RISIKOSTYRING
Vill vest i Wells Fargo
Foto: Joseph Sohm/Shutterstock
W
ells Fargo har røtter tilbake til
1852 og ble drevet i de første
50 år som en kombinert bank
og diligenceselskap. Jeg må tilstå at det er
fra reklame på hestevogner i gamle
westernfilmer jeg kjenner best navnet.

Faktisk vokste Wells Fargo fra denne
spede begynnelsen til å bli utnevnt i 2014
til å være verdens mest verdifulle bankmerkevare og ble den 2. største bank i
verden etter markedsverdi. Man var med
andre ord helt på toppen av bankpyra
miden.
Det fatale skjedde for banken 8.
september 2016 da det amerikanske

forbrukerrådet for finans offentliggjorde
at Wells Fargo hadde gått med på å betale
en bot på USD 185 millioner. Banken
hadde opprettet ca. 2 millioner kontoer
uten kundenes samtykke men som kundene ble belastet gebyr for. I tillegg hadde
man utstedt kredittkort med falske pin
koder. Bakgrunnen for dette var et enormt
salgspress på de ansatte. Kryssalg var
SIRK nr. 2 2016
målet. En ansatt har senere fortalt at han
måtte vise til at han hadde solgt minst fire
lån og fire kredittkort i uken– og han
måtte nå dette målet for å beholde jobben. Det var ikke snakk en gang om at
han skulle få bonus for å ha nådd salgsmålet. I alt 5.300 ansatte måtte ta sin hatt
og gå på grunn av disse fiktive salgene.
Man kan trygt si at det hadde vokst frem
en ukultur og hvem var ansvarlig for det?
I en offentlig høring i senatet to uker
senere kom det tydelig frem at ansvaret
skulle plasseres på skuldrene til bankens
CEO John Stumpf og han ble åpent oppfordret til å gå av. Først ga Stumpf avkall
på en tildeling av aksjer (regulert av
lønns- og bonusavtalen) på USD 42 millioner. Når ikke det var nok til å stille motbøren fra media, og etter enda en senathøring valgte han å si opp sin stilling 12.
oktober 2016. Det hører med til historien
at etter at nyheten om hans avgang ble
kjent steg aksjeverdien med 1,8 % etter et
fall på 17% i året hittil.
Som en sjeldenhet blant skandaler av
denne typen var det toppsjefen Stumpf
som tok sin hatt og gikk. Dette henger
nok sammen med at han personifiserte
den ukulturen som hadde vokst frem.
Han sto frem med slagordet «Eight is
Great» som skulle henvise til at de ansatte
skulle få solgt åtte forskjellige bankprodukter til hver kunde.
Dette er nok et eksempel på at fisken
råtner fra hodet. Gammel lærdom er like
relevant. Tone at the top er viktig. Salgsmål skal ikke kunne overkjøre etisk
behandling av kunden. Urealistiske mål
kan føre til at noen bestemmer seg for å
fikse det slik at målene oppnås. Det spesielle med saken er kanskje det at banken
ikke tjente penger en gang på å opprette
disse falske kontoene men de tapte
enormt på skadet renommé blant kunder
og investorer.
Martin Stevens
Medieutvalget
9