Oslo Havn KF MØTEINNKALLING
Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Møtetid: Forfall Havnestyresalen 16.02.2017 kl. 16:00 meldes til utvalgssekretær Lise M. Bye, tlf, 901 26 115. E-post: [email protected]. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer Innkalling er utsendt i AdminControl. er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlemmer. Havnestyresaker Innhold Lukket I Protokoll fra havnestyrets møte 19.01.2017 II Avgradering III Rapport vedr. bruk av fullmakter IV Habilitet av saker Administrasjonen kan ikke se havnestyrets medlemmer er inhabile i saker som skal behandles på dette møtet. V Havnestyresaker til behandling ST 10/17 Årsberetning og regnskap 2016 ST11/17 Justering av investeringsbudsj ettet -mindreforbruk -rebevilges 2017, endret kostnadsramme/fremdrift og nye prosjekter 2017 ST 12/17 Arbeidsmiljø ST 13/17 Fremtidig lokalisering av hovedadministrasjonen Havn KF, alternativsvurdering ST 14/17 Studietur for Havnestyret ST 15/17 Rekruttering ST 16/17 Arbeid ST 17/17 ><><><>< European Sea Ports Organisation ST 18/17 HAV Eiendom ST 19/17 Opphevelse Sjursøya ST 20/17 BEKKELAGET STRATEGI ST 21/17 Rullering Havneplan ST 22/17 Partneravtaler 2017 ST 23/17 Karbonfangst: mellomlagring ST 24/17 Innlandsterminaler ST 25/17 Energiknutepunkt ST 26/17 Markedsbehov VI Eventuelt og sykefravær 2016 2017 - Status X X i Oslo 2017 av ny havnedirektør til Oslo Havn KF X med ny havne— og farvannslov (ESPO) AS - Handlingsplan 2017 av forskn'fter for tankskipsutstikkeren - MULIGHETS STUDIE OG 2017-2034 og utskiping Oslo laste- og losseutstyr X X Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. 10/17 Utvalg Havnestyre Saksbehandlende Saksbehandler: Dato: Møtedato 16.02.2017 avdeling: Stab Tore Beitveit /seksjonsleder 08.02.2017 Saksnummer: Arkivref: Sak: Årsberetning og regnskap forslag og it 2017/889 1063 9/2017 2016 Saken gjelder: Havnedirektøren legger med dette fram for havnestyret Oslo Havn KF (vedlagt) til godkjenning og vedtak. Havnedirektørens økonomi årsberetning og regnskap for 2016 for til vedtak: 1. Årsregnskap 2016 vedtas med slike årsavslutningsdisposisjoner: a. Driftsregnskapet avsluttes med regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 124,4 millioner. b. Investeringsregnskapet avsluttes med udisponert kr. 17,3 millioner. 2. Fremlagt årsberetning Anne Sigrid Hamran havnedirektør Vedlegg: 1 Årsberetning 2016 2 Regnskap 2016 for 2016 vedtas. Solveig Eikeland stabsdirektør E'!” er .a.. ...- )». i 1 ,.! 91 OZ Buyulelaqsrgr NAVH O'ISO I? Innhold 1 STYRELEDERS 2 ANSVARSOMRÅDE ................................................................................................................................................ 5 .............................................................................................................................. BERETNING HAV EIENDOM AS .................................................................................................................................................................. 3 MÅLOPPNÅELSE, 4 3.1.a Situasjonsbeskrivelse 3.1.b Mål, tiltak 3.1.c Risikostyring og internkontroll DRIFTSREGNSKAP 4.2 INVESTERINGSREGNSKAP 4.3 BALANSEREGNSKAP .................................................................................... TILTAK FOR Å BEDRE SERVICE OVERFOR BRUKERNE SAKSBEHANDLINGSTID HANDLINGSPLAN 5.3.2 UNIVERSELL 13 ............................................................................................................................ 5.2 5.3. 1 12 ................................................................................................................................................. RAPPORTERING .......................................................................................... ............................................................................................................................................ FOR MENNESKER UTFORMING ................................................................................................................................... 5.4 TILTAK / AKTIVITETER I TRÅD MED OSLO KOMMUNES 5.5 LIKESTILLINGSTILTAK RETTET MOT BYENs FOLKEHELSEPLAN Medarbeider-undersøkelse 5.6.3 Sykefravær INNBYGGERE ..................................................................................... ............................................................................................................................ FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES 5.8 REKRUTTERING 5.9 BRUK AV KONSULENTER 5.10 OPPDRAG AV OSLO VIRKSOMHETER .................................................................. ............................................................................................................................. I TILDELINGSBREV KOMMUNES AV VERBALVEDTAK OG KLIMARAPPORT OG FLERTALLSMERKNADER 2016 17 18 21 ..................................... ..................................................... 7 .1 UTKVITTERINGAV BYSTYRETS MERKNADER OG VERBALVEDTAK........................................................................ 7 .2 MERKNADER FRA KOMMUNEREVISJON 15 16 16 19 .................................................................................................. MILJØ 15 18 ......................................................................................................................................... OG BESTILLINGER UTARBEIDELSE OPPFØLGING AV LfERLINGER 14 16 ........................................................................................................................................................ 5.7 13 15 ........................................................... RAPPORTERINGINNEN HR-OMRÅDET OG HELSE, MILJØ OG SIKKERHET(HMS) .............................................. 5. 6. ] Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen ........................................................................................... 5. 6. 2 13 14 ............................................................. MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 10 10 ............................................................................................................................. 5.1 5.6 9 20 1 6 ......................................................................................................................................... 2016 6 7 ................................................................................................................................ OG REGNSKAP 6 6 ........................................................................................................................... AV BUDSJETT 4.1 SIERSKILT .................................................................. ............................................................................................................................................. og resultatindikatorer SAMMENLIGNING 5 OG RISIKOVURDERINGER RESULTATER 3 OG KONTROLLUTVALGET ....................................................................... 25 26 26 26 Side 2 av 30 1 STYRELEDERS BERETNIN G Oslo Havn KF avsluttet 2016 med at det ble oppnevnt nytt havnestyre og ny styreleder. Oslo har hatt Bernt Stilluf Karlsen som styreleder i 16 år, og det er flere styremedlemmer som har lang tid. I løpet av disse årene har havna gjennomgått en total forvandling og det er investert milliarder kroner, i hovedsak med midler fra byutviklingsområdene. Havn KF sittet over mer enn 2 Tjuvholmen og Bjørvika/ Sørenga/Bispevika/ Grønlia er fraflyttet som havn og er ferdig byutviklet, eller under planlegging eller bygging. Sjursøya, Kneppeskjær, Bekkelagskaiene og Kongshavn er bygget ut, modernisert og effektivisert. Havnas kraner er byttet ut med nye. Vippetangen og Hjortnes er effektivisert og modernisert. Byhavna med Langkaia, Revierkaia, Akershusstranda og Rådhuskaiene er oppgradert og .ort til viktige deler av Havnepromenaden. Fjordbunnen er mudret og vannet er rent. Havnas kunder har bidratt med effektivisering av virksomhetene, og kontraktene er oppdatert blant annet med fokus på miljø. I 2016 ble Oslo Havn KFs organisasjon nedskalert og effektivisert i tråd med endrede oppgaver og arbeidsformer. 2016 ble preget av konsolidering: Containteroperatøren på Sjursøya gikk over i normal driftsfase etter at virksomheten var samlet, infrastrukturen var ferdig og utstyret på plass. Oslo Havn KF som organisasjon er på femten år mer enn halvert, og møtte i 2016 nye utfordringer med nedbemanning og overtallighet. Vi har nå en sunn økonomi med reduserte driftsutgifter, og kan møte konkurransen fra vei og andre havner. På investeringssiden er det Byhavna som har vært hovedsatsningen med stort behov for å bygge om og gjennomføre tungt vedlikehold av Rådhusbryggene og Akershusstranda. Etter dette vil fokuset igjen gå til Sydhavna med Kongshavn, Nordre Sjursøykai og Ormsund. På Filipstad er det gjennomført avtaler med nødvendige virksomheter for å flytte havnevirksomheten til Sydhavna, slik at byutviklingen kan starte så snart nye arealplaner blir vedtatt. Oslo befolkning vokser og med øket forbruksvekst er det viktig at godset blir transport den miljøvennlige Sjøveien. Havna ligger midt i byen dit gods og passasjerer skal. Beliggenheten forplikter oss til å være ekstremt arealeffektive, og med høyproduktive havnearealer. Oslo Havn KF skal bidra kraftig til at Oslo kommunes miljømål nås, og det må velges langsiktige og bærekraftige løsninger. Havnestyret har i 2016 hatt Fra 01.01.2016 til og med Politisk oppnevnte: Karlsen, Bernt Stilluf Kalheim, Terje Ditlev-Simonsen, Per Vinje, Kristin Brukerrepresentant Sæther, Erling Ansattes Hanssen, Kylling, følgende sammensetninger: 13.10.2016 Venstre — leder Arbeiderpartiet Høyre Høyre Arvid NHO representanter: Rolf Mauritz (årets 2 første Tine (årets 2 første møter) Logistikk — nestleder og Transport møter) Fylkesoppnevnt Lars Birger Salvesen Røberg—Larsen, Bjørn Jarle Akershus fylke —Krf vararepr. for fylkene Ap Side 3 av 30 Fra 13.1 0.2016 til 31.12.201 Politisk oppnevnte: Schjerva, Roger Lae, Erling Agerbak-Jensen, Merete Singsaas, Hilde Elgvin, Geir Rognlien Kjosbakken, Silje 6 Brukerrepresentant Haugvad, Tom Ansattes Arbeiderpartiet —leder Høyre —nestleder Høyre Arbeiderpartiet Miljøpartiet De Grønne Rødt NHO Logistikk representanter: Gromsrud, Laskemoen, Kenneth (årets 5 siste møter) Ola (årets 5 siste møter) Fylkesoppnevnt Lars Birger Salvesen Røberg-Larsen, Bjørn Jarle Akershus vararepr. Styret har i 2016 avholdt 7 møter og behandlet 32 saker. 80 saker og i 2014 var det 1 1 møter og 77 saker. I 2016 overlate og Transport har aktiviteten til nytt styre i styret vært lavere enn normalt. større strategiske beslutninger. fylke — Krf for fylkene Ap I 2015 ble det avholdt Dette skyldes 8 møter at avtroppende og behandlet styre ønsket Havnevirksomheten har vært i en konsolideringsfase, og de store investeringene i Sydhavna har vært under avslutning. Byutviklingen i Bjørvika er i godt gjenge, og det er god dialog med datterselskapet. Byutviklingsområdet på Vippetangen er under planlegging. Områdereguleringen Filipstad er oversendt rådhuset og venter på løsning. å i 2016 av De mest krevende sakene i 2016 har vært etableringen av stykkgodsterminal på Ormsund og utleie av Bekkelagstunet. Containerterminalen ble flyttet som planlagt ultimo 2015, og godstrafikken 'ennom området ble stengt når nytt kryss var på plass. Nabolaget har sterke ønsker om at det ikke lenger skal være havn i området, og dette er i konflikt med vedtatte målsetninger om klimavennlig godstransport til Oslo. Roger Schjerva styreleder Oslo Havn KF Side 4 av 30 2 ANSVARSOMRÅDE Ansvarsområde og hovedoppgaver Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift ved å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. Oslo Havn KF er «Landlord», det vil si at all virksomhet brukere) etter kontrakter slik som terminaloperatører, drives av private aktører samlastere, linjeagenter, (også kalt havnas speditører med flere. Rammebetingelser for foretaket Oslo Havn KF er et kommunalt foretak under Byrådsavdeling næring og eierskap i Oslo kommune, (frem til 1.1.2016 under avdeling for miljø og samferdsel.) Foretaket har eget styre i henhold til lov og utpekes av byrådet. Virksomheten i Oslo havn reguleres av havneog farvannsloven, forskrift om bruk av og orden i Oslo havnedistrikt, vedtekter for Oslo Havn KF og diverse andre lover og forskrifter. Organisasjon / bemanning Oslo Havn KF hadde 97 faste stillinger 01.01.16 Ansatte Årsverk pr. 31.12.2016. 01.01.17 Antall utførte årsverk i 2016 var 94,57. Endring 118 97 -21 116,18 94,57 -21.6 Oslo Havn KF satte pr. 1. mars ny organisasjon. Dette medførte en overtallighet på 17 stillinger. I 2016 er det gjennomført et arbeid i forhold til å finne nye arbeidsplasser for de overtallige. Status pr. 31. desember er at HAV har 9 overtallige, hvorav 7 har midlertidige løsninger som midlertidig uførepensjon, permisjon uten lønn, midlertidig engasjement internt i HAV og praksisplass utenfor HAV. I tillegg er noen vakante stillinger pga. pensjon eller oppsigelser, ikke blitt erstattet. Organisasjonskart Oslo Havn KF: (I Side 5 av 30 HAV Eiendom AS HAV Eiendom AS (HAV E) ble stiftet 7. april 2003. Selskapet er et heleid datterselskap av Oslo Havn KF og har som formål å forestå byutvikling av havnekassens eiendommer i Bjørvikaområdet og derigjennom bidra til finansiering av ny havn for selskapets eier. Selskapet hadde ved utgangen av 2016 8 ansatte (daglig leder vakant). Selskapets aktiviteter har i 2016 blant annet vært fortsettelse av byggearbeider og utleiearbeid for Diagonaleprosjektet på utbyggingsfelt A9. Leiekontrakt med TV2 ble inngått i januar 2016 og Vinmonopolet (hovedkontor) i desember 2016. Videre ble det som følge av inngått avtale med Nordic Choice Hotels som leietaker og salg av prosjektets boligvolum, vedtatt byggestart for prosjektet på utbyggingsfelt B1 i august 2016. Arbeidet med av manglende realisering av en energisentral leveranseavtaler for levering Planarbeidet for Lohavn med skoletomten utføres i samarbeid med Utdanningsetaten, til skoleformål. For feltet A4 (Fiskebrygga) bygningsetaten. Forslaget vedtatt detaljreguleringsplan på utbyggingsfelt av sjøbasert energi. A10 ved Operaen D2, D5 og Grønlikaia nord fordi skolens arealbehov ved Havnelageret ble det i 2015 innebærer bl.a. en nær tredobling i 2. kvartal 2017. er skrinlagt som følge har pågått også i 2016. Arbeidet har økt siden felt D2 ble regulert sendt inn planforslag av regulert volum. til Plan- og Det forventes endelig Selskapet har også i 2016 fulgt opp målsettingen om å gjøre arealer i Bjørvika, som ikke er belagt med anleggsvirksomhet, tilgjengelig for Oslos befolkning, ved blant annet å videreføre virksomheten på øya A1 1 (Sukkerbiten) sør for operaen gjennom sommeren 2016 med tilbud om både servering, småkonserter, firmaevents osv. Selskapets styre består av følgende medlemmer: 0 Anne Sigrid Hamran (leder) Liv Gregersen Kloster Petter Elvestad Steinar Manengen Karin Bing Orgland Kathrin Pedersen Dagfinn Godell Øivind Solbakken (ny ultimo 2016) 3 MÅLOPPNÅELSE, RESULTATER oo RISIKOVURDERINGER 3.1.a Situasjonsbeskrivelse Oslo Havn KF fokuserer godshavn og utviklingen byutviklingsområder. 2016 har ' vært et år med på gjennomføringen av Fjordbyen av Bjørvika, Tjuvholmen og etter mange store og viktige milepæler med hvert i Oslo utbygging Filipstad av Sydhavna og Vippetangen som effektiv som havn: Utbygging av Sjursøya containerterminal fase II ble fullført i 2015 og containertraflkken på Ormsund er nå samlokalisert med Sjursøya, som har blitt en stor og effektiv containerterminal i Oslo havn. Containerhåndteringen skjer på en terminal som er lenger borte fra nære naboer. I 2016 er entreprenører blitt fulgt opp med hensyn til reklamasjoner og tilleggsarbeider. Nye RTGog STS—kraner er innkjørt og i full drift. Side 6 av 30 . . . Buffersonen på Sjursøya sto ferdig i 2016. Dette er et grøntanlegg ut mot sjøen med samme 99199350?” er blitt til kunst landskapsform som øyene i Oslofjorden. En verneverdig kran, Stubbebryteren, og et landemerke som i 2017 skal lyssettes. I 2016 er det blitt arbeidet med å fylle Ormsundterminalen med havneaktiviteter. Det er igangsatt flere prosjekter for å rehabilitere kaier og skur i Pipervika. I 2016 ble opparbeidelse av Nordre Akershuskai med nytt dekke, Sittemøbler og gressplener åpnet. Det vises forøvrig til egen datterselskapet tett. årsberetning for datterselskapet Hav Eiendom AS. Oslo Havn KF følger opp 3.1.b Mål,tiltak og resultatindikatorer I gjeldende ”Nasjonal transportplan 2010 — 2019,” St. meld. 16 (2008-2009) er begrepet ”nasjonal havn” erstattet med stamnetthavn. Oslo, med Sydhavna, Hjortnesterminalen og Vippetangen, er definert som én av 31 stamnetthavner i Norge. Disse stamnetthavnene er knyttet opp mot hovedleden som går fra Svinesund og opp mot grensen til Russland. Veitilknytningene til stamnetthavnene skal være stamveier, og farledsprosjekter inn mot stamnetthavnene vil være prioritert. En statlig overordnet målsetning er dermed at Oslo havn skal være en av Norges hovedhavner. Oslo Havn KF utarbeidet i 2013 «Oslo havneplan 2030», et strategisk dokument som skal være kommuneplanen for Oslo. Planen rulleres hvert fjerde år. Grunnpilarene i planen er øking av godsmengder på 50 %, og økning av antall passasjerer med 40 % frem til 2030 for å møte befolkningsveksten i regionen med sjøtransport fremfor veitransport. Oslo Havneplan 2013 —2030 har 6 overordnede en del av mål: Mer transport på sjø Effektiv og veldrevet havn 50 % mer gods 40 % flere passasjerer Miljøvennlig havn og sjøtransport Bidra til Oslo som attraktiv by Oslo kommune har fattet vedtak om at de tunge godshavnfunksjonene skal effektiviseres og lokaliseres til Sydhavna. Vippetangen og Hjortnes skal være terminaler for utlandsfergene, og passasjertrafikk skal lokaliseres til sentrum og vest. I Bjørvika og på Filipstad skal havneaktivitetene erstattes med annen byutvikling, og etter hvert skal det også komme noe annen byutvikling på Vippetangen. Side 7 av 30 i godsomsetningen Utvikling (Godsmenger 2012 i 1000 tonn) 2013 2015 2014 Endfing 2016 siste år 5 639 5 814 5 745 Våtbulk 2 123 2 098 2 008 1 925 Tørrbulk 1 312 1 455 1 387 1 628 SqgodstomH 2 204 2 261 2 350 2 221 1 279 1 314 1 359 1 269 629 651 665 620 s 052 1 950 1 795 2308 1 210 655 296 297 326 332 443 203 202 213 195 207 5,7 % Godsomsetning totalt Containere Gods med LO/LO bil- og passasjerferger Annetsnmkgods Containere LOILO (1000 TEU) Kjøretøy im port/eksport Utenrikspassasjerer Utenriks (1000 stk) totalt bil- og passasjerferger( i 1000) Crmsesmp lnnenrikspassasjerer Lokale totalt og interkommunale ferger Tur—og charterbåter Passasjerer totalt 5 774 4,8 % 1,3 % 10,3 % 3,9 % -4,7 % 5,7 % 33,1 % 59 55 58 60 58 -3,6 % 2 765 2 664 2 587 2 526 2 462 2 365 2 351 2 327 2 492 2320 172 -0,3 % -1,3 % 303 299 236 198 3 975 4 009 4 036 4 222 3 836 3 871 3 898 4 076 4 556 4 446 139 138 138 146 110 6 740 6 673 6 623 6 74B 7 048 4,4 % 3 067 2 990 2 739 2 805 3 013 7,4 % 70,7 70,7 66,8 65,7 66,5 1,4 % 23 24 24 23 22 -5,6 % -13,4 % 7,9 % 9,1 % -24.9 % AMøp Antall anløp avlaste- Sam let bruttotonnasje og passasjerskip (mill. BT) Gjennom snitt fartøystørrelse (BT) I Oslo Havneplan 2013 — 2030 er målet en økning på 50 % for godstrafikk, med utgangspunkt i trafikktallene for 2012. Siden 2012 har det vært en godsvekst på ca. 400 000 tonn. I denne perioden har det vært en liten nedgang i våtbulkprodukter, en liten oppgang i stykkgodsprodukt og en større økning i tørrbulkprodukter. Våtbulk består i hovedsak av petroleumsprodukter som kommer inn i Sydhavna. Oljepris og lagerbeholdninger er avgørende for hvor mye produkt som mottas og lagres. I tillegg vil relativt varme vintre, transportbehov, alternativ drivstoff, tilleggXbortfall av enkelte storkunder ha betydning for mottaksmengden. Siden 2012 har veksten i tørrbulk produkter vært betydelig. Veksten er avledet av stor byggeaktivitet og store byggeprosjekter i Oslo regionen, variasjon i kornbehovet og behov for veisalting. Tørrbulk står for det aller meste av godsveksten i Oslo Havn KF de siste årene. Stykkgodsvolumene (containergods, fergegods, import av biler og annet stykkgods) har Vært svakt stigende til tross for sterk konkurranse mot veitransport for europalast og nedleggelse av norsk eksportindustri de siste årene. Salget av nye biler og spesielt av elbiler har .ort at importen av biler holdt seg høy de siste årene. har Utvikling i passasjertrafikken Det har vært en betydelig passasjervekst de siste årene og spesielt i 2016. Veksten kommer fra innenrikspassasjerer, spesielt fra lokale og interkommunale ferger som har hatt en vekst med ca. 400 000 passasjerer fra 2015 til 2016. Tur- og charterbåter har hatt en svak nedgang. Disse er svært sesong— og væravhengige. Innenriks passasjertraiikk er i mindre grad knyttet til Oslo Havn KFs inntekter. For utenrikstraiikken, som er den delen av passasjertraiikken som har størst KFs inntekter, har det vært en svakt nedadgående trend, der utenriksfergene utvikling, mens antall cruisepassasjerer har falt. betydning for Oslo Havn har hatt en stabil Side 8 av 30 3.1.: Risikostyring oginternkontroll Risikostyring Det har blitt foretatt risikoanalyser i forbindelse med evalueringen av organisasjonsstruktur og bemanning, som resulterte i et nytt organisasjonskart og en reduksjon i bemanningen gjeldende fra 1. mars. Det var bred involvering av organisasjonen i analyse- og evalueringsprosessen forøvrig og samtlige avdelinger i Oslo Havn KF deltok i arbeidet. Øvrige risikoanalyser . . . 0 som er utført er: Teknisk avdeling .ennomfører SJA (sikker jobbanalyse) der dette kreves i følge Internkontroll— og/ arbeidsplassforskrift. For øvrig følges gjeldende forskrifter innenfor avdelingens arbeidsfelt. Det er i 2016 utarbeidet en ROS-analyse knyttet til myke utøvere i Oslo kommunes sjøområde med vurdering av risikoen som er forbundet med at mindre farkoster som kajakker, robåter og kanoer ferdes i samme område som større fartøyer. Analysen baserer seg på området rundt Bjørvika, men er signalgivende for øvrige områder i havnebassenget. Dette følges nå videre opp av Bymiljøetaten og deres drukningsforebyggende fora. ROS-analyse for å kunne ta i mot godstog på Kneppeskjær ble 'ennomført i 2016. Ny trafikk er ikke satt på sporet enda, men vi kan ved enkle tiltak sette i gang. Sikkerhetsforum Sydhavna og Samordningsforaene på Kneppeskjær, Sjursøya containerterminal og Filipstad følges systematisk opp. For å holde risikonivået på et forsvarlig nivå blir HMS 'ennomgått medarbeidersamtaler, samt at det blir vurdert kompetanseutvikling i vernerunder og i av medarbeidere og bedre verneutstyr. Internkontroll Internkontroll er en integrert del av målstyringen til Oslo Havn KF. Det utarbeides årsplaner for alle deler av organisasjonen med aktiviteter som er knyttet opp mot mål som igjen reflekterer målsettingene i strategien til Oslo Havn KF frem mot år 2030. Årsplanene følges opp i de enkelte avdelingene og av ledergruppen. Oslo Havn KF følger økonomireglementet til Oslo Kommune, inklusiv rutinene i forbindelse budsjettfullmakter. Etter hver regnskapsavslutning får budsjettansvarlige økonomirapporter regnskapssystemet som følges opp, og gås igjennom av økonomi— og budsjettansvarlige. med fra Oslo Havn har eget meldingssystem for avvikshåndtering, i systemet for fellesrutiner for virksomheten kalt «Skrevne Regler», hvor uønskede hendelser, avvik, forbedringsforslag, klage og revisjon blir registrert, noe som skal sikre etterlevelse av lover, regler og retningslinjer. Rutine «2001 - Rutine for meldinger i avvikssystemet» skal sørge for at avvik, uønskede hendelser og forbedringsforslag blir registrert og behandlet. Langsiktige tiltak skal iverksettes der det er fare for gjentakelse. Det har vært registrert 18 meldinger i Skrevne Regler i 2016 hvorav 16 er lukket, igangsatt og 1 er under behandling, fordelt henholdsvis 15 på uønsket hendelse, forbedringsforslag. 1 hvor tiltak er 2 på avvik og 1 på I juni 2015 ble det gjennomført en revisjon i regi av OBRE med fokus på å vurdere om Oslo Havn KF arbeider systematisk med brannsikkerheten og hvordan dette administreres og praktiseres, med spesiell vektlegging av virksomhetens egne rutiner / prosedyrer vedrørende risikovurderinger og avviksbehandling. Revisjonen resulterte i 3 avvik, som det arbeides med å lukke i 2016/ 2017. Arbeidet denne forbindelse består blant annet av systematisk kontroll av leietakere og etablere samordningsavtaler med leietakere. Lydia FDV vil også være et verktøy hvor Våre leietagere kan innrapportere avvik på brannrelaterte saker. Dette forventes å være på plass i løpet av 2017. i Side 9 av 30 4 SAMMENLIGNING REGNSKAP 4.1 Driftsregnskap AV BUDSJETT 2016 Regnskap Drift Opprinnelig 2016 buthjett -131 171 -l3l Leieinntekter -145 900 inntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Justert 2016 Trafikkinntekter Andre budsjett 140 Avvik 2016 Regnskap 2015 31 —123431 -119 940 -1 19 940 25 960 —138183 —14400 —5000 -5 000 9 400 -5 634 —10091 —3250 —3250 6 841 -7 200 -302 115 -l3l Bud- regnskap 140 —553 Sum driftsinntekter OG O -259 330 0 -259 330 553 42 785 —460 -274 908 Lønnsutgiher 68 275 80 742 73 877 5 602 83 974 Sosiale utgifter 36 256 42 507 41 367 5 112 39 883 5 882 3 490 7 090 l 208 4 247 60 909 81 340 72 976 12 067 65 033 8 643 13 025 25 794 17 151 13 559 78 748 58 000 58 000 -20 748 67 267 Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som inngår som erstatter i komm. egen komm. tj. pr. Overføringer Avslcrivninger Fordelte utgifier -l 913 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renlcinntekterog Sum eksterne cleutgifier -300 1 613 278 805 278 805 22 006 -45 315 19 475 19 475 64 790 utbytte finansinntekter -1 878 -1 878 og låneomkostninger Avdmg på lån Sum eksterne finnnsutgifter Resultat eksterne Motpost avskrivninger Bruk av bundne Overført 494 1 025 1 025 1000 1 000 1000 447 fond merforbruk/mindreforbruk 2 025 —384 til investeringsregnskapet Regnskapsmessig -124 —500 -500 -78 748 -124 .500 -500 1 494 linnnstransaksjoner Netto driftsresultat -300 256 799 447 1 378 1 378 2 025 —2562 271401 -3 506 —1563 -1 563 531 O 531 l 594 1000 2 594 1 525 1 525 l 909 1 031 —58000 -58 000 20 748 -67 267 -37 000 -37 000 87 447 -69 742 0 0 0 0 0 37 000 37 000 37 000 0 0 124 447 —3414 0 -73 156 Overordnede kommentarer Driftsinntektene er kr 42,8 millioner høyere enn budsjettert og kr 27,2 millioner høyere stor del av det positive avviket grunnes uforutsette og variable leieinntekter fra de ulike havna. enn i 2015. aktørene i En Driftsregnskapet for 2016 viser et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjettet på kr 124,4 millioner, dette skyldes høyere driftsinntekter enn budsjettert på kr 42,8 millioner og lavere driftsutgifter enn budsjettert på kr 22 millioner. Til sammen gir dette et positivt avvik mot budsjett for brutto driftsresultat på kr 64 millioner, og netto driftsresultat viser et avvik på kr 64,8 millioner. Det er budsjettert med en overføring til investeringsregnskapet på kr 37 millioner som likevel ikke overføres da investeringsregnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr 31,5 millioner. I henhold til retningslinjer skal det ikke overføres midler fra drift til investering utover det som er nødvendig for at investeringsregnskapet skal ha finansiell dekning. Kommentarer til driftsinntekter Inntekter fra utleie av arealer ble kr 13,8 millioner høyere enn budsjettert og knyttes til kortsiktige leieavtaler i forbindelse av utleie av areal. Utbyggingen av Follobanen ved Jernbaneverket har medført et betydelig aktivitetsnivå i havneområdet, med leie av arealer i forbindelse med rigg og utskipning av masse fra Myggbukta. I tillegg er det inngått nye kontrakter med flere større kunder i havneområdet for bruk av arealer. Inntekter fra utleie av bygg ble kr 9, 1 millioner høyere enn forventet som følge av nye kontrakter større kunder, i tillegg ble Ekeberganlegget overtatt med løpende utleiekontrakter av haller og kontorbygg. Videre har prisøkninger gitt en positiv effekt. med Side 10 av 30 Godstransporten økte med 4,8 prosent sammenlignet med fjoråret, noe som økning av trafikkinntekter på kr 8,0 millioner. Nedgangen i antall cruiseskip ble oppveiet av en økning i antall containerskip og andre lasteskip. Overføringer med krav til motytelse har et avviket mot budsjett salg av tjenester til Vann og avløpsetaten med kr. 4,8 millioner renseanlegg på Bekkelaget og kr. 2,4 millioner fra Bymiljøetaten har fra medført en tilhørende 102 i 2015 til 79 i 2016 på kr 6,1 millioner. I denne i forbindelse med utbyggingen for leie av arealer. posten ligger av nytt Kommentarer til driftsutgifter Driftsutgiftene i 2016 er kr 22 millioner under justert budsjett, og de er redusert med kr 14,6 millioner i forhold til 2015. Hovedsakelig skyldes reduksjonen i driftsutgiftene lavere kj øp av varer og tjenester enn budsjettert (kr 12,1 millioner), færre årsverk enn budsjettert (kr 5,6 millioner), som utliknes noe av høyere avskrivninger enn budsjettert (kr 20,7 millioner). Avskrivningskostnaden øker med kr 10,5 millioner fra 2015 som følge av aktivering av investeringer, herunder flere nye kraner til containerhavna. Lønnsutgiftene er kr 5,6 millioner under justert budsjett i, og redusert med kr 15,7 millioner i forhold til 2015. Det lavere forbruket i lønnsutgifter i 2016 skyldes færre ansatte gjennom året som følge av nedbemanningen. Under budsjettjusteringene i 2015 ble lønnsutgiftene justert. Opprinnelig var det budsjettert med 116 årsverk. 94 årsverk ble innplassert per 1. mars. Det ble antatt at det ville ta noe tid før alle overtallige fikk nytt arbeid utenfor Oslo Havn KF og det ble derfor i justert budsjett lagt til grunn 13 færre årsverk enn opprinnelig budsjettert fra 1. mars, noe som tilsvarer en reduksjon av lønn- og sosiale utgifter på kr 8,0 millioner. Som følge av lavere lønnsutgifter er sosiale utgifter kr 5,1 millioner under justert budsjett for 2015. Kjøp av varer og tjenester er kr 12,1 millioner under justert budsjett. Som en konsekvens av nedbemanningsprosessen ble budsjetterte utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester redusert 9,169 millioner da budsjettet ble justert i løpet av 2016. Kostnader som ble redusert var blant kjøp av konsulenttjenester, reisekostnader, interne arrangementer og generelle driftskostnader.. med annet kr Overføringsutgifter er kr 17,2 millioner under justert budsjett Avviket skyldes i hovedsak at beløpet avsatt til havnestyrets disposisjon ikke ble benyttet. Overføringsutgifter omfatter blant annet støttebevilgning til ulike organisasjoner, utbetaling av oppkrevingsgodtgjørelse til havnebrukere som krever inn vare- og bryggevederlag på vegne av Oslo Havn KF og avdrag på underdekningslån på kr 4,6 millioner til Oslo kommune i forbindelse med opprettelse av Oslo Pensjonsforsikring Fordelte utgifter Fordelte utgifter investeringsprosj ut'ør kr 1,9 millioner er henføring av utførte ekter. Dette gir et positivt brutto driftsresultat 64,8 millioner bedre enn budsjett. for 2015 tjenester og er kr 0,3 millioner fra ansatte i teknisk før finansposter høyere avdeling og avsetninger enn justert på på kr 45,3 Kommentarer til finansinntekter og -utgifter For finanspostene i 2015 er renteinntekter av bankinnskudd kr 1,4 millioner budsjett. Resultat av eksterne finanstransaksjoner er kr 1,9 millioner høyere foretatt uttak fra HAV Eiendom AS i 2015 på kr 125,0 millioner. budsjett. millioner, som er kr høyere enn justert enn budsjettert. Det er Som en del av finansieringen av investeringer er det budsjettert med at kr 37 mill skal overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Da investeringsregnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr 31,5 millioner, skal det i henhold til brev fra Kommunaldepartementet til Norges Kommunerevisorforbund 7. april 2010 ikke overføres midler fra drift til investering utover det som er nødvendig for at investeringsregnskapet skal ha finansiell dekning. Årsavslutningsdisposisjoner Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr 124,4 millioner avsettes som disponibelt fond. Side 11 av 30 4.2 2016 Investeringsregnskap . Budsjett— Inves‘e'mg Investeringer Regnskap2016 Dok3 2016 i anleggsmidler 114 854 Avsetninger Fordelte Salg eiendommer til investeringer Uttak HAV E Sum ekstern Overført finansiering Bruk av ubundne Sum intern 0 162 000 0 2 562 398 734 0 0 0 O 0 O 0 0 O O 0 -420 -240 000 —125 000 —125000 O 0 0 0 -147 349 års mindreforbruk inv. fond -125 000 -125 O —37000 0 0 0 finansiering 18 886 O 0 fra driftsregnskapet Bruk av tidligere O 14 870 —125000 Andre inntekter 377 287 O 15 170 162 000 -22 349 til HAV E Regnskap2015 —14870 0 0 130 024 Inntekter fra salg av anleggsmidler 146 830 300 0 utgitier budsjett 2016 O 15 170 Årets finansieringsbehov Tilskudd 161 700 0 Kjøp av aksjer HAV E Regulert justeringer 000 O 0 -37 000 0 0 0 -37 000 0 0 —34872 -275 292 0 0 O -123 442 0 -37 000 0 0 -123 442 Sum finansiering -17 325 0 0 0 0 Udekket/udisponert -17 325 0 0 0 O I henhold til kommunale regnskapsforskrifter er alle bevilgninger til investeringsprosjekter ettårige, det foretas ingen automatisk overføring av ubenyttede investeringsmidler til neste regnskapsår. og Investeringsregnskapet viser investeringer i anleggsmidler på kr 1 14,9 millioner, dette er kr 14,9 millioner lavere enn justert budsjett for 2016. Justert budsjett er korrigert for en økning på kr 15 millioner for prosjektet Blindskjærboen, en reduksjon på kr 8,8 millioner for prosjektene innenfor mål 2 (Effektiv og veldrevet havn), en reduksjon på kr 38,9 millioner innenfor prosjektene som realiserer mål 3 (50 % mer gods) og en økning på kr 4,5 millioner på mål 6 (bidra til Oslo som attraktiv havn). Korreksjonene i justert budsjett ble generelt begrunnet i at det var fremkommet nye opplysninger i'det' . ? enkelte prosjekt siden opprinnelig budsjett ble utarbeidet. Mindreforbruket består av reelle forsinkelser i henhold til vedtatt netto besparelser på ferdige plan totalt kr 58,2 millioner. prosjekter Tabellen totalt kr 26,2 millioner, og reelle nedenfor spesifiserer avvikene. Investeringer i 2016 er finansiert gjennom uttak fra HAV Eiendom AS på kr samsvar med budsjett. I tillegg kommer inntekter fra salg av anleggsmidler Budsjettert overføring fra driften på kr 37 millioner er ikke ennomført som skal overføres midler fra drift til investering utover det som er nødvendig for skal ha finansiell dekning. Det er ikke foretatt Kommentarer låneopptak til avvik 125 millioner, som er i på kr 22,3 millioner. tidligere omtalt da det ikke at investeringsregnskapet i 2016. i de ulike prosjektene — investeringsregnskapet 2016 00000 1. Periodiseringsavvik, vedtatt men 2. Reelle netto besparelser på innenfor 3. Reelle ferdige prosjekter tidsramme Mål 1 - Mer transport på sjø Mål 2 - Effektiv og veldrevet havn 0 0 4 641 11 429 Mål 3 - 50% 0 7 731 0 34 0 2 391 26 226 mer gods Mål 5 - Miljøvennlig havn og sjøtransport Mål 6 - Bidra til Oslo som attraktiv havn Sum pr årsak Mål 1 —Mer transport forsinkelser iht. vedtatt tidsplan 4. Uforutsigbare avsetninger 0 —16440 -33 078 -928 —7756 -58 202 på siø Fjerning av Blindskjærboen ble mer kostbart enn først antatt. Dette skyldes blant annet krav om ytterlige tillatelser og som følge av dette økte kostnadene. Det ble ved oppstart av arbeidet avdekket Kystverket ikke hadde tatt nødvendig høyde for kostnader knyttet til kabler og rør i nærheten av tiltaksstedet, noe som medførte at opprinnelig kostnadsoverslag måtte oppjusteres. at Side 12 av 30 Mål 2 — Effektiv og veldrevet havn: Det foreligger et reelt netto mindreforbruk innenfor rullerende prosjekter, omstrukturering av havnen lT—investeringer. Reelle forsinkelser .elder blant annet Rådhusbrygge 2 og 3, havnevei, havnespor, tilrettelegging Yilport samt rullende materiell. Katodisk beskyttelse har derimot hatt et merforbruk grunnet store tilleggskostnader da kaien var i vesentlig dårligere forfatning enn hva det var mulig å anslå i prosjekteringsfasen. og Mål 3 - 50 % mer gods: Mindreforbruk i 2016 er blant annet knyttet til utbyggingsarbeider i Sydhavna som forskyves til 2017 etter avtale med Yilport. Videre er ferdigstilling av tilretteleggingsarbeid i havnebassenget som del av buffersonen på Sjursøya også forsinket. Det er et reelt mindreforbruk på restruktureringsprosjektet Ormsund til Kneppeskjær som følge av at planleggingsarbeidet for hvordan området skal utvikles tar tid. Ombygging og flytting av kran 509 gir et merforbruk i 2016. Mål 6 — Bidra til Oslo som attraktiv havn: Planarbeid på Filipstad, Hjortnesterminalen, en god terminalløsning. Øvrig planarbeid Investeringsregnskapet 4.3 avsluttes har har et merforbruk et mindreforbruk grunnet grunnet en krevende forsinkelser prosess for å finne i planprosessen. i balanse. Balanseregnskap Regnskap Artsgrupper Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sumggenkapital 2016 4 861 299 5 161 -4 650 -457 -53 -5 161 i 1000 og—gjeld RegEkap 273 764 037 600 132 306 037 2015 4 930 564 216 971 5 147 535 -4 552 074 -481 976 -113 486 -5 147 535 Endring i anleggsmidler skyldes tilførte aktiva 'ennom investeringsprosjektene avskrivninger og nedskriving verdi av HAV Eiendom grunnet uttak av utbytte Økning i omløpsmidler skyldes i hovedsak økning av bankinnskudd. Langsiktig gjeld består av konsernintern .eld, pensjonsgjeld og mellomværende Kortsiktig gjeld består av leverandør inklusiv forhåndsposteringer. 5 SfERSKILT 5.1 Tiltak for Endring -69 291 82 793 13 502 —98 526 24 844 60 180 -13 502 med på kr. med fradrag for 125 millioner. bykassen. RAPPORTERING å bedre service overfor brukerne Havnelangs: 5. juni ble Havnelangs arrangert for femte gang. I år omfattet Havnelangs byens største rebusløp, hvor publikum løste oppgaver og lærte mer om hele spekteret av havnas virksomheter. Sammen med Oslo Havn bidro rundt 50 havnekunder og aktører til å skape en engasjerende og lærerik dag for byens befolkning. Kundekontakt og markedsføring av sjøtransport: Oslo Havn KF har utstrakt kundekontakt og deltar i ulike nettverk i både nasjonale og internasjonale havne— og sjøtransportorganisasjoner. Oslo Havn KF er også opptatt av å fremme sjøtransporten i ulike fora. Side 13 av 30 Havnemøtet er Oslo Havn KFs årlige møteplass der kunder ble dette slått sammen med den offisielle åpningen av den Yilport Oslo Containerterminal. Kampanjen samarbeid åpningen speditører og samarbeidspartnere nye containerterminalen blir invitert. på Sjursøya I 2016 — "Velg Sjøveien" ble i år erstattet av et vareeierforum som ble arrangert hos Rederiforbundet i med Shortsea Promotionsenter. Dette ble arrangert som et miniseminar i forbindelse med av containerterminalen og navnet på arrangementet var «The Box». Omtrent 100 vareeiere, og rederier deltok på seminaret som har som mål å bidra til at gods blir overført fra vei til sjø. I oktober samlet Oslo Havn KF nærmere 70 norske vareeiere og importører hos generalkonsulen i Guangzhou i samarbeid med havnene i Bergen og Kristiansand. Hensikten var å fremme fordelene bruke norske havner og anløpe færre havner for å oppnå bedre pris og regularitet. Oslo Havn KF og Visit Oslo har gått sammen om å ansette en person til og markedsføring av Oslo som cruisedestinasjon. Vedkommende starter Fast arbeidssted vil være hos Visit Oslo, men hun vil også oppholde seg besøkte seks cruiseskip Oslo for første gang og vi mottok totalt 171.635 anløp. Vi hadde ingen snuhavnsanløp i 2016. ved å å holde spesielt fokus på cruise på oppgaven 1. januar 2017. mye ved Oslo Havn KF. I 2016 cruisegjester fordelt på 81 5.2 Saksbehandlingstid Oslo Havn KF har interne regler om saksbehandlingstid i tråd med vedtatt instruks om svarfrister for henvendelse fra publikum. Disse innebærer endelig svar på henvendelser i kurante saker innen 2 uker og midlertidig svar i saker hvor ytterligere opplysninger må innhentes før endelig svar kan gis eller saker som krever en mer omfattende saksbehandling. Oslo Havn KF har rutine for restanselister som følges opp. 5.3.1Handlingsplan Områder fra handlingsplanen Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? Tilta—kgennomført i 2016 for mennesker med funksjonsnedsettelse Jalnei Nei 1) XXX 1. 2. 3. Side 14 av 30 5.3 .2 Universell utforming Problemstilling Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for universel utforming? Ja/nei Ja Kommentarer Er tiltak i handlingsplanen Har virksomhetene gjennomført a) Behovsvurdert b) Kostnadsberegnet opplæring/deltatt på kurs i krav til universell utforming? Er det søkt om tilskudd til evt. tiltak i handlingsplanen? Ved JA i spørsmålet over: Kommenter fra hvilken/hvilke tilskuddsordning det i såfall er søkt om tilskudd 5.4 Tiltak/ aktiviteter Nei Nei Nei i tråd med Oslo kommunes Folkehelsetiltakl prosjekter folkehelseplan pr. 31.12.2016 Ansvarlig Navn på tiltaket Havnepromenaden kommunal Samarbeids- instans partnere PBE, BYM, EBY 5. 5 L1kest1ll1ngst1ltak rettet Avsluttet Finansiering Tidsrom Ja Har virksomheten innarbeidet mål og tiltak for likeverdige tjenester i overordnede strategiske planer? Har virksomheten gjort OXLO-guiden kjent for sine ansatte. og tatt opp mangfold og Iikekverdige tjenester internt —på seminar o.l ? Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser, og konsultert organisasjoner som representerer minoriteter? gjelder dette (mulig å sette flere kryss) Har virksomheten benyttet OXLO, bilder og andre symboler for mangfold i kommukasjon med brukere? Har virksomheten benyttet tilstandsanalyse for å kartlegge behov for tilrettelanle tjernestetilbud? Hvis ja. gjelder tilretteleggingen (mulig å sette flere kryss) Kontaktinformasjon Erlend Pehrson mot byens innbyggere Oslo Havn KF har også i 2016 arbeidet sammen med andre kommunale Havnepromenaden. Denne omfatter små og større tiltak som skal bidra sjøfronten uavhengig av økonomi, opphav og alder. Hvisja, Ja/Nei Løpende etater om utviklingen av til at publikum kan nyte Nei x x x Etniske minoriteter Lesbiske. homofile. bifile og transpersoner Mennesker med funksjonsnedsettelser x x Informasjonstiltak (oversettelse. tolk. o.l.) Samarbeid med frivillige for å nå brukergrupper Tilpasninger og livssyn Likeverdige kommunale Har virksomheten studenter deltatt som mentor for flerkulturelle til brukernes muligheter tilskudd tro til x i OXLO-mentorordning? Har virksomheten gitt anerkjennelse til personer eller organisasjoner som bidrar positivt til byens mangfold? Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge tjenester som harvært vellykket (eksempler x x på beste praksis) Side 15 av 30 innenHR—området 5.6 Rapportering (HMS) 5.6.1Likestilling og mangfold og helse, miljø og sikkerhet i arbeidsgiverrollen Heltid Midlertidigansatte Deltid Fravær p9“. Personalpolitisk tiltak foreldrepeMISJon Totalt i virksomheten (Nl Kjønn K% M % K% 2016 M % 73% 27% K% M % 50% 50% 80% 20% 0% 0% 2015 66% 34% 100% 0% 100% 0% 0% 0% Tabell 5. 6. 1 om deltid og fravær OsloHavn KF har gjennom flere år jobbet fagstillinger og i tekniske mannsdominerte 27 %, er andelen kvinnelige ledere 53 %. K% M % målrettet for økt kvinneandel i lederstillinger, høyere stillingsgrupper. Selv om kvinneandelen i Oslo Havn Kjønnsbalanse Kate ori Menn 9 Totalt Toppleders ledergruppe inkl Overin eniør (0044) g . spes'a'kmsu'ent (0228) . . sek5’°"55’°f (0297) % 73% 27% 2015 72% 28% 2016 25% 75% 37.50% mägfoldsutfordringer Kvinner (kr) andel av menn% 44640 57640 129% 43518 53792 124% 8 79062 77026 8 71497 73410 103% 108% 97 118 62.50% Kvinner (kr) 97% 75% 25% 16 53915 58385 2015 82% 18% 17 55309 54867 99% 2016 25% 75% 45767 42531 93% 2015 31% 69% 45190 42749 2016 57% 43% 7 61973 63008 56% 9 2015 Tilstandsanalyse analysert/oppdatert KF er 2016 44% Til tabellen kan bemerkes at den tar utgangspunkt mannlige ansatte har faste tillegg som kompensasjon ikke er med i beregningen. Har virksomheten Menn (N) 2016 2015 toppleder K% Lønnsbalanse Total Kvinner % i virksomheten M % 8 13 58348 95% 102% 62328 107% i avlønning på lønnstrinnsnivå. En stor del av våre for smuss, skifttillegg og hjemmevaktstillegg som Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? av 2016 i løpet hvilke likestillings- og x den står overfor? Dette arbeidet har ikke vært prioritert i 2016. 5.6.2Medarbeiderundersøkelse [ Resultat 2016 l 68% Medarbeiderundersøkelsen ”lo-faktor” Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen Oslo Havn KF .ennomfører som sin medarbeiderundersøkelse jevnlig l l 14 prosentpoeng medarbeiderundersøkelser. fra og med 2016. Denne lavere Kommentar enn i 2015. Stor variasjon i svarprosent l I i de ulike avdelingene. Oslo Kommune har valgt "IO-faktor" ble .ennomført i Oslo Havn KF oktober 2016. De ti faktorene er spesielt viktige aspekter for høy måloppnåelse og kundetilfredshet. Undersøkelsen også svar på hvordan medarbeiderne vurderer viktige sider av arbeidsmiljøet. Faktorene som måles mulig å påvirke .ennom målrettet utviklingsarbeid, dermed egner denne undersøkelsen seg som grunnlag for utviklingsarbeid på ledelses, medarbeider og organisatorisk nivå. Tre til fem måleindikatorer (påstander) danner grunnlag på en 5-punkts skala, fra «veldig uenig» til «veldig enig». for resultatet Resultatene gir er man får på én faktor. Svarene gis av undersøkelsen blir kun gitt på faktornivå. Gjennomsnittlig score forteller undersøkelsen for faktorene samlet ble i overkant av 4 på en skala fra 1 til 5. Kort oppsummert at medarbeiderne og lederne i Oslo Havn er motivert for å løse oppgavene sine Side 16 av 30 og har stor tro på egne oppgavene evner og ferdigheter å løse disse til oppgavene. De opplever å ha frihet til å løse slik de selv ønsker. MAL Ja Nei Hvis nei, kommentarer x Er det fastsatt oppdaterte mål på HMS-området? På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål: arbeidsmiljø x brannsikkerhet x x el—sikkerhet produktkontroll x ikke relevant ytre miljø x Med utgangspunkt utarbeidet i målformuleringene, er det x tiltaksplaner/handlingsplaner? Er handlingsplaner/tiltaksplaner budsjetter innpasset i de årlige x og økonomiplaner? REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn i egen (systemrevisjon) virksomhet for å sikre at HMS-systemet fungerer som forutsatt? (jfr. HMS forskriften §5 nr. 8 og byrådets HMS instruks Grunnet x del 3) ressurssituasjon av ledermøtet internrevisjon ble det besluttet 6. oktober 2016 å utsette til 2017. ARBEIDSTID Har virksomheten etterlevelse rutiner og internkontroll som sikrer av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser eventuelle 24/2013) og som fanger avvik som fremkommer? opp og retter (Se Rundskriv x HMS-opplaarirg Er det gjennomført o læring opplæring for ledere Er det gjennomført i linjen el. vedlikehold i løpet opplæring x av av 2016? av nytilsatte i løpet x av 2016? 5 . 6.3 Sykefravær Endring Resultat Sykefravær Menn Kvinner Totalt Måltall i% fastsatt Resultat 2015 Mål 2016 6,24 4,81 5,9 i AMU for 2016 5,5 er sykefravær Det har vært en betydelig økning i sykefraværet kvinnelige ansatte. Økning skyldes i hovedsak sykehusinnleggelse. Virksomheten skape et godt har i 2016 arbeidsmiljø, poeng 2016 i %2015- 2016 7,67 9,72 8,25 1,4 4,9 2,4 på 5,5 %. i perioden langtidsfravær utarbeidet en egen HR strategi aktivt forebygge og tilrettelegg 2015 til 2016, spesielt for virksomhetens forbundet med planlagte operasjoner med delpolitikker samt risikovurdere som understøtter arbeidsprosesser. fokus og på å Side 17 av 30 5.7 Forvaltning av kunstverki Oslo kommunes FORVALTING AV KUNSVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER Det skal kun rapporteres på verk som inngår i Oso kommunes kunstsamling, Antall kunstverk utplassert Antall kunstverk savnet Antall tjenestesteder i virksomheten Antall tjenestesteder som har sjekket utplassert verk Antall tjenestesteder som har rapportert til Kulturetaten vedrørende henhold til "Instruks for forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes 5.8 Rekruttering virksomheter ikke uregistrerte verk 94 9 2 0 endringer i virksomheter 0 av lærlinger Oslo Havn KF har avsluttet en lærlingekontrakt innen automasjonsfaget etter dent læretid og bestått fagprøve. På grunn av omstillings arbeid i 2016 har HAV ikke hatt kapasitet til å ta inn nye lærlinger arbeidet med å få plassert 17 overtallige har hatt prioritet. Oslo Havn KF benytter Oslo kommunes konkurransegrunnlag for anskaffelser, kvalitativ vurdering om det finnes lærlingeordning i den aktuelle anskaffelse, kontraktsstrategien. I tvilstilfeller kontaktes Utdanningsetaten. I forbindelse for å kunne Antall med tildeling av kontrakter, bli tildelt anbudet. ‘1a er det lagt inn et tildelingskriterie og det .øres dette beskrives om at lærlinger da en i skal brukes lærlinger Kommunalt fag Barn— og ungdom Kommunalt fag Helsearbelder Kontor-, IKT, renhold mv. Tekniske fag I alt Bydelene, etatene og Måltall Resultat 2016 2016 oo—ioomcow 2 7 9 A mtp—hmm De kommunale fagene foretaken Barn— og Helsefag- ungdom arbeider O O 0 Kontor-, Tekniske IKT, renhold m.v. fag I alt Brann- og redningsetaten Bymiljøetaten Renovasjonsetaten Vann- og avløpsetaten Oslo Havn MOS i alt KF 0 0 Side 18 av 30 5.9 Bruk av konsulenter Konsulentbruk i driftsregnskapet Har virksomheten strategi for bruk utarbeidet en Ja av konsulenter? Nei Tall Pålagt ekstern evaluering / behov for uavhengighet Kategori Øvrig ekstern konsulentbistand i stedet for egenrekrutterinL av kjøpl Type konsulenttjeneste Prosjektering Regnskap pr. 31.12. i mill kr Bxggeledelse Regnskap pr. 31.12. i mill kr Kvalitet og kontroll Regnskap pr. 31.12. i mill kr lT Regnskap pr. 31.12. i mill kr Organisasjon og 2015 0,009 2016 0,044 0,231 0,787 0,71 giganisasjonsutvikling Regnskap pr. 31.12. i mill kr HMS Regnskap pr. 31.12. i mill kr Andre konsulenttjenester Regnskap pr. 31.12. i mill kr 2016 0,008 2015 0,565 0,843 0,753 0,671 0,155 0,977 1,087 2,088 3,726 Kommentarer Side 19 av 30 Konsulentbruk i investeringsregnskapet Har virksomheten utarbeidet strategi en Ja for bruk av konsulenter? Nei X Tall Pålagt ekstern evaluering Øvrig ekstern / behov for uavhengighet konsulentbistand i stedetfor egenrekruttering Kategori av kjøpl Type konsulenttjeneste Prosjektering Regnskap pr. 31.12. i mill kr Byggeledelse Regnskap pr. 31.12. i mill kr Kvalitet og kontroll Regnskap pr. 31.12. i mill kr IT Regnskap pr. 31.12. i mill kr Organisasjon og organisasjonsutvikling Regnskap pr. 31.12. i mill kr HMS Regnskap pr. 31.12. i mill kr Andre konsulenttjenester Regnskap 2015 2016 2015 15,295 2016 15,430 3,213 2,164 1,263 0,084 1,181 0.842 0,349 0,126 0.088 2,661 pr. 31.12. i mill kr Kommentarer Oslo Havn KF bruker i hovedsak konsulenter på oppdrag hvor det er nødvendig med spisskompetanse på ulike fagområder, spesielt innen ingeniør— og arkitekttjenester. Oslo Havn KF har rammeavtaler på kjøp av slike konsulenttjenester. Side 20 av 30 5.10Oppdrag Oppdrag—og og bestillinger bestillingeii i tildelingsbrev tildelingsbrevet: Blågrønn strategi oversendes NOE. Det er en oppfølging av Byøkologisk program, samtidig som det viser Oslo Havns KFs arbeid knyttet til Vannforskriften. Gjennomføre tiltak for økt arealeffektivitet med mål om å øke sjøverts transport av gods til Oslo Kartlegging av flyttbare godsvolumer (veitransport) som kan overføres fra vei til sjø. Status: Blågrønn strategi er oversendt NOE. Oslo Havn KF deltar i Vannområde Oslo sammen med andre etater i byen for å reduseres ny forurensing i fjorden, spesielt i Pipervika og Bjørvika som har ren sjøbunn. I 2016 ble det gjennomført overvåking av egen aktivitet og oppfølging av dypvanndeponiet sammen med Miljødirektoratet. Løpende oppfølging kontrakter. Deltakelse i Gøteborg Videreføre arbeidet havnepromenaden havnefunksjoner, samt kulturminner Revidere rutiner til tiltak av med å utvikle i sambruk med maritime investeringsprosjekter transportaktører om overføring ivareta og fremheve for prosjektarbeid for å fange i kommunerevisjonens i opp forslag med kunder — Oslo-samarbeidet, om arealbruk kartlagt og ulike varestrømmer. Det arbeides (avfallsimport, Kommunikasjon med store for etablering av samarbeid gods fra vei til sjø. og dialog med konkrete vareeiere for redusert deponistrømmer, ferskvarer) veibruk Det foregår en kontinuerlig kommunikasjon med vareeiere og transportaktører om overføring av gods fra vei til sjø, på flere ulike plan etter hva slags type gods det er. De konkrete tiltakene og aktivitetene på hver trade er spesifisert i den årlige markedsplanen til avdeling for Marked og strategi. Vi arrangerte blant annet «The Box» i april for vareeiere, rederier og speditører med fokus på containerlast, vi deltar på Østerdalskonferansen for å knytte kontakter i innlandsnorge og bidrar til programmet på transportkonferansen på Gardermoen for å sette fokus på sjøtransport generelt og Oslo spesielt. Samarbeidet om utvikling av havnepromenaden er videreført i 2016. I tillegg har Oslo Havn KF sagt ja til kunstprosjekter (bla SALT på Festningsallmeningen), leid ut skur 40 til mat /kulturaktivitet og ferdigstilt opparbeidelsen av Nordre Akershuskai med et nytt sittemøbel. Planleggingen av nye tiltak er igangsatt i 2016, bla rehabilitering av Rådhusbrygge 2, Akershusutstikkeren og Søndre Akershus kai. Videre pågår prosess om rehabililtering av flere skur på havnepromenaden (skur 28 og 29, Rådhusbrygge 2) Arbeidet fullføres med revisjon av rutine er igangsatt i 2016 i 2017, inkludert opplæring av ansatte. og vil rapport 11/2014 Side 21 av 30 Oslo Havn KF tilrettelegger for at 6 millioner tonn gods fraktes sjøveien. Dette i seg selv halverer klimautslippet knyttet til transporten av godset, samtidig som luftutslippene reduseres langs veiene inn til Oslo, der forlk bor. I tillegg til å øke andelen gods fra vei til sjø, jobber vi aktivt for at våre kunder skal fase inn lavutslipps løsninger knyttet til havnedriften, blant annet landstrømsløsninger. Det er søkt og mottatt støtte fra ENOVA i 2016 til etablering av landstrøm til ferger. Det arbeides nå med hvordan tiltaket best gjennomføres. Byrådsavdeling for næring og eierskap legger til grunn at Oslo Havn KF i sin forvaltning av havnearealene bidrar til oppnåelse av Oslo kommunes mål for luftkvalitet. Det arbeides systematisk og kontinuerlig havna i henhold til de ulike myndigheters krav. Byrådsavdeling for næring og eierskap viser videre til DSB-rapporten om «Sydhavna — et område med forhøyet risiko». I vedlegget til DSB-rapport fremkommer følgende anbefalinger (pkt. 11) for Oslo Havn KF som vi forutsetter fulgt opp: OsloHavn bør følge opp aktørene i Sydhavna bedre når det gjelder sikkerhet (safety), særligknyttet til petroleumsvirksomheten. Dette bør i hovedsak skje 'ennom overordnet styring og etablering av arenaer for oppfølging og dialog, ikke .ennom detaljert kontroll. [:l Det fastsettes egne HMS-mål for hele havneområdet, slik det allerede er gjort for ytre miljø. D Det lages en oversikt over alle relevante reguleringskrav for aktørene området. El Organiseringen av HMS—arbeidet inkluderer alle aktørene med sikkerheten forventinger og i i området, med avklaring av ansvarsforhold, beskrivelse av sentrale aktiviteter og rutiner i det systematiske HMSarbeidet, og oppfølging av avvik fra interne rutiner og regelverkskrav. [:l Det etableres et felles system for registrering av alle relevante hendelser, og det 'ennomføres helhetlig risikovurdering og risikoreduserende tiltak felles for havneområdet. [I Det etableres ordninger for å følge opp at internkontrollen fungerer som forutsatt. Byrådsavdeling for næring og eierskap legger til grunn at Oslo Havn KF fortsatt følger opp ovennevnte anbefalinger i rapporten og ber om at foretaket rede-ør for sin fremdrifts— og tiltaksplan vedrørende dette arbeidet på første kontaktmøte. Angi tiltak som er planlagt / planlegges gjennomført for å bidra til at Oslo kommune når målet om 50 % kutt i klimagassutslipp 199 l-nivå innen 2020. fra Oslo Havn KF jobber med egen klimastrategi som vil vise hvordan virksomheten tar en pådriver rolle for å kutte i klimautslipp. Men det viktigste Oslo Havn KF .ør for at byen skal nå sine ambisiøse klimamål er å tilrettelegge for mer gods på sjø. Transport på sjø framfor vei halverer klimautslippene. Derfor skal Oslo Havn KF jobbe for å flytte enda mer gods fra vei til sjø som klimamål nummer en for å nå en halvering av utslipp innen 2030 . Side 22 av 30 i Ivareta overordnede føringer om formålstjenlige, kosteffektive og innovative anskaffelser som fremmer miljøhensyn og bruk av lærlinger og motvirker arbeidslivskriminalitet. Dette skal også reflekteres i Virksomhetens lokale tiltaksplan som skal revideres innen 1.4.2016 og ha en risikobasert tilnærming. Planen i ht mal på UKEs sider sendes respektive byrådsavdeling, med kopi til UKE. 1 den ordinære rapporteringen angi hvor mange lærekontrakter (antall lærlinger) som medhold av geldende lærlingeklausul i standardkontrakt er inngått i den aktuelle periode og totalt i 2016. Oslo kommunes strategi for anskaffelser Oslo Havns tiltaksplan. Denne revideres oppdatering av riskoanalysen. i Ingen lærlingekontrakter fullført en lærlingekontrakt Gjennomføre Ledelsens gjennomgang (LG) på informasjonssikkerhetsområdet innen 01.04.2016 i ht mal på UKEs intranettsider. Oslo Ha rutiner for løpende rapportering informasjonssikkerhetshendelser og UKE. Rutine av til NOE, finnes KF deltok er inngått i 2016, dog ble det i april/mai 2016. på UKEs i Oslo Havns — Oslo Havn i sikkerhetsmåned i oktober. sikkerhetshåndbok. FIN Ha rutiner for rapportering til UKE om planlagte endringer i sektor / fagsystemer som påvirker felles kommunal IKT-infrastruktur. dette ligger at virksomheten må foreta både risikovurdering og konsekvensvurdering. Enkelttiltak må også vurderes i forhold til hvordan de i sum påvirker infrastrukturen. Ha internkontrollrutiner som sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, jf rundskriv 24 /2013, og sørger for medvirkning fra vernetjenesten. Havn er innarbeidet årlig inklusiv Ikke relevant har ikke slike endringer. I Oslo Havn KF har innført tidregistreringssystemet GAT for alle ansatte. All arbeidstid og overtid skal registreres og godkjennes av leder. Videre er hovedverneombud samt verneombud gitt egen tilgang til systemet og kan utføre kontroller. AMU blir orientert halvårlig om overtidsbruk. Side 23 av 30 Gjennomføre 10—faktor, denne årlig innen medarbeiderundersøkelse, 01.11.2016. skalforelegges Utført. Resultatet av byrådsavdelingen. Følge opp at ledere på alle nivåer foretar årlige gjennomganger av etiske regler med sine medarbeidere knyttet til eget ansvarsområde. Denne oppfølgingen er en del av årsplanarbeidet i Oslo Havn, og følges konkret opp i forbindelse med mål— og utviklingssamtale .ennomføres med alle ansatte. Etablere en heltidskultur hele og faste stillinger. Vi har forhold og tilby flest mulig Sørge for nødvendig medvirkning fra vernetjenesten i alle typer endringsprosesser som påvirker arbeidsmiljømessige forhold forkant av rapportering til byrådsavdelingen. Følge opp sykefraværet og angi tiltak som planlagt / planlegges .ennomført for å nå måltallet for 2016 som er satt til 5,5 % Ivareta hensyn til universell utvikling av tjenestetilbud, 158 / 14 om felles prinsipper utforming i Oslo kommune. utforming i jf bystyresak for universell i er kun to ansatte som har relatert til deres helse. deltidsstilling. Dette pga Alle endringsprosesser som påvirker arbeidsmiljømessige forhold blir behandlet i AMU og MBU. Hovedverneombud er fast medlem av AMU. Sykefraværet i Oslo havn har for 2016 vært høyere enn tidligere år. Flere av sykefraværstilfellene skyldes planlagte operasjoner og med påfølgende innleggelser på sykehus. Oslo havn har også .ennomført en intern evalueringsprosess av organisasjonen i 2015/2016 som har medført overtallighet på 17 medarbeidere. Denne prosessen, samt det faktum at man har hatt en konkret overtallighet kan nok også ha påvirket sykefraværet. Sykefraværet vil derfor nøye bli fulgt opp 'ennom 2017, blant annet på Ledermøter og i Arbeidsmiljøutvalget. Det legges prosjekter, publikum til rette for universell utforming i alle våre som særlig er et viktig tema på områder for (havnepromenaden) Side 24 av 30 Begrense det som bruken av eksterne er absolutt nødvendig. Arbeide herunder mulighet på egen for en åpen tydelig-øre til offentlig arbeidsplass. konsulenter Oslo Havn til KF bruker i hovedsak konsulenter på oppdrag hvor det er nødvendig med spisskompetanse på ulike fagområder, spesielt innen ingeniør— og arkitekttjenester. Oslo Havn KF har rammeavtaler på kjøp av slike konsulenttjenester. Oslo Havn KF jobber målfokusert, systematisk og langsiktig for å videreutvikle virksomhetens organisasjonskultur basert på Oslo kommunes personalpolitiske plattform. Oslo Havn KF har utviklet egen HR strategi som blant annet beskriver en organisasjonskultur basert på kommunens verdier og etiske retningslinjer. Det jobbes med konkrete tiltak som og tillitsbasert kultur, at ansatte skal ha å uttale seg om forhold skal synliggjøre 6 UTARBEIDELSE AV OSLO OG KLIMARAPPORT 2016 Oslo Havn jobber for et renere samtidig som friskere luft KOMMUNES og en grønnere etter ISO 14001. Standardisert Oslo Havn KF er miljøsertifisert forbedring, hav, vi jobber for en mer en slik organisasjonskultur. miljøeffektiv by (miljøvisjon) miljøledelse og veldrevet bidrar Havnedirektøren ettersendes gir en årlig etter miljøstatusrapport, som behandles til kontinuerlig havn. Oslo Havn KF har i 2016 jobbet med vår klimastrategi, oppdatert og fått godkjent presentert og diskutert resultater fra vårt arbeid med klima- og luftkvalitet både internasjonale konferanser, og i samarbeid med havner i Norge og Europa. kan MILJØ i havnestyremøte ny avfallsplan, fått på nasjonale og i februar 2017. Denne styrebehandling. Miljømålene for Oslo Havn KF 2014—2030: Miljømål 1: Vi kutter totale klimagasser, med mer transport på sjø. Studier viser at vi kan mer enn halvere klimagassutslipp fra transport ved å flytte gods fra vei til sjø. Oslo Havn fortsetter i vår rolle som en pådriver for å tilrettelegge for mer sjøtransport i Oslo som vokser raskt. Samtidig jobber vi for de beste løsningene som kan gi mest mulig ønsket miljøeffekt. Miljømål 2: Vi kan slutte å forurense hav, vann, grunn og luft, i vår effektviet og veldrevet havn. Overvåking viser at dypvannsdeponiet fungerer etter hensikten, men at området får tilført ny forurensning fra fjorden rundt. På grunn av lite oksygen i fjorden er det nesten ikke liv på dette Avfallshåndtering våre omgivelser i Oslo Havn er risikovurdert på en enda bedre måte og noen tiltak er igangsatt for å ivareta dypet. sårbarheten til i framtiden. Miljømål 3: Vi oppleves som en bedre nabo, med vår miljøvennlig havn og sjøtransport. Oslo Havn jobber aktivt for å dele relevant informasjon med naboer, og ny aktivitet på Ormsund har vært prioritert i 2016. Vi har et godt samarbeid med Våre kunder som også deltar i møter med nære naboer for å finne de beste løsningene for alle parter. Miljømål 4: Vi viser fram havnas maritime kulturarv og estetikk, Stubbebryteren er en verneverdig tungløftskran som er pusset Sjursøya. Nordre Akershuskai er oppgradert med Sittemøbler Oppnår Oslo Havn miljømålene? Oslo Havns miljøpolitikk følges, og relevante miljøtiltak Havn har konkrete miljøtiltak som måles for å vurdere som bidrar til Oslo som attraktiv by. opp og plassert i buffersonen ytterst og grøntområder inntil Akershusmuren. gjennomføres. Avdelinger forbedring. Identifisering på og seksjoner i Oslo av risiko og relevante Side 25 av 30 miljøtiltak 14001. er knyttet til hver seksjons I 2017 ansvarsområde. blir det fokuspå tilpassing til ny ISO Klimastrategi i Oslo Havn —og videre arbeid med landstrøm Det viktigste vi kan .øre for å redusere klimautslipp er å sørge for at mer gods kommer sjøveien helt inn til Oslo by. Oslo Havn fikk innvilget 9 millioner fra Enova i 2016 for å tilrettelegge for landstrøm til utenlandsferger på Vippetangen. Vi ønsker å benytte denne anledningen til å se om det er mulig å bryte ned barrierer og bidra til etablering av nye kommersielle muligheter for å sikre at sjøtransporten forblir en viktig del av det grønne skifte. 7 OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK FLERTALLSMERKNADER 7.1 Utkvittering av bystyrets merknader OG og verbalvedtak F2 1a/ 2015. Bekjempelse av skatteunndragelse og arbeidslivskriminalitet Oslo kommune skal bekjempe skatteunndragelse og annen arbeidslivskriminalitet gjennom aktiv bruk av anskaffelsesprosessen til å stille tydelige krav til leverandører om overholdelse av skatteregler og innrapporteringsrutiner. Byrådet bes jevnlig orientere bystyrets organer om fremdriften i dette arbeidet. Svar: Oslo Følgende Havn har implementert verbalvedtak fra SIS / 2009 Klimavurdering Byrådet bes i forbindelse klimaeffekten av tiltakene Svar: Oslo Havn KF har 7.2 Merknader Det er ikke Vedlegg mottatt Oslo tidligere kommunes år gjelder inn Klimaplan — Investeringer for anskaffelser. av budsjettforslagene 2017—2020 fra kommunerevisjon merknader regler fortsatt: av budsjettet med de årlige fremleggelser i budsjettforslaget. sendt interne fra kommunerevisjon som en oppfølging inkludere en redegjørelse for av klimabudsjettet. og kontrollutvalget eller kontrollutvalg i løpet av 2016. 2016 Side 26 av 30 Prosjektnr. Prosjekt Regnskap 20 1 6 Justert Vedtatt Avvik buds je tt budsjett jus te rt 2016 81401400 L Blindskjærbåen Mål 1 - Mer 19,641 transport på sjø 81301300 Rådhusbrygge 4 81401100 Rådhusbrygge 2 og 3 Nytt dekke 81301600 kai 81400300 Utstikker Katodisk beskyttelse 19,641 Søndre Akershus ll øst (spekkking) Ombygging HAV administrasjon (Skur 81401000 38) 81502000 Yilport Havnevei, havnespor, tilrettelegging Oppgradering kaikonstruksjon 81501000 - Ekeberganlegget Sydhavna 81600300 Oppgradering 81600600 Omstruktureringsplan 81600700 Rullende kaier - R -R materiell - R '81600800 lT-investeringer -R Mål 2 - Effektiv og veldrevet Utbygging havn verkstomr. 81601100 sk.84/88 81601400 Sydhavna 81100400 Skur 74 - Erstatning 81200300 Anskaffelse Containerkraner 81200400 Anskaffelse Stablekraner - Utbygging buffersonen Sjursøya Sjursøya Restrukturering Omlsund til 81300200 Kneppeskjær 81401500 Restrukturering bulkterminalen Kran 509 ombygging/flytting 81601900 0 0 0 4,641 4,641 693 360 4,551 9,000 9,000 -4,449 23,366 12,270 4,200 11,096 333 - 500 2,500 -500 293 500 15,000 -207 1,638 4,500 7,500 -2,862 309 2,000 7,000 —1,691 - 500 500 -500 466 1,000 2,259 2,500 2,500 -241 1,342 2,500 2,500 -1,158 559 3,000 3,000 -2,441 3,500 3,500 1642 Sydhavna - Utbygging Sydhavna 81500200 15,000 15,000 prosjektering 81601600 80401000 budsjett! prognose 3 Akershusutstikkeren Flytende materiell —flåteplan 81601500 2016 DOK til 37,119 42,130 -534 57,200 4,353 —5,011 8,553 24,200 3,800 -15,647 847 2,000 6,000 -1,153 10,391 16,200 16,200 -5,809 42,000 4,022 235 0 4,022 0 235 859 4,300 1,455 5,000 5,000 500 3,000 11,462 8,000 0 5,000 -3,441 -3,545 -500 3,462 Sjursøya Sanering kran 503 Rehab. S. Kogshavnkai 81500300 Tilrettelegging 81601700 Sydhavna 81701000 Sanering kran 505/507 (trinn 1) 219 500 - 200 -200 bulklast - Master - Plan 2500 -2,50() 12 Mål 3 - 50% mer gods 38,053 12 63,400 81,000 80203000 Ren Oslofjord 34 0 81201800 Etablering landstrøm Vippetangen 72 1,000 Mål 5 - Miljøvennlig sjøtmns -281 0 havn og 105 1,000 -25,347 34 1,000 1,000 -928 -895 po rt Hjortnes — Filipstad 80700500 Byutvikling 81201500 Revierkaia -Nordre atkomst 81201600 6,647 5,000 5,000 1,647 389 300 0 89 Vippetangen - Planarbeid 2,594 5,000 5,000 -2,406 5,660 6,000 4,000 561 3,000 3,000 2,504 2,000 475 2,000 2,000 650 500 500 81300300 Rivingtlytting av Stubbebryteren 81300400 Planarbeid 81300600 Akershustranda 81301000 Havnepromena Bekkelagseiendommene de - Buffersone 81601300 Sydhavna 81601800 Oppgradering Bekkelagsttmet Ormsund 81601200 Byhavna Oppgradering sk. 28/29 12 Mål 6 - Bidra til Oslo som attraktiv 442 0 500 1,000 -340 -2,439 504 -1,525 150 -488 3,000 -558 19,936 25,300 22,500 -5,364 114,854 146,830 161,700 -31,976 havn Totalt R = Rullemde prosjekt er kostnadsrammen lik .årets bevilgning Investeringene med et justert budsjett over kr 5 millioner omtales nedenfor. Side 27 av 30 Mål 1 —Mer transport Blindskjærbåen på sjø — 8 1401400 Tiltaket innebar å fjerne en grunne, Blindskjærboen, for å få nødvendig seilingsbredde og -dybde mot Bleikøya etter utfyllingen av buffersonen Sjursøya vest. Tiltaket dekkes ikke av Kystverket (KV), men ble en del av KVs farledsprosjekt i Oslofjorden og utført av deres entreprenør. Oppstart av Blindskjærboen, grunne 22, ble forsinket av forskjellige årsaker. Det har også vært problemer underveis med krav om ytterligere søknader, tillatelser og mer kostbar utførelse. Det ble ved oppstart av arbeidene også klart at KV ikke hadde tatt nødvendig høyde for kabling og rør som lå nær tiltaksstedet. Det ble derfor klart etterhvert at tiltaket ville koste betydelig mer enn kr 5 millioner som var lagt inn i budsjettet fra HAVs side. Prosjektet er nå ferdigstilt, sluttoppgj øret i gang, ble i 2, tertialrapport rapportert om en nødvendig Det er for 2016 medgått Mål 2 —Effektiv kr 19,6 millioner og totale utvidet av justert og veldrevet kostnader beregnet til ca. 24 millioner. ramme på kr 20 millioner. budsjett 2016 Det på kr 15 millioner. havn 2 og 3 - 81401100 Rådhusbrygge Rådhusbryggene er en del av Havnepromenaden og er viktige brygger for byen og brukerne. Opprinnelig prosjekt var avgrenset til utbedring av dekke for å få god avrenning og estetisk forbedring. Etter igangsatt prosjektering er tilstanden på bryggene bedre kartlagt, og prosjektet er revidert slik at også rehabilitering av kaikonstruksj onen er inkludert. Det foreligger etter 2014 rapporter om bryggenes tilstand og behov for snarlig oppgradering både av selve kaikonstruksjonen og kaidekket. Rehabilitering av Rådhusbrygge 2 er igangsatt. På grunn av dårlige anbefalinger fra teknisk rådgiver som ble oppdaget under anskaffelse av entreprenør, ble oppstart av arbeidene forsinket. Budsjettet for 2016 på kr 9 millioner er derfor ikke benyttet fullt ut.. Det er i perioden Katodisk medgått beskyttelse kr 4,5 millioner av kaier av justert budsjett på kr 9 millioner for 2016. - 81301600 Tiltaket innebærer fjerning av dårlig betong og etablering av et katodisk beskyttelsessystem på undersiden av kaidekket på Søndre Akershus kai. Tiltaket ble gjennomført for å forlenge levetiden på kaien som i dag benyttes til cruiseanløp. Arbeidene ble igangsatt våren 2015 og ble ferdigstilt november 2016. For tiltaket er det påløpt vesentlige tilleggskostnader som følge av at kaien var i vesentlig dårligere forfatning enn antatt. Det gjenstår sluttavregning med entreprenør og noe dokumentasjon /innrapportering, men tiltaket har ikke behov for midler i 20 17. Det er i perioden millioner. medgått kr 23.3 millioner Mål 3 - 50 % mer gods Sydhavna —Sjursøya utbygging inkl. forhåndsposteringer Containerterminal Sjursøya containerterminal er i hovedsak ferdigstilt. avviklet i 2015. All virksomhet er overført Sjursøya arbeider på kai og arealer som har måttet utsettes våren 2017. Dette er tiltak som lå i budsjettrammen av trinn 2.. Prosjektet vil sluttrapporteres i 2017. Det er i perioden Sydhavna medgått utbygging; kr 9,5 millioner Buffersonen av justert budsjett på kr 12,3 — 80401000 Virksomheten på Ormsund containerterminal ble containerterminal. Det gjenstår fortsatt supplerende etter avtale med Yilport. Disse arbeidene vil bli utført for prosjektet som skulle pågå etter ferdigstillelsen av justert Sjursøya budsjett på kr 24,2 millioner. - 81601400 Alle tiltak i buffersone og basseng begrenset av containerterminalen i syd og verkstedområdet i øst. Inkluderer utfylling i bassenget, restrukturering av byggene i bassenget, etablering av vollen med beplantning. F yrpunkt i NV. Det var uvisst hvor mye av arbeidene som kunne utføres i 2016 slik at budsjettet ble satt til samme sum som .enværende kostnadsramme. Bufferområdet med beplantning og reetablering av stubbebryteren er nå ferdig. Gjenstående arbeider for 2017 vil være etablering av en fylling i bassenget for å ivareta senere utvidelse for stack 3.1 for containerterminalen. Videre vil hele bassengområdet bli rehabilitert med nytt anlegg for småbåtene og HAVs egne båter. Det er i perioden medgått kr 10,4 millioner av disponibel budsjett på kr 16,2 millioner. Side 28 av 30 Restrukturering Det arbeides Ormsund med å konkretisere til Kneppeskjær enkelttiltak — 81300200 for å tilrettelegge for ny havneaktivitet i området. Aktuelle tiltak kan være: nye skur og arealtilpasninger, tiltak på kai og forlenging av jernbanespor Søndre Bekkelagskai. Legge til rette for moderne havneaktivitet ro—ro, prosjektlaster og bulk. Kortsiktige tiltak er opparbeidelse av midlertidig havneareal i buffersone. Oppsetting av haller er en løpende vurdering i forhold til mulig ny havnevirksomhet. Yilport har vært ivrig på at Sydhavna må ha jernbanetilknytning for containervirksomheten. Det ble derfor budsjettert for en mulig oppstart av dette. Beslutninger trekkes ut i tid og det er derfor ikke benyttet mye av budsjett og ramme i 2016. Det er i perioden Kran 509 medgått — ombygging] kr 1,4 millioner flytting av justert Sjursøya budsjett på kr 5 millioner. - 81500200 Flere og dyrere investeringer enn først budsjettert før overlevering til Yilport Norge AS. Kostnaden hittil i år er på kr 11,4 millioner av et budsjett på kr 8 millioner. Ombyggingen og flyttingen var basert på kontrakt med Yilport Norge AS. Kostnadsrammen var et estimat og prosjektet ble mer omfattende enn først antatt med et kort tidsvindu som gjorde at vi fikk et større forbruk av eksterne leverandører. Mål 6 — Bidra til Oslo som Byutvikling Hjortnes — Filipstad mer attraktiv — 80700500 havn Prosjektet er på reguleringsplanstadiet. Avventer ferdigstillelse av reguleringsplan og politiske avklaringer før igangsettelse av byutvikling. Avventer også kapasitetsutvidelse ved Sydhavna før igangsetting av fraflytting av eksisterende havnevirksomhet fra Filipstad. Kostnadene for prosjektet er på kr 7,5 millioner i forhold til budsjett på kr 5 millioner. Estimert kostnadsramme er kr 66 millioner. Årsaken til merforbruk på kr 2,5 millioner er blant annet merarbeid for utredninger knyttet til logistikk og trafikale konsekvenser ved å bygge ut hele eller deler av Filipstad før E18 eventuelt legges i tunnel samt nødvendige og komplekse utredninger av starnnett terminalen / Hjortnesbuen som en konsekvens av Statens Vegvesens pågående detaljreguleringsarbeid med E18. Vippetangen planarbeid — 81201600 Området skal omreguleres i takt med utviklingen og prosjektet er inne i en tidlig fase. Det er i 2016 gjort omfattende utredninger av ulike terminalløsninger med sikte på å utvikle en så god terminal som mulig, gitt de arealmessige begrensninger som foreligger på Vippetangen. Forslag til områdeprogram for Vippetangen vil legge politiske føringer for kommende områderegulering av havneområdet. Det er av avgørende betydning å fastsette terminalens arealbehov, og det er denne som vil legge grunnlaget for videre utvikling av området. Oslo Havn KF har derfor .ort utredninger i tidlig fase før oppstart av detaljregulering for terminalområdet. Vi har dessuten deltatt i en kommunal samarbeidsgruppe med sikte på å fremme en felles områdereguleringsplan. Cruiseutredningen fra 2010 ligger fortsatt til politisk behandling. Det har i 2016 medgått kr 3 millioner der budsjettet er på kr 5 millioner. Kostnadsrammen er kr 18 millioner. Årsaken til mindreforbruket er blant annet forsinkelse i oppstart av områdereguleringsplan samt nødvendige avklaringer i forkant av detaljreguleringsplan. Riving] flytting av Stubbebryteren - 81300300 Tungløftskran med historisk verdi ble besluttet brukt i buffersonen Sjursøya som et landemerke. Kranen ble demontert og satt opp i buffersonen i 2016. Tungløftskranen «Stubbebryteren» var tatt ut av drift og den var uheldig plassert på Nordre Sjursøy kai, hvor den la beslag på et relativt stort areal. Det var ikke aktuelt å ta kranen i bruk igjen. Stubbebryteren og buffersonen ble offisielt åpnet 16. desember 2016. Det gjenstår lyssetting av kranen i 2017. Det er i perioden medgått kr 5,7 millioner av justert budsjett på kr 6 millioner. Side 29 av 30 OSLO HAVN Postboks Akershusstranda E-post: Oslo 230 Havn KF Sentrum N-0103 Oslo Besøksadresse 19, Skur 38 [email protected] www.oslohavn.no Side 30 av 30 Virksomhetens navn: Oöl O jaab/(LR? \ F ullstendighetserklæring Erklæring om virksomhetens I tilknytning til Oslo kommunes bykasseregnskap/foretakets beste skjønn og overbevisning: Nummer i 2 3 4 5 6 regnskap for 2016 regnskap for 2016 bekrefter vi følgende, etter Tekst Eventuell henvisning til utfyllende kommentar i noteI Etter det vi kjenner til inneholder årsregnskapet alle opplysninger om kjente økonomiske forpliktelser av betydning. Vi kjenner ikke til at det ved utgangen av året forelå rettslige tvister eller offentlige påbud som kan medføre vesentlige forpliktelser for kommunen utover det som fremgår av årsregnskapet. Alle vesentlige garantiforpliktelser for kommunen ved utgangen av regnskapsåret er medtatt i oversikten over garanti forpliktelser pr. 31.l2. Så langt vi kjenner til har kommunen eiendomsrett til alle eiendeler oppført i balansen, og eiendelene vari kommunens besittelse pr. 31.12. og var ikke stillet som sikkerhet utover det som fremgår av årsregnskapet. Vi har etter beste skjønn gitt opplysninger i årsregnskapet om hvem som er kommunens nærstående parter og transaksjoner med disse. Etter det vi kjenner til er alle relasjoner med nærstående parter; i tråd med etiske retningslinjer og god forvaltningsskikk. Så langt vi kjenner til har vi fulgt lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Vi kjenner ikke til at ansatte i kommunen har deltatt i konkurranse eller har inngått kontrakt med kommunen og heller ikke har opptrådt som konsulent eller som representant for leverandør overfor Os—lg kommune. 7 8 9 [0 Vi kjenner ikke til at det er inntruffet hendelser etter utløpet av regnskapsåret av vesentlig betydning for årsregnskapet, utover det som fremgav dette. Vi har vurdert risikoen for og har ikke opplysninger om misligheter eller andre uregelmessigheter av vesentlig betydning for årsregnskapet Vi er kjent med vårt ansvar for å iverksette hensiktsmessige regnskapsrutinerog kontrolltiltak for å forhindre og avdekke misligheter og feil. Vi mener at virkningen av den ikke-korrigerte feilinformasjon i regnskapet som revisor har avdekket under revisjonen, er uvesentlig, både enkeltvis og samlet, for regnskapet sett som helhet. En oppsummering av slike poster følger som vedlegg. Eventuelle kommentarer til punktene over gis med henvisning til det enkelte nummererte punkt. Oslo,dato:Hj& Stol? Qltuulhl W ViKksomhect'dldder—l ' Fylles han ut hvis noten fiklisk innd'nhkr utfyllende informasjon x Definisjon nv nmntlende parter: . To panel er min!: die-som en av [innen: har bulc-mmmd: eller betydelig innmari»: p5 den andre partens strategi eller operativ: nlu Det kan vz.-reirmuks'pna mm indikerer at det eksisterer maet—le parter for eksempel: . Tmmksjuna lil ummnlebciinzelser, uvanlige priser . amhjunu' som mangler :! Idan logisk formninpmnsig grunnlag Tmmhjoner som er behandlet pl en unnlig måle Sum mlum eller betydelige Innuhjnna mal risse lundc eller Inumlnrcr sammenlignet mal andre Mal nærstående pan mt: også idenne mmmhcng lilfelle luer innkjøpunnwlig i en virksom incl.-ir htjop h en lever-anderhvor salgsannmlig « i slekl med innkjopwmmlig. N OTER TIL REGNSKAPET Krav om noteopplysninger (for kommuner 2016 - OSLO til årsregnskapet og fylkeskommuner) HAVN KF finnes i forskrift om årsregnskap §§ 5, 12 nr. 3 og 13. Videre og årsberetning gir Kommunal regnskapsstandard nr. 6 Noter og årsberetning (KRS nr. 6) F veiledning til innholdet i de forskriftsbestemte notene. Standarden inneholder også en opplisting av noter som normalt vil være aktuelle for kommuner og fylkeskommuner å gi, i tillegg til de forskriftsbestemte. For kommunale foretak kommer i tillegg eget krav om noteopplysninger i forskrift om særbudsj ett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak, § 10. Regnskapsprinsipper Regnskapet er avlagt i henhold til forskrift fra Kommunal- og regionaldepartement av 24.08.2006 for kommunale og fylkeskommunale foretak. Videre er årsregnskapet satt opp i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen som årsregnskapet gir. Regnskapet omfatter alle økonomiske midler som er disponert for året, og anvendelse av disse. Regnskapet er ført etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kj ente utgifter/utbetalinger inntekter/innbetalinger er tatt med enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes, herunder også alle lønnsutgifter. Fra og med 2014 vil premieavvik av pensjonskostnad premieavvik oppstått fra og med 2011 vil amortiseres Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger og amortiseres over 7 år, mens over 7 år. Tidligere var dette over 15 år. er ført brutto. i arbeidskapital Endring Note 1 balanseregnskapet arbeidskapital Endring Regnskap Regnskap 2015 2016 Endring Omløpsmidler 53 380 fordringer Kortsiktige 1 893 277 og andeler Aksjer 155 469 Betalingsmidler 90 915 Premieavvik 2 193 042 omløpsmidler Sum endring 8 474 —125000 0 0 og sertifikater Obligasjoner 44 906 2 018277 80614 O 74 855 91451 -536 2 235 249 —42207 0 gjeld Kortsiktig 39 625 gjeld Kortsiktig 2 153 417 arbeickkapital Eleng 2 121474 bevilgningsregnskapet arbeidskapital Endring Regnskap l 2016 av midler Anskaffelse IL (kontoklasse Inntekter dn'flsdel Inntekter investeringsdel 302 115 147 349 0) (kontoklasse -123 122 eksterne Innbetalinger fmanstransaksjoner 326 341 avmidler Sum anskaffelse Anvendelse av midler (kontoklasse Utgifier driftsdel Utgifter investenngsdel l) (kontoklasse 178 051 114 854 0) [ 494 eksterne Utbetalinger fmanstransaksjoner Sum anvendelse Anskaffelse —anvendelse av midler 31 942 lånemidler Endring ubrukte Didring arbeitkkapital Differans e 294 399 av midler 113 774 31 942 0 -74 149 31 942 Note 2 Pensjons Pensjonsforpliktelser 2015 kos tnad Årets opptjening 12 535 128 2016 11 152 171 23 473 344 23 004 879 avkastning -23 404 405 —24403 559 pensjonskostnad 12 604 067 9 753 491 Sum amortisert premieavvik 9 964 280 11 704 975 Administrasjonskostnad 2 288 933 2244 351 24 857 280 23 702 817 Rentekostnad Forventet Netto Samlet kostnad (inkl. administrasjon) 2015 Premieavvik Innbetaling Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieawik Pensjonsforpliktelse Brutto påløpt forpliktelse N/ERMRE -2 288 933 -2 244 351 -12 604 067 -9 753 491 12 184 862 11 235 309 31.12.16 481 686 827 forpliktelse Pensjonsmidler Netto 27 077 862 31.12.15 (estimat) for arhavgift 2016 23 233 151 470 812 477 438 782 737 458 385 819 42 904 090 12 426 658 SPIE IFIKASJONI'R Spesifikasjon av brutto UB - estimat pensjonsforpliktelse IB 1.1 —estimat i fjor Brutto pensjonsforpliktelse 2015 463 839 958 2016 481 686 827 Årets opptjening 12 535 128 11 152 171 Rentekostnad 23 473 344 23 004 879 Utbetaling -22 506 781 -24 579 961 Amortisering Brutto Spesifikasjon Brutto estimatavvik -forpliktelse pensjonsforpliktelse avbrutto UB 31.12 pensjonsmidler 1.1 - estimat pensjonsmidlerIB 4 345 178 - estimat full amortisering UB - estimat ifjor Innbetaling Administrasjon Utbetalinger Forventet avkastning Amortisering Brutto estimatavvik pensjonsmidler - midler UB 31.12 - estimat full amortisering 481 686 827 2015 -20451439 470 812 477 2016 407 564 247 438 782 737 27 077 862 23 233 151 -2 288 933 -2 244 351 -22 506 781 -24 579 961 23 404 405 24403 559 5 531 937 -1209 316 438 782 737 458 385 819 Amortisering Amortisering året før av fjorårets premieavvik Amortisering Sum 2015 avpremieavvik Beregnet premieavvik av premieavvik amorh's fra tidligere ert premieavvik Amortisering fra tidligere Spesifikasjon til foring forpliktelse Amortisert Gj.st forpliktelse IE 1.1 avviki år samlet avvik forpliktelse pensjonsmidler Btimatavvik Amortisert Gj.st Foring Bmtto avvik avvik i år midler 9 964 280 11 704 975 461 235 388 —463839 958 -481 686 827 4 345 178 -20 451 439 4 345 178 -20 451 439 0 0 407 564 247 438 782 737 —413096 184 —437573 421 -5 531 937 1209 316 -5 531 937 1 209 316 0 0 -1 186 759 premieavvik -9 964 280 i år -11 151039 es timatavvik Balanseført netto forpliktelse IB 1.1 2016 —19242 123 -11 704 975 -30 947 098 2015 Avstemming 2016 468 185 136 2015 av estimatawik balanseført 7 052 050 9 964 280 UB 31.12 estirnatavvik Amortisert Netto midler IE 1.1 samlet 1 740 695 UB 31.12 Estimerte pensjonsmidler Faktiske 2 912 230 2015 av estimatawik Estimatavvik 12 184 862 år som utløper Faktisk forpliktelse Estimert år 2016 20 385 610 2016 56 275 710 42 904 090 Netto pensjonskostnad 12 604 067 9 753 491 Administrasjonskostnad 2 288 933 2 244 351 9 964 280 11 704 975 Amortisen premieavvik i år Forfalt premie (inkl. administrasjon) -27 077 862 -23 233 151 Netto balanseført estimatavvik i år -11 151039 -30 947 098 Balanseført forpliktelse UB 31.12 42 904 090 12 426 658 netto 01.01.15 Medlemsstatus 01.01.16 Antall aktive 156 Antall 150 187 223 233 oppsatte Antall pensjoner Gj.snitts pensjonsgrunnlag, Økonomiske Avkastning aktive forutsetninger på pensjonsmidler og annet 553 577 117 581815 2015 2016 5,65 % 5,60 % 5,00 % Diskonteringsrente 5,00 % Årlig lønnsvekst 3,96 % 3,96 % Årlig 3,96 % 3,96 % 7 7 G—regulering Amortiseringsfaktor Årets pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift er kr 27,045 mill. Akkumulert premieavvik i balansen pr 31.12.16 er kr 90,915 mill. inkl. arbeidsgiveravgift. Premieavvik fra 2002 —2011 er amortisert over 15 år. Premieavvik fra 2011 —2014 er amortisert med 10 år. Fra 2015 og fremover blir det amortisert over 7 år. Dette er pensjonskostnader som blir utgiftsført årlig. Årets utgiftsførte premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift fra tidligere år er kr 13,355 mill. Note 3 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Oslo Havn KF har avskrevet og aktivert anleggsmidler og investeringer på denne avskrivningsraten siden 1991. Inndeling i anleggsgrupper og avskrivningstid er havnedriftsrelatert. Materiell og faste eiendommer er gruppert med avskrivningstid som det framgår nedenfor. Verditallene bygger på bokførte kostnader fratrukket avskrivninger. Arealer er ikke avskrevet. Verditallene her utgjøres av arealkostnader inkl. fyllinger f.o.m. 1945. Arealkostnader omfatter erverv av areal samt opparbeidelse av areal fram til en slik standard at det kan benyttes til trafikk— og lagringsformål. I arealkostnadene er også inkludert arealopparbeidelse bak kaikonstruksj on der slike har blitt bokført på konti for kaiinvesteringer. Det vises for øvrig til at Oslo kommune sentralt har utarbeidet et register over kommunens samlede eiendommer. Avskrivningsprinsippene, fremgår nedenfor med lineær avskrivning er imidlertid for den enkelte anleggsgruppe som det de samme. For anleggsmidler (varige driftsmidler) vurdert etter regnskapsforskriften § 8 skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver gruppe av anleggsmidler bør det også opplyses om anskaffelseskost, tilgang og avgang, årets samlede av- og nedskrivninger og balanseført verdi. I tillegg bør det gis en spesifikasjon over vesentlige poster vedrørende gevinst/tap ved salg av anleggsmidler mv. gjennom året. Anleggsmiddelgruppe Inventar/Utstyr Kjøretøy Båter Kraner Avskrivningsplan 5 år 8 år 15 år 15 år Arealer Bygninger 25 år Kaier 30 år Eiendeler Inventar, utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, maskiner, transportmidler og lignende Inspeksjonsbåter og flytende materiell Containerkraner, RTG kraner, kaikraner og øvrige Tomt og grunn Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner Kaier og kaikonstruksj oner kraner sykehjem og lignende AVSKRIVNINGER Hele talli 1000 Restverdi Avskr. tid 31.12.2015 Anleggsgruppe Inventar /utstyr Båter Kraner HAVN KF 2016 Avskriving 2016 1 Kjøretøy =Sum FOR OSLO Aktivert Utrangert 2 2016 Restverdipr. 2016 3 31.12.2016 4 5=1+2-3-4 5 10 141 7 302 O 3 776 8 11 123 559 0 2 299 9 383 15 16157 0 O 1641 14 516 32 085 329 292 24 436 0 39 801 366 858 15 344 803 mater. 16 574 382 223 Arealer 13 667 1 335 551 55 773 -6 512 0 1 397 835 Bygninger 25 217 062 1 207 -120 13 599 204 789 Kaier 30 538 668 33 439 =Totalsum *Sum 2 473 504 i Utrangert 2016 er negativ økt restverdien totalt på anleggene Note 4 Aksjer 0 114 854 25 348 -6 631 saldo knyttet til gamle anlegg som ble fjernet ved overgang med 6,63] og andeler 546 759 78 748 2 516 241 til ny anleggsmodul. Dette har mill. (anleggsmidler) Aksjer og andeler i selskaper som er ført som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap. Ihele Selskap HAV Eiendom Note 5 Balanseført AS kr verdi 1 893 277 369 Salg av finansielle Markedsverdi kr tusen kroner Eerandel 2 600 000 000 100 % anleggsmidler Ikke aktuelt. Note 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån 2016 Lånefondet Underdekningslån Beregning Oslo Pensjonsforsikring av minste tillatte 2015 Gjenværende 11 000 12 000 11 år 20 352 24 121 5 år løpetid avdrag Kl § 50 nr 7 har bestemmelser om hvordan kommunens lånegjeld skal avdras der bokstav a definerer at gjenstående løpetid for kommunens samlede lånegjeld etter KL § 50 nr. 1 og nr. 2 ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Beregningen tar utgangspunkt i den forenklede formelen, som angir sum langsiktig gjeld pr.1.1 delt på bokført verdi anleggsmidler pr. 1.1 multiplisert med årets avskrivninger. Tall i hele tusen A Årets avskrivninger B Sum bokført verdi anleggsmidler C Sum ekstern langsiktig A*C/B Minste Betalt tillatte 78 748 1 137 953 gjeld 12 000 avdrag 830 avdrag 1 000 Overdekning Note 7 Renter -l70 —sikring Ikke aktuelt. Note 8 Garantiansvar Ikke aktuelt. Note 9 Andre vesentlige forpliktelser Ikke aktuelt. Note 10 Ikke aktuelt. Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi herunder MFO Note 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Spesifikasjon av alle fondsavsetninger investeringsregnskapet: og bruk av avsetninger i drifts- og I hele Alle fond Kostra Avsetninger til fond Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Disposisjonsfond, — art Regnskap 2016 Sum(530:560)+580 Sum (930:960) 980 avsetninger Disposisjonsfond ogbruk Kostra 2015 - 18 886 84 266 156 942 103 152 - av avsetninger art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2.56 driftsregnskapet 2015 10 271 20 521 - 540 Bruk av avsetninger kroner 156 942 [80101 Avsetninger tusen Regnskap 940 (930) - 0 -10 250 driftsregnskapet UB31.12 2.56 Bundet driftsfond, avsetninger Bundet driftsfond 10271 og bruk av avsetninger Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regnskap IB 0101 2.51 25 Avsetninger 550 - Bruk av avsetninger 950 UB 31.12 2.51 Ubundet investeringsfond, Ubundet 10271 avsetninger Kostra ' 2015 3 439 - — —3414 25 25 og bruk av avsetninger art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 investeringsfond [80101 2.53 Avsetninger Bruk av avsetninger Bundet (Ren Oslofjord Kosta 0 32 641 og Filipstadbru), art/balanse 17 470 0 2.53 investeringsfond, 1 15 170 948 (930) UB31.12 Bundet 17471 548 avsetninger Regnskap og bruk 2016 17471 av avsetninger Regnskap 2015 investeringsfond IBOlO1 2.55 Avsetninger 550 Bruk av avsetninger UB 31.12. Note 12 6130 950 (959) 2.55 24011 - 0 -17 881 6130 6130 Strykninger Det er ikke gjennomført strykninger ved avslutningen ved avslutning av investeringsregnskapet. av driftsregnskapet og korrigeringer Note 13 Spesifikasjon Opplysninger om egenkapitalkonti av regnskapsmessig merforbruk I hele Regnskapsmessig merforbruk Tidligere opparbeidet Årets avsetning Budsjett 2016 merforbruk Regnskap av regnskapsmessig 0 O 0 mindreforbruk I hele tusen Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 2016 Tidligere opparbeidet Årets disponering Nytt mindreforbruk Spesifikasjon 2016 0 til inndekking Totalt merforbruk til inndekkin g Spesifikasjon tus en kroner i regnskapsåret Regnskap kroner 2016 0 73 156 0 124 447 0 197 603 over udekket i investeringsregnskapet I hele tus en kroner Udekket Budsjett Tidligere opparbeidet 2016 Regnskap udekket Årets avsetning til inndekking 0 Nytt udekket i regnskapsåret 0 Spesifikasjon 2016 over udisponert 0 iinvesteringsregnskapet I hele tusen kroner Udisponert Budsjett Tidligere opparbeidet udisponert 2016 Regnskap 2016 O 51 Årets disponering O 0 Nytt udisponert 0 i regnskapsåret 51 Note 14 Kapitalkonto Spe sifikas jon av kapitalkonto Tall i kroner Økning i formue (kreditposteri året) og øre Beløp IB -Saldo pr. 01.01.2016 -4 412 755 979,89 Aktivering av fast eiendom og anlegg -55 772 578,30 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler -59 081 694,00 Kjøp av aksjer og andeler 0,00 Oppskriving av askjer og andeler 0,00 Utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån -4 768 486,00 Endring pensjonsmidler Endring arbeidsgiveravgift -19 603 081,92 av pensjonsmidler Estimatavvik pensjonsmidler Sum pr. 31.12.16 Redusert —4551 981 820,11 formue (debetposteri året) Beløp Salg av fast eiendom og anlegg Av—og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av—og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 78 747 911,88 Salg av aksjer og andeler Nedskriving av aksjer og andeler 125 000 000,00 Avdrag på utlån (mottatte avdrag) Avskrivning sosiale utlån Avskrivning andre utlån Bruk av midler fra eksterne lån Endring pensjonsforpliktelser Endring arbeidsgiveravgift -10 874 349,75 av pensjonsforpliktelse Estimatavvrk pensjonsforpliktelser Finansiering av investeringsregnskapet UB -Saldopr. 31.12.16 4 359 108 257,98 Sum pr. 31.12.16 4 551 981 820,11 Kontrollsum: 0,00 Note 15 Investeringsoversikt Ihht kommunale regnskapsførskrifter er alle bevilgninger og det foretas ingen automatisk overføring av ubenyttede regnskapsår. lnvesteringsoversikten tabellen til investeringsprosj ekter ettårige, investeringsmidler til neste viser totalt regnskap på alle prosjekter i 2016 på kr 114,845 mill, se nedenfor. tall i 1000 Tabell investeringsoversikt, Prosjektnr. Hovedprosjekt Bruk av avsetninger Regnskap 2016 Justert Dok 3 Avvik budsjett 2016 budsjett 2016 - 2016 regnskap 81401400 Blindskjærbåen Mål 1 - Mer transport på sju 81301300 Rådhusbrygge 81301600 Katodisk 81400300 Oppgradering 81401000 Ombygging 81401100 Rådhusbrygge 81501000 Oppgradering 81502000 Havnevei, 81600300 Oppgradering 81600600 Omstruktureringsplan 81600700 Rullende 81600800 lT-investeringer 81601500 Flytende 81601600 Sydhavna Mål 2 - Ffl'ektivog 4 beskyttelse av kaier kaikonstruksjon havnes -R —R materiell -R —tlåteplan materiell 0 —4641 0 -4 641 693 360 0 -333 23 366 12 270 4 200 -11 096 500 havn - Utbygging 81200300 Anskaffelse Containerkraner 81200400 Anskaffelse Stablekraner 81300200 Restrukturering Ormsund 81401500 Restrukturering bulkterrrrinalen 81500200 Kran 509 ombygging/flytting 81500300 Rehab. 81601100 Sydhavna Utbygging 81601400 Sydhavna - Utbygging 81601700 Sydhavna —Master 81601900 Sanering kran 503 81701000 Sanering kraner S. Kogshavnkai 500 2 500 293 500 15 000 207 4 551 9 000 9 000 4 449 309 2 000 7 000 1 691 1 638 4 500 7 500 2 862 2 259 2 500 2 500 241 1 342 2 500 2 500 1 158 559 3 000 3 000 2 441 1 642 3 500 3 500 l 858 500 500 500 -prosjektering —Ekeberganlegget Skur74-Erstatning Sjursøya Sjursøya til Kneppeskjær til Sjursøya (trinn 1) Tilrettelegging verkst.omr. buffersonen Plan 505 og 507 mer gods sk.84/88 466 1 000 37 119 42 130 8 553 24 200 235 0 4 022 0 859 4 300 1 455 5 000 5 000 500 3 000 500 8 000 5 000 —3462 11 462 bulklast O Ren Oslofjord 81201800 Etablering Iandstrøm Vippetangen ham og sjøtransport Byutvikling -Filipstad Hjortnes -Nordre atkomst -Planarbeid 81201500 Revierkaia 81201600 Vippetangen 81300300 Riving/flytting 81300400 Planarbeid 81300600 Akershustranda 81301000 Havnepromenade 81601200 Byhavna 81601300 Sydhavna 534 57 200 5 011 3 800 15 647 42 000 —4022 -235 3 441 200 3 545 200 6000 16200 847 2 000 10 391 16 200 0 2 500 2 500 219 500 281 12 0 38 053 80203000 81601800 lport kaier - R Sydhavna Mål 6 - Bidra Akershusutstikkeren por, tilrettelegging 81100400 80700500 (Skur 38) 2 og 3 Nytt dekke wldrevet Mål 5 - Miljøwnnlig 15 000 15 000 av kaier HAV administrasjon 80401000 Mål 3 —50% 19 641 19 641 63 400 34 0 72 1 000 l 153 5 809 -12 81 000 25 347 -34 l 000 928 105 1 000 l 000 895 6 647 5 000 5 000 —1647 5 000 4 000 3 000 2 406 1 525 389 300 2 594 5 000 -89 av Stubbebryteren 5 660 6 000 Bekkelagseiendommene 561 3 000 2 504 2 000 475 2 000 2 000 340 2 439 -504 Oppgradering sk 28/29 442 1 000 3 000 558 - Buffersone Orms und 650 500 500 -150 Oppgradering Bekkelagstunet til Oslo som attraktiv havn Sum -Det er ingen bevilgninger i 2016 for mål 4. -Det har ikke vært bruk av avsetninger i 2016 12 500 0 488 19 936 25 300 22 500 5 364 114 854 146 830 161 700 31 976 Det er et mindreforbruk på investeringer på kr 31,976 mill. som består av reelle netto besparelser på ferdige prosjekter på tilsammen kr 26,213 mill, og reelle forsinkelser ihht vedtatt tidsplan på totalt kr 58,202 mill. Tabellen nedenfor spesifiserer avvikene. Tabell avvik mellom justert budsjett og regnskap 2016, tall i 1000 2. Reelle 1. Periodiserings- besparelser avvik, men innenfor Mål 1 - Mertransport på sjø og veldrevethavn Mål 3- 50% mergods Mål 5 - Miljøvennlig havn og sjøtransport Mål 6 —Bidra til Oslo som attraktiv Sumpr havn Det er ingen bevilgninger Kommentarer avsetninger 0 4 641 0 0 0 11429 —16440 0 0 7731 -33 078 0 0 34 -928 0 0 2 391 -7 756 0 26 226 årsak 4. Uforutsigbare forsinkelser iht. vedtatt tidsplan prosjekter VEdtatt tidsramme Mål2-Effektiv 3. Reelle netto på ferdige -58 202 i 2016 for mål 4. til avvik mellom justert budsjett og regnskap 2016 pr. mål er som følger: Mål 1 —Mer transport på siø Fjerning av Blindskjærboen ble mer kostbart enn først antatt. Dette skyldes blant annet krav om ytterlige tillatelser og som følge av dette økte kostnadene. Det ble ved oppstart av arbeidet avdekket at Kystverket ikke hadde tatt nødvendig høyde for kostnader knyttet til kabler og rør måtte i nærheten av tiltaksstedet, noe som medførte at opprinnelig kostnadsoverslag oppjusteres. havn: Mål 2 —Effektiv oueldrevet av Det foreligger et reelt netto mindreforbruk innenfor rullerende prosjekter, omstrukturering 3, og 2 Rådhusbrygge annet blant Reelle forsinkelser gjelder havnen og IT-investeringer. havnevei, havnespor, tilrettelegging Yilport samt rullende materiell. Katodisk beskyttelse har da kaien var i vesentlig dårligere derimot hatt et merforbruk grunnet store tilleggskostnader forfatning enn hva det var mulig å anslå i prosjekteringsfasen. Mål 3 - 50 % mer gods: i 2016 er blant annet knyttet Mindreforbruk til utbyggingsarbeider i Sydhavna som forskyves i til 2017 etter avtale med Yilport. Videre er ferdigstilling av tilretteleggingsarbeid havnebassenget som del av buffersonen på Sjursøya også forsinket. Det er et reelt ektet Ormsund til Kneppeskj ær som følge av at mindreforbruk på restruktureringsprosj for hvordan området skal utvikles tar tid. Ombygging og flytting av kran planleggingsarbeidet 509 gir et merforbruk i 2016. Mål 6 —Bidra til Oslo som attraktiv havn: har et merforbruk grunnet en krevende prosess Planarbeid på Filipstad, Hjortnesterminalen, Øvrig planarbeid har et mindreforbruk grunnet for å finne en god tenninalløsning. forsinkelser i planprosessen. på kr ihht budsjett. Årets mindreforbruket 15.170 mill. er avsatt til ubundet investeringsfond udisponert i investeringsregnskapet. 17.325 mill. avsettes i sin helhet til regnskapsmessig Note 16 Selvkost Ikke aktuelt for foretakene. Note 17 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det er ingen kjente usikre forpliktelser regnskapet. eller hendelser Note 18 og vesentlige Spesifikasjon av uvanlige etter balansedagen poster som vil påvirke og transaksjoner Det har blitt foretatt uttak fra HAV Eiendom AS på kr 125,000 mill. Note 19 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, korrigering av tidligere års feil Det er ikke foretatt Note 20 endring Eiendeler, Eiendeler, av regnskapsprinsipper regnskapsestimater av vesentlig betydning og i 2016. gjeld og EK overdratt til KF ved etablering gjeld og EK mottatt fra KF ved avvikling Ikke aktuelt. Note 21 ikke inngår Mellomværende med KF (Fordringer i mellomregningsforholdet) Fordringer/gjeld mellom bykassens Virksomhet— navn: virksomheter og gjeld internt i kommunen og foretakene 31.12.16 Eget Motpartens Bilags nummer Fordringer Helseetaten bilags nummer Gjeld 28 860,00 Sum: 28 860,00 11603416 0,00 Det har blitt fakturert for mye for timeregistreringssystemet GAT i 2016 og det er forhåndspostert en forventet kreditnota fra HEL på kroner 28.860. Dette er postert på bilagsnummer 11603416 hos HAV og på bilag 11603078 hos HEL. Note 22 Ikke aktuelt. Overføring til/fra som § 27 —samarbeid 11603078 Note 23 Oversikt over fordeling av inntekter interkommunale selskaper og andre og utgifter Note i henhold til pliktige noter i forskrift om særbudsjett, kommunale foretak på egen kommune, særregnskap Tall ihele Oversikt over foretakets og fordelingen Oversikt Egen Interkommunale Andre 173820 4675 3968 494 494 1000 1000 191 177 13388 177788 Tall ihele 1000 kroner Interkom. selskaper inntekter avdisse Totalt Andre salgs og leieinntekter Egen kommune Andre —315734 -315734 Overføringer med krav til motytelse -10091 -7916 Overføringer uten krav til motytelse -553 -28 Renteinntekter -2175 -524 -1878 -1878 -328255 -7944 Tabellen inneholder både drifts- og investeringsregnskap. avskrivninger inngår ikke i oversikten over utgiftene. Note 24 selskaper 8643 og låneomkostninger over foretakets kommune 7220 på lån og fordelingen 1000 kroner 181040 Overføringer Avdrag for utgifter av disse Kjøp av varer og tjenester Renteutgifier og årsberetning § 10, 4. avsnitt. Tap og avsetning -320311 Lønn, sosiale utgifter og til tap I hele tus en kroner 2015 2016 Utgiftsført —2 244 avsetning til tap i balansen pr. 31.12 Utgiftsføringen har redusert balanseverdiene for følgende poster: Fordringer private foretak Totale -2 332 2 332 utgifte r i åre ts drifts re gns kap ve dr. tap på krav: Ligger iposten 'Overført til andre' og består av: Avsetning til tap (art 14735) Avskrivning av endelig tapte fordringer i året Innkommet på tidligere avskrevne fordringer (art 890) 0 0 89 140 0 0 Note Dokumentasjon 25 av balansen Handling Hovedreferanse Ja Ev. merknader Nei Ikke Dokumentasjon av balansen BL§ 11,1.1edd Ja BF § 6-2, 1. ledd Ja BF § 6—2,2. ledd Ikke aktuelt Foreligger det dokumentasj on av alle balanseposter med mindre de er ubetydelige? Dokumentasjon av bankinnskudd, lånegjeld, kontanter og lignende Inneholder dokumentasjon av bankinnskudd og lånegjeld oppgaver fra finansinstitusjoner over mellomværende? Er kontantbeholdning opptelt ved årets slutt? Er opptelling dokumentert med hvem som har foretatt opptellingen og på hvilket tidspunkt? Dokumentasjon nedskrivninger aktuelt Virksomheten har ikke kontantbeholdning BF § 6—4 av avsetninger, mv. Ja Omfatter dokumentasj on av poster som er verdsatt etter vurdering minst opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen på? Note bygger Kontroll 26 av innberetningspliktige Det er en differanse årsavslutning. Note i avstemming Justeringer 27 ytelser på 0,005 mill. hvor lønnstjenester av merverdiavgift ikke har rettet innen og merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftsloven kapittel 9 og tilhørende forskrift kapittel 9, merverdiavgiftskompensasjonsloven § 16 og tilhørende forskrift § 6 gir reglene for justeringer av henholdsvis merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasj on og dokumentasj on av dette. Status i forhold til justeringsreglene skal fremgå av følgende tabell Merverdiavgiftsloven Dokumentasjon kapitalvarer ved anskaffelse utarbeidet av i.h.t. mvaf.§ 9.1.2 Merverdiavgiftsforskriften kap 9 Ja kap 9 Kompensasjonsloven § 16 Kompensasjonsforskriften §6 Merverdiavgiftsloven Dokumentasjon utarbeidet vedr. bruk av kapitalvarer Merverdiavgiftsforskriften kap 9 Opphevet fra 2011. Kompensasjonsloven § 16 Kompensasjonsforskriften §6 i.h.t. mvaf.§ 9.1.3 Behov for justering Justering kap 9 vurdert Ja foretatt i termin 6 Dokumentasjon av justeringen Ja i.h.t mvaf. §§ Nei, ikke relevant. 9.3.3 og 9.7.2 utarbeidet Note 28 Belastning Investeringsprosjektene av investeringsprosjekter med andel av administrative er ikke belastet med andel administrative utgifter. utgifter Dn'fisregnskap Drift Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgilter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. egen Kjøp av tjenster som erstatter komm. tj. pr. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdmg på lån Sum eksterne finnnsutgifter Resultat eksterne finnnstrnnsnksjoner Motpost avskrivninger Motpost nvskrivnlngg Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Sum "setninger Netto avsetning Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Oslo Havn KF 2016 Regnsknp 2016 Opprinnelig budsjett 2016 -2'=1147] -256 080 -10 091 -3 250 D -553 —302 115 -259 330 68 275 80 742 36 256 42 507 60 909 81 340 5 882 3 490 8 643 78 748 13 025 58 000 -i 913 Justert budsjett 2016 -256 080 -3 250 0 —259330 73 877 41 367 72 976 7 090 25 794 58 000 (100 -300 256 799 278 805 -45 315 19 475 -384 1 525 278 805 19 475 -500 -500 1 025 1 000 2 025 1 525 -78 748 -58 000 -58 000 -78 748 -58 000 -124 447 -37 000 —58000 —37000 0 0 37 000 37 000 -1 878 -500 -1 878 -500 494 1 025 l 000 l 000 I 494 2 025 0 0 0 0 0 37 000 0 37 000 0 -124 447 37 000 0 Avvik BudRegnsklp 35 391 6 841 553 42 785 5 602 5 112 12 067 i 208 17 151 37 000 JO 7411 l 22 64 l I l 20 20 87 37 37 37 124 613 006 790 378 378 531 0 531 909 748 748 447 O 0 000 000 000 447 Regnskap 2015 -267 247 -7 200 -460 -274 908 83 974 39 883 65 033 4 247 13 559 67 267 -2 562 271 401 -3 506 —1563 -l 563 1 594 1 000 2 594 1 031 -67 267 -67 267 -69 742 -3 414 -3 414 0 0 -3 414 -73 156 Oslo Havn KF, 9.2.2017 Anne Sigrid am havnedirektør Solveig Ei einnd stubsdirektor ' / \ fl/t ore Beitveit seksjonsleder økonomi og itseksjonen Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 Oslo Drift Andre salgs- - Vedlegg Regnskap A(T) med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Lønnsutgift'eYMIVF utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som inngår som erstatter komm. i komm. egen tj. pr. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne Resultat Motpost finansutgifter eksterne finanstransaksjoner avskrivninger Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Overført til investeringsregnskapet avsetninger Netto avsetning Netto avsetning Regnskapsmessig Justert merforbruk/mindreforbruk 447 : B4 -37 000 o i b" i 7 i o 0 0 ' 0 37 000 -1 24 447 -124447 Firma(lik) KF Budsjett regnskap (1000) budsjett hittil i år (1000) -291471 -256080 -10 091 -3 250 -553 0 -302115 -259330 66 2757 " '” 73 877 36 256 41 367 60 909 72 976 5 882 7 090 8 643 25 794 76 748 56 000 -1 913 -300 256 799 276 605 -45 315 19 475 -1 878 -500 -1 676W" '" i -500 494 1 025 1 000 1 000 1 494 2 025 -384 1 525 -78 746 -58 000 -76 7467 " -56 000 -78 746 V " -56 000 -124 Sum bruk av avsetninger Sum i år (1000) og leieinntekter Overføringer Sosiale Havn 0Kso74- Drift - VedleggA 642016 0 o 37 000 37 000 37 000 O o 08.02.17 Regulert budsjett ( 1000) Opprinnelig budsjett (1000) 35 391 -256 080 6 841 -3 250 553 080 -267 247 -3 250 -7 200 -256 O 42 785 -259 330 Regnskap i fjor (1000) -259 0 -460 330 -274 908 5 602 73 877 750 742 5 1 12 41 367 42 507 39 883 12 067 72 976 81 340 65 033 83 974 1 208 7 090 3 490 4 247 17 151 25 794 13 025 13 559 -20 748 58 000 58 000 67 267 1 613 -300 -300 -2 562 22 006 278 805 278 805 271 401 64 790 19 475 19 475 -3 506 1 378 -500 -1 563 1 378 -500 -1 563 531 1 025 1 594 0 1 000 1 000 2 594 531 2 025 1 909 1 525 1 031 20 748 -58 000 -67 267 20 748 -58 000 -67 267 20 748 -58 000 -67 267 87 447 -37 000 -69 742 O 0 -3 414 0 0 -3 414 3705' if 37 000 O 37 000 37 000 0 37 000 37 000 -3 414 37 000 37 000 1 24 447 124 447 -3 414 -73 156 -73 156 Side: 1 16:25:34 Investeringsregnskap Investering Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler Avsetninger Fordelte utgifter 114 854 Årets finnnslerlngsbehov Årets finnnsleringsbehov 130 024 lnntcktcr fm salg av anleggsmidle Andre inntekter 15 170 0 130 024 -22 349 Oslo Havn KF 2016 Opprinnelig budsjett 2016 161 700 300 0 I62 000 162 000 O Justert budsjett 2016 146 830 15 170 O 162 000 162 000 0 Regnsknp 2015 377 287 18 886 2 562 398 734 398 734 - H 871 125 000 125 000 125 000 3411 420 -147 349 -125 000 -125 000 -275 292 Overført fra driftsdclen 0 —37 000 -37 000 Bruk av avsetninger 0 Sum ekstern finansiering 0 -37 000 —l47349 —162 000 Sum Intern linnnslerlng Sum finansiering Udekket/udisponert O —37000 -162 000 0 0 0 —17 325 Oslo Havn KF 7. 2. 2017 (17 nm: Sigrid Ha.. unn havnedirektør Solveig Eik and stabsdirektur Ma ml: Beitvcl økonomisjef 0 L!“ 441 - 123 442 -398 734 0 Oslo Havn KF OKSO75 - Investering - Vedlegg Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 Investering Investeringer - Vedlegg B(T) i anleggsmidler Avsetninger Regnskap i år (1000) Regulert budsjett (1000) Opprinnelig Side: B_korr iht mal budsjett Regnskap (1000) 146 830 161 700 377 287 15 170 15 170 300 18 886 o 0 130 024 162 000 162 000 Årets finansieringsbehov 130024 162000 0 162000 -22 349 0 Andre inntekter -125 000 —125 000 -125 Sum ekstern finansiering -147 349 -125 000 -125 000 -37 000 -37 000 Overført fra driftsdelen 0 Bruk av avsetninger 0 Sum intern finansiering Sum finansiering iUdekket/udispgrfrt 0 -147349 -17 325 -17 325 Firma(lik) : 84 O -37 000 -162000 2 562 O finansieringsbehov inntekter fra salg av anleggsmidler i fjor (1000) 114 854 Fordelte utgifter Arets 06.02.17 000 0 -37 000 -162ooo 398 734 398 734 -34 872 -240 420 —275 292 0 -123 442 -123 442 -398 734 0 0 0 0 0 0 21:37:39 1 BALANSE OSLO HAVN KF 2016 2015 2016 EIENDELER Fast eiendom Størremateriell, utstyrm.m. SUM ANLEGGSMIDLER 1 595 992 620 913 617 390 2 509 610 010 2 452 240 006 21 263 643 2 473 503 649 Aksjer 1 893 277 369 458 385 819 2 351 663 188 2 018 277 369 438 782 737 2 457 060 106 6 681 897 47 100 683 -402 355 155 468 668 90 915 368 299 764 260 10 773 962 34 440 326 -308 186 80 613 992 91 451 257 216 971351 Pensjonsmidler SUM AKSJER OG ANDELER Mcrvcrdiavgifi til gode Fordringer Forskuddtil leverandører Kasseog bankinnskudd Premieuvvik og urbeidsgivemvgn OPF SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER 5 161 037 458 5 147 535 106 EGENKAPITAL OG GJELD 10271 392 24 897 32 640413 17377 106 6 129 764 197 602 973 Disposisjonsfond Bundne driflsfond (Dokumentavgih) Ubundneinvesteringsfond Udisponerti investmmgsregnskapet Bundneinvesteringsfond mindreforbmk Regnskapsmessig 10271392 24897 17470413 51858 6129764 73155906 Udekket i investeringsregnskapet Kapitnlkonto 4 355 200 891 4 408 848 613 SUM EGENKAPITAL 4 619 247 436 4 515 952 842 Bruttopåløptpensjonsforpliktelse SUM LANGSlKTlG GJELD 31 352 462 470 812 477 502 164 939 36 120 948 481 686 827 517 807 775 Påløpteferiepenger Annen kortsiktiggjeld Gjeld til leverandører Mcllomvzerendemed OK SUM KORTSIKTIG GJELD 7 827 5 682 39 796 -13 680 39 625 034 645 135 732 082 9 741 033 7 137 435 96 607 269 288 752 113 774 489 SUM GJELD 541 790 022 631 582 264 5 161 037 458 5 147 535 106 50 879 746 50 879 746 30 580 750 30 580 750 Langsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonti Motpost memoriakonti noe Sign H havnedirektør n UM M Solveig 'ikelnnd Tore Beitveit stabsdirektør økonomisjef Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 Oslo Havn KF OK5035 - Balanse Balgrp4 227 Regnskap Balgrp4(T) Faste eiendommer 224 Utstyr, maskiner 221 Aksjer og andeler 08.02.17 og anlegg i år Regnskap 1 595 992 619,63 og transportmidler forrige år 2 452 240 006,01 913 617 390,30 21 263 643,12 1 893 277 369,00 2 018 277 369,00 220 Pensjonsmidler A Anleggsmidler 219 Premieavvik 213 Kortsiktige 210 Kasse, postgiro bankinnskudd 155 468 667,83 80 613 991,93 B Omløpsmidler 299 764 260,05 216 971 350,54 1 Eiendeler 5 161 037 458,06 25990 Kapitalkonto -4 359 108 257,98 25960 Udisponert i investeringsregnskapet 25950 Regnskapsmessig fordringer Endring 256 Disposisjonsfond i regnskapsprinsipp 255 Bundne investeringsfond 253 Ubundne investeringsfond som påvirker 90 915 367,76 91 451 256,89 53 380 224,46 44 906 101,72 -197 Ak Egenkapital 247 Konsernintern 240 Pensjonsforpliktelse 233 Annen konsernintern 232 Annen langsiktig kortsiktig gjeld kortsiktig gjeld gjeld Gjeld og gjeld 29999 Motkonto for memorakontiene 29200 Andre memoriakonti Memoriakonti Memoriakonti : 84 -4 412 755 979,89 -51 857,95 602 973,49 —73 155 905,61 3 907 367,00 3 907 367,00 -10 271 391,50 -6 129 764,07 -6 129 764,07 -32 640 412,72 -17 470 412,72 -24 897,00 -24 897,00 -4 619 247 436,18 -4 515 952 841,74 —31 352 462,43 —36 120 948,43 -470 812 476,97 -481 686 826,72 13 680 731,95 -288 751,82 -53 305 814,43 -113 485 737,12 -541 Egenkap. 5 147 535105,83 -10 271 391,50 Bundne driftsfond 251 Firma(lik) 438 782 737,16 4 930 563 755,29 -17 377106,42 mindreforbruk 2581 458 385 819,08 4 861 273 198,01 790 021,88 -5 161 037 458,06 -631 582 264,09 -5147 535105,83 -50 879 746,48 -30 580 750,48 50 879 746,48 30 580 750,48 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Side: 1 16:40:24 Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 (OKGL10-201612) Balgrp4 Oslo Havn KF 0K5036 - Spesifikasjon Balgrp4(T) Regnskap 2279906 Aktiva, komm eiendommer, 2279909 Aktiva, tomter/grunn 2279912 Aktiva, tekniske anlegg, 20 år 2279926 Akk.avskr., komm. eiendommer, 50 år 2279932 Akk.avskr., 227 Faste eiendommer 2249901 Aktiva,maskiner og utstyr,5år 2249902 Aktiva, transportmidler, 8/10 år 2249903 Aktiva, anleggsmaskiner, 2249905 Aktiva, brannbiler og annet utstyr 20 år 2249910 Akk.avskr., maskiner og utstyr, 5 år 2249911 Akk.avskr., transportmidler 8/10 år 2249912 Akk.avskr, 2249914 Akk.avskr., brannbiler og annet utstyr, 20 224 Utstyr, maskiner og transportmidler 22170267 221 2204101 Pensjonsmidler 220 Pensjonsmidler A 2191402 Anleggsmidler 77” " ' ' ''" "" Arbeidsgiveravgift av premieavvik tekniske 50 år anlegg, 20 år Regnskap forrige år 447 683 286,66 1 391 323 532,12 1 335 550 953,82 0,00 1 465 183 736,46 -244 221 023,62 -230 621 741,02 -565 556 229,91 2 452 240 006,01 1 595 992 619,63 93 981 940,25 ' ' ' '—86 679 505,10 0,00 verktøy etc., 10 verktøy 23 147 383,91 23 112 066,51 etc. 08.02.17 448 890 111,13 0,00 og anlegg anleggsmaskiner, i år Side: 1 av balansen 0,00 1 515 196 942,04 0,00 -80 314 810,52 -76 538 902,86 0,00 -12 024 343,03 -13 728 685,23 0,00 -624 630 062,75 0,00 913 617 390,30 21 263 643,12 Aksjer og andeler private foretak - Havne' 1 893 277 369,00 2 018 277 369,00 Aksjer og andeler 1 893 277 369,00 2 018 277 369,00 " " —_ ' 458 385819,08 438782 737,16 458 385 819,08 438 782 737,16 It 861 273‘Em1' 13474,60 ——‘ 4 530ääsgg 26 883,70 2191403 Arbeidsgiveravgift av premieavvik 96 162,00 144 200,70 2191404 Arbeidsgiveravgift av premieavvik 172 214,58 229 619,44 2191405 Arb.g.avg. av premieavvik 108 166,25 135 207,80 2191406 Arb.g.avg. av premieavvik 236 796,03 284 155,23 2191407 Arb.g.avg. av premieavvik 79 960,25 93 286,96 2191408 Arb.g.avg. av premieavvik 582 734,87 665 982,71 2191409 Arb.g.avg. av premieavvik 1 316 094,85 1 480 606,70 2191410 Arb.g.avg. av premieavvik 650 229,23 722 476,93 2191411 Arb.g.avg. av premieavvik 810 833,14 972 999,76 2191412 Arb.g.avg. av premieavvik 484 520,43 565 273,84 2199902 Premieavvik 2002 95 600,00 190 700,00 2199903 Premieavvik 2003 682 000,00 1 022 700,00 2199904 Premieavvik 2004 1 221 380,96 1 628 507,63 2199905 Premieavvik 2005 767 136,23 958 920,30 2199906 Premieavvik 2006 1 679 404,30 2 015 285,17 2199907 Premieavvik 2007 567 093,97 661 609,64 2199908 Premieavvik 2008 4 132 871,54 4 723 281,74 2199909 Premieavvik 2009 9 334 005,89 10 500 756,62 2199910 Premieavvik 2010 4 611 555,00 5 123 950,00 2199911 Premieavvik 2011 5 750 589,50 6 900 707,40 2199912 Premieavvik 2012 3 436 315,21 4 009 034,41 2199913 Premieavvik 2013 12 735 674,17 14 555 056,18 2199914 Premieavvik 2014 16 614 271,59 19 937 126,02 2199915 Premieavvik 2015 11 916 795,44 13 902 928,01 2199916 Premieavvik 12 819 487,73 0,00 219 Premieawik 90 915 367,76 91 451 256,89 2131002 Fylkesskattesjefen 6 681 897,00 ————————— 10 773 962,00 2131091 Kundereskontro (NAV) (HR) 215 850,00 5124,00 2131092 Reskontro feriepenger (NAV) (HR) 101 470,00 10 746,81 2132001 Depositum leie (ikke egne kti.), kredit 2137001 Fordringer private foretak 2137010 Avsetning til tap private foretak 2137513 Forskudd til leverandører 2137596 Kredittkort (HR) 2137598 2139901 Firma(lik) -20 553,00 -20 553,00 40 986 886,35 31 616 853,57 -2 243 828,64 -2 332 386,29 -402 355,45 -308 186,27 23,00 0,00 Forskudd lønn (HR) 19 000,00 52 000,00 Uidentifiserte innbetalinger -1 864,38 -66,66 : B4 16:30:24 Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 (OKGL10—201612) Balgrp4 Balgrp4(T) Oslo Havn KF 0K5036 - Spesifikasjon Regnskap 2139905 Hjelpekonto 2139908 Transitoriske poster - fordringer 2139914 Forventede inntekter - forhåndsposteringt kreditnota i år Regnskap 0,00 5 047 870,00 23 475,00 16 410,00 Forv. innt. f.å.,bankjan 59 685,54 2139978 lnterimskonto (HR) 2139982 Netto lønn (utbetalt Hjelpekonto tømming NLP => HR 2139988 lnterimskonto refusjon sykepenger (HR) Kortsiktige lønn) (HR) 2102002 DnB OCR-konto DnB Fondskonto 210 Kasse, B Omløpsmidler postgiro -20 881,97 0,00 fordringer 2102004 35 050,86 -15 989,60 2139985 DnB Driftskonto -228,43 8 876 788,53 Periodisert inntekt time/prosjekt aga refusjoner bankinnskudd forrige år -972 787,91 2139915 213 08.02.17 1 509,02 2139919 2102001 " av balansen -40 000,00 0,00 9 999,14 78 084,00 53 322,96 53 380 224,46 44 906 101,72 21 736 457,68 27 795 399,24 1 451 485,94 16 766 344,09 132 280 724,21 36 052 248,60 155 468 667,83 80 613 991,93 299 764 260,05 i 216 971 350,54 1 Eiendeler 2599001 Egenkapital -2 465 830 888,98 -2 394 478 610,89 2599013 Kapitalkonto - Aksjer HAV Eiendom -1 893 277 369,00 -2 018 277 369,00 -4 359 108 257,98 -4 412 755 979,89 5 161 037 458,06 25990 Kapitalkonto 2596000 Udisponert 25960 Udisponert i investeringsregnskapet i investeringsregnskapet 2595099 Regnskapsmessig 25950 Regnskapsmessig 2581000 Endring 2581 2569901 4 -17 377 106,42 -197 602 973,49 som påvirker som påvi ' Disposisjonsfond —Driftsprosjekter 256 Disposisjonsfond 2559902 Bundne 255 Bundne - Bro Filipstad 2539901 Ubundne 253 Ubundneinvesteringsfond 3 907 367,00 3 907 367,00 3 907 367,00 -1o 271 391,50 investeringsfond investeringsfond -73 155 905,61 -73 155 905,61 ) 3 907 367,00 -10 271 391,50 "” investeringsfond -51 857,95 -197 602 973,49 mindreforbruk i regnskapsprinsipp -51 857,95 " >— -17 377 106,42 mindreforbruk i regnskapsprinsipp Endring 5 147 535 105,83 7 -10 271 391,50 .10 271 391,50 -6 129 764,07 -6 129 764,07 -6 129 764,07 -6 129 764,07 -32 640 412,72 -17 470 412,72 -32 640412,72 -17 470 412,72 2519901 Bundne driftsfond -24 897,00 -24 897,00 251 Bundne driftsfond -24 897,00 -24 897,00 -4 619 247 436,18 -4 515 952 841,74 C Egenkapital 2475000 * Lån Oslo Pensjonsforsikring -20 352 462,43 -24 120 948,43 2476600 Lånefondet -11 000 000,00 -12 000 000,00 247 Konsernintern -31 352 462,43 -36 120 948,43 2409901 Pensjonsforpliktelse -470 812 476,97 -481 686 826,72 -470 812 476,97 -481 686 826,72 langsiktig gjeld "' 240 Pensjonsforpliktelse 2335086 Mellomværende med bykassen (i foretak! 13 680 731,95 —288751,82 233 Annen konsernintern 13 680 731,95 -288 751,82 kortsiktig gjeld 2327001 Leverandørgjeld 2327070 Forventede 2327071 Sannsynlige utgifter -tvistefakturaer 2327511 Forvent. utg. få. bankjanuar norske foretak utgifter - forhåndsposteringer 2329001 Leverandørgjeld utenlandske foretak 2329908 Gjeld til kunder/leveran. 2381401 Arbeidsgiveravgift 2381480 Arb.g.avg. av pål. feriep. 2016 av avsatt 2381491 Forskuddstrekk (HR) 2381492 Påleggstrekk (HR) 2381493 Avsetning pensjonsprer (HR) 2387580 Påløpte feriepenger 2016 2387596 Påløpte lønnsutgifter pr 31.12 2389985 Diverse 232 Annen Firma(lik) : B4 -22 540 393,33 -8 098 443,36 -28 977 977,38 -1 730 000,00 0,00 -5 370,30 -1 910,00 —85559,50 -35 842 482,01 -9 243 851,30 -9 244 506,30 -472 785,87 -797 368,13 -967 231,72 -1 203 756,04 -3 021 373,00 —3780 229,00 0,00 arbeidsgiveravgift lokale trekk (HR) kortsiktig -20 632 910,86 gjeld -727,00 -1 527 096,90 -1 887 474,67 -6 859 802,43 -8 537 277,38 -661 389,19 -644 216,88 0,00 -53 305 814,43 -27 419,00 -113 485 737,12 Side: 2 16:30:24 Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 (0KGL10-201612) Balgrp4 D Balgrp4(T) Regnskap Gjeld Egenkap. 2999903 Avskr. og gjeld 2999904 Garantier 2999905 Obligasj.pant.aksj.kred. 2999906 Depositum 2999907 Gml.lån 2999908 Utg.f.uerhold.ford.kredit 29999 Motkonto Regnskap 790 021,88 -5 161 037 458,06 ikke sl.fordr.k frigivelse forrige år -631 582 264,09 -5 147 535 105,83 —1 983 906,83 -1 983 906,83 —41 009 173,75 -20 710 177,75 -11 654,00 -11 854,00 -2 767 928,60 —2767 928,60 o.rok.+h.st.38/95 -2 855 704,00 —2855 704,00 for memorakontiene , Avskr.ikke 2930004 Garantier, 2930005 Obligasj. pantaksj.debet 2930006 Depositum 2930007 Gml. lån o.rok.+ 2930008 Utg.f.uerhold.ford.debet 29200 Andre E Memoriakonti g, Memoriakonti sl. fordr. d pant. mottak —2251 379,30 -50 879 746,48 -30 580 750,48 1 983 906,83 1 983 906,83 41 009 173,75 20 710 177,75 11 654.00 leier, debet h.st. 38/95 memoriakonti -2 251 379,30 —————— —" ' _ 11 654,00 2 767 928,60 2 767 928,60 2 855 704,00 2 855 704,00 2 251 379,30 2 251 379,30 50 879 746,48 30 580 750,48 0,00 -0,00 0,00 : B4 08.02.17 kredit leier, 2930003 "' av balansen i år -541 2 Firma(lik) Oslo Havn KF OKS036 - Spesifikasjon 0,00 _ 0,00 0,00 Side: 3 16:30:24 Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 (0KGL10-201612) Kostra Kostra(T) 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 870 Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) 880 interne finansieringstransaksjoner 899 Årets 0 Investering 100 Politisk styring og kontrollorganer 120 Administrasjon 170 Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbru Oslo Havn KF OKSO39 - Regnskap Regnskap pr. kostrafunksjon i år (1000) Regnskap forrige 344 557 -125 000 -240 000 0 -104 557 32 495 673 2 150 -12 819 0 966 2 421 -13 903 171 Amortisering Samferdselsbedrifter/transporttiltak -53 245 60 787 860 Motpost -78 748 -67 267 870 Renter/utbytte 899 Årets regnskapsmessige 1 Drift 0 0 060 Oslo Havn KF 0 0 avskrivninger enn) og lån (innlån og utlån) merforbruk/mindreforbru : 2 ; Firma(lik) : B4 13 355 O ,____ 330 Artklass(mindre av tidligere års premieavvik år (1000) 92 505 0 premieavvik 08.02.17 11 369 4 188 5 626 124 447 0 Side: 1 16:42:00 Skjermbilde: GL30 Bruker : 51680 Kostra (0KGL10-201612) Kostra(T) Oslo Havn KF 0KSO39 - Regnskap Regnskap pr. kostrafunksjon i år (1000) RegnsE—p forrigg—årQOOOL 0 Artklass(mindre enn) : 2 ; Firma(lik) : B4 08.02.17 O Side: 2 16:42:00 Endring arbeidskapital balanseregnskapet Regnskap Regnskap 2016 Endring 2015 Omløpsmidler fordringer Kortsiktige Aksjer og andeler 44 906 8 474 2 018 277 -125 000 0 og sertifikater Obligasjoner 155 469 Betalingsmidler Premieavvik omløpsmidler Sum endring 53 380 1 893 277 90 915 91 451 -536 2 193 042 2 235 249 -42 207 39 625 113 774 0 Kortsiktig gjeld 2 153 417 Endring arbeidskapital Endring arbeidskapital bevilgningsregnskapet Regnskap 2016 r av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse Anskaffelse Inntekter investeringsdel 302 115 1) 147 349 (kontoklasse 0) -123 122 eksterne Innbetalinger finanstransaksjoner 326 341 av midler Sum anskaffelse av midler Anvendelse Utgifter driftsdel (kontoklasse Utgifter investeringsdel finanstransaksj Sum anvendelse Anskaffelse 178 051 1) (kontoklasse eksterne Utbetalinger 0) 114 854 1 494 oner av midler —anvendelse av midler 294 399 31 942 Endring ubrukte lånemidler Differanse 74 855 gield Kortsiktig Endring 0 0 80 614 arbeidskapital 31 942 0 2 121 474 -74 149 31 942 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. 13/17 Utvalg Havnestyre Møtedato 16.02.2017 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler/ stilling: Dato: Eiendom Åsa Nes /Eiendomsdirektør 03.02.2017 Saksnummer: Arkivref: Sak: Fremtidig lokalisering alternativsvurdering av hovedadministrasjonen Saken gjelder: Det er behov for å ta beslutning om strategi for lokalisering Havn KF (HAV) og vårt datterselskap HAV Eiendom. 2015/177 10305/2017 i Oslo Havn KF, av administrasjonen for Oslo Bakgrunn Fremtidig lokalisering av har tidligere vært behandlet i havnestyret ved flere anledninger. I Sak 46/2006 ble det fattet følgende vedtak. «En endret lokalisering som omfatter hel eller delvis fraflytting av skur 38 avventes inntil flere andre forutsetninger for den fremtidige er bedre kjent eller realisert, ferdig utbygget og stykkgodstraflkken er etablert der.» av HA Vs administrasjon av Økonomiske herunder og at Sjursøya er Sak 54/2013 «Fremtidig lokalisering av ansatte i Oslo Havn KF samt operativt mannskap (kranførere, containerterminaloperatør samt laste- og lossearbeidere)» drøfter behovet for at administrasjonen er lokalisert nærmere kj ernevirksomheten i Sydhavna og vurderer et stort antall muligheter for fremtidig lokalisering. Både Filipstad, Vippetangen, Bjørvika og ulike muligheter i Sydhavna ble vurdert. På dette tidspunkt var byggearbeidene for nytt garasjebygg med kontorfasiliteter på Sjursøya, Skur 84, igangsatt. Disse er bygget for HAVs behov for daglig drift av havna (Teknisk avdeling). I saksfremstillingen anbefales at hvis hovedadministrasjonen skal relokaliseres nærmere Sydhavna bør den plasseres i randsonen til regulert havn. Dette betyr i praksis to alternativer, kontor på Grønlia/Kongshavn hvor HAV E er grunneier, eller næringstomt A på Ormsund som er i HAVs eie. Disse tomtene er imidlertid ikke tilgjengelige før ca 2025-30. Havnestyret fattet følgende vedtak: « Skur 38 benyttes som administrasjonslokale frem til permanent løsning er etablert i nærheten av Sydhavna (2021 —2025 ) og lokalene moderniseres og ombygges.» Oslo Havn KF Side: 2 Fremtidig skillemellom tavna godshavn og Svdhavna <a i i? Kartutsnitt: Mulig kontorlokaliseringer med svart sirkel. like nord for Sydhavna og like sør for havna. Markert I HST 27/15 legges det til grunn at HAVs administrasjon skal bli i lokalene i skur 38 frem til flytting nærmere Sydhavna, antatt mulig i 2025-2030. Havnestyret tok saken til orientering og ga klarsignal til at det Skulle «utarbeides et forprosjekt for å avdekke muligheter, løsningsforslag og kostnader for ombygging av skur 38». En forutsetning var likevel at saken skulle legges frem for styret på nytt før eventuell igangsetting. Midler til ombygging ble lagt inn i budsjett for 2016, og økonomiplan for perioden 2016-2019, behandlet av Havnestyret våren 2015. Det fremkom i diskusjonen at styret ønsket at alternativer til oppussing ble vurdert. Et forprosjekt og tilstandsvurdering av skur 38 ble presentert i HST 78/15. På dette tidspunktet, etter valget i 2015 og Byrådskifte, ønsket ikke avtroppende Havnestyre å ta stilling til saken. Saken ble derfor trukket forprosjekt er vedlagt.(Vedlegg l) Skur 38 —kort historikk, Skur 38 ble oppført dagens situasjon i 1915 og bygget og utsatt. Saksdokumentet som beskriver og muligheter om fra lager/skur standard. I disse 30 årene er det blitt gjennomført til kontorer vedlikehold i 1986/1987 etter datidens og mindre ombygginger, men i Oslo Havn KF prinsippet Side: er det ikke gjennomført 3 noen større investeringer. Det er utarbeidet en tilstandsvurdering (Norconsult rapport datert 30.01.2015). Denne konkluderer med at selve bygget er i god stand, og at det kan energiøkonomiseres uten å gjøre omfattende investeringer i tak og vegger. Videre sies det at de tekniske anleggene fungerer som forutsatt, men vi må forvente eskalerende kostnader til utskiftning og reparasjoner. Videre har bygget store cellekontor og en romløsning som gir dårlig utnyttelse. Interiør i bygget er slitt og noe utdatert, men funksjonelt. Skur 38 er ca 3000 kvm. I dag er det ca 85 kontorplasser i bygget (40 kvm pr plass, mot dagens norm 26 kvm for nybygg). HAV har pr i dag, 2017, behov for 56 kontorplasser i skur 38. Teknisk avdeling som teller 41 st er lokalisert i skur 84 på Sjursøya. Det er noe ledig kapaistet på Sjursøya og vi antar at fremtidig kontorbehov i «byen» de nærmeste årene vil være ca 40—50 plasser. Selv om enkelte kontor er leid ut til eksterne i skur 38 er det likevel stor ledighet i bygget. Vi har hatt flere interessenter for å se på lokalene, men all den tid det både er behov for bygningsmessige tilpasninger til nye leietager og stor usikkerhet om fremdrift for en større rehabilitering har vi ikke lykkes i å fylle lokalene. Et eksempel er Stena line som gjerne vil leie, men setter som betingelse at kontrakten må være på minimum 2 år. I forprosjektet for ombygging ble løsning skissert med cellekontor kombinert med teamkontor, samt kontorlandskap i 4:e etasje. Dette gir tilsammen plass til ca 110 kontorplasser. Forprosjektet fleksibel skisserer videre moderne energiløsninger, romløsning som gjør deler av bygget kostnadsberegnet til kr 80 mill. inkl. prosjektering, inkludere og ca kr 4,0 mill til inventar. Samlokalisering med HA VEiendom utvendig solskjerming, godt egnet for utleie. nye møbler og Oppgraderingen reserve og sikkerhetsmargin. er grovt Dette (HA VE) I dag er HAV E ca 10 ansatte og de leier kontor i Wismabygget i Barcode. Det har ved flere anledninger drøftet at det kan være store synergier ved å samlokalisere HAV og HAV E. Dette dreier seg både om utveksling av kompetanse, muligheten for effektivisering med felles administrasjonsfunksjoner og generell innsikt i hverandres virksomheter. Dagens leiekostnad for HAV E i Bjørvika er ca 1,8 mill pr år. De har en kontrakt som varer til 31.12.2020, men med mulighet for fremleie. generalforsamling Det antas at kontorene er det tidligere fattet beslutning er relativt enkle å få leid ut. I om at selskapene skal samlokalisering. Alternativsvurderinger I denne vurderingen legges det til grunn at HAV og HAV E skal samlokaliseres og at det i perioden 2025-2030 etableres i nye kontorer nær Sydhavna. Følgende alternativer kan vurderes: 0 0-alternativet for utbedringer —HAV E flytter til skur 38. Det gjøres kun mindre utbedringer og akutte behov løses når behov måtte oppstå. Ledige rom fylles opp med eksterne leietagere. Det antas i regneeksempelet at HAV og HAV E benytter 3 og 4 etasje, dvs at lce og 2:e etasje kan leies ut (ca 1000 kvm). Kantine og UV rom er felles. ' Alternativ A —Skur 38 pusses opp og HAV E flytter deretter inn. Foreløpig antas det at HAV må flytte ut i anleggsperioden, og at kostnadene dekkes som del av investeringen. fylles opp med eksterne leietagere. Det antas at bygget effektiviseres leies ut til eksterne (1500 kvm). Ferdig oppgradering 2018. Bygget og at en større andel kan antas tidligst å være ferdig i slutten av Oslo Havn 0 KF Side: Alternativ B —HAV og HAV E flytter sammen i 2:e etasje i moderne kontorbygg Oslo. Her er det lagt til grunn en leiepris nivå med «Bj ørvika-priser». sentralt i Skur 38 leies ut «as is», og ny leietager pusser opp etter eget behov. . Alternativ C —HAV og HAV E samlokaliseres i et midlertidig bygg i Bjørvika eller i Sydhavna. Det er lite aktuelt å flytte flere ganger så valgt løsning må fungere frem til nye lokaler står ferdig ca 2030. Skur 38 leies ut, som i altemativ B. Alternativ C er ikke nærmere utredet, eller regnet på i denne sammenheng. Det vil være utfordrende å finne en egnet tomt som er «urørt» i perioden fra 2018-2025/2030. Det finnes mange spennende løsninger for midlertidige bygg, men dette alternativ forutsetter god dialog med de ansatte som del av prosessen. De fire alternativene kan drøftes etter mange «akser». Økonomiske konsekvenser er opplagt. Hvilke investeringsbehov og driftsøkonomi krever de ulike alternativene, og hvilken økonomisk risiko kan og vil man ta? Men hva betyr kontorvalgt for arbeidsmiljøet og hva er de ansattes ønsker og behov? Hvordan ønsker konsernet HAV og HAV E å fremstå? Hvordan påvirker lokalisering og kontorløsning vårt omdømme og profilering? Hvordan kan vi på en god måte ivareta «historien» og de kulturelle verdiene i havna og vår virksomhet? Vil valg av kontor påvirke våre muligheter til å tiltrekkes oss kvalifisert arbeidskraft? Vil lokalisering i skur 38 påvirke byutvikling på Vippetangen positivt, eller vil ny virksomhet kunne bidra bedre? Hvilken ressursinnsats kreves av administrasj onen i de ulike alternativene, på kort og lang sikt? Saken behandles i havnestyret iflg.: Lokalisering av bedriften er av strategisk sider før beslutning tas. Økonomiske konsekvenser for Oslo betydning, Havn og det er behov for å drøfte sakens ulike KF: Reduserte Leieinntekter Investering Årlige kostnader pr år leieutgifter HAV HAV E pr år (1,8 mill i dag) Netto Avskrivning (bygg 50 år) Driftsutgifter O—alt Alt A 76 -1,52 Alt B Det er i ovenforstående -1,5 2,0 0,8 -0,8 1,8 0,7 0,18 1,3 -5,6 4,5 0,7 -O,4 gjort en del forutsetninger: . . O-alternatlvet forutsetter at ca 1000 kvm kan leies ut til eksterne til 2000 kr kvm inkl fellesutgifter. Alt A— investering minus inventar. 1500 kvm leies ut til eksterne 3000kr kvm inkl fellesutgifter. Leiekostnad for . Alt B —hele skur 38 leies ut og forventet årlig leieinntekt de første 5 årene er 4,5 mill, for deretter å øke. Dette er basert på at leietager pusser opp selv (takst Malling og co juni 2013). HAV og HAV E leier i sentrum/Bjørvika ca 2000kvm a 3200kr kvm. Leie av noen p-plasser kommer i tillegg. Vi har sjekket lelepriserfor andre kommunale etater lokalisert i sentrum. Både Boligbygg og Eiendom- og byfornyelsesetaten betaler ca 2.500-3.000 kr pr kvm (eks mva inkl fellesutgifter) HAVE 1,1 mill. . Budsjettmessige forhold: Det er tatt høyde i investeringsbudsj ettet for oppgradering av skur 38. Kostnadsrammen er 4 Oslo Havn KF Side: imidlertid lavere da den ikke er justert etter at forprosjekt avdekket at det blir mer kostbart enn først antatt. Kostnadsrammen for oppgradering er i revidert budsjett for 2017 oppjusteres og skjøvet ut i tid. 5 Oslo Havn KF Havnedirektørens Side: 6 vurderinger: Dette er en sak som må drøftes i forhold til flere tema. Det legges til grunn at vi frem mot 2030 skal relokalisere oss nær Sydhavna. Tomten på Grønlia, på bysiden av Sydhavna, like ved nye buffersonen på Kongshavn med ny beredskapshavn vil være å foretrekke foran Ormsund. Dette er da utfra en betraktning om at det er vikti g å være på et sted med godt kollektivtilbud for de ansatte, og likevel nære samarbeidspartnere i sentrum og nærhet til havna. Økonomi Oslo Havn KF har nylig vært gjennom en omstilling og har nå en vesentlig sunnere økonomi enn for noen år siden. Det er likevel slik at det hele tiden er svært viktig å ha fokus på løpende driftsutgifter, og å ha forutsigbare rammer for økonomistyringen. Alternativ 0, dvs at vi blir værende i ytterligere 1015 år i skur 38 uten å totalrehabilitere er klart mest økonomisk gunstig. Likevel er det et alternativ med stor risiko for svingninger i driftsutgiftene. Vi kan plutselig få store uforutsette utgifter til utskiftninger og reparasjoner. Vi betaler årlig ca kr 500.000 i strøm. Alternativ A peker seg ellers ut som noe mer gunstig enn B. Forskjellen er imidlertid ikke store, og antagelsen på leiepris er store. Forskjellen på det to alternativene er ikke avgjørende. Arbeidsmiljø og ansatte Alternativ O peker seg ut som dårligste løsningen for de ansatte. Dagens lokaler er nedslitte og flere klager på temperatur og inneklima. Alternativ B, vil med stor sannsynlighet bety landskap med tilbud om stillerom og møterom. I forprosjektet for skur 38 ble landskap kontra cellekontor drøftet som en del av en mulig ombygging. Det var på det tidspunktet stor motstand mot landskap blant de ansatte, selv om det ikke ble endelig konkludert med valg av løsning. Hvis man går videre med alternativ A må dette drøftes nærmere, hvor ikke bare nåværende ansattes synspunkt skal veie, men også hvilke løsninger som er lette å leie ut når HAV flytter ca 2030. Alternativ B, vil også med stor sannsynlighet bety at ingen ansatte tilbys arbeidsplassparkering. På den andre side kan man ikke ha et bedre kollektivtilbud enn i Oslo sentrum. Det må likevel gis rom noen firmabiler som er nødvendige for driften. Mange i administrasjonen har behov for å oppsøke Sydhavna, og vise versa. Både alternativ 0 og A vil bety noe arbeidsplassparkering her på Vippetangen, men mye tyder på at antall p-plasser vil bli kraftig redusert som følge av politiske intensjoner om Bilfritt byliv. Det er ca 1 km å gå fra Oslo S til Vippetangen, men det finnes busstilbud som kan benyttes. Mange ansatte har et sterkt forhold til Vippetangen og skur 38. HAV E derimot har sterke bånd til Bjørvika og de aktører som de samarbeider med der (Bjørvika Infrastruktur, entreprenører osv). Omdømme og bedriftskultur Oslo Havn KF, tidligere Havnevesenet, er en bedrift med mange og lange tradisjoner. Vi er en maritim bedrift og hele skur 38 bærer preg av dette. «Vi er på kaia» hvor det skjer. Vi har opp gjennom årene samlet på oss gjenstander som crester, kunst og andre historiske referanser som ikke nødvendigvis er enkle å bringe med oss til et nytt kontorbygg i sentrum. I dag representerer skur 38 på mange måter en «institusjon». Her flagges det med riktig flagg når vi har utenlandske skip på besøk , og kapteinen inviteres på sherry. Vi har Krigsseilermonumentet like ved skur 38 og vi er tilstede og deltar i havneaktiviteten på Vippetangen. Disse kvaliteten er vanskelig å se for seg skal holdes i hevd i sentrum. På den andre side er HAV en organisasjon som på mange måter trenger å modemiseres. Mye er gjort de senere år med organisasjonen, men arbeidet med å videreutvikle og modernisere bedriftskulturen, kan kanskje være enklere hvis vi flytter til nye lokaler. Alle permer og papirer vil ikke bli med på flyttelasset. Videre er lokalisering av kontor viktig for nyrekruttering. Oslo sentrum er på sin side attraktiv i fht at det er så lett tilgjengelig fra Oslo s. Skur 38 vil jo representere noe mer eget og spesielt med sin beliggenhet nær sjøen som også er attraktivt. Oslo Havn KF Side: 7 Dagens skur 38 er godt brukt og tildels nedslitt, det har et nøkternt image men dette kompenseres med en fantastisk beliggenhet. Det er umoderne løsninger, ikke minst oppvarmingen med panelovner og unødvendig store cellekontor, som gir dårlig effektivitet i bygget. Utfra dette hensyn kan ikke alternativ 0 anbefales som løsning frem til flytting i 2025-2030. Byutvikling Skur 38 er en del av det maritime bygningsmiljøet på Vippetangen og er oppført på Byantikvarens gule liste. I områdeprogrammet for Vippetangen gis det utrykk for at man ønsker å vitalisere området, noe som kan påvirke hvordan første etasjen i skur 38 bør designes. Kan utadrettet virksomhet i første etasje gi merverdi for området? Kan for eksempel en ombygget kantine gi åpning for publikum, også i helgene. Dette må det tas stilling til ved en oppgradering uavhengig om vi lokaliserer oss i skur 38, eller om vi leier ut. Ressursbruk Dette er ikke et tungtveiende forhold, men likevel av en størrelse som har konsekvenser på kort sikt. I dag driftes deler av bygget i egen regi, dvs at vi har egne ansatte som følger opp serviceavtaler og bestiller oppgraderinger når det er nødvendig. Noe arbeid gjøres også i egen regi. Vi bruker også egne ansatte til vaktmestertj enester som papirinnsamling, rydding, kontorflyttinger osv. Dette er en oppgave som i i stor grad vil bortfalle hvis vi flytter til nytt kontorbygg hvor vi leier. Å bygge om Skur 38, alternativ A, vil være ressurskrevende. Prosjektledelse og anskaffelse av rådgivere og entreprenør, prosessledelse for å avdekke behov og ønsker fra organisasjonen, og opp til flere flytteprosesser under byggefasen vil kreve sitt. Sett i lys av dette vil det være vesentlig mye enklere for organisasjonen å flytte, alternativ B, hvor vi blir en ordinær leietager. Oppsummering Vurderingene baserer seg på to forutsetninger: samlokalisere oss med HAV E. Vi skal flytte nærmere Sydhavna ca 2030 og vi skal Alternativ 0 er økonomisk gunstig men anbefales ikke som løsning frem mot 2030 av hensyn til stor økonomisk uforutsigbarhet og ikke minst at et nedslitt og umoderne kontorbygg bidrar negativt til arbeidsmiljøet. Vi ønsker også gi et godt inntrykk på kunder og andre relasjoner som besøker oss. Det er mange fordeler å bli værende på Vippetangen. Vi eier både bygg og grunn i området. Vi kan med vår tilstedeværelse bidra til å gi området et maritimt preg i den kommende byutviklingen. Ved å være her vil vi også bedre kunne ivareta historien om Oslo som havneby, og hva havna en gang har betydd for byen. Det antas også at mange av våre ansatte vil preferer dette alternativ, selv om vi skal gjennom en krevende bygge— og flytteprosses. Utfra rent økonomiske og rasjonelle argumenter taler mye for at det er gunstig å flytte til sentrumsnært bygg. Dette alternativ gir god kontroll på utgiftene frem til lokalisering på Grønlia. Administrasjonen anbefaler at vi blir i skur 38 inntil videre, og bruker noe midler på mindre utbedringer slik at en større andel av bygget kan leies ut. Dette i påvente av videre organisasj onsutvikling og at vi om noen år har større sikkerhet i fremdrift for byutviklingen både av Vippetangen og Grønnlia. Havnedirektørens 0 forslag til vedtak: Det legges til grunn at Oslo Havn KF skal lokaliseres på Grønlia når dette området byutvikles ca 2025-2030. ' HAV Eiendom samlokaliseres med HAV i skur 38 så snart som mulig. ' Ledige lokaler i bygget leies ut, med kontrakt på 2 år med mulighet til forlengelse. ' Administrasjonen for oppgradering bes arbeide videre med alternativ A og komme tilbake til en fremdriftsplan ca 2020, og basert på antatt utbygging på Grønlia. Oslo Havn KF Side: Anne Sigrid Hamran Åsa Nes Havnedirektør Eiendomsdirektør Vedlegg: 1 Havnstyresak 78/15, Skur 38 (uten vedlegg) 8 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. 78/15 avdeling: Saksbehandlende stilling: Saksbehandler/ Dato: Møtedato 03.12.2015 Utvalg Havnestyre Utbygging Bente Lie /overingeniør Saksnummer: 18.11.2015 Arkivref: Sak: Skur 38 - Oppgradering 2015/177 4004/2015 - forprosjekt Saken gjelder: til Oslo Havn KF har tidligere vært behandlet Oppgradering av administrasjonsbygget havnestyret, jfr. ST 27/15 Skur 38 — oppgradering. Vedtaket var som følger: ' 0 0 i Havnestyret tar saken til orientering. Havnestyret gir sin tilslutning til at det utarbeides et forprosjekt for oppgradering/ ombygging av Skur 38 med ambisjon om å få et moderne, energiefektivt bygg med stor fleksibilitet som gir muligheter for utleie. Før igangsetting legges saken frem for havnestyret med løsningsforslag, kostnadsanslag og ffemdriftsplan. av Skur 38 legger med dette fram forprosjekt for oppgradering/ombygging Havnedirektøren ber videre om havnemed kostnadsanslag og en tentativ framdriftsplan. Havnedirektøren og bygging. styrets tilslutning til det videre arbeid med detaljprosjektering Løsningsforslag I februar 2013 ble det lagt fram rapport om radikal endring av skur 38. Disse løsnings— alternativene er brukt som skisseprosjekt for det forprosjektet som nå er gjort. De to i «Radikal endring», det «effektive» med stor grad av cellekontor og noe løsningsforslagene ved løsningen med teamkontor og «det åpne landskap», viser 103 arbeidsposisjoner kontorlandskapet. åpne det i cellekontor i kombinasjon med teamkontor og 94 Pr. i dag er det 81 kontorplasser i Skur 38. Den foreslåtte løsningen i forprosjektet med cellekontor i kombinasjon med teamkontor, vil gi tilsammen 89 arbeidsplasser i 1., 2. og 3. etasje i tillegg til at hele 4. etasje bygges om til kontorlandskap for HAV Eiendom AS og evt. et lite firma i tillegg. Det antas plass til 20 personer i 4. et. og noen møterom. Se vedlagte tegninger. Dette gir tilsammen 110 arbeidsplasser i Skur 38. Det legges med dette fram to forslag til løsning. Den ene løsningen har omtrent lik andel mens den andre har flest arbeidsplasser i team. Fordi cellekontor celle- og teamkontorplasser, Oslo Havn KF Side: 2 er noe dyrere å bygge, men enklere å gjøre om til en åpen løsning med tanke på teknisk infrastruktur, har vi valgt å prosjektere og kostnadsberegne forslaget med lik andel celle- og teamkontorplasser. Løsningene er foreslått fleksible med tanke på framtidig organisasjon og eventuell utleie. Kontorarbeidsplassene er lagt til yttervegger med et sosialt rom sentralt i hver etasje og kjernen i midten er forsøkt åpnet opp for å få lys og luft inn og gjennom bygget. Prinsipper for løsningene: ' Vannbåren varme og kjøling i hele bygget. . Moderne og energieffektive VVS-tekniske anlegg som skal tilfredsstille dagens TEK 10 standard. ' Luft/ vann varmepumpe skal dekke oppvarmingsbehov, tappevann og ventilasjon. Varmepumpen vil også benyttes til kjøling. . Det installeres energibesparende og behovsstyrt ventilasjonsanlegg. . Alle kontor— og møterom utstyres med DCV-ventiler (Demand Controlled Ventilation) som tilpasser nødvendig ventilasjonsmengde til enhver tid på hvert enkelt kontor/ teamkontor. ' Det installeres utvendig, aktiv solavskjerming. ' Det skal opprettes et energioppfølgingssystem (EOS) slik at energi—forbruket kan synligjøres og alarmeres ved unormalt forbruk. . Ny trafokiosk slik at Skur 38 får 400 V TN-S spenningssystem etter ombygging. Automatisk lysstyringssystem med mulighet for lokal overstyring/ dimming. Utskifting av alle ytterdører og vinduer for bedre energiøkonomisering og komfort. Ny rømningstrapp mellom 3. og 4. etasje i syd-østre hjørne. Alle arbeidsplasser får nytt interiør med hev—/senk—bord. Fellesfunksjoner som kantine, garderobe, møterom etc. foreslås lagt til 1. et., men det er også møterom i de andre etasjene. . Havnestyresalen foreslås flyttet til UV-rom og gjøres til et rom med flere funksjoner. 0 Stor grad av cellekontor i kombinasjon med teamkontor (45 cellekontorplasser, 64 teamkontorplasser). ' Alle kontorer har glass mot korridorer og de åpne rom. ' Fleksible løsninger for å ivareta framtidig organisasjon og evt. utleie. . HAV Eiendom AS foreslås plassert i 4. et. Disponibelt rom (gjenstående av havnestyresal), kan evt. leies ut til et lite firma. Energi- og miljøvennlige bygg (jf. Havneplan 2013-2030 mål 5) I rapporten Energiøkonomisering Oslo Havn —En tiltaksvurdering av Skur 38, utarbeidet av Jonas Frium Opedal, HAV 2015, er konklusjon og anbefaling for Skur 38 at enøktiltak alene nesten aldri vil lønne seg økonomisk om man kun sammenligner investeringen med innsparte strømkostnader. Men verdsettes flere fordeler med enøk vil vurderingen bli en annen. 0 Smart å investere i enøk samtidig som tekniske anlegg må/bør skiftes (ventilasjon, fasadeendring, vindusskifting). God timing vil øke besparelsen . Økt verdi ved salg og utleie (4-10 % økning). ' Bedre komfort og arbeidsmiljø ' Redusert energibruk forventninger i form av blant annet bedre inneklima og mindre trekk. og slik nå egne og Oslo kommunes fra Oslo kommune . Være forberedt på nye forskrifter 0 Bedre HAVs omdømme Vår konsulent betraktelig. miljømål. Følge krav og (Klima- og energistrategien). (Tek16 og passivhus). gjennom å operere smart og mil jøeffektivt. har estimert at de energisparende tiltak som foreslås i forprosjektet, kan utløse Oslo Side: KF Havn en støtte fra Enova på inntil kr 700 000. Det vurderes å søke slik støtte —dette må i tilfelle gjøres før prosjektet igangsettes. ved oppgradering og inntekter Kostnader Skur 38 til 66 mill. kroner inkl. 10 % reserver Oppgradering av Skur 38 er kostnadsberegnet (forventede tillegg) og 10 % marginer. Det er tatt med kostnader til ombygging av hele bygget, utskifting av all teknisk infrastruktur, utskifting av trafo for å få 400 V til bygget, nytt inngangsparti og noe utskifting av alle vinduer og dører, ombygging av kantinekjøkken, utomhusarbeider. Sum BYGGEKOSTNADER 1 Felleskostnader 11 Rigg og drift (14 % av 2-6) 18 Hjelpearbeider installasjoner for tekniske 6 421 566 1 820 000 2 Bygning 19 870 925 3 VVS-installasjoner 14 892 000 4 Elkl'aftinstallasjoner 8 437 520 5 Tele— og automatiseringsinstallasjoner 2 667 880 O 6 Andre installsjoner 54 109 891 Huskostnader (Sum 1-6) 1 000 000 7 Utendørsarbeider 8 Generelle (prosjektering, kostnader 4 122 og utstyr Prosjektkostnad (forventede (byggherrens sikkerhetsmargin) KOSTNADSRAMME OPSJONER -arbeider (ekskl. ikke medtatt MVA.) 6 734 862 80 818 349 i kalkylen 152 000 Antigrafittibehandling Pusset 6 734 862 tillegg) Reserver 250 67 348 624 (Sum 1-9) Marginer TOTAL 8 116 484 63 226 374 (Løst inventar) kostnader 91 Inventar adm. + div.) (Sum 1-8) Byggekostanad 9 Spesielle 55 109 891 (Sum 1-7) Entreprisekostnader 152 000 fasade 980 000 NY HEIS Opsjonspris elektro Opsjonspris bygning —ny heis - ny heis 750 000 230 000 Det antas at utleie til HAV Eiendom AS kan gi inntekter på ca. 1,8 mill. årlig. Dersom det i tillegg kan leies ut til andre i 4. et. og i 2. etasje, som vist i vedlagte tegninger, antas det en samlet inntekt på ca. 3 mill. årlig. Byggeperioden Foreløpige vurderinger med hensyn til hvorvidt vi kan sitte i skur 38 i byggeperioden eller ikke, tilsier at den beste løsningen er å flytte ut. Da unngår vi at ansatte må flytte flere ganger, byggetiden vil bli kortere og kostnadene lavere. Deler av organisasjonen kan midlertidig flyttes til skur 84. Foreløpig antas det likevel at det blir behov for å leie noen kontorlokaler i Oslo. Kostnader til dette er ikke medtatt i kostnadsoverslaget. Det antas at 20 stk. ansatte kan flytte i interne lokaler og at ca. 40 skal leie lokaler midlertidig i Oslo. Kostnader til flytting og kontorleie antas å bli ca. 1,5 —2 mill. igangsettes er det behov for å kvalitetssikre forprosjektet der romFør detaljprosjektering utarbeides. utføres og miljøsaneringsrapport løsninger besluttes, usikkerhetsanalyse 3 Oslo Havn Tentativ KF Side: framdriftsplan Skur 38 - oppgradering llvnelsnavn l sun sum Ev; Skur 31! -uppøradurlnu ma uuamemeise10rumslck1 Z1.09.15 ma 2l oo 15 Hameslyrovedlak 10031215 ms 16 11 15 10011215 ma07 12 15 it 250116 Plosleklenng ma 25 03 1G 11 12 08 ma 23 05 16 k 07 IO 16 entreprenør Ullerelse ma 1010 Innflytizng ma 1rCl4 UB 17 Innnyttzngsmamehnq Saken 16 17 07 1T behandles Kv-l 2015 Kvl "016 KV” 7016 KVB 211161d 20'6 10112017 KVZ 2017 Kv3 2017 g .ws—;: 1 Anskanelsekonsulentprosjektering Anshal'lelse E15: Ir 04.08.17 11112 %:; 16 _____,_‘_.________-__J 11140717 100105 IT _‘ fr 04 GB 17 i havnestyret iflg.: ST 27/15 Skur 38 —oppgradering. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Oppgradering av Skur 38 Vil være en betydelig investering, men framtidige drifts- og vedlikeholdsutgifter vil reduseres og en evt. ombygging vil gi muligheter for inntekter ved utleie. Dersom Oslo Havn KF fraflytter Skur 38 tidligere enn det vi antar, vil bygget ha en større restverdi og være vesentlig lettere å leie ut dersom det oppgraderes. Budsjettmessige forhold: [ budsjett 2016, økonomiplan for 2016 - 2019, jfr. ST 26/15, 21.05.15 —«Budsjett Oslo Havn KF...», er det foreslått satt av midler til en oppgradering/ ombygging av Skur 38. Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren er av den mening at tilstanden på Skur 38 tilsier behov for større oppgraderinger og ombygginger samt utskiftninger av teknisk infrastruktur. Siden Oslo Havn KF flyttet inn i bygget i 1987 har det ikke vært gjenstand for større utbedringer, kun vedlikeholdt på et nøkternt nivå. Som huseier er det uavhengig av HAVs lokaliseringsbehov for oppgradering av bygget for å ivareta byggets verdi. Siden tekniske anlegg stort sett har nådd forventet levealder, antas det at anleggene må byttes ut i nær framtid. Dersom disse må byttes som enkeltelementer vil det på sikt være mer kostbart enn å totalrehabilitere nå. Ett eksempel på dette er el-kjele som omtales slik i Norconsults rapport datert 30.01.2015: «Oppvarmingen av ventilasjonslujten er vannbåren. En el—kjelpå 90kW står plassert i 1.etasje (rom 109) er merket med produksjonsår, 1986. En kontroll av kjelen, gjennomført 2014-11-06, konkluderte med at kjelen var i orden. (2014-11-06, Rapport for elektrokjeler, Varmeteknikk AS). El-kjelen begynner imidlertid å nærme seg forventet levetid. Og det kan forventes å oppstå behov for utskifting.» Fredag 6. februar 2015 kokte denne el-kjelen. Hele Skur 38 ble evakuert til kjelen og vannrør var nedkjølt. Kjelen må som et strakstiltak byttes. Lignende hendelser må forventes i årene som kommer, selv om anlegg fungerer som de skal i dag. Ved å skifte ut teknisk infrastruktur og bygge om til et energi- og miljøeffektivt bygg, vil vi kunne få et godt og tilfredsstillende inneklima for de ansatte. Vi vil få moderne, fleksible lokaler som tar høyde for endringer i organisasjonen med mulighet for mer utleie. Prinsippene med å samle fellesfunksjoner som kantine, møterom og garderober i 1. et., anses som et godt grep. 2. og 3. etasje forbeholdes kontorplasser for Oslo Havn KFs administrasjon, 4 Oslo Havn KF Side: men bygges fleksibelt for evt. utleie også i disse etasjene. I 4. etasje planlegges det for utleie til HAV Eiendom AS og evt. et mindre firma i tillegg. Etasjens utforming samt plassering av tekniske rom, gjør det vanskelig å utnytte 4. et. fullt og helt. I forprosjektet foreslås det løsninger med omtrent lik andel cellekontorplasser som teamkontorplasser. Mye tyder på at de ansatte foretrekker cellekontor, men flere seksjoner har oppgaver som kan egne seg for teamkontor/landskap. Det vil i den videre prosess foretas konkrete vurderinger i samarbeid med den enkelte avdeling for å kartlegge hvilke type kontorløsning som passer til de ulike typer arbeid. Det er avholdt møte med bedriftslegen som mener at kontorlandskap er godt egnet der de ansatte har behov for stor grad av samhandling. Det kan lette kommunikasjon mellom arbeidstakere, gi økt innsikt i andres arbeidsoppgaver og økt lagfølelse og samarbeidsinnsats. Dersom arbeidstakere derimot har konsentrert arbeid, viser flere undersøkelser at cellekontor er å foretrekke. Ansatte i landskap klager over økt støy (telefoner, stemmer, kontormaskiner, ulike automater, ventilasjonsanlegg, musikk og støy fra forbipasserende). Dette kan påvirke faktorer som konsentrasjon, trøtthet og jobbtilfredshet. Analyser i forbindelse med «Radikal endring av Skur 38» i 2013, viser at vi ikke får plass til flere arbeidsplasser selv om alt bygges som landskap. Kontorlandskap krever stor grad av stillerom og bredden på Skur 38 gjør det vanskelig å få utnyttet arealene optimalt ved kontorlandskap. Det antas at landskap vil være noe kostnadsbesparende sammenlignet med cellekontor. Flere kommunale etater som for eksempel Bymiljøetaten og Kulturetaten, har nylig flyttet inn i lokaler hvor alle sitter i landskap. Disse har lignende type oppgaver som de ansatte i HAV. Vi vil i den videre prosess høste erfaringer fra disse virksomhetene før endelig avgjørelse tas mht. planløsning. Havnedirektøren innstiller på at administrasjonen blir værende i Skur 38 i ca. 10 år til. Det legges da til grunn en fremtidig lokalisering av administrasjonen i randsonen til Sydhavna, og disse tomtene er ikke byggeklare før tidligst i 2025. Rehabilitering av skur 38 er en kostnad som uansett vil påløpe selv om vi leier ut. Det er lite aktuelt på nåværende tidspunkt å selge skur 38. Gitt at administrasjonen skal være i Skur 38 i 10 år til må lokalene moderniseres ombygges. Det er tatt høyde for oppgradering av Skur 38 i budsjett for 2016-17. Havnedirektørens forslag til vedtak: . Havnestyret tar saken til orientering. . Havnestyret gir sin tilslutning til at det settes i gang detaljprosjektering byggestart 2016 Anne Sigrid Hamran Åsa K. Nes Havnedirektør direktør Vedlegg: Eiendom og med tanke på 5 Oslo 1 2 3 Havn KF Havnestyresak nr. 27/15 Forprosjekt —plantegninger Energiøkonomisering - Tiltaksvurdering Side: 6 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. 14/17 Møtedato 16.02.2017 Utvalg Havnestyre Havnedirektør Anne Sigrid Hamran avdeling: Saksbehandlende stilling: Saksbehandler/ Dato: Arkivref: Sak: Studietur Saken gjelder: 2016/440 Saksnummer: 07.02.2017 for Havnestyret 10616/2017 2017 Oslo Havn KF har Byrådet oppnevnte i oktober 2016 nytt havnestyre for en lireårsperiode. med Rødt forpliktelser om å arbeide for og samarbeidsavtaler ihht byrådserklæringen kommunens klimamål, og forøvrig bidra til å flytte godstrafikk fra vei til sjø. Det nye styret ønsker å øke sin kompetanse innenfor miljø og ny teknologi og vil gjennomføre en studietur tidlig i perioden sammen med ledergruppa og sentrale iflg.: Saken behandles i havnestyret Geir Elgvin har utarbeidet Havnestyremedlem 3.—8. mai 2017, og dette har styret muntlig fagpersoner i administrasjonen. et forslag til Los Angeles som reisemål sluttet seg til. Administrasjonen er sekretariat for studieturen, og vil utarbeide et program og ta nødvendige kontakter med lokale Havnestyret må beslutte at studieturen skal gjennomføres. havnemyndigheter. for Oslo Havn KF: konsekvenser Økonomiske Saken har ingen nevneverdige økonomiske konsekvenser Budsjettmessige for Oslo Havn KF. forhold: Det er planlagt ett opplegg med 8 fra havnestyret, og 9 fra ledelsen i Oslo Havn KF. Studieturen gjennomføres på kortest mulig tid. Det er satt opp et grovt budsjett som omfatter reise og opphold på ca. kr 450.000,-. Det er satt av kr 5.000.000; på kontoen «Til havnestyrets disposisjon». Oslo Havn KF Side: Havnedirektørens Programforslag, Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: Mandag: vurderinger: tema: Miljø og nye teknologiske løsninger Ankomst Besøk hos Port of Long Beach og bedriftsbesøk hos rederi. Besøk hos Port of Los Angeles, besøk hos Innovasjon Norge Byutviklingsprosj ekter Arkitektur/byutvikling: Getty Center, hjemreise Hjemreise Havnedirektøren ser det som nyttig for det nye havnestyret å samle kunnskap om innovative løsninger innenfor miljø. Oslo Havn KF står foran store oppgaver og må tenke nytt for å løse Oslo kommunes ledergruppe forpliktelser. Det er hensiktsmessig samt sentrale fagpersoner Havnedirektørens forslag å foreta en reise sammen for å ha en felles kunnskap for styret og som basis. til vedtak: Havnestyret ber administrasjonen organisere studietur til Los Angeles 3.—8.mai 2017 med det formål å lære om nye løsninger innenfor miljø og ny teknologi. Utgiftene til studieturen belastes konto «Til havnestyrets disposisjon». Anne Sigrid Hamran Havnedirektør Vedlegg: 2 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. 16/17 Utvalg Havnestyre Saksbehandlende Saksbehandler: Dato: 29.01.2017 Sak: Arbeid Saken gjelder: Eksisterende Møtedato 16.02.2017 Havnedirektør / Byutvikling Ole Thomas Berge / juridisk avdeling: rådgiver Saksnummer: 2014/94 Arkivref: 10301/2017 med ny havne- havne- og farvannslov og farvannslov trådte i kraft 1.1.2010 og loven er allerede nå under revisjon. Den 12,8.2016 ble det oppnevnt et utvalg som skal vurdere alle sider av loven og utarbeide nytt lovforslag. Regjeringen ønsker i følge Statsråd Solvik Olsen å få på plass et mer brukervennlig og tidsriktig regelverk for å bedre sikkerheten til sjøs, og tilrettelegge for en mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport. Hensynet til effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser skal vektlegges. Hovedmålsettingen med någjeldende lov har vært å bidra til økt bruk av sjøtransport som en effektiv og miljøvennlig transportform. Denne målsettingen ligger fortsatt fast, men det er reist spørsmål om eksisterende lov har vært tilstrekkelig for å oppfylle formålet. Mandatet til lovutvalget følger vedlagt. Utvalget skal avgi sin rapport til Samferdselsdepartementet Utvalgets sammensetning er følgende: Utvalgsleder: . Advokat Kristin Bjella, Oslo Utvalgsmedlemmer: . Advokat Ame-Martin H. Sørli, Oslo l.l2.2017. Oslo Havn KF Side: . Advokat Inger Hygen, Bergen . . Samfunnsøkonom Haakon Vennemo, Advokat Siri Tofte, Kristiansand . . o - Regiondirektør John Erik Hagen, Haugesund Tidligere havnedirektør Wollert Krohn-Hansen, Trondheim Kommunikasj onsdirektør Anne Marit Bjørnflaten, Tromsø Daglig leder Adrianne Ubeda, Tromsø Utvalgsmedlem pensjonist. Wollert Krohn-Hansen Han ble utnevnt Oslo er tidligere havnedirektør i lovutvalget 2 etter anbefaling i Trondheim fra Norsk Havn og er nå Havneforening og KS Bedrift Havn. De fleste norske havner er medlem i en av disse 2 interesseorganisasjonene. Da utvalget skal foreslå nye rammevilkår for havnene, er Norsk Havneforening og KS Bedrift Havn engasjert i arbeidet og har jevnlig kontakt med Wollert Krohn-Hansen. Foreningene har i den forbindelse etablert et eget prosjekt, og på grunn av begrensede ressurser, er de avhengig av aktiv bistand fra medlemmene. Prosjektet er etablert med en sekretariatsleder, gruppe som vurderer farvann og 1 gruppe en styringsgruppe som vurderer eierskap, og 2 arbeidsgrupper, finansiering dvs. 1 og organisering. Oslo Havn KF bidrar til prosjektet ved at juridisk rådgiver Ole Thomas Berge er utlånt til sekretariatsleder og arbeider på vegne av begge foreningene. Dette kommer i tillegg til hans ordinære oppgaver i Oslo Havn KF. Videre er assisterende havnedirektør Dag Sem medlem av styringsgruppen i funksjon av sin rolle som styreleder i Norsk Havneforening. Juridisk rådgiver Katrine Brede Didriksen er medlem av arbeidsgruppen Farvann. Lovutvalget har begynt å arbeide tematisk med enkeltemner og i utvalgets januannøte emnet «Havnekapitalen». I februarmøtet vil temaet være «Organisasj onsmodell for havnevirksomheten». var I forkant av januarmøtet utarbeidet prosjektet i regi av Norsk Havnforening og KS Bedrift havn et omforent notat om havnenes samfunnsmessige rolle, lovens formålsparagraf og havnekapitalen. Notatet ble sendt til Wollert Krohn—Hansen som via sekretariatet i Samferdselsdepartementet videresendte det til lovutvalgets medlemmer noen dager før utvalgets møte. Det er ambisjon om å sende et nytt notat på lignende måte før utvalget møtes i februar. I tillegg til ovennevnte var Oslo Havn KF invitert til å gi en muntlig presentasjon på 1 time til lovutvalget under utvalgets møte i januar. I invitasjonen var rammene for presentasjonen vide, og det var blant annet et ønske om at Oslo Havn KF redegjorde for vårt syn på dagens lovgivning og hvilke endringer som er ønskelig. Ut fra dette ble det gitt en presentasjon om Oslo Havn KF s virksomhet, godsvolumer og størrelse. Videre ble det gitt en redegjørelse om den pågående transforrnasj onsprosessen hvor tidligere havnearealer blir avgitt til byutviklingsformål og hvor havneaktivitet blir overflyttet til og intensivert i Sydhavna, herunder hvordan havneutbyggingen har blitt og vil bli finansiert. Når det gjelder dagens havne- og farvannslov, er det administrasjonens syn at den fungerer godt i den forstand at den ikke er årsak til at ønsket politisk målsetting om økt godstransport har kommet. Årsaken skyldes i stor grad gunstige rammevilkår for lastebiltrafikken. Administrasjonen hadde ingen forslag av vesentlig betydning til endring av loven. Forslagene Side: 3 Oslo Havn KF som ble nevnt var følgende: . . . . . Lovens bør utvides fonnålsbestemmelse til å omfatte foredling av varer som kommer sjøveien. i sjøen —staten har i dag ansvar for hoved- og Utvidelse av statens myndighetsområde er av den oppfatning at staten også biledene til havnens kaikant og administrasjonen for skip i havnen samt ankringsfelt. bør ha ansvar for manøvreringsområdet er positiv til mottaksplikt, men mener at en havn ikke skal tvinges Administrasjonen til å ta i mot varer som det ikke er tilrettelagt for i havnen og som normalt går andre steder. Mottak av f.eks. skrapjem og tømmer krever tilpassing, og det er ikke sikkert at For Oslos vedkommende har dette dette passer inn i havnes totale forretningsmodell. foreløpig ikke vært noe problem da vi tar i mot alle typer gods. Nåværende lov § 46 sikrer staten rett til innflytelse i havner som er av særlig viktig mener at en betydning for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport. Administrasjonen slik ordning bør omfatte alle stamnetthavnene. havn er i dag ansvarlig for å påse at utstyr som brukes i den En kommune/offentlig er i forsvarlig stand. I og med at utstyret eies og alminnelige havnevirksomheten brukes av private operatører i havnen, er regelen upraktisk da en offentlig havn ikke har ressurser til å etterleve alle sider av denne bestemmelsen. iflg.: Saken behandles i havnestyret Ny havne- og farvannslov vil få vesentlig betydning Økonomiske Budsjettmessige konsekvenser for Oslo Havn for Oslo Havn KFs rammevilkår. KF: forhold: vurderinger: Havnedirektørens utfører et svært viktig arbeid som vil få betydning for fremtidig utvikling av Havnelovutvalget norske havner. Det er av den grunn av betydning at norske havner får anledning til å gi saklig informasjon om den virksomhet som skjer i havnene, dvs. at havnene skal bidra til økt logistikk for næringslivet. Gjennom godstransport på sjø og bidra til god og kostnadseffektiv klima og miljø, mindre slitasje på bedre næringsutvikling, regional til bidra dette skal de også annen infrastruktur og bedre trafikksikkerhet. Når det gjelder dagens regler om havnekapitalen, som kun kan benyttes til havneformål, utredet advokatfirmaet Kluge våren 2015 på oppdrag fra Kystverket om denne ordningen om offentlig støtte. Advokatfirmaet konkluderte med kunne være i strid med EØS-regelverket at det er en klar risiko for at dette er tilfellet. Det ble i den forbindelse vist til at en som innebærer automatisk plikt til å anvende midler til et bestemt formål, lovbestemmelse fordi den hindrer at en beslutning om bruk av midlene kan være i strid med statsstøttereglene kan skje basert på en kommersiell vurdering. Ut fra dette er det trolig at det blir foreslått endringer av regelverket knyttet til havnekapitalen, og for norske havner er det viktig at det blir utarbeidet et regelverk som sikrer at det i i havnene til fremme av sjøtransporten fremtiden vil være tilstrekkelig med investeringsmidler og næringsutvikling. Det er også grunn til å anta at havnenes organisasj onsmodell vil bli endret. De fleste store Oslo Havn havner KF Side: er i dag organisert som interkommunale selskaper eller kommunale foretak. Disse organisasjonsfonnene reiser flere problemstillinger i tilknytning til statsstøtteregelverket, nyter de godt av kommunale økonomiske garantiordninger, foretakene får gunstige finansieringsvilkår sammenlignet med konkurrerende næringsvirksomhet og kommunale foretak betaler ikke skatt. Mye tyder derfor på at hovedmodellen for havnevirksomhet i fremtiden kommer til å bli aksjeselskap. Det er altså grunn til å tro at det vil bli vesentlige endringer for havnesektoren, og det er derfor av stor betydning at norske havner gis anledning til å komme med innspill slik at viktige problemstillinger ikke blir utelatt i debatten for å finne frem til egnede løsninger. Havnedirektørens Havnestyret forslag til vedtak: tar saken til orientering. Anne Sigrid Hamran Kathrin Havnedirektør Byutviklingsdiektør Vedlegg: Pedersen bl.a. 4 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. 17/17 Utvalg Havnestyre Saksbehandlende Saksbehandler: Dato: Møtedato 16.02.2017 Havnedirektør /Byutvikling Ole Thomas Berge /juridisk avdeling: 30.01.2017 Saksnummer: Arkivref: Sak: European Saken gjelder: Sea Ports Organisation Oslo Havn KF er medlem av Norsk Havneforening Ports Organisation (ESPO). rådgiver 2014/75 10306/2017 (ESPO) som igjen er medlem av European Sea ESPO er en interesseorganisasjon for europeiske havner som ble stiftet i 1993. Organisasjonen har kontor i Brussel og har som oppgave å tale havnenes sak i den Europeiske Union. De formidler havnenes felles interesser og synspunkter overfor ulike europeiske institusjoner og politikere. Formålet kan sammenfattes slik: . . ' . ' Forsikre seg om at den økonomiske betydningen av europeiske havner blir anerkjent av styrende organer i EU og EUs medlemland Arbeide for en fri og rettferdig konkurranse i havnesektoren Arbeide for at havnene kan utføre sine tjenester effektivt til beste for samfunnet Arbeide for en høy sikkerhetsstandard i alle europeiske havner Arbeide for at havnene er proaktive i miljøspørsmål Mye av arbeidet i ESPO blir utført i ulike komiteer som har ansvar for hvert sitt område. Hvert medlemsland, inklusiv Norge, kan stille med et medlem i hver komite, og komiteene består av ansatte i havner og havneforeningene i de ulike land. Vervene blir fordelt i forhold til interesse og Norge klarer ikke å besette alle komiteene. Alle havnene som deltar må dekke egne reisekostnader o.l. Oslo Havn KF Komiteene Side: 2 er fordelt slik i Norge: ESPO Komité - ' Medlem Port Governance ' '* * —'Hovedsaker - — "ö's'tådr'éssé Rune Arnøy raQnarvikhavnho Port regulation, state aid (GBER). Ship reporting formalities, places of refuge, port reception facilites, ' Marine Affairs Jens. Petter Christensen ballast water verification [email protected] HMS, Training mm. Labour & Operations Network Camilla Sustainable Development Heidi Neilson (national), Odd Leif . . . HeidrneilsonQohvoslo.no; Berg Lelf.Berg@est1ansand—havn.no Cruise and Fe Port Networkrry of container weights Furuholmen (observing) % Sustainable Shipping, SECA, . NECA, Port Reception Fac111t1es, Klima mm. ESPOs Legal Advisory convention, J [email protected] Ole Thomas Berge avtale juridiske med PORTOPIA, konsekvenser ved Hanjin- [email protected] saken mm. [email protected] Pan-European cruise dialogue, Port rece tion facilit directive, ESPO Cod: of Practicg] for Cruise and Ferry ports johanne.solheimgcghavnno CEF, TEN-T, Industri i havn . Ulnk Jørgensen Intermodal, Logistics and Johanne Solheim Industry , Economic Analysis and Ingen Trade ESPO ' Statistics RES-statistics, Eurostat, PORTOPIA facilitation, Customs and Security Ingen Flyktningkrisen, Brexit, Reporting Formalities directive, mm En av de viktigste sakene som ESPO har arbeidet med de senere år er Havneforordningen (Port regulation). Dette er å anse som EUs havnelov som ble vedtatt av EU-parlamentet rett før jul og av Europarådet 23.1.2017. Havneforordningen inneholder nye regler om markedsadgang for tilbydere av havnetjenester og finansiell gjennomsiktighet for havner. Rettsakten er forventet å bli signert i midten av februar 2017. Noen uker etter dette blir forordningen publisert i EU Official Journal og vil tre i kraft 20 dager etter dette. Den gjøres gjeldende to år etter at den er publisert i journalen, altså innen mars 2019. Havneforordningen EØS-relevant og vil bli innført i norsk lov. er Arbeidet med havneforordningen har pågått i 15 år og den har tidligere blitt nedstemt av kommisjonen 2 ganger. Forslaget som nå er vedtatt er etter ESPOs oppfatning et akseptabelt kompromiss og en betydelig forbedring i forhold til tidligere utkast. De nye reglene er i stor grad allerede implementert i Nord Europa, og for norske havners del vil det ikke skje noen endringer. Her i landet praktiseres utlysing av kontrakter og det er åpenhet omkring havnenes økonomi. Det er i Syd Europa at det nye regelverket vil få mest virkning. Når det gjelder miljø, ønsker ESPO et europeisk dersom IMO ikke når frem med en klimastrategi. klima-regelverk for internasjonal skipsfart Legal Advisory komiteen har den senere tid engasjert seg i eierskapet til PORTOPIA. Dette er en database med havnestatistikk og ulike opplysninger i forhold til godsomsetning, frekvens, ytelser o.l. for de europeiske havnene. Hensikten er at havnene skal kunne måle sin egen eHektivitet. Det har vært kostbart og komplisert å utvikle databasen som har vært et samarbeidsprosjekt mellom 3 universiteter, EU-kommisjonen, ESPO og det portugisiske lT-selskapet GLINTT. Det er nå strid Oslo Havn KF Side: om eierskapet til dataverktøyet og om rett og plikt til å vedlikeholde databasen. ESPO ser at de muligheter PORTOPIA gir, vil kunne gi svært nyttig informasjon til de europeiske havnene, mens universitetene kan ha en egeninteresse av å selge publikasjoner og forskningsresultater hvor man baserer seg på resultatene fra PORTOPIA-prosjektet. Videre vurderer GLINTT å selge den plattformen de har etablert til f.eks. afrikanske land. Dessverre er samarbeidsavtalen mellom aktørene komplisert og gir ingen enkle svar på eierskapsproblematikken. Et annet område som har vært viktig for Legal Advisory komiteen har vært de juridiske virkningene av Hanjin—konkursen. Hanj in har vært verdens 7. største containerrederi og i forbindelse med at selskapet søkte om konkursbeskyttelse, ble deres skip nektet adgang til flere havner. Dette fordi det var uklart om de ville kunne betale for havnetj enestene. Den viktigste grunnen var imidlertid frykt for at kreditorer skulle ta arrest i skipet mens det lå ved kai. I en arrestsituasjon er det ikke anledning til å flytte skipet, og dette kan få betydelige konsekvenser for en containerterminal da et arrestert skip vil hindre annen skipstrafikk til terminalen. Det er avdekket at det er ulikt regelverk om mottaksplikt i de europeiske havnene. Saken behandles i havnestyret iflg.: ESPO arbeider med rammevilkår Økonomiske konsekvenser Budsjettmessige for som har stor betydning Oslo Havn for europeiske havner. KF: forhold: Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren mener det er viktig at Oslo Havn KF deltar i ulike komiteer i ESPO. Det gir god anledning til å påvirke fremtidig regelverk samtidig som vi også får kunnskap om utvikling i nye rammevilkår. På den måten kan Oslo Havn KF innrette virksomheten i tråd med fremtidens krav. Når det gjelder klima og miljø, anses Oslo Havn KF å være ledende på dette området blant europeiske havner. Vi har derfor mye å tilføre arbeidet i miljøkomiteen, og på grunn av det grundige arbeidet som har og blir gjort i Oslo Havn KF, er havnedirektøren invitert til å holde foredrag på ESPOs store årlige konferanse i Barcelona i juni 2017. Havnedirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Kathrin Pedersen byutviklingsdirektør 3 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 19/17 Havnestyre 16.02.2017 Saksbehandlende Saksbehandler: Dato: Sak: Havnedirektør /Trafikk Katrine Brede Didriksen sikkerhetsrådgiver avdeling: 03.02.2017 Opphevelse /beredskap- og Saksnummer: 2017/880 Arkivref: 10532/2017 av forskrifter for tankskipsutstikkeren - Sjursøya Saken gjelder: Opphevelse av to forskrifter. De forskriftene har ikke vært i bruk på flere år og ble i 2012 erstattet med avtalevilkår for anløp av tankskiputstikkeren. Forskriftene har ved en inkurie ikke blitt sendt for opphevelse til Norsk Lovtidend. Saken gjelder følgende forskrifter: - Forskrift av 6. september 1972 nr. 4178 om tankskipsanløp på Sjursøya, Oslo. — Forskrift av 28. mai 1965 nr. 4177 om oljehavna på Sjursøya, Oslo. 1.1.1 Saken behandles i havnestyret iflg.: Forskrifter må oppheves på samme måte som de er vedtatt. Forskriftene er vedtatt av Havnestyret og må oppheves på samme måte, jfr. også Oslo Havn KF sine vedtekter § 9. 1.1.2 Økonomiske 1.1.3 Budsjettmessige konsekvenser forhold: for Oslo Havn KF: Oslo Havn KF 1.1.4 Side: Havnedirektørens vurdering: Forskriftene er utdaterte og ikke aktuelle. Forskriftene har heller ikke vært oppdatert og kan følgelig heller ikke benyttes for dagens drift av olj ehavna. Forskriftene er allerede erstattet med avtalevilkår mellom Oslo Havn KF og relevante aktører. Disse oppdateres ved behov. 1.1.5 Havnedirektørens forslag til vedtak: 1. Forskrift av 6. september 1972 nr. 4178 om tankskipsanløp på Sjursøya, Oslo oppheves. Utkast til forskrift om oppheving av forskriften vedtas. 2. Forskrift av 28. mai 1965 nr. 4177 om oljehavna på Sjursøya, Oslo oppheves. Utkast til forskrift om oppheving av forskriften vedtas. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Camilla Furuholmen fung. trafikkdirektør Vedlegg: 1 2 3 4 Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift om om om om oljehavna på Sjursøya opphevelse av forskrift for oljehavna på Sjursøya opphevelse av forskrift om tankskipsanløp på Sjursøya tankskipsanløp på Sjursøya 2 Forskrift for oljehavna på Sjursøya, Oslo kommune, Oslo og Akershus Side 1 av 2 - Lovdata LOVDATA IE Forskrift for oljehavna på Sjursøya, kommune, Oslo og Akershus. Dato FOR-1965-05-28-4177 Publisert 112000 379 lkrafttredelse 28.05.1965 Oslo Sist endret Endrer Gjelder for Oslo kommune, Hjemmel Oslo og Akershus. LOV-1933-O6-24-8-523, LOV—l984-06-08-51 Kunngjort Korttittel Fastsatt av brann- Forskrift av Oslo havnestyre 27. mars 1962 og 22. januar og eksplosjonsfarlige 23 og lov av 8. juni Fiskeridepartementet for oljehavna varer og farvann Oslo 1965 med hjemmel innen Oslo havnedistrikt 1984 nr. 51 om havner 22.januar på Sjursøya, i forskrifter § 8 d). jf. lov av 24.juni m.v. del III annet ledd forste pkt for lasting. lossing og lagring 1933 nr. 8 om havnevesenet Stadfestet § av 1964 og 28. mai 1965 Med oljehavna forstås det område på Sjursøya som ligger på stedets øst- og sydside og som er avsperret med et NØ-SV gående gjerde samt det areal som er avsatt til bruk for Oslo Gassverk. Alle fartøyer som anløper Oslo havn for lossing og/eller lasting av bensin og olje av alle klasser, tillates ikke å fortøye ved andre kaier enn de som ligger innenfor oljehavnsområdet. For disse fartøyer og for de oljeselskaper som ekspederer disse, gjelder følgende bestemmelser: 1.Fartøyer som ankommer til oljehavna for lossing eller lasting av alle brannfarlige varer, skal umiddelbart etter ankomst gi melding til Oslo havnevesen på fastsatt skjema, enten direkte til distriktshavnebetjenten eller gjennom fartøyets ekspeditør. Lossing eller lasting iverksettes snarest mulig, og så snart lossing/lasting er avsluttet skal fartøy som fører eller har ført A-væske forlate kai. 2. Fartøyet skal være forsynt ekshaustrør. Alle peilehull med gnistflagg over skorstein og gnistslukker over og lufterør skal være forsynt med sikkerhetsnett. 3. Ved fortøyning skal kun anvendes trosser eller wirer forsynt med stropper av tauvirke. Når det forlanges av havnemyndighetene skal to kraftige wirer stikkes ut fra buksergattene på den side som vender fra kai, en forut og en akterut. Fortøyninger må ikke settes fast til rørledninger. Oljeselskapene skal på beleilige steder i merkede skap plassere en skarp øks til kapping av fortøyninger. 4. Det er forbudt å fortøye slepebåter, vannbåter eller som siste last har ført A- eller B-væsker må ikke anvendes i oljehavna. o.l. langs siden av tankfartøy som fører eller som ikke er gassfri. Dampslepebåter 5. Havnevesenet har rett til å inspisere fartøy i oljehavna og befalhavende etter de anvisninger som blir gitt. Han skal sørge for at den inspiserende kontroll av brannslukningsapparater m.m. skal rette seg får bistand til 6. Raking og bruk av åpen ild er forbudt på åpne dekk og på kaier og i rom som inneholder eller kan tenkes å inneholde eksplosjonsholdige gassarter. Røking er tillatt kun i godkjente rom merket med oppslag. 7. Sveising i mindre utføres i rom som arbeid på området til og godkjennes målestokk og andre mindre arbeider som krever åpen ild, må bare er godkjent til dette bruk av Sprengstoffinspeksjonen. Nødvendig for øvrig som sveising, sprengning skal i hvert enkelt tilfelle anmeldes av Oslo brannvesen. https://lovdata.no/dokument/SJ/forskrift/ 1965-05-28-4177?q=forskrift om oljehavna sjur... 17.10.16 Forskrift for oljehavna på Sjursøya, Oslo kommune, Oslo og Akershus om bord i fartøy må ikke finne sted. Reparasjoner 8. Reparasjoner -Lovdata Side 2 av 2 med gnistdannende verktøy på åpen kai er ikke tillatt, unntatt når ingen båter losser eller laster A- eller B-væsker og området for øvrig er gassfritt. 9. Fartøy som innehar last av ildsfarlig væske eller som etter endt lossing ikke er gassfritt, skal godt synlig føre et rødt flagg minst 60 x 30 cm. I mørke skal dette flagg kompletteres med et rødt lys synlig i en avstand av 1 n. mil rundt horisonten. 10. Fartøy som losser og/eller laster oljer av enhver art, skal når dette foregår plugge alle spylgatt for å forhindre at olje ved lekkasje eller uhell renner ut på sjøen. På kai skal plasseres spillkummer under ledningsforbindelsene. 1 l. Adgang til oljehavna er forbudt for uvedkommende. Berusede personer får ikke adgang til oljehavna. I forbindelse med fartøyets avgang må dog beruset personell tillates adgang, men da ledsaget av en ansvarlig person fra fartøyet. 12. På alle fartøyer i oljehavna skal det være vaktmann. Denne vaktmann skal være godt kjent med vedtektene for oljehavna, og må kunne bruke brannslukningsapparatene om bord. Han skal oppholde seg på et slikt sted at han til enhver tid har øye med landgangen og fortøyningene. Enhver hendelse som kan forårsake fare skal straks meldes til fartøyets befal. Det vises til vaktinstruks. 13. Oljeselskapene skal enten hver for seg eller i fellesskap sørge for forsvarlig vakthold ved portene. Vaktene skal medjevne mellomrom inspisere hele oljehavnsområdet. lnstruksen skal godkjennes av Brannvesenet og Sprengstoffinspeksjonen. 14. Dampfartøy finner sted. som anløper oljehavna skal ha fyrene slukket før tilknytning til oljeledninger 15. Alle fartøyer som anløper oljehavna skal tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets bestemmelser eller krav til tankfartøy. Før lossing eller lasting begynner, skal fartøyet settes i god elektrisk forbindelse med jord. 16. Under lasting skal det ved topping av tankene utvises den største forsiktighet. Den som overvåker toppingen skal ha kontakt med den som passer ventilen og som regulerer tilstrømningen. Ved lossing skal pumpetrykket om bord ikke overskride det som oppgis som det maksimale for ledninger i land. Trykket skal tas langsomt opp inntil sikkerhet foreligger avbrytes. om at ingen lekkasje finner sted. Ved uhell skal lossing eller lasting straks 17. Ved brann om bord eller i land skal det varsles med fartøyets sirene med et langt og vedvarende støt. Samtidig alarmeres brannvesenet og industrivernet ved å benytte nærmeste branmnelder. Alle fartøy avbryter lossing eller lasting og gjør klar til avgang. Tiltak iverksettes straks etter oppsatt instruks for brann. 18. Oppstår det brudd på ledning som fører A-væsker om bord eller i land, skal det forholdes på samme måte som bestemt for brann. Ved brudd på ledninger som fører andre væsker skal pumping avbrytes øyeblikkelig. Alle åpne ventiler om bord og i land stenges. Havnevesenet varsles. 19. Tankrengjøring eller gassfriing om bord er ikke tillatt i oljehavna. 20. Ved lasting av jernbanevogner med A-væsker må skiftelokomotiv ikke komme tappested enn 15 m. Bruk av damplokomotiv er ikke tillatt i oljehavna. nærmere 21.01jeselskapene skal hver for seg eller i fellesskap ha en tilstrekkelig stor oljelense bruk til enhver tid i tilfelle av oljespill på sjøen. Brannslukningsanordninger skal plasseres i tilstrekkelig stort antall etter anvisning av brannsjefen. 22. Kaier og veier skal holdes åpne for trafikk, og fartsbegrensning klar til må nøye følges. 23. For så vidt noen av disse bestemmelser ikke etterkommes, kan Oslo havnevesen forlange forholdet rettet øyeblikkelig. Hvis pålegget ikke etterkommes, kan Oslo havnevesen forlange vedkommende selskaps leieforhold oppsagt. 24. Personbiler 25. Overtredelse har ikke adgang til oljehavnområdet av bestemmelsene i disse vedtekter uten havnevesenets tillatelse. eller av påbud utstedt i henhold til dem, straffes med bøter hvis overtredelsen ikke rammes av strengere straffebud etter straffeloven. https://lovdata.no/dokument/SJ/forskrift/ 1965—05—28-4177?q=forskrift om oljehavna sjur... 17.10.16 Forskrift om oppheving kommune, Hjemmel: bystyre § av forskrift for oljehavna på Sjursøya, Oslo og Akershus Fastsatt av Oslo havnestyre 8. mai 2012 og lov om havner (dato) med hjemmel i Vedtekter for Oslo Havn KF § 9 fastsatt og farvann (havne- og farvannsloven) § 14 første 1 Opphevelse Forskrift av 28. mai 1965 nr. 4177 om oljehavna § 2 lkrafttredelse Forskriften Oslo trer i kraft 1. februar 2017 på Sjursøya, Oslo oppheves. av Oslo ledd og 42 § første ledd. Forskrift på Sjursøya, tankskipsutstikkeren Hjemmel: bystyre § av forskrift om oppheving Fastsatt av Oslo havnestyre 8. mai 2012 og lov om havner (dato) med og farvann om tankbåters Oslo kommune, hjemmel (havne- anløp i Vedtekter av Oslo og Akershus for Oslo Havn KF § 9 fastsatt og farvannsloven) § 14 første ledd og 42 § første 1 Opphevelse Forskrift av 6. september 1972 nr. 4178 om tankskipsanløp § 2 lkrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. februar 2017 av Oslo på Sjursøya, Oslo oppheves. ledd. Forskrift for tankbåters anløp av tankskipsutstikkeren på Sjursøya, Oslo kommune, Side l av 3 LOVDATA IE Forskrift for tankbåters anløp av tankskipsutstikkeren på Sjursøya, kommune, Oslo og Akershus. Dato Os... Oslo FOR-1972-09-06—4l78 Publisert 112000 382 lkrafttredelse 06.09.1972 Sist endret Endrer FOR-l964-01—22, FOR-1970-09-25 Gjelder for Oslo Hjemmel kommune, Oslo og Akershus. LOV-1933-06-24-8-§23, LOV-1984-06-08-51 Kunngjort Korttittel Fastsatt Forskrift av Oslo eksplosjonsfarlige 8. juni havnestyre varer 1984 nr. 51 om havner Fiskeridepartementet 1. mars innen om tankskipsanlop 1972 med hjemmel Oslo havnedistrikt og farvann 6. september m.v.. på Sjursøya, i forskrifter for lasting. av Oslo bystyre lossing og lagring av brann- I933 nr. 8 om havnevesenel § 8 d). jf. lov av 24. juni Godkjent Oslo 22. juni 1972. Stadfestet og 9523 og lov av av 1972. 1. Tankskip som ankommer til og avgår fra utstikkeren skal ha los om bord samt assistanse av antall slepebåter etter kapteinens og losens vurdering. Kontakt med slepebåt fåes over telefon nr. xx xx xx og xx xx xx (eventuelt xx xx xx og xx xx xx) eller VHF kanal 14. 2. Skipets kaptein eller ansvarshavende offiser skal, når skipet ligger ved utstikkeren, ha løpende kontakt med slepebåt(er), slik at denne (disse) kan tilkalles øyeblikkelig hvis det skulle bli nødvendig å fjerne skipet fra utstikkeren på grunn av brann etc. Videre skal skipets kaptein eller ansvarshavende offiser påse at det til enhver tid er tilstrekkelig mannskap om bord til såvel å manøvrere skipet og dets anker, som å betjene skipets brannslukningsutstyr. 3. Ved brann på utstikkeren eller ved en større brann om bord i skipet som kan utvikle til en katastrofebrann, skal skipet fjernes fra utstikkeren øyeblikkelig. seg 4. Ved en mindre brann om bord, f.eks maskin- eller lugarbrann, som ikke utgjør noen umiddelbar fare, bør skipet ligge ved utstikkeren, slik at man lettere kan foreta slukningsarbeidet. 5. Ekeberg Oljelager skal ha en ansvarshavende på utstikkeren som kan forestå ledelsen bruken av brannslukningsutstyret på denne, inntil Brannvesenet kommer til stede. 6. Ved lekkasje er nødvendig og av A-væsker på sjøen skal ikke lenser benyttes i andre tilfeller enn når det å styre lekkasjens drift. (Disse væsker brer seg hurtig og fordamper.) 7. Ved lekkasjer av væske tyngre enn A på sjøen, skal lekkasjen innringes med lense. Til dette bruk skal oljeselskapene som bruker utstikkeren ha 1.000 m lense lagret på egnet sted på eller ved kaien. Ekeberg Oljelagers ansvarshavende er ansvarlig for at utlegging av lense igangsettes i samarbeid med brannvesenet/industrivern. 8. Varsling av brann/lekkasje om bord eller på utstikkeren, påligger Ekeberg Oljelagers ansvarshavende på utstikkeren i samarbeid med portvakten. Varsling skjer på følgende måte: Varsling i arbeidstiden Stor brann/lekkasje kl. 07 - 16 av A -væske. https://lovdata.no/dokument/SJ/forskrift/1972—09-06-4l78?q=forskrift om oljehavna sjur... 17.10.16 Forskrift for tankbåters anløp av tankskipsutstikkeren på Sjursøya, Oslo kommune, Os... Ekeberganleggets ansvarshavende på utstikkeren slår alarm ved hjelp av brannmelderen, som gir direkte melding til brannvesenet og portvakten. Samtidig sirenen på taket av hall 80 løst ut. Den varsler alt personell i oljehavna inkl. Side 2 av 3 blir industrivemmannskapene. Portvakten orienteres pr. lokaltelefon om situasjonen, og besørger hurtigst mulig melding videre til Oslo havnevesen og Sprengstoffinspeksjonen. Liten brann/lekkasje av A-væske Mindre, begrenset brann/ lekkasje av A-væske meldes til brannvesenet i telefon xx xx xx. Deretter varsles portvakten som gir melding videre til Oslo havnevesen. Dersom brannen/ lekkasjen truer med å utvikle seg, blir varslingen som for «Stor brann/lekkasje av A-væske». Lekkasje av tyngre væske enn A-væske. Brannvesenet varsles pr. telefon xx xx xx. Portvakten varsles pr. lokaltelefon melding videre til Oslo havnevesen. Oljeselskapets kaimann (slangevakt) varsler bestyrer som sender mannskap til utlegging av lenser. og gir sin Varsling utenfor arbeidslida kl. I 6 - 07. Varslingen foregår som ovenfor, bortsett fra at brannmelder ikke benyttes ved «Stor brann/lekkasje av A-væske». I stedet varsles brannvesenet pr. telefon xx xx xx og portvakten pr. lokaltelefon. Videre varsling fra portvakten foregår som i arbeidstida. I tillegg kommer varsling av oljeselskapenes representant etter oppsatt liste. Dersom situasjonen er slik at varslingorganene på utstikkeren ikke er tilgjengelige, kan brannmelder/alarmtelefon på Texacos oppsamlingskum mot hovedgate benyttes. Portvakten kan kontaktes over Ekeberganleggets lokaltelefon på Esso. 9 .Det påligger oljehavna oljeselskapene som bruker utstikkeren til enhver tid å ha egnet utstyr i for oppsamling og fjerning av oljespill fra sjøen. 10 .All landverts trafikk til/fra Tankskipsutstikkeren skal dirigeres gjennom hovedgaten oljehavna. Denne går fra S. Sjursøy-kai til hovedvakten. Ekeberg Oljelager skal til enhver tid påse at denne ruten er oppmerket med skilt. i 11. Besøkende og skipspersonell som skal til/fra skipene ved Tankskipsutstikkeren skal sørge for å få utlevert fra skipets kaptein eller ansvarshavende offiser passersedler med påtrykt kart over oljehavna, som angir den vei som skal benyttes til/fra utstikkeren samt advarsel mot bruk av åpen ild og røking i oljehavna. Besøkende kan fra portvakten henvende seg telefonisk til kaien (Ekeberg Oljelager). Skipspersonell som venter besøk skal sørge for å få passerseddel til den (de) besøkende fra ovennevnte offiser og går selv med seddelen(e) til portvakten for å hente den (de) besøkende. Ekeberg Oljelager er ansvarlig for at skipets kaptein eller ansvarshavende offiser blir tildelt ovennevnte sedler i tilstrekkelig antall og sørger for at portvakten får en fullstendig liste over personell på skipet, slik at portvakten kan føre kontroll med trafikken til/fra Tankskipsutstikkeren. 12. Ekeberg Oljelager er ansvarlig for at skipets kaptein eller ansvarshavende gjort kjent med forskriftene for tankbåters anløp av Tankskipsutstikkeren, generelle forskrifter for oljehavna på Sjursøya ved utdeling av disse. 13. For bestilling og bruk av havnelos/los vises til Havnereglementets offiser blir samt de § 7. 14. I tillegg til disse forskrifter gjelder de generelle forskrifter for oljehavna på Sjursøya, godkjent av Oslo havnestyre i møte den 27. mars 1963 og 22. januar 1965, av bystyret 27. august 1963 og 18. mars 1965 og stadfestet av Fiskeridepartementet den 22. januar 1964 og 28. mai 1965. 15. Overtredelse dem, straffes av bestemmelsene i disse forskrifter eller av påbud utstedt i henhold til med bøter hvis overtredelsen ikke rammes av strengere straffebud etter straffeloven. Forskrifter stadfestet av Fiskeridepartementet 25. september 1970 og 26. januar 1972 bortfaller. https://lovdata.no/dokument/SJ/forskrift/1972—09—06-4178?q=forskrift om olj ehavna sj ur... 17.10.16 Forskrift for tankbåters anløp av tankskipsutstikkeren https://lovdata.no/dokument/SJ/forskrift/ på Sjursøya, Oslo kommune, 1972-09-06-41 78?q=forskrift om oljehavna Os... Side sjur... 3 av 3 17.10.16 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. 21/17 Utvalg Havnestyre Saksbehandlende Saksbehandler: Dato: Møtedato 16.02.2017 avdeling: Havnedirektør / Marked og strategi Anette Brække /seniorkonsulent 01.02.2017 Sak: Rullering Saken gjelder: Saksnummer: 2017/863 Arkivref: 10446/2017 Havneplan Oslo Havn KFS havneplan 2034. Den skal erstatte 2017-2034 2017 —2034 skal være en oppdatert plan for Oslo havn som går til Oslo havneplan 2013 — 2030. Havneplanen rulleres/ oppdateres hvert fjerde år i forhold til fornyelsen av kommuneplanen, slik at havneplanen hver gang danner underlag for kommuneplanen. Havnens planer for arealer har vært helt sentrale for kommunens planlegging av arealer, og er viktig å videreføre som havnens innspill til kommuneplanen både når det gjelder areal og på andre områder. Siden dette dreier seg om en rullering er det ikke planlagt større endringer når det gjelder form og innhold utover å oppdatere grunnlagsdata og tilpasse planen til den utvikling som har skjedd i havna siden det redaksjonelle arbeidet ble avsluttet i 2013. Det kan være aktuelt å gå gjennom målene og strategiene i planen for å se om det er behov for å tilpasse disse til nye forutsetninger. Saken behandles Prosjektets 2017. i havnestyret iflg.: oppgave er å levere en oppdatert havneplan til behandling i Havnestyret i løpet av Dokumentet skal inneholde en beskrivelse av Oslo havns overordnede mål og evt forslag til justering av eksisterende mål og prioriteringer. Havneplanen vil være en premissleverandør for videreutvikling av havna og tett integrert med ulike andre overordnede markedsstrategi og masterplan for Sydhavna. Dokumentet investeringsprosjekter som følger havneplanen. "..?-">l 1017 l'lmxvrrk durum rum.)..." um.- Q“ zum strategier vil også få betydning for som Oslo Havn KF Side: 2 Den nye havneplanen vil opprettholde eksisterende målorganisering av kapitlene, samtidig som den organiseres etter geografiske områder og ulike typer virksomhet. Det er behov for å utdype omtalene av sikkerhet og beredskap, sjøområdene og farleden og byutviklingen —blant annet på Ormsund og Bekkelaget. Det er antagelig også hensiktsmessig å utdype omtalen av miljø særskilt med tanke på Oslo kommunes ambisiøse klimamål. HAV vil i løpet av første halvår ha et forslag til klimastrategi til behandling i havnestyret. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: I arbeidet med rulleringen er det behov for konsulentbistand. Dette vil gjelde: Bistand til prosjektleder i gjennomføring av planarbeidet Redaksjonelt arbeid ' Tekstskriving ' Redigering av bidrag fra interne bidragsytere ' Tekstredigering av hele plandokumentet ° Illustrasjoner ' ' Lay—out Forberedelse av plandokumentet ' Utarbeidelse av kortversjon til trykking Avdeling for marked og strategi vil sørge for fremdrift i prosjektet og at det produseres et sluttdokument i tråd med målsetningene for oppgaven. Ledergruppen i Oslo Havn KF er styringsgruppe for prosjektet og bidrar regelmessig med informasjon og perspektiver til havneplanen. Havneplanen bør ta sikte på å være konkret på hva som skal til for å si at målet er oppnådd. I arbeidet vil det tas utgangspunkt både i den eksisterende havneplanen, nye analyser over behov og hvordan svare på disse, og justere planen i samsvar med innspill fra bidragsyterne. Prosjektet rapporterer status regelmessig til styringsgruppen, som er ledergruppen. Andre samarbeidspartnere og interessehavere er ledergruppens medlemmer samt medarbeidere innen samtlige avdelinger i Oslo Havn som er involvert i arbeidet med å nå målene i havneplanen. For å sikre suksess er prosjektet er avhengig av engasjement og bidrag fra ledergruppen og øvrige ressurspersoner. Budsjettmessige forhold: Som en konsekvens av at dette vil være en rullering av en eksisterende plan, anslås det at behovet for konsulenttj enester bør kunne utføres innenfor en kostnadsramme på Kr. 600.000 eks. mva. Forespørsel om tilbud er sendt til konsulentselskapene Norconsult, Analyse og Strategi og Civitas, med innleveringsfrist for tilbud l7.februar 2017. Havnedirektørens vurderinger: Prosjektet har som mål å levere revidert havneplan havnestyremøtet 23.1 1.2017. Havnedirektørens Havnestyret forslag 2017-2034 ferdig til vedtak på til vedtak: tar saken til orientering Anne Sigrid Hamran havnedirektør Anette Brække havnedirektørstrategi Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 22/17 Havnestyre 16.02.2017 Saksbehandlende Saksbehandler: Dato: Sak: avdeling: Marked og strategi Anette Brække 01.02.2017 Partneravtaler Saksnummer: 2017/864 Arkivref: 10467/2017 2017 Saken gjelder: Som følge av endringer i forvaltningsog offentlighetsloven og Havnelovens bestemmelse § 23 hvor det fremgår at havnekassen kun kan benyttes til havneformål, ble det i Havnestyre— møtet 11.09. 2014 besluttet at all direkte utbetaling av pengestøtte opphører og at nye retningslinjer for støttebevilgninger og økonomiske bidrag vedtas (arkivref 2278/2014). I Havnestyremøtet 04.12.2014, Saksnummer: 2014/602, arkivref: 3585/2014 at det isteden inngås årlige Partneravtaler etter gitte kriterier —se vedlegg. Det ble inngått Partneravtale 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. med følgende 7 aktører for 2016 med årlig beløp: Redningsselskapet Norsk Sjøfartmuseums Veteranskibsrederi A/S —Skonnerten Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich Norsk Veteranskibsklub —D/S Børøysund og D/S Styrbjørn Oslo KFUM Sjøkorps —Mohawks venner Alta —orlogsfartøy/veteranskip (OMK) Sjøen for alle Til sammen ble det vedtatt Svanen kr kr kr kr kr kr kr 40.000 40.000 80.000 60.000 80.000 30.000 20.000 kr 350.000 I tillegg til dette har Oslo Kommune i Dokument 3 fastsatt et beløp på nok 75.000 i pålagt støtte til Oslo Miljøfestival, Tryggere By og Lokal Agenda. Oslo Havn Saken KF Side: behandles For 2017 i havnestyret har det innkommet 2 iflg.: 7 søknader om støtte: ' Norsk ' ' ' ' ' ' Norsk Sjøfartsmuseums Veteranskibsrederi Fartøylaget KNM Alta Foreningen Sjøen for Alle Redningsselskapet Stiftelsen Christian Radich Mohawks Venner Veteranskibsklubb A/ S Foreslåtte partneravtaler: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Redningsselskapet Norsk Sj øfartmuseums Veteranskibsrederi A/S — Skonnerten Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich Norsk Veteranskibsklub — D/S Børøysund og D/S Styrbjørn Oslo KFUM Sjøkorps — Mohawks venner Alta —orlogsfartøy/veteranskip (OMK) Foreningen Sjøen for alle Svanen Redningsselskapet Redningsselskapet har gjennom mange år fått økonomisk støtte fra havnekassen. Selskapet har alltid gitt uttrykk for at de setter meget stor pris på støtten fra Oslo Havn KF. Siden 2009 ble det søkt om støtte til drift av redningsskøyta RS Uni Oslofjord stasjonert på Sollerud som er bemannet av frivillige menn og kvinner. Denne båten skal primært dekke Oslofjorden. Redningsselskapet har per i dag 19 Sjøredningskorps rundt om i landet —alt basert på frivillig virksomhet. Til sammen er ca 1 000 frivillige involvert. Sjøredningskorpsene står for 25 30% av oppdragene til Redningsselskapet. De frivillige er trent i søk og redning, og gjør en storinnsats. Cirka 100 frivillige er tilknyttet Sjøredningskorpset i Oslo (base på Oslo—siden av Lysakerelvens utløp). I 2016 ble det innvilget støtte til Redningsselskapet på kr 40.000. Havnedirektøren 40.000 innstiller på at det gis økonomisk støtte til Redningsselskapet i 2017, kr Norsk Sjøfartsmuseums Veteranskibsrederi A/S —Skonnerten Svanen ”Svanen” er et 96 år gammelt seilende lasteskip, som bevares gjennom bruk som skoleskip på ukes tokt med ungdom hele sommersesongen. Det har stasjon på Bygdøynes i Oslo og er en sentral del av Norsk Maritimt Museums formidlingsoppgaver: Sjøfartshistorie, -tradisj oner og kultur samt opplæring i praktiske sjømannsferdigheter. "Svanen" kan seile som skoleskip i stor kystfart med inntil 30 elever, og i tillegg som passasjerskip i lukkete farvann med inntil 45 passasjerer ombord. I 2016 ble det innvilget støtte til «Svanen» på kr 40.000. Havnedirektøren Veteranskibsrederi innstiller på at det gis økonomisk A/ S — Skonnerten Svanen støtte til Norsk Sj øfartsmuseums i 2017, kr 40.000. Stiftelsen skoleskipet Christian Radich Christian Radich ble levert i 1937 til Stiftelsen Østlandets Skoleskib, og seilte frem til 1998 som skoleskip, kun avbrutt av 2. verdenskrig. Gj ennom årenes løp har mange unge mennesker Oslo Havn KF Side: fått sin maritime utdannelse om bord. De fleste av disse har Vært fra Oslo og østlandsområdet. Kostnadene dekkes i dag av seiltokt og charterturer, av privat og offentlig støtte, og av bidrag fra venneforening og andre. Skipet bevares best gjennom drift, og det jobbes hardt for å bevare henne for kommende generasjoner. Siden 1998 har "Christian Radich" i flere omganger gjennomgått omfattende restaureringsarbeider. Det meste av skipet fremstår nå i god stand. I 2016 ble det innvilget støtte til Chr. Radich på kr 80.000. Havnedirektøren innstiller på at det gis økonomisk støtte til Christian Radich i 2017, kr 80.000. Norsk Veteranskibsklub Norsk Veteranskibsklub ble stiftet i 1964, og er organisert som en ideell forening. Klubben har som formål å skape interesse for vår maritime kulturarv, og særlig å bevare fartøy fra dampskipstiden og kunnskapen og driften av disse.For 2017 vil de prioritere utbedring av fyrkjelen på DS Børøysund. I Oslo har DS Børøysund og DS Styrbjørn fast kai plass på Nordre Akershuskai. I 2016 ble de innvilget økonomisk beløp for 2017. støtte på kr 60.000. Havnedirektøren innstiller på samme Mohawks venner (skoleskipet S/Y Mohawk II) På sin 100-årsjubileumstur ble det 92 fot lange skoleskipet S/Y Mohawk II rent i senk av en nederlandsk fisketråler utenfor Vlissingen. Båten fikk et stort hull i skroget og sank i løpet av få minutter i den Engelske kanal i 2004 Etter forliset startet et omfattende rednings— og oppbyggingsarbeid. Dette arbeidet tok seks år, og Mohawk ble sjøsatt i mai 2011. Et viktig tilskudd fra Oslo kommune har bidratt til å avslutte prosjektet. Mohawk II benyttes til tokt og helgeturer for barn og unge og deltar i flere regattaer årlig som Færderseilas, Nordisk seilas, Tall Ships” races og er fanebærere av norsk kystkultur, sjøfartstradisjoner og rekruttering til rederier og den maritime næringen. Skoleskipet drives av Oslo KFUM Sjøkorpset. Sjøkorpset har siden 1920 gitt opplæring i seiling og sjømannskap til barn og unge i hele Oslo. Sjøkorpset er den eldste organisasjonen i Norge som har drevet forbyggende barne- og ungdomsarbeid og fartøyvern. I 2016 mottok Mohawk støtte fra havnekassen på kr 80.000. Havnedirektøren innstiller på at det gis økonomisk støtte til Mohawk II i 2017, kr 80.000. F artøylaget KNM Alta En egen organisasjon, Fartøylaget KNM ALTA, står for drift og vedlikehold av M314 Alta. Dette fartøylaget har lagt ned flere tusen dugnadstimer for å ivareta den historiske verdien minesveiperen representerer. Museumsfartøyet ligger på Nordre Akershuskai og er åpent for publikum hele året, men man må avtale besøk på forhånd. Fra mai til august er det åpent skip. Noen perioder om sommeren er fartøyet ute på tokt og de søker med dette tilskudd til oppgradering av fremdriftsmaskineri. I 2016 ble det innvilget støtte til «KNM Alta» på kr 30.000. Havnedirektøren kr 30.000. innstiller på at det gis økonomisk støtte til KNM Alta i 2017, Foreningen Sjøen for Alle Foreningen drives på dugnadsbasis av funksjonshemmede og rullestolbrukere. Målet er å kunne tilby funksjonshemmede og syke -både eldre og unge en opplevelse på sjøene i en båt tilpasset deres behov. M/S Arnøy er den eneste turbåt i Indre Oslofjord som er tilrettelagt for disse gruppene. Båten holder til på Lindøya, men ønsker seg ny plass i havna. I 2016 ble det innvilget støtte til «Sjøen for Alle» på kr 20.000. 3 Oslo Havn KF Side: Havnedirektøren kr 20.000. Økonomiske innstiller på at det gis økonomisk konsekvenser Budsjettmessige for Oslo Havn støtte til Foreningen 4 Sjøen for Alle i 2017, KF: forhold: Det inngås Partneravtale med følgende aktører for 2017 med beløp: l. 2. 3. 4. 5. Redningsselskapet Norsk Sj øfartmuseums Veteranskibsrederi A/ S —Skonnerten Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich Norsk Veteranskibsklub —D/S Børøysund og D/S Styrbjørn Oslo KFUM Sjøkorps — Mohawks venner 6. Alta —orlogsfartøy/veteranskip 7. 8. Sjøen for alle Oslo kommune Svanen (OMK) —Miljøinformasjon frivillige organisasjoner kr kr kr kr kr 40.000 40.000 80.000 60.000 80.000 kr 30.000 kr kr 20.000 75.000 Totalt kr 425.000 ,— Inkludert her er den pålagte støtten som Oslo Kommune har fastsatt i Dokument 75.000 til Oslo Miljøfestival, Tryggere By og Lokal Agenda. 3 på nok Havnedirektørens vurderinger: Fremgår av saken Havnedirektørens forslag til vedtak: Det inngås partneravtaler med foreslåtte objekter for 2017 iht kriterier fastsatt i retningslinjer for partneravtaler i Oslo Havn 2015-2020. Anne Sigrid Hamran Anette havnedirektør avdelingsdirektør Vedlegg: Retningslinjer 1 Partnerstrategi for Partneravtaler Oslo Havn 2015—2020 Brække i Oslo Havn 2015-2020 Partneravtaler i Oslo Havn ' f» 1 2015-2020 .,»; Mål Oslo Havn ønsker et godt forhold områder. til byen og vil bidra til mangfold Inngåelse av partnerskap understøtte med faste objekter vår merkevarebygging for å sikre et godt samspill av Oslo Havn. Objektene mellom havn og formål. av maritim er et strategisk kultur i bynære virkemiddel som skal skal, der det er mulig, benyttes De skal være fremadskuende, aktivt undervisningsrettet og havnerelatert. 2 Målgrupper Økonomisk tiltak, støtte kan innvilges formål 3 og prosjekter. foreninger og maritim og i forbindelse kultur prioritert antall partnerobjekter til med gruppe. 5 tiltak som alle støtter opp under kriteriene: - Objektet - Objektet skal bidra til å skape et maritimt miljø og drive sjørettet virksomhet - Objektet skal bidra på Oslo Havns årlige arrangement «Havnelangs» skal ha fast tilholdssted i havna Tildeling Partneravtalene avklares i ledermøtet miljø. Selv om mange tiltak benytte til institusjoner, Kriterier Vi vil begrense 4 organisasjoner, Fra 2014 til 2020 er barn, ungdom innfrir dem i merkevarebyggingen Utover dette får Havnedirektøren etter innstilling formålene fra Avdeling ønsker vi kun for marked, 5 objekter kommunikasjon om gangen. og Dette for å kunne av Oslo Havn. et beløp på kr 100.000,- til prosjekter, bøker og lignende til å gi bort. Dette administreres arrangementer, av administrasjonskonsulentene. innkjøp av 5 Forventning Partnerobjektene om gjenytelse skal delta på Havnelangs Partnerobjektet skal legge til rette profilering som er i samsvar med havnas profil Partnerobjektet skal legge til rette for aktiviteter slik at Havna kan ha god dialog med andre samarbeidspartnere 6 Hvordan Ansvar for aktivering vi skal bruke avtalen budsjetteres og hva vi skal få utav den beskrives i hvert enkelt tilfelle. og belastes Markedsavdelingen Økonomiavdelingen 7 av avtalen har den budsjettmessige for det antall år avtalen omfatter, Avtalen men oppfølgingen. Varighet Best kjennskap oppnås over tid. Det anbefales avtaler på tre år og det er ingen selvfølge at de fornyes. 8 Kommunikasjon Alle partneravtaler publiseres på nettsidene til Oslo Havn KF, www.oslohavn.no
© Copyright 2024