1. No category

Storskogåsen studentbarnehage
Kanutten på tur
Årsplan 2016 - 2017
Årsplan for barnehageåret 2016 - 2017
Årsplanen gjelder for perioden 1.8 2016 – 31.7. 2017.
Årsplanen skal gi en oversikt over barnehagens innhold og arbeidsmetoder. Planen består av
to deler, en generell del (dette dokumentet) og et eget årshjul som beskriver innhold og
temaarbeid.
Innhold
Barnehagens forutsetninger
s. 3
Fokusområde 2016 - 2017
s. 3
Kosthold og ernæring
s. 4
Samarbeidspartnere
s. 4
Virksomhetsplan 2015 – 2020
s. 4
Fagområdene fra Rammeplan
s. 5
Danning gjennom lek og læring, omsorg og oppdragelse
s. 6
Barns medvirkning
s. 7
Forebygging av mobbing
s. 7
Overgang barnehage - skole
s. 7
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
s. 8
Foreldresamarbeid
s. 8
Møter
s. 8
Samarbeidsutvalget
s. 9
Aktuelle telefonnummer
s. 9
2
Barnehagens forutsetninger
Vår visjon: Vennskap og hverdagsglede
Vi skal skape en god barnehagehverdag med latter, glede og magiske øyeblikk. Det enkelte
barn skal bli sett og hørt og møtt med anerkjennelse. Alle skal få venner. Vi skal legge til
rette for læring og utvikling
Storskogåsen studentbarnehage ligger midt oppe på Tromsøya med Storskogåsen
studentboliger som nærmeste naboer. Barnehagen har tre avdelinger fordelt på to hus, I
hovedhuset har vi to avdelinger for barn i alderen 0-3 år. Vi har en åpen løsning mellom
avdelingene og rommene er tilpasset de yngste barnas rutiner og behov. I underetasjen i en
studentblokk like ved siden av hovedhuset har vi store, fine lokaler til 20 aktive, glade barn i
alderen 3 -6 år. Ved at vi samler de eldste barna på samme avdeling kan vi tilrettelegge
dagsrytme, aktiviteter og tema spesielt for dem.
Vi er en barnehage som er glad i turer og friluftsliv. Vi har en super beliggenhet i forhold til
aktiviteter i naturen og vi bruker områdene rundt barnehagen så ofte vi kan. Vi har laget vår
egen gapahuk med naturlekeplass i” Hekseskogen”. Det er en flott samlingsplass for hele
barnehagen.
Personalgruppa består av pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Vi
er imøtekommende og engasjerte, vi møter barna med anerkjennelse og respekt.
Barnegruppa: Det er til sammen 45 barn i barnehagen, fordelt på tre avdelinger;
Knerten, avd. 0 – 3 år, 10 barn
Sokrates, avd. 0 – 4 år, 15 barn
Kanutten, avd. 3 – 6 år, 20 barn
Fokusområde 2016 – 2017
Hundre måter å snakke på! - Et godt språkmiljø for alle barn.
Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Å støtte barns
tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Alle barn i studentbarnehagene
skal få delta i et rikt og variert språkmiljø. Vi skal arbeide for at vi i hverdagen har fokus på
kommunikasjon og språkutvikling. Fra første stund er det viktig at hvert enkelt barn får
mulighet til å samhandle og gjøre seg forstått gjennom kroppsspråk og lek med lyder. Hele
veien er det viktig at de har gode språkmodeller i hverdagen.
«En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og langsikt. Evnen til å bruke språket er
avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de
kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med
andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er
språkutviklingen avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne demokrati og i et
kunnskaps- og utdanningssamfunn.»
(Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen)
3
Mål:

Studentbarnehagene skal gi hvert enkelt barn varierte og positive erfaringer med å
bruke språket som kommunikasjonsmiddel.
Tegn på god praksis:




Barn som kan ta i bruk sitt språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer.
Personale som er gode rollemodeller og som kan reflektere og vurdere egen praksis
sammen med andre.
Pedagogisk dokumentasjon, det fysiske miljøet og språkmateriell som gjenspeiler et
sunt språkmiljø.
Barnelitteratur brukes aktivt i arbeidet
Arbeidet med fokusområdet er beskrevet i barnehagens årshjul
Kosthold og ernæring
Vi legger opp til et sunt og næringsrikt kosthold i barnehagen. Vi serverer frukt og et varmt
måltid hver dag. Vi ønsker at matpakken barna har med seg også baserer seg på sunn og
næringsrik kost. Måltidene hos oss er en del av det pedagogiske arbeidet. Vi samtaler, venter
på tur, teller, sender, dekker på og av bordet. Det er sosiale samlingspunkt som styrker
fellesskap og samhold.
Samarbeidspartnere
Storskogåsen studentbarnehage er praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter ved
Universitetet i Tromsø. Utover barnehagelærerstudenter kan vi ha psykologi-, ergoterapi- og
fysioterapistudenter i observasjonspraksis og elever fra barne- og ungdomsarbeider linja. Vi
stiller barnehagen til disposisjon for forskning med forbehold om at de forskningsetiske
retningslinjene overholdes. Tromsø kommune er tilsynsmyndighet for alle barnehager i
kommunen og en naturlig samarbeidspartner. Videre samarbeider vi med andre
hjelpeinstanser som PPT og barnevern i forhold til enkelt barn som har spesielle behov.
Virksomhetsplan 2015 - 2020
Studentbarnehagene i Norges arktiske studentsamskipnad har utarbeidet en felles
virksomhetsplan. Planen bygger på lov om barnehager, rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver og overordna mål og verdier for Norges arktiske studentsamskipnad.
Målet med en felles virksomhetsplan er å kunne planlegge faglig over et lengre tidsrom enn
årsplanen åpner for og samtidig gi oss mulighet til å skape retning for Studentbarnehagenes
felles faglige arbeid. I tillegg skal virksomhetsplanen fortelle foreldrene hvilke verdier og
holdninger vi vil formidle til barna deres i våre barnehager. Vi ønsker også at foreldre og
barn skal møte de samme verdiene og holdningene uansett hvilke av våre barnehager barna
får plass i.
Virksomhetsplanen skal gi personalet klare retningslinjer for hvilke holdninger og
grunnverdier som skal prege arbeidet. Den skal bidra til å skape en åpen dialog med
foreldrene om barnehagens verdigrunnlag og fungere som en overbygning for årsplanene i
Studentbarnehagene. Årsplanen skal sees i sammenheng med virksomhetsplanen.
Virksomhetsplanen er å finne i digital, nedlastbar utgave på våre nettsider.
4
Fagområdene fra Rammeplan
Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon
foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et
budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et
godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.
Å bruke samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt
språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og
sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.
Kropp, bevegelse og helse
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og
livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom
kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse
skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt
med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter.
Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling
mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet
både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og
kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg
estetisk. De må være sammen om kulturelle opplevelser for å gjøre eller skape noe felles,
det bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike
erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing,
opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.
Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans,
drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å
skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.
Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags
vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.
Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap,
årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en
bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen
og mellom mennesket og naturen.
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme våre måter å oppfatte verden og mennesker på.
Det vil også prege våre verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske
normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer
preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn.
Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i
barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne
5
kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets
forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning
Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og
erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter
verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og
levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer
fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet
omfatter også medienes betydning for barns hverdag.
Antall, rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på
jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler
barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen
utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
Vi viser til progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i studentbarnehagene, dere finner
den i vår Virksomhetsplan på våre hjemmesider. Her har vi delt opp arbeidet med
fagområdene i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon.
Danning gjennom lek og læring, omsorg og oppdragelse
Barnehagen skal legge til rette for livslang læring, danning og aktiv deltakelse i et
demokratisk samfunn. Gjennom gode dannelsesprosesser blir barn i stand til å håndtere
livet, til å være nysgjerrig og prøvende i forhold til omverdenen og oppleve seg selv som en
viktig del av fellesskapet. Danning er grunnlaget for en allsidig og helhetlig utvikling som gjør
at barna tilegner seg egenskaper og verdier slik at de kan omgås andre på en positiv måte
Læring i barnehagen henger nøye sammen med lek, oppdragelse og omsorg. Leken er det
mest grunnleggende og viktigste som skjer i hele barnehagevirksomheten. Leken er frivillig,
lystbetont og spontan, den inneholder humor og latter. Barn leker fordi det er morsomt og
skaper mening. I leken foregår det viktige læreprosesser, og leken fremmer utviklingen på
flere områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken overføres viktige
barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Leken styrker selvtillit og bidrar til positiv
selvoppfattelse. Leken fremmer initiativ, kreativitet og fantasi. Vi skal gi barna mulighet for å
finne lekekamerater og venner på tvers av avdelingene. Vi skal gi dem felles opplevelser,
impulser og ideer. Rommene i barnehagen skal utstyres slik at de inspirerer til læring og
utvikling både gjennom lek og formelle læringssituasjoner.
Personalets samspill med barna vil alltid ha stor betydning for barns læring. Vi ønsker å møte
barna med anerkjennelse, støtte og utfordringer. Vi ønsker at læring hos oss skal være både
en individuell og en sosial prosess. Dette betyr at fokus hos personalet skal være på både
enkeltindividet og på fellesskapet. Barnehagen skal være en læringsarena både for barna og
personalet.
6
Barns medvirkning
Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider av sitt liv i barnehagen, og
meningene deres skal vektlegges. Rammeplanen slår fast at barn jevnlig skal ha muligheten
til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Hvor omfattende
medvirkningen vil være, og hvordan retten til deltakelse praktiseres er avhengig av barns
alder og modenhet. Barna må oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og
møte anerkjennelse for sine uttrykk. Dette innebærer at personalet må være åpne og ha
blikk for de innspillene barna kommer med. Disse innspillene kan komme til uttrykk på
forskjellige måter, for eksempel gjennom kroppsspråk, handlinger, estetiske uttrykk og
gjennom verbalt språk.
Å gi barn medvirkning handler ikke om at barn til enhver tid skal bestemme, men i større
grad om å ta barn på alvor gjennom kommunikasjon og handling. Barn skal oppleve tydelige,
imøtekommende og ansvarsfulle voksne i barnehagen som innser betydningen av å skape tid
og rom for å samtale og lytte til det barna har å formidle. Det er viktig at ansatte hjelper
barna slik at deres stemmer kan medvirke i fellesskapet.
Forebygging av mobbing
FNs barnekonvensjon omhandler blant annet barnets rett til utvikling, medvirkning, ikkediskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Det pekes spesielt på utvikling av
respekt for barnets personlighet, kulturelle identitet, språk og verdier. Mobbing kan hemme
en slik utvikling.
Både lov om barnehager og Rammeplanen utdyper barnehagepersonalets ansvar for å
motvirke mobbing og rammeplanen legger vekt på språklig og sosial kompetanse som
grunnlag for barns aktive deltakelse i fellesskapet.
Sosial kompetanse må ses på som en viktig motvekt til mobbing. Barnehagen bruker heftet
“Barns trivsel – voksnes ansvar – forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen”
som en veileder i forhold til å motvirke mobbing og heftet er del av internkontrollsystemet i
barnehagen. Dere finner det her:
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Regelverk/Veiledere/veilederBM.pdf?epslanguage=no
Overgang barnehage - skole
På høsten starter vi opp med førskoleklubb for de som har siste året i barnehagen. Vi møter
ulike behov fra år til år, men på generelt grunnlag er målsettinga at hver enkelt skal få
erfaringer blant jevnaldrende i: Samspill, stå frem i barnegruppa, selvstendighet,
språkstimulering, lese- og skriveforberedende aktiviteter. Vi varierer mellom å ha
førskoleklubben i uterommet der vi har aktiviteter og leker lagt til turer i nærområdet og
innendørs der det blir lagt opp til mer tradisjonelle skoleoppgaver som barna må
tegne/skrive for å løse. Ofte synes barna at slike oppgaver er stas. Konkrete mål er:
-Forberede barna til skolestart ved å gi barna kompetanse til å mestre en ny hverdag
-Gi barna positive opplevelser, mestring og glede ved skoleforberedende aktiviteter
-Positive forventninger til skolestart
-Skape fellesskap, vennskap og tilhørighet
-Bli vant til å forholde seg til nye voksne og barn
7
Vi samarbeider med de andre fire studentbarnehagene om felles førskoletreff. Siden barna
kommer fra mange forskjellige områder ønsker vi å gi barna vennskapskompetanse på
generell basis, og har derfor kalt førskoletreffene for vennetreff. Vennetreffene er i alle
barnehagene på rundgang.
På vennetreffene har vi også et vennekor, der førskolebarna bruker sang og musikk som
innfallsport til felles aktiviteter. Barna samarbeider om å lage en forestilling der det
fokuseres på sang og dramatisering, noe som til slutt ender opp i en forestilling.
På vennetreffene jobber vi for at barn som skal begynne på samme skole treffes på tvers av
barnehagene.
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
I rammeplanen forutsettes det at vurdering skjer fortløpende. Barnehagen er en pedagogisk
virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Resultatet av barnehagens
arbeid må vurderes opp mot mål som er satt for innholdet. Årsplan, progresjonsplan og
årshjul utgjør grunnlaget for videre planlegging på avdelingsnivå. Avdelingene utarbeider
månedsplaner og vurderinger som kan være gjenstand for dialog med og tilbakemeldinger
fra dere foreldre.
Til systematisk planlegging og vurdering bruker vi avdelingsmøter, personalmøter og
fagdager.
Personalet i barnehagen vurderer daglig sitt arbeid i barnehagen. Arbeidet med barna
vurderes i tillegg på foreldresamtaler og foreldremøter. Vår vurdering må være helhetlig og
omfatte alle sider av barnehagelivet. Vi kommer til å bruke foto, observasjoner og
praksisfortellinger som en del av den pedagogiske dokumentasjon. Det er viktig å få barna og
personalet til sammen å reflektere over dokumentasjonen. Vi er åpne for tilbakemeldinger
fra barn og foreldre. Dokumentasjon og vurdering er et redskap i arbeidet med å fornye og
forbedre vår praksis.
Foreldresamarbeid
Foreldrene har tilknytning til Universitetet som studenter eller ansatte. Mange studenter er
tilflytta uten familie og nettverk rundt seg. I perioder har studentene stort arbeidspress som
strekker seg utover normal arbeidstid. Selv om foreldrene har ulik bakgrunn har alle behov
for å vite at barna har det godt i barnehagen, at de er trygge, og at noen er glad i akkurat
deres barn. Foreldrene er velkommen i barnehagen til enhver tid og vi vil prøve å
imøtekomme foreldrene sine behov.
De daglige møtene i barnehagen ved bringing og henting danner et viktig grunnlag for de
mer formelle formene for samarbeid.
Møter
Foreldremøtet på høsten brukes til informasjon fra barnehagen. Vi ønsker og å få ideer og
innspill fra dere foreldre, hva ønsker dere at vi skal legge vekt på i arbeidet. Kom gjerne med
tips og ideer underveis også!
Foreldresamtaler konsentrerer seg om det enkelte barn. Barnehagen vil informere om
hvordan vi oppfatter at barnet har det i barnehagen, men det er minst like viktig at dette
8
også er foreldrenes samtale og at dere har muligheten til å være med på å styre innholdet i
samtalen.
Samarbeidsutvalget
Foreldrene skal tas med i planleggingen av den enkeltes barnehages innhold. Dette gjøres på
foreldremøter og foreldresamtaler, ved bruk av spørreskjemaer og gjennom den daglige
kontakten.
Lov om barnehager bestemmer at Samarbeidsutvalget (SAU), der både foreldre og
personalet er representert, skal drøfte og fastsette årsplan for barnehagen. Årsplanen skal
også gi informasjon om barnehagens pedagogiske virksomhet til eier av barnehagen,
politikere, tilsynsmyndigheter, samarbeidspartnere etc.
Samarbeidsutvalget består av 2 foreldre og 2 ansatte
Arnfinn Hykkerud Steindal foreldre
Jørn Inge Johansen, vara
Lena Schøning foreldre
Agnes Bohne, vara
Bernt Inge Johansen, ansatt
Karin Folgerø Simonsen, ansatt
Aktuelle telefonnummer og nettadresser
Studentsamskipnaden i Tromsø: 77 64 90 00
www.sito.no
Barnehageavdelinga:
www.sito.no/barnehage
77 64 90 01/37
Storskogåsen studentbarnehage: 77 65 50 26
http://www.sito.no/storskogasen-
studentbarnehage
Direkte til avdelingene:
Kanutten 77 65 55 93/ 452 99 974
Knerten 77 65 81 81/ 469 17 900
Sokrates 77 65 81 82/ 469 57 007
9