rap-003-planbeskrivelse
E18 Langangen – Rugtvedt Regulering Sør Kjørholt – Rugtvedt Detaljreguleringplan (Porsgrunn kommune, strekning: Kjørholt – grense Bamble kommune) (Bamble kommune, strekning: grense Porsgrunn kommune – Rugtvedt) Planbeskrivelse. Beregnet til: Bamble og Porsgrunn kommuner Plan ID: Porsgrunn: ID 835 Bamble: ID 294 12.12 16 Revisjonsfelt Revisjon 00 01 02 Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av 16.11.2016 21.11.2016 12.12.2016 Sølland Gunnufsen Sahman Sølland Gunnufsen Sahman Ramlo Gunnufsen Sahman Endringshistorie Revisjon 00 01 02 Detaljer Første utgivelse av leveransen, til kommunene Revidert leveranse til kommunene Revidert leveranse etter 1. gangs behandling i planutvalgene i kommunene NyeVeier AS Side 2 Innhold 1 Oppsummering ................................................................................................................6 2 Bakgrunn .........................................................................................................................7 3 4 2.1 Nye Veiers samfunnsoppdrag ..................................................................................7 2.2 Lenken Langangen - Grimstad .................................................................................8 2.3 Strekningen Langangen – Rugtvedt .........................................................................8 2.4 Mål for prosjektet......................................................................................................9 2.5 Samkjøring med tunneloppgraderingsprosjektet (TOG)............................................9 Planstatus og rammebetingelser ...................................................................................10 3.1 Krav om konsekvensutredning (KU) .......................................................................10 3.2 Statlige planer og føringer ......................................................................................10 3.3 Regionale planer ....................................................................................................11 3.4 Kommunale planer .................................................................................................11 3.5 Kommunedelplan ...................................................................................................12 3.6 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner ..................................13 3.7 Frierflogene naturreservat ......................................................................................16 3.8 Grenlandsbrua – fredet brumiljø .............................................................................17 3.9 Flytting av høyspentlinje .........................................................................................17 Planprosessen ..............................................................................................................19 4.1 Tidligere vedtak i saken..........................................................................................19 4.1.1 5 Kommunale vedtak av kommunedelplan .........................................................19 4.2 Oppstartsmøte .......................................................................................................19 4.3 Varsel om oppstart .................................................................................................20 4.4 Medvirkning ............................................................................................................20 Beskrivelse av planforslaget ..........................................................................................23 5.1 Prinsipp for oppbygging av plankartet ....................................................................24 5.2 Porsgrunn kommune ..............................................................................................25 5.2.1 Planforslaget ...................................................................................................25 5.2.2 Planformål .......................................................................................................25 5.2.3 Arealregnskap .................................................................................................26 5.3 Bamble kommune ..................................................................................................26 5.3.1 Planforslaget ...................................................................................................26 5.3.2 Planformål .......................................................................................................27 5.3.3 Arealregnskap .................................................................................................27 5.4 Beskrivelse av veianlegget .....................................................................................28 5.4.1 Normalprofil vei ...............................................................................................28 NyeVeier AS Side 3 5.5 5.5.1 Tunnelportaler .................................................................................................31 5.5.2 Grunnforhold Kjørholttunnelen – påhugg nord .................................................31 5.5.3 Grunnforhold Bambletunnelen – påhugg sør ...................................................32 5.6 Ny Grenlandsbru ....................................................................................................35 5.6.1 Bakgrunn – historikk ........................................................................................35 5.6.2 Grunnforhold ...................................................................................................35 5.6.3 Utforming – to alternativer ...............................................................................37 5.7 Vann og avløpsanlegg i driftsfasen.........................................................................40 5.7.1 Vann og avløp ved Kjørholttunnelen i driftsfasen.............................................40 5.7.2 Vann og avløp ved Bambletunnelen i driftsfasen .............................................41 5.8 Anleggsgjennomføring ...........................................................................................42 5.8.1 Kjørholttunnelen ..............................................................................................42 5.8.2 Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen .............................................................44 5.8.3 Bambletunnelen ..............................................................................................45 5.8.4 Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen ved Bambletunnelen ............................47 5.8.5 Ny Grenlandsbru, Alternativ A – tårn nord .......................................................48 5.9 Midlertidige anleggsområder (riggområder) ............................................................49 5.9.1 Kjørholttunnelen - nord ....................................................................................49 5.9.2 Bambletunnelen – sør .....................................................................................52 5.9.3 Bambletunnelen – nord ...................................................................................53 5.10 6 Utforming av tunnelene ..........................................................................................30 Helhetlig masseforvaltning .....................................................................................53 5.10.1 Midlertidig deponi ............................................................................................54 5.10.2 Forurensete masser (alunskifer)......................................................................54 5.10.3 Massetransport og trafikksikkerhet ..................................................................54 5.10.4 Øvrige deponiområder.....................................................................................55 5.11 Midlertidig omlegging av E18 .................................................................................56 5.12 Miljøoppfølgingsprogram ........................................................................................57 Virkninger av planforslaget ............................................................................................58 6.1 Forholdet til andre planer .......................................................................................58 6.2 Forholdet til gjeldende reguleringsplaner ................................................................58 6.3 Naturmangfold........................................................................................................58 Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12 .................................................................64 6.4 Klimaregnskap .......................................................................................................67 6.4.1 6.5 Klimagassbudsjett ...........................................................................................67 Landskap ...............................................................................................................69 6.5.1 Ny Grenlandsbru .............................................................................................69 NyeVeier AS Side 4 6.6 6.6.1 Støyberegning .................................................................................................70 6.6.2 Kjørholt ...........................................................................................................70 6.6.3 Grenlandsbrua ................................................................................................71 6.6.4 Rugtvedt..........................................................................................................72 6.6.5 Konklusjon ......................................................................................................73 6.7 Luft .........................................................................................................................75 6.8 Kulturminner ...........................................................................................................76 6.8.1 Kulturmiljø RS1 - Kjørholt ................................................................................76 6.8.2 Kulturmiljø - Stathelle-Brevik ...........................................................................78 6.8.3 Kulturmiljø - Roparberget-Omborsnes-Flogodden ...........................................80 6.9 Vannmiljø ...............................................................................................................82 6.10 Trafikkforhold .........................................................................................................83 6.11 Landbruksområder .................................................................................................83 6.12 Skipstrafikken – skipsled og strømningsforhold ......................................................84 6.13 Teknisk infrastruktur ...............................................................................................85 6.14 Samfunnssikkerhet .................................................................................................85 6.14.1 Bakgrunn.........................................................................................................85 6.14.2 Oppsummering av resultater for anleggsfasen ................................................86 6.14.3 Oppsummering av resultater for driftsfasen .....................................................87 6.15 Rekreasjonsinteresser / rekreasjonsbruk................................................................88 6.15.1 Friluftsliv og nærmiljø ......................................................................................89 6.15.2 Barn og unges interesser ................................................................................90 6.16 7 Støy .......................................................................................................................70 Universell utforming................................................................................................90 Eiendomsforhold – arealbeslag .....................................................................................91 7.1 Porsgrunn kommune ..............................................................................................91 7.2 Bamble kommune ..................................................................................................92 8 Vedlegg 1 ......................................................................................................................93 9 Vedlegg 2 ......................................................................................................................95 NyeVeier AS Side 5 1 OPPSUMMERING Planforslaget omhandler etablering av 4-felts motorvei mellom Kjørholt og Rugtvedt, en strekning på ca. 3,5 km. Fra Kjørholt går veien i en ca. 2 240 m lang tunnel før veien går over på ny Grenlandsbru over Frierfjorden. På sørsiden av Frierfjorden går veien inn i en ny tunnel, Bambletunnelen, på ca. 750 m. Den nye veien går parallelt på vestsiden av dagens E18. Planforslaget omfatter et område hvor mesteparten av formålene ligger under bakken (tunnel) eller går i lufta (bru) over innløpet til Frierfjorden. Det er stort sett bare tunnelmunninger som berører arealer på bakkenivå. Mye av planforslaget omfatter midlertidige riggområder og områder for mellomlagring av masser som tilbakeføres til opprinnelig stand etter at anleggsperioden er avslutta. Reguleringsplanarbeidet for E18 på strekningen Langangen – Rugtvedt deles i to trinn. Dette er første trinn, kalt «E18 Langangen – Rugtvedt, Regulering sør Kjørholt - Rugtvedt». Denne reguleringsplanen gjennomføres først slik at man har en godkjent plan for arealbruken i området før sommeren 2017. Dette innebærer at det kan etableres nye tunneler samtidig med at oppgradering av Bambletunnelen og Kjørholttunnelen utføres. På den måten reduseres tiden for stenging av dagens E18 trase med påfølgende behov for omkjøring. Planbeskrivelsen hører sammen med plankart og bestemmelser for tiltaket. Det er laget flere delutredninger til viktige tema i planen. Sentrale dokumenter er ROS-analysen, Plan for massehåndtering og Miljøoppfølgingsprogram. I tillegg er det laget egne fagrapporter bl.a. på temaene støy, kartlegging av naturmangfold og kulturminner i området. Essensen i disse dokumentene er gjengitt i planbeskrivelsen. Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet i september 2016. Planavgrensningen ble ved planoppstart satt romslig for å sikre rammer for god optimalisering av veianlegget, massedeponi, behandling av sideterreng og tilpasning av midlertidige anleggsområder. Planområdet til reguleringsplanen omfatter et smalere areal. Miljømessig er det anleggsfasen som byr på de største utfordringer. Lokaltrafikk og belastning med støv og støy er størst i denne fasen. Den nye veistrekningen vil ikke generere mer trafikk. Når veien er etablert med fire felt er målet å oppnå bedre trafikkavvikling, redusere antall ulykker og reduserte miljøulemper for områdene som er berørt av dagens E18. Opplegget for massehåndtering vil være sentralt for gjennomføringen av prosjektet, særlig fordi det er registrert alunskifer i området. Egenskapene ved Alunskiferen skal kartlegges for videre plan for deponering i egnet deponi. Det finnes ikke godkjente deponiområder for alunskifer i lokalområdet. En evt. lokal lagring av alunskifer krever utslippstillatelse. På grunn av at ny Grenlandsbru skal lokaliseres vest for dagens bru, må høyspentlinja over Frierfjorden flyttes. Det skjer etter egen prosedyre etter energiloven hvor Norges vassdragsog energidirektorat er vedtaksmyndighet. NyeVeier AS Side 6 2 BAKGRUNN Nye Veier AS er forslagsstiller og utførende konsulenter er Rambøll, Asplan Viak, Hæhre, Haug og Blom-Bakke og L2 Arkitekter. 2.1 Nye Veiers samfunnsoppdrag Nye Veier er et fullt ut statlig eid aksjeselskap under Samferdselsdepartementet. Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier. Nye Veiers samfunnsoppdrag er å sikre helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av noen prioriterte hovedveier. Veiene skal ha god standard og tilfredsstille strenge krav til kvalitet og trafikksikkerhet. Nye Veier er opptatt av innovasjon og utvikling av veiløsninger. Et viktig grep er bruk av totalentrepriser for å redusere kostnader og skape handlingsrom for entreprenøren i byggefasen. Figur 1 Aktuell hovedstrekning vist med rød strek innenfor sirkelen. Nye Veier AS har ansvaret for utbyggingen av de fire hovedveiene som er markert med rødt på kartet. NyeVeier AS Side 7 2.2 Lenken Langangen - Grimstad Strekningen for denne reguleringsplanen inngår som en del av lenken E18 Langangen – Grimstad. Langangen – Rugtvedt er en del av de fire lengre traseene av stamveinettet i landet som Nye Veier har fått ansvar for, se figuren nedenfor. Kjørholt – Rugtvedt er den søndre delen av Langangen – Rugtvedt. Figur 2 Oversikt over E18 fra Langangen til Grimstad 2.3 Strekningen Langangen – Rugtvedt Stekningen Langangen - Rugtvedt er ca. 18 km lang med ca. 9 km i tunnel. Fra tilstøtende parsell i nord ble det ferdigstilt ny fire felts motorvei mellom Sky og Langangen i 2012. Den går fra Larvik kommune og inn i Porsgrunn kommune. Fra Rugtvedt og sørover er det detaljregulert ny 4-felts E18 til Dørdal. Ny E18 mellom Langangen og Rugtvedt skal ha samme motorveistandard som de to tilstøtende deler av E18, med gjennomgående fire kjørefelt og skiltet hastighet 110km/t. Figur 3 Parsellen for den varslede reguleringsplanen fra Langangen til Rugtvedt NyeVeier AS Side 8 2.4 Mål for prosjektet «Hovedmålsettingen for ny E18-trasé på denne strekningen er å bedre trafikkavviklingen, redusere antall ulykker og redusere miljøproblemene for randbebyggelsen langs dagens E18.» Videre er det et mål for Nye Veier å videreutvikle den vedtatte kommunedelplanen med hensyn på bærekraft, trafikksikkerhet og økonomisk optimale løsningene. Målsettingen med dette er å kunne starte anleggsfasen umiddelbart etter at reguleringsplanen er vedtatt. For å nå Nye Veiers visjon om å bygge gode veier raskt og smart må reguleringsplanen være detaljert nok til å unngå etterfølgende byggesaksbehandling og samtidig gi størst mulig fleksibilitet i anleggsfasen. Reguleringsplan må ha romslig planavgrensning, men samtidig unngå at det oppstår unødvendige arealkonflikter. 2.5 Samkjøring med tunneloppgraderingsprosjektet (TOG) Denne reguleringsplanen omfatter den sørlige delen av parsellen av Langangen - Rugtvedt: Kjørholt - Rugtvedt. Denne strekningen reguleres først slik at arbeidet med nye tunneler som skal følge parallelt med eksisterende Kjørholt- og Bambletunnel, kan starte opp samtidig med tunneloppgraderingsarbeidet for disse tunnelene. Dette gjør at man kan begrense tiden med stenging av dagens E18 trasé. Disse tunneloppgraderingene er planlagt igangsatt våren/sommeren 2017. Figur 4 Oversiktskart for strekningen som dekkes av reguleringsplan for E18 Langangen - Rugtvedt, sørlige del som går mellom Kjørholt og Rugtvedt. NyeVeier AS Side 9 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Krav om konsekvensutredning (KU) Tiltaket er konsekvensutredet i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan. Denne reguleringsplanen utarbeides innenfor rammene av vedtatt kommunedelplan (september 2015) og er derfor ikke utredningspliktig etter KU-forskriften. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, FOR-2014-12-19-1726 (KUforskriften) lister opp hvilke planer som alltid skal behandles etter forskriften. I henhold til §2, første ledd, bokstav f) skal reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I alltid behandles etter forskriften – altså ha konsekvensutredning. I vedlegg I er det listet opp tre kriterier som treffer tiltaket denne reguleringsplanen skal tilrettelegge for: - Motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk. Anlegg av ny vei med minst fire kjørefelt eller utbedring og/eller utvidelse av en eksisterende vei som har to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt, dersom en slik vei har en lengde på minst 10 km. Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. Dette tilsier at det er krav om at denne reguleringsplanen skal ha en konsekvensutredning, men i henhold til § 2, andre ledd gjelder ikke bokstav f) for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Det er utarbeidet konsekvensutredning til kommunedelplanen, som ble vedtatt av Porsgrunn bystyre 3.9.2015 og av Bamble kommunestyre 10.09.2015. Forutsetningen for arbeidet med reguleringsplanen er den korridoren som er fastsatt i kommunedelplanen. Planarbeidet omfattes derved av unntaket fra utredningsplikt i KU-forskriften § 2, andre ledd. Porsgrunn kommune og Bamble kommune har ut fra dette som rette myndighet etter KUforskriften, kommet fram til at reguleringsplanen ikke er utredningspliktig etter KU-forskriften § 2, bokstav f, jf. vedlegg I nr. 15, 16 og 17. 3.2 Statlige planer og føringer Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste nasjonale og regionale føringene som skal hensyntas i prosjektet. For mer fullstendig oversikt vises det til planprogrammet. Rikspolitiske retningslinjer og føringer i lovverk som legges til grunn Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Naturmangfoldloven (2009) Stortingets klimaforlik (2012) Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss om Norges miljø- og klimapolitikk. Forliket ble første gang vedtatt i 2008 og et nytt vedtak ble fattet 2012. Klimaforliket innebærer en bred politisk enighet om at det skal føres en nasjonal politikk for å redusere klimagassene. Økt satsing på kollektivtransport vil bli synliggjort i form av belønningsmidler. NyeVeier AS Side 10 Konseptvalgutredning (KVU) for E18 Langangen-Grimstad Det ble i 2008 vedtatt en konseptvalgutredning (KVU) for E18 Langangen - Grimstad. Denne utredningen ga viktige rammebetingelser for arbeidet med kommunedelplanen som igjen gir føringer for arbeidet med reguleringsplan. Nasjonal transportplan (NTP) (2014-2023) På grunn av tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, prioriteres det statlige midler i siste seksårsperiode til å starte byggingen av ekstra tunnelløp i tunnelene på E18 mellom Langangen og Rugtvedt i Telemark. Tunneler i Region sør, rehabilitering Tunnelene i Region sør utsettes for stor slitasje, og det er nå behov for en omfattende rehabilitering. Dette sammenfaller med at det foreligger krav om at alle riksveitunneler med en lengde over 500 meter skal oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften innen 2019. Et stort antall tunneler i Region sør skal derfor utbedres innen denne fristen. I Telemark omfatter dette på E18 tunnelene Hovet, Brattås, Kjørholt og Bamble. 3.3 Regionale planer Det er ikke føringer i regionale areal- og transportplaner som er relevant for dette planforslaget. 3.4 Kommunale planer Planforslaget er i tråd med kommuneplanenes arealdel og kommunedelplan for E18 Langangen - Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner. NyeVeier AS Side 11 Figur 5 Kommunedelplan for E18 Langangen – Rugtvedt 3.5 Kommunedelplan Statens vegvesen startet arbeidet med en kommunedelplan med konsekvensutredning for ny E18 på strekningen våren 2013. I forbindelse med Statens vegvesens behandling av høringsuttalelsene etter offentlig ettersyn til kommunedelplanen ble det pekt på en del oppgaver som skal følges opp i reguleringsplanfasen. I foreliggende planforslag er alle kommentarene fra Statens vegvesens vurdert og fulgt opp. Det gjelder kommentarer til høringsuttalelsene fra Norsk maritimt museum, Fylkesmannen i Telemark, Statens strålevern, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren, Porsgrunn kommune, Krabberødstrand velforening, Idrettslaget Hei, Brevik vel, Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik, Telemark bondelag og 8 privatpersoner. NyeVeier AS Side 12 Aktuelle oppfølgingspunkt for reguleringsarbeidene for parsellen Kjørholt – Rugtvedt, og forslagsstillers kommentarer på hvordan det er håndtert i reguleringsplanforslaget følger vedlagt. Statens vegvesen har i tillegg utarbeidet et overleveringsdokument fra kommunedelplanfasen for E18 Langangen – Rugtvedt til reguleringsplanfasen. Alle oppfølgingspunktene er vurdert og ivaretatt i foreliggende planforslag. Oppsummering og kommentering av aktuelle tema for oppfølging i reguleringsplanarbeidet er også med i samme vedlegget. 3.6 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Porsgrunn kommune PLANID PLANNAVN VEDTAKSDATO 0805 807 E18 Parsell Heistaddalen 1983 0805 822 Farled i Brevikstrømmen 15.12.2005 0805 812 Frierbru – Blekebakken 23.5.1991 0805 746 Endring av reg.plan for ny E18 Kjørholt Heistad og videreføring av ny E18 18.2.1993 Bamble kommune PLANID 0814 99 PLANNAVN E18-Nye Brevik Bro Rugtvedt Frierstrømmen VEDTAKS-DATO 11.6.1991 NyeVeier AS Side 13 Figur 6 Kart som viser tilstøtende/overlappende reguleringsplaner i Porsgrunn kommune. Plangrense er ikke oppdatert etter siste justering. NyeVeier AS Side 14 Figur 7 Kart som viser tilstøtende / overlappende reguleringsplan i Bamble kommune Plangrense er ikke oppdatert etter siste justering. NyeVeier AS Side 15 3.7 Frierflogene naturreservat Frierflogene er fredet som naturreservat ved kgl.res. av 4. mai 1990. Reservatet dekker et areal på ca. 650 dekar. Formålet med naturreservatet er å bevare et område med en rekke verdifulle og representative vegetasjonstyper, interessante geologiske forhold og et landskap som er egenartet og av stor verdi for forskning og undervisning. Reservatet har forekomst av kalkfuruskog, lågurtgranskog og edellauvskog med sjeldne plantearter. Figur 8 Frierflogene naturreservat er merket av med mørk grønn farge. Dammane landskapsvernområde er markert med gul farge. Verneforskriftene sier blant annet at det ikke må settes i verk tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår, herunder oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av båt, framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering, bergverksdrift og uttak av masse, oppfylling og planering, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Det fremmes en egen søknad til Fylkesmannen i Telemark om dispensasjon fra vernebestemmelsene parallelt med planprosessen. NyeVeier AS Side 16 3.8 Grenlandsbrua – fredet brumiljø Grenlandsbrua er Norges høyeste skråkabelbru med en tårnhøyde på 166 meter. Bruen ble åpnet 19. juli 1996 av Kong Harald V. Grenlandsbrua er ei skråkabelbru der kjørebanen, som er i betong, holdes oppe av en kassekonstruksjon i stål. Brua har et betongtårn som er Norges høyeste på land med 166 meter. Tårnet er også det eneste med innebygd redeplass for falk. Hovedspennet på 305 meter bæres av 42 bærekabler (skråstag). Brua har en totallengde på 608 meter. På nordsiden av fjorden går brua rett inn i en tunnel. Forankringskablene går inn i fjellet i samme området, og dette er konstruktivt markert. Både Grenlandsbrua og Brevikbrua ble vernet 17.4.2008 som forskriftsfredet Teknisk/Industrielt minne. Lokalitetens verneinfo - Formål og begrunnelse Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg veirelaterte byggverk som er representative for den historiske utviklingen av veinettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag, knyttet til hele spekteret av Statens vegvesens virksomhet over hele landet. Fredningen av byggverkenes eksteriør skal sikre deres arkitektur og hovedpreg. Både bygningsanleggets hovedstruktur, organisering og detaljering som fasadeløsning, porter, dører og vinduer, materialbruk, overflater og skilt og det fysiske preget som viser funksjon, skal opprettholdes. Formålet med fredningen av installasjoner og utstyr er å bevare objektets tekniske spesifikasjoner. Formålet med fredningen av det enkelte objekt, er nærmere omtalt i verneplanen. 3.9 Flytting av høyspentlinje Vedtatt kommunedelplan for E18 innebærer at ny Grenlandbru lokaliseres vest for dagens bru. Av sikkerhetsmessige årsaker er det nødvendig å flytte høyspentlinja ved Frierflogene vestover. Dette er et tiltak som behandles som en konsesjonssak etter energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er vedtaksmyndighet. Tiltak på høyspentlinjer er unntatt fra plan- og bygningsloven og flyttingen av høyspentlinja kan derfor ikke inngå og avklares i reguleringsplanen. NyeVeier AS Side 17 Figur 9 Eksisterende høyspentlinje som går fra Høgenhei til Frierflogene er markert med gul linje. NyeVeier AS Side 18 4 PLANPROSESSEN 4.1 Tidligere vedtak i saken Kommunedelplan for E18, strekningen Langangen – Rugtvedt, ble endelig vedtatt i bystyret i Porsgrunn den 3. september 2015 og i kommunestyret i Bamble den 10. september 2015. Denne reguleringsplan følger opp vedtaket i kommunedelplanen. 4.1.1 Kommunale vedtak av kommunedelplan Porsgrunn Kommunedelplanen ble vedtatt i bystyret i Porsgrunn den 3.9.2015 i sak 36/15. Det ble gjort følgende vedtak: 1. «Porsgrunn kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om å gå for korridor 1 innenfor konsept 4 med kryssløsning på Lanner med følgende kommentarer: a) Det forutsettes at det legges vekt på prinsipper om arealminimering og at en må være påpasselig i anleggsfasen av hensyn til bl.a. biologisk naturmangold b) Det forutsettes at kryssløsningen ved Lanner og Ås må sikres god tilkobling til eksisterende veinett I kommende reguleringsplanarbeid. 2. Porsgrunn kommune mener bru over Frierfjorden bør ligge på vestsiden av eksisterende bru. Dette vurderes som totalt sett mest hensiktsmessig, med særlig tanke på bevaring av eksisterende boområder. Valg av bruløsning avventes til den politiske behandlingen senere i år og vil avhenge av blant annet estetikk og bevaring av kulturmiljø. 3. Det legges inn i planen en tilkobling mellom næringsområdet i Lundedalen og dagens E18. 4. Det må tas med en rundkjøring på Moheim ved FV32, dette for å bedre trafikksikkerheten og trafikksituasjon. 5. I forbindelse med grunnervervelse for E18 trase vil noen gårdbrukere miste betydelige arealer dyrka mark. Så langt som mulig bør dette arealet erstattes ved masseforflytting/ oppbygning om nye arealer nødvendig erverv av areal for å få dette til dette vurderes fortløpende i planprosessen. 6. I byggeperioden må trafikken gjennom Heistad sentrum holdes på et så lavt nivå som mulig og i en så kort periode som mulig. Det blir spesielt viktig å sikre trygge adkomstveier for barn og unge til og fra skole, idrettsanlegg og til frilufsarenaer med adskilte gang og sykkelveier.» Bamble Kommunedelplanen ble vedtatt i kommunestyret i Bamble den 10.9.2015 i sak 58/15. Det ble gjort følgende vedtak: «Bamble kommune slutter seg delvis til Statens vegvesens anbefaling og vedtar korridor 1. Bamble kommune vedtar ny Grenlandsbru vest for eksisterende bru, som trase for ny E 18 mellom Langangen og Rugtvedt.» 4.2 Oppstartsmøte Det ble avholdt felles oppstartsmøte med Porsgrunn og Bamble kommuner den 21.9.2016. NyeVeier AS Side 19 Alle oppfølgingspunktene fra oppstartsmøtet er ivaretatt i dette planforslaget. Se nærmere redegjørelse i oppsummering og kommentarer til oppfølgingspunkter fra møtereferatene som følger vedlagt. 4.3 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert på kommunens nettsider samt i Telemarksavisa, Porsgrunn Dagblad og Varden fredag 14. oktober 2016. Det ble sendt ut varsel til berørte eiendommer og regionale myndigheter etter adresselister fra Porsgrunn og Bamble kommuner. Frist for uttalelser var 7. november 2016. Det er i alt innkommet 45 innspill til planen. Alle uttalelser er tatt med i sammendraget, som følger vedlagt, men forslagsstiller har i denne omgang bare kommentert innspillene som er innenfor influensområdet til reguleringsplanen for den forserte delparsellen Kjørholt-Rugtvedt. Resten av strekningen fremmes i et planforslag senere, hvor alle innspillene blir kommentert. Figur 10 Kart som viser planavgrensning for varslet område 4.4 Medvirkning Det har vært avholdt flere åpne møter vedrørende reguleringsarbeidene og egne møter med noen organisasjoner. De to siste ukene av oktober 2016 har det vært avholdt til sammen fire folkemøter i regi av Nye Veier. Den 17. oktober ble det avholdt folkemøte på Telemarksvingen Kafé på Rugtvedt. NyeVeier AS Side 20 Det møtte om lag 45-50 interesserte og berørte naboer. Det ble også holdt folkemøte på Hei klubbhus for Heistad og Brevik den 26. oktober 2016. Her møtte det ca. 110 personer. Folkemøtene er arrangert etter samme lest med innledning om Nye Veier, deretter gjennomgang av status for reguleringsplanarbeidet og en gjennomgang ved Asplan Viak med kartgrunnlag, illustrasjonsfoto, 3D-modeller m.m. Det har vært stor interesse for kartgrunnlaget, støyreduserende tiltak og grunnerverv. Det kom mange innspill på møtene som har blitt vurdert ved utarbeidelsen av planforslaget og ROS-analysen. På strekningen som omfattes av denne reguleringsplanen var støy (særlig fra Grenlandsbrua), sikkerhet knyttet til ferdsel under brua og konsekvenser for lokalmiljøet i anleggsfasen (særlig trafikksikkerhet ved massetransport fra Bambletunnelen). Ideelle foreninger og lag Det har vært god dialog med ideelle lag og foreninger i planprosessen. Alle relevante lag og foreninger ble varslet og invitert på folkemøter i oppstarten av reguleringsplanen. Det er opprettet egen kontaktliste til alle lag og foreninger. Møter med offentlig forvaltning - Det har vært avholdt jevnlige informasjonsmøter med kommunens administrasjon. Målet har vært gjensidig utveksling av informasjon. Kommunen har fått invitasjon til alle torsdagsmøter med Nye Veier og møter i prosjektgruppa. - Det har vært avholdt egne møter med Riksantikvaren der tema i første rekke har vært forholdet til det fredede brumiljøet. - Det har vært avholdt møter med det kulturminnevernet hos Telemark fylkeskommune hvor forholdet til kulturminner er diskutert. - Det har vært møter med Fylkesmannen hvor forholdet til Frierflogene naturreservat har vært hovedtema. - Det har vært møter med Skagerak Nett AS vedrørende flytting av høyspentlinja. Det er berammet befaring for å vurdere avbøtende tiltak i verneområdene. Grunneiere Det har vært avholdt egne møter med grunneiere og bl.a. Norcem vedrørende massedeponier, riggområder og anleggsveier. Planforum Det tas sikte på å avholde planforum i forbindelse med offentlig ettersyn. Nettsider og annen informasjon Informasjon om planarbeidet og folkemøter er gjort tilgjengelig på Nye Veiers nettsider. Offentlig ettersyn For det offentlige ettersynet vil det vil bli berammet en høringsperiode på 6 uker, forventet fra medio desember. Det er planlagt holdt folkemøter i løpet av offentlig ettersyn. Disse gjennomføres som infomøter, med åpen kontordag etterpå: - Rugtvedt (Lasses) 10. januar 2017. Brevik (Hei klubbhus) 11. januar 2017 NyeVeier AS Side 21 Som beskrevet i miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) skal det lages en kommunikasjonsplan for informasjon til beboere i området, kommunene og andre berørte for å redusere ulempene ved anleggsvirksomheten og sikre at alle henvendelser blir dokumentert. Det er også laget en «Plan for medvirkning», som et internt dynamisk dokument, og som er tilgjengelig hvis det er ønske om det. NyeVeier AS Side 22 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Figur 11 Avgrensning av planområdet NyeVeier AS Side 23 Plannavn: Plan ID: 5.1 E18 Langangen – Rugtvedt Regulering Sør, Kjørholt – Rugtvedt Porsgrunn kommune: ID 835 (strekning: Kjørholt – grense Bamble kommune) Bamble kommune: ID 294 (strekning: grense Porsgrunn – Rugtvedt) Prinsipp for oppbygging av plankartet Det meste av planen skal tilrettelegge for bygging av tunneler og bru. I tillegg er det regulert nødvendige arealer til permanente massedeponier, mellomlagring av masser og anleggsrigg. I vertikalnivå 2 er det ikke vist sammenhengende arealbruksformål. Flere arealpolygon har kun hensynssoner eller bestemmelsesområde. Vi mener det er hensiktsmessig der planen ikke har til hensikt å endre gjeldende arealplaner (reguleringsplan og kommune(del)plan). En slik løsning kan virke kontroversiell og ikke i samsvar med kart- og planforskriften, men vi mener at det er en løsning som tilfredsstiller formelle krav. Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) sier i kap. 3 §9: «Arealplan skal framstilles med arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår av vedlegg I og II til denne forskriften. Fargelegging, skravur og annen symbolbruk i plankart skal være i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister». Denne produktspesifikasjonen nevner at arealformålsflatene danner en sammenhengende «mosaikk» og at arealformål i ytterkant av planen skal følge plangrensa. PBL §12-5 sier: «For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner». Om det likevel kan tillates hull eller områder uten angitte arealformål i planen finner vi en åpning i hensynssonen 910 (PBL §12-6, f) «Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde». Bestemmelsesområder som angir midlertidige rigg- og anleggsområder må ha et underliggende formål, et framtidig formål området skal tilbakeføres til. Hvis dette skal være gjeldende regulering kan da en løsning være å benytte hensynssone 910, «Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde». Man finner også noe informasjon om dette i veilederen for reguleringsplaner. Lover og retningslinjer blir etter hvert noe uklare på dette punktet når man sammenstiller alt som er skrevet, derfor er det også ulik praksis. Oslo kommune oppfordrer til ikke å ta med arealformål under bestemmelsesområder dersom det allerede finnes en plan for området. I forbindelse med en stor veiregulering i Bærum kommune ble det hentet inn en uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) der det ble konkludert at de er positive til at det åpnes for å legge bestemmelsesområdet «rigg- og anleggsområde» på «hvitt» kart, under forutsetning av at dette fjernes fra planbasen når den midlertidige bruken opphører. Dette forutsetter en endring av kart- og planforskriften, noe KMD var positive til. De ønsker å endre denne slik at dette blir lovlig uten at det samtidig reguleres med et varig arealformål. I dette prosjektet legges dette til grunn, og kommunen er positiv til hensynssoner og bestemmelsesområder på hvitt kart og at det finnes gjeldende regulering for de aktuelle områdene gjennom eldre reguleringsplaner eller kommuneplanens arealdel. NyeVeier AS Side 24 5.2 Porsgrunn kommune 5.2.1 Planforslaget Planforslaget består av følgende: • • • • • • • • Plankart R01 i målestokk 1:2000 (utskriftsformat A0), datert 16.11.2016, rev. 12.12.2016 Plankart R02 i målestokk 1:2000 (utskriftsformat A1), datert 16.11.2016, rev. 12.12.2016 Reguleringsbestemmelser, datert 16.11.2016, rev. 12.12.206 Planbeskrivelse (felles), datert 12.12.2016 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) (felles), datert 18.11.2016 Tegningshefte, datert 12.12.2016 Innspill etter varsel om oppstart, med oppsummering og kommentarer (felles), datert 12.12.2016 Liste over boliger som skal vurderes for lokale støytiltak (felles), i temarapport for støy datert 21.11.2016 5.2.2 Planformål Planformål reguleres i tre vertikalnivå, under, på og over grunnen. Vertikalnivå 1 (under grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (vegtunnel) S1 Vertikalnivå 2 (på grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (tunnelportalsoner) Kjøreveg Annen veggrunn – teknisk anlegg Parkering S2 Veg2 – Veg6 SVT1, SVT2 SPA Landbruks-, natur- og friluftsformål Landbruksformål Naturformål LL1 LNA Hensynssoner Andre sikringssoner (Restriksjonssone over tunnel) Høyspenningsanlegg Bevaring naturmiljø Bevaring kulturmiljø Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging etter lov om kulturminner H190 H370 H560_1, H560_2 H570 H720_1 - H720_4 H730 Bestemmelsesområder Kulturminne som søkes frigitt Midlertidig anleggsområde K #1, #2, #3 Vertikalnivå 3 (over grunnen - vegbru): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (vegbru) Veg1 NyeVeier AS Side 25 5.2.3 Arealregnskap (Oversikten er ikke oppdatert når det gjelder midlertidige anleggsområder) Formål Andre sikringssoner Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - tekniske anlegg Bestemmelse område Bevaring kulturmiljø Bevaring naturmiljø Bevaring naturmiljø Bevaring naturmiljø Bevaring naturmiljø Bevaring naturmiljø Båndlegging etter lov om kulturminner Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging etter lov om naturvern Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) Kjøreveg Kjøreveg Kjøreveg Kjøreveg Kjøreveg Landbruksformål Landbruksformål Naturformål Parkering Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Formål tunnel: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Formål bru: veg Sum 5.3 SOSIkode 2018 2018 2010 2010 2010 2010 2010 5110 5110 5120 2080 2001 2001 2010 Feltnavn #1 #2 #3 #1 #2 #1 SVT1 SVT2 K Veg4 Veg3 Veg2 Veg5 Veg6 LL1 LL1 LNA SPA S2 S1 Veg1 Hensynssone-navn H190 H570 H560_1 H560_1 H560_1 H560_1 H560_2 H730 H720_3 H720_2 H720_1 H720_ H370 H370 Areal i dekar 107,53 24,15 13,20 22,31 7,31 42,26 7,10 1,80 0,54 0,74 0,23 1,62 1,38 19,74 5,90 25,17 0,06 0,52 0,57 21,74 4,60 5,50 5,63 14,50 1,46 1,29 0,32 0,07 24,15 7,27 22,31 0,30 3,37 107,53 2,83 505,00 Bamble kommune 5.3.1 Planforslaget Planforslaget består av følgende: • • • • • • • Plankart i målestokk 1:2000 (utskriftsformat A1), datert 16.11.2016, rev. 12.12.2016 Reguleringsbestemmelser, datert 16.11.2016, rev. 12.12.2016 Planbeskrivelse (felles), datert 12.12.2016 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) (felles), datert 18.11.2016 Tegningshefte, datert 12.12.2016 Innspill etter varsel om oppstart, med oppsummering og kommentarer (felles), datert 12.12.2016 Liste over boliger som skal vurderes for lokale støytiltak (felles), i temarapport for støy datert 21.11.2016 NyeVeier AS Side 26 5.3.2 Planformål Planformål reguleres i tre vertikalnivå, under, på og over grunnen. Vertikalnivå 1 (under grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (vegtunnel) S1 Vertikalnivå 2 (på grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur − Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (tunnelportalsoner) − Kjøreveg − Annen veggrunn – under bru Landbruks-, natur- og friluftsformål Landbruksformål Hensynssoner Andre sikringssoner (Restriksjonssone over tunnel) Høyspenningsanlegg Bevaring naturmiljø Bestemmelsesområder Midlertidig anleggsområde S2 Veg7, Veg8 SVT1, SVT3 LL2 H190 H370 H560_1 #1 Vertikalnivå 3 (over grunnen - vegbru): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur − Veg (vegbru) 5.3.3 Veg1 Arealregnskap (Oversikten er ikke oppdatert når det gjelder midlertidige anleggsområder) Formål Andre sikringssoner Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Anlegg- og riggområde Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - tekniske anlegg Bevaring naturmiljø Bevaring naturmiljø Bevaring naturmiljø Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) Veg Veg Landbruksformål Landbruksformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Formål tunnel: Samf.anlegg og teknisk infrastruktur Formål bru: Veg Sum SOSIkode 2018 2018 2018 2018 2018 Felt-navn Hensynssone-navn H190 #1 #1 #1 #1 SVT1 SVT1 SVT3 SVT1 SVT1 H560_1 H560_1 H560_1 H370 2010 2010 5110 5110 2001 2001 2010 Veg8 Veg7 LL2 LL2 S2 S1 Veg1 Areal i dekar 31,50 9,28 4,19 6,80 10,98 0,34 0,76 3,24 0,48 0,14 0,11 21,69 6,45 12,73 4,27 0,34 2,52 2,43 4,00 31,5 4,62 158,37 NyeVeier AS Side 27 5.4 Beskrivelse av veianlegget Regulering sør omfatter Kjørholttunnelen, Grenlandsbru og Bambletunnelen. Eksisterende tunneler og bruer blir nordgående kjørefelt. Sørgående kjørefelt er i sin helhet lagt på vestsiden av eksisterende tunneler og bru. Hele strekningen er 3650 m. Bambletunnelen er 760 m, Kjørholttunnelen er 2200 m og Grenlandsbru er ca. 600 m lang. Begge tunnelene og nye Grenlandsbru følger høyder på eksisterende tunneler og bru. Parsellen har et høybrekk på Grenlandsbru med fall mot Rugtvedt og mot Kjørholt. Figur 12 Lengdeprofil påveiparsellen fra Kjørholt til Rugtvedt 5.4.1 Normalprofil vei E18 Langangen - Rugtvedt planlegges med kjørefeltbredder 3,5 m, ytre skulder 2 m og midtdeler inklusiv indre skulder 3 m, total veibredde 21 m. Dette profilet gjelder for vei i dagen. Veien dimensjoneres for fartsgrense 110 km/t. Se figuren under. NyeVeier AS Side 28 Figur 13 Figuren viser normalprofiler for veianlegget NyeVeier AS Side 29 5.5 Utforming av tunnelene Tunnelklasse og tunnelprofil velges i henhold til håndbok N500, Tunnelhåndboka november 2016. Kjørholt og Bambletunnelen planlegges for tunnelklasse E for ÅDT (årsdøgntrafikk) mellom 12000 og 50000. I disse to tunnelene er ÅDT beregnet til å være ca. 18.000 i 2042 (20 år etter veiåpning). Tunnelklassene bestemmer kravene til sikkerhetstiltak og sikkerhetsutrustning som antall tunnelløp, behov for havarinisjer, snunisjer, nødutganger samt sikkerhetsutrustning. I reguleringsplanen er det satt av sikringssoner på 15 m over, under og på hver side av tunnelene. Innenfor disse sonene er det lagt restriksjoner for inngrep. Tunnelprofilet er T10,5 med rette vegger. Figur 14 Skisse som viser tunnelprofil NyeVeier AS Side 30 5.5.1 Tunnelportaler Tunnelportalene må sees i sammenheng med eksisterende portaler. Portalene på hver side av Frierfjorden vil framstå som tvillingportaler og skal derfor utformes likt og bli mest mulig lik både i farge, materiale og utforming. Portalene på Kjørholt og Rugtvedt kommer til å bli forskjøvet og noe løsrevet fra sine tvillinger, men skal likevel stå i en sammenheng og helhet med hverandre. Det blir viktig med god terrengforming og tilpasninger rundt disse to portalene, hvor det er aktuelt med løsmasser over forlengede tunneler for å få til et godt resultat. Kjørholt Tiltaket vil følge dagens linjeføring i landskapet. Breddeutvidelse vil medføre terrenginngrep med høye fjellskjæringer mot portalen i sør. Endelig virkning er usikker fordi plassering av tunnelportal og utforming av terrenget omkring ikke er fastlagt (reguleringsplanen har en fleksibilitet på dette punktet). Avbøtende tiltak Fjellskjæring inn mot portal på Kjørholt bør minimeres ved å legge ny vei så nær eksisterende som mulig, eller ved å lage løsmassetunnel. Det må vurderes om det skal gjøres tiltak på eksisterende tunnelportaler for et mest mulig likt og helhetlig uttrykk. Dette gjelder alle fire portaler. 5.5.2 Grunnforhold Kjørholttunnelen – påhugg nord I forbindelse med utarbeidelse for reguleringsplanen E18 Langangen-Rugtvedt, regulering sør, Kjørholt–Rugtvedt, er det utført en geoteknisk vurdering for tunnelpåhugget på Kjørholt tunnelen nord. Det er utført 22 stk. fjellkontrollboringer for å kartlegge fjelloverflaten i et område over tunnel traséen, på strekningen profil 13750-13980. Kontrollboringene er dokumentert i datarapport 1350017807, (rap - 007) datert 11-11-2016. Eksisterende tunnelpåhugg starter ved profil 13620. På strekningen profil 13620-13740 for planlagt ny tunneltrasé er det ikke utført kontrollboringer, med bakgrunn i tilgjengelighet for boreriggen og at det er et større område som er fredet kulturminne. Fjellet er imidlertid fremme i dagen på en rekke punkter over tunnelen og også i dalsiden ut mot vest på dette partiet. På strekningen profil 13700- 13740 synes det å være en overdekning over tunnelen og ut mot dalsiden mot vest på 10-15 meter. Ved passering under bolig ved profil 13760 er fjelloverdekningen 9-10 meter, og fremover i linja er overdekningen 10-15 meter og økende fremover fra profil 13950. Det er ikke tatt opp prøver av løsmassene over tunnelen, men ut fra en tolkning av enkelte borpunkter i profilene 13870-13920, synes det å være til dels meget bløt sensitiv avsetning av leire i deler av dalsøkket som tunnel traséen passerer under. Kvartærgeologisk kart viser også at deler av området har tykk marin havavsetning. På hele strekningen fra profil 13700 bør dokumentert fjelloverdekningen med bakgrunn i kontrollboringene være tilstrekkelig for å kunne etablere en fjelltunnel. Driving av tunnelen må allikevel utføres med forsiktighet og med sonderboringer for å dokumentere/registrere fjellets beskaffenhet i fremkant av stuffen. Påhuggsområdet for ny tunneltrasé kan synes å ha nødvendig fjelloverdekning til å kunne etablere et påhugg ved profil 13650, men for en sikker løsning bør antatt fjellpåhugg etableres i området ved profil 13700-13710, slik det er vist i kommunedelplanen. NyeVeier AS Side 31 Det antas at det blir valgt en løsning med et påhugg så nært som mulig ut mot eksisterende påhugg på dagens E18, og at det etableres en portalløsning på det første partiet. Det bør derfor gjøres en vurdering om det allikevel er mulig å etablere et fjellpåhugg i området ved profil 13650. Dette bør vurdere opp mot å sprenge ut et lengere parti i fjell, før etablering av portal og så fylle over i etterkant. Samtidig kan man unngå inngrep i vernet kulturminne på strekningen 13650 – 13690. Det er registrert antatt sensitiv leire i dalsøkket under tunneltraseen på partiet profil 1387013920. Tidligere undersøkelser viser også tilsvarende bløte sensitive avsetninger i det smale dalsøkket på vestsiden av tunnel traséen i profilene 13650-13750. I Håndbok N500 Veitunneler, Statens vegvesen, kreves det ved påviste sensitive masser eller dårlig stabilitet, i nærheten av sprengnings-, eller anleggsstedet, så skal faren for at vibrasjoner som kan utløse setninger eller skred vurderes. Det synes å være en terskel med små dybder til fjell og faste masser i nedre kant av disse områdene og det vurderes foreløpig ikke som et stort problem. Uansett så bør tunnelarbeidene utføres med forsiktighet med tanke på rystelsespåvirkning av den bløte sensitive leira. Som en kvalitetssikring av en mulig problemstilling bør det utføres en geoteknisk vurdering av området med tanke på mulig skred. Det anbefales derfor at det tas opp en prøveserie, for analyser og bestemmelse av fasthets parameter på den antatt siltige leira, slik at det kan utføres en stabilitetsvurdering. 5.5.3 Grunnforhold Bambletunnelen – påhugg sør Eksisterende tunnel er plassert på det mest gunstige stedet i skrenten foran Høgenhei, mellom svakhetssonen i vest og den høye brattkanten i øst. Dette betyr at påhugg på vest og påhugg på øst av eksisterende tunnel er dårligere alternativer enn eksisterende. Det er funnet noen få bilder fra driving av den eksisterende tunnelen. Disse bildene er lagt til grunn for å se på muligheten for nye påhuggsplasseringer. Tunnelen vil drives gjennom ett parti med alunskifer. Det er usikkert hvilken kvalitet det er på denne alunskiferen. Det er usikkerhet rundt bergoverdekningen ved påhuggsplasseringen og første ca. 150 meter av Bambletunnelen der den krysser under ura før den går under Høgenhei. Det er antatt en mulig påhugghuggsplassering parallelt med eksisterende tunnel, med bakgrunn i gammelt bildemateriale som vist i bildene under. Bildet øverst viser eksisterende påhugg markert med rød pil, og planlagt nytt påhugg markert med grønn pil. Bildet under viser påhuggsområdet av eksisterende tunnel mer i detalj. NyeVeier AS Side 32 Figur 15 Foto tatt under driving av eksisterende Bambletunnel. Figur 16 Foto av eksisterende påhugg. Den nye tunnelen skal inn på venstre side av dette. NyeVeier AS Side 33 Nærmere undersøkelser må gjennomføres for å verifisere om påhugget kan plasseres her. Det bør utføres kjerneboring for nærmere bestemmelse av bergforhold de første ca. 150 meterne av tunnelen. Det er satt igang en prosess for å få gjennomført disse undersøkelsene. Dersom det i undersøkelsene viser seg at det ikke finnes berg før en treffer den synlige brattkanten vil det trolig bli behov for omfattende sikringstiltak for å hindre ras i anleggsperioden. Se figur under, skravert område viser mulig tenkelig scenario med påhugg helt inne ved brattkanten. På grunn av problematisk tilkomst, vil disse tiltakene være krevende. En grundig rasfarekartlegging vil være nødvendig for å vurdere omfang og type sikringstiltak. I tillegg til at skråningen over påhugget vil kreve omfattende sikring vil tunnelen etableres i alunskifer og under en svakhetssone som kan føre til store stabilitetsproblemer og tung bergsikring ved påhugget og ett stykke innover. Figur 17 Kartutsnitt som viser lengden på portal dersom det ikke treffes på berg før under brattkanten av Høgenhei. Tegningen er hentet fra Sweco notat av 12.12.2014 NyeVeier AS Side 34 5.6 Ny Grenlandsbru 5.6.1 Bakgrunn – historikk Det ble utarbeidet en mulighetsstudie av Multiconsult i 2013 som var basis for arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning. Det ble da utredet hele 15 brutyper og plasseringer, og man silte til slutt ut 4 hovedalternativer. Av disse var vist: hengebru noe lenger mot vest, skråkabelbru på vest- og østside med tårn i sør og skråkabelbru på østsiden med tårn i nord. Statens vegvesen konkluderte med at den sistnevnte, en såkalt tvillingbru i øst, var det beste alternativet. Kommunedelplanen ble vedtatt i begge kommunen med lokalisering av ny bru vest for dagens Grenlandsbru. 5.6.2 Grunnforhold Ved beslutningen om at ny Grenlandsbru skal lokaliseres i vest, gir terreng og grunnforhold store utfordringer med å finne egnet sted for fundamentering av det nye brutårnet i nord. Figur 18 Skråfoto av nordre brutårn sett mot nord. NyeVeier AS Side 35 Det er gjennomført grunnundersøkelser i flere omganger tidligere for det nordlige fundamentet. I tillegg til gjennomgang av gammelt grunnlag, er det nå gjennomført en ny undervannskartlegging, fjellkontrollboringer og flere befaringer i felt. En plassering i sjøen på linje med dagens tårn ble undersøkt først. Etter gjennomgang av gammelt grunnlag ble det konkludert med at dette fundamenteringspunktet ikke var egnet og det er satt i gang undersøkelser for å finne beste mulige alternativ. Det er sett på muligheten for å plassere tårnfundamentet lenger nord inn på land på en berghylle 27 m nord og ca 38 m vest for eksisterende tårn. Enten ved å sprenge seg ned inn i berghylla, eller ved å plassere fundamentet på toppen av berghylla vist med rød sirkel i figuren under. Det er observert sprekker med ugunstig orientering i dagen men det er usikkert hvilket forløp disse vil ha i dypet, og om sprekkene har sprekkefylling med glatt sleppemateriale. Sprekker med fall på 50 – 60 graders fall ut mot fjorden kan slå ut i fjellskråningen under sjøen. I tillegg til ugunstige sprekker er det ett fjelloverheng der fundamentet ønskes plassert. Overheng og ugunstig sprekkeretning er vist i figuren under. For å kunne avklare endelig sikker plassering av brutårnet, må det utføres kjerneboring for å avklare om fundamentet må trekkes nordover og/eller terrenget må sprenges ned. Kjerneboring er bestilt og den vil bli gjennomført på nyåret (det er ikke mulig å få til før på grunn av begrenset kapasitet i tilbudsmarkedet). Figur 19 Foto som viser overheng og sprekkdannelser ved nordre brufundament. NyeVeier AS Side 36 Det hefter en viss usikkerhet til eksakt plassering av fundamentet før kjerneboringer er utført. Dette har innvirkning på tårnhøyden, forankringskablene og hvor disse fundamenteres, samt det visuelle utrykket til brua. 5.6.3 Utforming – to alternativer Felles for begge alternativene Den nye brua vil ligge på vestsiden av dagens bru i samsvar med vedtatt kommunedelplan, og med en fri avstand mellom brubanene på ca. 25 m. Seilingshøyden og bredden på farleden vil ikke endres i forhold til dagens bru. Brua vil utstyres med et system for drenering av overflatevann som sikrer at dette ikke slippes direkte i fjorden. Dette for å unngå forurensning fra olje eller kjemikalier fra kjøretøyer på brua. På både den eksisterende brua og på den nye, vil trafikken være eksponert for sterk vind, spesielt når kjøretøy kommer fra tunnelene og ut på brua. Tiltak for å redusere problemene med dette ved hjelp av vindskjerming eller lignende, vurderes og testes ut i vindtunnel. Her undersøkes også i hvilken grad uønskede svingninger kan oppstå på grunn av sterk vind. Faren for skade på trafikanter som befinner seg på eller under brua fra eventuelt isnedfall fra kablene vinterstid vil også bli undersøkt spesielt. Alternativ A - tårn nord, «tvillingbru» Nye Veier anbefaler at dette alternativet legges til grunn for videre prosjektering og byggesaksbehandling. Anbefalingen forutsetter at de videre geologiske undersøkelsene (kjerneborringene) viser at denne plasseringen lar seg teknisk gjennomføre. Figur 20 Ny Grenlandsbru Alternativ A – tårn nord, plantegning og lengdeprofil NyeVeier AS Side 37 Figur 21 Ny Grenlandsbru Alt. A – tårn nord, illustrasjon (sett mot øst) Denne bruløsningen er tilsvarende dagens Grenlandsbru, om enn ikke identisk lik. Tårnet vil være plassert noe lenger tilbake i åsen på nordsiden med fundamentet oppe på et platå, vest og nord for dagens tårn. Den nye brua vil på samme måte som den eksisterende bli forankret i fjellet på nordsiden. Forankringspunktene vil ligge i det vernede området i Frierflogene naturreservat, men vil ikke berøre Blekebakken naturreservat. Dagens bru tolker landskapet godt ved at tårnet på 166 meter står på den bratte siden i nord, mens brubanen spennes ut fra tårnet og «legges opp på» viadukten på den slake Bamble siden av fjorden i sør. Denne viktige tolkning er en essensiell del av bruas identitet. Det har i studier vist seg at løsning med tårn forskjøvet mot nordvest er meget interessant. Dette fordi både nytt og gammelt tårn da blir stående friere fra hverandre, samtidig som de begge tolker snittet i landskapet nord – sør retning på samme måte. Opprinnelig ide for brua beholdes og gammel og ny bru blir stående i et mer interessant forhold; forskjøvet i diagonal retning. Den nye brua med tårn vil også innføre en ny tolkning av landskapet i øst vest retning, da terrenget viker noe på nordsiden av fjorden. Ved å plassere det nye tårnet diagonalt nordvest for dagens tårn, vil det beskrive terrengets form i øst – vest retningen på nordsiden av fjorden. Denne løsningen harmoniserer best med det historiske brumiljøet og vil arkitektonisk sett ha den beste tilpasningen til eksisterende Grenlandsbru som er et fredet kulturminne. Riksantikvaren har uttalt at dette alternativet foretrekkes av kulturminnehensyn. Hovedspennet er øket med 27 m og den søndre delen av brua vil ha to fundamenter i sjøen vest for Steinholmen, det ene på ca. 20 m dyp og det andre på ca. 10 m dyp. Begge fundamentene vil være eksponert for skipspåkjørsel og det utredes nødvendige tiltak for å beskytte disse. Dette kan gjøres enten ved å legge en beskyttende steinfylling rundt fundamentene, eller ved å dimensjonere fundamentene slik at de kan motstå en påkjørsel. NyeVeier AS Side 38 Alternativ B – tårn sør, «speilvendt bru» Dersom det etter at kjerneboringene er gjennomført, viser seg å være umulig å finne en forsvarlig fundamentering av et brutårn i nord, må den alternative løsningen med brutårn i sør legges til grunn for videre detaljplanlegging og utbygging. Reguleringsplanforslaget er utformet slik at det er plass til et tårnfundament innenfor areal avsatt til annen veggrunn i sjøen på vestsiden av Steinholmen. Det er ikke gjennomført forprosjektering av dette alternativet, og det er kun vist illustrasjoner fra kommunedelplanen, se figuren. Figur 22 Ny Grenlandsbru Alternativ B – tårn sør (sett mot vest) NyeVeier AS Side 39 5.7 Vann og avløpsanlegg i driftsfasen 5.7.1 Vann og avløp ved Kjørholttunnelen i driftsfasen I den nye tunnelen skal det etableres drensledning, overvann/vaskevannsledning med sandfang for vaskevann og vannledning for brannslokking. Overvann/vaskevanns system I tunnelen settes det ned sluk med sandfang ca. for hver 80 m. Utløpene fra sandfangene tilknyttes en langsgående overvann/vaskevannsledning. Fra nordre portal ledes vaskevannet i egen rørledning til behandlingsanlegget som plasseres øst for eksisterende E18. Fra behandlingsanlegget ledes vannet videre til eksisterende bekk fram til Heistadbekken. Det vil bli stilt krav til utslipp fra behandlingsanlegget. Det skal gjennomføres kontroll og miljøoppfølging i driftstida med rapportering av utslippene fra behandlingsanlegg. Dette følges opp i Miljøoppfølgingsprogrammet. Drenering av veitrauet/overvann Det legges en drensledning i bunn av ledningsgrøfta som drenerer veitrauet og ledningsgrøfta. Drensledningen føres inn i overvannsanlegget utenfor tunnelmunningen. Overvannet fra tunnelen og fra veien fra Ås-krysset samles i veiens lavbrekk og føres inn mot et behandlingsbasseng for overvann fra veien. Rensebassenget legges øst for eksisterende E18 ved siden av behandlingsbassenget for tunnelvaskevann. Brannslokkevann i tunnelen Det er krav om brannvannsuttak i tunnelene. Det skal være uttak for hver 250 m, og det skal være uttak på begge sider av slusene mellom tunnelløpene. Uttaket settes til 50 l/s. Porsgrunn kommune har ikke vannledningsnett med nok kapasitet i dette området. Det er derfor lagt opp til å bygge et basseng i skogen ved Kjørhot over tunnelen. Bassenget med volum nok til brannvannslukking i ca. 3 timer legges på en terrenghøyde som sikrer nok vann med tilstrekkelig trykk. Eksisterende skogsvei må rustes opp og det må legges vannledning fram til bassenget. Fra tunnelen bores det i fjell opp mot bassenget for å kunne trekke en vannledning mellom bassenget og veitunnelen. Vannledningen tilknyttes brannvannsledningen i tunnelen. Atkomstveien og tilstrekkelig areal til å bygge bassenget er avsatt i reguleringsplankartet. NyeVeier AS Side 40 5.7.2 Vann og avløp ved Bambletunnelen i driftsfasen I den nye tunnelen skal det etableres drensledning, overvannsledning med sandfang for vaskevann og det skal etableres vannledning for brannslokking. Overvann/vaskevanns system I tunnelen settes det ned sluk med sandfang ca. for hver 80m. Utløpene fra sandfangene tilknyttes en langsgående overvann/vaskevannsledning. Fra søndre portal ledes vannet i egen rørledning for tunnelvaskevann til behandlingsanlegget ved Stokkevannet. Dette er regulert i reguleringsplanen for E18 Rugtvedt – Dørdal. Drenering av traubunn Det legges en drensledning i bunn av ledningsgrøfta som drenerer veitrauet og ledningsgrøfta. Drensledningen føres inn i overvannsanlegget utenfor tunnelmunningen. Overvannet føres i egen ledning fra til rensebasseng ved Stokkevannet. Brannslokkevann i tunnelen Det er krav om brannvannsuttak i tunnelene. Det skal være uttak for hver 250 m, og det skal være uttak på begge sider av slusene mellom tunnelløpene. Uttaket settes til 50 l/s. Bassenget i fjellet ovenfor veitunnelen sørger for nok vann med tilstrekkelig trykk. Slokkevann kan tas fra eksisterende vannkum 3394, etter avtale med Bamble kommune. Herfra legges en ny vannledning fram mot søndre tunnelåpning. Her bygges en vannkum med ventilstyring «Block and bleed». NyeVeier AS Side 41 5.8 5.8.1 Anleggsgjennomføring Kjørholttunnelen Figur 23 Alternativer for anleggsgjennomføring, Kjørholttunnelen NyeVeier AS Side 42 Det etableres påhugg og anleggsområde på Kjørholt nord. Det er foretatt grunnundersøkelser og sonderinger til fjell. Ut fra undersøkelsene er det antatt at man kan bygge fjelltunnel i området fra profil 13650 til 13700. Eksisterende fjelltunnel starter i profil 13630. Når påhugg nord er etablert starter tunneldriving på én stuff fra denne siden. Det antas at ca. 25-30 % av tunnelen tas ut fra Kjørholt nord. Hitterødbekken, vest for påhugg nord, vil bli benyttet til mellomlagring av masser for gjenbruk samt riggområde for verksted og knusing. Området benyttes i dag til mellomlagring av masser. Vegen gjennom området må være tilgjengelig for offentligheten da det er adkomstveg for bolig samt utgangspunkt for turgåere. I området mellom dagens E18 og Kjørholtvegen Vestre vil det i ny veglinje også kunne bli etablert midlertidig riggområde. Det vil være behov for større riggområder enn de som er nevnt ovenfor. Det er derfor også alternativer. Alternativ 1 ligger langs Kjørholtvegen Vestre og på beiteområdet over tunnelene. Alternativ 2 ligger langs Heistaddalen og langs Kjørholtvegen øst for tunnelpåhugget. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 5.9.1. Ved valg av alternativ 1 vil massetransport i all hovedsak skje via anleggsvei over tunnelene fram til mellomlager og tipp for permanent lagring øst for tunnelen. Aktuelle deponiområder er arealer eid av Nye Veier og Norcem. Anleggsveiene gjør det mulig å minimalisere massetransport på øvrige offentlige veier og skjerme nærmiljøet for anleggstrafikk. Ved valg av alternativ 2 vil massetransporten gå på en tidligere brukt anleggsveg frem til Kjørholtvegen. Herfra er et alternativ å bruke Kjørholtvegen videre fram til deponier og mellomlagring. Et annet alternativ er å legge opp til ny anleggsveg opp skråningen øst for Kjørholtvegen og unngå trafikk på offentlig veg. Det vil da kun være kryssende anleggstrafikk over Kjørholtvegen. Begge disse alternativene vil få en stigning på ca. 14 % og de vil også følge samme trase de siste 500 metrene inn til deponiet på gnr 73 bnr 35 (tomt tilhørende Nye Veier AS). For å nå øvrige deponier og anlegg for midlertidig masselagring ved Norcem (Bruddet og Raset) er det vurdert tre alternativer. Et alternativ går delvis i uberørt skog og delvis på eksisterende skogsveger fra nordre del av tomta til Nye Veier til mellomlager i Bruddet. Denne er ca. 1300m lang og ligger stort sett på terreng. Anleggsvegen har liten innvirkning på naturmiljøet og ingen belastning for nærmiljø. De to andre alternativene går fra søndre del av tomta til Nye Veier og strekker seg 300m på henholdsvis toppen/kanten av dagbruddet og på ny fjellhylle i dagbruddet. Ved valg av alternativet på ny fjellhylle vil det være nødvendig å sprenge ca. 25.000-30.000 m3 stein. Alternativet på toppen av dagbruddet vil gi et uttak på ca. 15.000 m3. Her vil det også fort kunne bli konflikt med det verdifulle naturmiljøet i området. For tilkomst til permanent deponi i Raset er det foreslått to alternativer. Et alternativ er ca. 150 m og går fra Norcems driftsveg. Denne har en akseptabel stigning på 9-10%, men krysser/deler et svært verdifullt naturmiljø. Ved bruk av dette alternativet dumpes steinen fra toppen av Raset. Det andre alternativet er å komme inn i østre del av Raset. Anleggsvegen vil bli liggende i et område med ung skog og påvirkningen på naturmiljøet vil være mindre. Dette alternativet vil gi en stigning på 14% over 130m, og lengden vil bli 460m fra Norcems driftsveg. Selv om stigningen vil bli bratt, vil det være fall når det kjøres med fulle lass og stigning for returen. NyeVeier AS Side 43 I tillegg til anleggsvegene beskrevet over vil det bli etablert anleggsadkomst via eksisterende tverrslag fra Kjørholttunnelen til Norcems dagbrudd og adkomsttunnel fra dagens tunnel og inn til nytt tunnelløp. Herfra vil det bli etablert to stuffer og tunnelen drives både mot nord og mot sør. Tunnelstein kjøres på dumper ut til mellomlager i dagbrudd Norcem. Er steinen av god kvalitet vil den bli knust, mellomlagret på anvist område på toppen nord for dagbruddet og senere gjenbrukt som kvalitetsmasser i veioverbygningen. Masser som ikke kan gjenbrukes kjøres til fyllplass i rasområdet på Norcem. Det må påregnes ca. 35 ukers tunneldrift. Det bør vurderes å bruke dumper for massetransport på anleggsveier i stedet for lastebil på offentlig vei. Bruk av dumper på anleggsveier er gunstig kostnadsmessig, vil kunne redusere driveperioden og være til liten sjenanse for nærmiljøet. På grunn av strenge restriksjoner knyttet til naturreservatene vil påhugg sør bli etablert etter samme modell som ved bygging av eksisterende tunnel og bru. Tunnelgjennomslaget vil skje fra tunnelsiden. Portal og forankring av skråkabler til Grenlandsbru etableres deretter så skånsom som mulig. 5.8.2 Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen Porsgrunn kommune har ingen eksisterende vannledninger som berøres av tunnelarbeidene i Kjørholttunnelen. Ved utførelsen av anleggsarbeidene vil spyle/borevann benyttes i relativt store mengder. I tillegg må drensvann fra fjellet transporteres bort. Drensvannet kan bli tilført olje og diesel fra anleggsmaskiner. Vannet, drivevann og drensvann vil derfor inneholde finpartikulært stoff, nitrater og eventuelt noen oljeforbindelser og må behandles av utførende entreprenør. På bakgrunn av krav til utslipp må utførende entreprenør etablere rensetiltak som oppfyller utslippskravene som blir stilt. Normal behandling av denne type avløpsvann er sandfang, etterfulgt av oljeutskiller og sedimenteringsbasseng/slamutskiller. Utslipp fra anleggsfasen kan etter entreprenørens behandling antakelig ikke føres ut i bekken som leder til Heistadbekken da denne er oppgangsbekk for sjøørret. En løsning kan være å legge en ledning fra behandlingsanlegget til sjøen. Et annet alternativ vil være å føre vannet mot vest med utløp i Frierfjorden ved Hitterødbekken. Hitterødbekken er også en oppgangsbekk for sjøørret, og også her vil det kunne bli krav om utslippsledning helt ut i sjøen. Dette gir en enklere løsning og kortere ledning enn å føre vannet mot Heistad. Det vil bli stilt krav til utslippene med miljøoppfølging i anleggstida og rapportering av utslippene fra entreprenørens behandlingsanlegg. NyeVeier AS Side 44 5.8.3 Bambletunnelen Figur 24 Anleggsgjennomføring, Bambletunnelen NyeVeier AS Side 45 Tunnelmasser fra Bambletunnelen skal i hovedsak transporteres til tipplasser i Bamble kommune. Det mest aktuelle mottak for overskuddsmasser er Østlandet plast og dykkeservice (ØPD) i Asdalstrand. Her har ØPD tillatelse til å ta imot og fylle ca. 1 million m3 rene steinmasser gjennom godkjent reguleringsplan. Massetransporten må gå via eksisterende tunnel når denne er stengt for trafikk og videre via fv. 353 Herrevegen. Avstanden fra Bambletunnelen sør til Asdalstrand er ca. 6,5 km. I Bambletunnelen vil det være innslag av alunskifer. Alunskifer må deponeres i godkjent offentlig mottak. ØPD i Asdalstrand arbeider med å få tillatelse til å deponere miljøfarlig avfall i det store fyllingsvolumet. Om det er mulig å deponere alunskifer avklares ved påsketider 2017. Det skal gjennomføres kjerneboringer i alunskiferlaget for å dokumentere mengde og kvalitet. Ved nordre påhugg må massetransporten foregå med lastebil på fv. 203 Omborsnesveien via fv. 202 Herrevegen til mottak hos ØPD AS i Asdalstrand. Bambletunnelen drives ved at det etableres tverrslag midt inne i eksisterende tunnel. Herfra drives tunnelen mot nord og sør. Det forventes en drivetid for tunnelen på ca. 15 uker. Samtidig som tunnel drives, etableres påhugg sør ved utlasting av løsmasser og ur. Utlastingen må foregå seksjonsvis og fjellet sikres samtidig som det graves ut. Det etableres anleggsrigg (kontorfasilitet og verksted for tunneldriving) på sørsiden av eksisterende tunnel. Massetransporten fra tunnelen går gjennom 2 områder på fv. 353 som må vies spesiell oppmerksomhet. Det er Rugtvedtområdet og Findalområdet. Disse områdene er omtalt nærmere i massehåndteringsplanen. Figur 25 Bambletunnelen sett fra sør. Ny tunnel kommer vest for eksisterende tunnel. NyeVeier AS Side 46 5.8.4 Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen ved Bambletunnelen Ved utførelsen av anleggsarbeidene vil spyle/borevann benyttes i relativt store mengder. I tillegg må drensvann fra fjellet transporteres bort. Drensvannet kan bli tilført olje og diesel fra anleggsmaskiner. Vannet, drivevann og drensvann vil derfor inneholde finpartikulært stoff, nitrater og eventuelt noen oljeforbindelser og må behandles av utførende entreprenør. På bakgrunn av krav til utslipp må utførende entreprenør etablere rensetiltak som oppfyller utslippskravene som blir stilt. Normal behandling av denne type avløpsvann er sandfang, etterfulgt av oljeutskiller og sedimenteringsbasseng/slamutskiller. Utslippet fra entreprenørens behandlingsanlegg ledes til rensebassenge ved Stokkevannet. Rensebassenget her inngår i Reguleringsplan E18 Rugtvedt – Dørdal. Det vil bli stilt krav til utslippene med miljøoppfølging i anleggstida og rapportering av utslippene fra entreprenørens behandlingsanlegg. Dette følges opp i Miljøoppfølgingsprogrammet. Bamble kommune har et langstrakt høydebasseng med volum 6 000 m3. Bassenget har start rett over eksisterende tunnel og går østover. Bassenget er sentralt i kommunens vannforsyning og forsynes gjennom vannledninger, blant annet 2 x 300mm som ligger i ura over traseen for den nye tunnelen. Vannforsyningen må opprettholdes i anleggsfasen. Figur 26 Utsnitt av kart som viser eksisterende og planlagte vannledninger ved Bambletunnelen ved Rugtvedt NyeVeier AS Side 47 5.8.5 Ny Grenlandsbru, Alternativ A – tårn nord Anleggsfasen beskrives kun for det anbefalte alternativet. Det er etableringen av et nytt brutårn i nord som representerer de største utfordringene for naturmiljø og nærmiljø. Figur 27 Bygging av Grenlandsbrua i 1994. Påhugget ved Frierflogene. På samme måten som det i sin tid ble gjort på dagens bru, vil påhuggene for forankringspunktene bli etablert ved at det sages ut to slisser i fjellsiden, en metode som sørger for at hverken fjell eller vegetasjon inntil påhuggene skades. Under bygging av brua vil det være behov for riggarealer for entreprenøren. Dette vil i hovedsak etableres på sørsiden av brua, i området under og på hver side av eksisterende og ny bru. Adkomst til dette området vil skje gjennom ny tunnel og ny anleggsvei som etableres fra tunnelpåhugget og ned til riggområdet. Den nye brua vil ikke ha noen fundamenter på Steinholmen og denne vil følgelig ikke bli berørt. Sjøfundamentene på vestsiden av holmen vil bli etablert som senkekasser som fløtes inn og senkes ned på utsprengte flater under vann. På nordsiden etableres på samme måte et riggareal under og på hver side av eksisterende og ny bru. Arealene legges slik at vernede områder unngås i sin helhet. Adkomsten skjer kun gjennom tunnelen fra nordsiden eller fra sjøen. Fra regulert parkeringsplass vil det kun tillates gangtrafikk bort til riggområdet. NyeVeier AS Side 48 Byggingen av brua vil i all hovedsak skje fra tunnelpåhugget på nordsiden av Frierfjorden, (nytt tårn og forankringer), fra riggarealet på sørsiden, (fundamenter og pilarer på sørsiden) og fra sjøen (sjøfundamenter, kabler og brubane). Figur 28 Bilde fra bygging av eksisterende bru i 1994. Bildet viser tunnelpåhugget ved Frierflogene. 5.9 Midlertidige anleggsområder (riggområder) 5.9.1 Kjørholttunnelen - nord For Kjørholttunnelen er det vurdert to alternativer for riggområder. Disse er lagt inn på reguleringsplankartet som midlertidig anleggsområde og med bestemmelser som sikrer tilbakeføring til landbruksformål etter at veianlegget er avsluttet. Området mellom E18 og Kjørholtvegen Vestre og området ved Hitterødbekken inngår som riggområde i begge alternativene. Uavhengig av valg av alternativ for riggområde vil det fra Kjørholtvegen til deponiområdene ved Veitåsen/Norcem være mulig å bruke de samme alternativene for anleggsveg. NyeVeier AS Side 49 Figur 29 Mulige midlertidige anleggsområder ved Kjørholttunnelen - nord NyeVeier AS Side 50 Alternativ 1 ligger langs Kjørholtvegen vestre og over tunnel. I disse områdene kan det være aktuelt med boligrigg, kontorfasiliteter og verkstedrigg. Arealet benyttes i dag til landbruksformål, hovedsakelig beite. Fordelen med denne løsningen er at området er relativt flatt og ligger sentralt mellom tunnelmunningen og deponiområdene på Norcem. Dette er gunstig for transportkostnader og miljøhensyn. Adkomst til riggområdene vil være via Kjørholtvegen Vestre, og alternativet vil derfor medføre noe ulemper for lokalmiljøet. N Figur 30 Utsnitt av reguleringsplankartet. Foreslått regulert til midlertidig anleggsområde (riggområde) og landbruksformål -grønn farge Alternativ 2 ligger øst for Kjørholttunnelen og sør for Heistaddalen. Riggområdene er forsøkt lagt til arealer som tidligere har vært deponiområder eller oppfylte/bearbeidede områder. Områdene er ikke i konflikt med landbruks- eller naturverdier. Riggområdet lengst øst er lagt til sletta i hoppbakken. Her kan det være aktuelt med bolig- og kontorrigg. Området er kupert og de aktuelle arealene til riggområde er relativt små og de ligger spredt. Anleggstrafikk til og fra området vil gå på den gamle anleggsvegen fra tunnelpåhugget på Kjørholt nord til Kjørholtvegen. Herfra skal trafikken enten følge eksisterende Kjørholtveg eller på egen anleggsveg. Begge disse vegene vil få en stigning på ca. 14%. Alternativ 2 vil belaste Kjørholtvegen enten ved krysning eller ved å bruke eksisterende veg som anleggsveg. Siden Kjørholtvegen er adkomstveg for flere boliger enn Kjørholtvegen vestre vil alternativ 2 ha større ulemper for lokalmiljøet enn alternativ 1. Det meste av arealet er regulert til industriformål i reguleringsplan for ny E18, vedtatt 25.05.1989 bortsett fra et lite jorde helt i øst ved hoppbakken. NyeVeier AS Side 51 Figur 31 Alternativ 2 Reguleringskart og flyfoto over området 5.9.2 Bambletunnelen – sør Ved tunnelmunningen sør for Bambletunnelen legges det opp til å benytte felles riggområder med tunneloppgraderingsprosjektet (TOG). Reguleringsplanen grenser i sør mot tilstøtende reguleringsplan for E18 Rugtvedt – Dørdal. Planavgrensningen mellom de 2 reguleringsplanene ligger i Bambletunnelens eksisterende tunnelportal. Midlertidig riggområde for arbeidene med nytt løp for Bambletunnelen blir etablert innenfor tilstøtende plans formålsgrenser for trafikkareal. Midlertidig anleggsområde er i vist i ura inn til den vertikale fjellveggen Høgenhei. Dette området er i stor grad utgravd og tilbakefylt med masser ved bygging av nåværende tunnel. Området blir utvidet mot vest i for utgraving fram til påhugg for nytt tunnelløp. Etter ferdigstilling av nytt tunnelløp blir opprinnelig terreng reetablert. Figur 32 Bambletunnelen - sør. Avgrensning mot tilstøtende reguleringsplan NyeVeier AS Side 52 5.9.3 Bambletunnelen – nord Ved Bambletunnelen nord er det regulert inn riggområder og midlertidige anleggsområder som er felles for bru og tunnel. Området strekker seg fra tunnelpåhugget til fjorden på begge sider og under den nye brua. Områdene ble stort sett brukt til tilsvarende formål under bygging av nåværende E18, men med noe utvidelse mot øst. Eksisterende driftsvei opp til eksiterende tunnel må legges om pga. pillarer på ny bru og fri høyde under eksisterende bru. Veien blir permanent til bruk i driftsfasen, blant annet for å sikre tilgjengelighet til begge tunneler for utrykningskjøretøy. Figur 33Bambletunnelen - nord. Utsnitt fra reguleringsplankart. 5.10 Helhetlig masseforvaltning Det er laget en egen plan for deponering, mellomlagring og håndtering av forurensa masser. Planen følger som vedlegg til planbeskrivelsen. For nærmere beskrivelser se Masseforvaltningsplan (utrykt vedlegg). Nytt tunnelløp Kjørholt inkludert tverrforbindelser og havarinisjer vil gi et behov for uttak av masser på ca. 186.000m³ (tverrprofil T 10,5m). Nytt tunnelløp Bambletunnelen inkludert tverrforbindelser og havarinisjer vil gi et behov for uttak av masser på ca. 68.000m³ (tverrprofil T 10,5m). Av massene i Bambletunnelen er det forventet ca. 9.000m³ masser som kan inneholde alunskifer. I Bambletunnelen består massene av hornfels i nord, svartskifer, kalkstein og alunskifer i sør. Trolig vil alle salver i tunnelen, der hele eller deler av profilet består av alunskifer deponeres NyeVeier AS Side 53 på spesialdeponi. Det betyr at deler av kalksteinen trolig må deponeres samme sted ettersom den vil være blandet med alunskifer. Kalkstein som ligger i lag nær alunskiferen er å regne som forurenset. Tabell 1 Totale mengder faste masser (foreløpige og avrundete tall). Tabellen viser også et anslått volum av anbrakte masser (faste masser * omregningsfaktor 1,5). Bergart Mengde Kjørholttunnelen Faste masser(fm) Kalkstein, knollekalk, leirskifer Hornfels Svartskifer Kalkstein Alunskifer SUM Løse masser (fm*1,5) 28.000m³ 158.000m³ 42.000m³ 238.000m³ 186.000m³ 280.000m³ Bambletunnelen Faste masser(fm) 40.000m³ 14.000m³ 5.000m³ 9.000m³ 68.000m³ Løse masser (fm*1,5) 60.000m³ 21.000m³ 7.500m³ 13.500m³ 102.000m³ Tabell 2 Oversikt samlet behov for massedeponier, både permanente og midlertidige. Volumene som er vist i tabellen er anbrakte masser, jfr. Tabell 1. Type deponi Permanent Midlertidig Spesialavfall Kjørholttunnelen Bambletunnelen Behov samlet 42.000m³ 28.500m³ 70.500m³ 238.000m³ 60.000m³ 298.000m³ 13.500m³ 13.500m³ 5.10.1 Midlertidig deponi Det er noen områder som er aktuelle for midlertidig deponi der masser skal mellomlagres før de senere skal tas i bruk til oppbygging i veianlegget. Disse bør ligge nærmest mulig veianlegget for kortest mulig inn- og uttransportering. I reguleringsplanenkartet er det satt av tilstrekkelig areal til midlertidig mellomlagring av masser i gamle kalkbrudd i gruveområdet til Norcem. 5.10.2 Forurensete masser (alunskifer) Alunskiferen er å anse som forurenset fordi den kan være syredannende, gi utlekking av tungmetaller og avgi radongass på grunn av uraninnhold. Alunskifer må deponeres på områder som ikke forurenser vannmiljøet og gjennom det naturens kretsløp. Det innebærer at det må fraktes til godkjente deponi. Det er i tillegg til Langøya, ved Holmestrand, et godkjent deponi i Fredrikstad kommune (Borge deponi). 5.10.3 Massetransport og trafikksikkerhet Det ser i dette prosjektet ut til at det ikke er mange steder det er stor konflikt/ utfordring ettersom det i hovedsak brukes hovedveier og anleggsveier. De mindre veiene som sannsynligvis vil bli brukt ligger i områder med spredt bebyggelse. Selve anleggsområdene vil bli avsperret for andre enn de som skal jobbe i området. Trafikksikkerhetstiltak og anleggstrafikk er eget tema i Miljøoppfølgingsprogram E18 regulering sør Kjørholt – Rugtvedt, denne følger prosjektet frem til etter at veianlegget er ferdigstilt. I byggeplanfasen/anleggsfasen vil kjøreruter for anleggstrafikk/massetransport og konkrete trafikksikkerhetstiltak for hver enkelt kjørerute bli fastsatt i en egen plan. NyeVeier AS Side 54 5.10.4 Øvrige deponiområder Bruddet Figur 34 Oversikt over deponiområder NyeVeier AS Side 55 5.11 Midlertidig omlegging av E18 Ved sprengning nye tunnelløpene tett inntil eksisterende veitunneler må trafikken stenges i korte perioder. På grunn av arbeidene med vedlikehold og oppgradering av Kjørholttunnelen og Bambletunnelen, vil E18 bli helt stengt over en lengre periode og trafikken ledes via fv 354 over Brevikbrua tilbake til E18 nord for Kjørholttunnelen. Det legges opp til at tunnelsprengningen skal samkjøres med oppgraderingsarbeidene på eksisterende tunneler. Forutsatt at sprengningsarbeidene blir avsluttet innenfor den perioden som er satt av til tunneloppgraderingen, vil ikke denne reguleringsplanen føre til noen vesentlige ulemper for trafikkavviklingen på E18. Arbeidene med tunneloppgraderingen og påfølgende stenging av E18 er planlagt fra våren 2017 og i 1 til 1,5 år framover. Sprengningsarbeidene for nytt løp i Bambletunnelen er anslått til 15 uker og 35 uker for Kjørholttunnelen. For å unngå økt stengingsperiode og de store ulempene det innebærer for lokalmiljøet langs omkjøringsveien i Brevik, er det viktig at denne reguleringsplanen blir vedtatt i mars 2017. Figur 35 Omkjøring ved stenging av E18 via fv 354 (orange strek) NyeVeier AS Side 56 5.12 Miljøoppfølgingsprogram Miljøoppfølgingsprogram foreligger som et selvstendig dokument vedlagt planbeskrivelsen. For detaljer henvises det til denne rapporten. Miljøoppfølgingsprogrammet følger reguleringssaken og høres parallelt med den. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om at Miljøoppfølgingsprogrammet (som er et vedlegg til reguleringsplanen) skal legges til grunn for byggeplan og utbygging av anlegget. Planen oppdateres ved behov og Fylkesmannen i Telemark skal varsles og gis mulighet til å avgi uttalelse før det foretas endringer. Hensikt med miljøoppfølgingsprogram • • • • • • • • Videreføre arbeid fra tidligere planfaser. Konkretisere hvordan ytre miljøhensyn vil bli innarbeidet og fulgt opp i prosjektet, med minst mulig ulempe for omgivelsene og de som er berørte av tiltaket. Bidra til dokumentasjon i forhold til oppfølging og kontroll fra fagmyndighetene. Inngå som del av miljøstyringen i prosjektet. Dokumentere miljøvurderinger i prosjektet. Utarbeides parallelt med og forankres i reguleringsplan Foreslå og begrunne korrigerende eller avbøtende tiltak for å ivareta miljøhensyn. Sammen med reguleringsbestemmelser danne grunnlag for utarbeidelse av Ytre Miljø (plan) for anleggsperioden. Et miljøoppfølgingsprogram for utbygging vil variere i omfang og kompleksitet avhengig av prosjektets størrelse og miljøpåvirkninger. Miljøoppfølgingsprogrammet for dette prosjektet har vurdert følgende hovedtema: • • • • • • • • • • • Energiforbruk og klimagassutslipp Forurensning av jord og vann Kulturmiljø/kulturminner/arkeologiske funn Landskapsbilde inkludert plassering og utforming av massedeponier Luftforurensning Materialvalg og avfallshåndtering Naturmiljø/verneområder Nærmiljø og friluftsliv Støy Vibrasjon Risikovurdering NyeVeier AS Side 57 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 6.1 Forholdet til andre planer Forholdet til statlige planer og føringer er kommentert under de tema der det er relevant. Det samme gjelder oppfølging av viktige tema fra kommunedelplanarbeidet. Kapittel 3.5 viser de punkt arbeidet med kommunedelplan er videreført til reguleringsplanfasen. Kapittel 3.2 viser aktuelle statlige planer og føringer. 6.2 Forholdet til gjeldende reguleringsplaner Planområdet grenser til og overlapper med reguleringsplaner vist i kapitel 3.6. Det er ingen av gjeldende planer som erstattes i sin helhet eller blir opphevet. Vanlig rangordning og rettsvirkning mellom planer gjelder. Det innebærer at ny reguleringsplan opphever en eksisterende reguleringsplan så langt de dekker samme areal. Eget opphevingsvedtak er ikke nødvendig. 6.3 Naturmangfold Det henvises til kommunedelplan med konsekvensutredning E18 Langangen-Rugtvedt for beskrivelse av de store naturverdiene på kalkområdene i Grenland og de verdifulle områdene ved Høgenhei, Eidangerhalvøya og på strekningen Skjelsvikdalen til Langangen. Kort oppsummert har kalkområdene på Eidanger-halvøya og ved Høgenhei en rekke nasjonale og internasjonale «hot-spots» for sjeldne og rødlistede arter. Disse artene er knyttet til kalkgrunn i kombinasjon med gunstig klima og opprevet topografi. Svært mange truede arter er registrert i området. Kalkarealene i Grenland har en svært høy tetthet av kalkbetingede naturtypelokaliteter av nasjonal verdi, både i regional og nasjonal målestokk. Viktige naturtyper representert er åpen kalkmark og ulike kalkskogstyper, spesielt kalklindeskog (inklusive utformingen kalkeikeskog), kalkaskeskog, kalkhasselskog, kalkfuruskog og kalkgranskog. Et stort antall arter er eksklusivt knyttet til kalkområdene i Grenland og til Oslo-feltet forøvrig. Som et eksempel på artsrikdom kan kalklindeskogen i Blekebakken naturreservat nevnes. Dette er en av få kalkskoger som virkelig er godt undersøkt over tid. Reservatet består i sin helhet av kalklindeskog og har en usedvanlig stor konsentrasjon av truete, jordboende sopparter. Hele 33 truete sopparter er registrert, der flere har sin hovedutbredelse i Grenland. Det er gjort supplerende feltarbeid i 2016 innenfor eksisterende naturtypelokaliteter i kalkområdene ved Rugtvedt og på Eidanger-halvøya i forbindelse med reguleringsplanen for Nye Veier. Formålet med feltarbeidet i 2016 var å styrke kunnskapsgrunnlaget for naturtypelokalitetene som grunnlag for å foreslå arealminimerende og avbøtende tiltak. Ved nye artskartlegginger er det spesielt lagt vekt på sopp. Dessverre var soppsesongen 2016 dårlig slik at det ble gjort få nye funn av rødlistearter, men noen nye funn ble gjort. Det er på grunn av mer detaljert feltarbeid gjort noen grensejusteringer av lokaliteter. Følgende lokaliteter er grensejustert; Høgenhei (nå ikke berørt), Kjørholt (NM_RS7 og RS8). NyeVeier AS Side 58 Deponi og anleggsområder pr. 10.11.2016 er foreløpig ikke feltregistrert. Anleggsvei 4 til deponi Bruddet og Raset er ikke gjennomført. Feltregistreringer for disse vil bli gjennomført dersom det blir mildvær og snøen forsvinner i Grenland. Anleggsveier ved dagbruddet ved Kjørholt er dermed ikke befart. Følgende naturtypelokaliteter blir berørt av tiltaket (må ses nærmere opp mot endelig arealinngrep da tiltaket er i en optimaliseringsprosess): Naturtypelokalitet NM_RS1. Rugtvedtmyra BN0006889 Rik sump- og kildeskog. Verdi A (nasjonalt viktig). Rik sumpskog av typen varmekjær kildeløvskog. Kjent forekomst av vasstelg (EN sterkt truet) blir ikke berørt, men den totale utbredelsen av denne arten på lokaliteten er ikke kartlagt i detalj. Tiltaket medfører en utvidelse av eksisterende veifylling mot vest, med et inngrep i sørøstre hjørne av lokaliteten. Dette inngrepet er konsekvensutredet i reguleringsplan E18 Rugtvedt-Dørdal. I forbindelse med regulering sør (vår regulering) viser plantegningene helt marginale inngrep på lokaliteten i nordøst. Konsekvensgraden av regulering sør er vurdert som ubetydelig. NM_RS2. Høgenhei SV BN00068893 Sørvendte berg og rasmarker. Verdi A (nasjonalt viktig). Arealbeslag i forbindelse med bygging av ny tunnel. Det vil trolig være behov for rassikringstiltak. Leveområder for den sterkt truede arten buskvikke (EN) vil kunne bli negativt påvirket. Buskvikke er høyt rødlistet i tillegg til at den har en svært snever utbredelse i Norge (bare Telemark), der bergrøttene og de åpne skrentene i Høgenhei utgjør ett av to viktige kjerneområder for arten i Norge. Arten er i sterk tilbakegang og fordi mange av dens voksesteder er forsvunnet eller truet. Inngrep i artens voksested på Høgenhei blir derfor av stor negativ konsekvens for denne arten på lokaliteten, samt også for arten nasjonalt. Leveområdet for buskvikke nær planlagte inngrep er avgrenset på kart. Trolig vil arten både påvirkes negativt direkte i byggefasen, og indirekte ved å forandre stabiliteten til rasmarkene den vokser, som igjen forandrer konkurransevilkårene for arten (stabilisere rasmarkene som gir økt skogoppslag og konkurranse), samt øke tilgjengelighet for hjortedyr til beiting på arten. Planlagte inngrep vil også direkte påvirke skogkledd og nokså frisk finkornet rasmark med eldre kalkedelløvskog dominert av alm, lind og hassel, som på flatere areal i bunn går over til mer dominans av gran, hassel, alm og ask. Konsekvensgraden er på bakgrunn av dette vurdert som stor negativ. NM_RS3 Høgenhei BN00068934 (og BN00092239) Kalkedelløvskog (A). Lokaliteten utgjør en av de større og mest velutviklede forekomstene av rasmarkslindeskog på kalk i Norge, delvis som sammenhengende kalklindeskog i en brem langs bergrota, og delvis som mosaikker med friskere ask-hasseldominert og flekker med grandominert kalkskog lengre nedover i rasmarka (kalklindeskogen er avgrenset som lokalitet BN000092239 og berøres ikke av tiltaket). I nord er det et par mindre areal som er nært inngangsverdi for kalklindeskog. Det ble i 2011 registrert 10 rødlistede kalklindeskogsopper her hvorav de fleste truete (se Brandrud 2011), men registreringene er ikke uttømmende, og lokaliteten vurderes å være voksested for >20 rødlistede sopparter. Nordre del av skrenten blir gradvis mindre eksponert og en mer skyggefull og frisk kalkedelløvskog overtar. Lind er her av mindre betydning, imens mer heterogen blandingsskog av hassel, gran, furu, alm og bjørk overtar. De delene av naturtypen som planlegges nedbygget lengst nordøst, omfatter et slakere platå med dominans av eldre kalkfuruskog med undersjikt av hassel, samt bratte kalkskrenter mot nord. Dette arealet anses som av noe svakere NyeVeier AS Side 59 verdi enn de mer eksponerte edelløvskogsskrentene videre sørover. Konsekvensgraden er vurdert som liten til middels negativ. NM_RS4 Blekebakkvegen V BN00091212 Åpen kalkmark (A). Stor åpen sørvendt kalkmark mot sjø med en sjelden stor konsentrasjon av rødlistede kalklav og kalkmoser, inklusive Squamarina gypsacea (CR-kritisk truet) og kalkskiferlav (VUsårbar). Begge disse to artene var nye funn for Telemark. Det er stor tetthet av andre rødlistede kalklav og moser på lokaliteten. Flere rødlistede karplanter og insekter er også registrert. Lokaliteten er hot-spot areal både for sopp, lav og insekter. Lokaliteten er blant de aller viktigste åpne kalkmarkene i Grenland (trolig den viktigste) og Oslofeltet som helhet. På hylla der brupilarene er planlagt er leveområde for den kritisk truede lavarten Squamarina gypsacea (CR) (mulig feil koordinat, må sjekkes ved nærmere feltarbeid) samt karplanten hvitrot (NT). På de sjønære bergveggene under ny-brua vokser blant annet Leproplaca cirrochroa (NT) og Toninia candida (VU). Da brupilarene ikke plasseres i sjøen vil brupilarene ikke i så stor grad skygge ut de mest soleksponerte og sjønære kalkbergene. Foruten arealbeslag til rigg – anleggsområde, fysisk nedbygging vil økte areal med skyggeparti, økt fuktighet og gjengroing på grunn av utskygging kunne påvirke varmekrevende arter negativt som sekundære effekter av utbyggingen. Konsekvensgrad vurderes etter befaringen i november, men det bør understrekes at et slikt stort inngrep rett i umiddelbar nærhet av en slik «hotspot» med så stor ansamling av sårbare og sjeldne arter ha en betydelig negativ effekt selv om ikke artene eller miljøet berøres direkte. NM_RS5 Blekebakken NR Kalkedelløvskog (A). Det skal ifølge anleggsplan for Grenlandsbrua ikke bli inngrep i Blekebakken NR, men verneområdet vises i kartet. NM_RS6 Frierflogene NR Kalkbarskog og kalkedelløvskog (A). Vernet kalkskogsareal. Store partier med eldre kalkskog, spesielt kalkfuruskog og kalkgranskog, samt kalkedelløvskog og blandingsskog på kalkgrunn. Bratte kalkvegger mot fjorden. En rekke rødlistearter er dokumentert i verneområdet. Få rødlistearter er registrert der tunnelpåslag og bru er planlagt, men de bratteste lisidene er også vanskelig tilgjengelige og dermed dårlig undersøkt. Det vil bli arealbeslag på toppen av og i den sørvendte lisiden av Frierflogene NR i forbindelse med bygging av bru og tilhørende anleggs- og riggområde. Der forankringspunktene for brua vil slisses inn i fjell er det ikke registrert forekomster av rødlistearter, men på grunn av utilgjengelighet er det lite undersøkt. Dette partiet består dog av kalkfuruskog med et middels potensial for rødlistearter. Flytting av kraftledning, eventuelt riggområde og adkomstvei på toppen vil berøre verdifull kalkfuruskog. Konsekvensgraden er vurdert som store negative konsekvenser. Konsekvensene av flytting av kraftledningen vil utredes som en del av konsesjonssøknaden for flytting av kraftledningen. Tiltaket utløser behov for økologisk kompensasjon. NM_RS7 Kjørholt I BN00108853 Kalkedelløvskog (A). Kalkedelløvskog av frisk utforming med både alm og ask i nordvendt, markert dalsøkk/bekkekløft. Hot-spot-areal for moser og flere funn av sjeldne vedboende og jordboende sopp. Det er en del død ved, og den sjeldne vedsoppfungaen må sjeldne moser spesielt fremheves. Flere rødlistearter av både moser og sopp er registrert. Stort potensial for flere artsfunn av moser, sopp og insekter. Flere delforekomster av voksen melparasollsopp (EN). Spesiell vedsoppfunga i kløft med blant annet lundvokspigg (VU). Tunnel er planlagt tett på dagens tunnel, men til tross for langt mindre inngrep på lokaliteten enn i kommunedelplan vil den østre delen av lokaliteten/bekkedalen bli nedbygd. Her går det også en sidedal som blir nebygd, samt at den østre delen av bekkedalen er mest verdifull. Hvorvidt man klarer å unngå inngrep i den vestre delen av bekkedalen er usikkert (men det NyeVeier AS Side 60 er regulert uten inngrep), men uansett vil en så stor del av bekkedalens miljø bli negativt påvirket slik at konsekvensgraden er vurdert som store negative. NM_RS8 Kjørholt II Kalkedelløvskog (B). Ifht til KU-en er lokaliteten Kjørholt I delt opp i to lokaliteter da det er forskjellige naturtyper og verdi. Lokalitet 8 består av hovedsakelig tørr kalkedelløvskog dominert av hassel og ask. Bartrær er tidligere uthogd, og skogen har vært tidligere beiteskog. Spredt med storvokste trær av alm, ask og eik som har vært overstandere i et tidligere mer åpent beitelandskap. Den vestlige delen av lokaliteten vil bli beslaglagt ved bygging av tunnel. Dette vil berøre den mest verdifull del av lokaliteten med velutviklede kalkknauser og store gamle trær. Konsekvensgraden er vurdert som middels negativ. NM_RS 9 Kjørholt Ø II BN00091344 Rik edelløvskog (B) av lågurt-hasselkratt utforming. Ung skog med hassel og lind. Dårlig utviklet feltsjikt. Potensial for rødlistearter, spesielt sopp. Bartrær tidligere hogd. Trolig kan man unngå inngrep på denne lokaliteten ved bygging av anleggsveien til Raset. Vegen går helt i sørkant av lokaliteten. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ til ubetydelig. NM_RS10 Veitåsen BN00091317 Kalkbarskog (B). Variert kalkfuruskogsområde med eldre urterik kalkfuruskog. Potensial for funn av sjeldne og rødlistede arter, men dette er foreløpig ikke registrert på grunn av lite undersøkelser på lokaliteten. Lokaliteten er på bakgrunn av dette vurdert som et potensielt A-område. Lokaliteten vil ikke bli påvirket negativt av anleggsveier, og konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig. NM_RS11 Brentåsen SØ BN00091240 Kalkbarskog (A). Urterik kalkfuruskog med kalkgran-hasselskog i søkk og kalkedelløvskog i skrenter i sørøst. Sjeldent stort og sammenhengende kalkskogsområde innenfor gjerdene til kalkbruddet ved Brentås. Sjeldent velutviklet og med en del gammelskogselementer. En rekke rødlistearter registrert. Stort potensial for ytterligere funn av rødlistearter. Det er planlagt anleggsvei på lokaliteten, hovedsakelig ved utvidelse av eksisterende veier. I tillegg er det behov for nye anleggsveier blant annet til Raset. Denne er bl.a. planlagt lagt gjennom en sprekkedal med eldre kalkgranskog med «hotspot-karakter» der det er stort potensial for markboende sopp. Dette understrekes ved funn av både lammesopp (NT) og kanarigul slørsopp (VU) rett ved planlagt trase i 2014. Det er også en del død barved på lokaliteten som gir et visst potensial for krevende dødvedarter av sopp og insekter. Inngrep i denne vil også bety ytterligere fragmentering av en av Eidagerhalvøyas største og mest velutviklede sammenhengende kalkskoger av høyeste verdi. Konsekvensgraden er på bakgrunn av dette vurdert som store negativ med dagens kunnskap. (Lokaliteten bør ses nærmere på ved feltbefaring for oppdatert kunnskap. Det vil skje når snøen er gått). NyeVeier AS Side 61 Figur 36 Oversikt over naturvernområder i planområdet. Plangrense er ikke oppdatert etter siste justering. NyeVeier AS Side 62 Figur 37 Oversikt over naturtypelokaliteter i planområdet. Plangrense er ikke oppdatert etter siste justering. NyeVeier AS Side 63 Figur 38 Nasjonalt verdifull åpen grunnlendt kalkmark ned mot Frierfjorden (lokalitet 4) og Frierflogene (lokalitet 5). Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12 I henhold til naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de miljørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for reguleringsplanen og for vurdering av konsekvenser. Dette gjelder bl.a. kravene til kunnskapsgrunnlag, beskrivelse av påvirkninger, vurderinger av føre/var forhold og kompenserende tiltak. Følgende vurderinger er gjort av §§ 8-12: Til § 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det foreligger god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og til dels artsmangfold i undersøkelsesområdet. Dette gir et svært godt grunnlag for planlegging og prosjektering. I tillegg til «standard» naturtypekartlegging er det gjennomført detaljert kartlegging av sopp, moser, lav og utvalgte insektgrupper på utvalgte områder på kalkområdene. Dette gir et usedvanlig godt kunnskapsgrunnlag for artsmangfold i de undersøkte kalkområdene. Kilder til kunnskap om naturmangfold er feltarbeid ifbm både kommunedelplanen og reguleringsplanen, kvalitetssikring av eksisterende informasjon i innsynsløsninger som www.naturbase.no og artskart www.artsdatabanken.no samt innhenting av lokalkunnskap bl.a. fra jaktlag, ressurspersoner i Norsk Ornitologisk Forening og Norsk Botanisk Forening NyeVeier AS Side 64 samt andre lokalkjente med lokal spisskompetanse på natur. Datafangsten dekker inn de kategoriene som er vanlig i et arbeid av denne typen, d.v.s. vilt/viltområder, naturtypelokaliteter samt viktige bekker for oppgang av anadrom laksefisk. Forekomst av utvalgte naturtyper og prioriterte arter etter naturmangfoldloven er omtalt. Vurderinger av tiltakets påvirkning (omfang, jfr. effekter av påvirkning som lovteksten sier i NML §8) er gjort for berørte verdisatte lokaliteter, mens konsekvensvurdering i henhold til metoden i håndbok V712 Konsekvensanalyser er beskrevet både for berørte lokaliteter og for alternativer. Omfangsvurderinger knyttet til oversiktsplan vil være noe usikre siden vedtak på dette plannivået kun gjelder en korridor og ikke veiens geometri og eksakt fysiske utforming. Slik usikkerhet er diskutert flere steder i temarapport for naturmiljø, som ble utarbeidet som en del av kommunedelplanen med konsekvensutredning. For særlig vanskelige problemstillinger knyttet til arealbehov for arealkrevende arter og viltbevegelser er det lagt vekt på å vurdere større landskapsrom og sammenhengene mellom disse gjennom landskapsøkologiske vurderinger. På denne måten vil tiltakets kumulative effekt for større områder belyses på en bedre måte enn en tilnærming som kun fokuserer på de enkelte lokalitetene. Vurdering av beslutningsgrunnlagets kvalitet (jf. NML §9 føre-var-prinsippet) må sees på bakgrunn av de nevnte usikkerheter samt kvaliteten av verdibegrunnelser og omfangsvurderinger. Til § 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget for naturtyper er godt er konsekvensene av de direkte inngrepene fra tiltaket på naturtypelokaliteter godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturtypelokaliteter. På grunn av god kunnskap om naturtypelokalitetene tillegges føre-var-prinsippet mindre vekt. Kunnskapen om artsforekomster er også god, men supplerende kartlegginger av viktige grupper som sopp, moser, lav og insekter vil gi mange nye funn av rødlistearter innenfor naturtypelokalitetene. Til § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Belastning av verdisatte naturmiljøer i utredningsområdet vurderes å være godt beskrevet gjennom kommunedelplan og reguleringsplan. Vurdering av samlet belastning av økosystemet i hht NML § 10 viser til miljøpåvirkning utover de enkelte lokalitetene, d.v.s. om (i) belastning som inkluderer sumvirkninger av ulike utbyggingstiltak og (ii) belastning gjennom tap av særlig sjeldne eller trua typer slik at forvaltningsmål for arter, naturtyper eller økosystemer i region eller på nasjonalt nivå kan være truet. De viktigste momentene i forhold til samlet belastning på naturmangfold er inngrep i kalknaturen på Eidangerhalvøya og ved Høgenhei. Det foreligger ikke eksakte arealtall på tap av kalknatur i Grenland, men på grunn av tidligere og pågående utbygginger er over 50 % av kalknaturen nedbygd. I tillegg til dette er det også ikke nedbygde arealer på kalken som har liten verdi for naturmangfold på grunn av kalkgrunn med liten kalkeffekt, kanteffekter fra menneskelig påvirkning, gjengroing, innvandring av fremmede arter etc. Hvor mye opprinnelig verdifull kalknatur som er igjen i Grenland er det dermed ikke arealstatistikk over. Pr. i dag er det trolig et stort nettverk av naturtyper på landskapsnivå som gir langsiktig overlevelse av sjeldne og rødlistede arter på lengre sikt. Økt fragmentering og nedbygging av kalknatur kan føre til at arter på sikt vil utgå. Samlet belastning må vurderes i lys av dette. I reguleringsplanen for søndre del (Kjørholt-Rugtvedt) vil den samlede belastningen være særlig stor for naturtypen åpen grunnlendt kalkmark ved negative NyeVeier AS Side 65 konsekvenser for svært verdifulle arealer ved lokaliteten Blekebakkvegen V (tap avhenger av anleggsfasen, lokalitet 4), tap av verdifull kalkbarskog og kalkfuruskog ved Frierflogene NR (lokalitet 6) og ved Brentåsen SØ (lokalitet 11), tap av verdifull kalkaskeskog ved Kjørholt (lokalitet 7) og tap av leveområder for buskvikke ved Høgenhei (lokalitet 2). Samlet belastning på ulike naturtyper: Åpen grunnlendt kalkmark: Inngrep i den svært verdifulle åpne kalkmarka på lokaliteten Blekebakkvegen vil gi økt samlet belastning for naturtypen nasjonalt da denne lokaliteten er så verdifull og spesiell. Den har også flere høyt truede lavarter som kun er kjent fra denne lokaliteten i Grenland. Kalkaskeskog: Hvor mange tilsvarende verdifulle lokaliteter med kalkaske(alme)skog som ved Kjørholt som finnes på kalken i Grenland er ikke kjent. Trolig er det begrenset med lokaliteter av en slik utforming (færre enn 3-5?). Friske edelløvskoger på dypere jordsmonn som dette er også en skogtype som i historisk målestokk har vært særlig utsatt for oppdyrking og nedbygging, og finnes kun igjen i dag som små fragmenterte rester også i nasjonal målestokk. Kalkbarskog, kalkfuruskog: Verdifull areal med kalkbarskog vil bygges ned. Dette er dog betydelig areal med kalkbarskog på kalken i Grenland, blant annet innenfor verneområdene, så begrenset tap av kalkbarskog i dette isolerte prosjektet er trolig ikke kritisk. Til § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver synes følgende å være relevant; (i) kostnaden ved å framskaffe kunnskap og (ii) kostnader ved overvåking av miljøtilstanden (miljøoppfølging) skal dekkes av tiltakshaver. Naturtypelokaliteter som blir berørt av veien må kartlegges, avgrenses og kvalitetssikres etter at veien er bygget for å dokumentere gjenværende verdier og fastslå ny verdi. § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det legges som en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn ved bygging, spesielt ved kryssing av Frierfjorden og ved oppsamling av tunnelvann. Videre forutsettes det at tiltakshaver opptrer så arealminimerende som overhode mulig innenfor naturtypelokalitetene. Dette gjelder spesielt A og B-lokaliteter. NyeVeier AS Side 66 6.4 Klimaregnskap Nye Veier følger målsettingen i etatenes forslag til NTP 2018-2029 om reduksjon av klimagassutslipp, og har satt mål om 40% reduksjon i klimagassutslipp fra utbygging av ny veiinfrastruktur innen 2030. Utslipp fra drift og vedlikehold skal reduseres med minimum 50% i samme tidsrom. Det er ikke satt noen spesifikk målsetting om reduksjon av utslipp for E18 LangangenRugtvedt, men det skal gjennomføres tiltak for å nå den overordnede målsettingen. Veiinfrastruktur er omfattende og kompleks, og kjennetegnes av høyt materialforbruk og lang produktlevetid. Klimagassutslipp fra utbygging oppstår i hovedsak som følge av produksjon av materialer og drivstofforbruk i anleggsmaskiner og til transport av materialer og masser. Følgende aktiviteter kan erfaringsmessig forventes å ha størst betydning for klimagassutslipp forårsaket over veiinfrastrukturens levetid: • • • • Massehåndtering Transport og bearbeiding av masser inn til og ut av anlegget Drivstofforbruk i anleggsmaskiner Materialbruk Produksjon og transport av byggematerialer som benyttes i anlegget, samt til vedlikehold over veiens levetid Ventilasjon i tunneler Som en del av arbeidet med Miljøoppfølgingsprogram for Regulering Sør er det utarbeidet et klimagassbudsjett for strekningen, samt gjort alternativvurderinger for mulige deponisteder for overskuddsmasser fra Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. 6.4.1 Klimagassbudsjett Som en del av Miljøoppfølgingsprogrammet er det utarbeidet et sjablongmessig klimagassbudsjett for Regulering Sør, basert på livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA). De materialene, komponentene og aktivitetene som kan forventes å ha mest å si for totale klimagassutslipp er kartlagt, med sikte på å identifisere hvilke tiltak som vil være mest effektive for å redusere utslipp. Klimagassutslipp over veiinfrastrukturens levetid (inkludert drift og vedlikehold) er medregnet i analysen. Analyseperioden er satt til 60 år. Det er utført sjablongmessige beregninger der løpemeter vei i dagen, tunnel og bru er brukt som underlag kombinert med erfaringstall for forbruk av innsatsfaktorer (materialer og energi) per løpemeter. Klimagassutslipp som følge av material- og energiforbruk er beregnet ved hjelp av beregningsfaktorer for klimagassutslipp forbundet med produksjon og transport av materialer og produksjon av energi per enhet benyttet. Forventede klimagassutslipp fra utbygging av strekningen er i størrelsesorden 17 600 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er vist fordelt på delstrekning (konstruksjoner) og innsatsfaktorer. NyeVeier AS Side 67 Tabell 3 Klimagassutslipp fra utbygging, drift og vedlikehold for Regulering Sør, fordelt per delstrekning Delstrekning Klimagassutslipp, totalt [tonn CO2-ekvivalenter] Kjørholttunnelen Grenlandsbrua Bambletunnelen TOTALT 7 028 8 140 2 419 17 586 Klimagassutslipp per løpemeter [tonn CO2-ekvivalenter/lm] 3,2 13,3 3,2 4,9 Tabell 4 Klimagassutslipp fra utbygging, drift og vedlikehold for Regulering Sør, fordelt på innsatsfaktorer Innsatsfaktor Stål (hovedsakelig brukasse) Sprengning Betong Elektrisitet, drift Asfalt Armering Grus/pukk Etablering av veioverbygning PE-skum Innsatsfaktorer med utslipp < 3 % TOTALT Klimagassutslipp [tonn CO2-ekvivalenter] 4 977 2 972 2 445 2 286 1 776 879 703 703 557 286 17 586 Andel [%] 28% 17% 14% 13% 10% 5% 4% 3% 3% 100% Som vist over står 9 av innsatsfaktorene for 98 % av totale klimagassutslipp. De største bidragene til totale klimagassutslipp kommer fra de materialene som brukes i størst omfang. Ettersom stål og betong er de to viktigste materialinnsatsene for klimagassutslipp, vil det være viktigst å optimalisere materialbruk og benytte lavutslippsalternativer for disse materialene. Det er store variasjoner i klimagassutslipp per enhet for stål- og betongprodukter. For stål varierer klimagassutslippene fra 0,4 - 2 kg CO2e per kg, avhengig av andel skrap brukt i produksjonen. I tillegg er stål et materiale som transporteres relativt langt, hvilket også må tas i betraktning ved valg av leverandør. Klimagassutslipp for ulike betongtyper varierer fra 100 – 280 kg CO2e per m3, avhengig av styrkeklasse og sementtype. Bruk av betong med for eksempel flyveaskesement (såkalt lavkarbonbetong) har derfor stort potensiale for å redusere klimagassutslipp fra utbygging av strekningen. Konstruksjoner som forbruker store mengder stål og betong må dessuten designes med tanke på minimering av stål- og betongelementer. Asfalt forbrukes også i store mengder, ikke minst til reasfaltering over strekningens levetid. For asfalt er det energibruk i produksjonen som har størst betydning for klimagassutslippene, og til en viss grad transportavstand for tilslagsmaterialer. Elektrisitetsforbruk til ventilasjon av tunneler er også en viktig faktor for klimagassutslipp og det bør derfor vektlegges å velge mest mulig energieffektive teknologiske løsninger. I store tunnelprosjekter kan det være en mulighet å benytte transportbånd for uttransportering av sprengt stein. Dette er per i dag i svært liten grad benyttet i Norge, og det er foreløpig usikkerhet rundt størrelsesorden på besparelser i klimagassutslipp dette vil gi. Sprengning har stor betydning for klimagassutslipp, og erfaringsmessig har sprengning NyeVeier AS Side 68 også stor innvirkning på forsuring og dannelse av fotokjemisk smog (partikkelutslipp). Ved utsprengning av tunnel bør det derfor tilstrebes å minimere sprengstofforbruket. Resultatene fra miljøbudsjettet gir grunnlag for følgende kvalitetskrav til det ferdige anlegget: • • • Byggemetode, –teknologi med lavest mulig klimagassutslipp skal velges. Herunder å begrense belysning og oppvarming til det som er nødvendig for å ivareta sikkerhet mm. Fornybare energikilder skal velges så langt det lar seg gjøre. Materialer med lavest mulig klimagassutslipp (sett samlet for produksjon og transport) skal velges. Det skal legges vekt på bruk av materialer som er varige og lite vedlikeholdskrevende, og energieffektive teknologiske løsninger. 6.5 6.5.1 Landskap Ny Grenlandsbru Nærvirkning: Ny bru gir liten nærvirkning, siden brua plasseres på motsatt side av boligområdene. Fjernvirkning: Planforslaget anbefaler alternativ A, tårn nord «Tvillingbru». God landskapstilpasning og harmonisering med kulturmiljøet (fredet brumiljø) er hovedbegrunnelsen for valg av alternativ A, se nærmere beskrivelse i kap.6.5. Sol skyggevirkning: I kommunedelplanen er det bestemt at ny bru skal lokaliseres i vest – lengst vekk fra boligområdene. Det legges til grunn at endringene i sol/skyggeforhold vil bli marginale og at det ikke vil ha betydning for beslutningen om alternativ A, tårn nord eller alternativ B, tårn sør skal velges, se nærmere drøfting av alternativene i kap. 6.5. Estetikk Det skal utarbeides et mer detaljert forprosjekt av Grenlandsbrua som også omfatter formgivning av tunnelportalene på begge sider av brua. Forprosjektet vil foreligge ved innsending av planmateriale for den nordre parsellen (Langangen-Kjørholt). NyeVeier AS Side 69 6.6 Støy 6.6.1 Støyberegning Det er utarbeidet en egen rapport med utredning av støyvirkninger. For detaljer henvises det til Rap-002 E18 Langangen – Rugtvedt regulering syd, Temarapport støy. Rapporten følger som utrykt vedlegg til planbeskrivelsen. Generelt gir ikke støy fra tunnelmunninger merkbar økning av støynivå ved en mottaker som er mer enn 100 meter fra tunnelmunningen. Den subjektive oppfattelsen av støyen kan derimot gi mer sjenanse pga. tidsforsinkede refleksjoner. Hvordan støy fra tunnelmunninger har blitt håndtert i utbyggingsprosjekter de siste årene har variert, det finnes ingen klare føringer på dette. I prosjektet er støy fra tunnelmunningene beregnet. A0 er nullalternativet, der det er lagt til grunn dagens veigeometri, men med framskrevet trafikkmengde og fartsgrense 110 km/t. Støyberegningene for både A0 og reguleringsplanen er basert på en framskrevet situasjon med trafikkprognoser for år 2042 (A0 17 500 ÅDT og Reguleringsplan 18 000 ÅDT). Nedenfor beskrives støyforholdene ved tunnelmunningene og Grenlandsbrua. For å illustrere konsekvensene av reguleringsplanen sammenlignes reguleringsplanen (to nye felt på E18 for sørgående trafikk) med A0 som er samme trafikk på dagens to felt. Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T1442/2012 legges til grunn for vurderingene. Støykartene viser gul og rød sone: • Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. • Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ved etablering av nye støykilder skal støyfølsomme bygninger i gul eller rød sone vurderes med hensyn til støyavbøtende tiltak. 6.6.2 Kjørholt Støykartet viser hvordan støy fra den nordre tunnelmunningen til Kjørholttunnelen gir støy i hovedsak kun i retning av veien videre nordover. Det ligger ikke boliger innenfor det området som vil bli påvirket av selve tunnelmunningen. Siden veien videre nordover også er del av prosjektet, men ikke innenfor planavgrensningen for regulering sør, må man i praksis regne med at de samme 7-8 boligene som blir berørt av støy for A0 også blir berørt av støy etter utbygging av reguleringsplanen. Når man skal utarbeide støysonekart for regulering videre nordover må derfor hele dagstrekningen mellom Steinbrekktunnelen og Kjørholttunnelen beregnes sammenhengende, slik at ingen støyfølsomme bygninger blir utelatt som skulle vært inkludert på adresselistene over de bygningene som må vurderes i detalj-/byggeplanfasen for lokale støyavbøtende tiltak. Trafikk på av- og påkjøringsramper, samt ev. sideveier innenfor planavgrensningen må også inkluderes i disse beregningene. NyeVeier AS Side 70 Kjørholt: A0 – 2042 Kjørholt: Reguleringsplan – 2042 Figur 39 Utsnitt av støyberegningskart fra Kjørholt nord 6.6.3 Grenlandsbrua Etter bygging av ny bru ser man at for boligfeltet nord for brua vil støyen øke noe, pga. at ny bru og tunnelportal kommer litt lenger fra den skjermende terrengformasjonen. Sør for brua vil støynivået for de nærmeste boligene til tunnelmunningen reduseres noe, som følge av at ny tunnel kommer lenger unna og at trafikkmengden halveres på gammel bru. Omfanget av rød sone reduseres noe nærmest den eksisterende tunnelmunningen i Bambletunnelen, se figuren nedenfor. Grenlandsbrua: A0 – 2042 Grenlandsbrua: Reguleringsplan – 2042 Figur 40 Støyberegningskart fra Grenlandsbrua For å undersøke hvilken effekt det har å oppføre lave støyskjermer på både ny og gammel Grenlandsbru er det simulert med 0,9 meter høyt tett rekkverk på begge bruene. Resultatet er vist i figuren nedenfor. Selv med et så lavt rekkverk vil noen boliger skjermes ut av gul sone, og mange vil flyttes fra øvre halvdel av intervallet for gul sone, til nedre halvdel. Et lavt støyskjermingstiltak som dette har skjermingseffekt pga. at veien ligger høyere enn de fleste boligene. På bakgrunn av dette bør brurekkverket på ny bru utføres tett som en støyskjerm, og det anbefales også at man gjør dette på eksisterende bru dersom brukonstruksjonen tåler det. NyeVeier AS Side 71 Grenlandsbrua: Reguleringsplan 2042 – støyskjerm både ny og gammel bru Grenlandsbrua: Reguleringsplan 2042 – støyskjerm bare på ny bru Figur 41 Støyberegningskart for Grenlandsbrua med forskjellige støyskjermingstiltak Beregningen viser at støyskjerming kun av ny bru vil gi noe skjermingseffekt sør for brua, men større skjermingseffekt nord for brua sammenliknet med uskjermet situasjon. For de fleste boligene vil denne situasjonen gi noe lavere støynivå enn A0. Dersom det kan bygges en høyere støyskjerm enn beregnet er dette gunstig, som må vurderes i prosjekteringsfasen. 6.6.4 Rugtvedt Ved Rugtvedt og søndre portal for Bambletunnelen stopper planavgrensningen i praksis akkurat ved påhugget. Ny veigeometri er derimot prosjektert noe lenger mot krysset og det er lagt inn trafikk på hele strekningen som krever ny veigeometri. Fordi vei flyttes noe nærmere bebyggelsen i vest vil 2-3 boliger ligge i rød sone. Ca. 16 boliger ligger i gul sone. Én bolig nærmest vei lengst sør der ny veigeometri slutter ligger akkurat ikke innenfor gul sone fra den nye strekningen. Her bør det undersøkes om denne boligen er inkludert i adresseliste for regulering av Rugtvedtkrysset. Dersom ikke bør den inkluderes og vurderes for lokale tiltak i forbindelse med regulering syd, fordi støybelastningen til boligen samlet sett er helt tilsvarende som boligene ved siden av. Rugtvedt: A0 – 2042 Rugtvedt: Reguleringsplan – 2042 Figur 42 Støyberegningskart for Rugtved søndre protal NyeVeier AS Side 72 6.6.5 Konklusjon Antall støyfølsomme bygninger innenfor gul eller rød støysone i Bamble og Porsgrunn kommune som må vurderes mer detaljert for lokale støyavbøtende tiltak i byggeplanen/detaljplanen for regulering sør er vist i tabellen og oversiktskartet nedenfor. Resultatet er angitt uten støyskjerm som rekkverk på bruene og uten støyskjerming ved tunnelportalene. Tabell 5 Antall støyfølsomme bygninger i gul eller rød støysone Kommune Bamble kommune Porsgrunn kommune Rød sone 4 0 Gul sone 100 35 Innløsning av boliger pga. støy vil vurderes nærmere i byggeplanen dersom lokale støyavbøtende tiltak for boliger viser seg å bli for omfattende og kostnadskrevende, eller ikke gir tilstrekkelig virkning. Skjermingsløsninger ved tunnelportaler bør vurderes i en senere fase når plassering og utforming av portalene er endelig bestemt. Man bør tilstrebe en utforming av portalene som bidrar til å skjerme bebyggelsen best mulig, dette gjelder spesielt der det ligger boliger over portalene. En lav støyskjerm, 0,9 meter høy, som rekkverk på ny og eksisterende Grenlandsbru vil ha god skjermingsvirkning for bebyggelsen ved bruene. Dersom eksisterende bru ikke vil tåle oppføring av en slik lav støyskjerm gir det også noe skjermingseffekt å oppføre en slik støyskjerm kun på ny bru. Begge situasjoner vil gi en forbedring av situasjonen sammenliknet med A0. Dersom man ønsker å bygge en noe høyere støyskjerm på én eller begge bruene for å unngå lokale tiltak på boliger kan dette vurderes videre i detalj/byggeplan. Det må sikres at man i utredningen av regulering nord tar hensyn til hele dagstrekningen mellom Steinbrekktunnelen og Kjørholttunnelen, slik at man får en mer detaljert vurdering av det faktiske støynivået i området basert på en nøyaktig plassering av tunnelportal. NyeVeier AS Side 73 Figur 43 Kart som viser støyutsatte boliger for reguleringsplanen med trafikkprognoser for 2042 og uten nye støyskjermingstiltak. Plangrense er ikke oppdatert etter siste justering. NyeVeier AS Side 74 6.7 Luft Det er utarbeidet et fagnotat med vurderinger av lokal luftkvalitet som følger som utrykt vedlegg til planbeskrivelsen. Det er gjort en overordnet vurdering av den lokale luftforurensningen i det aktuelle området. Det er vurdert luftkvalitet i dagens situasjon og i driftsfasen med prognosert trafikktall for 2042. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) inneholder statlige anbefalinger for håndtering av luftkvalitet i kommunenes arealplanlegging, med hensikt å forebygge og redusere helseskadelige effekter av luftforurensning. Retningslinjene legger opp til å kartlegge spredning av luftforurensning med luftsonekart som deler de berørte områdene inn i gule og røde soner etter konsentrasjon av luftforurensning. Det er ikke utarbeidet luftsonekart i forbindelse med denne parsellen. Modellkjøringene med bruk av meteorologiske er tunge og tar lang tid. Modellberegninger og utarbeidelse av luftsonekart vil bli gjennomført for hele prosjektet E18 Langangen – Rugtvedt og vil foreligge i forbindelse med offentlig ettersyn (juni 2017) av reguleringsplan Nord, Langangen Kjørholt. Med utgangspunkt i modellberegningene og luftsonekart, vil det bli vurdert tiltak i forbindelse med detaljprosjektering av veianlegget. Den grove beregningen som er utført viser at luftkvaliteten ved veinære boliger og friluftsområder kan få forringet luftkvalitet i driftsfasen av ny E18 strekning Kjørholt – Rugtvedt. På bakgrunn av vurderingen vil det være sannsynlig at det kan være behov for avbøtende tiltak for å bedre luftkvalitet ved boliger som ligger utsatt til. Imidlertid er spredning ikke tilstrekkelig kartlagt for å anbefale spesifikke avbøtende tiltak for området. Det antas at det kan være spredning av luftforurensning til boliger som ligger nærmest veien i delområder ved Rugtvedt, Nordre Rugtvedt og Blekebakken. Luftkvalitet kan også bli forringet ved Kjørholt, men i mindre grad. For å sikre gode forhold utendørs det er ofte behøv for utstrakt skjermingstiltak for å redusere belastning fra støy i nærheten av veier med høy trafikkbelastning. Støyskjerming har også effekt på spredning av luftforurensning fra vei fordi det stopper vindtransporten av komponentene. For å vurdere effekten av støyskjerming, og konsentrasjonen av luftforurensning bak støyskjermene, skal det gjøres spredningsberegning. For å sikre god innendørs luftkvalitet kan det installeres balansert ventilasjon på bebyggelsene. Balansert ventilasjon vil kunne redusere behovet for lufting og dermed også mengden luft med et forhøyet innhold av luftforurensning som kommer inn i boligen. For å redusere mengden luftforurensning som tas inn i systemet bør inntaket til et slikt system plasseres høyt og på den siden av boligen som vender bort fra ny E18. Det kan også installeres filter i ventilasjonssystemet med tanke på å filtrere bort også de fine svevestøvpartiklene. NyeVeier AS Side 75 6.8 Kulturminner Som grunnlag er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Kommunedelplan for ny E18 er det viktigste grunnlaget. Videre er det gjort nødvendige tilføyelser og oppdateringer som følge av arkeologiske registreringer høsten 2016. Planbeskrivelsen og plankart er a jour med data fra Askeladden per. 03.11.16. Arkeologiske registreringer pågår fram til desember 2016 og eventuelt nye funn må innarbeides i kart, bestemmelser og planbeskrivelse før planen kan egengodkjennes. Det er kjent flere kulturminner, både forhistoriske og historiske innenfor plangrensen og i planens influensområde. I konsekvensanalysen for kommunedelplanen ble det i verdianalysen for kulturminner og kulturmiljø definert to kulturmiljø fra Kjørholt og sørover. De to viktigste kildene for vurderingene var Nasjonal database for kulturminner – Askeladden – og bygningsregisteret SEFRAK. Nye funn som er gjort ved de arkeologiske registreringene er her føyd til som et tredje kulturmiljø. Ut over de områder som inngår i planen, er kulturminner og kulturmiljø i influensområdet også tatt med. Dette er områder der man venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltak etter planen. Omfang og konsekvens er her indirekte og ofte visuell. Innenfor planens grenser er det kjente 3 fredete kulturminner i offentlige databaser. Dette er to steinalderlokaliteter (Askeladden Id 222438 og Id 222801) som befinner seg i kulturmiljø RS1, og Grenlandsbrua i kulturmiljø 24 Stathelle-Brevik (Askeladden Id 110592). I tillegg finnes det flere andre fredete kulturminner i influensområdet. 6.8.1 Kulturmiljø RS1 - Kjørholt Miljøet ligger på Kjørholt ved dagens nordlige tunnelmunning, og omfatter tre lokaliteter kjent i Askeladden (Id222801, Id222438 og Id222629). Lokalitetene ligger i eller nær et skogholt ved nordlig utløp av dagens tunnel på Kjørholt. Funnene ble påvist høsten 2016. Den største lokaliteten - Id 222438) - ligger over dagens tunnelmunning. Den ligger på en nordvendt liten flate der det er gjort funn av flint i 6 prøvestikk. Vest, og i plangrensen, ligger Id 222629. Dette er funn av forhistoriske spor etter et hus, avdekket ved maskinell sjakting i dyrket mark. Her er det 9 stolpehull og to grøfter. Datering er ukjent, men erfaringsmessig kan dette være fra bronsealder og/eller jernalder. (Opplysninger i epost fra Arnkværn, 8.11.16, Telemark fylkeskommune). NyeVeier AS Side 76 Figur 44 Kulturmiljø RS1 ved Kjørholt. Fredete objekt er vist med rosa avgrensing og Id-nummer. Gule og røde markeringer er oppføring i SEFRAK-registeret. Ny E18 griper inn i kulturlandskapet i området, men legges tett inn mot og parallelt med dagens E18. Det gjør at tiltaket komprimeres og inngripen i kulturlandskap reduseres. De fredete objektene er allerede i dag påvirket av dagens veisystem, men det er negativt at de må fjernes som følge av planen. På grunn av forholdet beskrevet over krever reguleringsplanen dispensasjon fra kulturminneloven Det kan forventes at Riksantikvaren vil sette vilkår om arkeologisk utgraving av funnene. Omfang vurderes til middels negativt. Kulturmiljøet har middels kulturhistorisk verdi, og konsekvens blir middels negativ. NyeVeier AS Side 77 6.8.2 Kulturmiljø - Stathelle-Brevik I miljøet finnes spor etter det eldste fergesambandet, brua som avløste dette, og en enda nyere bru som viste seg nødvendig for å avlaste for trafikk. Endringene er typiske for en utvikling der hovedveien først går gjennom tettstedet, deretter i nærheten, for deretter å flyttes godt utenfor. Veimiljøet er dominerende i landskapet, og historien er lett å lese. Figur 45 Kulturmiljø 24 ved Brevik-Stathelle. Fredete objekt er vist med rosa avgrensing og Id-nummer. Gule og røde markeringer er oppføring i SEFRAK-registeret Bruene har høye arkitektoniske verdier. Fredningsstatus understreker den høye kulturhistoriske verdien. I tillegg til dette er det et utall enkeltobjekter, både fredete og ikkefredete objekter med alt fra liten til stor kulturhistorisk verdi i form av bygninger i Brevik og Stathelle. Begge tettstedene har en viktig historie knyttet til handel, sjøfart og samferdsel, bl.a. ved Breviksbanen. Krigsminnene på Steinsholmen utdyper bildet, og er en viktig del av områdets krigshistorie. Kulturhistorisk verdi for miljøet samlet sett blir vurdert til stor. NyeVeier AS Side 78 Reguleringsplanen vil medføre at det legges en ny bru med senterlinje 38 meter vest for senterlinje dagens bru. Kryssingen skjer gjennom det overordnede kulturmiljøet, men på vestsiden (og «baksiden») av dagens bru, og dermed mindre synlig fra Brevik og Stathelle, enn om ny bru kom på østsiden og mellom de to fredete bruene i miljøet. Det har vært viktig for prosjektet at den nye brua ikke tilslører eller endrer den fredete bruens identitet. Dagens Grenlandsbru er godt tilpasset landskapet der tårnet står mot den bratte nordsiden og brubanen strekkes ut mot den slakere Bamble-siden. Det anbefalte alternativ A har tårn i nord, og er fundamentert på en liten bakenforliggende kolle. De to bruene vil få parallelle kabelplan og parallelle skivesøyler i sør mot Bamble. Forankringen for den nye brua vil skje noe høyere. Fredet bru vil ikke fysisk bli berørt. Med den anbefalte løsningen vil den nye brua helt klart være en «repetisjon» av den gamle, og være i samspill med denne. Samtidig vil forskyvningen bakover være noe nytt – slik at det tydelig går fram hva som er det opprinnelige, og hva som er ny konstruksjon. Samlet sett oppnår man en kraftig konstruksjon, men det opprinnelige uttrykket er ivaretatt der bruene skaper en balanse i landskapet. For kulturmiljøet og de fredete bruene er det viktig hvordan tiltaket oppleves sett fra Stathelle, Brevik og sjøsiden øst for Grenlandsbrua. Det er derfor positivt at ny bru kommer vest for dagens Grenlandsbru – og dermed ligger som et bakteppe – ikke som en ny konstruksjon som bryter sammenhenger i miljøet. Det er svært bra at man har kommet fram til en løsning der brutårn repeteres, men likevel viser noe nytt ved å være forskjøvet. Andre kjente fredete objekt blir ikke berørt. Krigsminnene på Steinsholmen blir ikke berørt i og med at bru i vest blir valgt. Planens omfang på kulturmiljø Stathelle-Brevik vurderes som lite til middels negativt. Samlet konsekvens blir middels negativ, men i den lavere delen av skalaen. Hensynet til kulturmiljøet er hovedbegrunnelsen for at alternativ A med brutårn i nord (tvillingbru) anbefales. NyeVeier AS Side 79 6.8.3 Kulturmiljø - Roparberget-Omborsnes-Flogodden Dette kulturmiljøet ble omtalt i konsekvensutredningen for kommunedelplan, og vurderingene hentes fra denne fagrapporten. Miljøet omfatter områdene vest for Grenlandsbrua og bygningsmiljøet på Omborsnes sør for Frierfjorden. Langs gamle Omborsnesvei og Ishusveien ligger en rekke objekter i SEFRAK – de fleste udaterte og derfor meldepliktige (røde i SEFRAK). Bygningsmiljøet har på 1900-tallet blir utvidet sørover og høyere opp i terrenget. I Omborsnes var det isbruk - slik som mange andre steder langs fjordsystemet i Porsgrunn og Bamble. Ved Omborsnesholmane er det et fredet marin funn av en nedrigget trelekter eller skrog (id 108429). Ved Frierflogene som ligger nord for fjorden – vis a vis Omborsnes er to fredete havneområder (id 109931 og 109932), der det er gjort funn av ballast, flint, keramikk og et vrak. I tillegg ligger her også et uspesifisert fredet marint funnområde (id 223308). Stedsnavnet «Roparberget» like vest for Grenlandsbrua indikerer at man har ropt over til den andre siden av fjorden – muligens for å få skyss. Like vest for Grenlandsbrua er det i Askeladden registrert et ikke-fredet marint funnområde, med vernetype «fjernet» (id 223306). Funnet er nyregistrert og har ikke videre opplysninger. Figur 46 Omborsnes. Fredete objekt er vist med rosa avgrensing og Id-nummer. Gule og røde markeringer er oppføring i SEFRAK-registeret. NyeVeier AS Side 80 Kulturhistorisk verdi er først og fremst knyttet til sammenhengen mellom objektene, og mindre til enkeltobjekter. De fredete marine kulturminnene har høy vitenskapelig verdi. Siden de ligger i et miljø med stor tidsdybde og marin historie har funnene og vrakene også stor pedagogisk verdi, selv om de ikke er synlige slik de ligger under vann. Vissheten om at de finnes under havoverflaten er en del av den kulturhistoriske opplevelsen av dette viktige sundet mellom Eidangerhalvøya og Bamble, og er med på å fortelle om sjøfart og handel i eldre tider. Deler av bygningsmiljøet på land ses i sammenheng med isproduksjonen i regionen, og er viktig lokal historie. Planegrensen går ikke i kulturmiljøet, men kulturmiljøet vil bli visuelt berørt. Valgt løsning er en tvillingbru på vestsiden av dagens Grenlandsbru – og den vil dermed bli svært synlig fra dette miljøet. Den nye brua vil også til dels skjule eksisterende bru. Kulturmiljø “Roparberget-Omborsnes-Flogodden” er derimot ikke definert ut fra bruhistorien i området, men først og fremst ut fra bygningsmiljø og fredete marine kulturminner. Dette blir vektlagt i vurdering av omfang og konsekvens. Den nye brua vil ligge om lag 650 meter i luftlinje fra sentrale deler av Omborsnes. Selv om tiltaket er en stor konstruksjon, så vil den ligge nær inn mot dagens bru som allerede i dag er et visuelt markant element i miljøet. Ny bru vurderes derfor ikke å medføre en stor endring sammenlignet med dagens situasjon. Tiltaket oppfattes ikke å endre opplevelsen av kulturmiljøet i vesentlig grad, og omfang vurderes som lite negativt. Miljøet har middels til stor kulturhistorisk verdi, og konsekvens settes til liten. NyeVeier AS Side 81 6.9 Vannmiljø Regulering sør omfatter Bambletunnelen, Grenlandsbru og Kjørholttunnelen. Avrenning fra tunneler og bru drenerer til følgende vannforekomster/resipienter. Verdivurderingen er hentet fra konsekvensutredningen for strekningen (kdp): • Eidangerfjorden bekkefelt (omfatter Heistadbekken og Hitterødbekken som kan påvirkes av utløp fra Kjørholttunnelen): Middels-stor verdi • God økologisk tilstand. Både Heistadbekken og Hitterdalsbekken har oppgang av sjøørret. Heistadbekken har vandringshinder for fisken der bekken krysser under fv 354 i kulvert. Statens vegvesen har planer om å utbedre kulvert/fjerne vandringshinder, slik at hele bekkestrekningen blir anadrom. Heistadbekken har høy tetthet av yngel, men sårbar ved lav vannføring. Det er i tillegg til fiskeoppgang et vernet område nederst i Hitterdalsbekken. Verdivurdering samlevurdering vannmiljø – med fokus på vannkvalitet. Frierfjorden (kan påvirkes av avrenning fra Grenlandsbrua): Liten verdi • Sterkt ferskvannspåvirket fjord. Moderat økologisk tilstand. Oppnår ikke god kjemisk tilstand (forurenset fjord). Påvirkning fra havner, industri, verftsindustri, skipstrafikk, transport/infrastruktur. Forurensede sedimenter - dioxin. Økning i mengde næringsstoffer og organiske stoffer. Forurenset av prioriterte miljøgifter. Meste av Frierfjorden ligger oppstrøms planområdet, mulig påvirkning av nedre del. Bløtbunnsområder ved Gjermesholmen. Stokkevannet (kan påvirkes av utløp fra Bambletunnelen): Middels verdi o o o Moderat økologisk tilstand. Avrenning og utslipp fra transport (infrastruktur (E18, tunnel, tunnelvask). Avrenning fra tettsted (tette flater Lasses). Avrenning fra landbruk (dyr, gjødsel). Gjedde i vannet. Stokkevannet reservedrikkevannskilde. Det er fra kommunedelplanen forutsatt at alt tunnelvaskevann og alt overvann fra dagsonen skal renses. Det er høy ÅDT på strekningen; 20 000 (i prognoseåret 2042). Det er derfor foreslått renseanlegg for tunnelvaskevann fra både Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Ny Grenlandsbru vil drenere ut i Frierfjorden med stor vannutskifting. Det vurderes ikke behov for rensing over brua. Følgende renseanlegg foreslås: • • Tunnelvaskevann fra Kjørholttunnelen profil 15820-13500: 2320 m med tunnel. o Forutsetter to løp og to felt: 140 l/m: 325 m3 – forutsetter ca 1m dybde – trenger areal på ca 350 m2. Høgenhei og Bambletunnelen (profil ca. 16400-18000): Godkjent rensedam ved Stokkevannet. Ligger inne i vedtatt reguleringsplan for Rugtvedt-Dørdal). For ytterligere beskrivelse av løsninger og forslag til lokalisering, henvises til kapittel om Vann- og avløp. For mer detaljer om vannmiljø i anleggsfasen, se Miljøoppfølgingsprogram. NyeVeier AS Side 82 6.10 Trafikkforhold Ettersom planen bare legger til rette for en utvidelse av eksisterende E18 med to nye felt på en strekning som går i tunnel og bru, vil tiltaket ikke endre trafikkforholdene vesentlig. Trafikksikkerheten vil bli bedre ettersom møteulykker vil bli eliminert. 6.11 Landbruksområder Virkninger for landbruk er kun aktuelt i den nordre delen av planområdet, ved Kjørholt. I planforslaget er det satt av midlertidige anleggsområder/riggområder ved Kjørholt, som vist på reguleringsplan som bestemmelsesområde #1. Arealene består hovedsakelig av innmarksområder. Det vestligste av dem ligger på fulldyrka mark. Arealet sør for bebyggelsen er hovedsakelig beite. Disse to områder tilbakeføres til opprinnelig stand etter at anleggsperioden er avslutta. Arealbeslaget for disse to arealene er til sammen ca. 18 dekar. Figur 47 Mørk rød er svært god jordkvalitet, mørk gul er god jordkvalitet og lys gul er mindre god jordkvalitet. Nordre påhuggsområde LL1 LL1 I reguleringsbestemmelsene er det krav til at matjorda tas vare på i anleggsfasen og at arealene tilbakeføres til opprinnelig stand etter at veianlegget er ferdigstilt. NyeVeier AS Side 83 Figur 48 Landbruksområder som blir påvirket av anlegget. 6.12 Skipstrafikken – skipsled og strømningsforhold Skipsleden til Porsgrunn og Skien endres ikke av planforslaget. Den nye Grenlandsbrua vil få samme seilingshøyde som den gamle. På Bamble siden av fjorden kommer det to nye brufundamenter i sjøen. Begge ligger godt utenfor skipsleden og skjult bak Steinholmen. Brufundamentene vil bli dimensjonert for å tåle påkjørsel av skip på den størrelsen som trafikkerer leden. I reguleringsplanen er det satt av et relativt stort areal til brufundamenter i vann like vest for Steinholmen. Ved videre forprosjektering av ny Grenlandsbru, etter at valg av plassering av brutårn i nord eller sør ev vedtatt, skal plassering av tårnfundamenter utredes med hensyn på endringer av strømningsforholdne. Det er særlig plasseringen av de mindre viaduktpilarene som kan stenge for vanngjennomstrømningen i sundet mellom Stein holmen og land. Det er en viss fleksibilitet i avstanden mellom pilarene, og det vil være mulig å plassere et helt inne ved land. Omfang av negative konsekvenser for vannmiljøet må vurderes opp mot estetiske hensyn. Ved bygging av en tvillingbru vil det antakelig være ønskelig at pilarene på ny bru flukter med pilarene på den gamle. NyeVeier AS Side 84 6.13 Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur som strømforsyning og annen nødvendig teknisk infrastruktur blir ivaretatt i Tunneloppgraderingsprosjektet (TOG). 6.14 Samfunnssikkerhet 6.14.1 Bakgrunn Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket som følger planbeskrivelsen som utrykt vedlegg. Formålet med denne analysen har vært å kartlegge alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet egner seg til utbyggingsformål, samt å kartlegge eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging i henhold til plan- og bygningslovens § 4-3. Det er gjennomført et analysemøte med deltakere fra ulike offentlige institusjoner, prosjekteier og prosjekterende. I dette analysemøtet ble sjekkliste for ROS gjennomgått med hensikt å kartlegge aktuelle farer. Videre har også fare kategoriene som beskrives i DSBs temaveileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging blitt vurdert opp mot det planlagte tiltakene. Aktuelle risikoforhold som har blitt identifisert har også blitt supplert med foreliggende grunnlagsdata og dokumenter som støtte til vurderinger som har blitt gjort. Alle aktuelle farer er vurdert i henhold til fastsatte risikostyringsmål og vurderingskriterier. Følgende forutsetninger og avgrensninger ligger til grunn for arbeidet med ROS-analysen for planområdet sør: • Analysen er på et overordnet og kvalitativt nivå. • Analysen omfatter vurderinger av risiko knyttet til anleggsfasen og fremtidig driftsfase. • Analysen omhandler ikke vurderinger knyttet til SHA/HMS-forhold for entreprenør i anleggsfasen eller driftspersonell under drifts- og vedlikeholds operasjoner i fremtidig anlegg. • Analysen tar utgangspunkt i den foreliggende informasjon som fremkommer av planprogrammet på analysetidspunktet og de momenter som har kommet frem gjennom analysemøtet datert 01.11.2016. • Analysen omfatter risikostyringsmålene; personsikkerhet, ytre miljø/natur og materielle verdier. • ROS-analysene omhandler mulige uønskede enkelthendelser, ikke sammenfallende hendelser og kaskade-effekter som kan oppstå på bakgrunn av disse. • Høyspentlinjer omfattes ikke av plan- og bygningsloven og flyttingen er derfor ikke en del av reguleringsplanarbeidet. • Det forutsettes videreføring av trafikkavvikling i anleggsfase definert av TOGprosjektet samt at tilkomstmuligheter for nødetater vil bli avklart gjennom TOGprosjektet. • Tilsiktede handlinger (sabotasje og terror) omfattes ikke av denne ROS-analysen. Risikoforhold både for anleggsfasen og driftsfasen har blitt vurdert, med hensikt å identifisere alle uønskede hendelser som medfører uakseptabelt høy risiko for personsikkerhet, ytre miljø/natur og materielle verdier i planområdet og tilstøtende områder. NyeVeier AS Side 85 Der det har blitt identifisert risiko- eller sårbarhetsforhold som kan medføre uønskede hendelser har det blitt gjort vurderinger av aktuelle avbøtende tiltak som kan bidra til at risikoen for tiltaket vil holde seg innenfor akseptabelt nivå. 6.14.2 Oppsummering av resultater for anleggsfasen Anleggsfasen er alltid forbundet med høyre risikonivå sammenlignet med dagens situasjon. Det er identifisert 11 uønskede hendelser som vurderes å kunne inntreffe i anleggsfasen. Generelt er de viktigste utfordringene tilknyttet anleggsfasen forhold som omfatter steinsprang i områder som allerede er utsatt for steinsprang og etablering av tunneler i områder med svakhetssoner. Tabellen under viser sammenstilling av risikonivået i anleggsfasen: ID nr. Fare/ uønsket hendelse Risikonivå Personsikkerhet A-1 A-2 A-3 A-4 A-5 A-6 A-7 A-8 A-9 A-10 A-11 Ytre miljø Materielle skader Steinsprang Uhell ved bygging av Grenlandsbrua Drenering av Dammane Uhell som følge av sprengning i nærhet av høyspentkabel Skade på høyspentkabel Trafikkulykker i anleggsfase Påkjørsel av myke trafikanter i anleggsfase Ulykke med transport av farlig gods i anleggsfase Støy i anleggsfase Spredning av forurensede masser i anleggsfase Skade på rødlistearter/ verneområder i anleggsfase Følgende risikoreduserende tiltak er identifisert for anleggsfasen: • • • • • • • • • • • • Sette opp gjerder, sikringstiltak mot steinsprang. Vurdere innløsing av utsatte hus nær påhugg. Vurdere ferdselsrestriksjoner i planområdet på bakgrunn av dialog mellom SVV og Bamble kommune. Vurdere saging eller andre skånsomme metoder for sprenging av tunnelpåhuggene i utsatte områder for steinsprang. Sikre god kontakt med Havnevesenet under heising av bruelementer. Utplassere rystelsesmålene rundt vanntårnet og i nærliggende området. Tette vann i området og utplassere vannmålere foran stuff. Arbeid i forbindelse med flytting av kabelen og anleggsarbeid som kan påvirke skipstrafikk i området må koordineres med Breivik trafikksentral. Vurdere om siste deler på tunnelene (som ligger nærmere til høyspentkabelen) skal pigges ut. Utplassere rystelsesmålere på fundamenter til tårn som holder høyspentkabelen. Vurderer sikringstiltak for å ivareta sikkerheten til turgåere i turområde ved tunnelpåhugg på Kjørholttunnelen sør i anleggsperioden. Sikre skolevei ved Rugtvedt og kryssing av fv. 353 før skolestart og på ettermiddag ved skoleslutt. NyeVeier AS Side 86 • • Utsette sprengningsarbeider til tankbiler har passert. Følge kommunale regler når det gjelder støy i forbindelse med anleggsaktivitet i området. 6.14.3 Oppsummering av resultater for driftsfasen Risikobildet i driftsfasen blir vesentlig redusert sammenlignet med dagens situasjon. Ny firefelts vei med separate løp for nord- og sørgående trafikk bidrar til risikoreduksjon. En av de viktigste utfordringene tilknyttet driftsfasen er steinsprang. Som en del av utbygging inngår nødvendige fjellsikring i utsatte områder. I driftsfasen er det identifisert ti uønskede hendelser. Tabellen under viser sammenstilling av risikonivået i driftsfasen: ID nr. Fare/ uønsket hendelse Risikonivå Personsikkerhet D-1 D-2 D-3 D-4 D-5 D-6 D-7 D-8 D-9 D-10 Ytre miljø Materielle skader Brann i kjøretøy Trafikkulykker i dagsone Trafikkulykker i tunneler Ulykke med farlig gods Påkjørsel av vilt Steinsprang Bortfall av strøm i tunneler Nedfall av gjenstander fra Grenlandsbrua Støy Ras i tunnel Det er foreslått følgende avbøtende tiltak som vil bidra til å redusere risiko for uønskede hendelser: • • • • • • • • • Identifisert risikoreduserende tiltak for driftsfasen: Tiltak for å ivareta tilstrekkelig mengde brannvann vil vurderes nærmere i dialog med kommunen og nødetatene for hver av de to tunnelen. Opprettholde skilting ved duggproblemer. Tilkomst for nødetatene fra Omborsnesveien opp til den eksisterende og den nye Bambletunnel må ivaretas og eventuelt oppgraderes om nødvendig. Sikre at kummene på Grenlandsbrua er tilstrekkelig dimensjonert for hendelser med den type trafikk som kjører på strekningen. Vurdere ytterlige sikring av fjell ved behov spesielt for Bamble syd og Kjørholt syd. Siden endelig plassering og design for ny bru ikke er bestemt, bør det i neste planfase vurderes tiltak for å sikre at is fra skråkablene på brua ikke faller ned på kjøretøy på brua eller skip. Etablere barrierer eller rutiner for snøbrøyting som sikrer at snø ikke faller ned fra brua. Vurdere tiltak for å sikre at beboere eller andre som oppholder seg under brua på sørsiden ikke kan treffes av gjenstander som kastes fra brua. NyeVeier AS Side 87 6.15 Rekreasjonsinteresser / rekreasjonsbruk Figur 49 Friluftsliv og nærmiljø. Kart som viser registreringer. Plangrense er ikke oppdatert etter siste justering. NyeVeier AS Side 88 6.15.1 Friluftsliv og nærmiljø Temaet belyser hvilke virkninger ny E18 har for beboere og brukere ved det berørte området, med et særlig fokus på barn og unge. Temaet tar for seg hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel i bomiljøene og i friluftsområdene i nærheten av tiltaket. Det tar også for seg om tiltaket legger noen begrensninger på bruken av nærområder og friluftsområder og om tiltaket vil gi ytterligere barrierevirkninger. Støy omtales her i betydningen negativt for trivselen i felles uteområder og friluftsområder, og tar ikke for seg støy i bolig og privat uteplass, som er omtalt under eget tema. Vurderingene dekke både anleggsfasen og det etablerte veianlegget. Ingen barrierevirkning: Ny firefelts vei ligger i samme trasé som dagens E18, og skaper således ikke noen økt barrierevirkning. Ved ferdig anlegg antas det at ny firefelts vei ikke vil påvirke bomiljøene mer negativt enn det dagens E18 gjør i dag. Kjørholt: Bomiljøet med lekeplass over tunnelmunningen på Kjørholt vil bli mer eller mindre berørt av tiltaket avhengig av hvor nær tunnelmunningen vil komme dette bomiljøet. Tunnelmunningen bør plasseres lengst mulig unna bomiljøet for å unngå ulemper med støy og forurensning. Dammane og Frierflogene: Bomiljøet med lekeplass over tunnelmunningen på Kjørholt vil bli mer eller mindre berørt av tiltaket avhengig av hvor nær tunnelmunningen vil komme dette bomiljøet. Tunnelmunningen bør plasseres lengst mulig unna bomiljøet for å unngå ulemper med støy og forurensning. I anleggsperioden kan framkommelighet til turveinettet i Frierflogene bli redusert fra Kjørholtkrysset. Blekebakken og Krabberødstrand: Ved å legge traseen vest for dagens Grenlandsbru vil bomiljøene i Blekebakken og Krabberødstrand bli lite berørt. Private fiskeplasser og bruksmuligheter kan bli påvirket. Bomiljøene på hver side av Frierfjorden kan få noe økt støybelastning som følge av utbyggingen. Frierfjorden: Fjorden brukes ofte av mange til friluftsliv og rekreasjon. Bruene er viktige for stedets identitet. Tiltaket vil ha liten innvirkning på fjordens bruksmuligheter og attraktivitet. Det er viktig å opprettholde Grenlandsbrua/ene som et like fint identitetsskapende element som i dag. Det er viktig å opprettholde en positiv status og aksept i nærområdet og ellers i samfunnet. Høgenhei: Høgenhei er et friluftsområde med et identitetskapende element; fjellvegg, mast og landemerke. Området brukes ofte av mange til tur og rekreasjon, og er en del av turløypa Stokkevannet rundt. Området har regional betydning som turmål. Som landemerke knytter mange Høgenhei til Rugtvedt sin identitet. Virkningen av tiltaket vil være ubetydelig, men det er viktig å opprettholde tilkomstene til turveinettet fra bo-områdene. Det er særlig viktig å ivareta en forbindelse nær bruene fra Krabberødstrand-sida. NyeVeier AS Side 89 6.15.2 Barn og unges interesser Tiltaket vil ikke påvirke skoleveier ved ferdig tiltak, men det blir svært viktig å ivareta framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende i anleggsperioden i hele planområdet, med særlig fokus på skoleveier. Anleggstrafikk og trafikk på omkjøringsveier skal gi minst mulig ulempe for myke trafikanter. Skoleveier/RPR for barn og unge Det er flere barnehager i nærheten av planområdet. Barnehagen Marthas hage ligger på Cocheplassen, Stokkevannet barnehage ligger i Elgveien på Rugtvedt og har adresse Europaveien 147. Disse vil ikke bli berørt av tiltaket. For Rugtvedt skole blir Herreveien benyttet til skolevei, her det er gang- og sykkelvei. For elever som bor på nordsiden av Høenvegen er det skyss. Krabberødstrand hører til Stathelle krets. Det er elever som går på Rugtvedt skole etter enkeltvedtak, men disse innvilges også skyss. Tiltaket vil ikke påvirke skoleveier ved ferdig tiltak, men det blir svært viktig å ivareta framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende i anleggsperioden i hele planområdet, med særlig fokus på skoleveier. Det må vises spesielt hensyn der barn og unge krysser fv. 353, som ved holdeplass Findal/Høenveien og holdeplass Findalssvingen/gangfelt med gs-vei mot skolen og holdeplass Rugtvedt skole med gangfelt. Anleggstrafikk og trafikk på omkjøringsveier skal gi minst mulig ulempe for myke trafikanter. 6.16 Universell utforming Universell utforming er et lite relevant tema i denne planen, da det ikke skal bygges noen overganger/underganger for myke trafikanter. I anleggsfasen er det viktig at framkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter ivaretas, også for dem med nedsatt funksjonsevne. Dette er særlig viktig på skoleveier. Dersom eksisterende turstier blir ødelagt under anleggsfasen, er det viktig at disse får tilsvarende eller bedre utforming der universell utforming etterstrebes. NyeVeier AS Side 90 7 EIENDOMSFORHOLD – AREALBESLAG 7.1 Porsgrunn kommune Tabellen nedenfor viser eiendommer som blir direkte berørt av reguleringsplanen. Arealet er fordelt på de ulike arealkategoriene. Det er også vist arealbeslag til midlertidig anleggsområde (# 1, 2 og 3). Etter at anleggsfasen er avsluttet tilbakeføres dette arealet til sitt opprinnelige formål. Store deler av reguleringsplanen er tunnel under bakken (S1). På bakkenivå vil arealbeslaget kun være knyttet til restriksjoner på inngrep innenfor sikkerhetssonen til tunnelen som er 15 meter til alle kanter fra ytterkant av tunnelløpet. (Oversikten er ikke oppdatert når det gjelder midlertidige anleggsområder). Matrikkelnummer Feltnavn SOSI-kode Teig med flere matrikkelnummer Areal i m2 805-83-43-0-0 805-83-43-0-0 Veg6 SVT1 2011 2018 NEI NEI 25,0 976,2 805-83-42-0-0 805-83-42-0-0 Veg6 Veg5 2011 2011 NEI NEI 40,7 78,4 805-83-210-0-0 Veg5 2011 NEI 59,2 805-83-209-0-0 805-83-209-0-0 SPA Veg5 2080 2011 NEI NEI 2,5 175,9 805-83-185-0-0 805-83-185-0-0 Veg5 SPA 2011 2080 NEI NEI 9,5 181,8 805-76-1-0-0 805-76-1-0-0 Veg4 LNA 2011 5120 NEI NEI 3755,0 22130,3 805-75-89-0-0 LNA 5120 NEI 175,2 805-75-50-0-0 Veg4 2011 NEI 2981,3 805-75-1-0-0 Veg4 2011 NEI 2453,1 805-73-8-0-0 805-73-8-0-0 805-73-8-0-0 Veg2 LL1 LL1 2011 5110 5110 JA JA JA 1291,5 1539,5 7270,8 805-73-7-0-0 805-73-7-0-0 Veg3 LL1 2011 5110 JA JA 659,1 8868,9 805-73-5-0-0 Veg4 2011 NEI 3698,1 805-73-3-0-0 805-73-3-0-0 805-73-3-0-0 805-73-3-0-0 Veg3 Veg3 SVT2 LL1 2011 2011 2018 5110 NEI NEI NEI NEI 332,9 344,6 463,2 13740,2 805-70-3-0-0 Veg4 2011 NEI 1163,8 805-73-2-0-0 805-73-2-0-0 805-73-2-0-0 SVT2 Veg3 SVT1 2018 2011 2018 NEI NEI NEI 74,3 121,4 819,1 NyeVeier AS Side 91 805-73-2-0-0 S2 2001 NEI 1787,7 805-500-1-0-0 S2 2001 NEI 1586,8 7.2 Bamble kommune Tabellen nedenfor viser eiendommer som blir direkte berørt av reguleringsplanen. Arealet er fordelt på de ulike arealkategoriene. Det er også vist arealbeslag til midlertidig anleggsområde (# 1). Etter at anleggsfasen er avsluttet tilbakeføres dette arealet til sitt opprinnelige formål. Store deler av reguleringsplanen er tunnel under bakken (S 1). På Bakkenivå vil arealbeslaget kun være knyttet til restriksjoner på inngrep innenfor sikkerhetssonen til tunnelen som er 15 meter til alle kanter fra ytterkant av tunnelløpet. (Oversikten er ikke oppdatert når det gjelder midlertidige anleggsområder). Matrikkelnummer Feltnavn SOSI-kode Teig med flere matrikkelnummer Areal i m2 814-21-73-0-0 814-21-73-0-0 SVT3 Veg7 2018 2011 NEI NEI 7,1 38,4 814-21-72-0-0 814-21-72-0-0 814-21-72-0-0 814-21-72-0-0 SVT1 SVT3 Veg7 SVT1 2018 2018 2011 2018 NEI NEI NEI NEI 3,6 19,5 59,0 465,1 814-21-71-0-0 Veg7 2011 NEI 35,4 814-21-5-0-0 LL2 5110 NEI 2182,0 814-21-4-0-0 LL2 5110 NEI 251,1 814-21-267-0-0 Veg7 2011 NEI 0,0 814-21-24-0-0 Veg7 2011 NEI 103,0 814-21-22-0-0 SVT3 2018 NEI 9,7 814-21-137-0-0 Veg8 2011 NEI 57,7 814-21-1-0-0 814-21-1-0-0 814-21-1-0-0 814-21-1-0-0 814-21-1-0-0 814-21-1-0-0 814-21-1-0-0 Veg7 Veg8 SVT1 SVT1 SVT1 S2 Veg8 2011 2011 2018 2018 2018 2001 2011 NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI 0,2 18,4 51,9 337,3 716,5 2797,6 3795,2 814-203-1-0-0 814-203-1-0-0 814-203-1-0-0 SVT1 Veg7 SVT1 2018 2011 2018 NEI NEI NEI 7,2 21,3 45,8 814-180-1-0-0 814-180-1-0-0 814-180-1-0-0 814-0-0-0-0 814-0-0-0-0 Veg8 S2 LL2 SVT1 Veg7 2011 2001 5110 2018 2011 NEI NEI NEI NEI NEI 397,9 1201,4 2518,9 76,9 82,0 NyeVeier AS Side 92 8 VEDLEGG 1 Oppstartsmøte med Porsgrunn og Bamble kommuner – oppsummering fra referat Det ble avholdt oppstartsmøte med Porsgrunn og Bamble kommuner den 21.9.2016. Oppstartsmøtene ble avholdt separat. Referat fra oppstartsmøtene følger vedlagt I oppstartmøtet med kommunene ble følgende punkter nedfelt som sentrale oppfølgingspunkter/avklaringspunkter som skal vurderes i reguleringsplanfasen: Problemstilling Kommentar Inneholder planområdet usikre eiendomsgrenser som vil bli sammenfallende med juridiske grenser på plankartet skal det foretas oppmåling av disse grensene før planmaterialet oversendes til førstegangs behandling. Forholdet til anleggsperioden og midlertidige tiltak skal beskrives. Løsninger for trafikk i byggeperioden belyses. Momenter fra temarapporten om naturmangfold fra kommunedelplanen samt uttalelser fra fylkesmannen til den. Spesielt fokus på kalkområdene og viltkorridorer. Spesiell omtale av den fredede Grenlandsbrua. Utredning knyttet til risiko ved farled både i anleggsperioden og den permanente situasjonen. Omlegging av høyspenttraseen Barn og unges interesser i anleggsperioden Eventuelle funn av nye naturtyper i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som utløser konsekvensutredninger (KU) skal sendes kommunen sammen med det øvrige planmaterialet Planprosessen vil bli todelt som konsekvens av samkjøring med Vegvesenets utbedringsprosjekt for Kjørholttunnelen og Bambletunnelen God prosess for å få fram Plan for ytre miljø Anlegg-/rigg- og deponiområder må bestemmes i planen. Temautredning for masser – til mellomlagring og permanent deponi. Kommunene ønsker rask framdrift for reguleringsplanarbeidet slik at prosjektet kan bygges raskt av hensyn til samkjøring med tunneloppgradering. Forslagsstillers framdriftsplan er ikke tilfredsstillende. Det forutsettes at det kjøres åpne møter i forbindelse med varsling. Sted og tid avklares med kommunen. Framdriftsplan for reguleringsplan bør følges av en begrunnelse for hvorfor den er viktig å overholde. Det skal være åpen prosess og dialog og kommunen holdes løpende orientert om planarbeidet Ønske om å benytte planforum i planprosessen Sjekkes når endelig planavgrensninger er gjort Skrivefrister for reguleringsplan for Kjørholt - Rugtvedt oversendes fra kommunen til Nye Veier, samt saksmal Nye Veier/konsulent utarbeider framdriftsplan i hht skrivefrister. Forholdet er avklart Oppmåling og evt. justering av plangrenser gjøres mellom 1 og 2 gangs behandling. Beskrevet i planbeskrivelsen Beskrevet i planbeskrivelsen. Utredning av viltkorridor er ikke aktuelt, parsellen går i tunnel og på bru. Beskrevet i planbeskrivelsen. Tema er omtalt i ROS-analysen, samt egen omtale i planbeskrivelsens. Beskrevet i planbeskrivelsen. Beskrevet i planbeskrivelsen. Beskrevet i planbeskrivelsen. Ingen nye funn som krever KU. Til info Miljøoppfølgingsprogram er utarbeidet. Midlertidige rigg- og anleggsområder er innarbeidet i reguleringsplanen. Egen rapport om massehåndtering/deponi er utarbeidet. Til info, forholdet omkring framdriftsplanen er avklart. Fire åpne folkemøter er gjennomført i siste halvdel av oktober. Til info Samhandlingsmøter er gjennomført i jevnlig i arbeidsperioden. Til info. Forholdet er avklart NyeVeier AS Side 93 Det gjøres en risikokartlegging mot fartøytrafikk. Konsekvenser for farled/skipstrafikken i Frierfjorden skal omtales/utredes i planbeskrivelsen Endring av hovedvannsnett og høydebasseng ved Høgenhei Planforslaget skal beskrive forholdet til aktuelle RPR og Statlige planretningslinjer. Støyutredninger som konsekvens av endret tunnelløp. Sjekk avrenning fra tunneler mot Stokkevannet evt. Rugtvedtmyra Rådgiver utarbeider et notat som klargjør at reguleringsplanen ikke er KU-pliktig. Eventuelle KUkrav knyttet til flytting av høyspentlinje er ikke kommunens myndighetsområde. Dette overlates til NVE som rette myndighet. Det utarbeides et oppstartsnotat /varsel som skal gjøres tilgjengelig for berørte grunneiere, regionale myndigheter og offentligheten ved varsel om planoppstart. Notatet trekker ut utredningstema fra kommunedelplanens KU som angår den vedtatte traseen. Virkninger av planen knyttet til midlertidig omlegging av E18-trafikken i anleggsfasen skal omtales/utredes i planbeskrivelsen. Porsgrunn skal oversende en oversikt som viser pågående plansaker i kommunene. Bamble kommune har en veiregulering ved Rugtvedt som de skal oppheve. Detaljeringsnivå på leveranser må avstemmes sammen med kommunene. Porsgrunn kommune tar ansvar for bestilling av planforum. Gjennomføres egen risikovurdering for skipsstøt, ref. ROS-analyse. Egen omtale i planbeskrivelsens kap. Beskrevet i planbeskrivelsen. Ingen ansett for å være relevante i og med at mesteparten av planområdet går under bakken og i lufta Beskrevet i planbeskrivelsen. Beskrevet i planbeskrivelsen. Notat ang KU-plikt er utarbeidet og oversendt kommunene. Forholdet er beskrevet i planbeskrivelsen. Flytting av høyspentlinje skjer etter egen prosedyre i hht. energiloven. Varslingsbrev med aktuelle utredningstema fra KU er oversendt alle berørte parter, inkl berørte myndigheter. Beskrevet i planbeskrivelsen. Forholdet er avklart Planforum avholdes i fasen etter offentlig ettersyn. NyeVeier AS Side 94 9 VEDLEGG 2 Oppfølging av høringsuttalelser til kommunedelplanen • Gjennomgang av Statens vegvesens kommentarer Norsk maritimt museum • Dersom det velges en trasé som medfører inngrep i sjø eller vassdrag, må det påregnes arkeologiske registreringer under vann i reguleringsplanfasen. SVV kommentar: • Norsk maritimt museum vil bli varslet når reguleringsplanarbeidet igangsettes. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Norsk Maritimt Museums viser til tidligere kommunikasjon og avtaler om maritime undersøkelser i planområdet. De marinarkeologiske undersøkelsene vil bli gjennomført i november. Fylkesmannen i Telemark • Når det gjelder kryssing av Breviksstrømmen, er et brualternativ vest for dagens bru å foretrekke med tanke på naturmangfold. Brua bør også ligge så nær eksisterende bru som mulig. For å redusere skadevirkningene på naturmangfold, bør det ses på endring av trasé gjennom Skjelsvikdalen og ved nytt kryss på Ås. Uansett valg av trasé og bruløsning er det svært viktig å redusere de negative virkningene så langt det er mulig, og det bør stilles krav til kompenserende tiltak. Det er viktig at det gjøres nøyaktige tilpasninger i reguleringsplan, samt i YM‐plan og rigg‐marksikringsplan for arbeidene. • Fylkesmannen minner om at tiltak som berører naturreservatene forutsetter at det kan gis dispensasjon til vernebestemmelsene, og at søknad om dette må sendes Fylkesmannen. SVV kommentar: Optimalisering av veglinjene vil foregå i reguleringsplanen og da vil det være fokus på å begrense skadevirkning på naturmangfold og eventuelt andre miljøtema med store verdier som blir berørt. • Søknad om dispensasjon vil bli oversendt Fylkesmannen i løpet av reguleringsplanprosessen når det konkrete omfanget av tiltaket er kjent. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Planforslaget legger opp til arealminimalisering. Det er utarbeidet Miljøoppfølgingsprogram (Ytre miljøplan). Det søkes om dispensasjon i forbindelse med offentlig ettersyn. Statens strålevern • Statens strålevern gjør oppmerksom på at det finnes naturlig forekommende radioaktive stoffer i berggrunnen. Syredannende bergarter som for eksempel alunskifer og NyeVeier AS Side 95 svartskifer inneholder ofte mye radioaktive stoffer, og de henviser til at det i konsekvens utredningen henvises til forekomst av alunskifer. Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse i henhold til forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. SVV kommentar: • Det er påvist svartskifer og alunskifer i «lagpakka» i Bambletunnelen. Ved å legge ny tunneltrasé øst for dagenes E18 Bambletunnel, kan man påtreffe alunskifer og svartskifer helt i sørenden av tunnelen ut mot Høgenheiura. Ved ny tunnel på vestsiden, vil tunnele n med stor sannsynlighet påtreffe slike bergarter. Nøyaktig kartlegging av slike forekomst er vil bli gjort ved detaljering av veglinja på reguleringsplannivå. Dersom tunnelen treffer på alunskifer, svartskifer eller andre bergarter som inneholder radioaktive stoffer, må det tas hensyn til dette og de radioaktive stoffene må behandles etter gjeldenderegelverk. D et innebærer blant annet at massene må deponeres i dertil egnet deponi. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Kartlegging av alunskifer pågår og det er utarbeidet en egen plan for massedeponering som vil følge reguleringsplanen. Telemark fylkeskommune / Riksantikvaren • Telemark fylkeskommune understreker at ved behandling av reguleringsplan må forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares gjennom registreringer etter kulturminneloven § 9 og eventuell behandling etter kulturminneloven § 8. SVV kommentar: • Statens vegvesen har i samarbeid med Telemark fylkeskommune gode rutiner for å hånd tere automatisk fredete kulturminner i reguleringsplanfasen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Området er undersøkt med tanke på kulturminner. Det vil bli søkt om frigivelse av ett kulturminner som ligger i tilknytning til nordre tunnelpåslaget ved Kjøreholttunnelen. Porsgrunn kommune • Så langt som mulig bør tap av dyrket mark erstattes ved opparbeidelse av nye områder med dyrket mark. I byggeperioden må trafikken gjennom Heistad holdes på et så lavt nivå som mulig og i en så kort periode som mulig. Det blir spesielt viktig å sikre trygge skoleveger, samt adkomst til og fra idrettsanlegg og friluftsarenaer. SVV kommentar: • Dette er også foreslått som mulig kompenserende tiltak i temarapporten «Naturressurser», og er noe Statens vegvesen vil vurdere i reguleringsplanfasen. Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i anleggsfasen. Det v il være spesielt fokus på skoleveger. NyeVeier AS Side 96 Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Områder med dyrka mark som berøres under anleggsfasen skal tilbakeføres til opprinnelig stand etter at anleggsarbeidet er avslutta. Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre skoleveier og andre miljøhensyn under anleggsfasen. Krabberødstrand velforening • Det vises også til mulige lekkasjer fra vannreservoaret i området. Videre vises det til at problemer knyttet til støy‐ og luftforurensning for boligområdet reduseres ved bruplassering vest for dagens bru. Behovet for god støyskjerming understrekes, og det bes også om at ytterligere støytiltak blir gjennomført på eksisterende bru. SVV kommentar: • Løsninger og tiltak knyttet til kommunens høydebasseng detaljeres i senere planfaser. Kommunen vil være delaktig i dette arbeidet. I forbindelse med støyskjerming vil ny og eksisterende bru bli vurdert samlet som en ny4 ‐ felts veg. Statens vegvesen vil i reguleringsplanprosessen utføre støyberegninger og regulere inn nødvendige støytiltak for å ivareta kravene gitt i T‐1442/2012. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Løsning for vannledning ivaretas i anleggsfasen og støyberegninger er utført. Idrettslaget Hei • Det vises til at trafikken gjennom Heistad er relativt stor. Det påpekes derfor at det er viktig at gjennomgangstrafikken under anleggsperioden holdes på et så lavt nivå som mulig og at lokalbefolkningen sin sikkerhet og miljø ivaretas. Dette gjelder spesielt for barn og unge. SVV kommentar: • Det vises til at trafikken gjennom Heistad er relativt stor. Det påpekes derfor at det er viktig at gjennomgangstrafikken under anleggsperioden holdes på et så lavt nivå som mulig og at lokalbefolkningen sin sikkerhet og miljø ivaretas. Dette gjelder spesielt for barn og unge. Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i anleggsfasen. Det v il være spesielt fokus på skoleveger. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre barn og unges interesser og andre miljøhensyn under anleggsfasen. NyeVeier AS Side 97 Brevik Vel • Brevik Vel er bekymret for trafikkbelastningen i anleggsperioden og understreker at omkjøring på det lokale vegnettet må planlegges godt, samt at avbøtende tiltak settes inn i forkant. SVV kommentar: • Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i anleggsfasen. Det vil være spesielt fokus på skoleveger. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre barn og unges interesser og andre miljøhensyn under anleggsfasen. Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik • Til slutt understrekes det at prosjektet, ikke minst i anleggsperioden, vil påføre lokalbefolkningen store belastninger. Forumet ser det derfor som en selvfølge at de blir holdt orientert mens det aktuelle arbeidet pågår. SVV kommentar: • Statens vegvesen vil i det påfølgende reguleringsplanarbeidet og senere anleggsfase tilstrebe å informere velforeninger og lokalbefolkningen på en god måte. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er avholdt flere åpne møter og samtlige grunneiere er tilskrevet. Telemark Bondelag • Videre planlegging må i størst mulig grad ivareta dyrket mark. • Ved eventuelt tap av dyrket mark må det tilbys erstatningsareal med samme kvalitet. Dersom arealet som tilbys er av dårligere kvalitet, må dette kompenseres med mer areal. SVV kommentar: Statens vegvesen vil gjennom reguleringsplanarbeidet tilstrebe å minimalisere inngrep på dyrket mark. • Temarapporten for naturressurser nevner oppdyrking av nye arealer som et mulig tiltak f or å kompensere for negative konsekvenser. Statens vegvesen vil vurdere slike forhold i arbeidet med reguleringsplan. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan. Planforslaget medfører ikke at dyrka mark permanent skal omdisponeres til annet formål. Mari og Runar Weholt • De ber om at Statens vegvesen innløser eiendommen så snart som mulig, alternativt kommer med et forslag til løsning på denne vanskelige situasjonen. • Weholt eier også en tomt med en stor brygge nede ved sjøen. De eier denne sammen med nabo Damberg, og de ser for seg at denne tomta vil bli berørt av søylene til ny bru. NyeVeier AS Side 98 SVV kommentar: • Boliger som må innløses, vil normalt bli ervervet av Statens vegvesen etter at en reguleringsplan for prosjektet har blitt vedtatt. • Hvordan denne eiendommen vil bli berørt, vil være avhengig av hvilken side den nye brua kommer på. Detaljutforming og endelig plassering av brua og brufundamentene vil uansett ikke bli gjort før i reguleringsplanfasen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan En eventuell erstatning må avklares etter at reguleringsplan er godkjent. Bjørn Damberg • Damberg ønsker innløsning av eiendommen så snart som mulig. Damberg eier også en tomt med en stor brygge nede ved sjøen. Han eier denne sammen med nabo Weholt. Dersom huset blir innløst, mister han nærheten til denne brygga. Damberg ønsker derfor at også denne eiendommen blir innløst. SVV kommentar: • I den påfølgende reguleringsplanfasen vil veglinja detaljeres og støyberegninger foretas. Det er først i denne fasen det vil bli tatt stilling til hvilke hus som skal innløses. Boliger som må innløses, vil normalt bli ervervet av Statens vegvesen etter at en reguleringsplan for prosjektet har blitt vedtatt. I tillegg er det en forutsetning at det har blitt bevilget midler til innløsning. • Ønsket om at en «tomt» med en stor brygge nede ved sjøen blir innløst, må Vegvesenet vurdere i reguleringsplanprosessen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan En eventuell erstatning/innløsning må avklares etter at reguleringsplan er godkjent. Ingulv Burvald • Burvald har sendt med utdrag fra T‐1442/2012 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Han beskriver støyen i dagens situasjon med tunnelene på begge sider av Frierfjorden, og frykter at situasjonen blir forverret når det kommer nye tunneler. Han nevner også flere tiltak som vi bør vurdere når vi skal støyskjerme, bl.a. en ny metode med bruk av støyabsorberende puter ved tunnelåpningene. SVV kommentar: • Statens vegvesen vil gjennom reguleringsplanprosessen utføre støyberegninger og eventuelt regulere inn nødvendige støytiltak for å ivareta kravene gitt i T‐1442/2012. Metoden med støyabsorberende puter vil da bli vurdert som et mulig tiltak. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Støyberegninger er utført. Liste over eiendommer som berøres av støy følger støyrapporten som er vedlegg til planbeskrivelsen. NyeVeier AS Side 99 Lars Håkon Halvorsen • Halvorsen ber Statens vegvesen om at det allerede nå legges inn kostnader til innløsn ing av boligen, da han tviler på om det vil være mulig å gjennomføre tiltak med tilstre kkelig støydempende effekt. Situasjonen vil være en annen dersom ny bru blir lagt på vestsiden. SVV kommentar: • Det skal gjennom prosessen med kommunedelplan avklares hvilken side den nye brua kommer på. I den påfølgende reguleringsplanfasen vil veglinja detaljeres og støyberegninger foretas. Det er først i denne fasen det vil bli tatt stilling til hvilke hus so m skal innløses. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan En eventuell erstatning/innløsning må avklares etter at reguleringsplan er godkjent. Atle Hammelow‐Berg • Hammelow‐Berg påpeker at støv fra massetransport også kan by på store ulemper i anleggsfasen, og ber om at det i reguleringsplanfasen blir satt krav til tiltak for å begrense støv fra anleggstrafikken. SVV kommentar: • Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T‐1520, gir føringer for luftforurensning også i anleggsfasen. Statens vegvesen vil i tråd med denne veilederen avklare behov for eventuelle tiltak i anleggsperioden. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er gjort teoretiske beregninger av virkninger av luftforurensning både under anleggsfasen og driftsfasen. Beboere i Blekebakkvegen • Beboerne mener det er en svakhet at det ikke er utarbeidet kart med soner for Luftforurensning. SVV kommentar: • Det er ikke krav til kart som viser soner for luftforurensning på dette plannivået. Statens vegvesen har gjort en grov opptelling av hvor mange som kan bli berørt ved de ulike alternativene. Luftforurensning vil bli håndtert i reguleringsplanfasen i henhold til gjeldende Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T‐1520 Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er gjort teoretiske beregninger av virkninger av luftforurensning både under anleggsfasen og driftsfasen. Se kapitel 6.7 eller vedlagt fagnotat. Mette Kammen og Rolf Harry Knutsen De mener støyrapporten har lagt fartsgrense 8090 km/t til grunn, mens det er forutsattat vegen skal ha 110 km/t. Videre stiller de spørsmål ved beregningsmetode og –program og at det ikke er foretatt støymålinger i området. De mener også topografi, ulike årstider og andre forhold ikke er vurdert godt nok. NyeVeier AS Side 100 SVV kommentar: • Fartsgrense 100 km/t er lagt til grunn for alle støyberegninger på ny firefelts E18. Samferdselsdepartementet har senere bestemt at vegen skal planlegges for 110 km/t, og denne fartsgrensen vil bli lagt til grunn ved beregning av støy i reguleringsplanprosessen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Støyberegninger er utført. Liste over eiendommer som berøres av støy følger plandokumentene. Torgeir Opland Opland savner en utredning av trafikk i anleggsperioden, og uttrykker sterk bekymring for at E18 trafikken skal gå gjennom Heistad. Han beskriver grundig dagens forhold, og han foreslår en rekke tiltak som kan iverksettes dersom trafikken skal gå på rv./fv. 354. SVV kommentar: • Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i byggeplan- og anleggsfasen. Det vil være spesielt fokus på skoleveger. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre barn og unges interesser og andre miljøhensyn under anleggsfasen. NyeVeier AS Side 101 Oppfølging av kommunestyrenes vedtak av kommunedelplanen Porsgrunn kommune: Porsgrunn kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om å gå for korridor 1 innenfor konsept 4 med kryssløsning på Lanner med følgende kommentarer: a) Det forutsettes at det legges vekt på prinsipper om arealminimering og at en må være påpasselig i anleggsfasen av hensyn til bl.a. biologisk naturmangold Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Viktige naturtyper er avsatt som hensynssoner i plankartet med reguleringsbestemmelser om at arealminimering skal vekslegges. Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre at viktige naturtyper tas hensyn til i anleggsfasen. b) Det forutsettes at kryssløsningen ved Lanner og Ås må sikres god tilkobling til eksisterende veinett I kommende reguleringsplanarbeid. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant for regulering Sør. 7. Porsgrunn kommune mener bru over Frierfjorden bør ligge på vestsiden av eksisterende bru. Dette vurderes som totalt sett mest hensiktsmessig, med særlig tanke på bevaring av eksisterende boområder. Valg av bruløsning avventes til den politiske behandlingen senere i år og vil avhenge av blant annet estetikk og bevaring av kulturmiljø. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Dette er fulgt opp, ny bru er lokalisert vest for dagens. 8. Det legges inn i planen en tilkobling mellom næringsområdet i Lundedalen og dagens E18. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant for regulering Sør. 9. Det må tas med en rundkjøring på Moheim ved FV32, dette for å bedre trafikksikkerheten og trafikksituasjon. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant for regulering Sør. 10. I forbindelse med grunnervervelse for E18 trase vil noen gårdbrukere miste betydelige arealer dyrka mark. Så langt som mulig bør dette arealet erstattes ved masseforflytting/ oppbygning om nye arealer nødvendig erverv av areal for å få dette til dette vurderes fortløpende i planprosessen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan NyeVeier AS Side 102 Det er ikke permanent omdisponerin av dyrka mark i reguleringsplan Sør. Det er lagt opp til midlertidig anlggsområde (rigg) på beiter og dyrka mark ved Kjørholt. Det er krav i reguleringsbesetmmelsene om tilbakeføring til landbruk etter at anleggsfasen avsluttet. 11. I byggeperioden må trafikken gjennom Heistad sentrum holdes på et så laft nivå som mulig og i en så kort periode som mulig. Det blir spesielt viktig å sikre trygge adkomstveier for barn og unge til og fra skole, idrettsanlegg og til frilufsarenaer med adskilte gang og sykkelveier.» Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant i reguleringsplan Sør. Bamble kommune: «Bamble kommune slutter seg delvis til Statens vegvesens anbefaling og vedtar korridor 1. Bamble kommune vedtar ny Grenlandsbru vest for eksisterende bru, som trase for ny E 18 mellom Langangen og Rugtvedt.» Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Dette er fulgt opp med at ny Grenlandsbru lokaliseres vest for eksisterende bru. NyeVeier AS Side 103 Statens vegvesens overleveringsdokument fra kommunedelplanfase til reguleringsplanfase – oppsummering og kommentarer til oppfølgingspunkt Søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene knyttet til Grenlandsbrua. Kommentar: Det er ikke nødvendig med søknad. Etter møte med Riksantikvaren er det avklart at tiltaket ikke krever dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Tiltak som berører naturreservatene forutsetter at det kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene. Søknad om dette må sendes Fylkesmannen. Selve søknaden ønsker Fylkesmannen å få oversendt når reguleringsplanen er vedtatt og det endelige arealbeslaget innen verneområdene er kjent. Kommentar: Søknad sendes når reguleringsplan er vedtatt. Ny Bambletunnel skal ligge vest for dagens. Det er veldig viktig at grunnforholdene for tunnelpåhugget kartlegges grundig i reguleringsplanfasen, slik at metode for bygging av løsmassetunnel gjennom urmassene blir fastlagt. Kommentar: Det er gjort grunnundersøkelser i området både ved Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Resultatene foreligger i egen rapport. Dersom det blir aktuelt med massedeponier i Norcems gruver eller i steinbruddene, må det avklares eventuelt behov for reguleringsplan og tillatelser. Kommentar: Det er løpende dialog med Norcem om bruk av arealer til anleggsveier, riggområder, områder for mellomlagring av masser og deponiområder. Nødvendige, midlertidige anlegg er lagt inn i plankart som bestemmelsesområder. I reguleringsplanarbeidet må detaljerte støyberegninger utføres når linja er endelig fastlagt, og støyskjermingstiltak må bestemmes og vises i reguleringsplanen. Kommentar: Det er utført støyberegninger for strekningen. Det er noe usikkerhet ved beregningene for nordre tunnelpåhugg ved Kjørholt og søndre tunnelpåhugg ved Rugtvedt. Årsaken til dette er usikkerheter knyttet til mengden av løsmasser og behovene for mer detaljert prosjektering av disse tunnelmunninger Det vil bli lagt vekt på optimalisering av støytiltak ved prosjektering. NyeVeier AS Side 104 I reguleringsplanfasen må eksakte beregninger av luftkvaliteten utføres, og avbøtende tiltak må vurderes. Kommentar: Det er gjort teoretiske beregninger av virkninger av luftforurensning både under anleggsfasen og driftsfasen. Se kapitel 6.7 eller vedlegg for detaljer. Det er ikke utført arkeologiske registreringer i kommunedelplanfasen. Arkeologiske registreringer må bestilles gjennom Telemark fylkeskommune, og må inngå som en viktig premiss i framdriftsplanen for utarbeidelse av reguleringsplan. Kommentar: Det er gjort arkeologiske registreringer og kulturminner er påvist. Det søkes om frigivelse av ett av de registrerte kulturminnene i området ved Kjørholt. Navnsetting av kryss, tunneler og bruer må avklares formelt i reguleringsplanfasen. Kommentar: Dette er under arbeid. NyeVeier AS Side 105 Vedlegg Vedlegg til dette dokumentet (trykte vedlegg) Referat fra oppstartsmøte – oppfølgingspunkt Høringsuttalelser til kommunedelplanen – oppsummering og kommentarer Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser ROS-analyse Innspill til varsel om planoppstart – oppsummering og kommentarer Egne vedlegg (utrykte vedlegg) Tegningshefte Miljøoppfølgingsprogram Masseforvaltningsplan Temarapport støy Vurdering av lokal luftkvalitet Datarapport grunnundersøkelser påhugg tunnel Kjørholt Geoteknisk vurdering for påhugg tunnel Kjørholt nord NyeVeier AS Side 106 NyeVeier AS Side 107 NyeVeier AS Side 108
© Copyright 2024