Plan- og bygningslovens oppbygning
Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10
Hva er endret i år og hva skal endres?
FBA 8. februar 2017
Advokat Anders Evjenth, 90186418
Endringer i plansystemet
• Prop. 149 L (2015–2016) - Endringer i plan- og bygningsloven
(mer effektive planprosesser, forenklinger mv.)
• Sentrale emner
(
– Øke betydning av oppstartmøte
– Foretak som utarbeider private reguleringsforslag som skal kunne
søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning
– Enklere dispensasjonsregel
– Enklere for kommunen å foreslå større planendringer uten å måtte
gjennomføres full planbehandling
Forslag til endret
dispensasjonsbestemmelse
§19-2 Dagens lov
2. ledd:
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen
det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må
fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene
etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
§ 19-2, tredje og fjerde ledd
3. ledd:
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig
vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og
tilgjengelighet.
4. ledd:
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige
og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør
heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og
forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet
har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Formål bak forslaget til endring
Gi kommunen noe større muligheter for å gi dispensasjon for
mindre tiltak som ikke berører viktige interesser
Vesentlig forenkling og klargjøring av vurderingskriteriene for når
dispensasjon kan gis
Trekke en skarpere grense mellom hva som er overordnede
nasjonale og viktige regionale interesser og hva som er lokale
interesser
Forslaget: §19-2 andre ledd skal lyde:
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen
det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dersom andre
viktige samfunnshensyn tilsier det, og det foreligger særskilte
behov, kan det likevel gis dispensasjon. Det må i tilfelle gå fram
av vedtaket om dispensasjon hvilke hensyn det da er lagt
avgjørende vekt på. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
• Tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir
nytt tredje ledd.
Propen:
Mange av innvendingene fra høringsinstansene til dette forslaget er knyttet til
formuleringen i høringsforslaget som de oppfatter som en speilvending av
ordlyden i bestemmelsen fra å si at «dispensasjon kan ikke gis,», til at
«dispensasjon kan gis». Mange mener dette gir et feil signal. Departementet
ser at det kan være et viktig poeng å markere at det ikke er kurant å
dispensere. Departementet vil derfor beholde dagens ordlyd i pbl. § 19-2
første ledd første punktum.
Propen:
Videre oppheves andre punktum slik flere av høringsinstansene
har sluttet seg til. Andre punktum lyder i dag: «I tillegg må
fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene
etter en samlet vurdering.» Opphevingen av andre punktum skal
– foruten å innebære en betydelig forenkling i vurderingstemaet
for dispensasjon – også markere at det skjer en materiell endring
i første punktum, ved at terskelen for å innvilge dispensasjon i
saker av lokalpolitisk art senkes noe. Dette skal spesielt gjelde i
saker av rent lokalpolitisk art, dvs. i saker hvor det kun er lokale
interesser som kommunene selv vurderer og ivaretar.
Men
• Det er ikke være kurant å fravike planer eller sette til side krav
i plan- og bygningsloven som skal ivareta kvaliteten på
byggverk eller øvrige tiltak som for eksempel krav til sikkerhet
og brukbarhet
• Dispensasjon er fortsatt ment å være en unntaksbestemmelse
også i forhold til denne delen av loven.
Tredje og fjerde ledd - Propen
• For øvrig blir tredje og fjerde ledd i pbl. § 19-2 om vektlegging
av konsekvenser for visse interesser sløyfet, siden dette likevel
er interesser som ivaretas direkte gjennom vurderingene av
hensynene bak vedkommende bestemmelse, herunder lovens
formålsparagraf.
Fritt skjønn?
• Har betydning for fylkesmannens og domstolenes prøving av
vedtaket
Propen:
• Lovforslaget i proposisjonen her innebærer en endring av
rettstilstanden slik den har vært siden ikrafttredelse av loven i 2009.
Vurderingen etter første punktum, om hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra og lovens formålsbestemmelse
ikke blir vesentlig tilsidesatt, er å anse som fritt skjønn. Det samme
gjelder vurderingen etter andre punktum, om andre viktige
samfunnshensyn tilsier dispensasjon. Bakgrunnen for dette er at
vurderingstemaene etter første og andre punktum er utpreget
skjønnsmessige, og i all hovedsak vil bygge på planfaglige og
planpolitiske vurderinger
Oppbyggingen
av plan- og
bygningsloven
Regelverkets oppbygning
•
”Plan- og bygningslovgivningen”
– Plan- og bygningsloven
– Arealplaner
– Forskrifter
– Veiledere til forskriftene
• Grad av utnytting
– Kommunale vedtekter (vedtatt opphevet)
– Normer
• Parkeringsnormer
• Estetikk
14
Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts.
Rettighetslov” – krav på tillatelse om samsvar med regler
jf pbl.
§ 21-4 første ledd
– Lovens oppbygning
• Alminnelig del (kap. 1-2)
• Plandel
(Kap. 3-14)
• Gjennomføringsdel (kap 15-19)
• Byggesaksdel
(Kap. 20-31)
• Håndheving og gebyr (Kap. 32-33)
– ”
15
Hvorfor byggesaksbehandling?
•
•
•
•
Avklare lovligheten
Sikre ansvarsforhold
Koordinere andre myndigheter
Sikre medvirkning og innspill fra andre
16
Nærmere om selve Plan- og bygningsloven
• Formål pbl. § 1-1 ( andre og tredje ledd)
• Planlegging etter loven skal bidra til å samordne
statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi
grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
• Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak
blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det
enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
17
• PLAN- OG BYGNINGSLOVGIVNINGEN
Lov om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven 2008)
- SAK 10
- TEK 10
- Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til
byggverk (2013)
- KU-forskrifter av 2009
- Kart- og planforskriften av 2009
18
Nødvendige vedtak for å kunne sette igang
• Tillatelse til tiltak, rammetillatelse og igangsettingstillatelser er lovbundne
vedtak
• Bygningsmyndighetenes ansvar er i hovedsak:
– å kontrollere at tiltaket ikke strider mot de ytre rammer som plan- og
bygningslovgivningen oppstiller for tiltaket
– å kontrollere at riktige forutsetninger for prosjekteringen er lagt til
grunn
• Bygningsmyndighetenes godkjennelse er ingen garanti for at søknaden på
alle punkter tilfredsstiller lov og forskrift.
• Rammetillatelsen kan inneholde vilkår som er nødvendige å hensynta i
detaljprosjekteringen
• Tidsfrister
19
Når gjelder loven? Pbl. § 1-6 tiltak
Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder
fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til
bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og
opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20-1 første ledd bokstav
a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av
arealbruk som vil være i strid med arealformål,
planbestemmelser og hensynssoner.
Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje
dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med
tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og
reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse.
20
Nærmere om reguleringsplan
• Områderegulering
brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner
at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
• Detaljregulering
brukes for å følge opp kommuneplanens
arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en
vedtatt områderegulering.
• Private tiltakshavere og organisasjoner m.v.
og andre myndigheter har rett til å utarbeide
utkast til detaljregulering
21
Bestemmelser til reguleringsplan, jf § 12-7
• Plan- og bygningsloven § 12-7 omfatter en oppregning i 14
punkter over hvilke forhold det kan gis bestemmelser om
• Forholdet mellom teknisk forskrift og
reguleringsbestemmelser
• Lesing av eldre planbestemmelser
22
Hensynssoner:
Et område med
naturgitte eller andre
egenskaper som vi må
ta hensyn til når vi
bestemmer
arealbruken.
Bare rettslig bindende
dersom det er vedtatt
bestemmelser til
hensynssonen
Hensynssoner
Arealformål:
Angir framtidig bruk av et
område
23
Hovedregel § 12-4 første ledd, andre pkt.
• Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken
skal avgjøres av departementet etter § 12-13.
•Bindende straks den er vedtatt
- Ikke utsatt til kunngjøring
- Klagefrist løper fra kunngjøring/varsel
- Gjelder frem i tid