ca. seks uker.
Årsmål: Alle reguleringsplaner skal
førstegangsbehandles i løpet av 12 uker.
Resultat: Denne målsettingen er i
hovedsak oppnådd. Av i alt 35 planer som
ble førstegangsbehandlet, var seks saker
med behandlingsfrist på mer enn 12 uker.
I disse sakene var lengre behandlingstid
avtalt eller fastsatt med unntak av to
saker hvor fristen ble brutt.
94
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Årsmål: Nye reguleringssaker skal være
ferdigbehandlet i kommunen innen 48 uker
i tråd med fremdriftsavtaler.
Resultat: Denne målsettingen er ikke
oppnådd. I 31 av 44 saker levert byrådsavdelingen i løpet av året er fristen overskredet. Saksbehandlingstiden i annengangsfasen er fortsatt lang. Bystyret har i
2014 ferdigbehandlet en rekke saker som
har pågått over lengre tid. Når disse
sakene er ute av systemet, vil saksbehandlingstiden avta.
Årsmål: Det skal inngås fremdriftsavtaler
i alle nye plansaker.
Resultat: Avtaler inngås i nye reguleringssaker.
Årsmål: Klager på byggesaker skal
behandles innen åtte uker iht. tidsfrist i
byggesaksforskriften som trådte i kraft
1.7.2010.
Resultat: Av alle saker som behandles ved
etaten, ble fristen på åtte uker overskredet i over 70 % av sakene før videresending til byrådsavdeling eller til fylkesmannen. Med redusert saksbehandlingskø ved
utgangen av året er disse overskridelsene
ventet å avta.
Byggesak og private planer
2011 2012 20132014
Antall behandlede klagesaker 597
473
550
667
Antall nye klager
672
445
580
533
Antall ubehandlede klager ved årets utløp
235
197
263
142
Antall behandlede seksjoneringssaker
234
203
194
159
Antall oppmålingsforretninger
497762620532
Saksbehandlingstid seksjonering (dager)
94
86
60
61
Antall mottatte planforslag
27
31
35
44
Antall vedtak om offentlig ettersyn
29
34
33
35
Saksbehandlingstid - 1. gang (uker)
13
14
12
10,4
Saksbehandlingstid - 2. gang (uker)
86
129
90
94,8
Antall reguleringsplaner behandlet i bystyret
26
24
31
33
Antall nye byggesaker
4 266
3 461
3 628
3 445
Antall vedtak i byggesaker
3 190
2 295
2314
2386
Gjennomsnitt beh.tid (dager)
36
35
33
35
Antall foretakstilsyn
89254260410
Antall øvrige tilsyn
1 039 1 592
458
353
Antall stoppordre og sikring 137
42
28
33
Retting og tvangsmulkt
361
266
355
190
FYSISK BYPLANLEGGING – KLIMA OG
MILJØ
Klima og miljø er nærmere omtalt innledningsvis i eget kapittel.
Årsmål: Iverksette miljøstyringssystemer. 450 sertifiserte virksomheter.
Resultat: Målet er oppnådd. I 2014 var de
fleste store etater og kontorer sertifisert
som Miljøfyrtårn, og en rekke barnehager
og skoler er godkjente som Grønt flagg.
Helleneset badestrand ble for fjerde år på
rad godkjent etter den internasjonale
Blått flagg-standarden. Også i næringslivet og hos andre offentlige aktører har det
vært arbeidet mye med miljøsertifisering.
Ved årsslutt 2014 hadde Bergen nest flest
miljøfyrtårn av landets kommuner.
Årsmål: Bedre miljøinformasjon.
Resultat: Indikatorer for klima og miljø er
tatt inn i kommunens system for balansert
målstyring. Klimagassregnskap for
kommunen er utarbeidet.
Årsmål: Gjennomføre handlingsplan for
Smart City.
Resultat: Arbeidet med Smart City
fortsetter iht. planene – med særlig vekt
på arbeid med å effektivisere energibruk i
husholdninger, næringsliv og offentlige
bygg. Arbeidet integreres i utarbeidelsen
av ny klima- og energihandlingsplan. Dette
er igangsatt.
Årsmål: Koordinere prosjekter i «Framtidens byer». Årlig lokalt seminar/ koordineringsmøte innenfor hvert hovedtema.
Resultat: Det er gjennomført jevnlige
koordineringsmøter innen hovedtemaene
areal og transport, energibruk i bygg,
forbruk og avfall, klimatilpasning og bedre
bymiljø. Temaene er i tillegg tatt opp på
seminarer og konferanser. Programmet
ble avsluttet ved utgangen av 2014.
Årsmål: Arrangere to klimauker. Konferanse om klima og menneskerettigheter
gjennomføres i oktober.
Resultat: Det er gjennomført to klimauker
og konferanse om klima- og menneskerettigheter.
Årsmål: Bedre lokal luftkvalitet i Bergen.
Utarbeide ny handlingsplan.
Resultat: Tiltaksutredning/handlingsplan
er ferdig utarbeidet.
VANN OG AVLØP
Vann- og avløpsetaten har ansvar for
byens vannforsyning og avløpshåndtering
(VA). Etaten planlegger, bygger og fornyer
VA-anlegg. VA-etaten ivaretar tilhørende
service- og forvaltningstjenester for
byens innbyggere og næringsvirksomheter. I dette ligger behandling av planer,
følge opp private installasjoner, gebyrer
og kundeservice. Drift og vedlikehold av
vann- og avløpssystemene utføres av
Bergen Vann KF etter kontrakt med Vannog avløpsetaten. Både Vann- og avløpsetaten og Bergen Vann KF er sertifisert
etter kvalitetsstandarden ISO 9001. De
innebærer at hele kommunens vann- og
avløpsvirksomhet tilfredsstiller kravene i
standarden og blir årlig revidert av
eksterne sertifiseringsorgan. VA-etaten
er i tillegg sertifisert etter miljøstandarden
ISO 14001.
Alle abonnenter forsynes kontinuerlig med
drikkevann av god kvalitet. Bergen
kommunes seks vannbehandlingsanlegg
har alle UV som hygienisk barriere mot
mikroorganismer. Intensivert lekkasjesøking, reparasjoner og fornying av vannledninger har gitt resultater: Vannforbruket
er redusert fra 39,4 mill. m3 i 2010 til 34,5
mill. m3 i 2014. Reduksjonen i vannforbruk
de siste seks år tilsvarer det samlede
årlige vannforbruket til 100.000 mennesker. Bygging av dammen ved Svartavatnet
i Gullfjellet ble fullført i 2014. Økningen i
magasinvolum styrker forsyningssikkerheten vesentlig og sikrer oss vann til
planlagt befolkningsvekst. En regnfull
senhøst sørget for at dammen ble fylt opp
til årsskiftet 2014/2015.
Det første av våre oppgraderte renseanlegg, Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg,
ble satt i drift i 2014. Anleggsarbeider for
oppgradering av de tre øvrige store avløpsrenseanleggene pågår. Når anleggene
settes i drift skal slammet behandles i et
eget biogassanlegg.
2014 har vært et krevende år preget av
svært høy aktivitet med bygging og oppgradering av fire store avløpsrenseanlegg,
samt oppstart av byggearbeider på
biogassanlegget. Totale investeringer på
VA-området har vært 665 mill. kr. I tillegg
kommer fornyelse av ledninger/anlegg på
181 mill. kr.
For å effektivisere saksbehandlingen har
etaten tatt i bruk elektroniske skjema for
de fleste formål. Dette blir godt mottatt
av de som har kontakt med etaten.
Brukerundersøkelsen for VA-området i
2013 viser at 86 % av innbyggerne er
fornøyd med VA-tjenestene.
Vann- og avløpsetaten er aktivt med i
nasjonale fora som arbeider med klimatilpasning. Ved planlegging og bygging av
VA-anlegg og utbyggingsområder blir det
tatt hensyn til framtidige klimaendringer.
Årsmål: Publikum skal være fornøyd med
standarden på tjenestene som leveres.
Resultat: Brukerundersøkelse ble
gjennomført april 2014. 86 % svarer at de
er svært/ganske fornøyd med standarden
på tjenestene som leveres av VA-etaten, i
fjor var tallet 89 %.
Årsmål: Etaten skal yte god service ved
rask og korrekt saksbehandling. Forhåndsuttalelser om tilknytning til offentlig
VA-ledninger skal behandles innen frist.
Resultat: Det er gitt 727 forhåndsuttalelser i år. Av disse er 76 % behandlet innen
frist. Frist regnes fra komplett søknad
foreligger.
Årsmål: Vannforsyningssystemet skal ha
kapasitet til å sikre abonnentene nok
hygienisk sikkert vann i tre måneder med
lite nedbør og selv om ett behandlingsanlegg er ute av drift.
Resultat: Målet er oppnådd for 100 % av
abonnentene. Bygging av dam ved
Svartavatnet i Gullfjellet er ferdig og
dammen ble fylt opp januar 2015.
Årsmål: Redusere totalt årlig vannforbruk.
Resultat: Vannforbruket var 34,5 mill. m3.
I 2009-2013 var vannforbruket på hhv.
41,0 - 39,4 - 36,0 - 35,5 - 35,8 mill. m3.
Årsmål: Sjøområdene skal ha god
økologisk vannkvalitet og avløpsrensingen
skal ligge på et nivå som ivaretar denne
målsettingen.
Resultat: Ytre Sandviken (2014), Holen og
Kvernevik (2015) vil være ferdigstilt innen
fristen. Flesland blir ikke ferdig før i 2016
pga. lang anleggstid. Fylkesmannen er
orientert om dette. Uni Miljø har levert
rapport for Byfjordsundersøkelsen 2013.
Årsmål: Alle offentlige badeplasser skal
ha badevannskvalitet.
Resultat: Det er gjennomført prøvetaking
ved 22 badeplasser. Alle badeplassene
hadde badevannskvalitet. 12 badeplasser
kom i beste kategori (55 %).
2011201220132014
99,9
99,9
99,9
99,9
99,6
99,9
99,7
100
36,0
35,5
35,8
34,5
4,8
7,4
5,9
5,1
9,5
10,5
8,0
8,1
107
113
140
86
662
771
676
727
RENOVASJON OG ETTERDRIFT AV
HUSHOLDNINGSDEPONIER
De lovpålagte renovasjonsoppgavene i
Bergen og åtte andre kommuner utføres
av BIR AS (Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap) gjennom
datterselskapet BIR Privat AS. Bergen
kommune står selv for innkreving av
renovasjonsgebyrer, og betaler BIR Privat
for utførte tjenester.
Etterdriften av avfallsdeponier ivaretas
av Grønn etat.
Arbeidet med å etablere et rørbasert
innsamlingssystem for restavfall, plast og
papir i Bergen sentrum utføres av
selskapet BIR Nett AS, som eies 100 % av
BIR. Byrådsavdelingen har en egen stilling
samt en styringsgruppe som følger opp,
koordinerer og tilrettelegger for bossnettutbyggingen.
Årsmål: Starte arbeidet med bossnetterminal for blått nett i Jekteviken. Retningslinjer for plassering av nedkastpunkt skal
vedtas.
Resultat: Bossnettutbyggingen ble
revitalisert i løpet av 2014. Terminalen i
Jekteviken er påbegynt og vil stå ferdig
høsten 2015. Ved åpningen vil i første
omgang ca. 3000 husholdningskunder bli
tilknyttet bossnettet. Bystyret har vedtatt
retningslinjer som sikrer gode løsninger og
at alle berørte parter blir hørt før endelig
plassering av nedkastene blir vedtatt.
95
BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ
Det er i 2014 fornyet totalt 5,1 km vannledninger og 8,1 km avløpsledninger.
En stor andel av fornyingen skjer uten
graving, ved å trekke nye ledninger inne i
de gamle rørene (NoDig). I 2014 ble 38 %
av fornyingen av vannledningene utført
med slike metoder. For avløpsledningene
er NoDig-andelen hele 86 %. Disse
metodene er fordelaktige både økonomisk, miljømessig og er til vesentlig
mindre ulempe for publikum på grunn av
hurtig gjennomføringstid og lite graving.
Vann og avløp
Tilfredsstillende hygieniske prøver, i prosent
Tilfredsstillende vannprøver for farge, i %
Årlig vannproduksjon (mill. m3)
Antall km fornyet vannledning
Antall km fornyet avløpsledning
Antall avgitte uttalelser til reguleringsplaner
Antall forhåndsuttalelser om tilknytning
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling
for
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
sosial, bolig og områdesatsing
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
EILER MACODY LUND (FRP)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing
Regnskap Regnskap 2014
Pr. tjenesteområde
Utgift Inntekt
J ustert
Netto budsjett
Avvik
Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
39,2
65,1
-23,3
41,8
39,5
-2,3
Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester
50,3
54,1
-6,4
47,7
47,6
-0,1
Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester
196,3
226,7
-14,6
212,1
210,0
-2,0
Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
172,4
222,7
-45,7
177,0
181,2
4,2
Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
690,3
821,5
-74,6
746,9
721,4
-25,5
Boligtiltak
96
2013
Off. planer, byplanlegging og kulturminnevern
82,9 623,3-437,7 185,6 193,9
8,4
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING
0,2
4,4
-4,0
0,3
0,4
0,1
Naturforvaltning og parkdrift
83,9
103,6
-17,6
85,9
83,5
-2,5
Administrasjon og fellesfunksjoner
30,9
80,6
-5,6
74,9
76,3
1,4
Renovasjon 3,4 8,9-7,2 1,7 2,3 0,5
Øvrige tjenesteområder
6,9
142,1 -314,6
SUM 1 356,6 2 352,9
-951,4
-172,5
-160,5
12,0
1 401,6
1 395,7
-5,9
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har ansvar for tjenestetilbud innen sosialtjeneste,
psykisk helse, rustjenester, inkludering, bolig, naturforvaltning, parkdrift og områdesatsing.
Viktige hendelser i 2014
• Etat for boligforvaltning ble etabler1.januar, etter avvikling av Bergen Bolig og Byfornyelse KF(BBB).
•
Det har vært en svak økning i antall sosialhjelpsmottakere i 2014.
•
Det er inngått avtale med Helse Bergen om ansvar for en gruppe utskrivningsklare psykisk syke pasienter. Avtalen skal realiseres i perioden 2015 – 2017.
•
Nye mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) åpnet 1. juli, ett på Wergeland og ett på Nesttun.
•
Den 25. august ble øvre del av Nygårdsparken sperret av for oppgradering og rehabilitering av parken.
•
Håsteinarparken i Indre Laksevåg åpnet 23.oktober.
•
«Gnisten» i Håsteinsgaten ble tatt i bruk den 5. juni som møtested og aktivitetssenter for lokal-
befolkningen i Indre Laksevåg.
• Resultatenheten Sosiale botjenester ble etablert i Bjørnsons gate 4 med ansvar for vanskeligstilte
husstander.
• Det ble etablert 33 boenheter for vanskeligstilte i Bjørnsons gate 4 og 14 boenheter i Merkurveien i
Sædalen.
BSBO sin andel av
av avdelingenes brutto
utgifter i 2014 var 11,8 %
97
Kommentarer til driftsregnskapet
Tjenesteområdene har et samlet merforbruk på 5,9 mill. Merforbruket utgjør
-0,42 % av justert budsjett (netto).
Størstedelen av ressursbruken er knyttet
til lovfestede rettigheter som er
utfordrende å budsjettere da antallet
tjenestemottakere og mottakernes behov
varierer.
Aktivisering av eldre og funksjonshemmede inkluderer aktivitets– og
velferdstilbud til psykisk syke. Merforbruket skyldes rettighetsbaserte vedtak
til støttekontakt, weekendhjem og
avlastning. Merforbruket er i noen grad
redusert av mindreforbruk for drift av
dagsenter/dagtilbud. Hjemmebaserte bo
– og omsorgstjenester hadde i 2014 et
negativt avvik på 2 mill. som i all hovedsak
ligger innenfor tjenesten praktisk hjelp og
bistand.
Mindreforbruket innenfor tjenester til
rusavhengige og bostedsløse skyldes i det
vesentligste redusert kjøp av behandlingsplasser fra eksterne leverandører, samt at
kommunale botreningssentre er driftet
noe rimeligere enn forventet.
De viktigste årsaker til merforbruket på
25,5 mill. innen tjenesteområdet Sosialhjelp og andre sosiale tjenester skyldes
økt gjennomsnittlig utbetaling av
økonomisk sosialhjelp pr. mottaker og
merforbruk innen tolketjenesten. Det
samlede merforbruk reduseres av mindreforbruk i introduksjonsprogram for
flyktninger og kvalifiseringsprogram for
arbeidssøkende.
Mindreforbruket i introduksjonsordningen
kommer av lavere utgifter til lønn og
introduksjonsstønad enn forutsatt.
I kvalifiseringsprogrammet har antall deltakere vært lavere enn forventet.
Mindreutgifter på tjenesteområde
boligtiltak er en kombinasjon av merutgifter til netto kommunal bostøtte,
merinntekter fra husleie og mindreutgifter til vedlikehold av kommunale
utleieboliger. Merutgifter bostøtte og
merinntekter husleie er en konsekvens av
husleieregulering til gjengs leie og at nye
boliger tas i bruk, jf. Boligprogrammet, og
at husleieøkning ikke ble kompensert
gjennom Husbankens bostøtte.
Mindreutgifter til vedlikehold skyldes
lavere fremdrift for vedlikeholdsprosjekter enn forutsatt.
Offentlige planer, byplanlegging og
kultur-minnevern omfatter byrådsavdelingens aktiviteter innen områdesatsing. Kommunens utgifter er i det
vesentligste finansiert ved tilskudd fra
husbanken og viser balanse ved årets
slutt.
Merforbruket innen naturforvaltning og
parkdrift er i det vesentligste knyttet til
parkdrift. Stormer som «Elena» ga
kostnader utover eksisterende budsjettrammer. Øvrige tjenesteområder inkluderer bl.a. byggdrift under Etat for boligforvaltning og avviket skyldes merinntekter
fra husleie.
SOSIALTJENESTEN
Sosialtjenesten i NAV har ansvar for den
økonomiske sosialhjelpen, råd og veiledning, midlertidig bolig, arbeid med
individuell plan, kvalifiseringsprogram
samt booppfølgingstjenester og tiltak til
rusmiddelavhengige. Under tjenesteområdet ligger også bosetting og
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING
Byråd Eiler Macody Lund sto for den offisielle åpningen av Håsteinarparken. Foto: Ørjan Deisz, BT.
introduksjonsprogram for flyktninger.
Tjenesteområdet forvaltes av Etat for
sosiale tjenester.
Antallet sosialhjelpsmottakere har gått
opp med 53 stønadsmottakere i 2014
(0,8 %). Sammenlignet med andre
storbyer, er denne økningen helt marginal.
Antall husstander som har mottatt
økonomisk sosialhjelp med forsørgeransvar for barn under 18 år gikk opp fra
1.313 i 2013 til 1.377 i 2014. Totalt
berørte dette 2.704 barn under 18 år.
98
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING
I 2014 hadde 31 % av sosialhjelpsmottakerne sosialhjelp som hovedinntekt og
40,6 % hadde trygd eller pensjon som
hovedinntekt. I løpet av 2013 var det 484
personer i alderen 18-24 år som hadde
økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt
og i 2014 var det 552. Et strammere
arbeidsmarked førte til en økning i antallet
ungdommer på økonomisk sosialhjelp som
ikke hadde rettigheter på andre økonomiske stønadsformer. Totalt var det 1.379
personer i alderen 18-24 år som mottok
økonomisk sosialhjelp i 2014. I løpet av
2014 deltok 679 personer i kvalifiseringsprogrammet. Dette var en nedgang fra 718
personer i 2013.
Bruttoutgiftene til økonomisk sosialhjelp
har økt fra ca. 296,5 mill. i 2013 til 317,8
mill. i 2014 som følge av en økt gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk sosialhjelp pr. mottaker.
Sosiale botjenester og Housing First
Sosiale botjenester ble etablert som egen
resultatenhet i 2014. Enheten har ansvar
for booppfølging av svært vanskeligstilte
brukere. De følger opp 24 boenheter i
Lonemarka og 33 boenheter i Bjørnsons
gate 4.
Housing First er et prosjekt i Åsane og
Bergenhus, der en bruker en tilnærming
overfor bostedsløse som går ut på rask
stabilisering av boligsituasjon kombinert
med rehabiliterende individuelt tilpasset
støtte som viktige elementer. Det var
ca.18 deltakere knyttet til Housing First.
Bosetting av flyktninger
Det var en økning i tallet på bosatte
flyktninger fra 2013 til 2014. Det ble
bosatt 329 flyktninger, som er 23 flere
enn i 2013. Resultatet betyr at målet på
350, som ble vedtatt av bystyret i oktober
2013, ikke ble nådd. Årsaken til dette var
Musikk er en av aktivitetene på MO-senteret, Wergeland. Foto: Håvard Holme
at flere syriske flyktninger som Bergen
etter planen skulle bosette før jul, ikke ble
innvilget utreisetillatelse fra Tyrkia.
Det kom 96 familiegjenforente til tidligere
flyktninger. Det var i tråd med måltallet på
100.
Den gode bosettingen skyldes en bevisst
strategi på å skaffe boliger i det private
leiemarkedet. 184 av 247 inngåtte
leiekontrakter for nye bosatte flyktninger,
skjedde i det private leiemarkedet.
PSYKISK HELSE OG RUSTJENESTER
Psykisk helse- og rustjenester omfatter
bo- og aktivitetstilbud, og individuell
oppfølging av psykisk syke og de med
sammensatt diagnoser innen rus og
psykisk helse. Tjenestene forvaltes av
Etat for psykisk helse og rustjenester.
Tjenestene omfatter også tildeling og
finansiering av bo- og omsorgstjenester.
Veksten i nye søknader til de psykiske
helsetjenestene har flatet noe ut – og en
styrking av Forvaltningsenheten for
psykisk helse har gjort at den har vært
mer ajour med saksbehandlingen av søknader til tilrettelagte botilbud. Det var totalt
24 nye brukere som fikk tilrettelagte
botilbud, selv om 2014 var et år der vi ikke
åpnet nye tiltak. Året har vist at det har
vært en dynamisk bruk av botilbudene,
med ut og innflytting i eksisterende tilbud.
I 2014 ble det inngått en avtale med Helse
Bergen, hvor Bergen kommune tar
ansvaret for å tilby tjeneste til
utskrivningsklare psykisk psyke pasienter.
Avtalen skal realiseres i perioden 2015
– 2017.
Psykososial kriseberedskap
Fra mars 2014 ble det etablert en ny
døgnkontinuerlig beredskap for psykososiale kriser. Denne skal bidra til at
alvorlige kriser vurderes fortløpende med
henblikk på umiddelbar innsats og på
kveld, helg eller natt. Det er fortsatt
Livskrisehjelpen/Legevakten som er
porten inn for alle typer henvendelser fra
publikum eller samarbeidspartnere. Dette
gjør våre krisetjenester lett tilgjengelige.
De lokale kriseteamene gav oppfølging til
38 familier etter kriser i 2014, av disse var
18 knyttet til selvmord i nær familie.
Som et ledd i Bergen kommunes arbeid
med å forebygge alvorlige psykiske
helseproblemer, driver psykisk helse
jevnlig kurs i depresjonsmestring (KID).
Alle som henvendte seg i 2014 (38
personer) fikk tilbud om kurs.
BrukerPlan
Bergen kommune gjennomførte i mai/juni
en brukerplankartlegging. BrukerPlan er
et verktøy for kartlegging av situasjonen
og behovene til rusmiddelavhengige med
og uten psykiske helseutfordringer
(ROP-lidelser). Kartleggingen baserte seg
på tjenestenes kunnskap om 1711
personer som var i kontakt med kommunale tjenester. Funnene viste blant annet
at Bergen har en høy andel LAR-deltakere
med samtidig bruk av andre rusmidler og
at mange brukere har et generelt dårlig
funksjonsnivå. Resultatene brukes i
planlegging og utvikling av tjenester i
kommunen og i samarbeid med Helse
Bergen HF.
Handlingsplanen mot åpne russcener
Arbeidet med gjennomføring av Handlingsplan mot åpne russcener pågikk for
fullt. I tråd med planen ble det i løpet av
våren gjennomført en HKH-kartlegging
(Hurtig Kartlegging og Handling) av
rusmiljøene i sentrum. Etablerte åpne
russcener ble identifisert i øvre del av
Nygårdsparken og i Vågsbunnen.
Det er bestilt en tilsvarende kartlegging
for å se utviklingen etter at Nygårdsparken har vært stengt en tid. Handlingsplan
mot åpne russcener er også gjenstand for
evaluering av eksterne forskere.
Årsmål: 700 skal ha deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2014.
Resultat: Totalt har 679 deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2014 og
målet er dermed ikke nådd. Årsaken er at
det ikke har vært nok kvalifiserte søkere
til programmet.
Årsmål: 55 % av kvalifiseringsprogrammene skal inneholde statlige tiltak.
Resultat: 53 % av kvalifiseringsprogrammene inneholdt statlige tiltak.
Årsmål: 5 % reduksjon av antall brukere
Antall
Antall mennkvinner
700
215
674
223
873
270
164
56
112
30
*) Til sammenligning av besøkstall må det tas hensyn til at Strax-huset har hatt 12 mnd. Drift, mens MO
Nesttun og Wergeland har hatt 6 mnd. drift i 2014.
med sosialhjelp som hovedinntekt i
alderen 18-24 år.
Resultat: Antallet gikk opp med 68
personer fra 484 personer til 552 og målet
er ikke nådd. Årsaken er bl.a. et noe
strammere arbeidsmarked.
Årsmål: Antall personer med individuell
oppfølging i egen bolig skal økes med 4 %.
Resultat: Antall personer har økt fra 413
personer til 451 personer i 2014, en økning
med 9,1 %.
Årsmål: Utgiftene til midlertidig botilbud
skal reduseres med 5 %.
Resultat: Utgiftene økte med 4,2 mill. i
2014 i forhold til 2013 og målet er dermed
ikke nådd. Økningen skyldes økte priser
ved midlertidige botilbud.
Årsmål: Andelen deltakere som blir
selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram skal overstige minst 50 %.
Resultat: Andelen selvhjulpne i 2014 ble
41 %, en nedgang med 1 % i forhold til
2013.
Årsmål: 95 % av alle brukere med
langvarige og sammensatte hjelpebehov
innen psykisk helse skal ha tilbud om
Individuell Plan (IP).
Resultat: 770 brukere var i målgruppen
for IP. 605 fikk tilbud om IP (78,6 %).
Årsmål: Minst 20 % av alle brukerne innen
psykisk helse skal jevnlig delta i aktivitetstilbud i gruppe.
Sosialtjeneste
Antall sosialhjelpsmottakere
Andel (%) sosialhjelpsmottakere med
sosialhjelp som hovedinntektskilde
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp
pr. mottaker
Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd)
Totalt antall brukere av avd. psykisk helse
Personer som mottok individuell oppfølging fra
avd. psykisk helse
Personer som jevnlig deltar i aktivitetstilbud i
grupper i avd. psykisk helse
2011201220132014
6 875
6 618
6 744
6 797
31,7
31,5
30,0
31,0
41 310
5,0
2 094
40 545
5,1
2 014
1 228
1 193
1 291
1 175
514
553
616
719
42 050 45.047
5,1
5,1
2 039
2 126
Resultat: Av 2126 brukere deltok 719 i
faste aktivitetstilbud, det er 34 %.
Årsmål: 90 % av barn i skolealder, der mor
eller far er bruker av psykiske helsetjenester, skal tilbys samtale med informasjon
om fars/mors problemer og hjelpetilbud.
Resultat: 66 % av barn i skolealder har
fått tilbud om samtale. Foreldrene til 15 %
av barna ønsker ikke slik samtale.
BOLIGTILTAK
Boligtiltakene skal bidra til at alle
husstander kan disponere en god bolig i et
godt bomiljø, innenfor en utgiftsramme
som står i forhold til husstandens inntekt.
Ved å tilby ulike tjenester som boligfinansiering, økonomisk støtte til boutgifter eller kommunal utleiebolig, skal
det ytes assistanse til vanskeligstilte på
boligmarkedet. Fra 01.01.14 ble Etat for
boligforvaltning etablert, etter avvikling
av Bergen Bolig og Byfornyelse KF(BBB).
Startlån
Fra høsten 2013 til april 2014 var det mer
eller mindre stans i lånevirksomheten fra
kommunen som følge av redusert bevilgning av startlån fra Husbanken og endring
av nasjonale retningslinjer. Med nye
retningslinjer ble lånevirksomheten
igangsatt for fullt i april, og utlånet tok
seg i 2. og 3. tertial betydelig opp. En
nådde et totalt utlån på 340 millioner for
2014.
Boliger til vanskeligstilte
Det var fortsatt høy etterspørsel etter
kommunale utleieboliger, og ved årsskiftet
var det registrert 445 husstander som
venter på å få tildelt kommunal utleiebolig.
Økt kapasitet til booppfølging har gjort at
en i større grad klarte å bosette de mest
vanskeligstilte husstandene som har
ventet lengst på å få tildelt bolig. Antallet
som har ventet lenger enn to år ble derfor
redusert.
Boligprogrammet for inneværende
periode har mål om 400 nye boenheter.
99
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING
Det ble etablert lavterskel arbeidstiltak
ved to av MO-sentrene, MO- Straxhuset
og MO-Nesttun, med 10 plasser hvert sted
2 dager i uken. Arbeidstiltakene har vært
godt benyttet. I samarbeid med brukerne
ble det utarbeidet en aktivitetskalender
for MO-Wergeland som også var tilgjengelig på Bergen kommunes nettsider. Det ble
igangsatt et tilsvarende arbeid for å lage
en aktivitetskalender, tilpasset brukerne
på MO-Nesttun.
Besøkstall MO - sentrene
Totalt antall
Unike
besøk* brukere
Strax-huset dagsenter
15 628
915
Strax-huset ettermiddagsåpent
11 166
897
Strax-huset totalt
26 794
1 143
MO - Nesttun
3 034
220
MO - Wergeland
695
142
Ved årsskiftet var 269 enheter tatt i bruk,
mens de resterende 131 var i ulike stadier
frem mot ferdigstilling. De kommunale
utleieboligene har jevnt over et godt
vedlikeholdsnivå. Arbeidet for å sikre en
god tilstand for boligene har hatt prioritet
også i 2014. Boligmeldingen har i 2014
vært på høring for behandling i begynnelsen av 2015.
Årsmål: Fra leie til eie, antall startlån til
kommunale leietakere, 60 lån.
Resultat: 24 lån utbetalt i 2014. Startlånsordningen har i 2014 blitt endret, med
den følge at det er betydelig færre lån
utbetalt totalt i 2014. Videre kan det se ut
som en i prosjektperioden for «Fra leie til
eie» har tatt ut det største potensialet av
denne typen husstander.
Årsmål: Fortsatt høy bruk av startlånet,
utbetale minst 550 millioner
Resultat: 340 millioner. Startlånsordningen har i 2014 blitt endret, og dette
kombinert med behandlingsstopp i første
del av året gjør at en ikke har nådd målt.
100
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING
Årsmål: Øke bruken av statlig bostøtte,
minst 200 millioner
Resultat: 195,1 millioner. Husbankens
ordning er i liten grad justert i forhold til
inntektsgrenser og husleienivå, og gir
dermed et lavere beløp enn måltallet til
innbyggerne i kommunen.
Årsmål: Avvikle boligkøen ved å etablere
flere utleieboliger, maks 300 i kø
Resultat: 445 husstander i kø pr
31.12.2014. En har registrert stor
etterspørsel etter utleieboliger i 2014, og
køen er dermed økt noe, til tross for flere
nye boliger i bruk.
Årsmål: Kortere ventetid 1, færre enn 150
husstander som har ventet mer enn 1 år
Resultat: 199 husstander har ventet mer
enn 1 år.
Årsmål: Kortere ventetid 2, færre enn 10
husstander som har ventet mer enn 2 år
Resultat: 60 husstander har ventet mer
enn 2 år.
Bolig
2011 20122013 2014
KOMMUNALE
BOLIGER
Kommunalt disponerte boliger totalt, antall
3 208
3 237
3 307
3 336
Boliger ledig for tildeling, antall
340 373411 375
- hvorav tildelinger til flyktninger
90
78
76
72
Kvalifiserte boligsøkere
-alle
424
427
434
445
Antall søknader mottatt
1 475
1 034
Antall søknader innvilget (tatt inn i køen)
500 295
-Enslige på venteliste
413
407
-Barnefamilier på venteliste
21
38
-Ungdom under 25 år på venteliste
69
64
BOSTØTTE
Kommunal bostøtte, antall
3 339
3 393
3 502
3 329
Kommunal bostøtte mill. kr.(netto)
43
51,6
64,2
80,1
Statlig andel i %
60
55,9
52,4
48,8
Statlig andel mill. kr.
64,6
65,4
70,7
91,6
Statlig bostøtte, antall mottakere
6 990
6 691
6 403
6 216
Statlig bostøtte (totalt innvilget) mill. kr.
205,3
196,5
190,5
195,1
FINANSIERING
Antall søknader mottatt
1 506
1 628
Startlån, antall utbetalt
625
685
620
265
Fra leie til eie, antall 60
23
Startlån (mill kr.)
494 562
596
340
Bokførte tap på lån og garantier (mill kr.)
1,5 1,9
0,92
0,7
Tilskudd til etablering, antall
85
68
75
45
Tilskudd til etablering sum
26,1 21,6
23,9
13,3
NATURFORVALTNING OG PARKDRIFT
Tjenesteområdet innebefatter forvaltning
av byfjellene, vassdrag, og andre områder
for friluftsliv i natur og urbane områder.
Parker, naturområder og byrom sikres,
planlegges, prosjekteres, utvikles og
vedlikeholdes.
2014 har vært et år med god fremdrift på
sentrale prosjekter i sentrum av Bergen.
Arbeidene med Biblioteksplassen ble
tilnærmet ferdigstilt og Johanneskirketrappen kom godt i gang. Videre har en
hatt god fremdrift på arbeidene med
byggetrinn 2 og 3 i Løvstien. Dette vil gi et
betydelig løft og øke tilgjengeligheten til
natur og fysisk aktivitet i et levekårsut-
Naturforvaltning og parkdrift
Innløste friarealer, antall
Årsmål: Brukerne skal være fornøyd med
Tur- og parkveier, km
boligetatens tjenester, mer enn 75 %
Parkareal, dekar
fornøyd/svært fornøyd
Areal sommerblomster, kvm
Resultat: 72 % fornøyd/svært fornøyd
Parkbenker, antall
Antall grønne primæranlegg - drift
Antall grønne sekundæranlegg - drift
Antall anlegg med lavere prioritert drift
satt område som også er prioritert i
kommunens områdesatsing.
Håsteinarparken i Indre Laksevåg ble
åpnet i oktober. Anlegget har tilført
området et vakkert parkareal, og bidrar til
å forbedre levekår i en viktig sone i
kommunens områdesatsing. Åpningsarrangementet viste nærmiljøets engasjement og forventning, da mer enn hundre
tilskuere i alle aldre stilte opp til en våt
høstdag..
I august ble øvre del av Nygårdsparken
avstengt. Rehabilitering og videreutvikling
av parken ble igangsatt.
2011
10
85
1 763
1 307
1 525
10
562
44
2012
8
85
1 763
1 307
1 525
10
562
44
*) Antall eiendommer der det er inngått avtale med grunneier i 2013
2013
6*)
87
1 763
1 307
1 525
10
562
44
2014
10
87
1 767
1 307
1 525
10
562
44
Årsmål: Sikre et godt drifts- og vedlikeholdsnivå på anlegg i ”Den Grønne akse”,
sentrale byrom og nyere turveier, antall
anlegg med prioritert drift.
Resultat: 10 anlegg med prioritert drift.
Årsmål: Bygging av Håsteinarparken del I,
Løvstien del II og III, turvei og badeplass
Gjeddevann, Rollandsparken lekeområde.
Resultat: Håsteinarparken, måloppnåelse.
Løvstien, bygging pågår, ferdigstilles
1. kvartal 2015. Gjeddevann og Rollandsparken manglet finansiering for oppstart.
Årsmål: Bygging av Biblioteksplassen
Resultat: Anlegg under bygging og ventes
ferdig våren 2015
Årsmål: Bygging av Johanneskirketrappen
Resultat: Ferdigstilling sommeren 2015
Årsmål: Bygging av Møllendal allmenning
Resultat: Avvik 6 mnd. Oppstart grunnarbeider januar 2015.
Årsmål: Kartlegging av blågrønn struktur
del I: Registrere grønnstrukturen i Årstad
bydel
Resultat: Fagnotat vedrørende opprettelse av prosjekt til behandling. Lønnstilskudd til prosjektmedarbeider er
mottatt fra Fylkesmannen og Fylkes
kommunen.
RENOVASJON/DEPONIER
Det har i 2014 vært arbeidet med å
utarbeide planer for å forbedre forurensningssituasjonen for Kollevågen deponi.
Arbeidet med sanering av deponiet på
Slettebakken ble satt på vent inntil
fremtidig bruk av arealet er avklart.
Årsmål: Forsvarlig etterdrift av tidligere
avfallsdeponier.
Resultat: Rådal deponi: Arbeid med
overvannssystem pågår. Kollevåg deponi:
Etablert kontakt med Jernbaneverket
vedrørende bruk av tunellmasser til
overdekning.
Årsmål: Slettebakken, full sanering
Resultat: Det igangsettes arbeid med en
mulighetsstudie for fremtidig anvendelse
av området i regi av Byrådsavdeling for
byutvikling, klima og miljø.
OMRÅDESATSING
Områdesatsing i levekårsutsatte soner er
videreført. Handlingsprogrammet «Ny
energi rundt Damsgårdssundet» ligger til
grunn for viktige tiltak langs indre del av
Pudde-fjorden.
Ny-Krohnborg oppvekst-, kultur- og
idrettssenter er hjertet i mye av den
aktivitet som pågår i regi av lag og
organisasjoner og i samarbeid med
områdesatsingen.
I Indre Laksevåg er «Gnisten» i Håsteinsgate tatt i bruk som kontor for områdesatsingen, og aktivitetssenter for lokale
foreninger og lag. Det har vært flere
arrangementer i siste halvdel av året.
Det er gjennomført og ferdigstilt en
barnetråkkregistrering i samarbeid med
elever ved Damsgård og Holen skoler.
I samarbeid med Grønn etat har områdesatsingen arbeidet med å fornye og
forbedre lekeplasser for barn og unge i
området.
I Ytre Arna har en viktig del av aktiviteten
vært å få utarbeidet en mulighetsstudie
for de sentrale deler av området, med
arealene rundt Kulturhuset, elvejuvet og
sjøfronten. Videre har det blitt utarbeidet
en lysplan, som viser muligheter og
utviklingspotensialet for en bedre og mer
effektiv belysning av gangveier og andre
viktige arealer som anvendes av blant
annet barn og unge. Sentrumsparken i
Ytre Arna har fått en etterlengtet
rehabilitering av Grønn etat.
Årsmål: Øke deltakelse fra barn og unge
voksen i kulturelle og sosiale aktiviteter,
minst 5 nye tilbud.
Resultat: Etablert flere enn 5 nye tiltak i
de ulike sonene sammenlagt.
Årsmål: Etablere arenaer for medvirkning,
flere enn 5 arenaer.
Resultat: Etablert flere enn 5 arenaer i de
ulike sonene sammenlagt.
Årsmål: Standardeheving av fysisk miljø,
flere enn 3 gjennomførte utbedrings/
fornyingstiltak.
Resultat: Gjennomført flere enn 3 tiltak,
blant annet utbedring av lekeplasser,
Håsteinarparken og Trappepark i Ytre
Arna.
Årsmål: Tillit hos målgrupper, middels
score på brukerundersøkelse.
Resultat: Gjennomført brukerundersøkelse i Indre Laksevåg og Ytre Arna,
relativt god kjennskap til områdesatsingens aktiviteter og eksistens.
101
BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING
Årsmål: Rehabilitere 35 lekeplasser, og
rehabilitere Christieparken
Resultat: Det er ferdig rehabilitert 13
lekeområder, 10 er under bygging, 11 er
under prosjektering. Christieparkens øvre
del ferdig rehabilitert.
Åpning av Merkurveien boliger med direktør Bjarte Høysæter og byråd Eiler Macody Lund. Foto: Kari Ingvaldsen
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Byrådsavdeling for
..................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
.................................................................................
kultur,
næring,
idrett
og
kirke
.........................
.........................................................
..................................................................................
..............................................................................
....
..................................................................................
HELGE STORMOEN (Frp)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke
Regnskap Regnskap 2014
J ustert
102
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
Pr. tjenesteområde
2013 Utgift Inntekt
Netto budsjett Avvik
Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
14,6
18,2
-3,0
15,2
15,1
-0,1
Overføringer til trossamfunn
148,8
158,9
0,5
159,4
159,3
-0,1
Naturforvaltning og parkdrift
3,6
4,9
-1,6
3,4
3,5
0,2
Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne
27,3
45,5
-14,0
31,5
33,1
1,6
Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 31,8
39,0
-8,0
31,0
31,5
0,5
Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag)112,1
105,5
-5,0
100,6
100,2
-0,4
Bergen offentlige bibliotek
55,9
69,0
-11,4
57,6
58,2
0,6
Museer
31,1 47,2 0,0 47,2 74,227,1
Bergen kulturskole og Barnas kulturhus
53,5
72,4
-16,9
55,5
56,4
1,0
Kulturbygg og anlegg
79,2
91,7
-8,5
83,2
58,3
-24,9
Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner
24,2
25,6
0,0
25,6
26,6
1,0
Kommunale idrettstilbud
40,2
56,0
-39,7
16,3
28,6
12,3
Kommunale idrettsbygg og anlegg
181,2
246,8
-19,4
227,4
215,1
-12,3
Næring
20,323,3 -2,5 20,8 21,4 0,6
Administrasjon og fellesfunksjoner
56,0
85,1
-29,9
55,2
55,8
0,6
Øvrige tjenesteområder
SUM
-33,8
6,8
839,1 1 096,0
-49,1
-208,4
-42,3
887,6
-40,7
896,8
1,6
9,2
Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) har ansvar for arkiv, idrett, kultur,
landbruk, næringsutvikling, skjenkesaker og tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Tjenestene blir
utført i egenregi og i nært samspill med selvstendige organisasjoner og institusjoner.
Viktige hendelser i 2014
• Grunnlovsjubileet i Bergen omfattet bl.a. 47 prosjekter på den nasjonale arrangementslisten. Kommunen støttet bøker, utstillinger, konserter, skoleprosjekt, historiske gjenskapinger og hagefest på Damsgård.
• Tall Ships Races samlet over en halv mill. besøkende. Skutene fylte havnen, og det var 144 gratis
kulturbidrag med vekt på bergenske artister, bl.a. bestillingsverk med Enslaved og Ole Hamre.
• Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) tildelte Bergen Sykkel-VM 2017.
• Det nasjonale hovedanlegget for svømme- og stup, AdO arena ble offisielt åpnet av statsminister
Erna Solberg.
• Bønes skoles flerbrukshall og Gnisten på Indre Laksevåg åpnet.
• Det ble etablert 15 nye barne- og ungdomskor, Europa Cantat samlet mange til festival.
• Beyond G(l)aze med norsk og kinesisk samtidskunst ble sett av 40 000 i Kina. Utstillingen var kuratert fra Bergen og Kina. Den blir vist på KODE i 2015.
• Norges museumsforbund kåret KODE til årets museum. Edvard Grieg internasjonale pianokonkurranse
ble avholdt med stor internasjonal interesse.
• To arkiver i byarkivet ble tatt opp i Norges dokumentarv: Arkivene etter Bergen havnevesen (1735-2012) og Alvøens papirfabrikk (1798-1982). Byarkivet markerte 70-årsdagen for eksplosjonsulykken i Bergen 20. april 1944 med boken «Bestefar trodde det var dommedag».
• Åsane fikk ny gravplass, Salhus nytt orgel og Johanneskirken klokkespill. Sjømannskirken, som har hovedkontor i Bergen, feiret 150 år.
• Bergen og regionen ble tildelt NCE Maritim Cleantec og NCE Media.
• Etablererprisen fra Bergen kommune gikk til Adams Matkasse.
BKNI sin andel av av
avdelingenes brutto
utgifter i 2014 var 5,5 %
103
Kommentar til driftsregnskapet
Totalt viser regnskapet for BKNI et
mindreforbruk på 9,2 mill. Positiv avvik
hos resultatenhetene utgjør 5,1 mill. Det
resterende mindreforbruket på 4,1 mill.
gjelder reduserte energiutgifter.
Regnskapet viser et positivt avvik på
tjenesteområde museer på 27,1 mill. Dette
må sees i sammenheng med det negative
avviket på tjenesteområde kulturbygg og
anlegg. Avviket gjelder museer som leier
bygg av Bergen kommune hvor tilskudd til
husleie blir budsjettert tjenesteområde
Museer, men blir utgiftsført på tjenesteområde for Kulturbygg og anlegg. Beløpet
utgjorde 26,8 mill. i 2014.
På idrett motsvares et positivt avvik med
12,3 mill. på tjenesteområde Kommunale
idrettstilbud av et tilsvarende negativt
avvik på tjenesteområde for Kommunale
idrettsbygg og anlegg. De to hovedforklaringene på avviket er mottak, anvendelse
og videreformidling av spillemidler (6,4
mill.), avvikling av Sentralbadet og
oppstart av AdO arena.
KIRKE OG LIVSSYN
I tråd med lovverk gir kommunen tilskudd
til totalt 413 ulike tros- og livsynssamfunn
med totalt 231.262 medlemmer. 201 677
(87 %) er i Den norske kirke. De resterende
29 585 er medlemmer i øvrige tros- og
livsynssamfunn.
Den norske kirke og Bergen kirkelige
fellesråd er hovedsamarbeidspartner.
Blant høydepunktene i 2014 var et nytt
klokkespill i Johanneskirken, økumenisk
gudstjeneste under Tall Ships Races, nytt
orgel i Salhus, nye diakoner, Bergen Domkirkes kirkeautunnale og ny gravplass i
Åsane. Kirken er i nærkontakt med
mennesker i alle livets faser gjennom 25
menigheter med 34 kirker/kapeller, 16
menighetshus, 60 kor for barn og unge, 30
kor for voksne, 618 konserter/kulturarrangement, 48 integreringstiltak, 2193
diakonale tiltak for voksne og eldre, 19
barnehager og 255 000 på gudstjeneste.
Årsmål: Økt gravferdskapasitet med
totalt 1800 flere graver.
Resultat: 750 nye graver og fortetting av
1523 graver.
Årsmål: Middelalderkirkene restaureres
Resultat: Mariakirken forventes ferdig i
juni 2015. Ferdig tilstandsrapport for
Domkirken og påbegynt rapport for
Korskirken.
Årsmål: Kirkene som sosiale og kulturelle
nærmiljøsentre, bl.a. med 57.000 arrangementsbesøk.
Resultat: 96.000 besøk på arrangement,
opp fra 85.000. 2.250 diakonale tiltak
særlig spisset mot integrering og eldre.
NÆRING OG LANDBRUK
Regionen ble tildelt NCE Maritim Cleantec.
Arbeidet med Science City Bergen er
positivt for regionens fremtidige energisatsing, og støttes av Bergen kommune.
«Sjøtransportplan» er i en oppfølgingsfase hvor Maritimt Forum Bergensregionen har en sentral funksjon.
Bergen fikk ikke status som UNESCO
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
Mathea-Mari er elev i rytmisk talentprogram ved Bergen kulturskole. Hun vant Melodi Grand Prix jr. i 2014. Foto: Karina Nygaard.
«Creative City of Gastronomy», men vil
søke igjen. Oppfølging av Fisketorget var
krevende. Driftsselskapet sa opp avtalen i
november 2014. På kort sikt vil Bergen
kommune overta driften, mens det lages
ny konsept for Fisketorget. Sjømatnæringen samlet kreftene for å søke på Global
Center of Expertise, for beslutning i 2015.
Regionen ble tildelt NCE Media. Bergen
Media City ble etablert, og det er stor rift
om plass i bygget som blir ferdig i
2015/16.
Rullering av Strategisk Næringsplan for
bergensregionen i regi av Business Region
Bergen startet, med vekt på klyngetenkning og innovasjon, entreprenørskap og
kompetanse. GROW 2014 ble arrangert
som en del av Global Entrepreneurship
Week i november.
Landbruksplanen er under arbeid og vil bli
ferdig i 2015. Flere initiativ og tiltak er
igangsatt for å styrke det bynære landbruket.
104
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
Årsmål: Bergen skal være blant Norges
beste næringsregioner etter NHOs
næringsindeks (nyetableringer, vekstforetak, lønnsømme foretak og næringslivets
størrelse mot folketall).
Resultat: Bergen kom på femteplass i
2013, og er tredje beste region i Norge
totalt siste 10 år.
Årsmål: Økt tilgang til næringsareal i
Bergen.
Resultat: Arbeidet blir en viktig del av
kommuneplanen, hvor de overordnede
rammene for arealdisponering blir lagt.
Årsmål: Bergen skal være en attraktiv
kommune å etablere seg i.
Resultat: Det ble 3143 nye foretak i 2013,
opp fra 2816 i 2012.
Årsmål: Utvikle et sterkere bynært
landbruk.
Resultat: Initiativ som Bærekraftig liv på
Landås og Folkelig, samt etablering av
«Bondens marked» på Fisketorget er
positive tiltak for det bynære landbruket.
ARKIV
Sentralarkivet arbeidet med å inkludere
nye enheter, jf. vedtak i ABM-planen.
I samarbeid med IKT Konsern arbeides det
med å legge til rette for digitale tjenester
som skjemaløsninger, SvarUt og offentlig
journal. Digitalisering av arkiver for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for
Etat for boligforvaltning går mot en avslutning. Det ble mottatt data fra 9
avsluttede datasystemer. Tre systemer er
kassert. Bergen byarkiv deltar i arbeidet
med anskaffelse av nytt saks- og arkivsystem.
Bergen byarkiv
Hyllemeter mottatt arkiv
Nye søkbare enheter ASTA
Nye saker Sentralarkivet
Behandlede dok. Sentralarkivet
Forespørsler arkivinfo.
Oppslag hist. Elektroniske baser
Digitalisering antall filer.
2011
889
97 272
10 116
121 264
3 041
92 125
390 000
Byarkivet mottok totalt ca. 370 hyllemeter offentlig materiale og ca. 440 hyllemeter med private arkiv. Total bestand er
nå ca. 32.560 hyllemeter. Det ble ordnet
ca. 570 hyllemeter. Av mottatte privatarkiver nevnes spesielt Marine Farms,
vårt første oppdrettsarkiv samt arkiver
etter bydels-, velforeninger og ad hocorganisasjoner på Nordnes.
Bergen Byarkiv mottok 2.916 henvendelser om innsyn i arkivmateriale, arrangerte
godt besøkte Tirsdagskvelder og Arkivdag, ga ut månedlige nyhetsbrev, publiserte artikler på nett, laget tre utstillinger,
holdt foredrag og ga ut boken «Bestefar
trodde det var dommedag. Eksplosjonsulykken i Bergen 20. april 1944. Historikk
og beretninger».
Byarkivet har som mål å tilgjengeliggjøre
arkivdata for Bergen kommune og dens
innbyggere. Samlet er det i alle løsningene
lagret ca 24 terrabyte data. I 2014 er disse
blitt brukt av ca. 400 kjente brukere samt
en rekke brukere av kommunens portalløsning, der data også gjort tilgjengelig.
Disse har mottatt ca en halv million
Næring og tro
2011
2012
2013 2014
Tilskudd Næringsseksjonen(kr.) 6 476 334
6 883 813
7 137 466 7 399 750
Tilskudd trossamfunn (kr.)
132 277 945 142 683 267 149 479 896 158 852 716
Tilskudd til gravferd (kr.)
28 997 992 31 004 048 32 360 156 33 674 303
treff eller visninger i 2014.
Årsmål: Felles byarkiv for hele Bergen
kommune med overføring av 25 000
hyllemeter arkiv innen 2022
Resultat: Byarkivet tok imot 810
hyllemeter. Dette er utilstrekkelig for at
målet om enearkiv kan nås innen 2022.
Avlevering er et ansvar hos arkivskaper.
Manglende avlevering har også ført til
færre oppdrag enn det som var forutsatt
i budsjettet for 2014.
2012
1 047
117 725
11 450
117 014
2 729
135 183
649 026
2013
670
113 549
13 712
149 434
2 660
86 482
438 713
2014
810
84 802
15 115
138 030
2 916
47 189
280 000
BIBLIOTEK
Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) hadde
1604 arrangement i 2014, med en økning
av publikum på 18,9 %.
Bibliotekets satsing på barn og unge viser
resultater: Utlån av bøker til barn utgjør nå
35,58 % av det totale utlånet. Siste to år
har utlånet av barnebøker på hovedbiblioteket økt med 18,5 %, mens den største
aktiviteten for gruppen foregår i bydelene.
Et nytt rom for ungdom åpnet våren 2014.
Studenter ved Bergen Arkitekthøgskole
bygget rommet etter å ha involvert ungdom fra ulike miljø. BOB var vert for «Se og
les», en stor nasjonal barnelitteraturkonferanse med over 400 deltakere.
Det ble etablert servicesenter på hovedbiblioteket. Det er stor oppslutning om
aktiviteter som språkkafe, leksehjelp og
laptopkurs for begynnere i prosjektet DEL
(digital inkludering). Hovedbiblioteket er
midt i en ombygging med ny, universelt
utformet inngang mot Bergen Storsenter
med ny kafe.
Det ble installert trådløst nettverk og
selvbetjeningsautomat for innlevering av
bøker på Landås filial.
Årsmål: Bergen Offentlige Bibliotek skal
bli et enda mer populært tilbud og
interessen for lesing og litteratur skal
vokse.
Resultat: 43,8 % økning i antall arrangement og 18,9 % økning i deltakere. Det var
2
105
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
1
3
4
1
Bergen har flere næringsben å stå på. Foruten olje og energi er byen hjem til
internasjonale klustere innen skipsfart og fisk.
Foto: David Zadig, Region Bergen.
3
Nye Åsane kirkegård gir en vakker og verdig ramme for de etterlates
minner. Foto: Akasia/ Bergen kirkelig fellesråd.
2
Utstillingen Beyond G(l)aze, her verk av bergenskunstner Corrina Thornton, ble
sett av 40 000 på Suzhou Jinji Lake Art Museum i Kina. Samarbeidet mellom
bergenske og kinesiske kuratorer kommer til KODE i 2015. Foto: Norwegian
Crafts
4
Biblioteket når alle. Her ser vi deltakare på laptopklubb, et populært
tilbod for de som er usikker på den digitale verden.
Foto: Ragnar Rørnes.
økt fokus på barn, unge og familiearrangement: Et resultat var at utlånet av barnebøker økte 1,4 % og utgjør nå 35,58 % av
totalutlånet. Dette er det største utlånet
til barn siden 2005. Utlånet ellers falt 4,2
%, grunnet redusert interesse for CD og
DVD. 1 206 560 personer besøkte
biblioteket. I 2013 var det valg, noe som
ga økt besøk på 31 118 forhåndsvelgere.
Trekker en fra valget falt besøket med
1,7 %.
MUSEUM
Bymuseet i Bergen, Museum Vest og
KODE er i gang med å løfte de faste
utstillinger, i tillegg har de konsoliderte
museene, med kommunal støtte, gått
sammen om en oversikt over rehabiliterings- og oppgraderingsbehov generelt.
106
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
Blant store hendelser var filming av
tv-serien «Anno» på Schøtstuene. Dette
ga fall i besøk, men det ventes tatt igjen de
neste årene. KODE var for andre gang
vellykket vertskap for det store Edvard
Grieg internasjonale pianokonkurranse på
Troldhaugen, i tillegg til en omdiskutert
utgave av Kunsthåndverkernes årsutstilling og verk av de russiske dissidenter
«Pussy Riot». Det pågår et arbeid med å se
på sikkerheten til og forvaltningen av
samlingene. Det har vært en kritisk
gjennomgang av samlinger i regi av KODE,
Museum Vest og Bymuseet i Bergen.
Årsmål: De konsoliderte museene skal bli
et enda mer populært tilbud og fornye sitt
tilbud.
Resultat: Med kommunal støtte arbeidet
de konsoliderte museer med en oversikt
over alle behov for rehabilitering, og
igangsatte planer om nye basisutstillinger.
Arbeidet med Nasjonalt veteranbåthavn
som ramme for Bergens sterke fartøyvernmiljø kom i gang. Besøket økte noe på
Bymuseet og Sjøfartsmuseet, men falt på
KODE (delvis stengt for sikkerhetsoppgradering) og Museum Vest (Schøtstuene
stengt for filming av NRK-serien Anno).
KUNST OG KULTUR
2014 var første året av rullert kunstplan.
Søkelyset var på støtteapparatet rundt
kunstnerne. Virkemidler ble brukt for å
styrke produsentleddene innen alle
sjangre. Dette ble lagt vekt på i tildelinger
og prosjektarbeid. Dette viste gode
resultater på slutten av året. Antallet
stipendsøknader øker. I 2014 var det
totalt 309 søknader mot 277 i 2013.
Galleri Format Bergen løsrev seg fra
Format Oslo og ble gjenåpnet som et
selvstendig visningssted for kunsthåndverk under navnet KRAFT.
Musikkbyen Bergen er vital og utmerket
seg i 2014. Byen er inne i en gylden
periode. 49 band fra Bergen deltok på
Øya-festivalen. Bergensartister utgjorde
en fjerdedel av alle alle deltakende
artister. Artister fra Bergen fikk flere
priser ved årets Spellemannpris-utdeling.
Bergensartister
utgjorde en fjerdedel av
alle deltakende på
Øya-festivalen
Bergen internasjonale filmfestival (BIFF)
satte ny publikumsrekord. Bergensproduserte dokumentarserier som «Døden»,
«Fjorden Cowboys» og «Lille, store hjerte»
gjorde seg bemerket på tv. Spillmakerlauget startet arbeidet med å opprette et
nasjonalt kompetansesenter for spill i
Bergen.
På slutten av året kom byrådet nærmere
en løsning for nytt kulturbygg i Åsane og
nytt scenekunsthus for Carte Blanche og
BIT Teatergarasjen.
Amatørplanen viste en lav dekning på kor i
alle bydeler og derfor ble dette et eget
målområde. Resultatet er positivt med en
utstrakt vekst i antall kor. Byrådet la frem
plan for frivillighet. Graffitiplanens
ambisjoner viser ønskede resultat i
ungdomsarbeidet og i det profesjonelle
miljøet. I 2014 ble Bergen kommunes
første graffitipris utdelt. Graffitiveggene
er svært populære, og særlig veggen ved
Fana kulturhus. En ny vegg ble gjort
tilgjengelig i Fyllingsdalen.
Det ble arrangert høstfestival for utviklingshemmede med nasjonal fagkonferanse «Inntrykk og uttrykk» med over 600
deltakere og «Dansekamp» - et samarbeidsprosjekt med Byrådsavdeling for
helse og omsorg. Prosjektet Kunst, kultur
og psykisk helse kom med en jubileumsutgivelse av tidskriftet Kraftverk nr. 50.
Det nye pilotprosjektet med etterutdanning av skolekorpsdirigenter ble etablert i
samarbeid med Griegakademiet, Norges
musikkorps forbund og Bergen kommune.
Årsmål: Barn og unges bruk av kommunale
kulturhus økes med 2500 besøk.
Resultat: 20 976 flere besøk.
Årsmål: Sikre et inkluderende og mangfoldig kulturtilbud hvor 15 % av lokale
tilskuddsmidler skal brukes til formålet.
Resultat: 12,8 % av lokale kulturmidler er
nyttet til inkludering og mangfold.
Årsmål: Flere får plass til sine kulturaktiviteter, gjennom 5 % bedre kapasitetsutnyttelse.
Resultat: Aktiv By gir ikke presise tall,
men telling viser 3,3 % bedre kapasitetsutnyttelse.
Årsmål: Korvekst i alle bydeler, med 10
nye kor.
Resultat: Det er etablert 17 nye kor, flest i
Arna og Åsane og Fana og Ytrebygda.
Årsmål: Økt tilskudd til lokalt kunst og
kulturtiltak med kr. 0,2 mill.
Resultat: Beløpet ble brukt til gjenåpning
av musikkøvingsbingene i Møllendal.
Brukerne av bingene kommer fra hele
Bergen.
Årsmål: Økt nærings- og markedspotensialet innen kunst og kultur med 10 nye
produsenter.
Resultat: 17 nye produsenter innen
gatekunst, management og bookingbyråer
innen musikk og nye filmprodusenter. Gitt
tilskudd til utrednings- og oppstartsfase
for Kunstgarasjen, et nytt initiativ for salg
av billedkunst i Bergen og Hordaland.
Seksjon for kunst og kultur fikk midler fra
Hordaland fylkeskommune til mentorprogram for produsenter med oppstart i
2015, med planlegging og utlysning i 2014.
Det ble gitt tilskudd til etablering av
produsentpool under Proscen.
Årsmål: Styrke vilkårene for kunstnerisk
etablering med minst 5 stipend til nye
produsenter og 1 arbeidsstipend.
Resultat: Det er gitt 8 produsentstipend
og 3 stipend til nye lydstudioer. Det ble
utdelt 67 stipend og 3 arbeidsstipend
Årsmål: Økt deltagelse i kulturskolens
tilbud med 1000 nye elevplasser.
Resultat: Forutsetning for flere elevplasser var en videreføring av statlige
midler, som bortfalt i 2014. Det var en
økning på 1000 publikummere ved Barnas
Kulturhus til 36 590.
Publikum opplevde de bergenske grunnlovsfedrene diskutere grunnloven, rett før
avreisen til Eidsvoll. «Hagefest på Damsgård» var en del av 1814 - jubileet i regi av
Bymuseet og lokale krefter. Foto: Benjamin Hogstad
Idrett favner alle. For bevegelseshemmede er fartsfylt kjelkehockey ett av mange
tilbud. Foto: Marte Brunborg
107
IDRETT
Idrettsplanens ambisjon om å få store
nasjonale og internasjonale arrangementer til Bergen lyktes gjennom at byen får
Sykkel-VM 2017. Dette blir det mest
omfattende idrettsarrangementet Bergen
noen gang har arrangert. VM kommer til å
gi store idrettslige og økonomiske
ringvirkninger gjennom medieoppmerksomhet, identitetsskaping, økt involvering
i idrett og ny infrastruktur.
Det nasjonale svømme- og stupeanlegget
AdO arena ble offisielt åpnet av stats-
2012
368 300
81 600
2013
381 356
68 243
255 000
265 224
2014
375 918
57 714
20 519
22 326
Tall i april
72 128 152 75 250 237 78 143 513
89 914 010 97 494 864 100 070 190
9 467 133
9 054 535 9 467 020
1 246 455
1 240 360 1 184 864
8 000 000
4 348 273 3 173 551
1 352 522
1 299 663 1 245 131
1096
1089
1 604
32 607
34 299
40 768
6 500
7 000
6 000
3 300
4 000
3 000
31 250
35 593
36 590
minister Erna Solberg med et forrykende
svømme- og stupeshow med lokale
talenter. Anlegget gir en stor kapasitetsøkning og vesentlig bedre forhold for
publikum og brukere.
Rugby EM Seven’s Division A for kvinner
ble arrangert i juni på Fana Stadion. 12
nasjoner deltok: Kroatia, Sveits, Tsjekkia,
Danmark, Moldova, Skottland, Romania,
Georgia, Ukraina, Finland, Polen og Norge.
Det var et flott og spennende arrangement med ca. 2700 tilskuere på stadion,
og 2 324 000 seere på web-tv og BBC.
Snømangel gjorde at aktivitetsprogram i
regi av FIKS Bergen ble spolert i vinter,
mens det fine sommerværet gav gode
forhold og økt bruk av uteanleggene,
særlig Nordnes sjøbad. Besøket lå noe
under ”normalen” for innendørs svømmehaller.
I alle basisidrettslagene blir det jobbet
godt med områdene hvor idretten blir
utfordret. Rapporteringen fra lagene viser
at tilskuddet gir resultater. Lagene jobber
målrettet med å inkludere og hindre
frafall. Det blir også jobbet godt med å
gjøre idretten i Bergen fri for doping.
Årsmål: Flere aktive barn og unge i
program i regi av Bergen kommune
Resultat: 410 000 barn og unge var i
program i kommunal regi. Det var god og
stabil deltakelse i åpen hall og Fysak
allaktivitetshus. Det ble gitt flere nye
tilbud for å inkludere dem med minoritetsbakgrunn og utviklingshemmede. Vinterprogram falt bort grunnet snømangel. Det
ble arrangert sommerleirer for barn og
unge med godt besøk. «Sommerliv i
Nipedalen» var et nytt konsept over en uke
basert på friluftsaktiviteter i nærmiljøet.
En annen nyhet var nye aktivitetstilbud til
barn siste uke før skolestart. Kanotilbudene på Skomakerdiket og Tennebekk
var en suksess hele sommeren.
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
Kultur, kunst og bibliotek
2011
Besøk kommunale kulturhus
379 440
Deltagere kulturdager
75 414
Besøk kommunale tiltak for barn
og unge
270 790
Medlemmer barne- og ungdomsorganisasjoner
16 699
Tilskudd museer (kr.)
69 665 580
Tilskudd Kulturseksjonen (kr.) 87 952 357
Tilskudd kulturkontorer (kr.)
9 977 478
B. off. bibliotek besøk
1 370 319
B. off. bibliotek nettbesøk
3 193 949
B. off. bibliotek utlån
1 424 706
B. off. bibliotek arrangement
1037
B. off. bibliotek deltakere arr.
31 637
Elever Bergen kulturskole
7 000
Nye elever Bergen kulturskole
4 000
Total besøk Barnas kulturhus
108
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
søkelser for rammeplan vann og avløp og
detaljert utomhusplan gjennomført.
PCB er oppdaget i et
av punktene. Krav om
miljøundersøkelse gir
forsinkelse. Rivning
av eksisterende
bygg, innkjøp av
midlertidige garderober og tilrettelegging av tomt har
vært gjennom
anbudsrunde. Flere
En ny internasjonal suksess for KODE med Grieg International Piano
rekkefølgekrav
Competition på Troldhaugen. Foto: Helge Skodvin
gjenstår før nytt
bygg i regi av Fana IL,
Fotball kan realiseres. Oppgradering av Myrdal stadion for
spill i 1. divisjon, menn er utredet. BKNI har
Årsmål: Flere aktive barn og unge i
i 2014 bistått BBS med å prosjektere
organisert idrett og friluftsliv.
Resultat: Organisert idrett aktive 6-19 år: Råstølen volleyballhall, samt fulgt opp
Skjold og Ulsmåg volleyballhaller. Det er i
I overkant av 41 000 aktive. Organisert
gang prosess for Myrdal for avklaring av
friluftsliv medlemmer 0-19 år: Over 3600
flerbrukshall, klatrefasiliteter, ishall,
aktive. Det er stadig en økning i antall
Fysak-elementer og turnarealer.
aktive medlemmer i organisert idrett og
friluftsliv i Bergen.
Planprosesser: Reguleringsplan for
flerbrukshall i Mulen: Ferdigstillelse
Årsmål: Flere fleksible og funksjonelle
forutsetter at Fylkeskonservatoren
anlegg i alle bydeler
godkjenner forslaget. Reguleringsplan for
Resultat: 8 anlegg er ferdigstilt: Hovedanlegget for svømming og stup AdO arena, F2 tomten på Krohnsminde: Forslag til
utnytting av tomten legges som grunnlag
oppgradering av Fyllingsdalen stadion til
for utnyttingsgrad i reguleringsplanen.
kunstgress og løpebaner for friidrett,
Reguleringsplan Fana Stadion: Forslag er i
samt en ballbane 60x40 kunstgress og en
prosess, med forventet førstegangs
sandvolleyballbane, er ferdigstilt.
behandling våren 2015. Reguleringsplan
Utskifting av kunstgress på Garnes og
for Eikås motorsportanlegg: Planforslag
Ådnamarka skole er ferdigstilt. Lysene i
vil tidligst kunne fremmes til 1. gangs
skiløypen på Totland er skiftet ut til LED.
behandling sommer/høst 2015. Det er
utarbeidet en fordelingsnøkkel av planFyllingsdalen idrettshall sees i sammenkostnadene mellom kommunen, grunnheng nytt felles idretts- og kulturhus.
eierne og næringsinteressentene.
Kunstgressbane, arrangements-/garderoReguleringsplan for Vannsportanlegget i
bebygg og oppgradering av svømmehallen
Nordåsvannet forventes fremlagt til
på Stemmemyren er under prosjektering.
1.gangsbehandling av Plan og Geodata
Prosjektering av fotballbanene Rautjern,
vinteren/ våren 2015.
Rolland, Espeland og Tjønnen er i prosess.
På Nesttun idrettspark er grunnunder-
Idrett
2011 2012 20132014
Antall lag organisert idrett
661
661
720 Tall i april
Isanlegg – bruk
145 989
140 000
130 000
120 000
Svømmehall – bruk
495 808
356 500
216 000
200 000
ADO arena - besøk
36 113
Innendørs – bruk
1 265 942
1 315 654 1 650 000 1 700 000
Utendørsanlegg – bruk
3 953 120
3 995 435 4 650 000 4 700 000
Besøk ”Fysak” huset
220 240
248 000
230 000
230 000
Skolens bruk av hall, bad, is
552 922
563 345
695 000
700 000
Tilskudd idrett (kr.)
24 791 563 25 838 700 29 100 000 30 521 929
Årsmål: Flere aktive voksne.
Resultat: Det er stadig en økning av antall
eldre som er med i trimtilbud i regi av
Bergen kommune.
Årsmål: Økt bruk av kommunale idrettsanlegg
Resultat: Det er totalt økt bruk av
kommunale idrettsanlegg i 2014. En dårlig
værmessig høst ga lavere besøk på
isanleggene, spesielt færre skolebesøk.
Innendørs- og utendørsanleggene hadde
økt bruk. Nytt kunstgress på Fyllingsdalen
stadion og Leikvang, og nye innendørshaller som Søreidehallen og Bønes skole
flerbrukshall ga økt bruk.
Årsmål: Styrke vilkårene for toppidrett
og talentutvikling.
Resultat: Deler av de økonomiske
ressursene til talentutvikling og toppidrett gikk direkte i tilskudd til Olympiatoppen Vest-Norge avd. Hordaland (OLTV)
til arbeid med basistrening, forskning,
utvikling og testing, kartlegging og
kompetansehevning på tvers av hele
toppidrettsmiljøet i Bergen. BKNI delte ut
29 idrettsstipend, hvorav 9 toppidrettsstipend og 18 utviklingsstipend. Antallet
utviklingsstipend er en indikasjon på at
det gror godt i idrettsbyen Bergen.
KONTOR FOR SKJENKESAKER
Fra 01.10.14 ble Kontor for skjenkesaker
overført fra Byrådsleders avdeling til
Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett
og kirke. Antall skjenkebevillinger var 346
(331 i 2013) og antall kontroller 1292
(1244), antall salgsbevillinger 166 (164) og
kontroller 473 (480). Antall bevillinger har
vært stabilt i de siste årene. 2014 var et
normalt år med mange saker og arrangementer.
Årsmål: Kortest mulig saksbehandlingstid.
Resultat: Det har blitt arbeidet med
høringsinstansene, slik at disse bruker så
kort tid som mulig på å avgi sine uttalelser,
dette reduserer kontorets saksbehandlingstid.
Årsmål: Fortsatt styrking av kontrollarbeidet.
Resultat: Veiledende kontroller ble
videreført i 2014. Denne formen for
kontroller innebærer samtaler med
bevillingshavere. Denne type kontroller
har blitt godt mottatt av bevillingshaverne.
109
BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE
1
Spenningen ble utløst hos byrådsleder, idretten og media da det ble klart at
Bergen skal arrangere sykkel VM i 2017. Sykkel-VM er verdens tredje største
idrettsarrangement, målt i interesse. Foto: Ola Henning Målsnes
2
I oktober åpnet ADO arena – Norges nye hovedanlegg for svømming og stup.
Statsminister Erna Solberg sto for den offisielle åpningen.
Foto: Håvard Holme.
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Bystyrets
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
organer
..................................................................................
..................................................................................
ORDFØRER TRUDE H. DREVLAND (H)
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Bystyrets organer
Regnskap Pr. tjenesteområde
Bystyrets organer og administrasjon
Administrasjon og fellesfunksjoner
SUM
110
2013
Regnskap 2014
Utgift Inntekt
Justert
Netto budsjett Avvik
77,8
73,8
-3,7
70,1
75,1
5,0
0,9
0,2
0,0
0,2
0,0
-0,2
78,7 74,0 -3,770,3 75,1 4,8
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Bystyrets organer omfatter Bergen bystyre, bystyrekomiteene, Ungdommens bystyre,
Forretningsutvalget, Kontrollutvalget, Valgstyret og Klagenemden. I bystyrets administrative
organer inngår Bystyrets kontor, byombudet og sekretariat for Kontrollutvalget.
Bystyret er kommunens øverste organ. Hovedoppgaven er å vedta overordnede mål og utvikle
langsiktige strategier for kommunens virksomhet. Bystyret vedtar også kommunens budsjett,
økonomiplan og kommuneplanen.
Viktige hendelser
• Mandag 12. mai møtte bystyret i Terminus Hall for folkevalgtopplæring med tema etikk og korrupsjon. Det ble holdt innlegg fra konsulentnettverket i Bergen kommune. Byråd for
finans, eiendom og eierskap presenterte rammeverket og utfordringer med å forebygge, avdekke og håndtere misligheter og korrupsjon. Transparency International holdt foredrag med tittelen: «Hva er korrupsjon på norsk - og hva betyr dette for kommunene?» Det var også satt av tid til gruppearbeid og refleksjoner.
•
Torsdag 11. september besøkte representanter fra Europarådets kommunalkongress Bergen
kommune. Besøket var et ledd i en besøksrunde med norske myndigheter på statlig,
fylkeskommunalt og kommunalt nivå for å undersøke om Norge følger opp intensjonene i Europarådets charter om lokalt selvstyre.
•
For første gang arrangerte Bergen bystyre og Hordaland fylkesting felles møte. Kommunen og fylket har mange felles utfordringer. Både kommunereform og samferdselssektoren sto på programmet for møtet i Terminus Hall tirsdag 14. oktober.
BORG sin andel av av
avdelingenes brutto
utgifter i 2014 var 0,4 %
Historisk møte i Terminus Hall: for første gang ble det arrangert møte mellom Bergen bystyre og Hordaland fylkesting. Foto: Bjarte Frønsdal
111
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Kommentarer til driftsregnskapet
Bystyrets organer hadde i 2014 et
mindreforbruk på 4,9 millioner kroner.
Det har i hovedsak to årsaker. Innkjøp av
revisjonstjenester ble mindre enn budsjettert. Dette ga et mindreforbruk på
nesten to millioner kroner. Ved Bystyrets
kontor var det et positivt avvik på vel to
millioner kroner. Dette skyldes at en
stilling har vært holdt ledig, samt at
behovet for varer og tjenester var mindre
enn antatt.
Bystyrets organer har fra 2013 samlet
hele budsjettet på ett tjenesteområde.
Det har vist seg vanskelig å flytte alle
kostnadene. Fremdeles blir det ført
kostnader på tjenesten Administrasjon og
fellesfunksjoner hvor det ikke er budsjett.
Bystyret og komiteene
Bystyret ledes av ordføreren og består i
perioden 2011-2015 av 67 representanter
Antall saker 1 2011 2012 20132014
Bystyret
250 299 259264
Forretningsutvalget
202 167 204203
Kontrollutvalget
57 68 4861
Valgstyret
32 24 2320
Komite for miljø og byutvikling
325
269
244
277
Komite for helse og sosial
49
50
59
60
Komite for oppvekst
41
43
31
41
Komite for finans
98
128
101
98
Komite for kultur, idrett og næring
27
31
29
33
Komite for fullmakter og politiske styringssystem
7
24
33
13
Ungdommens bystyre
8
17
15
13
SUM
1 096
1 120
1 046 1 083
1
Tabellen viser antall saker utenom faste saker, dvs. at saker som f. eks. godkjenning av protokoll ikke er talt
med.
fra 10 politiske partier. Bystyret hadde 11
møter i 2014. Møtene holdes i Det gamle
Rådhus og er åpne for publikum. På grunn
av oppussing av Det gamle Rådhus har
bystyremøtene høsten 2014 vært avholdt
på Grand Hotel Terminus. Som saksforberedende organ har bystyret seks komiteer
som dekker alle fagområder i kommunen.
Medlemmene i komiteene er valgt av og
blant bystyrets medlemmer. Komiteene
avgir innstillinger til bystyret i saker fra
byrådet og i tillegg tar de opp egne saker.
Det er et mål at komiteene skal ha en
løpende dialog med kommunens innbyggere og ulike organisasjoner. Komiteenes
møter er åpne for publikum og avholdes
som regel en gang i måneden.
Forretningsutvalget
Forretningsutvalget består av bystyrets
9 frikjøpte politikere. Utvalget har ansvar
for tilrettelegging og samordning av
aktiviteten i bystyret og dets organer.
Forretningsutvalget fordeler saker til
komiteene. Utvalget møtes en gang i uken
og møtene er åpne for alle.
Ungdommens bystyre
Ungdommens bystyre (UB) består av
representanter fra ungdomstrinnet og
videregående skoler. UB skal jobbe for at
barn og unge i Bergen blir hørt og ivaretatt
i saker som angår dem. I 2014 hadde UB 47
representanter. I tillegg til saker fra byrådet jobber UB med egne satsningsområder.
112
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Viktige saker i komiteene og bystyret
• Planprogram for ny kommuneplan 2015-2030
• Områdereguleringsplan for Paradis sentrum
• Områdereguleringsplan for Minde-
myren
• Trasévalg for bybane fra sentrum til
Åsane
• Reklamefinansiering av kollektiv-
transport og byromsmøbler
• Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden 2014-2017
• Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017
• Kommunedelplan for blågrønn infra-
struktur - Grøntmiljøplanen
• Handlingsplan mot vold i nære relasjo-
ner 2014-2017
• Organisering av vaktmestertjenesten i Bergen kommune
• Tilstandskartlegginger av helsebygg
• Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmot takere
• Årsmelding - luftkvalitet 2013
• Aldershjemmenes plass i omsorgs-
tjenesten. Fremtidig struktur
• Melding om kvalitetskrav og kvalitets
oppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune 2013
• Statusrapporter for 2013:
obarnevernet
ohjemmesykepleien
ososialtjenesten
• Statusrapport for bosetting av flyktninger 2014
• Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/2013
• Sammen for kvalitet - Spesial pedagogisk plan 2014 – 2024
• Handlingsplan mot vold i nære relasjon-
er 2014-2017
• Styrket leksehjelp i bergensskolen
• Trollskogen barnehage – avvikling
• Skoletilbudet ved Haukedalen skole
• Publikums tilgang til offentlige bygg (skoler, svømmehaller, idrettsanlegg, etc.)
• Næringstiltak for Bergen 2014
• Evaluering av ”Monday Begins on Saturday”, den første utgaven av triennalen Bergen Assembly
• Tilstandskartlegging av idrettsbygg
• Sentrumsplanen 2014 – 2020
• Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018
• Bergen kommunes årsmelding for 2014
• Tilstandskartlegging av skoler
• 1. og 2. tertialrapport regnskap for 2014
• Bystyrets budsjettfullmakter for Bergen kommunes investerings-
budsjett
Private forslag
Det ble fremsatt og behandlet 13 private
forslag i bystyret i 2014:
• Erlend Horn (Venstre):
Melde Bergen ut av ECAD (European Cities Against Drugs)
• Sondre Båtstrand (Miljøpartiet De Grønne):
Undervisning om samvirkeforetak
• Idun Bortne (Venstre):
Bedre demokratiopplæring for ungdom
• Sondre Båtstrand (Miljøpartiet De Grønne) og Torstein Dahle (Rødt):
Gratis kollektivtransport
• Tina Åsgård (Sosialistisk Venstreparti):
Skolegudstjenester
• Morten Myksvoll (Fremskrittspartiet):
Innføring av utfordringsrett i Bergen kommune
• Oddny Irene Miljeteig (Sosialistisk
Venstreparti):
Navngi promenade, gate eller plass etter Nelson Mandela.
• Oddny Irene Miljeteig (Sosialistisk
Venstreparti):
Frå stoppeklokkeomsorg til tillits reform i heimetenestene. Forslag om å innføra Københavnmodellen for heimetenestene i Bergen
• Idun Bortne og Julie Andersland (Venstre):
Innføring av rett til barnehageplass for alle ettåringer
• Endre Tvinnereim (Byluftslisten):
Utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner
• Ove Sverre Bjørdal (Senterpartiet):
Økt fysisk aktivitet i skolen
• Anne Sofie Lid Bergvall og Oddny Miljeteig (Sosialistisk Venstreparti):
Prøveordning med selvforsvarskurs for jenter
• Heidi R. Lindebotten (Arbeiderpartiet):
Innføring av kommunalt klimafotav-
trykk
Innbyggerinitiativ
Det ble i 2014 fremsatt syv innbyggerinitiativ. Av disse ble fem behandlet av
bystyret, ett ble utsatt til 2015 og ett ble
avvist. Initiativet «Trygg skolevei Olsvikveien» ble avvist fordi tiltaket ikke fylte
kommunelovens krav til innbyggerinitiativ.
Initiativet ble imidlertid forelagt bystyret
som vedlegg til sak «Handlingsplan
Trafikksikkerhet 2014-2017». Følgende
innbyggerinitiativ ble behandlet i 2014:
• Gatelys i Fløysvingene
• Ja til ungdomsskole på Søreide
• Mulighetsstudie - urban gondol i Bergen
• Moderer bompengeøkningen i ansten-
dighetens navn
• Parkeringsplass ved Tertnesveien 24
Ordfører og representasjon
Ordfører Trude H. Drevland har delt ut
Kongens fortjenstmedalje til to innbyggere, skrevet 14 programhilsener og
besøkt 12 av byens 100 års-jubilanter.
På vegne av fylkesmannen har ordføreren foretatt to utdelinger av
Carnegies Heltefondsmedalje. Ordføreren har også tatt imot 8 ambassadører på høflighetsvisitt, og gitt 28
kommunale mottakelser.
Det ble feiret flere store jubileer i
Bergen i 2014. Ordføreren deltok på og
hadde vertskapsroller i forbindelse med
Statsraad Lehmkuhls 100 års jubileum
og marinens 200 års jubileum. Bergen
var sommeren 2014 vertskap for
seilasen Tall Ships Races. Et stort by
omfattende arrangement hvor ordføreren var til stede i byen, og deltok på de
fleste av arrangementene. Ordfører
Trude H. Drevland var vertskap for
«Captains dinner» i Håkonshallen.
113
113
Tilsyn og kontroll med kommunens
økonomi og aktivitet
En viktig del av bystyrets arbeid er å
holde tilsyn med den kommunale
forvaltning og å vurdere kommunens
resultater. Bystyret har et overordnet
ansvar for at bystyrets vedtak blir
iverksatt, og at virksomheten kommunen
driver er i henhold til lover og regler.
Kontrollutvalget ivaretar en vesentlig del
av arbeidet med tilsyn og kontroll, blant
annet gjennom forvaltningsrevisjon og
selskapskontroll. Kontrollutvalget har fått
gjennomført, behandlet og videresendt
tre rapporter fra BDO til bystyret i 2014:
• Evaluering av kommunens rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere misligheter og korrupsjon.
• Analyser og resultater på lønns- og innkjøpsområdet
• Skille mellom drift og investering og behandling av finansielle leieavtaler
Kontrollutvalget har i 2014 fått seg
forelagt, behandlet og avgitt innstilling til
følgende forvaltningsrevisjonsrapporter
fra oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor
Deloitte:
• Forvaltningsrevisjon av internkontroll – Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
• Forvaltningsrevisjon av internkontroll – Kemneren
• Forvaltningsrevisjon av internkontroll – Bergen bolig og byfornyelse KF
• Forvaltningsrevisjon; Anskaffelse, opp
følging og kontroll av tjenester fra private leverandører innen helse og omsorg
• Forvaltningsrevisjon; Anskaffelser og prosjektstyring i byggeprosjekter
• Forvaltningsrevisjon: Fisketorget og Mathallen – oppfølging av bystyreved-
tak sak 245-09
Bystyrekomiteene utfører politisk tilsyn
og kontroll blant annet gjennom spørreinstituttet. Tabellen under viser muntlige
og skriftlige spørsmål som ble stilt i
komiteene. Den viser også muntlige
spørsmål samt interpellasjoner til
bystyret.
Muntlige og skriftlige spørsmål og interpellasjoner 2011 2012 2013 2014
Muntlige spørsmål komiteer
298
215
197 201
Skriftlige spørsmål komiteer
162
175
156 157
Muntlige spørsmål bystyret
115
99
127 104
Interpellasjoner
212020
26
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Komite for kultur, idrett og næring var i mai på befaring til Almåsgårdene. Det var Almåsgårdenes Venner, som hadde invitert komiteen slik at komitemedlemmene kunne få
se tilstanden til byggene på gårdene. Foto: Bjarte Frønsdal
Komiteene har også andre måter å drive
politisk tilsyn på. De behandler årsmeldinger og årsberetninger, deriblant fra
kommunalt foretak og aksjeselskap hvor
kommunen har betydelige eierandeler. De
behandler også byrådets tertialrapporter,
samt en rekke andre meldinger og statusrapporter innen ulike saksområder.
Komiteene foretar også befaringer til
enheter og virksomheter som er underlagt
komiteens ansvarsområde. Komiteene kan
også velge å avholde åpne høringer.
Komiteene kan be byrådet innkalle
resultatenheter for å redegjøre for
aktuelle problemstillinger og eventuelle
avvik i forhold til vedtatte budsjettmål og
vurdere budsjettforslaget for neste år.
Dette ble gjort i 59 tilfeller i 2014.
114
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
Behandling av budsjett og økonomiplan
Bystyret vedtok i møte 17. desember 2014
kommunens budsjett for 2014 samt
økonomiplan for 2015-2018. Den politiske
behandlingen av budsjettet foregikk etter
samme fremgangsmåte som de seneste år.
Komiteene behandlet budsjettforslaget
innenfor sine fagområder og fremmet
enkeltstående endringsforslag til budsjett
og økonomiplan innenfor sine respektive
fagområder. Komité for finans behandlet
deretter partienes og byrådets forslag til
budsjett og avga innstilling til bystyret.
Det ble fremmet 448 enkeltstående
endringsforslag og merknader knyttet til
budsjett under budsjettbehandling i fjor.
Fem av opposisjonspartiene fremmet
egne budsjettforslag. Ungdommens
bystyre kom med 18 forslag til budsjett og
økonomiplan.
Klagenemnden
Den kommunale klageordningen eksisterer
ved siden av spesielle klageordninger som
finnes i forskjellige særlover for kommunal sektor. Klagenemnden kan prøve alle
sider av sakene som kommer inn til
behandling, både det materielle innholdet
og at forvaltningslovens saksbehandlingsregler er fulgt. Klagenemnden har fem
faste medlemmer som velges av bystyret.
Når nemnden behandler personaljuridiske
saker suppleres den med to representanter med erfaring fra personaljuridisk
arbeid. Klagenemnden avholdt 11 møter i
2014 og behandlet 105 klagesaker.
Klagenemnden stadfestet vedtakene i 101
av sakene og tok klagene til følge i 4 saker.
Valgstyret
Valgstyret er valgt av bystyret og er
ansvarlig for å administrere gjennomføringen av valg til kommunestyre,
fylkestingsvalg, storting, sameting og
eventuelle folkeavstemminger. Valgstyret
er ansvarlig for at valgoppgjøret foregår
på en korrekt måte. Valgstyret har også
som oppgave å oppnevne varamedlemmer
til bystyret. Valgstyret hadde 7 møter og
behandlet 20 saker utenom faste saker.
Barn og unges representant
Barn og unges representant skal være et
talerør for barn og unge i behandling av
plan- og reguleringssaker. Representanten
har deltatt på samtlige ordinære møter i
KMBY. I 2014 brukte representanten for
barn og unge det meste av sin arbeidstid til
plan- og byggesaker. Barn og unges
representant ga i 2014 uttalelse til én
offentlig høring og oppstart av 20 planer.
Representanten samarbeider med
Ungdommens bystyre (UB) og da spesielt
UBs Komité for miljø og byutvikling
(UB-KMB).
individnivå blir gjort fortløpende gjennom
oppfølgingssamtaler, innkjøp av kontorutstyr, omfordeling av arbeidsoppgaver og
annen tilrettelegging. Kontoret signerte
høsten 2014 for første gang egen IAavtale med NAV, og utarbeidet IA-mål og
handlingsplan for inneværende IA-periode.
Byombudet
Byombudet er et uavhengig kontrollorgan
som skal påse at den kommunale forvaltningen ikke gjør feil eller urett mot den
enkelte innbygger. Byombudet består av
tre stillinger: et byombud og to rådgivere.
Siden 2011 har byombudet hatt fast
ansvar for Bergen kommunes tilsynsordning for personer med utviklingshemninger. Fra 2012 omfattet dette også brukere
av kommunale omsorgstjenester med
andre former for nedsatt funksjonsevne.
En viktig del av byombudets arbeid er å gi
informasjon, råd og veiledning, både når
det gjelder klager på behandling i enkeltsaker og forespørsler av mer generell
karakter.
BYSTYRETS ADMINISTRATIVE
ORGANER
Byombudet avgir egen årsmelding til
bystyret.
Bystyrets kontor
Bystyrets kontor er de folkevalgtes
administrasjon og skal legge til rette for
driften av bystyret, bystyrekomiteene,
andre folkevalgte organer og Ungdommens bystyre. De ansatte ved Bystyrets
kontor betjente 12 politiske utvalg i 2014.
Bystyrets kontor har også ansvar for
gjennomføring av stortings- og sametingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg i Bergen kommune.
Sekretariat for kontrollutvalg
Kontrollutvalget har et eget sekretariat
som er uavhengig av kommunens administrasjon og underlagt Kontrollutvalget.
Kontrollutvalgets sekretariat arbeider ut
fra retningslinjer som følger av lov og
bestillinger Kontrollutvalget gjør.
Sekretariatet er Kontrollutvalgets eget
operative organ og har som hovedoppgave
å påse at saker som behandles av utvalget
er forsvarlig utredet, og at utvalgets
vedtak blir iverksatt. Sekretariatet består
av to årsverk.
Bystyrets kontor hadde 21 ansatte ved
inngangen til 2014. I løpet av året gikk én
medarbeider av med pensjon, og kontoret
ansatte mot slutten av året én rådgiver i
en nyopprettet IKT-stilling.
Fraværet var i 2014 totalt på 8 %.
Generelt viser fraværstall i 2014 at
Bystyrets kontor hadde en negativ
utvikling sammenlignet med året før. Året
startet bra med svært lave fraværstall,
men fra mars til august var fraværstallene
høye. Fra september utviklet fraværstallene seg i mer positiv retning. I 2013 hadde
kontoret et fravær på 3,2 % totalt for
året, slik at differansen det siste året er
på betydelige 4,8 prosentpoeng. Det
jobbes som tidligere aktivt med tiltak for å
fremme nærvær, både på generell og
individuell basis. Tilretteleggingstiltak på
Kontrollutvalget avgir egen årsmelding til
bystyret.
1
115
115
BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER
2
4
3
1
Sommeren 2013 reddet Mads Erichsen (t.h.) Odd Erik Havneraas fra
drukning i Tennebekktjørna. Ordfører Trude H. Drevland delte ut Carnegies
heltemedalje til livredderen. Foto: Heidi Johannessen
3
Ungdommens bystyre i var i september i Oradea i Romania. Dette er en del av
et prosjekt som jobber med å styrke ungdomsmedvirkning av romungdommer i
lokalsamfunnene sine. Fotograf: Birgitte T. Jørgensen
2
Varaordfører Tor Woldseth åpnet utstillingen «Designers and Makers in
Creative Neighbourhoods of Riga». Foto: Bjarte Frønsdal
4
Ordfører Trude H. Drevland, Mati Sinisaar (leder for barnehjemmet i Peeteli,
Tallinn), Karsten Midtun og årets juleflycrew i Tallinn. Foto: Heidi Johannessen
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Fellesposter
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
..................................................................................
Fellespostene (avd. 90) omfatter sentrale poster som skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt,
integreringstilskudd og andre generelle statstilskudd, sentralt førte pensjonsposter, føringer vedrørende
over-/underskudd og fonds, renter, rentekompensasjon, utbytte og avdrag, forsikringer og overføringer til
arbeidsmarkedsbedrifter.
DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Fellesposter
Regnskap Pr. tjenesteområde
Næring
Administrasjon og fellesfunksjoner
Sentrale budsjettposter
116
2013
Regnskap 2014
Utgift
Inntekt
Netto
Justert
budsjett Avvik
7,3
7,6 0,07,67,3
-0,2
-68,0
-51,7
-2,6
-54,3
-37,7
16,6
-336,9
-262,9 -286,9-549,7-564,4
-14,7
Øvrige tjenesteområder
-13 264,3
106,5 -13 853,8 -13 747,3 -13 678,6
68,7
SUM
-13 661,9
-200,5
70,3
-14 143,3 -14 343,8 -14 273,4
FELLESPOSTER
Samlet budsjettavvik på fellespostene – etter strykninger - viser et regnskapsmessig overskudd på 70,3
mill., og som da dekker det samlede negative budsjettavviket i byrådsavdelingene.
Sentrale poster – årsresultat avvik
Skatt og rammetilskudd
Beløp i mill.
-40,6
Eiendomsskatt0,1
Integreringstilskudd0,8
Finans (renter, rentekompensasjon, utbytte og avdrag)
6,4
Forsikringer-2,1
Øvrige sentrale poster
Strykninger ved årsavslutningen
-7,0
112,8
SUM70,3
Skatteveksten avtok vesentlig også mot slutten av fjoråret, og samlet skatteinngang inklusive
inntektsutjevning, endte med et negativt budsjettavvik på 40,6 mill. i forhold til justert budsjett 2014. Dette
utgjorde en vekst fra året før på 2,1 %. Anslaget i justert budsjett 2014 etter 2. tertialrapport var i tråd
med prognosene for 2014 som ble forutsatt i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for
2015. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2014 – som forutsatte en vekst på 4,6 % fra 2013 - fikk Bergen
kommune mindreinntekter på rundt 175 mill. For landet som helhet fikk kommunene en mindreinntekt på
rundt 2,3 mrd. i forhold til det vedtatte statsbudsjett for 2014.
Merutgifter til forsikring og en del øvrige sentrale poster ble i stor grad dekket opp av mindreutgifter på
finanspostene (renter og avdrag m.m.)
For å dekke opp samlede merutgifter i byrådsavdelingene (70,3 mill.), ble det derfor nødvendig å stryke
budsjettert generell driftsfinansiering av investeringer (62,9 mill.) og budsjetterte avsetninger til
disposisjonsfond (49,9 mill.), dvs. strykninger på til sammen 112,8 mill.
117
Bergen med AdO arena sett fra Bellevue. Foto: Håvard Holme
I tillegg har Byrådsavdeling for sosial,
bolig og områdesatsing overført driftstilskudd til Senter for arbeidslivsforberedelse - ALF AS på 16,94 mill. Beløpet
inkluderer tilskudd til Megafon med
0,9 mill., videreformidling av tilskudd fra
fylkesmannen og kommunalt tilskudd på
2,83 mill. til Klosterhagen hotell. Sist-
nevnte går inn i et hotellprosjekt med
arbeidstreningsplasser for kvinner med
prostitusjonserfaring og/eller rus/
psykiatriske problemer.
Under administrasjon og fellesposter
føres blant annet sykepengerefusjon,
diverse statstilskudd og kontingenter til
KS. Positivt avvik skyldes ubenyttede
avsetninger (til internhusleie og serviceavtaler).
På øvrige tjenesteområder føres skatt på
inntekt, formue og eiendom, statlige
rammetilskudd, finansposter (inkludert
utbytte fra selskaper), generelle statstilskudd og driftsfinansiering av investeringer. Eventuelle regnskapsmessige over-/
underskudd føres også her. I 2014 ble det
inntektsført utbytte fra aksjeselskaper
kommunen har eierandeler i med til
sammen 348,9 mill., hvorav 302 mill.
gjelder utbytte fra BKK.
På sentrale budsjettposter føres premieavvik pensjon og tilhørende amortisering,
sentrale avsetninger og utgifter til AFP.
Det er i 2014 overført et tilskudd på
kr. 5 692 577,- til drift av Trolleybuss etter
avtale med Tide Buss a.s.
Kommunens eierandel og
overføringer til arbeids­­- Eierandel
Tilskudd Tilskudd
Tilskudd
markedsbedriftene
2012 20132014
Midtun Vekst AS
100,00 %
959 342
991 017
1 025 730
Nordnes Verksteder AS
100,00 %
1 654 038
1 708 650
1 768 500
Spekter pluss AS
100,00 %
2 580 299
2 665 490
2 758 860
Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS
100,00 %
760 857
785 979
813 510
74,44 %
3 142 671
3 246 434
3 360 150
100,00 %
14 493 622
17 102 949
16 942 239
55,45 %
-
-
Grønneviken AS
Senter for arbeidslivsfor-beredelse ALF AS
A2G AS
FELLESPOSTER
Under tjenesteområde næring, ligger
tilskudd til ulike aktiviteter så som tilskudd til arbeidsmarkedsbedrifter på til
sammen 10,4 mill., inkl. overføring til
Signo Dokken AS (tidl. ASVO Bergen AS)
med 0,72 mill.
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
Regnskap 2014
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
.......................................................................
118
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
På de følgende sidene presenteres
regnskapstall for bykassen 2014.
Regnskapet presenteres i form av
obligatoriske oversikter, samt oversikter
som er utformet i Bergen kommune.
I tillegg til regnskapstall viser oversiktene
tall for vedtatt og justert budsjett 2014,
samt regnskap 2013. Balanseoversikter
viser regnskapsførte tall pr 31.12.2014,
01.01.2014 og 31.12.2013. Økonomisk oversikt driftsregnskap
viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er
gruppert ut fra art/type inntekt eller
utgift. Bruttoresultatet er resultatet av
kommunens ordinære drift før finansieringstransaksjoner og nettoresultat er
resultat etter finansposter. Økonomisk oversikt investeringsregnskap viser investeringsinntekter,
investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der
første del viser finansieringsbehovet - inntekter og utgifter knyttet til investeringer,
samt eksterne finansieringstransaksjoner
til ubetaling og interne til avsetninger.
Andre del viser finansieringen av fremkommet finansieringsbehov i del 1. Balanse er en oversikt over bykassens
eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig
gjeld. I tillegg inngår det inter kommunale
samarbeidet IUA Bergen region.
31.12 og hvilke type lån dette er. Driftsregnskapet 1A viser oversikt over
kommunens finansiering av tjenesteproduksjonen.
Lånefondets bevilgningsregnskap viser
Her vises frie disponible inntekter,
utgifter og utbetalinger og inntekter og
finansinntekter og -utgifter, samt sentrale innbetalinger i regnskapsåret knyttet til
avsetninger og bruk av sentrale avsetnineksterne lån.
ger. Oversikt 1A omfatter kun tjenesteom- Økonomisk oversikt driftsregnskap råde 23 ”Under streken” sentrale budBergen kommune (konsern) viser alle
sjettposter. Dette innebærer at linjer med
samme tekst i økonomisk oversikt driftsinntekter og utgifter i driftsregnskapet
regnskap og oversikt 1A kan ha ulike
samlet for bykassen og de kommunale
beløp. Resultatet i 1A går til å finansiere
foretakene som et konsern. Konsern
tjenesteproduksjonen (jf. 1B), samt til evt.
interne overføringer/salg (eliminasjonsdriftsfinansiering av investeringer. poster) er hensyntatt.
Driftsregnskapet 1B viser hvordan
Økonomisk oversikt investeringsregnskap - Bergen kommune (konsern) viser
midlene til disposisjon (fra 1A) er fordelt
på de ulike tjenesteområdene i kommunen. investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner,
samlet for bykassen og de kommunale
Investeringsregnskapet 2A viser
foretakene som et konsern. Konsern
oversikt over totale utgifter i investeinterne overføringer/salg (eliminasjonsringsregn-skapet og hvordan disse er
finansiert. poster) er hensyntatt.
Investeringsregnskapet 2B viser
Konsern balanse viser eiendeler (omløpsinvesteringer i anleggsmidler pr tjenestemidler og anleggsmidler), egenkapital,
område i kommunen. langsiktig og kortsiktig gjeld samlet for
bykasse, lånefond, kommunale foretak
m.m. som et konsern. Konsern interne
Noter skal gi opplysninger om vesentlige
poster (eliminasjonsposter) er hensyntatt.
forhold som er nødvendige for å bedømme
og få et fullstendig og utfyllende bilde av
kommunens resultat og stilling ved
årsskiftet.
Lånefondets balanseregnskap viser
”Statsraad Lehmkuhl” ankommer
Bergen under Tall Ships’ Races.
hvordan eksterne lån er fordelt/brukt pr
Foto: Magnus Skrede
119
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP
Tall i 1000 kroner
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2014201420142013
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
801 048
779 821
778 150
764 677
Andre salgs- og leieinntekter
1 979 029
1 894 815
1 897 321
1 458 433
Overføringer med krav til motytelse
1 894 465
1 153 951
1 125 689
1 906 109
Rammetilskudd
5 030 300
5 020 138
4 887 811
4 753 682
Andre statlige overføringer
413 683
408 705
406 454
376 164
Andre overføringer
14 284
5.669
4 507
79 039
Inntekts- og formuesskatt
7 561 586
7 612 319
7 859 943
7 415 343
Eiendomsskatt
210 319
210 215
204 000
201 022
Andre direkte og indirekte skatter
0
0
0
0
Sum driftsinntekter
17 904 715
17 085 633
17 163 876
16 954 468
120
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
7 780 261
7 492 746
7 621 923
7 445 543
Sosiale utgifter
2 188 317
2 254 844
2 128 042
2 024 443
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.
2 662 386
2 435 968
2 436 573
2 516 362
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
3 511 350
3 440 502
3 350 584
3 315 826
Overføringer
1 746 142
1 398 407
1 473 173
1 618 198
Avskrivninger
668 724
673 687
684 669
545 235
Fordelte utgifter
-359 006
-359 468
-394 815
-488 734
Sum driftsutgifter
18 198 176
17 336 686
17 300 148
16 976 874
Brutto driftsresultat
-293 461
-251 053
-136 273
-22 407
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
551 498
545 391
482 398
525 083
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
253
0
0
4 620
Mottatte avdrag på lån
3 187
2 713
2 713
2 607
Sum eksterne finansinntekter
554 939
548 104
485 111
532 311
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger
489 955
497 969
500 431
455 357
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
4 238
3 160
0
1 498
Avdrag på lån
407 989
407 989
429 537
303 133
Utlån
4 110
4 480
4 480
4 500
Sum eksterne finansutgifter
906 292
913 598
934 449
764 489
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-351 353
-365 494
-449 338
-232 178
Motpost avskrivninger
668 724
673 687
684 669
545 235
Netto driftsresultat
23 910
57 140
99 058
290 650
BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
20 686
20 686
Bruk av disposisjonsfond
123 056
132 606
Bruk av bundne driftsfond
83 670
64 687
Sum bruk av avsetninger
227 412
217 979
0
93 904
37 030
130 934
72 302
66 104
83 517
221 922
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
4 505
67 442
61 937
163 531
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
10 894
10 894
6 971
0
Avsatt til disposisjonsfond
112 843
154 266
135 033
231 758
Avsatt til bundne driftsfond
123 079
42 517
26 052
117 285
Sum avsetninger
251 322
275 119
229 992
512 573
Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk0000
ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP
Tall i 1000 kroner
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2014201420142013
INNTEKTER
Salg driftsmidler og fast eiendom
38 710
45 143
45 000
26 349
Andre salgsinntekter
10 170
0
0
29 299
Overføringer med krav til motytelse
70 577
93 229
15 000
46 545
Kompensasjon for merverdiavgift
248 099
311 044
355 213
0
Statlige overføringer
64 954
114 599
88 122
48 872
Andre overføringer
-15 159
9 905
0
467
Renteinntekter og utbytte 313
0
0
159
Sum inntekter
417 663
573 919
503 335
151 691
UTGIFTER
Lønnsutgifter
12 206
0
0
7 766
Sosiale utgifter
1 619
0
0
2 118
Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.
1 924 089
3 151 649
3 410 448
1 666 228
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
1 163
0
0
3 074
Overføringer
303 843
78 457
58 577
261 973
Renteutgifter og omkostninger
26 405
0
0
42 627
Fordelte utgifter
1 060
0
0
-1 235
Sum utgifter
2 270 384
3 230 106
3 469 026
1 982 552
252 160
755 090
55 171
0
256 398
283 761
1 602 580
3 433 441
FINANSIERING
Bruk av lån
2 243 908
3 107 769
3 397 189
2 198 257
Mottatte avdrag på utlån
485 167
471 678
272 975
461 640
Salg av aksjer og andeler
47 614
38 502
0
79 139
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
0
0
Overført fra driftsregnskapet
4 505
67 442
61 937
163 531
Bruk av disposisjonsfond
50 459
65 219
13 720
13 017
Bruk av ubundne investeringsfond
309 286
360 395
152 815
276 461
Bruk av bundne investeringsfond
283 344
313 973
7 300
237 538
Bruk av bundne driftsfond
1 582
574
0
3 859
Sum finansiering
3 425 864
4 425 551
3 905 935
3 433 441
Udekket (-) / Udisponert0000
121
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Avdrag på lån
269 857
269 744
74 864
Utlån
679 089
873 625
550 000
Kjøp av aksjer og andeler
142 976
144 468
57 270
Dekning av tidligere års udekket
0
0
0
Avsatt til ubundne investeringsfond
168 949
251 348
63 016
Avsatt til bundne investeringsfond
312 272
230 180
195 095
Sum finansieringstransaksjoner
1 573 143
1 769 365
940 245
Finansieringsbehov
3 425 864
4 425 551
3 905 935
BALANSE
122
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
NoterRegnskap
Fusjonsbalanse*Regnskap
31.12.201401.01.201431.12.2013
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Faste eiendommer og anlegg
13 17 948 774 720 16 460 941 560 14 540 634 304
Utstyr, maskiner og transportmidler
13
483 589 402
530 932 146
530 932 146
Utlån
3, 14 3 012 245 413 2 966 661 638 2 966 661 638
Aksjer og andeler
12, 30 3 701 277 847 3 622 932 416 3 487 573 455
Pensjonsmidler
9 16 421 718 001 14 746 601 378 14 551 725 335
Sum anleggsmidler 41 567 605 383 38 328 069 139 36 077 526 878
OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer
3, 8 3 302 236 246 3 017 631 996 2 922 522 864
Premieavvik
9 2 068 145 608 2 029 352 881 2 002 803 649
Sertifikater
10, 11
51 830 425
59 398 389
59 398 389
Obligasjoner
11
18 991 000
18 991 000
18 991 000
Kasse, postgiro, bankinnskudd
8, 24, 25
-884 282 674
-659 832 902
-634 330 376
Sum omløpsmidler 4 556 920 605 4 465 541 364 4 369 385 526
Sum eiendeler 46 124 525 989 42 793 610 502 40 446 912 404
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Disposisjonsfond
15, 26
-357 989 482
-418 660 716
-349 552 506
Bundne driftsfond
15, 16, 27, 28
-412 839 059
-375 011 405
-369 551 405
Ubundne investeringsfond
15
-81 774 365
-222 111 876
-213 501 395
Bundne investeringsfond
15
-399 654 378
-370 726 500
-359 026 500
Regnskapsmessig mindreforbruk (drift)
17
0
-20 686 181
0
Regnskapsmessig merforbruk (drift)
17
0
10 894 306
0
Udisponert i investeringsregnskapet
17000
Udekket i investeringsregnskapet
17
78 783 798
78 783 798
0
Kapitalkonto
18 -6 829 778 740 -6 131 636 622 -5 276 929 971
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
17
266 933 252
266 933 252
266 933 252
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
17
0
0
0
Sum egenkapital -7 736 318 974 -7 182 221 944 -6 301 628 525
GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser
9 -19 620 635 095 -18 500 479 581 -18 268 281 070
Andre lån
3, 14 -15 302 415 575 -13 696 812 148 -12 533 175 051
Sum langsiktig gjeld -34 923 050 670 -32 197 291 728 -30 801 456 120
KORTSIKTIG GJELD
Kassekredittlån00
Annen kortsiktig gjeld
3, 8 -3 465 156 345 -3 414 096 830 -3 343 827 759
Derivater00
Premieavvik00
Sum kortsiktig gjeld -3 465 156 345 -3 414 096 830 -3 343 827 759
Sum gjeld -38 388 207 015 -35 611 388 559 -34 145 283 879
Sum egenkapital og gjeld -46 124 525 989 -42 793 610 502 -40 446 912 404
MEMORIAKONTI:
Ubrukte lånemidler
14
185 339 278
974 463
974 463
Andre memoriakonti
593 517 576
783 151 790
410 049 864
Motkonto for memoriakontiene
-778 856 854
-784 126 253
-411 024 327
Sum memoriakonti000
* inkl balansetall fra BBB KF og Bergen Hjemmetjenester KF
123
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
Foto: Magnus Skrede
Bergen 16. februar 2015
Ove Foldnes
Kommunaldirektør Liv Røssland
Byråd for finans,
eiendom og eierskap
Svein Kvammen
Regnskapssjef
DRIFTSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 1A
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2014201420142013
FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Skatt på inntekt og formue -7 561 585 741 -7 612 319 226 -7 859 943 226 -7 415 342 893
Ordinært rammetilskudd -5 030 299 922 -5 020 137 766 -4 887 810 766 -4 753 681 744
Skatt på eiendom
-210 318 703
-210 215 000
-204 000 000
-201 021 965
Andre direkte eller indirekte skatter
0
0
0
0
Andre generelle statstilskudd
-372 278 466
-374 236 000
-372 580 462
-326 064 950
Sum frie disponible inntekter -13 174 482 832 -13 216 907 992 -13 324 334 454 -12 696 111 552
124
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
Renteinntekter og utbytte
-548 594 771
-542 160 182
-480 487 990
-520 989 412
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
-253 065
0
0
-4 620 401
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
480 477 132
484 227 958
497 236 500
455 248 919
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
4 238 297
3 160 000
0
1 498 167
Avdrag på lån
407 988 982
407 989 300
429 537 300
303 133 459
Netto finansinntekter/-utgifter
343 856 576
353 217 076
446 285 810
234 270 732
AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
10 894 306
10 894 000
6 971 000
0
Til ubundne avsetninger
30 411 090
80 286 850
59 600 650
189 930 602
Til bundne avsetninger
909 898
0
0
0
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
-20 686 181
-20 686 200
0
-72 301 549
Bruk av ubundne avsetninger
-103 340 000
-103 340 000
-83 050 000
-41 119 000
Bruk av bundne avsetninger
-274 140
0
0
0
Netto avsetninger
-82 085 026
-32 845 350
-16 478 350
76 510 053
ØVRIGE INNT. OG UTG. SOM HØRER TIL TJ.OMRÅDE 23
Motpost avskrivninger0000
MVA-refusjon
-72 421
0
0
-52 427
Diverse inntekter og utgifter tjenesteområde 23
-3 303 455
112 000
-68 938
-4 401 526
Sum øvrige innt. og utg. som hører til tj.område 23
-3 375 876
112 000
-68 938
-4 453 953
FORDELING
Overført til investeringsregnskapet
0
61 936 900
61 936 900
0
Til fordeling drift -12 916 087 159 -12 834 487 366 -12 832 659 032 -12 389 784 720
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 12 916 087 159 12 834 487 371 12 832 659 035 12 389 784 720
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0-5-3 0
DRIFTSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 1B
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2014201420142013
TJENESTEOMRÅDENES NETTO DRIFTSUTGIFTER
01A Barnehage
2 202 764 687
2 222 740 002
2 194 874 409
2 107 287 034
01B Skole
2 943 389 958
2 926 695 197
2 903 565 783
2 806 463 700
531 123 768
494 521 802
486 099 527
463 813 266
02
Barnevern
310 301 997
313 738 818
301 828 222
279 735 314
03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester
03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
1 859 803 516
1 860 555 071
1 725 286 124
1 766 603 548
03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester
2 047 540 415
1 943 061 775
1 839 317 298
1 853 421 769
101 523 335
157 150 775
139 950 839
179 455 733
03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende
04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
195 264 461
198 413 659
189 172 061
187 479 630
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
759 488 264
734 007 623
721 842 391
698 387 665
05A Forebyggende helsearbeid
158 435 518
162 100 274
152 302 036
142 484 694
05B Behandling og rehabilitering
609 276 518
618 031 270
603 449 990
591 410 869
06
Overføringer til trossamfunn
162 665 833
162 956 320
161 782 408
147 626 051
07
Brannvesen
191 410 726
193 267 200
186 549 847
181 710 586
08
Samferdsel
109 430 381
105 681 762
96 196 333
99 069 755
09
Boligtiltak
41 212 955
49 467 293
47 546 950
83 709 950
50 796 916
49 838 271
46 471 368
47 301 230
15 146 553
14 031 433
14 470 131
10 529 849
10C Naturforvaltning og parkdrift
82 373 045
80 969 738
86 198 893
81 620 036
10D Klima og miljø
10 545 145
10 551 081
7 226 063
5 378 790
-12 748 698
-12 744 289
24 785 539
-9 770 023
4 471 679
4 406 999
5 466 120
4 736 893
11A Lærlinger
11B Arbeidsmarkedstiltak
12A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne
32 247 826
33 836 582
31 210 269
27 237 791
12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge
32 355 027
32 845 366
32 430 246
33 225 122
12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag)
99 587 255
98 626 214
100 249 867
111 449 969
12D Bergen offentlige bibliotek
58 019 416
58 503 789
56 474 834
55 240 057
12E Museer
52 321 939
79 385 680
79 365 310
35 900 206
12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus
57 899 839
59 051 479
55 740 048
54 649 377
12G Kulturbygg og anlegg
50 322 179
20 661 371
18 795 200
40 263 434
13A Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner
25 591 843
26 600 863
26 600 863
24 324 600
13B Kommunale idrettstilbud
13C Kommunale idrettsbygg og anlegg
16 693 007
28 889 756
23 979 994
40 345 001
166 946 718
147 974 409
176 634 950
117 541 883
14
Næring
16 397 558
16 859 929
9 170 557
13 353 353
15
Bystyrets organer og administrasjon
65 705 431
70 856 162
69 553 875
72 915 094
16
Administrasjon og fellesfunksjoner
793 742 893
819 285 680
785 586 993
716 879 730
2 671 534
1 501 552
23 967 307
9 432 800
17A Fellestjenester
17B Sivilforsvar og beredskap
3 541 581
3 617 706
3 420 909
4 380 751
18A Vann og avløp
3 504 443
3 601 276
3 463 185
-55 216 638
18B Renovasjon
2 605 991
3 128 753
3 096 393
-1 980 291
-37 325
-37 300
0
-43 521 622
0
-2 690 628
-14 547 164
0
19
Overføring til/fra bedrifter
20
Interne tjenester / fordelte kostnader
21 Sentrale budsjettposter
Netto for tjenesteområdene*
-938 246 971
-957 453 346
-586 916 931
-595 092 238
12 916 087 159 12 834 487 371 12 832 659 035 12 389 784 720
* Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A)
125
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern
10B Private planer og byggesak
INVESTERINGSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 2A
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2014201420142013
126
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
FINANSIERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler 2 270 383 999 3 230 105 796 3 469 025 574 1 982 551 796
Utlån og forskutteringer
679 089 499
873 624 630
550 000 000
755 089 769
Kjøp av aksjer og andeler
142 976 306
144 468 006
57 270 000
55 170 864
Avdrag på lån
269 857 164
269 744 000
74 864 000
252 159 881
Avsetninger
481 220 146
481 527 923
258 111 000
540 159 576
Dekning av tidligere års udekket
0
0
0
0
Årets finansieringsbehov 3 843 527 115 4 999 470 355 4 409 270 574 3 585 131 886
FINANSIERING
Bruk av lånemidler -2 243 908 319 -3 107 768 974 -3 397 188 952 -2 198 256 618
Inntekter fra salg av anleggsmidler
-86 323 788
-83 644 600
-45 000 000
-105 488 207
Tilskudd til investeringer
-49 794 720
-124 503 481
-88 122 000
-49 339 200
Kompensasjon for merverdiavgift
-248 098 702
-311 044 420
-355 213 150
0
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
-555 743 655
-564 906 281
-287 975 000
-508 185 131
Andre inntekter
-10 483 011
0
0
-29 457 475
Sum ekstern finansiering -3 194 352 195 -4 191 867 755 -4 173 499 102 -2 890 726 631
Overført fra driftsregnskapet
-4 505 000
-67 441 900
-61 936 900
-163 530 702
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
0
0
Bruk av avsetninger
-644 669 919
-740 160 700
-173 834 572
-530 874 554
Sum finansiering -3 843 527 115 -4 999 470 355 -4 409 270 574 -3 585 131 886
Udekket (-) / udisponert *
0
0
0
0
INVESTERINGSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 2B
Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
Regnskap
2014201420142013
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
TJENESTEOMRÅDENES BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER
01A Barnehage
89 636 661
121 787 468
266 335 000
102 085 702
01B Skole
552 985 679
761 630 450 1 372 485 551
643 107 151
02 Barnevern
505 406
505 406
0
0
03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
2 642 888
0
0
0
03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester
2 000 886
1 287 424
1 000 000
651 458
03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester
3 285 867
11 455 709
10 820 000
6 011 453
03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende
129 272 110
210 600 890
225 800 000
100 692 060
04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
9 301 186
4 500 000
0
0
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
0
1 103 402
0
253 124
05A Forebyggende helsearbeid
57 932
-1 281 058
0
0
05B Behandling og rehabilitering
0
-307 461
0
3 732 096
06 Overføringer til trossamfunn
58 577 400
69 522 349
65 777 400
47 820 100
07 Brannvesen
3 844 118
26 372 276
19 870 000
2 884 453
08 Samferdsel
128 933 324
276 235 467
28 300 000
62 324 348
09 Boligtiltak
53 340 993
70 214 118
168 480 000
0
10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern
0
93 500
0
253 123
10B Private planer og byggesak
5 660 613
9 226 611
4 000 000
768 629
10C Naturforvaltning og parkdrift
126 524 607
171 629 546
160 299 000
52 295 733
10D Klima og miljø
4 129 882
-4 525 403
0
2 204 254
127
12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge
0
0
0
-36 726
12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag)
2 153 914
3 537 643
2 000 000
854 883
12E Museer
0
4 000 000
0
1 958 381
12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus
0
0
0
650 000
12G Kulturbygg og anlegg
41 802 839
49 007 502
40 000 000
5 687 751
13B Kommunale idrettstilbud
728 959
0
0
1 814 808
13C Kommunale idrettsbygg og anlegg
189 617 834
256 894 041
110 400 000
254 165 535
14 Næring
147 661 539
165 317 655
0
11 898 864
15 Bystyrets organer og administrasjon
0
0
3 500 000
500 000
16 Administrasjon og fellesfunksjoner
30 997 181
86 103 815
57 808 623
50 068 834
17B Sivilforsvar og beredskap
0
3 345 807
0
1 273 146
18A Vann og avløp
680 077 202
914 185 006
804 800 000
623 551 271
18B Renovasjon
6 644 980
13 163 634
113 600 000
1 188 022
19 Overføring til/fra bedrifter
0
0
0
3 893 344
20 Interne tjenester / fordelte kostnader
0
0
13 750 000
0
21 Sentrale budsjettposter
0
4 500 000
0
0
Brutto for tjenesteområdene *
2 270 383 999 3 230 105 796 3 469 025 574 1 982 551 796
* Til investeringer i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A)
NOTER
128
NOTER
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet for bykassen er satt opp iht kommuneloven (KL) av 25. september 1992, forskrift om årsregnskap og årsberetning
av 15. desember 2000 og god kommunal regnskapsskikk. Henvisning til paragrafer i enkelte av notene viser til forskriften.
Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som er anskaffet i året og anvendelsen av disse midlene. Utgifter, utbetalinger,
inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto.
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Dette gjelder også for sertifikater og
obligasjoner. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre
anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående.
Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet.
Alle kjente kostnader og inntekter i 2014 er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet.
Regnskapet skal avsluttes innen 15. februar. For å få dette til er det iht tidligere praksis tatt med 12 måneder for enkelte typer
utgifter og inntekter i stedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12.
I den grad vi ikke har kunnet fastsette enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger eksakt ved tidspunktet for
regnskapsavleggelsen, har vi registrert et anslått beløp i årsregnskapet for 2014. For estimater fra 2013 er det foretatt justering i
henhold til eksakt beløp.
I den kommunale regnskapsordningen gir ikke avskrivinger resultateffekt på netto driftsresultat og regnskapsmessig mer/
mindreforbruk. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommunenes driftsregnskaper.
På de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen
selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar 2014. Det vises
forøvrig til note 16 vedr selvkostområder.
Note 1 Organisering og regnskapsenheter
Årsregnskapet omfatter bykassens virksomhet. Bykassens virksomhet omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og
resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Lånefondets regnskap avlegges sammen med bykassens regnskap.
Kommunale foretak pr. 31.12.2014:
Kommunale foretak
Virksomhet
Bergen Vann KF
Drift av vann- og avløpsnettet, pumpestasjoner og anlegg med mer
Bergen Kunstmuseum KF og Edvard Grieg Museum KF ble regnskapsmessig avsluttet allerede i 2007 men er fremdeles registrert
som kommunale foretak i Brønnøysundregistrene.
Interkommunale samarbeid mv:
Bergen og Omland Havnevesen (BOH): BOH er et interkommunalt samarbeidsorgan med hjemmel i kommunelovens § 27 som i
Brønnøysundregistrene er registrert som et organisasjonsledd i Bergen kommune. Det er ikke fattet vedtak om at BOH skal vurderes
som et eget rettssubjekt, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 1. Ny havne- og farvannslov trådte i kraft fra 1. januar
2010 og havnestyret har i den forbindelse bedt om at regnskapet skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper fra og med
regnskapsåret 2010.
I Bystyresak 273-10 ”Bergen og Omland Havnevesen - høring vedr. alternative selskapsformer – fremtidig organisering” gav bystyret
byrådet fullmakt til å delta i den videre prosessen i utformingen om alternative selskapsformer i BOH, i samarbeid med de øvrige
medlemskommunene i BOH. Budsjett for Bergen og Omland Havnevesen er ikke en del av budsjettet for Bergen kommune 2014 og regnskapet er ikke innarbeidet
i bykasseregnskapet, men fremkommer for 2014 som en del av balansen og de økonomiske oversiktene for konsernet. Forholdet er
ikke avklart pr 31.12.2014 men det pågår et arbeid med siktemål om oppløsning av dagens BOH og etablering ev et nytt IKS (Bergen
Havn IKS). Det vises til vedtak i havnestyret 26. september og 28. november 2014 samt vedtak i havnerådet 5. januar 2015.
Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp IKS (DIHVA): DIHVA har eksistert siden 1999, men ble først registrert i
Brønnøysundregistrene i april 2005. DIHVA er stiftet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper og har hovedkontor i Bergen.
Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 61,6%. Regnskapet fastsettes av representantskapet for DIHVA.
Grieghallen IKS: Foretaket er stiftet 21. juni 2013 og formålet med foretaket er å erverve, eie og leie ut Grieghallen, gnr 164, bnr 926
med festerett. Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 50%. Hordaland Fylkeskommune har den resterende
50% - andelen. Regnskapet for IKS-et skal inngå i konsernoppstillingene for Bergen kommune, men det er opplyst fra selskapet at
det ikke foreligger regnskap for 2014 pr 10. mars 2015.
Bergen og omland friluftsråd (BOF): Bergen og Omland Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan etter § 27 i kommuneloven
og det fremgår av vedtektene at BOF er et eget rettssubjekt som fører særregnskap. Regnskapstall for samarbeidsorganet
innarbeides ikke i bykassens regnskap.
IUA Bergen region: IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) dekker 26 kommuner. På land følger
virkeområdet kommunegrensene. Virkeområdet på sjøen går ut til den norske grunnlinjen. Dette er et samarbeidsorgan som skal gi
deltakerkommunene den mest kostnadseffektive beredskap mot akutte forurensningshendelser som er for store til at den enkelte
kommune kan håndtere dem alene. Virksomheten er lokalisert ved Bergen brannvesen (Lungegårdskaien 44) og ledes av brannsjefen
i Bergen. Regnskapet er fra 1.1.2011 med i årsregnskapet til Bergen kommune. Se mer om dette i note 27 IUA Bergen region. Bergen kommune har utover det som er nevnt:
- eierskap, helt eller delvis i en rekke aksjeselskaper. Det vises i denne forbindelse til oversikt i note 12. - egen pensjonskasse - Bergen kommunale pensjonskasse. Se også note 9 vedr pensjon.
Note 2 Kommunale foretak
Forskrift av 15.desember 2000 nr.1423 om årsbudsjett § 7 (konsolidering), endret fra og med budsjettåret 2007, har følgende
ordlyd: ”Et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over
virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved
en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år.”
Pr 15. februar 2015 har Bergen Vann KF rapportert følgende regskapsmessige resultat for 2014 ( + (overskudd) / - (underskudd)):
Kommunalt foretak ( beløp i hele kroner)
Regnskapsmessig Disposisjonsfond
Overføringer
resultat 2014
pr. 31.12.2014
til+/fra- bykassen 2014
(art 480/880)
Bergen Vann KF 1)
5 965 243 23 834 242
1 872 050
1) Overføringen til bykassen gjelder del av overskudd 2013 jfr Bsak 144-14
Note 3 Fordring/krav mot kommunale foretak (§ 5.4)
Foretak / bedrift hjemlet ( beløp i 1000 kr) Kortsiktig Kortsiktig fordring (1)
gjeld (1)
Bergen Vann KF
113
-31 992
*fra lånefondet
0
Sum komm. foretak etter KL kap. 11
113
-31 992
Bergen og Omland Havnevesen
137
-249
*fra lånefondet
3 748
Sum interk.samarb. etter KL § 27 3 885
-249
SUM
3 998
-32 242
Langsiktig Langsiktig
fordring gjeld
0
0
320
320
0
Netto
Gjeld (-)
-31 879
320
-31 559
0
0
386 218
386 218
0
386 538
0
-113
389 966
389 853
358 294
(1) Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandørsreskontro er i tabellen lagt på henholdsvis kortsiktig fordring og gjeld
129
NOTER
Bergensalliansen: Bystyret behandlet i sak 251-10 invitasjon til deltakelse i Bergensalliansen, og vedtok at Bergen kommune
skal inngå som medlem på de premisser som fremgår av saksutredning og utkast til samarbeidsavtale. Det fremgår her bl.a.
at Bergen kommune skal være vertskommune og har ansvar for regnskap, økonomi og personal. Alliansens formål er å styrke
konkurransekraften i Bergensregion, sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter for byregionen på dagsordenen, og være den
viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen. Sammendrag av viktige regnskapsopplysninger knyttet til driften av
samarbeidet er inntatt i note 28 til årsregnskapet.
Hordaland kommunale regnskapskontroll er et samarbeid mellom Kemneren i Bergen og kommuner i Hordaland, hvor kemneren
utfører kontrolltjenester på lønnsområdet på vegne av samarbeidskommunene. Kemneren i Bergen gjennomfører stedlig kontroll
hos kommunenes arbeidsgivere på bestilling fra den enkelte kommune, og i et omfang som svarer til det økonomiske bidrag den
enkelte kommune har forpliktet seg til. Den enkelte kommune er avtalepart overfor kemneren, mens det er utpekt et styre som
representerer dem i samarbeidsmøter med kemneren. Samarbeidet omfattet 23 kommuner i 2014. Sammendrag av viktige
regnskapsopplysninger knyttet til driften av samarbeidet er inntatt i note 29 til årsregnskapet.
130
NOTER
Note 4 Driftsregnskap 2014
Vi kommenterer her transaksjoner som kan være viktige for forståelsen av årsregnskapet:
Periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet
Hovedregelen for utgifter knyttet til variabel lønn er at det ikke foretas periodisering av opptjent men ikke utbetalt variabel lønn.
Tilsvarende gjelder krav om sykepenger for refusjonsberettiget fravær i 2014 som først er behandlet i påfølgende år. Det vises i den
forbindelse til omtale under regnskapsprinsipper. Størrelsene vedrørende variabel lønn er beregnet pr. 31.12.2013 og 31.12.2014 og
viste en vekst på til sammen 6,8. mil kr inkl arbeidsgiveravgift. Beløpet er ført i driftsregnskapet og avsatt i balansen som kortsiktig
gjeld.
Tilskudd til de private barnehagene er regulert av Forskrift om likeverdig behandling. Ved tilskuddsårets begynnelse fastsettes
tilskuddet med utgangspunkt i kommunens budsjetterte kostnader for drift av egne ordinære barnehager. I henhold til § 8 i
forskriften skal kommunen etterjustere tilskuddet til private barnehager dersom kommunens regnskap viser at kostnadene ved
ordinær drift i de kommunale barnehagene avviker fra det som ble lagt til grunn i budsjettet. En slik etterberegning viser at de private
barnehagene skal ha etterbetalt 26,8 mill. kroner for tilskuddsåret 2014. Beløpet er belastet regnskapet for 2014 og avsatt
i balansen som kortsiktig gjeld. Note 5 Investeringsregnskap 2014
Investeringer blir ofte regnskapsført over flere år. I 2005 ble det for første gang foretatt en oppbudsjettering av ubrukte
investeringsmidler fra tidligere år. Praksis ble lagt om i 2012 ved at det først ble foretatt tilsvarende oppbudsjettering som
tildigere. I tillegg ble det foretatt nedtrekk for prosjekter som ikke var ventet gjennomført i 2012. Dette ble gjort for å få mer
realisme i investeringsbudsjettet. Tilsvarende praksis er videreført, men for at investeringsbudsjettet skal være realistisk innenfor
budsjettåret, er det i tillegg foretatt justering av investeringsbudsjettet i forbindelse med tertialrapportene. Prosjekter uten tilstrekkelig budsjettert finansiering ble tidligere regnskapsført som ufinansiert i årsregnskapet. Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av 7. april 2010 klargjort at investeringsregnskapet skal behandles med
utgangspunkt i forholdet mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler innenfor året og at avvik knyttet til enkeltprosjekter må
rapporteres særskilt f.eks som prosjektregnskap e.l. Når det gjelder omtale av enkeltprosjekter, vises det til de respektive byrådsavdelingers omtale av investeringer i årsmeldingen.
Denne er samlet i eget avsnitt under kommentarer til årsregnskapet for 2014.
Fra 1.1.2014 føres kompensjon for merverdiavgift i sin helhet som inntekt i investeringsregnskapet og viser nå som egen
linje i investeringsregnskapet, jf. regnskapsskjema 2A. Dette medfører samtidig at overføring av finansiering fra drifts- til
investeringsregnskapet reduseres ettersom kompensasjonen tidligere først skulle inntektsføres i driftsregnskapet for deretter å
overføres til investeringsregnskapet.
Ved oppsett av fusjonsbalanse etter avviklingen av BBB KF fra 1.1.2014 fikk bykassen overført et ufinansiert beløp fra 2013 knyttet
til investeringsregnskapet 2013 for BBB KF. Dettte beløpet er ikke ført opp til finansiering i bykassens investeringsbudsjett for
2014 og er følgelig heller ikke inndekket i regnskapet. Det legges til grunn at beløpet føres opp til dekning i 2015 i samsvar med
regnskapsforskriften § 9, 4. ledd.
Note 6 Merverdiavgiftskompensasjon
SAMLET OVERSIKT OVER MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON
( beløp i hele 1000 kr)
20142013201220112010
Investeringsgenerert:
Fra investeringer i bykassen
-248 099 -180 667
-168 388
-218 177 -230 071
Fra investeringer i de kommunale foretakene
-14 925
-12 660
-7 045
-22 738
Fra investeringer i havnevesen (BOH) og kirkelig fellesråd
-1 250
-3 610
-5 890
-7 731
Fra investeringer i private sykehjem
0
0
0
-350
Sum investeringsgenerert merverdiavgiftskompensasjon 2)
-248 099 -196 841
-184 657
-231 112 -260 890
Driftsgenerert:
Bykassen
-369 651 -314 656
-267 738
-253 663 -264 554
Overført fra kommunale foretak 1)
-7 383
-7 383
-7 383
-10 010
Sum driftsgenerert merverdiavgiftskompensasjon -369 651 -322 039 -275 121 -261 046 -274 564
Totalt inntektsført merverdiavgiftskompensasjon
-617 750 -518 880 -459 778 -492 158 -535 454
1) Det kommunale foretaket Bergen Bolig og Byfornyelse KF overførte i årene før 2014 merverdiavgiftskompensasjon ( drift) på fast nivå (ca. 7,4 mill) i tråd med budsjett. 2) Fra og med regnskapsåret 2010 har en andel av den investeringsgenererte merverdiavgiftskomensasjonen blitt overført fra drift til investeringsregnskapet iht
forskrift om årsregnskap og årsberetnig § 3 sisteledd . Andelen har vært stigende med 1/5 hvert etterfølgende år. Fra og med 2014 er all investeringsgenerert
merverdiavgiftskompensasjon inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Se også omtale ifm note 5.
131
NOTER
Note 7 Betingede utfall og hendelser etter balansedagen
et skal, iht KRS nr. 7, ikke avsettes for betingede forpliktelser. Eksempel på en betinget forpliktelse kan være pågående
D
rettstvister. Hendelser etter balansedagen, er iht KRS nr 7 hendelser etter 31.12 og frem til avgivelse av årsregnskapet (normalt
15.02). Slike hendelser kan medføre regnskapsmessige konsekvenser for årsregnskapet og/eller medføre krav om utfyllende
noteinformasjon. For evt hendelser etter avgivelse av årsregnskapet og frem til bystyrets behandling av årsregnskapet vil
standardens anbefaling være retningsgivende.
Det opplyses om følgende kjente rettstvister, med mulige vesentlige utfall, som foreligger pr 31.12:
Giardia. Ved årsskiftet er det tre pågående tvistesaker med påstand om hhv 12,7 5,5 og 47,5 mill kr. De to føste er berammet til hvv
våren og høsten 2015 mens den siste ikke er berammet. Bergen kommune har lagt ned påstand om full frifinnelse i alle saker. Kravene
er knyttet til VA-etaten som selvkostområde.
Byggesak og private planer. Det er fremmet krav om erstatning oppad begrenset til 100 mill kr knyttet til tap av utbyggingsinterresse
ifm avslag på byggesøknad. Dom forventes i nær fremtid. Byggesak og private planer er også et selvkostområde for kommunen.
Av andre betingede forpliktelser kan nevnes:
Institusjoner: Institusjoner som BHO har driftsavtale med har søkt om dekning av pensjonsforpliktelse som de har implementert i
regnskapet fra og med 2006 etter Norsk Regnskapsstandard nr. 6 – Pensjonskostnader. Slik søknad er ikke imøtekommet av Bergen
kommune og det er ikke avsatt midler i kommunens regnskap til evt. dekning av slike søknader.
Tilskudd til private barnehager: Ved utgangen av regnskapsåret 2014 foreligger det fremdeles betingete forpliktelser knyttet til
klager på tilskudd for tilskuddsårene 2010, 2011, 2012 og 2013, fremsatt av Private barnehagers landsforbund, Espira, og Akasia
på vegne av sine barnehager. Klagene er under behandling hos Fylkesmannen i Hordaland og antas ferdigbehandlet i løpet av andre
halvår 2015. Det er ikke avsatt midler i kommunens regnskap til dekning av dette. Svømmeanlegg på Nygårdstangen:
Det foreligger en stevning mot prosjekteringsgruppen for forsinket levering og prosjekteringsfeil med hittil ca 25 mill. Beløpet
vil øke. Det er ført motkrav for prosjektering utover kontrakten på ca 11 mill, som også vil øke. Etter kontrakten er erstatningen
begrenset til 9 mill, med mindre det påvises grov uaktsomhet.
Det er også fremmet krav fra en entreprenør på ca 35 mill, som trolig vil bli høyere. Det er hittil ikke mottatt stevning.
I disse sakene står Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune med gjensidig ansvar. Det er ikke avsatt midler i kommunens
regnskap til dekning av dette.
Flerbrukshall på Bønes:
I forbindelse med oppføring av flerbrukshall på Bønes er det fremmet krav om tilleggsvederlag fra entreprenøren for krav med en
samlet verdi på ca kr 18 millioner. Av disse er ca 15 mill kr. omtvistede krav som Bergen kommune har avslått.
132
NOTER
Note 8 Endring arbeidskapital (§ 5.1)
Beløp i 1000 kr
Regnskap
Regnskap
20142013
ANSKAFFELSE AV MIDLER
Inntekter driftsdel
17 904 715
16 954 468
Inntekter investeringsdel
417 350
151 533
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner
3 331 941
3 271 505
Sum anskaffelse av midler
21 654 006
20 377 506
ANVENDELSE AV MIDLER
Utgifter driftsdel
17 812 646
16 679 571
Utgifter investeringsdel
1 960 785
1 691 993
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner
2 024 620
1 869 537
Sum anvendelse av midler
21 798 051
20 241 101
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL
Anskaffelse - anvendelse av midler
-144 045
136 405
Endring i ubrukte lånemidler 184 365
-63 942
Endring i arbeidskapital
40 320
72 462
1) Gjelder kun endring ubrukte lånemidler ifbm formidlingslån (ikke bykassens investeringslån)
SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL
Endring kortsiktige fordringer
284 604
155 020
Endring premieavvik 2)
38 793
-126 602
Endring sertifikater, obligasjoner og lignende
-7 568
-24 112
Endring betalingsmidler 1)
-224 450
27 234
Endring omløpsmidler
91 379
31 540
Kortsiktig gjeld økning - (reduksjon +)
-51 060
40 923
Endring omløpsm/korts gjeld i forbindelse med fisjon
Prinsippendring ført mot likviditetsreserven
Endring arbeidskapital
40 320
72 462
1) Bykassen står pr 31.12.14 med et betydelig negativt beløp på sin konsernkonto i DNB Bank. Dette må ses i sammenheng med de andre deltakerne i
konsernkontosystemet, og da spesielt lånefondet. Ifølge årsoppgave fra DNB Bank er den negative saldoen for bykassen - 1.381,5 mill. kr. mens den for lånefondet er
+ 3.121,3 mill. kr. Saldo på konsernkonto utgjør pr. 31.12.14 + 1.724,2 mill. kr.
2) Dersom premieavvik ikke hadde vært tatt med i tabellen, hadde endring i arbeidskapital i 2013 vært 199.064, mens i 2014 hadde endringen i arbeidskapital vært 1.527.
Note 9 Pensjon (§§ 5.2 og 13-3)
Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner
og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og
fylkeskommuner) av 23.11.2011.
Forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på
pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift.
På slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad er
årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad) føres sammen med arbeidsgiveravgift av
premieavviket til fradrag i årets pensjonsutgift i driftsregnskapet. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Pensjonskostnaden vil etter dette stå igjen som årets utgift. I tillegg kommer amortisering av tidligere års premieavvik.
Beregningene av pensjonskostnaden utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften, samt
de beregningsforutsetninger som er fastsatt av KMD.
Pensjonsmidler og pensjonforpliktelser inngår i kommunens balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler.
Pensjonsforpliktelser og arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld.
De oppgitte beløpene som er merket med (*) inkluderer også verdier for de tidligere foretakene Bergen Bolig og Byfornyelse KF og
Bergen Hjemmetjenester KF. De to foretakene er en del av bykassen fra og med 1.1.2014.
Tabellen på neste side viser de beregnede pensjonskostnader for 2014
Årets netto pensjonskostnad (beløp i 1000 kr)
2014
Årets pensjonsopptjening, nåverdi
900 563
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
742 113
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-708 978
Netto pensjonskostnad
933 698
Årets pensjonspremie til betaling
1 225 085
Administrasjonskostnad
-51 849
Avregning fra tidligere år (Statens Pensjonskasse)
Årets premieavvik
-239 538
Arbeidsgiveravgift premieavvik
-33 775
Årets premieavvik inkl. arb.giveravgift
-273 313
Tidligere års premieavvik amortiseres over 15 år ( t.o.m 2010). Premieavvik fra 2011 til 2013 amortiseres over 10 år. Premieavvik
oppstått i 2014 og senere amortiseres over 7 år. Tabellen nedenfor viser balanseført premieavvik til fremtidig amortisering.
Amortisering av tidligere års premieavvik (beløp i 1000 kr)
Akkumulert premieavvik 31.12.2013 *)
Tidligere amortisert premieavvik
Premieavvik 01.01.2014
Årets premieavvik
Årets amortisering av tidligere års premieavvik
Premieavvik 31.12.2014
Premieavvik
2 747 720
-969 146
1 778 574
239 538
-205 539
1 812 573
Arbeidsg.avg.
387 429
-136 650
250 779
33 775
-28 981
255 573
Sum
3 135 149
-1 105 796
2 029 353
273 313
-234 520
2 068 146
(1)
133
NOTER
Tabellen under viser balanseførte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
Balanse 31.12 *) ( beløp i 1000 kr)
2014
2013
2012
2011
2010
Brutto bokført pensjonsforpliktelse (1)
19 225 326
17 809 005
16 611 600
15 339 516
12 885 912
Bokførte pensjonsmidler
-16 421 718
-14 551 725
-13 625 278
-12 937 961
-12 478 340
Netto pensjonsforpliktelse
2 803 608
3 257 279
2 986 321
2 401 555
407 572
Arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse (1) 395 309
459 276
421 071
338 619
57 468
Brutto bokført pensjonsforpliktelse og arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse presenteres samlet i balansen som pensjonsforpliktelser under langsiktig gjeld.
Beregningsforutsetningene er regulert i regnskapsforskriften § 13.5 og fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
(årlig rundskriv)
Endringer i beregningsforutsetninger
2014
2013
2012
2011
2010
Forventet avkastning 2)
4,65 %
5,00 %
5,50 %
5,50 %
6,00 %
Diskonteringsrente
4,00 %
4,00 %
4,50 %
4,50 %
5,00 %
Forventet lønnsvekst
2,97 %
2,87 %
3,16 %
2,96 %
3,35 %
Forventet G-regulering
2,97 %
2,87 %
3,16 %
2,96 %
3,35 %
2) Statens Pensjonskasses forventede avkastning var 4,35 % for 2013 og 2014, 4,85% for 2012 og 2011 samt 5,35% for 2010.
Estimatavvik (F § 13-3 bokstav C og D, § 13-4 bokstav D)
Estimert 31.12.13 *)
Ny beregning 01.01.14
Årets estimatavvik (01.01.14)
Estimatavvik fra tidligere år *)
Amortisert i år
Akkumulert estimatavvik 31.12.14
P
ensjons-midler Pensjonsforpliktelser
14 746 601
-17 809 005
15 044 847
-17 860 407
-298 246
51 402
0
0
298 246
-51 402
0
0
Netto
-3 062 403
-2 815 560
-246 844
0
246 844
0
Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2013 og ny beregning basert på
justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2014. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall
for pensjonsmidler pr. 31.12 2013 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2014. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning
(for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og
påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet).
Underdekning
Det er ikke forsikringsteknisk underdekning i pensjonsordningene.
Premiefond ( i henhold til kontoutskrifter av 26.5.2014.)
Pr 31.12.13 utgjorde kommunens premiefond i KLP
249 mill kr
Pr 31.12.13 utgjorde bykassens premiefond i BKP *)
384 mill kr
Av premiefondet i BKP har bykassen brukt (i 2014) 200 mill kr
Saldo på kommunens premiefond i BKP og KLP pr 31.12.14 var ikke kjent pr 15.2.2015.
Disposisjonfond premieavvik pensjon (konto 2560020)
I bystyresak 283/07 ble det vedtatt å sette av positivt budsjettavvik knyttet til premieavvik til et eget ”øremerket” disposisjonsfond
som en buffer mot fremtidige økte pensjonskostnader. Tabellen under viser bevegelsen på dette fondet siste fem år.
2014 2013 2012 20112010
Saldo pr 01.01. Disposisjonfond premieavvik pensjon -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995 -152 198 995 -163 726 441
Bruk av fond
133 397 13 614 700 50 176 449 11 527 447
Avsetning til fond
-53 407 307 -26 595 911 Saldo pr 31.12. Disposisjonfond premieavvik pensjon -168 277 666 -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995 -152 198 995
134
Note 10 Selvforsikringsordning yrkesskade
For skader oppstått i tidsrommet 2004-13 er Bergen kommune selvassurandør for yrkesskader inntil 1 mill kr pr. hendelse.
Selvforsikringsordningen håndteres av KLP Skadeforsikring AS ihht avtale. Fra rentefondet overføres likviditet til en skadekonto i
forsikringsselskapet. På skadekontoen belastes skadeutbetalinger og administrasjonutgifter.
Forsikringsselskapet holder regnskap med utbetalte, meldte og ikke meldte (estimerte) skader. Overføringer fra fondet til konto
(administrasjonsutgifter og utbetalte skader) utgiftsføres. Endring i meldte skader gjennom året utgiftsføres også i årets regnskap.
.
NOTER
Balansekonto 2123803 (KLP rentefond II)
Pr. 01.01.14
Overført fra skadekonto
Overført til skadekonto
Verdiutvikling 31.12.14
Beregnet erstatningsansvar
- Meldte skader (RBNS) 1)
- Ikke meldte skader (IBNR)
1) Balanse konto 2.32.47.01 (kortsiktig gjeld)
(Beløp i hele kr)
59 398 389
0
-9 000 000
1 432 036
51 830 425
Skadekonto KLP Pr. 01.01.14
Utbetaling til ordinær forsikringsordning
Netto overført fra fond
Administrasjonsgebyr (7,5%)
Utbetalte erstatninger
31.12.14
(Beløp i hele kr)
2 870 375
-3 000 000
9 000 000
-450 000
-7 026 485
1 393 890
2014
5 312 398
41 540 554
Note 11 Finansielle omløpsmidler
realisert gevinst pr. 31.12.14 var 1,57 mill kr, noe som er en reduksjon på 0,152 mill kr fra 31.12.13.
U
(tall i hele 1000)
Obligasjoner og sertifikater - gruppert
Anskaffelses- Markedsverdi
Bokført pr. Urealisert gev. Urealisert gev.
(Balansekonti i parentes)
kost
31.12.14
31.12.14
pr. 31.12.13 pr. 31.12.14
Obligasjoner - forretnings-/sparebank (2.11.20.00)
4 816
5 070
4 816
239
254
Obligasjoner - kredittforetak (2.11.31.00)
14 175
15 486
14 175
1 478
1 311
KLP Rentefond II (2.12.38.03) 1)
53 396
51 830
51 830
SUM
72 387
72 386
70 821
1 717 1 565
1)
KLP Rentefond II er bundet til yrkesskadeforsikring (jf. note 10)
Note 12 Aksjer og andeler (§ 5.5)
Spesifikasjonen omfatter i DEL 1 aksjer og andeler med balanseført verdi kr 100.000,- eller høyere. I tillegg er poster der Bergen
kommune eier 100% tatt med. I DEL 2 vises øvrige aksjer og andeler inndelt i kategoriene ”Samferdsel”, ”Andel borettslag” og ”Øvrige aksjer og andeler”. Selskap
som står oppført med kr 1,- i aksjeverdi, er selskap der Bergen kommune eier aksjer, men aksjeverdien er regnskapsmessig
nedskrevet til 0.
Det foreligger ingen informasjon om markedsverdi knyttet til kommunens aksjer og andeler.
Kontonr i balanse
Balanseført verdi
Eierandel
(Forts. på neste side)
135
NOTER
Innskudd i pensjonskasser
Egenkapitalinnskudd Bkp
2214101
718 350 307,00
Egenkapitalinnskudd Klp
2214102
83 255 035,00
SUM Innskudd i pensjonskasser
801 605 342,00
Aksjer del 1
A2G AS (976 á 500)
2217066
488 000, 00
55,5 %
Andel/innskudd i borettslag
2217502
151 287 216,49
Andelsinnskudd Bildeleringen
2217501
5 000,00
Arnatunnelen AS (100 aksjer á 10.000)
2217013
1 000 000,00
100,0 %
Asbjørnsensgt 18,20,22 Trl(11)
2216803
825 000,00
Bergen Arrangementsselskap AS (10stk á 100.000)
2216825
1 000 000,00
100,0 %
Bergen Kino A/S (2.550 á 850)
2216812
20 577 942,00
51,0 %
Bergen Parkering AS (50 aksjer á 100.000)
2217022
5 000 000,00
100,0 %
Bergen Sentrum As (49.000 à 10)
2217081
321 780,00
49,0 %
Bergen Tomteselskap As (50.000 à 1.000)
2216806
107 000,00
100,0 %
Bergen Vitensenter AS(700 á 1.000)
2217085
691 080,00
29,6 %
Bergen-Os bompengeselskap AS (24 à 2.000)
2216815
384 000,00
24,0 %
Bergenstriennalen AS (100 à 1.000)
2216821
100 000,00
100,0 %
BIR A/S (40.135 à 930,92)
2216811
42 651 324,00
80,0 %
Bjørkhaug Arbeidsfellesskap As (50 à 2.000)
2216808
50 000,00
100,0 %
BKK AS (55.765 á kr.25.000)
2216801
2 641 162 644,00
37,8 %
Business Region Bergen as (350 á 1000)
2216818
350 000,00
33,0 %
Buzz AS (4.000 aksjer á 1.000)
2217072
4 000 000,00
100,0 %
Damsgård Bl Hjemmehjelpstasj.
2217011
250 000,00
Bergen Kystkultursenter AS (100 á 1000)
2216817
100 000,00
100,0 %
Fløibanen A/S (63.930 à 10)
2217019
639 300,00
47,4 %
Fuzz AS (3.000 à 4333,33)
2216804
13 000 000,00
100,0 %
Grieghallen As (24 à 10.000)
2217079
7 003 014,00
33,8 %
Grieghallen IKS
2216823
500 000,00
50,0 %
Grønneviken AS (201 à 500)
2216802
100 500,00
74,4 %
Helleren AS (10 à 100.000)
2216824
1 000 000,00
100,0 %
Liaflaten Bl Gravide/Mødre
2217029
136 279,00
Lyshovden Bl Gravide/Mødre (2)
2217028
160 000,00
Magnus Barfotsgt 12 AS (5.000 á 150)
2216822
6 024 409,00
100,0 %
Midtun Vekst AS (50 à 2.000)
2217040
50 000,00
100,0 %
Nordnes Verksteder AS (100 à 1.000)
2216809
50 000,00
100,0 %
Rosenkilde Bl Grav/Mødre (1)
2217042
160 000,00
Senter For Arbeidslivsforb. ALF AS (100 à 1.000)
2217080
100 000,00
100,0 %
Spekter Pluss AS (50 à 2.000)
2216807
50 000,00
100,0 %
SUM DEL 1
2 899 324 488,49
Aksjer del 2
Samferdsel
Bg.Banens Fin.Inst (Pål 248.000)
2217001
1,00
Hardangerbrua A/S (1 à 10.000)
2217027
10 000,00
6,7 %
Nordhordlandspakken AS (20 á 1.000)
2216819
20 000,00
20,0 %
Osterøy Bruselskap AS (1 à 20.000)
2217032
10 000,00
14,3 %
Andel borettslag
Bob (Pål 91.900)
2217002
1,00
Fana Boligbyggelag
2217017
1,00
Laksevåg Boligbyggelag
2217035
5 500,00
Liaflaten Lll Bl Psyk.U.H. (1)
2217030
70 000,00
Nedre Dalen Boliselskap A/S
2217043
6 200,00
Vestl Boligbyggelag (Pål.20.000)
2217061
1,00
Kontonr i balanse
Balanseført verdi
Eierandel
Aksjer og andeler for øvrig
Bg.Meieri V/Haukås G (Pål 4.800)
2217004
1,00
Biblioteksentralen AL (179 andeler à 300)
2217007
53 700,00
4,7 %
Carte Blanche AS (15 á 1000)
2216301
15 000,00
15,0 %
Dag Og Tid, Oslo (Pål 200)
2217014
1,00
Den Nationale Scene AS (17 à 1.000)
2217015
1,00
16,7 %
Milde Båtlag (Pål 10.000)
2217038
1,00
Noreka Norsk Opplevelsessenter
2217044
50 000,00
Norsk Skjemaforlag
2217041
2 100,00
Reabiliteringssenteret AiR AS (1 à 500)
2217046
1,00
0,1 %
Salhushallen A/L (Pål 100)
2217048
1,00
Stud.Hj/Sogn, Oslo (Pål 104.000)
2217051
1,00
Stud.Hjemmet Alrek (Pål 10.000)
2217052
1,00
Stud.Samf.Hus A7S (Pål 12.300)
2217050
1,00
Studenthj/Berg, Trh (Pål 56.000)
2217047
1,00
Tjenesteboliger Diverse (21)
2217056
80 500,00
Vestl Treforedling (Pål 2.500)
2217059
1,00
Vestnorsk Filmsenter AA (25 à 2.000)
2217073
25 000,00
50,0 %
Vikafjellsvegen BA pål. 20000 (20 andeler à 1.000)
2217060
1,00
20,0 %
Y.Skole Hybel Oslo (Pål. 50.000)
2217063
1,00
SUM DEL 2
348 017,00
SUM AKSJER OG ANDELER
3 701 277 847,49
136
NOTER
Endringer i selskapsporteføljen i 2014
Bergen Bydrift AS
Bergen kommune solgte sine aksjer i selskapet til KB Vest AS 24.11.2014, ref. bystyrevedtak av 27.11.2013, sak 260-13, jf.
byrådssak 1426-14, 20.11.14.
Salgssummen var MNOK 45. Det vises for øvrig til note 30.
Sunnhordland Bru- og tunnelselskap AS
Selskapet ble avviklet i 2014, iht. generalforsamlingsvedtak av 17.06.2014.
Bergen arrangementsselskap AS, med undertittel Bergen City Event
Dette selskapet ble stiftet 24.10.2014 i henhold til bystyrevedtak av 17.09.2014., sak 211-14. Bergen kommune er eneaksjonær. Formålet med selskapet er å betjene en oppdragsavtale med Bergen kommune med sikte på å få flere nasjonale og internasjonale
arrangementerlagt til Bergen. Selskapet kan i en viss utstrekning påta seg oppgaver fra andre. Selskapet er uten eget økonomisk
formål.
Helleren AS
Selskapet er etablert i 2014 iht. bystyrevedtak av 25.09.2013, sak 178-13. Selskapets formål er å betjene en
tjenesteleveringsavtale med Bergen kommune i tilknytning til anlegg for svømming og stup og annen nærbeslektet virksomhet i tråd
med årlige oppdragsavtaler mellom Bergen kommune og selskapet. Selskapet er uten eget økonomisk formål.
Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS Selskapet har endret det offisielle navnet til BKK AS, vedtatt på generalforsamlingen 29.04.2014.
Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Selskapet har endret navn til Bergen Kystkultursenter AS, vedtatt på generalforsamlingen 22.09.2014.
Innskudd i Bygarasjen
Innskuddet er nedskrevet og aktivert som anleggsmiddel ettersom Bergen kommune v/Bergen Parkering KF var reell eier allerede i
juni 2009. Det vises til Byrådsak 1474/10.
Note 13 Anleggsmidler (beløp i 1000 kr)
Vurderingsreglene for anleggsmidler følger av regnskapsforskriften § 8, KRS nr 2 Anskaffelseskost og opptakskost for
balanseposter og KRS nr 9 Nedskriving av anleggsmidler. Anleggsmidler aktiveres til brutto anskaffelseskost og avskrives lineært
over antatt levetid, definert i forskriften. Anleggsmidler anskaffet før 2001 er aktivert til netto anskaffelseskost etter fradrag for
investeringstilskudd. Avskrivingene begynner året etter at anleggsmidlet er aktivert.
Utstyr, maskiner og transportmidler (Balansen kap 2.24)
EDB-utstyr, Transportmidler, Immaterielle
Anlegg under
Totalt kap 2.24 kontor-maskiner m.m.anleggsmaskiner etc
eiendeler
arbeid
Inventar og utstyr
Avskrivingstid
5 år/10 år
10/20 år
5/10 år Avskrives ikke
Anskaffelseskost 01.01.2014 738 816 198
114 547 025
337 940 773
31 642 573 1 222 946 569
Tidligere av- og nedskrevet -447 444 494
-54 514 528 -190 055 400
0
-692 014 422
Bokført verdi 01.01.2014
291 371 703
60 032 498
147 885 373
31 642 573
530 932 146
Årets investeringer
58 175 856
9 478 431
13 464 789
9 559 338
90 678 414
Årets omgruppering (fra/til)
579 876
472 191 -18 634 637
-17 582 570
Årets ordinære avskrivinger
-66 975 249
-7 907 303
-42 478 102
-117 360 654
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-2 389 329
-30 000
-2 419 329
Årets avgang (anskaffelseskost)
-3 614 415
-3 614 415
Årets avgang (akk. avskrivninger)
2 955 810
2 955 810
Endring bokført verdi 2014
-10 608 846
1 354 714
-29 013 313
-9 075 299
-47 342 745
Anskaffelseskost 31.12.2014
797 571 930
120 883 233
351 405 562
22 567 274 1 292 427 998
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-2 389 329
-30 000
0
0
-2 419 329
Akkumulerte avskrivinger
-514 419 743
-59 466 021 -232 533 502
0
-806 419 267
Bokført verdi 31.12.2014
280 762 857
61 387 211 118 872 059 22 567 274 483 589 402
*) inkl IB fra BBB KF
Det er ikke balanseført finansielle leieavtaler under kapitel 2.24
*) inkl IB fra BBB KF
nlegg, kunstverk og grunneiendommer forts (Balansen kap 2.27)
A
Tomter, veigrunn mm
Kunstverk
Anlegg Totalt kap 2.27
Herav
under arbeid
finansielle
leieavtaler 1)
Avskrivingstid
Avskrives ikke Avskrives ikke Avskrives ikke
40
Anskaffelseskost 01.01.2014 *)
335 813 350
11 603 532 1 810 419 315 23 655 696 445
186 345 551
Tidligere av- og nedskrevet 0
0
0 -7 196 735 620
Bokført verdi 01.01.2014 *)
335 813 350
11 603 532 1 810 419 315 16 458 960 825
186 345 551
Årets investeringer
143 165 327
1 043 500 1 093 521 463 2 172 691 400
5 783 193
Årets omgruppering (fra/til) -188 120 835
17 582 570
Årets ordinære avskrivinger -551 365 730
-4 803 219
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-1 880 803
-98 618 056 -149 095 868
Årets avgang (anskaffelseskost)
0
Årets avgang (akk. avskrivninger)
1 523
Endring bokført verdi 2014
141 284 524
1 043 500
806 782 572 1 489 813 895
979 974
Anskaffelseskost 31.12.2014
478 978 677
12 647 032 2 715 819 943 25 845 970 415
192 128 744
Akkumulert nedskrivninger mot kapitalkonto
-1 880 803
0
-98 618 056 -149 095 868
0
Akkumulerte avskrivinger
0
0
0 -7 748 099 827
-4 803 219
Bokført verdi 31.12.2014
477 097 874
12 647 032 2 617 201 88717 948 774 720
187 325 525
*) inkl IB fra BBB KF
1) se også note 14 og 23 137
NOTER
Anlegg, kunstverk og grunneiendommer (Balansen kap 2.27)
Parkeringsplasser o.l.
VAR - anlegg
Andre anlegg
Veier
Bygninger
og anlegg
Avskrivingstid
20 år 20/40 år
40
40
40/50
Anskaffelseskost 01.01.2014 *)
1 330 914 4 083 439 783 1 367 976 026 1 179 113 954 14 865 999 571
Tidligere av- og nedskrevet -191 582 -1 525 310 195 -452 626 888 -546 034 095 -4 672 572 860
Bokført verdi 01.01.2014 *)
1 139 332 2 558 129 588
915 349 138 633 079 859 10 193 426 711
Årets investeringer
680 767 011
52 066 630
79 724 252
122 403 217
Årets omgruppering (fra/til)
17 830 541
187 872 864
Årets ordinære avskrivinger
-66 546 -136 964 604
-48 991 418
-27 606 675 -337 736 487
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
-942 464
-1 512 367
-46 142 178
Årets avgang (anskaffelseskost)
Årets avgang (akk. avskrivninger)
1 523
Endring bokført verdi 2014
-66 546
542 859 943
19 393 386
52 117 577
-73 601 061
Anskaffelseskost 31.12.2014
1 330 914 4 764 206 794 1 437 873 197 1 258 838 206 15 176 275 652
Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto
0
-942 464
-1 512 367
0
-46 142 178
Akkumulerte avskrivinger
-258 128 -1 662 274 799 -501 618 306 -573 640 770 -5 010 307 824
Bokført verdi 31.12.2014
1 072 786 3 100 989 530 934 742 523 685 197 436 10 119 825 650
Note 14 Langsiktig gjeld - bykassen
138
NOTER
Langsiktig gjeld ( beløp i 1000 kr)
Videreutlån
Avgifts- Ikke avgifts-
Finansiell Lånefin. utlån
Sum
til boligsosiale
finansiert
finansiert
leasing
til private
formål (KL § 50.6) (inv. formål) (inv. formål) (inv. formål)
pleieinst.
Gjeld pr. 01.01
2 594 394
2 469 084
7 283 351
186 346
0 12 533 175
Overtatt gjeld i forbindelse med fusjon BBB KF
1 018 962 1 018 962
Overf. fra lånefondet vedr. lån til private pleieinst.
328 616
328 616
Lån vedr. finansiell leasing (Søreide skole)
5 795
5 795
Nytt lån til Bergen Røde Kors Sykehjem AS
6 908
6 908
Avdrag fra private pleieinstitusjoner
-17 332
-17 332
Utgiftsførte avdrag til lånefondet (inv.formål)
-660 526
Nedskrivning av startlån Husbanken
-149
Bruk av nye lån i lånefondet 1 902 600
Netto betalte avdrag - bruk av nye lån
11 590
534 103
696 233
Endring ubrukte lånemidler
184 365
184 365
Sum lånegjeld pr. 31.12
2 790 349 3 003 186
8 998 547
192 141
318 193 15 302 416
Avsatt til ekstraord. innfrielser
-270 527
Sum lånegjeld pr. 31.12 fratrukket avsetninger 15 031 888
Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble fusjonert med bykassen pr. 01.01.2014. Bykassen overtok samtidig foretakets investeringsgjeld på 1,0 mrd. kr
Bykassens langsiktige gjeld til investeringsformål har økt med 1,2 mrd kr og er 12,2 mrd kr pr. 31.12.14. Av dette utgjør avgiftsfinansiert gjeld
3,0 mrd. kr. Bykassens langsiktige gjeld er finansiert ved innlån fra kommunens lånefond, med unntak av finansiell leasing som er finansiert eksternt.
Lånefondet finansierer investeringslån (avgifts-/ ikke avgiftsfinansiert) i sertifikat-/obligasjonsmarkedet, samt gjennom kredittforetak.
Videreformidlingslån er finansiert gjennom Husbanken. Samlet langsiktig gjeld i lånefondet utgjør 17,56 mrd kr. Bykassen tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jfr. Kommunelovens § 50.7). Kravet etter kommuneloven beregnes med
utgangspunkt i lånegjelden til investeringsformål ved forrige årsskifte. For å finne minimumsavdraget blir denne dividert med veid levetid for de
anleggsmidler (iht regnskapsforskriften § 8) som skal inngå i beregningen. Årets regnskapsførte avdrag i driftsregnskapet til investeringsformål
utgjør 408 mill kr. Kommunens beregnede minimumsavdrag utgjør 348,6 mill kr.
Når det gjelder nærmere informasjon om kommunens finansforvaltning, herunder renteutsikter mv., henvises det til egen sak som er under
utarbeidelse. For 2013 var tilsvarende sak behandlet i bystyret 20. mai 2014, jf sak 144.
Avdrag vedrørende videreutlån (KL § 50,7 b)2014 2013
Mottatte avdrag
84 444
79 363
Betalte avdrag
-74 538
-61 358
Differanse avsatt til bundet investeringsfond
9 906
18 005
Bruk av bundet investeringsfond
-18 005
-6 274
Avsatt til bundet investeringsfond
9 906
18 005
Bundne investeringsfond - lån til videre utlån (KL § 50,7 b)
2014
2013
2014
2013
T
il e.o.innfrielseTil e.o.innfrielse
Til Reutlån
Til Reutlån
formidl.lån
formidl.lån
av Startlån
av Startlån
255 0006
255 0006
2550025
2550025
Saldo pr. 01.01 177 807
190 801
47457
0
Avsetning til fond (ekstraordinære avdrag - innbetalinger )
242 993
159 802
0
60 000
Avsetning til fond (mottatte avdrag - årets betalte avdrag)
9 906
18 005
Tilbakeføring av avsetning - til 2550006
17 628
-17 628
Bruk av fond
-177 807
-190 801
-29 830
-12 543
Saldo pr. 31.12
270 527
177 807
0
47 457
Rentesikringsinstrumenter Rentebytteavtaler/ motpart (tall i 1000 kr)
Beløp
Betaler
Forfall Formål
DNB ASA
40 000
Fastrente
2015 Rentesikring
Nordea Bank
500 000
Fastrente
2017 Rentesikring
Danske Bank
500 000
Fastrente
2017 Rentesikring
Alle rentebytteavtalene er ment å holdes til forfall og er forankret i finansreglementets del B3 (jf. C 2.3).
Note 15 Fond (§ 5.6) og oversikt avsetninger og bruk av avsetninger ( beløp i 1000 kr)
Avsetninger og bruk av avsetninger:
Kostra- art
Beløp Justert budsjett
Vedt budsjett
Henvisning
Avsetninger:
Avsetninger til disposisjonsfond
540
112 843
154 266
135 033
Avsetninger til bundne driftsfond
550
123 079
42 517
26 052
Avsetninger til ubundne investeringsfond
548
168 949
251 348
63 016
Avsetninger til bundne investeringsfond
550
312 272
230 180
195 095
Sum avsetning til fond
717 142
678 311
419 195
Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 530
0
0
0
Note 17
Regnskapsmessig mindreforbruk 580
0
0
0
Note 17
Sum avsetninger:
717 142
678 311
419 195
Bruk av avsetninger:
Bruk av disposisjonsfond
940
-123 056
-132 606
-93 904
Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet
940
-50 459
-65 219
-13 720
Bruk av bundne driftsfond
950
-83 670
-64 687
-37 030
Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet
950
-1 582
-574
0
Bruk av ubundne investeringsfond
948
-309 286
-360 395
-152 815
Bruk av bundne investeringsfond
958
-283 344
-313 973
-7 300
Sum bruk av avsetninger:
-851 396
-937 453
-304 769
Til avsetning senere år:
Regnskapsmessig merforbruk 980
0
0
0
Note 17
Netto avsetninger -134 253
-259 143
114 426
Pr 01.01
418 661
375 011
222 112
370 727
1 386 510
Avsetning
112 843
123 079
168 949
312 272
717 142
Bruk
173 514
85 251
309 286
283 344
851 396
Pr 31.12
357 989
412 839
81 774
399 654
1 252 257
Note 16 Selvkostregnskap 2014 og fond Selvkost defineres som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Innenfor de områder der
selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de
reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger
kommunens selvkost.
Selvkostområde: Vann
Kostra-funksjon 340 Produksjon 345 Distribusjon Sum 2014
av vann
av vann
A. Direkte driftskostnader
53 236 952
201 613 614
254 850 565
B. Henførbare indirekte driftskostnader
5 380 865
5 380 865
C. Kalkulatoriske rentekostnader
10 541 876
12 823 067
23 364 943
D.Kalkulatoriske avskrivninger
28 668 393
21 682 060
50 350 453
E.Andre inntekter 919 234
11 569 096
12 488 331
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
91 527 987
229 930 509 321 458 496
G. Gebyrinntekter 331 457 030 331 457 030
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-91 527 987
101 526 520
9 998 534
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
9 998 534
9 998 534
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
-91 527 987
91 527 987
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
34 108 392
34 108 392
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
1 047 725
1 047 725
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
0
45 154 651
45 154 651
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
103,11
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Vedr. selvkostområdene vann og avløp: I 2003 ble det i veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) bestemt at
gebyrgrunnlaget for kapitalutgifter for betydelige deler av investeringene skulle fordeles over 40 år - mot tidligere 20 år. Det ble
i etterkant godkjent en overgangsmodell fra 20 år til 40 år. Denne er lagt til grunn for beregningene i Bergen kommune fom 2004.
Eksempelvis vil en anleggsinvestering på 1 mill i 1993 være belastet selvkostområdene med 0,5 mill samlet i årene frem til og med
2003 (50.000 årlig belastning). Fra og med 2004 vil denne investeringen avskrives/belastes selvkostområdene over 20 år
(25.000 årlig).
139
NOTER
Disposisjonsfond
(2.56-2.58)
Bundne driftsfond
(2.51-2.52)
Ubundne investeringsfond (2.53-2.54)
Bundne investeringsfond (2.55)
Sum fond
Selvkostområde: Avløp
Kostra-funksjon
350 Avløps-
353 Avløps-
Sum 2014
rensing nett
A. Direkte driftskostnader
58 813 461
184 027 418
242 840 879
B. Henførbare indirekte driftskostnader
4 939 904
4 939 904
C. Kalkulatoriske rentekostnader
26 856 788
23 021 295
49 878 083
D.Kalkulatoriske avskrivninger
50 066 290
32 508 082
82 574 372
E.Andre inntekter 1 932 750
15 261 168
17 193 918
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
133 803 789
229 235 531
363 039 320
G. Gebyrinntekter 385 769 024
385 769 024
H. Årets finansielle resultat (G-F) -133 803 789
156 533 493
22 729 704
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
25 131 463
25 131 463
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
2 401 758
2 401 758
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) -133 803 789
133 803 788
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
79 339 879
79 339 879
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
2 431 312
2 431 312
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
0
104 500 896
104 500 896
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
106,26
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
140
NOTER
Selvkostområde: Slamavskillere
Kostra-funksjon
354 Slam Sum 2014
avskillere
A. Direkte driftskostnader
5 380 758
5 380 758
B. Henførbare indirekte driftskostnader
137 288
137 288
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger00
E.Andre inntekter 6 281
6 281
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
5 511 765
5 511 765
G. Gebyrinntekter 8 732 887
8 732 887
H. Årets finansielle resultat (G-F)
3 221 122
3 221 122
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
3 221 122
3 221 122
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
975 263
975 263
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
69 300
69 300
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
4 265 685
4 265 685
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
158,44
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Selvkostområde: Renovasjon
Kostra-funksjon
355 Innsamling Sum 2014
av avfall
A. Direkte driftskostnader
271 674 349
271 674 349
B. Henførbare indirekte driftskostnader
3 145 615
3 145 615
C. Kalkulatoriske rentekostnader
60 848
60 848
D.Kalkulatoriske avskrivninger
69 917
69 917
E.Andre inntekter 81 876
81 876
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
274 868 853 274 868 853
G. Gebyrinntekter 281 437 160 281 437 160
H. Årets finansielle resultat (G-F)
6 568 307
6 568 307
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
6 568 307
6 568 307
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
0
0
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
21 106 018
21 106 018
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
654 463
654 463
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
28 328 787
28 328 787
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
102,39
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Selvkostområde: Feiing og tilsyn
Kostra-funksjon
338 Fore-
Sum 2014
bygging av branner
A. Direkte driftskostnader
21 449 851
21 449 851
B. Henførbare indirekte driftskostnader
902 613
902 613
C. Kalkulatoriske rentekostnader
28 425
28 425
D.Kalkulatoriske avskrivninger
286 742
286 742
E.Andre inntekter 239 011
239 011
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
22 428 620
22 428 620
G. Gebyrinntekter 18 602 771
18 602 771
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-3 825 849
-3 825 849
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
0
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
3 825 849
3 825 849
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
17 739 435
17 739 435
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
424 483
424 483
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
14 338 068
14 338 068
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
82,94
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
Selvkostområde: Kart- og delingsforretninger
Kostra-funksjon
303 Kart og
Sum 2014
oppmåling
A. Direkte driftskostnader
13 073 490
13 073 490
B. Henførbare indirekte driftskostnader
1 525 308
1 525 308
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger
0
E.Andre inntekter 956 484
956 484
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
13 642 314
13 642 314
G. Gebyrinntekter 12 518 847
12 518 847
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-1 123 467
-1 123 467
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
0
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
1 123 467
1 123 467
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
-2 710 014
-2 710 014
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
0
0
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
-3 833 481
-3 833 481
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
91,76
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
141
NOTER
Selvkostområde: Byggesaksgebyrer
Kostra-funksjon
304 Bygge- og delesaksbehandling
Sum 2014
og seksjonering
A. Direkte driftskostnader
73 868 640
73 868 640
B. Henførbare indirekte driftskostnader
15 639 525
15 639 525
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger
0
E.Andre inntekter 16 925 281
16 925 281
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
72 582 884
72 582 884
G. Gebyrinntekter 68 703 272
68 703 272
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-3 879 612
-3 879 612
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
0
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
3 879 612
3 879 612
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J)
0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret
-46 062
-46 062
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
0
0
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
-3 925 674
-3 925 674
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
94,65
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
Selvkostområde: Private planer 1)
Kostra-funksjon
301 Plansaks-
Sum 2014
behandling
A. Direkte driftskostnader
20 133 892
20 133 892
B. Henførbare indirekte driftskostnader
1 781 877
1 781 877
C. Kalkulatoriske rentekostnader
0
D.Kalkulatoriske avskrivninger
0
E.Andre inntekter 1 244 860
1 244 860
F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E)
20 670 909
20 670 909
G. Gebyrinntekter 20 090 790
20 090 790
H. Årets finansielle resultat (G-F)
-580 119
-580 119
I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd
0
0
J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd
580 119
580 119
K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0
0
L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 2)
0
0
M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd
0
0
N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J)
-580 119
-580 119
Nøkkeltall:
O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100
97,19
P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100
100,00
I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto.
1)
Gjelder kun private planer. Offentlige planer inngår ikke i selvkostområdet. 2)
Bystyret har i sak 270-14 pkt. 4.2 vedtatt å nullstille tidligere års opparbeidet fremførbart underskudd innen private planer.
142
Tall i 1000 kroner
Over- (+) /
Over- (+) /
Over- (+) /
Over- (+) /
Over- (+) /
underskudd (-)
underskudd (-) underskudd (-)
underskudd (-)
underskudd (-)
NOTER
Utvikling i selvkostresultat
Vann
Avløp
Slamavskillere
Renovasjon
Feiing og tilsyn
Byggesaksgebyr
Kart- og delingsforretninger
Private planer
Sum
2014
9 998
22 730
3 221
6 568
-3 826
-3 880
-1 123
-580
33 108
2013
-14 563
18 033
25
7 108
926
-7 565
3 034
-3 284
3 715
2012
40 240
36 426
500
7 439
1 766
-5 078
-1 043
-7 974
72 277
2011
2 123
-2 967
450
830
1 970
486
3 450
-6 195
147
2010
-9 175
-14 746
0
-2 104
5 299
4 756
-3 247
-2 065
-21 282
Utgående balanse selvkostfond 2014
2013
2012
2011
2510034 Vann
45 155
34 108
48 671
8 431
2510064 Vann II (tilbakebetaling)
0
0
0
0
2510032 Avløp
104 501
76 970
51 437
7 111
2510063 Avløp II (tilbakebetaling)
0
2 370
9 870
17 370
2510031 Slam
4 266
975
950
450
2510060 Renovasjon
17 951
21 106
13 998
6 559
2510065 Etterdriftsfond husholdningsavfall
10 377
2510036 Feiing
14 338
17 739
16 814
15 047
2510049 Byggesaksgebyr
0
0
7 519
12 597
2510061 Kart- og delingsforretninger
0
0
0
3 450
2510062 Private planer
0
0
0
Sum
196 588
153 268
149 259
71 015
2010
0
6 308
2 578
24 870
5 729
13 077
12 114
0
0
64 676
NOTER
Note 17 Regnskapsmessig resultat mm.
( beløp i 1000 kr)
Regnskapsmessig overskudd / udisponert
Driftsregnskapet
Investeringsregnskapet
Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 01.01*
-20 686
0
Årets regnskapsmessige mindreforbruk / udisponert (art 580)
0
0
Bruk av tidligere års mindreforbruk / udsiponert (art 930)
-20 686
0
Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 31.12
00
Regnskapsmessig underskudd / udekket
Driftsregnskapet
Investeringsregnskapet
Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 01.01*
10 894
78 784
Årets regnskapsmessige merforbruk / udekket (art 980)
0
0
Dekning av tidligere års merforbruk / udekket (art 530)
10 894
0
Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 31.12
0
78 784
*) Tallene pr 1.1. stammer fra fusjonsbalanse etter avviklingen av BBB KF og Bergen Hjemmetjenester KF
Endring i regnskapsprinsipp
Driftsregnskapet
Investeringsregnskapet
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 01.01
0
0
Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 31.12
0
0
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 01.01
266 933
0
Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 31.12
266 933
0
Saldo gjelder følgende regnskapsprinsippendringer: Merverdiavgiftskompensasjon for 1999 +33.403 (2001), avvikling varelager
-1.053 (2001), renter -225.964 (1995/96), feriepengeavsetning -216.478 (1994), toppfinansiering for ressurskrevende tjenester
143
+143.159 (2008)
Strykninger Regnskap 2014
Strykninger Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2013
Driftsregnskapet
Budsjetterte overføringer fra drifts- til
investeringsregnskapet
4 505 62 937 67 442 61 937 163 531
Avsetning til frie driftsfond
112 843 49 876 154 266 135 033 231 758
Inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk driftsregnskapet
10 894 10 894 6 971 Investeringsregnskapet
Budsjetterte avsetninger finansiert av
inntekter i investeringsregnskapet
168 949 62 937 251 348 63 016 256 398
Strykninger er gjennomført i samsvar med kommunens økonomireglement og byrådets vedtak i sak 1050-15, 16.02.2015.
Note 18 Kapitalkonto (§ 5.7)
Inntektsført
Av- og
Utgiftsført
Oppskriving
Netto
(drift/invest) nedskrivning(drift/invest)
( beløp i 1000 kr) Eiend (-)Gjeld (+) Eiend (+)Gjeld (-)
Kapitalkonto 31.12.13 (IB)
5 276 930
Overført fra foretak ved fusjon
854 707
6 131 637
Anleggsmidler:
Faste eiendommer og anlegg -14 390
-691 804
2 333 902
1 627 708
Utstyr, maskiner og transportmidler -660
-117 360
70 677
-47 343
Utlån
-488 354
-149 271
683 199
10
45 584
Aksjer og andeler
-47 614
-50 085
142 976
33 068
78 345
Pensjonsmidler
1 675 117
1 675 117
Pensjonsforpliktelse
-1 120 156
-1 120 156
Langsiktig gjeld
-2 243 908
4 949
677 846
-1 561 113
Kapitalkonto 31.12.14 (UB)
6 829 779
Økning av anleggsmidler eller reduksjon langsiktig gjeld medfører en økning av beholdning på kapitalkonto.
Transaksjoner med resultatvirkning (utgiftsført) kan være kjøp av anleggsmidler eller avdrag lånegjeld.
Transaksjoner uten resultatvirkning kan være oppskrivning av anleggsmidler eller nedskrivning av lån
Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en reduksjon av beholdning på kapitalkonto.
Transaksjoner med resultatvirkning (inntektsført) kan være salg av anleggsmidler eller opptak av nye lån Transaksjoner uten resultatvirkning kan være av- og nedskrivning av anleggsmidler eller oppskrivning av lån.
Note 19 Ulvsnesøy
Byrådet fattet i sak 1255/12 vedtak om at drift og forvaltning av eiendommene Ulvsnesøy skulle overføres til Byrådsavdeling for
finans, eiendom og eierskap ved Etat for bygg og eiendom. Uklarheter i forhold til disposisjonsspørsmålet for eiendommen førte til
at byrådets vedtak ikke ble gjennomført som forutsatt. Likvide midler knyttet til Ulvsnesøy ble overført Bergen kommune i 2013
og inngår i bundne driftsfond ved byrådsleders avdeling. Stiftelsestilsynet har siden konkludert med at Ulvsnesøy er en stiftelse, og
likvide midler skal dermed overføres stiftelsen så snart den er formelt registrert.
144
NOTER
Note 20 Garantiansvar (§ 5.3 )
Bergen kommunes garantiansvar for lån pr. 31.12.14 beløper seg til 446,1 mill kr mot 493,5 mill kr året før. I tillegg er det gitt tilsagn om garantier for lån som pt. ikke er tatt opp. Utover dette har kommunen blant annet betinget garantiansvar
for statstilskudd til idrettsanlegg (tippemidler) ved eventuelle bruksendringer. Formål
Långiver
Garantiansvar pr.
( beløp i 1000 kr)
31.12.14
Barnehageformål
Fana Sparebank
395
Husbanken
44 734
Nordea Bank Norge ASA
1 084
Bank 1 Oslo Akershus AS
1 979
Sparebanken Vest
6
48 197
Boligformål
Bergen Kommunale Pensjonskasse
7 128
Sparebanken Vest
23 419
30 547
Idrettsformål
Bergen Kommunale Pensjonskasse
2 622
Fana Sparebank
17 000
Handelsbanken
57 826
Sparebanken Vest
6 411
83 859
KulturformålHusbanken
125
KLP Banken
73 207
Nordea Bank Norge ASA
15 425
88 757
Vernede bedrifter
Kommunalbanken AS
41
Renovasjonsformål (BIR AS)
KLP Banken
194 737
SUM
446 138
Boligformål: Garantiene er sikret med 1. prioritetspant i husstandens bolig. I 2014 ble det innfridd garantier for i alt 0,1 mill kr ovenfor
Sparebanken Vest. Samarbeidet med Sparebanken Vest ble avsluttet i 2012. Garantier som allerede er gitt, løper videre.
Barnehageformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser.
Idretts- og kulturformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser.
BIR AS: Lav risiko da bedriften har god økonomi.
Note 21 Lånefondet
Årets kontantoverskudd:
Regnskapet viser et kontantoverskudd på 232,4 mill kr Det betyr at netto nye innlån til lånefondet i 2014 har
oversteget netto nye utlån til bykassen og de kommunale foretakene med 232,4 mill kr.
Urealisert kurstap / kursgevinst eksterne lån:
Dersom sertifikat- og obligasjonslån blir utstedt med under- eller overkurs, oppstår det henholdsvis et kurstap eller
en kursgevinst. Dette tapet eller denne gevinsten periodiseres lineært over lånets løpetid.
Utlån til aksjeselskap og ideelle organisasjoner
Selskap/ institusjon (beløp i 1000 kr)
Bergen Bydrift AS
Bergen Røde Kors Sykehjem AS
Stiftelsen Slettebakken menighets eldresenter
Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bergen
Stiftelsen Nykirkehjemmet
Stifelsen Landås Menighets Eldresenter
SUM
Saldo
Saldo
31.12.1431.12.13
0
4 421
0
228 029
0
16 028
0
50 803
0
6 459
0
33 075
0
338 815
Lånefinansiert utlån til private helse- og omsorgsinstitusjoner er overført bykassen. Lånet til Bergen Bydrift AS
er nedbetalt.
Lånefondet har overtatt 978,2 mill kr i lån fra Husbanken og Kommunalbanken AS som følge av at BBB KF fusjonerte
med bykassen pr. 01.01.2014.
NOTER
Note 22 Ytelser til ledende personer og revisor
Lønn og andre ytelser som utbetales til ledende personer i kommunen utgjør pr 31.12.2014 følgende:
- Ordfører - Byrådsleder
- Gjennomsnitt for kommunaldirektørene (7 stk)
145
Årslønn Faste tillegg
1 006 050
6 204
1 056 350
125 000
1 111 429
133 000
Kommunen valgte ny revisor med virkning fom 1. juli 2012 for hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon. For 2014 er det budsjettert
med 7,38 mill på tjeneste 11010 - Revisjon. Det er regnskapsført 5,4 mill på denne tjenesten i 2014. Dette fordeler seg slik for de
valgte revisjonsleverandørene av hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon:
BDO AS (regnskapsrevisjon)
2 115 304 inkl mva
1 031 453 (2013)
Deloitte AS (forvaltningsrevisjon)
3 282 726 inkl mva
2 407 867 (2013)
Det er i tillegg regnskapsført fakturaer fra BDO AS i 2014 på andre tjenester med 199.228,- (for 2013 var dette 199.661,-)
Note 23 Vesentlige forpliktelser
Kommunen vil til en hver tid være part i ulike avtaler som innebærer vesentlige fremtidige forpliktelser som for eksempel
leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester.
Ved utgangen av 2014 kan det opplyses om følgende forhold:
146
NOTER
Ansvarlig enhet Antall avtaler Sum forpliktelseGjenstående
pr 31.12.2014
for 2015
tid (snitt)
Leasing av kjøretøy via Leaseplan Norge AS BFEE v/Innkjøp
609
14 472 312
25 mnd
Husleieavtaler (beløp og tid er estimat fra EFE)
BFEE v/EFE
150
255 000 000
30 mnd
Finansielle leieavtaler
BFEE v/EFE
1
12 172 043
24 år
Driftsavtaler med private alders- og sykehjem *)
BHO
19
739 024 000 2 års oppsig.1)
*) egne husleieavtaler for flere av enhetene 12
9 173 000
7 år
*) egne avtaler om dekning av kapitalkostn. for flere av enhetene
10
38 261 000
6 år
Driftsavtaler knyttet til bofellesskap *)
BHO
6
149 598 000 2 års oppsig.1)
*) egne husleieavtaler for 2 av enhetene 2
1 310 000
Andre driftsavtaler med private
BHO
3
32 829 000
Andre driftsavtaler med private
BSBO
10
52 065 933
13 mnd el
løpende
Andre driftsavtaler med private
BKNI
4
29 565 000
BKNI idrettsservice
6
2 085 000
BKNI kunst og kultur
3
4 023 000
BKNI BoB
1
860 000
BKNI Næring
4
11 030 000
Samferdsel - driftskontrakter
BBKM
2
44 459 509
1 år
Samferdsel - veglys
BBKM
2
22 473 222
Grønn etat - driftskontrakter o.l.
BSBO
60
22 532 000 Husleieavtale Boligetaten
BSBO
2
136 250 EBF diverse driftskontrakter
BSBO
16
59 900 000 3 år
Løpende
12mnd
14 mnd
1) de fleste har 2 års oppsigelsestid, mens et fåtall har 1 år.
Note 24 Klientkonto - kommuneadvokaten
Kommuneadvokaten har i forbindelse med sin virksomhet opprettet egen klientkonto i DNB. Kontoen inngår ikke i kommunens regnskap,
men det utarbeides et eget regnskap for denne kontoen. Regnskapet inngår i kommuneadvokatens egenerklæring med revisoruttalelse
som sendes til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Ved årsskiftet viser klientkontoen en saldo på kr 604.387,86.
Note 25 Klientkonto - sosialklienter
Bergen kommune v/ byrådsavdeling for helse og omsorg har i samarbeid med DNB etablert en klientkontoløsning som benyttes ifm
sosialtjenestens avtaler om forvaltning av klientmidler. Løsningen skiller kommunens midler fra klientens midler. DNB innestår for korrekt
ligningsmessig rapportering for klientene. Pr 9.02.2015 består løsningen av 1 008 konti med et samlet innestående beløp på 11,9 mill kr.
Note 26 Boligsonefond
Boligsonefondet ble etablert av bystyret i 1985. Midlene skal brukes til utbygging av parkeringsanlegg for boligsonene i sentrum.
Bergen bystyre vedtok i sak 139/04 at det kan gjøres en avsetning til boligsonefondet på 50 % av inntekter fra boligsoneparkering
og driftsoverskudd fra boligsoneanleggene. I tillegg til dette kommer eventuelle renteinntekter fra boligsonefondet. Dette
videreføres i byrådsak 325/10.
20142013
Saldo pr 01.01 Boligsonefond (balansekonto 2560018) -63 177 078 -58 778 154
Avsetning til boligsonefond
-8 937 661 -9 285 398
- herav 50% andel overskudd fra drift boligsoneanlegg
-991 462
-824 757
- herav 50% andel inntekter fra boligsoneparkering
-6 662 695
-6 832 861
- herav renteinntekter 2014
-1 283 504
-1 627 780
Bruk av boligsonefond
- finansiering Skansedammen (jf Bsak 45/12) 39 398 778
4 886 473
Saldo pr 31.12 Boligsonefond -32 715 961 -63 177 078
NOTER
Note 27 IUA Bergen region - opplysninger etter årsregnskapsforskriften §12
Driftsutgifter 2014
4 148 006
Investeringsutgifter 2014
829 689
Refusjon mm fra andre
-270 225
Overføringer fra deltakerkommunene
-2 228 622
Resultat 2014 (overført til bundet driftsfond)
2 478 848
Renter 2014
Tillagt driftsfondet
115 878 147
UB (31.12.14 )
IB (01.01.14 )
Driftsfond - IUA (2.51.00.90 - 078501)
3 270 769
5 633 739
Deltakerkommuner (bidrag)
Askøy kommune
Austevoll kommune
Austrheim Kommune
Eidfjord Kommune
Fedje Kommune
Fjell Kommune
Fusa Kommune
Granvin Kommune
Gulen Kommune
Hyllestad Kommune
Kvam Kommune
Lindås kommune
Masfjorden Kommune
Meland kommune
Modalen Kommune
Os Kommune
Osterøy Kommune
Radøy Kommune
Samnanger kommune
Solund Kommune
Sund Kommune
Ulvik Kommune
Vaksdal Kommune
Voss Kommune
Øygarden Kommune
Bergen kommune
SUM
Beløp
109 891 49 437 43 926 60 609 37 702 100 122 46 633 60 480 42 474 40 064 92 770 76 875 40 800 56 334 37 191 86 007 57 232 49 890 42 829 38 453 54 044 61 266 47 496 74 789 48 681 772 677 2 228 622 Andel
4,9 %
2,2 %
2,0 %
2,7 %
1,7 %
4,5 %
2,1 %
2,7 %
1,9 %
1,8 %
4,2 %
3,4 %
1,8 %
2,5 %
1,7 %
3,9 %
2,6 %
2,2 %
1,9 %
1,7 %
2,4 %
2,7 %
2,1 %
3,4 %
2,2 %
34,7 %
100,0 %
Note 28 Bergensalliansen
Driftsutgifter 2014
Overføring av skjønnsmidler fra Fylkesmannen
Overføringer fra deltakerkommunene
148
848 488
-400 000
-653 637
NOTER
Resultat 2014 (avsetning til bundet driftsfond)
-205 149
UB (31.12.14)
IB (01.01.14)
Bundet driftsfond (2.51.00.10 - 013390)
1 152 077
946 928
DeltakerkommunerBeløpAndel
Askøy kommune
-40 550 6,2 %
Austevoll kommune
-11 401 1,7 %
Austrheim Kommune
-8 683 1,3 %
Bergen kommune
-358 534 54,9 %
Fedje Kommune
-5 729 0,9 %
Fjell Kommune
-36 008 5,5 %
Fusa Kommune
-9 978 1,5 %
Gulen Kommune
-8 010 1,2 %
Lindås kommune
-24 590 3,8 %
Masfjorden Kommune
-7 201 1,1 %
Meland kommune
-14 807 2,3 %
Modalen Kommune
-5 484 0,8 %
Os Kommune
-29 281 4,5 %
Osterøy Kommune
-15 122 2,3 %
Radøy Kommune
-11 551 1,8 %
Samnanger kommune
-8 167 1,2 %
Sund Kommune
-13 626 2,1 %
Vaksdal Kommune
-10 382 1,6 %
Voss Kommune
-23 418 3,6 %
Øygarden Kommune
-11 115 1,7 %
SUM
-653 637
100,0 %
Note 29 Hordaland kommunale regnskapskontroll
Driftsutgifter 2014
3 431 904
Inntekter 2014
-81 757
Overføringer fra deltakerkommunene
-3 172 580
Resultat 2014 (overført fra kortsiktig gjeld)
177 567
Kortsiktig gjeld (2.32.50.10 - 021620)
UB (31.12.14)
189 787
IB (01.01.14)
367 355
DeltakerkommunerBeløpAndel
Askøy
-117 459
3,7 %
Austevoll
-120 000
3,8 %
Austrheim -101 292
3,2 %
Bømlo -209 173
6,6 %
Eidfjord -55 000
1,7 %
Etne
-78 305
2,5 %
Fedje
-23 492
0,7 %
Fitjar
-54 814
1,7 %
Fjell
-1 000 000
31,5 %
Fusa
-88 092
2,8 %
Granvin
-30 098
0,9 %
Jondal
-54 814
1,7 %
Kvam
-231 525
7,3 %
Kvinnherad
-113 899
3,6 %
Lindås
-22 142
0,7 %
Masfjorden
-54 814
1,7 %
Odda
-48 345
1,5 %
Os
-231 525
7,3 %
Tysnes
-95 000
3,0 %
Ullensvang
-86 822
2,7 %
Ulvik
-57 881
1,8 %
Vaksdal
-119 235
3,8 %
Voss
-178 853
5,6 %
SUM
-3 172 580
100,0 %
Note 30 Salg av finansielle anleggsmidler (§5.8)
Bergen kommune solgte alle aksjene (100%) i Bergen Bydrift AS til BK Vest AS i 2014. Ved salg av finansielle anleggsmidler
(herunder aksjer) skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital dersom kommunen alene eller
sammen med andre kommuner har bestemmende innflytelse, jf. FÅÅ § 3, 4. ledd.
Bergen kommune hadde bestemmende innflytelse i selskapet - og salget er ut fra dette behandlet ihht bestemmelsene om
avkastning på innskutt kapital.
Avkastning på innskutt kapital er gitt av reglene i aksjeloven § 8-1, som med kvantitative begrensninger angir hva som
maksimalt kan deles ut som utbytte. Følgende beregning er foretatt:
Bergen Bydrift AS
Årsresultat 31.12.2013 9 849 194
+ Annen egenkapital (- ved udekket tap) før disponering av årets resultat
10 591 458
Maksimalt utbytte20 440 652
Beregningen medfører inntektsføring av 20,4 mill. i driftsregnskapet, hvorav 4,9 mill. gjelder aksjesalget. 149
NOTER
LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP
RegnskapFusjonsbalanse
Endring
Noter
201401.01.2014*
2014
OMLØPSMIDLER
4910201
DNB 5210.05.48232
3 121 251 315 2 831 406 270
289 845 045
4913501
Bykassen - påløpte renter
134 125 460
142 642 749
-8 517 289
4913502
Bykassen - omkostninger og kurstap
3 421 049
1 747 895
1 673 154
4913504
Foretak ubegr. ansvar- påløpte renter
3
3 748 001
3 870 825
-122 824
4913505
Kommunale AS - påløpte renter
0
7 086
-7 086
4913506
Kommunale KF - påløpte renter
3
267
549 249
-548 982
4913507
Ideelle organisasjoner - påløpte renter
0
205 092
-205 092
4913650
Forfalte, ikke betalte renter
442 259 217
460 700 931
-18 441 713
4913701
Private AS - påløpte renter
0
412 326
-412 326
4914650
Forfalte, ikke betalte avdrag
677 858 171
555 293 339
122 564 832
Sum omløpsmidler
4 382 663 480 3 996 835 761
385 827 718
150
LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP
ANLEGGSMIDLER
4922500
Utlån bykassen - investeringslån
14
12 001 418 205 10 730 605 765 1 270 812 440
4922501
Utlån bykassen - lånefin. utlån i byk.
14
318 192 837
0
318 192 837
4922502
Utlån bykassen - formidlingslån
14
2 790 348 664 2 594 394 079
195 954 586
4922651
Utlån til Bergen og Omland Havnevesen
3
386 217 500
297 491 000
88 726 500
4922655
Utlån til Bergen Bydrift AS
21
0
4 421 226
-4 421 226
4922661
Utlån til Bergen Bolig og Byfornyelse KF
21
0
40 476 966
-40 476 966
4922666
Utlån til Bergen Vann KF
3
320 163
624 364
-304 201
4922701
Utlån til Bg. Røde Kors Sykehjem AS
21
0
228 028 800
-228 028 800
4922890
Utlån til St. Slettebakken menigh. eldres.
21
0
16 028 108
-16 028 108
4922891
Utlån til St. Domkirkehjemmet i Bergen
21
0
50 802 609
-50 802 609
4922892
Utlån til Stift. Nykirkehjemmet
21
0
6 459 110
-6 459 110
4922893
Utlån til St. Landås Menighets Eldresenter
21
0
33 075 000
-33 075 000
Sum anleggsmidler
15 496 497 369 14 002 407 026 1 494 090 343
Sum eiendeler m.v.
19 879 160 849 17 999 242 788 1 879 918 061
KORTSIKTIG GJELD
4932191
Påløpte renter - statsbanker
-32 055 383
-32 585 283
529 900
4932311
Påløpte renter - kredittforetak
-66 832 155
-64 122 808
-2 709 347
4932312
Påløpte renter - obligasjoner
-38 986 189
-50 979 236
11 993 046
4932501
Bykassen - ikke utbetalt lån
-2 093 873 578 -1 947 968 723
-145 904 855
4932506
Bykassen - annen gjeld
-83 357 957
-68 000 849
-15 357 108
Sum kortsiktig gjeld
-2 315 105 263 -2 163 656 899
-151 448 364
LANGSIKTIG GJELD
4945000
Annen gjeld
-1 491 615
-1 491 615
0
4945191
Gjeldsbrevlån - Husbanken
-5 405 906 138 -5 076 815 205
-329 090 933
4945311
Gjeldsbrevlån - Kredittforetak m.v.
-5 554 642 897 -4 757 256 069
-797 386 828
4945312
Obligasjonslån - Kredittforetak m.v.
-6 600 009 000 -6 000 023 000
-599 986 000
Sum langsiktig gjeld
-17 562 049 650 -15 835 585 889 -1 726 463 761
AVSLUTNINGSKONTI
4959991
Urealisert kursgevinst eksterne lån
21
-2 005 936
0
-2 005 936
Sum gjeld og avslutningskonti
-19 879 160 849 -17 999 242 788 -1 879 918 061
*) Inkl balansetall fra Bergen Bolig og Byfornyelse KF
B
ergen 16. februar 2015
Ove Foldnes
Liv Røssland
Kommunaldirektør
Byråd for finans, eiendom og eierskap
Svein Kvammen
Regnskapssjef
LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP
151
LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP
NoterRegnskap
Justert budsjettRegnskap
201420142013
UTGIFTER
Låneomkostninger m.v. eksterne lån
86 779 006
78 510 000
69 748 743
Renteutgifter eksterne lån
440 699 825
441 869 000
397 862 861
Sum utgifter
527 478 831
520 379 000
467 611 605
UTBETALINGER
Avdrag på eksterne lån 9 808 176 365 9 801 842 000 8 810 335 565
Interne lån 2 523 489 941 2 363 818 297 2 282 795 542
Sum utbetalinger 12 331 666 306 12 165 660 297 11 093 131 107
Sum anvendelse av midler 12 859 145 137 12 686 039 297 11 560 742 711
INNTEKTER
Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v.
-86 779 006
-78 510 000
-69 748 743
Refunderte renteutgifter
-440 699 825
-441 869 000
-397 862 861
Sum inntekter
-527 478 831
-520 379 000
-467 611 605
INNBETALINGER
Nye låneopptak -11 534 789 000 -11 135 201 897 -10 722 436 000
Interne avdrag på lån -1 029 250 724 -1 030 458 400
-576 149 057
Sum innbetalinger -12 564 039 724 -12 165 660 297 -11 298 585 057
Sum anskaffelse av midler -13 091 518 555 -12 686 039 297 -11 766 196 661
Beregnet disponibel beholdning
232 373 419
0
205 453 950
Årets kontantoverskudd
21
232 373 419
0
205 453 950
Årets kontantunderskudd000
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
Tall i 1000 kroner
Bykassen
Bergen og
Bergen
DIHVA Grieg-
Elimina-
Omland
Vann IKS
hallen
sjons
Havnevesen
KF (61,6%) IKS (50%) 2)poster
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
801 048
Andre salgs- og leieinntekter
1 979 029
141 437
243 176
6 923
3 478
Overføringer med krav til motytelse
1 894 465
4 714
2 886
60 -232 061
Rammetilskudd
5 030 300
Andre statlige overføringer
413 683
1 376
Andre overføringer
14 284
830
853
2 143
-1 952
Inntekts- og formuesskatt
7 561 586
Eiendomsskatt
210 319
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
17 904 715
146 980
246 062
7 836
Konsern
801 048
2 374 043
1 670 064
5 030 300
415 059
16 158
7 561 586
210 319
0
6 997 -234 013 18 078 577
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
7 780 261
34 663
73 878
3 088
119
7 892 009
Sosiale utgifter
2 188 317
10 280
20 638
787
17
2 220 039
Kjøp av varer og tjenest. som inngår i komm. tj.prod. 2 662 386
72 733
148 832
3 909
310
2 888 170
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
3 511 350 -232 193
3 279 157
Overføringer
1 746 142
120
1 892
-1 952
1 746 202
Avskrivninger
668 724
21 993
739
19
3 686
695 161
Fordelte utgifter
-359 006
-3 500
-362 506
Sum driftsutgifter
152
BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
18 198 176
139 788
242 478
7 803
4 132 -234 145 18 358 232
Sum eksterne finansinntekter
554 939
1 306
153
50
771 0
557 219 Sum eksterne finansutgifter
906 292
18 606
420
0
8 536 0
933 854
Brutto driftsresultat
-293 461
7 192
3 583
33
2 865 132
-279 656
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
551 498
1 306
153
50
771
553 778
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
253
253
Mottatte avdrag på lån
3 187
3 187
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger
489 955
6 333
115
3 493
499 896
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
4 238
4 238
Avdrag på lån
407 989
12 274
304
5 043
425 610
Utlån
4 110
4 110
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-351 353
-17 301
-266
50
-7 764
0 -376 635
Motpost avskrivninger
668 724
21 993
739
19
3 686
695 161
Netto driftsresultat
23 910
11 884
4 056
102
-1 213 132
388 70 BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbr.
20 686
9 970
2 543
33 199
Bruk av disposisjonsfond
123 056
437
123 493
Bruk av bundne fond
83 670
1 674
85 344
Sum bruk av avsetninger
227 412
11 644
2 980
0
0
0
242 036
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
4 505
4 505
Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbr. 10 894
10 894
Avsatt til disposisjonsfond
112 843
11 644
671
100
125 258
Avsatt til bundne fond
123 079
400
123 479
Sum avsetninger
251 322
11 644
1 071
100
0
0
264 137
Regnskapsmessig merforbruk(-) /
mindreforbruk
0
11 884
5 965
2
-1 213
132
16 770
(1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter)
Driftsinntekter
Art 880/895
Andre overføringer Art 775/780
Driftsutgifter
Art 475/480
Overføringer
Art 375/380
Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene
Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap
2) Regnskap for Grieghallen IKS 2014 er mottatt pr 01.06.2015 og konvertert etter kommunale regnskapsprinnsipper. De konverterte tallene inngår i KOSTRA rapporteringen til SSB og konsern regnskapet.
ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP - BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
Tall i 1000 kroner
Bykassen
Bergen og
Bergen
DIHVA Grieg-
Elimina-
Omland
Vann IKS
hallen
sjons
Havnevesen
KF (61,6%) IKS (50%) 2)poster
Konsern
38 710
10 170
70 577
3 500
248 099
64 954
0
-15 159
0
313
0
38 710
10 170
74 077
248 099
64 954
-15 159
313
INNTEKTER
Salg driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Sum inntekter 417 663
3 500
0
0
0
0
421 163
UTGIFTER
Lønnsutgifter
12 206
0
12 206
Sosiale utgifter
1 619
0
1 619
Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 1 924 089
92 843
49 048
2 065 981
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.
1 163
0
-132
1 031
Overføringer
303 843
0
303 843
Renteutgifter og omkostninger
26 405
0
26 405
Fordelte utgifter
1 060
0
1 060
2 270 385
92 843
0
0 49 048 -132 2 412 145 153
FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Avdrag på lån
269 857
269 857
Utlån
679 089
679 089
Kjøp av aksjer og andeler
142 976
142 976
Dekning av tidligere års udekket
0
0
Avsatt til ubundne investeringsfond
168 949
168 949
Avsatt til bundne fond
312 272
283
312 554
Sum utgifter
1 573 143
283
0
0
0
0 1 573 426
Finansieringsbehov
3 425 865
89 626
0
0
49 048 -132 3 564 408
BERGEN KOMMUNE (KONSERN)
Sum finansieringstransaksjoner
FINANSIERING
Bruk av lån
2 243 908
73 556
49 048
2 366 513
Mottatte avdrag på utlån
485 167
485 167
Salg av aksjer og andeler
47 614
47 614
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
Overført fra driftsregnskapet
4 505
4 505
Bruk av disposisjonsfond
50 459
16 070
66 529
Bruk av ubundne investeringsfond
309 286
309 286
Bruk av bundne investeringsfond
283 344
283 344
Bruk av bundne driftsfond
1 582
1 582
Sum finansiering
Udekket (-) / Udisponert
3 425 864
89 626
0
0
49 048 0
0
0
0
0
0 3 564 538
132
132
(1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter)
Driftsinntekter
Art 880/895
Andre overføringer
Art 775/780
Driftsutgifter
Art 475/480
Overføringer
Art 375/380
Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene
Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap
2) Regnskap for Grieghallen IKS 2014 er mottatt pr 01.06.2015 og konvertert etter kommunale regnskapsprinnsipper. De konverterte tallene inngår i KOSTRA rapporteringen til SSB og konsern regnskapet.
KONSERN BALANSE 31.12.14
154
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
Bykassen
Lånefond
Bergen og Bergen DIHIVA IKS
Omland
Vann KF
(61,6%)
Havnevesen
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Faste eiendommer og anlegg
17 948 774 720
902 091 409
Utstyr, maskiner og transportmidler
483 589 402
20 429 735
2 900 819
181 104
Utlån
3 012 245 413 15 496 467 369
0
Aksjer og andeler
3 701 277 847
1 162 400
Pensjonsmidler
16 421 718 001
93 327 872
155 012 964
Sum anleggsmidler
41 567 605 383 15 496 467 369 1 017 011 416 157 913 783
181 104 OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer
3 302 236 246
1 261 412 165
26 384 916
38 561 047 1 360 744
Premieavvik
2 068 145 608
13 739 243
24 855 318
Sertifikater
51 830 425
0
Obligasjoner
18 991 000
0
Kasse, postgiro, bankinnskudd
-884 282 674
3 121 252 315
93 548 534
-1 055 310 2 292 136 Sum omløpsmidler
4 556 920 605 4 382 664 480
133 672 693
62 361 055 3 652 880 Sum eiendeler
46 124 525 989 19 879 131 849 1 150 684 110 220 274 838 3 833 984 EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Disposisjonsfond
-357 989 482
-19 654 982
-23 834 242 -2 621 696
Bundne driftsfond
-412 839 059
0
-400 000
Ubundne investeringsfond
-81 774 365
0
-266 725
Bundne investeringsfond
-399 654 378
-16 282 518
0
Regnskapsmessig mindreforbruk
0
-11 883 836
-5 965 243
Regnskapsmessig merforbruk
0
Udisponert i investeringsregnskapet
0
Udekket i investeringsregnskapet
78 783 798
Kapitalkonto
-6 829 778 740
-560 013 325
16 135 604
Endr. i regnsk.prinsipp påvirker AK (drift)
266 933 252
Endr. i regnsk.prinsipp påvirker AK (investering)
0 Sum egenkapital
-7 736 318 974
0
-607 834 663
-14 330 605 -2 621 696 GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser
-19 620 635 095
-109 171 485 -173 729 224
Andre lån
-15 302 415 575 -17 562 046 650
-386 217 500
-320 163 Sum langsiktig gjeld
-34 923 050 670 -17 562 046 650
-495 388 985 -174 049 387
0 KORTSIKTIG GJELD
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
-3 465 156 345 -2 317 111 199
-47 460 462
-31 894 846 - 1 212 288
Sum kortsiktig gjeld
-3 465 156 345 -2 317 111 199
-47 460 462
-31 894 846 -1 212 288 Sum gjeld
-38 388 207 015 -19 879 157 849
-542 849 447 -205 944 233 -1 212 288 Sum egenkapital og gjeld
-46 124 525 989 -19 879 157 849 -1 150 684 110 -220 274 838 - 3 833 984 MEMORIAKONTI:
Ubrukte lånemidler
185 339 278
32 195 600
Andre memoriakonti
593 517 576
0
Motkonto for memoriakontiene
-778 856 854
-32 195 600 Sum memoriakonti
0
0
0
0
0
1 ) Netto langsiktige fordringer i konsernet ellimineres mot langsiktig gjeld.
Netto langsiktige fordringer i konsernet ellimineres mot langsiktig gjeld
2) Regnskap for Grieghallen IKS 2014 er mottatt pr 01.06.2015 og konvertert etter kommunale regnskapsprinnsipper. De konverterte tallene inngår i KOSTRA rapporteringen til SSB og
konsern regnskapet.
3) Sammenligningstallene fra 2013 (Konsern IB) inneholder ikke regnskapstall for Grieghallen IKS.
Grieghallen IKS (50%) 2)
Eliminasjons poster (1) Konsern (UB) 31.12.2014 Konsern (IB) 31.12.2013
133 709 974
18 984 576 102
17 295 089 997
507 101 060
552 165 928
-15 178 304 532
3 330 408 250
3 160 801 800
-500 000
3 701 940 247
3 624 094 816
16 670 058 837
14 964 254 048
133 709 974
-15 178 304 532
43 194 084 497
39 596 406 589
155
HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014
12 309 658
-3 480 122 258
1 162 142 517
907 405 807
2 106 740 170
2 062 716 703
51 830 425
59 398 389
18 991 000
18 991 000
7 208 560
2 338 963 561
2 272 734 835
19 518 217
-3 480 122 258
5 678 667 672
5 321 246 734
153 228 191
-18 658 426 790
48 872 752 170
44 917 653 323
-346 658
-404 447 060
-466 341 783
-500 000
500 000
-413 239 059
-376 685 715
-82 041 089
-222 378 600
-415 936 896
-386 726 500
-17 849 079
-35 372 313
1 213 159
1 213 159
10 894 306
00
78 783 798
78 783 798
-1 356 876
-7 375 013 337
-6 650 787 472
266 933 252
266 933 252
00
-990 374
500 000
-8 361 596 312
-7 781 681 028
-19 903 535 804
-18 770 812 320
-148 147 605
15 178 304 532
-18 220 842 961
-16 022 246 536
-148 147 605
15 178 304 532
-38 124 378 765
-34 793 058 856
0
-48 833 493
-4 090 211
3 480 122 258
-2 386 803 093
-2 294 079 945
-4 090 211
3 480 122 258
-2 386 803 093
-2 342 913 438
-152 237 816
18 658 426 790
-40 511 181 858
-37 135 972 294
-153 228 191
18 658 426 790
-48 872 778 170
-44 917 653 322
14 917 451
232 452 330
5 726 074
593 517 576
705 433 099
-14 917 451
-825 969 906
-711 159 173
0
0 00
Adresse: Postboks 7700, 5020 Bergen
Besøk: Bergen Rådhus
E-post: [email protected]
Telefon: 05556
Nettadresse: www.bergen.kommune.no