Årsplan 2016_17 - Bergen kommune
Årsplan 2016-2017 Brinken barnehage INNHOLD Forord s. 3 Barnehagens innledning s. 4 Kap 1 Omsorg s. 5 Kap 2 Danning s. 6 Kap 3 Lek s. 7 Kap 4 Læring s. 8 Kap 5 Barns medvirkning s. 8 Kap 6 Inkluderende fellesskap s. 10 Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst s. 10 Kap 8 Kropp, bevegelse og helse s. 12 Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet s. 13 Kap 10 Natur, miljø og teknikk s. 14 Kap 11 Etikk, religion og filosofi s. 14 Kap 12 Nærmiljø og samfunn s. 15 Kap 13 Antall, rom og form s. 16 Kap 14 Kultur/tradisjoner s. 17 Kap 15 Plan for overgang barnehage – skole s. 18 Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem s. 19 Kap 17 Vurdering s. 19 2 Forord Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt kommunale satsinger. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 3 Barnehagens innledning. Brinken barnehage er en kommunal barnehage med 4 avdelinger og opptil 60 barn i alderen 0 - 6 år. Barnehagen ligger sentralt ved Varden i Fyllingsdalen og har et variert og allsidig uteområde med mye natur og stor lekeplass. Brinken barnehage profilerer seg på relasjonskompetanse og mener at godt samspill styrker lek og læring blant barn og voksne. Vi vil stimulere barns nysgjerrighet og kreativitet med utgangspunkt i barnas medvirkning og i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Vi har et helhetlig barne- og læringssyn og vårt utgangspunkt er at barna er kompetente. Vi tar utgangspunkt i det barna interesserer seg for, forstår og mestrer. Ut fra den filosofien bruker vi de forskjellige fagområdene og legger til rette for alderstilpassning, fordypning og varierte opplevelser innenfor de forskjellige områdene som vi har fokus på. I årsplanen har vi laget mål for hvert fagområde som sier noe om hva som skal være i fokus i dette barnehageåret. Rammeplanens fagområder og forskjellige punkter skal gli inn som en helhet i barnehagehverdagen. Barn lærer hele tiden, i lek og sosialt samspill, i tilrettelagte aktiviteter og i spontane situasjoner. Barn lærer ved å medvirke i et sosialt fellesskap og i en kulturell sammenheng. Gjennom egne opplevelser, erfaringer, gjentagelser og bearbeiding av inntrykk. Barn er forskjellige og skal danne sin egen identitet i samspill med familie, barnehage og samfunn. I dagens samfunn med mange krav til barn og unge ser vi behovet for at barn lærer å ta vare på seg selv. Som i forrige barnehageår vil vi i 2016/2017 videreføre arbeidet med relasjonskompetanse og temaet er barns psykiske helse. Vi fortsetter arbeidet med å være støttende i forhold til barns psykiske helse og å støtte dem i deres prosjekt; å være seg selv. Personalet i barnehagen kan hjelpe barna til å takle motgang og bygge en robust psykisk grunnmur tidlig i livet slik at de kan be om hjelp og lære å hjelpe seg selv når de har det vanskelig følelsesmessig. Å lære barn betydningen av selvstøtte tidlig i livet kan bety mye i forhold til barns mentale helse i både barndom og voksenlivet og vi vil fortsette samarbeidet med barnas hjem i dette viktige arbeidet. Her er noen områder personalet vil jobbe med i løpet av dette barnehageåret i forhold til barn og foreldre: Etablering av gode hverdagsvaner. Utvikling av godt språk for følelser. Håndtering av vanskelige situasjoner og sterke følelser. Utvikling av selvreguleringsferdigheter og gode holdninger til seg selv og andre. Bruk av selvhjelpsmateriell beregnet på barn. Bruk av litteratur. Foreldremedvirkning. Vi vil videreføre dette innenfor alle fagområdene, og styrke de ansatte i barnehagen for å gjøre dem best mulig i stand til å oppfylle barnehagen formåls- og samfunnsmandat. 4 Kap 1 Omsorg Personalets varme og omsorgsfulle tilstedeværelse skal være preget av lydhørhet, nærhet, kjærlighet, innlevelse og vilje til positivt samspill. Det å bry seg, å vise glede i samspill med barn skal være grunnlaget for alt arbeid vi gjør i barnehagen. De sentrale verdiene i Bergen kommunes barnehager skal være en del av barnehagehverdagen: Varme Inkluderende Ser barnet Omsorg er knyttet til trygghet, helse og det å få sine behov dekket. Å bli bekreftet og anerkjent som den en er, å bli møtt med respekt. Personalets oppgave er å støtte barna i deres prosjekt; å være seg selv. Barna har kompetanse på omsorg og skal oppleve at de kan gi seg selv og andre omsorg. De skal ha gode voksne rollemodeller i hverdagen som også hjelper barn til å sette ord på tanker og følelser som kan stimulere barns selvstøtte og hjelpe dem til å håndtere vanskelige opplevelser. Mål: Barna skal få en god og omsorgsfull hverdag i Brinken barnehage med balanse mellom mestring og utfordring for det enkelte barn. Personalet skal møte barna med varme og respekt. Personalet skal arbeide videre med og reflektere over det å se barn og gi omsorg til enkelt barn og barnegruppen som helhet og å støtte dem i å være seg selv. Barn og personale skal ha fokus på å forebygge utestenging og mobbing. Metoder: 5 De syv prinsippene i samspillsmetoden Dialog. PMTO (Parent Management Training Oregon) En metode som brukes av personalet for å forebygge atferdsvansker og støtte barnas positive sosiale samhandling. Førstehjelpsskrin for barn og unge. (Solfrid Raknes «Rødtanker og grønntanker») Vennebøker. Primærkontakter til nye barn. Nye barn får støtte fra barn som går i barnehagen. Nærværende voksne som er empatiske og bekrefter barna. Forutsigbar dagsplan med fleksibilitet. Videreutvikler refleksjon og bevissthet i personalgruppen med fokus på å støtte barna i å forholde seg til seg selv og andre. Kap 2 Danning Danning er det som skjer i barnets samspill med omgivelsene og er en kontinuerlig prosess som varer livet ut. Medvirkning i hverdagen er viktig som grunnlag for dannelse. Bare i fellesskap med andre lærer en seg selv å kjenne. Personalet veileder og støtter barna i forhold til å finne balanse mellom sosiale krav og egne behov. Mål: Barna skal få erfaring og en begynnende forståelse for demokratiske prosesser, rettigheter og plikter i det norske samfunnet via hverdagen i barnehagen. Barna skal gjennom filosofiske samtaler stimuleres til å tenke og undre seg. Selvstendig tenkning gjør barnet mer bevisst seg selv og andre. Barna skal bli møtt som medfortellere i eget liv. Barna skal gjennom trygge relasjoner få gode erfaringer som styrker barnets selvfølelse. Metoder: Personale er gode rollemodeller og er støttende til stede når barna bygger relasjoner og deltar i samspill. Legge til rette for medvirkning og demokratiske prosesser. Barna oppfordres til å hjelpe hverandre. Verne og stimulere vennskap mellom barna. Støtte og veilede barna i bevisstgjøringsprosessen i forhold til egen identitet og sosialt felleskap. Barnas undring skal tas på alvor, de voksne skal ha god hørestyrke og la barnas undring få fokus. Personalet benytter seg av hverdagsepisoder til å filosofere, samtale og undre seg over livet og ulike verdier. 6 Kap 3 Lek Lek er grunnleggende i barnas liv. Leken har en egenverdi og den er en læringsarena for barna. Gjennom leken former barna sin oppfatning av verden og av seg selv. Gjennom leken øver barna opp sin evne til å fremme egne behov og ta hensyn til andre og den er grunnlaget for læring av sosial kompetanse. Personalet skal verne om barnas frie lek og legge til rette for en fleksibel dagsrytme. På avdelingene har vi barn i alderen 1-6 år, det betyr at de yngste barna har gode rollemodeller i de eldste og de eldste lærer å ta hensyn til de yngste. Barnekulturen går i arv fra de store til de små. Vi ser og at det er ulik lekeaktivitet for de store og de små barna, så derfor deler vi ofte gruppen slik at det også blir tid og plass til aldersadekvat lek. Mål: Gjennom veiledet lek støtter og tilrettelegger personalet for at barna skal få etablere vennskap og lekekompetanse. Personalet skal støtte barna så de opplever mestring i lek og samspill med andre barn. Mestring i lek gjør barnet tryggere i møte med motgang. Personalet skal arbeide for å forebygge utestenging og mobbing i barnegruppen. Det fysiske lekemiljøet skal tilrettelegges slik at det inspirerer barna til variert og kreativ lek. Barns fantasi og kreativitet skal ha plass og verdsettes. Metoder: Observasjon av barn i lek. Lekende og nærværende voksne som blir med på barns fantasireiser. Gi rom for lek og vennskap på tvers av avdelingene. Gi oppmerksomhet til det positive samspillet vi ser. De voksne hjelper barna med å kommunisere tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik at de blir en aktiv deltaker i leken. Tilgang på variert og stimulerende lekemateriell som kan brukes på ulike måter. 7 Kap 4 Læring Vi har et helhetlig læringssyn der utgangspunktet er at barn er kompetente og lærer gjennom alt de opplever. Barn lærer i samspill med andre mennesker og med miljøet rundt seg hele livet og de søker mening i alt de gjør. Når barnet føler seg trygt og godt ivaretatt er utgangspunktet for læring og mestring det beste. Mål: Personalet skal stimulere til undring og møte barna som selvstendig tenkende personer. Gjennom «undrevisning» (stille undrende spørsmål, være åpen for barns tanker og meninger) hjelpe barna til å finne egne svar på det de funderer på. Personalet skal gjennom veiledet lek stimulere både sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter. Personalet skal ha respekt for den frie leken og være bevisst dens kvaliteter og kjennetegn. Den frie leken er morsom, frivillig, fleksibel og involverer aktivt engasjement og den er fri for ytre uttalte mål. Personalets relasjoner til barna skal være preget av varme og sensitivitet, og respekt for lekens verdi og verdien av lekbasert læring Barna skal ha en barnehagehverdag med veksling mellom aktivitet og hvile for å finne balanse. Barna skal lære å kjenne seg selv. Metoder: Barn og voksne søker informasjon og læring sammen. Varierte opplevelser. Tilgang på variert lekemateriell og tilrettelegging av det fysiske miljøet. Nok rom og tid til fri lek og til veiledet lek. Barna deltar i praktisk arbeid og får ansvarsoppgaver. Temaarbeid og medvirkning innenfor fagområdene. Ha bøker, internett og tekniske hjelpemidler tilgjengelig for barna. Psykologisk førstehjelpsskrin for barn (Solfrid Raknes «Grønne tanker – glade barn. Vennebøker med tema vennskap og følelser. Kap 5 Barns medvirkning Barn skal ha muligheten til å ha innflytelse på eget liv. Det betyr både valg av aktivitet og hvem de vil være med. Åpne avdelinger der barn kan leke på tvers er ett eksempel på barns mulighet til å ha innflytelse på sin hverdag. Vi skal være lydhøre i forhold til det barna oppdager og blir fenget av i hverdagen. På den måten kan vi gi barna anledning til å undre og fordype seg i det de er opptatt av. Ved å ta barnas perspektiv på alvor, stimulerer vi deres egen læring, og gir dem opplevelsen av at deres lek og kompetanse er viktige bidrag til fellesskapet. Når barn skal ha medvirkning i sin egen hverdag forutsetter det at ikke alt er planlagt og regulert av de voksne i barnehagen. Det gir mindre fokus på planer og mer vekt på dokumentasjon. 8 Mål: Det skal være en god balanse mellom barns medvirkning og temaer som er lagt til rette av personalet i barnehagen. Personalet skal være sensitive for barns uttrykk og behov. Personalet skal tilrettelegge det daglige omsorgsarbeidet og hverdagsrutinene slik at dette blir gode opplevelser for enkeltbarnet. Personalet skal ha respekt for barns frie lek og gi rom for den da den sannsynligvis er en av de viktigste kildene til lykke i barndommen. Metoder: Barna deltar i planlegging, prosesser, og dokumentasjon. Barna oppmuntres og støttes til å ta ordet i fellesskapet. Barn planlegger, utvikler og fremfører forestillinger, eventyr og egne fortellinger. Barn bruker digitale verktøy. Barn deltar i praktiske gjøremål. Barn får leke med sensitive voksne rundt seg som viser respekt for barnet og lekens egenverdi. 9 Kap 6 Inkluderende fellesskap Barna skal møte et inkluderende miljø der det er plass til alle uavhengig av alder, kjønn, nasjonalitet, språk, seksuell legning o.l. Barna skal lære å ta vare på seg selv og andre, å være en del av fellesskapet. Nær samhandling og kommunikasjon med barnas foreldre er viktig for å få informasjon om hvordan barn og foreldre har det både hjemme og i barnehagen, slik at mangfoldet kan bli berikende for barnehagelivet. Mål: Barna skal møte et miljø der respekt for mangfold er tydelig. Barna skal lære om mangfold i forskjellige kulturer og levesett. Barnehagen skal fremme demokrati, likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Metoder: Legge til rette for kjennskap til og synliggjøring av andre kulturer og tradisjoner. Oppleve at ulikheter beriker et miljø. Vi skal benytte sanger og litteratur fra andre land og kulturer. Fellesarrangement hvor vi opplever og lærer om andre land og kulturer. Felles tradisjoner og feiringer hvor vi inviterer til foreldres deltagelse. Personale som er gode rollemodeller når det gjelder inkludering. Voksne som forsterker og gi mening til handlinger som fremmer samspill og fellesskap. Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Det skal brukes billedkort og symboler for å illustrere barnehagedagen i forbindelse med oppstart for barn i barnehagen og for å gi hjelp i overgangssituasjoner. Personalet skal samarbeide med foreldre og bibliotek for å stimulere språk. Hver avdeling skal ha en språkgruppe til de barna som trenger ekstra språkstimulering. Tras (Tidlig registrering av språkutvikling) gjennomføres for barn over to år i Brinken barnehage. Ved hjelp av Psykologisk førstehjelpsskrin for barn skal barna lære å sette ord på følelser og øve seg på å snakke positivt og oppmuntrende til seg selv. Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal vi voksne bidra til at barna blir hørt og lærer å lytte og gi respons i en gjensidig samhandling med de andre barna og oss voksne videreutvikler sin bruk av begreper og ord, få lytte til lyder og rytmer i språket bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær 10 blir kjent med bøker, sanger, eventyr og fortellinger får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og lek. For å arbeide i retning av dette må vi i personalet være oss bevisste at samtalene rundt bordet, i garderoben, på tur eller i lek, både ute og inne, er arenaer for språkutvikling og språkstimulering være bevisste på hvordan vi i samtaler med barna jobber med både begreper, lyder og ord bruke samlingsstunder til å synge, fortelle eventyr, utforsker rim og rytmer og øve opp evnen til å lytte og til turtagning besøke biblioteket på Oasen sammen med barna og lese og låne nye bøker som sammen med barnehagens egne bøker og barnehagebiblioteket (BokTras i samarbeid med biblioteket) gir mulighet for å utforske og undre seg sammen en gang i måneden samle hele barnehagen til felles samlingsstund på allrommet, der vi synger og dramatiserer eventyr og historier daglig både leke og jobbe med språk og tekst i barnegruppene og med enkeltbarn fortsette å bruke samspillmetoden Dialog for å oppnå et godt samspill mellom voksne og barn gjennomføre ukentlige språkgrupper på hver avdeling med 2-4 barn for målrettet språkutvikling der det er behov 11 Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Mål: Personalet skal legge til rette for motorisk lek og aktivitet både ute og inne. Personalet skal legge til rette for at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom egen mestring, og gjennom det styrke barnets psykiske helse. Personalet skal legge til rette for et sundt og variert kosthold i barnehagen. Gjennom arbeidet med kropp, bevegelse og helse skal vi voksne bidra til at barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse og sin selvstøtte. får erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. får kunnskap om og tar vare på kropp og sinn. For å arbeide i retning av dette må vi i personalet organisere barnehagehverdagen slik at den ivaretar barnas grunnleggende fysiske og emosjonelle behov følge opp barnas lekeinitiativ og stimulere til fysisk aktivitet der barna kan oppleve glede gjennom mestring og fellesskap være oppmerksom på hvert enkelt barns trivsel og mestring og gi nødvendig støtte og hjelp utnytte og bruke barnehagens varierte uteområde og nærmiljø til lek, bevegelse, turgåing, aking, skigåing osv legge til rette for varierte aktiviteter på avdelingene og i barnehagens allrom hvor det er ribbevegg, madrasser, baller, puter og diverse utstyr for aktiv fysisk lek sammen med barna lage og tilby smørelunsj og mellommåltid med frukt og grønnsaker hver dag og sørge for fellesskap og glede rundt måltidene legge til rette for en god veksling mellom aktivitet, ro og hvile i løpet av dagen. følger opp «Ren hånd barnehage»-prosjektet 12 Kap 9 Mål: Kunst, kultur og kreativitet Barna skal møte kultur via bøker, estetiske opplevelser, som for eksempel museumsbesøk, musikk og historieformidling. Gjennom arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal vi voksne bidra til at barna styrker sine personlige uttrykk og sin kulturelle identitet tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede på sin egen måte i kommunikasjon med seg selv og omverden. opplever at kunst, kultur, musikk og estetikk bidrar til nærhet og forståelse utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg For å arbeide i retning av dette må vi i personalet fange opp det barna har interesse for, og legge til rette for at de kan uttrykke seg gjennom ulike teknikker og formingsaktiviteter jobbe aktivt med kunst, kultur og kreativitet gjennom bl.a. månedlige fellessamlinger der barn og voksne bidrar og deltar med sang og dramatisering/teater gjennomføre daglige samlingsstunder med hele avdelingen eller i små grupper hvor vi leser bøker, forteller historier, synger, lytter til eller lager musikk, dramatisere osv benytte oss av bibliotekets tilbud med musikk og eventyrstunder besøke ulike kulturarrangementer i byen la formingsmateriell være tilgjengelig for alle barn, samt sette i gang forskjellige formingsaktiviteter. 13 Kap 10 Mål: Natur, miljø og teknikk Ta i bruk og ta vare på miljøet vi har rundt oss. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal barna få mulighet til å utvikle sin tekniske kompetanse. Som en Grønt Flagg barnehage skal vi legge vekt på miljøarbeid og kildesortering. Ved bruk av Smart Board tavlen, fotoapparat og pc skal personalet sammen med barna øke sin kjennskap til digitale verktøy. Gjennom arbeidet med natur, miljø og teknikk skal vi voksne bidra til at barna blir kjent med naturen og dens årstider. opplever glede ved å ferdes i naturen og få innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen får kunnskap om og mulighet til å utforske og samtale om dyrelivet og vekster som befinner seg i naturen. erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet For å arbeide i retning av dette må vi i personalet benytte nærmiljøet med skogs- og turmuligheter for å gi barna ulike erfaringer i forhold til å lære om samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen sammen med barna kildesortere avfallet vi har i barnehagen og lære dem om hvordan dette kan brukes til å lage nye produkter være sammen med barna og utforske barnehagens skogsområde, grønnsakshage, blomsterbed og bærbusker sammen med barna undre oss over naturens gang og dens prosesser med vekster, liv og død la barna få benytte tekniske leker som forskjellig verktøy og redskaper Kap 11 Etikk, religion og filosofi Hvordan vi oppfatter mennesker og verden på handler både om etikk, religion og filosofi, og det handler også om følelser, verdier og om relasjonskompetanse. Den etiske veiledningen barnehagen gir barna tar hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle, religiøse eller verdimessige tilknytning. Mål: Barna skal få stimulans og støtte til å undre seg over etiske, religiøse og filosofiske spørsmål. Bli kjent med ulike religioner, livs- og trossamfunn. Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal vi voksne bidra til at barna 14 møter kristen tro og tradisjon ved at vi feirer kristne høytider blant annet i samarbeid med Sælen kirke opplever åndsfrihet og kjennskap til andre religioner, familieformer og livssyn som er representert i samfunnet og i barnegruppen utvikler toleranse, interesse og respekt for hverandres bakgrunn opplever at grunnleggende spørsmål er vesentlige ved at det gis anledning til undring og tenkning For å arbeide i retning av dette må vi i personalet møte barna med åpenhet og aktiv lytting og sammen finne svar eller gå videre i den utforskende undringen møte barnesamtaler som handler om etiske og essensielle spørsmål med alvor og respekt møte ulike kulturer og religioners tradisjoner med åpenhet og som en viktig del av det enkelte barns familiekultur og tradisjon hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne gode løsninger være bevisst at vi voksne er rollemodeller for barna og derfor er relasjonskompetanse, samarbeid og kommunikasjonsklima viktig i personalgruppen og også oss voksne i mellom videreutvikle personalets refleksjon, holdninger og evne til å stimuler barns undring i forhold til alder og modning. Kap 12 Nærmiljø og samfunn Barnehagen er for mange det første møtet med verden utenfor hjemmet og skal være et skritt på veien til å få innsikt og forståelse for deltagelse i et demokratisk samfunn. Vi ønsker at barna skal få en positiv opplevelse av seg selv som en del av fellesskapet. Mål: Gi barna erfaring med et demokratisk samfunn gjennom medvirkning i barnehagens fellesskap og hverdag. Gi barna varierte opplevelser i lokalmiljøet. Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn skal vi voksne bidra til at barna får tilhørighet og kjennskap til nærmiljøet rundt barnehagen. tilegner seg kunnskap om miljøet og samfunnet gjennom opplevelser og utforskning utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning i fellesskapet bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn legge til rette for å utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett For å arbeide i retning av dette må vi i personalet bruke nærmiljøet gjennom turer og utflukter, på handleturer til nærbutikken og på besøk på biblioteket på Oasen og Kårhuset i Fyllingsdalen 15 samarbeide med Varden skole og arrangere besøksdager, slik at barna kan bli kjent med hvordan en skole fungerer og med overgangen mellom barnehage og skole ta barna med på samtaler i forkant av turer og aktiviteter slik at de får medvirke til hvor vi skal eller hva vi skal gjøre i forbindelse med FN-dagen formidle felles ansvar for jorden og menneskelig fellesskap gjennom å lære om barn i andre land, levemåter og forskjell og likheter i ulike kulturer Kap 13 Antall, rom og form Fra barna blir født utvikler de et forhold til antall, rom og form. Barnehagen er en arena for utforsking og utvikling av barnas kompetanse innenfor disse områdene. Daglig møter de begreper som handler om rom og plassering, antall og form, enten det er gjennom hverdagsaktiviteter i garderoben, ved bordet eller i leken. Innenfor fagområdet Antall, rom og form er det et mål for oss å tilby barna et variert lekemiljø som utfordrer og utvikler den matematiske kompetansen, samtidig som personalet skal benytte de daglige rutinene og aktivitetene til lek og samtaler som stimulerer begrepsbruk, undring og utforsking. Mål: Materialet fra ”Mattekassen» skal brukes aldersadekvat til alle aldersgruppene. Førskolegruppen skal medvirke i budsjettplanlegging og gjennom det få erfaring med tall og økonomi for sin egen gruppe. I aktiviteter, hverdagsrutiner og veiledet lek skal personale stimulerer til undring, utforsking og logisk tenkning ved aktivt å bruke spørsmål, begreper, tall, former og digitale verktøy. Gjennom arbeidet med antall, rom og form skal vi voksne bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former blir stimulert i sin matematiske nysgjerrighet får erfaring med plassering, romforståelse og orientering slik at de utvikler sin evne til lokalisering får erfaring med klassifisering, ordning, sammenligning, sortering og logisk tenkning får erfaring med, utforsker og leker med form og mønster tilegner seg matematiske begreper For å arbeide i retning av dette må vi i personalet ta utgangspunkt i barnas interesser og sette i gang aktiviteter og temaarbeid som fører til at vi må finne ut, undersøke eller utforske matematiske sammenhenger være bevisst egen begrepsbruk i samtale og samspill med barna benytte forskjellig formingsmateriell, spill, tellemateriell, teknologi, leker, og tilby materiell som gir barna erfaring med klassifisering, ordning, sammenligning, sortering og logisk tenkning gi barna erfaring med plassering og orientering både inne i barnehagen, på uteområde og på turer 16 være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barna uttrykker og støtte barnas matematiske utvikling gi barna tilgang til å bruke pc, digitale fotoapparat, fargeskrivere og benytte internett for å finne svar på spørsmål eller få tilgang på mer informasjon Kap 14 Kultur/tradisjoner Samfunnet barna vokser opp i er i stadig endring. Det blir til i en spenning mellom tradisjoner og fornyelse. Personalet i Brinken formidler og holder på en del tradisjoner som vi har hatt i barnehagen i mange år. Dette er tradisjoner som å markere FN-dagen, Luciafrokost, nissefest, julegudstjeneste, karneval, påskefrokost og kulturarrangement. Det skaper et fellesskap, en tilhørighet og det binder Brinken sammen med samfunnet. Det er med på å gi barna en kulturidentitet. Tradisjonene handler også om verdier som vi ønsker å formidle til barna. Det handler om å ta vare på, og å inkludere. Samtidig er det viktig at barna, foreldre og personalet får komme med innspill som utvikler og endrer tradisjonene. Barna skal lære om, medvirke i og oppleve kultur og tradisjoner i barnehagen. Her kommer en oversikt over noen tradisjoner som barna vil møte i barnehageåret 2016/2017 Fotografering: 19.10.16 (2 avdelinger) og 20.10.16 (2 avdelinger). Julegudstjeneste: Hvert år blir vi invitert til julegudstjeneste i Sælen kirke. Da er vi sammen med Myrholtet barnehage. 06. og 07.12.16 Juleverksted arrangert av foreldrene til inntekt for SOS – barnebyer. Luciafrokost 13.12.16 dette er en dag som alle ser frem til. Da inviterer vi alle foreldre til frokost, og 5-åringene går i Luciatog. Det er en stemningsfull opplevelse. Barna har på forhånd bakt lussekatter som blir servert på frokosten. 17 Kap 15 Nissefest 16.12.16. Da kler alle seg ut som nisser. Vi har felles samling med juletregang i allrommet. Denne dagen får også barna besøk av nissen. Etter nissebesøket spiser vi risengrynsgrøt. Karneval 24.02.17. Alle kler seg ut og vi samles i allrommet til sambadans. Påskefrokost 05.04.17 på Tusenfryd og Blåklokke. 06.04.17 på Linnea og Marimjelle. Vi har en fin tradisjon der vi inviterer dere foreldre til frokost i uken før påsken. Familien er det viktigste for barna, og det å få besøk av dere i barnehagen betyr mye for barna. Det er også en fin mulighet for foreldre til å bli kjent med andre foreldre i hyggelige omgivelser. Kulturarrangementet arrangeres 11.05.17. Da er det utstilling på avdelingene, barna har underholdning og foreldrene har med en kurv med litt mat. Utstillingen på avdelingen vil ta for seg fagområdene i rammeplanen. Bursdagfeiring: Barnas bursdag blir markert med en bursdagssamling. I samlingen er bursdagsbarnet i fokus. Vi synger bursdagssang, og barnet får en krone på hodet. Vi henger også opp flagg ute i barnehagen. Når et barn har bursdag, tar barnet med seg noe å spise til de andre barna. Eks. is, kake, gele, yoghurt, grønnsaker og dipp, fruktsalat, m.m. Det er opp til familien å velge en ting som kan passe til feiringen. Sommerfest og avslutning for førskolebarna fredag 09.06.17 for barn og personale. Gjensynsbesøk for førskolebarna 05.10.16. Plan for overgang barnehage - skole Førskolebarna skal bli kjent med Varden skole gjennom besøk på skolen. Skrivedans skal gjennomføres med førskolebarna. Førskolebarna har en fellesgruppe en gang i uken, der vi har fokus på sosial kompetanse, turer og noe skoleforberedende aktiviteter med vekt på språk og bokstavlek. Antall, rom og form. Form og farge. Foreldre, personalet og skole samarbeider i forbindelse med de barna som trenger ekstra oppfølging med hensyn til skolestart. Tras skjema overføring godkjennes av foreldre og sendes skolene før skolestart. Sommerfest med høytidelig avslutning. Fjorårets førskolebarn blir invitert på gjensynsbesøk i barnehagen. 1- 2 fra barnehagens personale deltar på Vardens skoles besøksdager for nye skolebarn. Personalet ved barnehagen og skolen inviterer hverandre til fag- eller samarbeidsmøter. Overføringsmøte barnehage/skole med Varden skole. Samarbeid om Tras med lærere. Samarbeid i forbindelse med LeseLos (4. klassinger leser for barnehagebarn) 18 Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Foreldre og personalets felles utfordring er å se barna og barnehagen som en helhet, der vi alle er en del av fellesskapet. Vi ønsker en aktiv dialog og deltagelse med foreldre, og vi er alle opptatt av barna og barnegruppenes beste. Vi har gode muligheter for medvirkning og samspill når barna kommer og går fra barnehagen. Foreldre har også muligheter til å medvirke og vurdere barnehagens innhold i arbeidsutvalg og samarbeidsutvalg. Oppslag om hvem som sitter i foreldrenes arbeidsutvalg og samarbeidsutvalg finnes i barnehagen. Andre muligheter for medvirkning er foreldremøter og foreldresamtaler i løpet av året og gjennom deltakelse i kvalitetsoppfølgingen. Hver avdeling legger til rette for oppstartsamtale for nye barn samt 2 foreldresamtaler i året. Både foreldre og personalet kan til enhver tid ta initiativ til samtaler i tillegg til dette. Barnehagepersonalet har meldeplikt og samarbeider med barnevernet i forhold til barns mentale og fysiske helse. Personalet kan formidle kontakt med forskjellige instanser for hjelp og støtte til barn og familier som trenger det. Barnehagen har kompetanse og kan søke hjelp til enkeltbarn og barnegruppen i samarbeid med foreldre. Pedagogisk dokumentasjon i forbindelse med aktiviteter blir sendt ut eller delt på barnehagens nettside eller er å finne på de ulike avdelingene. Noen ganger viser vi bilder fra hverdagen eller spesielle begivenheter, og i løpet av året inviterer vi til kaffe og fester. Dette gir foreldre innblikk i barnas dag og de kan få en opplevelse av hvordan barna har det og hva de lærer og opplever. Som et eksempel på foreldremedvirkning vil vi nevne foreldrearbeidsutvalgets årlige juleverksted til inntekt for SOS-barnebyer. Foreldreutvalget disponerer barnehagen en lørdag i november/desember og lager et flott juleverksted for barna med familie. Her er det muligheter til å lage varierte julegaver, pynt og hygge seg i fellesskap. Foreldreutvalget er også med på å arrangere 17.maitog i samarbeid med Varden skole. Vi har også samarbeid med foreldre, arbeidsutvalg og samarbeidsutvalg angående brukerundersøkelser, foreldremøter, kulturarrangement og barnehagens planverk. Kap 17 Vurdering. Brinken skal være en barnehage som er omgivelsesorientert og i stadig utvikling. Vårt mål er å holde oss faglig oppdatert og hele tiden reflektere over vår praksis. Det gjør vi blant annet ved kontinuerlig å evaluere våre planer og gjennomført arbeid, delta i utviklingsprosjekt/kurs, jobbe strukturert og reflektert på møter og planleggingsdager. Her viser vi noen utvalgte områder som brukes i utvikling av kvaliteten i barnehagetilbudet. Arbeidet har som mål å bedre kvaliteten i barnehagen og øke barnas utbytte. Evaluering av det arbeidet vi har gjort med satsingsområdet: Å fremme barns psykiske helse. Brukerundersøkelse. Foreldrenes perspektiver og erfaring er nyttig. 19 Brukerundersøkelsen som ble foretatt våren 2016 vil være grunnlag for barnehagens arbeid med vurdering og kvalitetsutvikling i løpet av barnehageåret. Det vil bli en ny brukerundersøkelse i 2017. Barnehagevandring. Oppfølging og utvikling av medarbeidere. Barnehagevandring (BHV) betyr kort fortalt at lederne observerer personalets praksis gjennom avtalt observasjon og refleksjon ut fra felles utarbeidete kriterier i forhold til barnehagens satsingsområde. Observasjonene brukes som refleksjonsgrunnlag i oppfølgingssamtaler med medarbeidere i barnehagen med vekt på vekst og utvikling. Barnehagens lederteam vil med dette styrke hele personalets læring i egen arbeidssituasjon og øke systematisk refleksjon i hele barnehagen. Brinken barnehage Vardeveien 1 5141 Fyllingsdalen 55513160 www:bergen.kommune.no [email protected] 20
© Copyright 2024