1. No category

Aldring, sykdom, medikamenter,
rusmidler og behandling
Terje Knutheim
Psykologspesialist
Røyken Hurum 22 april 2015
Biologisk maksimal
kapasitet
Aldringsprosess
er
Sykdomsprosesse
rMedisinbelastning
Normal
restkapasitet
Funksjonell restkapasitet
- Alkohol
Bunnlinje helse og
funksjonsnivå
Normal aldring
Biologisk prinsipp: Ressurser allokeres
rundt reproduksjon:
 Det er viktigere å vokse opp og
reprodusere, enn å bli gammel.

Aldringsprosessen er multifaktoriell
 oppbygging – vedlikehold –
nedbryting
Hva kan øke belastningen?






Sykdom
Medisiner
Brå livsforandringer
Gradvise livsforandringer
Uforholdsmessige krav til fysisk
aktivitet
- Alkohol?
Sykdom eller aldring?

Hvor stanser «aldring», og hvor starter
«sykdom»
 De fleste organsystemer har en
«reservekapasitet», men den
faller gjennom livet
 På et individuelt tidspunkt vil
kravene i livet overgå
reservekapasiteten
Størst tap i reservefunksjon





Hjerte
Lunger
Nyrer
Muskelmasse
(Nervesystemet)
Alkoholen virker på 60 lidelser
Alkoholen virker inn på:
Hjernen
Hjerte-kar sykdommer.
Leverskader.
Kreft – fordøyelsessystemet og
brystkreft hos kvinner.
Større risiko for blødninger og
sårdannelser.
Skader som skyldes dårligere balanse.
Eksempel: Hjerte-kar og alkohol
• Større mengder alkohol skader hjertet
• Kumulativ effekt over livstid
• Alkoholisk cardiomyopati:
• Utvider hjertet, tynner ut veggene, reduserer kraft
• Hjertesvikt
Hjerte-kar og alkohol
• Meta-analyse av i alt 54 studier
viste at tidligere alkoholikere var
tatt med i avholdende-gruppen i 47
av studiene. De resterende 7
studiene viste ingen redusert
mortalitet ved moderat forbruk
relativt til gruppen avholdende.
Kaye M. Fillmore et al., 2006
Dersom helseeffekt av alkohol:
•
•
•
•
•
Ikke mer enn 1-2 enheter pr gang
Ikke mer enn 7 enheter pr uke
Høy inntekt og utdanning
Fysisk trening flere ganger pr uke
Middelhavsdiett
Svensk oppsummering:
• Helsegevinsten ved moderat
bruk av alkohol utgjør 3% av
helserisikoen.
Hjernen
• Hjernens volum og vekt minsker med alderen
• 5-10% mellom 20 og 90 år
• Hjernebarken får bredere furer og tynnere
overflate
• Det dannes fibrøse nettverk
• Det dannes ”senile plaque”
• Nedsatt ledningshastighet
• NB: Aldersrelaterte kognitive forandringer
skyldes ikke tap av hjerneceller, men
betennelsesforandringer
Hjernen: Alkohol
• Hjernen minsker mer enn alderen skulle tilsi
(tolkes som økt hjerneskade)
• Hippocampus krymper proposjonalt med
resten av hjernen, og med mengden inntatt
alkohol
• Frontallappene (hjernebarken) krymper
særlig mye
• Alkohol hindrer regenerering av hjerneceller
• Alkohol virker særlig via GABA-systemet
• Cerebellum påvirkes ofte indirekte
• Myelinforandringer (nedsatt
ledningshastighet)
Resultater av for stort
alkoholkonsum
•
•
•
•
Nedsatt hukommelse
Nedsatt koordinering, ubalanse (cerebellum)
Ukritisk adferd
Dårligere ernæring (rammer hjernen
indirekte)
• Alkoholisk demens
• Wernicke-Korsakoff Syndrom:
• Øyeparalyser (synsvansker), ustøhet,
forvirring
• Full-skala psykose (Korsakoff)
• Thiamin-mangel
Individuelle forskjeller hjernen
• Hvor mye, og hvor ofte, drikkes
det?
• Debutalder for drikking, og i
hvor mange år?
• Alder, utdannelse, kjønn, arv
• Prenatal alkoholpåvirkning
(FASD)
• Generell helsetilstand, inklusiv
ernæring
Alkoholisk demens I
• Reversibel Wernickes encephalopati
• Avhenger av hvor lenge tilstanden har vart
• Korsakoff psykose (konfabulering)
• Vitaminmangel eller andre årsaker (direkte
giftvirkning)
• Kumulativ effekt av inntak
• Genetisk komponent
• Alkoholisk demens ligner frontallappsdemens
og skaden er i frontallappene
Frontallappsdemens
Kan lett forveksles med alkoholisk demens
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Impulsiv adferd
Manglende hemninger
Grovt språk, forskjellige språkvansker
Upassende seksuell adferd
Repetetiv verbal og fysisk adferd
Putter ukritisk ting i munnen
Endring i spisevaner
Svekket personlig hygiene
Lite utbredt, men forveksles ofte med
psykiatriske symptomer
Demens II
• Alkohol:
•Manglende evne til
abstraksjon
•Moderat tap av korttidshukommelse
•Alzheimer:
•Mister executive
– Rammer primært
funksjoner (tale, skrive, lese)
hukommelsen
•Nedsatt oppmerksomhet
– Fanges av vanlige
•Adferdsvansker
demenstester
•Fanges ikke av vanlige
– Progressivt forløp
demenstester
•Progresjonen stanser ved
abstinens fra alkohol
•Blandede former
Psykiatriske symptomer skygger
ofte for underliggende demens
Søvn
• Vanlige søvnendringer ved aldring:
• Vanskeligere innsovning
• Mer overfladisk søvn (REM-søvn)
• Hyppige oppvåkninger
• Vanlige søvnendringer ved lett alkoholbruk:
• Lettere innsovning
• Oppvåkning etter kort tid, deretter hyppige
oppvåkninger
• Større alkoholkonsum:
• Vanskelig innsovning
• Uttalt endring i søvnmønsteret, varige
endringer
European Alcohol Policy Alliance warmly
welcomes the New European Code Against
Cancer
Brussel 14 oktober 2014
• Forbindelsen mellom alkohol og kreft ble
påvist i 1987 og nær 25 år senere er folks
oppmerksomhet om denne alarmerende lav
• Der er «ingen tvil» om at alkohol kan
forårsake kreft i munnhulen , svelget,
strupehodet, spiserøret, lever,
endetarm/tarm og bryst
VG – 2.februr 2015
Eldre stordrikkere risikerer slag
Svenska tvillingregistret har fulgt eldre gjennom mange år. Det viser at eldre som
drikker mye, øker risikoen for slag, og kan få slag tidligere i alderdommen.
Risikoen øker med en tredjedel ved mer enn to glass vin, viser langsiktig
studie av svensker.
Samvirke alkohol og medikamenter
Biologisk maksimal
kapasitet
Aldringsprosess
er
Sykdomsprosesse
rMedisinbelastning
Normal
restkapasitet
Funksjonell restkapasitet
- Alkohol
Bunnlinje helse og
funksjonsnivå
Medisinomsetning
• Normal aldring:
• Mindre væske (Alkohol +/- avhengig av form)
• Mer fettvev (Alkohol endrer lite relativt forhold)
• Redusert enzymaktivitet i lever (Alkohol kan
forverre)
• Endringer i utskillelse via nyrer (Alkohol kan
forsterke)
• Variabelt opptak i tarmen(Forverres ved
alkoholbruk)
• NB: Polyfarmasi (40% i alderen over 65, USA)
• Obs kognisjon (demens)
2 typer samspill mellom
medikamenter og alkohol
• Farmakokinetiske
• Handler om selve medisinomsetningen
• Farmakodynamiske
• Handler om medisineffektene
• Effektene inntrer ved relativt lavt
inntak, normalt 1-2 enheter, trolig
mindre hos eldre
Alkoholens ”direkte” virkninger
• Hindrer dannelsen av proteiner nødvendig for
at andre medisiner skilles ut
• Kroppens generelle metabolisme
hemmes/forandres
• Redusert utskilling av giftige avfallsstoffer
• Redusert beskyttelse mot celleødeleggelser
og celledød (oxydativt stress)
Farmakodynamiske forhold
• Additiv effekt av alkohol og medisiner
• 1+2=4 der medisin og alkohol treffer
samme sted
• 1+2=3 der medisin og alkohol treffer
forskjellige steder
Obs-liste medikamenter ved aldring
•Antihistaminer
•Krampedempende
•Antidepressiva
•Benzodiazepiner
•Opiater
•Hjerte- kar medisiner
•Antiarytmika
•Alfa-blokkere
•Blodtrykksmedisin
•Diuretika
•Anti-parkinson
•Bronchodilatatorer
•Noen antibiotika (eks.
Ciprofloxacin,
cephalexin)
•H2-blokkere
•NSAID
•Noen kvalmestillende
Størst problem
• Bezodiazepiner utgjør et av de største
problemene i forhold til eldre både fordi
de har et stort forbruk og fordi
kombinasjonen gir store virkninger.
• Generelt er det slik at ved 200
medikamenter(fabrikknavn) finnes en
samvirkning ved bruk av alkohol.
Bruk av benzodiazepiner
Midtflå 2007, Bruk av anxiolytika og
hypnotika til Eldre, Masteroppgave i
Samfunnsfarmasi , Universitetet i Tromsø
Bruk av benzodiazepiner blant eldre deltakere
(60+) i HUNT 3
Støver et al. 2012. Bruk av alkohol
og medikamenter blant eldre (60+)
i Norge. HUNT forskniongssenter.
Alkohol og medisiner
• Finsk studie viser at
87% av de som drikker
også bruker medisiner.
• Hver femte 70 åring
bruker mer enn 10
reseptbelagte
legemidler
• Kombinasjon
bensodiazepiner og
alkohol særlig skadelig.
• Øker sykdomsrisikoen
for mange lidelser.
Alkohol som selvmedisinering
• Mange bruker alkohol
for å døyve sorg.
Svensk studie viser
at 1/3 av enkene
brukte alkohol for å
døyve sin sorg.
• Annen studie fra
Sverige viser
sammenheng mellom
alkoholbruk og
selvmord for
personer over 65 år.
Hva bør vi se etter ?
Alkohol påvirker over 60 ulike helsemessige tilstander.
Ill.foto: JPStrickler, iStockphoto
3 grupper med alkoholproblemer
• ”Overleverne”- mange har hatt problemer
tidligere, og for noen slår problemene
sterke ut når en blir eldre – utgjør 2/3.
• ”Reagererne” – får problemer sent i livet
pga endringer i livet.
• Bingedrikkerne – drikker mye, ofte i
kortere perioder.
Indirekte faktorer med helseeffekt
•
•
•
•
•
•
•
•
Dårlig ernæring
Dårlig økonomi
Boligvansker
Renhold/hygiene
Relasjoner
Smerter
Brann
Økt pleiebehov
Symptomer
•
•
•
•
•
•
•
Nedsatt oppmerksomhet
Nedsatt koordinasjon, ustøhet
Talevansker
Nedsatt vurderingevne
Alkohollukt
Uvanlige stemningssvingninger
Fulminant Korskakov psykose
Signaler hos eldre?
•
•
•
•
•
•
•
Søvnvansker om natten, søvn på dagen
Inkontinens, løs avføring
Økende falltendens
Økende skjelving
Tilbaketrekking, velger bort sosial omgang
Signaler om stadig dårligere økonomi
Bivirkninger eller dårlig respons på
medisiner
• «Upassende atferd» lik frontallappsdemens
Subtile forandringer
• Kan minne om annen sykdom
– Somatisk
– Psykisk
• Kan forverre underliggende annen
sykdom
• Kan skape annen sykdom
Virker behandling?
• Korttidsintervensjon
• Motiverende samtale
• Helsefokus, ikke rusfokus
• Taus kunnskap
• Tidlige identifisering og intervensjon
• Alles ansvar – folkehelseperspektiv
Runa Frydenlund Korus
Oslo nov 2011
Behov for aldersspesifikke
intervensjoner
• Kompetanseheving i kommunene nødvendig
- hjemmetjenesten.
• Egne spesialteam kan være et godt
virkemiddel.
• Fastlegene har en sentral rolle både ved
utskriving av medikamenter som samvirker
med alkohol og ved sykehusinnleggelser.
Spesialisert behandling
• Studier viser at
eldre er mer
kapable med å
motta behandling
og resultatet av
behandling er like
god og endog
bedre enn for
yngre personer
Positive endringer (Gene Cohen)
• Økt bilateralisering i hjernen (mer
balanse)
• Økt avslappethet i forhold til planer og
gjøremål
• Større frihet til å si sin mening, og til å
tenke på egne behov
• Nye nevroner i hjernen som forbindes med
ønske om å oppleve nye ting/oppleve ting
som nye
• Finner motivasjon i det å dele erfaringer
og tilegnet visdom
• Mer opptatt av å finne en mening med
tilværelsen, gjøre opp status
• Følt behov for å ordne opp i konflikter etc.
• Ønske om å leve godt med familie og
samfunn
• Blir mer opptatt av utforske viktige
livstemaer
• Hjerneforandringer som promoterer
positive emosjoner og moral
Prinsipper
● Behandling i aldersspesifikk setting
● Kultur med respekt for aldring og
eldre
● Holistisk tilnærming som omfatter
psykologiske, sosiale og fysiske
problemer
● Stor grad av fleksibilitet
● Tilpasning til kjønn
Avrusning – seponering av
medisiner.
• Før en starter en endringsbasert behandling
må en vurderer behovet for avrusning og
reduksjon av medisiner.
• Eldre trenger lavere doser av mange
medisiner og ved reduksjon/endring må en
være oppmerksom på abstinensproblemer.
• Ved alkoholbruk kan det være nødvendig å gi
tiamin, folat og multivitaminer.
• Antabus gis ikke til eldre.
Behandling overfor eldre
• Tempo og innhold i behandlingen som er
tilpasset den eldre personen – ofte korte
sesjoner og repetisjoner under samtalene.
• Personale som er interessert og har erfaring i
å arbeide med eldre.
• Godt samarbeid med medisinske tjenester,
tjenester for eldre og aktuelle institusjoner.
Typer behandling
• Kognitivt- atferdsendrende tilnærminger.
• Gruppebaserte opplegg. Eldre vil ofte ha
nytte av gruppetilbud sammen med andre på
samme alder.
• Individuell behandling.
• Medisinsk/psykiatriske tilnærminger.
• Par og/eller familie involvering/terapi
• Kommunebaserte opplegg.
• Kjønnsspesifikke opplegg.
23. Januar 2014 Terje Knutheim
Obs funksjonsnedsettelser
All behandling skal ta hensyn til eldres
sensoriske problemer
Bruke flest mulig av den eldres sanser, som
både visuelle og auditore virkemidler, stor
skrift, tydelig tale, gjentakelser av det som
blir sagt, flipover etc.
o
Fysiske begrensninger gjør at ingen
gruppebehandling bør vare over en time
•
Andre hensyn
● Stor vekt på å skape trygghet rundt konfidensialitet
● Aldersgruppen er vanligvis ekstra følsomme for en
konfronterende stil pga. skamfølelse
● Depresjon som varer flere uker etter abstinens er
trolig reell depresjon
● Røyking bør også være et tema
● Fokus bør ikke bare være avhold, men drikkemønster,
livsførsel, livskvalitet
● Parallelle behandlingsformer ofte nødvendige
● Tro og religion kan være sentrale elementer i eldres
liv
● Må gis anledning til å utforske spørsmål om liv og
død
OG TIL SLUTT:
Den eldre befolkning
utgjør en uensartet
gruppe ikke minst i
forhold til helse og
funksjonsnivå.
Mange eldre har god
helse, lever et aktivt
liv og bruker alkohol i
moderate mengder
som en del av det
gode liv.
Eldre og bruk av rusmidler – kan eldre
«forebygges»?
Av: Terje Knutheim, Psykologspesialist,
Kompetansesenter Rus- Region Sør,
Borgestadklinikken (2015).
Takk for meg