Barnehagenorsk4_oppstart - Blogg

06.09.2016
Velkommen til oppstartsamling på
Barnehagenorsk
Elena Tkachenko
[email protected]
Kari Bratland
[email protected]
Tone Milde
[email protected]
07. 10. 2013
Oversikt
— Kort presentasjon av lærerne
— Kort om kurset: organisering, datoer, innholdet, formelle krav
— Kartlegging i forkant av kurset:
— Hvorfor og hvordan?
— Å kunne et språk – hva er det?
— Å lære norsk som andrespråk: vanlige trekk og utfordringer
— Teoretisk forankring og arbeidsplass i barnehagen som
språklæringsarena
— Veilederens rolle
— Spørsmål og innspill
Norsk i barnehagerelatert dagligtale 06.09.2016
1
06.09.2016
Lærerne
Aljåna/Elena Tkachenko
Kari Bratland
Eivind Karlsson
Presentasjonens tittel 06.09.2016
Kort om kurset - organisering
— Se kursplan, og gjør deltakerne kjent med den
— Oppstart og kartlegging av behovene
— Kartleggingsskjemaet, frist – 27. september
— 7 samlinger for kursdeltakere (mandag-tirsdag, 9 – 15.30)
— 10.-11. oktober, 31.oktober-1. november, 5.-6. desember,
— 9.-10. januar, 6.-7. februar, 6.-7. mars, 3.-4. april
— Arbeid med språket på sin arbeidsplass mellom samlingene
— Oppgaver mellom samlingene
— Blogg
— Minst 1 veiledning på arbeidsplassen mellom samlingene
— Barnehagesamling med kursdeltakerne og deres veiledere
— Avtaler med grupper, noen i november-desember, noen i januar-februar
— Samlinger med veiledere (og styrere/fagledere)
— Oppstart – 6. september
— Underveis: 8. november, i februar (tentativt – 9. eller 16. februar)
2
06.09.2016
Kursmateriell
+ faglige tekster,
Rammeplanen,
digitale verktøy og
øvelser på nettet
Innhold
5 hovedområder:
— Grammatikk og ordforråd
— Kommunikative situasjoner
— Skriftlige barnehagetekster
— Faglige temaer
— Barnehagens rammeplan og samfunnsmandat, rammeplanens
fagområder
— Hvordan lærer barn i barnehagen?
— Barn og lek, voksenrollen i leken
— Med flere språk i barnehagen
— Kommunikasjon og samarbeid i barnehagen
— Arbeid med litteratur i barnehagen
— Observasjon og dokumentasjon
— Planlegging av aktiviteter med barn
— Viktige litterære barnetekster /barnekultur
— barnelitteratur, eventyr, rim og regler, sanger, osv.
3
06.09.2016
For å få kursbevis
— Formelle krav:
— Obligatorisk deltakelse på samlinger
— Ved fravær/sykdom (opptil 20%) – kompensatoriske oppgaver
— Obligatoriske oppgaver:
— Levere minst 5 skriftlige tekster fra oppgavene mellom samlingene til læreren
for tilbakemelding.
— Forberede og gjennomføre en lesestund og påfølgende veiledning på
barnehagesamlingen.
— Ikke eksamen, med helhetlig vurdering
— Tilbakemelding og oppfølging underveis i kurset
Avsluttende vurdering:
1) Kartleggingsskjemaet som fylles ut i dialog med veilederen for å vurdere
progresjonen
2) Visningsmappe: 3 tekster skrevet i løpet av kurset (gjerne bearbeidet) + en
tekst om hva kursdeltakeren har lært på kurset og videre utvikling
Syn på språk og språklæring
1. Hva mener du det innebærer å lære et språk?
2. Hva mener du er viktig for at en person skal lykkes i å
lære seg andrespråket?
3. Hva synes du kjennetegner en barnehageansatt som
er en god språklig rollemodell for barna?
Vi forsker på «Barnehagenorsk»!
4
06.09.2016
Hva innebærer det å lære et språk?
Kommunikativ kompetanse
— Pragmatisk kompetanse
— bruk av språk for mange formål
og i mange ulike situasjoner
— Samtalekompetanse
— Vite hvordan man deltar i en
samtale
— Hva man kan si og hvordan man
kan si det
— Klarer å reparere samtaler ved
misforståelser
— Tekst- og sjangerkompetanse
— Muntlig og skriftlige tekster i
ulike sjangre
Lingvistisk kompetanse
— Fonologisk kompetanse
— Lydsystemet/uttale lyder, ord,
fraser, setninger, ha riktig
intonasjonsmønstre
— Ordforråd
— «det mentale leksikon», ord
og deres betydning, nyanser,
relasjoner mellom ord
— Grammatisk kompetanse
— syntaktisk komp. (ordstilling)
— morfologisk komp. (ordbøying
og orddanning)
— Ortografi/rettskriving
Hva slags språkkunnskaper mangler?
Svar fra styrere/pedledere i et fokusgruppeintervju:
— Språket
—
—
—
—
—
Kan (vil) ikke skrive
Problemer med å forstå beskjeder (fort, raskt)
Problemer med å formidle beskjed videre
Mangler ord/begreper
Dårlige språkmodeller for barna? (grammatikk og uttale)
— Deltakelse
— Tause, deltar lite i faglige diskusjoner
— Vil ikke svare på telefonen
— Tar lite initiativ til aktiviteter og samtaler med barn
— Posisjonering av seg selv
— Klarer ikke å hjelpe barn å løse konflikter
— Får ikke autoritet/respekt blant ungene
— Kan ha det vanskelig å etablere god kontakt med barn
— Faglige kunnskaper og fagspråket
— Lese og forstå Rammeplanen, årsplanen og andre dokumenter
— Forståelse av faglig arbeid og syn på barn og barneoppdragelse
5
06.09.2016
Språklige utfordringer nevnt av assistentene
—ordforråd
—grammatikk (usikkerhet)
—bruk av språket i noen situasjoner
(kontekstavhengighet)
—å gjøre seg forstått
—det språklige mangfoldet i Norge (ulike dialekter,
bruk av svensk og dansk)
—å delta i faglige diskusjoner
Pedagogisk fundament:
Språklæring i handling
Sosiokulturelt syn på språklæring:
— «The question of who is learning what and how much is
essentially a question of what conversations they are part
of, and this question is a subset of the more powerful
question of what conversations are around to be had in a
given culture» (McDermott, 1993: 295)
— Språket læres og brukes alltid i en sammenheng
— Fem viktige faktorer hos de som lærer et nytt språk:
— Å være aktiv, «agency»
— Å lære systematisk
— Å bruke språket i reelle kommunikasjonssituasjoner
— Klare å løse egne følelsesmessige utfordringer med språklæring
— Å følge opp sin språkutvikling
6
06.09.2016
Andrespråkslæring og mellomspråk
— Hva er mellomspråk?
— Språkinnlærerens eget språksystem på vei mot tilegnelse av
andrespråket/målspråket. (Selinker 1972)
— Mellomspråket er i stadig utvikling, andrespråksinnlæreren bygger
opp et eget system med regler i andrespråket, og disse reglene
revideres stadig i læringsprosessen.
— Karakteristiske trekk ved mellomspråket:
— Skiftende og dynamisk: noe blir riktig som i målspråket, men ikke
nødvendigvis alltid; noen avvik er tegn på utvikling
— Noen er vanlige utviklingsmønstre (overgeneralisering av regler)
— Overføring fra morsmålet
— Tilnærming/approksimasjon (så lik målspråket som mulig, men ikke
helt)
— Forenkling: som lærings- og kommunikasjonsstrategi
Kartleggingsskjemaet
Skal fylles ut i dialog mellom veileder og kursdeltaker!
— I: Bakgrunnsinformasjon om kursdeltakeren
+ Vi ønsker at hver kursdeltaker skriver en kort tekst om seg selv, sin
bakgrunn, motivasjon og forventninger til kurset
— II: Egenvurdering av norskferdigheter
— Før og etter kurset
— Svaralternativer: Ja – Litt – Nei
— Prøve å formulere konkrete læringsmål for kurset
— Grunnleggende ferdigheter
— Samtaleferdigheter
— Leseferdigheter
— Skriveferdigheter
— III: Egenvurdering av deltakelse/språkferdigheter i faglig
arbeid i barnehagen
— Også hvor ofte de gjør de ulike faglige oppgavene i sitt arbeid
— IV: Egenvurdering av digitale ferdigheter
— Viktig for oss å vite for å tilpasse opplæringen
7
06.09.2016
Det praktiske rundt kartleggingen
— Sett av tid til å gå gjennom skjemaet med kursdeltakeren
— Kan være lurt å gi skjemaet til kursdeltakeren for å se gjennom
på forhånd, men fylle ut sammen – i dialog
— Legg merke til spørsmål om «hvor ofte»
— Husk at samme skjemaet skal brukes etter kurset
— Send på e-post evt. på post
— Frist: 27. september
— Teksten skrevet av kursdeltakeren:
— Kursdeltakeren må skrive selv, uten at teksten blir rettet av
andre
— Sendes sammen med skjemaet
Veilederrollen
— Veilederens rolle:
— Følge opp mellom samlingene, minst 1 veiledning mellom hver av
samlingene
— Bruk din unike kompetanse og ikke utgi deg for å være en
språkekspert
— Du skal heller ikke være «korrekturleser»
— Fokus på effektiv kommunikasjon
— Viktig å avtale regelmessige veiledningsmøter, samt følge opp i
hverdagen
— Spør hvordan kursdeltakeren liker å få tilbakemeldinger; velg ut 2-3
viktige aspekter å fokusere på i hver periode.
— Arbeidsplassen som et språklig arbeidsrom:
— Sørge for at kursdeltakeren bruker språket aktivt med kollegaer, barn,
foreldrene (andre aktører), både muntlig og skriftlig
— Viktig med anledninger til å bruke språket og til å bli motivert til å
videreutvikle språket sitt (f.eks. ved å gi ansvar for nye oppgaver)
8
06.09.2016
Mulig utgangspunkt for veiledningene
— Refleksjonssirkelen som
didaktisk modell
— Hentet fra artikkelen «Muntlig
norsk i praksis» (2012)
— Vi anbefaler å lese hele artikkelen
— Språklæring som en del av
språksosialisering
— Hvordan inkludere språket?
— Hvilken språkbruk er relevant i de
ulike fasene i sirkelen
— Sette ord på sitt arbeid og erfaringer
— Diskutere hvordan man uttrykker seg i
ulike situasjoner
Spørsmål og innspill
9
06.09.2016
Vi gleder oss til første samling 10.-11. oktober!
10