JORDBRUKSÅRET 2016 STOR PRODUKSJON I NORGE OG INTERNASJONALT 17. februar 2017 PROGRAM Velkommen. Marit Jerven Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Mona Nedberg Østby Norsk import og eksport av landbruksvarer. Christine Kleppe Pause Meierimarkedene ute og hjemme. Hans Kjetil Bjørnøy Mye, masse, mer, mest. Norske landbruksmarkeder i 2016. Runa Himle Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 2 OMVERDENEN TIL NORSK LANDBRUK OG MATINDUSTRI Mona Nedberg Østby Foto: Colourbox Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 3 Politisk uro, men stabile markeder verdensøkonomi og etterspørsel, produksjon og handel matvarepriser og valuta Norges handelsavtaler utviklingen på verdensmarkedet – sektor for sektor Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 4 HVA SKJEDDE I 2016? • verdensøkonomien tar seg opp • høyere økonomisk vekst i utviklingslandene • men…. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 5 FORTSATT VEKST, MEN MINDRE ENN FØR 6 • etterspørselen øker mest i Asia • kjøtt vil utgjøre 40 prosent av produksjonsøkningen Årlig prosentvekst i handel • bedre produktivitet gir vekst i produksjonen 5 4 3 2 1 0 2006-2015 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 2016-2025 6 LAVERE MATVAREPRISER 300 280 260 Indeks 2002-2004=100 240 220 200 180 160 140 120 100 1 3 5 7 2011 9 11 1 3 5 7 2012 9 11 1 3 5 7 2013 Total matprisindeks Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 9 11 1 3 5 7 9 11 1 2014 Kjøtt Meieri 3 5 7 2015 9 11 1 3 5 7 9 11 2016 Korn 7 KRONEKURSEN FLATET UT Valuta mot norske kroner, endring i prosent 2015-2016 Euro 4 Dollar 4 Svenske kroner 3 Danske kroner 4 Pund Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta -8 2014-2015 7 28 4 7 19 8 HANDELSAVTALER VIKTIG FOR NORGE 60 000 • WTO setter rammene • Sør-Amerika neste? Eksport i mill. USD • Vi forhandler med bl. a. EU og Kina 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Brazil Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta Argentina Uruguay Paraguay 9 2500 Korn Friske grønnsaker Melk Poteter Kjøtt Egg Epler 15 % 2% 9% 3% 10 % 3% 10 % Egg 70 Epler 85 Kjøtt 320 500 Poteter 382 1000 Melk 799 1500 Friske grønnsaker 1 169 Mill. tonn 2000 Korn 2 576 PRODUKSJON OG HANDEL 0 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 10 KORN PRODUKSJONEN LITT NED I 2015-2016 2 200 30% 2 000 25% 1 600 20% 1 400 1 200 15% 1 000 800 Sluttlager Produksjon i mill. tonn 1 800 10% 600 400 5% 200 - 0% Mais Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta Hvete Bygg Annet korn Sluttlager som andel av forbruk 11 KORNPRODUKSJONEN ER KONSENTRERT OM FÅ LAND Andre land Russland India EU Kina USA 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 Mill. tonn 2015-2016 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 2016-2017 12 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta januar 2017 oktober 2016 juli 2016 500 april 2016 100 januar 2016 1 000 oktober 2015 Amerikansk mathvete juli 2015 Europeisk mathvete april 2015 januar 2015 oktober 2014 juli 2014 april 2014 - januar 2014 Mathvete fra Svartehavet oktober 2013 200 juli 2013 400 april 2013 USD/tonn januar 2013 januar 2017 oktober 2016 juli 2016 april 2016 januar 2016 oktober 2015 juli 2015 150 april 2015 januar 2015 oktober 2014 juli 2014 april 2014 januar 2014 oktober 2013 juli 2013 april 2013 januar 2013 LAVERE PRISER NOK/tonn 3 000 350 2 500 300 250 2 000 1 500 Norsk mathvete Europeisk mathvete Amerikansk mathvete 50 Mathvete fra Svartehavet - 13 KJØTT – LITEN ENDRING FRA I FJOR 120 100 Total produksjon 320 mill. tonn lam 20 annet kjøtt egg storfe 40 • Mer handel, særlig med svin og fjørfe fjørfe 60 svin Mill. tonn 80 • Produksjonen økte litt for de fleste kjøttslag 0 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 14 KINA PRODUSERER MINDRE SVIN Andre land USA EU Kina 0 10 000 2016 2015 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 1 000 tonn 15 GRØNNSAKER, POTETER OG FRUKT Friske grønnsaker: lite handel 1200 Poteter: Europa eksporterer mest 1000 Epler: stor produksjonsvekst Mill. tonn 800 friske grønnsaker 600 400 poteter 200 epler 0 1 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 16 KORT OPPSUMMERT: Lavere vekst og politisk usikkerhet Matvareprisene har falt Større produksjon og mer handel Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 17 NORSK IMPORT OG EKSPORT AV LANDBRUKSVARER Christine Kleppe Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 18 LANDBRUKSVARER IMPORT OG EKSPORT Importen er mer enn 6 ganger så stor som eksporten 6 70 62,0 4,9 5 60 Mill. tonn Mrd. kroner 50 4 40 3 30 2 1,0 20 10,0 10 1 0 2000 0 2000 2004 2008 Import Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 2012 Eksport 2004 2008 2012 2016 2016 Import Eksport 19 HVA IMPORTERER VI? De ti største kapitlene i tolltariffen utgjør 80 prosent av importen -6000% -5000% -4000% -3000% -2000% -1000% (Kap 15) Animalske og vegetabilske oljer Endring år 0% siste 13% (Kap 23) Reststoffer/avfall ; tilberedt dyrefôr 8% (Kap 22) Drikkevarer 8% (Kap 8) Frukt, bær og nøtter 3% (Kap 21) Forskjellige tilberedte næringsmidler -10% (Kap 19) Kornprodukter, bakverk 3% (Kap 7) Poteter og grønnsaker 12% (Kap 24) Tobakk 26% (Kap 11) Mel 11% (Kap 12) Oljeholdige frø og frukter 0% 0 2 4 6 Mrd. kroner Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 20 IMPORT FORDELT PÅ POSISJONER Import mill. kroner 2015 2016 Endring fra 2015 (2106) Tilberedte næringsmidler 4 521 3 861 -15 % (1504) Fett og oljer av fisk 3 199 3 286 3% (2204) Vin 3 109 3 267 5% (1514) Raps-, rybs- og sennepsolje 2 400 3 043 27 % (1905) Brød, kaker, kjeks og annet bakverk 2 730 2 807 3% (2301) Mel og pelleter av kjøtt, fisk osv. 2 399 2 617 9% (2309) Tilberedte produkter, til dyrefôr. 2 101 2 172 3% (1109) Hvetegluten 1 781 2 024 14 % (2403) Annen bearbeidd tobakk 1 610 1 772 10 % (1201) Soyabønner 1 584 1 603 1% Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 21 Størst import av tilberedte næringsmidler Fortsatt høy import av drikkevarer 5 4 Mrd. kr. Mrd. kr. UTVALGTE POSISJONER VI IMPORTERER MYE AV 4 3 2 2 1 1 0 2012 2013 2014 2015 0 2016 2012 2106 Tilberedte næringsmidler 2013 2204 Vin Mrd. kr. Økt import av olje til dyrefôr Mrd. kr. 3 4 3 3 2014 2202 Mineralvann 2015 2016 2208 Brennevin og likør Andre varer 2 2 1 1 0 0 2012 2013 1504 Fett og oljer av fisk 2014 2015 2016 1514 Raps-, rybs- og sennepsolje 2012 2013 2014 2015 2016 1905 Brød, kaker, kjeks og annet bakverk 0901 Kaffe 1201 Soyabønner Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 22 IMPORT AV SENTRALE VARER • Høyere import av potet, mindre import av korn Mengde i 1000 tonn Verdi i mill. kroner 2016 Endring fra 2015 2016 Endring fra 2015 Basisvarer, totalt 3 927 1,0 % 42 850 6,6 % Herav, kjøtt 30 -6,1 % 1 714 -1,6 % Ost 11 6,2 % 774 8,6 % Potet 60 22,9 % 318 38,6 % Grønnsaker 128 1,7 % 2 439 5,3 % Frukt og bær 353 0,6 % 5 353 7,1 % Korn 411 -15,3 % 999 -16,4 % Bearbeidede varer (prot. 3) 966 0,4 % 19 196 1,3 % Herav handel med EU 501 5,4 % 13 933 8,1 % Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 23 IMPORT AV SENTRALE VARER OVER TID Kjøtt Ost Potet Grønnsaker Frukt og bær Korn Mrd. kroner 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 24 HVOR IMPORTERER VI FRA? Import fordelt på landgrupper i 2016 70,0 Nulltoll-land 60,0 Mrd. kroner Andre i-land Mill. kr. Andre u-land 50,0 EU EU 40 132 40,0 Andre i-land 7 442 Andre u-land 13 490 30,0 20,0 Nulltoll-land 983 10,0 0,0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 25 MEST IMPORT FRA DE NÆRMESTE - Størst import fra Danmark og Sverige 6 Mrd. kroner 5 4 3 2 1 0 2005 2014 2015 2016 Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 26 IMPORTEN ER FOR DET MESTE TOLLFRI toll < 2 kr/kg 9,4 % tollfri 80,8 % toll >= 2 kr/kg 9,8 % Mye fiskefôr Frukt og nøtter 8 toll >= 2 kr/kg Importverdi (mrd. kroner) 7 6 5 toll < 2 kr/kg tollfri 4 3 2 1 - Grønnsaker Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta Tolltariffens kapittel Bakverk 27 STOR IMPORT AV RÅVARER TIL FISKEFÔR • Ingen egen definisjon på fiskefôr i tolltariffen • Anslag på import av råvarer til fiskefôr: Nulltoll-land 1% • 1,6 mill. tonn • 13,9 mrd. kroner Andre u-land 32 % Andre i-land 26 % EU 41 % Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 28 EKSPORT I 2016 Hvor eksporterer vi? Hva eksporterer vi? Mill. kroner Endring fra 2015 Sverige 1 857 8% Danmark 1 453 -10 % USA 1 353 Storbritannia Mill. Endring fra kroner 2015 (2106) Tilberedte næringsmidler 1 388 20 % (1504) Fett og oljer av fisk 1 095 3% (2309) Tilberedte produkter til dyrefôr. 873 37 % 21 % (2301) Mel og pelleter av kjøtt, fisk osv. 770 -17 % 695 11 % (2304) Oljekaker o.l. (fra soyaolje) 746 10 % Tyskland 670 23 % (0406) Ost og ostemasse. 633 2% Finland 496 -12 % (1507) Soyaolje 523 18 % Nederland 356 8% (2201) Vann 458 13 % Italia 298 2% (4301) Rå pelsskinn 446 -16 % Japan 266 -25 % (2208) Brennevin 354 52 % Færøyene 246 66 % 2 306 21 % Øvrige land Kilde: SSB Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 29 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN SÅ LANGT - PAUSE Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 30 MARKEDENE FOR MELK UTE OG HJEMME Hans Kjetil Bjørnøy Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 31 ØKT GLOBAL PRODUKSJON I 2015 900 Produksjon i 2015 799 800 EU 700 Millioner tonn 600 500 Andre land 400 300 India 200 100 0 Norge Brasil Kina Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta USA 32 STORE PRODUKSJONSLAND, EKSPORTØRER, IMPORTØRER Produksjon Land EU 28 India USA Kina Brasil Russland New Zealand Tyrkia Mexico Ukraina Andre land Verden Mill. tonn 162,9 146,0 94,5 43,4 30,5 29,7 22,3 20,1 11,7 11,5 226,5 799,1 Import Land Kina Mexico Algerie Japan Indonesia Russland USA Egypt Korea Nigeria Andre land Verden Mill. tonn 6,9 4,0 4,0 3,1 2,3 2,2 2,1 1,6 1,4 1,1 36,7 65,3 Eksport Land New Zealand EU 28 USA Australia Argentina Uruguay Egypt Sveits Iran Tyrkia Andre land Verden Mill. tonn 20,2 18,5 9,3 4,3 2,1 1,2 1,1 0,8 0,5 0,5 12,8 71,3 % av prod. 91 % 11 % 10 % 42 % 19 % 57 % 19 % 19 % 7% 2% 6% 8,9 % Omregnet til mengde melk av landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 33 MINDRE MELK FRA DE STORE EKSPORTLANDENE I 2016 EU: jan- nov 2016 opp 0,7 prosent i melkeproduksjon. Men: Første halvdel av 2016 viste stor vekst i produksjonen av melk Andre haldel av 2016 viser nedgang. Novembertall viser reduksjon på 4 prosent mot november 2015 NZ: Tall for inneværende sesong (juni 16 – mai 17) viser 3 prosent reduksjon per november sammenlignet med forrige sesong Australia: I inneværende sesong (juli 16 – juni 17) er man per desember 8,5 prosent under forrige sesong USA: Viser økning i produksjonen på nesten 2 prosent fra 15 til 16. Økt innenlands forbruk og vanskeligere eksportsituasjon pga. sterk dollar Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 34 PRISUTVIKLING MEIERIPRODUKT Skummetmelkpulver 40 35 35 30 30 NOK/kg 40 25 20 25 20 15 10 10 2014 2015 tysk amerikansk norsk 2016 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 15 2013 20 17 2013 nederlandsk new zealandsk Smør 50 Helmelkpulver 45 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 NOK/kg 45 2015 2016 tysk nederlandsk new zealandsk norsk 20 17 Ost 70 45 2014 60 40 50 25 30 20 20 15 10 2013 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 40 2014 2015 2016 tysk nederlandsk new zealandsk norsk 20 17 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 NOK/kg 30 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 NOK/kg 35 2013 norsk ost tysk gouda EU gouda 2014 2015 2016 20 17 EU cheddar råmelks emment. emmenthaler 35 PRIS TIL PRODUSENT UTE MOT NORSK MÅLPRIS 5,5 5,0 4,5 Kr/liter 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Norsk målpris Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta EU New Zealand USA Emmi A.G., Sveits 36 35,00 3,00 30,00 2,50 25,00 2,00 20,00 1,50 15,00 1,00 10,00 kr/liter 3,50 kr/liter Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta euro/100 kg ØKT DIFFERANSE MELLOM MÅLPRIS OG EU-PRIS euro/100 kg 37 MINDRE NORSK MELK I 2016 1542,3 mill. liter, minus 13,3 mill. liter fra 2015 1522,8 mill. liter kumelk (-13,5 mill. liter) 20,4 mill. liter geitmelk (+0,2 mill. liter) Foto: J.F. Djenner, Samfoto Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 38 MEN OVERSKUDD I MARKEDET Det er store reguleringslagre av meieriprodukter ved utgangen av 2016: Ost 8000 tonn, litt ned fra 2015 Skummetmelkpulver 1300 tonn, opp 250 tonn Smør 2550 tonn, ned 100 tonn Reguleringseksport av smør i 2016 på vel 1000 tonn Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 39 MYE AV MELKA BRUKES TIL OST Av norsk melkeproduksjon på 1543 mill. liter er ost det produktet som det går mest melk til. 785 mill. liter ble brukt til osteproduksjon 460 mill. liter ble brukt til drikkemelk 108 mill. liter til tørrmelk 57 mill. liter til fruktyoghurt 54 mill. liter til ferske oster 79 mill. liter til andre produksjoner Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 40 IMPORTEN LITT REDUSERT Totalt sett gikk importen av meieriprodukter litt ned Ost er det største importproduktet i mengde og verdi Går litt opp i importert mengde og verdi Mengde (tonn) Tollposisjon 2014 2015 2016 31 13 13 722 988 1 076 7 872 8 531 7 589 Myse 356 306 296 Smør 432 359 391 9 988 10 735 11 405 19 402 20 932 20 770 Flytende melk Pulver og konsentrert melk Yoghurt og syrnet melk Yoghurt er nest største importerte meieriprodukt. Importen ble redusert 11 prosent i mengde og 3 prosent i verdi Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta Ost Totalt meierivarer kap. 04 41 PRISEN PÅ MELK HAR GÅTT OPP 2005 2013 2014 2015 2016 Målpris/styringspris – 1. halvår 3,79/ 3,77 4,82/ - 5,05/ - 5,20/ - 5,28/ - – 2. halvår 3,82/ - 5,05/ - 5,20/ - 5,28/ - 5,38/ - – 1. halvår 3,72 4,82 5,06 5,22 5,25 – 2. halvår 3,82 5,05 5,19 5,29 5,38 Veid gj.sn. noteringspris 3,77 4,92 5,12 5,25 5,31 råvare1 3,54 4,65 4,85 5,02 Utbetalt fra Tines industridel2 0,10 0,26 0,43 0,59 Totalt utbetalt 3,64 4,91 5,28 5,61 Noteringspris Utbetalt fra Tine Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 42 DE NORSKE MARKEDENE FOR JORDBRUKSVARER I 2016 Runa Himle Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 43 MYE, MASSE, MER, MEST… Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 44 TEGN TIL OPPSVING FOR NORSK KORNPRODUKSJON De siste tre kornårene har vært bedre enn snittet for de siste ti årene 2015–2016: totalt 1,3 mill. tonn korn, erter og oljefrø Lavt proteininnhold 31 prosent av hveteavlinga holdt matkvalitet Lite behov for å importere fôrkorn Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 45 MER MATKORN I 2016–2017 Mer matkorn i norsk avling, importandel trolig 29 prosent Importbehov matkorn 90 000 tonn – laveste siden 2007–2008 Bedre kvalitet og høyere proteinandel Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 1 000 tonn Forventer produksjon på 1,23 mill. tonn korn, erter og oljefrø inneværende sesong 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - Fôrkorn norsk Fôrkorn import (karbo) Matkorn norsk Matkorn import 46 STABILT KRAFTFÔRSALG – ØKNING FOR FJØRFEFÔR 2 000 1 800 Omsetning i 1 000 tonn 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Drøvtygger Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta Svin Fjørfe Annet fôr 47 KRAFTFÔR I ENDRING Lavere andel karbohydratråvarer i fôret Mer av karbohydratene kommer fra proteinråvarer, eks. rapsmel Økt import av karbohydratråvarer Importert andel av totalt råvareforbruk: - 43 prosent i 2015 - 29 prosent i 2009 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 48 PRODUKSJONSVEKST FOR ALLE KJØTTSLAG Salgsvekst muliggjorde sterk produksjonsøkning for kylling, +7,4 prosent Effektivitetsøkning i svinekjøttproduksjonen, + 2 prosent Flere sau og lam, men lavere vekter, + 2 prosent Høyere slaktevekter og flere kyr og okser til slakt, + 3 prosent Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 49 OVERSKUDD AV SAUEOG LAMMEKJØTT Fire år med vekst i produksjonen etter flere år med underskudd og stor import Salgsnedgang siste tre år Flere sau og lam driver produksjonsveksten Overskudd på 1 770 tonn i 2016 3 200 tonn sau/lam på reguleringslager 1.1.2017 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 50 NORSK STORFEPRODUKSJON I VEKST ETTER ÅR MED NEDGANG Flere kyr i 2015 og 2016 400 000 120 000 350 000 100 000 80 000 250 000 200 000 60 000 150 000 Tonn Antall dyr 300 000 40 000 100 000 20 000 50 000 0 0 1999 2001 2003 2005 Norsk produksjon av storfekjøtt Melkekyr per 31. juli Kyr i alt Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 2007 2009 2011 2013 2015 Import av storfekjøtt Ammekyr for kjøttprod. per 31. juli Engrossalg storfekjøtt 51 OVERSKUDD AV SVINEKJØTT – BALANSE FOR EGG Større produksjon enn salg av svin Større salg – markedsbalanse for egg Nytt overskudd av svinekjøtt etter balanse i 2015 Salgsvekst på 3 prosent Stabilt engrossalg og produksjonsøkning på 2 prosent Flere levendefødte og avvendte grisunger per kull driver veksten Ikke tollnedsettelse på ribbe i 2016 Overskudd på 2 330 tonn Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta Produksjonsøkning på 1 prosent Tilførslene av egg redusert med 737 tonn gjennom førtidsslakting – mot 2 000 tonn i 2015 Tomt reguleringslager høsten 2016 Økt import av skallegg innenfor kvoter 52 VARIABELT ÅR FOR FRUKT OG GRØNT Fortsatt sterk importkonkurranse for mange vekster, som tomater, purre og brokkoli Stor norsk potetavling og økt forbruk av norske poteter Mye gulrot høsten 2016 – store lagre fram mot neste sesong Målpris oppnådd for løk, rosenkål, gulrot, agurk og eple Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 53 GOD FRUKTSESONG, LITE BÆR – MER BRINGEBÆR TIL INDUSTRIEN Eple: stor avling, men produksjonen er mindre enn etterspørselen – høy produsentpris og målpris oppnådd Jordbær: kvalitetsutfordringer og mindre norsk avling til konsum – salget av jordbær gjennom norske grossister gikk ned Bringebær: stor avling, men kvalitetsutfordring ga mindre konsumbær Mer epler, bringebær og poteter til norsk bearbeidingsindustri Colourbox Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 54 STADIG ØKENDE KONKURRANSE FOR FERDIGVARER RÅK-varer Importen av RÅK-varer økte med 4,9 prosent, til 485 300 tonn. Importverdien økte med 6 prosent Mineralvann, brød/bakverk, sauser, pasta og sukkervarer var største importvarer i mengde. Sterkest importøkning for iskrem, + 56 prosent øl, + 22 prosent Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 55 STØRRE EKSPORT AV RÅK-VARER – ØKTE TILSKUDD TIL NORSKE RÅVARER Eksporten av RÅK-varer økte med 8 prosent i mengde og 15 prosent i verdi Mineralvann, sjokolade, bakervarer, pizza og øl var største eksportvarer i mengde Stor eksportøkning (mengde) for mineralvann sauser knekkebrød sjokolade øl Økte prisforskjeller på råvarer mellom Norge og utlandet ga større utbetaling av prisnedskrivingstilskudd for RÅK-varer. Nedgang i mengde råvarer det ble utbetalt tilskudd for Colourbox Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 56 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 57
© Copyright 2024