1. No category

Sannheten om norske matvarepriser
Pressemøte 17. mars
Agenda
1.
Lars Haartveit, sjeføkonom i Virke:
Hva sier Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks om prisutviklingen på dagligvarer
2.
Nils-Henrik M. von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo:
Kommentarer til rapporten fra Oslo Economics
3.
Ivar Pettersen, forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF):
Nærmere om prismarginer i verdikjeden for mat og utviklingen over tid
2
Hva sier Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks
om prisutviklingen på dagligvarer?
Lars Haartveit, sjeføkonom i Virke
Prisutvikling i et 10 års perspektiv
SSB, prisutvikling - leverandører og dagligvarehandel
160
KPI, Matvarer og alkoholfrie drikkevarer
150
Produsentprisindeks, Næringsmiddelindustrien
KPI, Totalindeks
+ 40,8 %
Indeks 2004=100
140
130
+ 21,1 % (KPI mat/drikke)
120
+ 20,8 % (KPI total)
110
100
90
80
2004
4
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kilde: SSB (2015). Tabell: 03013: Konsumprisindeks
Kilde: SSB (2015). Tabell: 07097: Produsentprisindeks. Utvalgsundersøkelse, ca. 500 viktigste matvarer på
industriledd, vektet). Brukes bl.a. som underlag for beregning av prisindekser for nasjonalregnskapet.
Påstått prisutvikling fra Oslo Economics – studie på
oppdrag fra Dagligvareleverandørens forening
Påstått prisendring fra OE i perioden:
4 % hos leverandører, 6 % i handelen.
Svakhet 1:
• Studien omfatter kun 30 % av
omsetningen i dagligvarehandelen,
uvisst hvilket vareutvalg som ligger til
grunn. Mange tilbudsvarer er tatt ut.
Svakhet 2:
• Tidsserier uten sammenfallende start
og sluttpunkt i et marked med store
sesongvariasjoner (september =
skolestart og gode tilbud).
Svakhet 3:
• Prisene på ulike ledd i en
leveringskjede beveger seg ikke i
takt. Marginutviklingen i matindustrien
er uansett utelatt i studien.
5
Hva sier SSB om prisutviklingen i samme periode?
Prisutvikling 2011-2014
110
Forbrukerpris, matvarer og alk.frie
drikkevarer
108
Produsentpris, næringsmiddelindustri
+ 7,4 %
Indeks september 2011=100
106
104
102
100
+ 4,3 %
• SSB sin konsumprisindeks
måler prisutviklingen for alle
mat- og alkoholfrie drikkevarer
som omsettes i
dagligvarehandelen.
• Prisindeksen vektes iht volum
og gjenspeiler også at vi som
forbrukere vrir konsumet vårt
mer og mer over til soft
discount/lav pris.
98
96
94
92
Kilde: SSB (2015). Tabell: 03013: Konsumprisindeks
Kilde: SSB (2015). Tabell: 07097: Produsentprisindeks. Utvalgsundersøkelse, ca. 500 viktigste matvarer på
industriledd, vektet). Brukes bl.a. som underlag for beregning av prisindekser for nasjonalregnskapet.
Eksempel prisutvikling - forbruker og engrosnivå
Kilde: SSB og beregninger utført av SSB for NILF. Se:
http://www.nilf.no/statistikk/Matvarepriser/Manedlig_utvikling_i_matpriser_pa_forbruker-_engros_og_produsentniva_fra_1998
7
Eksempel prisutvikling - forbruker og engrosnivå
8
Kilde: SSB og beregninger utført av SSB for NILF. Se:
http://www.nilf.no/statistikk/Matvarepriser/Manedlig_utvikling_i_matpriser_pa_forbruker-_engros_og_produsentniva_fra_1998
Kommentarer til rapporten fra Oslo
Economics
Nils-Henrik M. von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
Prisutvikling i dagligvaremarkedet
- kommentar til rapport fra Oslo Economics
Nils-Henrik M. von der Fehr
Virke
Oslo, 17. mars 2015
Presentasjon
•
•
•
•
17.03.15
Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
•
næringsøkonomi, konkurranse og regulering
•
omfattende vitenskapelig produksjon innenfor disse områdene
Leder/medlem av offentlige utvalg, blant annet om
•
konkurranseøkonomiske metoder (Konkurransetilsynet)
•
konkurranse i kraftmarkedet (Arbeids- og administrasjonsdepartementet)
•
offentlig og privat konkurranse (Moderniseringsdepartement og Konkurransetilsynet)
•
skatteoppkreving (Finansdepartement)
Rådgiver/konsulent for offentlige og private aktører, blant annet
•
Administrasjonsdepartement, Justisdepartement, Næringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og
Samferdselsdepartementet
•
Konkurransetilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Post- og teletilsynet
•
ICA, NHO, NorgesGruppen, Synnøve Finden, TINE og Virke
•
offentlige myndigheter og private selskaper i Australia, Brasil, Colombia, Danmark, Guatemala, Honduras, Irland, Island,
Italia, Nederland, New Zealand, Storbritannia, Sverige og Østerrike
•
ESA, EU-kommisjonen, Den interamerikanske utviklingsbank, OECD og Verdensbanken
Sakkyndig i en rekke rettssaker
11
von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare
Bakgrunn
• Virke har bedt om fagøkonomiske kommentarer til
”Prisutvikling i dagligvaremarkedet” av Oslo Economics.
• Jeg anser at rapporten på mange måter representerer en
interessant og god analyse, men at den
• ikke gir grunnlag for å hevde at profittmarginene i
dagligvarehandelen har økt
• ikke kan tas til inntekt for en hypotese om at konkurransen i
dagligvarehandelen er svekket
• Jeg har forøvrig ikke grunnlag for å vurdere om
profittmarginene har økt eller konkurransen er svekket.
17.03.15
12
von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare
Prinsipielle problemer
• Marginen – målt som differansen mellom butikkpris og
innkjøpspris – øker selvom prisene utvikler seg parallelt
• økning i marginen kan ikke tas som uttrykk for svekket konkurranse
• Labil sammenheng mellom butikkpris og innkjøpspris
• differansen kan ikke forklares av en faktor som i seg selv er stabil, slik
som utviklingen i konkurranseforholdene
• Prisdannelsen mer komplisert enn den teoretiske modellen til
Oslo Economics indikerer
• ignorerer at prisene settes på kjedenivå på basis av varekurver
• ingen direkte sammenheng mellom innkjøpspriser og butikkpriser for
enkeltvarer eller varegrupper
• relevante kostander omfatter mer enn bare innkjøpspriser
• Andre kostnadskomponenter har økt mer enn innkjøpsprisene
• lønn for ansatte i varehandel økte med 8,8 % fra 2011 til 2014 (SSB)
17.03.15
13
von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare
Priser og marginer
17.03.15
14
von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare
Metodiske problemer
•
Vareutvalget under en tredjedel av totalmarkedet
• fanger ikke opp utviklingen i over to tredjedeler av markedet
•
Vareutvalget synes ikke representativt
• innkjøps- og butikkpriser for utvalget økte md hhv. 4 og 6 prosent i perioden
• produsentpriser næringsmiddelindustri økt med 7,4 prosent i samme periode (SSB)
• KPI for mat og drikke økte med 4,3 prosent i samme periode (SSB)
•
Snever definisjon av relevant kostnad
• inkluderer ikke transport, lagerkostnad, lønn mm.
•
Skjevheter pga. forskyvning mellom varer og profilkjeder
• korrigert for vektendringer har innkjøps- og butikkpriser økt like mye
•
Tilbudsvarer utlatt fra analysen
• fanges ikke nødvendigvis opp gjennom korreksjoner for rabatter
17.03.15
15
von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare
Konklusjon
• Analysen gir ikke grunnlag for å hevde at marginene i
dagligvarehandel har økt
• prinsipielle problemer
• metodiske problemer
• Selvom det skulle være riktig at differansen mellom
butikkpriser og innkjøpspriser skulle ha økt, er ikke dette
tilstrekkelig til å hevde at konkurransen er svekket
• andre kostnadskomponenter har økt mer
• Analysen gir derfor ikke grunnlag for å hevde at
konkurransen i dagligvarehandelen er svekket i perioden.
17.03.15
16
von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare
Nærmere om prismarginer i verdikjeden
for mat og utviklingen over tid
Ivar Pettersen, forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
Prisforskjellen for meieriprodukter og egg økte særlig
mellom 2005 og 2010.
Relativ prisnivåindeks for ulike matvarer, 2005, 2010 og 2013.
Forskjell mellom norsk og svensk/dansk prisnivå, prosent
80%
Melk/ost/egg;
72 %
73%
70%
60%
50%
40%
30%
42%
32%
24%
20%
10%
17%
14%
13%
Mat og alkoholfrie
dr. v. totalt; 34 %
41%
Kjøtt; 31%
34%
Frukt/grønnsaker/
poteter;
23 %
25%
19%
15%
Fisk; 15%
0%
2005
Kilde: Eurostat Kjøpekraftspariteter
2010
2013
Brød/kornprodukter; 20 %
Skjermingsstøtte i prosent av internasjonal
markedsverdi av produksjon
EU
2 013
6%
2 010
4%
2 005
Kilde: OECD PSE-database
Forskjell
Norge-EU
Norge
40%
34
59
63%
20%
86%
66 prosentpoeng
Bruttoprodukt, prisindekser fra
Nasjonalregnskapet, for ulike tidsintervall; 19952013
1995-2013
Industri
Varehandel og reparasjon
av motorvogner
Jordbruk og skogbruk
-8,6 %
19,9
%
91,9 %
Nærings-, drikkevare- og
tobakksindustri
2010-2013
2005-2013
9,9 %
15,0
%
50,0 %
7,6
%
4,3 %
0,9
%
2,8 %
-1,7
%
-2,3
%
Bruttoavanser i dagligvarehandel, sammenligning
Norge, Sverige, Danmark
30,0 %
Engroshandel
20,0 %
20,0 %
15,0 %
Danmark
15,0 %
10,0 %
Sverige
10,0 %
5,0 %
Norge
Danmark
Sverige
Norge
5,0 %
0,0 %
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
0,0 %
50,0 %
Detaljhandel med bredt vareutvalg
25,0 %
Spesialbutikker for matvarer
30,0 %
Samlet detaljhandel
25,0 %
40,0 %
20,0 %
30,0 %
Danmark
15,0 %
20,0 %
Sverige
10,0 %
10,0 %
Norge
5,0 %
0,0 %
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
0,0 %
50,0 %
Total
butikkhandel
Danmark
Total
butikkhandel
Sverige
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
25,0 %
Samlet dagligvarehandel, estimat
40,0 %
30,0 %
Danmark
20,0 %
Sverige
10,0 %
Norge
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
0,0 %
Kilde: Regnskapsstatistikk fra SSB, Danmarks statistikk, SCB
Total
butikkhandel
Norge
Bruttoavanser i handel med mat og alkoholfrie
drikkevarer, samt matindustri.
Prosent av snitt Sverige /Danmark
2010
2007
Engros
122%
126%
Matindustri
99%
88%
82%
66%
123%
94%
92%
Spesialforretninger
Total dagligvare
2012
66%
87%
69%
Total detalj
57%
54%
55%
Detaljhandel med bredt
vareutvalg
56%
52%
54%
Kilde: Regnskapsstatistikk fra SSB, Danmarks statistikk, SCB
Derfor rett oppmerksomheten mot
• Konkurransemyndighetene – de har ansvar
• Produktivitetsarbeidet – de reiser de riktige problemstillingen
• Vi arbeider for tiden med:
– Forståelsen av prisutviklingen Norge, Sverige, Danmark for
dagligvarehandelen
– Forståelsen av produktivitetsutviklingen sammen med jordbruket og
industrien
– Og gleder oss til å lese DLFs bidrag
Merkostnad for norsk
matvarekonsum, etter nivå i
verdikjeden
2012
Merkost jordbruk
Førsteg. omsetning ekskl. jordbruk /
feilkilder
Netto førstegangs oms
Netto industri
Netto detaljist
forbruker
2010
6 615
5 354
17 580
20 820
24 195
26 174
33 905
31 674
33 353
35 678
32 589
33 222
Merkostnad for norsk
matvarekonsum, fordelt på
enkeltledd i verdikjeden
2012
2010
Jordbruk
6 615
Førsteg.oms ekskl jordbruk /feilkilder
5 354
17 580
Industri
20 820
9 711
9 504
-2 231
Dagligvareledd
Merverdiavgift
-3 090
1 678
634
Merkostnad for norsk varekonsum,
endring i enkeltleddenes bidrag,
2010-2012
2012-2010
Jordbruk
1 261
Førsteg.oms ekskl jordbruk /feilkilder -3 240
Industri
Dagligvareledd
Merverdiavgift
206
859
1 045
Men etterlater seg mange spørsmål
• Trenger ekstra sjekk
• Forklare restforskjellen på førstegangsleddet
• Forene de to metodene
Hovedbudskap
•
•
•
•
Stabil prisforskjell, endret sammensetning, økt uforklart differanse
På tide å adressere effektiviteten i matindustrien
Både produktivitetsutvalget og våre tall tyder på vesentlige kostnader
ved beskyttelse av matindustri
Norsk dagligvarehandel kan være nøktern, men konkurransedyktig
Men det må tas mange forbehold
•
•
•
•
•
Forskjellen mellom norsk og svensk/dansk prisnivå på matvarer, vel 30
prosent, ca. uendret fra 2010 til 2013
Det er særlig meierisektoren som bidrar til høyt relativt prisnivå i Norge
sammenlignet med Norden forøvrig
Prisforskjellen for konsumvarer utenom matvaresektoren, her
representert ved klær og skotøy, er redusert siden 2010
Skjermingsstøtten til jordbruket forklarer en stadig mindre del av
prisforskjellen på matvarer mellom Norge og EU pga stigende
internasjonale råvarepriser
Siden både skjermingsstøtten til jordbruket og prisforskjell på andre
konsumvarer har synkende betydning for det relativt høye, norske
prisnivået, øker den delen av prisforskjellen som kan relateres til:
– Økte relative kostnader i matindustrien
– Økte relative kostnader i norsk dagligvarehandel
•
Foreløpige pristall tyder på at priser og brutto bearbeidingsverdier er
steget vesentlig mer på industri- enn handelsledet
Spørsmålet er:
Hvor mye skiller prisutviklingen på
bearbeidingen i dagligvarehandelen seg fra
bearbeidingen i varehandelen totalt?
Prisøkningene er ulikt fordelt, med
svært lav prisøkning på kjøtt, og høy
for mineralvann, meieriprodukter og
egg.
Oljer og fett
Melk, ost og egg
Fisk
Andre matvarer
Kaffe, te, og kakao
10,7 %
Frukt
10,3 %
Sukker, syltetøy,…
Kjøtt
5,4 %
0,8 %
2,4 %
3,7 %
18,8 %
14,4 %
3,6 %
-0,8 %
11,2 %
16,2 %
5,2 %
6,1 %
16,7 %
22,1 %
4,0 %
3,2 %
2,3 %
5,0 %
26,5 %
28,6 %
13,5 %
2,1 %
31,7 %
36,2 %
Brød og kornprodukter
Grønnsaker, inkludert…
43,3 %
53,2 %
5,2 %
10,0 %
43,9 %
60,0 %
Mineralvann,…
2013-2014
2010-2013
2005-2013
2000-2013
10,5 %
21,7 %
3,6 %
4,7 %
5,4 %
9,5 %
-1,2 %
-4,0 %
-2,1 %
-4,4 %
2,1 %
1,8 %
Nærings- og nytelsesmiddelindustri har en langt
sterkere prisøkning på bearbeidingsaktiviteten enn
annen industri
Nærings- og nytelsesmiddelindustri
190
Bearb.
verdi 191,9
Industri totalt
190
Prod inns.
156,0
170
170
150
130
110
90
Omsetn.
152,3
Produktinnsats.
143,6
150
130
110
90
Omsetn
154,1
Bearb. v.
150,0
Varekjøp i prosent av
salgsinntekter
COOP NÆRBØ SA
NORTURA SA
FELLESKJØPET AGRI SA
MADLA HANDELSLAG SA
FELLESKJØPET ROGALAND
AGDER SA
COOP RØROS SA
TINE SA
HOFF SA
Bruttom
argin
Omsetning
87 %
13 %
80 %
20 %
79 %
21 %
76 %
24 %
253685
18496305
27711819
28185044
75 %
73 %
58 %
46 %
30616044
30829870
47810831
48218566
25 %
27 %
42 %
54 %
60 %
50 %
40 %
28,7 %,
Snitt for norsk
matindustri,
2010-2012
Eurostat)
30 %
20 %
10%
0%
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
48,4 %
42,2 %
49,8 %
43,0 %
Arla Foods amba
Av driftsinntekter
Av salgsinntekter
33,4 %
33,7 %
Tine SA
36,1 %
36,7 %