Barnehagenorsk4_oppstart - Blogg
06.09.2016 Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk Elena Tkachenko [email protected] Kari Bratland [email protected] Tone Milde [email protected] 07. 10. 2013 Oversikt — Kort presentasjon av lærerne — Kort om kurset: organisering, datoer, innholdet, formelle krav — Kartlegging i forkant av kurset: — Hvorfor og hvordan? — Å kunne et språk – hva er det? — Å lære norsk som andrespråk: vanlige trekk og utfordringer — Teoretisk forankring og arbeidsplass i barnehagen som språklæringsarena — Veilederens rolle — Spørsmål og innspill Norsk i barnehagerelatert dagligtale 06.09.2016 1 06.09.2016 Lærerne Aljåna/Elena Tkachenko Kari Bratland Eivind Karlsson Presentasjonens tittel 06.09.2016 Kort om kurset - organisering — Se kursplan, og gjør deltakerne kjent med den — Oppstart og kartlegging av behovene — Kartleggingsskjemaet, frist – 27. september — 7 samlinger for kursdeltakere (mandag-tirsdag, 9 – 15.30) — 10.-11. oktober, 31.oktober-1. november, 5.-6. desember, — 9.-10. januar, 6.-7. februar, 6.-7. mars, 3.-4. april — Arbeid med språket på sin arbeidsplass mellom samlingene — Oppgaver mellom samlingene — Blogg — Minst 1 veiledning på arbeidsplassen mellom samlingene — Barnehagesamling med kursdeltakerne og deres veiledere — Avtaler med grupper, noen i november-desember, noen i januar-februar — Samlinger med veiledere (og styrere/fagledere) — Oppstart – 6. september — Underveis: 8. november, i februar (tentativt – 9. eller 16. februar) 2 06.09.2016 Kursmateriell + faglige tekster, Rammeplanen, digitale verktøy og øvelser på nettet Innhold 5 hovedområder: — Grammatikk og ordforråd — Kommunikative situasjoner — Skriftlige barnehagetekster — Faglige temaer — Barnehagens rammeplan og samfunnsmandat, rammeplanens fagområder — Hvordan lærer barn i barnehagen? — Barn og lek, voksenrollen i leken — Med flere språk i barnehagen — Kommunikasjon og samarbeid i barnehagen — Arbeid med litteratur i barnehagen — Observasjon og dokumentasjon — Planlegging av aktiviteter med barn — Viktige litterære barnetekster /barnekultur — barnelitteratur, eventyr, rim og regler, sanger, osv. 3 06.09.2016 For å få kursbevis — Formelle krav: — Obligatorisk deltakelse på samlinger — Ved fravær/sykdom (opptil 20%) – kompensatoriske oppgaver — Obligatoriske oppgaver: — Levere minst 5 skriftlige tekster fra oppgavene mellom samlingene til læreren for tilbakemelding. — Forberede og gjennomføre en lesestund og påfølgende veiledning på barnehagesamlingen. — Ikke eksamen, med helhetlig vurdering — Tilbakemelding og oppfølging underveis i kurset Avsluttende vurdering: 1) Kartleggingsskjemaet som fylles ut i dialog med veilederen for å vurdere progresjonen 2) Visningsmappe: 3 tekster skrevet i løpet av kurset (gjerne bearbeidet) + en tekst om hva kursdeltakeren har lært på kurset og videre utvikling Syn på språk og språklæring 1. Hva mener du det innebærer å lære et språk? 2. Hva mener du er viktig for at en person skal lykkes i å lære seg andrespråket? 3. Hva synes du kjennetegner en barnehageansatt som er en god språklig rollemodell for barna? Vi forsker på «Barnehagenorsk»! 4 06.09.2016 Hva innebærer det å lære et språk? Kommunikativ kompetanse — Pragmatisk kompetanse — bruk av språk for mange formål og i mange ulike situasjoner — Samtalekompetanse — Vite hvordan man deltar i en samtale — Hva man kan si og hvordan man kan si det — Klarer å reparere samtaler ved misforståelser — Tekst- og sjangerkompetanse — Muntlig og skriftlige tekster i ulike sjangre Lingvistisk kompetanse — Fonologisk kompetanse — Lydsystemet/uttale lyder, ord, fraser, setninger, ha riktig intonasjonsmønstre — Ordforråd — «det mentale leksikon», ord og deres betydning, nyanser, relasjoner mellom ord — Grammatisk kompetanse — syntaktisk komp. (ordstilling) — morfologisk komp. (ordbøying og orddanning) — Ortografi/rettskriving Hva slags språkkunnskaper mangler? Svar fra styrere/pedledere i et fokusgruppeintervju: — Språket — — — — — Kan (vil) ikke skrive Problemer med å forstå beskjeder (fort, raskt) Problemer med å formidle beskjed videre Mangler ord/begreper Dårlige språkmodeller for barna? (grammatikk og uttale) — Deltakelse — Tause, deltar lite i faglige diskusjoner — Vil ikke svare på telefonen — Tar lite initiativ til aktiviteter og samtaler med barn — Posisjonering av seg selv — Klarer ikke å hjelpe barn å løse konflikter — Får ikke autoritet/respekt blant ungene — Kan ha det vanskelig å etablere god kontakt med barn — Faglige kunnskaper og fagspråket — Lese og forstå Rammeplanen, årsplanen og andre dokumenter — Forståelse av faglig arbeid og syn på barn og barneoppdragelse 5 06.09.2016 Språklige utfordringer nevnt av assistentene —ordforråd —grammatikk (usikkerhet) —bruk av språket i noen situasjoner (kontekstavhengighet) —å gjøre seg forstått —det språklige mangfoldet i Norge (ulike dialekter, bruk av svensk og dansk) —å delta i faglige diskusjoner Pedagogisk fundament: Språklæring i handling Sosiokulturelt syn på språklæring: — «The question of who is learning what and how much is essentially a question of what conversations they are part of, and this question is a subset of the more powerful question of what conversations are around to be had in a given culture» (McDermott, 1993: 295) — Språket læres og brukes alltid i en sammenheng — Fem viktige faktorer hos de som lærer et nytt språk: — Å være aktiv, «agency» — Å lære systematisk — Å bruke språket i reelle kommunikasjonssituasjoner — Klare å løse egne følelsesmessige utfordringer med språklæring — Å følge opp sin språkutvikling 6 06.09.2016 Andrespråkslæring og mellomspråk — Hva er mellomspråk? — Språkinnlærerens eget språksystem på vei mot tilegnelse av andrespråket/målspråket. (Selinker 1972) — Mellomspråket er i stadig utvikling, andrespråksinnlæreren bygger opp et eget system med regler i andrespråket, og disse reglene revideres stadig i læringsprosessen. — Karakteristiske trekk ved mellomspråket: — Skiftende og dynamisk: noe blir riktig som i målspråket, men ikke nødvendigvis alltid; noen avvik er tegn på utvikling — Noen er vanlige utviklingsmønstre (overgeneralisering av regler) — Overføring fra morsmålet — Tilnærming/approksimasjon (så lik målspråket som mulig, men ikke helt) — Forenkling: som lærings- og kommunikasjonsstrategi Kartleggingsskjemaet Skal fylles ut i dialog mellom veileder og kursdeltaker! — I: Bakgrunnsinformasjon om kursdeltakeren + Vi ønsker at hver kursdeltaker skriver en kort tekst om seg selv, sin bakgrunn, motivasjon og forventninger til kurset — II: Egenvurdering av norskferdigheter — Før og etter kurset — Svaralternativer: Ja – Litt – Nei — Prøve å formulere konkrete læringsmål for kurset — Grunnleggende ferdigheter — Samtaleferdigheter — Leseferdigheter — Skriveferdigheter — III: Egenvurdering av deltakelse/språkferdigheter i faglig arbeid i barnehagen — Også hvor ofte de gjør de ulike faglige oppgavene i sitt arbeid — IV: Egenvurdering av digitale ferdigheter — Viktig for oss å vite for å tilpasse opplæringen 7 06.09.2016 Det praktiske rundt kartleggingen — Sett av tid til å gå gjennom skjemaet med kursdeltakeren — Kan være lurt å gi skjemaet til kursdeltakeren for å se gjennom på forhånd, men fylle ut sammen – i dialog — Legg merke til spørsmål om «hvor ofte» — Husk at samme skjemaet skal brukes etter kurset — Send på e-post evt. på post — Frist: 27. september — Teksten skrevet av kursdeltakeren: — Kursdeltakeren må skrive selv, uten at teksten blir rettet av andre — Sendes sammen med skjemaet Veilederrollen — Veilederens rolle: — Følge opp mellom samlingene, minst 1 veiledning mellom hver av samlingene — Bruk din unike kompetanse og ikke utgi deg for å være en språkekspert — Du skal heller ikke være «korrekturleser» — Fokus på effektiv kommunikasjon — Viktig å avtale regelmessige veiledningsmøter, samt følge opp i hverdagen — Spør hvordan kursdeltakeren liker å få tilbakemeldinger; velg ut 2-3 viktige aspekter å fokusere på i hver periode. — Arbeidsplassen som et språklig arbeidsrom: — Sørge for at kursdeltakeren bruker språket aktivt med kollegaer, barn, foreldrene (andre aktører), både muntlig og skriftlig — Viktig med anledninger til å bruke språket og til å bli motivert til å videreutvikle språket sitt (f.eks. ved å gi ansvar for nye oppgaver) 8 06.09.2016 Mulig utgangspunkt for veiledningene — Refleksjonssirkelen som didaktisk modell — Hentet fra artikkelen «Muntlig norsk i praksis» (2012) — Vi anbefaler å lese hele artikkelen — Språklæring som en del av språksosialisering — Hvordan inkludere språket? — Hvilken språkbruk er relevant i de ulike fasene i sirkelen — Sette ord på sitt arbeid og erfaringer — Diskutere hvordan man uttrykker seg i ulike situasjoner Spørsmål og innspill 9 06.09.2016 Vi gleder oss til første samling 10.-11. oktober! 10
© Copyright 2024