Velferdsteknologi
Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser Storefjell, 10. november 2016 Helsedirektoratet Roller Samfunnsoppdrag Tilskuddsforvaltning 2 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. 3 Helsedirektoratets roller • Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som • Faglig rådgiver • Iverksetter av vedtatt politikk • Forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren 4 Tilskuddsforvaltning • I 2015 forvaltet Helsedirektoratet omtrent 14 milliarder kroner i tilskuddsmidler fordelt på over 180 ulike tilskuddsordninger • En måte for å øve innflytelse på strukturer og aktiviteter i helsesektoren • helsedirektoratet.no/tilskudd • evalueringsportalen.no 5 Velferdsteknologi Hva er velferdsteknologi? Hvorfor skal vi ta det i bruk? 6 Hva er velferdsteknologi? NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» 7 Hva er velferdsteknologi • Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og gis mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. • Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse og sykdom. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med psykiske helseutfordringer, personer med behov for rehabilitering og vedlikehold av mobilitet mv. • Utrednings- og behandlingsteknologier som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet – Hospital@homeløsninger. Dette teknologiområdet ble i Helsedirektoratets anbefalinger fra 2014 omtalt som helseteknologier. • Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. 8 Fremtidsbildet • Aldrende befolkning, større behov • Færre yrkesaktive, mangel på helsepersonell • Endret økonomisk virkelighet. • Flere oppg. til stat og kommune av ønskede velferdstiltak. • Kan velferdsteknologi bidra til å løse helsesektorens utfordringsbilde? 9 Fagsammensetning i brukerretta omsorgstjenester Boliger: 14 697 årsverk i 2012 Høyere utdanning 34 % Videregående utdanning 46 % Ufaglært 20 % Samlet: 133 116 årsverk i 2015 Høyere utdanning 34 % Videregående utdanning 39 % Ufaglært 26 % Nasjonalt program for velferdsteknologi Oppdraget Prosjektene Virkemidlene 11 Overordnet målsetting; At nye tjenester og teknologi tas i bruk i norske kommuner Helsepolitiske målsetninger Gjennomføring Trygghets- og mestringsteknologi skal være integrert i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 Bedre behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer Styrke brukerens mestring i hverdagen Gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser Bidra til å danne grunnlag for nyskaping, bedre tjenester og næringsutvikling 12 Fem nasjonale oppdrag gitt av Stortinget – fem satsninger 1 Trygghet- og mestring Mål Bidra til at mennesker kan gis økt trygghet for å kunne bo lengre hjemme. 2 Avstandsoppfølging av kronisk syke Mål Gi personer med kroniske sykdommer bedre mulighet til å mestre egen sykdom 4 Be Healthy @ Be Mobile Mål Bidra til at WHO verdensmål om 25% reduksjon i NCDs nås innen 2025 WHO / ITU Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt Mål 5 3 Motvirke ensomhet og opprettholde kontakt blant eldre og pårørende Støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Mål Bidra til at barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan delta i og mestre fritidsaktiviteter 13 Hovedoppgave: Stimulere til innovasjon og spredning Anbefalinger Tilskudd Kunnskap og verktøy 14 Tjenesteinnovasjon 15 Å ta teknologi i bruk handler om å endre hvordan tjenestene leveres https://www.youtube.com/watch?v=6sFBG2B3Sx8 16 17 Veikart for tjenesteinnovasjon • Veikartet er en praktisk metodikk som setter kommunene i stand til å endre offentlige tjenester for å møte fremtiden • samveis.no • samveis.no/landkart/ 18 Gevinster 19 VIS-prosjektet i Oslo kommune – avstandsoppfølging av kronisk syke 20 Gevinster Elektroniske medisindispensere Varslings- og sporingsteknologi (GPS) Mobil trygghetsalarm Elektroniske dørlåser Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester 21 Erfaringer Generelt Rettet mot personer med funksjonsnedsettelser Tema for presentasjonen 14.11.2016 22 Varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) • • • • • • Hva – GPS-løsninger for lokalisering av personer Målgruppe – Personer med demens (tidlig fase) og annen kognitiv svikt Testet – Larvik, Skien, Tjøme/Stokke, Oslo, Lister, Bergen, Stord, Bjugn, Bærum, Drammen, Trondheim, Åfjord, Horten og Lister Gevinst – Økt livskvalitet for tjenestemottaker og pårørende, økt trygghet/sikkerhet, økt frihet/fravær av tvang, mulighet til å opprettholde aktivitetsnivå, utsatt behov for sykehjemsplass/mindre slitasje pårørende, unngåtte øk. kostnader på leteaksjoner Utfordringer – Bør tilbys i nært samspill med pårørende – Kommunen må sikre gode rutiner for forsvarlig bruk og oppfølging Anbefaling – Anbefales integrert i kommunenes ordinære helse- og omsorgs-tjenestetilbud – Tjenesteforløp for lokaliseringsteknologi (GPS) http://www.sintef.no/prosjekter/trygge-spor/ – Rapport om lokaliseringsteknologi til personer uten samtykkekompetanse http://www.utviklingssenter.no/hjemmetjenesten-i-drammen 23 Mobil trygghetsalarm • • • • • • Hva – Mobil trygghetsalarm er en videreutvikling og utvidelse av dagens analoge trygghetsalarm. Kan tas med ut og brukes for å tilkalle bistand. Målgruppe – Hjemmeboende eldre, både med og uten bistand fra hjemmetjenesten. Testet – Bærum, Lister, Oslo, Sarpsborg og Skien Gevinst – Økt aktivitetsnivå, utsatt behov for høyere tjenestenivå og at bruker kan bo lengre hjemme – Økt trygghet til å bevege seg utendørs for brukere – Økt trygghet og større frihet er viktige gevinster også for pårørende Utfordringer – Manglende dekningsgrad eller teknologisvikt har motsatt effekt og skaper utrygghet hos bruker og pårørende. Én ubehagelig opplevelse med teknologisvikt eller feilalarm kan lede til at bruker ikke lenger vil bruke den. Anbefaling – Anbefales integrert i kommunenes ordinære helse- og omsorgs-tjenestetilbud 24 Digitalt tilsyn • • • • • Hva – Digitalt tilsyn innebærer ulike sensorløsninger for å registrere og varsle brukers bevegelser utenfor «normalt aktivitetsmønster» på natt. Det kan være bevegelsessensorer som registrerer fravær fra seng, lyssensorer, fall- og fuktsensorer o.l. Digitalt tilsyn kan også, etter samtykke, omfatte bildeoverføring med eller uten lyd. Målgruppe – Brukere som har vedtak om tilsyn på natt Testet – Østre Agder, Søndre Land, Lister, Værnes, Skien og Fredrikstad Gevinst – Flere kommunale enheter i Østre Agder har unngått økt bemanning på natt ved å ta i bruk digitalt natt-tilsyn – Brukere og pårørende har rapportert at de føler seg tryggere og sover bedre når de vet at systemet varsler ved behov, og brukere har uttrykt at det er fint å ikke bli forstyrret på natt Utfordringer – Varsler og alarmer som sensorene utløser må oppleves som hensiktsmessig for personalet. – Viktig å redusere antall feilalarmer eller manglende alarmer som skaper usikkerhet rundt teknologien 25 Elektronisk medisindispenser • • • • • • Hva – Elektroniske pilledispensere (multidose og rondell) – Varsler via lys/lyd. – Rondell registrerer at medisin tas ved å snu på hodet Målgruppe – Hjemmeboende som trenger påminnelse om å ta medisin. Testet – Bærum, Oslo, Sarpsborg Gevinst – Bruker: økt egenmestring og bedre livskvalitet. Uavhengig av besøk fra hjemmesykepleien for å ta sine medisiner. Færre medisineringsavvik. – Økonomiske gevinster: redusere antall hjemmebesøk eller fjerne disse helt. Utfordringer – Kognitiv svikt Anbefaling – Anbefales integrert i kommunenes ordinære helse- og omsorgs-tjenestetilbud 26 Elektronisk dørlås • • • • • • Hva – Elektroniske dørlåser installeres på ytterdør hos tjenestemottaker. – Nøkkelfritt system som åpnes ved app på mobilen Målgruppe – Hjemmeboende tjenestemottakere Testet – Bærum, Oslo Gevinst – Mer fleksibilitet, spart tid på nøkkelhåndtering, sikrere for bruker (ingen mister fysiske nøkler). – Frigjøring av tid som kan benyttes til andre brukerrettede oppgaver Utfordringer Anbefaling – Utover generell tilbud om elektroniske dørlåser til alle tjenestemottakere, anbefales på generelt grunnlag at kommunen installerer elektroniske dørlåser ved bygging og renovering av omsorgsboliger 27 Dagsplanstyring • • • • • Hva – Aktivitet og dagsplanstyring med smartklokker, nettbrett og mobiltelefon Målgruppe – Barn og unge med funksjonsnedsettelser Testet – Drammen, Lister Gevinst – Ikke gjennomført gevinstkartlegging enda Utfordringer – Må ikke virke stigmatiserende 28 Digital kommunikasjonsbok • • • • • Hva – Digitalt kommunikasjonsverktøy Målgruppe – Barn og unge med funksjonsnedsettelser Testet – Horten, Agder Gevinst – Ikke gjennomført gevinstkartlegging enda – Vurderes å kunne gi økt motivasjon for aktiviteter. Trygghet for pårørende. Utfordringer – Helseopplysninger og personvern 29 Noen prosjekter rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne • I regi av nasjonalt velferdsteknologiprogram: – Lister, Tvedestrand, Søndre Land, Drammen og Horten • Ålesund kommune (Jeg kan!) Videokonferanse og Memoplanner • Kongsberg - Smartklokker (Statped – fra kaos til kontroll) • Kommunikasjon (Statped – vi sprenger grenser) 31
© Copyright 2024