JORDBRUKSÅRET 2016
STOR PRODUKSJON I NORGE OG
INTERNASJONALT
17. februar 2017
PROGRAM
Velkommen. Marit Jerven
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Mona Nedberg Østby
Norsk import og eksport av landbruksvarer. Christine Kleppe
Pause
Meierimarkedene ute og hjemme. Hans Kjetil Bjørnøy
Mye, masse, mer, mest. Norske landbruksmarkeder i 2016. Runa Himle
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
2
OMVERDENEN TIL
NORSK
LANDBRUK OG
MATINDUSTRI
Mona Nedberg Østby
Foto: Colourbox
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
3
Politisk uro, men
stabile markeder
 verdensøkonomi og etterspørsel,
produksjon og handel
 matvarepriser og valuta
 Norges handelsavtaler
 utviklingen på verdensmarkedet –
sektor for sektor
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
4
HVA SKJEDDE I 2016?
• verdensøkonomien tar seg opp
• høyere økonomisk vekst i
utviklingslandene
• men….
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
5
FORTSATT VEKST,
MEN MINDRE ENN FØR
6
• etterspørselen øker mest i Asia
• kjøtt vil utgjøre 40 prosent av
produksjonsøkningen
Årlig prosentvekst i handel
• bedre produktivitet gir vekst i
produksjonen
5
4
3
2
1
0
2006-2015
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
2016-2025
6
LAVERE MATVAREPRISER
300
280
260
Indeks 2002-2004=100
240
220
200
180
160
140
120
100
1
3
5
7
2011
9 11 1
3
5
7
2012
9 11 1
3
5
7
2013
Total matprisindeks
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
9 11 1
3
5
7
9 11 1
2014
Kjøtt
Meieri
3
5
7
2015
9 11 1
3
5
7
9 11
2016
Korn
7
KRONEKURSEN FLATET UT
Valuta mot norske kroner,
endring i prosent
2015-2016
Euro
4
Dollar
4
Svenske kroner
3
Danske kroner
4
Pund
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
-8
2014-2015
7
28
4
7
19
8
HANDELSAVTALER VIKTIG FOR NORGE
60 000
• WTO setter rammene
• Sør-Amerika neste?
Eksport i mill. USD
• Vi forhandler med bl. a. EU og Kina
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Brazil
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
Argentina
Uruguay
Paraguay
9
2500
Korn
Friske
grønnsaker
Melk
Poteter
Kjøtt
Egg
Epler
15 %
2%
9%
3%
10 %
3%
10 %
Egg 70
Epler 85
Kjøtt 320
500
Poteter 382
1000
Melk 799
1500
Friske grønnsaker 1 169
Mill. tonn
2000
Korn 2 576
PRODUKSJON OG HANDEL
0
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
10
KORN
PRODUKSJONEN LITT NED I 2015-2016
2 200
30%
2 000
25%
1 600
20%
1 400
1 200
15%
1 000
800
Sluttlager
Produksjon i mill. tonn
1 800
10%
600
400
5%
200
-
0%
Mais
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
Hvete
Bygg
Annet korn
Sluttlager som andel av forbruk
11
KORNPRODUKSJONEN ER
KONSENTRERT OM FÅ LAND
Andre land
Russland
India
EU
Kina
USA
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
Mill. tonn
2015-2016
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
2016-2017
12
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
januar 2017
oktober 2016
juli 2016
500
april 2016
100
januar 2016
1 000
oktober 2015
Amerikansk mathvete
juli 2015
Europeisk mathvete
april 2015
januar 2015
oktober 2014
juli 2014
april 2014
-
januar 2014
Mathvete fra Svartehavet
oktober 2013
200
juli 2013
400
april 2013
USD/tonn
januar 2013
januar 2017
oktober 2016
juli 2016
april 2016
januar 2016
oktober 2015
juli 2015
150
april 2015
januar 2015
oktober 2014
juli 2014
april 2014
januar 2014
oktober 2013
juli 2013
april 2013
januar 2013
LAVERE PRISER
NOK/tonn
3 000
350
2 500
300
250
2 000
1 500
Norsk mathvete
Europeisk mathvete
Amerikansk mathvete
50
Mathvete fra Svartehavet
-
13
KJØTT – LITEN ENDRING FRA I FJOR
120
100
Total produksjon
320 mill. tonn
lam
20
annet kjøtt
egg
storfe
40
• Mer handel, særlig med svin og
fjørfe
fjørfe
60
svin
Mill. tonn
80
• Produksjonen økte litt for de fleste
kjøttslag
0
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
14
KINA PRODUSERER MINDRE SVIN
Andre land
USA
EU
Kina
0
10 000
2016
2015
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
1 000 tonn
15
GRØNNSAKER, POTETER OG FRUKT
Friske grønnsaker: lite handel
1200
Poteter: Europa eksporterer mest
1000
Epler: stor produksjonsvekst
Mill. tonn
800
friske
grønnsaker
600
400
poteter
200
epler
0
1
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
16
KORT OPPSUMMERT:
Lavere vekst og politisk usikkerhet
Matvareprisene har falt
Større produksjon og mer handel
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
17
NORSK IMPORT OG
EKSPORT AV
LANDBRUKSVARER
Christine Kleppe
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
18
LANDBRUKSVARER
IMPORT OG EKSPORT
Importen er mer enn 6 ganger så stor som eksporten
6
70
62,0
4,9
5
60
Mill. tonn
Mrd. kroner
50
4
40
3
30
2
1,0
20
10,0
10
1
0
2000
0
2000
2004
2008
Import
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
2012
Eksport
2004
2008
2012
2016
2016
Import
Eksport
19
HVA IMPORTERER VI?
 De ti største kapitlene i tolltariffen utgjør 80 prosent av importen
-6000%
-5000%
-4000%
-3000%
-2000%
-1000%
(Kap 15) Animalske og vegetabilske oljer
Endring
år
0%
siste
13%
(Kap 23) Reststoffer/avfall ; tilberedt dyrefôr
8%
(Kap 22) Drikkevarer
8%
(Kap 8) Frukt, bær og nøtter
3%
(Kap 21) Forskjellige tilberedte næringsmidler
-10%
(Kap 19) Kornprodukter, bakverk
3%
(Kap 7) Poteter og grønnsaker
12%
(Kap 24) Tobakk
26%
(Kap 11) Mel
11%
(Kap 12) Oljeholdige frø og frukter
0%
0
2
4
6
Mrd. kroner
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
20
IMPORT FORDELT PÅ POSISJONER
Import mill. kroner
2015
2016
Endring fra
2015
(2106) Tilberedte næringsmidler
4 521
3 861
-15 %
(1504) Fett og oljer av fisk
3 199
3 286
3%
(2204) Vin
3 109
3 267
5%
(1514) Raps-, rybs- og sennepsolje
2 400
3 043
27 %
(1905) Brød, kaker, kjeks og annet bakverk
2 730
2 807
3%
(2301) Mel og pelleter av kjøtt, fisk osv.
2 399
2 617
9%
(2309) Tilberedte produkter, til dyrefôr.
2 101
2 172
3%
(1109) Hvetegluten
1 781
2 024
14 %
(2403) Annen bearbeidd tobakk
1 610
1 772
10 %
(1201) Soyabønner
1 584
1 603
1%
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
21
Størst import av tilberedte næringsmidler
Fortsatt høy import av drikkevarer
5
4
Mrd. kr.
Mrd. kr.
UTVALGTE POSISJONER VI IMPORTERER MYE AV
4
3
2
2
1
1
0
2012
2013
2014
2015
0
2016
2012
2106 Tilberedte næringsmidler
2013
2204 Vin
Mrd. kr.
Økt import av olje til dyrefôr
Mrd. kr.
3
4
3
3
2014
2202 Mineralvann
2015
2016
2208 Brennevin og likør
Andre varer
2
2
1
1
0
0
2012
2013
1504 Fett og oljer av fisk
2014
2015
2016
1514 Raps-, rybs- og sennepsolje
2012
2013
2014
2015
2016
1905 Brød, kaker, kjeks og annet bakverk
0901 Kaffe
1201 Soyabønner
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
22
IMPORT AV SENTRALE VARER
• Høyere import av potet, mindre import av korn
Mengde i 1000 tonn
Verdi i mill. kroner
2016
Endring fra
2015
2016
Endring fra
2015
Basisvarer, totalt
3 927
1,0 %
42 850
6,6 %
Herav, kjøtt
30
-6,1 %
1 714
-1,6 %
Ost
11
6,2 %
774
8,6 %
Potet
60
22,9 %
318
38,6 %
Grønnsaker
128
1,7 %
2 439
5,3 %
Frukt og bær
353
0,6 %
5 353
7,1 %
Korn
411
-15,3 %
999
-16,4 %
Bearbeidede varer (prot. 3)
966
0,4 %
19 196
1,3 %
Herav handel med EU
501
5,4 %
13 933
8,1 %
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
23
IMPORT AV SENTRALE VARER OVER TID
Kjøtt
Ost
Potet
Grønnsaker
Frukt og bær
Korn
Mrd. kroner
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
24
HVOR IMPORTERER VI FRA?
Import fordelt på
landgrupper i 2016
70,0
Nulltoll-land
60,0
Mrd. kroner
Andre i-land
Mill. kr.
Andre u-land
50,0
EU
EU
40 132
40,0
Andre i-land
7 442
Andre u-land
13 490
30,0
20,0
Nulltoll-land
983
10,0
0,0
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
25
MEST IMPORT FRA DE NÆRMESTE
- Størst import fra Danmark og Sverige
6
Mrd. kroner
5
4
3
2
1
0
2005
2014
2015
2016
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
26
IMPORTEN ER
FOR DET
MESTE TOLLFRI
toll < 2
kr/kg
9,4 %
tollfri
80,8 %
toll >=
2 kr/kg
9,8 %
Mye fiskefôr
Frukt og
nøtter
8
toll >= 2 kr/kg
Importverdi (mrd. kroner)
7
6
5
toll < 2 kr/kg
tollfri
4
3
2
1
-
Grønnsaker
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
Tolltariffens kapittel
Bakverk
27
STOR IMPORT AV RÅVARER TIL FISKEFÔR
• Ingen egen definisjon på fiskefôr i tolltariffen
• Anslag på import av råvarer til fiskefôr:
Nulltoll-land
1%
• 1,6 mill. tonn
• 13,9 mrd. kroner
Andre u-land
32 %
Andre i-land
26 %
EU
41 %
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
28
EKSPORT I 2016
Hvor eksporterer vi?
Hva eksporterer vi?
Mill. kroner
Endring fra
2015
Sverige
1 857
8%
Danmark
1 453
-10 %
USA
1 353
Storbritannia
Mill. Endring fra
kroner
2015
(2106) Tilberedte næringsmidler
1 388
20 %
(1504) Fett og oljer av fisk
1 095
3%
(2309) Tilberedte produkter til dyrefôr.
873
37 %
21 %
(2301) Mel og pelleter av kjøtt, fisk osv.
770
-17 %
695
11 %
(2304) Oljekaker o.l. (fra soyaolje)
746
10 %
Tyskland
670
23 %
(0406) Ost og ostemasse.
633
2%
Finland
496
-12 %
(1507) Soyaolje
523
18 %
Nederland
356
8%
(2201) Vann
458
13 %
Italia
298
2%
(4301) Rå pelsskinn
446
-16 %
Japan
266
-25 %
(2208) Brennevin
354
52 %
Færøyene
246
66 %
2 306
21 %
Øvrige land
Kilde: SSB
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
29
TAKK FOR
OPPMERKSOMHETEN
SÅ LANGT
- PAUSE
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
30
MARKEDENE FOR
MELK UTE OG
HJEMME
Hans Kjetil Bjørnøy
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
31
ØKT GLOBAL PRODUKSJON I 2015
900
Produksjon i 2015
799
800
EU
700
Millioner tonn
600
500
Andre land
400
300
India
200
100
0
Norge
Brasil Kina
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
USA
32
STORE PRODUKSJONSLAND,
EKSPORTØRER, IMPORTØRER
Produksjon
Land
EU 28
India
USA
Kina
Brasil
Russland
New Zealand
Tyrkia
Mexico
Ukraina
Andre land
Verden
Mill. tonn
162,9
146,0
94,5
43,4
30,5
29,7
22,3
20,1
11,7
11,5
226,5
799,1
Import
Land
Kina
Mexico
Algerie
Japan
Indonesia
Russland
USA
Egypt
Korea
Nigeria
Andre land
Verden
Mill. tonn
6,9
4,0
4,0
3,1
2,3
2,2
2,1
1,6
1,4
1,1
36,7
65,3
Eksport
Land
New Zealand
EU 28
USA
Australia
Argentina
Uruguay
Egypt
Sveits
Iran
Tyrkia
Andre land
Verden
Mill. tonn
20,2
18,5
9,3
4,3
2,1
1,2
1,1
0,8
0,5
0,5
12,8
71,3
% av prod.
91 %
11 %
10 %
42 %
19 %
57 %
19 %
19 %
7%
2%
6%
8,9 %
Omregnet til mengde melk av landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
33
MINDRE MELK FRA DE STORE
EKSPORTLANDENE I 2016
EU: jan- nov 2016 opp 0,7 prosent i melkeproduksjon. Men:
Første halvdel av 2016 viste stor vekst i produksjonen av melk
Andre haldel av 2016 viser nedgang. Novembertall viser reduksjon på 4
prosent mot november 2015
NZ: Tall for inneværende sesong (juni 16 – mai 17) viser 3 prosent reduksjon
per november sammenlignet med forrige sesong
Australia: I inneværende sesong (juli 16 – juni 17) er man per desember 8,5
prosent under forrige sesong
USA: Viser økning i produksjonen på nesten 2 prosent fra 15 til 16. Økt
innenlands forbruk og vanskeligere eksportsituasjon pga. sterk dollar
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
34
PRISUTVIKLING MEIERIPRODUKT
Skummetmelkpulver
40
35
35
30
30
NOK/kg
40
25
20
25
20
15
10
10
2014
2015
tysk
amerikansk
norsk
2016
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
15
2013
20
17
2013
nederlandsk
new zealandsk
Smør
50
Helmelkpulver
45
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
NOK/kg
45
2015
2016
tysk
nederlandsk
new zealandsk
norsk
20
17
Ost
70
45
2014
60
40
50
25
30
20
20
15
10
2013
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
40
2014
2015
2016
tysk
nederlandsk
new zealandsk
norsk
20
17
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
NOK/kg
30
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
NOK/kg
35
2013
norsk ost
tysk gouda
EU gouda
2014
2015
2016
20
17
EU cheddar
råmelks emment.
emmenthaler
35
PRIS TIL PRODUSENT UTE MOT NORSK
MÅLPRIS
5,5
5,0
4,5
Kr/liter
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
Norsk målpris
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
EU
New Zealand
USA
Emmi A.G., Sveits
36
35,00
3,00
30,00
2,50
25,00
2,00
20,00
1,50
15,00
1,00
10,00
kr/liter
3,50
kr/liter
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
euro/100 kg
ØKT DIFFERANSE MELLOM MÅLPRIS OG
EU-PRIS
euro/100 kg
37
MINDRE NORSK
MELK I 2016
 1542,3 mill. liter, minus 13,3 mill. liter fra
2015
 1522,8 mill. liter kumelk (-13,5
mill. liter)
 20,4 mill. liter geitmelk (+0,2 mill.
liter)
Foto: J.F. Djenner, Samfoto
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
38
MEN OVERSKUDD I MARKEDET
Det er store reguleringslagre av meieriprodukter ved utgangen av 2016:
Ost 8000 tonn, litt ned fra 2015
Skummetmelkpulver 1300 tonn, opp 250 tonn
Smør 2550 tonn, ned 100 tonn
Reguleringseksport av smør i 2016 på vel 1000 tonn
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
39
MYE AV MELKA BRUKES TIL OST
Av norsk melkeproduksjon på 1543 mill. liter er ost det produktet som det går
mest melk til.
785 mill. liter ble brukt til osteproduksjon
460 mill. liter ble brukt til drikkemelk
108 mill. liter til tørrmelk
57 mill. liter til fruktyoghurt
54 mill. liter til ferske oster
79 mill. liter til andre produksjoner
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
40
IMPORTEN LITT REDUSERT
Totalt sett gikk importen av
meieriprodukter litt ned
Ost er det største importproduktet i
mengde og verdi
Går litt opp i importert mengde
og verdi
Mengde (tonn)
Tollposisjon
2014
2015
2016
31
13
13
722
988
1 076
7 872
8 531
7 589
Myse
356
306
296
Smør
432
359
391
9 988
10 735
11 405
19 402
20 932
20 770
Flytende melk
Pulver og konsentrert melk
Yoghurt og syrnet melk
Yoghurt er nest største importerte
meieriprodukt. Importen ble
redusert 11 prosent i mengde og 3
prosent i verdi
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
Ost
Totalt meierivarer kap. 04
41
PRISEN PÅ MELK HAR GÅTT OPP
2005
2013
2014
2015
2016
Målpris/styringspris – 1. halvår
3,79/ 3,77
4,82/ -
5,05/ -
5,20/ -
5,28/ -
– 2. halvår
3,82/ -
5,05/ -
5,20/ -
5,28/ -
5,38/ -
– 1. halvår
3,72
4,82
5,06
5,22
5,25
– 2. halvår
3,82
5,05
5,19
5,29
5,38
Veid gj.sn. noteringspris
3,77
4,92
5,12
5,25
5,31
råvare1
3,54
4,65
4,85
5,02
Utbetalt fra Tines industridel2
0,10
0,26
0,43
0,59
Totalt utbetalt
3,64
4,91
5,28
5,61
Noteringspris
Utbetalt fra Tine
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
42
DE NORSKE
MARKEDENE FOR
JORDBRUKSVARER
I 2016
Runa Himle
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
43
MYE, MASSE, MER, MEST…
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
44
TEGN TIL OPPSVING
FOR NORSK
KORNPRODUKSJON
 De siste tre kornårene har vært bedre enn
snittet for de siste ti årene
 2015–2016: totalt 1,3 mill. tonn korn, erter og
oljefrø
 Lavt proteininnhold
 31 prosent av hveteavlinga holdt
matkvalitet
 Lite behov for å importere fôrkorn
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
45
MER MATKORN I 2016–2017
Mer matkorn i norsk avling,
importandel trolig 29 prosent
Importbehov matkorn
90 000 tonn – laveste
siden 2007–2008
Bedre kvalitet og høyere
proteinandel
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
1 000 tonn
Forventer produksjon
på 1,23 mill. tonn
korn, erter og oljefrø
inneværende
sesong
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
-
Fôrkorn norsk
Fôrkorn import (karbo)
Matkorn norsk
Matkorn import
46
STABILT KRAFTFÔRSALG –
ØKNING FOR FJØRFEFÔR
2 000
1 800
Omsetning i 1 000 tonn
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
Drøvtygger
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
Svin
Fjørfe
Annet fôr
47
KRAFTFÔR I ENDRING
Lavere andel
karbohydratråvarer
i fôret
Mer av karbohydratene
kommer fra proteinråvarer, eks. rapsmel
Økt import av
karbohydratråvarer
Importert andel av
totalt råvareforbruk:
- 43 prosent i 2015
- 29 prosent i 2009
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
48
PRODUKSJONSVEKST
FOR ALLE KJØTTSLAG
 Salgsvekst muliggjorde sterk
produksjonsøkning for kylling,
+7,4 prosent
 Effektivitetsøkning i svinekjøttproduksjonen, + 2 prosent
 Flere sau og lam, men lavere
vekter, + 2 prosent
 Høyere slaktevekter og flere kyr og
okser til slakt, + 3 prosent
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
49
OVERSKUDD AV SAUEOG LAMMEKJØTT
Fire år med vekst i
produksjonen etter flere
år med underskudd og
stor import
Salgsnedgang siste
tre år
Flere sau og lam driver
produksjonsveksten
Overskudd på 1 770 tonn
i 2016
3 200 tonn sau/lam på
reguleringslager 1.1.2017
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
50
NORSK STORFEPRODUKSJON I VEKST
ETTER ÅR MED NEDGANG
Flere kyr i 2015
og 2016
400 000
120 000
350 000
100 000
80 000
250 000
200 000
60 000
150 000
Tonn
Antall dyr
300 000
40 000
100 000
20 000
50 000
0
0
1999
2001
2003
2005
Norsk produksjon av storfekjøtt
Melkekyr per 31. juli
Kyr i alt
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
2007
2009
2011
2013
2015
Import av storfekjøtt
Ammekyr for kjøttprod. per 31. juli
Engrossalg storfekjøtt
51
OVERSKUDD AV SVINEKJØTT –
BALANSE FOR EGG
Større produksjon enn salg av svin
Større salg – markedsbalanse for egg
Nytt overskudd av svinekjøtt etter
balanse i 2015
Salgsvekst på 3 prosent
Stabilt engrossalg og
produksjonsøkning på 2 prosent
Flere levendefødte og avvendte
grisunger per kull driver veksten
Ikke tollnedsettelse på ribbe i 2016
Overskudd på 2 330 tonn
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
Produksjonsøkning på 1 prosent
Tilførslene av egg redusert med
737 tonn gjennom førtidsslakting –
mot 2 000 tonn i 2015
Tomt reguleringslager høsten 2016
Økt import av skallegg innenfor kvoter
52
VARIABELT ÅR FOR
FRUKT OG GRØNT
 Fortsatt sterk importkonkurranse
for mange vekster, som tomater,
purre og brokkoli
 Stor norsk potetavling og økt
forbruk av norske poteter
 Mye gulrot høsten 2016 – store
lagre fram mot neste sesong
 Målpris oppnådd for løk, rosenkål,
gulrot, agurk og eple
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
53
GOD FRUKTSESONG, LITE BÆR –
MER BRINGEBÆR TIL INDUSTRIEN
Eple: stor avling, men produksjonen
er mindre enn etterspørselen – høy
produsentpris og målpris oppnådd
 Jordbær: kvalitetsutfordringer og
mindre norsk avling til konsum –
salget av jordbær gjennom norske
grossister gikk ned
Bringebær: stor avling, men
kvalitetsutfordring ga mindre
konsumbær
Mer epler, bringebær og poteter til
norsk bearbeidingsindustri
Colourbox
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
54
STADIG ØKENDE
KONKURRANSE FOR
FERDIGVARER
RÅK-varer
 Importen av RÅK-varer økte med 4,9
prosent, til 485 300 tonn.
Importverdien økte med 6 prosent
 Mineralvann, brød/bakverk, sauser,
pasta og sukkervarer var største
importvarer i mengde.
 Sterkest importøkning for
 iskrem, + 56 prosent
 øl, + 22 prosent
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
55
STØRRE EKSPORT AV RÅK-VARER –
ØKTE TILSKUDD TIL NORSKE RÅVARER
 Eksporten av RÅK-varer økte med 8
prosent i mengde og 15 prosent i verdi
 Mineralvann, sjokolade, bakervarer, pizza
og øl var største eksportvarer i mengde
 Stor eksportøkning (mengde) for
 mineralvann
 sauser
 knekkebrød
 sjokolade
 øl
 Økte prisforskjeller på råvarer mellom
Norge og utlandet ga større utbetaling av
prisnedskrivingstilskudd for RÅK-varer.
Nedgang i mengde råvarer det ble utbetalt
tilskudd for
Colourbox
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
56
TAKK FOR
OPPMERKSOMHETEN
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
57