Nysgjerrigpermetoden: Hovedside
En meitemark blir aldri det samme Rapport fra Forskningskampanjen 2010 Forord Da Forskningskampanjen 2010 startet, hadde vi få registrerte funn av meitemark i den norske Artsdatabanken. Forskerne visste mer om utbre delsen av meitemark enn det som kom frem fra denne databasen, men det var betydelig usikker het om utbredelsen av flere meitemarkarter i Norge. Nå er situasjonen en helt annen: Takket være skolebarnas forskningsinnsats er antallet ekspertbestemte meitemarkobservasjoner i de offisielle utbredelseskartene mer enn femdoblet. Meitemarkeksperten som har kvalitetssikret kampanjen, synes funnene er så interessante at han vil skrive en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift om meitemarkene som er funnet av de norske skoleelevene. Forskere fra andre land har også fattet interesse for alle meitemark funnene. Deltakerne i Forskningskampanjen 2010 har med andre ord levert et flott bidrag til norsk forskning og har styrket den nasjonale databasen som Artdatabanken utgjør. Artsdatabanken er ennå ikke oppdatert med kunnskapsgrunnlaget fra tidligere undersøkelser. Derfor utgjør elevenes innsats landet rundt hoveddelen av innholdet i Artsdatabanken i dag når det gjelder meitemark. At skolebarn bidrar med forskningsbaserte observasjoner og er med på å oppdatere et forskningsverktøy som de nasjonale artskartene, er faktisk temmelig enestående. Ingen i forsk ningsverdenen har hørt om noe lignende før. Forskningsrådet, miljolare.no og Artsdatabanken takker skoleelevene for fantastisk forsk ningsinnsats! Vi takker også forsker Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk for faglig bistand og kvalitetssikring av alle funnene. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Gaute Grønstøl, miljolare.no Ivar Myklebust, Artsdatabanken 2 Bakgrunn Forskningskampanjen er en årlig kampanje for skoleverket som arrangeres i regi av Forsknings rådet i forbindelse med Forskningsdagene. Miljolare.no/Skolelaboratoriet i Realfag ved Universitetet i Bergen er fast samarbeidspartner. Hva kampanjen skal handle om, varierer fra år til år. Målet med Forskningskampanjen er å invol vere barn og unge i et felles forskningsprosjekt. Finner nye svar og ny kunnskap I Forskningskampanjen skal skolene undersøke noe i sitt nærmiljø som ikke allerede er kjent. Kampanjen går ikke ut på å gjøre oppgaver der noen har fasiten! Skolene skal rapportere reelle resultater, og bidrar dermed med ny kunnskap. Problemstillingen skal være relevant for samfun net. Elevene skal bruke vitenskapelig metode når de samler inn data og gjør sine undersøkelser. Bruker man vitenskapelig metode, blir kvaliteten på funnene god. Og jo flere som rapporter inn resultater, jo sikrere blir konklusjonene man kan trekke. Skolene registrerer resultatene på nett. Resultatene blir publisert automatisk, slik at nettsiden alltid er oppdatert. Forskere og andre fageksperter er involvert i Forskingskampanjen underveis for å sikre kvalite ten på forskningen som utføres av skoleelevene. Forskerne lager også en rapport med resultater fra Forskingskampanjen. Mer informasjon om Forskningskampanjen 2010 og lenker til tidligere kampanjer ligger på forskningskampanjens nettsider www.forskningskampanjen.no. 3 Foto: Shutterstock Forskningskampanjen 2010: Meitemark I 2010 handlet Forskningskampanjen om å finne meitemark og bestemme hvilken art meitemar ken tilhørte. Før Forskningskampanjen startet opp, var det knyttet betydelig usikkerhet til hvilke meitemark som levde hvor i Norge. De offisielle utbredelseskartene fra Artsdatabanken var mangelfulle, med store hvite flekker. Den offisielle statusen for meitemark før Forskingskampanjen startet var at det var funnet 19 meitemarkarter i Norge. Gjennom Forskningskampanjen skulle skoleelevene hjelpe norske forskere med å kart legge hvor i landet de ulike meitemarkartene var å finne. Slik kunne de hjelpe forskerne med å finne ut om arter med få tidligere funn i realite ten var mer utbredt enn man trodde. Meitemark passet godt som tema i Forsknings kampanjen i 2010 av to gode grunner. For det første var 2010 det internasjonale året for biolo gisk mangfold. Artsdatabanken.no er Norges offisielle portal for biologisk mangfold. For det andre var forskningsinfrastruktur, det vil si utstyr, verktøy, databaser og vitenskapelige samlinger som forskeren trenger for å forske, tema for Forskningsdagene 2010. Artskart og databaser svært viktige verktøy for forskere som arbeider med biologisk mangfold, bærekraftig utvikling, jordbruk, miljøspørsmål mm. Foto: Shutterstock Artsdatabanken Viktig meitemarkforsker Artsdatabanken.no er Norges offisielle portal for biologisk mangfold. Artsdatabanken ble opprettet i 2005 for å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om norske arter og naturtyper. Det er et mål å vise den reelle kunnskapsstatusen. Derfor er det viktig at alle forskere registrerer funnene sine i Artsdatabanken, slik at alt vi vet om norske arter kan samles på et sted. Det er en stor og viktig utfordring å få lagt kunnskap fra gammel forskning inn i Artsdatabanken. Meitemarkforskningen til Carl Stöp-Bowitz er noe man må ta hensyn til når man skal trekke konklusjoner om utbredelse av meitemark i Norge. I perioden 1944-1967 samlet han inn meitemark fra hele Norge. I 1969 publiserte han sin doktoravhandling som ga oversikt over utbredelsen av 18 meitemarkarter i landet vårt. Siden har andre forskere funnet flere meitemarkarter i Norge, mens arter som tidligere ble regnet som egne arter er slått sammen. Det er også funnet meitemarkarter i områder av landet der Stöp-Bowitz ikke hadde noen funn. Carl Stöp-Bowitz’ meite markfunn er foreløpig ikke registrert i Arts databanken. 4 Foto: Elin Judit Straumsvåg Metode og deltakelse Forskningskampanjen ble gjennomført over tre uker i forbindelse med Forskningsdagene 2010 med start 13. september. Funnene ble registrert på nett, og skolene lastet opp bilder av markene sammen med en beskrivelse av stedet der de hadde funnet marken. Forsker Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk, som var Forskningskampanjens meitemarkek spert, sjekket alle meitemarkbildene som skolene sendte inn. De bildene som hadde regis trert tid og sted for funnet, og der bildet var så skarpt at forskeren med sikkerhet kunne si hvil ken mark det var, ble overført til Artsdatabanken. Skoler fra hele landet deltok i Forskningskampan jen 2010. I løpet av kampanjeukene sendte 142 skoler inn til sammen 884 bilder av meitemark. Av de 19 kjente meitemarkartene i Norge, fant skolebarn 15 arter i kampanjeperioden. Kampanjen hadde god oppslutning fra hele landet, derfor fant elevene mark i geografiske områder der det tidligere aldri har vært gjort vitenskapelige undersøkelser av meitemark. Alle disse meitemarkene er nå registrert og publi sert på www.miljolare.no. Klikker man seg inn på de enkelte artene, er det lett å se i hvilke kommu ner det var gjort funn tidligere og hvilke steder Forskningskampanjen har dokumentert meite markfunn. Kampanjen hadde deltakere fra alle norske fylker utenom Svalbard og Vest-Agder Fylke Antall deltakerskoler Hordaland 20 Akershus 16 Nordland 16 Oppland 12 Vestfold 11 Oslo 9 Møre og Romsdal 8 Rogaland 8 Troms 8 Nord-Trøndelag 7 Sør-Trøndelag 7 Buskerud 6 Hedmark 6 Telemark 6 Finnmark 5 Aust-Agder 4 Sogn og Fjordane 4 Østfold 4 Svalbard 0 Vest-Agder 0 5 Resultater/funn Artsdatabanken Mars 2011 650 ekspertbestemte funn Artsdatabanken August 2010 106 ekspertbestemte funn Seksdoblet meitemarkobservasjoner i Artskart Før Forskningskampanjen 2010 var det 106 observasjoner av meitemark i Artskart som var verifisert av en ekspert. I tillegg var det registrert 142 observasjoner fra lekfolk, som ikke er verifisert av en ekspert. Fotografiene av meitemark som skolene lastet opp under Forsk ningskampanjen 2010, var så gode at vår meitemarkekspert kunne verifisere 544 meitemarkfunn som skoleelever hadde artsbestemt. Antallet ekspertbestemte meitemarkobservasjoner i vår nasjonale artsdatabase er dermed mer enn seksdoblet. Over 80% av ekspertbestemte meitemarker registrert i Artskart per i dag stammer fra Forskningskampanjen 2010. Artskart rommer nå registreringer i alle fylker. 6 Foto: Sidsel Flock Bachmann Viktige funn i Forskningskampanjen 15 av 19 kjente meitemarkarter i Norge blitt sikkert identifisert gjennom Forskningskam panjen. Forsker Trond Knapp Haraldsen trekker mange spennende konklusjoner. Langmeitemarken, Aporrectodea longa, er langt mer utbredt enn biologene tidligere antok. Stöp-Bowitz fant denne marken kun på Østlan det. De fleste observasjonene var fra Oslo og Akershus. Senere er det gjort funn i Aust-Agder og i Trøndelag. Etter Forskningskampanjen 2010 er det registrert funn av langmeitemark fra hele landet. Nesten alle skolene har funnet denne marken. Forskeren konkluderer derfor med at dette er en art som finnes over hele landet. Blåmeitemark, Octolasion cyaneum, var ukjent i Norge før Stöp-Bowitz dokumenterte noen spredte funn i Sør-Norge. Siden ble den funnet i Tromsø i 1989. Funnene gjennom Forskningskam panjen viser at arten finnes både på Østlandet, Vestlandet, i Midt-Norge. Det er også et bekreftet funn av denne marken i Tromsø. Grønnmeitemark, Allolobophora chlorotica, er en annen art som Stöp-Bowitz gjorde første sikre funn av i Oslo og Akershus. Forskningskampan jens data viser funn i Sør-Norge, både på Østog Vestlandet, samt et enkeltfunn i Troms. Hvitmeitemark, Octolasion lacteum, også kjent som Octolasion tyrtaeum, ble første gang beskrevet i Norge av Stöp-Bowitz. Dette er en lys, gråhvit meitemark, som vanligvis er tykkere enn gråmeite mark og har en kroppsfasong som ligner blåmeite mark. For å artsbestemme denne riktig kreves gode bilder. Gjennom Forskningskampanjen er det gjort funn på fire ulike lokaliteter, men det er få mark av arten fra hvert sted. Fra tidligere var arten kjent fra spredte lokaliteter i Sør-Norge og i Trøndelag. Den vanligste meitemarken å finne i kulturpåvir ket jord i Norge er gråmeitemark, Aporrectodea caliginosa. Denne har nesten alle skolene funnet. Variasjonen innenfor denne arten er stor. Det er også andre arter som ligner på denne. Gråmeite mark uten andre sikre artskjennetegn som klart 7 Den flekkete meitemarken, Aporrectodea icterica, har forskerne visst lite om. Den har vært funnet i Norge tidli gere, men det har ikke vært mulig å finne sikre opplysninger om hvor den ble funnet. Gjennom Forskningskampanjen 2010 er denne sjeldne marken funnet på tre ulike lokaliteter i Sør-Norge. Denne arten ligner mye på gråmeitemark, men har flekker av gult, brunt og ulike gråtoner. Dessuten har voksne mark belte, som strekker seg over flere segmenter enn noen annen europeisk art. Siden kunnskapen om denne arten er liten, er funnene gjennom Forsk ningskampanjen også sjekket mot bilder tilgjen gelig på internett. Meitemarken Aporrectodea limicola er veldig sjelden. Denne meitemarken ble første gang observert i Bergen på 1970-tallet, da en student ved Universitetet i Bergen skrev om den i hoved oppgaven sin. Men ingen har sett den siden, før den ble funnet av skolelever som deltok i Forsk ningskampanjen. Årsaken til at den lot seg artsbestemme var at det voksne eksemplaret var fotografert fra undersida av marken. Da kom det fram detaljer som viste at det ikke kunne være en gråmeitemark, som den ellers lett kan forveksles med ut fra farge og størrelse. Sannsynligvis inneholder materialet fra Forskningskampanjen flere bilder av A. limicola, men de spesielle detal jene som er nødvendig å se for å artsbestemme denne marken, var ikke synlige på alle bildene. Rosameitemark, Aporrectodea rosea, er en av de artene mange skoler artsbestemte riktig når de fant den sammen med gråmeitemark. Stöp-Bowitz tolket manglende funn på Vestlandet som et tegn på at arten har vandret inn i Norge fra øst. Gjen nom Forskningskampanjen er det nå gjort funn av denne arten på flere lokaliteter på Vestlandet. Skogmeitemarken, Lumbricus rubellus, er regnet for å være den mest utbredte meitemarkarten i Norge. Før kampanjen startet var den funnet over hele landet, fra kyststrøk til innlandsstrøk, fra lavland til fjellområder opp til 1300 m o.h. Funnene gjennom Forskningskampanjen bekrefter dette utbredelsesbildet. Løvmeitemarken, Lumbricus castaneus, ligner en mindre og mer glinsende variant av skogmeite mark. I materialet fra Forskningskampanjen var det mulig å bestemme den til art på to svært skarpe og gode bilder. Fra før var det gjort noen spredte funn av denne arten på ulike lokaliteter. Siden denne arten er vanskelig å be stemme sikkert bare ut fra bildetolkning, er det sannsynlig at arten er mer utbredt enn de to funnene fra Forsknings kampanjen skulle tilsi. Foto: Sidsel Flock Bachmann, Norges forskningsråd Foto: Jon Solberg, Norges forskningsråd viser at det er en annen art, er bestemt som gråmeitemark i Forskningskampanjen. Noen av de største gråmeitemarkene som ble funnet var like store som langmeitemark, med den forskjel len at de var jevnt grå over hele kroppen. Andre var heller små, nesten på størrelse med den lille rosameitemarken. Dette er helt i tråd med hvordan denne marken beskrives i forsknings litteraturen: der poengteres nettopp den store variasjo nen i utseende. Stormeitemark, Lumbricus terrestris, er den største meitemarkarten i Norge. På grunn av størrelsen er den relativt lett å bestemme riktig til art på fullvoksne mark. Forskningskam panjen har dokumentert flere funn fra Vestlan det, Sør-Norge og Midt-Norge, og fra fylkene Nordland og Troms. Disse funnene bekrefter i hovedsak kjent utbredelsesområde. 8 Stubbemeitemark, Dendrodrilus rubidus, er den norske meitemarkarten som varierer mest når det gjelder utseende. Det er kanskje ikke så rart, siden den består av fire underarter, som tidligere var regnet som egne arter. Materialet fra Forsk ningskampanjen viser klart den store variasjonen i utseende. Denne marken har faktisk stor gene tisk variasjon også: Kromosomantall innenfor arten varierer fra 34 til 102 kromosomer. Kompostmeitemark er egentlig to ulike arter, Eisenia fetida og Eisenia andrei. Disse har helt lik økologisk funksjon og er ofte blandet i kultu rer av meitemark. Kompostmeitemark brukes mye i oppdrett av mark til fiskeagn. Mange kaster resten av marken når de er ferdige med fisketu ren. Det kan være noe av forklaringen bak utbre delsesmønsteret til denne marken. De fleste kompostmeitemarkene som er funnet i Forsk ningskampanjen er ikke fordelt på art. Eisenia andrei er jevnt mørk, og en populasjon av denne arten ble sikkert artsbestemt genetisk. Mark som hadde likt utseende med disse ble vurdert som sikre E. andrei. Kompostmeitemark med karakte ristiske lyse felt mellom segmentene ble bestemt som E.fetida. Eisenia hortensis er en sjelden meitemark. Den ble funnet av Stöp-Bowitz i Botanisk hage i Oslo i 1967. Det ligger et funn av den i Artsdataban ken. Denne arten er antagelig så lite utbredt i Norge at en skal ha mye flaks for å finne den. Lumbricus festivus er en meitemarkart som bare er dokumentert av Stöp-Bowitz. Han fant to voksne meitemark av denne arten i nærheten av en planteskole i Oslo i 1966. Senere er det ikke er gjort noen funn av arten. Den siste arten som ikke kunne bli sikkert doku mentert gjennom Forskningskampanjen, er Dendrobaena attemsi. Denne arten skal ha vært funnet i Bergensområdet på 1970-tallet. Dette er en liten mørk meitemark, som regnes som sjel den i alle land den er funnet. Under Forsknings kampanjen har det vært funnet noen mark som har et hvitt felt på forparten mellom mørkt rød og lyserøde partier, slik det er beskrevet for denne arten. Markene var imidlertid ikke voksne, og det var ikke mulig å verifisere størrelsen ut fra bildene. Derfor er det ikke usannsynlig at elevene har funnet noen eksemplarer av denne arten, selv om det ikke har vært mulig å fastslå det sikkert. Mosemeitemarken, Dendrobaena octaedra, er en art som typisk lever i næringsfattig miljø der de mer næringskrevende artene ikke trives. Mosemei temarken dukker opp i materialet fra Forsknings kampanjen, og er særlig funnet av skoler som har vært ute og gravd i skogsjord og beitemark. Foto: Sidsel Flock Bachmann, Norges forskningsråd Det er fire arter som det ikke er gjort sikre funn av gjennom Forskningskampanjen. Bekkemeitemarken, Eisenialla tetraedra, dominerte i Artsda tabanken da Forskningskampanjen startet. På kartene så det ut som om den var den mest vanlige meitemarkarten i Norge. Det hadde sammenheng med at den var funnet ved zoolo giske undersøkelser i bekker og ferskvann. Siden de fleste skolene har gravd i jord i skolens nær miljø, er det ikke så rart at de ikke har funnet denne arten. 9 Oversikt over hvordan antall verifiserte funn i Forskningskampanjen fordelte seg på de ulike meitemarkartene. Norsk artsnavn Vitenskapelig artsnavn Antall Gråmeitemark Aporrectodea caliginosa 177 Langmeitemark Aporrectodea longa 117 Skogmeitemark Lumbricus rubellus 81 Stormeitemark Lumbricus terrestris 45 Rosameitemark Aporrectodea rosea 40 Blåmeitemark Octolasion cyaneum 25 Stubbemeitemark Dendrodrilus rubidus 25 Grønnmeitemark Allolobophora chlorotica 11 Aporrectodea icterica 7 Hvitmeitemark Octolasion lacteum 4 Mosemeitemark Dendrobaena octaedra 4 Eisenia andrei 4 Løvmeitemark Lumbricus castaneus 2 Kompostmeitemark Eisenia fetida 1 Aporrectodea limicola 1 Rosameitemark Gråmeitemark Kompostmeitemark Stormeitemark Foto av meitemarkene: Reidun Pommeresche, Bioforsk 10 Videre vitenskapelig arbeid Deltakerne i Forskningskampanjen 2010 har med andre ord levert en skikkelig forskningsinnsats og har bidratt til at vi i dag har ny kunnskap om meitemarkens utbredelse i Norge. Funnene kommer også andre forskere til gode. Svenske forskere som undersøker genetiske forskjeller mellom meitemarkarter (og forskjeller innenfor samme art) har sagt at de vil bruke de oppdaterte, norske artskartene i det videre arbeidet. Takket være Forskningskampanjen vet de hvor de kan forvente å finne mark de trenger til forskningsprosjektet sitt. Foto: Marianne Røsvik Foto: Andreas B. Johansen Meitemarkfunnene fra Forskningskampanjen 2010 er så interessante at forsker Trond Knapp Haraldsen vil skrive en artikkel til et vitenskapelig tidsskrift om de nye funnene. Materialet skal sjekkes mot alle tidligere rapporterte funn i Norge. Målet er å lage en oppdatert kunnskaps status som kombinerer tidligere undersøkelser med de nye funnene fra Forskningskampanjen. Nå vet forskerne nemlig mye mer om utbredelsen av flere arter, enn det som var kjent da Forsk ningskampanjen startet. ”Dette forskningssamarbeidet mellom skoler og forskere er temmelig enestående og har allerede resultert i vitenskapelige data med nasjonal betydning. I tillegg håper vi at Forskningskampanjen har vist barn og unge at forskning kan være både morsomt og nyttig – og en mulig karrierevei”. ”For disse elevene vil en meitemark aldri bli det samme igjen! Dessuten vil elevene bidra til reell forskning ved at funnene verifiseres og inkluderes i Artsdatabanken.” Administrerende direktør i Norges forskningsråd Arvid Hallén Forskningsminister Tora Aasland i sin åpningstale for Forskningsdagene 2010 11 Forskningskampanjen på TV, i radio og i avisene Mange aviser har skrevet om alle skolebarna som har hjulpet forskerne med å artsbestemme meitemark. Både lokalaviser og store, landsdek kende aviser har vært med skoleklasser på meite markjakt. Forskningskampanjen har også vært på TV og i radio. Det har blitt over 70 oppslag i ulike medier til sammen! VG skrev for eksempel om 16 16 elever ved Majorstuen skole på meitemarkjakt, og NRK Supernytt ble med tredje trinn på Kjelsås skole da de gravde etter mark i skolegården. Både NRK P1 og P2 intervjuet skolebarn som studerte meitemark på Kunnskapsfesten på Festplassen i Bergen. Mandag 6. september 2010 Mandag 6. september 2010 17 17 Av STEINAR Q. ANDERSEN og LINE MØLLER (foto) 38 – Klart vi har lært oss navn på meitemark. Se her, dette er Mark-us. Ha-ha!!! bye n Glød inspireende forske rte rspire r BERGEN SKIP prøverSBYGGER å få fartE: Patr ick Tveit på båte ne de (fra v.), Dyla har bygg n Engasj et hosNæss, Elias Berg Storaas en Grou og ive ement, og Chri p. vite stoffer var stikr i masse begjæ Christie skoleb kordene vis. Det r fra Midtun – Men lærdo arn sug da tusen på bak alle og Ape m på et til seg teriener gøyest ltun sko Stan Festpl , sier var det ler. ARNE den gen de. til RUNE COLLIAND assen å se ved NIELS sykehu Hau smittev arne. . EN ER kela ern 12 FORSKERE: Amalie, Gardar, Maria og Hilmar skal kartlegge MEITEMARK JAKT: SKOLE ELEVER HJELP ER NDE LØRDAG 25. SEP TEM BER 2010 BERGEN S TIDE NDE LØRDAG Små barn med hendene fulle av jord løper til lærer Jorunn Karlsen, som tar imot alle bidrag: – Du, det der var litt av en sværing. I Norge kan meitemark bli 30 cm lange. Her er vi ikke langt unna. Amalie (8) trekker forsiktig i det som sannsynligvis er halen, og meitemarken svarer med å svinge seg rundt fingrene hennes. – Uuææææh!!! Klassevenninnen Maria (7) lar seg ikke skremme av krumspringene, og draperer den elegant over både nese og panne. logisk landbruk er avhengig av meitemark, fordi man i stedet for å bruke kunstgjød❚ faktasamarbeide ekstra sel må med jordlivet for at plantene skal få nok og riktig næring, sier Pommeresche. Dessuten kan hageeiere takke meitemarken for at bladene som aldri ble raket på høsten, plutselig er borte når våren kommer. Oktob ÷20 lang den er. – slimete skap Kanskje åtte centimeter, tipper FOTO: HAAKON Ingrid % J. KRISTIANSEN Delte en i to biter Vi må ikke strekke den. kan vi rive Da den i stykker. etter en flott FOTO: tur til JOHN MOSA KER 700 Omkret sen på Små lung eren HAVN BON TELA i met er. EN kl. 14.0 BO: 0 fra «Indian Ode ssa sønd Hare Reefer» SKOL id/B man TEN: «Ge ag kl. 16.0rattvåg kommer dag osun og i dag 0. vide re i dag BRAD går vide BENK kl. 09.0FESTNING kl. 12.0 d» kom går vide EN: «Sta 0. 0. re til SKAI torsdag EN: «Co re NYKI og går RKEK til USA tsraad nti» HUR kom vide TIGR AIEN: «Ononsdag Lehmkuhl re torsdag Kirke UTET kl. 16.0 » kom a» og går JEKT nes og ERMINAL kom fred torsdag EVIK går i EN: «Po ag 0. EN: går fra Lerw «Ela retur kl. vide larly og går tion kl. 18.0 re til s» kom vide ick og Orkd » kom 22.30. mer re man 0 FRIE dag LENE fra Ham al/Orkan mer i i dag Åles SKAI kl. 14.3kl. 08.0 ger dag kl. und EN: burg i dag «Tanangog går kl. 22.0 14.00 0 fra 0. fra kl. 01.0 er» i retu 0. kom r sønd «Anna» Rotterda 0. kom ag i går m fra Hirtskl. 03.0 mer i og dag hals 0. og går vide KILD re til E: BERG Jolabor d EN OG HAVNOMLAND EVES EN Sjekk Fre inn. mellom dag – sun Pust ut. dag 2 ove 19/ frå Stort kr. 229 rnattin 11 og 19/ innand 0,- pp gar og 12 2.5t frå Ber ørs aktivit i dob.rom5 måltid gen/Ha etssent , hei ugesun er – levalpensjon. www.h d, 3.5 nde mu otel-ul t frå Stavan sikk. 5781 lensva Lofth ger. ng.no us i Hard ange ullen svang r | tel: 53 67 @ho tel-u llens 00 00 vang .no Sort høyglans med firkantet dobbel hvit porselenvask. Mål: 120 x 46 x 69 cm. trykkfeil og utsolgt. Forbehold om Dugnad: Forskningsr i Norge. Alle skoleeleverådet skal kartlegge hvilke arter av er invitert med meitemark vi på dugnaden. har To uker: Ti klasser fra fem skoler med påfølgende registrering skal i Buskerud deltar. Meitemarkj ningsdagene skje i uke 37–39. aktene 1. oktober. Avsluttes under forskArtskart: Elevenes funn kvalitetssik lenes resultater overføres til Artsdatabares av forskere ved Bioforsk. Skonkens artskart. SUMMIT ARIES Lekker nyhet i hvit utførelse. Slank møbelbredde (46 en perfekt løsning x 41,5 x 81 cm) gir for mindre bad. 4990,- 1990,- MÅLER: Gardar ser på når Amalie prøver å strekke en meitemark til nye rekorder. 08900090 08900076 00 1020 1 0 Bygger’n har bransjens mest fornøyde kunder! Norsk Kundebarometer www.kundebarometer.c 2010 om – Er viktig Trenger du kreditt-tid ? Bygger’n byggekonto - gir deg inntil 45 dager rentefri kreditt. SANDE E18 SIVERT SKUI KT RG 1060 10 MEITEMARKJA PANORA MA: Ulrik en en Nyte fin dag r utsik i sept ten mot emb er. vest og nord BÆRR tommek ENSK transjak ringle – van le Tårg e, Tørg– gjennom nkringle e – Torv pryl e et SUMMIT GEMINIS 25. september. markens slimete ytre. ... ikke har øyne, men «ser» med lysømfintlige celler i huden? ... ikke har tenner, og derfor må bruke småstein til å knuse maten på samme måte som fugler? ... puster med huden, og må være i fuktig miljø for å overleve? ... er tvekjønnet, og ved paring legger to marker seg sammen og utveksler sperm slik at begge blir befruktet? ... er god til å regenerere celler – hvis den mister en del av halen, vil den oftest vokse ut igjen? ... kan bli opptil flere meter lange, selv om den største norske arten stopper på 30 cm? ... lever tett, og i dyrket mark kan du finne 250 mark på én kvadratmeter? 40 ninger PANNEMARK: Maria lar seg slett ikke skremme av denne meite- mark, skogsmei temark og andre artene de 16 grimaser. En som fins. deler av – Det betyr gråblå, sleip landet. at den er voksen, meitemark – Meitemar teller Anja. k er slimete. har akkurat – For å få fullstendi for- timeter gul avføring sluppet utbredels og slått fast ge kart over ter å ta i dem, sier Tonje Jeg neki hånden på at den har ske flattrykt Haverstad en, er vi avhengig bestemt. Flere Linda Irene lærer skoler hale, er guttene ganSTREKKER Røed. av medeleve av at fra alle deler på at det er SEG SELV sikre ne nik- Inne – Ekkelt, mener av landet blir ker, men det går ikke en med, sier Arvid i et av skolens jentene. Bilde av denne skogsmeitemark. mange sekundene før De er på meitemar ler Ole Gravdal, klasserom måtrerende direktørHallén, adminis«meitemarkskrekav Sylling-ele marken og resten men med klassekam kjakt samSivert Skui i Norges forsk- ken» gir seg. Styrk Heen ningsråd. og blir registrertvenes konklusjoner eratene på meitemark trinn ved Sylling Elevene fisker 7. som klassen gravde skole. Sammen opp i forrige kvalitetssikrer på nett. Deretter ken etter den opp den ene marskal de grave meitemarkeksper–Vi skal artsbestem uke. SLIMETE andre, og glemmer opp, måle helt at de og registrere meitemar me dem, for- tise ved Bioforsk elevenes egentlig teller guttene. Utstyrt med k for å hjelpe før verifiserte dem med fingrene. ikke ville ta i funn, hagespader skerne. for- Sylling-ele arter overføres Trekløveret trasker Artsdatabankens vene legger en mark – Se, den krøller til Forskningsrådet inntil en linjal. litt unna skolen.bort i skogkanten artskart. tett seg rundt! har invitert – per Det Etter Anja Her er roalle etter gøy å hjelpe Avedal. Hun noen sekunder strekker lang meitemar skal de grave en lubben forskerne, holder opp mener Ole, marken seg k, grå meiteSivert og Styrk. mark med ut. – Vi må ikke et kraftig «belte» langs strekke den. vi rive den kroppen. i stykker, sier Da kan TEKST: MARIANNE Sivert. HEIMDAL Etter å ha målt marianne.hei [email protected] marken til ni cen- Visste du at meitemarken... 39 70 Ute på lekeplassen stikker Garsinnredning dar (7), Hilmar (8)Baderom og Daniel (8) Baderomsinnredn ing spadene sine kraftfullt i jorden. – Åååiiii, der delte jeg en i to! Begge deler fortsetter å leve sitt eget liv. Det kan de gjøre i flere uker. Etter en stund kommer bakenden til å dø, men det er ikke på grunn av skadene. Den sulter i hjel fordi den mangler munn. BLOD: – Vi måtte blodet, sier Tom dessverre dele meitemark en i Arild Granerud. Til høyre: Maren to for å undersøke Elise Braathen. 8 0 9 0 10 96 hvor t.o.m. lørdag en for å anslå Tilbudene gjelder landets skoler for å kartlegge til en stor dugnad temark som hvilke arter av meifins i ulike opp meitemark mb mb ! Garder holder 80 Graver etter Ingrid Helene byen 21 45 LESER 198,- 08900064 utbredelse i Norge. Tips Send oss om små en e-po tt st til og stort byen som @bt skjer .no eller i byen ring . telef on 55 BILDE Send 2211. dine blin Hver kskudd mån ed kåretil leserbild r vi en [email protected] vinner o som eller som får fl axlodd mobilfot i post o til en. NYHET! hvor vi forsket på hvorfor det er forskjellig antall båter i appelsiner. Meitemark var et naturlig Str and 6 - lærer Jorunn sted å fortsette,kaienler tlf. 55 32 Dusjhjørne 05 07 Karlsen. Midt i klasserommet har de et eget akvarium. Med meitemark. Nå skal det fylles til randen. de ulike artenes TRUD E HAUG UNDE PARAR PLYEN 2990,- med å kartlegge DAHL ANNE -GRET HE DAHL FAENZA ZODIAC hjelpe forskerne STUDERES: Barna gransker meitemark, som vanligvis lever opptil en meter ned i jorde. 2010 ØIVIN D ASK Summit. Med kar. 90 x 90 x 200 Avbildet med garnityr kr 999,- cm. Æsj! Den bæsjer BER MAJBRITT erfest79,på Nysgjerrigperer S tran – Vi har tidligere vært med dkapå Nysgjerrigper-konkurransen, ien598,- ■ LIER: 7.-klassing ene Ingrid lene Garder Heog Ingrid Marie skjærer Sagvik TEM Graver og forsker Fra skadedyr til nyttedyr Forsker Reidun Pommeresche ved Bioforsk Økologisk forteller at meitemark lenge ble sett på som et skadedyr. Charles Darwins nøye observasjoner av meitemark på 1800-tallet beviste imidlertid det motsatte. – Nå vet vi at den gjør et svært nyttig arbeid ved å omdanne organisk materiale til jord, og lufter jorden med gangene sine. Spesielt øko- JEG FANT, JEG FANT!: Helene. Her med I går Tonje Haverstad var elever ved Sylling skole på meitemark og Martin Kornerud. jakt for å 25. SEP (foto collia mest s var nd Uni avdelin ) nder@ defi pop Årets bt.no niti ver ulæ nasjon re inn vt bla sitetsble Lærte i ale fors nt de slag hån kningsgår offi ene. – Vi dhygie kni fort nettop ministesielt åpn ngsdag elle om ne før den p i Ber r Tor et av forser hån hvor r blant vik a ann gen tid vrim inte et elev . Men Aaslan - hag dhygien tig det ress er d e. er ene alle på Fes erte let TORSDAG kun 23.er viktigeSkoler med god SEPTEMBER tpla skoleel det av rede nskap 2010 og ssen ung teve ever – Fre . rnle om det arenae barnei telt e, mtiden te på, r å spr FORSKERNE ene Ifør ge Per – Det E. e sier selv t hvite s smitstud frak Akselse Det te er fremforskere TORSDAG 23. teriene ere n. ker er fan SEPTEMBER de fi engasje 2010 i syk smittso kk elev mik tast tidens fors roskop ehu ene ment isk vise hal ker sets mme bak å r, medbr Universier en skoleel se hvi e. leveve mil er, og evene lket opp akte r på liarden høre glød Grønm sitetet om frem hån d den - essa– Akkura den. bakteri tene. o, ette i Bergen rektor er som NYHETER r en , Sigm ved nt, sier t det omvisn – Inte Iren 13 und fem var veld dreier ress ing i OPP OsterøAskevik teklass ig inte en AV JOR telfra Bru ingen i hav seg om er stor ry. DEN: Sko Tin Forsknin vik ken et, eller torsken enten skole a fors leeleve , sier vite det gsleder kning r der på n om s vandrin Grø Rek die Synn fra nm på me tore øve Bols har o. åpn kal item g forr Bergen ingen n sett forsknin tad viser ars Tid lenavn drevet ige fant er end , en Bergen uke. ■ Tjuv gsda frem pris sted av fors e Nå stu gen meit star – Bye i Bergen knings på frem og fors var de skrev om ema show tet med e at rker til føre kom n for kni dagene onsd på Slett fysikkden vår er . sjettekla – Det resultat ngsdag met til i sier nasjon en vik sønd ag og vareen senter ene gled Iren ssing han for å er vi ene. . tig are ene Mon ale . ■ En ag 3. okto r til fors oss til, rekke Meitem ica Jian ber. kninge na På sier og forsk utda g (t.v.) de n, nnin Tina arkens Før , Julia ner sam ningsinst gsBåtbyg syv hav fors Blind Forsknin arbeider itusjoge sko knings liv ger heim lær Svem stas iet var gsda om ■ Nors mark. leeleve dagene o og jon Her k Fors gene. i forsen annen har bak arra en typ Og fak r gravd knin Sand frem lærte ma knings pop ra Land ngemengsråd står ■ Prog te som e me tisk haretter me n- båt driftsmelevene telteneud spis svik Børn iteram å ene de idle ikk side på www finne tet. de sne Gro r til konstru . BOEN es. n 197 e har s hale funnet MÅLER: Styrk up. dageneb .fors r du og 0-tallet vært Run motore Noen kret de små ere knin på farge og fasongHeen (t.h.) og Sivert Skui Eik Home Cottag gsdt erge observsnutet» . måler meitemark r fra ble dre hos Ber tren.com med for å artsbestem står et bord ert Gullroene og ser e gen me markene. G i «me Mon heim 14 mm. Silkematt ble strikk Rolls Royvet av gas ica Jian item lakk, 3-stavs t ellller og fart BørnesSvemo Klikkparkett Lurer øyene trebiter ce, and sseng – enkelt å legge! og San g, Juli arktelpotet og hen a Blin skal du på hvo t t av Detog prø «sjøsatt . Derettere den studerer dra Lan til dvek e til nøv » gullet for å forb r mye ene gull r Nor jørt i et et eks dro dsvik e Bol fors ske og bas SMITTEV de Lørd du kose renne det rgi som – Det stad. knings emplar Logistic innom Veritas godkje ag ERN lege lede meitem var inte foreningkan du r deg med potetog hjelp : – Det s for terinal . Derettent r Syn i å last en til - forlDet ble er Tina er vikti arken, ressant få grei ens stanoppsøke i helgen? r e. nok Grieg Hvor H Iren g å få inn å is sier Chr for å e på hvo d på FestKreftBruv de tre høre om vel det underv ett og isto forbrenn r leng ik fra gode hygi plas ann ffer aas, eis, Under mye 43663654 jenten Oste ? Chr e fem e du må senARBOR Patr røy på enevaner men et skip og – Vi Forsknin sover INTERIØR e prof gå gram smed hva fikk Selv ick Tve istie, Elia til å hos barn en sje esjo Faspanel den hvite pote opp om gjør og ned krysse nesten dagbok nelle gsdagen skje j tt , sier tgulFarge: de it og Dyl s Sto ttekl søvn llig e har legefrakk l og fem på en smit Morgendis. båt hele klassi håndled over søvn forskere og Par e sko komme an Næ rSpon barn stolmed frest bassen ene vår V-spor. ler, en. tevern12 xgram ing? fått 620 x 2390 periode det som en sin, . I en ing, adis, var St. Paur fra tre ss. nevAv and e gulrot.mm. get, forre pop og hatt uke har hjelp av r på ner sove sier om felles iver det skjø l, Ape døg registre elev lagr r plassen es og vi; hvo ulære nn ltun få svar og når de net. Mål rte akti en klokke er ført og tene dan vite rdan inn run ingen forenet rund på i løpe sove sku man forsvin t r. Dett er å finnet og rolig min slag Kon lle kry dt «havet»krange man ner lage t av Fors 42446615 nen e e og DIPLOMAT drevneklusjon sse. treb l plys kan syn r en hitl igjen, hvo e and ut hvo knin åtre gsda re spø r mye de ge åt, Dørblad Christer treb en var long rrsm gene åten Lær som en som en hvorda Evig Formpresset 2010. ål vil vi ut for som frem e, de at de gas n hval sild und erne hvit, 3-speil. forlov eller NTB å gå sKarm kommer er sko som . med i tillegg telt best. driftsm elses iddel, bal- ske ene, hadledage fulgte elev ringe så ligste de denn i fors ene Høste seg kni Dia r job abs elev ngsma ns mo ene ben i går olutt hjem : Å få vantesmy nter ... med kker TRIVES I GOD 350 meitemark JORD: Graver man i god jord, er det vanlig på en kvadratme ter. å finne meitemarkens utbredelse. NYHETER S TIDE Elevene i tredje klasse ved Marienlyst skole i Oslo er blitt meitemarkforskere. Derfor er de i full sving med spade på lekeplassen. De unge graverne prøver å skaffe til veie kunnskap om jordens dreneringsarbeidere som voksne forskere ikke har klart. – Barna bruker vitenskapelige metoder for å kartlegge meitemarken. – Funnene blir fortløpende overført til Artsdatabanken, som er et viktig verktøy i biologisk forskning, sier rådgiver Synnøve Bolstad i Norges forskningsråd. Her graver barna på jakt etter meitemarkens dype hemmeligheter A DRAMMEN Vil avdekke utbredelsen Kobbervikdalen Viking Drammen Dråpen 15, 3036 Drammen tlf. 32 20 90 40 09-18 (09-15) Til tross for at det finnes meitemark over store deler av landet, er det mye vi ikke vet om den. Derfor er den tema for Forskningskampanjen 2010, hvor skoleelever bidrar til forskningen. Fredag hadde allerede 204 klasser fra 101 skoler meldt seg på prosjektet, som skal avdekke meitemarkens utbredelsen og komplettere oversikten over artene. Det landsomfattende prosjektet avholdes i forbindelse med Forskningsdagene, og rådgiver Synnøve Bolstad forteller at årets tema er forskningens verktøy og metode. NYSGJERRIGE: Maria og Gardar studerer hvordan meitemarkene beveger seg i akvariet. Forskningsdagene 2010 Forskningsdagene som arrangeres for 16. gang fra 24. september til 3. oktober, er en landsomfattende årlig festival der alle typer forskningsinstitusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. I fjor var det over 1000 arrangementer i regi av 200 arrangører over hele landet. Det meste er gratis og åpent for alle. - UÆÆÆ ÆÆH!!!! E-post: [email protected] Nyheter 4. septem n til side nds Avis Rogala ber 2010 4. n Lørdag var ransje lsbygg ordretit i for næring der i byggeb Også betydelig, 32 prosen n st pron eserve vekbygge vekste n økte med t e. Ordrer t gange e period lå 16 prosen Sterk prosen andre en på samm totalt en av e tid ilgang med 30Statistisk septem 12 Nyheter KLAtoRING andre hun SK tFOR en annen FALpolitie oppga rte at for det t Det medfønmeld T FOR li navn. ble politia et. DØMjente er dømti et fengse jente e forhold el asjon i bot. JENTE beting samm n ble kroner år gamm legitim prøvde En 17 ha vist falsk at hun rt. for å else med en konse 20. forbind e inn på sted den litt senere å komm lsen fant av Hende og da hun stoppet år ble juni i e kveld samm ordreti Kun l Espeda mynte ved senere den brevet. Ved legger å bruke det i må beløøringengengrad ter det for ger, heter ste 50-ørin nestår50betalin g med kontan altså til nærmeste 50nds Avis at betalinavrundestil nærme NTB) Rogala ing er vil fjer og nå kderfor gen, vurder rer pene og ikke (ANBt. s Banks sirkule for tur. krone som i dag. sforBan gsmyngi – Norgeikke lenger like lite brukt, øring, n r betalin for å n vår Norge 50-øreen ordinæ butikker ne i stor s gen er mynte av Norge 50-ørin minste kunde som brukes , mener fjerkan den Den veksel, mens fjernes s Bank en, godt Norge - igjen Bank. re har gen, toøring Tidlige ettørin en og 25-ørin tiøring net både ngen, femøri aver småg Ordret har økt tall fra for byggved utgangpå samm sjekter år, viser or høyerel 2010 enn NTB) på ett lbyrå (SSB). innenf l kvarta (ANBstørst sentra en var andre kvarta økte året før. t. Økningygg. Fra kvartal 2010 prosen boligb til andre med 59 2009 lgangen Straffe 15 dager og 5000 gaver luksus Ingen på reise elbart umidd mer inn Stram 13 av Norsk nye «Utvik trisk Foren møte ver 400trien i løpet Psykia. (ANB) om å . psykia 2015» ønske og antatt årene fem en er et ning et til erstat Årsak att udekk , og et «forts e behov økend d arie Nygaar r Anne-M hage barne dem r og av Ti skole land, to meldt har n fra Roga nger, jakte har fra Stavameitemark rådet nings seg på Forsk r å som rt til. ønske meiinvite ningsrådete arter av de- Tekst: Forsk gge hvilknnes i ulike inkartle k som fi har derfor til temar landet og ts skoler å finler av hele lande d for klasdugnahar 22 vitert elig øpig Rogaland i en skikkForel er, nger Stava , The of Stavang n ne svar. 10 skoler arkjakte fra School l på. Fra skolen ser tional lar. meitem seg ke Schoon Interna seg på eksemp meldt den britisational et flott vinge The British har meldt det er det h Intern Børes sin og En skole, barnehagehar Mari funnet en art meldt Britis nger, JAKT: ngen til. Her har på hvilkpå nett.ved som MARK Børesvi of Stava usjon reres mark hage MEITEbarnehage, t har invitert re rtise konkl regist barne sse. ngsråde av meite og en vil etssik er, skal markekspe intere 19 arterNorge. kvalit er sendt som Forskni skoler Meite Hele vert i mulig e der sk skal som flest å fylle ut. anledbilden arBiofor asjonen er obser med! ehåper med på dette en e deltar sere ainform meitemark e blir over verifi e fascin r mang De være ten er vaninn. ren kan rt til Artsd e kart av Ønskehåper mang – Dessuå lære mang lt, gige endig et veldig forske bli overfø art. til – Vi få fullst skal avhen av lanog ning fakta om lever overa vi å ten vilkens artsk jakten tes d til For delse er deler klasrende dyr, som forhol jordtaban meitemarkog avslute 1. et fra alle kan én for utbre har viktig for jon. lig lite Selve i uke 37-39 dagen alle at skolermed. Herbety mye isoduks nings som foregå Forsk er uhyre matpr om meidet blir eller til sier admin s n. Norgen. som et og nytt and: l, under er. se fra esultatet! tør i mye Hallé Rogal Schoo kvalit lært Hallé oktob kere fra ational de, sier jeg aldri sluttr de direk Arvid gerer Jeg hark allere Delta h Intern pel hardet finnes arran med treren ingsråd, es temar eksem at en Britis nger Sandn Navi altså forsknningsrådet – For t over har samm hage, r Stava land skole, ære. Forsk anjen og så er langt barne reflekter det n ville arter, Bugge 216 klasse kamp erk for miljøl vinge har seg på denI ulike er. Og enn jeg jord, d Nettvsammen sund Stran i god mei- Børes uppen 19 stykk njen. av dem man Eiger Til skoler meldt turgr un skole, ampa Sandflere : graver finne 350 er! Fjellt eveien skole, å fra 107nale skolek nger, sund, atmet e skoKlepp trodd vanlig Gaml e skule, gåend nasjo and er Stava Eiger al og det på en kvadr er d, videre re k , GjesdrepreRogal Stran forske an- Klepp vangesund al temar nes, , Haugesunduner d res av frem et e Skeis Gjesdle, Stran Haug etssik Klepp søy komm skole, søy Kvalit å ha gravd skal elevenbe- le, mssko Renne t. etter er Solåsungdo , Renne mark Etter Tau åg Skule meite me dem som senter overskal bilder estem ning ater vil of- tall Vikev artsb lser og nettet. De Både resultatabankens en Stor betyd es nes skrive gelig på marken. Skole til Artsddelseskart, bruk tilgjenta bilde aven og eleven ng til for føres utbre også av mark samli artene fisielle digital bilde Artsk dag store viktig ing. i rne har forske i forskn som mark meite flekker, hvite ita suven dt å er utbre hjem. kontodet ikkegaver medrundt på måtte rer og går helst den som til – De han. rer Tom her, ajdsja-Erich tt sen til flere ndsr -Erich fra Aserb Strømluksusgaver på utenla nd motta Teppe med Strøm i privat Sevla Aserbajdrsimot av krone VG er I likhet rer fra likheteordfø gave sener som ifølge ere forsva retær har som stopper turer, den tidlig alsek ar på der et teppe nepGener solekl Men , som huneie hosteren. er burde sjan. lite teppeet par minis Slettemarkkere ikke ne. annet er et enn gå Guro e politi gaver. – Det mer på et helt e er burde are at norsk Vi er ofte gaven sier kere pler, og pe koster kostb per. e politi eksem gaver. motta drelapDet er ogsåStavanger, gode – Norsk type symg nivå. kt byen som den m stillin foran ta imot mello verdiå ta tilten nd. ere forikke ikke kan skilleverdi ogVG. Sevla ønsker tidlig . Man ver uten hun til Han komom dens gaver har sier nger , Jobolga gaver teren Tvedt nlitil saken i Stavarer Leif minis rer fulle er det svars sordfø mange perso inmstill Slik ifølge ordfø seg Fylke te be, gjort om proble nd. mune eksakmen vi r ikke meg Sevla ikke tanke han pris, vi kan å sette har ge på – Vi elser r ikke jon og svare hva . Det vi rt klare i- gen. r på stemm – Jeg slik situasville reage regle ikke motta suven verdien sett ftig har og an jegtilbudt en llaminn i er stort en fornu e motta ble varse er en på hvord motta tas det er gansk noen m jeg kan han Vi men lyst. Det derso Ellers rer sak. rer. ring. Dette full gave, nok ssant repre forkla hadde Avis. vurde beidet, per ipielt intere t, og det er ands innar r Rogal av folke prins t, enten eller overfo folke fylket er valgt om store rer e vært er , bøker De resente og hadd snakk CD-er er ikke r på reise.går i så- kommunen. Jegmed kjøre inget Det – Det vi motta .no mearStort ortabel sier han. , gaver n verdi fulle. , rekla boknikomfpå dette ogalandsavis på sjelde «giveaways»CD- og tbe@r gler på kalte . Det er er levert forsimåte, tikler Gavene ssig at vå. iftsme er også forskrhan. for påpek krer reren for gaver ut i erket Ordfø fullt r gjelde at regelv e blir n,» slik sk ledels det som r politi ar med tjenestemeniniss konto teren regler i samsvoffentlige fra Statsm åminis eden Stats rte i går nyestatsråder r i for beskj r. statsr de lyder s konto det at gaver jobinnfø orhindrer r de motta teren is betyr nn ne har er kommu r. Stavang regler på hva som kan Fakta MEITEMARK: ● Tvekjønnede leddormer som lever i jord. ● I Norge er det observert 19 arter, men det finnes over 5 000 arter i verden. ● Meitemarken lever av organisk materiale, for eksempel råtne planterester. ● De er svært viktige i naturen, siden de drenerer og lufter jorden, og tilfører viktige næringsstoffer. akt elever Skole eitemark-j på m rene e noe, sier ordfø Tore er i samnVG at e fylkes reise inis- treng skrev Gaven fått på dem Stava har tt. Torsdag forsvarsm ori som motta , men Tvedt har Strøm ere gaver me kateg rer tidlig -Gretetok imot ordfø kalles nøkkelringagers kan jo og ter Anne – Det i bøker fått noen rer sen (Ap) på uten går ikke Erich har verdi, forkla ver er ikke det Jeg i ger. vært luksusga er. Det g for av høy har motver . han landsreislemstillin. Tvedt r ikke e han har Helle gaven en probpolitikere om tvil ha tatt lokale n sen, tituskal tatt. Tekst: i ste- fornøyd med behandlingen. krav er avgang. Økte og kvaliling økt ig naturl tsirkulasjon r i tilleggi nyekre-stil fortil pasien det et kreve 400foreni heter ng i tilbud tet i linnsats», for Norsk linger trisk Krever spesia lingsplan ing 2010psykiaspesialiststil de neste ber 2010 Lørdag SVÆRING: Amalie har funnet en stor meitemark som ikke er helt Administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd forteller at skolenes innsats vil bidra til å forbedre Artsdatabankens offisielle utbredelseskart. – I Forskningskampanjen 2010 får alle skoleklassene som blir med, gjøre sitt lille stykke arbeid i noe som til sammen blir noe stort. Det store fellesprosjektet er å styrke kunnskapen om artsmangfoldet i norsk natur, og om dette viktige lille dyret spesielt. For eksempel er jordkvalitet og dermed matproduksjon helt avhengig av meitemarken, derfor er det også viktig at vi har mye kunnskap om den, sier Hallén. mottas og hva som ikke kan mottas. Her har Sevland besøk av den 12 Forskningskampanjen 2010 www.forskningskampanjen.no Alle meitemarkfunnene i Forskningskampanjen 2010 www.miljolare.no Artskart pr. 1. mars http://artskart.artsdatabanken.no Lyst til å forske mer? www.nysgjerrigper.no Norges forskningsråd www.forskningsradet.no Foto: Shutterstock Forskning og vitenskap for ungdom http://www.proscientia.no 13 Forskningskampanjen er en årlig kampanje for skoleverket som arrangeres i regi av Forsknings rådet i forbindelse med Forskningsdagene. Miljolare.no/Skolelaboratoriet i Realfag ved Universitetet i Bergen er fast samarbeidspartner. Publikasjonen kan lastes ned på www.nysgjerrigpermetoden.no/ forskningskampanjen2010.pdf Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks: +47 22 03 70 01 [email protected] www.forskningsradet.no Mars 2011 Design: Agendum Foto forside: Sidsel Flock Bachmann
© Copyright 2024