1. No category

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla
Aktualitet:
Mål og innhald : 3 delt økt:
• Fokus på lovverk knytta til
spesialpedagogikk
• Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet
• Fokus på varsling og system for avvik
når rammene vert uforsvarlege
Barnehagen er etablert som del av :
Barnehageloven §1 - formål
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag
for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i
kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet
og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal
lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning
tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne
barndommens egen verdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og
være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle
former for diskriminering».
Opl. Kap.1. Formål, verkeområde og tilpassa opplæring
m.m.
• Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører
mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell
innsikt og forankring.
• Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar ………..
• Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale
kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
• Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding.
Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
• Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne
meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei
skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
• Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst.
Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
• Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei
utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal
motarbeidast.
§ 1.3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats
• Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
• På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa
opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna
inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot
elevar med svak dugleik i lesing og rekning
Opl. Kapittel 5. Spesialundervisning
§ 5.1. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få
tilfredsstillande utbytte av det ordinære
opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning
I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det
særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven.
Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan
gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre
elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for
eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale
undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.
§ 5.1 Rett til spesialundervisning
§ 5.1. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få
tilfredsstillande utbytte av det ordinære
opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning
I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det
særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven.
Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi
eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar
og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.
Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale
undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.
§ 5 framhald
• Før kommunen 1 eller fylkeskommunen gjer vedtak om
spesialundervisning etter § 5-1 eller vedtak om
spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei
sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven.
Vurderinga skal vise om eleven har behov for
spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør
givast
Retten for små born flytta
• Opl. § 57.Spesialpedagogisk hjelp
før opplæringspliktig alder
Bhl. § 19 Nytt kapittel:
Kapittel V A.
Spesialpedagogisk hjelp,
tegnspråkopplæring m.m.
Barnehageloven kap V
Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.
• §19a - Rett til spesialpedagogisk hjelp
• Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp
dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de
går i barnehage.
• Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i
utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.
• Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe.
Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.
• Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt
i kommunen.
• Fylkeskommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter
denne loven for barn i barneverninstitusjon og barn som er pasient i
helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon
med avtale med regionalt helseforetak.
Barnehageloven kap V
Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.
•
•
•
•
•
•
•
§19b – Samarbeid med barnets foreldre ..orientere, samtykke, samarbeid
§19c – Pedagogisk-psykologisk tjeneste ..er sakkyndig instans
§19d – Sakkyndig vurdering
..skal utreie og gje råd om.
§19e – Vedtak om spesialpedagogiske hjelp ..kva, kven, korleis, lenge
§19f – Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp
§19g – Barn med nedsatt funksjonsevne ..Plikt til tilrettelegging ind + UU
§19h – Rett til tegnspråkopplæring .. etter en sakkyndig vurdering
Tilpassa opplæring og spesialundervisning
I ein samla inkluderande skule finn vi elevar med ulik grad av trong til tilpassing
lite
stort
særlig
Spesialundervisning –Ein relasjonell modell
Deltakerbetingelser
Deltakerforutsetninger
Tilpassa opplæring og spesialundervisning
I ein samla inkluderande skule finn vi elevar med ulik grad av trong til tilpassing
lite
stort
særlig
Tilpassa opplæring og spesialundervisning
I ein samla inkluderande skule finn vi elevar med ulik grad av trong til tilpassing
stort
lite
A
C
E
særlig
B
D
Omfang spesialpedagogisk hjelp /-undervisning
• 7950 barn (2,8%) i barnehagen (2015) –de eldste mest
• 50 000 elevar (7,9%) i grunnskulen (2015-16)
Tre gonger fleir på 10. trinn enn på 1. trinn
17,7 prosent av lærartimane går til spesialundervisning
• 5800 elevar i vidaregåande opplæring (3%) 2014-15
Diskriminering:
Aftenposten nov.2016
– Diskrimineres i norsk skole
I dag får 49 000 elever, i gjennomsnitt to pr. klasse, spesialundervisning i norsk
skole. De blir diskriminert, mener Barneombudet:
• 50 prosent av undervisningen er uten kvalifiserte lærere. Barn med behov
for spesialundervisning får ikke lærere med rett kompetanse på samme
måte som andre elever.
• Elevene blir plassert i «oppbevaringsgrupper». Innholdet i undervisningen
er uklart og gruppesammensetningen tilfeldig.
• Elevene mangler opplæringsmål. Målsettingen med
spesialundervisningen er uklar.
– De som trenger gode pedagoger mest, får de minst kvalifiserte lærerne,
ofte assistenter eller ufaglærte. Det henger ikke på greip, sier barneombud
Anne Lindboe.
Spesialundervisning –eit oppdrag for
ALLE i inkluderande barnehage og skule:
Spesialundervisning –eit oppdrag for
ALLE i inkluderande barnehage og skule:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Barnehage-/skule-eigar sine utviklingsplanar, mål og budsjett
Eininga sin analyse og vurdering av potensiale
Bygg og anlegg, utforming, utvikling – disponering og bruk
Personale og kompetanse –disponering, belastning, behov
(Undervisnings-)materiell, læringsteknologi og utstyr
Planar for organisering av (opp-) læringsarbeidet, år - dag
Leiing, styring og kontroll
Metodar og virkemiddlar –repertoar: den einskilde og kollegiet
Pedagogisk autonomi og - forplikting
Eige arbeid - koordinering og samarbeid
Støtteapparat -hjelp eller meirarbeid
Andre etatar og koordinering av teneste
Bolk 2 : Den tillitsvalde sitt arbeid
Proffesjonsetikk:
• Ikkje unnlate å seie frå
UDF:
om manglande rammer
• Søke råd
for arbeidet /tiltaket
• kompetanse
• Melde, rapportere, varsle
• Bidra til kjennskap,
kunnskap og politikk
Bistå medlem:
•
•
•
•
Hovedavtale:
• Medvirke til å nå
verksemda sine mål
• Utvikle organisasjonen
• Planar på kort/lang sikt
• Behov
Arbeidsmiljølov:
Særlege omsyn
• Trygt arbeidsmiljø
Rådgje
• Belastning –fordeling
Møte saman med
• Ansvar
m har ikkje alltid rett, men Tariffavtale:
• Rammer
• Tid
har alltid rett til å bli
• Godtgjøring
behandla riktig
• Lokal lønnspolitisk plan
Bemanning og kompetanse:
Lærar-/pedagog-norm i barnehagen?
Stopp i praksis med assistentar gjer spesialundervisning?
Klassedelingstall i skulen?
Kompetansekrav i spesialundervisninga?
Bruk for spesialpedagogen?
Spesialpedagoger –finns dom?
«Konsulentifisering» i støtteapparatet?
Avvik, melding og varsling
• Den enkelte lærer har plikt til løpende faglig skjønn (observasjon, notat,
vurderingsgrunnlag)
• Læraren skal melde i linja uro for manglende dekking av barnet sine
behov, ikkje tilfredstillande utvikling, ikke tilrekkelege rammer for- eller
manglande tiltak.
• Avvik som bortfall av timar /personalressurs/ tiltak , eller erstatning av
tiltak med ikkje likeverdige tiltak, bør registrerast. TV bør medvirke til at
organisasjonen utvikler gode verkty og rutinar for dette.
• Når nærmaste ansvarlig ledd i organisasjonslinja ikkje gjer naudsynte
grep, må ein gå til neste ledd i organisasjonen. Den TV må rådgje
medlemmet. Det må vurderast korleis TV best kan bistå medlemmet og
samstundes verksemdas beste
• Om ein opplever at leiinga i verksemda svikter oppgåva, må ein settje
verksemdas beste opp mot ein profesjonsetisk standard og barnets- og
samfunnets interesser. Skal ein varsle utanom linja skal TV søkje råd
hos UDF lokallag eller fylkeslag
Tilsyn
• § 8 Kommunens ansvar
«Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi
veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende
regelverk».
• § 9 Statlig tilsyn
«Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter som
barnehagemyndighet etter § 8, kapittel IV og V. Reglene i
kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten».
• § 9 b.Særlige regler om klageinstans
«Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter
lovens §§ 10 og 11, § 14 andre ledd, §§ 16 til 18 og §§ 19 e til 19 h og
der det følger av forskrift gitt i medhold av denne lov»
Nyttige lenkjer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
https://lovdata.no/
http://utdanningsspeilet.udir.no/2016/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogiskhjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskiltebehov/spesialundervisning/Spesialundervisning
http://www.forskningsradet.no/prognettfinnut/Nyheter/Skoler_sliter_med_a_finne_elevene_som_behover_spesialun
dervisning/1254017812724/p1253990820613
https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/Barnehage-ogopplaring/Barnehage/Tilsyn/
https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/Barnehage-ogopplaring/Grunnskule-og-vidaregaande-opplaring/Tilsyn/
https://www.polleverywhere.com/https://www.polleverywhere.com/
Organisering skule
• 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper
• I opplæringa skal elevane delast i klassar eller
basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt
tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre
grupper etter behov.
Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn
det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.
• Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar
(kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld
klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der,
mellom anna kontakten med heimen
Organisering barnehage
• Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i
gruppe, jf. § 19 a tredje ledd. Hjelpen kan knyttes til
barnehage, sosiale og medisinske institusjoner og lignende,
men det kan også organiseres som et eget tiltak. Hjelpen kan
også gis av PP-tjenesten eller andre sakkyndige.
• Dersom hjelpen gis i barnehage, er det kommunen som er
ansvarlig for å gi spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om
hjelpen gis i kommunal eller privat barnehage1. Kommunen
kan inngå avtale med andre om at organiseringen og
gjennomføringen gjøres av andre, for eksempel en privat
barnehage.
https://www.polleverywhere.com/
Eigen « kanal» for FAS-medlem på Facebook
Kontakt FAS-leiar Frank Hansen ([email protected]) for å bli lagt til
gruppa om du høyrer til i medlemsgruppe FAS
Eigen «