Johan C Løken med klar tale i ulvesaken
EU-PRESIDENTEN: Holdt skattehull åpne. SIDE 14 OG 15 A-avis Onsdag 4. januar 2017. Nummer 3. Uke 1. Årgang 49. Løssalg: 32 kroner Ikke alle falske nyheter stammer fra nettroll som jobber for Vladimir Yohan Shanmugaratnam Putin. SIDE 2 Øker mest Venstresidas dagsavis Ingen nordisk hovedstad har så tydelige spor fra høymiddelalderen, og ingen har i samme grad gjemt dem. SIDE 20 Per Olav Reinton FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX Forsvaret skal spare penger: Selger og leier tilbake bilene Høyreveteran i harnisk ULV: Vern av ulv bygger på bondehat, hevder tidligere landbruksminister Johan C. Løken (Høyre). POLITIKK, SIDE 4 OG 5 OG MED ANDRE ORD, SIDE 12 OG 13 SALG: Forsvaret vil selge 1381 lastebiler til produsenten for 248 millioner kroner og leie bilene tilbake for 82 millioner i året. Det viser dokumenter Klassekampen har tilgang til. SIDE 6 OG 7 Året som ikke ville ta slutt KUNST: Blir keramikk den nye sløyden? Blir Pushwagner statsminister? Tommy Olsson ser tilbake på dødens år 2016 og skuer inn i det nye året. Vi må skjerpe oss, mener han. KULTUR, SIDE 24 OG 25 FOTO: FORSVARET På vei inn i en mørk tid ENDELIKT: Kapitalismen nærmer seg slutten, hevder den tyske sosiologen Wolfgang Streeck. Uten noen progressive alternativer som kan overta, frykter han en ny mørketid i verden. KULTUR, SIDE 22 OG 23 2 KOMMENTAR Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN Demokratiets stormvern Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen Administrerende direktør: Christian Samuelsen Redaksjonssjef og featureredaktør: Mari Skurdal Nyhetssjefer: Kjell-Erik N. Kallset og Mímir Kristjánsson Kulturredaktør: Bendik Wold Utenriksredaktør: Yohan Shanmugaratnam Utviklingsredaktør: Katrine Ree Holmøy Utgitt av © Klassekampen AS. Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale. Globalisering ■ Tidsskriftet Agora er ute med et imponerende nytt nummer om globalisering. I går trykte Klassekampen et utdrag av en artikkel fra tidsskriftet av Bent Sofus Tranøy, der han viser hvordan finanssektoren i stadig større grad dominerer produksjonslivet og politikken i en slags «halen logrer med hunden»situasjon. Nummeret er spekket med interessante artikler der omdreiningspunktet er forholdet mellom demokrati og globalisering. ■ Dani Rodrik påpekte i boka «The Globalization Paradox» fra 2011 at det er umulig å ha hyperglobalisering, nasjonal uavhengighet og demokratisk politikk på en og samme gang. En av Agoras redaktører, Stein Sundstøl Eriksen, drøfter det samme temaet i tidsskriftet. Han konstaterer at demokratiet på nasjonalt nivå er svekket ved at folkevalgte organer har mistet kontroll over stadig flere deler av politikken. Områder som tidligere var gjenstand for politisk kontroll og regulering er deregulert og flyttet ut av den politiske arenaen. Andre politikkområder er fortsatt statlige, men flyttet fra politiske til teknisk-administrative organer (pengepolitikk, rettsliggjøring). I stedet for at politikken står over markedet, står markedet i dag over politikken, slår Eriksen fast. ■ Agora-redaktøren spør om denne svekkelsen av demokratiet kan reverseres. Er det for eksempel mulig å gjenvinne demokratiet på globalt nivå? Eriksen viser til kritikere av denne ideen, som Robert Dahl og Wolfgang Streeck, som begge mener at demokratisering på overnasjonalt nivå er umulig. Eriksen sier seg enig i dette, samtidig som han påpeker hvor vanskelig det er å gjenvinne det demokratiske handlingsrommet fordi ethvert forsøk på å føre en politikk som strider mot finanskapitalens interesser, vil føre til kapitalflukt og sanksjoner. Agoraredaktøren konkluderer likevel med at dette er den eneste farbare veien hvis målet er mer demokrati. Han avslutter med å sitere Streeck, som i et svar til Habermas har sagt at det ikke handler om hvordan demokratiet skal globaliseres, men om hvordan globaliseringen skal bli skalert ned slik at den blir kompatibel med demokratiet. BJØRGULV BRAANEN Kalenderen 4. JANUAR Den første utgaven kom i 15.000 eksemplarer og kostet en Reichsmark. I dag er det 70 år siden det vesttyske politiske tidsskriftet «Der Spiegel» kom ut i Hannover med en entusiatisk 23-årig sjefredaktør som skulle sette spor etter seg, Rudolf Augstein (1923–2002). Tidsskriftet var videreføringen av «Diese Woche» som var ameri- kansk i stilen. Augstein sto for skinnobjektivitet i esi spissen for å innføre krisayet «Die Sprache des tisk og seriøs journalistikk Spiegel». Tidsskriftet har med politisk tyngde i ettersatt navn på en rekke skandrønnene av Hitler-regidaler etter avsløringer: met og andre verdenskrig. Spiegel-affæren (1962), «Der Spiegel» ble en melNeue-Heimat-skandalen lomting mellom amerikan(1982), Coop-korrupsjonsafske Time og britiske The færen (1988). I 1952 flyttet redaksjonen til gamlebyen Economist med lengre, Førsteutgaven grundige artikler. Augstein i Hamburg. Sjefredaktør er Stefan Aust. kalte tidsskriftet «Sturmgeschütz Opplaget var 844.000 i 2015, lest der Demokratie» og sa at i tvilstilav 6,13 millioner, ned fra mer enn feller er det links (venstre), men i en million i 1995, men fortsatt Eu1957 kritiserte forfatteren Hans ropas største. Magnus Enzensberger tidsskriftet PMJ Når ekte medier serverer falske nyheter. Snytt på nytt ment of Homeland Security at strømnettet i Vermont hadde blitt truet av et datainnbrudd. Yohan Shanmugaratnam FOKUS På lille nyttårsaften publiserte Washington Post en oppsiktsvekkende sak om at russiske hackere hadde «brutt seg inn i strømnettet i USA». Videre het det: «En kode som knyttes til den russiske hackingoperasjonen Obama-administrasjonen har kalt Grizzly Steppe har blitt oppdaget» hos et strømselskap i Vermont. Den demokratiske guvernøren i delstaten, Peter Shumlin, uttalte at alle amerikanere burde være «skremt og opprørt over at en av verdens ledende skurker, Vladimir Putin, har prøvd å hacke vårt strømnett». Senator Patrick Leahy mente russerne i verste fall ville manipulere strømnettet for å kunne «stenge det midt på vinteren». Strømselskapet Burlington Electric rykket raskt ut med en egen uttalelse om saken, siden Washington Post åpenbart ikke hadde snakket med dem. Det stemte at selskapet hadde oppdaget en skadevare, men den var på en laptop som ikke var koblet til strømnettet. Det var ingen som visste hvor skadevaren, som hvem som helst kan skaffe på nettet, kom fra. Dagen etter Washington Posts artikkel, avkreftet Depart- ■ NOBELKOMITEEN AV ANDREAS IVERSEN OG ANDERS BORTNE Uttrykket falske nyheter (fake news) blir gjerne brukt om usanne historier som blir presentert som nyhetsartikler og aktivt spredd som del av en propagandakrig. De mest kjente eksemplene spores til Russland og miljøer som støtter president Vladimir Putin og Donald Trump. Glenn Greenwald i The Intercept og Kalev Leetaru i Forbes er blant dem som bruker den nevnte Washington Post-historien som en påminnelse om at ikke alle falske Washington Post en sak delvis basert på en rapport fra organisasjonen PropOrNot, som hadde satt sammen en liste over 200 nettsteder som de hevdet spredde russisk propaganda. Listen inkluderer blant annet nettsteder som Wikileaks, Antiwar og Truthdig. Etter anklager om svartelisting og forfølgelse, tok Washington Post avstand fra sin egen kilde. Magasinet The New Yorkers Adrian Chen, som selv har gransket russisk propaganda, mener at grupper som PropOrNot, ved å «overdrive betydningen av Russlands disinformasjonskampanje», styrker kreftene de vil bekjempe. «De som raser mest mot falske nyheter, sprer dem selv» nyheter stammer fra nettroll som jobber for Putin. Iblant er det noen av verdens mest respekterte medier som serverer dem. Greenwald har tidligere angrepet The Guardian for avisas tvilsomme gjengivelse nylig av et intervju italienske La Republicca gjorde med Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. The Guardians sak på julaften hevdet at Assange hadde kommet med «forsiktig ros» til Trump og at Assange mente Russland var så fritt at Wikileaks derfor ikke trengte å spille noen rolle der. Som La Republiccas journalist Stefania Maurizi raskt påpekte, hadde ingen av uttalelsene rot i intervjuet hun hadde gjort. The Guardian måtte omsider endre saken. Seinest i november publiserte Som Greenwald påpeker, er de som raser mest mot falske nyheter ofte de samme som selv sprer slike nyheter så lenge de passer deres politiske agenda. Og falske nyheter har åpenbart en effekt: En Economist/YouGovmåling i desember viste at så mange som 62 prosent av Trumps velgere trodde at millioner av papirløse hadde stemt ved valget. I samme måling sier 50 prosent av Clinton-velgerne at de tror Russland hadde tuklet med selve stemmeopptellingen for å hjelpe Trump. Begge påstander er gale. Det USA hevder, er at russiske myndigheter sto bak dataangrepene mot Demokratene i et forsøk på å påvirke valget. Men slik klimaet er i dag, vil eventuelle bevis som legges fram om dette trolig bli avfeid som nok en falsk nyhet. Yohan Shanmugaratnam [email protected] KOMMENTAR KLASSEKAMPEN [email protected] KRONIKK &DEBATT Onsdag 4. januar 2017 3 Herskere kan neppe beherske seg HAUK DAGENS SUKK Dei rike tar ein stadig større del av kaka. Det stoggar heile økonomien. Dystre utsikter PÅ TEPPET Tilspisset I Den relativt travle De Grønne-kandidat og samfunnsdebattant Eivind Trædal hadde litt tid til overs på årets første hverdag, og han avleverte følgende fulltreffer på Facebook: Lege: «Du har kreft.» Trygve Slagsvold Vedum: «Da har ikke du vært ute og prata med virkelige I vinden folk uttafor ring 3. De sier jeg er frisk.» Godt nytt debattår, ja. Rune Skarstein KRON OG MYNT Verdsøkonomien går inn i året 2017 i ein tilstand av stagnasjon, med store fordelingskonfliktar, massearbeidsløyse i fleire land, internasjonale ubalansar og veldig gjeldsopphoping. I alle land kaprar dei rike stadig større delar av samla inntekt og formue. Fordi dei sparer langt meir enn befolkninga med lågare inntekter, inneber dette redusert effektiv etterspørsel. Denne tendensen blir forsterka av mangelen på profitable prosjekt som har ført til at dei totale realinvesteringane stagnerer. Gjennom multiplikatorprossessen resulterer dette i lågare inntekter og sysselsetting i økonomien totalt. Profittørken i realøkonomien har medført ei flukt over i realøkonomisk uproduktive «investeringar» i fast eigedom og spekulasjon med verdipapir av alle slag, såkalla «finansialisering» av økonomien. La oss sjå på dei to viktigaste berebjelkane i den vestlege kapitalismen, USA og Tyskland/eurosona. I USA har realinvesteringane som del av BNP, det vil si investeringsraten, gått ned frå 23 prosent i 2006 til rundt 19 prosent i perioden 2010–2015. Dei store teknologiselskapa, som Apple og Microsoft, fløymer over av likvide middel og treng ikkje å ta opp lån. Men dei manglar profitable investeringsprosjekt. Derfor driv dei finansielle i staden for produktive investeringar. Også selskap i rangstigen under desse gigantane manglar profitable prosjekt for realinvesteringar. Likevel tek dei opp store lån. Dei amerikanske selskapa si totale gjeld vart nesten dobla dei siste ti åra og nådde over 11.000 milliardar dollar i 2016. I desember 2016 rapporterte Financial Times at selskapa bruker store delar av gjelda til å «kjøpe tilbake sine eigne aksjar, betale ut høgare aksjeutbytte og finansiere samanslåingar». I tillegg skjer det omfattande lånefinansierte oppkjøp av fast eigedom. Medan profittane i amerikansk industri stagnerte, steig industriindeksen til Dow Jones med over 50 prosent i perioden 2012–2016. Den veksande etterspørselen etter aksjar driv opp kursane utan grunnlag i realøkonomiske forhold. Spekulasjonen går sin gang til fortrengsel av produktive investeringar. Med vedvarande store handelsunderskot lever USA på andre land, særleg Kina, sin produksjonskapasitet. I perioden 2008–2015 tilsvarte det samla handelsunderskotet nær ein Tilspisset II Året begynte ganske pyntelig, iallfall her til lands, fram til NTBs melding utpå søndagskvelden: Blandede reaksjoner på statsministerens nyttårstale. Så mye for forsikringer om konsensus og felles verdier. Noe uvisst ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, [email protected] fjerdedel av USAs BNP i 2015. Berre så lenge aktørane i andre land er villige til å kjøpe amerikansk gjeld, kan denne tilstanden vare ved. Tyskland er det einaste vestlege landet med ein såkalla eksportsuksess, reflektert i at overskotet på driftsbalansen overfor utlandet nåde over 9 prosent av BNP i 2016. Men også der har investeringsraten har gått jamt ned i åra etter 2008. Eksporten blir driven av ein systematisk låglønnspolitikk kombinert med Tysklands enorme fordel av euroen. synlegvis den største delen av sparinga går til spekulasjon i fast eigedom. I oktober 2016 melde Der Spiegel: «Rundt 1970 ga bankane rundt ein tredjedel av utlåna til kjøp av fast eigedom; i dag går meir enn halvparten til dette formålet. Det gjer stoda så prekær.» Tyskland og EU pressar underskotsland til drakoniske innstrammingar som i stor grad går ut over offentlege investeringar. OECD presiserer derimot at det som no trengst, er store offentlege investeringar i moderne infrastruktur; og dei minner dei om at generelt inneber ei innstramming av offentlege utgifter med éin prosent av BNP ein reduksjon av offentlege investeringar på 0,3 prosent av BNP. Samtidig pøser den europeiske sentralbanken veldige pengebeløp ut i økonomiane gjennom oppkjøp av obligasjonar både frå statar og private selskap. Håpet om at denne «kvantitative letten» skulle stimulere private realinvesteringar har ikkje slått til. I staden stimulerer han ytterlegare finansiell spekulasjon. Rune Skarstein, tidlegare førsteamanuensis ved NTNU «Spekulasjonen går sin gang til fortrengsel av produktive investeringar» Som konsekvens av store handelsoverskot auka spareraten til ein historisk topp på 28 prosent i 2015. Ein stor del av sparinga er blitt slusa gjennom banksystemet som lån til utlandet, særleg til underskotsland i eurosona, som Hellas, Portugal, Spania, Frankrike og Italia. Tysklands krav om innstrammingspolitikk overfor kriseland i eurosona har sin rasjonalitet i at regjeringa vil sikre at dei tyske bankane ikkje tapar sine utlån. Ein annan del av sparinga går til kjøp og spekulasjon med aksjar, og indeksen på den tyske aksjebørsen (DAX) steig med 80 prosent i perioden 2012–2016. Sann- [email protected] Økonomane Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Chr. Anton Smedhaug skriv onsdagar i Klassekampen. Oslo-politiet tvitret i nyttårshelga: Vi har plukket opp 3 kinesere i Operatunellen. Uvisst om de kom fra Højbro plass og om de hadde med seg kontrabass. De Synlig er nå ute av tunellen. Snuten skal ha for klassisk dannelse og et visst vidd, men den som er i tvil om reisende har med seg kontrabass, bør snarest oppsøke optiker. I dybden Bilagets featureredaktør lover i en egenannonse at hennes avdeling vil grave dypere i året som kommer. Følg med! Det er fare for at den røde plastspaden for snømåking som pryder annonsen, er bedre egnet til å skrape i overflaten. Gode navn Sekretær i Salten Skogselskap er Ørjan Alm. [email protected] 4 NYHETER Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN Fekk millionar etter Listhaug-video Jens Kihl | Kjetil Magne Sørenes [email protected] POLITIKK 2017 ■■ I nyaste utgåva av A-magasinet fortel Milda Jonusaite Nordbø om ei utfordring: I ein heil månad skulle ho berre leve for 50 kroner dagen. Pengane skulle dekkje absolutt alt utanom busskort og rekningar. Utfordringa var ein del av eit eksperiment som klimaforskar Karen O’Brien, førelesaren til Nordbø på universitetet, har sett i verk: Korleis gjennomfører vi menneske endring? Kor smertefullt er det eigentleg? DAGBOKA ■■ (Eg får berre innrømme det: Grunnen til at eg las artikkelen var ikkje fordi eg ville lese om korleis vi kan skape positive endringar i verda, men fordi eg gjekk i klassen til Milda på ungdomsskulen.) Det interessante er dette: I starten kosta det henne ein heil masse å gjennomføre prosjektet. Venemiddagar, bursdagen til kjærasten, den ekstra premien i kvardagen – alt er heilt annleis om budsjettet er 50 kroner dagen. Men så snur det: Nordbø oppdagar at det også er noko frigjerande i å kjøpe litt færre ting, tenkje litt smartare rundt pengebruk og ta litt betre vare på matrestane. ■■ Det synet eg oftast møter på venstresida, er at klimakrisa må fyrst og fremst løysast politisk. Det hjelper ikkje om vi tek ein ferietur mindre dersom folk dagpendlar med fly mellom Oslo og Bergen. (For å unngå fleire stråmenn enn naudsynt: Dette synet har eg vel for ein stor grad sjølv òg.) Likevel: Ja, det er berre storpolitikken som tek oss ut av klimakrisa. Men dei personlege, gode vala kan gje oss noko som internasjonale klimaavtalar aldri kan tilby: Kjensla av å bidra til å dra lasset bitte litt i riktig retning. Kjensla av å lukkast med å endre ein uvane til noko betre. Kjensla av å vere med på noko positivt. Sjølv har eg eit par planar for kva eg skal bli betre på i 2017. Ingen av dei vil merkast på klimarekneskapen for Noreg. Men likevel, då. Jens Kihl STØTTE: Den kristne organisasjonen Åpne Dører har fått inn 1,3 millionar kroner etter at innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la ut ein video der ho oppfordra folk til å gi pengar til forfølgde kristne. Videoen med Listhaug og statssekretær Fabian Stang (H) var eit svar til skodespelar Kristoffer Joners Facebook-aksjon til støtte for Norsk Organisasjon for Asylsøkere (Noas). Listhaug og Stang oppfordra folk til heller å gi pengar til kristne forfølgde, og Listhaug seier til TV 2 at ho er glad for at ho har bidratt til å sette søkjelyset på denne gruppa. Generalsekretær i Åpne Dører, Morten Askeland, seier til TV 2 at dei samlar inn rundt 30 millionar kroner årleg. ©NPK Høyres tidligere landbruksminister Johan C. Bondehat bak ulvevern HARDE SLAG: Bondehat ligger til grunn for vernepolitikken, og miljøministeren er lurt av byråkratene, sier Høyres tidligere landbruksminister Johan C. Løken. ROVDYR Av Alf Skjeseth og Kjetil Magne Sørenes Mens Høyre-topper og statsråder går fra krisemøte til krisemøte for å løse ulvefloken, retter partiets landbrukspolitiske veteran Johan C. Løken ramsalt kritikk mot egen regjering, deler av byråkratiet og naturvernbevegelsen. Dette gjør han i en kronikk i dagens Klassekampen. Ført bak lyset – Det er et konstitusjonelt grunnprinsipp at Stortinget skal bestemme. Det er nesten ikke til å tro at Vidar Helgesen har latt seg lure av byråkratiet, og at Erna Solberg er ført bak lyset, sier Løken. Johan C. Løken fra Elverum var landbruksminister i Kåre Willochs høyreregjering fra 1981 til 1983 og satt tre perioder på Stortinget for Hedmark. Han var fram til i fjor styreleder i Det norske Skogselskap. – Du kommer med svært sterke påstander, i en sak som splitter. Er det konstruktivt? – Mitt bidrag er balansert og veldokumentert, situasjonen tatt i betraktning. Jeg argumenterte på samme måte i 2003 og 2004, og med full rett, fordi ulvepolitikken har vist seg feilslått. – Mener du virkelig at «ulveelskerne gleder seg åpent over å kunne påføre soneofrene smerte»? – Det har vært mange eksempler på at ivrige ulvemotstandere feirer når sauebønder og bygdefolk taper. Det så vi senest ved Vidar Helgesens avgjørelse rett før jul. Det har vært jubelstemning, i situasjoner der naturvernerne må vite at deres motpart ligger nede. «Historisk bondehat» – Hvordan begrunner du at et «iboende bondehat» i Finansdepartementet og Miljøverndepartementet ligger til grunn for verne- og rovdyrpolitikken? – Det ble lagt en strategi fra midten av 1980-tallet, anført av kretser i Finans- og Miljøverndepartementet. Målet var en utvikling der ressursene i landbruket utnyttes minst mulig. Dette gjelder blant annet skogvern og vern av rovdyr. Et bondehat har historisk ligget latent i befolkningen, ikke minst i Arbeiderpartiet, og også hos en aktør som Carl I. Hagen. – Har du belegg for at Justisdepartementets lovavdeling skal være «opplært til å bekjempe grunneierrettigheter»? – Det er en spissformulering. Jussen er viktig for å bestemme statens utgifter. Vi har blant annet sett eksempler ved ekspropriasjon i samferdselssaker og det mislykkede forsøket på ramme grunneierne i tomtefestesaken. Mindretall pines – Er det ikke en stor avsporing å trekke fascisme-begrepet inn i rovdyrpolitikken? – Ulvesonepolitikken er et eksempel på at det store flertallet ikke får noen belastning når politiske mål skal nås, altså å opprettholde en norsk ulvestamme, mens et lite mindretall pines og får hele belastningen. Dette er etter min mening en fascistisk strategi. – Samfunnsforskeren Ketil Skogen sier at høyreopprøret i Hedmark er drevet fram av mektige grunneierinteresser? – Det må være legitimt for alle partier å jobbe for å ivareta det biologiske produksjonsgrunnlaget i landets største skog- og landbruksfylke. Det er noen store grunneiere, men bare i Elverum kommune er det rundt 1000 skogeiendommer. Det er særlig små grunneiere og jegere som føler seg krenket og hånet. En del partifeller i Hedmark har meldt seg ut av Høyre de siste ukene, men Løken sier at dette ikke er aktuelt for hans del. [email protected] Se også kronikk, side 12 og 13 FAKTA Ulvestriden: ■ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) møter i dag partiene bak Stortingets ulveforlik og demonstranter fra innlandsfylkene. ■ Striden står om Helgesens beslutning om å avlyse lisensjakten på 32 ulv i og i utkantet av ulvesonen i Hedmark, som rovviltnemndene hadde vedtatt. ■ Grunnen til dette var at ulvebestanden ligger over Stortingets vedtatte mål, men Helgesen kom etter råd fra Justisdeparril tementet til il at felling vil d være i strid med naturmanggfoldsloven og Bern-konvensjonen om biologisk mangfold. Klassekampen i går Frp: Helgesen må snu I dag møter miljøminister Vidar Helgesen (H) de fire partiene som sto bak ulveforliket til et møte på sitt kontor om den betente ulvestriden. – Jeg har én forventning til møtet, og det er at Helgesen snur. Det er det som må til. Enkelt og greit, sier Frps Morten Ørsal Johansen til Klassekampen. Statsminister Erna Solberg (H) har støttet Helgesen og slått fast at regjeringen ikke har noe annet valg enn å «følge norsk lov og internasjonale avtaler». Men Ørsal avviser at tolk- ningsuttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling står i veien for en retrett. Han mener at lovavdelingen gir uttrykk for mer enn nok tvil til at Helgesen kan trekke tilbake beslutningen fra før jul. Da forkastet Miljøverndepartementet, med støtte fra Justisdepartementets lovavdeling, vedtakene fra de regionale rovviltnemndene om å tillate lisensjakt på 32 ulv. – Tolkningen til lovavdelingen er ingen fasit. Dette er ikke gangetabellen, sier Hedmark Høyres representant Gunnar Gundersen til NTB. KLASSEKAMPEN Politiet pyntar på tal NYHETER 5 Onsdag 4. januar 2017 FEIT FISK: I dag er fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til stede når Norsk sjømat- TRIKS: Meir enn kvar femte politimann triksar med tal for å pynte på resultata, viser ein ny forskingsrapport. 4,5 prosent hadde triksa heilt systematisk, opplyser forskingsleiar Christin Thea Wathne ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskingsleiaren meiner det er målstyringa til politiet som fører til praksisen med pynting av tal, for å få statistikk til å sjå penare ut. ©NPK Onsdag 4. januar 2017 råd presenterer årstallene for norsk sjømateksport i 2016. For 2015 var verdien på eksporten 74,5 milliarder kroner, en økning på 8 prosent fra 2014. I 2016 har veksten vært enda sterkere. Ved utgangen av tredje kvartal var eksporten verdt 65 milliarder kroner, opp 26 prosent fra 2015. Om kvelden går Sandberg fra det våte til sitt rette element på Trøndelagskvelden 2017. HAH DAGEN I DAG Løken med voldsom utblåsing i ulvestriden: SØKER SANNING: Kirsti Bergstø i SV. Ønsker ny kommisjon SV Sosialistisk Venstreparti meiner Stortinget må sette ned ein sanningskommisjon som skal granske fornorskingspolitikken samane og kvenene vart utsette for. – Sanningskommisjonen skal ikkje fordele skuld, men søke sanning. Å få sanning fram i lyset, det er kjernen i forsoning, seier stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) til Vårt Land. Saman med partikollega Torgeir Knag Fylkesnes frå Troms har ho fremma eit representantforslag der dei ber Stortinget om å sette ned «ein granskingskommisjon som skal vere ein sanningskommisjon for fornorskingspolitikk og urett gjort mot det samiske og kvenske folk i Noreg». – Vi veit ein del om fornorskingspolitikken, men vi treng ein samla oversikt, ein felles ståstad for ferda vidare, seier Bergstø til Vårt Land. Frå midten av 1800-talet og fram til omkring 1980 vart det gjennomført ein aktiv assimileringspolitikk av samar i Noreg i regi av norske styresmakter. I 1997 beklaga kong Harald fornorskingspolitikken for første gong på vegner av norske styresmakter i ein tale til Sametinget. 6. februar er det 100 år sidan det første landsmøte til samane i Trondheim. Sidan 1993 er Samefolkets dag feira på denne datoen, og i 2003 vart dagen offisiell flaggdag. ARG: Gårdbruker og Høyre-veteran Johan C. Løken fra Heradsbygda i Elverum forsterker høyreopprøret i Hedmark. FOTO: ANITA HØIBY GOTEHUS ©NPK 6 NYHETER Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN Unge mener Norge ikke er kristent MÅLING: Flertallet av unge voksne oppfatter ikke Norge er et Kjell-Erik N. Kallset og Mímir Kristjánsson (nyhetssjefer) Åse Brandvold | Emilie Ekeberg | Pål Hellesnes Anne Kari Hinna | Alf Skjeseth | Simen Tallaksen Frida Holsten Gullestad | Jo Skårderud (Trondheim) NYHETER kristent land, viser en meningsmåling. 56 prosent av respondentene i aldersgruppen 18 til 29 år svarer nei på spørsmålet «Er etter din oppfatning Norge et kristent land i dag?» i meningsmålingen InFact har utført for Dagen. – I ungdomsgenerasjonen har man i mindre og mindre grad kalt Norge et kristent land. Man har heller ikke vokst opp med at denne betegnelsen blir brukt, sier KrFU-leder Ida Lindtveit, som mener svaret kunne blitt annerledes om spørsmålet hadde vært om landets kristne kulturarv, historie eller tradisjon. ©NTB ■ Forsvaret planlegger salg av 1300 Scania lastevogner ■ Skal Selger for å lei SALG: Forsvaret vil selge alle sine Scania lastebiler for 248 millioner kroner. Deretter skal de samme lastevognene leies for inntil 82 millioner kroner i året fram til 2034. FORSVARET FAKTA Privatisering av Forsvaret: ■ Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har varslet at en rekke av oppgavene Forsvaret i dag løser selv, skal privatiseres. ■ I regjeringens langtidsplan for Forsvaret er Forsvaret pålagt å hente inn 40 milliarder kroner over 20 år gjennom endret personellstruktur, effektivisering og innsparinger. ■ Bruun-Hanssen sa i et intervju med Klassekampen i desember at Forsvaret nå vurderer å privatisere oppgaver innen støttetjenester, logistikk, administrasjon og utdanning. Av Simen Tallaksen Forsvarets lastevogner har vært i tjeneste siden slutten av 1980-tallet. Selv om flere av kjøretøyene snart kan klassifiseres som veteranbiler, forbereder Forsvaret nå en avtale som skal holde lastevognene i drift fram til 2034. Avtalen innebærer at Forsvaret selger 1381 av sine Scania lastebiler til produsenten for 248 millioner kroner. Deretter skal inntil 911 av de samme lastevognene leies tilbake til en årlig kostnad opp mot 82 millioner kroner. Dette kommer fram i dokumenter fra Forsvarsstaben og Forsvarsmateriell som Klassekampen har fått tilgang til. Kan føre til nedbemanning Avtalen er initiert av forsvarssjefens stab, som nå leter med lys og lykter etter sparetiltak. Forsvarets egen fagmyndighet for kjøp og salg av materiell vil imidlertid ikke gå god for lønnsomheten i avtalen: «Forsvarsmateriell har ikke gått inn i de økonomiske vurderingene av hvorvidt avtalen er totaløkonomisk lønnsom for forsvarssektoren. Det forutsettes at Forsvaret selv redegjør for dette når saken fremlegges for departementet», skriver de i en egen vur- Klassekampen 12. desember 2016 dering. Før jul varslet forsvarssjef Haakon BruunHanssen i et intervju med Klassekampen at han vurderer å privatisere en rekke av Forsvarets oppgaver innen logistikk, støttetjenester og administrasjon. Forsvaret er pålagt å hente inn 40 milliarder kroner gjennom effektivisering og innsparinger de neste 20 årene, og i langtidsplanen for Forsvaret er det varslet et kutt av 1400 årsverk. I utkastet til avtale med Scania åpnes det for at stillinger kan forsvinne – uten at dette er tallfestet. «Dagens arbeid med vedlikehold av lastevogner ved Forsvarets verksteder bortfaller for Scania lastevognflåten. Dette medvirker til intern ressursfrigjøring i Forsvaret», heter det i dokumentet fra Forsvarsstaben, De hevder at Forsvarets driftskostnader vil gå ned med 20 prosent dersom laste- vognene selges til Scania. I et eget vedlegg for kostnader er det beregnet årlige innsparinger på pensjon. Dokumentene Klassekampen har lest, sier imidlertid ingenting om hvor mange personer som vil tape pensjon dersom Forsvaret inngår en avtale med Scania. Forsvarsstaben ønsker heller ikke å svare på spørsmål om dette (se sidesak). Scania-salget er foreslått gjennomført som et såkalt direktesalg. Det innebærer at salget gjøres uten anbud og konkurranse, men Forsvarsstaben mener likevel at de har anslått «den beste markedsverdien» for lastevognene. «Forsvarsmateriell har ikke verdifastsatt kjøretøyene som overføres til Scania. Forsvarets logistikkorganisasjon har fremforhandlet en avtale som gir en selgerkreditt på ca. 248 mill. kr. Det anses å være den beste markedsverdien», heter det i skrivet fra Forsvarsstaben. Oppussing av bilene Som en del av avtalen skal Scania garantere for at 95 prosent av lastevognene er tilgjengelig for bruk. Dette er langt høyere enn dagens krav, og i sin uttalelse peker Forsvarsmateriell på at dette driver kostnadene opp. «Forsvarsmateriell stiller NYHETER KLASSEKAMPEN Onsdag 4. januar 2017 7 Ulvemanko stopper megastudie ULVEÅR: Mens det her hjemme snerres Sylfest Lomheim over hvorvidt ulven skal skytes eller vernes, planlegger amerikanske myndigheter å flytte opptil 30 ulver til øya Isle royale i Michigans Lake Superior, der det etter en dramatisk bestandnedgang nå bare er to ulver igjen. Forskere har i 60 år studert samspillet mellom elg og ulv på øya. Deres viktigste overordnede funn så langt er at dynamikken mellom elg og ulv kan forstås og forklares i etterkant, men ikke forutses. HAH PRÅKET VERDT Å VITE ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS Ei lita forteljing om data og datoar. La oss tala om tal leie 900 av de samme vognene tilbake ie tilbake Vil ikke svare SPAREBLUSS: Forsvarsstaben hevder at Forsvarets driftskostnader vil gå ned med 20 prosent dersom lastevognene selges til Scania. FOTO: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARET spørsmål om det er behov for 95 prosent tilgjengelighet på dette materiellet i Forsvaret sett i lys av tidligere krav, men det tillegger Forsvaret å avgjøre. Dersom lista legges høyere enn nødvendig blir kostnadene også det.» Avtalen legger også opp til at en del av salgssummen skal gå til å pusse opp lastevogne- ne slik at Scania kan nå kravet om 95 prosent tilgjengelighet. «Forsvarets anbefalte bruk av brutto salgsinntekt (selgerkreditt) er at denne bør øremerkes til å reparere opp feil og mangler på lastevognene etter salget slik at leverandøren kan garantere 95 % tilgjengelighet, og dessuten til å Forsvarsstaben ønsker ikke å svare på Klassekampens spørsmål om Scania-salget, men generalløytnant Erik Gustavson har i stedet sendt en skriftlig uttalelse der han presiserer at Forsvaret «ikke kan kommentere pågående, intern saksbehandling», eller «detaljer rundt hvilke aktører Forsvaret eventuelt vurderer å forhandle med». «Arbeidet med langtidsplanen har vist at Forsvaret har mangler innen flere områder, og Forsvaret jobber kontinuerlig for å finne de beste og mest effektive måtene å løse sine oppdrag på. Herunder utreder eksempelvis Forsvarets logistikkorganisasjon mulighetene for å inngå profesjonelle beredskapsavtaler på vedlikehold med sivile aktører», skriver Gustavson. Han presiserer at målet er å styrke Forsvarets operative evne og beredskap i tråd med langtidsplanen for Forsvaret og at dette skal skje gjennom «raskere, bedre og billigere tilgang på varer og tjenester». Gustavson vil heller ikke si noe konkret om hvorvidt Scania-avtalen vil føre til at ansatte i Forsvaret mister jobben. «Forsvarets ansatte vil også i slike saker behandles i henhold til gjeldende lover, avtaler og regelverk når endringer i Forsvaret påvirker ansettelsesforholdet til den enkelte.» dekke Forsvarets leiekostnader senere samt finansiering av fagkompetansen til Forsvarets styrkestruktur.» [email protected] Me er fire dagar ut i eit nytt år og dermed meir opptekne av tal enn elles. I dag er det den 4. januar 2017. Men det er like korrekt å skriva datoen utan «den». Det er òg korrekt å bruka berre tal: 04.01.2017 eller 4.1.17. Likevel seier regelen at i løpande tekst bør du skriva månaden med bokstavar. Når datoen står isolert, til dømes ved datering av brev eller dokument, skriv me gjerne alt med tal. Rekkjefølgja 2017-01-04 finst òg. Men dét er ein internasjonal praksis, tilrådd av FNs økonomiske kommisjon. Han er ikkje rekna som høveleg i norsk, med unntak av tekniske tekster, datautveksling med meir. Det kan forresten vera interessant å merka seg at dato og data har sams opphav, eit latinsk verb som tyder å gje. Så både dato/datum og data tyder det som «er gjeve». Når det gjeld tal i tekst, gjeld regelen om at me nyttar bokstavar for mindre tal (under tolv-tretten), men tal for større tal. «Eg møtte tre skihopparar; dei sa det hadde vore 47 deltakarar i rennet.» Men runde tal i tekst skriv me òg med bokstavar: hundre, tusen, million. I løpande tekst må du altså gjerne skriva sju tusen kroner. Både tal og telja er absolutt i slekt med fortelja, for dei går attende til ord med tydinga å leggja fram noko. Dette ser me òg tydeleg i tysk, der «zählen» er å telja, «erzählen» å fortelja. Ved skriving av vekt, mynt, lengde og andre mål skal det aldri nyttast punktum. Me skriv altså: ■ 33 kr ■ 6 kg ■ 2,6 km Tidspunkt kan skrivast kl. 0815 eller kl. 8.15. (Mange meiner at det også bør stå punktum mellom 08 og 15, men det er i røynda unødvendig.) I løpande tekst, til dømes ein roman, vil det vera finast, og dermed rettast, å skriva kvart over åtte. Internasjonalt kan me sjå 08:15, men dét er det ingen grunn til å etterlikna. «I ein roman vil det vera finast å skriva kvart over åtte» Telefonnummer har to skrivemåtar – i grupper på to, om fasttelefon, 38 09 70 40. Eller i grupper på tre og to og tre; det betyr då mobiltelefon, 957 92 783. Fødselsog personnummer skal skrivast i to delar, først seks tal, som står for fødsla, så fem tal, som står for det tildelte nummeret, til dømes slik: 110483 13011. Kontonummer skal òg skrivast på ein spesiell måte, om ein vil skriva korrekt: 3060 10 51287. Dei fire første er talkoden for banken, dei to neste står for kontotypen, dei fem siste står for det personlege nummeret til ho eller han EIT NYTT ÅR: Frå 31.12.2016 til som disponerer kontoen. 01.01.2017. Så ein viktig detalj for alle som etter arbeidsvilkåra er pålagde å tala korrekt. Det er siste leddet i eit taluttrykk som styrer om det følgjande mengdeordet skal vera i eintal eller fleirtal. Det heiter ein og ein halv million, men ein komma fem millionar. «Ein halv» styrer eintal, «fem» styrer fleirtal. Sjølv om det i begge tilfelle dreiar seg om 1,5 mill. Til slutt minner eg om kva ordet januar kjem av. Det er guden Janus, han med hovudet som er delt i to ansikt. Difor tyder «janusansikt» eit todelt ansikt. Den litt vakrare omtalen er at hos Janus ser det eine ansiktet framover, det andre bakover. Nett slik me skal gjera, i årets første månad. Sylfest Lomheim, professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder [email protected] Sylfest Lomheim skriv om språk i Klassekampen kvar onsdag. 8 NYHETER Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN 3093: Raudts leiar Bjørnar Moxnes og varaordførar i Bodø Synne Bjørbæk legg bak seg det beste medlemsåret i partiets ti år korte historie. FOTO: MARGIT BRATLIE SELSJORD Partiet Raudt passerer for fyrste gong 3000 medlemer: Raudt med rekord OPP: På ti år har Raudt nesten dobla medlemstalet. I fjor blei auken på 13,1 prosent. FAKTA Medlemstal i Raudt: ■ Raudt blei skipa i 2 2007. ■ 2007: 1703 ■ 2008: 1663 ■ 2009: 1756 ■ 2010: 1846 ■ 2011: 1995 ■ 2012: 2057 ■ 2013: 2365 RAUDT ■ 2014: 2394 ■ 2015: 2735 ■ 2016: 3093 Av Jens Kihl Kjelde: Raudt 358 fleire medlemer i 2016. Det er status for partiet Raudt ha mobilisert fleire. – Vi sit i fleirtalskonstellaetter at fjoråret er ferdigtalt. Auken er den høgaste sidan sjonar mange plassar i Noreg, partiet blei stifta for snart ti år noko som kan ha mobilisert fleire fordi vi får vist sidan. fram politikken vår. – Medlemsveksten I tillegg trur ho det kjem over heile langenerelle politiske bidet, seier partisekreletet gjer at folk meltær Mari Eifring, der seg inn: men legg til at Nord– Vi fekk eit lite land peikar seg ut. renn etter valet i – Dette er fylket der USA. Folk blir skremvi organisatorisk sett de av Trump, trur Eifer sterkast utanfor Mari Eifring ring. Oslo. Ifølgje nettstaden Ho meiner at Raudt har klart å bli ein tydelegare Poll of polls har Raudt vore politisk aktør og at dette kan inne på Stortinget med eitt mandat på snittet av dei nasjonale stortingsmeiningsmålingane kvar einaste månad sidan februar 2015. Partiet er i dag støtteparti for det raudgrøne byrådet i Oslo og deltek i styringsfleirtalet i byar som Tromsø og Bodø. det til ein forsiktig vekst for Sp. Også MDG og Venstre har opplyst sine medlemstal denne veka. Miljøpartiet Dei Grøne mista nesten tusen medlemer i fjor og gjekk frå 8432 i 2015 til 7477 i 2016. Dette melde Nati- Mange nye Frp taper igjen Då Raudt blei stifta i 2007, blei AKP og RV samstundes lagt ned. Ein stor del av medlemsmassen kom frå den såkalla partistiftargenerasjonen. Diskusjonane mellom desse og den nye generasjonen har til dels gått høgt. Eifring fortel at det har vore ein del utskifting dei seinare åra. – Over halvparten av våre medlemer har meldt seg inn i 2013 eller seinare, seier Eifring, men vi har framleis ein del medlemer som har vore med ei stund. Opp for Senterpartiet For tredje år på rad ligg det an til ein medlemsvekst i Senterpartiet. Då partikontoret tok juleferie, hadde Sp 76 fleire medlemer enn partiet hadde ved nyttår året før – 16.749 mot 16.673, fortel rådgjevar Lars Vangen. Dermed heldt onen. Venstre har no 8048 medlemer, opplyser generalsekretær Trond Enger, som seier at talet kan endre seg noko. Dagbladet skreiv tidlegare i veka at dette er ein nedgang på over 800. [email protected] Framstegspartiet har gått ned ten 1500 personar meldt seg med om lag 620 medlemer si- inn i Frp. «Medlemsveksten dan i fjor. Det samla medlems- de siste månedene i 2015 dantalet for 2016 blei 15.200 opp- ner et godt grunnlag for 2016», lyser Helge Fossum, mar- uttalte Lid på partiets heimeside. knadssjef i Frp, til Slik gjekk det altså Klassekampen. ikkje. Fleire andre Dermed held Frp trendar peikar også fram den negative nedover over partiartrenden som har prebeidet til dei blå: ga partiet i snart ti år. Hausten 2015 gjorI 2009 hadde Frp de Frp sitt dårlegaste 22.876 medlemer, kommuneval på 24 år men sidan den gong med 9,5 prosent av har kvar tredje med- Helge Fossum røystene. Etter valet lem forsvunne. I januar 2016 opplyste assis- gjekk Frp frå elleve til fem terande generalsekretær Øy- ordførarar. Ved 2015-valet stilstein Lid at nedgangen i 2015 te Frp 319 lister, som var 37 blei på 449 medlemer. Dermed færre enn i 2011. Ifølgje NRK er fallet forsterka det siste hadde dei til saman 24 proåret. Lid sa då at han håpa på sent færre listekandidatar. ein vekst i 2016: Dei tre siste 133 kommunar er i dag utan månadene av 2015 hadde nes- Frp-representasjon. NYHETER KLASSEKAMPEN Onsdag 4. januar 2017 9 No er Madserudhjemmet i Oslo igjen kommunalt styrt: Tek det tilbake KOMMUNALISERT: Oslo tek tilbake sin fyrste sjukeheim. – Venstresida må involvere innbyggjarar, ikkje berre fagforeiningar, seier byråd Inga Marte Thorkildsen (SV). ELDREOMSORG Av Jens Kihl (tekst) og Marthe Amanda Vannebo (foto) Madserudhjemmet blir den fyrste sjukeheimen Oslo kommune overfører frå kommersiell til offentleg drift. Dermed har det raudgrøne byrådet starta arbeidet med å innfri eit viktig valløfte. I går var eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til stades på Madserudhjemmet på Oslo beste vestkant for å markere overgangen. Ho seier at overtakinga handlar om meir enn driftsmodell. – No startar vi eit arbeid for å få ned institusjonspreget. Dette må i større grad vere ein heim for dei som bur her, seier Thorkildsen til Klassekampen. Kan gje store lønshopp Den viktigaste grunnen til at Fagforbundet ønskjer seg offentleg drift er den store skilnaden i løn og pensjon. Fagbladet har tidlegare skrive at enkelte kan få eit lønshopp på 50.000 kroner i året. Thorkildsen meiner dette OFFENTLIG IGJEN: Oslos eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen besøkte i går Madserudhjemmet på Frogner som igjen drives av kommunen. FAKTA Rekommunalisering: ■ I byrådserklæringa til Sosialistisk Venstreparti, Arbeidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne i Oslo står det at partia «Ikke [vil] legge sykehjem ut på nytt anbud for kommersielle aktører når eksisterende kontrakter utløper». ■ Madserudhjemmet har vore drive av Norlandia fram til no, og er det fyrste der kontraktperioden går ut. Ideelle aktørar kan framleis ta over kontraktar i Oslo. til ein viss grad heng saman med kvalitet: – Dette handlar ikkje berre om fagforeininganes medlemer, men korleis vi opptrer som arbeidsgjevar. Om likeløn og likestilling, og om vi aksepterer store lønsforskjellar mellom folk som gjer den same jobben. Og med betre Sandeep Singh, musikkjournalist løn er det lettare å få flinke folk til å søkje seg til denne viktige bransjen, meiner byråden. Madserudhjemmet har vore svært populært både hos dei som bur der og hos dei pårørande, og fleire har vore kritiske til at sjukeheimen no blir kommunalt. – Eg har sjølv hatt møte med dei. Fleire ser for seg at med kommunen blir ting meir firkanta, og at dei tilsette blir opptekne med møte og rapportering. Men det er jo nettopp derfor vi ønskte å overta styringa. Vi vil jo endre dette, seier Thorkildsen. Lært av København Thorkildsen har vore på tur til byråd Ninna Thomsen, som sette i verk tillitsreforma i eldreomsorga i København kommune. Thorkildsen meiner det er mykje å lære av politikaren frå Socialistisk Folkeparti. – Thomsen seier at ein ikkje berre kan kritisere privat drift, men også må presentere alternativ, seier Thorkildsen, og legg til: – I tillegg er det viktig at vi ikkje berre involverer arbeidstakarane, men også dei pårørande og dei som bur der. Venstresida må forstå at alle innbyggjarar må ha tillit til prosjektet, seier Thorkildsen. Ho seier at Madserudhjemmet saman med Vindern boog servicesenter blir mellom dei fyrste som prøver ut tillitsreforma i Oslo. – Dette blir startskotet for ein ny måte å tenkje sjukeheim på. Målet er at alle grupper skal bli høyrde på ein måte som fører til konkrete endringar. [email protected] Spellemann-praten Aslaug Olette Klausen, journalist Ballade Torsdag 5. januar offentliggjøres de nominerte til Spellemannprisen. Samme kveld samler vi et panel til samtale om musikkprisen alle har en mening om, hvor vi spør: Espen Nørvåg Slapgård, leder Storjuryen • Er listen over nominerte en presis avspeiling av musikkåret 2016? • Hvem mangler? • Popularitet er i år innført som premiss i flere kategorier, hvorfor det? • Og hva med endringene i selve utdelingen/tv-overføringen? • Dessuten: Hva betyr prisen egentlig for artister/musikere, bransje og publikum? Siri Narverud Moen, kommunikasjonsrådgiver/skribent Ordstyrer: Olav Østrem, redaktør Musikkmagasinet Torsdag 5. januar kl. 18.00 Sted: Kulturhuset LAB, Youngstorget i Oslo (inngang Pløens gate) MUSIKKMAGASINET samtalen 10 ØKONOMI Onsdag 4. januar 2017 Mímir Kristjánsson (nyhetssjef) | Emilie Ekeberg Pål Hellesnes | Anne Kari Hinna | Stian Nicolajsen [email protected] Brexit er et vannskille, sier NHOs sjef Handels ØKONOMI &arbeidsliv ■ ÅRSKONFERANSEN TIL NHO Vil ha staten på banen som grøn innkjøpar NHO-direktør Kristin Skogen Lund varma i går opp til årets NHO-konferanse med ei pressekonferanse i Oslo. Under seansen nemnde Lund «klima» 26 gonger og «grønn» 21 gonger, medan ordet «skatt» ikkje dukka opp ein einaste gong. – NHO treng ikkje alltid snakka om skatt, seier Lund som vedgår at årets konferanse har ein mindre tydeleg politisk profil enn tidlegare konferansar. – Folk er metta på politisk retorikk og vil heller høyra om ny teknologi og nye løysingar. Statleg kjøp for 500 mrd. Årets NHO-konferanse har tittelen «Made in Norway» og ser på korleis ein kan skapa arbeidsplassar og redda kloden på same tid. – Det er næringslivet som skal skapa dei nye løysningane som tek oss til lågutsleppssamfunnet, seier Lund. I Klassekampen i går sa leiar for NHO-foreininga Byggenæringens Landsforbund Jon Sandnes at staten må bli flinkare til å utforma anskaffingar for å sikra arbeidsplassar i Norge. Også Lund ønsker seg ein aktiv stat. Ho viser til at staten kjøper inn varer og tenester for 500 milliardar kro- HANDEL: NHOøkonom Øystein Dørum sier globaliseringen har stanset opp. Han forstår globaliseringstapere som stemte for brexit. NHO Årskonferanse 5. januar 2017 HAR TRUA PÅ STATEN: NHO-sjef Kristin Skogen Lund. ner i året og at det kan brukast til å skapa ein grønare økonomi. – Offentlege innkjøp er viktige for å skapa ein marknad for grøne løysingar, seier Lund som foreslår ei støtteordning for offentlege verksemder som gjer særleg innovative og grøne innkjøp. Ikkje oljestopp Samtidig åtvara Lund mot å stenga ned norsk olje- og gassektor for å nå miljømål. – Einsidig nedstenging av norsk sokkel bringar ikkje verda nærare lågutsleppssamfunnet. Det er heller ikkje økonomisk berekraftig for Norge. Det vil snarare redusere vår moglegheit til å lukkes i omstillinga. Maria Lavik ■ DAGENS GRAF Rekordhogst i Norge Skogeierne solgte 10,1 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2015. Det er 340.000 kubikkmeter mer enn i 2014. Vi må tilbake til slutten av 1980-årene for å finne høyere hogstkvantum. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ 12000 10000 8000 Av Stian Nicolajsen, Maria Lavik (tekst) og Christopher Olssøn (foto) Med valget av Donald Trump som USAs president, og flertall blant britene for å forlate EU, ble 2016 året der globaliseringens tapere gjorde opprør. Det er en utvikling som også tas på alvor i Næringslivets hus. – Brexit framstår for meg som et vannskille. For første gang har flertallet av befolkningen i et industriland stemt mot globalisering. Man kan gjerne spekulere i at noen ikke gjorde et opplyst valg og liknende, men realiteten er at befolkningen ble spurt om de ønsket mindre globalisering, og at flertallet svarte ja, sier Øystein Dørum. Dårlig fordelt gevinst I forkant av organisasjonens årskonferanse torsdag, sier NHOs ferske sjeføkonom at globaliseringen har medvirket til økende ulikhet i om lag alle industriland de siste 35 årene. Med tanke på dette forstår han godt at mange har fått nok. – Jeg forstår veldig godt dem som stemmer mot globalisering når de føler at de ikke tjener på den, sier Dørum. – Selv om globaliseringen gir gevinster, er disse ulikt fordelt. I USA ser man dette ekstremt tydelig, der store deler av befolkningen har stått på stedet hvil lønnsmessig i 30–40 år. I en slik situasjon er det ikke rart at mange tenker at man hadde det bedre før grensene ble åpnet for importvarer fra Kina og arbeidskraft fra Mexico. Dørum sier at globaliseringen har falt sammen med at mange etablerte arbeidsplasser har blitt automatisert bort av ny teknologi. Globaliseringstilhengere 19 9 19 6 9 19 7 9 19 8 9 20 9 0 20 0 0 20 1 0 20 2 0 20 3 0 20 4 05 20 0 20 6 0 20 7 0 20 8 0 20 9 1 20 0 1 20 1 1 20 2 1 20 3 1 20 4 15 6000 KLASSEKAMPEN Administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund tror brexit og Trump egentlig PÅ VEI NED: NHOs ferske sjeføkonom Øystein Dørum innrømmer at mange FAKTA NHOs årskonferanse 2017: ■ I morgen arrangerer Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) sin årskonferanse i Oslo Spektrum. ■ Arbeidsgiverorganisasjonen ønsker med konferansen å «Skape en debatt om hva som skal kjennetegne en vare, tjeneste eller idé som er lagd i Norge», og «Vise at det er mulig å redusere klimautslipp, samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser». ■ Sjeføkonom Øystein Dørum sier i dette intervjuet at et godt og trygt arbeidsliv er medisinen mot norsk globaliseringsmotstand. vel så mye skyldes automatiseringen, men at handelen får skylden. – Dette er en teknologisk utvikling som ikke kan styres. Men vi har ikke klart å fordele gevinstene av utviklingen, sa hun til Klassekampen etter en pressekonferanse i går. Til tross for negative kon- ØKONOMI KLASSEKAMPEN Onsdag 4. januar 2017 11 føkonom. Han tror britene stemte nei til mer globalisering: stoppen er nådd U-land er nøkkelen Øystein Dørum holder på årskonferansen i morgen foredrag om finans og klima. Han sier at det vil være avgjørende for å nå klimamålene at byer, samferdsel og energiforsyning i fattige land blir bygd på en klimavennlig måte. – Verden skal de neste 50 årene investere 90.000 milliarder i infrastruktur. Det er omkring 7 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt årlig, og nesten det dobbelte av det man investerer i dag. To tredeler av disse investeringene vil komme i fattige land, og denne infrastrukturen må vris i klimavennlig retning. Utbyggingen kan finansieres av de rikes pensjonssparing, mener han. – Rentene i de vestlige landene er de laveste på 5000 år, og utfordrer bærekraften i pensjonsordningene våre. Pensjonssparing er langsiktige investeringer som egentlig hadde passet perfekt i infrastrukturprosjekter i fattigere land, men kapitalen og slike prosjekter møtes ikke i dag, sier han. – Utfordringen er at de politiske regimene gjør at forutsigbarheten for framtidige inntekter er dårlig og risikoen høy. Vi må utvikle finans som gjør det mulig å fordele investeringer over flere av landene, slik at risikoen kan senkes. har tapt på globaliseringen, men han gir ikke handel hovedskylden. Teknologiutviklingen har i større grad fortrengt arbeidsplasser, mener han. sekvenser for enkelte grupper, er både Lund og Dørum tilhengere av mer bevegelse av varer, tjenester og arbeidskraft over grensene. – Globalisering er i utgangspunktet bra. Norge har for eksempel et nokså ensidig næringsgrunnlag med fisk, tømmer og energi fra vann og olje og gass. Uten handel med omverden ville levestandarden vår vært vesentlig lavere, sier Dørum. – Samtidig er det helt klart at globalisering skaper tapere og vinnere. Taperne er typisk dem som arbeider i bedrifter som får produksjonen sin erstattet av import, sier han. Med økt politisk motstand, tror Dørum at utviklingen mot mer globalisering kan gå mot slutten. – Om globaliseringen ikke har snudd, kan det i hvert fall tyde på at utviklingen har stanset opp. Dette viser også tallene. Veksten i handel har vært mye svakere etter finanskrisa. Bekymret for EØS Heller ikke i Norge rammer globaliseringen likt, og yrker i næringer med høy arbeids- innvandring som renhold og bygg har hatt svak lønnsvekst og er i større grad enn andre utsatt for arbeidslivskriminalitet. Kanskje på grunn av dette er det motstand mot EØSavtalen i deler av fagbevegelsen, og det fører til bekymring i NHO. – Ja, det bekymrer. Også jeg erkjenner at det er negative utslag av avtalen, men vi må ikke glemme at EØS er grunnmuren for vår handel med Europa, og den skal vi ikke hakke på, sier Lund. Dørum tror likevel ikke at meningsbølgen fra USA og Storbritannia vil føre til at nordmenn vender seg mot EØS-avtalen, men mener at bekymringene må tas på alvor. – Utviklingen er et varsko om at ulempene ved avtalen må adresseres, selv om et slikt internasjonalt samarbeid gjør at vi må innfinne oss med at ikke alt blir slik vi fra et norsk perspektiv skulle ønske oss, sier Dørum. – Er det å sørge for et trygt arbeidsliv en måte å dempe motstand mot EØS-avtalen? – Selvfølgelig. Vi skal ha et godt og ryddig arbeidsliv i Norge. Dette handler også om at vi ønsker et samfunn med høyst mulig verdi på humankapitalen. Det får vi med arbeidsplasser der det er lønnsomt for bedriftene å investere i arbeidskraften sin, og det er typisk i bedrifter som har langsiktige ansettelser som hovedmodell, sier Dørum. Sjeføkonomen peker på et strukturelt trekk som han hevder gjør at de negative utslagene av globalisering vil minke i framtida. – På en måte jobber tida for oss, fordi de rike, modne økonomiene vokser saktere enn de fattige landene. Selv om norske industriarbeiderlønninger er himmelhøyt over kinesiske, tettes gapet stadig. I dag er norske lønninger omtrent ti ganger så høye som de kinesiske, men bare for 25 år siden var forholdet 75 til 1. [email protected] 12 MENINGER Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN Det gamle, departementale bondehatet er tilbake, skriver FORELSKELSEN: Bondehatet i Finansdepartementet og Miljøverndepartementet gjenoppstår i en forelskelse i ulven, skriver Johan C. Løken. Her partifellen, klima- og miljøminister Vidar Helgesen. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX Johan C. Løken MED ANDRE ORD I tyve måneder fra oktober 1981 var jeg landbruksminister i Kåre Willochs rene Høyre-regjering. Statsministerens viktigste oppdrag til meg var å gjenreise eiendomsrett og arverett. Eiendomsrettsspørsmål var sentrale i Høyre-ledernes valgkamp og seier. Gjennom to tiår var min Høyre-generasjon innprentet hvordan demokrati, den enkeltes rettssikkerhet, det private initiativ, næringsfrihet og eiendomsrett hadde en indre sammenheng. Vår sjefsideolog Lars Roar Langslet var dyptpløyende overbevisende. Høyrebølgen var også et oppgjør med en sosialdemokratisk herskerklasse som hadde endret eiendomsrettslovgivningen etter en marxistisk lære med paroler om at «eiendom er tyveri». Vi hadde to retninger innen denne jussen. På den ene siden en borgerlig og mot dette en sosialistisk. Dette skillet fant vi på universitetene, i statsadministrasjonen og i våre domstoler. På femtitallet lekte Arbeiderpartiet med forslag om å sosialisere skogen. Deres planøkonomiske styringsmodell skjøv private interesser til side. I Finansdepartementet var den en del av et iboende bondehat og med en konfliktlinje som i mange år gikk tvers gjennom Arbeiderpartiet i synet på landbruket. Justisdepartementets lovavdeling var opplært til å bekjempe grunneierrettigheter. Da Willoch-regjeringen skulle iverksette sine eiendomsrettsreformer måtte vi søke støtte utenfor departementene. Jeg ble også kontaktet av sentralt plasserte ekspedisjonssjefer som bekreftet disse konfliktlinjene og erklærte sin lojalitet til den nye regjeringens mål og undertegnedes rolle. Balansepunktet mellom det liberalkonservative og sosialdemokratiske synet på eiendomsretten ble forskjøvet i høyreretning til primærnæringens fordel. Reformer i skattepolitikken forsterket dette. Tautrekkingen mellom den røde og blå polen er etter hvert påvirket av en grønn pol. Grønn politikk kan utlegges i motstridende retninger. For det første den urbane elitens lengsel etter natur som tas ut av bruk. Målet om urørt natur er i sterk motstrid til de grønne næringenes ideal om økt avkastning av naturkapitalen og større bruk av fornybare ressurser. Miljøbevegelsen så bønder og skogeiere Ulven i Høyre som en passende fiende i en krisemaksimeringsstrategi. Det ekstreme miljøvernet ville stoppe bruken av vannkraften, at skogen skulle råtne på rot og gi ulven fortrinn foran sau og vilt. Oljeaktørens miljøbelastning ble kompensert i en form for politisk hestehandel på regjeringsnivå hvor miljøbevegelsen fikk vern av skog og gjeninnføring av ulv når miljøargumentene måtte gi tapt i Nordsjøen. Oljerikdommen tillot nedbyg- ging av skogsektoren mens våre naboer i øst bygde den sterkt opp. Da Brundtland-regjeringen kom tilbake i 1990 ble omfanget av norsk skogplanting redusert fra 90 millioner planter til 20 millioner på det laveste. Fram til dette hadde denne vår grønneste av alle næringene vært den største og mest lønnsomme. Gjennom en århundrelang krig ble ulven utryddet i Norge. Skjebnen til den siste ulven kom på Willoch-regjeringens bord i min tid. Beslutningen var at Vegårdsheiulven måtte bøte med livet. Med dette var ulven i realiteten utryddet i Norge. Men det pågikk en aksjon for å styrke rovdyrenes plass i Norge. De nordiske bondelagene fremmet derfor et forslag om en samlet felles forvaltning. Norge skulle ikke ha noe ansvar for ulven. Som medlem i Nordisk råd deltok jeg i behandlingen av dette forslaget i 1990. Jeg var en del av den fraksjonen som tapte Under vignetten «Med andre ord» presenterer Klassekampen lengre tekstar frå eksterne skribentar, om aktuelle emne innan politikk, vitskap, kultur og samfunn. Kronikk- og debattredaktør vurderer bidrag til sidene: Send tekstframlegg til [email protected]. Maksimal lengd: 10.000 teikn inkludert mellomrom. Legg ved bilete av artikkelforfattaren. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. MENINGER KLASSEKAMPEN Onsdag 4. januar 2017 13 tidligere landbruksminister for Høyre Johan C. Løken. FAKTA Ulvestrid i Høyre: ■ Det er stor strid om beslutningen klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) tok rett før jul om å oppheve vedtak om felling av 32 ulver som overstiger Stortingets nylig vedtatte bestandsmål. ■ Helgesen har møtt sterk motstand i eget parti, anført av stortingsrepresentant for Hedmark Gunnar A. Gundersen. ■ I dag møter Helgesen partiene bak Stortingets ulveforlik. Fra Innlandet kommer et titalls busser med demonstranter. Om forfatteren: ■ Johan C. Løken var landbruksmi- nister i Kåre Willochs rene Høyreregjering fra 1981–1983. Andreas Lorange Backer. Han startet livsløpet i Justisdepartementets lovavdeling i 1972. Deretter var han to ganger ansatt i Miljøverndepartementet, avbrutt av universitetsarbeid før han i 1995 ble ekspedisjonssjef i lovavdelingen fram til 2008. Han var en sentral drivkraft i Biomangfoldsutvalget som ledet fram til loven av 2009. Denne prosessen styrket visjonen om at menneskene er best tjent med at naturen tas ut av bruk. Men ulvevennene hadde ikke styrke til å gjøre ulven til en velsignelse for hele landet. De fikk i 2004 etter sterk strid til en sone hvor områdene øst for Glomma ble ulvelandet. Her ble belastningen så utålelig at Arbeiderpartiet ikke lenger kunne leve med den. I dette området står vårt største parti sterkere enn i noen annen del av Norge. Hedmark Arbeiderpartis tidligere justisminister Knut Storberget kunne ikke avslutte sine fire perioder på Stortinget uten at den mest skadelige lokale saken var rettet opp i. og møtte et sterkt press også for ulv i Norge. Det var situasjonen da jeg gikk ut av aktiv toppolitikk i 1993. Jeg fulgte imidlertid området nøye og hadde en viktig kilde i Miljøverndepartementets ekspedisjonssjef Erik Lykke. Han var Norges sjefforhandler til Bernkonvensjonen og kunne forsikre oss om at den ikke forpliktet Norge til å gjeninnføre ulven. Vi ser så at bondehatet i Finansdepartementet og Miljøverndepartementet gjenoppstår i en forelskelse i ulven. Finansdepartementet har regnet på det og vet at lammekjøttet har det høyeste støttebehovet og at det bør bli mindre av det. Deler av miljøbevegelsen gjør sammen med deler av departementene, den biologiske forskningen og Oslo-mediene med Aftenposten og NRK i spissen, gjeninnføring av ulven til sin store sak. En sterkt økende bestand øst for oss gjør norsk ulvepolitikk til en form for innvandringspolitikk. Miljøbevegelsen ville fremme sine mål gjennom en politikk som var overordnet andre sektorer. Helt sentralt i denne bevegelsen finner vi Inge Våren 2016 deler Stortinget seg i tre fraksjoner: Senterpartiet spiller fritt, helt mot ulv, Venstre, MDG og SV gjør seg til ulveelskernes parti mens en pragmatisk storkoalisjon av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil begrense antallet ulv sterkt. Det brede forliket fra 2004 og 2011 som omfattet alle partiene gikk i oppløsning. Bak den nye politikken står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre. Den nye dynamikken ble utløst av Høyres stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen. Ulvemeldingen kom til Stortinget våren 2016 og Gundersen utløste et opprør. Arven fra Backer henger så sterkt i veggene i Lovavdelingen og i vårt miljødepartement at de ikke ville finne seg i den nye politikken og får en statsråd uten konstitusjonell trening til å sabotere Stortingsflertallets vilje. Det er dessuten helt uhørt at denne beslutningen ikke ser ut til å være behandlet i regjeringen. Landbruks- og matdepartementet har fastholdt Stortingsflertallets syn tilsynelatende uten å bli hørt. Argumentene provoserer. Gjeninnføringen av ulven i sonen har vært så virkningsfull at det ikke lenger er noen sauer å beskytte. Det er den iskalde analysen fra lovavdelingen. Sonestrategien bygde på at så få skulle bli rammet at denne folkegruppen ikke ville bli hørbar på den nasjonale arenaen. Og at alle de som var lettet over å slippe ulveplagen ville vektlegge egen gevinst framfor andres tap. Altfor lenge så landbruksnæringenes nasjonale organisasjoner seg ikke tjent med å bruke politisk kapital på sine ulvesoneofre. Strategien om at de mange skulle være så sterke og enige at de få ikke ville bli hørt, er ren fascisme. Den sterke vekten på at forlik av alle partier som skulle binde alle, var forsikringen mot et opprør. Etter hvert ble undertrykkelsen så grotesk at opprøret ikke lot seg stoppe. Det grønne skiftet og omstillingen bort fra fossilsektoren endrer nå forståelsen av hva som er ekte grønn politikk. Klimapolitikken tilsier aktiv bruk av utmarksbeite og skogen. Klima må settes over klassisk naturvern. Det som var et miljødepartement har blitt et Klima- og miljødepartement. Vernepolitikken er i ferd med å gjøre den norske skogen til en utslippsbombe. Av en biomasseproduksjon på 40 millioner kubikkmeter må vi nå regne med at det årlig råtner ti millioner kubikkmeter. Dette gir et årlig utslipp på 20 mill tonn CO2. I tillegg kommer tapet som følge av at potensialet for klimagassfangst ikke utnyttes. Klimameldingen av 2012 og behandlingen la stor vekt på skogtiltak. De to regjeringene som skulle gjennomføre dette har dessverre bedrevet sabotasje. Aftenposten og NRK har stått i «Etter hvert ble undertrykkelsen så grotesk at opprøret ikke lot seg stoppe» fremste rekke for å fremme som et ideal at skogen skal råtne på rot. Dette er en hån mot distriktenes næringsliv og en fornektelse av klimapolitikken som må opphøre. Norge regnes for å være kanskje det landet i verden hvor det er best å leve. Formålet med all politikk er å gi en bedre, tryggere og mer forutsigbar tilværelse. Det undrer meg at norsk statsvitenskap ikke har fattet interesse for en samfunnsplanlegging som så åpenbart har som konsekvens at levevilkårene settes store skritt tilbake. Det store paradokset er at det skjer i den delen av landet som ut ifra alle mål på verdiskapning ligger dårligst an og hvor levekårsindikatorene i så stor grad går i gal retning. Og det er så absolutt ikke til å forsone seg med at en Høyre-ledet regjering setter eiendomsrett og menneskerettigheter til side. Johan C. Løken Se også intervju, side 12 og 13 14 UTENRIKS Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN EU-presidenten Jean-Claude Junck Yohan Shanmugaratnam (redaktør) | Peter M. Johansen Eirik Grasaas-Stavenes | Sissel Henriksen | Magnus Lysberg | Amal Wahab [email protected] FOTO: AFP/NTB SCANPIX UTENRIKS DAGENS TALL: 500 En føderal dommer mener Dylann Roof (bildet) er tilregnelig og i stand til å representere seg selv ved straffeutmålingen. Roof er funnet skyldig i kirkeskytingen i Charleston i USA i 2015. Roof er funnet skyldig på 33 tiltalepunkter inkludert drap på ni svarte kirkegjengere i Charleston i juni 2015. Han har sagt at målet med angrepet var å ©NTB utløse en rasekrig. Myndigheitene i Venezuela søkjer etter eit militærhelikopter med 13 personar om bord. Helikopteret forsvann i Amazonas fredag. Det russiskbygde Mil Mi-17-helikopteret skulle fredag fly frå Puerto Ayacucho i delstaten Amazonas til Puerto Esmeraldas. Åtte militærfly er i området og skal søke heilt til helikopteret er ©NPK funne. Av Magnus Lysberg Jean-Claude Juncker er igjen satt i et pinlig lys av omfattende lekkasjer. EU-kommisjonens president har siden han ble valgt i november 2014 forsøkt å bedre unionens elendige omdømme. I stedet har han igjen fått svertet sitt eget navn og rykte. Det er den tyske radiokanalen Norddeutscher Rundfunk som har fått tak i gamle rapporter fra tyske EU-diplomater. Rapportene viser hvordan Juncker, som fram til 2013 var statsminister i Luxembourg, aktivt motarbeidet EUs forsøk på å tette skattehull for multinasjonale selskaper. For å beskytte sitt eget lands hemmelige skatteavtaler med en lang rekke store selskaper, hindret Juncker i mange år EU fra å utvikle en strategi mot skatteflukt. Skulle motarbeide hull FOTO: AP/NTB SCANPIX Helikopter er sporlaust borte DAGENS NAVN: Park Geun-hye Sør-Koreas president Park Geun-hye møtte ikke opp da landets grunnlovsdomstol holdt den første høringen om hvorvidt hun skal stilles for riksrett eller ikke. De ni dommerne i grunnlovsdomstolen skal avgjøre om de skal slutte seg til nasjonalforsamlingens avgjørelse om å stille president Park for riksrett for korrupsjonsanklager. Domstolen avgjorde ©NTB forrige uke at Park ikke var forpliktet til å møte. NED: Jean-Claude Juncker trenerte EUs arbeid for å hindre skatteflukt mens han var statsminister i Luxembourg. Det viser lekkede rapporter fra tyske EUdiplomater. EU Flere kinesiske bedrifter er bøtelagt for brudd på tiltak som skal redusere smog i perioder med spesielt mye forurensning, opplyser det kinesiske miljødepartementet. Flere enn 500 bedrifter ble bøtelagt for å fortsette produksjon av blant ©NTB annet jordbrukskjemikalier, stål og metall. Kirkeskytter er tilregnelig Fersket i ny Dokumentene ble offentliggjort 1. januar i år og viser hvordan Luxembourg spilte en helt spesiell rolle i unionens skattepolitikk. Det hemmelige bakspillet skjedde i en komité som ble satt ned i 1997, og som fremdeles eksisterer. Den såkalte «Code of conduct group» – eller retningslinjegruppa på norsk – ble satt ned for å «avvikle skatteregler som skaper skadelig skattekonkurranse» mellom EU-landene. Ifølge de tyske EU-diplomatenes rapporter hindret Luxembourg likevel denne gruppa i å gjøre stort for å forhindre at de ulike EU-landene snøt hverandre for multinasjonale selskapers skattekroner. Samme måned som Juncker ble utpekt til president for EU-kommisjonen av Det europeiske parlamentet, ble det klart at Luxembourg hadde inngått hemmelige avtaler FAKTA Junckers hemmelige skattespill: ■ Den tyske radiokanalen Norddetscher Rundfunk har fått tak i lekkede rapporter fra tyske EU-diplomater. ■ Rapportene viser at EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker i en årrekke hindret EU i å utvikle en politikk mot multinasjonale selskaper sin skatteflukt. ■ Det skjedde mens Juncker var statsminister i Luxembourg. Han satt fra 1995 til 2013. ■ Det er fra før avslørt at Juncker i sin regjeringsperiode inngikk hemmelige avtaler med en rekke selskaper om svært lav skatt. Avtalene er nå under etterforskning av EU-kommisjonen. om svært lav selskapsskatt med en rekke internasjonale selskaper. I de såkalte Luxembourg-lekkasjene fra november og desember 2014 kommer det fram at Juncker i hemmelighet hadde gjort det lille landet om til et skatteparadis i hjertet av Europa. En lang rekke selskaper gjorde avtaler om å betale svært lav skatt på overskudd som ble ført i Luxembourg. Dermed drev Juncker skattekon- UTENRIKS KLASSEKAMPEN 15 Onsdag 4. januar 2017 er avslørt av hemmelige dokumenter – igjen: ytt skattespill UNDER PRESS: Etikkombud. Vraker ombud USA AVSLØRT: Ferske lekkasjer avslører at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i en årrekke forhindret EUs arbeid mot multinasjonale selskapers skattehull. FOTO: PATRICK HERTZOG, AFP/NTB SCANPIX Republikanerne i Representantenes hus har stemt for å legge det hittil uavhengige etikkombudet for Kongressen inn under husets etikkomité. Både demokratene og flere andre grupper i sivilsamfunnet reagerer på det som regnes som en vingestekking av ombudet. Ombudet ble opprettet i 2008, i kjølvannet av en korrupsjonsskandale som endte med at tre kongressmedlemmer havnet i fengsel. I stedet for å holde et våkent og uavhengig øye Nancy Pelosi med etikken til de folkevalgte, blir ombudet underlagt en komité bestående av nettopp folkevalgte. De republikanske medlemmene i Representantenes hus har med sitt vedtak gått imot noen av sine øverste ledere. Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, påpeker i en uttalelse at republikanerne gikk til valg med en parole om å «drenere hengemyra» – rydde og røske opp i den etablerte politiske eliten – i Washington. – I stedet har de gått inn for å fjerne den eneste uavhengige instansen som holdt et øye med etikken i handlingene deres, sa hun kvelden før den nye Kongressen samles. ©NTB kurranse mot andre EU-land i hemmelighet, et spill som også svekket skatteinngangen til hardt pressede europeiske statsbudsjetter. Fra midten av 1990-tallet har selskapsskatten falt kraftig i Europa. I euro-landene var skatteprosenten i gjennomsnitt nesten 37 prosent i 1995, men har falt til like over 24 prosent i 2016. I den samme perioden tilbød Luxembourg, under Junckers ledelse, hemmelige skatteavtaler med over 500 selskaper. Selskapene betalte helt ned mot én prosent skatt. Stakk kjepper i hjulene Europa har nå den laveste gjennomsnittlige selskapsskatten av alle kontinentene, ifølge Verdensbanken. Det har betydd en stor svekkelse av skatteinntekter til de europeiske velferdsstatene. Blant planene som Junker skal ha spolert er ifølge britiske The Guardian: ■ En plan for å la medlemslandene granske hverandres skatteavtaler med multinasjonale selskaper. ■ En etterforskning mot internasjonale skatteplanleggingsstrategier i Europa. ■ Informasjonsdeling mellom EU-landene om skatteavtaler med multinasjonale selskaper. «Avsløringene er svært pinlige for Juncker», skriver avisa, som også påpeker at den nåværende presidenten for EU-kommisjonen ikke bare var statsminister i Luxembourg fra 1995 til 2013, men også finansminister med ansvar for landets skattepolitikk. Junker har ikke selv uttalt seg om avsløringene. Da han ble valg til president for kommisjonen i 2014, sa den tidligere statsministeren at det var hans viktigste oppgave å gjenopprette tilliten til EU blant unionens innbyggere. I løpet av Junckers periode har europeernes syn på EU bedret seg svakt, fra et absolutt lavmål i 2014. Da svarte 31 prosent av unionens innbyggere at de stolte på EUs institusjoner. Nå, i EU-kommisjonens siste undersøkelser, publisert i desember 2016, svarer 33 prosent at de har tillit til de sentrale institusjonene. Tilliten til EU fordeler seg svært ujevnt mellom medlemslandene. Mens den er høyere enn tilliten til nasjonale myndigheter i flere østeuropeiske land, som for eksempel i Polen og i Romania, er tilliten til EU langt lavere i en rekke vesteuropeiske land. I Frankrike og Hellas er misnøyen med EU aller sterkest. I begge landene svarer over 70 prosent av befolkningen at det er sterkt kritiske til unionen. [email protected] $*25$ NYTT NUMMER 385 SIDER KR 230 TEMA: GLOBALISERING $YRJRP +DUYH\6WUHHFN 6DVVHQ6ORWHUGLMNPÀ LANSERING LITTERATURHUSET ONSDAG 4. JANUAR KL. 18.00 M/ARNE JOHAN VETLESEN OG INGRID KVANGRAVEN 16 UTENRIKS Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN ■ Republikanerne har full kontroll over Kongressen ■ 20. Klart for heftig d STRID: USA har nå den mest høyrevridde Kongressen på 20 år. Barack Obama og Demokratene gjør sitt beste for å stikke kjepper i Republikanernes hjul. FAKTA USAs makthavere: USA Av Sissel Henriksen ■ 20. januar overtar Donald Trump som USAs 45. president. ■ I går åpnet den nyvalgte Kongressen. ■ Det er første gang siden 2006 at Republikanerne har kontroll over både Kongressen og presidentembetet. ■ I Senatet har republikanerne 52 av 100 seter. I Representantenes hus har Republikanerne 247 av 435 seter. ■ Republikanerne har også sikret seg tung innflytelse på delstatsplan, med 33 av 50 guvernører. ■ I 24 delstater har Republikanerne både guvernøren og flertall i delstatsforsamlingen. Demokratene har tilsvarende kontroll i kun seks delstater. I Kongressen som startet sitt arbeid i går har republikanere 52 av 100 seter i Senatet og 247 av 435 seter i Representantenes hus. Når Donald Trump tar over som president 20. januar, har republikanerne full kontroll over amerikansk topp-politikk for første gang siden 2006. The New York Times kaller det «den mektigste og mest ambisiøse republikanskledete Kongressen på 20 år». Avisa oppsummerer at republikanerne har satt seg fore å sette sitt preg på hvert eneste aspekt av amerikansk liv, ved å «fornye landets sosiale sikkerhetsnett, fjerne et utall av arbeidsmiljø- og miljølover og utradere noen av de mest betydningsfulle politiske føringene som Obama-administrasjonen har lagt». Øverst på lista står å skrote helsereformen Obamacare, samt utnevne en ny dommer til den ledige plassen i Høyesterett. tydet at han kanskje kan beholde deler av loven. En fersk meningsmåling viser at bare én av fire amerikanere ønsker at Trump skal oppheve reformen, ifølge NTB. Blant republikanske velgere er fortsatt 52 prosent for å skrote Obamacare, ned fra 69 prosent som ønsket dette før valget. Obamacare Uklart alternativ Helsereformen Patient Pro- Det er likevel høyst uklart hva tection and Affordable Care republikanerne vil sette i steAct ble vedtatt i Kongressen i det for Obamacare, bortsett 2010 uten en eneste republi- fra at Trump har postulert at kansk stemme, og iverksatt i det skal være «something ter2014. Trumps utvalgte helse- rific» – noe flott. minister Tom Price The New York Tivil få som sin fremste mes peker på at enjobb å avskaffe og finkelte av aspektene i ne en erstatning for reformen kan komme denne. til å overleve, for ekReformen gjør det sempel det at reforobligatorisk for amemen har ført til en rikanere å ha en helendring av medisinsk seforsikring. Systepraksis i retning av met er i hovedsak bamer forebygging og sert på at folk blir på- Barack Obama bedre kostnadskonlagt å tegne forsikring troll. i et privat selskap. 22 millioAvisa problematiserer også ner er forsikret gjennom det at republikanerne har brukt såkalte Obamacare-markedet. mest energi på å angripe De fleste andre amerikane- Obamacare, og er kommet re, 155 millioner, har helsefor- svært kort i å utarbeide et eget sikring gjennom arbeidsgiver. alternativ. De ser som en muI tillegg finnes det offentlige lighet at republikanerne med helseprogrammer for utvalgte brask og bram raskt vedtar å grupper, som pensjonister, skrote reformen, for så å utkrigsveteraner og fattige. sette iverksettingen til etter På Trumps liste over det neste valg i 2018. han skal oppnå i sine første Slik vil de kunne imøte100 dager, troner fjerning av komme valgløftet om å skrote Obamacare svært høyt. Etter reformen, samtidig som de valget har han imidlertid an- unngår å provosere velgere som har fått føle på kroppen hva det betyr å tape tjenester. Kjepper i hjulene En av de første jobbene for Senatet vil være å godkjenne utnevnelser til regjering og Høyesterett. Etter en lovendring kreves det nå kun 51 stemmer for å godkjenne regjeringsmedlemmer, mens utnevnelser til Høyesterett fortsatt krever støtte fra 60 i Senatet. De demokratiske senatorene har dermed liten innflytelse på utnevnelsen av regjeringsmedlemmer, men vil nok gjøre sitt beste for å sinke prosessen, samt kjempe hardt om den viktige utnevnelsen til Høyesterett. Avtroppende president Obama står også hardt på for å legge flest mulig kjelker i veien for Trumps første dager. «Med mindre enn tre uker igjen før Obamas Hvite hus er historie, bruker presidenten alle maktmidler han har til disposisjon for å sementere sitt ettermæle og etablere sine prioriteringer som landets lov», skriver The New York Times, og viser til at Obama har forbudt oljeboring utenfor Atlanterhavskysten, etablert nye naturreservater, beskyttet finansieringen av familieplanleggingsorganisasjonen Planned Parenthood, beordret overføring av fanger fra Guantánamo, latt være å legge ned veto i FN mot kritikk av israelske bosettinger og straffet Russland etter påstått hacking under valgkampen. Avisa peker på at selv om «den neste presidenten kan være i stand til å rulle tilbake noen, kanskje alle, av disse tiltakene», så betyr hvert slikt tiltak fra Obamas side også at Trump vil ha flere juridiske og prosedyremessige hindringer å fjerne for å få gjennom sin politikk. Obama står på for fullt for å fylle opp ledige offentlige stillinger, og har ansatt over hundre nye folk siden valget. Presidenten har også varslet at han skal ha møte med de demokratiske folkevalgte for å diskutere hvordan de best kan beskytte Obamacare mot Trump og republikanernes framstøt for å avvikle reformen. [email protected] UTENRIKS KLASSEKAMPEN januar inntar Trump Det hvite hus dragkamp 17 Onsdag 4. januar 2017 Tusenvis er evakuerte frå monsun Fleire tusen menneske er evakuerte i Malaysia der kraftig monsunregn har ført til store flaumar. – Vi har sendt ut båtar og køyretøy for å frakte landsbybuare til evakueringssenter. Vi reknar med at fleire vil ha behov for hjelp om nedbøren fortset, seier sjefen for sivilforsvaret i delstaten Terengganu, Che Adam Abdul Rahman. Det er delstatane Terengganu og Kelantan som er hardest ramma av monsunen. Golong-elva, på grensa mellom Thailand og Malaysia, har gått over sine breidder og overfløymd Kelantan. Der jobbar over 1300 personar med å redde folk i den fattige delstaten. Fleire skular og fleire vegar er ©NPK stengde på grunn av flaum. Startet rettssak mot Donald Tsang Fangeopprør har krevd minst 56 liv I går begynte rettssaken mot den korrupsjonstiltalte tidligere lederen for Hongkong, Donald Tsang. 72 år gamle Tsang er tiltalt for to tilfeller av tjenesteforsømmelse og et tilfelle av å ha mottatt en utilbørlig fordel. Han unnlot blant annet å opplyse om en avtale med en forretningsmannen, som var hovedaksjonær i en radiostasjon. Tsang nekter for å ha gjort noe galt. – I tre og et halvt år har jeg bistått etterforskerne fullt ut. Min samvittighet er ren, og jeg er overbevist om at jeg vil bli renvasket i retten, sier han. ©NTB Minst 56 personer er funnet drept etter et blodig fangeopprør i et fengsel i Amazonas i Brasil, opplyser brasilianske myndigheter. Nærmere 150 fanger er på rømmen. Opprøret brøt ut i Anisio Jobim-fengselet i byen Manaus søndag og ble utløst av at to av Brasils største rivaliserende narkobander begynte å slåss. Opprøret skal ha pågått i 17 timer før sikkerhetsstyrker gjenvant kontrollen over fengselet mandag. Kun USA, Kina og Russland har flere i fengsel enn Brasil. ©NTB Få fi preminee r! PÅ VEI INN: Det er under tre uker til Donald Trump overtar som president i USA. I går møttes den FOTO: JOHN LOCHER, AP/NTB SCANPIX nyvalgte Kongressen for første gang. Donald Trump lovet i valgkampen å «kansellere» Parisavtalen, oppheve amerikanske klimatiltak og stanse all støtte til FNs arbeid for å bekjempe global oppvarming. Han har tidligere kalt klimaforskningen «svindel». Trump har også valgt en klimaskeptiker, Scott Pruitt, til å lede det amerikanske miljødirektoratet EPA. Før jul meldte NTB at amerikanske klimaforskere nå har begynt å kopiere enorme mengder data for å sikre dem mot at Trumps regjering skal kunne slette dem. Nå skriver The New York Times at mye av klimasatsingen innenlands faktisk kan bli bevart fordi avgjørelsesmyndigheten ligger på delstatsnivå. «Når Trump kommer til Det hvite hus vil han oppdage at den føderale regjeringen faktisk har relativt lite kontroll over amerikansk energipolitikk, og særlig over elektrisitetsproduksjonen», skriver avisa, og peker på at vindkraft er på full fart opp i USA, noe som også gir mange jobber. Ettersom et sentralt valgløfte hos Trump har vært å skape nye jobber, vil dette være vanskelig å gå imot. Avisa peker likevel på at om skadene kan begrenses innenlands, så er det all grunn til bekymring når det gjelder USAs videre rolle internasjonalt, der avtalene er skjøre og USAs medvirking er en viktig «del av limet som holder Parisavtalen sammen». Foto: Tom Henning Bratlie Tynne håp for klimaet « «Klassekampen vil sstyrke den felles, nasjonale debatten om n ssamfunnsspørsmål. D Derfor vil vi i innanrriksredaksjonen skrive m meir om arbeids- og ssamfunnslivet i ulike ddelar av Norge, særleg om saker som har stor nasjonal interesse.» Kjell-Erik Kallset Nyhetssjef Se www.klassekampen.no/gibort 18 MENINGER Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN KRONIKK: Maks 5000 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. KRONIKK &DEBATT DEBATT: Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom. Replikk/kortinnlegg: 1000 – 2000 tegn. E-post: [email protected] Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Tollef Mjaugedal Carline Tromp Ingrid Grønli Åm [email protected] Kronikk- og debattredaktør [email protected] Redaksjonssekretær [email protected] Redaksjonssekretær Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsenderens e-postadresse blir trykt med mindre innsenderen reserverer seg mot dette. 18 prosent ØKONOMI Hans Golten Det var eit fela oppstuss i media om statsbudsjettet i haust. Det var alvorlege prinsipp og summar det stod om. 15 øre i bensinavgift og 35 øre i dieselavgift og so noko om eingongsavgifter og bompengereduksjon. Det er vanskeleg å halda greie på alle tala. Men eg fann ut at oljefondpengetappinga frå pensjonsfondet utgjer om lag 18 prosent av det totale statsbudsjettet. Dersom me reknar med at desse pengane går til løner til offentleg tilsette eller varer og tenester som dei treng til verksemda, Staten, so er løningane i staten subsidiert med 18 prosent. Det fører med seg at private verksemder som tevlar om den same arbeidskrafta må også opp 18 prosent utover normal lønsevne for ein usubsidiert marknad. Det går ut over konkurranseevna vår når varer og tenester skal seljast utanlands. Det vart referert ei undersøking nyleg, om kven som ureinar mest i samfunnet vårt. Denne undersøking viste at ureininga frå kvar einskild av oss stod i høve til inntekta vår. Høg inntekt fører til høgt forbruk og høgt forbruk gjev høg ureining. Me har fått det grønaste budsjettet nokon gong, vert det hevda, og grønare skal det verta. Aldri har subsidieringa vore høgare frå oljefondet enn i dag og dermed lønene våre og forbruket vårt og ureininga. Men diskusjonen i det overopplyste mediesystemet og politikarveldet greier å halda fokus på ei avgiftslette på ein milliard på bilbruken medan forbruksveksten vert subsidiert med 236 milliardar i statsbudsjettet. Kva slags økonomisk forståing har media og politikarane av statsbudsjettet? Hans Golten, Skogsvåg [email protected] Mali framsto lenge som et glansbilde av afrikansk demokra Derfor vinner j symbolsk brenning av håndvåpen i Timbuktu i mars 1996. Fremdeles kunne Mali med en viss rett forbindes med utvikling av fred og demokrati. KRONIKK Tor A. Benjaminsen Men det var også noen Etter at Frankrike stoppet jihadistenes fremrykking i Mali i 2013 er de likevel i ferd med å vinne. Ikke bare landsbygda i Nord-Mali, men også Mopti-regionen midt i landet kontrolleres nå av ulike væpnede grupper, mens hæren og statsapparatet har trukket seg tilbake til byene. Staten, som har vært hyllet av vestlige bistandsaktører som en modell for afrikanske demokratiutvikling, er så upopulær at mange ser jihadistene som et bedre alternativ. Mali var lenge utbrettsmodellen for vellykket demokrati og godt styresett i Afrika. Etter Berlinmurens fall opphørte den kalde krigen også i Afrika. I august 1990 holdt François Mitterrand en berømt tale til franskspråklige afrikanske statsledere hvor han oppmuntret til demokratisering. I Mali førte denne talen direkte til demonstrasjoner for demokrati og frie valg som eskalerte i et blodbad i hovedstaden Bamako i mars 1991. Men dette ble også slutten på 23 år med militærdiktatur. Unge offiserer arresterte presidenten og ledet en overgangsregjering som i løpet av vel ett år fikk på plass en ny grunnlov samt valgt president og nasjonalforsamling. Samtidig hadde et opprør blant tuaregene i nord utviklet seg til en borgerkrig med flere tusen drepte og flyktninger i nabolandene. Dette løste seg tilsynelatende med en fredsprosess hvor Norge var en viktig tilrettelegger og en seremoni med faresignaler. Under mine jevnlige besøk i Mali på 1990- og 2000-tallet ble korrupsjon stadig oftere et samtaleemne blant maliske venner og kolleger. Dette var også noe den nasjonale pressen var opptatt av. I 2004–05 ble det utgitt to bøker under psevdonymet «Le Sphinx» som skapte rabalder i media. Bøkene ga detaljerte eksempler på korrupsjon blant byråkrater og politikere på toppnivå. Her ble daværende president Amadou Toumani Touré fremstilt som en leder som var en del av en omfattende korrupt praksis. Forfatteren, som fremdeles ikke er identifisert, var tydelig en person i en høy stilling med tilgang til sensitiv informasjon. Internt i Mali var det en stadig økende misnøye med eliten og statsapparatets utbytting av folk på landsbygda gjennom bøtlegginger og bestikkelser. Gjennom hele 2000-tallet var det derfor underlig å være vitne til kontrasten mellom interne kritiske debatter om korrupsjon og vanstyre og det internasjonale glansbildet av Mali som et vellykket afrikansk demokrati. Mange er rett og slett lut lei korrupte politikere og byråkrater. At demokratiet i Mali råtnet på rot gikk enten helt under radaren til internasjonale aktører, eller de valgte bevisst å se en annen vei. Da den interne misnøyen ble kombinert med to eksterne faktorer tilspisset situasjonen seg. For det første hadde Al Qaedarelaterte grupper fra 1998 begynt å ankomme Nord-Mali fra Algerie, etter at de hadde tapt borgerkrigen der. Sakte bygde ulike jihadistgrupper LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES: Verden så ikke at demokratiet i Mali råtnet på terrorangrep ved Radisson Blu-hotellet i hovedstaden Bamako, 22. november seg opp en posisjon i nord. Økonomisk gjorde enkelte det stort med smugling av sigaretter og kokain gjennom Sahara så vel som gisseltaking. Millioner av euro skal ha blitt betalt for å frigi europeiske gisler, ofte med maliske statsfunksjonærer som mellommenn. Det at enkelte i toppsjiktet i statsapparatet tjente godt på denne virksomheten bidro sannsynligvis til at lite ble gjort for å stoppe den. For det andre førte bombingen av Libya og drapet på Gaddafi høsten 2011 til at rundt tusen tuaregsoldater i den libyske hæren reiste tungt bevæpnet hjem igjen til Mali. Dette utløste et nytt tuaregopprør i Nord-Mali i 2012, og i samarbeid med jihadister rykket tuaregene sørover før opprørshæren ble slått tilbake av den franske motoffensiven i januar 2013. Før kolonitiden var det også perioder da radikale islamske bevegelser styrte i denne delen av Vest-Afrika. Flertallet i Mali regnes likevel som liberale muslimer, men MENINGER KLASSEKAMPEN OVERHØRT Den synkroniserte demoniseringen av «folkeslag vi misliker», inneholder en rasetenkning med sterke sosialdarwinistiske undertoner. Hanne Nabintu Herland i Dagbladet Når ett lik blir forsøkt dratt ut av skapet, vil andre holde det med selskap. Vidar Kvalshaug i Dagsavisen Brutal propaganda er en viktig del av denne definisjonsmakten. Derfor er folk som Thomas Knarvik blitt viktigere enn de burde være. Og derfor er det viktig at vi tolker ham i den tradisjon han hører hjemme i. Harald Stanghelle i Aftenposten De kan gi deg en god jobb i offentlig forvaltning fremfor å dekke det vi mener er et Onsdag 4. januar 2017 19 fremtidig behov for næringslivet og samfunnet. NHOs Kristin Skogen Lund om overflødige studier, til Aftenposten AP, for deg som liker å tro at du er et menneske, men ikke liker flyktninger, naturmangfold eller Arktis. Kristoffer Jul-Larsen på Twitter MER DEBATT NESTE SIDE » ati. Men bak fasaden vokste misnøyen fram. jihadistene SKJELER TIL EUROPA: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen forstår ikke at norsk beitenæring ikke kan sammenlignes med andre land, skriver forfatteren. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX Et lovforslag fra EUs beitemarker? ikke er beitebrukerne som nå betaler prisen for budsjettforliket. Tone Våg I Norge starter beitinga idet de første grønne spirene kommer om våren. Deretter Klima- og miljøminister Vidar følger sauen snøsmeltinga og beiter seg oppover fjellet. Helgesen mener at Naturmangfoldloven utelukker Sauen er en selektiv beiter som kan utnytte innholdet i uttak av ulv. Dette skal nå nyspiret gress og urter, og etterprøves. Vi observerer med interesse at Landbruks- omsetter dette til sunt og næringsrikt kjøtt. Andre og matdepartementet går ut land i Europa, hvor det er med motsatt konklusjon av vekstsesong hele året, Klima- og miljødepartemenoppnår ikke denne effekten. tet, og at Miljødirektoratet Dermed har beitinga en mye også støtter et høyere uttak. større funksjon hos oss, og Dette er grunnlag nok til å lammene skal bli slakteferstille spørsmål ved selve dig i løpet av beitesesongen. lovlighetsvurderingen som I Norge bruker vi beitene er gjort i Justisdepartemenaktivt den tiden tet. Uttak av Den av året det er ulv er heller ikke vurdert politiske flest dyr i besetningene, mot det avgjørel- og langt over faktum at halvparten av bestandsmålet sen må være tatt årsfôret til er oppfylt. på feil grunnlag. dyrene høstes i Rovviltforliløpet av tre-fire hektiske ket er bygget på prinsippet sommermåneder på utom at artene skal forvaltes marksbeite. så nær bestandsmål som mulig og reguleres med kvote- og lisensjakt. StortinDen politiske avgjørelsen må get har ikke sagt at ulv er være tatt på feil grunnlag. unntatt prinsippet. StortinDet er ikke mulig å samget har vedtatt en helhetlig menligne Norge med resten rovviltforvaltning som av Europa når det kommer ivaretar folk, næring, bygder til ulveforvaltning. Naturen og natur – og sikrer overleog landbruksstrukturen er velse av flere vernede arter ikke den samme. Norge har enn kun de fem store kun tre prosent dyrka mark, rovdyrene. mens hele 45 prosent av landarealet er godt beite. Dette må vi utnytte til Norge står utenfor EU og er, produksjon av mat. sammen med Sveits, det Vedtaket Helgesen nå har eneste landet som kan sette gjort, fører til at vår lovgitak på rovviltstammene. Nå vende forsamling ikke vet kan det virke som at tidliom vi har et gyldig rovdyrgere Europaminister Vidar forlik eller ikke. Helgesen prøver å innføre Habitatdirektivet (naturTone Våg, vern i EU-landene) bakveistyreleder Norsk Sau og Geit en. Jeg håper inderlig det [email protected] ROVDYR rot, mens islamistene vant terreng, skriver forfatteren. En politimann ser på mens det ryddes opp etter et 2015. 19 mennesker omkom. FOTO: ISSOUF SANOGO, AFP/NTB SCANPIX som følge av finansiering fra Saudi-Arabia og Qatar er stadig flere moskeer dominert av radikale islamistiske ideer influert av wahabisme eller salafisme. At mange i Mali synes å akseptere jihadistgruppene eller til og med tar aktivt del i dem betyr likevel ikke at de er overbeviste salafister – like lite som at de mange tuaregene som arbeidet for Kirkens Nødhjelp i Nord-Mali på 1980- og 90-tallet var kristne. Folk i Sahel har lang erfaring i å utnytte de mulighetene som byr seg, enten det dreier seg om nedbørens svingninger, bistand som kommer og går, smugling av nye varer eller jihadistene fremgang. Hvem er så de som kalles «jihadister»? Noen er overbeviste radikale salafister, noen er opportunister, mens mange rett og slett er lut lei korrupte politikere og byråkrater som utbytter folk på landsbygda. Dette var ille under diktaturet, men mange hevder at det senere er blitt enda verre. Denne misnøyen vet jihadistene å utnytte. Mens Frankrikes militære intervensjon var nødvendig i en prekær situasjon, er det i dag vanskelig å se hvordan det finnes noen militær løsning på krisen i Mali. Sannsynligvis er det nødvendig med brede forhandlinger med så mange aktører som mulig for å få landet ut av den blindgaten det nå befinner seg i. Tor A. Benjaminsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet [email protected] 20 MENINGER Onsdag 4. januar 2017 [email protected] KRONIKK &DEBATT KLASSEKAMPEN Gudenes slette, hva nå? BYPLANLEGGING Per Olav Reinton Vårt kjøtt? ROVDYR Oddvar Løkse Så kom katta ut av sekken. Siden tap av sau i ulvesonen ikke var holdbart argument for massenedskyting av ulv, trer jaktinteressene fram i sin fulle velde. Naturmangfold skal vike for den lille prosenten innbyggere som har jakt som sin hobby. Grunneiere og jegere anser åpenbart elgen i våre skoger som «sitt kjøtt»! Dette argumentet satt i anstendighetens navn nokså langt inne. Og det er vel en nokså spesiell fortolkning av det gamle lovvedtaket om at grunneierne skal forvalte jaktretten i sine skoger. Hos Sissel Frang Rustad i Åmot Høyre (Politisk kvarter i NRK 3. januar) er hovedpoenget at ulven eter opp elgkjøttet og ødelegger for jakta i ulvesonen. Har grunneierne implisitt eiendomsretten til alt som rører på seg og er tillatt for jakt? Er jeg naiv når jeg tror at naturens mangfold tilhører oss alle? Rustad benevner også ulvesonen som «ulvereservat». Hvorfor ikke markedsføre skogene i Åmot nettopp som ulvereservat? Hvor man kan oppleve et naturmangfold – i levende live. Oddvar Løkse, Oslo Alle byer med historie har en gamleby. Oslo har det ikke. Det har satt seg at Oslonavnet betyr «Gudenes Slette» – se Harald Bjorvand i siste nummer av tidsskriftet St. Hallvard – men vi vet ikke hva som skal skje på sletta mellom Akerselva og Alna, hvor Oslo i sin tid ble til. I Oslos glemte gamleby var det syv kirker, fire klostre og et kongelig slott. I skrivende stund ligger Gudenes Slette som et arr, en byggeplass for Follobanen, mellom Operakvartalet i Bjørvika og Skulpturparken på Ekeberg. Kommunen bygde en liten dam her i år 2000, som markerer hvor vannlinjen gikk i Norges storhetstid, men dammen er død, den har verken tilsig eller utløp, og det står skilt med advarsel mot å bade. Ingen hovedstad i Norden har så tydelige spor fra høymiddelalderen, og ingen har i samme grad gjemt levningene og glemt dem under jernbanespor og biltrafikk. Men noen ruiner er synlige. De kan fortelle om en by med tre tusen innbyggere, som ble beskrevet som «meget rik» i det latinske skriftet «Om danenes ferd til Jerusalem» fra 1191. Til sammen antyder ruinene en hel by mellom Akerselva og Alna som er bevart i sin struktur under torva slik at en svensk arkeolog kalte området «Nordens Pompeii». Her ble Norges hovedstad til under Håkon V. Men da hadde konger og dronninger hatt Oslo som residens i 150 år. Hit hadde Sigurd Jorsalfare brakt dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav av Kiev og Novgorod. Her holdt dronning Elisaveta Yaroslavna fra Kiev bolig i 21 år med de to døtrene sine, fra 1045 til ET ARR I BYEN: Det historisk viktige området mellom Operakvartalet i Bjørvika og Ekeberg har i mange år vært en byggeplass. Nå må kommunen ta grep, skriver forfatteren. FOTO: NGI – NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT 1066, gift med Harald Hardråde – i Oslo kalt Ellisiv. Dronning Eufemia levde sammen med Håkon V i Oslos gamleby i tretten år, og er begravet i Mariakirkens ruiner sammen med dronning Blanka av Namur. Her ligger for øvrig også Eufemias far, Wicslaw II, det eneste fremmede statsoverhode som døde mens han var i landet vårt. Den kongelige residensen er nå helt dominert av en lagerbygning, også kjent som Lokomotivverkstedet. Mens hele Norge ellers var opptatt av å ta vare på historiske minner i forbindelse med nasjonsbyggingen fram mot 1905, satset Oslo på det moderne og bygde ut jernbanen over ruinene fra storhetstiden. stedet. Det har Plan, bygg og eiendom helt oversett. Det er foruroligende. Det er ikke urimelig at Plan, bygg og eiendom er ukjent med den tunge historien som hviler over Gudenes Slette. Men nå er landskapsplanen i en avgjørende fase. Det er Kulturetaten som eier problemet, og som må sikre en god avtale med Jernbaneverket. Historien kommer ikke til Oslo løpende av seg selv. Oslos politikere må kaste et blikk på Oslos gamleby og fortelle oss hva de vil. Det vil lønne seg å En landskapsplan for området fra Rambøllgruppen har ligget og ruget hos Plan, bygg og eiendom i Oslo kommune et par år, før de leverte et brev til Jernbaneverket 29. september 2016. Landskapsplanen foreslår at en vegg med glass kan være med på å trekke ruinene av den kongelige residensen inn i denne lagerbygningen, som kalles Lokomotivverk- satse. De fleste land i Europa har gjort det. I Frankrike, som har satset på historien, utgjør kultur mer enn tre prosent av nasjonalproduktet, og sysselsetter hundretusener. Historien om storhetstiden på Gudenes Slette kan løfte Oslo. Da må storhetstiden også kunne markeres med rekonstruksjon av bygårder og bygninger. Det er heller Historien kommer ikke til Oslo løpende av seg selv. ikke nevnt i brevet fra Plan, bygg og eiendom. Men nå ligger ansvaret i Kulturetaten. Gudenes Slette kan bli en levende og historisk informert del av Bjørvika. Ikke glem det: når Follobanen er bygd kan også Oslo få sin gamleby! Men kunnskap og kompetanse må inn dit beslutninger tas. De frivillige organisasjonene må bli med i utviklingen av Gudenes Slette, slik Norge har forpliktet seg til gjennom FAROkonvensjonen som trådte i kraft i 2011, hvor medlemsstatene i Europarådet i artikkel 12 har lovt å anerkjenne frivillige organisasjoners rolle som partnere i arbeidet med kulturarven. Planene om Oslos gamleby må komme ut på høring og bli offentlige, slik at de kan forankres i byens befolkning, De frivillige organisasjonene, som nå holdes på en armlengdes avstand, må ta del i beslutningene. Vi må få liv og virksomhet på Gudenes Slette, med tanke på å berike både Oslos innbyggere og et stigende antall turister som trekkes til kultur i byene. Per Olav Reinton, Gamlebyen Historielag [email protected] «Samfunnsuniversitetet» – en farlig konstruksjon AKADEMIA Stig S. Frøland Universitetets idé og dets forhold til samfunnet har vært gjenstand for debatt de siste par hundre år. Nært knyttet til denne er også den stadig pågående debatten om forholdet mellom den frie grunnforskning og anvendt forskning. I et intervju i Klassekampen 28. desember går professor Knut Kjeldstadli inn på begge disse problemområdene. Selv om store endringer i struktur og organisasjon av universitetene er skjedd etter hvert, vil fortsatt de fleste mene at forskning og undervisning er universitetenes to bærebjelker. Det er derfor essensielt med alle midler å opprettholde kvaliteten i forskningen. Universitetene har i de senere år vært utsatt for et økende press med krav om innovasjon, markedsorientering og kommersialisering av forskningsresultater. Dette medfører en potensiell trussel mot forskningens uavhengighet og kvalitet. Her har Kjeldstadli vært en klar kritiker. Men hva ønsker han som et alternativ til det han avviser som «det akademisk frie Humboldt-universitetet»? Kjeldstadli lanserer en universitetsmodell som han kaller «samfunnsuniversitetet». Med dette mener han åpenbart at universitetsforskere skal inngå allianser med politiske organisasjoner og grupperinger i sivilsamfunnet og arbeide for politiske mål. Han ønsker med andre ord ideologisert forskning – forskning styrt av et ideologisk engasjement som lett kan svekke forskerens objektivitet. Ser ikke Kjeldstadli at hans universitetsmodell representerer en minst like alvorlig Klassekampen 28. desember trussel mot forskningens frihet og kvalitet som markedsorienteringen han er sterk motstander av? I lys av Kjeldstadlis ønske om ideologisert forskning er det ikke overraskende at han også avviser skillet mellom den frie, «edle» grunnfors- kning og den «skitne» anvendte forskning. Jeg er enig i at skillet mellom disse to forskningformene iblant er uskarpt – ikke minst innen medisinsk forskning. Men fri grunnforskning er uansett en grunnpilar for universitetene. Også internasjonalt er denne forskningen nå under angrep. Det er derfor viktigere enn noensinne at man forsvarer den frie grunnforskningen mot trusselen fra både overdreven markedsorientering på den ene side og ideologisert forskning på den annen. Stig S. Frøland, professor, dr.med. [email protected] Få fine premie r! Prøveabonnementet er uforpliktende og stopper automatisk etter tre uker. 4 Jeg gir til 4 og vil ha: 4 Eggeglass med Marx’ notater til Det kommunistiske manifest. 4 4 Klassekampens avisnett. (30 x 22 cm) Klassekampens sseka kortholder. Bokmagasinets 4 boknett. (25 x 18 cm) Vannflaske fra Hadeland Glassverk med beskyttende og kjølende Klassekampen-trekk. 4 4 Paraply med Marx’ notater til Det kommunistiske manifest. Musikkmagasinets i vinylnett. (42 x 38 cm) NY! 4 Svart forkle med Klassekampenlogo og dobbel lomme foran. 4 Klassekampens lue. 4 Klassekampens kjøleskapspoesi. Sitteunderlag. Sitteunderlag Jeg gir til 6 og vil ha: Jeg gir til 8 og vil ha: 6 Salt og pepperbøsser i tre med gravert neshornlogo. Velg sett (12) 2) eller én (8). 8 12 M tb k med d neshorn. h Matboks Sekk fra Klassekampen med brodert neshornmerke. 8 Salt (lys) eller pepper (mørk) Begge NY! Samlekopp med illustrasjon av M.M. Malvin. Velg mellom: Vigdis Hjorth, Patti Smith og Marilyn Monroe. Strikk i strid – En annerledes strikkebok. 6 4 4 4 Brilleetui. Fred, frihet og fargelegging, politisk fargeleggingsbok av Clara Doupovec. Hjemmestrikka neshorn-votter. Putetrekk fra Røros Tweed. (45 x 45 cm) 8 SE WWW.KLASSEKAMPEN.NO/GIBORT 12 Jeg gir til 12 og vil ha: Termos fra Stanley, rommer 0,75 l. 22 KULTUR&MEDIER Onsdag 4. januar 2017 Bendik Wold (kulturredaktør) | Sara Hegna Hammer (red.sek.) Jonas Brække | Guri Kulås | Dag Eivind Undheim Larsen | Mari Brenna Vollan [email protected] FOTO: JENS Z. MEYER KULTUR &MEDIER KORT SAGT: Sosiologen Wolfgang Streeck – «den tyske Kapitalis Wolfgang Streeck mener kapitalismen står for fall og at verden står framfor en tidsepoke med uforutsigbarhet og ubehagelige overraskelser. Ragna Sofie G. Moe Prosjektleder for Reformasjonsbyen Bergen 2017, som åpner i dag. IDEER – I år er det 500 år siden Martin Luther utløste reformasjonen. Hvordan skal dette markeres? – Vi har lagt opp til både faglig fordyping og folkelig frodighet. Vi har blant annet et utearrangement på Torgallmenningen, Allsalmesang, der alle kan være med og synge Luthersalmer, og vi har konferanser om kirkekunst og reformasjonen som eksportartikkel. Vi har en nøkkelsetning som sier at man skal få lov til å leke med reformasjonens verdier. – Hvordan leker dere med reformasjonen? – Fredag 3. mars inviterer vi blant annet til prekenkappleik mellom predikanter fra ulike religiøse miljøer. Og studenter fra det nye fakultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen har fått fritt leide til å lage reformasjons-video og -jingle for klokketårnet i Johanneskirken. – Hva har reformasjonen betydd for Norge? – Den er grunnleggende for det velferdssamfunnet vi har i dag. Reformasjonen gjennomsyrer vårt demokrati: Alle kan lese, alle kan mene og alle har rett til å tro – og ikke minst er begrepet om nåde blitt bærende. Mari Brenna Vollan Av Dag Eivind Undheim Larsen – Vi må ikke glemme at alt som har en begynnelse, også har en slutt, sier den tyske sosiologen Wolfgang Streeck. Helt siden kapitalismen festet grepet om de europeiske samfunnene på 1800-tallet, har samfunnsteoretikere spådd at dette økonomiske systemet ville gå under. Men kapitalismen har tilsynelatende gjort de dystre spådommene til skamme og hanglet seg gjennom flere kriser, sist i 2008. Men nå er det slutt på visa, om vi skal tro Wolfgang Streeck. Før jul lanserte han boka «How Will Capitalism End?». Den har fått mye oppmerksomhet i Storbritannia, og det har nok å gjøre med at Streeck stiller en relativt dyster samfunnsdiagnose. INTERNASJONALEN: Pyramidene og andre av Egypts oldtidsminner har i mange år tiltrukket seg nok turister til å dekke utgiftene til vedlikehold. Siden opprøret i Egypt i 2011 har imidlertid turiststrømmen til landet avtatt, og myndighetene har vært nødt til å forsøke å finansiere vedlikeholdet med andre midler. Vedlikehold av monumentene krever 38.000 årsverk, ifølge antikvitets©NTB departementet. På sotteseng? FOTO: AFP/SCANPIX NOTERT: Ungdom dropper tv Tida tenåringer brukte foran tradisjonelle tv-skjermer, ble halvert fra 2008 til 2016. Utviklingen akselererte med NRK-serien «Skam» i fjor høst. Norske tv-seere mellom 12 og 19 år så i gjennomsnitt 114 minutter på tv daglig i 2008, men i fjor var tida halvert til 57 minutter, skriver Dagens Næringsliv basert på nye tall fra TNS Gallup. Gjennomsnittsnordmannen så til sammenlikning 167 minutter på tv i 2016. I tillegg til nett-tv er strømmetjenester som Netflix, TV 2 Sumo og ©NTB HBO Nordic populære blant unge. KLASSEKAMPEN Etter at systemet har slitt med sykdom i mange år, mener han nå at kapitalismen definitivt har havnet på sotteseng. – Som økonomisk system er kapitalismen selvdestruktiv. Kapitalisten forutsetter ubegrenset vekst i en begrenset verden. Det er også grunnen til at alle kapitalismeteoretikere helt siden 1800-tallet har forventet at kapitalistiske systemet skulle opphøre i deres egen levetid, sier Streeck og lister opp kjente navn fra økonomifaget som John Stuart Mill, John Maynard Keynes og Joseph Schumpeter. Kapitalismekritikk er også blitt stadig mer populært på 2000-tallet. Ikke minst er analysene til den franske økonomen Thomas Piketty i boka «Kapitalen i det 21. århundre» nærmest blitt folkelesing. Og Wolfgang Streeck omtales ofte som det tyske svaret på Piketty. Dersom kapitalismen skal kunne unnslippe sine selvdestruktive tendenser, må den hele tida bli styrt og kor- FAKTA Wolfgang Streeck: ■ Tysk sosiolog, født 1946. ■ Professor ved Universitetet i Köln og leder av Max Planckinstituttet for samfunnsforskning i samme by. ■ Har markert seg som en sterk kritiker av moderne kapitalisme. I 2013 ga han ut boka «Gekaufte Zeit: Die vertagte Krise des demokratischen Kapitalismus». ■ Nå er han aktuell med boka «How Will Capitalism End?». rigert, mener Streeck, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Köln. – En slik form for styring fungerer best om den blir påtvunget av antikapitalistiske krefter, alt fra religion til sosialisme. Mitt poeng er at slike krefter er for svake i en globalisert økonomi. Derfor kan dagens kapitalisme verken styre seg selv eller bli holdt i tømmene av fagforeninger, stater eller domstoler. Ny middelalder Streeck mener at vi derfor er på vei inn i en periode hvor vestlige samfunn vil være preget av usikkerhet og mangelfull politisk styring. Enkelte vil kanskje mene at det er lite sannsynlig at det kapitalistiske systemet vil kollapse, rett og slett fordi det ikke finnes et fullgodt alternativ. Streeck er ikke enig. – Et samfunn kan opphøre uten at en progressiv etterfølger står klar til å ta over. Vi har tidligere hatt perioder hvor samfunn har vært preget av strukturell uorden og vanskeligheter med å styre. Og det kan godt hende at vi vil få en slik tilstand igjen. For å illustrere sitt poeng viser Streeck til det som i den engelskspråklige delen av verden kalles «The Dark Ages»; århundrene etter Romerrikets fall rundt år 500. Det var en periode da Europa var preget av mange kriger og folkevandringer. – Det var en historisk epoke som minner mye om situasjonen vi har i dag – en periode hvor den gamle samfunnsstrukturen er i ferd med å dø ut. Samtidig har den nye samfunnsstrukturen ennå ikke har sett dagens lys. Den tyske sosiologen lener seg på en metafor hentet fra det medisinske feltet når han MULTIMORBID: Kapitalismen har flere blir bedt om å presisere sin samfunnsdiagnose. – Vi står overfor det leger gjerne omtaler som «multimorbiditet». Det vil si at pasienten har flere sykdommer på én gang, og selv om ingen av dem er dødelige hver for seg, utgjør de til sammen en uhelbredelig tilstand. Hvis vi overfører dette til samfunnsforskningen, må vi, om vi skal følge tenkningen til den italienske filosofen Antonio Gramsci, forvente en kjede av uberegnelige hendelser og fenomener i framover, sier Streeck. – 2016 var et høydepunkt i så henseende, og vi har mer i vente. KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN Onsdag 4. januar 2017 23 Thomas Piketty» – frykter at vi smart går inn i en ny middelalder: mens endelikt sykdommer på én gang, og selv om ingen av dem er dødelige hver for seg, utgjør de til sammen en uhelbredelig tilstand, mener den tyske sosiologen Wolfgang Streeck. Det amerikanske valget, som førte til at den karismatiske forretningsmannen Donald Trump nå skal innta presidentstolen i USA, er et eksempel på det, mener Streeck. Han trekker også fram at britene i fjor valgte å forlate EU etter en folkeavstemning. Ser ikke motkrefter Dette er ifølge Streeck tegn på at den moderne kapitalismen har gått inn i en periode preget av «dyp ubestemmelighet». – Det betyr rett og slett at ting ikke lenger er forutsigbare og at mange av de samfunnsendringene vi ser, kommer som overraskelser. Vi ser også at den økonomiske politikken som føres i Vesten, er ute av stand til å gjenopprette økonomisk vekst og redusere privat og offentlig gjeld. «Hvis det er optimisme du vil ha, kan du gå og se en Hollywood-film» WOLFGANG STREECK – Du er ikke for pessimistisk nå? – Jeg jobber ikke i underholdningsbransjen. Hvis det er optimisme du vil ha, kan du gå og se en Hollywood-film. De er laget for at vi skal føle oss glade og positive, noe de for øvrig greier svært godt. – Hvis framtida er så uforutsigbar, er vel også din egne spådommer høyst usikre? – Det er ikke slik at jeg spår framtida, bortsett fra at jeg sier at jeg ikke kan se at det finnes krefter som kan bøte på manglene ved vår eksisterende samfunnsstruktur. – Dramatisk uorganisert Spørsmålet er om Streeck kanskje maler med for bred pensel. I Skandinavia er for eksempel det kapitalistiske systemet underlagt langt stør- re kontroll enn det er i USA. – Tilbyr ikke den skandinaviske modellen en form for demokratisk kapitalisme som har livets rett? – Jo, men det betinger at den kan finne en stabil og sikker nisje for seg selv i en globalt integrert og ustabil kapitalistisk økonomi. Det betrakter jeg som lite sannsynlig i det lange løp. – Er det ikke en mulighet for at flere land kan adoptere den skandinaviske modellen? – Er det noen spesielle eksempler du har i tankene? I et globalt system er muligheten for individuelle valg svært begrenset, spesielt når man må forholde seg til en internasjo- FOTO: LSE nal finansindustri. At den internasjonale infrastrukturen på kommunikasjonsområdet er eid av store amerikanske selskaper, gjør det heller ikke enklere. – Hva er grunnen til at den politiske venstresida ikke greier å mobilisere dersom kapitalismen nå er i sin siste fase? – På et internasjonalt nivå er venstresida dramatisk uorganisert sammenliknet med finansindustrien eller amerikanske giganter som Google og Facebook. Organisering og strategisk koordinasjon er som kjent helt grunnleggende i politikken. [email protected] 24 KULTUR&MEDIER Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN KUNST PÅ ONSDAG: [email protected] KUNST &kritikk Klassekampen anmelder aktuelle utstillinger hver onsdag gjennom hele året. Våre anmeldere kan kontaktes på [email protected] Hver måned byr vi i tillegg på essays, intervjuer og nyheter fra Kunst-Norge. Tips til våre kunstsider kan rettes til Sara Hegna Hammer: [email protected] Øivind Storm Bjerke Tommy Olsson Line Ulekleiv Professor i kunsthistorie og kunstkritiker Kunstner og kunstkritiker Kunsthistoriker og kunstkritiker For å kunne komme med kvalifiserte spådommer om kunståret 2017 må Når et år liksom «Det er vanskelig å være i opposisjon mot det bestående når det man regnet som bestående, ligger nede for telling» KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN ASKER: På Trafo kunsthall åpner tre nye utstillinger denne helga. I Kunsthallen viser Marianne Blankenberg sine verker, mens Robert Meyer og Janicke Schønning stiller ut i henholdsvis Kuben og Prosjektrommet. SHH OSLO: Førstkommende fredag åpner visningstedet Noplace i Gamlebyen i Oslo sin første utstilling i 2017. Kunstner og kunstskribent Nora Joung (f.1989) viser utstillingen «The Great Human Unspoken» fram til 22. januar. SHH Onsdag 4. januar 2017 25 KUNSTANMELDELSER NESTE SIDE » Asger Jorns tunger Når Munchmuseet i Oslo i morgen avholder en såkalt «tungekveld», er det til ære for Asger Jorn (1914–1973). Den tyske kunstneren Axel Heil vil presentere Jorns bemerkelsesverdige «tungebok» bestående av flere hundre bilder av fargelagte tunger: «La Langue verte et la cuite» (1968). Litteraturviter Knut Stene-Johansen tar for seg de kulinariske dimensjonene ved tungeboken før det serveres ulike tungeretter. Det blir også lansering av Ellef Prestsæters oversettelse av Jorns «Estetikkens Sara Hegna Hammer ekstreme fenomenologi». vi først forsøke å få et slags grep om det merkelige året som har gått. aldri vil ta slutt Til tross for at den sjelden blir prioritert i kritiske tider, er det nettopp i en periode av død og post-politikk at vi trenger kunsten som mest. Tommy Olsson ESSAY Det er etter hvert gått en form for rutine i dette. Hvis man skriver om kunst i en avis over litt tid, er man etter hvert blitt tildelt rollen som spåmann og klarsynt opptil flere ganger, vanligvis rundt nyttår. Noen ganger etter en katastrofe. Og noen ganger fordi man helt av seg selv har klart å manøvrere seg inn i denne posisjonen, drevet av demoner utenfor ens umiddelbare kontroll. Og nå sitter jeg her igjen og rister av like deler dyp ektefølt harme, og en forsiktig – veldig forsiktig – optimisme. Det ville, verden rundt oss tatt i betraktning, vært altfor enkelt å slenge ut av seg noen påstander som man finner på underveis – en metode jeg med et visst hell har benyttet meg av før. «Monokrom kobbergrafikk vil bli svært neste år!», «Testosterontungt monumentalmaleri kommer sterkt tilbake nå!», «Tekstilkunsten er død, haha!». Utsagn som enten er uangripelige i sin obskuritet eller altfor absurde til å bli tatt som annet enn advarsler, i beste fall. Men det begynner saktens å bli dårlig med tid, og grepet av stundens alvor, tenkte jeg for en gangs skyld gjøre disse spådommene for det kommende kunståret grundig. Først som sist, det går ikke automatisk magi i årstall. Men denne gangen her gjør det nok det. For å skjønne 2017 må vi få noe slags grep om 2016, som vi allerede vet har vært et særdeles merkelig år. Og for å skjønne 2016 må vi gå nesten helt tilbake til start. Før vi var halvveis inn i januar, var både David Bowie og Bård Breivik revet vekk fra oss. Og så fortsatte det sånn – der jeg sitter nå, tikker meldingene inn underveis: George Michael – kjære venn, Carrie Fisher – one of a kind. Nå ryker det én om dagen her. Spredt ut over et helt år er jo slikt deprimerende og bekymringsfullt. 2016 var dødens år. Gjentatte ganger har jeg sjekket nyhetene for å forsikre meg om at Iggy Pop fortsatt puster, men underveis har så mange andre gitt det opp at denne mørke skyggen aldri har fått lov til å skli unna for et velsignet øyeblikk. Samtidig har vi begynt å se konturene av en post-politisk virkelighet: Donald Trump er valgt til president, helt uten noe annet program enn at han skal «fikse det». Når som helst og hvor som helst kan man bli sprengt i filler av tullinger som mener man har krenket Skybert. Og i Klassekampen presterer en fast skribent å si han ville stemt Marine Le Pen, hadde han bare bodd i Frankrike. Dette skal liksom forestille en politisk realitet? Fuck off, det er over – dette er et åpent marked i høygir. Og det er her det blir umulig å si noe om abstrakt skulptur, eller en gang aktivistiske kunstnerdrevne kjellerlokaler – vi har et seriøst problem her. Men, det er ikke min sak å herje om dette, egentlig. Jeg forstår meg selv som en konservativ anarkist, og det resulterer bestandig i en masse rare beskyldninger når jeg sier noe om disse tingene, uten at det forandrer noe som helst. Men jeg kommer, sannsynligvis, taktisk til å stemme Feministisk Initiativ ved det svenske riksdagsvalget 2018 – hvis vi nå når fram til et slikt år. Det er til det felles beste hvis vi får mer fitte i politikken, og dessuten liker jeg når jenter tar kommandoen. Men nå foregriper jeg begivenhetene, det er 2017 som er greia her og nå, eller om litt. Og det er med dette bakteppet man må skjønne potensialet. Billedkunst er sjelden prioritert i kritiske tider, ikke engang av kunst- Vi er i krig, og vi må skjerpe oss litt. nerne selv, men det viser seg igjen og igjen at det er nettopp da den er viktigst. Jeg kan vedde på at vi vil se svært intense arbeider i løpet av 2017, som vil stå igjen med ikonisk tyngde så snart året går mot sin forutsigbare slutt. For såpass kan vi være sikre på: Det vil ta slutt. Absolutt niks er varig. Og selv om verden per definisjon er i kontinuerlig forandring, kan det se ut til at vi nå befinner oss i en katalyserende fortettet periode, der virkelig radikale forandringer ikke bare er mulige, men legio. Spørsmålet blir hvor de impulsene som ligger bak det modernistiske og postmodernistiske prosjektet, vil føre oss videre. Det er vanskelig å være i opposisjon mot det bestående når det man regnet som bestående, ligger nede for telling. Det er i 2017 hundre år siden Marcel Duchamp satte et pissoar på høykant og kickstartet den tenkende greina av det vi nå kjenner som samtidskunsten (selv om dette nå er å regne for en datid, teknisk sett). Det er ikke min intensjon å overdrive det kjipe i den dagsaktuelle situasjonen, snarere minne om at det ikke var så overdrevent lyse utsikter i 1917 heller. Det var faktisk omtrent som nå – selv om det nå er mye større. Det blir bestandig spekulasjoner når man skriver sånne ting som dette her. «Keramikken er den nye sløyden!», «Bjarne Melgaard legger tak over hele Grünerløkka og døper skitten til ‘En kirkegård å drikke kaffe med melk i’», «Pushwagner blir statsminister!». Det er jo sånne ting som tross alt er den morsomme delen av dette arbeidet, men jeg tenker som så, der jeg i skrivende stund sitter og venter på begynnelsen på det nye året, at denne historien er viktig å dvele litt ekstra ved i tida som kommer. Jeg sier ikke at man nødvendigvis trenger en oppgradert dadaistisk bevegelse (den er tross alt allerede her, og har vært her lenge), men jeg tenker det er viktig å forstå hva som utløser hva. I vår tid er det ikke lenger rom for å krangle om mediumspesifikke petitesser, eller tradisjonelt håndverk kontra taktile objekters plassering innenfor et rom. Vi er i krig, og vi må skjerpe oss litt med tanke på hva som er viktig. Det er ikke verre enn som så. Framtida er lys. Forbrennende og utslettende lys. Tommy Olsson [email protected] 26 KULTUR&MEDIER Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN SELVPORTRETTET: Behzad Farazollahi KUNST &kritikk – Hva ser vi på bildet? – Jeg tok dette på en av mine vandringer rundt i Oslo for rundt to år siden. Motivets spontane og skulpturelle uttrykk er noe jeg intuitivt leter etter og prøver å skape i min kunst generelt, hvor jeg bruker alt fra snapshots, kollasjer, total-installasjoner og skulpturer. På mange måter synes jeg dette bildet er mer et portrett av mitt kunstnerskap enn av meg. – Hva tenker du om selvportrettet som sjanger? – Selvportrettet har siden 1500-tallet vært en viktig sjanger for kunstnere til å uttrykke sine meninger, sinnsstemninger og politiske ståsted. I et historisk perspektiv viser det de store forandringene som kunsten har gjennomgått når det gjelder teknikk, uttrykk og stilarter. SHH På Henie Onstad Kunstsenter utforskes Notater fr små steder der det stort sett skjer null og ingen drar med mindre de har fast adresse der. Wikipedia sier at 20 prosent av innbyggerne er millionærer, og det høres riktig ut. FOR DE SMÅ: Selv en uskyldig restaurant og nøttebutikk for mus kan sette sinnene i kok. FOTO: FRA INSTAGRAM Om mus og menn KUNST «Il Topolino/ Noix de Vie» Anonymouse Bergsgatan 4, Malmö ANMELDELSE Provokasjonen i en muserestaurant. I sesong sju av den ikke uviktige serien «CSI» handler stort sett alle episoder om «the miniature killer», som legger igjen en intrikat modell av åstedet i miniatyr – komplett med mordoffer og eventuelle skader på interiøret. Jeg bare nevner det, siden det er den første assosiasjonen jeg får når jeg tenker på den bittelille restauranten og nøttebutikken for mus som plutselig dukket opp på et gatehjørne i Malmö i desember, og momentant ble en verdensnyhet. At den eller de som står bak forblir anonyme, forsterker bare effekten, og mediene har fulgt nøye med. Relativt omgående ble muserestauranten en hit, og et sted å dra med barna. Turistene strømmet til. Selfies ble tatt. Lars Vilks (!) ble intervjuet på TV 4-nyhetene om hvorvidt dette skal forstås som kunst. I det innslaget sier han to ting som man bestandig må holde fast ved. Det ene er at det er fort gjort å kalle noe for kunst, når spørsmålet heller burde være «Er det godt?». Selv synes jeg dette prosjektet er nettopp det – av forskjellige grunner. Det andre spørsmålet handler om det å bevege seg utenfor gallerirommet og utsette seg for gatas lov: «Vil det få stå i fred?». Det fikk det jo ikke – for tre dager siden ble det rapportert at noen hadde smadret hele greia. Det jeg skriver om eksisterer altså ikke lenger, men det er et par ting som er verdt å dvele ved i den forbindelse. Den ene er den anonyme intervensjonen. Amsterdam har en slik anonym kunstner, som har plassert ut skulpturer man ikke oppdager ved første øyekast (et typisk eksempel er en liten kar i bronse som sager av grenen han står på i et tre på Leidseplein – umulig å oppdage hvis man ikke sitter under og ser opp). Vedkommende opparbeidet seg fort legendestatus og er fortsatt anonym. Det kan knyttes til, ikke bare «CSI», men den forunderlige svenske tradisjonen med å plassere en hund i en rundkjøring (Lars Vilks kan som kjent si en del også om dette). Gjennomslagskraften i det anonyme skulle vi for øvrig kjenne godt – det er ikke sikkert Banksy ville vært så svær hvis vi hadde sett bilder av ham. Men det aller viktigste – og jeg vil at alle som gidder setter av litt tid til å reflektere over dette i denne første uka av det nye året: Det var altså en restaurant for mus, et gatehjørne med uteservering i miniatyr, beliggende på bakkeplan. For noen ble det tydeligvis oppfattet som en provokasjon. For noen var ikke dette kult i det hele tatt – det måtte øyeblikkelig destrueres. Tenk litt på det. Ta den tida du trenger. Tommy Olsson [email protected] Tommy Olsson KUNST «Utopia Bærum» Marte Aas, Lise Wulff, Amy Franceschini, Youmna Chlala og Apolonija Sustersic Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden Står til 15. januar. ANMELDELSE På ett bestemt sted i Bærum blir man minnet på at en annen verden bestandig er innen rekkevidde. Noen ting vet man instinktivt at er riktig, allerede før man fått tenkt seg om. Denne utstillingen er kanskje ikke årets mest overbevisende affære – men jeg vil si at tittelen «Utopia Bærum» er spot on. Hele nervesystemet mitt gløder som trådene i en brødrister når jeg blir servert ideen om Utopia applisert på Bærum. Det er noe jeg vil tro flere enn meg opplever som helt riktig. For Bærum er mer en tilstand enn et sted. En tilstand som knytter sammen disse punktene på kartet som faller inn under den utopiske visjonen. Sandvika, Stabekk og hva disse stedene nå heter. Og, selvsagt, Høvikodden. Plassert mellom Oslo og Asker er Bærum, i likhet med resten av Akershus, en buffersone mellom Oslo og resten av verden. Et konglomerat av Utstillingens sterkeste side er typisk nok også den svakeste; man har gått til verks med en form for frenetisk pedagogisk flom av informasjon, der Bærums tidslinje løper over veggen med monomane punkter om skoler og kirker. Det er en demonstrativt overdreven mengde informasjon – bare tanken på å gå gjennom alt er totalt utmattende, men tidslinjen er av avgjørende betydning. For det handler ikke bare om å se bakover eller framover, men i like høy grad om hvordan vi velger å fortelle vår egen historie. Formatet av historieleksjon, med uendelige rader av sorthvite dokumentasjonsfotografier, blir innenfor kunstinstitusjonens vegger en solid plattform for diskusjon, der den fort kunne blitt uutholdelig museal. Og blant alt dette arkivmaterialet finner man også en omtrent Det er selvsagt ikke helt det samme å ta bussen tilbake etterpå førti år gammel dokumentar om Henie Onstad Kunstsenter, hvis tilstedeværelse gir et aldri så lite hint om hvor man kan finne det utopiske. Henie Onstad Kunstsenter er på alle måter – og har bestandig vært – en fantastisk institusjon. Bare promenaden dit fra bussholdeplassen er nok til å forstå at en annen verden ikke bare er mulig, men bestandig innen rekkevidde. Så der man beveger seg rundt hjørnene, blir det etter hvert klart at utstillingen har massevis av hjerne, men den UT AV BUSSVINDUET: Marte Aas’ videoverk «Grønland– Makedonien» finner sted på bussrute 151 fra Oslo til Rykkinn. har også et hjerte: Marte Aas’ omtrent tjue minutter lange video «Grønland–Makedonien», er hva alt dette handler om, og på samme tid et korrektiv til all eventuell entusiasme man kan ha til utopiske prosjekter. Videoverket er basert på KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN John Berger er død Kunstkritikeren, forfatteren, maleren og poeten John Berger er død, 90 år gammel. Berger er kanskje mest kjent for boka «Ways of Seeing» (1972) og den tilhørende BBC-serien ved samme navn, som satte en ny standard for ideologikritisk bildeanalyse. Boka utmerker seg også formmessig med sine «visuelle essays». 1972 var et stort år for Berger: Samme høst vant han Bookerprisen for romanen «G». Halvparten av prispengene donerte han til det Bendik Wold britiske Black Panther Party. OSLO: På Soft galleri i Kvadraturen i Oslo åpner Sissel Blystad (f. 1944) en utstilling i morgen kveld. Blystad utforsker hvor langt man kan strekke et stykke tekstilarbeid og fremdeles la det framstå som SHH tekstil. Onsdag 4. januar 2017 27 Spørsmålet er om journalistene ville klart å vise kunstekspertene like stor tillit som de viser sjakkekspertene. REDAKTØR JONAS EKEBERG PÅ KUNSTKRITIKK.NO Bærums ambivalente forhold til den nærliggende hovedstaden. ra et ikke-sted den bussruten man selv nettopp benyttet seg av for å komme seg til Henie Onstad. Med dette scorer den poeng på den destabiliserende følelsen av déjà vu som oppstår når man først sitter en halvtime på buss, for så å sitte i mørket og se det samme landskapet fra det samme bussvinduet en gang til. Men verket setter også alt det som ikke lar seg arkivere i fokus: øyeblikket, den faktiske opplevelsen, og måten dette landskapet forandrer seg i løpet av ruten til buss 151 mot Rykkinn. Videoen har en hovedperson, en voiceover, som befinner seg veldig langt unna det visjonære og kun forholder seg til det som er. Og det er strengt tatt denne bussturen, der fortellingen går fra avbrutte studier via en tilstand der man ikke lenger gidder å søke jobber, til dette ene gjenstår: å ta bussen. Det er altså ikke helt Utopia det som presenteres her, og visuelt beveger vi oss i den bløte snøen i veikantene, et sted der det er permanent mørkt utover ettermiddagen, et sted der vi nettopp var. Og der vi fortsatt er, og det er selvsagt ikke helt det samme å ta bussen tilbake etterpå. Man kan ikke annet enn å se ut av vinduet med et mer registrerende blikk. Det er ikke uten grunn at dette arbeidet står sentralt i utstillingen – det er liksom det som henger igjen etterpå, og de av oss som kjenner kunstnerskapet til Marte Aas fra før vet jo allerede at det handler om hvordan verden faktisk er, sett fra en nesten zen-posisjon uten filter eller ideologiske agendaer. Bare denne registreringen av demografiske skiftninger i løpet av bussrute 151. Alt det der du vanligvis ikke legger merke til eller tenker over. Vi vet jo i utgangspunktet at Utopia er en umulighet, en drøm om perfeksjon som forutsetter et diktatur der majoriteten er blitt kollektivt lobotomert. Og uansett hva folk sier om fake news, normalisering av pedofili og vår nært forestående utslettelse, er det ikke helt der vi er. At Bærum blir hintet til som Utopia, kan man anta at er mest basert på det faktum at ingen utenfor kommunegrensen bryr seg noe særlig. Det finnes et potensial for å få være i fred der ute, der trafikken passerer kontinuerlig, men sjelden stopper opp. Tommy Olsson [email protected] Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN 92.000 28.000 leser vår papiravis daglig og leser avisa på nett. Kilde: TNS Gallup Forbruker & Media 16/2 Annonsere i Klassekampen? Våre lesere er kulturinteresserte, reisevante, samfunnsengasjerte, miljøvennlige, konsertgjengere, lærere, teater- og musesumsbesøkere, brillebrukere, fagorganiserte, unge, eldre, Jonas Gahr Støre, og ikke minst, lesende. BOKMAGASINET MUSIKKMAGASINET KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET Lørdag 9. april 2016 1 BILAG I KLASSEKAMPEN 13. JUNI 2016 BILAG TIL KLASSEKAMPEN, LØRDAG 9. / SØNDAG 10. APRIL 2016 UKE 14 Fra Namsos til Royal Albert Hall: Åges trønderrock speiler samtida og forener by og land, skriver Frode Saugestad. MOTKULTUR Kjartan Fløgstad tar et oppgjør med borgerlig historie – men klima ligger i blindsonen. Dødsdansen: Ebba Witt-Brattström skriver seg fri. ESSAY SIDE 4–6 ANMELDELSE SIDE 12–13 FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO ILLUSTRASJON: M.M.MALVIN – [email protected] 28 Gudfaren TY DOLLA $IGN VIDEO: KARPE DIEM HEDVIG MOLLESTAD TRIO BRANDY CLARK JANET BAKER Bokmagasinet følger med avisa hver lørdag, Musikkmagasinet hver mandag, og fire dager i uka har vi egne økonomisider. Ta kontakt for tilbud: tlf. 21 09 32 70 e-post [email protected] Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN 29 04.januar ANDRE SCENER nationaltheatret.no Vi ønsker vårt publikum et riktig GODT NYTT ÅR! 815 00 811: 9:30-18:30 (Lø.: 11:00-17:00.) Billettktr.:11:00-19:30 (Lø.: 11:00-18:00.) HOVEDSCENEN REISEN TIL JULESTJERNEN Av Sverre Brandt I kveld kl. 18.00. Jan: 5-7, 9-14, 16, 17. Siste ganger! DEKAMERONEN Av Giovanni Boccaccio Premiere 20. januar. Jan: 21, 23-25. Feb: 2-4, 8, 9, 14-18, 20. Mars: 3, 4, 7-9, 13-15, 20-23. Apr: 3, 4. NATTEN ER DAGENS MOR Av Lars Norén Ekstraforestillinger! Jan: 27, 28, 31. Feb: 1, 6, 7, 10-13. DON JUAN Av Molière Premiere 24. februar. Feb: 25, 27. Mars: 1, 2, 10, 11, 16-18, 24, 25. og i apr/mai. SOM DERE VIL Av William Shakespeare. Gjendiktet av Øyvind Berg. Premiere 30. mars. Mars: 31. Apr: 1, 5-7, 18, 19, 27-29. Mai: 2, 3, 4, 11, 12. AMFISCENEN JO FORTERE JEG GÅR Av Kjersti Annesdatter Skomsvold I kveld og 6.jan. kl.19.30 samt 7.jan. kl. 18.00 NB! Siste 3 ganger! BARNET Av Jon Fosse Premiere 12. januar. Jan: 13, 14, 17, 23-25, 30, 31. Feb: 3, 4, 7-9, 13, 20, 21, 24, 25. Mars: 1, 2, 6, 7, 10, 11, 15, 16, 21, 24, 25. GRØNLANDSUTRAEN av Fredrik Høyer Ekstraforestillinger! Jan: 18, 20, 21, 27, 28. Feb: 1, 2, 6, 10, 11. KONGEN DØR Av Eugène Ionesco Premiere 16. februar. Feb: 17, 18, 22, 23, 27, 28. Mars: 3, 4, 8, 9, 13, 14, 17, 18, 22, 23, 28-31. Apr: 1. KAOS ER NABO TIL GUD Av Lars Norén. Premiere 29. april. Mai: 2, 3, 5, 6, 11-13, 15, 16, 23, 24, 26, 27. TORSHOVTEATRET detnorsketeatret.no Billettluka open mån.-laur. frå kl. 11. Tlf. 22 42 43 44 mån.-fre. frå kl. 10, laur. frå kl. 11. HOVUDSCENEN Familiemusikalen PÅFUGLEN Tønnessen/Pavlovic . I dag kl 18. Jan: 5, 7-8, 15. Siste gonger! KAN NOKON GRIPE INN Bjella/Kolsrud . Urpremiere 14/1-17. Jan: 18-20, 24, 27-29. Feb: 9-12, 15-16. Mars: 17-18, 28. Til 25/4. ETTERLYST: JESUS Eidsvåg . Jan: 21-22, 25-26. Feb: 3-5, 17-19. Mars: 25-26, 28-29. Til 7/6. EDDA Fosse . Urpremiere 4/3-2017. Mars; 7-10, 14-17, 19, 21-24, 30-31. I sal til 21/4. 11 ÅR Goksøyr/Martens . Urpremiere 23/5-17. Mai: 24, 26-27, 29-31. Jun: 1-2,7-8. THE BOOK OF MORMON Parker/Lopez/Stone . Noregsprem. 2/9-17. Til 25/11. SCENE 2 FRIDOMENS VEGAR Lid . I kveld kl 19:30. Jan: 5, 7. Siste gonger. SONGFUGLEN Leikvoll . Jan: 11, 25. Feb: 4. Apr: 25-26. Mai: 4-5, 16, 26-27, 31. ABRAHAMS BARN Tindberg . Jan: 13-14, 18, 24, 31. Til 8/3. KALVØ Kalvø . Jan: 27, Feb 10-11, 17-18. Mars: 4, 10, 17. OVERFØRING Tønnessen . Urprem. 22/2. Til 30/5. RØFF Beckett . Premiere 21/1. Jan: 26, 28. Feb: 1-3, 7, 9, 23-24, 28. Til 16/3. ROMEO OG JULIE Shakespeare . Mars: 14-15, 22, 29. Til 24/5. SOM LAUVET I VALLOMBROSA Norén . Premiere 25/3. I sal til 7.juni. DRAKE-ZOO Dieserud/Lindgren . Premiere 6/4. I sal til 5.mai. SCENE 3 FYRSTEN MACHIAVELLI-VARIASJONER Av Niccolò Machiavelli Premiere 27. april. Mai: 2-6, 8-12, 15, 16, 18-20. LESING I kveld kl 20:30; SVIKNE DAGAR av Elena Ferrante: Jan: 6, 25. SIGD av Ruth Lillegraven: Jan: 17, 20. INKOGNITO Payne . Jan: 5, 7, 19. Feb: 1, 10. DET MERKELEGE SOM... Haddon . Jan: 10, 18, 24. Til 16/5. JAKOB OG NEIKOB Stai . Premiere 13/1- 2017. Frå 3 år. Jan: 14, 17, 19, 21. Til 18/3. DET ER ALES Fosse . Noregspremiere 28/1-17. Jan: 31. Feb: 3-4, 9, 11, 14-15, 18, 21. Til 17/3. FARVEL TIL EDDY BELLEGUEULE Louis . Jan: 29. HAUGTUSSA Garborg . Mars: 3, 8, 16, 23. Til 31/5 ÅSTADDIKTING Fauske . Urpremiere 25/2. Til 27/4. SJU DAGAR I AUGUST Bildøen Urpremiere 1/4-17. Til 7/6. NATIONAL SPESIAL BIKUBEN R.U.R. av Karel Capek Norgespremiere 13. januar. Jan: 14, 17-21, 24-28. 31. Feb: 1-4, 7-11. NOSTALGI 2175 av Anja Hilling Premiere 31. mars. Apr: 1, 4-7, 18-22, 25-29. NILS KLIMS REISE TIL UNDERVERDENEN av Ludvig Holberg. Bearbeidet av Lars Erik Holter og Torshovgruppa Premiere 5. september. Sept: 6-9, 12-16. 1984 av George Orwell. Premiere 4. november. Nov: 7-10, 14-17, 21. MALERSALEN Innslipp 15. min. før forest. INTRODUKSJONER 2017 DEKAMERONEN: 24/1, 8/2 og 20/2 kl. 18.30. Gratis og åpent for alle! Gjør teateropplevelsen enda større – få innsikt før forestillingen. oslonye.no Tlf. 22 34 86 80 man 11-16, tir-fre 9-18:30, lør 11-17. Billettservice tlf. 815 33133. Billettkontoret Oslo Nye Teater åpent man 11-16, tir-fre 9-20, lør 11-18. Billettluka Centralteatret åpen en time før forestilling.Billettluka Trikkestallen åpen en halv time før forestilling. HOVEDSCENEN Rosenkrantzgt. 10. Bill. tlf. 22 34 86 80 CABARET En musikal av Masteroff/Kander/Ebb. Premiere 9/2. I salg t.o.m. 8/4. Tir-fre kl.19.30, lør kl.18. CENTRALTEATRET Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80 EN MANN VED NAVN OVE av Fredrik Backman. En samproduksjon med Thorsson Production AB. Ekstraforestillinger 20/4-13/5 i salg nå! TERJE SPORSEM - RELIGION Et standup-show i samarbeid med iStage Entertainment. Urpremiere 26/1 kl.19. 27/1 kl.19, 28/1 kl.18, 1/2, 2/2 og 3/2 kl.19, 4/2 kl.18. HVEM HAR ÆREN? av Ibrahim Amir. Premiere 23/2. I salg t.o.m. 18/3. Tir-fre kl.19, lør kl.18. FØRSTEREIS av Morten Lorentzen. 16/5 kl.13, 18/5 og 19/5 kl.19, 20/5 kl.18. TEATERKJELLER´N Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80 GJENKLANG - musikken som vant krigen. Av og med Liv-Ellen H. Kahrs. 20/1 kl.21, 21/1 kl.16 og 20. VARIG VIND Om han er borte, så lever’n lell. Av og med Lars Klevstrand, bygd på Erik Byes viser og tekster. 7/2, 8/2 og 10/2 kl.19:30, 11/2 kl.16. FARLIG MINNE av og med Detekteamet. Treretters middag inkludert. Salget avsluttes kl.15 forestillingsdagen. 28/1 kl.19, 24/2 kl.19:30, 25/2, 4/3, 18/3 og 1/4 kl.19. operaen.no/21 42 21 21 Billettluken man-fre 10-20 (tlf. til 18), lør 11-18 (tlf til 17)søn 12-18 (tlf stengt). Rullestolbrukere bes melde fra om dette ved billettbestilling. Se operaen.no for mer info. HOVEDSCENEN COSÌ FAN TUTTE Jan: 8, 13 CAVALLERIA RUSTICANA/ PAGLIACCI Jan: 5, 7, 14, 17 LA CENERENTOLA - ROSSINIS ASKEPOTT Jan: 21, 24, 27, 30 Feb: 2, 6, 11, 13, 17, 20, 22 Gratis premieresamtale med Stefan Herheim 12. januar kl.17 PER ARNE GLORVIGEN: TANGO CON AMIGOS! Jan: 22 CARMEN Jan: 28 Feb: 1, 10, 16, 18 Mars: 2, 4, 7, 10, 15, 23, 29, 31 April: 8, 21, 23 DANIIL TRIFONOV Jan: 29 CARMEN - EN BALLETT AV LIAM SCARLETT Feb: 4, 7, 12, 15, 23, 27, 28 Mars: 3 GHOSTS - IBSENS GENGANGERE Feb: 21, 24, 26 Mars: 18, 20, 22, 24, 25 SLEEPLESS BEAUTY Mars: 11, 14, 17 April: 20, 26, 27, 29 Mai: 5, 6 HILARY HAHN / ROBERT LEVIN Mars: 12 FIDELIO April: 1, 6 JOSEPH CALLEJA - TENOR I VERDENSKLASSE April: 2 PELLÉAS OG MÉLISANDE April: 7, 19, 22, 24, 28, 30 LA BOHÈME Mai: 13, 15, 20, 25, 27, 30 Juni: 2 ANNE SOFIE VON OTTER Mai: 14 DON QUIXOTE Mai: 19, 22, 23, 26 Juni: 1, 5, 7, 9, 10 TOSCA Juni: 11, 14, 17, 20, 24 BACKSTAGE Juni: 21, 22, 23, 25 TRIKKESTALLEN SCENE 2 Torshovgt. 33. Bill. tlf. 22 34 86 80 OPERAORKESTRETS LØRDAGSKONSERTER Jan: 14 Dvoráks amerikanske Mars: 18 Debussy, Ravel og Korngold NORSK BAROKKORKESTER Dresden Jan: 22 Wien Mars: 19 TRAP: REVERSIBLE Feb: 1, 2 CARTE BLANCHE MED BOUCHRA Feb: 9, 10, 11, 12 OSLO KAMMERAKADEMI Mars: 5 April: 22 KAMMERSERIEN April: 23 Alice Sara Ott BALLETTSKOLENS ELEVFORESTILLING Mai: 11, 12, 13 JO STRØMGREN: A DOLL’S HOUSE Juni: 21, 22, 23 BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund. Dramatisert for dukketeater av Tine Thomassen. En samarbeidsproduksjon med Riksteatret. 18/1-28/2 i salg nå. 1950 - SPIONEN av og med Statsteatret. Oslopremiere 19/4 kl.19:30. 20/4, 21/4 og 22/4 kl.19:30. DEN LILLE MULDVARPEN SOM VILLE VITE HVEM SOM HADDE BÆSJET PÅ HODET HANS av Werner Holzwarth. Dramatisert av Tine Thomassen. Nypremiere 23/5. I salg t.o.m. 2/6. Lunsj & Lyrikk tilbake 10.januar. BIKUBEKVELD fredagar kl 22:30. 13/1: Nosizwe Baqwa. Premiere 21. januar ofo.no Ticketmaster 815 33 133 Konsertsted Oslo Konserthus Bill.luken åpen man-fre 11-17, lør 11-14 Bestilling serier og grupper: Oslo Konserthus 23 11 31 11 Oslo-Filharmonien 23 11 60 60 Bak Notene før konsert kl 18.30 i Glasshuset Januar TEATER NOVA: den Japanske Hagen 21. – 22. januar. For barn fra 6 år. ROSAS: Rain 29. – 30. januar KONSERTER NYTTÅRSKONSERT Vasily Petrenko dirigent Aleksandre Khatiskatsi fiolin Hilde Sandvik konferansier Verdi Triumfmarsj fra Aida Rimskij-Korsakov Capriccio Espagnol Sommerro Borders, konsert for fiolin og orkester (bestillingsverk) Khatsjaturjan Adagio fra Spartacus Gershwin An American in Paris Tirsdag 3. januar kl. 19:00 Ons. 4. januar (lukket) Tors. 5. januar kl.19:00 (OBOS) MIKALSEN & MUSORGSKIJ Han-Na Chang dirigent Poing med: Rolf Erik Nystrøm saksofon Frode Haltli akkordeon Håkon Thelin kontrabass Mikalsen Saan for Poing og orkester Musorgskij Bilder fra en utstilling Torsdag 12. januar kl. 19:00 SJOSTAKOVITSJ & BRUCKNER Manfred Honeck dirigent Gautier Capuçon cello Sjostakovitsj Cellokonsert nr. 1 Bruckner Symfoni nr. 4 Torsdag 19. januar kl. 19:00 KORT & KLASSISK Vasily Petrenko dirigent Sibelius Symfoni nr. 2 Onsdag 25. januar kl. 19:00 PETRENKO /GILTBURG /KLAVER Vasily Petrenko dirigent Boris Giltburg klaver Hegdal Bestillingsverk (tors) Sibelius Symfoni nr. 2 (tors) Tsjaikovskij Klaverkonsert nr. 1 (tors/fre) Rachmaninoff Symfoni nr. 2 (fre.) Torsdag 26. januar kl. 19:00 Fredag 27. januar kl. 19:00 MENDELSSOHN OG RAVEL Juanjo Mena dirigent Stephen Osborne klaver Mendelssohn Symfoni nr. 4 Ravel Klaverkonsert i G-dur Ravel La Valse Torsdag 9. februar kl. 19:00 FAMILIEDAG PETER OG ULVEN Øyvind Bjorå dirigent Johannes Joner forteller Prokofjev Peter og ulven Lørdag 11. februar: kl. 12:30 og 13:30 og 14:30 Dørene åpnes kl. 12.00. Aktiviteter frem til kl. 15:00 GABRIELI, BACH & MAHLER Eivind Aadland dirigent Camilla Tilling sopran Gabrieli Canzon Septimi Toni Gabrieli Canzon Primi Toni a 8 Bach Kantate nr. 51, “Jauchzet Gott” Mahler Symfoni nr. 4 Torsdag 16. februar kl. 19:00 Februar OLE MARTIN MELAND: Half-life 9. – 12. februar CULLBERGBALETTEN: Protagonist 17. – 19. februar THEATER o.N: Fly&Falle 21. – 26. Februar. For barn fra 2 år MEASURE YOUR CREW: Dansekonkurranse 24. februar Mars MEG STUART/DAMAGED GOODS: Until our hearts stop 10. – 12. Mars HEGE HAAGENRUD: Anatomi for nybegynnere 16. – 19. mars For barn fra 5 år April INGER CECILIE BERTRÁND DE LIS: Damen på stranden 22. – 24. april. For barn fra 4 år. Mai DADA MASILO: Giselle 4. – 7. mai WEE: Lost accidentally 19. – 21. mai KRISTINA GJEMS: One gust 19. – 22. Mai Juni URBAN MOVES Streetdance festival 9. – 12. Juni www.dansenshus.com Billettsalg 23 70 94 25 Billettlukens åpningstider tirsdag- fredag kl. 11- 17 THE TRUMPET SHALL SOUND! Mandag 30. januar kl. 1900 Marmorsalen - Sentralen Barokkanerne byr på englesang, blankpussede barokktrompeter og stramme pauker i tillegg til feststemte barokkanere. Musikk av Bach, Fasch, Händel, Telemann. Det bys på pølser og øl i baren etter konserten. Sopransolist: Aksel Rykkvin Trompetsolist - leder: Mark Bennett billetter og info: www. barokkanerne.no Det Norske Teatret Oslo Nye Teater Nationaltheatret Den Norske Opera & Ballett Filharmonien LA CENERENTOLA 21. JA N UA R–2 2. FE B R UA R Rossinis Askepott i Stefan Herheims regi Dagbladet Aenposten VG Dagsavisen Marmorsalen - Sentralen Mandag 30. januar kl. 1900 R.U.R. Rossums Universal-Roboter THE TRUMPET SHALL SOUND! Barokkanerne og Mark Bennett Aksel Rykkvin - sopran www.barokkanerne.no 30 Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN – venstresidas dagsavis ANSVARLIG REDAKTØR Bjørgulv Braanen 21 09 30 10 / 916 00 006 [email protected] REDAKSJONSSJEF OG FEATUREREDAKTØR Sentralbord: Tlf: 21 09 30 00 Annonsering: Tlf. 21 09 32 70 Abonnement: Tlf. 21 09 30 01 ADMINISTRERENDE DIREKTØR Mari Skurdal, 21 09 30 32 [email protected] Christian Samuelsen 21 09 32 43 / 930 36 396 [email protected] NYHETSSJEF NYHETSSJEF SALGS- OG OPPLAGSSJEF Kjell-Erik N Kallset 21 09 30 31 [email protected] Mímir Kristjánsson 21 09 30 71 [email protected] Kenneth Bjørkhaug, 21 09 32 22 [email protected] UTENRIKSREDAKTØR KULTURREDAKTØR Yohan Shanmugaratnam 21 09 31 14, [email protected] Bendik Wold 21 09 31 09 [email protected] KRONIKK- OG DEBATTREDAKTØR BOKREDAKTØR MARKEDSSJEF Fredrik V. Sand, 21 09 32 46 [email protected] SALGSSJEF Thomas Rønnerud, 21 09 30 48 [email protected] Tollef Mjaugedal Permisjon Karin Haugen 21 09 31 01 [email protected] MUSIKKREDAKTØR VAKTSJEF Olav Østrem 21 09 30 82 [email protected] Maria Lavik 21 09 31 38 [email protected] IT-ANSVARLIG VAKTSJEF UTVIKLINGSREDAKTØR REGNSKAPSANSVARLIG Velaug Hobbelstad Sælid 21 09 30 41 [email protected] Katrine Ree Holmøy 21 09 30 88 [email protected] Marit Abrahamsen 21 09 32 60 [email protected] SALGSLEDER ABONNEMENT Pål Simensen, 21 09 32 72 [email protected] Lars Klæboe, 21 09 32 11 [email protected] MEDARBEIDERE: NYHET: Åse Brandvold, journalist, 21 09 30 52, [email protected] • Pål Hellesnes, journalist, 21 09 30 53, [email protected] • Stian Nicolajsen, journalist (vikar), 21 09 30 46, [email protected] • Alf Skjeseth, journalist, 21 09 30 50, [email protected] • Simen Tallaksen, journalist, 21 09 30 55, [email protected] • Emilie Ekeberg, journalist (perm.) • Anne Kari Hinna, journalist (perm.) TRONDHEIMSKONTORET: Frida Holsten Gullestad, journalist, 21 09 30 63, [email protected] • Jo Skårderud, journalist, 21 09 30 77, [email protected] POLITIKK: Jens Kihl, journalist, 21 09 30 73, [email protected] • Kjetil Magne Sørenes, journalist, 21 09 30 36, [email protected] UTENRIKS: Eirik Grasaas-Stavenes, journalist • Sissel Henriksen, journalist, 21 09 31 11, sisselh@ klassekampen.no • Peter M. Johansen, journalist, 21 09 31 13, [email protected] • Magnus Lysberg, journalist, 21 09 31 16, [email protected] • Amal Wahab, journalist, 21 09 31 15, amalw@ klassekampen.no FEATURE: Knut Gjerseth Olsen, journalist , 21 09 30 54, [email protected] • Line Madsen Simenstad, journalist, 21 09 30 51, [email protected] • Lars U. L. Vegstein, journalist, 21 09 30 72, [email protected] KULTUR: Sara Hegna Hammer, redaksjonssekretær, 21 09 31 08, [email protected] • Jonas Brække, journalist, 21 09 30 75, [email protected] • Guri Kulås, journalist, 21 09 30 86, [email protected] • Dag Eivind Undheim Larsen, journalist, 21 09 30 84, [email protected] • Astrid Hygen Meyer, journalist, 21 09 30 85, [email protected] • Mari Brenna Vollan, 21 09 30 95, [email protected] BOKMAGASINET: Silje Bekeng, redaksjonssekretær/journalist, 21 09 31 02, [email protected] • Tom Egil Hverven, hovedanmelder, [email protected] MUSIKKMAGASINET: Eirik Blegeberg, redaksjonssekretær, 21 09 30 81, [email protected] KRONIKK OG DEBATT: Carline Tromp, redaksjonssekretær, 21 09 30 45, [email protected] • Ingrid G. Åm, redaksjonssekretær, 21 09 30 43, [email protected] DESK: Johannes Michael Øvergaard, systemansvarlig, 21 09 31 44, [email protected] • Henrik Haanes, deskjournalist, 21 09 31 25, [email protected] • Ove Rønningsland, deskjournalist, 21 09 31 24, [email protected] • Hilde Tørhaug, deskjournalist, 21 09 31 33, [email protected] • Audun Haaland, grafiker, 21 09 31 42, [email protected] • Frøydis Wold, grafiker, 21 09 31 41, [email protected] • Magne Mellem Enoksen, deskjournalist, 21 09 30 35, [email protected] FOTO: Anniken C. Mohr, fotosjef, 21 09 31 52, [email protected] • Tom Henning Bratlie, fotograf, 21 09 30 39, [email protected] SENTRALBORD: Berit Marthinussen, 21 09 32 25, [email protected] • Sidsel Myhrer, 21 09 32 26, [email protected] KUNDESERVICE: Eirun Arntzen, 21 09 32 23, [email protected] • Dag Rune Dahl, 21 09 32 21, [email protected] • Yvonne Lund, 21 09 32 20, yvonne.lund@klassekampen. no. ANNONSE: Marit Sola, annonsekonsulent, 21 09 32 75, [email protected] • Christoffer Th. Tybring-Nilsen, annonsekonsulent, 21 09 30 47, [email protected] MARKED: Tove Berg Andersen, markedskonsulent, 21 09 32 47, [email protected] • Maria Dyrhol Sandvik, arrangementsansvarlig, 21 09 32 44, [email protected] • Truls Dydland, standansvarlig, 21 09 32 49, [email protected] • Elin Mykland, markedskonsulent, 21 09 31 29, [email protected], Anna Martine Nilsen, grafisk designer, 21 09 32 54, [email protected] IT: Bjørn Berdahl, 21 09 32 10, [email protected] Klassekampen arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgaten 17, postboks 76 Sentrum, 0101 Oslo. Klassekampen og avisas redaktør følger retningslinjene i Redaktørplakaten, der det blant annet står: «En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.» Se www.nored.no/Redaktoeransvar/Redaktoerplakaten. ABONNEMENT Som dagsabonnent får du avisa seks dager i uka. Hver lørdag får du i tillegg Bokmagasinet, Musikkmagasinet hver mandag og LeMonde diplomatique en gang i måneden. Den rimeligste betalingsformen er avtalegiro. Dagsavis 12 mnd: kr 305,- pr. mnd. (kun avtalegiro) Dagsavis 12 mnd: Dagsavis 6 mnd: kr 2.110,Dagsavis 3 mnd: Lørdagsavis 12 mnd: kr 120,- pr. mnd. (kun avtalegiro) Lørdagsavis 12 mnd: E-avis 12 mnd: kr 305,- pr. mnd. (kun avtalegiro) Lørdagsavis 6 mnd: Kombiabonnement (e-avis og papiravis) 12 mnd: kr 380,- pr. mnd. (kun avtalegiro) kr 3.920,kr 1.110,kr 1.530,kr 820,- Lurer du på noe, kontakt kundeservice på 21 09 30 01 eller [email protected] ANNONSER For henvendelser om annonse, tlf. 21 09 32 70 eller [email protected] KLASSEKAMPENS VENNER Klassekampens venner er en frittstående støtteforening som har som oppgave å styrke avisa Klassekampen økonomisk. Medlemmene i Klassekampens venner betaler månedlige støttebidrag til avisa. Kontakt foreningen for medlemskap eller annet på e-post [email protected] eller Klassekampens venner, c/o Klassekampen, Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo. www.kk-venner.no Den nordiske utgaven av Le Monde diplomatique kommer som bilag i Klassekampen den første uka i hver måned. Ny Tid, hvori opptatt Orientering, kommer som bilag til Klassekampen i midten av hver måned. TIPS Tips nyhetsredaksjonen: [email protected], tlf. 21 09 30 11. Kontakt andre redaksjoner: UTENRIKS: [email protected] • KULTUR: [email protected] • FEATURE: feature@ klassekampen.no • BOKMAGASINET: [email protected] • MUSIKKMAGASINET: musikk@ klassekampen.no • KRONIKK- OG DEBATT: [email protected] • DESK: [email protected] KONTAKT: Klassekampen, Grønland 4, Oslo. Postadresse: Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo Åpningstider: 08.30–15.30 (man.–fre.) www.klassekampen.no Tlf: 21 09 30 00 [email protected] Onsdag 4. januar 2017 KLASSEKAMPEN 31 ONSDAG 4. JANUAR 19.45: Anno 19.30: Sommerhytta 05.30 Tid til å leve (r) 06.30 Skattejegerne (r) 07.00 Det gode bondeliv (r) 07.30 NRK nyheter 07.45 Politisk kvarter Samsending med P2. 08.00 NRK nyheter 08.15 Ski Classics Vasaloppet Kina. 50 km, Changchun. 11.00 NRK nyheter 11.10 Vinterstudio Fra Tour de Ski. 11.25 Tour de Ski. 10 km fri teknikk jaktstart, kvinner. Direkte fra Oberstdorf. 12.25 NRK nyheter 12.35 Tour de Ski 15 km fri teknikk jaktstart, menn. 13.45 Vinterstudio 13.55 Hoppuka 3. renn. Direkte fra Innsbruck. 16.15 NRK nyheter 16.30 Best i verden (r). Aksel Lund Svindal. 17.00 NRK nyheter 17.15 Svenske arkitekturperler (3) Sv. serie. 17.20 Svenske arkitekturperler (4) Sv. serie. 17.30 Oddasat – nyheter på samisk 17.45 Tegnspråknytt 17.50 Sport i dag Høydepunkter fra dagens øvelser. 05.35-06.00 Chosen (r) 06.00 Parks and Recreation (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God morgen Norge 10.00 God morgen Norge 12.00 Rom123 (r) 12.30 Kjære mamma (r) 13.00 Familieråd med Jo Frost (r) 14.00 Bolighjelpen – Vancouver (16) 15.00 Solsidan (r) 15.30 En moderne familie (r) 16.00 Home and Away (r) 16.30 Home and Away (175) Austr. dramaserie fra 2014. 17.00 Tid for hjem (r) 18.00 Sommerhytta (r) 18.30 Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00 Kjære mamma (r) (3) Norsk livsstilsprogram fra 2016. 19.30 Sommerhytta 18.45 Distriksnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.45 Anno (2) Norsk realityserie fra 2017. De to svennelærlingene jobber videre med svennestykket. Programleder: Selda Ekiz. 20.25 Forbrukerinspektørene (1) Forbrukerprogram. 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21 21.35 Joanna Lumley i Japan (1) Br. dokumentarserie. Joanna starter reisen sin gjennom Japan på Hokkaido. 22.20 Fyrtårn (5) Norsk dokumentarserie. Margreth Olin og Lindis Hurum møtes på Bastøy fyr. (3) Norsk realityserie fra 2016. Midt i det hektiske arbeidet med å ferdigstille sine ulike utekjøkken kommer ekspert Finn Schøll med enda en ny utfordring til deltagerne. Programleder: Guri Solberg. 20.00 Farmen kjendis (2) Norsk realityserie fra 2017. Det jobbes på spreng med ukesoppdraget og en stor konfrontasjon oppstår når en av deltakerne mener at alle ikke jobber like mye. 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.30 Tour de Ski 21.45 Farmen kjendis (3) Norsk realityserie fra 2017. 22.50 Vikinglotto 23.00 Kveldsnytt 23.15 Året med den svenske kongefamilien 00.15 Hvem tror du at du er? (r) 22.15 Øya (r) 01.15 Delhis vakreste hender (r) 02.15 Dracula (r) 02.55 Dracula (r) 03.40 Dracula (r) 04.2505.05 Flukt (r) 01.05 Hawaii Five-0 (r) 01.55 Extant 02.40 Elementary (r) 03.25 Criminal Minds (r) 04.05 Hawaii Five-0 (r) 04.50-05.30 Extant (r) (1) Norsk realityserie. 23.15 Hver gang vi møtes: Gjenforeningen (r) 00.15 Criminal Minds (r) 23.20: Torp 22.30: Insider 08.20 Derrick (r) 09.20 Oddasat (r) 09.35 Distriktsnyheter (r) 12.05 Britiske naturperler (r) 12.55 Pop up-restauranter (r) 13.45 Hvorfor er jeg så tjukk? (r) 14.35 Urix (r) 14.55 Antikkduellen (r) 15.25 Herskapelig redningsaksjon (r) 16.10 Med hjartet på rette staden (r) 17.00 Derrick (r) 18.00 Dagsnytt atten 19.00 Verdens sunneste matfat (r) 19.45 Ekstrem klatring i Venezuela (1) Br. dokumentarserie fra 2016. De karakteristiske tepui-fjellene i Venezuela er målet for eventyreren Steve Backshall, som legger ut på en dramatisk og risikabel oppdagelsesferd. 06.00 Star Wars Rebels (r) 06.20 America's Funniest Home Videos (r) 06.45 Christine (r) 07.10 Cougar Town (r) 07.35 Top 20 Funniest (r) 08.25 Christine (r) 08.50 The War at Home (r) 09.40 Top 20 Funniest (r) 10.30 Ullared (r) 11.25 Camping på Öland (r) 12.25 4-stjerners middag (r) 13.25 Sinnasnekker'n (r) 14.25 The Big Bang Theory (r) 15.20 Cougar Town (r) 15.45 America's Funniest Home Videos (r) 16.15 Friends (r) 17.15 Two and a Half Men (r) 18.10 The Big Bang Theory (r) 19.00 America's Funniest Home Videos (r) 19.30 Kakekrigen (1) Norsk dokumentarserie i tre deler fra 2010. Aktualitetsmagasin fra NRKs utenriksredaksjon. (6) Sv. utenriksmagasin fra 2016. Programleder: Lena Scherman, Bengt Norborg. 23.20 Torp (r) 23.50 Hvorfor er jeg så tjukk? (r) 00.40 Forbrukerinspektørene (r) 01.10 Urix spesial (r) 02.20 Oddasat (r) 02.35-05.03 Distriktsnyheter (r) 18.30 Boligjakten (r) (2) Norsk livsstilsprogram. 19.30 Hellstrøms kjøkken (r) 20.30 Luksusfellen Sverige 20.30 Sinnasnekker'n (r) 21.30 Brille (r) (1) Norsk underholdningsserie. 22.30 Insider (1) I dokumentarserien «Insider» oppsøker vi miljøer og møter mennesker de færreste har tilgang til. 22.50 Korrespondentane 06.00 Nanny (r) 06.30 Dr. Phil (r) 07.30 Boligjakten (r) 08.30 Ellen DeGeneres Show (r) 09.20 Dr. Phil (r) 10.15 NCIS: Los Angeles (r) 11.10 Bones (r) 12.05 Ellen DeGeneres Show (30) 13.00 The Real Housewives of Orange County (r) 14.00 Sex og singelliv (r) 14.30 MasterChef Danmark (r) 15.30 MasterChef USA (r) 16.30 Svenske Hollywoodfruer (r) 17.30 Luksusfellen (r) (18) Norsk underholdningsprogram fra 2016. (2) Norsk realityserie fra 2016. I dagens hemmelige dommeroppgave skal deltakerne bake Sverres egen marsipankake. 20.35 Kampen om Nilen (r) 21.25 Fra De kongelige samlinger 21.35 Urix spesial 21.30: Lethal Weapon 23.30 CSI (r) (3) Sv. livsstilsprogram fra 2016. Louise bor i Kalmar med to barn. 21.30 Lethal Weapon (8) Am. actionserie fra 2016. Riggs tar seg av en åtte år gammel gutt som var vitne til et kasinoran med dødelig utfall. 22.30 Kevin Can Wait (7) Am. komiserie fra 2016. Kevin og Donnas rolige Halloween-feiring hjemme gjør dem til offer for en hevnlysten nabo. 23.30 Sex og singelliv (r) (63) Am. komiserie. (12) Am. spenningsserie. 00.25 Castle (r) (24) Am. krimserie. 01.25 Special Victims Unit (r) 02.20 CSI: NY (r) 03.05 48 timer (35) 03.55 666 Park Avenue (r) 04.45 Bloopers (r) 05.35-06.00 Bloopers (30) Am. underholdning. 00.10 Svenske Hollywoodfruer (r) 01.10 Luksusfellen (r) 02.10 MasterChef Danmark (r) 02.55 NCIS: Los Angeles (r) 03.40 Bones (r) 04.25 MasterChef USA (r) 05.10-06.00 Parenthood (r) RADIO 06.30 Hei Kembo (r) 06.40 Her bor Daniel Tiger 06.55 Peppa Gris (r) 07.00 Tikketitakk (r) 07.10 Waldemar og vennene hans (r) 07.20 Elsa (r) 07.25 Stella og Sam (r) 07.35 Elias (r) 07.50 Solsikkesmuget 19 (r) 08.00 Diverse sendinger 17.00 Manaid-tv (r) 17.15 Bien Maja (r) 17.30 Hei Kembo (r) 17.40 Her bor Daniel Tiger (r) 17.55 Peppa Gris (r) 18.00 Doki (r) 18.10 Tinga Tinga-fortellinger (r) 18.25 Min oldefars historier 18.34 Olivengrenen (r) 18.35 Være venner (r) 18.45 Skrikvik 18.55 Trio – Cybergullet (r) 19.20-19.28 Supernytt 05.05 Morgensending 13.15 Alarm 112 – På liv og død (r) 14.15 Alarm 112 – På liv og død (r) 15.10 Alarm 112 – På liv og død (r) 16.10 Alarm 112 – På liv og død (r) 17.05 Besatt av bil (r) 17.30 Besatt av bil 18.00 American Ninja Warrior (r) 19.00 What Went Down (r) 19.30 Fail Army (r) 20.00 Leieboere fra helvete (r) 21.00 Leieboere fra helvete (r) 22.00 Ekstreme utfordringer (r) 22.30 Fjorden Cowboys go Lofoten (r) 23.00 Scorpion 23.55 Nattarbeiderne (r) 00.25 Las Vegas Jailhouse (r) 00.55 Nattsending 06.00 Morgensending 10.00 Bolighjelpen UK (r) 11.00 Rachael Ray 11.55 Husfikserne (r) 12.50 Husfikserne (r) 13.45 Kjolen som sier ja (r) 14.10 Kjolen som sier ja (r) 14.40 The Kardashians (r) 15.35 The Kardashians (r) 16.30 Flipp eller flopp? (r) 17.00 Flipp eller flopp? (r) 17.30 Mitt bittelille luksushjem (r) 18.00 The Kardashians (r) 18.55 The Kardashians (r) 20.10 Kakedesignerne 21.05 Mitt lille luksushjem 21.35 Mitt bittelille hjem 22.35 Husfikserne (r) 23.35 Kirurgiske katastrofer (r) 00.30 Grey's Anatomy (r) 01.25 Glee (r) 02.15 Judging Amy (r) 03.10 Nattsending 06.00 Morgensending 08.45 24 timer på legevakten (r) 09.40 Unge mødre (r) 10.10 Unge mødre (r) 10.40 Hundehviskeren (r) 11.35 Ungkaren (r) 12.35 Slankekrigen (r) 13.35 Gossip Girl (r) 14.30 Ugly Betty (r) 15.25 Sofias engler (r) 16.25 Millionær søker kjæreste (r) 17.25 Kakekrigen (r) 18.25 Sinnasnekker'n Sverige (r) 19.25 Friends (r) 19.55 Friends (r) 20.30 Kakekrigen 21.30 Code Black 22.30 Luksusfødsel 23.50 Millionær søker kjæreste (r) 00.50 Forsvunnet 01.50 Sofias engler (r) 02.50 Slankekrigen (r) 03.35 Project Runway (r) 04.20 Project Runway (r) 05.05 Nattsending 06.05 Morgensending 13.25 Oslo S (r) 13.55 Veipatruljen (r) 14.25 Skattejegerne (r) 15.25 Pantelånerne i Detroit (r) 15.55 Pantelånerne i Detroit (r) 16.25 Lagerkrigen (r) 16.55 Lagerkrigen (r) 17.25 Grensevakten (r) 17.55 Grensevakten (r) 18.30 Pantelånerne i Las Vegas (r) 19.00 Pantelånerne i Las Vegas 19.30 Nattpatruljen (r) 20.00 Nattpatruljen (r) 20.30 Veipatruljen (r) 21.00 Veipatruljen 21.30 T-banen Stockholm 22.30 The Big Bang Theory (r) 23.00 The Big Bang Theory (r) 23.30 Two and a Half Men (r) 00.30 Nattsending 06.00 Morgensending 13.00 Kongen av Queens (r) 14.00 How I Met Your Mother (r) 15.00 Simpsons (r) 15.30 Simpsons (r) 16.00 Simpsons (r) 16.30 Simpsons (r) 17.00 Kongen av Queens (r) 18.00 How I Met Your Mother (r) 18.30 How I Met Your Mother (r) 19.00 Storage Hunters UK (r) 19.30 Storage Hunters UK (r) 20.00 Simpsons (r) 20.30 Simpsons (r) 21.00 Whose Line Is It Anyway? (r) 21.30 Rush Hour 3 Am. actionkomedie fra 2007. (11 år) 23.25 Family Guy (r) 00.25 Cops (r) 01.00 Nattsending 05.00 Morgensending 13.30 Vinterstudion 13.45 Stjärnorna på slottet (r) 14.45 Årets retro (r) 15.45 Gomorron Sverige sammandrag 16.10 Mina eftermiddagar med Margueritte Fr. komedi från 2010. (7 år) 17.30 Strömsö 18.00 Rapport 18.10 Lokala nyheter 18.14 Sportnytt 18.20 Bil- och båttokig 18.30 Robert Wells – 30 år som artist 19.30 Rapport 19.55 Lokala nyheter 20.00 Charleys tant 22.30 Joan Rivers – don't start with me 23.40 SVT Nyheter 23.45-03.15 Årets retro (r) 08.10 Morgensending 14.35 Renskötarna (r) 15.05 Romantik i djurvärlden (r) 16.00 SVT Nyheter 16.05 Framtidens mat (r) 16.55 Grillat med Hrefna (r) 17.20 Nyhetstecken 17.30 Oddasat 17.45 Uutiset 17.55 Lägenhet i 50-talsstil 18.00 Engelska Antikrundan (r) 19.00 Framtidens mat 19.50 Det goda livet 20.00 Doctor Thorne 20.50 Den sömniga revolutionen (r) 21.00 Aktuellt 21.25 Lokala nyheter 21.30 Sportnytt 21.45 Ishockey: Junior-VM Danmark – Finland. 23.30 Carl Jonas Love Almqvist (r) 00.30 Nattsending 06.00 7D 06.25 Miraculous: Ladybug & Cat Noir på eventyr 06.50 Lab rats 07.15 Penn Zero – Helt på Deltid 07.30 The Gronks 07.45 Bestevenner når som helst 08.35 Diverse sendinger 14.40 Bestevenner når som helst 15.30 Liv og Maddie 15.55 K.C. Hemmelig agent 16.20 Her er ditt liv, Riley 16.45 Jessie 17.10 Bunkd 17.35 Bestevenner når som helst 18.00 Lab rats 18.25 The Lodge 18.50 K.C. Hemmelig agent 19.15 The Next Step 19.40 Liv og Maddie 20.05 Soy Luna 20.55 Kveldssending 06.00 Morgensending 08.15 Ultimate Survival (r) 09.05 Wheeler Dealers (r) 10.00 Fast and Loud (r) 11.00 Deadliest Catch (r) 13.00 American Loggers (r) 14.00 Yukon Men (r) 15.00 How It's Made (r) 15.30 How It's Made (r) 16.00 Chasing Classic Cars (r) 16.30 Chasing Classic Cars (r) 17.00 Mythbusters (r) 18.00 Wheeler Dealers (r) 19.00 Fast and loud (r) 20.00 Robson Green's Ultimate Catch (r) 21.00 Edge of Alaska (r) 22.00 Everest Rescue (r) 23.00 Yukon Men (r) 24.00 Mythbusters (r) 01.00 Edge of Alaska (r) 02.00 Everest Rescue (r) 03.00 Naked and Afraid (r) 03.55 Nattsending 06.00 Morgensending 11.45 Alaska State Troopers 12.40 Years Of Living Dangerously 13.35 Antarktis 14.30 Fengslet i utlandet 15.25 Fengslet i utlandet 16.20 Alaskas siste utpost 17.15 Alaskas siste utpost 18.10 Vinterveiens helter Norge 19.05 Vinterveiens helter Norge 20.00 Highway Thru Hell 21.00 Test hjernen 22.00 Science of Stupid med Håvard Lilleheie 22.30 Science of Stupid med Håvard Lilleheie 23.00 Flyhavarikommisjonen 24.00 No Man Left Behind 00.55 Science of Stupid med Håvard Lilleheie 01.20 Science of Stupid med Håvard Lilleheie 01.50 Nattsending 06.30 Morgensending 11.15 Langrenn: Tour de Ski i Oberstdorf Jaktstart, kvinner. Direkte. 12.15 Langrenn: Tour de Ski i Oberstdorf Jaktstart, menn. Direkte. 13.45 Hoppuka i Innsbruck i Østerrike HS 130. Direkte. 15.45 Tennis: ATP-turnering i Doha i Qatar Dag 3. Direkte. 19.45 Alpint: Oppvisningskamp i Zagreb, Kroatia Direkte. 20.40 Eurosport News 20.45 Langrenn: Tour de Ski i Oberstdorf (r) 21.30 Hoppuka i Innsbruck i Østerrike (r) 22.30 Langrenn (r) 23.00 Eurosport News 23.05 Rally 23.30 Fotball 00.30 Nattsending 11.00 Copa del Rey 12.45 Copa del Rey 14.30 Copa del Rey Fotball fra Copa del Rey 2016/2017 i Spania. 16.15 Copa del Rey Fotball fra Copa del Rey 2016/2017 i Spania. 18.00 Eredivisie Highlights Høydepunkter fra Eredivisie 2016/2017 i Nederland. 18.55 Copa del Rey Fotball fra Copa del Rey 2016/2017 i Spania. 21.10 Copa del Rey Fotball fra Copa del Rey 2016/2017 i Spania. 23.15-00.15 La Liga Highlights Høydepunkter fra La Liga 2016/2017 i Spania. Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-09.00, deretter hver hele time. 06.03 Distr. prgm. 09.03 Nitimen 11.05 Radiosporten: Tour de Ski 12.05 Norgesglasset 13.05 Radiosporten 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og nå 18.30 Kveldsåpent 21.03 Mesterportrett 22.03 Kveldsstell – høydepunkter 2016 00.05 Nattradioen 02.03 Herreavdelingen 04.03 Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver hele time, unntatt kl. 13.00, 17.00 og 18.00. 05.03 Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene 06.03 P1+ musikkmiks 06.30 Nyhetsmorgen 07.05 Frokostradio 09.03 Jacobsen 11.05 Jukebox 12.30 Radiokontakten 13.30 P1+ musikkmiks 14.03 Alle tiders blinkskudd 15.05 Nonstop 16.03 Radiolangs 18.00 P1+ musikkmiks 19.03 Arkivgull 20.03 På dansefot 23.03 P1+ musikkmiks 04.03 Radiolangs Dagsnytt hver hele time samt kl. 07.30, unntatt kl. 15.00, 17.00, 18.00 og 20.00. 06.03 Kurer 06.33 Nyhetsmorgen 07.45 Politisk kvarter 08.03 Kulturnytt 08.33 Nyhetsmorgen 09.03 Ekko 11.03 Spillerom 12.03 Nyhetslunsj 13.03 Kulturhuset 15.05 Nyhetsettermiddag 17.03 Salongen 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Musikk i P2: Spillerom 19.30 Musikk i P2 21.03 Kulturhuset 22.03 Ekko 23.03 Salongen 00.05 Klassisk natt – gjenhør fra NRK Klassisk 02.03 Klassisk natt 05.03 Klassisk natt Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00. Ellers hver time frem til kl. 20.00. 05.00 Tidlig morgen 06.00 Morgenklubben med Loven & Co 09.30 Hits fra 4 tiår med Kim Dahl 12.00 Sen lunsj med Lars Eikanger 15.00 Kim & Katja 19.00 Hits fra 4 tiår med Kristian 22.00 Hele Norge hilser 01.00 Nattmusikk Nyheter hver hele time 06:0024:00, hver halvtime 06:0009:00 og 15:00-18:00. Utvidet nyhetssending kl. 07:30 og 16:00. P4-sport kl. 06:50, 08:50, 09:50, 15:03 og 16:03. 05.00 Høydepunkter fra P4s Radiofrokost 06.00 P4s Radiofrokost 10.00 P4 direkte 12.00 Jorda rundt 13.00 P4 direkte 15.00 Midt i Trafikken 18.00 P4-kvelden 21.00 Kjærlighet uten grenser 01.00 P4-natten ©Universum 19.30 Nowhere Boys (3) Austr. spenningsserie fra 2013. 19.55 Når katta blir kunst (r) Br. dokumentar. 20.45 Kjendisjakta (r) Br. dokumentar. 21.35 Flukt (r) (1) Norsk dokumentarserie fra 2016. Leo Ajkic reiser til Libanon, landet der hver fjerde innbygger er flyktning. 22.15 Nord Norsk drama fra 2009. I rollene: Anders Baasmo Christiansen, Kyrre Hellum, Marte Aunemo. Regi: Rune Denstad Langlo. (11 år) 23.30 Det aller verste – fra ikke gjør dette hjemme (r) 24.00 Best i verden (r) 00.30 Nattsending 21 09 30 00 – utfordrer det etablerte Tips til nyhetsredaksjonen: [email protected] Åpningstider: 08.30–15.30 (man–fre). Besøksadresse: Grønland 4, Oslo. Postadresse: Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo. Kundeservice: 21 09 30 01, [email protected] perspektiv AKKURAT NÅ Til meg I dag klokka ti blir det paranormale normalt og det normale paranormalt. Dette veit jeg fordi jeg selv er spesielt sensitiv overfor det paranormale. Vi som har følere i flere dimensjoner enn de romlige tre og tiden, har også fått noen hint om hvorfor alt skal snus på hodet. I den sjuende dimensjonen antydes det at mennesker har vist seg ute av stand til å fungere som forventet innenfor de fire dimensjonene som i utgangspunktet er satt av til dem. Jeg gruer meg veldig til klokka slår ti. Da vil jeg bli spesielt sensitiv overfor det normale. Jeg har allerede sagt opp internettabonnementet mitt, i frykt for at jeg i min nye tilværelse hvileløst vil oppsøke nettaviser og strømmetjenester for tv-serier. Kanskje jeg oppretter en profil på et sosialt medium for å fylle tomrommet skapt av den evige strømmen av ubetydeligheter som jeg i min nye tilstand vil interessere meg for, forarge meg over og kanskje til og med gråte en skvett over. Gudene forby. Jeg planlegger også mer dramatiske tiltak. Jeg har allerede revet ned alt jeg har på veggene, inkludert astralfotografier som ikke synes for de normale og en portal til den femte dimensjonen. Så snart jeg har skrevet dette brevet ferdig og lagt det i min egen postkasse, skal jeg skrive advarsler på alle flater i leiligheten. I taket skal jeg skrive: Ingen veit hva de snakker om. På veggene skal jeg skrive: At folk snakker om det, betyr ikke at det er viktig. På gulvet skal jeg skrive: Oppsøk revene for råd. Jeg vurderte å skrive med blod, men jeg ble redd for å skremme mitt normale selv, så jeg kjøpte en sprittusj. Taigas Jost Norske grafikere i Oslo åpner lørdag utstillingen Oändliga försök av Sarah Jost. Utstillingen er en installasjonsbasert utstilling som omhandler kommunikasjon og de utfordringer den mellommenneskelige utvekslingen av tanker og følelser byr på. Over ser du verket «Detalj tekstfragment». Kloakk-kysten Havet er blitt den store søppelfyllinga. Ein FN-rapport frå 2009 fortalde at det årleg tømmast ut 6,4 millionar tonn avfall. Samla har havet til no teke i mot over 100 millionar tonn. Når vi vandrar langs strendene kjem litt av sanninga fram. Miljødirektoratet er kome til at 15 prosent av det marine avfallet ligg langs strendene, 15 prosent flyt omkring og resten – 70 prosent – synker og ligg på botn. Det er kanskje særleg utsleppa av plast som får merksemd. Nedbrytiningstida for plast er om lag 500 år, og utsleppa må kunne straffast. Det store VI må samlast for å hindra komande miljøkatastrofar. Samstundes må både du og eg skjerpa oss, og hindra at øydelagt natur blir «gåva» til komande generasjonar. Norske kommunar pålegg oss renovasjonsavgift. Det er berre så underleg at nokon slepp gratis frå det, medan andre må ut med sviande pengar. Smarte penger oppga 27. juli i år at avgifta varierer kraftig; i Trondheim slepp ein unna John Gustavsen I DAG med 6675 kroner i året, men i Gratangen er den på 23.397 kroner for avfall, avløp, vatn og feiing. Ufatteleg nok er det føretak som slepp å punga ut for skitten dei slepp ut. Lakseoppdrettsnæringa kan om få år ta fyrsteplass i økonomisk omsetning i Noreg. Nå høyrer vi at salet av fisk (kvifor kallast det «sjømat»?) i år vil bli cirka 90 milliardar kroner. Mest av dette kjem frå oppdrett der mange av eigarane sit utanlands. Eigaren av det største foretaket i verda, Marine Harvest, har hovudkontor i London, men har rømd frå «skatteplyndringa» til Kypros. Det vart skikkeleg styr i det Marine Harvest tidlegare i år ville ha nok ein lokalitet i Kvænangen kommune. Då tidsskriftet Ottar nr. 4/2016 kom med tema «Oppdrett til besvær?», fekk vi vita at «Gjennom Marine Harvest betalte John Fredriksen 24.150 kroner i eigedomsskatt til Kvænangen i 2015» (forfattaren Gunnar Grytås). Renovasjonsavgifta for kvart hushald i Kvænangen er på 17.549 kroner. Av dette går 12.080 kroner til avfall og avløp. Føretaket til John Fredriksen tømmer skitten ut avgiftsfritt. Det er litt over 1000 oppdrettsføretak i Noreg. 400 millionar laks og aure slepp ut fleire gongar meir skit enn 5,3 millionar menneske. Kostnadene vert velta over på fattige kommunar. Tida er difor inne til at oppdrettarane pungar ut for skadane dei påfører natur og miljø langs kysten. John Gustavsen, frilansjournalist [email protected] Hørt om gutten som fikk et magnetisk haiarmbånd til jul som skulle hindre haiangrep? Nå krever moren erstatning fordi sønnen – iført armbåndet – ble angrepet av hai noen dager seinere, skriver Metro. Moren håper i tillegg at hun får tilbake til 80 dollarene, kanskje for å pleie sønnens 44 sting på underarmen.
© Copyright 2024