Byrådssak
57/17
Bergensprogrammet - justering av takster i bomringen på grunn av inntektsbortfall
OHST
ESARK-510-200001704-608
Hva saken gjelder:
Stortinget godkjente innføring av tidsdifferensierte takster gjennom behandlingen av statsbudsjettet for
2016. En forutsetning for slik godkjenning var at ordningen skulle være provenynøytral, det vil si at den
nye takstordningen ikke skulle føre til høyere eller lavere inntekter fra bompengeringen.
De tidsdifferensierte takstene ble innført 1. februar 2016. Erfaringene så langt viser at effektene har vært
gode, og at de trafikale endringene har vært større enn forventet. Trafikknedgangen i rushtiden har vært
over 15 % både morgen og ettermiddag, mot prognoser som tilsa 5-9 % reduksjon. Trafikken har heller
ikke økt i periodene utenom rushtid, slik det var forventninger om. Samlet sett er trafikken redusert med
4,2 % gjennom døgnet, mens prognosene tilsa 0-3 % reduksjon.
De trafikale effektene av de tidsdifferensierte takstene har bidratt til redusert reisetid på grunn av mindre
køkjøring. Basert på reisetider for de tre hovedinnfartsårene til Bergen sentrum fra sør, vest og nord, er
køtiden redusert med over 50 % sammenliknet med situasjonen før innføring av tidsdifferensierte takster.
I tillegg til den reduserte trafikken, har de tidsdifferensierte takstene bidratt til å øke andelen av
elbilpasseringer i bomringen. Fra 2015 til 2016 har denne økt fra 6 % til over 10 % av alle passeringer.
Som en konsekvens av at de trafikale effektene har vært sterkere enn forventet, er også inntektene fra
bomringen redusert etter innføring av de nye takstene. Inntektene de første elleve mnd etter innføringen
har gitt 9,3 % lavere inntekter enn i 2015, tilsvarende om lag 70 mill kroner. Som omtalt over, forutsatte
Stortinget at ordningen skulle være provenynøytral. Dette innebærer at inntektene i 2016 faktisk skulle
være høyere enn i 2015, ettersom de nye takstene ble prisjustert i tråd med konsumprisindeksen (KPI),
noe som ikke har vært gjort i bomringen i Bergen siden 2013. Ettersom prisveksten i perioden 2013-2016
var på 6,2 %, innebærer det at de nye takstene fra 1. februar 2016 skulle innbringe 6,2 % høyere inntekter
enn i februar 2015 for at ordningen skulle være provenynøytral.
Statens vegvesen har i brev av 21.12. 2016 (vedlagt) skissert ulike måter å håndtere inntektsnedgangen
på. Etter vegvesenets vurdering er det tre mulige tilnærminger:
1. Øke inntektene ved å justere opp prisen og dermed oppnå provenynøytralitet
2. Reduksjon/justering av investeringsnivået
3. Øke låneopptaket
Statens vegvesen er tydelig i sin anbefaling av alternativ 1. Vegvesenet viser til at bompengetakstene bør
justeres slik at ordningen blir i samsvar med Stortingets vedtak om provenynøytralitet. Det vises til
formulering i statsbudsjettet for 2016, der det heter: «Dersom innføringen gir svakere økonomi enn lagt til
grunn, vil forslag til reviderte takster bli lagt fram for lokale myndigheter før Statens vegvesen,
Vegdirektoratet fatter nytt takstvedtak».
Vegvesenet har utarbeidet tre alternativ til hvordan slik takstøkning kan skje; ved å øke takst i rushtiden,
øke taksten utenom rushtiden eller ved å fordele takstøkningen likt i og utenom rushtiden. Vegvesenet
1
anbefaler sistnevnte alternativ – å fordele takstøkningen på alle bilistene fremstår som rimelig, samtidig
som det er et poeng å i størst mulig grad bevare ordningens innretning. Dette fremstår som
hensiktsmessig for å ivareta de gode effektene av tiltaket frem til nå. En slik løsning vil innebære en
takstøkning fra 19 kr til 25 kr utenom rushtid og en økning fra 45 kr til 51 kr i rushtid1.
Når det gjelder de andre alternativene for å håndtere inntektsnedgang, slår vegvesenet tydelig fast at det
ikke er et reelt alternativ å øke låneopptaket (alt. 3), ettersom dagens lånebelastning i Bergensprogrammet
er høy (vel 5 mrd kroner). Det vises til at det er mulig å redusere investeringsnivået for nylig vedtatt planog byggeprogram for 2017 (alt. 2). Dersom en slik tilnærming velges, peker vegvesenet på at dette for
eksempel kan gjøres ved å skyve noe på fremdriften på Hjellestadveien (redusert investeringsnivå i 2017
på 25 mill kroner), samt å redusere satsingen på programområdene med samlet 45 mill kroner. Dette vil
eventuelt kunne gjøres i forbindelse med budsjettjusteringer i fylkestinget i juni 2017.
Statens vegvesen viser også til andre pågående prosesser som vil gi endringer i bompengetakstene i
Bergen. Dette gjelder tre forhold:
-
Prisjustering etter konsumprisindeksen (KPI)
Omlegging til nytt takst- og rabattsystem
Omlegging av innkrevings- og takstsystem ved ny bompengesøknad i forbindelse med inngåelse av
byvekstavtale for Bergen kommune
Prisjustering etter KPI
Gjeldende bompengeproposisjon for Bergensprogrammet slår fast at Statens vegvesen kan justere
bompengetakstene i tråd med konsumprisindeksen, etter søknad fra bompengeselskapet. Vegvesenet
anbefaler at dette gjøres samtidig med oppjustering av takstene for å ta igjen inntektstapet. Dersom det
besluttes å ikke følge vegvesenets anbefaling om å øke takstene for å ta igjen inntektstapet, vil KIPjustering bli gjennomført våren 2017. Dette vil da føre til at nye takster for personbil blir 47 kroner i
rushtid og 20 kroner resten av døgnet.
Omlegging til nytt takst- og rabattsystem
Stortinget har sluttet seg til en omlegging av dagens ordning med en rekke ulike lokale rabatter, til et
felles system for hele landet. I dette systemet vil rabatt med AutoPASS-brikke og –avtale settes til 20 %
for lette kjøretøy og ingen rabatt til tunge kjøretøy (denne gruppen har obligatorisk brikke, og insentivet
til å benytte brikke gjennom rabattavtale har falt bort).
Innføringen av standardisert rabattsystem medfører at takstene skal justeres på en slik måte at inntektene
til bompengeselskapet skal være tilsvarende dagens system, og det skal ikke være en vesentlig endring i
inntektene fra de ulike trafikantgruppene.
Om lag 8 % av de lette kjøretøyene (personbiler) i bomringen passerer med brikke som i dag gir 10 %
rabatt eller ingen rabatt. I nytt system vil denne gruppen automatisk få 20 % rabatt. Dette medfører at
taksten for lette kjøretøy må justeres noe opp, for å kompensere for at noen får mer rabatt. For tyngre
kjøretøy vil taksten derimot bli noe redusert, ettersom ingen av kjøretøyene lengre vil ha rabatt.
Statens vegvesen legger til grunn at omlegging til nytt takst- og rabattsystem kan behandles sammen med
omleggingen av innkrevings- og takstsystemet i forbindelse med kommende sak om ny bypakke og
byvekstavtale, som forventes fremmet for bystyret før sommeren 2017 (jf. under).
1
Svv anbefaler å gjennomføre prisjustering etter KPI samtidig (se egen omtale av KPI-justering), noe som ville innebære nye
takster på 53 kr i rushtid og 26 kr utenom rushtid.
2
Omlegging av innkrevings- og takstsystem med ny bompengesøknad ved inngåelse av byvekstavtale
Bergensprogrammets hovedprosjekter er gjennomført, og det er behov for en ny bompengesøknad for å
finansiere nye investeringer, herunder videre bybaneutbygging. Dette vil skje parallelt med forhandlinger
med staten om en byvekstavtale for Bergen, jf. blant annet bystyresak av 16.11. 2016 (sak 310/16). Ved
utarbeidelse av ny bompengesøknad vil både takstnivå, takstsystem (inkludert miljødifferensiering) og
bomringens geografiske utstrekning bli vurdert.
Byrådets vurderinger
Byrådet er først og fremst tilfreds med at de tidsdifferensierte bompengetakstene har vist seg å ha god
effekt, og at dette har medført mindre kø, bedre tilgjengelighet og bedre byluft for byens innbyggere.
Ettersom de trafikale effektene har vært større enn det Statens vegvesen forventet i forkant, har også
inntektene blitt lavere enn forventet. Når færre biler kjører gjennom bomringen i den tidsperioden
takstene er høye, er lavere inntekter en naturlig konsekvens.
Innkreving av bompenger i by er et krevende tema. I motsetning til tradisjonelle, enkeltstående
bompengeprosjekter, er det i praksis ikke avgrenset i tid, det er ikke direkte knyttet til finansiering av
enkeltprosjekt og det har delvis motstridende formål. Bomringen i Bergen skal både sikre finansiering av
investeringer i samferdselsinfrastruktur og regulere hvor mye og hva slags biltrafikk som skal inn og ut av
byen til ulike tidspunkt. Sistnevnte trafikkregulering vil naturlig nok kunne bidra til at
bompengeinnkreving blir en mindre robust finansieringsordning.
Denne utviklingen på bompengeområdet er relativt ny, jf. for eksempel pågående høring av endringer i
vegloven § 27 og vegtrafikkloven § 7a som åpner for større fleksibilitet i bruken av bompenger i by
innenfor rammene av vegloven. Utviklingen gir noen utfordringer for de byene/byområdene som er
avhengig av bompenger som virkemiddel for å forme transportpolitikken i en ønsket retning. Blant annet
vil det med stor sannsynlighet bli nødvendig med hyppigere justeringer av bompengesystemene. Dette
skyldes nettopp utfordringene med å sikre forutsigbar finansiering kombinert med en mest mulig klimaog miljøvennlig trafikkutvikling.
Når bompengesystemet har gitt ønskede trafikale effekter som samtidig har bidratt til å redusere
inntektene til planlagte investeringer, er det nødvendig å gjennomføre tiltak. Statens vegvesens
vurderinger gir et godt beslutningsgrunnlag, med tydelige handlingsalternativer. Som det fremgår av
brevet, er det kun to ansvarlige tilnærminger for å håndtere inntektstapet; å øke bompengetakstene (alt.1)
eller å redusere planlagte investeringer i 2017 (alt.2). Ut fra en totalvurdering ser byrådet det som mest
hensiktsmessig å anbefale alternativ 2. Byrådets begrunnelse for dette er tredelt:
-
Når bilistene har respondert på ønsket måte etter innføring av tidsdifferensierte bompengetakster,
fremstår det som urimelig å reagere på dette med ytterligere økte restriksjoner for bilistene – uten at
dette følges av nye, positive tiltak.
-
Byrådet vil om kort tid fremme en ny bompengesøknad for en ny bompengepakke i Bergen, jf. omtale
over. I denne vil finansieringsbehovet bli sett i sammenheng med forventede investeringskostnader for
en pakke av positive tiltak som vil utvikle transportsystemet i Bergen i ønsket retning i årene som
kommer. Det vil etter byrådets vurdering være mer hensiktsmessig å håndtere inntektstapet i 2016 i en
slik helhetlig sammenheng.
-
Selv om det ikke er ønskelig å redusere produksjonen i Bergensprogrammet, fremstår det etter
byrådets vurdering ikke som dramatisk med en reduksjon i størrelsesorden 70 mill kroner i 2017. Det
er ikke uvanlig at produksjonen blir lavere enn budsjettert – som oftest handler det om at enkelte
prosjekter i porteføljen blir forsinket. I 2017 vil den primære forskjellen være at dette kan bli en styrt
reduksjon, som håndteres gjennom salderinger i det fylkeskommunale budsjettet (normalt på
fylkestinget i juni)
3
Byrådet legger til grunn at bystyret får uttale seg til slik salderingssak i forkant av fylkestingsbehandling.
Byrådet understreker at Statens vegvesen like fullt vil kunne gjennomføre KPI-justering etter søknad fra
bompengeselskapet i løpet av våren 2017. Dette innebærer at takst i rushtid vil bli økt fra kr 45 til kr 47,
mens taksten utenom rushtid vil gå fra kr 19 til kr 20.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
Byrådets anbefaling innebærer en endring i Plan- og byggeprogrammet 2017 for Bergensprogrammet,
vedtatt av bystyret 16. november 2016.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1. Det gjennomføres ikke takstøkning i bomringen i Bergen i 2017 for å ta igjen inntektstapet som følge
av innførte tidsdifferensierte bompengetakster fra februar 2016.
2. Bystyret ber om at fylkestinget justerer ned vedtatt Plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet
2017, som bystyret gav sin uttalelse til 16. november 2016 (sak 301-16), med 70 mill kroner for å ta
igjen inntektstapet i 2016. Bystyret ber om å få uttale seg til forslag til salderinger før saken
sluttbehandles i fylkestinget.
Dato:
07. februar 2017
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Harald Schjelderup
byrådsleder
Anna Elisa Tryti
byråd for byutvikling
Vedlegg
Brev fra Statens vegvesen av 21.12. 2016
4