Nysgjerrigpermetoden: Hovedside

En meitemark blir
aldri det samme
Rapport fra Forskningskampanjen 2010
Forord
Da Forskningskampanjen 2010 startet, hadde
vi få registrerte funn av meitemark i den norske
Artsdatabanken. Forskerne visste mer om utbre­
delsen av meitemark enn det som kom frem fra
denne databasen, men det var betydelig usikker­
het om utbredelsen av flere meitemarkarter i
Norge. Nå er situasjonen en helt annen: Takket
være skolebarnas forskningsinnsats er antallet
ekspert­bestemte meitemarkobservasjoner i de
offisielle utbredelseskartene mer enn femdoblet.
Meitemarkeksperten som har kvalitetssikret
kampanjen, synes funnene er så interessante
at han vil skrive en artikkel i et vitenskapelig
tidsskrift om meitemarkene som er funnet av
de norske skoleelevene. Forskere fra andre land
har også fattet interesse for alle meitemark­
funnene.
Deltakerne i Forskningskampanjen 2010 har med
andre ord levert et flott bidrag til norsk forskning
og har styrket den nasjonale databasen som
Artdatabanken utgjør. Artsdatabanken er ennå
ikke oppdatert med kunnskapsgrunnlaget fra
tidligere undersøkelser. Derfor utgjør elevenes
innsats landet rundt hoveddelen av innholdet
i Artsdatabanken i dag når det gjelder meitemark.
At skolebarn bidrar med forskningsbaserte
observasjoner og er med på å oppdatere et
forsk­ningsverktøy som de nasjonale artskartene,
er faktisk temmelig enestående. Ingen i forsk­
ningsverdenen har hørt om noe lignende før.
Forskningsrådet, miljolare.no og Arts­data­banken
takker skoleelevene for fantastisk forsk­
ningsinnsats! Vi takker også forsker Trond Knapp
Haraldsen ved Bioforsk for faglig bistand og
kvalitetssikring av alle funnene.
Arvid Hallén,
Norges forskningsråd
Gaute Grønstøl,
miljolare.no
Ivar Myklebust,
Artsdatabanken
2
Bakgrunn
Forskningskampanjen er en årlig kampanje for
skoleverket som arrangeres i regi av Forsknings­
rådet i forbindelse med Forskningsdagene.
Miljolare.no/Skolelaboratoriet i Realfag ved
Universitetet i Bergen er fast samarbeidspartner.
Hva kampanjen skal handle om, varierer fra år til
år. Målet med Forskningskampanjen er å invol­
vere barn og unge i et felles forskningsprosjekt.
Finner nye svar og ny kunnskap
I Forskningskampanjen skal skolene undersøke
noe i sitt nærmiljø som ikke allerede er kjent.
Kampanjen går ikke ut på å gjøre oppgaver der
noen har fasiten! Skolene skal rapportere reelle
resultater, og bidrar dermed med ny kunnskap.
Problemstillingen skal være relevant for samfun­
net. Elevene skal bruke vitenskapelig metode når
de samler inn data og gjør sine undersøkelser.
Bruker man vitenskapelig metode, blir kvaliteten
på funnene god. Og jo flere som rapporter inn
resultater, jo sikrere blir konklusjonene man kan
trekke. Skolene registrerer resultatene på nett.
Resultatene blir publisert automatisk, slik at
nettsiden alltid er oppdatert.
Forskere og andre fageksperter er involvert i
Forskingskampanjen underveis for å sikre kvalite­
ten på forskningen som utføres av skoleelevene.
Forskerne lager også en rapport med resultater
fra Forskingskampanjen. Mer informasjon om
Forskningskampanjen 2010 og lenker til tidligere
kampanjer ligger på forskningskampanjens
nettsider www.forskningskampanjen.no.
3
Foto: Shutterstock
Forskningskampanjen 2010: Meitemark
I 2010 handlet Forskningskampanjen om å finne
meitemark og bestemme hvilken art meitemar­
ken tilhørte. Før Forskningskampanjen startet
opp, var det knyttet betydelig usikkerhet til hvilke
meitemark som levde hvor i Norge. De offisielle
utbredelseskartene fra Artsdatabanken var
mangelfulle, med store hvite flekker. Den offisielle
statusen for meitemark før Forskingskampanjen
startet var at det var funnet 19 meitemarkarter
i Norge. Gjennom Forskningskampanjen skulle
skoleelevene hjelpe norske forskere med å kart­
legge hvor i landet de ulike meitemarkartene var
å finne. Slik kunne de hjelpe forskerne med å
finne ut om arter med få tidligere funn i realite­
ten var mer utbredt enn man trodde.
Meitemark passet godt som tema i Forsknings­
kampanjen i 2010 av to gode grunner. For det
første var 2010 det internasjonale året for biolo­
gisk mangfold. Artsdatabanken.no er Norges
offisielle portal for biologisk mangfold.
For det andre var forskningsinfrastruktur, det vil
si utstyr, verktøy, databaser og vitenskapelige
samlinger som forskeren trenger for å forske,
tema for Forskningsdagene 2010.
Artskart og databaser svært viktige verktøy for
forskere som arbeider med biologisk mangfold,
bærekraftig utvikling, jordbruk, miljøspørsmål mm.
Foto: Shutterstock
Artsdatabanken
Viktig meitemarkforsker
Artsdatabanken.no er Norges offisielle portal
for biologisk mangfold. Artsdatabanken ble
opprettet i 2005 for å forsyne samfunnet med
oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om
norske arter og naturtyper. Det er et mål å vise
den reelle kunnskapsstatusen. Derfor er det
viktig at alle forskere registrerer funnene sine
i Artsdatabanken, slik at alt vi vet om norske
arter kan samles på et sted. Det er en stor
og viktig utfordring å få lagt kunnskap fra
gammel forskning inn i Artsdatabanken.
Meitemarkforskningen til Carl Stöp-Bowitz er
noe man må ta hensyn til når man skal trekke
konklusjoner om utbredelse av meitemark i
Norge. I perioden 1944-1967 samlet han inn
meitemark fra hele Norge. I 1969 publiserte
han sin doktoravhandling som ga oversikt
over utbredelsen av 18 meitemarkarter i
landet vårt. Siden har andre forskere funnet
flere meitemarkarter i Norge, mens arter som
tidligere ble regnet som egne arter er slått
sammen. Det er også funnet meitemarkarter
i områder av landet der Stöp-Bowitz ikke
hadde noen funn. Carl Stöp-Bowitz’ meite­
markfunn er foreløpig ikke registrert i Arts­
databanken.
4
Foto: Elin Judit Straumsvåg
Metode og deltakelse
Forskningskampanjen ble gjennomført over tre
uker i forbindelse med Forskningsdagene 2010
med start 13. september. Funnene ble
registrert på nett, og skolene lastet opp
bilder av markene sammen med en
beskrivelse av stedet der de hadde
funnet marken. Forsker Trond Knapp
Haraldsen ved Bioforsk, som var
Forsk­ningskampanjens meitemarkek­
spert, sjekket alle meitemarkbildene som
skolene sendte inn. De bildene som hadde regis­
trert tid og sted for funnet, og der bildet var så
skarpt at forskeren med sikkerhet kunne si hvil­
ken mark det var, ble overført til Artsdata­banken.
Skoler fra hele landet deltok i Forskningskampan­
jen 2010. I løpet av kampanjeukene sendte 142
skoler inn til sammen 884 bilder av meitemark.
Av de 19 kjente meite­markartene i Norge, fant
skolebarn 15 arter i kampanjeperioden.
Kampanjen hadde god oppslutning fra hele
landet, derfor fant elevene mark i geografiske
områder der det tidligere aldri har vært gjort
vitenskapelige undersøkelser av meitemark.
Alle disse meitemarkene er nå registrert og publi­
sert på www.miljolare.no. Klikker man seg inn på
de enkelte artene, er det lett å se i hvilke kommu­
ner det var gjort funn tidligere og hvilke steder
Forskningskampanjen har dokumentert meite­
markfunn.
Kampanjen hadde deltakere fra alle norske
fylker utenom Svalbard og Vest-Agder
Fylke
Antall deltakerskoler
Hordaland
20
Akershus
16
Nordland
16
Oppland
12
Vestfold
11
Oslo
9
Møre og Romsdal
8
Rogaland
8
Troms
8
Nord-Trøndelag
7
Sør-Trøndelag
7
Buskerud
6
Hedmark
6
Telemark
6
Finnmark
5
Aust-Agder
4
Sogn og Fjordane
4
Østfold
4
Svalbard
0
Vest-Agder
0
5
Resultater/funn
Artsdatabanken
Mars 2011
650 ekspertbestemte
funn
Artsdatabanken
August 2010
106 ekspertbestemte
funn
Seksdoblet meitemarkobservasjoner i Artskart
Før Forskningskampanjen 2010 var det 106 observasjoner av
meitemark i Artskart som var verifisert av en ekspert. I tillegg var
det registrert 142 observasjoner fra lekfolk, som ikke er verifisert
av en ekspert.
Fotografiene av meitemark som skolene lastet opp under Forsk­
ningskampanjen 2010, var så gode at vår meitemarkekspert kunne
verifisere 544 meitemarkfunn som skoleelever hadde artsbestemt.
Antallet ekspertbestemte meitemarkobservasjoner i vår nasjonale
artsdatabase er dermed mer enn seksdoblet.
Over 80% av ekspertbestemte meitemarker registrert i Artskart per
i dag stammer fra Forskningskampanjen 2010. Artskart rommer nå
registreringer i alle fylker.
6
Foto: Sidsel Flock Bachmann
Viktige funn i Forskningskampanjen
15 av 19 kjente meitemarkarter i Norge blitt
sikkert identifisert gjennom Forskningskam­
panjen. Forsker Trond Knapp Haraldsen trekker
mange spennende konklusjoner.
Langmeitemarken, Aporrectodea longa, er langt
mer utbredt enn biologene tidligere antok.
Stöp-Bowitz fant denne marken kun på Østlan­
det. De fleste observasjonene var fra Oslo og
Akershus. Senere er det gjort funn i Aust-Agder
og i Trøndelag. Etter Forskningskampanjen 2010
er det registrert funn av langmeitemark fra hele
landet. Nesten alle skolene har funnet denne
marken. Forskeren konkluderer derfor med at
dette er en art som finnes over hele landet.
Blåmeitemark, Octolasion cyaneum, var ukjent
i Norge før Stöp-Bowitz dokumenterte noen
spredte funn i Sør-Norge. Siden ble den funnet i
Tromsø i 1989. Funnene gjennom Forskningskam­
panjen viser at arten finnes både på Østlandet,
Vestlandet, i Midt-Norge. Det er også et bekreftet
funn av denne marken i Tromsø.
Grønnmeitemark, Allolobophora chlorotica, er
en annen art som Stöp-Bowitz gjorde første sikre
funn av i Oslo og Akershus. Forskningskampan­
jens data viser funn i Sør-Norge, både på Østog Vestlandet, samt et enkeltfunn i Troms.
Hvitmeitemark, Octolasion lacteum, også kjent
som Octolasion tyrtaeum, ble første gang beskrevet
i Norge av Stöp-Bowitz. Dette er en lys, gråhvit
meitemark, som vanligvis er tykkere enn gråmeite­
mark og har en kroppsfasong som ligner blåmeite­
mark. For å artsbestemme denne riktig kreves gode
bilder. Gjennom Forskningskampanjen er det gjort
funn på fire ulike lokaliteter, men det er få mark av
arten fra hvert sted. Fra tidligere var arten kjent fra
spredte lokaliteter i Sør-Norge og i Trøndelag.
Den vanligste meitemarken å finne i kulturpåvir­
ket jord i Norge er gråmeitemark, Aporrectodea
caliginosa. Denne har nesten alle skolene funnet.
Variasjonen innenfor denne arten er stor. Det er
også andre arter som ligner på denne. Gråmeite­
mark uten andre sikre artskjennetegn som klart
7
Den flekkete meitemarken,
Aporrectodea icterica, har
forskerne visst lite om. Den
har vært funnet i Norge tidli­
gere, men det har ikke vært mulig
å finne sikre opplysninger om hvor den
ble funnet. Gjennom Forskningskampanjen 2010
er denne sjeldne marken funnet på tre ulike
lokaliteter i Sør-Norge. Denne arten ligner mye
på gråmeitemark, men har flekker av gult, brunt
og ulike gråtoner. Dessuten har voksne mark
belte, som strekker seg over flere segmenter enn
noen annen europeisk art. Siden kunnskapen om
denne arten er liten, er funnene gjennom Forsk­
ningskampanjen også sjekket mot bilder tilgjen­
gelig på internett.
Meitemarken Aporrectodea limicola er veldig
sjelden. Denne meitemarken ble første gang
observert i Bergen på 1970-tallet, da en student
ved Universitetet i Bergen skrev om den i hoved­
oppgaven sin. Men ingen har sett den siden, før
den ble funnet av skolelever som deltok i Forsk­
ningskampanjen. Årsaken til at den lot seg
artsbestemme var at det voksne eksemplaret var
fotografert fra undersida av marken. Da kom det
fram detaljer som viste at det ikke kunne være en
gråmeitemark, som den ellers lett kan forveksles
med ut fra farge og størrelse. Sannsynligvis
inneholder materialet fra Forskningskampanjen
flere bilder av A. limicola, men de spesielle detal­
jene som er nødvendig å se for å artsbestemme
denne marken, var ikke synlige på alle bildene.
Rosameitemark, Aporrectodea rosea, er en av de
artene mange skoler artsbestemte riktig når de
fant den sammen med gråmeitemark. Stöp-Bowitz
tolket manglende funn på Vestlandet som et tegn
på at arten har vandret inn i Norge fra øst. Gjen­
nom Forskningskampanjen er det nå gjort funn
av denne arten på flere lokaliteter på Vestlandet.
Skogmeitemarken, Lumbricus rubellus, er regnet
for å være den mest utbredte meitemarkarten i
Norge. Før kampanjen startet var den funnet over
hele landet, fra kyststrøk til innlandsstrøk, fra
lavland til fjellområder opp til 1300 m o.h. Funnene
gjennom Forskningskampanjen bekrefter dette
utbredelsesbildet.
Løvmeitemarken, Lumbricus castaneus, ligner en
mindre og mer glinsende variant av skogmeite­
mark. I materialet fra Forskningskampanjen var
det mulig å bestemme den til art på to svært
skarpe og gode bilder. Fra før var det gjort noen
spredte funn av denne arten på
ulike lokaliteter. Siden denne
arten er vanskelig å be­
stemme sikkert bare ut
fra bildetolkning, er det
sannsynlig at arten er
mer utbredt enn de to
funnene fra Forsknings­
kampanjen skulle tilsi.
Foto: Sidsel Flock Bachmann,
Norges forskningsråd
Foto: Jon Solberg,
Norges forskningsråd
viser at det er en annen art, er bestemt som
gråmeitemark i Forskningskampanjen. Noen av
de største gråmeitemarkene som ble funnet var
like store som langmeitemark, med den forskjel­
len at de var jevnt grå over hele kroppen. Andre
var heller små, nesten på størrelse med
den lille rosameitemarken. Dette er
helt i tråd med hvordan denne
marken beskrives i forsknings­
litteraturen: der poengteres
nettopp den store variasjo­
nen i utseende.
Stormeitemark, Lumbricus terrestris,
er den største meitemarkarten i Norge. På grunn
av størrelsen er den relativt lett å bestemme
riktig til art på fullvoksne mark. Forskningskam­
panjen har dokumentert flere funn fra Vestlan­
det, Sør-Norge og Midt-Norge, og fra fylkene
Nordland og Troms. Disse funnene bekrefter
i hovedsak kjent utbredelsesområde.
8
Stubbemeitemark, Dendrodrilus rubidus, er den
norske meitemarkarten som varierer mest når
det gjelder utseende. Det er kanskje ikke så rart,
siden den består av fire underarter, som tidligere
var regnet som egne arter. Materialet fra Forsk­
ningskampanjen viser klart den store variasjonen
i utseende. Denne marken har faktisk stor gene­
tisk variasjon også: Kromosomantall innenfor
arten varierer fra 34 til 102 kromosomer.
Kompostmeitemark er egentlig to ulike arter,
Eisenia fetida og Eisenia andrei. Disse har helt
lik økologisk funksjon og er ofte blandet i kultu­
rer av meitemark. Kompostmeitemark brukes
mye i oppdrett av mark til fiskeagn. Mange kaster
resten av marken når de er ferdige med fisketu­
ren. Det kan være noe av forklaringen bak utbre­
delsesmønsteret til denne marken. De fleste
kompostmeitemarkene som er funnet i Forsk­
ningskampanjen er ikke fordelt på art. Eisenia
andrei er jevnt mørk, og en populasjon av denne
arten ble sikkert artsbestemt genetisk. Mark som
hadde likt utseende med disse ble vurdert som
sikre E. andrei. Kompostmeitemark med karakte­
ristiske lyse felt mellom segmentene ble bestemt
som E.fetida.
Eisenia hortensis er en sjelden meitemark. Den
ble funnet av Stöp-Bowitz i Botanisk hage i Oslo
i 1967. Det ligger et funn av den i Artsdataban­
ken. Denne arten er antagelig så lite utbredt i
Norge at en skal ha mye flaks for å finne den.
Lumbricus festivus er en meitemarkart som bare
er dokumentert av Stöp-Bowitz. Han fant to
voksne meitemark av denne arten i nærheten av
en planteskole i Oslo i 1966. Senere er det ikke er
gjort noen funn av arten.
Den siste arten som ikke kunne bli sikkert doku­
mentert gjennom Forskningskampanjen, er
Dendrobaena attemsi. Denne arten skal ha vært
funnet i Bergensområdet på 1970-tallet. Dette er
en liten mørk meitemark, som regnes som sjel­
den i alle land den er funnet. Under Forsknings­
kampanjen har det vært funnet noen mark som
har et hvitt felt på forparten mellom mørkt rød
og lyserøde partier, slik det er beskrevet for
denne arten. Markene var imidlertid ikke voksne,
og det var ikke mulig å verifisere størrelsen ut fra
bildene. Derfor er det ikke usannsynlig at elevene
har funnet noen eksemplarer av denne arten, selv
om det ikke har vært mulig å fastslå det sikkert.
Mosemeitemarken, Dendrobaena octaedra, er en
art som typisk lever i næringsfattig miljø der de
mer næringskrevende artene ikke trives. Mosemei­
temarken dukker opp i materialet fra Forsk­nings­
kampanjen, og er særlig funnet av skoler som har
vært ute og gravd i skogsjord og beitemark.
Foto: Sidsel Flock Bachmann,
Norges forskningsråd
Det er fire arter som det ikke er gjort sikre funn
av gjennom Forskningskampanjen. Bekkemeitemarken, Eisenialla tetraedra, dominerte i Artsda­
tabanken da Forskningskampanjen startet. På
kartene så det ut som om den var den mest
vanlige meitemarkarten i Norge. Det hadde
sammenheng med at den var funnet ved zoolo­
giske undersøkelser i bekker og ferskvann. Siden
de fleste skolene har gravd i jord i skolens nær­
miljø, er det ikke så rart at de ikke har funnet
denne arten.
9
Oversikt over hvordan antall verifiserte funn i Forskningskampanjen
fordelte seg på de ulike meitemarkartene.
Norsk artsnavn
Vitenskapelig artsnavn
Antall
Gråmeitemark
Aporrectodea caliginosa
177
Langmeitemark
Aporrectodea longa
117
Skogmeitemark
Lumbricus rubellus
81
Stormeitemark
Lumbricus terrestris
45
Rosameitemark
Aporrectodea rosea
40
Blåmeitemark
Octolasion cyaneum
25
Stubbemeitemark
Dendrodrilus rubidus
25
Grønnmeitemark
Allolobophora chlorotica
11
Aporrectodea icterica
7
Hvitmeitemark
Octolasion lacteum
4
Mosemeitemark
Dendrobaena octaedra
4
Eisenia andrei
4
Løvmeitemark
Lumbricus castaneus
2
Kompostmeitemark
Eisenia fetida
1
Aporrectodea limicola
1
Rosameitemark
Gråmeitemark
Kompostmeitemark
Stormeitemark
Foto av meitemarkene: Reidun Pommeresche, Bioforsk
10
Videre vitenskapelig arbeid
Deltakerne i Forskningskampanjen 2010 har med
andre ord levert en skikkelig forskningsinnsats
og har bidratt til at vi i dag har ny kunnskap om
meitemarkens utbredelse i Norge.
Funnene kommer også andre forskere til gode.
Svenske forskere som undersøker genetiske
forskjeller mellom meitemarkarter (og forskjeller
innenfor samme art) har sagt at de vil bruke
de oppdaterte, norske artskartene i det videre
arbeidet. Takket være Forskningskampanjen vet
de hvor de kan forvente å finne mark de trenger
til forskningsprosjektet sitt.
Foto: Marianne Røsvik
Foto: Andreas B. Johansen
Meitemarkfunnene fra Forskningskampanjen
2010 er så interessante at forsker Trond Knapp
Haraldsen vil skrive en artikkel til et vitenskapelig
tidsskrift om de nye funnene. Materialet skal
sjekkes mot alle tidligere rapporterte funn i
Norge. Målet er å lage en oppdatert kunnskaps­
status som kombinerer tidligere undersøkelser
med de nye funnene fra Forskningskampanjen.
Nå vet forskerne nemlig mye mer om utbredelsen
av flere arter, enn det som var kjent da Forsk­
ningskampanjen startet.
”Dette forskningssamarbeidet mellom skoler
og forskere er temmelig enestående og har
allerede resultert i vitenskapelige data med
nasjonal betydning. I tillegg håper vi at
Forskningskampanjen har vist barn og unge
at forskning kan være både morsomt og
nyttig – og en mulig karrierevei”.
”For disse elevene vil en meitemark aldri bli
det samme igjen! Dessuten vil elevene bidra til
reell forskning ved at funnene verifiseres og
inkluderes i Artsdatabanken.”
Administrerende direktør i Norges
forskningsråd Arvid Hallén
Forskningsminister Tora Aasland i sin
åpningstale for Forskningsdagene 2010
11
Forskningskampanjen
på TV, i radio og i avisene
Mange aviser har skrevet om alle skolebarna som
har hjulpet forskerne med å artsbestemme
meitemark. Både lokalaviser og store, landsdek­
kende aviser har vært med skoleklasser på meite­
markjakt. Forskningskampanjen har også vært på
TV og i radio. Det har blitt over 70 oppslag i ulike
medier til sammen! VG skrev for eksempel om
16 16
elever ved Majorstuen skole på meitemarkjakt,
og NRK Supernytt ble med tredje trinn på Kjelsås
skole da de gravde etter mark i skolegården. Både
NRK P1 og P2 intervjuet skolebarn som studerte
meitemark på Kunnskapsfesten på Festplassen i
Bergen.
Mandag 6. september 2010
Mandag 6. september 2010
17 17
Av STEINAR Q. ANDERSEN og
LINE MØLLER (foto)
38
– Klart vi har lært
oss navn på meitemark. Se her, dette er
Mark-us. Ha-ha!!!
bye
n
Glød
inspireende
forske rte
rspire
r
BERGEN
SKIP
prøverSBYGGER
å få fartE: Patr
ick Tveit
på båte
ne de (fra v.),
Dyla
har bygg n
Engasj
et hosNæss, Elias
Berg
Storaas
en Grou
og ive ement,
og Chri
p.
vite
stoffer
var stikr i masse begjæ
Christie
skoleb kordene vis. Det r fra Midtun
– Men
lærdo arn sug da tusen
på bak alle og Ape
m på et til seg
teriener gøyest ltun sko
Stan
Festpl
, sier var det ler.
ARNE
den
gen
de.
til
RUNE COLLIAND
assen
å se
ved
NIELS
sykehu Hau smittev
arne.
.
EN ER
kela
ern
12
FORSKERE: Amalie, Gardar, Maria og Hilmar skal kartlegge
MEITEMARK
JAKT: SKOLE
ELEVER HJELP
ER
NDE
LØRDAG
25. SEP
TEM
BER
2010
BERGEN
S TIDE
NDE
LØRDAG
Små barn med hendene fulle av
jord løper til lærer Jorunn
Karlsen, som tar imot alle
bidrag:
– Du, det der var litt av en sværing. I Norge kan meitemark bli
30 cm lange. Her er vi ikke langt
unna.
Amalie (8) trekker forsiktig i
det som sannsynligvis er halen,
og meitemarken svarer med å
svinge seg rundt fingrene hennes.
– Uuææææh!!!
Klassevenninnen Maria (7)
lar seg ikke skremme av krumspringene, og draperer den
elegant over både nese og panne.
logisk landbruk er avhengig
av meitemark, fordi man i
stedet for å bruke kunstgjød❚ faktasamarbeide ekstra
sel må
med jordlivet for at plantene
skal få nok og riktig næring,
sier Pommeresche.
Dessuten kan hageeiere
takke meitemarken for at bladene som aldri ble raket på
høsten, plutselig er borte når
våren kommer.
Oktob
÷20
lang den er. –
slimete skap
Kanskje åtte
centimeter, tipper
FOTO: HAAKON
Ingrid
%
J. KRISTIANSEN
Delte en i to biter
Vi må ikke
strekke den.
kan vi rive Da
den i
stykker.
etter
en flott
FOTO:
tur til
JOHN
MOSA
KER
700
Omkret
sen på
Små
lung
eren
HAVN
BON
TELA
i met
er.
EN
kl. 14.0 BO:
0 fra «Indian
Ode
ssa sønd
Hare Reefer»
SKOL
id/B
man TEN: «Ge ag kl. 16.0rattvåg kommer
dag
osun
og
i dag
0.
vide
re i dag
BRAD
går vide
BENK kl. 09.0FESTNING kl. 12.0 d» kom
går vide
EN: «Sta 0.
0.
re til
SKAI
torsdag
EN: «Co
re
NYKI
og går
RKEK til USA tsraad
nti»
HUR
kom
vide
TIGR AIEN: «Ononsdag Lehmkuhl
re
torsdag
Kirke
UTET
kl. 16.0 » kom
a»
og går
JEKT nes og ERMINAL kom fred
torsdag
EVIK
går i
EN: «Po ag 0.
EN:
går
fra Lerw
«Ela retur kl.
vide
larly og går
tion
kl. 18.0 re til
s» kom vide
ick og
Orkd » kom 22.30.
mer re man
0
FRIE
dag
LENE fra Ham al/Orkan mer i
i dag
Åles
SKAI
kl. 14.3kl. 08.0
ger dag kl.
und
EN: burg
i dag «Tanangog går kl. 22.0 14.00
0 fra 0.
fra
kl. 01.0 er» i retu
0.
kom r sønd «Anna» Rotterda
0.
kom
ag
i går
m
fra Hirtskl. 03.0 mer i og
dag
hals 0.
og går
vide
KILD
re til
E: BERG
Jolabor
d
EN OG
HAVNOMLAND
EVES
EN
Sjekk
Fre
inn.
mellom dag – sun
Pust
ut.
dag
2 ove
19/
frå
Stort kr. 229 rnattin 11 og 19/
innand 0,- pp gar og
12
2.5t
frå Ber ørs aktivit i dob.rom5 måltid
gen/Ha etssent , hei
ugesun er – levalpensjon.
www.h
d, 3.5
nde
mu
otel-ul
t frå
Stavan sikk.
5781
lensva
Lofth
ger.
ng.no
us
i Hard
ange
ullen
svang r | tel:
53 67
@ho
tel-u
llens 00 00
vang
.no
Sort høyglans
med firkantet
dobbel hvit
porselenvask.
Mål: 120 x 46
x 69 cm.
trykkfeil og utsolgt.
Forbehold om
Dugnad: Forskningsr
i Norge. Alle skoleeleverådet skal kartlegge
hvilke arter av
er invitert med
meitemark vi
på dugnaden.
har
To uker: Ti
klasser fra fem
skoler
med påfølgende
registrering skal i Buskerud deltar. Meitemarkj
ningsdagene
skje i uke 37–39.
aktene
1. oktober.
Avsluttes under
forskArtskart:
Elevenes funn
kvalitetssik
lenes resultater
overføres til Artsdatabares av forskere ved Bioforsk.
Skonkens artskart.
SUMMIT ARIES
Lekker nyhet
i hvit utførelse.
Slank
møbelbredde
(46
en perfekt løsning x 41,5 x 81 cm) gir
for mindre bad.
4990,- 1990,-
MÅLER: Gardar ser på
når Amalie prøver å strekke
en meitemark til nye rekorder.
08900090
08900076
00
1020 1
0
Bygger’n har
bransjens mest
fornøyde kunder!
Norsk Kundebarometer
www.kundebarometer.c 2010
om
– Er viktig
Trenger du
kreditt-tid
?
Bygger’n byggekonto
- gir deg
inntil 45 dager
rentefri kreditt.
SANDE
E18
SIVERT SKUI
KT
RG
1060 10
MEITEMARKJA
PANORA
MA:
Ulrik
en en
Nyte
fin dag r utsik
i sept ten mot
emb
er. vest og nord
BÆRR
tommek
ENSK
transjak ringle
– van
le
Tårg
e, Tørg– gjennom nkringle
e – Torv pryl
e
et
SUMMIT GEMINIS
25. september.
markens slimete ytre.
... ikke har øyne, men
«ser» med lysømfintlige
celler i huden?
... ikke har tenner, og
derfor må bruke småstein
til å knuse maten på samme måte som fugler?
... puster med huden, og
må være i fuktig miljø for å
overleve?
... er tvekjønnet, og ved
paring legger to marker seg
sammen og utveksler
sperm slik at begge blir
befruktet?
... er god til å regenerere
celler – hvis den mister en
del av halen, vil den oftest
vokse ut igjen?
... kan bli opptil flere meter lange, selv om den største norske arten stopper på
30 cm?
... lever tett, og i dyrket
mark kan du finne 250
mark på én kvadratmeter?
40
ninger
PANNEMARK: Maria lar seg slett ikke skremme av denne meite-
mark, skogsmei
temark og
andre artene
de 16
grimaser. En
som fins.
deler av
– Det betyr
gråblå, sleip landet.
at den er voksen,
meitemark
– Meitemar
teller Anja.
k er slimete.
har akkurat
– For å få fullstendi
for- timeter
gul avføring
sluppet utbredels
og slått fast
ge kart over ter å ta i dem, sier Tonje Jeg neki hånden på
at den har
ske flattrykt
Haverstad
en, er vi avhengig
bestemt. Flere
Linda Irene
lærer skoler
hale, er guttene ganSTREKKER
Røed.
av medeleve
av at
fra alle deler
på at det er
SEG SELV
sikre
ne nik- Inne
– Ekkelt, mener
av landet blir ker, men det går ikke
en
med, sier Arvid
i et av skolens
jentene.
Bilde av denne skogsmeitemark.
mange sekundene før
De er på meitemar
ler Ole Gravdal, klasserom måtrerende direktørHallén, adminis«meitemarkskrekav Sylling-ele marken og resten
men med klassekam kjakt samSivert Skui
i Norges forsk- ken» gir seg.
Styrk Heen
ningsråd.
og blir registrertvenes konklusjoner
eratene på
meitemark
trinn ved Sylling
Elevene fisker
7.
som klassen gravde
skole. Sammen
opp i forrige
kvalitetssikrer på nett. Deretter
ken etter den opp den ene marskal de grave
meitemarkeksper–Vi skal artsbestem uke.
SLIMETE
andre, og glemmer
opp, måle
helt at de
og registrere meitemar
me dem, for- tise ved Bioforsk elevenes
egentlig
teller guttene.
Utstyrt med
k for å hjelpe
før verifiserte
dem med fingrene. ikke ville ta i
funn,
hagespader
skerne.
for- Sylling-ele
arter overføres
Trekløveret
trasker
Artsdatabankens
vene
legger en mark
– Se, den krøller
til
Forskningsrådet
inntil en linjal.
litt unna skolen.bort i skogkanten
artskart.
tett
seg rundt!
har invitert
–
per
Det
Etter
Anja
Her
er
roalle etter
gøy å hjelpe
Avedal. Hun
noen sekunder strekker
lang meitemar skal de grave en lubben
forskerne,
holder opp
mener Ole,
marken seg
k, grå meiteSivert og Styrk.
mark med
ut.
– Vi må ikke
et kraftig
«belte» langs
strekke den.
vi rive den
kroppen.
i stykker, sier Da kan TEKST: MARIANNE
Sivert.
HEIMDAL
Etter å ha målt
marianne.hei
[email protected]
marken til ni
cen-
Visste du
at meitemarken...
39
70
Ute på lekeplassen stikker Garsinnredning
dar (7), Hilmar (8)Baderom
og Daniel
(8)
Baderomsinnredn
ing
spadene sine kraftfullt i jorden.
– Åååiiii, der delte jeg en i to!
Begge deler fortsetter å leve
sitt eget liv. Det kan de gjøre i
flere uker. Etter en stund kommer bakenden til å dø, men det
er ikke på grunn av skadene.
Den sulter i hjel fordi den mangler munn.
BLOD: – Vi
måtte
blodet, sier Tom dessverre dele meitemark
en i
Arild Granerud.
Til høyre: Maren to for å undersøke
Elise Braathen.
8
0 9 0 10
96
hvor
t.o.m. lørdag
en for å anslå
Tilbudene gjelder
landets skoler
for å kartlegge til en stor dugnad
temark som hvilke arter av meifins i ulike
opp meitemark
mb mb
!
Garder holder
80
Graver etter
Ingrid Helene
byen
21 45
LESER
198,-
08900064
utbredelse i Norge.
Tips
Send oss om små
en e-po
tt
st til og stort
byen
som
@bt
skjer
.no eller
i byen
ring .
telef
on 55
BILDE
Send
2211. dine blin
Hver kskudd
mån
ed kåretil leserbild
r vi en [email protected]
vinner
o
som eller som
får fl
axlodd mobilfot
i post o til
en.
NYHET!
hvor vi forsket på hvorfor det er
forskjellig antall båter i appelsiner. Meitemark
var et naturlig
Str and
6 - lærer Jorunn
sted å fortsette,kaienler
tlf.
55 32
Dusjhjørne
05 07
Karlsen.
Midt i klasserommet har de et
eget akvarium. Med meitemark.
Nå skal det fylles til randen.
de ulike artenes
TRUD
E HAUG
UNDE
PARAR
PLYEN
2990,-
med å kartlegge
DAHL
ANNE
-GRET
HE DAHL
FAENZA ZODIAC
hjelpe forskerne
STUDERES: Barna gransker meitemark, som vanligvis lever opptil en meter ned
i jorde.
2010
ØIVIN
D ASK
Summit. Med
kar. 90 x 90
x 200
Avbildet med
garnityr kr 999,- cm.
Æsj! Den bæsjer
BER
MAJBRITT
erfest79,på
Nysgjerrigperer
S tran
– Vi har tidligere vært med
dkapå
Nysgjerrigper-konkurransen, ien598,-
■ LIER: 7.-klassing
ene Ingrid
lene Garder
Heog Ingrid Marie
skjærer
Sagvik
TEM
Graver og forsker
Fra skadedyr til nyttedyr
Forsker Reidun Pommeresche ved Bioforsk Økologisk
forteller at meitemark lenge
ble sett på som et skadedyr.
Charles Darwins nøye observasjoner av meitemark på
1800-tallet beviste imidlertid
det motsatte.
– Nå vet vi at den gjør et
svært nyttig arbeid ved å omdanne organisk materiale til
jord, og lufter jorden med
gangene sine. Spesielt øko-
JEG FANT,
JEG FANT!:
Helene. Her med
I går
Tonje Haverstad var elever ved Sylling skole
på meitemark
og Martin Kornerud.
jakt for å
25. SEP
(foto
collia
mest s var
nd Uni avdelin
)
[email protected]
defi
pop
Årets
bt.no
niti ver
ulæ
nasjon
re inn vt bla sitetsble
Lærte
i
ale fors
nt de
slag
hån
kningsgår offi
ene.
– Vi
dhygie
kni
fort
nettop ministesielt åpn ngsdag
elle
om
ne
før den p i Ber r Tor et av forser hån hvor r blant
vik
a
ann
gen
tid vrim
inte
et elev
. Men Aaslan - hag dhygien tig det
ress
er
d
e.
er
ene
alle
på Fes erte
let
TORSDAG
kun 23.er
viktigeSkoler med god
SEPTEMBER
tpla skoleel det av rede
nskap
2010 og
ssen
ung
teve
ever
– Fre
.
rnle om det arenae barnei telt e,
mtiden
te på, r å spr
FORSKERNE
ene
Ifør ge Per
– Det
E.
e
sier
selv t hvite
s
smitstud
frak Akselse
Det te er fremforskere
TORSDAG 23.
teriene ere
n.
ker
er fan
SEPTEMBER
de
fi
engasje
2010
i syk smittso kk elev
mik
tast tidens fors
roskop ehu
ene
ment isk
vise
hal
ker
sets mme bak
å
r,
medbr
Universier en skoleel se hvi e. leveve mil er, og
evene lket
opp
akte
r på liarden høre
glød
Grønm sitetet
om
frem
hån
d
den
- essa– Akkura den. bakteri
tene. o, ette i Bergen rektor
er som
NYHETER
r en
, Sigm ved
nt, sier t det
omvisn
– Inte
Iren
13
und
fem var veld
dreier ress
ing i
OPP
OsterøAskevik teklass ig inte
en
AV JOR
telfra Bru ingen
i hav seg om er stor
ry.
DEN:
Sko
Tin
Forsknin
vik
ken et, eller torsken enten
skole a
fors leeleve
, sier
vite
det
gsleder
kning
r der
på
n om s vandrin
Grø
Rek
die
Synn
fra
nm
på
me
tore
øve Bols
har
o.
åpn
kal
item g forr Bergen
ingen n sett
forsknin
tad viser
ars Tid lenavn drevet
ige
fant
er
end
, en
Bergen uke.
■ Tjuv
gsda
frem
pris
sted av fors
e
Nå
stu
gen
meit
star
– Bye i Bergen knings på
frem og fors var de skrev om ema
show tet med e
at
rker til
føre
kom
n
for
kni
dagene
onsd på Slett fysikkden vår er .
sjettekla
– Det resultat ngsdag met til i
sier
nasjon en vik
sønd ag og vareen senter
ene
gled
Iren
ssing
han
for å
er vi ene.
.
tig are
ene Mon
ale
.
■ En ag 3. okto r til
fors
oss til,
rekke
Meitem
ica Jian
ber.
kninge na På
sier
og forsk utda
g (t.v.)
de
n,
nnin
Tina
arkens
Før
, Julia
ner sam ningsinst
gsBåtbyg syv hav
fors
Blind
Forsknin arbeider itusjoge sko knings liv
ger
heim
lær
Svem
stas iet var
gsda
om
■ Nors
mark. leeleve dagene
o og
jon
Her
k Fors gene.
i forsen annen
har
bak arra
en typ Og fak r gravd
knin
Sand
frem lærte
ma
knings pop
ra Land
ngemengsråd står
■ Prog
te som e me tisk haretter me n- båt driftsmelevene
telteneud spis
svik Børn
iteram
å
ene
de
idle
ikk
side
på www
finne tet.
de sne
Gro
r til konstru .
BOEN
es.
n 197 e har s hale funnet
MÅLER: Styrk
up.
dageneb .fors r du
og
0-tallet vært
Run
motore Noen kret de små ere
knin
på farge og fasongHeen (t.h.) og Sivert Skui
Eik Home Cottag
gsdt
erge
observsnutet»
.
måler meitemark
r fra ble dre hos Ber tren.com
med
for å artsbestem
står et bord
ert
Gullroene og ser
e
gen
me markene. G
i «me
Mon
heim
14 mm. Silkematt
ble strikk Rolls Royvet av gas
ica Jian
item
lakk, 3-stavs
t ellller
og
fart
BørnesSvemo
Klikkparkett
Lurer
øyene trebiter ce, and sseng
– enkelt å legge!
og San g, Juli arktelpotet
og
hen
a Blin
skal du på hvo
t t
av Detog prø «sjøsatt . Derettere
den studerer dra Lan
til
dvek
e til
nøv
»
gullet for å forb r mye ene gull
r
Nor
jørt
i et
et eks
dro
dsvik
e Bol
fors
ske
og
bas
SMITTEV
de
Lørd du kose renne det rgi som
– Det stad. knings emplar
Logistic innom Veritas godkje ag
ERN
lege
lede
meitem var inte
foreningkan du r deg med potetog hjelp : – Det
s for terinal . Derettent
r Syn i
å last
en til
- forlDet ble
er Tina er vikti
arken, ressant
få grei ens stanoppsøke i helgen?
r
e.
nok
Grieg
Hvor
H
Iren g å få inn
å
is
sier
Chr
for å e på hvo d på FestKreftBruv
de tre høre om
vel det underv ett og
isto
forbrenn r leng
ik fra gode hygi
plas
ann
ffer
aas,
eis,
Under mye 43663654
jenten
Oste
?
Chr
e fem e du må senARBOR
Patr
røy på enevaner
men et skip
og
– Vi
Forsknin sover
INTERIØR
e
prof
gå
gram
smed
hva
fikk
Selv ick Tve istie, Elia
til å
hos barn
en sje
esjo
Faspanel
den hvite
pote opp
om
gjør
og ned
krysse nesten
dagbok nelle gsdagen
skje
j tt
, sier
tgulFarge:
de it og Dyl s Sto
ttekl
søvn
llig
e har
legefrakk
l og fem
på en
smit
Morgendis.
båt
hele
klassi
håndled over søvn forskere
og Par e sko komme an Næ rSpon
barn
stolmed frest
bassen ene vår
V-spor.
ler,
en. tevern12 xgram
ing?
fått
620 x 2390
periode det som en sin, . I en
ing, adis, var St. Paur fra tre ss. nevAv and
e
gulrot.mm.
get,
forre pop
og hatt uke har hjelp av
r på
ner
sove
sier
om felles iver det skjø l, Ape
døg registre
elev
lagr
r
plassen
es og vi; hvo ulære
nn ltun
få svar og når de net. Mål rte akti en klokke er ført
og
tene
dan
vite
rdan
inn
run ingen forenet
rund
på i løpe sove
sku
man forsvin
t
r. Dett er å finnet og rolig
min slag
Kon lle kry dt «havet»krange
man
ner
lage
t av Fors
42446615
nen
e
e og
DIPLOMAT
drevneklusjon sse.
treb l plys kan syn r en hitl igjen, hvo e
and ut hvo
knin
åtre
gsda re spø r mye de
ge
åt,
Dørblad Christer
treb en var
long
rrsm
gene
åten
Lær som en som en hvorda
Evig
Formpresset
2010. ål vil vi
ut for som frem e, de at de gas
n
hval
sild
und erne
hvit, 3-speil.
forlov
eller
NTB
å gå
sKarm kommer
er sko som .
med
i tillegg
telt
best. driftsm
elses
iddel, bal- ske ene, hadledage fulgte elev
ringe
så
ligste
de denn i fors
ene
Høste
seg
kni
Dia
r
job
abs
elev
ngsma
ns mo
ene ben i går olutt
hjem
: Å få vantesmy nter
...
med
kker
TRIVES I GOD
350 meitemark JORD: Graver man i god
jord, er det vanlig
på en kvadratme
ter.
å finne
meitemarkens utbredelse.
NYHETER
S TIDE
Elevene i tredje klasse ved
Marienlyst skole i Oslo er blitt
meitemarkforskere. Derfor er
de i full sving med spade på lekeplassen. De unge graverne
prøver å skaffe til veie kunnskap
om jordens dreneringsarbeidere
som voksne forskere ikke har
klart.
– Barna bruker vitenskapelige
metoder for å kartlegge meitemarken.
– Funnene blir fortløpende
overført til Artsdatabanken,
som er et viktig verktøy i biologisk forskning, sier rådgiver
Synnøve Bolstad i Norges forskningsråd.
Her graver barna på
jakt etter meitemarkens
dype hemmeligheter
A DRAMMEN
Vil avdekke
utbredelsen
Kobbervikdalen
Viking
Drammen
Dråpen 15, 3036
Drammen
tlf. 32 20 90
40
09-18 (09-15)
Til tross for at det finnes meitemark over store deler av landet,
er det mye vi ikke vet om den.
Derfor er den tema for Forskningskampanjen 2010, hvor skoleelever bidrar til forskningen.
Fredag hadde allerede 204
klasser fra 101 skoler meldt seg
på prosjektet, som skal avdekke
meitemarkens utbredelsen og
komplettere oversikten over
artene.
Det landsomfattende prosjektet avholdes i forbindelse med
Forskningsdagene, og rådgiver
Synnøve Bolstad forteller at
årets tema er forskningens verktøy og metode.
NYSGJERRIGE: Maria og Gardar studerer hvordan meitemarkene
beveger seg i akvariet.
Forskningsdagene 2010
Forskningsdagene som arrangeres for 16. gang fra 24.
september til 3. oktober, er
en landsomfattende årlig festival der alle typer forskningsinstitusjoner inviteres
til å vise fram sin virksomhet
for allmennheten på nye og
spennende måter. I fjor var
det over 1000 arrangementer
i regi av 200 arrangører over
hele landet.
Det meste er gratis og
åpent for alle.
- UÆÆÆ
ÆÆH!!!!
E-post: [email protected]
Nyheter
4. septem
n til side
nds Avis
Rogala
ber 2010
4.
n
Lørdag
var
ransje
lsbygg
ordretit i
for næring der
i byggeb
Også betydelig, 32 prosen n
st pron
eserve
vekbygge
vekste n økte med
t
e. Ordrer
t
gange e period lå 16 prosen
Sterk
prosen
andre
en på
samm totalt
en av e tid
ilgang med 30Statistisk
septem
12
Nyheter
KLAtoRING
andre
hun
SK tFOR
en annen
FALpolitie
oppga rte at for det
t
Det medfønmeld
T FOR
li
navn. ble politia et.
DØMjente
er dømti
et fengse
jente e forhold
el
asjon
i bot.
JENTE
beting
samm n ble
kroner
år gamm legitim prøvde
En 17 ha vist falsk at hun rt.
for å else med en konse 20.
forbind e inn på sted den
litt senere
å komm lsen fant
av
Hende og da hun stoppet
år
ble
juni i e kveld
samm
ordreti
Kun
l
Espeda
mynte ved senere
den brevet. Ved
legger
å bruke det i må beløøringengengrad
ter
det for ger, heter
ste
50-ørin
nestår50betalin g med kontan
altså
til nærmeste 50nds Avis
at
betalinavrundestil nærme NTB)
Rogala
ing er
vil fjer
og nå
kderfor
gen,
vurder rer
pene og ikke
(ANBt.
s Banks sirkule
for tur.
krone som i dag.
sforBan
gsmyngi
– Norgeikke lenger
like
lite brukt,
øring,
n
r betalin for å
n vår
Norge
50-øreen ordinæ butikker ne i stor
s
gen er mynte
av
Norge
50-ørin minste
kunde
som
brukes
, mener
fjerkan den
Den veksel, mens
fjernes
s Bank en,
godt
Norge
- igjen
Bank. re har gen, toøring
Tidlige ettørin en og 25-ørin
tiøring
net både
ngen,
femøri
aver
småg
Ordret har økt tall fra
for byggved utgangpå samm
sjekter år, viser
or
høyerel 2010 enn
NTB)
på ett lbyrå (SSB). innenf l
kvarta (ANBstørst
sentra en var andre kvarta økte
året før.
t.
Økningygg. Fra kvartal 2010
prosen
boligb til andre med 59
2009 lgangen
Straffe
15 dager
og 5000
gaver
luksus
Ingen på reise
elbart
umidd
mer inn
Stram
13
av
Norsk nye
«Utvik trisk Foren
møte
ver 400trien i løpet
Psykia. (ANB)
om å
.
psykia
2015»
ønske og antatt
årene
fem en er et
ning
et
til erstat
Årsak att udekk
, og
et «forts
e behov
økend
d
arie Nygaar
r
Anne-M
hage
barne dem
r og
av
Ti skole land, to meldt
har
n
fra Roga nger,
jakte
har
fra Stavameitemark
rådet
nings
seg på
Forsk
r å
som rt til.
ønske meiinvite ningsrådete arter av de-
Tekst:
Forsk gge hvilknnes i ulike inkartle k som fi har derfor til
temar landet og ts skoler
å finler av hele lande d for klasdugnahar 22
vitert
elig
øpig Rogaland
i
en skikkForel
er,
nger
Stava , The
of Stavang n
ne svar. 10 skoler
arkjakte
fra
School
l
på. Fra skolen
ser
tional
lar.
meitem
seg
ke
Schoon
Interna seg på
eksemp
meldt den britisational
et flott
vinge
The British har meldt
det
er det h Intern Børes
sin
og
En skole, barnehagehar Mari funnet
en art
meldt
Britis nger,
JAKT:
ngen til. Her
har
på hvilkpå nett.ved
som
MARK Børesvi
of Stava
usjon reres
mark
hage
MEITEbarnehage, t har invitert
re
rtise
konkl regist
barne sse.
ngsråde
av meite
og en
vil
etssik
er, skal markekspe
intere 19 arterNorge.
kvalit er sendt
som Forskni
skoler
Meite
Hele vert i
mulig
e der
sk skal som
flest å fylle ut. anledbilden arBiofor asjonen
er obser
med!
ehåper med på dette en
e deltar
sere ainform meitemark
e blir over
verifi
e fascin
r mang
De
være
ten er
vaninn. ren kan rt til Artsd
e kart av
Ønskehåper mang
– Dessuå lære mang
lt,
gige
endig
et veldig
forske bli overfø art.
til
– Vi få fullst
skal
avhen av lanog
ning fakta om lever overa
vi
å
ten vilkens artsk jakten tes
d til
For delse er
deler klasrende dyr, som forhol jordtaban meitemarkog avslute 1.
et
fra alle kan én for
utbre
har viktig for jon.
lig lite
Selve i uke 37-39 dagen
alle
at skolermed. Herbety mye isoduks
nings
som
foregå Forsk
er uhyre matpr om meidet blir eller til sier admin s
n.
Norgen. som et og
nytt
and:
l,
under er.
se fra esultatet! tør i
mye
Hallé
Rogal
Schoo
kvalit lært
Hallé
oktob kere fra ational
de, sier jeg aldri
sluttr de direk Arvid
gerer
Jeg hark allere
Delta h Intern
pel hardet finnes
arran med
treren ingsråd,
es
temar eksem
at
en
Britis nger
Sandn Navi altså
forsknningsrådet
– For t over
har
samm
hage,
r
Stava land skole,
ære.
Forsk anjen
og så
er langt
barne
reflekter
det
n
ville
arter,
Bugge
216 klasse
kamp erk for miljøl
vinge
har seg på denI ulike
er. Og enn jeg jord,
d
Nettvsammen
sund
Stran
i god mei- Børes uppen
19 stykk
njen.
av dem man
Eiger
Til skoler meldt
turgr un skole,
ampa Sandflere : graver finne 350 er!
Fjellt eveien skole,
å
fra 107nale skolek nger, sund,
atmet
e skoKlepp
trodd vanlig
Gaml e skule,
gåend
nasjo and er Stava Eiger al og
det på en kvadr
er
d,
videre
re
k
, GjesdrepreRogal Stran
forske an- Klepp vangesund al
temar
nes, , Haugesunduner
d
res av frem et e Skeis
Gjesdle, Stran
Haug
etssik
Klepp søy komm
skole,
søy
Kvalit å ha gravd skal elevenbe- le,
mssko
Renne t.
etter er Solåsungdo
, Renne
mark
Etter
Tau åg Skule
meite me dem som
senter
overskal
bilder
estem
ning ater vil of- tall
Vikev
artsb lser og nettet. De Både
resultatabankens en
Stor betyd
es
nes
skrive gelig på marken.
Skole til Artsddelseskart, bruk
tilgjenta bilde aven og eleven
ng til for
føres
utbre
også av mark
samli artene
fisielle digital
bilde
Artsk dag store
viktig ing.
i
rne
har
forske
i forskn
som
mark
meite flekker,
hvite
ita suven
dt å
er utbre hjem. kontodet ikkegaver medrundt på måtte
rer og går helst den som
til
– De
han. rer Tom
her,
ajdsja-Erich tt
sen til flere ndsr
-Erich
fra Aserb
Strømluksusgaver på utenla
nd motta
Teppe med Strøm
i privat
Sevla Aserbajdrsimot av krone VG er
I likhet rer
fra likheteordfø
gave
sener som ifølge ere forsva
retær
har
som stopper
turer, den tidlig alsek ar på
der
et teppe
nepGener solekl
Men
, som huneie hosteren.
er
burde
sjan.
lite teppeet par
minis Slettemarkkere ikke
ne.
annet
er et
enn
gå
Guro
e politi gaver.
– Det
mer på et helt e er
burde
are
at norsk
Vi er ofte gaven sier
kere pler, og
pe koster
kostb
per.
e politi eksem gaver.
motta
drelapDet er ogsåStavanger,
gode
– Norsk
type symg
nivå. kt byen
som
den
m
stillin
foran ta imot
mello verdiå ta
tilten nd.
ere forikke
ikke kan skilleverdi ogVG.
Sevla ønsker
tidlig .
Man ver uten hun til
Han
komom dens gaver
har
sier
nger
,
Jobolga gaver
teren Tvedt nlitil saken
i Stavarer Leif
minis rer
fulle er det
svars sordfø mange perso inmstill
Slik ifølge ordfø
seg
Fylke
te be,
gjort om proble
nd.
mune
eksakmen vi
r
ikke
meg
Sevla ikke
tanke
han
pris, vi kan
å sette
har
ge
på
– Vi elser
r ikke jon og svare
hva . Det vi
rt
klare
i- gen.
r på
stemm
– Jeg slik situasville reage
regle ikke motta suven
verdien
sett
ftig
har
og
an jegtilbudt en llaminn i
er stort en fornu e
motta
ble
varse er en
på hvord
motta tas det er gansk
noen
m jeg
kan
han
Vi
men lyst. Det
derso
Ellers
rer
sak.
rer. ring. Dette
full gave, nok ssant repre forkla
hadde
Avis.
vurde beidet,
per ipielt intere t, og det er
ands
innar r Rogal
av folke
prins
t, enten eller
overfo
folke fylket
er valgt
om store
rer
e vært
er
,
bøker
De
resente
og
hadd
snakk
CD-er er ikke r på reise.går i så- kommunen. Jegmed kjøre
inget
Det
– Det vi motta
.no
mearStort ortabel sier han.
,
gaver n verdi fulle. , rekla boknikomfpå dette ogalandsavis
på
sjelde «giveaways»CD- og
[email protected]
gler
på
kalte . Det er er levert forsimåte,
tikler Gavene
ssig
at
vå.
iftsme
er også
forskrhan.
for
påpek
krer
reren
for gaver ut i
erket
Ordfø
fullt
r
gjelde
at regelv e blir
n,»
slik sk ledels det som
r
politi ar med tjenestemeniniss konto
teren regler i samsvoffentlige fra Statsm
åminis
eden
Stats rte i går nyestatsråder r i for beskj r.
statsr de
lyder s konto
det at
gaver jobinnfø orhindrer r de motta
teren
is betyr nn
ne har
er kommu
r. Stavang
regler
på hva
som kan
Fakta
MEITEMARK:
● Tvekjønnede leddormer
som lever i jord.
● I Norge er det observert 19
arter, men det finnes over 5
000 arter i verden.
● Meitemarken lever av organisk materiale, for eksempel råtne planterester.
● De er svært viktige i naturen, siden de drenerer og
lufter jorden, og tilfører viktige næringsstoffer.
akt
elever
Skole eitemark-j
på m
rene e noe, sier ordfø
Tore
er i samnVG at
e fylkes reise
inis- treng
skrev
Gaven fått på dem Stava
har
tt.
Torsdag forsvarsm
ori som motta , men
Tvedt
har
Strøm
ere
gaver
me kateg rer
tidlig
-Gretetok imot
ordfø
kalles nøkkelringagers kan jo
og
ter Anne
– Det i bøker fått noen rer
sen (Ap) på uten
går
ikke
Erich
har verdi, forkla
ver
er ikke det
Jeg
i
ger.
vært
luksusga er. Det g for
av høy
har motver .
han
landsreislemstillin.
Tvedt r ikke e han har
Helle gaven
en probpolitikere
om
tvil
ha tatt
lokale
n sen,
tituskal
tatt.
Tekst:
i ste-
fornøyd med behandlingen.
krav
er avgang. Økte
og kvaliling
økt
ig
naturl tsirkulasjon
r i tilleggi
nyekre-stil fortil pasien
det
et kreve
400foreni
heter
ng
i
tilbud
tet i linnsats», for Norsk
linger
trisk
Krever
spesia lingsplan ing 2010psykiaspesialiststil
de neste
ber 2010
Lørdag
SVÆRING: Amalie har funnet en stor meitemark som ikke er helt
Administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd forteller at skolenes
innsats vil bidra til å forbedre
Artsdatabankens offisielle utbredelseskart.
– I Forskningskampanjen
2010 får alle skoleklassene
som blir med, gjøre sitt lille
stykke arbeid i noe som til
sammen blir noe stort. Det
store fellesprosjektet er å
styrke kunnskapen om artsmangfoldet i norsk natur, og
om dette viktige lille dyret
spesielt. For eksempel er
jordkvalitet og dermed matproduksjon helt avhengig av
meitemarken, derfor er det
også viktig at vi har mye
kunnskap om den, sier Hallén.
mottas
og hva
som ikke
kan mottas.
Her har
Sevland
besøk
av den
12
Forskningskampanjen 2010
www.forskningskampanjen.no
Alle meitemarkfunnene i Forskningskampanjen 2010
www.miljolare.no
Artskart pr. 1. mars
http://artskart.artsdatabanken.no
Lyst til å forske mer?
www.nysgjerrigper.no
Norges forskningsråd
www.forskningsradet.no
Foto: Shutterstock
Forskning og vitenskap for ungdom
http://www.proscientia.no
13
Forskningskampanjen er en årlig kampanje for
skoleverket som arrangeres i regi av Forsknings­
rådet i forbindelse med Forskningsdagene.
Miljolare.no/Skolelaboratoriet i Realfag ved
Universitetet i Bergen er fast samarbeidspartner.
Publikasjonen kan lastes ned på
www.nysgjerrigpermetoden.no/
forskningskampanjen2010.pdf
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
Postboks 2700 St. Hanshaugen
NO-0131 Oslo
Telefon: +47 22 03 70 00
Telefaks: +47 22 03 70 01
[email protected]
www.forskningsradet.no
Mars 2011
Design: Agendum
Foto forside: Sidsel Flock Bachmann