1. No category

PROGRAM
09:00
09:15
PRESENTASJON
FOU-prosjektet ARTig 6.klasse Rommetveit skule
10:00
10:15
15 min: PAUSE
«Ut i hagen og bekkedalen – om småkryp og berekraftig
utvikling».
«OBSERVASJON OG SKILDRING – byggje opp eit
repertoar»
FAGBOKOPPSLAG
11:00
11:30
12:15
45 min: LUNSJ/ PAUSE
Drøfting av fagbokoppslaga
12:30
«Gjer det! Les det! Skriv det! TEIKN DET!»
- teikning i alle fag
13:00: PRAKTISK ARBEID på stasjonar – teikning og tekstskaping
Høgskolelektor Charlotte Tvedte og
Høgskolelektor Kari Grutle nappen
23. januar 2017
(13:15: fri pause undervegs i det praktiske arbeidet – kaffi/ te)
14:20:
14:45
PRESENTASJON AV NOKRE FAGBOKOPPSLAG.
OPPSUMMERING.
FINALE
Korleis kan ein ta vare på barns undring og leik i
møte med naturen, samtidig som dei lærer å lesa og
skriva naturvitskaplege tekstar?
ARTig
FOU-prosjekt i samarbeid med lærarar og elevar i
6.klasse ved Rommetveit skule HSH: Torunn Hetland og Charlotte Tvedte
Omslaget til boka laga av 6.klassingane
BELTEMARK
(APORRE LONGABELT)
AL.
TYPE DYR: Beltemarken er i blautdyr
familien og i Lumbuca klassen. Som
andre markar er kroppen delt inn i
mange ledd. På kvart ledd er det over
50 børstar som gjer han bevegeleg.
UTBREIING: Beltemarken kjem
opprinnelig frå Makedonia. Beltemark
likar seg der folk går tur og på
fotballbanar. Dyrka jord likar han
godt. Han trivest best der det er
gras eller dyrka jord.
BESKRIVING: Han er 3 cm brei og 20cm
lang. Beltemarken likna ein vanleg
meitemark men viss du ser nøye etter
ser du noko som stikk ut av
beltet!!!! Beltemarken et
muskelfiber. Det er det som gjer
muskelen sterk, så uten muskelfiber
er muskelen din svekka.
DIFOR SKULLE DU ØNSKJE AT DEN IKKJE
FANST PÅ ROMMETVEIT:
Beltemark lever under jorda når du
kjem gåande skyt han ut trådar frå
det tjukke beltet, dei fer opp til
deg og treff foten din, trådane
binder seg rundt foten din. Nokre
krokar på enden av trådane sørgar
for å hekte av muskelfiber frå foten
din. Og gassen han slepp ut er
skremmande vis du pustar han inn får
du
*MAKKSIMAL* makkalergi.
5
Eit fleirfagleg prosjekt
Grunnleggande ferdigheter
Varierte læringsaktivitetar
Praktisk-estetiske læreprosessar
Frå fakta til fiksjon
Leif Ryvarden, "Insekter - Norsk naturleksikon for barn", Damm 2000.
http://issuu.com/aschehoug/docs/doktorproktor_museumskatalog
Kva ville me med
prosjektet ARTig?
• Samarbeid høgskule og grunnskule;
- utvikla eit fleirfagleg undervisningsopplegg
– varierte, praktiske og estetiske læringsaktivitetar
- grunnleggande ferdigheiter
• GLU praktisk-estetisk
– erfaring med praktisk-estetiske læreprosessar
• Improvisasjon
– kor viktig er det repertoaret elevane får, gjennom eiga utforsking av artar og møtet
med faglitteratur, for deira eigne skapande læreprosessar og produkt?
- læringsdialogen
- frå observasjonar i naturen til fabulering og fantasi
… og teikn det!
Mål
Naturfag:
• «Beskrive kjennetegn på noen planter, sopp og dyrearter og ordne de systematisk»
• «Formulere naturfaglige spørsmål […]»
• «Trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier […]»
Norsk:
• «Lese et utvalg av fagtekster og reflektere over form og innhold»
• «Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende etter mønster av
eksempeltekster og andre kilder og tilpasse egne tekster til formål og mottaker.»
• «lage sammensatte tekster med varierte estetiske virkemidler»
Kunst og håndverk:
• Undersøke noe gjennom saktegning og illustrasjoner
• Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike
sammenhenger
• Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget
arbeid med bilde og skulptur
• Montere utstilling
”Å setja i scene”
Tre periodar:
1. UT I HAGEN og UT I BEKKEDALEN
2. FAGBOKA OG LÆRINGSDIALOG
3. FRÅ FAKTA TIL FIKSJON: SKAPA EIGNE
MULTIMODALE ”FAGTEKSTAR”, UTVIKLE SITT
EIGE DYR OG UTSTILLING AV PROSJEKTET
1. Ut i hagen og
ut i bekkedalen
Leite, finne, utforske
… TEIKNE, LESE OG SKRIVE!
«Kva for nokre ARTar har me funne?»
- bruk av rammenotat som støtte i skriveprosessen
«Kan det vere denne billa?»
Ny utforsking;
- mose, lav og bregner
- området langs bekken
- i bekken
2. Fagboka i bruk
Lærar hadde sekvensar med presentasjon av fagbøker.
•
Førlesingsstrategiar:
– Sjå på framside med tittel og illustrasjon
– Bla litt i boka og sjå på kapittel, overskrifter og illustrasjonar.
– Kva trur de denne boka handlar om?
•
Høgtlesing frå boka
•
Læringssamtale frå innhaldet i boka
•
Bruk av hukommelsesspørsmål
•
Opne/utforskande spørsmål
•
Elevane arbeider i par med oppgåver:
– Dette krev innarbeiding av rutinar
– Grensesetjing og tydeleggjering av forventningar
– Tar tid å komma i gong
– Oppsiktsvekkande fakta
Illustrasjonar av Marvin Halleraker
Illustrasjonar av Tone Lileng
Illustrasjonar av Marvin Halleraker
3.Frå fakta til fiksjon
Mål
• Skapa sine eigne artar;
- «ARTige dyr på Rommetveit»
- elevane skapar sitt eige oppslag om sitt fantasidyr i form av
multimodale tekstar
- fra 2D til 3D - skulptur
- utstilling av prosess og dei ferdige uttrykka
• Dialog rundt oppgåva
– Refleksjon rundt samspelet mellom art og miljø
– Laga felles tankekart med idear
– Rare nye artar frå Surinam…
• Stasjonsarbeid med teiknetid og skrivetid, vekt på prosessen. Skisser først!
• Bruk av rammenotat
• Omarbeiding av skisser og tekstar
Inspirasjon og oppstart til fantasidelen.
Høgtlesing om den Varmblodig kastanjegnagaren
– sakteikning og førestillingsteikning
Prosessorientert skriving og teikning
«Kva må ein tenke på når ein ny art skal skapas?»
Frå konturteikning til «vitskaplege» illustrasjonar modellert med akvarellblyantar
Elevane sine eigne skapande uttrykk:
- multimodale tekstar
- frå todimensjonale til tredimensjonale uttrykk
Kva såg me undervegs i prosjektet;
I skapinga av dei nye artane, tok elevane i bruk barnekulturen og populærkulturen i dei
multimodale tekstane, men me såg også at fleire brukte repertoaret dei hadde bygd opp i dei
første fasane av prosjektet.
Undervegs i den siste fasen var det viktig at elevane fekk tid til modning av idear
– i form av prosessorientert skriving og teikning. Dialogen(heilklassesamtale og samtale mellom
elev-elev) var og ein viktig del av denne prosessen.
I forhold til skriveopplæringa (av dei multimodale tekstane), var det viktig å ta vare på leiken og
det skapande hos elevane. Fagskrivinga kan bli veldig instruerande, derfor ville me her prøva å
ta vare på det fabulerande hos elevane. Forteljinga ligg nærare barnet sitt eige uttrykk, enn det
kanskje sakteksten gjer.
KNOTT
(Mobi bulla)
TYPE DYR: Knottfamilien.
Fotballknott lever i flokk. Den
er i slekt med edderkoppen.
UTBREIING: På fotballbanen på
Rommetveit. Kjem eigentleg frå
England. Den første kom via Wayne
Rooney som skulle spela
treningskamp mot Vålerenga for
United.
BESKRIVING: Svart, liten og
rund. Den har ein hårete kropp,
han har åtta bein,to av beina
bruker den som armar, med dei kan
han riva ned ting.
DIFOR SKULLE DU ØNSKJE AT DEN
IKKJE FANST PÅ ROMMETVEIT:
Visst du har dotte på
fotballbanen kan det vere knotten
som har spunne eit lite nett som
du har snubla i. Snublinga kan
føre til brekte bein og i verste
fall føre til amputering. Dette
gjer han for han lever av gummien
under fotballskoa. Viss du har
fått slitte fotballsko på kort
tid, er det knotten om har ete
gummien under fotballskoa. Den
slepp og ut ein giftig gass som
trenger inn i fotballskoa. Viss
du luktar for mykje i skoen kan
du besvima.
38
• Nokre av dei nye artane skulle få bli "på ekte"
• Samarbeidsoppgåve
• Rikt materialval
OPERAEKORN
(SCIURUS OPRAUS)
TYPE DYR: Gnagar.
UTBREIING: Lever i skulehagen på
Rommetveit. Han blei smugla av
Kirsten Flagstad og tvungen til å
syngje opera i operahuset i Oslo.
Etter ei stund rømde han og har
aldri blitt sett sidan, før no.
Han hoppar rundt og plagar livet
av folk og kanskje kjem han for å
plage livet av deg og.
BESKRIVING: Ser ut som eit vanleg
ekorn, men Sciurus opraus har
ekstra kraftige lunger. Dette
gjer at han syng så høgt at du
ikkje får sove om natta.
DIFOR SKULLE DU ØNSKJE AT DEN
IKKJE FANST PÅ ROMMETVEIT:
Sciurus opraus hoppar frå tre til
tre og syng den mest nydelege
opera, men etter ei stund blir
det berre irriterande, for det
operaglade ekornet sluttar aldri
å syngje. Det held på heile natta
og gir seg ikkje. Dermed får du
ikkje sove og du blir drittrøytt
resten av dagen. Det operaglade
ekornet hoppar berre vidare og er
100% fornøgd med arbeidet sitt.
40
Samarbeid, problemløysing, dialog og improvisasjon i møte med kvarandre og materiale
Høgtideleg opning av utstilling
«Eg føler meg
så sofistikert!»
Jente i 6.klasse
Læring
• Fleirfagleg undervisning
– Eleven får bruka skriving og teikning til å uttrykka
naturfagleg kunnskap
– Eleven lærer naturfag gjennom praktisk-estetiske
arbeidsmåtar
– Eleven bruker naturfagleg kunnskap til å fabulera med
– Elevane si eiga livsverd!
• Grunnleggjande ferdigheiter: Er ikkje teikning og visualisering
også det? Og kva med samtalen?
• Skriving er ein praktisk-estetisk aktivitet
• Den ferdige boka! Utstillinga! Samspillet!
Implementering av ARTig
i Grunnskulelærarutdanninga (1 – 7)
og Barnehagelærarutdanninga
Avgrensing av prosjektet: finne artar under ein stein
Studentar får både elevrolla og lærarrolla i deltakinga av prosjektet
Studentarbeid – frå 2D til 3D.
Ulike materialar
Foto av arten i sitt «eige miljø»
Kor ARTig e`Isaksen?
Fag – Fordypning – Forståelse
En fornyelse av Kunnskapsløftet
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-2820152016/id2483955/
https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=65336
Meld.St. 28
Fag – Fordypning - Forståelse
me vel å trekkja fram følgjande;
• Grunnleggjande ferdigheiter
• Djupnelæring
- læring og utvikling over tid
• Tverrfaglege tema og samarbeid
- gje elevane ei heilskapleg forståing av fag og samanheng mellom fag
- fleirdimensjonal tilnærming til læring
• Temaet berekraftig utvikling
- fagovergripande omgrep
• Kreativitet
• Metodefrihet
http://www.nynorsksenteret.no/artig/
https://kulturped.wordpress.com/
http://prosjektsider.hsh.no/imte/
Gjer det! Sei det! Les det! Skriv det!
… og teikn det!
Vitskaplege illustrasjonar
- kunst og naturvitenskap
Teikning som reiskap
for å observera og utforska naturen
Å skape eigne uttrykk
og bli var andre sine
Observere – skildre – drøfte – teikne – skrive
Illustrasjonane
- eit synleg produkt ut frå dine eigne observasjonar
- sjølv om vitskaplege illustrasjonar er ein form for
sakteikning/ teikning etter observasjon vil illustrasjonen din få ein personleg «signatur»
- ei «lesing» av naturen
- «gjenkjennande» læring – evnene til gjenkjenning som
ei form for erkjenning
KJELDE: Biologi, bilder og bærekraft http://www.idunn.no/npt/2011/04/art01
Naturhistorisk museum
• http://www.nhm.uio.no/om/bygninger/botanisk-museum/lid.html
• http://www.nhm.uio.no/fakta/
1165 nye arter oppdaget i Norge
http://forskning.no/biologisk-mangfolddyreverden-planteverden-sopp/2013/12/1165nye-arter-oppdaget-i-norge
ARTSDATABANKEN.NO
http://www.artsdatabanken.no/
http://data.artsdatabanken.no/Pages/135656
Barns utvikling i arbeid med todimensjonale uttrykk
Frå den utviklingspedagogiske forklaringsmåten
til den SOSIOKULTURELLE forklaringsmåten
”Teiknekrisa” i barns utvikling
Teiknekrisa oppstår når elevane sine idear og
førestilling overgår dei ferdigheitene dei har til
å uttrykke seg.
Pedagogen Laura Chapman
Ofte ei ”tilstiving” i teikningane etter nokre år på skulen.
Mindre variasjon i uttrykka og mindre personleg særpreg enn før.
Kva jamgamle likar - får og større betyding
– sosialt press fører ofte til ei sjølvkritisk haldning.
«…misforholdet mellom de unges tegneferdigheter og
deres forventning om resultat, krever en
undervisningsinnsats, og at elevenes sammenligninger
mellom tegning og objekt krever mer kunnskap og
ferdigheter – mer øvelse i å tegne det en ser. Med andre
ord krever det mer visuelt kontrollert tegning. […]
Nina Scott Frisch, s.66
Teikneutviklinga:
to sentrale forklaringsmåtar
Victor Lowenfeld (1947/1975)/Piaget:
•
•
•
•
•
Rablestadiet: 2 – 4 år
Før-skjemastadiet: 4 – 7 år
Skjemastadiet: 7 – 9 år
Gryende realisme 9-12 år
Det pseudonaturalistiske stadiet 12-14 år
Wilson & Wilson (1977):
Populærkulturen – barna sin eigen bildekultur og andre barn er
hovudreferansen for barn si bildeskaping
Kjelde: Haabesland og Vavik, Kunst og håndverk: Hva og hvorfor, 2000
Den sosiokulturelle forklaringsmåten
Barneteikninga er eit resultat av både eigenutvikling, påverknad og læring.
Nyare teiknedidaktikk (Scott Frisch, 2013)
meiner at stadieinndelinga til Lowenfeld
ikkje er dekkande for å vise korleis kulturen
påverkar barns bildespråklege utvikling.
«Forenklede, naive og underforstått individuelle tegneuttrykk
hos barn er gjerne mer verdsatt av voksne enn tegninger
med klare sosiale og kulturelle visuelle bildereferanser.
De visuelt kontrollerte tegneprosessene blir ansett
som mindre verdifulle enn de mer ekspressive tegneuttrykkene.»
Jente: 7,5 år
Nina Scott Frisch, s.66
«Ifølge sosiokulturell teori lærer mennesket i det sosiale rom, i
interaksjon med andre som kan mer. «Mer kompetente andre»
kan være andre mennesker eller objekt, f.eks. en lærebok. Ser vi
på barns utvikling i tegning gjennom sosiokulturelle briller, med
fokus på å forstå tegning som mediering, blir tegningene å
oppfatte som tegn eller symbol som kommuniserer eller medierer
mening eller representasjon til andre. Dette kan vi også kalle
semiotisk mediering, dvs. mediering av meningsbærende tegn.
[…]
Å mediere defineres som «det å gå imellom» eller «det å gå
igjennom». Når mennesket lager tilpassede tegn, lages disse for å
være noe som det kommuniseres igjennom. Tegnene er skapt i
det sosiale rom og skal forstås av andre i det sosiale rom.»
Nina Scott Frisch, s.67 – viser til forskning av Hopperstad (2002) og Matthews (2004)
Korleis ser ein sopp ut?
Teikn ein sopp på arket ditt…
FØRESTILLINGSTEIKNING – TEIKNING ETTER HUKOMMELSEN
Stilisert form
Skjemateikning
Inntrykk og observasjon
gjennom
sansar (ut på soppTUR),
botaniske illustrasjonar,
fotografi
http://www.oa.no/lille-oppland/article5790898.ece
KORLEIS LEGG EIN TIL RETTE FOR BARN
SI MESTRING OG UTVIKLING
I TEIKNEPROSESSANE?
Tharp & Gallimore (1988: 47 - 69) skildrar seks
støttestrategiar som stillas i den næraste utviklingssona:
modellering,
situasjonshåndtering/ forsterking,
gi feedback,
instruksjon,
å stille spørsmål og
fremme tankestrukturar (rettleia utforsking).
Dette er ein del av dei tilrettelagte stillasa.
1) Modellering - Å gje moglegheit for imitering og kopiering.
Denne metoden har vært brukt innan visuelle kunstfag i fleire århundre.
Ifølge Wilson & Wilson (1977: 5 - 11) er det denne strategien barn sjølv ofte
finn fram til utan at denne blir presentert for dei som ein bevisst pedagogisk
handling.
Barn kopierer andre sine figurale teikn og andre sin måte å lage figurale teikn
på for å tileigne seg den kompetansen som ligg i å teikne dette bestemte
figurale teiknet.
Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)
2) Situasjonshåndtering – (forsterking)
- Kunsten å handtere uventa situasjonar og uventa åtferd
Korleis handtere elevar som nektar å teikne?
Korleis forsterke og støtte elevane vidare i teikneprosessen?
Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)
3) Feedback (respons)
er tilbakemeldingane barn får av kvarandre og av grunnskule- og
barnehagelæraren. Pedagogen kan rose og dermed forsterke visuelle modeller
eller modeller for læring.
Det kan skapas modeller i ei barnegruppe på grunnlag av tilbakemeldingane
barna gir kvarandre.
Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)
«Åh, så flink du er til å teikne!»
Kva tenkjer du om denne responsen?
4) Instruksjon
- Involverer språket som ein av dei viktige komponentane.
Med å gi instruksjon som lærar, meiner ein at ein anerkjenner læraren som den
meir kompetente, som kan forklare korleis noko skal gjerast.
Det kan skapas modeller i ei barnegruppe på grunnlag av tilbakemeldingane
barna gir kvarandre.
Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)
5) Å stille spørsmål
-
ein språkbasert undervisningsmåte læraren tek i bruk for å støtte og
assistere elevane.
Deler spørsmåla som nyttast i undervisninga i to hovudkategoriar:
Vurderingsspørsmål – finne ut kor eleven står
Assisterande spørsmål – set i gong prosessar i eleven som eleven sjølv ikkje
kunne initiert. Assisterande spørsmål blir stilt av ein meir kompetent person.
Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)
6) Å fremme tankestrukturar/ rettleia utforsking
er definert som to ulike strukturar;
Den aktuelle struktureringen her er å gje barn moglegheit til å oppdage/skape seg
eigne forståingsstrukturar, ei form for rettleia utforsking (guided reinvention)
– å gi opne innspel som inspirerer til vidare utforskande fabulering og utvikling av
kunnskap og ferdigheiter
- læraren har ein visjon
Ved at læraren gir ei heilskapleg, open og meir generell skildring av kjernen i
aktiviteten, finn barnet fram til eigne spesifikke forståingsstrukturar knytt til den
aktuelle læringssituasjonen (Tharp og Gallimore, 1988).
Nina Scott Frisch, Tegningen lever (2013)
Mestring og visuell kontroll
Mestring: ein veit korleis ein skal bruke ulike hjelpemiddel eller verktøy
(ulike støttestrategiar)
Visuell kontroll: individet si mestring av ei gitt form eller ein gitt figur
Gut: 8 år
Fange former med streken
•
https://fangeformermedstreken.wordpress.com/
Hugs spiss blyant!
Fange forma med streken!