1. No category

NO EN
Utmarksforvaltning
Hvis du er interessert i natur, jakt, fiske og friluftsliv kan årsstudiet i
utmarksforvaltning gi deg god innsikt i forvaltning av utmarksressursene. Du kan
også gå videre med bachelorgradsstudier i naturforvaltning eller
utmarksforvaltning.
ÅRSSTUDIUM I UTMARKSFORVALTNING
Studiepoeng
60,0
Type studium
Årsstudium
Startsemester
Høst 2017
Språk
Norsk
Fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Studiested
Steinkjer
Søknadsfrist
15.04.2017
SONJA EKKER
Studieprogramansvarlig
Universitetslektor
Tlf: +47 74 11 22 73
E-post: [email protected]
ANITA SUNDET
Studieveileder
Rådgiver
Tlf: +47 74 02 26 14
E-post: [email protected]
YRKESMULIGHETER
Dersom du går videre på bachelor i utmarksforvaltning så kvalifiserer du for en rekke ulike stillinger innen f.eks. naturforvaltning, vilt- og
fiskeforvaltning, landskapsplanlegging, informasjonsarbeid og naturoppsyn. Eksempler p...å virksomheter, der kandidater fra
utmarksforvaltning jobber; kommunene, Statens naturoppsyn, miljøvernavdelinger hos Fylkesmannen og private bedrifter.
VIDERE UTDANNING
Årsstudiet i utmarksforvaltning tilsvarer det første året på bachelor i utmarksforvaltning. Det vil være mulig å søke om opptak på / overgang til
bachelor i utmarksforvaltning.
OPPTAKSKRAV
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Side 1 av 17
Programoversikt
1. STUDIEÅR
OVERSIKT
Høst 2017
Obligatoriske emner
60 Studiepoeng
Exphil
EXP1010
10 SP
Vegetasjon, klima og geologi
BIO1010
10 SP
Fisk- og hjorteforvaltning
BIO1210
10 SP
Vår 2018
Zoologisk artslære
BIO1020
10 SP
Kjemi, miljø og forurensing
BIO101
10 SP
Genetikk, atferd og evolusjon
BIO140
Side 2 av 17
10 SP
Studieplan
BESKRIVELSE AV STUDIET
Årsstudiet i utmarksforvaltning består hovedsakelig av biologiske og forvaltningsrelaterte emner. Du lærer om biologisk mangfold og forvaltning av
hjortevilt og fisk. Årsstudiet i utmarksforvaltning er et tilbud til deg som ønsker å starte en høgere utdanning i utmarksforvaltning eller vil satse på
utmarksbasert næring. Studiet inneholder emner som til sammen gir innsikt i viktige sider ved forvaltningsverdiene i utmarka. Det er lagt hovedvekt
på hjortevilt- og fiskeforvaltning.
Undervisning:
I tillegg til forelesninger består de fleste emner av feltkurs, ekskursjoner og prosjektoppgaver. Deler av undervisningen foregår i felt: bl.a. praktisk
elgjakt, el-fiske og rypetakseringer.
LÆRINGSUTBYTTE
Generell kompetanse:
kunne gjøre rede for og formidle grunnleggende naturkunnskap
Kunnskap:
ha grunnleggende kunnskap om natur og forvaltning av natur i Norge
ha kunnskaper innen grunnleggende biologiske emner: zoologi, etologi, kjemi og genetikk
ha grunnleggende innsikt i norsk skogforvaltning og norsk skogbruk
Ferdigheter:
praktisk innsikt i jakt og fiske og i vilt- og fiskeforvaltning
YRKESMULIGHETER
Dersom du går videre på bachelor i utmarksforvaltning så kvalifiserer du for en rekke ulike stillinger innen f.eks. naturforvaltning, vilt- og
fiskeforvaltning, landskapsplanlegging, informasjonsarbeid og naturoppsyn. Eksempler på virksomheter, der kandidater fra utmarksforvaltning
jobber; kommunene, Statens naturoppsyn, miljøvernavdelinger hos Fylkesmannen og private bedrifter.
VIDERE UTDANNING
Årsstudiet i utmarksforvaltning tilsvarer det første året på bachelor i utmarksforvaltning. Det vil være mulig å søke om opptak på / overgang til
bachelor i utmarksforvaltning.
KOSTNADER
Semester- og kopinoravgift.
Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som
del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner under «IT-tjenester» på NORD sine
nettsider.
Det må påregnes utgifter i samband med ekskursjoner og feltkurs som transport, kost og losji.
Side 3 av 17
REALKOMPETANSE
For opptak på grunnlag av realkompetanse må du være minst 25 år og ha relevant kompetanse som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige
opptakskravene. I tillegg vektlegger vi søkerens eget motivasjonsbrev.
Vær oppmerksom på at søkeren med realkompetanse konkurrerer med de øvrige søkerne om studieplass. Det innebærer at selv om universitetet
finner søkeren kvalifisert, er han/ hun ikke garantert studieplass.
Krav til søkere med realkompetanse gjelder som spesifisert på Samordna opptak.
Opptak på grunnlag av realkompetanse til Bachelor i utmarksforvaltning vurderes etter følgende kriterier:
Utdanning fra videregående, herunder:
- Bestått fagkombinasjon og karakterer.
- Hvilke fag som mangler for å oppnå generell studiekompetanse.
I tillegg må du ha relevant arbeidserfaring i tilknytning til f. eks jakt, fiske, forvaltning og skjøtsel av naturen
EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING
Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke
bestått eller godkjent/ikke godkjent .
Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord
universitet.
PROGRAMEVALUERING
Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner.
AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER
Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider.
Side 4 av 17
Emnebeskrivelser (6)
Exphil EXP1010
Exphil er et obligatorisk emne som gir innføring i filosofi- og vitenskapshistorie,
samt vitenskapsteori og etikk. Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får
studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i
tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion.
Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet utvikle teoretiske kunnskaper,
praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for
tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Kompetansen studentene utvikler
gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv
deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger
innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med
vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å
forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk
presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker
forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen
mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler.
Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp
mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning
og vitenskapelig forståelse. Ekspertise og kunnskap. Evolusjon, diversitet og etikk.
Økonomi, natur og samfunn. Religion, kunst og frihet. Massemedias rolle i det
moderne samfunnet. Emnet er på 10 studiepoeng. 7,5 av studiepoengene er
samkjørt med Handelshøgskolen.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
EXPHIL E X P 1 0 1 0
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk
teoriemne.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Steinkjer
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Høst 2017
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom
studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet.
Side 5 av 17
LÆRINGSUTBYTTE
Etter endt kurs skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
beskrive sentrale begreper, teorier og modeller innen vitenskapsfilosofien
beskrive de meste sentrale sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap
Ferdigheter
kan gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon
identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål
kan reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap
Generell kompetanse
har kjennskap til filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig
ansvar
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike
fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene.
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet.
VURDERINGSORDNING
Oppgave (første gang 2017 høst).
Side 6 av 17
Vegetasjon, klima og geologi BIO1010
Emnet gir en innføring i geologiske prosesser, landskapsformer og vegetasjon.
Ingen kostnader utover semesteravgift.
VEGETASJON, KLIMA OG GEOLOGI BIO1010
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk
teoriemne.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Steinkjer
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Høst 2017
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter fullført emne skal studenten kunne
forklare jordas oppbygning
ha en oversikt over grunnleggende berggrunnsgeologi
ha en oversikt over indre og ytre prosesser som former landskapet på jorda
ha oversikt over jordas klima- og vegetasjonssoner
ha oversikt over vegetasjonssoner og vegetasjonsseksjoner
innhente informasjon om geologi og vegetasjon
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger, gruppearbeid, innleveringer og utferder.
Side 7 av 17
PENSUM
Pensumlitteratur
Trømborg, Dagfinn et al. (2006). Geologi og landformer i Norge. Oslo: Landbruksforl..
ISBN 978-82-529-2859-4
Boka benyttes også i GEO111
Moen, Asbjørn (1998). Vegetasjon. [Hønefoss]: Norges geografiske oppmåling. (Nasjonalatlas for Norge)
ISBN 82-90408-26-9
http://www.nb.no/nbsok/nb/6cb6ce7881b7e83fd165251271eeec03.nbdigital?lang=no#0
Tilgjengelig elektronisk både i Oria og i Fronter-rommet
Tilleggsinformasjon
En del av pensum blir lagt ut i Fronter.
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet.
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN
Ingen.
VURDERINGSORDNING
Samlet vurdering (første gang 2017 høst).
Muntlig eksamen-individuell, teller 70/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Semesteroppgave-individuell, teller 30/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
OVERLAPPENDE EMNER
BIO207 Zoologi - 10 studiepoeng.
Side 8 av 17
Fisk- og hjorteforvaltning BIO1210
Emnet gir en innføring i hjortedyrenes biologi og forvaltning av disse artene i
Norge. Det gis også en innføring i problemstillinger som er aktuelle for
forvaltningen av elver og innsjøer, med spesiell vekt på økologiske
problemstillinger knyttet til ferskvannsfisk og anadrome arter. Sammenhengen
mellom praktisk forvaltning og lovverket blir spesielt vektlagt. Hovedteamer: Hvem
gjør hva i hjortevilt- og fiskeforvaltningen. Lover og forskrifter om forvaltning av
hjortevilt og fisk. Økologiske forhold i vann og vassdrag. Analysemetoder for
ferskvannsfisk. Trusselsfaktorer mot fiskestammer. Biologi hos hjortevilt.
Aldersbestemmelse av fisk og hjortevilt. Beiteregistreringer. Bestandsplaner.
Hjorteviltregistret.
Semesteravgift og totalt kr 500 kroner (kjøring og overnatting feltkurs).
FISK- OG HJORTEFORVALTNING BIO1210
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk
teoriemne.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Steinkjer
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Høst 2017
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
ha god kunnskap om relevante lover og forskrifter
ha grunnleggende innsikt i ulike metoder for registrering og prøvetaking
ha god kunnskap om utvalgte arter av ferskvannsfisk, anadrome arter og hjortevilt.
Ferdigheter
kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og anvende nødvendige parametre for å lage bestandsplaner og/eller driftsplaner for hjortevilt og
fisk.
Generell kompetanse
forstå oppbyggingen av hjortevilt og fiskeforvaltningen.
forstå relevante lovbestemmelser og forskrifter knyttet til innlandsfisk, anadrome arter og hjortevilt
ha kunnskap om økologiske forhold i vann og vassdrag
Side 9 av 17
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger, innleveringer, gruppearbeid, ekskursjoner og obligatoriske feltkurs.
PENSUM
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet.
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN
Norges lover og andre lovsamlinger som kun inneholder lovtekster. Særtrykk av lover og forskrifter.
VURDERINGSORDNING
Muntlig eksamen-individuell (første gang 2017 høst).
Arbeidskrav 1-Obl. deltagelse på ekskursjoner og feltkurs, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Arbeidskrav 2-To oppgaver (1 ind. og 1 gruppe), teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 10 av 17
Zoologisk artslære BIO1020
Det sentrale innholdet i emnet er å gi en systematisk oversikt over de
dyregruppene som karakteriserer norsk fauna. Emnet omfatter dyreriket fra
encellete dyr til pattedyr.
Semesteravgift.
Spleis på utgifter til de som stiller med privatbiler, anslagsvis totalt pr student kr.
500,-.
ZOOLOGISK ARTSLÆRE BIO1020
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk
teoriemne.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Steinkjer
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Vår 2018
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte
Kunnskap
Inneha kunnskap om evolusjonære endringer som ligger til grunn for dagens biodiversitet
Besitte kunnskap om morfologiske karakteristika for virvelløse dyr i norsk fauna
Besitte god artskunnskap om fugl og pattedyr i norsk fauna
Ferdigheter
Grunnleggende kompetanse om metoder for innsamling av biologisk materiale
Kunne anvende bestemmelseslitteratur for identifikasjon av ulike dyregrupper
Generell kompetanse
Være i stand til å identifisere virvelløse dyr til familie/ordensnivå
Solid kompetanse i forhold til artsbestemmelse av norske fugle,- og pattedyrarter
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
Side 11 av 17
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger, laboratorieundervisning og cirka 7 dagsekskursjoner. Ekskursjonene gjennomføres i april, mai og juni. Det må påregnes en liten
utgift til dekning av transport.
PENSUM
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet.
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN
Alle hjelpemidler tillatt utenom referansesamling
VURDERINGSORDNING
Praktisk eksamen - artsprøve, 5 Timer (første gang 2018 vår).
Arbeidskrav-Ekskursjoner, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).
Side 12 av 17
Kjemi, miljø og forurensing BIO101
Generell kjemi: Atomstruktur og oppbyggingen av det periodiske system.
Bindingsforhold, nomenklatur og støkiometri. Vannløsninger og gasser. Syrer,
baser og buffere, salter og oksider i vann. Reduksjon og oksidasjon,
spenningsrekka. Organisk kjemi, funksjonelle grupper og nomenklatur.
Miljøkunnskap: Effekter av forurensning på biologiske systemer. Sentrale tema
som miljøgifter, klimagasser, sur nedbør, oljeforurensning og radioaktivitet vil bli
belyst.
Ingen kostnader utover semesteravgift.
KJEMI, MILJØ OG FORURENSING BIO101
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk
teoriemne.
Undervisningsseme
ster
Vår 2018
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Steinkjer
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
INGVILD BURAN
KROGLUND
Emneansvarlig
Høgskolelærer
Tlf: +47 74 11 21 18
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom
studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet.
Side 13 av 17
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Ha grunnleggende kunnskap om navnsetting og oppbygging av atomer og molekyler.
Ha grunnleggende kunnskap om ulike typer reaksjoner og kjemiske bindinger.
Ha grunnleggende kunnskap knyttet til forurensning av jord, luft og vann.
Ha forståelse for virkning av miljøgifter på organismer, populasjoner og økosystem.
Ferdigheter
Kunne forstå og anvende grunnleggende metoder og prinsipper innen uorganisk og organisk kjemi.
Ha grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid og sikkerhet på laboratoriet.
Kunne anvende og formidle kunnskap om grunnleggende navnsettingsregler for kjemiske forbindelser.
Kunne formidle grunnleggende kunnskap om miljøgifter og annen forurensningsproblematikk.
Generell kompetanse
Kunne gjøre rede for grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper som bakgrunn for kjemiske prosesser som skjer i levende organismer.
Ha grunnleggende kunnskaper om problemer knyttet til forurensning av luft og vann, samt virkning av miljøgifter på dyr, planter og økosystemer.
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger, oppgaveløsning og laboratorieøvinger.
PENSUM
Pensumlitteratur
Boye, Nils Chr. (2009). Kjemi og miljølære. (4. utg.). Oslo: Gyldendal.
ISBN 978-82-0539-810-8
Shaw, Ian C et al. (1998). Principles of environmental toxicology. London: Taylor & Francis.
ISBN 07-4840-355-8
Anbefalt tilleggslitteratur
Boye, Nils Chr. (2009). Fasit med kommentarer til Kjemi og miljølære og Kjemi for ingeniører 1 - grunnlag. (5. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning.
ISBN 978-82-0539-940-2
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet.
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN
Kalkulator (kun Casio FX-82ES PLUS, Hewlett-Packard HP30 eller Texas instruments TI-30 er godkjent i BIO101).
Side 14 av 17
VURDERINGSORDNING
Samla vurdering (første gang 2008 høst).
Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst).
Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer (første gang 2017 høst).
Laboratorieøvinger, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Innleveringsoppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
En delprøve, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Oppmøte til laboratorieøvinger, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
80% oppmøte til undervisning, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 15 av 17
Genetikk, atferd og evolusjon BIO140
Emnet gir en innføring i strukturen og funksjonen til eukaryote og prokayote celler.
Det fokuseres spesielt på hvordan genetiske egenskaper overføres fra foreldre til
avkom, oppbygningen av DNA og hvordan DNA blir overført til RNA og proteiner.
Studentene får en innføring i evolusjonsteori, artsdannelse og utviklingen av
populasjoner. Det gis også en grundig innføring i sentrale etologiske prinsipper.
Sentrale tema er blant annet instinkt og læring, kommunikasjon, gruppeadferd,
seksuell seleksjon og hjelperadferd.
Ingen kostnader utover semesteravgift.
GENETIKK, ATFERD OG EVOLUSJON BIO140
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk
teoriemne.
Undervisningsseme
ster
Vår 2018
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Steinkjer
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
ROLF TERJE
KROGLUND
Emneansvarlig
Førstelektor
Tlf: +47 74 11 21 41
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom
studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter fullført kurs skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
ha grunnleggende kunnskap om oppbyggingen av celler og funksjonen til ulike celleorganeller
ha grunnleggende kunnskap om det molekylære grunnlaget for genetisk arv og evolusjon
vise forståelse for evolusjon og naturlig utvalg som fundament for adferdsmessige fenomener
gjengi prosesser som regulerer arvegangen mellom generasjoner og overgangen fra gen til protein
Ferdigheter
kunne anvende og formidle kunnskap om adferd, genetisk arv og evolusjon
ha grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid, sikkerhet i laboratoriet og rapportskriving
beherske grunnleggende begreper innen fagområdet
Generell kompetanse
være i stand til å bruke egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere sentrale prinsipper for genetisk arv, adferd og evolusjon
Side 16 av 17
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger, laboratorieøvinger og oppgaveløsning.
PENSUM
Pensumlitteratur
Davies, Nicholas B. , John R. Krebs, Stuart A. West (2012). An introduction to behavioural ecology. (4th ed.). Chichester: Wiely-Blackwell.
ISBN 978-1-4051-1416-5
Reece, Jane B. et al. (2016). Campbell biology : concepts & connections. (8th ed.). Boston, Mass.: Pearson.
ISBN 978-1-292-05780-4
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet.
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN
Ingen.
VURDERINGSORDNING
Samlet vurdering (første gang 2010 høst).
Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst).
Side 17 av 17