Logos Nytt nr. 14
Generelle prosesseringsvansker eller
avkodingsvansker
avkodingsvansker?
Tolking av tidsverdier i Logos
Godt nytt år! Jeg håper dere
ere er fornøyd med Logos og at testen gir dere
d
den støtte og
veiledning i møte med personer med lese- og skrivevansker som den er tiltenkt. I det siste
har vi fått flere spørsmål knyttet til bruken og tolkingen av resultatene fra deltestene
Muntlig reaksjonstid og Manuell reaksjonstid
reaksjonstid. Hva er intensjonen
nen med disse deltestene? Og
er det slik at lav skåre på disse to medfører at en må se bort fra eventuell lang tidsbruk på de
andre deltestene i Logos? Skal konklusjonen i disse tilfellene bli generelle
prosesseringsvansker? Disse og andre viktige spørsmål er det jeg ønsker å besvare i denne
første utgaven av Logos Nytt 2017
2017.
Men la oss begynne med ett praktisk spørsmål: Skal deltestene Muntlig reaksjonstid og
Manuell reaksjonstid alltid tas til slutt i testforløpet, slik som deltestoversikten i Logos
indikerer (med unntak av oppgavesett 1, trinn 2)? Nei, vi anbefaler at en tar disse to
deltestene først i testforløpet
testforløpet. Formålet med deltestene er å få et bilde av elevens normale
responstid. Denne informasjonen er viktig for å unngå feiltolking av lang ttidsbruk på de
øvrige deltestene. I Logos tillegger vi tidsbruken stor vekt i tolkingen
tolkingen,, og dersom
d
en elev
jobber generelt sent må ikke lang tidsbruk på deltestene 33-5 forstås som uttrykk for
avkodingsvansker.
Det er derfor viktig å få et mest mulig korre
korrekt
kt bilde av elevens normale reaksjonstid. Logos
har nå vært på markedet i over 10 år og vi har bred erfaring med og klare indikasjoner på at
en får det mest korrekte bilde av lesesvake personers responstid om en tar disse to
deltestene i starten.. Som noen av dere sikkert husker, ble de aktuelle deltestene tatt til slutt
i testforløpet i normering. Det var også vår tanke at prosedyren skulle være slik, da testen
ble utviklet. Men om en har testet en del elever med lese
lese- og skrivevansker,
ivevansker, oppdager
oppdag en
raskt at testen er både utfordrende og krevende for de fleste. For elevene i normeringen var
derimot flertallet av deltesten
deltestene relativt enkle. Dette har betydning for hvor sliten en er når
1
Logos Nytt nr. 14
en kommer til de to siste deltestene som måler responstid. Vår erfaring er at elever med
lesevansker er både slitne og lei når testen går mot slutten, noe som medfører at en tar litt
lett på de siste to deltestene. Det vil utvilsomt påvirke responstiden og dermed også
testresultatet. Av den grunn er det vi anbefaler å begynne med de to deltestene, og ta dem
mens eleven ennå er «sharp» og motivert. Også pedagogiske hensyn taler for å begynne
med de enkleste deltestene. Eleven opplever å mestre og situasjonen blir mindre spent før
en begynner på deltester som måler leseferdighet.
Om en da tenker seg at en har testet en elev, Magnus, på 8. trinn og persentilverdiene for
henholdsvis Muntlig og Manuell reaksjonstid ble 5 og 7. Hvilken betydning bør det få for
tolkingen av de øvrige resultatene? Den detaljerte rapporten viser at Magnus skårer svakt på
flere deltester, deriblant deltestene Leseflyt og leseforståelse (deltest 1), Fonologisk lesing
(deltest 4), Ortografisk lesing (deltest 5), deltest 6 (Fonemisk bevissthet) og deltest 15
(Diktat). Dette er alle deltester med høy indikatorstyrke i forhold til dysleksi. Men kan en
konkludere med dysleksi når vanskene på disse deltestene er knyttet til lang lesetid?
Fra forskning vet vi at et hovedkjennetegn ved dysleksi er ordavkodingsvansker. Vanskene
kommer til uttrykk gjennom høyt antall lesefeil eller som lang lesetid (alternativt begge
deler). Hvorvidt vanskene gir seg utslag som lesefeil eller lang lesetid, vil avhenge av flere
faktorer. To sentrale faktorer er opplæringsspråkets regularitet/irregularitet og elevens alder
(antall år med opplæring) ved utredningstidspunktet. Med hensyn til regularitet vet en at
barn som lærer å lese på et irregulært språk (f.eks. engelsk) ofte vil gjøre flere feil og bruke
lengre tid på å tilegne seg leseferdigheten, enn barn som lærer å lese på et mer regulært
språk (som f.eks. finsk). Det norske språket befinner seg i en slags mellomposisjon med
tanke på regularitet; vi har et klart innslag av irregulære ord, samtidig har vi også en lang
rekke ord som kan omkodes lydrett. Feillesinger forekommer derfor ikke like ofte på norsk
som på engelsk. Endatil elever med lesevansker oppnår relativt høy grad av korrekthet i
avkodingen innen de når ungdomsskolen. Av den grunn er langsom avkoding og dårlig
leseflyt viktige hovedkjennetegn ved dysleksi på norsk. Men hvordan kan en da skille mellom
dysleksi og generelle prosesseringsvansker?
Først, Logos er ikke en test for nøyaktig kartlegging av prosesseringshastighet. De to
deltestene som måler reaksjonstid i Logos, kan kun gi en indikasjon på eventuelle
prosesseringsvansker. I de tilfellene hvor en elev får lav skåre på disse to deltestene, slik som
Magnus i eksempelet over, anbefaler vi følgende fremgangsmåte:
1) Retest eleven med de to deltestene (Muntlig og Manuell reaksjonstid)
2) Dersom resultatet fremdeles er under persentil 10, undersøk hvordan
kontaktlærer/foresatte vurderer elevens generelle prosesseringshastighet og
arbeidstempo.
3) Hvis skolen har inntrykk av at eleven generelt er langsom i alt han/hun gjør og
oppfatter, så bidrar det til å stryke mistanken om dette kan være et generelt trekk.
En bør da vurdere om det er behov for nærmere kartlegging av elevens
prosesseringshastighet.
Hos en elev med generelt langsom prosessering vil vanskene oftest komme til uttrykk på
flere områder og i flere situasjoner. Den langsomme prosesseringen kjennetegner ikke først
og fremst lesingen, men utførelsen av alle typer oppgaver. Videre vil leseflyten (både
2
Logos Nytt nr. 14
intonasjon, trykklegging og hensyn til tegnsetting) forventes å være normal, med unntak av
lenger lesetid. Rettskrivingen vil være god, selv om tekstproduksjonen gjerne går langsomt.
Tilsvarende venter en å finne generelt forlenget svartid på samtlige deltester i Logos, og ikke
forlenget svartid kun på et utvalg deltester. Når disse kriteriene er til stede, må en anta at
lang tidsbruk på deltester som måler avkodingsferdighet skyldes generell prosesseringshastighet, ikke ordavkodingsvansker.
En dysleksiutredning vil imidlertid omfatte mer enn bare vurderingen av testprotokollene i
Logos. Avhengig av testpersonens alder, forekomsten av andre diagnoser, elevens 1. språk
og antall år med opplæring, vil omfanget av utredningen kunne variere mye. Men en bør
alltid ha fyldig informasjon fra kontaktlærer om hvordan eleven fungerer i de ulike fagene.
Det er også nyttig å kjenne til begynneropplæringen i lesing, elevens sosiale tilpasning på
ulike alderstrinn, generelle språkkompetanse og læringsevne i fagene. Ikke sjelden ser en da
at elever med dysleksi gjerne beskrives som kvikke og oppfattes som effektive. Det høye
tidsforbruket i lesing representerer heller unntaket enn regelen. En ser gjerne også at elever
med dysleksi har normal responstid på deltester som måler andre ferdigheter enn de
fonologiske betingede.
Hvorvidt prosesseringen er generelt langsom eller kun langsom i tilknytning til enkelte
deltester i Logos, har derfor stor betydning for tolkingen. Men før eller siden vil en møte på
elever der vanskene best kan beskrives som avgrensede, og likevel har eleven lav skåre på
Muntlig og Manuell reaksjonstid. I disse tilfellene skal en være forsiktig med å forkaste en
dysleksidiagnose, og en bør aldri gjøre det alene på bakgrunn av lav skåre på deltestene
Muntlig og Manuell responstid. Vi har erfart at en del ungdommer og voksne synes å skåre
lavt på disse to deltestene. En mulig forklaring er at disse har tilegnet seg en litt ugunstig
strategi, der en alltid «dobbelsjekker» oppgaven, før en svarer. Dette vil selvfølgelig primært
gjelde oppgaver relatert til lesing, men Logos er jo en lesetest. Derfor vil kanskje noen
anvende denne strategien også på disse enkle oppgavene. Det vil i alle fall forklare hvorfor
elever som ellers er raske, bruker relativt lang tid på Muntlig og Manuell reaksjonstid. Jeg
skriver «relativt lang tid», fordi en må ta med i betraktning at spredningen er liten på disse
to deltestene. Det medfører at et mindre avvik i råskåre gir store utslag ved beregning av
tilhørende persentilverdi. Dette var også årsaken til at vi endret de kritiske grenseverdiene
på disse to deltestene. Som kjent går de kritiske grensene normalt ved persentil 15 (for
alvorlige vansker) og persentil 30 (for moderate vansker). Men med hensyn til deltestene
Muntlig og Manuell reaksjonstid (og Hurtig benevnelse av kjente gjenstander /Hurtig
benevnelse av tall) ble de kritiske grensene endret til persentil 10 (for alvorlige vansker) og
persentil 20 (for moderate vansker). En elev må altså få et persentil under 10 for at vanskene
per definisjon kan karakteriseres som alvorlige. Dere skal ha mottatt informasjon om dette
tidligere, samtidig som endringen ble oppdatert i den elektroniske versjonen av håndboken.
Imidlertid vil jeg anbefale dere å sjekke den trykte versjonen av håndboken, om du har en,
og eventuelt rette de kritiske grensene om disse skulle være feil i den utgaven du har.
En må også anta det finnes elever som har både dysleksi og lav prosesseringshastighet. Hos
disse elevene vil en forvente å finne klare indikasjoner på generelle prosesseringsvansker,
samtidig som tidsbruken er ytterligere forlenget på deltester som måler avkodingsferdighet
(eller eleven har et høyt antall feil). Bakgrunnsinformasjonen gir støtte til dysleksi, samtidig
3
Logos Nytt nr. 14
som en analyse av elevens lese- og skrivefeil klart peker i retning av dysleksi. Da er det helt
klart riktig å konkludere med dysleksi, selv om eleven har prosesseringsvansker i tillegg.
Håper dette var avklarende og ikke bare bidro til å skape nye spørsmål. Har du spørsmål så
svarer jeg gjerne. Send meg da en mail på [email protected].
Vennlig hilsen
Ingjerd Høien-Tengesdal
Faglig leder
Logometrica
4