møteinnkalling - Kvinnherad kommune
Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Møtedato Møtestad Møtetid Levekårskomiteen 29.08.2016 Kommunestyresalen , Rådhuset 17:00 Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: [email protected] Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune side 1 SAKLISTE Saksnr PS 2016/30 PS 2016/31 PS 2016/32 PS 2016/33 Innhald Stord sjukehus Kompetanseplan 2016 - 2017. Barnehagane Tilstandsrapport for grunnskulen 2015 Evaluering av husleige kommunale bustadar Kvinnherad kommune side 1 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/87-84 Saksgang Saksnr 2016/30 Gunn Tove Petterteig Utval Møtedato Levekårskomiteen 29.08.2016 Høyring- prosjekt Stord sjukehus i lys av Nasjonale føringar Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommune støttar tilrådingane i rapporten med dei kommentarane som går fram av saksframlegget. Saksutgreiing: Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2011 Helse Vest RHF (Regionalt helseforetak) i oppdrag å gjennomføre eit nasjonalt pilotprosjekt ved Nordfjord sjukehus som hadde i oppdrag å utvikla ein nasjonal modell for lokalsjukehus. - utvikle sjukehuset som eit tidsmessig lokalsjukehus. Utforminga av modellen for somatiske spesialisthelsetenester som vart teikna var basert på eit omfattande faktagrunnlag, bygd på følgjeforsking og anna analyse- og utgreiingsarbeid. Denne rapporten vart kalla framtidas lokalsjukehus. Den finn de her: http://www.helsevest.no/no/FagOgSamarbeid/Framtidaslokalsjukehus/Documents/sr/Sluttrapport%20for%20utvikl ingsprosjektet%20ved%20Nordfjord%20Sjukehus.pdf Rapporten danna grunnlaget for føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Stortinget behandla planen 17 mars 2016. Stortinget sitt vedtak og føringar blei vidare lagt til grunn for for dette prosjektet som var å sjå Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Det vart i føretaksmøtet 4. mai 2016 til Helse Vest lagt vekt på fyljande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjer det naudsynt og kvalitet og pasienttryggleik er ivaretatt. Føretaksmøtet viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Kvinnherad kommune side 1 Ei anna føring var og vektlagt. «Eit av dei viktigaste måla i Nasjonal helse- og sjukehusplan er å betre oppgåvedelinga og samarbeidet mellom sjukehusa. Funksjonar skal samlast når det er nødvendig for kvaliteten, men dei skal samtidig desentraliserast når det er mogleg – for å gi eit breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiljøet. Det skal framleis vere ein desentralisert og differensiert sjukehusstruktur i Noreg, med ulike typar sjukehus» Føretaksmøtet 4 mai presiserte vidare fyljande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjer det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg. Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive (planlagt) kirurgien i føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved desse sjukehusa. Med dette som bakgrunn vart det oppretta to prosjektgrupper (ei for Stord sjukehus og ei for Odda sjukehus) Gruppene hadde 2 deltakarar frå Helse Fonna, 3 frå kommunane, 1 frå vernetenesta, 2 frå tillitsvalte, 1 brukarrepresentant og 1 frå Helse Vest RHF. Etter planen skulle gruppene vera ferdig med sitt arbeid innan sommaren 2016, men prosjektet for Odda sjukehus vart utvida og forlenga. Difor omhandlar prosjektrapporten mest Stord sjukehus. Odda sjukehus vil få sin eigen prosjektrapport som vil byggje på denne som høyringa omhandlar. Helse Vest RHF og Helse Fonna HF ber om synspunkt frå høyringsinstansane på innhaldet i sluttrapporten. Dei ber primært om innspel knytt til tilrådingspunkta i rapporten. Tilrådingar i rapporten 1. Stord sjukehus som akuttsjukehus Rapporten rår til at Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonen skal understøtta fødetilbodet. Kvinnherad kommune støttar tilrådinga. For Kvinnherad sin del er det viktig at pasienten får det beste tilbodet som Helse Fonna kan gje. Ved alvorleg traumebehandling vil det vera tryggast at pasientane våre blir sendt vidare til Helse Bergen slik det i stor grad blir praktisert i dag. Mengdetrening er viktig for at innbyggjarane skal kjenna seg trygge på tenesta. Når talet på akutte kirurgiske inngrep blir for lavt, er dette eit teikn på at kvaliteten kan bli for dårleg. Mange pasientar opplever det utrygt å bli verande på Stord sjukehus i fleire timar før ein blir vidaresendt til rett sjukehusbehandling. Kvinnherad støttar Bernt Høie sitt utsagn om at «lokalsjukehuset er pasienten sitt sjukehus». Dette sitatet bør gjenspeila bruken av sjukehuset og vi rår Helse Fonna til å ha evalueringar via spørjeundersøkingar på brukartilfredshet. 2. Kulturbygging Helse Fonna legg vekt på å utvikle ein felles kultur – «Vi» haldning i heile Helse Fonna. For Kvinnherad kommune sin del er dette bra og fører til at det blir lettare for pasienten å orientera seg i sjukehussystemet. 3. Samhandling om eit heilskapleg tilbod til pasientane Rapporten vil vidareutvikla samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Tilvisingar til sjukehusbehandling blir sett på samla, og felles ventelister. Kvinnherad kommune er positive til at Helse Fonna vil gjera tenestetilboda betre kjent for innbyggjarane og blant fastlegane. 4. Lokalt tenestetilbod side 2 Kvinnherad kommune 5. 6. 7. 8. Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. Kvinnherad kommune er positive til at Helse Fonna vurderer å satse på det tenestetilbodet som pasientane har bruk for ofte. Kommunen er opptatt av at dersom ein skal tilby ei teneste så må det vera god kvalitet. Dersom pasientane nyttar andre sjukehus tyder det på at lokalsjukehuset ikkje kan gje god nok trygghet i pasientbehandlinga. Då er det naturleg at dei som kan det best, også er dei som skal yta tenesteproduksjonen. Stadleg leiing Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. Kvinnherad kommune meiner leiarfunksjonar er viktige. Nærleik til leiar med ansvar er ei føremon. Det er slik vi forstår det er dette berre somatiske sjukehus i Helse Fonna regionen? For psykiatriske institusjonar som er delt opp i Distrikt Psykiatriske senter (DPS) og psykiatriske sjukehusavdelingar, er det ikkje aktuelt her? Reknar med at prinsippa er dei same. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. Kvinnherad kommune ser utfordringane med å rekruttera spesialist kompetanse til føretaket. Spesialistmiljøa rekrutterer best i større byar der fagkompetansen er større. Dette utviklingstrekket ser vi også i kommunane. Dette punktet kan koma i konflikt med punkt 4 om lokalt tenestetilbod. For pasient tryggheten er det bra med eit robust godt fagmiljø der ein kjenner seg trygg på at ein får den beste behandlinga. Det er viktigare at pasienten får eit kvalitativt godt tenestetilbod enn eit lokalt tilbod som blir opplevd som utrygt. Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa. Kvinnherad kommune er positiv til at Helse Fonna satsar på kompetanse og forsking. Dette er eit svært viktig bidrag til å klara å rekruttera rett kompetanse. IKT –arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. Kvinnherad kommune er positiv til Helse Fonna sine IKT- satsingar. Vi har erfaringar med med trygg og effektiv utveksling av pasientinformasjon. Her har vi alle eit medansvar for at IT-verktøyet blir bra. Samandrag Kvinnherad kommune støttar tilrådingane, men er opptatt av at kvaliteten må vera god for pasientane. Eit sjukehus er berre «levedyktig» når pasientane kjenner tryggleik til kvaliteten på tenestene som blir gitt. Kvinnherad kommune side 3 Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 4 Kvinnherad kommune Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/1434-4 Saksgang Saksnr 2016/31 Astri Måkestad Utval Levekårskomiteen Møtedato 29.08.2016 Kompetanseplan 2016/2017. Barnehagane Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen tek Kompetanseplan for barnehagane 2016-2017 til orientering Saksutgreiing: Ein god barnehage krev kompetente leiarar og fagleg reflekterte vaksne. Tilsette sin kompetanse er den viktigaste einskildfaktoren for at barn skal trivast og utvikla seg i barnehagen. Eit kompetent personale vil kunna sjå, anerkjenna og fylgja opp barna i deira utvikling. Å investera i dei tilsette sin kompetanse er derfor å investera i barna. Jf. Kunnskapsdepartementets Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020. Sentrale føringar Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 vektlegg eit felles løft for tilsette, administrasjon og styresmakter. Strategiplanen har fire tematiske satsingsområde som er førande for lokale satsing og prioritering. 1. Pedagogisk leiing – barnehagen som lærande organisasjon 2. Danning og kulturelt mangfald 3. Eit godt språkmiljø for alle barn 4. Barn med særskilte behov Prioriterte område 2016-2017 1. Læringsmiljøet i barnehagen 2. Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling 3. Realfag i barnehagen Lokale kompetansebehov I Kvinnherad kommune er barnehagen første steg i utdanningsløpet for om lag 90 % av barna i alderen 1-5 år. Barn i våre barnehagar skal møta kompetente tilsette som ser kvart barn og møter barnets behov på god måte. Barnet skal få utvikla seg til den beste utgåva av seg sjølv. Kvinnherad kommune side 1 Sentrale satsingsområde og mål er grunnlag for lokale satsingar og prioriteringar. Kompetanseplan 2016 – 2017 syner korleis føringane frå Kunnskapsdepartementet skal omsetjast til praksis i Kvinnheradbarnehagane. Kompetansebehov i barnehagane er styrande for dei prioriteringane som kommunen har valt. Barnehagebasert kompetanseutvikling skal prioriterast, og tiltak er drøfta med styrarane i kommunale og private barnehagar. Barnehagane i Kvinnherad satsar tungt på Være sammen - Kompetanseløft i barnehagen. Tilsette i 15 barnehagar tok førre barnehageår rettleiarutdanning. Tilsette frå to barnehagar vil ta rettleiarutdanning hausten 2016, og då vil 16 av 17 barnehagar i Kvinnherad arbeida med Vera Saman. 5 av 6 kommunar i Forum for oppvekst i Sunnhordland/FOS deltek i Vera Saman. Kompetanseheving, lokalt og regionalt, vil i stor grad vera retta inn mot felles satsting. Økonomisk konsekvens: Dekning innan vedtekne budsjettrammer Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg: Kompetanseplan 2016-2017. Barnehagane i Kvinnherad kommunen Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 side 2 Kvinnherad kommune 2016 2017 KOMPETANSEPLAN Kvinnherad kommune barnehagane | ePhorte 2016/1434 Side 1 INNHALDSLISTE Innleiing - Sentrale føringar for kompetansesatsing i barnehage - Samarbeidspartnar FOS/Forum for oppvekst i Sunnhordland side 2 Kompetanseplanar - Kvinnherad kommune - Barnehagane i Kvinnherad - Einingsnivå 3 Kompetansesatsing 2016 Barnehagebasert kompetanseutvikling Læringsmiljøet i barnehagen – Vera Saman Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling Tett på realfag i barnehagen 4 4 5 8 9 Kompetansemidlar 2016 – 2017 11 Sentrale dokument og ressurssider 12 Bilde i kompetanseplanen: Undarheim barnehage Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 2 INNLEIING Sentraleføringarforkompetansesatsing Ein god barnehage krev kompetente leiarar og fagleg reflekterte vaksne. Tilsette sin kompetanse er den viktigaste einskildfaktoren for at barn skal trivast og utvikla seg i barnehagen. Eit kompetent personale vil kunna sjå, anerkjenna og fylgja opp barna i deira utvikling. Å investera i dei tilsette sin kompetanse er derfor å investera i barna. Jf. Kunnskapsdepartementets Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020. Lokalekompetansebehov I Kvinnherad kommune er barnehagen første steg i utdanningsløpet for om lag 90 % av barna i alderen 1-5 år. Barn i våre barnehagar skal møta kompetente tilsette som ser kvart barn og møter barnets behov på god måte. Barnet skal få utvikla seg til den beste utgåva av seg sjølv. Sentrale satsingsområde og mål er grunnlag for lokale satsingar og prioriteringar. Kompetanseplan 2016 – 2017 syner korleis føringane frå Kunnskapsdepartementet skal omsetjast til praksis i Kvinnheradbarnehagane. Kompetansebehov i barnehagane er styrande for dei prioriteringane som kommunen har valt. Barnehagebasert kompetanseutvikling skal prioriterast, og tiltak er drøfta med styrarane i kommunale og private barnehagar. Barnehagane i Kvinnherad satsar tungt på Være sammen - Kompetanseløft i barnehagen. Tilsette i 15 barnehagar tok førre barnehageår rettleiarutdanning. Tilsette frå to barnehagar vil ta rettleiarutdanning hausten 2016, og då vil 16 av 17 barnehagar i Kvinnherad arbeida med Vera Saman. 5 av 6 kommunar i Forum for oppvekst i Sunnhordland/FOS deltek i Vera Saman. Kompetanseheving, lokalt og regionalt, vil i stor grad vera retta inn mot felles satsting. Midlartilkompetanseheving Kvinnherad kommune søkjer årleg Fylkesmannen om midlar til kompetanseheving. Sentrale midlar skal koma kommunale og private barnehagar til gode. For vår kommune medfører dette at kurs og deltaking i nettverk er sterkt subsidiert. I tillegg avset kommunen årleg ein sum som er tenkt til etter- og vidareutdanning for tilsette i kommunale barnehagar. Forum foroppvekstiSunnhordland/FOS FOS er ein viktig samarbeidspartnar når det gjeld tilrettelegging av nettverk, etter- og vidareutdanning. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 3 KOMPETANSEPLANAR Kvinnheradkommune Kvinnherad kommune sin kompetanseplan er ein plan på systemnivå. Planen gjev informasjon om støtte til etter- og vidareutdanning. Personalhandboka har informasjon om støtte til etter- og vidareutdanning for kommunalt tilsette. BarnehaganeiKvinnherad Sentrale føringar og lokale behov ligg til grunn for kompetanseplanen. Kvinnherad kommune som barnehagemynde skal sikra at kommunen har eit heilskapleg barnehagetilbod av god kvalitet. Kommunale og private barnehagar er involverte i arbeidet med kompetanseheving. Barnehageeigar skal sikra at tilsette forstår og arbeider i tråd med sentrale føringar. Styrar og pedagogiske leiarar er nøkkelpersonar for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Styrar har ansvar for at felles satsingsområde vert rotfesta i barnehagekvardagen og at det vert arbeidd systematisk med barnehagebasert kompetanseutvikling. Målgruppe for kompetanseplanen er dei tilsette i barnehagane. Einingsnivå Kompetanseheving er sentralt for å styrkja tilsette sin yrkesstatus og barnehagen som pedagogisk institusjon. Heile personalgruppa skal vera involvert i tiltak i den einskilde barnehagen. Om ein finn det føremålstenleg, kan barnehagar samarbeida om kompetansesatsing. Barnehagane skal knyta lokale behov og utfordringar opp mot sentrale satsingsområde når dei lagar sin kompetanseplan. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 4 BARNEHAGEBASERTKOMPETANSEUTVIKLING Prioriterteområde Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 vektlegg eit felles løft for tilsette, administrasjon og styresmakter. Strategiplanen har fire tematiske satsingsområde som er førande for lokale satsing og prioritering. 1. Pedagogisk leiing – barnehagen som lærande organisasjon 2. Danning og kulturelt mangfald 3. Eit godt språkmiljø for alle barn 4. Barn med særskilte behov LÆRANDE ORGANISASJON Ein organisasjon som har ein kultur, system og leiarstil som motiverer medarbeidarane til å læra av handlingane sine, dela lærdommen med andre og bruka den til å løysa framtidige problem og utfordringar på eit strategisk-, taktisk- og operativt nivå. Kunnskapssenteret Kultur for læring krev struktur for læring. Føresetnad for barnehagebasert kompetanseutvikling er å forankra utviklingsarbeidet i eiga verksemd. Alle tilsette må vera engasjerte med å tileigna seg og dela kunnskap om korleis dei best kan nå organisasjonen sine mål. Tilsette må ha endringsvilje- og kompetanse. Det må vera ei tydeleg leiing av prosessane, og det må inkludera heile personalgruppa. Berre på denne måten kan verksemda bli ein god lærande organisasjon, der summen av dei tilsette sin kompetanse er avgjerande ein lærer av feil og suksessar ein brukar lærdommen til å koma med nye idear, løysa problem og effektivisera ein «gjev merksemd til det ein vil skal veksa» Sentrale midlar skal nyttast til barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak etter nasjonalt prioriterte område. Dette skal stimulera til å utvikla barnehagen som ein lærande organisasjon. Prioriterte område 2016/2017 1. Læringsmiljøet i barnehagen 2. Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling 3. Realfag i barnehagen Kompetente tilsette er grunnleggjande og avgjerande for godt innhald og god kvalitet i barnehagane våre. Kvinnherad kommune har i samarbeid med barnehagane vurdert kva tiltak som må iverksetjast for å auka og styrkja tilsette sin kompetanse innan dei prioriterte områda. Satsinga innan Vera Saman vil gå som ein raud tråd i all barnehagebasert kompetanseutvikling, og det er eiga omtale av dette under læringsmiljøet i barnehagen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 5 LÆRINGSMILJØET i barnehagen Barnehagen skal vera ein lærande organisasjon som skal vera i stand til å møte nye krav og utfordringar. Målsetjing er god kvalitet på barnehagens innhald og læringsmiljø. Den einskilde sin kunnskap blir ikkje fellesskapet sin kunnskap av seg sjølv. Alle organisasjonar treng system og arbeidsmåtar som sikrar at kunnskap og kompetanse vert dokumentert, delt og betra. Styrarar og pedagogiske leiarar er sentrale i arbeidet. Gjennom leik, sosial kompetanse og læring skal tilsette gje barna eit grunnlag for resten av livet. Tiltaka i kompetanseplanen er valt for å gjera tilsette i stand til å møta utfordringane og ha dei verkemidla som er naudsynt for å fylgja barna opp på ein god måte. Barnehagelova § 1 understrekar barndommens eigenverdi og barnets behov for omsorg, trivsel og glede i leik og læring. Å få god erfaring med å delta i lek er viktig for allsidig utvikling, utforskning og læring, jf. Meld.St.19 (2015-2016). Leik er barna si grunnleggjande læringsform og skal ha ein viktig plass i barnehagen. Leiken har først og fremst eigenverdi; den er ein av barns viktigaste uttrykksformer. Leik er barns måte å prøva ut, erfara, bearbeida, uttrykkja seg på…. Det er i aktiv samhandling med ting og menneske at barn skapar seg sjølv og sin kunnskap, jf. NOU 2010:8. Med forskertrang og lekelyst. Leik skjer oftast i samspel med andre, og leiken er den viktigaste arenaen for utvikling av språk og omgrep. Kvinnheradbarnehagane skal ha kompetente og engasjerte tilsette som ser eigenverdien i leik, men som også brukar leik som innfallsporten til læring og barns medverknad. Eit kompetanseløft i barnehagen Barnehagen arbeider målretta i høve til tidleg innsats, sosial kompetanse, handtering av utfordrande åtferd og relasjonsbygging på alle nivå. 12 kommunale og 4 private barnehagar vil dei komande åra satsa på Være sammen – Kompetanseløft i barnehagen. Vera Saman har fokus på tidleg innsats og endringsarbeid i barnehagen. Barnehagen er ein viktig arena der barn tileignar seg sosial kompetanse. Djupedalutvalet påpeika at mobbing også førekjem blant barn i barnehagen, og at arbeid for eit godt psykososialt barnehagemiljø er heilt avgjerande. Gode relasjonar mellom vaksne og barn i barnehagen dannar grunnlaget for eit godt omsorgs- og læringsmiljø (…), jf. Meld.St.19 (2015-2016). Vera Saman har stort fokus på kor viktig relasjon er for barnets sjølvbilde og tidlege normdanning. Forsking syner at dette er ein vernande faktor mot negativ åtferd og utestenging/mobbing. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 6 Vera Saman har som undertittel «kompetanseløft for barnehagen». Opplegget er utvikla av Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Være sammen og Idéhospitalet. Kjernekomponentane i Vera Saman: 1. Autoritative vaksne 2. Kommunikasjon og samspel 3. Tidleg innsats 4. Handtering av utfordrande åtferd 5. Implementering og organisasjonsutvikling Det er lagt vekt på leiing og gode prosessar for å rusta barnehagane til å lukkast med implementering og endring. Det handlar om å gjera teori om til kollektiv praksis, knytt til den varme, grensesetjande vaksenstilen. Fixen et al 2005: Rammeverk for implementering Barnehageåret 2015/2016 tok 35 styrarar og pedagogiske leiarar veilederutdanning i Vera Saman. Av desse har over 20 tilsette i etterkant teke 10 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger. Rettleiarutdanning for tilsette i kommunale barnehagar som ikkje var med førre år, vert prioritert. Barnehagane er i implementeringsfasen. Praksis, forankra gjennom teori og forsking, skal verta ein del av barnehagekvardagen. Kollegarettleiing og nettverksarbeid er viktig for å kunna gjennomføra programmet i Vera Saman. Dette opnar opp for faglege samtalar. Først når alle tilsette er med, skapar ein grunnlag for endring og utvikling i organisasjonen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 7 LÆRINGSMILJØETIBARNEHAGEN- områdeforkompetanseheving Læringsøkter og røynsleutveksling på styrarmøte/leiarmøte sektor Arbeidsmetode vert i all hovudsak IGP/individuell – gruppe – plenum Leiing i ein lærande organisasjon Organisasjonskultur Prosessleiing Refleksjon, rettleiing og vurdering Bevisstgjering og motivasjon i personalgruppa Implementering av Vera Saman Innhald og moglege innfallsvinklar til dei ulike kjernekomponentane. Byggja kompetanse hos dei tilsette som grunnlag for arbeid/samhandling med barn og foreldre Leik og læring – Hand i hand i Kvinnheradbarnehagane Ny barnehagelov og rammeplan for barnehagen Lærande nettverk Kommunenettverk Vera Saman: 14.09.2016 og 2.02.2017 Rettleiing av nyutdanna barnehagelærarar Regionalt nettverk/FOS Vera Saman: 5.10.2016 og 24.03.2017 Spesialpedagog: medio november 2016 og medio mars 2017 Fagdagar og leiarkonferanse i regi av FOS 28.10.2016 Vera Saman: Omsorgsfulle relasjonar og barns behov for trygg tilknyting (Svanaug Lunde/UIS) Den livsviktige leiken (Terje Melaas/HIT) Relasjonar med barn (Eva Allison Sollie, Relasjonssenteret) 23.01.2017 Den viktigaste ressursen er DU! (Nina Nakling/Nakling entusiasme) Den undervurderte barndommen (Herdis Palsdottir/Relasjonssenteret Dei yngste barna (Line Melvold/STYD-kompetanse) Leiarkonferanse 2017, felles for barnehage og skule. Dag 1: Fokus på leiarrolla. Innleiar Pål Roland/Sigrun Ertresvåg Dag 2: Fagleg innhald retta mot dei ulike praksisfelta (barnehage, skule…) Vidareutdanning Støtte vert vurdert ut frå satsingsområde Styrarutdanning Vera Saman Veilederkurs for tilsette i Mauranger barnehage og Åkra barnehage Veilederutdanning ved UIS: støtte til 10 studiepoeng Læringsmiljø og pedagogisk leiing/HSH Tverretatleg samarbeid (barnehage – skule – PPT – barnevern – helsestasjon…) «Samhandling på tvers i organisasjonen vil vera avgjerande for at oppgåver vert løyste effektivt og godt», jf. framlegg til ny organisasjonsplan Kvinnherad kommune Kommunal satsing på BTI/betre tverrfagleg innsats Den vanskelege samtalen sept. og okt. 2016 (FMH og RVTS) Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 8 BARNEHAGENSPRÅKMILJØOGBARNSSPRÅKUTVIKLING Barnehagane skal vektleggja eit godt språkstimulerande miljø for alle barn. Det er ei målsetjing om at barna skal få utvikla sitt språklege potensiale og at ein skal førebyggja språkvanskar på eit tidleg stadium. Barnehagetilsette skal ha kompetanse om kor grunnleggjande språk er for barns utvikling og læring, og at det er viktig å arbeida systematisk med språkmiljøet i barnehagen. Dette krev tilsette som er språkmedvitne, gode språkmodellar og som legg vekt på språkstimulering gjennom leik og kvardagsaktivitetar. Rammeplanen: Mange barn har eit anna morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får høve til å uttrykkja seg. Barnehagen må støtta at barna brukar morsmålet sitt og samtidig arbeida aktivt med å fremja den norskspråklege kompetanse hos barna Språkløyper/nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016 – 2019) har som mål at alle barn og elevar sine språk, lese- og skriveferdigheitar vert styrka. Barnehagar kan gjera seg nytte av digitale kompetansepakkar. Verktøyet er utvikla i samarbeid med forskarar, barnehagepedagogar og lærarar. For barnehage er nokre grupper spesielt framheva i strategien: - minoritetsspråklege - barn og elevar med spesifikke språkvanskar - gutar Inspirasjon,idearogverktøy Språk i barnehagen. Mykje meir enn prat Språk og språkmiljø. Refleksjonsverktøy for barnehagen Språkløyper. Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016 – 2019 Språkleg og kulturelt mangfald - RP temahefte Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen - RP temahefte Refleksjon som metode i barnehagens språkarbeid Språklige rollemodeller. Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes Leseporten GODTSPRÅKMILJØ– områdeforkompetanseheving Læringsøkter og røynsleutveksling på styrarmøte/leiarmøte sektor Arbeidsmetode vert i all hovudsak IGP/individuell – gruppe – plenum Kjennskap til og bruk av nettressursar Språkløypa Bevisstgjering og motivasjon i personalgruppa Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 9 TETTPÅREALFAGibarnehagen Arbeidet med realfag i barnehagen er forankra i Rammeplan for barnehagen og fagområda Tal, rom og form og Natur, miljø og teknikk. Rammeplanen: Barn er tidleg opptekne av tal, og teljing, dei utforskar rom og form, og dei argumenterer og er på jakt etter samanhengar. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntra utforskinga og leggja til rette for tidleg og god stimulering. I tråd strategien Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015- 2019) skal tilsette stimulera barnehagebarn sine interesser for realfag. Dette skjer både gjennom det spontane i leik/samhandling med barn og i meir planlagde aktivitetar. Barnehagebarn skal møte et tydelig realfaglig innhold og ansatte som sikrer ar alle barn deltar i og har glede av læringsarbeidet. Barn skal gå ut av barnehagen med evne til å kommunisere, samhandle og delta, og de skal ha med seg lærelyst, skaperglede og utforskertrang over i skolen, jf. Tett på realfag Vi må la barna oppleve realfag allerede i barnehagen gjennom lek. (….) Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger saman og søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. (…) Torbjørn Røe Isaksen. Det er ei sentral målsetjing at barnehagelærarar sin kompetanse i realfag skal styrkjast. Barnehagane vil leggja vekt på «leikande læring». Inspirasjon,idearogverktøy Ståstadanalyse UDIR - Natur, miljø og teknikk - Tal, rom og form Matematikksenteret Naturfagsenteret Forskerfrø Tal, rom og form - RP temahefte Natur, miljø og teknikk - RP temahefte Nysgjerrigper Naturpilotene Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 10 REALFAG – områdeforkompetanseheving Læringsøkter på styrarmøte/leiarmøte sektor Arbeidsmetode vert i all hovudsak IGP/individuell – gruppe – plenum. Ståstadanalyse realfag Vidareutvikla pedagogisk praksis gjennom røynsleutveksling. Bevisstgjering og motivasjon i leiargruppa skal vera grunnlag for vidare arbeid i eigen barnehage Etter- og vidareutdanning Det kan bli sett i verk etter- og vidareutdanning innan matematikk og naturfag. Støtte vert vurdert ut frå lokale behov Lærande nettverk Kommunenettverk, dersom barnehagane ynskjer dette Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 11 KOMPETANSEMIDLAR2016 – 2017 KVINNHERADKOMMUNE Kommunale midlar Statlege midlar Vera Saman - Kursutgifter deltakarar Mauranger og Åkra barnehage - Studiestøtte ved 10 stp/UIS Leiarkonferanse i regi av FOS Rettleiing nyutdanna Førstehjelpskurs kommunale barnehagar Støtte til vidareutdanning - Styrarutdanning - Læringsmiljø og pedagogisk leiing Implementering av ny lov og rammeplan Diverse tiltak, jf. sentrale satsingsområde/plan Inntekter 295 000 129 088 70 000 50 000 10 000 35 000 100 000 424 088 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Utgifter 60 000 99 088 424 088 Side 12 SENTRALEDOKUMENTOGRESSURSSIDER Lov om barnehager m/forskrifter Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Meld.St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage Meld.St.19 (2015-2016) Tid for lek og læring Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn NOU 2010:8 UDIR sine nettsider har mykje nyttig i høve til refleksjonsverktøy, forsking, rettleiarar mm. - Ressursar - Statistikk og forsking - Nasjonale senter - Vetuva 2016 Tett på realfag Språkløyper/UIS Læringsmiljøsenteret Skrivesenteret RTVS/Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging Skolekassa.no. Ei nettside for å læra norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Denne sida kan også vera nyttig i barnehagesamanheng Være sammen Roland. P. & Westergård E. (2015). Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Oslo: Universitetsforlaget Nysgjerrigper Forsking.no Naturpilotene Kvinnherad kommune - Handlingsplan mot mobbing – Barnehagane i Kvinnherad 2014/2690 - Beredskapsplanar kommunale barnehagar 2016/508 - Leik og læring – hand i hand. Kvalitet i kommunale barnehagar 2011/1908 - Klar til skulestart 2015/2186 - Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule 2012/979 - Tenkja det, vilja det, ynskja det….. og gjera det. 2012/1583 Rapport frå prosjekt om likestilling i barnehage 2012/1583 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Strategi Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Strategi Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 4 Forord Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. Jeg er stolt av den barnehagetradisjonen vi har i Norge. Det barnet opplever hver dag, har en betydning i seg selv. Leken er det viktigste utgangspunktet for læring, og barnehagen skal legge til rette for et variert leke- og læringsmiljø. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Ved siden av tiltakene i strategien er det etablert en ny barnehagelærerutdanning som starter opp høsten 2013. I den nye utdanningen inngår et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal gjøre studentene best mulig rustet til å møte de oppgavene dagens barnehager står overfor. For å lykkes med å utvikle kvaliteten i barnehagen og heve personalets kompetanse må alle aktører i sektoren ta sitt ansvar og bidra i arbeidet. Jeg vil takke for alle gode innspill i prosessen med å utvikle strategien. Vi har et godt grunnlag å bygge på i et fortsatt samarbeid for barnas beste! Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Det er gledelig at vi har opprettholdt andelen barnehagelærere i barnehagen på tross av den store veksten i antall barnehager de siste årene. Vi har mangedoblet de statlige midlene til kompetanse og rekruttering; fra 10 mill. kr. i 2005 til 120 mill. kr. i 2013. Sammen med innsatsen fra alle aktørene i sektoren har dette resultert i flere ansatte med kompetanse til å arbeide i barnehagen. Likevel mangler vi over 4000 barnehagelærere for å oppfylle dagens pedagognorm, og nesten halvparten av alle barnehageansatte har ikke kompetanse for arbeid i barnehage. Dette er utfordringer vi sammen må arbeide for å møte. Strategien skal underbygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og Oslo, 15.8.2013 Kristin Halvorsen Kunnskapsminister 5 Innhold Mål og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 GLØD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 Parallelle prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 System for kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Tematiske satsingsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon . . . . . . . . . . . . 11 Danning og kulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Et godt språkmiljø for alle barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Barn med særskilte behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Kompetanseutviklingstiltakene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Barnehagefaglig grunnkompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . 13 Barnehagebasert fagbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Fagskoleutdanning i oppvekstfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Veilederutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen . . . . . . . . . . 15 Lederutdanning for styrere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Mastergrader og PHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Aktørenes roller og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Barnehageeier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kommunen som barnehagemyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Fylkesmannen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Fylkeskommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Fagskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Universitets- og høgskolesektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Nasjonale sentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Sametinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Organisasjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Nasjonale sentres oppgaver på barnehageområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Andre statlige aktørers oppgaver på barnehageområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 6 7 Mål og innhold Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, jf. §§ 1, 2 og 3 i Barnehageloven. Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant utdanning. Dette omtales nærmere i stortingsmeldingen om framtidens barnehage1. Kompetansestrategien skal gjelde for perioden 2014 til 2020. I løpet av strategiperioden skal alle ansatte ha fått muligheten til å øke sin kompetanse. Styrer og barnehagelæreres kompetanse er nødvendig for at barnehagen skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte. Kompetansestrategien redegjør for den nasjonale innsatsen gjennom mål, prioriteringer, innhold og ansvar, og den klargjør hvilke tiltak staten bidrar med midler til. Målgruppen for tiltakene i strategien er de ansatte i barnehagen. Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med innholdet i strategien og bidra til gjennomføringen av den. Strategiens mål er å: • rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen • heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen • øke statusen for arbeid i barnehage En forutsetning for å nå disse målene er at alle aktørene i sektoren tar sitt ansvar, samarbeider og deltar aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt og god kvalitet i barnehagene. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. 1 Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage 8 Hovedtiltaket i strategien er det nye systemet for kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen. Strategien omfatter også rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig (www.vfsl.no), som har som mål å øke søkningen til barnehagelærerutdanningen og å heve statusen for arbeid i barnehagen. Kampanjen videreføres i 2014. I tillegg er det opprettet regionale GLØD-nettverk, som skal støtte opp om rekrutterings arbeidet lokalt. Nettverkene koordineres av Fylkes mannen og består av sentrale aktører i sektoren. GLØD GLØD er et prosjekt i Kunnskapsdepartementet med mål om å øke rekrutteringen av personer med høy kompetanse til barnehagen og styrke kompetansen til dem som allerede er der. Et tilleggsmål er å øke statusen for arbeid i barnehagen. Delmålene i GLØD-arbeidet er: – økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen – økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen – økt rekruttering av personer med relevant høyere utdanning til barnehagen – økt rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere til barnehagen – beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen En nasjonal referansegruppe bidrar med forslag og råd i GLØDs arbeid. Referansegruppen har representanter fra KS, PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke, Delta, Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Pedagogstudentene, Norsk studentorganisasjon og Sametinget. Det er også opprettet regionale nettverk i alle fylker som jobber med rekrutteringsarbeidet lokalt. Parallelle prosesser • Ny barnehagelærerutdanning høsten 2013. En følgegruppe skal støtte utdanningsinstitusjonene i arbeidet med kvalitetsutvikling og innføring av den nye barnehagelærerutdanningen. Følgegruppens funksjonstid er fram til sommeren 2017, ett år etter at det første kullet barnehagelærere er uteksaminert • Revidering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (jfr. Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage) • Gjennomgang av barnehageloven med tilhørende forskrifter • Kompetanseløft på det flerkulturelle området (20132018) i barnehage, skole, voksenopplæring og for universitets- og høgskolesektoren • Likestilling 2014 – Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene • Manifest mot mobbing (2011-2014) • Handlingsplan for samiske språk (FAD 2010) og Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud (2012), som omtaler rekruttering og kompetanseutvikling rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren 9 System for kompetanseutvikling Systemet for kompetanseutvikling synliggjør karriereveier og utviklingsmuligheter for alle grupper ansatte. I systemet ligger det både individuelle og kollektive kompetanseutviklingstiltak. Målgruppen for tiltakene er alle grupper ansatte som arbeider direkte med barnegruppen; assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, andre pedagoger, barnehagelærere og styrere. Systemet skal i første omgang vare fra 2014 til 2020 og vil gi aktørene mulighet for langsiktig planlegging. Dette vil kunne gi bedre forutsigbarhet og øke deltakelsen i tiltakene. Tiltakene er en videreføring av eksisterende kompetanse- og rekrutteringstiltak som det er gode erfaringer med og stor etterspørsel etter. I tillegg etableres nye tiltak som skal: • sikre at flere ufaglærte får en innføring i hva barnehage er • stimulere flere ufaglærte i barnehagene til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget • stimulere flere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning Omfanget av statens innsats vil være avhengig av bevilgninger over de årlige statsbudsjettene. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide årlige planer for omfanget av tiltakene og redegjøre nærmere for vilkår for tilskudd. Kompetansehevingstiltakene, som omfatter både etter- og videreutdanningstilbud (EVU) og lokalt utviklingsarbeid, retter seg både mot den enkelte ansatte og mot hele personalgruppen. Sistnevnte kan omfatte samarbeid både innenfor én bestemt ansattgruppe og på tvers av ansattgruppene. 10 Sammenhengen mellom de ulike tiltakene i systemet er synliggjort i figur 1. Figuren viser hvilke grupper ansatte som arbeider i barnehagen og hvilke karriereveier gruppene har mulighet til å følge. Boksene over assistentene og fagarbeiderne beskriver tilgjengelige tilbud man kan velge mellom på ulike nivåer og er derfor ikke ett sammenhengende utdanningsløp. Det er for eksempel mulig for både assistenter og fagarbeidere å begynne på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning med realkompetanse. Boksene på nivået over barnehage lærerutdanning viser også tilgjengelige tilbud som ikke bygger på hverandre. De enkelte videreutdannings tilbudene bør kunne innpasses i ulike mastergrader. Tematiske satsingsområder Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for kompetanseutvikling for alle ansatte. Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsings områder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: • pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon • danning og kulturelt mangfold • et godt språkmiljø for alle barn • barn med særskilte behov Satsingsområdene skal være førende for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger. PHD System for kompetanseutvikling i barnehagen Mastergrader Andre videreutdanninger Veilederutdanning Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Veiledning av nytilsatte nyutdannede pedagoger Lederutdanning for styrere Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Fagskole, oppvekstfag Fagskole, oppvekstfag Barnehagepedagogikk Fagbrev for voksne Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagefaglig grunnkompetanse Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagefaglig grunnkompetanse Assistenter uten relevant kompetanse Barne- og ungdomsarbeidere Andre pedagoger Grunnskole / Videregående opplæring Videregående opplæring / fagbrev Annen pedagogisk utdanning på høgskolenivå Pedagogiske ledere / barnehagelærere Styrere Barnehagelærerutdanning Figur 1: System for kompetanseutvikling i barnehagen Antall barn under tre år i barnehagene har økt de siste årene. Flere barnehageansatte må tilegne seg mer kunnskap om de yngste barna og deres fysiske og emosjonelle behov. Kunnskap om de yngste barnas utvikling må derfor stå sentralt i arbeidet innenfor alle satsingsområdene. Kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy vil inngå i alle satsingsområdene. Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endrings prosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Arbeid innenfor satsingsområder bør handle om ledelse av utviklings- og endringsprosesser. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: • de yngste barna i barnehagen • barns lek • språk og språkmiljø • barns medvirkning • bruk av digitale verktøy • planlegging, veiledning og læreplanforståelse 11 Danning og kulturelt mangfold Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til å forholde seg til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en svært viktig kulturarena hvor barn og voksne i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan utforske begreper som danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: • de yngste barnas vilkår for danning i barnehagen • barnet som medskaper i egen danningsprosess • barns meningsskaping og skaperglede • sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse • leken som danningsarena • kunstfagenes betydning for utvikling av kulturell identitet • mangfold som ressurs i danningsprosesser • barnehagens praksiser og vilkår for danning • etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved voksenrollen Et godt språkmiljø for alle barn Et godt språkmiljø betyr at det finnes og gis rom for mange former for kommunikasjon gjennom fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Arbeid med et godt språkmiljø inngår i alle deler av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og inkluderer alle barn uavhengig av språklig bakgrunn. Uttrykksformene kommer til syne i formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen. Ulike former for kommunikasjon er viktig for barns samhandling, og de er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. De ulike kommunikasjonsformene har også betydning for den språklige samhandlingen mellom barn og voksne og barn imellom. Et godt språkmiljø bør gi rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og erfaringer, sette ord på dem og diskutere og reflektere sammen med andre. 12 Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: • de yngste barnas kommunikative forutsetninger og språktilegnelse • betydningen av ikke-verbal kommunikasjon i møte med de yngste barna • språkets betydning for vennskap, sosiale relasjoner, lek og læring • den filosofiske og undrende samtalen og barns språklige utforskning • skapende aktivitet som en inngang til språklig samhandling og lek • betydningen av barnehagens rom og estetiske utforming for kommunikasjon og språklig aktivitet • den voksnes ansvar for å tilrettelegge for barns språktilegnelse og språkutvikling • observasjon, dokumentasjon, vurdering og kartlegging av språkmiljøet og av barnas språklige kompetanse Barn med særskilte behov Barn med særskilte behov omfatter både funksjons nedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barn med særskilte behov vil kunne trenge mer av noe eller mer tilpasset oppfølging enn andre barn, slik som voksenstøtte, tilrettelegging, rutiner og fysiske hjelpemidler. Tidlig innsats er viktig, både av hensyn til barnets trivsel og utvikling i barnehagen. Konsekvensene av at barn ikke raskt får den hjelpen og støtten de har behov for, kan være alvorlig for utvikling og trivsel. Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige og tverretatlige arbeid med barn og unge og skal samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med barn med særskilte behov handler både om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Et godt fysisk og psykososialt miljø for barn og voksne i barnehagen er et nødvendig grunnlag for arbeidet. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: • kompetanse i dokumentasjon, vurdering og kartlegging • kunnskap om barns utvikling, utviklingsmessige utfordringer og ulike funksjonsnedsettelser • barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena • tilrettelegging for deltakelse i fellesskapet, lek og læring • samarbeid med hjemmet • samarbeid med andre tjenester og instanser med ansvar for barns oppvekst Kompetanseutviklingstiltakene Under følger en oversikt over kompetanseutviklings tiltakene som inngår i systemet som staten eller fylkeskommunen bidrar med midler til. Vilkår for tilskudd for de ulike tiltakene vil omtales nærmere i de årlige planene fra Utdanningsdirektoratet. Barnehagefaglig grunnkompetanse Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og erfaring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Dette kompetansetiltaket skal utvikles og gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i barnehagen i etterkant. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen som myndighet eller andre barnehager. Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder, styrer og eier, og skal bidra til en utviklingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på tvers av kompetansenivå. Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere i barnehagen er et studietilbud 13 på 15 studiepoeng i regi av universitets- og høgskolesektoren. Målet er å gi assistenter en innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk og erfaring med pedagogisk refleksjon. Dette tilbudet kan rettes både mot assistenter generelt og mot spesifikke målgrupper, for eksempel assistenter med minoritetsbakgrunn. Tilbudet utvikles i samarbeid med Fylkesmannen. Barnehagebasert fagbrev Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er derfor ønskelig at flere barne- og ungdomsarbeidere tar jobb i barnehage og at assistenter som mangler kompetanse om arbeid med barn tar fagbrevet. Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å gå opp til fagprøven. I systemet kalles denne ordningen «Barnehagebasert fagbrev» for å synliggjøre muligheten for å ta fagbrevet på arbeidsplassen med praksis fra barnehage. Fem fylker er i gang med statlig finansierte forsøk med fagbrev på arbeidsplassen. Erfaringene fra forsøkene vil være nyttige for andre som vil gå i gang. Nærmere informasjon finnes på nettsiden www.fagbrevpajobb.no. 14 Fagskoleutdanning i oppvekstfag Fagskoleutdanning i oppvekstfag er en videre utdanning for fagarbeidere og andre med tilsvarende realkompetanse. Utdanningen er yrkesrettet og gir mulighet for fordypning og spesialisering. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) har utarbeidet en nasjonal plan for fagskoleutdanning i oppvekstfag med fordypning i barn med særskilte behov. De fleste fagskoleutdanninger innenfor helse- og oppvekstfag er ettårige deltidsutdanninger som tas på to år i kombinasjon med jobb. Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som godkjenner og fører tilsyn med fagskoleutdanninger. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et tilbud til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. ABLU er organisert som en deltidsutdanning over fire år, og det er en forutsetning at studentene er i arbeid under studiet. Barnehagen trekkes inn som læringsarena og det er et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. ABLU bidrar også til kompetanseutvikling for hele personalgruppen og styrker barnehagen som lærende organisasjon gjennom økt oppmerksomhet på faglige problemstillinger. Muligheten for å kombinere jobb og studier bidrar til å rekruttere studenter som ikke ville valgt en heltidsutdanning. Mange ABLUstudenter har lang erfaring fra barnehagen og blir værende i barnehagen etter endt studium. Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studie poeng) er primært et tilbud for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Studiet består av 30 studiepoeng barnehagepedagogikk, som er en sammenfatning av innholdet i kunnskaps områdene i barnehagelærerutdanningen og 30 studiepoeng småbarnspedagogikk, som er en innføring i pedagogisk arbeid med de yngste barna i barnehagen. Småbarnspedagogikk kan også tas av barnehagelærere som videreutdanning. Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått en intensjonsavtale om at alle nytilsatte nyutdannede barnehagelærere skal få tilbud om veiledning. Veiledningen skal bidra til å utvikle yrkesidentiteten, øke tryggheten i barnehagelærerrollen og til å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Det er barnehageeiers ansvar å tilby veiledning til nytilsatte nyutdannede barnehagelærere. Veilederutdanning Veilederutdanning er et videreutdanningstilbud rettet mot barnehagelærere som ønsker å øke sin kompetanse på veiledning av barnehagelærere og barnehagelærerstudenter. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium. Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen (PUB) er et videreutdanningstilbud rettet mot barnehagelærere. Studiet skal styrke barnehagelærernes kompetanse i planlegging og gjennomføring av et utviklingsarbeid og omfatter konkrete prosjekter som gjennomføres i egen barnehage. Innretningene i studiet skal ivareta nasjonale føringer og lokale behov. Erfaringer viser at det blir best utbytte når flere ansatte fra samme barnehage deltar. Lederutdanning for styrere Lederutdanning for styrere er et videreutdannings tilbud for barnehagestyrere. Studiet skal bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom en styrking av den pedagogiske og administrative lederkompetansen. Som del av et karriereløp skal studiet også bidra til at styrerne blir værende i barnehagen. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og gjennomføres på deltid over tre semestre. Mastergrader og PHD Med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning kan man ta ulike mastergrader på heltid eller deltid. Et masterstudium har et omfang på 120 studiepoeng. Videreutdanningene i systemet bør innrettes som moduler i ulike mastergrader. Flere universiteter og høgskoler tilbyr masterutdanning innenfor ledelse, småbarnspedagogikk, barnehage pedagogikk og spesialpedagogikk. Etter hvert vil det også bli utviklet nye mastere som bygger på kunnskapsområdene i den nye barnehagelærer utdanningen. Med master kan man gå videre til PHDstudier. Det finnes flere ulike doktorgradsprogrammer på barnehageområdet både ved norske og utenlandske universiteter og høgskoler. 15 Aktørenes roller og ansvar For å oppfylle dagens pedagognorm, øke antallet ansatte med relevant kompetanse og bidra til å heve kvaliteten i barnehagen må alle aktører bidra. En viktig forutsetning for å lykkes er at ansvars- og rollefordeling hos de ulike aktørene er avklart og at alle sørger for gode samarbeidsforhold. Figur 2 viser de ulike aktørene. styrer ansvaret for at samfunnsmandatet oppfylles og at målene i rammeplanen realiseres. Pedagogisk leder har også ansvaret for å veilede det øvrige personalet. Barnehagens ansatte bør jevnlig delta i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid for å heve sin kompetanse og øke sin forståelse for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehageeier Kommunen som barnehagemyndighet Som arbeidsgiver har barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk (§ 7 i barnehageloven). Barnehageeier må sørge for å ha den andelen pedagoger som loven §§ 17 og 18 og forskrift om pedagogisk bemanning krever. I de tilfeller hvor barnehageeier ikke har det, bør det foreligge planer for hvordan en slik kompetanse skal rekrutteres, enten utenfra eller ved å kvalifisere ansatte til barnehagelærere. Barnehageeier har det primære ansvaret for kompetanseutvikling for sine ansatte. Det forutsettes at barnehageeier tilrettelegger for at personalet kan delta i kompetanseutviklingstiltakene. Barnehageeier skal kartlegge kompetansebehovet, sette av egne midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan for hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. Barnehagen Styreren skal motivere og inspirere til kompetanseutvikling hos personalet og forvalte ressursene på forsvarlig måte. Styrer har ansvar for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på et overordnet nivå. Pedagogisk leder skal sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og har sammen med 16 Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Som en forutsetning for å få statlige midler skal kommunen utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager, og som ivaretar både nasjonale føringer og lokale behov. Det vil for de mindre kommunene være naturlig å inngå interkommunalt samarbeid om utvikling og gjennomføring av kompetanseutviklingsog rekrutteringstiltak. En forutsetning for å få utbetalt midler er at kommunen/regionen i søknaden orienterer om hvordan lokal deltakelse og forankring i kommunale og ikke-kommunale barnehager er ivaretatt. Fylkesmannen Fylkesmannen skal iverksette og følge opp de statlige kompetanseutviklingstiltakene og se til at utviklingsarbeid og implementering av tiltak skjer i nær kontakt med kommunen som barnehagemyndighet, universiteter/høgskoler og andre relevante fagmiljøer. Fylkesmannen må gjennom tildelingen av de statlige midlene påse at kommunene som myndighet ivaretar Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen Kommunen som barnehagemyndighet Barnehageeier Universiteter og høgskoler Fagskoler Sametinget Barnehagen Regionale GLØDnettverk Nasjonale sentre og andre statlige aktører Fylkeskommunen Organisasjonene Figur 2: Aktørene i barnehagesektoren kompetansebehovene til både de kommunale og ikkekommunale barnehagene. Fylkesmannen kan også sette i gang regionale kompetanseutviklingstiltak, fortrinnsvis i dialog med kommunen som barnehagemyndighet og skal bidra til rekruttering av barnehagelærere gjennom samarbeid med universiteter/høgskoler, barnehageeier og kommunen. Fylkeskommunen Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående opplæring, herunder barne- og ungdomsarbeider utdanningen. Fylkeskommunen gir tilskudd til opplæring til de personene som ikke har brukt opp retten til videregående opplæring. Kommunen kan sammen med fylkeskommunen og i samarbeid med yrkesopplæringsnemndene utvikle egnede opplegg for assistenter som ønsker å ta fagbrevet gjennom praksiskandidatordningen. Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fylkeskommunen er den instansen som i all hovedsak forvalter tilskuddsordningen til fagskoler. Fagskoler Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskolene skal dekke behovet for utdanninger hvor den praktiske yrkesutøvelsen tillegges stor vekt i forhold til mer teoretiske tilnærminger. NOKUT-godkjente fagskoler kan søke fylkeskommunen om tilskudd. Universitets- og høgskolesektoren Universitets- og høgskolesektoren (UH) skal, i tillegg til barnehagelærerutdanning, tilby gode etter- og videreutdanningstilbud for alle ansatte i barnehagesektoren. Disse tilbudene må gjenspeile både nasjonale føringer og lokale behov. Plassene 17 opprettes i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, kommunene og barnehageeierne. UH-sektoren må også utvikle nye tilbud i samarbeid med regionale aktører og møte barnehagens behov for kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene gjennom forskning og utviklingsarbeid. Det er viktig at videreutdanningstilbudene kan innrettes slik at de kan inngå i ulike mastergrader. Staten finansierer studieplassene. utdanningsmyndigheter innhenter årlige rapporter om hvordan de statlige midlene er benyttet og vurderer fortløpende hvordan tiltakene fungerer i sektoren. Studietilbudenes innretning og omfang utvikles i samarbeid med utdanningstilbyderne og lokale aktører i sektoren, og disse kan endres og justeres underveis i strategiperioden. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide årlige planer for tiltakene og redegjøre nærmere for vilkår for tilskudd. Nasjonale sentre Sametinget De nasjonale sentrene skal bidra til gjennomføringen av nasjonal utdanningspolitikk og være en ressurs i arbeidet med nasjonale satsinger. Lærere og ledere i barnehager og skoler og barnehage- og skoleeiere er sentrale målgrupper for virksomheten. Sentrene skal bistå UH-sektoren i arbeidet med satsinger på kompetanseutvikling og bistå med støtte til den faglige utviklingen av barnehagelærerutdanningen. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Nasjonale utdanningsmyndigheter har det overordnede ansvaret for kompetansestrategien, finansierer kompetansetiltakene og skal sørge for at den gjøres kjent for alle aktører. Nasjonale 18 Sametinget er en viktig samarbeidspartner for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling rettet mot den samiske barnehagesektoren. Organisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene skal gjøre strategien kjent i egen organisasjon og tilrettelegge for at barnehagens ansatte kan delta i kompetanseutviklingstiltak. Arbeidstakerorganisasjonene skal være konstruktive samarbeidspartnere i gjennomføringen av strategien og bidra til utvikling av relevante kompetansetiltak. Nasjonale sentres oppgaver på barnehageområdet • Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal bidra til at flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt (www. hioa.no/nafo). Senteret arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager • Fremmedspråksenteret (www.fremmedspraksenteret. no) skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken innenfor språkfag blir iverksatt og gjennomført. Senteret kan motivere og engasjere barnehagene til å arbeide med fremmedspråk ved å bidra med gode pedagogiske eksempler og ressurser • Læringsmiljøsenteret (www.laringsmiljosenteret.uis.no) arbeider med tidlig innsats og utvikling av det psykososiale miljøet i barnehagen, hvor styrking av en autoritativ voksenrolle er en nøkkelfaktor. Det skal også bidra til økt kvalitet i læringsmiljø for barnehagebarn • Nynorsksenteret (www.nynorsksenteret.no) arbeider for at barn i barnehagen skal få gode møter med nynorsk i hverdagen gjennom fortelling, høytlesning, samtale, sang og regler. Senteret jobber også for å bedre tilgangen på ressurser for barnehageansatte • Matematikksenteret (www.matematikksenteret.no) vil bidra til en god tilrettelegging og synliggjøring av matematikken i barnehagen. Målet er å skape motivasjon, gode holdninger, interesse, nysgjerrighet og vekke matematikkglede Andre statlige aktørers oppgaver på barnehageområdet • Senter for IKT i utdanningen (www.iktsenteret.no) har en sentral rolle som initiativtaker, koordinator og informasjonsformidler relatert til integrering og bruk av IKT i lek, danning og læring i barnehagen og i utdanningen • Senter for samisk i opplæringa (Sámi lohkanguovddáš, www.lohkanguovddas.no) i Kautokeino er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehagestadiet til høyere utdanning. Senter for samisk i opplæringa arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen • Skrivesenteret (www.skrivesenteret.no) vil bidra til at barn får bruke språket på mangfoldige måter og i meningsfulle situasjoner gjennom lek og læring i barnehagen • Naturfagssenterets (www.naturfagssenteret.no) satsing mot barnehagen heter Forskerfrø. Naturfagsenteret har utviklet nettsiden www.forskerfrø.no, som er et nettsted for barnehager som skal inspirere til aktiviteter med naturfaglig innhold gjennom konkrete tips og ideer • Lesesenteret (www.lesesenteret.uis.no) jobber med barns språk og språkutvikling, herunder flerspråklighet og barnehagen som språkmiljø. Andre fagfelt er språkvansker, hvor tidlig innsats, forebygging og observasjon står sentralt. Senteret utvikler materiell til bruk i barnehagen • Kunst- og kultursenteret (www.kunstogkultursenteret. no) skal bidra til å styrke kunst- og kulturfagene i barnehagen. Senteret har en ressursbase med eksempler på prosjekter innenfor fagområdet ”Kunst, kultur og kreativitet” og deler årlig ut en nasjonal pris for kunst og kultur til barnehager som utmerker seg i prosjektbasert arbeid med fagområdet • Senter for mat, helse og fysisk aktivitet (under opprettelse) skal synliggjøre og formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider, gode matopplevelser og fysisk aktivitet • Statped (http://www.statped.no/Tema/) skal bidra til en tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov og sikre at disse gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv • Senter for internasjonalisering av utdanning (www.siu.no) støtter internasjonaliseringstiltak i utdanningen, blant annet gjennom programmet Comenius lærerassistent. Som Comenius lærerassistent får studenter, nyutdannede lærere og barnehagelærere stipend for å delta i opplæringen i en barnehage eller en skole i Europa i inntil ett skoleår 19 Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00 Publikasjonskode: F-4289 B Design: Melkeveien Designkontor AS Foto: Sveinung Bråthen Trykk: Grøset trykk AS 09/2013 - opplag 12000 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/1777-5 Marit Tarlebø Saksgang Saksnr 2016/32 Utval Levekårskomiteen Møtedato 29.08.2016 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen 2015 Innstilling frå rådmannen: Kommunestyret tar Tilstandsrapporten for grunnskulen 2015 til orientering, og sluttar seg til dei vurderingane som ligg føre. Saksutgreiing: Bakgrunn I Opplæringslova §13-10 står det mellom anna: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private skulane. Utgreiing Kvinnherad kommunestyret vedtok i møte den 25.03.2014 lokale utviklingsmål for grunnskulen i Kvinnherad 2014-2017. Tilstandsrapporten tar utgangspunkt i desse måla, og dei oppsette indikatorane for måloppnåing. Tilstandsrapporten er sett opp etter ein mal utarbeida av Utdanningsdirektoratet. Talgrunnlaget i rapporten finn ein i all hovudsak på Utdanningsdirektoratet sin portal www.skoleporten.no, og tala er mellom anna henta frå den årlege GSI innsamlinga. I tillegg får skuleeigar informasjon om tilstanden på den enkelte skule gjennom, dialog med leiar og tilsette, leiarsamlingar for skule og den daglege kontakten med leiarar og lærarar. Skuleeigar har i 2015 hatt dialogsamtale med alle rektorane; gjennomgang av skulen sine tiltak knytt til læringsresultat og læringsmiljø. Målsetjinga er å sikra kontinuerleg utvikling og betring av resultat på alle skulane. Tilstandsrapporten har berre med resultat på kommunenivå. Skuleeigar har tilgang til alle resultat på skulenivå, og nyttar desse i oppfølginga av den enkelte skule. Kvinnherad kommune side 1 Vurdering Læringsresultata for Kvinnherad kommune blir samanlikna med landet elles. I følgje vedtekne indikatorar skal våre resultat liggje minst på snitt for landet. Samtidig som det er positiv utvikling på enkeltområde, er der fleire faglege resultat som går i feil retning. Gutane kjem framleis dårlegare ut enn jentene på fleire område. Elevundersøkinga skal avdekke om det psykososiale miljøet til elevane er tilfredsstillande. Tilbakemeldingane tyder på at dette er tilfelle for dei aller fleste elevane våre og samanlikna med landet ligg med godt an. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 2 Kvinnherad kommune 2015 Tilstandsrapportfor grunnskoleniKvinnherad E-phorte 2016/1777-4 2 Innhaldsliste 1 Samandrag ..................................................................................................................................... 3 1.1 2 Innleiing ............................................................................................................................................. 4 Hovudområder og indikatorar......................................................................................................... 5 2.1 Elevar og undervisningspersonale..................................................................................................... 5 2.1.1 Talet på elevar og lærarårsverk................................................................................................. 5 2.2 Lærartettleik ...................................................................................................................................... 7 2.3 Læringsmiljø ...................................................................................................................................... 7 2.3.1 Elevundersøkinga....................................................................................................................... 7 2.2.2 Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) ................. 13 2.4 Resultat............................................................................................................................................ 15 2.4.1 Nasjonale prøver 5. steget....................................................................................................... 15 2.4.2 Nasjonale prøvar ungdomssteg............................................................................................... 20 2.4.3 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk............................................................................. 25 2.4.4 Grunnskolepoeng .................................................................................................................... 27 2.5 Gjennomføring................................................................................................................................. 28 2.5.1 Overgang frå grunnskole til VGO............................................................................................. 28 2.5 Spesialundervisning............................................................................................................................... 28 2.6 Særskild norskopplæring for minoritetsspråklege ................................................................................ 31 2.7 Skulefritidsordning (SFO)................................................................................................................. 31 2.8 Leksehjelp ........................................................................................................................................ 32 2.9 Vidareutdanning .............................................................................................................................. 32 3 System for oppfølging (internkontroll) .......................................................................................... 32 4 Konklusjon ................................................................................................................................... 33 3 1 SAMANDRAG Tilstandsrapporten for grunnskulen i Kvinnherad skal syna input og output når det gjeld ressursar og resultat i skulen. Den skal vera ein rapport til skuleeigar for at kvaliteten i opplæringa skal vera kjent og forstått. Ressursane skulane får tildelt blir målt i elevtal pr lærar. Resultata som kjem fram i rapporten gjeld læringsmiljøet til elevane og læringsresultata. Kvaliteten på læringsmiljøet i skulane kjem fram i Elevundersøkinga. Det er elevane på 7. og 10 trinnet som svarar digitalt på denne spørjeundersøkinga. Læringsresultata som blir presentert i denne rapporten er henta frå nasjonale prøvar, eksamen og standpunktkarakterar. Det er elevane på 5., 7. og 8. trinnet som tek dei nasjonale prøvane. Elevane vert testa i lesing, rekning og engelsk. Eksamensresultata er henta frå elevane på 10 trinnet og grunnskulepoenga er rekna ut av dei avsluttande karakterane til elevane. Når det gjeld ressursar til skulane og kor mange elevar kvar lærar har i undervisningsgruppene, har Kvinnherad både på barnetrinnet og ungdomstrinnet låge tal samanlikna med landet. Når ein samanliknar seg med kommunegruppe 11, ligg me ganske likt. Ein desentralisert skulestruktur gjev små klassar og borna får meir vaksentettleik. Dette skulle leggja eit grunnlag for betre oppfølging av kvart barn, meir læringstrykk og dermed betre læringsresultat. Utfordringa til skulen i Kvinnherad er at samstundes som det er god lærartettleik syner dette ikkje att på læringsresultata. Elevundersøkinga for 2015 – 2016 syner at læringsmiljøet ved skulane i Kvinnherad ligg om lag på snitt med landet. Når det gjeld mobbing ligg barneskulane over snittet i landet, medan ungdomstrinnet ligg på nivå med landet elles. Dei nasjonale prøvane på 5., 8. og 9. trinnet vart gjennomført på alle skulane hausten 2015. Resultata varierer noko frå skule til skule. På kommunenivå har elevane på 5.trinnet lågare resultat i Kvinnherad enn landet. Resultata på 8. og 9. trinnet er betre. Dette er interessant når ein samstundes ser at undervisningsgruppene på 1 – 7 trinnet har færre elevar enn på ungdomstrinnet, samanlikna med landet. Når elevane tek nasjonale prøvar på 8. og 9. trinnet ser det ut for at dei har teke att noko av forspranget. Det kan vera grunn til å sjå ekstra på byrjaropplæringa og om læringstrykket bør aukast på dei lågaste trinna. Hausten 2015 har alle skulane hatt oppfølging i høve resultata på læring og læringsmiljø. Målsetjinga med denne kvalitetsoppfølginga er å støtta skulane vidare i utviklingsarbeidet. Samla sett er det lesing og engelsk kommunen bør satsa mest på. Rekning er eit område der elevane samla sett har betre resultat. Utfordringa til skulen i Kvinnherad er at samstundes som skulane har god lærartettleik så syner dette ikkje att på læringsresultata til elevane. 4 1.1 INNLEIING Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene. Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det skal gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området. Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på 5 opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren. Det generelle systemkravet Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd og privatskolelova § 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova § 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova § 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. 2 HOVUDOMRÅDEROGINDIKATORAR 2.1 ELEVAROGUNDERVISNINGSPERSONALE 2.1.1 Taletpåelevaroglærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i. 6 Kvinnherad kommune - Tal på skular, lærarar og elevar Indikator og nøkkeltall 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Talet på elevar 1 831 1 775 1 754 1 745 1 730 Talet på skolar 18 18 17 17 17 Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon 156 144 142 142 138 Talet på lærarar 243 223 221 226 219 Kvinnherad kommune . Årsverk og lærartettleik Indikator og nøkkeltall 20112012 20122013 20132014 20142015 20152016 Årsverk for undervisningspersonale 206,0 187,2 183,2 180,8 177,4 10,2 11,0 11,1 11,0 11,3 36 33 32 28 28 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 50,5 53,7 54,6 62,7 61,4 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 17,6 17,7 17,5 15,4 15,9 Lærertetthet 1.-7. trinn 10,8 11,6 11,6 11,7 11,7 Lærertetthet 8.-10. trinn 11,8 12,9 13,5 13,0 14,3 Lærertetthet i ordinær undervisning 13,2 14,5 14,6 14,7 15,1 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 91,6 97,0 98,4 97,2 96,0 Antall elever per årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev 127 848 114 772 112 096 112 160 108 661 70 65 64 64 63 Skuleeigar si eigenvurdering Elevtalet i offentleg grunnskule i Kvinnherad har gått ned dei siste fem åra med om lag 100 elevar. Fødselsoversikta viser at nedgangen vil auke. Undervisningspersonale har i same tidrommet blitt resusert med 28 årsverk og det har blitt 18 færre kontaktlærarar. I Kvinnheradsskulen har 96% av dei tilsette lærarane godkjent utdanning i 2015. Dette er litt lågare enn året før og har nok med permisjonar og vikariat å gjera. Elevane på den private skulen Ølve Montesorriskule er ikkje rekna med i tala. I 2015 var det 22 elevar he 7 2.2 LÆRARTETTLEIK Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om stLorleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Ein lærar på 1.-7.trinn har 11,7 elevar i gjennomsnitt. Samanlikna med landsgjennomsnittet har vi færre elevar per lærar, men ligg ganske likt med kommunegruppe 11, som er kommunar det er naturleg å samanlikne seg med. Ein lærar på 8.-10.trinn har 14,3 elevar i gjennomsnitt. Samanlikna med landsgjennomsnittet og kommunegruppe 11, har vi færre elevar per lærar. Lærartettleik i ordinær undervising Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Gjennomsnittleg lærartettleik i ordinær undervisning i Kvinnherad i 2015 er 15,1 elev pr lærar.. Me ser at dette talet har gått opp dei siste åra. I 2011 var det 13,2 elevar gjennomsnittleg i ordinær undervisning. Storleiken på undervisningsgruppene varierer sjølvsagt frå skule til skule. Dei små skulane har få elevar og vil såleis heilt naturleg ha færre elevar i klassane enn større skular. Samstundes er det og slik at alle skulane i Kvinnherad har ressursar til å styrka deler av undervisninga med ekstra pedagogar. Å ha god lærartettleik i klassane fører til at lærarane får betre høve til å følgja opp kvart einskild barn. 2.3 LÆRINGSMILJØ 2.3.1 Elevundersøkinga Alle elevar og lærlingar skal vera inkluderte og oppleva meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. 8 Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elevar som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent). Se eiget diagram. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent. Lokale mål Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 2017: - likt gjennomsnitt som landet elles på alle område presentert i Skoleporten 9 Kvinnherad kommune Elevundersøkinga 2015-2016 7.trinn 10 Kvinnherad kommune. Elevundersøkinga 2015-2016 7.trinn 11 Kvinnherad kommune Elevundersøkinga 2015-2016 10.trinn 12 Kvinnherad kommune Elevundersøkinga 2015-2016 10.trinn 13 2.2.2Andelelevarsomharopplevdmobbing2-3gongerimånedeneller oftare(prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politiske vedtatte Utviklingsmål 20142017 -likt gjennomsnitt som landet elles på alle område presentert i Skoleporten Elevar på 7. trinnet som har opplevt seg mobba 2 – 3 ganger i månaden eller oftare Elevar på 10 trinnet som har opplevd seg mobba 2 – 3 ganger i månaden eller oftare Skuleeigar si vurdering Det var 87% av elevane som deltok i Elevundersøkinga i 2015. Året før var det 80 %. Nokre skular har med alle elevar frå 5.-10. trinn. For 7.trinn var på 85% deltaking i 2015.Førre året før var det 88 %. Deltakinga for 10.trinnet i 2015 var 82 % , medan det førre året var 70 %. 14 7.trinn: Samanlikna med landssnittet har Kvinnherad betre resultat på områda Støtte frå lærerne og Vurdering for læring. På spørsmåla støtte frå heimen ligg svara på linje med landet. For resten av områda ligg resultata for Kvinnherad under nasjonalt nivå. For 7.trinn har Kvinnherad berre nådd måla for 3 av 11 område. Når ein samanliknar resultata frå Kvinnherad med dei to siste åra, ligg resultata frå 2015 enten likt eller lågare. Måloppnåing på berre tre av elleve område for 7.trinn kan me ikkje vera nøgde med. Resultatet syner at at nye tiltak er naudsynte. Andel elevar som har opplevt seg mobba 2 – 3 ganger i månaden eller oftare er på 8,8 på 7. trinnet.. TILTAK Dei skulane som hadde høg prosent av mobbing i år, har allerede evaluert og sett inn tiltak. Fleire skular driv med organisert førebyggingsarbeid for eit betre læringsmiljø, td. gjennom program som PALS,Trivselsprogrammet og MOT. PALS står for Positiv atferd, støttande læringsmiljø og samhandling og er eit verktøy i bruk på 4 barneskular - med totalt 637 elevar. Trivselsprogrammet er eit aktiviseringsprogram i friminutta, der målet er å få alle elevar med i aktivitet og leik. 4 barneskular er med og 672 elevar får delta på dette. Skulane driv kontinuerleg arbeid med klasseleiing, sosial kompetanse og inkluderande aktivitetar for å få eit godt læringsmiljø for alle elevar. For å betre opplevinga av elevdemokrati, kan skulane bruke elevrådet meir aktivt. I oppfølginga av skulane denne hausten vil skuleleiar ha ei tilbakemelding på om skulane kjenner til elevane som kjenner seg mobba, og få ei gjennomgang på kva tiltak som er sett i verk for å stoppa dette. 10.trinn Samanlikna med landssnittet har Kvinnherad betre eller likt resultat på områda; Støtte fra lærerne, Vurdering for læring, Mobbing på skolen, Elevdemokrati, fagleg utfordring, Felles reglar, Utdanning og Yrkesveiledning. På 4 av områda ligg resultata for Kvinnherad under nasjonalt nivå.Ein kan såleis seia at ungdomstrinnet har nådd mål på 8 av 12 trinn. Dersom ein samanliknar dei tre siste åra i Kvinnherad, er det tydeleg at resultata på Elevundersøkinga går ned på mange område i 2015. Måloppnåing på 8 av 12 område for 10.trinn, syner at arbeidet med elevane sitt læringsmiljø må halda fram Det er positivt at tala for mobbing på skulen er låge og på nivå med landet elles. TILTAK MOT er ein haldningsskapande stifting som jobber for og med ungdom. Alle dei fem ungdomskulane er med i Ungdom med MOT. Skulane er også med i den statlege satsinga Ungdomstrinn i utvikling, med skulebasert kompetanseutvikling innanfor sjølvalde område. Skulane driv kontinuerleg arbeid med klasseleiing, sosial kompetanse og inkluderande aktivitetar for å få eit godt læringsmiljø for alle elevar. 15 2.4 RESULTAT Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande dugleikar. Dette er dugleikar som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. 2.4.1 Nasjonaleprøver5.steget Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. 16 Lokale mål Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 2017. -resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles -færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) -mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Kvinnherad kommune Nasjonale prøver 5.trinn 17 Nasjonale prøver 5.trinn Lesing Nasjonale prøver 5.trinn Rekning 18 Nasjonale prøver 5.trinn Engelsk Nasjonale prøver 5.trinn Lesing Skilnad gutar og jenter 19 Skuleeigar si vurdering Lesing 5.trinn 2015 Gjennomsnittet for Kvinnherad er 48 skalapoeng. Året før var snittet 47 skalapoeng. Nasjonalt snitt ligg på 50 i 2015. Kvinnherad har 21,2 % av elevane på nivå 1. Året før var det 28,7 %. Nasjonalt snitt ligg på 24,2 % for 2015.I 2015 er 12,7% av jentene på nivå 1, medan 28,8% av gutane er på det lågaste nivået. Dette utger ein skilnad på 16,1%. VURDERING Det er positivt at snittet/skalapoeng har gått opp samanlikna med 2014, og at prosent elevar på nivå 1 er lågare. Dette skuldast i stor grad at jentene våre er gode lesarar samanlikna med landet elles. Det er også positivt at det er færre elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn landet elles. Skilnaden på gutar og jenter er svært stor, og auka fokus på gutar og læring dei siste åra har ikkje løfta resultata. Målet framover må vera å betra gutane si lesing og å få løfta fleire av elevane frå nivå 2 til nivå 3. I forhold til eigne utviklingsmål er ein av tre indikatorane for måloppnåing nådd i lesing. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles. Mål ikkje nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål ikkje nådd TILTAK Kommunen fokuserer no på dei obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3.trinn. Skulane registrerer resultata i ephorte, og systemet for individuell oppfølging av elevar under kritisk grense vil bli etterspurt under dialogmøte med skuleleiinga hausten 2016. Det vil også bli spurt etter skulane sine planar for lesing i alle fag. Kommunen vil organisera eigne kurs for lærarar som skal ha leseopplæring i 1. klasse. Engelsk 5.trinn 2015 Gjennomsnittet for Kvinnherad er 48 skalapoeng, og likt med året før. Nasjonalt snitt ligg på 50 i 2015. Kvinnherad har 30,9 % av elevane på nivå 1. Året før var det 34,8 %. Nasjonalt snitt ligg på 25,3 % for 2015. 35,6 % av jentene var på nivå 1, medan 28 % av gutane ligg på det lågaste nivået. Skilnad på 7,6 %. VURDERING Det er positivt at det er færre elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn året før. Skilnaden mellom gutar og jenter er under 10 %, og det er gutane som klarer seg best. I forhold til eigne utviklingsmål er ein av indikatorane for måloppnåing nådd i lengelsk. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles. Mål ikkje nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål ikkje nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål nådd TILTAK Det har til no vore få lærarar med formell kompetanse i engelsk på barnetrinnet. I år har kommunen oppmoda lærarane om å søke statleg vidareutdanning i faget, og til hausten startar 5 lærarar med engelskstudiet for 1.-7.trinn. 20 Rekning 5.trinn 2015 Gjennomsnittet for Kvinnherad er 47 skalapoeng. Året før var snittet 48 skalapoeng. Nasjonalt snitt ligg på 50 i 2015. Kvinnherad har 23,8 % av elevane på nivå 1. Året før var det 30,5 %. Nasjonalt snitt ligg på 23,4 % for 2015. 25,7 % av jentene var på nivå 1, medan 25,3 % av gutane var på det lågaste nivået. . Skilnad på 0,4 %. VURDERING At snittet/skalapoeng er lågare enn året før er inga god utvikling. Det er likevel oppløftande at prosent elevar på nivå 1 er lågare enn året før. Det er også positivt at det er færre elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn landet elles. I forhold til eigne utviklingsmål er ein av tre indikatorane for måloppnåing nådd i lesing. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles. Mål ikkje nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål ikkje nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål nådd TILTAK Kommunen fokuserer no på den obligatoriske kartleggingsprøva i rekning på 2.trinn. Skulane registrerer resultatet i ephorte, og systemet for individuell oppfølging av elevar under kritisk grense vil bli etterspurt under dialogmøte med skuleleiinga hausten 2016. Dei siste tre åra har 7 lærarar på barnetrinnet tatt statleg vidareutdanning i matematikk. På sikt håpar kommunen dette vil betre elevresultata i faget. 2.4.2 Nasjonaleprøvarungdomssteg Om lesing Nasjonale prøvar i lesing skal kartleggje i kva grad dugleikane til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande dugleik i lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøvar i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvane i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøvar i rekning kartlegg i kva grad dugleikane til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande dugleik i rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøvar i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvane i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvane i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: 21 forstår og kan reflektera over korleis dei best kan løysa ei gitt utfordring kan løysa problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurderera om svara dei får er rimelege kan visa effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande dugleikane som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvane tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse dugleikane: finne informasjon forstå og reflektera over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 2017. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Kvinnherad kommune Nasjonale prøver 8.trinn 22 Nasjonale prøver 8.trinn Lesing Nasjonale prøver 8.trinn Rekning 23 Nasjonale prøver 8.trinn Engelsk Skuleeigar si vurdering Lesing 8.trinn 2015 Gjennomsnittet for Kvinnherad er 48 skalapoeng. Året før var snittet 51 skalapoeng. Nasjonalt snitt ligg på 50 i 2015. Kvinnherad har 11,6 % av elevane på nivå 1. Året før var det 6,1 %. Nasjonalt snitt ligg på 8,6 % for 2015. 5 % av jentene ligg på nivå 1 i lesing,, og 20 % av gutane ligg på det lågaste nivået. . Skilnad på 15 %. VURDERING Snittet/skalapoeng er lågare enn året før. Det er også ein høgare prosent av elevane på nivå 1 i 2015 enn året før, og det er høgare enn landet elles. Det er over 10 % skilnad på jenter og gutar, og jentene er betre lesarar. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Ingen av indikatorane for måloppnåing er nådd i lesing på 8. trinnet i 2015. Mål ikkje nådd Mål ikkje nådd Mål ikkje nådd TILTAK Leseopplæringa på 5. – 7 trinnet må setjast i eit betre system og kartlegginga av elevar må følgjast opp. Det er særs viktig at elevresuktata på 5. trinnet på NP vert fulgt opp på mellomtrinnet på barnetrinnet Det må setjst i gang tiltak for lesing i alle fag for gutane. Lesestoffet må avspegla gutane si interesse Det må gjerast ei evaluering av om ordninga med leksehjelp bør organiserast tilbake til dei lågaste klassane. 24 Rekning 8.trinn 2015 Gjennomsnittet for Kvinnherad er 50 skalapoeng. Året før var snittet 50 skalapoeng. Nasjonalt snitt ligg på 50 i 2015. Kvinnherad har 7,9 % av elevane på nivå 1. Året før var det 5,5 %. Nasjonalt snitt ligg på 7,6 % for 2015. 10,5 % av jentene ligg på nivå 1 i rekning og 5,9 % av gutan elåg på det lågaste nivået.. Skilnad på 4,6 %. VURDERING sjølv om prosent elevar på nivå 1 har auka sidan i fjor, ligg vi nesten likt med landet elles. Skilnaden mellom gutar og jenter er under 10%, og her er det gutane som klarer seg best. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles Mål nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål ikkje nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål nådd To av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd i rekning på 8. trinnet. TILTAK Dei siste tre åra har 7 lærarar på barnetrinnet tatt statleg vidareutdanning i matematikk, og tilbodet om støtte til matematikk held fram. Skuleeigar har tilgang til elevresultata på Nasjonale prøver via Udir si nettside, og systemet for individuell oppfølging av elevar på nivå 1 (lågaste nivå) vil bli etterspurt under dialogmøte med skuleleiinga hausten 2016. På sikt håpar kommunen dette vil betre elevresultata i faget. Når det gjeld oppfølginga av elevar har fleire lærarar gjennomført statleg vidareutdanning i matematikk for ungdomstrinnet, og 6 nye lærarar startar opp hausten 2016. Engelsk 8.trinn 2015 Gjennomsnittet for Kvinnherad er 49 skalapoeng , og det var likt med året før. Nasjonalt snitt ligg på 50 i 2015. Kvinnherad har 7,8 % av elevane på nivå 1. Året før var det 5,5 %. Nasjonalt snitt ligg på 8,5 % for 2015. 4 % av jentene ligg på nivå 1, og 12,7 %av gutane ligg på det lågaste nivået. Skilnad på 8,7 %. VURDERING Det er høgare prosent elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn året før, men Kvinnherad har færre på nivå 1 enn landet elles i 2015. Skilnaden mellom gutar og jenter er under 10 %, og her er det gutane som klarer seg best. Interesse for Pc-spel og musikk kan vere nokre av årsaken til at gutane klarer seg bra i engelsk. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles Mål ikkje nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål nådd Dermed er to av indikatorane for måloppnåing nådd i lengelsk på 8, trinnet i 2015. TILTAK Resultata i engelsk har vore positive over fleire år, og skulane må halde fram med det gode læringsarbeidet. 25 2.4.3 Karakterar- matematikk,norsk ogengelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Lokale mål Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 2017. -likt gjennomsnitt som landet elles -færre elevar enn landet elles på karakteren 1 (lågaste karakter) -mindre enn 10% forskjell på karakteren 1 mellom gutar og jenter Kvinnherad kommune Standpunkt- og eksamenskarakterar 26 Skuleeigar si vurdering Eksamen i norsk hovudmål Snittkarakteren for Kvinnherad var 3,2, ein nedgang frå ifjor då snittet var 3,3. Nasjonalt snitt er 3,4 i 2015. Kvinnherad har 1,8 % av elevane på karakteren 1. Året før var det 3,0 % . For landet elles var det 1,1 % i 2015. Jentene hadde ingen på karakteren 1, medan gutane hadde 3,2 %. VURDERING At snittkarakteren i Kvinnherad har gått jamt nedover dei siste åra er inga god utvikling. Prosent elevar som får karakteren 1 er noko høgare enn landssnittet, men er lågt. over 10 % skilnad på jenter og gutar, og jentene er betre lesarar. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles Mål ikkje nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål ikkje nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål nådd Ein av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd for eksamensresultat i hovudmål 2015 TILTAK I regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) fekk lærarane på ungdomstrinnet tilbod om fagdag der tema var norskeksamen. Norskeksamen har endra seg, og det blir viktig å få kunnskap om kva sensor i skriftleg legg vekt på i vurderinga og formidle dette til elevane. Tilbodet vil også bli gitt for neste skuleår. Eksamen i matematikk Snittkarakteren for Kvinnherad var 2,8, ei forbetring frå ifjor då snittet var 2,7. Nasjonalt snitt er 2,9 i 2015. Kvinnherad har 11 % av elevane på karakteren 1. Året før var det 23,3 %. For landet elles var det 14,5 % i 2015. Jentene hadde 5,1% på karakteren 1, og gutane 17,6% - skilnad på 12,5 %. VURDERING Det er positivt at det er lågare prosent elevar på karakteren 1 enn året før, men skilnaden mellom jenter og gutar er for høg. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles Mål ikkje nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål ikkje nådd Ein av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd for eksamen i matematikk i 2015 TILTAK I regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) fekk lærarane på ungdomstrinnet tilbod om to fagdagar der tema var matematikkeksamen. Det er viktig å få kunnskap om kva sensor i skriftleg legg vekt på i vurderinga og formidle dette til elevane. Tilbodet vil også bli gitt for neste skuleår. Eksamen i engelsk Snittkarakteren for Kvinnherad var 3,6, og det var likt med året før. Nasjonalt snitt er 3,7 i 2015. Kvinnherad har 0 % av elevane på karakteren 1. Året før var det 2,8 %. For landet elles var det 1,3 % i 2015. 27 VURDERING Elevane i Kvinnherad klarer seg bra i engelsk, og det er svært få elevar som får karakteren 1 i faget. 1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles Mål ikkje nådd 2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) Mål nådd 3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Mål nådd To av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd for eksamen i engelsk 2015 TILTAK I regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) får lærarane på ungdomstrinnet neste år få tilbod om fagdag der tema er engelskeksamen. Det er viktig å få kunnskap om kva sensor i skriftleg legg vekt på i vurderinga og formidle dette til elevane. 2.4.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10 Lokale mål Grunnskulepoeng Indikator på måloppnåing frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 - 2017. -likt gjennomsnitt som landet elles -mindre enn 0,5 (ein halv karakter) i forskjell mellom gutar og jenter Kvinnherad kommune Grunnskulepoeng 10.trinn 28 Skuleeigar si vurdering I 2015 hadde Kvinnherad eit snitt på 39,1 i grunnskulepoeng, medan snittet var 40,7 for landet elles. Jentene hadde 41,4, og gutane hade 36,7 - det er ein skilnad på 0,47 karakter. VURDERING Kvinnherad har dei siste åra lagt under det nasjobale snittet. Skilnaden mellom gutar og jenter har minka dei siste åra, noko som er bra. 1. Likt gjennomsnitt som landet elles Mål ikkje nådd 2. Mindre enn 0,5 (ein halv karakter) i forskjell mellom gutar og jenter Mål nådd Ein av to indikatorar for måloppnåing er nådd for grunnskulepoeng 2015 2.5 GJENNOMFØRING Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO 2.5.1 OvergangfrågrunnskoletilVGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Kvinnherad kommune Overgang frå grunnskule til vidaregåande skule Indikator og nøkkeltall Kvinnherad Kommunegruppe kommune 11 skoleeier Hordaland Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som 99,5 98,3 98,3 98,0 avsluttet grunnskole Kvinnherad kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, 2014-2014, Alle trinn, Begge kjønn Skuleeigar si vurdering Kvinnherad har svært gode tal for overgang til vidaregåande, 99,5 % av eleane, mot 98 % på landsbasis. 2.5 SPESIALUNDERVISNING Hausten 2015 fekk 8,2 % av elevane i kommunen spesialundervisning. I landet elles var det 7,9 %. Året før hadde Kvinnherad 8,5 %. Til spesialundervisning går det med ca. 20 årsverk med lærar og ca. 24 årsverk med assistent. Det er store skilnader på skulane. På nokre skular er det 6,0 % av elevane som får spesialundervisning, medan det på andre er 14,3 % av elevane. 29 Elevar som får spesialundervisning etter enkeltvedtak 2015 30 25 20 15 10 5 0 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn Gutar Jenter 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Alle Utviklinga i spespedundervisninga for elevkullet som tok til i skulen hausten2006 og som var ferdig med grunnskulen i Kvinnherad våren 2016 30 25 20 15 10 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 gutar 2011 Jenter 2012 2013 2014 2015 Alle Av det totale antall timar som vert nytta til undervisning , vert 23,3 % av timane nytta til spesialundervisning og særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege elevar. 30 Lærartimar nytta til undervisning i Kvinnherad kommune Ordinærundervisning54912 Spesialundervisning Særskilt norskopplæring Om lag to tredelar av elevane som får spesialundervisning med lærar får også assistentstøtte og nokre elevar får all si spesialundervisning av assistent . Det er tilsett assistentar i totalt 28, 16 årsverk (54 912 t)i grunnskulen i kommunen 22,23 av desse årsverka vert nytta til spesialundervisning. Elevar som får spesialundervisning med assistent etter enkeltvedtak § 5-1 140 120 100 80 60 40 20 0 2011 2012 2013 Gutar 2014 Jenter Alle 2015 31 Skuleeigar si vurdering Skulane i Kvinnherad brukar mykje ressursar til spesialundervisning etter §5.1 i Opplæringslova. Målet om å vere lik med landssnittet er ikkje nådd. Dei elevane som berre treng 2-5 timar pr veke for å få eit tilfredsstillande utbyte av undervisninga, kunne kanskje hatt like stort eller større utbyte av ei betre tilpassa undervisning. Mange assistenttimar går med til å roe utagerande elevar. God og trygg klasseleiing ville i nokre høve fungert betre . Tiltak: Tidleg innsats Betre tilpassa undervisning God klasseleiing Tydelege og trygge vaksne på skulane – arbeide for ein VI SKULE 2.6 SÆRSKILDNORSKOPPLÆRINGFORMINORITETSSPRÅKLEGE Det er 45 elevar som får særskild norskopplæring. Året før var det 42 elevar. Elevane kjem frå 8 ulike land, med flest frå Polen. Elevane får norsk opplæring etter « læreplan i grunnleggande norsk» - læreplan for språklege minoritetar. 2.7 SKULEFRITIDSORDNING(SFO) Kvinnherad kommune har eit skulefritidstilbod på 10 barneskular . Det er 391 elevar som nyttar tilbodet. I Hordaland er det 16 521 barn som har eit SFO tilbod, over halvparten av desse har ein 100% plass ( fulltidsplass ). I Kvinnherad nyttar ingen elevar SFO tilbod i skuleferiane, og under 10% av elevane nyttar SFO tilbodet på 15 timar eller meir i veka. 75% av barna nyttar tilbodet berre 6- 9 timar i veka. Det er 13 årsverk tilsette i SFO. Skulane nyttar ulikt med personalressursar i høve elevtal i SFO. Dette kan skuldast korleis elevtalet er i forhold til 1 vaksen pr 12 elevar og kor mange timar dagleg leiar har til leiingsressurs Kommunen gjev eit tilbod med store utgifter og mindre inntekter. BARN I SFO SKULEÅRET 2015/ 2016 ( 30.01.2016) SUM TAL TAL TAL Tal Tal Tal Tal BARN BARN BARN 6t 9t 12t 15t totalt morgon KUN morgon* 393 109 9 177 * har samarbeid med barnehagen på nokre skular 114 62 31 Mor gon Mor gon Mor gon Mor gon 2dg 3dg 4dg 5dg 37 28 13 32 Søsken modera sjon 62 Søskenmoderasjon gjeld tal søsken som får søskenmoderasjon 32 Skuleeigar si vurdering SFO har ei ressurskrevjande organisering. Tiltak: 2.8 Færre val Nye vedtekter Opptak som gjeld for 1.-4.steget. Sjå på innhaldet og bemanning Rektor som leiar / dagleg leiar av små SFO LEKSEHJELP Kommunen pliktar å ha eit tilbod om 8 timar gratis leksehjelp i grunnskolen. Hausten 2015 endra vi årstrinn for leksehjelp frå 1.-4.trinn til 4.-7.trinn. Rektorane er positive til endringa. Det var 198 elevar som nytta leksehjelp tilbodet hausten 2015, om lag 30% av elevane i 4- 7 trinn. 2.9 VIDAREUTDANNING Våren 2015 Kvinnherad hadde 7 lærarar i statleg vidareutdanning i desse faga: matematikk (5), norsk og spesialundervisning. Hausten 2015 Kvinnherad hadde 7 lærarar i statleg vidareutdanning i desse faga: leseopplæring, andrespråkspedagogikk, naturfag,, matematikk (2), norsk og engelsk. I tillegg hadde vi 2 rektorar på Rektorskule 3 SYSTEMFOROPPFØLGING (INTERNKONTROLL) I følgje Opplæringslova §13-10, skal skuleeigar ha eit forsvarleg system for vurdering om krav i lov og forskrifter vert haldne. I tillegg til at systemet skal sikra vurdering av systemet, skal det også sikra oppfølging av resultata av dei nasjonale kvalitetsvurderingane som departementet gjennomfører med heimel i Opplæringslova §14-1, fjerde ledd. I Opplæringslova §2-1 står det at skuleeigar har eit ansvar for å sjå til at skulen sin vurdering av eiga verksemd oppfyller krava til å nå dei måla som er sette i læreplanverket. Dette einneber at den einskilde skule vurderer eigen praksis, rapporterer til - og er i dialog med eigen skuleeiga. Kvinnherad kommune sitt system for oppfølging tar utgangspunkt i felles kommunal utviklingsmål 2014 2017. 33 Skulane gjennomfører kvar andre år «Ståstadanalysen» (digitalt verktøy frå Udir), der resultat og teikn på god praksis blir analysert og tiltak for dei neste to åra vert formulerte. Skuleeigar har oppfølgingssamtale med skuleleiinga om hausten der det vert gjennomgang av skulen sine samla resultat og dei vurderingane og refleksjonane som er gjort med utgangspunkt i dette. Skuleeigar tek utgangspunkt i kvalitetsarbeidet på skulen, og føl opp resultat og tiltak som skulen vil setja i verk I desse møta er det fokus både på læringsresultat og læringsmiljø. Mobbing på skulen er eit viktig tema, og skulen sitt førebyggjande arbeid er i fokus. 4 KONKLUSJON Tilstandsrapporten 2015, er eit dokument til skuleeigar for at politikarane skal ha kjennskap til kva ressursar som vert brukte, og kva kvalitet ein har i læringsmiljø og læringsresultat i Kvinnherad-skulen. Rapporten skal syna input og output. Når ein ser på «input»; ressursbruken, er det tydeleg at Kvinnherad har stor innsats i skulen. I alle skular er det først og fremst løn som er den store utgiftsposten. Når kommunen har stor lærartettleik og færre born i undervisningsgruppene enn dei ein samanliknar seg med, krev dette økonomiske ressursar, men det er også svært positivt for elevane som då får meir vaksenstøtte. Av tala kan ein sjå at timeressursane har gått ned dei siste åra, men det har også elevtalet. Talet på skular har halde seg konstant medan klassetalet ikkje har endra seg så mykje. Få elevar i klassane er naturlegvis meir ressurskrevjande. Når ein då ser på «output»; kva elevane lærer i skulen og korleis læringsmiljøet til elevane er, syner ikkje ressursbruken tilstrekkelig att i læringsresultat og læringsmiljø. Det er sjølvsagt variasjonar mellom dei ulike skulane, men snittet for kommunen ligg for det meste på snitt med og under snittet med landet elles. I 2015 år har det vore ei auke av andel elevar som får spesialundervisning i skulane. I og med at elevtalet i klassane er lågare enn gjennomsnittet i landet, hadde det vore naturleg at andelen elevar som får spesialundervisninga var låg og at borna fekk meir tilpassa opplæring i klassane. Skulane og PPT i Kvinnherad må saman sjå på den ordinære undervisninga for å styrka opplæringa, trivsel og resultata i skulane. Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/1990-1 Saksgang Saksnr 2016/33 Ståle Hallingstad Utval Levekårskomiteen Møtedato 29.08.2016 Formannskapet Kommunestyret Evaluering av husleige kommunale bustadar Innstilling frå rådmannen: 1. Husleigesatsane i Kvinnherad Kommune vert tilpassa gjengs leige ved første høve etter Husleigeloven §4-3. Lov om husleieavtaler (husleieloven) - Lovdata 2. Kommunal Bustønad vert sakshandsama av NAV-Kvinnherad og får sin eigen budsjettpost. Tidlegare vedtak: Kommunestyre 2012/24: Sal av kommunale bustadar Kommunestyre 2012/3: Bustadsosial handlingsplan Prioritering av tiltak Formannskapet 2013/124: Kommunale husleigesatsar, evaluering av tilpassing til marknadsleige Kommunestyre 2013/68: Budsjett 2014 – Økonomiplan 2014-2017 – Handlingsplan 2014-2017 Kommunestyre 2014/34: Bustad for vanskelegstilt Kommunestyre 2014/76: Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 – Handlingsplan 2015-2018 Kommunestyre 2015/101: Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016-2019– Handlingsplan 2016-2019 Kommunestyre 2016/15: Kjøp av kommunale bustadar Saksutgreiing: Kommunestyret har ved dei tre siste budsjettbehandlingane vedteke at særskilte grupper; minstepensjonistar, unge uføre og vanskelegstilte med ei inntekt som er lågare enn 2,25 x G, skal ha ei månadleg husleige på kr 5000,- for einslege og kr 7000,- for par. Motivet for dette vedtaket var å forenkla den kommunale sakshandsaminga av bustønad til desse gruppene. Vedtaket vart gjort for å redusera omfanget av sakshandsaminga skal liggja til grunn ved tildeling av kommunal bustønad. Det viser seg at ein i desse tilfella og søkjer om Statleg bustønad frå Husbanken. Såleis må ein likevel handsama søknad om bustønad for dette føremålet. Ei redusert/subsidiert husleige frå kommunen vil i desse tilfella gi eit lågare grunnlag og dermed utløysa lågare bustønad frå Husbanken. Kvinnherad kommune side 1 Subsidierte kommunale husleiger vil føra til ei konkurransevriding til ulempe for private utleigarar. Det vert etablert eit kunstig lågt nivå på husleigene i kommunen som ikkje er berekraftig i høve til utvikling av ny bustadmasse og forvaltning, drift og vedlikehald på utleigeleilegheiter. Låge husleiger vil og vera eit hinder i forhold til at fleire byggjer og eig sin eigen bustad. Om befolkninga i kommunen eig sin eigen bustad, vil det vera eit viktig verktøy for oppretthalda eit stabilt folketal i kommunen. Reduserte satsar på kommunale husleiger vil føra til at kommunen si fordeling av kostnadar vert feil. Kommunal bustønad som i prinsippet er ein sosialkostnad, vert belasta driftsbudsjettet for Brann-Bygg-Eigedom i form av vesentleg reduserte leigeinntekter. Kommunen rapporterer med andre ord for låge kostnadar til sosialstønad og for låge inntekter frå utleigeverksemda. Noko som på si side gjer lågare driftsbudsjett og mindre rom for vedlikehald av kommunale bustadar, og dermed forvitrar den kommunale bustadmassen. Oppfølging av bustadsosial handlingsplan Bustadsosial handlingsplan (2011-2016) legg til grunn at alle husleiger i Kvinnherad Kommune skal regulerast til gjengs leige. Dette arbeidet vart starta opp med ein gjennomgang av alle kommunale bustadar i 2011 med tilstandsanalyse og verdivurdering. Det har ikkje vore nokon justering utover indeksregulering av husleigene på aktive leigeavtalar etter denne gjennomgangen. Nye leigeavtalar har fått nye leigesatsar når dei har vorte inngått. (Med mindre dei har felle inn under kriteriene for maksimal husleige) Det har vorte utført eit grundig arbeid for å finna marknadsleige for dei kommunale bustadane, og ein har komme fram til at ein ikkje skal gradera leigesatsane i høve til geografisk plassering, men at leiga først og fremst skal vera ein funksjon av storleik på bustaden. Det er heller ikkje teke omsyn til areal som vert nytta til personalbasar og fellesrom. Det er ei utfordring at dei husværa kommunen disponerer i dag er for store. Dette fører til høgare bukostnadar enn om husværa hadde hatt noko mindre bruksareal. Framtidig utbygging av kommunale bustadar må leggja vekt på dette, slik at bu- og levekostnadane vert så låge som mogeleg. Dette vil føra til ei meir kostnadseffektiv utnytting av tomter og bustadmasse, og lågare FDV-kostnadar pr eining. Forslag til husleigenivå 2016 Med utgangspunkt i det arbeidet som vart lagt ned i 2011 vil ein foreslå at satsane frå 2011 vert indeksregulerte og følgjer matrisa under: Leige pr m2 pr år (2011) NY Leige pr m2 pr år (2016) < 50m2 1300 1430 50-70m2 800 880 Dette gir ei månadleg husleige på 3 bustadar med ulik storleik (eksempel) Leigesatsane er inklusiv offentlege avgifter og eksklusiv straum Storleik på bustaden Månadleg husleige 46 m2 Kr 5.481 75 m2 Kr 7.654 >70m2 500 550 100 m2 8.800 For dei aller minste og største leilegheitene må ein ha ei nedre og øvre grense for husleige. Minste husleige bør setjast til kr 4.000,- pr månad og største husleige bør ikkje overstiga kr 12.000 pr månad. I og med at Husll. §4-3 set klare grenser for kva tid ein kan regulera husleiga utover vanleg indeksregulering, vil ein berre kunna endre husleiga til gjengs leige for dei som har hatt leigekontrakt i to og eit halvt år eller lengre. Lovbestemt varslingstid er 6 månader, slik at nye leigesatsar tidlegast kan innførast frå 1. april 2017 på eksisterande leigekontraktar. side 2 Kvinnherad kommune Leigekontraktar som vert inngått etter eit nytt vedtak i kommunestyret, kan etablerast med gjengs leige frå første dag. Verknad av innføring av gjengs husleige Kommunen disponerer i dag totalt 241 bustadar/leilegheiter. Av desse er det i nokre bustadar lagt til rette for bufellesskap med fellesrom og personalbase. Nokre bustadar er lagt til rette for einslege flyktningar der fleire bebuarar deler kjøken, stove og bad og har sitt eige soverom. Gjennomsnittleg husleige pr m2 er i dag kr 1.057 pr år. Tilpassing til gjengs leige vi auke gjennomsnittleg leige til kr 1.240 pr m2 pr år. Altså ei auke på 17,3%. Totalt vil det vera ei auke av husleige på 167 kontraktar og ein reduksjon på 65 kontraktar. 9 kontraktar vil vera utan endring. For mange bebuarar vil dette vera ei radikal husleigeauke, og det er viktig at ein samstundes med auken i husleiga har eit apparat klar til å handsama dei søknadane som vil koma om sosialhjelp og kommunal bustønad. Men det vil vera viktig at ein søkjer om Bustønad frå Husbanken før ein får ytterlegare kommunal bustønad/sosialhjelp. Tabellen under viser ei samanstilling av dei bustadane kommunen disponerer pr August 2016. Bustadtype Tal Areal Leige pr Leige pr Differanse Auke pr 2 månad før månad etter TOTALT månad pr m justering justering bustad Kommunalt eigd 206 13.768 1.218.500 1.417.800 199.300 967 bustad Innleigde husvære 35 2.478 212.500 Totalt 241 16.246 1.431.000 261.500 49.000 1.400 1.679.300 248.300 1.030 Statleg bustønad frå Husbanken Alle kan søkja husbanken om bustønad. Denne er behovsprøvd i høve til totale bukostnadar, talet på medlemmer i husstanden og husstanden si samla inntekt og formue. Når kommunen har sett ei maksimal husleige på kr 5000, vil ein ikkje oppnå maksimal støtte frå husbanken. I dag har kommunen 113 subsidierte husleigekontraktar dvs. kontraktar der husleiga er på eller under maksimalgrensa. I tillegg er det fleire eldre kontraktar som ligg godt under gjengs husleige som tabellen over syner. I og med at bustønaden frå Husbanken er individuelt tilpassa er det vanskeleg å fastslå kva denne bustønaden vil utgjera totalt på kommunen sine bustadar. Uttale frå NAV som er sakshandsamar på slike bustønadssaker viser at kommunen ikkje utnyttar dei statlege ordningane fullt ut på grunn av dagens subsidieordning: «Bustønadsmottakarar i kommunale bustadar fekk reduksjon i utbetalingane av bustønad. Bustønad er ei ordning finansiert med statlege midlar (via Husbanken). Det er klart at innføring av maksimalgrensa er ein fordel for innbyggjarar som leiger kommunalt, men ordninga fører til forskjellsbehandling (kommunalt kontra privatleigd bustad). Sosialhjelputgifter blei naturleg nok også redusert (sosialhjelp finansierast frå kommunens budsjett). Det er viktig å understreka at regjeringa har (i mellomtida) endra skattereglar for uføretrygd. Det førte til auke i bruttoinntekt slik at mange uføretrygda mista bustønad grunna dette. Dette må regulerast på ein anna måte og vi trur ny regelverk for berekning av bustønad kjem i nær framtid. Kvinnherad kommune side 3 Det ville vært interessant å sjå kor mange av våre leigetakarar er sosialhjelpmotakarar, kor mykje dei får utbetalt som supplerande stønad til buutgifter - og kor mykje kommunen tapar på innføring av maksimal grensa.» Kommunal bustønad Som ein konsekvens av budsjettvedtaka frå dei tre føregåande åra har ein frå Kvinnherad kommune hatt ei «kommunal bustønad» på ca 2.400.000 pr år. (Kalkulert differanse mellom gjengs leige og reell leige.) Det er først for budsjettåret 2016 denne kostnaden er plassert i NAVbudsjettet. Ei tverrfagleg gruppe beståande av personar frå NAV, RUPS og bustadkontoret har evaluert den ordninga vi har hatt gjennom snart tre år. Sakshandsaming av søknader om bustadstøtte frå Husbanken er ganske identisk med sakshandsaming på sosialstønad, og båe søknadane vert handsama av NAV. Det viser seg at ein ikkje sparar mykje sakshandsaming, og ein går glipp av statlege midlar i form av redusert bustønad frå Husbanken. Ein har heller ikkje hatt ei konkret oversikt over kva summen av dei kommunale bidraga til bustønad i verkelegheita er. Utvikling av nye bustadprosjekt Ein kan anta at låge husleigesatsar på kommunale bustadar har ført til at etterspurnaden etter kommunale leilegheiter har vore høgare enn om husleigene i større grad hadde vore marknadsbaserte. Eit lågt nivå på leige av bustad har verka negativt på etterspurnaden etter sjølveigande bustadar. Bustadsosial Handlingsplan beskriver kommunen sitt behov for nye bustadar. For at kommunen skal kunna vera utbyggjar og tilbydar av kommunale bustadar må husleiga reflektera kostnadsnivået i bustadmarknaden. Reduksjon i husleiga for spesielle grupper kan i mange tilfelle vera naudsynt, men ei slik subsidiering må handsamast som ein sosialstønad på individuell basis, og ikkje kamuflerast i ei kommunal utleigeverksemd med svake resultat utan evne til fornying og vedlikehald. Frå leige til eige Kommunestyret har gjort vedtak om at det skal leggast til rette for at leigetakarar skal kunna overta kommunal bustad når forholda ligg til rette for det (Jfr. Kommunestyrevedtak 22.05.14 og Kommunestyrevedtak 28.04.16)). I dei tilfella der den aktuelle vanskelege bustadsituasjonen er forbigåande, bør ein legga til rette for at leigetakarane vert sett i stand til å overta leigeobjektet etter ei tid. Ein aktiv bruk av Startlån frå Husbanken, vil vera ei god kjelde for finansiering av bustad for denne gruppa nye bustadeigarar. Det er fleire gode løysingar på måtar å gjennomføra slike transaksjonar. 1. Leigebuarar i Burettslag kan overta leigeobjektet frå utleigar (når utleigar er kommune el.) utan å gå vegen om utlysing og bod-rundar. Dei er og unnateke forkjøpsretts bestemmelsane (Jfr. Brll. §4-12 Pkt 2) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-0639?q=borettslag 2. Kommunen kan byggja låg-budsjett husvære. Her får kommunen inntil 40% tilskot frå Husbanken. Tilskotet vert avskrive over 20år, dvs. at sal tidlegare enn 20 år etter at tilskot er motteke må tilbakebetalast forholdsvis. Ei slik utbygging kan skje ved at kommunen sjølv er byggherre eller samarbeider med private aktørar eller Bustadbyggjarlag. 3. Leggja til rette for sjølvbyggingsprosjekt som var svært vellukka i «Melandsmodellen» som det var gjort greie for til Komité for Helse, Omsorg og Miljø i Sak 2011/222. Ein ser for seg at desse løysingane kan bidra til auka deltaking i bustadmarknaden, og ein får ein god mogelegheit til å få ein god start ved at kommunen prisar bustadane til kostpris. side 4 Kvinnherad kommune Ein viktig føresetnad for å lukkast med sals prosessen er at kommunen sine husleigesatsar er marknadsbaserte. Med dagens låge husleiger vil ikkje insitamentet til å skaffa seg og eiga eigen bustad vera stort nok, til at dette kan gjennomførast. Økonomisk konsekvens: Aukande inngåande husleige opp mot ca 2.900.000 i løpet av ein tre års periode Kommunal bustønad blir visualisert. Auka sosiale kostnadar/kommunal bustønad Auka bustønad frå Husbanken Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg: Saksframlegg : 2011/222 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-06-39?q=borettslag Lov om husleieavtaler (husleieloven) - Lovdata Kvinnherad kommune side 5 Side 1 Fellestenester - Politisk sekretariat Vår ref: 2011/222-4 Dato: 27.06.2011 Til: «MOTTAKERNAVN» Frå: Mette Guddal Notat gjeld: Solbakkenprosjektet Kommunestyret hadde saka føre i møte 23.06.2011, sak 2011/48. Vi legg ved utskrift av møteboka. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 2 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2011/222-3 Saksgang Saksnr Anne Guri Kildal Utval Møtedato 2011/49 Formannskapet 09.06.2011 2011/48 Kommunestyret 23.06.2011 Solbakkenprosjektet Innstilling frå rådmannen: 1. Kommunestyret går inn for å etablere ein modell med sjølvbygging av bustader til vanskelegstilte etter mønster frå Melandsmodellen. 2. Kommunestyret godkjenner vedlagt prosjektplan for Solbakkenprosjektet, der finansiering og gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg godkjenning i kommunestyret. Behandling i Formannskapet den 09.06.2011 Delt ut på møtet: Forprosjekt til “Solbakkenprosjektet” (sjølvbyggjarprosjekt) __________ Ole Torbjørn Holmedal (Frp) sette fram følgjande utsetjingsforslag: Saka utsett til bustadsosiale handlingsplan ligg føre. · Utsetjingsforslaget fall med 5 mot 4 røyster. Framsett forslag frå Einar Saghaug (IP) nytt pkt. 3: Solbakkenprosjektet skal innlemmast i den bustadsosiale handlingsplanen. RØYSTING · Innstillinga samrøystes vedteken · Saghaug sitt forslag pkt. 3 – samrøystes vedteke Innstilling frå Formannskapet den 09.06.2011 1. Kommunestyret går inn for å etablere ein modell med sjølvbygging av bustader til vanskelegstilte etter mønster frå Melandsmodellen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 3 2. Kommunestyret godkjenner vedlagt prosjektplan for Solbakkenprosjektet, der finansiering og gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg godkjenning i kommunestyret. 3. Solbakkenprosjektet skal innlemmast i den bustadsosiale handlingsplanen. Behandling i Kommunestyret den 23.06.2011 Elisabeth Eide Tharaldsen (Frp) sette fram følgjande utsetjingsforslag: Saka utsett til bustadsosiale handlingsplan ligg føre. · · Utsetjingsforslaget fekk 12 (Frp/Krf/H ÷G.M.Moberg), og fall. Innstillinga deretter samrøystes vedteken Vedtak frå Kommunestyret den 23.06.2011 1. Kommunestyret går inn for å etablere ein modell med sjølvbygging av bustader til vanskelegstilte etter mønster frå Melandsmodellen. 2. Kommunestyret godkjenner vedlagt prosjektplan for Solbakkenprosjektet, der finansiering og gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg godkjenning i kommunestyret. 3. Solbakkenprosjektet skal innlemmast i den bustadsosiale handlingsplanen. Kort om saka: Ø Vedtak i Komité for helse, omsorg, miljø den 01.02.2011. o Komitè for helse, omsorg og miljø sluttar seg til forslaget om å etablere ein modell med sjølvbygging av bustader til vanskelegstilte etter mønster frå Meland. o Komitè for helse, omsorg og miljø ber administrasjonen utarbeide prosjektplan der organisering, planlegging, finansiering og gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg godkjenning i kommunestyret. Ø Administrasjonen legg fram ein prosjektplan for endeleg godkjenning i kommunestyret den 23.06.2011, der organisering, planlegging, finansiering og gjennomføring vert omtala nærare. Saksutgreiing: Trongen for kommunale bustader er aukande. Dette er kartlagt og dokumentert gjennom den bustadsosiale handlingsplanen for Kvinnherad kommune, 2006. Inn under kommunens lovpålagte oppgåver, er det ei rekkje ulike befolkningsgrupper, omsyn og prioriteringar som dekkjast under benevninga ”vanskelegstilt. Dette prosjektet er meint som eit av fleire tiltak for å betre tilgangen til bustader for vanskelegstilte i kommunen. Kjernepunkt i Melandsmodellen. Inspirasjonen til prosjektet er henta frå Melandsmodellen. Det vert synt til sluttrapporten (som er svært detaljert og ligg på Husbanken sine heimesider). Modellen rettar seg mot å skaffe vanskelegstilte bustad, men ein får med mykje meir ”på kjøpet”. Kjernepunkta i Melandsmodellen: - Ein ”byggjer” menneskje. - Ein byggjer tenester. - Ein byggjer bustader. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 4 Alt dette heng saman. Dette er ein trinnvis modell der heilskap og totaltenking omkring brukar står sentralt. Brukaren skal ikkje vera passiv mottakar, men ein aktiv medspelar. Målet er at den vanskelegstilte både kan få arbeidserfaring og arbeid, samstundes som han/ho vert ”sjølvbyggar” til eige/leigd bustad. Dette skjer i ein kontinuerleg prosess mellom brukar og hjelpeapparatet. Kven er målgruppa? Det kan vera rusavhengige, menneskje som har gjort ferdig soning og står utan bustad, une med dårleg økonomi, einslege forsørgjarar, menneskje med psykiatriske lidelsar, flyktningar m.fl. Kva bør kommunen gjera? Skal ein lukkast, er desse kjernepunkta vesentlege: · Politisk forankring og vilje til handling på høgaste nivå. · Avsette aktuelle rehabiliteringsobjekt -/bustader til prosjektet. · Klare mål for kva ein vil oppnå med prosjektet. · Avsetting av ressursar og politisk prioritering. · Konkret gjennomføring av prosjektleiing og prosjektplan. · Evne og vilje til nytenking - på alle plan. · Administrativ vilje til naudsynt organisering. · Vi må finna ”vår veg” og tola feila. · Halde vedvarande fokus, visa tolmod og uthaldenhet. Det skal leggjast stor vekt på dokumentasjon under heile prosjektfasen med tanke på både løpande og endeleg vurdering. Husbanken kan gje tilskot (kompetansemidlar) etter søknad for gjennomføring av eit slikt type prosjekt. Vurdering: Melandsmodellen med sjølvbyggjarlaget representerar ein anna måte å tenka og handla på enn den tradisjonelle klient/behandlartradisjonen. Kvinnherad har noko erfaring med tilsvarande prosjekt, oppbygging av Aktivitetshuset- Undarheim gamle skule. Erfaringar frå det prosjektet var svært positive, og viste at brukarane fungerte betre når dei hadde eit tilbod å gå til og var i aktivitet. For å få dette til administrativt, må eit større organisatorisk apparat på plass. Dei ulike tenesteområda som t.d. NAV, TRV, legetenesta, politi m.fl. Fageiningane må arbeida på ein samordna måte, tilpassa brukarane sine behov. Samstundes må det tilførast ressursar. Evalueringa av Melandsmodellen syner at det vart spart store samfunnskostnader med denne metoden. Dette er såleis ei ”vinn-vinn”- sak for alle partar. Kommunen vil faktisk tena inn att innsatsen og få redusert framtidige utgifter. Men viktigast av alt er at brukarane vert gjeve verdigheit og tru på ei framtid der ein kan greia seg sjølv. Målet er altså å gjera brukarane sjølvhjelpen på dei fleste livsarenaer. Dette er ei ambisiøs målsetjing som krev ny tenking, ”offer”, ”sjølvransaking”, løysingorientering og evne og vilje til å endra på tidlegare fastlagte arbeidsformer. Uttale frå Eldrerådet: Ikkje innhenta Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst Side 5 Uttale frå Rådet for dei funksjonshemma: Ikkje innhenta Økonomisk konsekvens: Dersom ein bestemmer seg for å halde fram med kommunal utleige av bustadane, vil husbanken dekke 20% eller 0,7 millionar kroner av kostnadane. Viss ein vel dette, må det leggjast inn ein kostnad i budsjettet for 2012 på 3,5 mill. kroner, og ei inntekt på 0,7 mill. kroner netto. Kostnad for kommunen vert 2,8 mill. som då skal dekkast inn ved framtidige leigeinntekter. Dersom ein bestemmer seg for sal, må det leggjast inn ein kostnad på 3,5 mill. i budsjettet for 2012 og tilsvarande ei inntekt på 3,5 mill i budsjettet for 2013. Miljømessig konsekvens: Ingen konsekvens Vedlegg: Estimerte byggjekostnader Prosjektplan for forprosjektet Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel –utvikling og vekst
© Copyright 2024