Transportplanlegging i Bergen
- status og utfordringer
Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm
NVF-møte
5.Mai 2015
Innhold
•
•
•
•
Elementer i byens transportutvikling
«Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus
Bergen 2030, ny kommuneplan
Om bybanen/befaringen
Bompenger= Bergen
• Finansierte veier i 15 år fra 1986;
• «Bergensprogrammet for transport,
byutvikling og miljø» fra 2002
Trendbrudd;
45% til veier, 65% øvrige formål
• Nye grep under utvikling
• Bymiljøavtale i 2015?
Bergensprogrammet med
bybanen har
reformulert arealpolitikken
Nytt grep i kommuneplanen
• redusere byspredningen- vokse innover
• fortetting med bybanen som ryggrad, og i
angitte senterområder
• ringvegsystem og sterke kollektivakser
• differensiert parkeringspolitikk,
2008 – 2013
Modal spilt, for hele Bergen
Tall fra
RVU,
for hele
Bergen
Luftkvalitet
• Utslipp Danmarks
plass 2010
• Inversjon i lange
perioder
• Helseråd
• Datokjøring innført,
men ikke realisert
• Historien preger
debatten
Utvikling overskridelser - ingen i 2011. 2014?
Forskriftskrav årsgjennomsnitt nitrogendioksid:
40 mikrogram per kubikkmeter
60
Måleresultat µg/m3
Tiltaksutredning/Forskriftskrav 1/1 2010 µg/m3
NO2 - µg/m3
50
55,1
46,7
44,4
43,7
45,6
47,2
47,7
46,1
42,1
41,1
38,3
40
40,4
30
20
10
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Fordeling av mengde utslipp av NOx i Bergen 2004
35 %
Tunge
kjøretøy
30 %
Lette kjøretøy
25 %
Skip og
båter
20 %
15 %
10 %
5%
0%
Private
hushold
Næring
Avfallsforbr.
Tunge
kjøretøy
Lette
kjøretøy
Div. småkilder
Luftfart
Skip og
båter
NO2 - utslippskilder i Bergen
Utenriks
luft og sjø
Prioritering - Strategier for bedre
luftkvalitet
1. Byplanlegging - Langsiktig planlegging
gjennom areal-, transport- og energipolitikken.
2. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet, der
summen av enkelttiltak vil føre til bedre
luftkvalitet (10-punktsprogram).
3. Strakstiltak. Tiltak knyttet til beredskap.
Samarbeidsavtaler
• Bergensprogrammet
• Belønningsmidler
• Bymiljøavtale
Grønt skifte
• Egen bilpolicy (kommunens egen bilpark =
El-biler)
• Egen grønt punkt m/ladestasjon EL og
Hydrogen
• EL-biler bidrar til vekst i biltrafikken
• Ny innkrevingsordning m/ tidsdifferensierte
bompenger
Miljødifferensierte bompenger
• Forurenser betaler prinsippet ;
• høyere pris for dieselbiler enn
bensinbiler ny biler lavest pris
• (El-biler =gratis)
Nye grep
Vedtak
• Tidsdifferensierte
bompengetakster
snarest
• «Samkjøring»
• Nullutslippssoner
• Egen lokal forskrift
om høye takster ved
luftforurensning
Yrkesdøgntrafikk i
bomstasjonene 2009 og 2013
Takstprofil –lett bil
45 KR
45 KR
19 KR
19 KR
05:30 06:00 06:30 07:00 07:30 08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13.30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00
Effekter
Trafikkreduksjon
Morgenrush
5-9 %
Ettermiddagsrush
3-7 %
Virkninger
• Redusert bilbruk i rush
• Mindre kø
• Mindre luftforurensing når flyten er bedre
• Behov for flere busser
****************
• AUTOpass-teknologi gjør det mulig å anvende
markedsmekanismer
• Juss og teknologi utfordres
Antall nye bergensere pr år frem til 2030
Sammenhenger
Samfunnsdelen
Arealdelen
Bedre luftkvalitet i
sentrale strøk,
reduserte utslipp i
disse områdene
Ringvegsystem som
leder trafikk utenom
sentrum, flytte
godsterminal, redusere
transportbehov
Sektorplaner
Alternativt drivstoff,
utslipp fra fyring,
ulike avgifter på
biltrafikken
Kommuneplanen:
Fokusområder i planprogrammet
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Verdiskaping og kunnskapsutvikling
Boligtilbud og gode bomiljø
Oppvekstmiljø, barn og unge
Levekår, folkehelse og mangfold
Bergen som regionhovedstad
Innovasjon, samarbeid og samordning i kommunen
Eldreomsorg og forebygging
Areal- og transportstrategier
Klima og miljø
Befolkningsvekst
Gåbyen
Legger til rette for at innbyggerne skal bevege seg mer,
og utføre daglige gjøremål til fots.
Gåbyen
• Et effektivt og attraktivt gangnett
• Gangavstand (10 min./1 km) til
butikk, fritidstilbud, skole,
barnehage og ulike servicetilbud
• Alle områder skal planlegges på
fotgjengernes premisser
• Fotgjengere skal prioriteres inn i
bygningene
Fremtidsrettet
Bergen kommune skal vise handlekraft for å utvikle et
klimasmart samfunn frem mot 2030.
Fremtidsrettet
• Fra byspredning til
fortetting
Byfortetting
• Kommunen som
pådriver og
koordinator
• Samlokalisering av
kommunale
tjenester
Kollektivnett
Drivkraft i regionen
Bergen skal være en pådriver for samarbeid, og være et
naturlig midtpunkt i regional utvikling.
Drivkraft i regionen
• Europaveiene E39 og E16
utenom senterområdene
Strategisk byutviklingskart vil bli
utarbeidet i starten av arbeidet
med arealdelen
Drivkraft i regionen
• Godt utbygget
kollektivnett til
regionsentrene i
nabokommunene
Kompakt
En kompakt bystruktur gir grunnlag for gode bo- og
livskvaliteter, aktive nærmiljø og en miljøvennlig
byutvikling.
Fakta om Bybanen
• Light-rail: - kombinerer egenskapene til
forstadsbane og trikk
• Synlighet i bybildet, prioritet og
fremkommelighet
• Kapasitet for fremtiden, høy frekvens
• Tilgjengelighet for alle
• Reisekomfort, overgang til buss
• Mer enn 30 000 passasjerer hver dag
• Grunnlag for en effektiv
arealplanlegging, forutsigbarhet
BT1: 9,8 km – 15 holdeplasser – 4 tunneler - 2010
BT2: 3,6 km – 5 holdeplasser – 2 tunneler - 2013
BT3: 6,5 km – 7 holdeplasser – 6 tunneler - 2016
(Sum 19,9 km bane, derav 6,5 km tunnel)
Bybanen gir:
•
•
•
•
•
Kapasitet for fremtiden
Høyere kollektivandel
Færre biler på veiene
Reduserte CO2 - utslipp
Grunnlag for en effektiv
arealplanlegging, forutsigbarhet
• Tilgjengelighet for alle
• Reisekomfort, status til
kollektivtransport
• Et konkurransekraftig supplement
til buss
Bybanenett (2040) – Bystyrevedtak 2010
”Bybanen skal være ryggraden i
Bergens fremtidige kollektivsystem”
- i et nettverk med buss
1. Sentrum - Rådal-Flesland
(byggetrinn 1+2+3)
2. Sentrum - NHH-Åsane
(byggetrinn 4)
3. Sentrum - Fyllingsdalen
(byggetrinn 5)
Bybanen har endret våre reisemåter
Fordeling mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda, endring
reisemidler i korridoren fra 2008 (u/Bybane) til 2013 (m/Bybane)
Bane fra sentrum via Haukeland sykehus
og Mindemyren til Fyllingsdalen
Utgangspunkt i en
trasé som er
8,5 -10 km lang
med 8 holdeplasser
Oppsummering
•
•
•
•
•
Forventninger
Roller
Regimer
Regionen
Vestlandet