rap-005-miljooppfolgingsprogram_ny-utgave-13-12
MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM E18 Langangen – Rugtvedt Reguleringsplan sør, Kjørholt - Rugtvedt NY UTGAVE 13.12 16 INNHOLD UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM ................................... 3 DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING ................................................................................................. 3 1 PROSJEKTET .............................................................................................................................. 4 1.1 2 3 4 5 6 Beskrivelse av prosjektet - regulering sør ............................................................................. 5 System for oppfølging av ytre miljø ............................................................................................... 6 2.1 Forankring i reguleringsplan................................................................................................... 6 2.2 Nye Veiers prosedyrer for arbeid med ytre miljø i anleggsprosjekter ...................................... 7 2.3 Formål med Miljøoppfølgingsprogrammet .............................................................................. 7 2.4 Hovedtema i Miljøoppfølgingsprogrammet ............................................................................. 8 2.5 Andre systemer for ivaretakelse av miljø................................................................................ 9 ORGANISERING ........................................................................................................................ 10 3.1 Byggherre - Nye Veier ......................................................................................................... 10 3.2 Organisasjonskart for miljøoppfølgingsprogramarbeidet ...................................................... 12 SAMMENFATNING AV TIDLIGERE KONSEKVEnssutredning................................................... 12 4.1 Forurensning av jord og vann .............................................................................................. 12 4.1 Klima og energibruk ............................................................................................................. 13 4.2 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................................. 13 4.3 Luftkvalitet ........................................................................................................................... 13 4.4 Masseoverskudd.................................................................................................................. 14 4.5 Naturmiljø ............................................................................................................................ 14 4.1 Nærmiljø- og friluftsliv .......................................................................................................... 14 4.2 Støy ..................................................................................................................................... 14 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER......................................................................................... 15 5.1 Kulturmiljø............................................................................................................................ 15 5.2 Luftkvalitet ........................................................................................................................... 15 5.3 Naturmiljø –registeringer i felt .............................................................................................. 15 5.4 Andre supplerende undersøkelser og utredninger ............................................................... 15 MILJØFAGLIGE ANBEFALINGER ............................................................................................. 16 6.1 Klima og energibruk ............................................................................................................. 16 6.1 Forurensning av jord og vann .............................................................................................. 18 6.2 Kulturmiljø............................................................................................................................ 21 6.3 Landskap og visuelt miljø ..................................................................................................... 24 Nye Veier AS Side 2 6.4 Luftforurensning ................................................................................................................... 25 6.5 Materialvalg og avfallshåndtering ......................................................................................... 28 6.6 Naturmiljø ............................................................................................................................ 29 6.7 Nærmiljø og friluftsliv ........................................................................................................... 33 6.8 Støy ..................................................................................................................................... 35 6.9 Vibrasjoner .......................................................................................................................... 38 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM Prosjekt/kontrakt: E18 Regulering sør Kjørholt - Rugtvedt Utarbeidet av: Steinar Alstad Fagkontroll: Erling Gunnufsen Rapport nr.: Rap-005 Dato: 13.12.2016 (NY UTGAVE, revidert etter 1.gangsbehandling i kommunene) Verifisert av Nye Veier AS v/ Espen Hoell Godkjent av: Nye Veier AS v/ Jørn Rinde Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av Miljøoppfølgingsprogram (MOP). Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Nye Veier AS Side 3 Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Nye Veier AS Side 4 1 1.1 PROSJEKTET Beskrivelse av prosjektet - regulering sør Regulering sør omfatter Kjørholttunellen med påhugg, Grenlandsbrua og Bambletunnelen til gjeldende reguleringsplan for E18 videre sørover. Figur 1-1: Planområdet. Nye Veier AS Side 5 Det skal bygges ny E18 på strekningen fra Langangen og fram til Rugtvedt. Prosjektet ligger i Porsgrunn og Bamble kommune. Strekningen inngår som en del i den større lenken E18 Langangen – Grimstad. Denne er en del av de fire lengre traseene av stamveinettet i landet som Nye Veier har fått ansvar for. Til grunn for dette prosjektet er det gjennomført en statlig Konseptvalgutredning (KVU) for E18 Langangen – Grimstad. Statens vegvesen har utarbeidet en kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning for ny E18 på strekningen. KDP ble vedtatt høsten 2015. Hovedmålet i prosjektet er å etablere en sammenhengende, god, effektiv og sikker E18 gjennom Porsgrunn og Bamble. Nye Veier vil medvirke til at lovpålagte miljøkrav blir overholdt og at hensynet til miljøet blir integrert i avgjørelser som gjelder bygging, drift og vedlikehold av veien. Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet i september 2016. Planavgrensningen ble ved planoppstart satt romslig for å sikre rammer for god optimalisering av veianlegget, behandling av sideterreng og tilpasning av midlertidige anleggsområder. Planområdet til reguleringsplanen omfatter et smalere areal. Traseen som er vedtatt i kommunedelplanen innebærer at dagens Bambletunnel, Grenlandsbru og Kjørholttunnel inngår som nordgående løp for den nye 4-felts motorveien. Det skal bygges to nye felt for sydgående trafikk parallelt på vestsiden av det eksisterende anlegget. Figur 1-2 Lengdeprofil på veiparsellen fra Kjørholt til Rugtvedt. Samferdselsdepartementet har bedt Nye Veier og Statens vegvesen samarbeide om å rehabilitere Bambletunnelen og Kjørholttunnelen som ledd i arbeidet med å bedre tunnelsikkerheten i landet. For å redusere ulempene for trafikken på E18 og lokalbefolkningen langs gamle E18 gjennom Heistad, Brevik og Stathelle må dette samkjøres med sprengning av de nye tunnel løpene på begge sider av Frierfjorden. Rehabiliteringsarbeidene skal gjennomføres i 2017 og 2018 og E18 må da stenges. For å kunne gjennomføre dette og redusere den samlete tiden trafikken på E18 må ledes om på lokalveisystemet, må reguleringsplanen for denne etappen vedtas våren 2017. 2 SYSTEM FOR OPPFØLGING AV YTRE MILJØ 2.1 Forankring i reguleringsplan For å fange opp de konkrete miljøtiltakene som ikke kan håndteres i reguleringsplanen, stilles det krav i reguleringsbestemmelsene om at det skal utarbeides en plan for ytre miljø som skal legges til grunn for gjennomføringen av anleggsarbeidene. For ytterligere å sikre koblingen mellom reguleringsplanen og videre oppfølging av hensynet til ytre miljø i anleggsfasen, er det utarbeidet et Miljøoppfølgingsprogram samtidig og koordinert med reguleringsplanforslaget. Nye Veier AS Side 6 Forslag til reguleringsbestemmelse: §2 Fellesbestemmelser Anleggsfasen, plan for det ytre miljø, og samfunnssikkerhet Miljøoppfølgingsprogram (MOP), datert 12.12.2016, skal være premiss for utarbeidelse av Plan for ytre miljø (YM-plan). Tiltak beskrevet i YM-planen skal legges til grunn for byggeplan, utbygging og drift av veganlegget. YM-planen oppdateres ved behov. Fylkesmannen skal varsles og gi mulighet til å avgi uttalelse før det foretas endringer. 2.2 Nye Veiers prosedyrer for arbeid med ytre miljø i anleggsprosjekter Nye Veier ønsker å være framtidsrettet og vil fokusere på bærekraftige løsninger på de miljøutfordringer utbygging, og senere drift og vedlikehold gir. Hovedprinsipper for arbeid med ytre miljø i regi av Nye Veier: Alle miljødata, nye og eksisterende importeres i Nye Veiers GIS database. Miljøoppfølgingsprogram skal utarbeides samtidig med og koordinert med i reguleringsplanen. YM-plan skal utarbeides som underlag for konkurransegrunnlag i utbyggingsfasen. YM-plan skal reflektere de miljøkrav som er stilt av forvaltningsmyndighetene, gjeldende lovverk, reguleringsplan og eventuell tillatelse etter forurensningsloven. YM-planen skal oppdateres ved behov underveis gjennom utbyggingsfasen av totalentreprenøren. Totalentreprenør skal etterleve YM-planen. I utbyggingsfasen, skal det utarbeides en YM-plan for drift og vedlikehold God kontakt med relevante miljømyndigheter, d.v.s. Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunens miljørådgiver, skal ligge til grunn for planarbeidet og anleggsfasen. Miljøoppfølgingsprogram: Basert på resultatene fra konsekvensutredningen utarbeidet til kommunedelplanen som fastsetter trasevalg, utarbeides det et Miljøoppfølgingsprogram i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Det forankres i reguleringsbestemmelsene ved at det stilles krav om at Miljøoppfølgingsprogrammet skal legges til grunn for det videre arbeidet med å ta vare på ytre miljø ved gjennomføring av reguleringsplanen. Ytre miljø plan: Basert på Miljøoppfølgingsprogrammet, reguleringsplan med bestemmelser, samt tillatelse etter Forurensningsloven utarbeider Nye Veier en Ytre Miljø plan (YM-plan). YM-planen vil inngå i konkurransegrunnlaget for Totalentreprenøren og Nye Veiers miljøstyring av prosjektet. YM-planen vil stille krav til Totalentreprenørens utførelse i anleggsfasen. 2.3 Formål med Miljøoppfølgingsprogrammet Miljøoppfølgingsprogrammet skal identifisere og sammenstille alle momenter som omhandler ytre miljø og som kan få betydning for reguleringsplanen. Hensikten med å utarbeide et miljøoppfølgingsprogram for prosjektet er å dokumentere at Nye Veier som byggherre vil klarlegge og håndtere miljøutfordringer i prosjektene. Miljøoppfølgingsprogrammet gir anbefalinger til reguleringsplanen og skal utarbeides som underlag for godkjenning av reguleringsplan. Miljøoppfølgingsprogrammet bygger på Nye Veier sin prosedyre for ytre miljø arbeid i anleggsprosjekter, samt alle relevante, gjeldende lover, forskrifter, krav og forutsetninger. Nye Veier AS Side 7 Miljøoppfølgingsprogrammet skal: Videreføre arbeid fra tidligere planfaser. Konkretisere hvordan ytre miljøhensyn vil bli innarbeidet og fulgt opp i prosjektet, for å redusere negative konsekvenser for omgivelsene. Bidra til dokumentasjon i forhold til oppfølging og kontroll fra fagmyndighetene. Inngå som del av miljøstyringen i prosjektet. Dokumentere miljøvurderinger i prosjektet. Utarbeides parallelt med og forankres i reguleringsplan Foreslå og begrunne korrigerende eller avbøtende tiltak for å ivareta miljøhensyn. Sammen med reguleringsbestemmelser danne grunnlag for utarbeidelse av Ytre Miljø (plan) for anleggsperioden Miljøoppfølgingsprogrammet følger reguleringsplanen på høring og offentlig ettersyn. Merknadene som kommer inn vil bli behandlet av tiltakshaver og i nødvendig grad innarbeidet i reguleringsplanen. 2.4 Hovedtema i Miljøoppfølgingsprogrammet Klima og energiforbruk omfatter bruk av energi både fra fossile og fornybare kilder. Det omfatter direkte energibruk til aktiviteter og indirekte energibruk gjennom produkter som brukes i utbygging, vedlikehold og drift. Negative effekter fra bruk av fossil energi omtales i energibruk (dette temaet) og i tema luftforurensing (klimagassutslipp). Nye Veier har ambisjon om å bidra til målsettingen i kommende Nasjonal Transportplan om en 40% reduksjon i CO2 utslipp fra store anleggsprosjekter innen 2030. Forurensing av jord og vann omfatter beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker elver, våtmarker, myrer, etc.) og grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer (flora, fauna, etc.) kjemisk tilstand, og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. Vurderinger knyttet til plassering av renseog sedimentasjonsbassenger, kjemikaliebruk, behov for siltskjørt i vann og innsjøer, prøvetaking og overvåking av vassdrag og andre resipienter som kan påvirkes, samt prøvetaking av drikkevannsbrønner er eksempler på vurderinger som går inn under dette temaet. Nye Veier har målsetting om null skade på vann og vassdrag. Kulturmiljø/kulturminner/arkeologiske funn omfatter kulturminner som har en juridisk status og/eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi. Nye Veier har nulltoleranse for ødeleggelse av kulturminner som skal bevares. Fagtema forholder seg til Kulturminneloven av 9. juni 1978 og Stortingsmelding nr. 16 (20042005) «Leve med kulturminner». Landskapsbilde omfatter de visuelle forholdene knyttet til utforming av veianlegg med massedeponier og ivaretakelsen av kulturminner, kulturmiljø, friluftsliv og støytiltak. Tiltaket skal gis en god linjeføring og terrengtilpassing. Det skal formes et helhetlig veianlegg med en god og nøktern standard. Luftforurensning omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging av veganlegg og utslipp fra vedlikehold, drift og vegtrafikk på ferdige anlegg. Global luftforurensning defineres som klimagassutslipp (hovedsakelig CO2), regional luftforurensning defineres som hovedsakelig stoffer som gir sur nedbør (hovedsakelig nitrogenoksider, NO x) mens lokal luftforurensning defineres som stoffer som påvirker menneskers helse og trivsel (hovedsakelig svevestøv, partikler mindre enn 10 µm i diameter, PM10 og nitrogendioksid, NO2). Nye Veier vil bidra til å begrense utslipp av støv, nitrogenoksider (NO ᵪ), karbondioksid (CO₂) og andre forurensende stoffer i luft fra anleggsvirksomheten. Forurensningsforskriftens § 7-6 setter minstekrav og målsettinger for luftkvaliteten. Grenseverdier er gitt for komponenter fra veitrafikk som kan gi redusert luftkvalitet ved nærliggende områder. Utbyggingen av E18 skal tilfredsstille nasjonale mål for luftkvalitet som er beskrevet i Klima- og miljødepartementets Retningslinje for Nye Veier AS Side 8 behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520. T-1520 inneholder statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør implementeres i kommunenes arealplanlegging, og skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven § 6-2. Retningslinjen gir anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold, samt vurdering av behov for avbøtende tiltak. Forurensningsforskriften § 30 regulerer «forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel». Kapittelet omfatter både mobile og permanente knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus og singel. Den tar ikke direkte for seg behandling av masser fra veianlegg, men ansees som relevant å legge til grunn i en vurdering for støving fra veianlegg. Materialvalg og avfallshåndtering omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet/kontrakten. Dette gjelder for eksempel kjemikalier, materialer i støyskjermer, bruer, tunneler, vegetasjon langs veg. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, asbest osv., krav om kildesortering, ressursregnskap og krav til håndtering av forurensede masser. Nye Veier vil stille krav om at ved valg av materialer (stål, betong, glass mm.) skal klimaavtrykket dokumenteres og løsning med lavest mulig klimaavtrykk prioriteres, uten at dette går ut over kvaliteten på veianlegget. Naturmiljø/verneområder omfatter det biologiske mangfoldet samt leveområdene til organismene. Temaet omfatter mangfoldet av gener, arter og økosystem. Ivaretakelse av viktige naturverdier som naturtypelokaliteter, viktige myrområder, kantvegetasjon mot vassdrag og gode vanngjennomløp som ivaretar fiskens oppgang, er alle eksempler knyttet til dette temaet. Nye Veier vil stille krav om at inngrep som kan skade naturmiljøet skal minimeres. Utforming og bygging av bruer og veganlegg skal legge vekt på å begrense negative virkninger for naturmiljøet. Sårbare og truede arter merket CN, EN og VU på rødlista skal i minst mulig grad skades av anleggsarbeidet. Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen. Nye Veier vil søke å redusere ulempene for nærmiljø og friluftsinteresser i anleggsperioden. Risikovurdering: Miljørisiko er innarbeidet i de generelle ROS-analysene som er utarbeidet for de 2 veiparsellene. ROS-analysen foreligger som separat dokument. Løsning av miljørisikomomentene er innarbeidet i forslag til tiltak. Støy omfatter lokal støyforurensning innenfor prosjektets influensområde. Nye Veier vil sørge for støyreduserende tiltak for boliger som blir støyutsatt utover grenseverdiene som er satt i gjeldende retningslinjer (T-1442/2012). Vibrasjoner og rystelser omfatter vibrasjoner og rystelser innenfor prosjektets influensområde. Nye Veier vil stille krav om at sprengning gjennomføres innenfor gjeldende krav. 2.5 Andre systemer for ivaretakelse av miljø 2.5.1 Tillatelser og søknader Det vil normalt kreves: Tillatelse etter forurensningsloven både i anleggsfasen og driftsfasen for større anleggsarbeid. Krav om tiltaksovervåkning etter Vanndirektivet. Tillatelse fra NVE til større fysiske tiltak i vassdrag. Tillatelse fra Kystverket for tiltak i farled Spesielle forhold som inntrer underveis i prosjektet kan gjøre det aktuelt med søknader også etter andre Nye Veier AS Side 9 bestemmelser. 2.5.2 Lover, forskrifter, retningslinjer og planer De viktigste lover, forskrifter og retningslinjer av betydning for ytre miljø i store anleggsprosjekter er oppsummert under; LOV-2008-06-27-71 - Plan og Bygningsloven. LOV-1981-03-13-6 - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) (2009-06-19). LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven). LOV-1978-06-09-50 - Lov om kulturminner (kulturminneloven). LOV-1995-05-12-23 - Lov om jord (jordlova). LOV-2005-05-27-31 - Lov om skogbruk (skogbrukslova). LOV-1965-06-18-4 - Lov om vegar (veglova). LOV-1992-05-15-47 - Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). LOV-2011-06-24-29 - Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) FOR-2004-06-01-931- Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). FOR-2004-06-01-930 - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). St.meld. nr. 16 (2004-2005). Leve med kulturminner. T-1442/2012 – Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1520 – Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen Viktige miljøhensyn ivaretas gjennom ulike virkemidler i plankart og -bestemmelser som utgjør den juridisk bindende delen av reguleringsplanen. Eksempler på slike virkemidler er hensynssoner, båndleggingssoner og bestemmelser som begrenser muligheten for inngrep. Miljøoppfølgingsprogrammet representerer ikke nødvendigvis en fullstendig oversikt over miljøtemaer som vil bli hensyntatt i anleggsfasen. Nye Veier vil gjennom videre planlegging og utvikling av YM-planen, inkludere ytterligere temaer som skal ivaretas. Totalentreprenøren skal også utvikle dette videre i samarbeid med Nye Veier. Det vil bli utarbeidet en Rigg- og marksikringsplan i forbindelse med byggeplanfasen. Rigg- og marksikringsplanen er en visualisering/kartfesting av fysiske tiltak som er beskrevet i miljøoppfølgingsprogrammet. Dette gjelder hovedsakelig hvordan ulike masser fra ulike steder på parsellen håndteres, restriksjoner for arbeidsoperasjoner og avgrensning av områder der det ikke skal være inngrep innenfor anleggsbeltet. 3 3.1 ORGANISERING Byggherre - Nye Veier Prosjekteier: Nye Veier AS Prosjektleder: Disiplinleder vei Rådgiver Ytre miljø Displinleder konstruksjoner Jørn Rinde, Nye Veier Jens Erik Farsjø, Nye Veier Espen Hoell Bjørn Gjelsås Geir Flenstad HMS rådgiver HMS koordinator byggefasen Totalentreprenør Nye Veier AS Side 10 Nye Veier AS Side 11 3.2 Organisasjonskart Figur 3-1 organisasjon 4 SAMMENFATNING AV TIDLIGERE KONSEKVENSSUTREDNING Under følger en kort sammenfatning av konsekvensutredningen som ble utarbeidet for kommunedelplanen E18 Langangen – Rugtvedt relatert til strekningen Kjørhold – Rugtvedt. 4.1 Forurensning av jord og vann Avrenning fra tunneler og bru drenerer til følgende vannforekomster/resipienter. Verdivurderingen er hentet fra konsekvensutredningen for strekningen (kdp): Eidangerfjorden bekkefelt (omfatter Heistadbekken og Hitterødbekken som kan påvirkes av utløp fra Kjørholttunnelen): Middels-stor verdi o God økologisk tilstand. Både Heistadbekken og Hitterdalsbekken har oppgang av sjøørret. Heistadbekken har vandringshinder for fisken der bekken krysser under fv 354 i kulvert. Statens vegvesen har planer om å utbedre kulvert/fjerne vandringshinder, slik at hele bekkestrekning blir anadrom. Heistadbekken har høy tetthet av yngel, men sårbar ved lav vannføring. Det er i tillegg til fiskeoppgang et vernet område nederst i Hitterdalsbekken. Verdivurdering Nye Veier AS Side 12 samlevurdering vannmiljø – med fokus på vannkvalitet. Frierfjorden (kan påvirkes av avrenning fra Grenlandsbrua): Liten verdi o Sterkt ferskvannspåvirket fjord. Moderat økologisk tilstand. Oppnår ikke god kjemisk tilstand (forurenset fjord). Påvirkning fra havner, industri, verftsindustri, skipstrafikk, transport/infrastruktur. Forurensede sedimenter - dioxin. Økning i mengde næringsstoffer og organiske stoffer. Forurenset av prioriterte miljøgifter. Meste av Frierfjorden ligger oppstrøms planområdet, mulig påvirkning av nedre del. Bløtbunnsområder ved Gjermesholmen. Stokkevannet (kan påvirkes av utløp fra Bambletunnelen): Middels verdi o Moderat økologisk tilstand. Avrenning og utslipp fra transport (infrastruktur (E18, tunnel, tunnelvask). Avrenning fra tettsted (tette flater Lasses). Avrenning fra landbruk (dyr, gjødsel). Gjedde i vannet. Stokkevannet er reservedrikkevannskilde. Det er fra KDP forutsatt at alt tunnelvaskevann og alt overvann fra dagsonen skal renses (driftsfasen). Det er høy ÅDT på strekningen; 20 000 (i prognoseåret 2042). Det foreligger en rensedam for avrenning fra kryssområdet på Rugtvedt i reguleringsplan for Rugtvedt-Dørdal. Rensedammen ligger ved Stokkevannet Nord. Nye Veier stiller krav til at denne dimensjoneres for å håndtere tunellvaskevann også fra Høgenhei og Bambletunellen. For anleggsfasen er det fra KDP en overordnet målsetting at anleggsarbeidet ikke skal være til hinder for at berørte vannforekomster skal oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforvaltningsforskriften. 4.1 Klima og energibruk Konsekvenser for globalt klima som følge av forbruk av materialer og energi i utbygging, drift og vedlikehold av strekningen over 60 år er vurdert i et overordnet klimagassbudsjett. Totale klimagassutslipp er kartlagt, og det er foreslått miljøkrav til de mest belastende materialene og aktivitetene. Det er også gjort en egen vurdering av potensielle klimagassutslipp fra alternative deponisteder for overskuddsmasser. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø I kommunedelplanen ble det definert to kulturmiljø som angår planområdet; Kulturmiljø 24 Statthelle – Breivik (stor kulturhistorisk verdi) og Kulturmiljø 25 Roparberget-Omborsnes (middels til stor kulturhistorisk verdi). I konsekvensvurderingen var det først og fremst den fredete Grenlandsbrua som var tema. Negative konsekvenser knyttet til ulike plasseringer og brotyper ble i hovedsak vurdert til å være fra middels til meget stor negativ konsekvens. Anbefalt løsning ut fra kulturminnehensyn var en tvilling-bro øst for dagens bro. Tvilling-bro vest for dagens bro ble ikke vurdert – da dette ikke ble ansett å være en mulig løsning. Det var ikke markert kulturmiljø ved Kjørholt, da de arkeologiske funnene her ikke ble påvist før høsten 2016. Kommunedelplanen omtalte derfor ikke konsekvenser for kulturmiljø i denne delen av planområdet. For denne reguleringsplanen er det to viktige forhold som utgjør en endring sammenlignet med kunnskapen man hadde i kommunedelplanen; a) det er gjort nye arkeologiske funn ved Kjørholt b) man har avklart der det synes mulig med en tvilling-bro vest for dagens fredete Grenlandsbro. 4.3 Luftkvalitet I forbindelse med konsekvensutredningen ble det ikke utarbeidet kart som viser luftforurensningssonene, og utbredelse av gul og rød soner fra veien ble vurdert ved bruk av trafikknomogram. Konsekvensutredningen som Nye Veier AS Side 13 ble utarbeidet i tilknytning til kommunedelplanen viste hvilke boliger som kan ha potensiale for luftforurensning høyere enn grenseverdier gitt i veilederen T-1520 for de ulike korridorene. 4.4 Masseoverskudd Det er i KDP beskrevet mulige deponier for masseoverskudd. Antatt masseoverskudd er 1,5-2 millioner m3. For øvrig er det angitt at anleggsveger, anleggsrigger og riggområder ikke er konsekvensutredet, da disse ikke har vært klarlagt. Videre er renseløsninger/basseng for overvann heller ikke konsekvensutredet, men det er lagt til grunn lukket overvannssystem for tunnelvaskevann. Det legges videre til grunn at alt overvann fra veg i dagen blir renset for miljøgifter og partikler før utslipp. 4.5 Naturmiljø KDP for E18 Langangen-Rugtvedt beskriver de store naturverdiene på kalkområdene i Grenland og de verdifulle områdene ved Høgenhei, Eidangerhalvøya og på strekningen Skjelsvikdalen til Langangen. Kort oppsummert har kalkområdene på Eidanger-halvøya og ved Høgenhei en rekke nasjonale og internasjonale «hot-spots» for sjeldne og rødlistede arter. Disse artene er knyttet til kalkgrunn i kombinasjon med gunstig klima og opprevet topografi. Svært mange truede arter er registrert i området. Totalt 11 verdifulle naturmiljø inkl. naturreservater vil i større eller mindre grad bli berørt hvorav de fleste er av nasjonal verdi (Averdi), se for øvrig Naturbase og planbeskrivelse. Kalkarealene i Grenland har en svært høy tetthet av kalkbetingede naturtypelokaliteter av nasjonal verdi, både i regional og nasjonal målestokk. Viktige naturtyper representert er åpen kalkmark og ulike kalkskogstyper, spesielt kalklindeskog (inklusive utformingen kalkeikeskog), kalkaskeskog, kalkhasselskog, kalkfuruskog og kalkgranskog. Et stort antall arter er eksklusivt knyttet til kalkområdene i Grenland og til Oslo-feltet forøvrig. Som et eksempel på artsrikdom kan kalklindeskogen i Blekebakken naturreservat nevnes. Dette er en av få kalkskoger som virkelig er godt undersøkt over tid. Reservatet består i sin helhet av kalklindeskog og har en usedvanlig stor konsentrasjon av truete, jordboende sopparter. Hele 33 truete sopparter er registrert, der flere har sin hovedutbredelse i Grenland. 4.1 Nærmiljø- og friluftsliv Traseen som er valgt i KDP var den som ble vurdert til å ha minst negativ virkning for nærmiljø og friluftsliv. Alternativet med bru vest for dagens ble vurdert til å ha minst negativ virkning for bomiljøene ved brua. På strekningen Kjørholt-Rugtvedt har tiltaket liten virkning for dette temaet. Det er i anleggsperioden at tiltaket vil få en negativ virkning på nærmiljø og friluftsliv. Derfor er det viktig å ha fokus på avbøtende tiltak i anleggsperioden. 4.2 Støy Støy ble vurdert for alle alternativer traséer i KDP. For strekningen fra Kjørholt til Rugtvedt ble det bl.a. vurdert skjermingsløsninger ved nordre del av Grenlandsbrua, noe som ikke var særlig effektivt. Endelige beregninger til KDP omfattet dermed ikke slike skjermingsløsninger. Antall boliger og fritidsboliger i gul og rød sone ble telt opp for alle alternativer. Nye Veier AS Side 14 5 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER Det er i reguleringsplanfasen høst 2016 gjennomført en god del supplerende undersøkelser som har hatt betydning for ytre miljø tema. Noen punkter er satt opp under (ikke utfyllende) 5.1 Kulturmiljø Ved oppstart av reguleringsplanarbeidet bestilte Nye Veier umiddelbart arkeologiske registreringer. Det har vært løpende dialog mellom Nye Veier og kulturminnemyndighetene i hele planperioden. Ved Kjørholt ble det påvist nye fredete arkeologiske lokaliteter. Dette er et supplement til kunnskapen kjent fra kommunedelplanen, og er ivaretatt i planarbeidet. 5.2 Luftkvalitet Det er utarbeidet nomogramvurdering av lokal luftkvalitet for strekning Rugtvedt – Kjørholt (Rap-004). Basert på trafikknomogram og vinddata fra området er overordnet luftkvalitet ved veinære boliger og friluftsområder ved ny E18 vurdert. Trafikknomogrammet viser at i prognosesituasjon (2042) gul og rød sone strekker seg lengre fra veien enn trafikknomogrammet for dagens trafikktall viser. Resultater tilsier at det kan være mest spredning av luftforurensning til boliger som ligger nærmest veien i Rugtvedt, Nordre Rugtvedt, Blekebakken. Tiltak for anleggsfase er beskrevet i dokument Not-001. Det vil til reguleringsplan for strekningen Kjørholt–Langangen utarbeides spredningsberegninger. Det vil da også presenteres luftsonekart for strekningen Kjørholt-Rugtvedt. Spredningsberegningene fra en 3D-modell vil ta hensyn til utslippene av PM10 og NO2 fra veistrekninger, punktutslipp fra tunnelmunningene og hvordan terrenget påvirker spredning med vind. Naturmiljø –registeringer i felt 5.3 I 2016 er det gjort supplerende kartlegginger av naturtypelokaliteter, deler av Frierflogene NR som blir berørt av tiltaket samt kartlegging av deponier og anleggsveger ved Kjørholt gruver i forbindelse med reguleringsplan sør. Formålet med feltarbeidet i 2016 var å styrke kunnskapsgrunnlaget (blant annet artsdokumentasjon) for naturtypelokalitetene som grunnlag for å foreslå arealminimerende og avbøtende tiltak. 5.4 Andre supplerende undersøkelser og utredninger Geotekniske undersøkelser ved Kjørholt og grunnboringer i fjell for tunneler og Grenlandsbruk. Massehåndtering –avklaring av muligheter for permanente, midlertidige deponier og for forurenset masse. Prosess med NV, eksterne myndigheter og andre interessenter. Anleggstrafikk – tilkomstveger og anleggsveier for massetransport Grenlandsbrua – avklaring av brotype, plassering av brutårn mm. Utsetting av målepunkter for vannkvalitet Nye Veier AS Side 15 6 MILJØFAGLIGE ANBEFALINGER 6.1 Klima og energibruk 6.1.1 Rammer og regelverk Nye Veier følger målsettingen i etatenes forslag til NTP 2018-2029 om reduksjon av klimagassutslipp, og har satt mål om 40% reduksjon i klimagassutslipp fra utbygging av ny veginfrastruktur innen 2030. Det er ikke satt noen spesifikk målsetting om reduksjon av utslipp for E18 Langangen-Rugtvedt, men Nye Veier vil stille krav om reduksjon av CO2 utslipp i konkurransegrunnlaget til Totalentreprenøren for å nå den overordnede målsettingen. 6.1.2 Problembeskrivelse og risikovurdering Veginfrastruktur er omfattende og kompleks, og kjennetegnes av høyt materialforbruk og lang produktlevetid. Klimagassutslipp fra utbygging oppstår i hovedsak som følge av produksjon av materialer og drivstofforbruk i anleggsmaskiner og til transport av materialer og masser. For å kartlegge hvilke aktiviteter forbundet med utbygging, drift og vedlikehold av strekningen som har størst innvirkning på totale klimagassutslipp, og dermed vurdere potensialet for tiltak, er det utarbeidet et overordnet klimagassbudsjett. Det er også gjort klimagassberegninger av alternative valg av områder for midlertidig og permanent deponering av overskuddsmasser. Beregningene er presentert i et selvstendig notat: «Klimagassberegninger Regulering Sør». Forventede klimagassutslipp fra utbygging av strekningen er i størrelsesorden 17 600 tonn CO 2-ekvivalenter. Totalt sett kan klimagassutslipp fra deponering av masser forventes å ligge mellom ca. 170 tonn CO2ekvivalenter og 200 tonn CO2-ekvivalenter, avhengig av valg av deponisteder. Vurderingen gir grunnlag for følgende anbefalinger for å redusere klimagassutslipp: 6.1.3 Byggemetode –teknologi med lavest mulig klimagassutslipp bør velges. Herunder å begrense belysning og oppvarming til det som er nødvendig for å ivareta sikkerhet mm. Fornybare energikilder velges så langt det lar seg gjøre. Materialer med lavest mulig klimagassutslipp (sett samlet for produksjon og transport) bør velges. Det bør benyttes materialer med høyt tilslag av resirkulerte fraksjoner. Dette er spesielt viktig for valg av stål-, asfalt- og betongprodukter. Det bør legges vekt på bruk av materialer og løsninger som er varige og lite vedlikeholdskrevende, og energieffektive teknologiske løsninger. Transportdistanse er bestemmende for klimagassutslipp. Masser bør derfor deponeres så nært linja som mulig. Dersom det er mulig å deponere alunskifer lokalt, bør dette benyttes i stedet for deponering på Langøya. Tiltak for klima- og energibruk Tiltak Oppfølging Minimere fossil energibruk på riggområder. Begrense belysning og oppvarming til det som er nødvendig for å ivareta sikkerhet mm. Benytte fornybare energikilder så langt som mulig. Deponering av masser så nært linja som mulig Der det er alternative valg av deponier, bør alternativene som medfører minst mulig transport velges. Oppfølging av anbefalinger for byggefasen angitt i Anbefalinger i miljøbudsjettet legges til grunn for beslutninger om materialvalg og løsninger i den videre planleggingen. Dette følges opp i byggeplan, innkjøp Nye Veier AS Side 16 klimagassbudsjettet. Herunder forbruk av sprengstoff, og evt. bruk av transportbånd ved uttransportering av sprengstein. og eventuelt gjennom kontrakt med entreprenør. Oppfølging av anbefalinger i klimagassbudsjettet mht. materialforbruk, herunder minimering av materialforbruk i store konstruksjoner, valg av leverandør med tanke på utslippsintensitet i produksjonen og transportavstand. Anbefalinger i miljøbudsjettet legges til grunn for beslutninger om materialvalg og løsninger i den videre planleggingen. Dette følges opp i byggeplan, innkjøp og eventuelt gjennom kontrakt med entreprenør. Ved valg av materialer og utstyr til belysning og ventilasjon, skal det prioriteres materialer/komponenter med lang levetid, og energieffektivisering skal etterstrebes Anbefalinger i miljøbudsjettet legges til grunn for beslutninger om materialvalg og løsninger i den videre planleggingen. Dette følges opp i byggeplan, innkjøp og eventuelt gjennom kontrakt med entreprenør Bruk av klimagassbudsjett som beslutningsstøtte videre i planleggingen. Klimagassbudsjettet må oppdateres i neste planfase i henhold til oppdatert informasjon om mengder og materialbruk. Nye Veier AS Side 17 6.2 Forurensning av jord og vann 6.2.1 Rammer og regelverk Følgende lover, forskrifter og retningslinjer er relevante: 6.2.2 Forurensningsloven Naturmangfoldloven Vannressursloven Forurensningsforskriften Vannforskriften Miljødirektoratet, Veiledning - Slipp fisken fram! Problembeskrivelse og risikovurdering Dette temaområdet overlapper med temaet naturmiljø da forurensningsproblematikk også har potensiale til å påvirke det biologiske mangfoldet. Særlig for vann og vassdrag er denne overlappen tydelig. Det vil forekomme midlertidige belastninger på resipientene i anleggsfasen, men dette vil bli fulgt opp tett. Det vil bli etablert renseanlegg for å ta hånd om slike utslipp. Heistadbekken, Hitterødbekken (begge bekker med anadrome fisk) og Stokkevannet er sårbare resipienter i denne reguleringsplanen som kan bli berørt. Riktig håndtering av overflatevann og forebyggende tiltak mot akuttforurensning er derfor viktig i prosjektet. I tillegg kan bygging av ny Grenlandsbru føre partikkelspredning (oppvirvling av sedimenter) og lokalt økt pH (pga. betongarbeider). Frierfjorden er imidlertid en robust resipient. Tunneldrivingen og prosessvannet fra tunnelene vil medføre den største risikoen for forurensning av resipienter hvis det ikke blir renset. Nye Veier vil stille krav om at Totalentreprenøren skal velge god og hensiktsmessig teknologi og dimensjonere renseanlegg robust for å ivareta krav i tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. På hele strekningen mellom Langangen og Rugtvedt er det anslått 1,5 – 2 mill. m3 overskuddsmasser fra tunellene. På strekningen Kjørholt – Rugtvedt er det ca. 350 - 400 000 m3 anbrakte masser (utvidelseskoeffisienten på fjell er 1,5). I tillegg er det om lag 150 000 m3 som løsmasser. Sprengsteinsmasser representerer en potensiell miljørisiko fordi de inneholder sprengstoffrester (ammonium) som ved høy pH (eks betongarbeider) kan danne ammoniakk i vann. Ammoniakk er akutt giftig for fisk. I tillegg vil sprengsteinmasser inneholde mineralpartikler som er skarpe og som kan skade fiskens gjeller. Mengde sprengstoffrester vil variere avhengig av blant annet type brudd og omlasting av massene. Mellomlagring/omlasting av massene reduserer risikoen for omdanning av ammonium til ammoniakk i kombinasjon med høy pH. Lufting av tunnelvann / bunnrenskmasser fører til omdanning av ammonium til nitrat som ikke er giftig for fisk. Det er ikke utført kjerneboringer i Bambletunellen. Ved bygging av eksisterende Bambletunell ble det påvist alunskifer. Det er derfor en mulighet for at det kan være alunskifer i den nye Bambletunnellen. Alunskifer er karakterisert som forurenset masse og vil eventuelt bli deponert iht. gjeldende forskrifter. 6.2.3 Tiltak mot forurensning av jord og vann Tiltak God økologisk og kjemisk tilstand for berørte vannforekomster. Oppfølging Anleggsarbeidet skal ihht vannforvaltningsforskriften ikke forringe vannkvaliteten i berørte vannforekomster. Drivevann fra Kjørholttunnelen og Bamble/ Høgenheitunnelen skal renses. Det skal settes utslippskrav til pH og partikler. Utslippskravene skal følges opp med overvåking. Grenlandsbrua: Det vil bli etablering av brufundamenter i sjø. Det skal søkes om dumpe- og mudretillatelse. Det skal foreslås avbøtende tiltak. Anleggsvirksomhet i dagsonen: Krav til partikkelutslipp og rensing av overvann Nye Veier AS Side 18 fra anleggsområdene. Krav til overvåking. Det skal søkes om anleggskonsesjon/utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Riggområder: Krav til partikkelutslipp og olje. Vil inngå i søknad om utslippstillatelse. Vurder avrenning av vann med høy pH fra plasstøpt betong. Ved støping av betong i/ved vann og vassdrag skal fare for avrenning av vann med høy pH-konsentrasjon vurderes. All vask/tømming av betongbiler skal skje i tilstrekkelig avstand fra vann og vassdrag. Behov for tiltak vurderes der det er aktuelt. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Unngå avrenning av vann fra Sprengte steinmasser vil i varierende grad inneholde rester av fyllinger. nitrogen/ammonium (sprengstoffrester) og skarpkantede partikler. Avrenning av sprengstoffrester og høy pH (eks ifm. betongarbeider - se over) kan være akutt giftig for fisk. o Følgende tiltak kan være aktuelle: Lufting og evt. spyling av sprengstein. Sedimentasjonsbasseng, lufting og evt. våtmark for denitrifikasjon av nitrogenrester. Avrennings- og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser benyttes skal være kartlagt før fylling. I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av fyllingene Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Unngå avrenning av vann fra Det skal sikres at minst mulig overvann fra oppstrømsområder kommer inn i midlertidig og faste deponier. deponiområder, og det skal sikres at avrenning og utslipp fra midlertidige og permanente massemottak ikke forringer vannkvaliteten i nedstrøms vassdrag. Partikkeltilførsel gjelder også ved bekkekryssing av midlertidige anleggsveger eller at riggområder og massemottak plasseres nær bekker (Hitterødbekken). Plan for massemottak og kontroll av avrenning avklares i byggeplanfasen og planer for anleggsgjennomføring. I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av hvert enkelt massemottak. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Unngå at stikkrenner og kulverter blir et vandringshinder for fisk. Etablering av vannkulverter (relevant for Hitterødbekken) og stikkerenner og evt. omlagte bekkeløp skal utføres på en måte slik at tiltaket ikke er til hinder for at fisk kan gå opp i bekken. Arbeidet gjennomføres utenom gyteperioder og det må sørges for tilstrekkelig vannføring i bekken i anleggsfasen. Utforming av omlagt bekkeløp skal ivareta gyte- og oppvekstområde for fisk. Prinsipper gitt i veileder fra Miljødirektoratet Slipp fisken fram! skal legges til grunn. Veilederen skal følges i byggeplanfasen og krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Veilederen skal følges i byggeplanfasen. Bekker bør ikke legges i rør under permanente massedeponier. Bekker bør ikke legges i rør under permanente massedeponier, men reetableres som åpen bekk. Det skal sikres en buffersone på minimum 10 m fra bekkekant i bekker med årssikker vannføring hvor vegetasjonen skal bevares og hvor det ikke tillates inngrep. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Forurensnings-tilstanden ved Dersom utfylling i Frierfjorden skal skje med annet enn stedlige masser, må utfylling i Frierfjorden skal forurensningstilstanden dokumenteres. dokumenteres. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Nye Veier AS Side 19 Redusere påvirkning av private drikkevannsbrønner og ha beredskap for midlertidig vannforsyning. Før anleggsstart skal det utarbeides en beredskapsplan for midlertidig vannforsyning og for erstatning av brønner som kan bli skadet som følge av veganlegget. Evt. private drikkevannsbrønner skal registreres før utbyggingen starter. Det skal gjennomføres strakstiltak iht. beredskapsplanen hvis noen mister vanntilførselen sin. Det vil bli tatt vannprøver før, under og etter anlegg for kartlegging av vannkvalitet. Private drikkevannsbrønner erstattes hvis kvalitet eller kapasitet i brønnene påvirkes negativt. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Tiltaksplan for håndtering av forurensede masser. Dersom det i anleggsfasen støtes på masser som det er grunn til å tro at kan være forurenset, skal dette undersøkes iht. Forurensingsforskriftens kapittel 2” Opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider”. Dersom grunnen er forurenset skal det utarbeides en tiltaksplan iht. samme forskrift. Planen skal godkjennes av kommunen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Masser skal ikke deponeres uten at det er i samsvar med gjeldende regulering og godkjenning av deponistedet. Utfyllingsområdet skal merkes opp og det skal kontrolleres at det ikke fylles opp utenfor avgrensningen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Avgrense utfyllingsområdet og deponi til gjeldende regulering. Utarbeide beredskapsplan for uhell som kan forårsake forurensing. Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplan som blant annet fastsetter rutiner for hva som skal gjøres dersom det skjer uhell som kan forårsake forurensing. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Plan for overvåkning av anleggs- og riggområdene, og massemottak. Det skal utarbeides plan for overvåking/rapportering av utslipp iht. retningslinjer gitt av Nye Veger og en utslippssøknad. Plan for overvåkning må inneholde maksverdier for parametere ved utslipp til vann. Overvåkningen av eget anlegg skal være basert på mengdeproporsjonal prøvetaking og være egnet til å avsløre avvik fra miljøkrav. Relevante resipienter vil bli overvåket før, under og etter anleggsperioden. Planen skal inkludere eventuelle oppfølgende undersøkelser i anleggsperioden. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Nye Veier AS Side 20 6.3 6.3.1 Kulturmiljø Rammer og regelverk I henhold til kulturminnelovens § 3 må ingen, uten at det er lovlig etter § 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Kulturminnelovens § 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser i forkant av tiltak som kan medføre skade på automatisk fredete kulturminner. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven. Ved en eventuell dispensasjon stiller kulturminneloven vilkår, jf. § 10, at tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser for å sikre kunnskapsverdien. Det er Telemark fylkeskommune som er rette forvaltningsmyndighet i forhold som gjelder kulturminner (automatisk fredete / etter-reformatoriske) og kulturmiljø for det aktuelle planområdet. I dispensasjonssaker som gjelder kulturminneloven er Riksantikvaren rette myndighet. 6.3.2 Problembeskrivelse og risikovurdering Planområdet inneholder flere viktige kulturminner, og det er definert 3 kulturmiljø – to av dem kjent fra kommunedelplanen (KM24 og 25) og ett nytt fra denne planfasen (KM_RS1). Lokalitetene ved Kjørholt (KM_RS1) er påvist ved arkeologiske registreringer etter at kommunedelplan ble vedtatt. Nye Veier iverksatte umiddelbart registreringer da arbeidet med reguleringsplan ble startet. Det har vært løpende dialog mellom Nye Veier og kulturminnemyndighetene i hele planperioden. Kulturmiljøene spenner fra middels til stor verdi. Flere av objektene er forhistoriske og dermed automatisk fredet gjennom kulturminneloven. Figur 6-1: Kulturmiljø RS1 ved Kjørholt vist med oransje avgrensing – middels kulturhistorisk verdi. Fredete objekt er vist med rosa avgrensing og Id-nummer. Gule og røde trekanter er oppføring i SEFRAK-registeret. Nye Veier AS Side 21 Figur 6-2: Kulturmiljø 25 vest for Grenlandsbrua har middels til stor kulturhistorisk verdi. Fredete objekt er vist med rosa avgrensing og Idnummer. Gule og røde trekanter er oppføring i SEFRAK-registeret. Figur 6-3: Kulturmiljø 26 øst for Grenlandsbrua har stor kulturhistorisk verdi. Fredete objekt er vist med rosa avgrensing og Id-nummer. Gule og røde trekanter er oppføring i SEFRAK-registeret. Grenlandsbrua fra 1996 er forskriftsfredet. Figur 6-4: Ny Grenlandsbru alt. A, tvillingbru med tårn vest for eks. bru. Nye Veier AS Side 22 Ut fra gjeldende lover, regelverk og føringer settes følgende mål for Kulturminner: Tiltaket skal ikke skal føre til skade på kulturminner som ikke er frigitt jf. Kulturminneloven. Nye Veier vil sette følgende krav til totalentreprenøren: 1. Inngrep i kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap skal begrenses. 2. Automatisk fredete kulturminner, utover de som det søkes dispensasjon for, skal sikres mot påvirkning av anleggsvirksomheten. 3. Tiltaket skal i minst mulig grad forringe verdifulle kulturminner, kulturmiljø og sammenhengen mellom disse og omgivelsene. For automatisk fredete kulturminner som blir direkte berørt av veianlegget eller andre fysiske inngrep, vil reguleringsplanen være en søknad om dispensasjon fra fredningen etter kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som kan innvilge dispensasjon etter råd fra Telemark fylkeskommune. I de fleste tilfeller setter Riksantikvaren vilkår for slike dispensasjoner – normalt sett arkeologisk utgraving. Det er derfor vanlig at landsdelsmuseet, som har ansvar for slike undersøkelser, utarbeider et kostnadsoverslag i forbindelse med dispensasjonsbehandlingen. For fredete kulturminner skal det opprettes båndleggingssoner. Fredete kulturminner som søkes dispensert fra kulturminneloven skal i planen ha bestemmelsesområder. 6.3.3 Tiltak mot skade på kulturminner Tiltak Inngrep i automatisk fredete kulturminner, inkludert sikringssone skal unngås. Oppfølging Krav fastsettes i kontrakt med entrepenør. Kjente automatisk fredete kulturminne framgår av plankartet.Kulturminnene med sikringssone skal avgrenses med fysisk gjerde før anleggsstart for å unngå inngrep. Telemark fylkeskommune bistår ved behov. Inngrep i fredet bro og bromiljø skal unngås, med mindre det skjer etter tillatelse fra Riksantikvaren. Beredskap ved mistanke om nye funn Krav innarbeides i anbudskonkurranse. Hensynssone for Grenlandsbrua (fredet) og ny bru framgår av plankartet. Før anleggsstart avholdes møte med kulturminneforvaltningen der man går gjennom plan for arbeidet. Sikring av kulturminner er tema i faste møter mellom entrepenør og byggeledelse Krav innarbeides i anbudskonkurranse. Entrepenør skal følge rutiner for tiltak ved funn eller tvil om funn av automatisk fredete eller andre kulturminner, jf. reguleringsbestemmelsene. Arbeidet stanses og arkeologisk kompetanse tilkalles. Krav innarbeides i anbudskonkurranse Nye Veier AS Side 23 6.4 6.4.1 Landskap og visuelt miljø Rammer og regelverk I plan- og bygningsloven er det ut over nevnte forskrift om konsekvensutredninger, særlig formålsparagrafens (§1-1) henstilling til ivaretakelse av «estetisk utforming av omgivelsene», som er viktig for dette fagtemaet. Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på «naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser, ved bruk og vern.» Med landskapsmessig mangfold siktes det til mangfoldet i landskapstyper, det vil si landskap med egne særtrekk. Lovens §36 gir føringer for hva som anses som vernekriterier for landskap: Det er økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller hvorvidt det er identitetsskapende. Virkninger for landskapsmangfold behandles under tema landskapsbilde. 6.4.2 Problembeskrivelse og risikovurdering I likhet med naturmiljø er det viktig å ta vare på verdiene i landskapet og urørt natur i størst mulig grad. Målet er sammenfallende med at inngrepene skal minimaliseres. Hvordan landskapet oppleves påvirkes av i anleggsfasen av anleggstrafikk, støy, sprenging og peling, pigging mm. 6.4.3 Tiltak for landskapsmessig tilpasning. Tiltak Oppfølging Kantvegetasjon som skal bevares, skal merkes. Spesielt verdifulle trær identifiseres og avgrenses fysisk. Krav innarbeides i kontraktene med Totalentreprenørene og følges opp av utbygger. Hensynssoner merkes opp. I byggeplanleggingen skal det utarbeides en rigg- og marksikringsplan som avklarer arealer som ikke skal berøres. Holde orden i anleggsområdet. Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetning av maskiner og utstyr. Skjerme riggområder for innsyn, Anleggsområder uønsket ferdsel tillates på området inngjerdet. og lysforrurensing Riggområdet skjermes fra området der til det er aktuelt berørte naboer. med gjerde og/eller beplantning. - Unngå sjenerende lysforurensning. Lys fra riggområdet skal forsøkes stilles slik at det ikke virker sjenerende for naboer og omgivelser, samt brukerne av stier, veier, sykkel- og gangveier rett utenfor riggområdet. - Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Sette anleggsområdene i stand etter endt anleggsdrift. Gjennomføre istandsetting med høyt fokus på landskapets visuelle karakter. Arealer benyttet til anleggs- og riggområder opparbeides og ferdigstillelse iht. gjeldende reguleringsplaner, iht. grunnervervsavtaler eller iht. andre avtaler som byggherren har inngått. - Massedeponier og anleggsområder istandsettes innen to år etter at ny veg er tatt i bruk. - Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Tilrettelegge for naturlig revegetering Prinsipp om naturlige revegeteringen av sideterreng gjelder i området. Det skal utarbeides eget notat som beskriver prinsippene om hvordan dette kan løses. Avgrense anleggsområdet i utstrekning og tid. Rigg- og anleggsområder avgrenses i utstrekning og tid, og merkes opp i kart og tegninger. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene og følges opp av Nye Veier. Nye Veier AS Side 24 6.5 Luftforurensning Temaet omfatter lokal luftforurensning fra bygging av veganlegg og utslipp fra vegtrafikk fra ferdige anlegg. Det utarbeides separate rapporter for å dokumentere luftkvalitet for driftsfase. Nomogramvurdering av lokal luftkvalitet er utarbeidet for delstrekning Rugtvedt – Kjørholt (Rap-004). Det utarbeides spredningsberegninger for strekningen Rugtvedt – Langangen. 6.5.1 Rammer og regelverk Forurensningsforskriftens kapittel 7 setter blant annet minstekrav og målsettinger for luftkvaliteten (Tabell 1). Nye grenseverdier for svevestøv trådte i kraft 1.januar 2016. De nye grenseverdier er strengere enn minstekravene som er satt til svevestøv i EUs luftkvalitetsdirektiv. Tabell 1: Grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse for komponenter fra veitrafikk som kan gi redusert luftkvalitet ved nærliggende områder. Tabellen er modifisert etter Forurensningsforskriften § 7-6. Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Døgnverdi for beskyttelse av menneskets helse Årsgrenseverdi for beskyttelse av mennesket helse Svevestøv PM2,5 1 døgn (fast) 50 µg/m3 PM10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår Kalenderår 25 µg/m3 PM10 Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets Nitrogendioksid NO2 Kalenderår 15 µg/m3 PM2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m³ N02 Svevestøv PM10 Utbyggingen av E18 skal tilfredsstille nasjonale mål for luftkvalitet som er beskrevet i Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520. Denne inneholder statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør implementeres i kommunenes arealplanlegging, og skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven § 6-2. Retningslinjen gir anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold, samt vurdering av behov for avbøtende tiltak. Kriteriene for luftkvalitet i retningslinjen er presentert i Tabell 2. Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning som brukes i vurdering av lokal luftkvalitet, i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520. Kapittel 30 i forurensningsforskriften regulerer «forurensninger» fra produksjon av pukk, grus, sand og singel”. Kapittelet omfatter både mobile og permanente knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus og singel. Den tar ikke direkte for seg behandling av masser fra veianlegg, men ansees som relevant å legge til grunn i en vurdering for støving fra veianlegg. Nye Veier AS Side 25 6.5.2 Problembeskrivelse og risikovurdering I forbindelse med utvidelse av strekningen E18 Kjørholt Rugtvedt forventes det støving fra transport av masse fra veianlegg til masselagringsområder. Temaet luftforurensning omfatter i denne forbindelse støving som kan forekomme i forbindelse med lasting av masser ved anlegget og transport i anleggsområde, samt forslag til avbøtende tiltak for å redusere støving. Områder som er aktuelle som masselagringsområder er markert i Figur 6-5. Dette er områder som allerede er godkjent som områder til lagring av masse. Det ansees derfor ikke som nødvendig å vurdere støving i forbindelse med transport inn til disse områdene, eller ved deponering av massene til de godkjente områdene da dette burde være ivaretatt av anleggseier på stedet. Det er imidlertid ikke endelig bestemt at ett eller flere av områdene vist i Figur 6-5. skal brukes til masselagring. Figur 6-5 Oversikt over deponier og veier i forbindelse med massehåndtering. På strekningen er det i hovedsak tre områder med boligbebyggelse hvor nærhet til anlegget gjør at støving kan bli problematisk. Et utsnitt av området for den sørlige strekningen er vist i Figur 6-6, med tre mindre figurer som Nye Veier AS Side 26 viser hvordan boligområdene er plassert i forhold til E18. Foreliggende prosjekt innebærer en utvidelse av eksisterende E18 fra tofelts vei, til fire felts. Eksisterende E18 skal brukes som anleggsvei i byggeperioden. Figur 6-6 Til venstre er et oversiktskart som viser den sørlige strekningen av veiparsellen E18 Langangen Rugtvedt. De tre mer detaljerte kartene til høyre viser de områdene hvor det kan antas at det blir belastning av støving fra utbygging av veien i anleggsperioden. Kilde kart: norgeskart.no. Ved Kjørholt er nærmeste bolighus plassert 150 meter i luftlinje sør for tunnelmunningen. Ved nordsiden av Grenlandsbrua er nærmeste bolighus omtrent 75 meter i luftlinje øst for veien, og ved det sørlige brufeste er nærmeste bolighus omtrent 50 meter i luftlinje øst for veien. Boligområdene som ligger ved Grenlandsbrua ligger lavere i terrenget enn brua. Seilingshøyden til brua er 50 meter, og boligområdene ligger ved omtrent 10 meter over havet ved nordlig brohode, og 25 meter over havet ved sørlig brohode. For spredning av støv er vindretning avgjørende. Nærmeste meteorologiske stasjon som måler vind er plassert ved Ås-Porsgrunn. Figur 6-7 viser vindstatistikk målt ved stasjonen for siste hele år (2015). Nye Veier AS Side 27 Figur 6-7: Vindstatistikk fra målestasjon ved Ås-Porsgrunn for hele året 2015. 6.5.3 Tiltak mot lokal luftforurensning Tiltak Oppfølging Risiko for luftforurensning ved E18 strekning Rugtvedt-Kjørholt skal utredes ved luftkvalitetsmodellering Resultatene av luftkvalitetsmodellering må implementeres i relevante tekniske planer. Følge opp luftmodellering Resultatene av luftmodellering implementeres i relevante tekniske planer Støv fra anleggsområder og knuseverk Resultatene av luftmodellering implementeres i relevante tekniske planer. Totalentreprenør skal utarbeide en handlingsplan for håndtering av bygge- og anleggsstøy. (Informasjon, varsling, oppfølging/kontroll av støy, håndtering av klager, loggføring av klager og en plan for evt. avbøtende støytiltak) Spyling av maskiner og utstyr Rutiner for spyling og vask av hjul og maskinpark implementeres i anleggsfasen. Det skal tilbys alternativt bo- Det skal foreligge rutiner for håndtering av aktuelle tilfeller dersom de oppstår. /oppholdssted innen rimelig tid i tilfeller hvor personer kan dokumentere redusert helse som følge av luftforurensning fra anleggsarbeider Husvask I tilfeller der nedstøving er et problem skal totalentreprenør tilby berørte huseiere husvask e anlegget er avsluttet. 6.6 6.6.1 Materialvalg og avfallshåndtering Rammer og regelverk Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall omfatter blant annet krav til miljømessig og Nye Veier AS Side 28 samfunnsøkonomisk håndtering av avfall fra større bygge- og rivingsvirksomhet, samt å forebygge ulovlig deponering av slikt avfall. Forskriften stiller krav om at avfallsprodusenten utarbeider oversikt over forventet type og mengde byggeavfall (avfallsplan) og en redegjørelse for håndtering av dette. Alt bygg- og anleggsavfall som ikke er farlig avfall, skal leveres til godkjent avfallsanlegg med mindre det kan gjenbrukes, gjenvinnes eller disponeres på annen lovlig måte. Alt farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottak. 6.6.2 Problembeskrivelse og risikovurdering Avfall i dette prosjektet kan for eks. omfatte fraksjoner fra betong der det sprenges tverrslag i eksisterende tuneller, eller gammel asfalt. Dersom analyser viser at jordmassene ved tunellpåhuggene til eksisterende E18 er forurenset er dette i utgangspunktet avfall som må vurderes. Det må i så fall gjøres en risikovurdering i henhold til veileder for forurenset grunn TA 2553/2009 i forhold til den videre disponeringen. Bunnrensk fra tuneller og alunskifer vil bli håndtert iht. gjeldende regelverk. Forsvarlig håndtering av avfall fra anleggsdriften vil bli sikret gjennom krav til Totalentreprenørenes system og rutiner. Produksjon og transport av materialer som benyttes i utbygging og vedlikehold av veg-infrastrukturprosjektet som omfatter store, materialintensive konstruksjoner kan forventes å ha stor betydning for totale klimagassutslipp. Det er utarbeidet klimagassberegninger for utbygging og forventet drift og vedlikehold av strekningen over levetiden. 6.6.3 Tiltak for materialvalg og avfallshåndtering Tiltak Oppfølging Kartlegging av skulder på gammel E18 for å avklare forurensningsgrad. Uhellsutslipp Det bør gjennomføres en representativ prøvetaking i de områdene der gammel E18 skal fjernes. Sikre forsvarlig håndtering av trær og busker. Brenning av avfall er ikke tillatt. Trær og busker skal håndteres som ressurs, til flising for bruk til fjernvarme eller lignende. Betong og asfalt fra eksisterende anlegg som må fjernes, sorteres fortløpende og gjenvinnes i størst mulig grad. Det kreves miljømessig forsvarlig håndtering av disse fraksjonene. Bygg eller andre konstruksjoner som skal rives. Alle bygg og konstruksjoner som enkeltvis produserer mer enn 10 tonn avfall skal kartlegges med hensyn på miljøfarlige stoffer og det skal utarbeides miljøsaneringsplan i henhold til TEK 10. 6.7 6.7.1 Det kreves at entreprenør har miljømessig forskriftsmessig teknisk utstyr og oppdaterte planer og prosedyrer for håndtering av akutte utslipp. Naturmiljø Rammer og regelverk Nye Veier AS Side 29 I henhold til naturmangfoldlovens kap II er det krav om en generell aktsomhet for å unngå skade på naturmangfoldet. Krav til aktsomhet kan fremgå av vilkår gitt i tillatelse (§ 6), i dette tilfellet reguleringsplan for E18, dispensasjon fra verneforskriften for Frierflogene naturreservat og i tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det er Fylkesmannen i Telemark som er forvaltningsmyndighet for verneområdene. Beslutninger (planvedtak) skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger (§ 8). Dersom kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, skal beslutningen baseres på et føre-varprinsipp (§ 9). Påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlete belastningen dette kan bli utsatt for (§ 10). Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet (§ 11). For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det så langt det er rimelig brukes miljøforsvarlige løsninger (§ 12). Dette innebærer at det tas spesielle hensyn til naturmiljøet ved utforming av veganlegget og lokalisering av tiltak som deponiarealer, anleggsområder ol. Vedtak om dispensasjon fra verneforskriften for Frierflogene NR vil legge føringer for anleggsgjennomføringen. Nye Veier vil i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling vurdere muligheter for gjennomføring av økologisk kompensasjon (inklusive vernetiltak) for å kompensere for de skadene på verdifullt naturmangfold som påføres Frierflogene naturreservat og eventuelt også Figur 3 2 Registreringskart naturmiljø på verdifulle naturtypelokaliteter dersom det skjer i andre økologiske kompensasjonsprosjekt. 6.7.2 Problembeskrivelse og risikovurdering Planområdet inneholder svært viktige naturmiljø. Totalt 11 verdifulle naturmiljø inkl. naturreservater kan i større eller mindre grad bli berørt hvorav de fleste er av nasjonal verdi (A-verdi), se for øvrig kart og planbeskrivelse. Utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven (som kalklindeskog eller hule eiker) berøres ikke på denne strekningen. I forbindelse med KDP i 2014 er ble det gjennomført et omfattende feltarbeid innenfor hele undersøkelsesområdet E18 Langangen-Rugtvedt med standard naturtypekartlegging, viltkartlegging og spesialistkartlegging av lav, sopp, moser og utvalgte insektgrupper i utvalgte kalkområder med planlagte inngrep på Eidanger-halvøya. Det har i tillegg vært gjennomført intervju med lokale kunnskapspersoner og lokalkjente, spesielt i forbindelse med å samle inn og sammenstille Nye Veier AS Side 30 eksisterende dokumentasjon om fugl og hjortevilt. I 2016 er det gjort supplerende kartlegginger av naturtypelokaliteter på kalkgrunn samt kartlegging av enkelte deponier og anleggsveger ved Kjørholt gruver i forbindelse med reguleringsplan. Kartlegging av fremmede arter er i mindre grad gjennomført, men tilfeldig funn som er gjort er i forbindelse med feltarbeid er kartfestet. Fremmede arter bør eventuelt kartlegges nærmere før anleggsstart. Konsekvensene av tiltaket er generelt større i anleggsfasen enn i driftsfasen fordi arealbeslaget er større i anleggsfasen, blant annet fordi man etablerer en anleggsbredde som er større enn endelig veg. Inngrepene som utføres i anleggsfasen er vanskelig å tilbakeføre da Figur 3 2 Naturvernområder naturmiljø artssammensetningen vil bli en annen, og arealene endrer seg fra naturmark til sterkt menneskepåvirket mark. Det vil ofte kunne være en høy tilførsel av trivielle og tilpasningsdyktige planter samt tilførsel av fremmede arter i anleggsområdene (spesielt fremmede arter hvis aktsomheten ikke er spesielt stor i forhold til dette). Opprinnelig natur kan være svært vanskelig å tilbakeføre, ikke minst gjelder dette kalknatur som ulike kalkskoger og åpen kalkmark. Terrenginngrep/kjøreskader, drenering og forstyrrelser på grunn av anleggstrafikk- og støy er også negative faktorer som slår sterkere inn i anleggsfasen enn i driftsfasen, men dette har liten betydning på for reguleringsplan sør da det ikke er spesielt sårbare fugle- eller dyrearter som blir berørt Vandrefalk, som hekker i influensområdet kan bli negativt berørt, men det er antatt å være av midlertidig karakter i anleggsfasen. 6.7.3 Tiltak for naturmiljø Tiltak Oppfølging Arealminimering Det stilles krav om å opptre så arealminimerende som overhode mulig i verneområder og naturtypelokaliteter, lokalitet 1-11. Generelt bør anleggs- og riggområder i størst mulig grad legges til arealer som allerede er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet framfor i verdifull natur. Avsperring av naturtypelokaliteter, spesielt viktige naturområder Da tiltaket vil medføre arealbeslag i flere naturtypelokaliteter er det viktig å avmerke anleggsgrensen mot naturtypelokaliteter i felten med et fysisk skille slik at anleggsarbeidene ved disse lokalitetene kan utføres mest mulig skånsomt og arealminimerende. Det bør brukes byggeplangjerde på fot med lås da det for sperrebånd eller alpingjerder eller lignende er tilfeller hvor dette har vært flyttet på i felt og dermed forårsaket uheldig skade på naturmangfold. Hensyn til naturtypelokaliteter ved bruk av byggeplangjerde og andre aktuelle tiltak for å hindre skade må inn i kontrakter med utførende entreprenører og følges opp nøye av entreprenør i byggefasen. Inngrep i verdifulle lokaliteter bøtelegges. Det kan også vurderes å etablere en bonusordning der entreprenør får bonus dersom anleggsarbeidet kan begrenses ytterligere innenfor den definerte inngrepsgrensen. Restaurering (inkl. benytte stedegen kalkgrus) Overskuddsmasse av kalkgrus (for eksempel etter tunneldriving) kan legges ut på egnede steder, spesielt i områder som fra før er sterkt menneskepåvirkede. Det kan for eksempel være et aktuelt tiltak for å restaurere områder ved Frierflogene NR etter anleggsfasen. Ved riktig utforming vil dette kunne bli verdifulle naturmiljø ved at kalkkrevende pionerarter kan etablere seg. Slik kalkgrus må ikke blandes sammen med fet jord som kan gi opphav til ugress og fremmede arter. Skjøtselsplan lokaliteten Blekebakkvegen V Stor åpen sørvendt kalkmark mot sjø med en sjelden stor konsentrasjon av rødlistede arter. Det bør gjøres en detaljert supplerende kartlegging av rødlistearter i området. Det bør utarbeides en skjøtselsplan som følges opp i etterkant av utbygging på grunn av de store naturverdiene på lokaliteten. Skjøtselsplanen må ha som formål å sikre flest mulig forekomster av truede arter på lokaliteten. Aktuelle skjøtselstiltak er uttak av trær og busker på grunn Nye Veier AS Side 31 av gjengroing. Gjengroing kan fremskyndes på grunn av mer skyggefulle miljø under eksisterende og ny bro. Begrense inngrep ved tunnelpåhogg Anleggsfasen er spesielt kritisk ved bygging av ny Grenlandsbru ved Blekebakken NR/Frierflogene NR. Pr i dag er det for liten kunnskap om hvordan anleggsfasen vil være her, men det må igjen understrekes at det vil være svært viktig å opptre så arealminimerende som mulig i dette området slik at inngrepene på bakken blir så få og små som overhode mulig og i størst mulig grad unngå inngrep i avgrensede «hot-spot» areal. Tunnelpåhogg på nordsiden av Grenlandsbrua skal drives innenfra og ut. Det skal benyttes moderne metoder for å unngå skade på natur. Tunnelmunning i dette området skal wireskjæres. Økologisk kompensasjon Inngrep i Frierflogene naturreservat (og eventuelt andre verdifulle naturtyper) skal kompenseres gjennom restaurering, vern eller sikring av arealer med tilsvarende naturtyper eller verdi på Eidangerhalvøya eller i Grenland. Det må lages en overordnet plan for avbøtende og kompenserende tiltak for tap av naturmangfold. E18 Langangen-Rugtvedt er utpekt som et pilotprosjekt for økologisk kompensasjon i Norge. Massehåndtering og spredning av fremmede arter Det må lages en plan for massehåndtering for å hindre for stor spredning av fremmede arter. Ved reetablering av vegetasjon skal det legges vekt på å utnytte frøbank i stedlige masser der det er hensiktsmessig. Nye arter som kan forringe naturmangfoldet skal ikke innføres. Det skal unngås å legge til rette for spredning av fremmede arter og åkerugras i området i anleggsfasen. Metodikk for strekningsvis revegetering må fremgå av rigg- og marksikringsplanen for prosjektet. Det er aktuelt å kontraktsfeste denne planen i kontrakt med entreprenør. Anleggsarbeid i tilknytning til vassdrag Se forurensning til jord og vann Nye Veier AS Side 32 6.8 Nærmiljø og friluftsliv 6.8.1 Regelverk I den statlige friluftslivspolitikken legges det vekt på at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen (Klima- og miljødepartementet 2013). I «Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen» fremheves flere mål, blant annet: Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arealer som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I tillegg til Folkehelseloven (2011) er det knytta en rekke stortingsmeldinger og handlingsplaner til målet om å fremme folkehelse og friluftsliv i nærmiljøet. 6.8.2 Problembeskrivelse og risikovurdering Prosjektets miljømål: Kvaliteten i friluftsområdene og bomiljøene i området skal opprettholdes under og etter tiltak. Alle turveger i området skal ivaretas etter tiltak. Ved tunnelportaler og fundamenter skal det gjøres minst mulig inngrep i naturområder, for ikke å forringe kvaliteten i turområdene.Prosjektets hovedutfordring vil være å Ivareta trygge skoleveger i anleggsfasen. Ivareta gode bomiljøer tett inntil anleggsområdet på hver side av Frierfjorden i anleggs- og driftsfase. Ivareta gode og trygge forbindelseslinjer mellom ulike nærmiljø- og friluftsområder i anleggs- og driftsfase. Prosjektets hovedutfordring er knyttet til anleggsfasen og transport av masser til deponier. Transport av masser vil være i konflikt med skoleveger langs Herreveien, Omborsnes-veien og Krabberødstrand dersom anleggstrafikk må gå langs disse vegene. Før anleggsfasen igangsettes vil tiltak beskrives og detaljeres for å begrense konfliktene i størst mulig grad. Figur 6-8 Registreringskart nærmiljø- og friluftsliv Nye Veier AS Side 33 6.8.3 Tiltak for nærmiljø og friluftsliv Tiltak Oppfølging Allmenn ikke motorisert ferdsel og særlig barn og unges ferdsels-veger, herunder fremfor alt skoleveger, sikres i planen. Det skal utarbeides en plan for å ivareta sikkerheten for gående og syklende, med særlig fokus på skoleveger. Den skal vise at stier/løyper /lokalveier fortsatt kan brukes til friluftsliv. I planen må utfordringer knyttet til dårlig framkommelighet, trafikkfarlige forhold ved avvikling av anleggstrafikk og omlagt trafikk på lokalvegnettet løses. Midlertidige tiltak for gående og syklende skal være på plass før anlegget tar til. Det skal etterstrebes å kjøre all anleggstrafikk utenom lokalvegnettet så langt det er mulig, f. eks. ved bruk av sidetunneler og lektere på fjorden. Grense for regulert anleggsområde markeres i felt med fysisk gjerde og sikres mot ulovlig/utilsiktet anleggsaktivitet utenfor avgrenset område. Krav om streng oppfølging av at anleggsgrensen overholdes fra entreprenører. Avgrense anleggsområdet for å forebygge utilsiktet skade på omgivelsene Skade på nærmiljø og friluftsområder ved etablering av anleggsveger Gjennomføre sikkerhetstiltak i tråd med SHA-plan Anleggsområder må sikres mot oppholds-, ferdsels- og lekearealer for allmennheten og særlig barn og unge. Sikring av at stier/veier fortsatt kan brukes til friluftsliv Framkommeligheten og sikkerheten for båttrafikken under brua må sikres. Fare for ras og utglidninger Fare for drenering av Dammane. Utarbeide skriftlig og muntlig naboinformasjon for å forebygge utrygghet I de tilfeller anleggsveger vil berører natur skal det benyttes duk før masser til veioppbygging legges ut. Drifts- og anleggsveger skal etter byggefasen fjernes helt, eller settes i slik stand at de kan brukes til friluftsformål rett etter ferdig tiltak. Kontrolleres ved HMS/SHA-rundene. Inngjerdingen og oppfølgingen av anleggsområdene må være av en kvalitet som hindrer at særlig barn har mulighet til å komme seg inn. Det skal gjøres løpende vurderinger av hvor/når det er tilrådelig å la brukerne av det lokale stinettet passere. Umiddelbart etter at anleggsarbeidene er ferdige i et område gjenåpnes stengte ferdselsårer. Løyper /lokalveier påkobles fortløpende til kryssområder og utfartsparkeringer. Området med stinett og utsiktspunkt på Frierflogene er sårbart og skal ikke berøres. Varslingssystem vurderes etablerert. Bruk av Los ved større båter. Vurdere tidsintervaller for passering. Markere soner i vannet for sikker passasje. Tiltak i forbindelse med ras skal vurderes fortløpende i anleggsperioden. Det henvises til egen ROS- analyse. Det er spesiell rasfare i vestskråningen på Høgenhei ned mot Omborsnesveien og bebyggelsen langs Gamle Omborsnesvei. Det er frykt i området for at tunnelsprenging skal føre til større rasfare. Det skal etableres overvåkning av vannstand under tunneldriften av Kjørholtunellen. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan. God merking og riktig informasjon vil redusere ulempene for lokalbefolkningen. I kontraktene med Totalentreprenøren blir det lagt vekt på at alle som arbeider på anlegget, skal vise personer med spørsmål høflig og vennlig videre til byggeleder eller informasjonsansvarlig. Loggføring av alle henvendelser som kommer til Byggherre. Kommunen oversender alle henvendelser til Byggherre slik at det foreligger løpende oversikt over hvordan anleggsarbeidet som oppleves i befolkningen Bevaring av vegetasjon som hindrer innsyn fra turområder Verdifull vegetasjon i forhold til innsyn skal sikres fysisk. Nye Veier AS Side 34 6.9 Støy Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen er T-1442/2012. T-1442 legges til grunn ved planlegging og bygging av ny E18. For knuseverk o.l. vil Forurensningsforskriftens kapittel 30 være gjeldende. Støy fra sprengning er også omtalt i § 30-8. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, gir veiledende retningslinjer for støynivåene. Alle boliger og andre bygninger med støyømfintlige bruksformål langs ny veg skal vurderes iht. denne retningslinjen. Retningslinje T-1442 omfatter også begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Anbefalte grenseverdier danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og plan for ytre miljø. Støyende arbeider bør ikke overskride anbefalte grenseverdier i retningslinje T-1442. Ved overskridelse skal kommunelegen(e) og de berørte varsles i tråd med rutiner beskrevet i T-1442. Grenseverdier angitt i T-1442/2012 er ikke juridisk bindende før det er etablert bestemmelser som konkret angir at disse grenseverdiene skal benyttes. Grenseverdier i Forurensningsforskriften gjelder uansett. 6.9.1 Regelverk Støybelastningen i anleggsfasen skal begrenses til et akseptabelt nivå i henhold til Klima- og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Anleggsfasen skal ikke gi støy over grenseverdier i bebygde områder mellom kl. 23.00 og 07.00 på hverdager uten at kommunelegen og befolkningen er informert og tiltak vurdert og eventuelt tilbudt beboerne. Tabell 3: T-1442/2012:Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent støynivå i dB, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyømfintlig bruksformål. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker, se T-1442/2012 tabell 5. Maksimalt støynivå, LAFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 dB. Tabell 4: T-1442/2012. Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell 4 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Nye Veier AS Side 35 Figur 6-9 Kart som viser støyutsatte boliger for reguleringsplanen med trafikkprognoser for 2042 og uten nye støyskjermingstiltak 6.9.2 Problembeskrivelse og risikovurdering Uten tiltak vil det være sannsynlig at det nye veganlegget i driftsfasen vil forårsake sjenerende støy ut over grenseverdiene i T-1442 som følge av støy fra tunnelportaler, tekniske anlegg og fra den nye Grenlandsbrua. For anleggsfasen er det svært stor sannsynlighet for overskridelse av grenseverdiene i T-1442, spesielt i Nye Veier AS Side 36 forbindelse med svært støyende arbeidsoperasjoner som pele- og spuntarbeider, sprengning, knusing og/eller tipping av steinmasser. Det bør vurderes om sikringsgjerder rundt tunnelportaler kan vurderes utformet som støyskjermer for å redusere støy fra portalene. Grenlandsbrua må vurderes spesielt i forhold til støy. Boliger som har for høyt støynivå ved målinger etter at regulerte støytiltak er gjennomført, vil få tilbud om lokale støytiltak. Mulige tiltak er lokal skjerming av eksisterende uteplasser, og fasadetiltak mht. innendørs støynivå i oppholds- og soverom. Denne prosessen vil foregå i byggeplan-/detaljfasen. 6.9.3 Tiltak for bygge- og anleggsstøy Tiltak Oppfølging Støyprognose Totalentreprenør skal utarbeide støyprognose i forkant av anleggsarbeidet. Støyprognosen skal avklare behov for midlertidige eller faste avbøtende støytiltak og ev. begrensninger i drift. Både anleggsarbeid langs trasé og drift ved massedeponi må vurderes i forhold til støy. Handlingsplan Totalentreprenør skal utarbeide en handlingsplan for håndtering av bygge- og anleggsstøy. (Informasjon, varsling, oppfølging/kontroll av støy, håndtering av klager, loggføring av klager og en plan for ev. avbøtende støytiltak) Varsling Totalentreprenør skal avklare med kommune/kommunelege ved behov for støyende nattarbeid. Berørte beboere skal varsles minst 2 uker i forveien. Støygrensen for natt LpAeq8h 23 – 07 =45 dB kan da heves med 5 dB for arbeider inntil 2 uker og 10 dB for arbeider mindre enn én uke. Dersom støygrense for natt overskrides med 15 dB eller mer skal det tilbys alternativ overnatting for berørte beboere. Nye Veier AS Side 37 6.10 Vibrasjoner Det må forventes rystelser som følge av transport, sprengning og peling i anleggsfasen. Dette kan medføre skader på bygninger. Vibrasjonsproblematikk er relevant for beboere i nærmiljøet inntil linjen og inntil de veiene som blir berørt. 6.10.1 Regelverk NS 8141-1:2012+A1:2013, NS 8141-2:2013 og NS 8141-3:2014 legges til grunn for vibrasjoner på nærliggende bygninger i anleggsfasen. Det anbefales at vibrasjoner fra ny veg, vw,95, ikke skal overskride 0,3 mm/s (klasse C) for driftsfasen, iht. NS 8176:2005. I driftsfasen er det ikke sannsynlig at vibrasjoner vil være et problem og det kreves ikke målinger av dette dersom det ikke blir bemerket av beboere. 6.10.2 Tiltak mot vibrasjoner Tiltak Oppfølging Rystelsesmålinger Det skal settes ut rystelsesmålere for utsatte boliger. Det skal lages en egen plan som innebærer befaring og målinger av boliger før anlegget igangsettes og målinger av rystelser under anleggsfasen. Vibrasjoner Totalentreprenør skal gjøre risikovurdering mht. vibrasjoner og rystelser fra bygge- og anleggsarbeidet. I den grad risikovurderingen tilsier det skal totalentreprenør utføre tilstandsregistreringer/dokumentasjon av bygninger langs nytt veianlegg og midlertidige anleggsveier/områder. Ansvaret for å gjennomføre registreringer i tilstrekkelig omfang ligger på totalentreprenør. Nye Veier AS Side 38
© Copyright 2024