Årsplan 2015-16 - Bergen kommune

2015-2016 Årsplan
Morvikbotn barnehage
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
2
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns
læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
3
Barnehagens innledning
Barnehagen har for tiden ansvar for 58 barn i alderen 1 – 6 år. Barna er fordelt på ulike
avdelinger som har fått sitt navn fra fjellene i Bergen: Ulriken, Fløyen, Lyderhorn og
Løvstakken. Barnehagens allrom heter, som Bergens sentrale storstue, Festplassen.
En anerkjennende væremåte kjennetegnes ved at de voksne evner å forstå og få tak i
meningen/intensjonen med budskapet fra barnet. Dette er en forståelse basert på empati, og
det er avgjørende at man lytter og hører mer enn ordene. Å gi barnet bekreftelse er det
samme som å gi kraft til den andres opplevelse. Med forankring i dette pedagogiske
ståstedet springer barnehagens visjon frem:
”Å gi hvert enkelt barn en opplevelse av å være enestående i sitt slag.”
Visjonen vår ligger til grunn for alt arbeid med enkeltbarn og grupper av barn.
Uformelt vil det avspeiles gjennom valg av arbeidsmåte, evne til kommunikasjon,
tilnærming og handling overfor barna, og hvordan den voksne rollemodellen trer fram.
Dette er den såkalte usynlige pedagogikken. Formelt skal visjonen tydeliggjøres via
barnehagens årsplan og avdelingenes individuelle planer.
I vårt arbeid med barna vil vi i år bruke samspillsmetoden ICDP som utgangspunkt når
vi jobber med relasjoner, det er en metode som skal hjelpe oss voksne til å bli mer
bevisst vår måte å være i samspill med barna og skal hjelpe oss til å gjøre relasjonene
mellom oss bedre.
Barnehagens satsningsområder for barnehageåret er etikk med fokus på forebygging.
Med dette som utgangspunkt fokuserer vi på barnas selvfølelse og gi dem tillit til egne
vurderinger og valg. For å jobbe med dette vil vi dette året ha et spesielt fokus på
LEKEN. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg
gjennom, og skal ha en framtredende plass i barnas liv. Det blir barnehagens jobb å
legge til rette for variert lek som inspirerer til fantasi, skaperglede, livsutfoldelse og
som er med på å bygge god selvfølelse.
Denne årsplanen er personalet sitt arbeidsdokument gjennom barnehageåret 2015 -2016.
I tillegg ønsker vi også at årsplanen skal fortelle foreldre og andre interesserte noe om våre
målsettinger og hvordan vi jobber for å nå disse.
En utdyping av innholdet i denne planen finner du i barnehagens langtidsplan.
4
Kap 1
Omsorg
Det å gi omsorg og nærhet vil si å sørge for at barna, ut fra alder og individuelle
forutsetninger, blir møtt med respekt. Det samme gjelder innlevelse, vilje til samspill, og en
lydhør holdning overfor barnas signaler. De voksne må operere med en sensitivitet som
sørger for at barnas grunnleggende behov blir dekket.
Hvert barn skal utvikle et positivt selvbilde og tro på seg selv gjennom leken.
Omsorg preger alle situasjoner i hverdagen og kommer blant annet til uttrykk når
barn leker og lærer i stell, måltid og påkledning.
Barna skal oppleve:
o gode hverdagssamtaler
o å ha det gøy i trygge omgivelser
o et blikk som sier "jeg ser deg"
o å bli hørt, sett og tatt på alvor
o å ha en hånd å holde i
o å få hjelp
Voksne skal være gode rollemodeller og reflektere over egne holdninger, verdier og
praksis.
Vi hjelper, trøster, støtter, er lydhøre, tilgjengelige og viser omsorg. Vi skaper felles
fora med fokus på holdninger og handlinger. Barna skal oppleve:
o å ha et fang å sitte på
o å få et smil, et klapp på kinnet og positive kommentarer
o å få aksept for den de er
o å få opplevelsen av å være betydningsfull
o at de voksne er aktive og interesserte samtalepartnere
o at vi går i dialog og setter ord på «før og nå»
o at de voksne er omsorgsfulle i leken
5
Kap 2
Danning
Danning i barnehagen starter ved barns første møte med nytt miljø og nye mennesker. Vi
skal lære å kjenne det enkelte barn og hjelpe det til å utvikle dets identitet. Dette er en
kontinuerlig prosess der barna selv er aktive med skapere til egen danning.
Vi skal gi hvert barn en opplevelse av å være enestående
Vi møter barna med empati og bekreftelse som gir dem følelse av å være anerkjent.
Barna skal oppleve:
o at deres spesielle innspill blir lyttet til
o å bli verdsatt
o at det er rom for ulikheter
o å være inkludert
o å få erfaring med å sette ord på følelser og opplevelser
6
Kap 3
Lek
Gjennom lek utvikler barna kreativitet og fantasi. Leken har en sentral plass i
hverdagen, og er en viktig del av barnekulturen. Lek stimulerer til læring og sosial
kompetanse. Barna får mulighet til å bruke hele seg da leken inneholder glede,
sinne, skuffelse og sjalusi. Barnas viktigste uttrykksform i lek er å late som, og den gir dem
frihet til å velge.
I et leke-fellesskap legges grunnlag for vennskap og samhandling med hverandre.
Vi oppmuntrer, støtter og inspirerer til god lek.
Barna skal oppleve å delta i lek der det er:
o glede ved samspill og dialog
o tid og rom for å leke
o deltagende og støttende voksne
o mulighet for utvidelse av eget lekerepertoar
o berikende utfordringer i lek
o mulighet for utvidelse av egen kunnskap og kompetanse
o tilrettelagt for språklek
o rom for tøys, tull og humor
o aktivitet som stimulerer til kreativitet og fantasi
o frihet til å utforske
7
Kap 4
Læring
Læring foregår i det daglige samspillet med andre og er nært knyttet opp mot leken.
Gjennom leken ønsker vi å videreutvikle barnas sosiale kompetanse
Vi legger til rette for at all samhandling i barnehagen skal være positiv.
Barna skal oppleve:
o å etablere vennskap, opprettholde det og være inkluderende
o at de kan ta initiativ til lek og mestring sammen med andre
o et miljø som er med på å skape trivsel
Gjennom lek skal læring skje ved at barna opplever:
o at deres spontanitet og initiativ blir verdsatt
o at de voksne møter deres undring med spørsmål og interesse
o at vi kan lære av hverandre, både store og små. Vi hjelper hverandre i
problemløsning
o at de kan hente engasjement og søke kunnskap sammen med de voksne i
barnehagen
8
Kap 5
Barns medvirkning
Barnas rett til medvirkning er en rett til å påvirke i egen hverdag. For at barna skal føle
motivasjon til medvirkning kreves det tid, rom, og voksne som både lytter og tar seg tid til
samtale. Hvert enkelt barn skal stå i fokus og bli hørt. Barnet gis mulighet til deltagelse i
planlegging av aktiviteter og foretar egne valg.
I hverdagen har vi fokus på kroppsspråk, i tillegg til det verbale språket, slik at vi kan følge
barnas initiativ. Vi endrer gjerne planer med utgangspunkt i barns innspill. Dette kan
medføre at den annonserte aktiviteten utgår til fordel for det barna er opptatt av i øyeblikket.
Dette barnehageåret vil fokuset på barns medvirkning spesielt skje gjennom lek.
I leken skal barna oppleve:
o samtaler knyttet til planlegging og vurdering
o at deres innspill og interesser blir tatt på alvor og fulgt opp
o at deres fokus kan bidra til endring av oppsatte planer
o å ha reflekterende samtaler seg i mellom, og med voksne
o å bli møtt av interesserte voksne
o å kunne påvirke sin egen hverdag
Vi lager Morvikbotn avis også dette barnehageåret. Alle barna i barnehagen får
muligheten til å delta. Noe av det som skal synliggjøres i avisen er tegninger, bilder,
historier, intervjuer, prosjekter, gullkorn mm.
9
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Det viktigste er "vi"-tanken. Det vil si å føle at en hører til på avdelingen, i barnehagen og
sammen med små og store. Det er avgjørende med forutsigbare og trygge rammer.
Det har stor betydning at alle barna har venner, og vi voksne jobber aktivt for dette. Vi
tilrettelegger for felles opplevelser i hverdagen for å styrke "vi"- følelsen, og barnets
egenidentitet i mangfoldet.
Vi ønsker å utvikle et miljø som fremmer fellesskapet og evnen til samspill i lek, der barna
får mulighet til å knytte nære vennskap, føle solidaritet og samhold.
Gjennom leken preges hverdagen av vennskapelige relasjoner
Vi vil at alle barna skal erfare at de er inkludert i felleskapet, og ha vennskapsbånd.
Barna skal oppleve:
o å få gjøre ting sammen med andre
o at deres egenart er verdifull sammen med andre
o å være akseptert
o at de har venner
o at de har noe å bidra med
o å få individuell oppfølging ved behov for støtte i vennskapsrelasjoner
10
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kommunikasjon vil være et sentralt tema i personalgruppen. Vi vil ha fokus på
refleksjon over verbalt og non-verbalt språk i den daglige kommunikasjonen og vår
forbildefunksjon. Vi vil jobbe aktivt med temaet på møter og planleggingsdager.
Vi vil jobbe bevisst i forhold til barnas ulike behov og gi individuell oppfølging.
Mål
0-2 år
Få oppleve et
rikt språkmiljø
2-4 år
Få oppleve
språket i
gjensidig
samhandling
For å nå målene er kriteriene at personalet skal støtte barna
slik at de kan…



få respons på "babbel" på stellebordet, erfare samspill
få erfaring med språklig samhandling i lek, sang og rytmikk
introduseres for det billedlige språket, f eks via bøker og
konkreter





oppleve at språket blir rikere sammen med bevisste voksne
oppleve å bli lyttet til og være i samtale
ha lett tilgang til bøker
lytte til rytme og lyder i språket, og tolke budskap
gjøre språklige erfaringer gjennom lek; det kan være spontan
vitsefortelling ved bordet (kom’an ketsjup), riming ved
påkledning (jakke-pakke) og lignende
erfare bruk av IKT

4-6 år
Få oppleve
fellesskap i
kommunikasjon
med andre





få et positivt forhold til tekst og bilde sammen med andre
bli fortrolige og bevist på tallbegreper, bokstaver og symboler
kunne bruke språket til å uttrykke følelser, meninger og
ønsker
ha rom og tid til å leke med språket
oppleve at språket er et virkemiddel i vennskapsrelasjoner
Barnehagen bruker TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) eller Språkpermen på
alle barn i barnehagen som er over 2 år. Disse er pedagogiske verktøy for kartlegging
av barnas språkutvikling, og redskap for å sette i gang forebyggende tiltak.
11
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Vi vil legge til rette for allsidig bevegelseserfaring som stimulerer motorikk, sanser og
kroppsbeherskelse gjennom stor variasjon i leketilbudet.
Barnehagen har et fokus på håndhygiene og er ren-hånd sertifisert. Vi ønsker å gi barna en
gryende forståelse av viktigheten med å ivareta egen helse.
Mål
0-2 år
Få en positiv
selvoppfatning
og bli bedre
kjent med egen
kropp
2-4 år
Få utvikle sin
motorikk
4-6 år
Få utvikle
motorikken og
oppleve
fellesskapet og
gleden i samspill
For å nå målene er kriteriene at personalet skal støtte barna
slik at de kan…
 oppleve kroppslig mestring ved varierte utfordringer og erfaringer
med egen kropp
 få mulighet til å møte et variert lekemiljø, i barnehagen og i naturen
 utnytte rommet til bevegelses- og rytmelek
 oppleve gode vaner rundt måltidene og erfare sunt kosthold







få varierte erfaringer med allsidige bevegelser og utfordringer
få styrket fin- og grovmotoriske ferdigheter ved f eks bruk av
blyant/saks, og gode erfaringer med uteliv til alle årstider
få utvikle rytme og balanse ved f eks å gå, klatre, krype i
ulendt terreng og variert topografi.
sang, dans og gymnastikk i samspill med andre
utvikle glede over bruk av naturen til utforskning og
kroppslige utfordringer
lære om menneskekroppen
musikkglede
12
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Gjennom Morvikbotn avis vil vi dokumentere barnas lek og kreativitet. Avisen
kommer ut to ganger i året.
Mål
For å nå målene er kriteriene at personalet skal støtte barna
slik at de kan…
0-2 år

Barna skal
oppleve
tilstedeværelse av
kunst/kultur




2-4 år


Styrke barnas
kulturelle
identitet og
personlige
uttrykk
4-6 år
Kunst/kultur
og estetikk
skal bidra til
nær og
gjensidig
forståelse





erfare gjennom sansene, f eks ved fingermaling, gjennom
musikk, bilder osv.
ha tilgang på bilder i øyehøyde
være sammen om kulturopplevelser
bli kjent med eventyr
bli introdusert for sanger, bøker, rim og regler
få bruke sin fantasi, kreative tilnærming og skaperglede
oppleve å få respekt for sine personlige uttrykk, f eks ved at deres
produkter vises fram for andre barn og foresatte på innbydende vis
få leke og utforske med ulike materialer
få arbeide i grupper sammen med andre barn
få arbeide fram mot et felles mål, og vise fram produkter av egne
og felles arbeider
lære å vise glede over det andre får til
ha tilgang til variert materiale og selv være skapende
13
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Naturen stimulerer til mye allsidig lek. Dette barnehageåret vil vi bruke naturen som en
mangfoldig lekearena.
Mål
For å nå målene er kriteriene at personalet skal støtte barna slik
at de kan…



ha glede av å være i naturen
erfare naturen via sansene; smake, lukte, føle, høre og se
være med og erfare at vann blir til is, kan ta farge, og at det
smelter og renner vekk.
2-4 år

Se tall og former
utenfor
barnehagens
gjerde og få
innsikt i naturen




få være med på utflukter og turer uansett vær og vind i alle
årstider
få oppleve endringene i naturen gjennom året
få erfare dyrelivet i nærmiljøet
få innsikt i og delta i kildesortering
bruke materialer som naturen byr på i matematisk lek
4-6 år



0-2 år
Barna skal
bli kjent med det
nære miljøet
Barna skal få
erfaring og
innsikt i
hvordan
teknikk, vekt,
form og tall er
en del av
naturen

få erfaringer med å bygge tredimensjonalt
gjøre eksperimenter
få allsidige opplevelser der de voksne støtter barna i å finne ut mer
om naturen ved hjelp av smartboard og PC
lære om naturvitenskaplige fenomener som f eks vulkaner og
været.
14
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Undringsleken blir viktig dette året.
Mål
For å nå målene er kriteriene at personalet skal støtte barna slik
at de kan…
0-2 år

Skape tid og
rom for
undring

2-4 år



Gi mulighet
for undring og
filosofering i
samtaler
4-6 år

Å utvikle
vennskap,
respekt og
toleranse for
alle



få undre seg i samlinger, og gjennom samtaler med voksne som møter
barna med respekt
få mulighet til å ivareta det som skjer her og nå
komme med innspill som vi sammen kan filosofere rundt
få muligheten til å gå i dybden for å oppleve vekst
oppleve at samtaler i seg selv har verdi og mening
gjennom erfaringer og veiledning få styrket evnen til innlevelse og
forståelse for andre
få konstruktiv hjelp til å løse konflikter
oppleve en hverdag preget av samhandling som øver opp
interessen for å være sammen med andre
få lærdom om og aksept for ulike livssyn og kulturforskjeller
15
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Barna skal gjennom kroppslige erfaringer og opplevelse av mestring få kjennskap til
barnehagens nære omgivelser.
Mål
For å nå målene er kriteriene at personalet skal støtte barna
slik at de kan…


erfare nærmiljøet og gjøre seg kjent med mulighetene som finnes
besøke bakeren, Pulverheksen, ballbingen, bussen…
2-4 år

Barna skal erfare
seg som aktive
deltakere i
lokalsamfunnet

få være med i butikken og handle, bruke idrettsbanen?? og gå på
turer
få høre historier om "gamle dager". Hvordan var det her før og hva
har endret seg?
få bearbeide inntrykk og opplevelser
få tilhørighet i fellesskapet
gå på turer til Rullebakken, Myren og Torvfjellet
4-6 år


Barna skal møte
media og få en
begynnende
forståelse


0-2 år
Barna skal
oppleve
nærmiljøet



få utvidet erfaring med media
få muligheten til å bruke f eks Smartboard, PC, nettbrett og
andre digitale verktøy for å bli kjent med historien
få oppleve orientering
besøke historiske områder og bygninger i barnehagens nærmiljø
16
Kap 13
Antall, rom og form
Gjennom lek og utforskning legger vi til rette for å opparbeide barnas matematiske
kompetanse, og hjelper barnet til å skape sammenheng og mening. Vi vil integrere telling,
mengdebegrep, måling, form, sortering og sammenligning i barnas hverdag. Personalet vil
tilrettelegge for et inspirerende matematisk læringsmiljø der barna opplever at matematikk
anvendes og omtales daglig.
Mål
For å nå målene er kriteriene at personalet skal støtte barna
slik at de kan…
0-2 år

Barna skal
bruke sansene
og gjøre seg
kjent med rom
og form




2-4 år
Å bli kjent med
geometriske
begreper,
romforståelse,
tall og telling



4-6 år

Få
eksperimentere
med antall, rom
og form



få tilgang til relevant materiale / leker. Dette kan være
puttebokser, puslespill eller klosser
få opplevelser med tema via flanellograf, dramatisering og ved
deltagelse i samlinger
delta i det daglige ved f eks å dekke bord og rydde
få erfaring med bevegelsessanger som f.eks. «Min hatt den har tre
kanter» og «Lillegutt kan tromme»
erfare det som naturlig å rydde og sortere.
tilbys leker og aktiviteter som gir matematiske erfaringer
innenfor fagområdet, eksempelvis ved å bruke IKT, nettbrett,
mattekassen, mattemeisen, i spill og i hverdagsaktiviter
få erfaringer med sammenligninger av størrelser, med
mønster, vekt og høydemåling
erfare voksne som i daglig tale er bevisste begrepsbruken om
matematiske fenomener
få erfaringer med klassifisering gjennom materiell, teknologi samt
sortering
lære aktuelle begreper
anvende mål, måleenheter og måleredskaper som blant annet
brukes ved baking og matlaging
lære om årsak - sammenheng f eks når et tårn raser på grunn
av skjevt tyngdepunkt
17
Kap 14
Kultur/tradisjoner
I barnehagen har vi våre egne tradisjoner og merkedager. Det er forventninger
knyttet til det som måtte komme og tradisjonene går i arv.
Periode
Tradisjon
Praksis
August
Oppstart nye barn og
foreldre
Barna får egen plass i garderoben.
Vi blir kjent med barn og foreldre ved samtaler, via
utveksling av informasjon og i samspill med barnet.
Foreldre og barn («nye» og «gamle») blir bedre kjent
med hverandre, med barnehagen og de nære
omgivelsene.
September
Epletur til
Hardanger
Stjernegruppen (de eldste)
Foreldremøte 13. okt.
Oktober
Gjensynsfest
Oktober
Desember
Spesielt for i høsten
2015: Vi feirer
barnehagens 25 års
Jubileum. 23. oktober.
Vi har fest for barn som har byttet avdeling og for
de som har sluttet. Vi leker, mimrer og barna
forteller oss om sin hverdag
Vi markerer barnehagens 25 års jubileum med stor
fest.
Avisslipp
Barna gir ut selvlaget avis
Adventssamlinger
Vi tenner lys, barna trekker adventskalender og det
leses julehistorier
Luciafrokost
Barna går i hvitt, pynter seg med krone / hatt og
glitter. Barn og personale går i tog på lekeplassen,
deretter samles barn og foreldre til lussekatt-frokost.
Nøtteknekkeren
Stjernegruppen
Nissefest
Nissen bor på loftet (!) og kommer ned til oss. Vi
synger julesanger, går rundt juletreet og spiser grøt
med mandel.
18
Periode
Tradisjon
Praksis
Januar
Besteforeldreforeldrekaffe
Vi inviterer besteforeldrene og /eller foreldre på
kaffe, kaker og til samvær med barna. Vi lar
besteforeldrene få mulighet til innblikk i barnas
barnehagehverdag.
Februar
Karneval
Vi lager kostymer sammen med barna. Alle barna er
samlet for å danse, synge og beundre hverandres
kostymer. Vi spiser varm mat.
Fastelavn
Barna er i skogen og plukker kvist som de senere
pynter med fjær og farget papir. Barna baker og vi
spiser boller med krem.
Mars
Påskefrokost
Barna og personalet koser seg med felles
frokost. Påskeharen tar turen innom og
etterlater seg spennende egg…
Mai
Mai-fest
Vi har 17.-mai leker ute. Barna sykler, kaster
vannballonger, bowler, balanserer og har
sekkeløp.
Overnattingstur
De eldste barna reiser og overnatter på
Kvamskogen. De har mange ulike aktiviteter og
de går på tur.
Felles utflukt
Gårdsbesøk til 4H gården på Garnes?
Sommerfest med avisslipp
Foreldrene blir invitert på kurvfest. Vi dekker
felles bord og barn, foreldre og personale koser
seg sammen om festen. På festen markeres barna
som skal begynne på skolen.
Juni
19
Kap 15
Plan for overgang barnehage – skole
Det å være en av de eldste i barnehagen er et høydepunkt i barnehagetiden. Vi har fokus
på best mulig overgang for det enkelte barn slik at vi kan forebygge og styrke barna
sosialt og emosjonelt så de er best mulig forberedte og trygge til 1. skoledag.
For å forberede barna på skolestart har de eldste barna grupper i barnehagen. Hver uke
samles barna det gjelder i en eller to grupper der det legges vekt på skoleforberedende
aktiviteter. Målet er å gjøre overgangen fra barnehage til skole så enkel som mulig.
Dette barnehageåret vil vi ha to faste dager med grupper som har fokus på læring frem
mot skolestart. Personalet som arbeider med disse gruppene har laget en plan over årets
innhold.
Stjernegruppen besøker VilVite-senteret.
Tema
Mål
Praksis
Jeg
Å styrke barnas selvbilde
Å bekrefte barna på det de er og kan. Vi
voksne må vise barna gjennom ord og
handling at vi har tro på dem. Vi
oppmuntrer barna til å ta ordet og stå for
egne meninger.
Vennskap
Å opparbeide seg strategier for
å bygge vennskap og
vedlikeholde dette
Å øve opp forståelse for å gi-og-ta i
mellommenneskelige relasjoner og på
å være en del av en gruppe. Dette skjer
f eks når barna rekker opp hånden og
venter på tur og lar andre komme før.
Skolestart
Å forberede barna på
overgangen mellom
barnehage og skole
Individuelle samtaler med fokus på
overgangen som skal skje. Den voksne
snakker med barna for å skape
forutsigbarhet. Dette gjøres ved f eks å
stille spørsmål om forventninger og
svare på ting barnet lurer på.
Vi inviterer barn som går i 1. klasse
tilbake til barnehagen og dette møtet
benyttes til dialog om hvordan det er å
gå på skolen.
Vi besøker skolene barna skal
begynne på, på vårparten.
Vi oppøver respekt for, og hvordan
man skal ferdes i trafikken.
20
Tema
Mål
Praksis
Språk,
bokstaver, tall
og telling
Å kunne skrive navnet sitt,
kjenne igjen bokstavene,
lære seg tall mellom 0 og 9
og telle til 100
Barna øver seg på å skrive navnet sitt og
de blir kjent med bokstaver og tall
gjennom aktiviteter som: alfabetsangen,
telleregler, turtakingsleker og spill.
Vi øver på begreper.
Vi har aktiviteter som fremmer
forståelsen for antall, rom og form. Vi
bruker statistikk: hårfarge, øyefarge,
lengde…
Vi bruker: sangleker, språkposer, eventyr,
rim og regler, ordrytme, sang og musikk.
Motoriske
ferdigheter
Å trene fin- og grovmotoriske
ferdigheter
Vi bruker blyant, saks og pensel. Vi
øver på pinsettgrepet.
Vi øver på påkledning.
Vi tilrettelegger for klatring, hinking,
hopping, løping, rulling, sykling,
krabbing, turgåing, balansering…
Selvstendighet
Å klare seg best mulig på
egen hånd
Vi har fokus på å kunne gå på do alene,
kle av og på seg, knytte sko(!), kunne
holde orden på egen plass og på å lære
egen adresse og telefonnummeret.
Konsentrasjon
Å kunne sitte rolig, ta imot
beskjeder og gjennomføre
disse
Vi voksne oppfordrer barna til å gjøre seg
ferdig, rydde etter seg, finne frem
materiale. Vi har gruppesamlinger hvor vi
øver på oppgaveløsing i fellesskap.
21
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Vi ønsker en åpen og tillitsfull kommunikasjon i det daglige, med jevne
foreldresamtaler samt at foreldre deltar i arrangementer.
Det vil bli arrangert foreldrekaffe, foreldremøter, dugnad, sommerfest, oppstartsarrangement
med barn og foresatte, juletrefest og Lucia-frokost der voksne og barn har det hyggelig
sammen.
Hente- og bringesituasjonene i barnehagen er spesielt viktig. Vi gjør det vi kan for å være
tilstede for barn og foreldre når dere kommer og går. Det er viktig at vi har en felles
forståelse for at alle trenger voksen nærhet, både de som kommer og de som allerede har
kommet. Det er viktig at foreldre prioriterer tid til å informere personalet om det som har
betydning for barnet. Er det noe som ikke egner seg til å prate om i garderoben, be da om tid
til samtale.
På høstens foreldremøte vil dere foreldre bli invitert inn i barnehagen og gitt anledning til å
øve innflytelse på, og medvirke til hva som skal være fokus på de enkelte avdelingene.
Foreldredeltagelse i barnehagens planarbeid er viktig for å sikre god kvalitet og at vi får
innspill på hva som er viktig for nettopp dere. Dette er med på å styrke deltagelsen i arbeidet
som skjer med nettopp ditt barn.
I juni har vi et foreldremøte for nye foreldre. Her er hovedsaken det å bli kjent, å bli vist
rundt, å få informasjon om barnehagen og at foreldrene kan stille alle typer spørsmål.
22
Kap 17
Vurdering
Vi vurderer for å kvalitetssikre hverdagen. Refleksjon er et nøkkelord her. Det blir gjort
kontinuerlige vurderinger gjennom hele året. Disse vurderingene ligger til grunn for endringer
og fremdrift sammen med barnas tilbakemeldinger.
Vurderingene skjer både muntlig og skriftlig. Voksenstyrte aktiviteter blir vurdert
gjennom observasjon av enkeltbarn og av barnegruppen.
Bergen kommune har i løpet av vårhalvåret (2015) gjennomført en brukerundersøkelse.
Resultatet blir gjennomgått i personalet og i samarbeidsutvalget, og resultatet kan danne
grunnlag for videre utviklingsområder i barnehagen. I tillegg gjennomfører Fagavdeling
for barnehage og skole kvalitetsoppfølging i alle kommunale barnehager, der vi blir
vurdert på måten vi jobber med kommunens satsingsområder: Språk som
basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse.
Vi gjennomfører også et verktøy for pedagogisk ledelse og læring som heter
Barnehagevandring. Verktøyet vektlegger bl.a. pedagogisk kvalitet og personalets bevissthet
i møte med det enkelte barn. Barnehagevandring skal også bidra til utvikling av barnehagen
som lærende organisasjon.
De voksnes utgangspunkt for vurdering i hverdagen:
 Vurdere for å kvalitetssikre arbeidet vårt (med barna og innholdet i barnehagen)
 Ha fokus på refleksjon knyttet til arbeidet med barna
 Tilrettelegge for generelle muligheter for tilbakemeldinger og innspill

På våre møter er fokuset erfaringslæring og at innholdet på møtene skal føre til
endring i våre arbeidsmetoder som er til det beste for barna.
Barnehageåret 2015/16 vil vi ha ekstra fokus på å vurdere vårt arbeid med leken:

Hvordan vi fysisk og organisatorisk legger til rette for lek

Hvordan vi inspirerer og tilfører nye leketema

Hvordan vi skaffer oss innsikt i det enkelte barns utvikling og læring
Målet for vurderingsarbeidet er å ha et best mulig tilbud til barn og foreldre.
23
Morvikbotn barnehage
Morvikbotn 174
5122 Morvik Telefon: 53 03 45 90
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barnehager/morvikbotnbarnehage
e-post: [email protected]
24