Naturforvaltning - Nord universitet
NO EN Naturforvaltning Er du naturinteressert? Vil du være med å forvalte naturen? Da trenger du kunnskap om dyr og planter, landskapet, økologien, klima, jakt og fiske. Vil du lære mer om naturen og liker en blanding av teori og praktisk arbeid så er dette et studium for deg. BACHELOR I NATURFORVALTNING Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Studiested Steinkjer Søknadsfrist 15.04.2017 SONJA EKKER Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 74 11 22 73 E-post: [email protected] ANITA SUNDET Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 74 02 26 14 E-post: [email protected] YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer til arbeid innen: generell naturressurs- og utmarksforvaltning, offentlig natur- og miljøforvaltning, forvaltning av verneområder, informasjon og undervisning og privat utmarksbasert næringsliv. ... VIDERE UTDANNING Studiet gir muligheter for videre studium på masternivå ved norske og utenlandske universitet. Ta kontakt med studieveileder eller studieansvarlig for nærmere informasjon om dette. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse.Du må ha Matematikk R1 eller (Matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag ...1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. Side 1 av 38 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Obligatoriske emner 180 Studiepoeng Exphil EXP1010 10 SP Fisk- og hjorteforvaltning BIO1210 10 SP Naturbasert reiseliv NAT3211 10 SP Vår 2018 Zoologisk artslære BIO1020 10 SP Kjemi, miljø og forurensing BIO101 10 SP Genetikk, atferd og evolusjon BIO140 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Forvaltnings- og miljørett NAT203 5 SP Økologi BIO201 10 SP Naturregistrering (1/2) BIO2310 15 SP Geografisk informasjonsbehandling (1/2) GEO220 20 SP Vår 2019 Naturregistrering (2/2) BIO2310 15 SP Geografisk informasjonsbehandling (2/2) GEO220 20 SP Botanisk artslære BIO2060 Side 2 av 38 10 SP 3. STUDIEÅR Høst 2019 Anvendt statistikk MET322 5 SP Naturforvaltning (1/2) NAT330 20 SP Arealplanlegging med GIS NAT340 20 SP Bacheloroppgave (1/2) BAC360 15 SP Vår 2020 Naturforvaltning (2/2) NAT330 20 SP Bacheloroppgave (2/2) BAC360 Side 3 av 38 15 SP Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet i utmarksforvaltning består hovedsakelig av biologiske og forvaltningsrelaterte emner. Du lærer bl.a. om biologisk mangfold, forvaltning av vilt og fisk, landskapsplanlegging og forvaltning av norsk natur. Innholdet i studiet preges av biologiske emner og forvaltningsemner. Studiet gir en bred biologisk basiskunnskap som grunnlag for å kunne forvalte våre naturressurser. Mye av undervisningen er praktisk rettet i form av øvelser, feltkurs og ekskursjoner. Emner som geologi, vegetasjon, økologi, zoologi, botanikk, naturregistrering, naturforvaltning, arealplanlegging, kart og GIS (geografiske informasjonssystemer) er sentrale. Emnene i siste del av studiet legger vekt på å knytte undervisningen til reelle forvaltningssituasjoner i dagens samfunn. Studiet gir et godt grunnlag for yrkeslivet. I emnet Naturforvaltning (NAT330) gjennomføres en obligatorisk ekskursjon til utlandet. Bacheloroppgaven i 3. studieår får du fordype deg faglig i et selvvalgt tema, gjerne i samarbeid med eksterne oppdragsgivere eller som deltaker i et av våre forskningsprosjekter. Undervisningen foregår som forelesninger, gruppearbeid og øvinger. I tillegg til forelesninger består de fleste emner av feltkurs, ekskursjoner og prosjektoppgaver. Deler av undervisningen foregår i felt: bl.a. praktisk elgjakt, sporing av store rovdyr, el-fiske og rypetakseringer. I enkelte emner er deler av undervisningen nettbasert eller samlingsbasert. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført studium skal studenten: Generell kompetanse: kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter alene eller som deltager i ei større gruppe, i tråd med etiske og krav og retningslinjer kunne formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig både til allmennheten og til andre innen natur- og utmarksforvaltning kunne utveksle erfaringer og synspunkter med andre fagfolk innen natur- og utmarksforvaltning ha innsikt i fagets yrkesetiske problemstillinger og kunne reflektere over faglig utøvelse og justere ved behov Kunnskap: ha bred kunnskap om natur og forvaltning av natur i Norge ha inngående kunnskap om flora, fauna og andre relevante deler av det biologiske mangfoldet ha kjennskap til forskning- og utviklingsarbeid innen natur- og utmarksforvaltning kunnskaper om norske forvaltningssystemer, fagets historie, tradisjoner og egenart i samfunnet ha god oversikt over relevante lover og forskrifter Ferdigheter: kunne de grunnleggende ferdigheter knyttet til å gjennomføre naturregistrering, kartlegging og overvåkning, herunder å bruke GIS og annet relevant verktøy i dette arbeidet kunne samle inn, sammenstille, analysere og diskutere anvendelsen av egne data og resultat, som en del av det å skrive en fagrapport som belyser ei nærmere definert problemstilling kunne anvende relevante offentlige lover og forskrifter i forvaltningsarbeid, eksempelvis gjennom planlegging, saksbehandling og konsekvensutredninger kunne anvende sin faglige kompetanse, som blant annet er knyttet til relevant forskning på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor natur- og utmarksforvaltning YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer til arbeid innen: generell naturressurs- og utmarksforvaltning, offentlig natur- og miljøforvaltning, forvaltning av verneområder, informasjon og undervisning og privat utmarksbasert næringsliv. VIDERE UTDANNING Studiet gir muligheter for videre studium på masternivå ved norske og utenlandske universitet. Ta kontakt med studieveileder eller studieansvarlig for nærmere informasjon om dette. Side 4 av 38 UTENLANDSOPPHOLD Naturforvaltning er et internasjonalt fagområde med felles nasjonale og globale utfordringer. Derfor er internasjonal erfaring og kjennskap til internasjonalt fagspråk viktig i utdanningen. Nord har en avtale med University of Minnesota, College of Natural Resources som gir mulighet for å ta et semester der som en del av studiet. Studier i europeiske land eller i Canada, Australia og New Zealand kan også være aktuelt. Gjennom "NordNatur"-samarbeidet (flere høgskoler og universitet i Skandinavia, Finland, Baltikum og Island), er det mulighet til tilsvarende studieopphold i disse landene. Studenter som behersker russisk kan få studieopphold ved vårt samarbeidende universitet i Arkhangelsk. KOSTNADER Semester- og kopinoravgift. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner under «IT-tjenester» på NORD sine nettsider. Det må påregnes utgifter i samband med ekskursjoner og feltkurs til dekning av transport, overnatting og forpleining. REALKOMPETANSE For opptak på grunnlag av realkompetanse må du være minst 25 år og ha relevant kompetanse som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige opptakskravene. I tillegg vektlegger vi søkerens eget motivasjonsbrev. Vær oppmerksom på at søkeren med realkompetanse konkurrerer med de øvrige søkerne om studieplass. Det innebærer at selv om universitetet finner søkeren kvalifisert, er han/ hun ikke garantert studieplass. Krav til søkere med realkompetanse gjelder som spesifisert på Samordna opptak. Opptak på grunnlag av realkompetanse til Bachelor i naturforvaltning vurderes etter følgende kriterier: Utdanning fra videregående, herunder: Bestått fagkombinasjon og karakterer. Hvilke fag som mangler for å oppnå generell studiekompetanse. Studiet har krav om realfagskompetanse (REALFA). For å komme i betraktning, må søkere ha bestått minst Matematikk R1 eller (Matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. Oppfyller du ikke kravet om realfag, anbefaler vi at du søker Bachelor i utmarksforvaltning. I tillegg må du ha relevant arbeidserfaring i tilknytning til f. eks jakt, fiske, forvaltning og skjøtsel av naturen. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord universitet. PROGRAMEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider. Side 5 av 38 Emnebeskrivelser (15) Exphil EXP1010 Exphil er et obligatorisk emne som gir innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsteori og etikk. Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse. Ekspertise og kunnskap. Evolusjon, diversitet og etikk. Økonomi, natur og samfunn. Religion, kunst og frihet. Massemedias rolle i det moderne samfunnet. Emnet er på 10 studiepoeng. 7,5 av studiepoengene er samkjørt med Handelshøgskolen. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXPHIL E X P 1 0 1 0 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Høst 2017 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 6 av 38 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap beskrive sentrale begreper, teorier og modeller innen vitenskapsfilosofien beskrive de meste sentrale sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap Ferdigheter kan gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål kan reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap Generell kompetanse har kjennskap til filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. VURDERINGSORDNING Oppgave (første gang 2017 høst). Side 7 av 38 Fisk- og hjorteforvaltning BIO1210 Emnet gir en innføring i hjortedyrenes biologi og forvaltning av disse artene i Norge. Det gis også en innføring i problemstillinger som er aktuelle for forvaltningen av elver og innsjøer, med spesiell vekt på økologiske problemstillinger knyttet til ferskvannsfisk og anadrome arter. Sammenhengen mellom praktisk forvaltning og lovverket blir spesielt vektlagt. Hovedteamer: Hvem gjør hva i hjortevilt- og fiskeforvaltningen. Lover og forskrifter om forvaltning av hjortevilt og fisk. Økologiske forhold i vann og vassdrag. Analysemetoder for ferskvannsfisk. Trusselsfaktorer mot fiskestammer. Biologi hos hjortevilt. Aldersbestemmelse av fisk og hjortevilt. Beiteregistreringer. Bestandsplaner. Hjorteviltregistret. Semesteravgift og totalt kr 500 kroner (kjøring og overnatting feltkurs). FISK- OG HJORTEFORVALTNING BIO1210 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Høst 2017 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap ha god kunnskap om relevante lover og forskrifter ha grunnleggende innsikt i ulike metoder for registrering og prøvetaking ha god kunnskap om utvalgte arter av ferskvannsfisk, anadrome arter og hjortevilt. Ferdigheter kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og anvende nødvendige parametre for å lage bestandsplaner og/eller driftsplaner for hjortevilt og fisk. Generell kompetanse forstå oppbyggingen av hjortevilt og fiskeforvaltningen. forstå relevante lovbestemmelser og forskrifter knyttet til innlandsfisk, anadrome arter og hjortevilt ha kunnskap om økologiske forhold i vann og vassdrag Side 8 av 38 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, innleveringer, gruppearbeid, ekskursjoner og obligatoriske feltkurs. PENSUM ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Norges lover og andre lovsamlinger som kun inneholder lovtekster. Særtrykk av lover og forskrifter. VURDERINGSORDNING Muntlig eksamen-individuell (første gang 2017 høst). Arbeidskrav 1-Obl. deltagelse på ekskursjoner og feltkurs, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Arbeidskrav 2-To oppgaver (1 ind. og 1 gruppe), teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 9 av 38 Naturbasert reiseliv NAT3211 Naturbasert reiseliv som opplevelsesnæring. Trender, innovasjon og utfordringer relatert til et bærekraftig reiseliv. Arealvern og lokal verdiskaping, vertskapsrollen og autentiske opplevelser. Semester avgift og pensumlitteratur. N A T U R B A S E R T R E I S E L I V NAT3211 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Undervisningsspråk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten: Kunnskap Forstå naturbasert reiseliv som fenomen og næring. Vise forståelse av naturbasert reiseliv i forhold til bærekraftproblematikk, arealvern og lokal verdiskaping. Kjennskap til opplevelsesøkonomi, vektleggingen av opplevelsesdimensjonen i ulike bransjer. Ferdigheter Drøfte innovasjon i opplevelsesnæringene i et naturbasert reiselivsperspektiv. Ta i bruk forretningsplan i planleggingen av et reiselivskonsept. Generell kompetanse Forstå betydningen og utfordringer relatert til naturbasert reiseliv i en global, nasjonal og regional kontekst. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. Side 10 av 38 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Nett- og samlingsbasert. Forelesninger Gruppediskusjoner Bedriftsbesøk PENSUM Pensumlitteratur Ekstrøm, Frida & Engeset, Agnes B. (2011). Håndbok for bærekraft i reiselivet : resultater fra Arena Innovativ Fjordturisme. (Vestlandsforskningnotat ; 8) http://www.vestforsk.no/filearchive/vf-notat-8-2011-nce-handbok_1.pdf Overvåg, K. og Ericsson, B. (2015). Naturbasert reiseliv i fjellkommuner : forventninger og muligheter. I Skjeggedal, Terje og KJell Overvåg (Red.), Fjellbygd eller feriefjell?. (s. 107-129). Bergen: Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-1905-6 Pedersen, Ann-Jorid (2015). Opplevelsesbasert verdiskaping. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Introduksjon, kap.1, 2, 4, 6 og 7 ISBN 9788202437923 Stensland, S. (2012). Elveeiers oppfatning av og håndtering av risiko innen laksefisketurismen. I Rønningen, Martin og Terje Slåtten (Red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst. (s. 253-274). Bergen: Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-1178-4 Tordsson, Bjørn (2010). Friluftsliv, kultur og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforl.. s. 49-73 ISBN 978-82-7634-894-1 Pensum kan justeres frem mot studiestart. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2017 høst). Oppgave-individuell eller parvis - 6 ukers varighet, teller 40/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Muntlig eksamen-individuell, teller 60/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk aktivitet-forprosjekt, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltagelse-bedriftsbesøk, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 11 av 38 Zoologisk artslære BIO1020 Det sentrale innholdet i emnet er å gi en systematisk oversikt over de dyregruppene som karakteriserer norsk fauna. Emnet omfatter dyreriket fra encellete dyr til pattedyr. Semesteravgift. Spleis på utgifter til de som stiller med privatbiler, anslagsvis totalt pr student kr. 500,-. ZOOLOGISK ARTSLÆRE BIO1020 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Vår 2018 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte Kunnskap Inneha kunnskap om evolusjonære endringer som ligger til grunn for dagens biodiversitet Besitte kunnskap om morfologiske karakteristika for virvelløse dyr i norsk fauna Besitte god artskunnskap om fugl og pattedyr i norsk fauna Ferdigheter Grunnleggende kompetanse om metoder for innsamling av biologisk materiale Kunne anvende bestemmelseslitteratur for identifikasjon av ulike dyregrupper Generell kompetanse Være i stand til å identifisere virvelløse dyr til familie/ordensnivå Solid kompetanse i forhold til artsbestemmelse av norske fugle,- og pattedyrarter FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 12 av 38 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieundervisning og cirka 7 dagsekskursjoner. Ekskursjonene gjennomføres i april, mai og juni. Det må påregnes en liten utgift til dekning av transport. PENSUM ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Alle hjelpemidler tillatt utenom referansesamling VURDERINGSORDNING Praktisk eksamen - artsprøve, 5 Timer (første gang 2018 vår). Arbeidskrav-Ekskursjoner, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Side 13 av 38 Kjemi, miljø og forurensing BIO101 Generell kjemi: Atomstruktur og oppbyggingen av det periodiske system. Bindingsforhold, nomenklatur og støkiometri. Vannløsninger og gasser. Syrer, baser og buffere, salter og oksider i vann. Reduksjon og oksidasjon, spenningsrekka. Organisk kjemi, funksjonelle grupper og nomenklatur. Miljøkunnskap: Effekter av forurensning på biologiske systemer. Sentrale tema som miljøgifter, klimagasser, sur nedbør, oljeforurensning og radioaktivitet vil bli belyst. Ingen kostnader utover semesteravgift. KJEMI, MILJØ OG FORURENSING BIO101 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk INGVILD BURAN KROGLUND Emneansvarlig Høgskolelærer Tlf: +47 74 11 21 18 E-post: [email protected] Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 14 av 38 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha grunnleggende kunnskap om navnsetting og oppbygging av atomer og molekyler. Ha grunnleggende kunnskap om ulike typer reaksjoner og kjemiske bindinger. Ha grunnleggende kunnskap knyttet til forurensning av jord, luft og vann. Ha forståelse for virkning av miljøgifter på organismer, populasjoner og økosystem. Ferdigheter Kunne forstå og anvende grunnleggende metoder og prinsipper innen uorganisk og organisk kjemi. Ha grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid og sikkerhet på laboratoriet. Kunne anvende og formidle kunnskap om grunnleggende navnsettingsregler for kjemiske forbindelser. Kunne formidle grunnleggende kunnskap om miljøgifter og annen forurensningsproblematikk. Generell kompetanse Kunne gjøre rede for grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper som bakgrunn for kjemiske prosesser som skjer i levende organismer. Ha grunnleggende kunnskaper om problemer knyttet til forurensning av luft og vann, samt virkning av miljøgifter på dyr, planter og økosystemer. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratorieøvinger. PENSUM Pensumlitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Kjemi og miljølære. (4. utg.). Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-0539-810-8 Shaw, Ian C et al. (1998). Principles of environmental toxicology. London: Taylor & Francis. ISBN 07-4840-355-8 Anbefalt tilleggslitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Fasit med kommentarer til Kjemi og miljølære og Kjemi for ingeniører 1 - grunnlag. (5. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN 978-82-0539-940-2 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator (kun Casio FX-82ES PLUS, Hewlett-Packard HP30 eller Texas instruments TI-30 er godkjent i BIO101). Side 15 av 38 VURDERINGSORDNING Samla vurdering (første gang 2008 høst). Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer (første gang 2017 høst). Laboratorieøvinger, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Innleveringsoppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). En delprøve, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Oppmøte til laboratorieøvinger, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). 80% oppmøte til undervisning, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 16 av 38 Genetikk, atferd og evolusjon BIO140 Emnet gir en innføring i strukturen og funksjonen til eukaryote og prokayote celler. Det fokuseres spesielt på hvordan genetiske egenskaper overføres fra foreldre til avkom, oppbygningen av DNA og hvordan DNA blir overført til RNA og proteiner. Studentene får en innføring i evolusjonsteori, artsdannelse og utviklingen av populasjoner. Det gis også en grundig innføring i sentrale etologiske prinsipper. Sentrale tema er blant annet instinkt og læring, kommunikasjon, gruppeadferd, seksuell seleksjon og hjelperadferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. GENETIKK, ATFERD OG EVOLUSJON BIO140 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk ROLF TERJE KROGLUND Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 74 11 21 41 E-post: [email protected] Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap ha grunnleggende kunnskap om oppbyggingen av celler og funksjonen til ulike celleorganeller ha grunnleggende kunnskap om det molekylære grunnlaget for genetisk arv og evolusjon vise forståelse for evolusjon og naturlig utvalg som fundament for adferdsmessige fenomener gjengi prosesser som regulerer arvegangen mellom generasjoner og overgangen fra gen til protein Ferdigheter kunne anvende og formidle kunnskap om adferd, genetisk arv og evolusjon ha grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid, sikkerhet i laboratoriet og rapportskriving beherske grunnleggende begreper innen fagområdet Generell kompetanse være i stand til å bruke egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere sentrale prinsipper for genetisk arv, adferd og evolusjon Side 17 av 38 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieøvinger og oppgaveløsning. PENSUM Pensumlitteratur Davies, Nicholas B. , John R. Krebs, Stuart A. West (2012). An introduction to behavioural ecology. (4th ed.). Chichester: Wiely-Blackwell. ISBN 978-1-4051-1416-5 Reece, Jane B. et al. (2016). Campbell biology : concepts & connections. (8th ed.). Boston, Mass.: Pearson. ISBN 978-1-292-05780-4 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Side 18 av 38 Forvaltnings- og miljørett NAT203 Emnet inneholder følgende hovedtema: Kommunene og staten, kommunen og innbyggerne. Juridiske grunnbegreper og rettskildelære. Forvaltningsrett, virkemidler og prinsipper i miljøretten. Erstatning og miljøkriminalitet. Oversikt over miljølover med vekt på plan- og bygningsloven, lov om naturmangfold, jordloven, vassdragsloven, forurensningsloven og skogbruksloven. Ingen kostnader utover semesteravgift. F O R V A L T N I N G S - O G M I L J Ø R E T T NAT203 Studiepoeng 5,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Høst 2018 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne gi en oversikt over forvaltningssystemet, med vekt på statlig og kommunal miljøforvaltning. Dessuten skal studenten kunne anvende rettsregler og redegjøre for hvordan miljøspørsmål blir behandla i lovverk og forvaltning. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og gjennomgang av praktiske eksempler på rettsproblemer knyttet til ulike lover og forvaltningsregler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Norges lover og andre lovsamlinger som kun inneholder lovtekster og forskrifter. Særtrykk av lover og forskrifter. Side 19 av 38 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig eksamen, 3 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). Side 20 av 38 Økologi BIO201 Emnet skal gi en grunnleggende innføring i økologiske prinsipper. I emnet blir det lagt vekt på å utvikle studentenes forståelse for økologiske sammenhenger. Hovedtemaer: Darwins evolusjonsteori. Levende organismers morfologiske, fysiologiske og atferdsmessige tilpasninger til et dynamisk naturmiljø. Grunntrekkene i systemøkologien; herunder spesielt hovedelementene i energiomsetning og utvalgte grunnstoffers kretsløp. Grunntrekkene i den intraspesifikke delen av populasjonsøkologien; herunder spesielt hovedelementene knyttet til vekst i og høsting av populasjoner. Grunntrekkene i den interspesifikke delen av populasjonsøkologien; herunder spesielt hovedelementene knyttet til konkurranse og predasjon. Grunnleggende forhold ved menneskets rolle i og påvirkning av utvalgte økosystemer. Ingen kostnader utover semesteravgift. ØKOLOGI BIO201 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår PÅL FOSSLAND MOA Emneansvarlig Studiested Steinkjer Førstelektor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 74 11 21 13 E-post: [email protected] Undervisningsspråk Norsk Høst 2018 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter fullført emne skal studenten kunne forstå de grunnleggende delene av Darwins evolusjonslære, systemøkologien, populasjonsøkologien og humanøkologien. Ferdigheter Studenten skal kunne benytte oppnådd kunnskap til å reflektere og besvare, skriftlig og muntlig, problemstillinger som angår grunnleggende økologi. Generell kompetanse Studentene skal kunne benytte ervervede kunnskaper og ferdigheter i emnet til å bedre bidra til å løse ulike økologisk relaterte problemstillinger innenfor naturforvaltningen. Side 21 av 38 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, gruppearbeid og semesteroppgave. PENSUM Pensumlitteratur Smith, Thomas M. and Robert Leo Smith (2015). Elements of ecology. (9th ed., Global edition). Essex: Pearson Education Limited. ISBN 978-1-292-07740-6 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2004 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2004 høst). Side 22 av 38 Naturregistrering BIO2310 Emnet fokuserer på ulike metoder for registrering, kartlegging og overvåking av arter og landskapstyper. Gjennom teori og praksis øves studentene i planlegging, gjennomføring, analysering og rapportering/presentasjon av ulike oppgaver knyttet til datafangst. Hovedteamer: Hvorfor registrering, kartlegging og overvåking? Ulike metoder for registrering, kartlegging og overvåking av ulike arter og landskapstyper. Planlegging og gjennomføring av utvalgte feltbaserte oppgaver. Grunnleggende forhold ved dataanalyse og datapresentasjon; herunder bruk av egnet dataverktøy.Gjennomgang av sentrale databaser knyttet til tematikken. Semesteravgift og det påløper kostnader i form av transport til og fra feltarbeid. NATURREGISTRERING BIO2310 Studiepoeng 15,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter fullført emne emnet skal studenten, gjennom praktisk feltøvelser og/eller via ulike databaser, kunne planlegge og gjennomføre datafangst fra norske økosystemer. Bed bakgrunn i kjennskap til metodespesifikke problemstillinger skal studenten kunne vurdere gode løsninger for innhenting, sammenstilling og analysering av data som et ledd i kartlegging og overvåking av utvalgte arter og landskapstyper. Ferdigheter Studenten skal i løpet av emnet ha tilegnet seg teoretiske og praktiske ferdigheter knyttet til ulike registreringsmetoder samt kunne bruke ulike registrerings- og analyseverktøy. Studenten skal i tillegg ha tilegnet seg ferdigheter i å kunne rapportere resultatet både muntlig og skriftlig og påvise styrker og svakheter ved datagrunnlaget. Generell kompetanse Studenten skal etter fullført emne kunne se nytten av og ha evnen til å foreta feltbaserte registreringer. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 23 av 38 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, feltøvelser og både gruppevis og individuelt arbeid med analysering og presentasjon av data. Arbeidssted vil være på campus og i felt. I noen tilfeller vil arbeidstid overstige vanlig undervisningsdag. PENSUM ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2018 høst). Muntlig eksamen (vår), teller 40/100 av karakteren (første gang 2018 høst). OVERLAPPENDE EMNER NAT240 Naturregistrering - 15 studiepoeng. Side 24 av 38 Geografisk informasjonsbehandling GEO220 Geografiske informasjonssystemer (GIS) er verktøy for å behandle geografisk stedfestet informasjon. GIS brukes som verktøy innen mange ulike fagområder, knyttet til både private og offentlige virksomheter. Emnet gir en grunnleggende innføring i hvordan geografisk informasjon behandles, hvordan datafangst utføres, bl.a. ved bruk av GPS, hvilke datagrunnlag som finnes og hvordan datagrunnlag og programvare anvendes for å framstille temakart og terrengmodeller, for å utføre analyser osv. Emnet inneholder følgende hovedtemaer: Geografiske informasjonssystemer og geografisk informasjon. GNSS, med vekt på GPS og korreksjonsmetoder. Datamodellering og datainnsamling. Geografiske referansesystemer. Standarder for geografiske data. Tabeller, koblinger mellom tabeller, og spørringer. Terrengmodeller. Analyser. Kartografi og framstilling av kart og andre presentasjoner. Ingen kostnader utover semesteravgift. GEOGRAFISK INFORMASJONSBEHANDLING GEO220 Studiepoeng 20,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår TORGRIM SUND Emneansvarlig Studiested Steinkjer Universitetslektor Ansvarlig fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Undervisningsspråk Norsk Høst 2018/vår 2019 Tlf: +47 74 11 22 50 E-post: [email protected] Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter fullført emne skal studenten forstå hvilke elementer et GIS består av, og hvordan disse elementene virker sammen. Kunnskap om ulike datagrunnlag, særlig datagrunnlag knyttet til naturforvaltning og arealplanlegging vektlegges. Opphav og bruksområder, og hvordan slike datagrunnlag kan kobles for å få fram ny kunnskap, har en vesentlig plass i emnet. Ferdigheter Studenten skal oppnå ferdigheter i bruk av GIS programverktøy, slik at studenten i praksis kan utføre geografiske analyser og lage gode kartografiske presentasjoner. Studenten skal ha ferdigheter i metoder for å gjennomføre datafangst i felt ved bruk av GPS og PDA/felt-pc. Generell kompetanse Studenten skal etter endt utdanning se nytten av geografiske informasjonssystemer og forstå hvordan disse kan anvendes innenfor eget fagområde. Side 25 av 38 FORKUNNSKAPSKRAV Krav: GEO103 Naturgeografi og kartlære, GEO104 Kartlære eller tilsvarende. Studenten må ha en generell god kunnskap om, og gode ferdigheter i bruk av PC. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tilbys som campusundervisning med forelesninger, nettstøtte og øvinger med veileder. For nettstudenter (GIS 30 stp) vil øvinger med veileder foregå på obligatoriske samlinger. Studentene skal i forbindelse med mappeinnlevering arbeide med en konkret case gjennom hele studiet. PENSUM Pensumlitteratur Grinderud, Knut et al. (2008). GIS: geografiens språk i vår tidsalder. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 978-82-5192-333-0 Engelsk utgave kan også brukes. ISBN 978-82-5192-426-9 Rød, Jan Ketil (2015). GIS : verktøy for å forstå verden. Bergen: Fagbokforl.. ISBN 978-82-450-1881-3 Anbefalt tilleggslitteratur Heywood, Ian, Cornelius, Sarah and Carver, Steve (2011). An introduction to geographical information systems. (4th ed.). Harlow: Prentice Hall. ISBN 978-02-7372-259-5 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2015 høst). Individuell mappe, teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Muntlig eksamen, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst). 4 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 26 av 38 Botanisk artslære BIO2060 Emnet gir en oversikt over hovedgrupper av organismer innenfor soppriket og planteriket. Det fokuseres på karakteristiske bygningstrekk og ulike former for reproduksjon. Hovedtyper av livssykluser gjennomgås. Artskunnskap står sentralt i emnet og karplantene blir spesielt vektlagt. Artene som gjennomgås representerer et bredt spekter av biologisk mangfold i sentrale naturtyper som skog, myr, fjell, havstrand, ferskvann, tørrberg og kulturmark. Semesteravgift. Det må påregnes utgifter i forbindelse med obligatoriske utflukter. BOTANISK ARTSLÆRE BIO2060 Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Vår 2019 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 27 av 38 LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene kunne: Kunnskap forklare grunnleggende begrep innenfor systematikk og taksonomi og prinsippene for navnsetting av arter beskrive karakteristiske bygningstrekk og reproduksjon hos de viktigste soppgruppene (inklusive lav) med spesiell vekt på sekksporesopper og stilksporesopper gjøre rede for ulike livsstrategier hos sopp (inklusive lav) og deres økologiske funksjon beskrive generell bygning og reproduksjon hos hovedgrupper av levermoser og bladmoser beskrive generell bygning og reproduksjon hos karsporeplanter (kråkefotplanter, sneller og bregner) beskrive generell bygning og reproduksjon hos nakenfrøete planter med furu og gran som eksempler gjøre greie for ulike former for pollinering hos frøplanter samt forklare forskjellen mellom pollinering og befruktning beskrive blomstens generelle bygning og funksjon hos dekkfrøete planter, herunder også ulike blomstertyper beskrive hovedtyper av livssykluser hos sopp (inklusive lav), moser, karsporeplanter og frøplanter forklare sammenhengen mellom bygningstrekk, reproduksjon og ulik grad av tilpasning til et liv på land hos moser, karsporeplanter, nakenfrøete planter og dekkfrøete planter Ferdigheter identifisere de viktigste familier av dekkfrøete planter identifisere minst 30 sopparter, 30 lavarter, 30 moser, 30 karsporeplanter og ca 200 frøplanter bruke en dikotom bestemmelsestabell Generell kompetanse gi en overordnet oversikt over de viktigste artsgruppene i planteriket og soppriket ha en generell forståelse av hvordan disse artsgruppene er oppbygd og reproduserer i naturen grunnleggende begrep innenfor taksonomi og systematikk og de metoder som brukes for å fastslå slektskap mellom arter FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og laboratorieundervisning, dagsekskursjoner/feltkurs på 8-10 dager i mai og juni. PENSUM ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Artsprøve: Alle hjelpemidler tillatt utenom referansesamling Skriftlig: Ingen. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2019 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Praktisk eksamen-Artsprøve, 1 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Arbeidskrav-Deltagelse på ekskursjoner og feltkurs, teller 0/100 av karakteren (første gang 2019 vår). OVERLAPPENDE EMNER BIO206 Botanikk - 10 studiepoeng. Side 28 av 38 Side 29 av 38 Anvendt statistikk MET322 Emnet skal gi studentene en innføring i analyse av vitenskapelig datamateriale fra analyse av utvalgsdata og statistisk generalisering til tolkning av komplekse forskningsresultat. Hovedtema: Beskrivende statistikk. Statistisk generalisering. Tolkning av forskningsresultat. Ingen kostnader utover semesteravgift. ANVENDT STATISTIKK MET322 Studiepoeng 5,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår KNUT EKKER Emneansvarlig Studiested Steinkjer Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 74 11 22 64 E-post: [email protected] Undervisningsspråk Norsk Høst 2019 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne gjøre rede for operasjonalisering av variabler målenivå for variabler ulike alternativer innen anvendt statistikk foreta valg av anvendt statistikk basert i ulike problemstillinger Ferdigheter Studenten skal være i stand til å utføre enkel analyse av vitenskapelig datamateriale analyse av utvalgsdata gjennomføre statistisk generalisering Generell kompetanse Studenten skal være i stand til å formidle sentral statistisk kunnskap gjennomføre tolkning av komplekse forskningsresultat Side 30 av 38 FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kunnskap i forskningsmetode. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning, nettstøtte. PENSUM Pensumlitteratur Ringdal, Kristen (2013). Enhet og mangfold : samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1328-3 HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2007 høst). Skriftlig eksamen, 3 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2007 høst). Arbeidskrav-to oppgaver, teller 0/100 av karakteren (første gang 2007 høst). Side 31 av 38 Naturforvaltning NAT330 Emnet gir en innføring i bevaringsbiologi og hvordan norsk naturforvaltning er basert på bevaringsbiologiske prinsipper, med fokus på skognatur. Hovedtemaene er: Bærekraftig bruk av norsk natur som del av offentlig norsk naturforvaltning og arealplanlegging. Bevaringsbiologi og Landskapsøkologi med fokus på skogøkosystemer. ¿Rødliste- og Svarlistesystemene, naturindeks og naturtyper». Kjennskap til Norges naturtyper og utvalgte indikator- og signalarter. Økologi og nisjetilpassinger hos fugler, pattedyr, insekter, lav og sopparter. Offentlig friluftslivspolitikk, former for friluftsliv og verdi av rekreasjon. Konflikter i forhold til bruk og vern, inklusive konflikthåndtering. Fiskeoppdrett ¿ og forvaltningsutfordringer. Øvelser i konsekvensvurderinger av naturinngrep, utforming av bevaringsmål for naturreservater og saksbehandling etter Naturvernloven. Egen fordypningsoppgave om et naturforvaltningsrelatert tema. Ekskursjon til et annet land for å lære om naturforvaltning i landet. Semesteravgift. 4 dagers feltkurs vil koste ca. kr. 1000 pr deltager inklusive kjøring. Ekskursjonen til utlandet vil koste mellom kr 12 ¿ 20000 avhengig av land og lenge på turen (10 ¿ 15 dager), men kan først beregnes når mål/land og opplegg er bestemt. NATURFORVALTNING NAT330 Studiepoeng 20,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Høst 2019/vår 2020 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 32 av 38 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Forståelse og implementering/bruk av "Lov om biologisk mangfold" i praktisk forvaltning vil bli vektlagt, samt konfliktproblematikk i forhold til naturforvaltning. Kjenne bevaringsbiologiens grunnprinsipper med vekt på landskaps- og øyøkologiske teorier inklusive forståelse av metapopulasjonsbegrepet. Kjenne trusler mot biologisk mangfold Kunnskap om utvalgte fuglearters, - sopp- og lavarters nisjetilpasninger og utfordringer i forhold til levedyktighet ut fra et landskapsøkologisk perspektiv. Forstå betydning av død ved for biologisk mangfold i skog Kjenne hovedtrekkene i Biomangfoldloven og hvorledes den brukes i praktisk saksbehandlingsarbeid og konsekvenser av arealinngrep og forstyrrelser av natur. Ferdigheter Konsekvens- og forvaltningsmålvurdering av naturinngrep og vernet område Identifikasjon av sentrale indikator/signalarter arter av sopp, lav og fugler Skrive utredning som omhandler biologisk vurdering av et naturinngrep Bruke prinsippene i Loven om biologisk mangfold i saksbehandling ved naturinngrep Generell kompetanse Emnet skal lære studentene om vern av natur og bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser basert på bevaringsbiologiske tilnærming og innsikt i naturforvaltningens oppgaver på forskjellig nivå. FORKUNNSKAPSKRAV Krav til forkunnskaper er: BIO 1210 Vilt- og fiskeforvaltning, BIO 201 Økologi, BIO 1020 Zoologi, og BIO 2060 Botanikk eller tilsvarende LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, innleveringsoppgaver og feltekskursjoner, deri en ekskursjon til utlandet. Feltkurs er obligatoriske. 4 gruppeoppgaver, der 2 oppgaver vil være basert på feltarbeid, en oppgave relatert til saksbehandling med krav til bruk av Lov om biologisk mangfold og en individuell fordypingsoppgave på sjølvalgt tema. Emnet kan tilpasses deltagelse av utenlandske studenter og forelest på engelsk ved behov. PENSUM ANBEFALTE FORKUNNSKAPER GEO111 Naturgeografi og BIO140 Genetikk, atferd og evolusjon eller tilsvarende. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Muntlig eksamen: Norges lover og andre lovsamlinger som kun inneholder lovtekster og forskrifter. Særtrykk av lover og forskrifter. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2015 høst). Muntlig, teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Innleveringsoppgave 1 - Forvaltningsmål, teller 20/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Innleveringsoppgave 2 - Individuell fordypningsoppgave, teller 20/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 33 av 38 Arealplanlegging med GIS NAT340 Emnet inneholder følgende hovedtema: Planleggingshistorie, planleggingsteori og lovgrunnlag. Bærekraftig utvikling og arealplanlegging. Metoder for planlegging av grønnstruktur. Metoder for planlegging i LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift). Konsekvensutredninger. Planprosesser, samarbeid og medvirkning. SOSI-standard for plan. Kart- og planforskriften. Ingen kostnader utover semesteravgift. AREALPLANLEGGING MED GIS NAT340 Studiepoeng 20,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår TORGRIM SUND Emneansvarlig Studiested Steinkjer Universitetslektor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Høst 2019 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 34 av 38 Tlf: +47 74 11 22 50 E-post: [email protected] LÆRINGSUTBYTTE Ha kunnskap om: Planleggingshistorie, planleggingsteori og lovgrunnlag Bærekraftig utvikling og arealplanlegging Metoder for planlegging av grønnstruktur Metoder for planlegging i LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) Konsekvensutredninger Planprosesser, samarbeid og medvirkning Plan- og bygningsloven (PBL) Forskrifter, standarder og spesifikasjoner knyttet til PBL, herunder Kart- og planforskriften, SOSI og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister Ha ferdigheter i: Lede et flerfaglig arbeid med kommunale arealplaner etter Plan- og bygningsloven Utføre deler av planarbeidet innenfor sin faglige spesialisering Bruke tematiske data i planarbeidet og i prosessen med å etablere plandata Lage en digital kommuneplan og reguleringsplan i henhold til standarder, lover og forskrifter Generell kompetanse: Arealplanlegging i et miljøperspektiv og plan og bygningslovens innhold og prosedyreregler samt viktige føringer fra nasjonale og regionale myndigheter. FORKUNNSKAPSKRAV GEO220 Geografisk informasjonsbehandling eller tilsvarende LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, utferd og oppgaver, individuelt eller i gruppe, der studentene skal arbeide med planleggingsspørsmål knytta til grønnstruktur og LNFområder. Undervisningsmateriale blir tilrettelagt med nettstøtte. Studentene skaffer kunnskap på egen hånd gjennom prosjekter der GIS anvendes som verktøy i oppgaveløsningen Side 35 av 38 PENSUM Pensumlitteratur Fiskaa, Helge (2012). Fysisk detaljplanlegging. [Trondheim]: Noregs teknisk-naturvitenskapelege universitet. ISBN 978-82-7259-128-0 Fjellheim, Eva Maria (2013). Utmarkskonflikt i sørsamisk område: Etnisitet, identitet og rettigheter. Plan, 2013(3), 28-33. http://www.idunn.no/file/pdf/61487151/plan_2013_03_pdf.pdf Geodataloven (2010). (2012). Lov om infrastruktur for geografisk informasjon. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-09-03-56 Forskrifter og veiledere til loven, som vi bruker i faget, er også pensum. Grinderud, Knut et al. (2016). GIS : geografiens språk i vår tidsalder. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1 og 3 ISBN 978-82-450-1995-7 Heiberg, Eli (1999). Planlegging i kulturlandskapet : når bruk og vern skal kombineres. [Oslo]: Landbruksforl.. 7-16 ISBN 82-529-2343-7 http://www.nb.no/nbsok/nb/f431146382c67a05006003ee98d79c9e.nbdigital?lang=no#0 Jensen, Rolf H. (2013). Planleggerprofesjonens utvikling gjennom de siste hundre år. Plan, 2013(4-5), 6-15. http://www.idunn.no/file/pdf/62883224/plan_2013_04-05_pdf.pdf Plan- og bygningsloven (2008). (2016). Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71 Forskrifter og veiledere til loven, som vi bruker i faget, er også pensum. Aarsæther, Nils (red.) (2012). Utfordringer for norsk planlegging : kunnskap, bærekraft, demokrati. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforl.. ISBN 978-82-7634-901-6 Anbefalt tilleggslitteratur Kleven, Terje (2011). Fra gjenreisning til samfunnsplanlegging : norsk kommuneplanlegging 1965-2005. Trondheim: Tapir akademisk. ISBN 978-82-519-2691-1 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER NAT202 eller NAT203 Forvaltnings- og miljørett eller tilsvarende. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2015 vår). Hjemmeeksamen, 24 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2015 vår). Side 36 av 38 Bacheloroppgave BAC360 Bacheloroppgaven skal være et sjølstendig arbeid som gir øvelse i bruk av vitenskapelig metode. Den skrives som en vitenskapelig rapport eller en utredning. Hver oppgave skal ha en veileder ved studiestedet og kan i enkelte tilfeller også ha en ekstern faglig veileder. Oppgaven skal ha tittel og sammendrag på engelsk i tillegg til norsk. Hele oppgaven kan skrives på engelsk om ønskelig. Ingen kostnader utover semesteravgift. BACHELOROPPGAVE BAC360 Studiepoeng 15,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk teoriemne. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår Studiested Steinkjer Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Høst 2019/vår 2020 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes studentene å ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap om vitenskapelig arbeid om sammenhengen mellom problemstilling/målsetting, metode, analyse og vitenskapelig skriving Ferdigheter kan utvikle et prosjekt og formulere problemstillinger/hypoteser kan anvende vitenskapelig metode kan analysere og tolke data kan lage en skriftlig vitenskapelig rapport Generell kompetanse evne til kritisk refleksjon evne til å lese og forstå vitenskapelige fagtekster FORKUNNSKAPSKRAV Bestått eksamen i minimum 75 studiepoeng i studieretningsemner før oppstart av det formelle arbeidet med BAC360. Side 37 av 38 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Dette er i hovedsak et sjølstendig arbeid der studentene får veiledning av en oppnevnt faglærer. Rammene for oppgaven og aktuelle oppgavetema blir presentert i 3. eller starten på 4. semester. Studenter som skal foreta feltarbeid om sommeren, må få oppgaven godkjent og veileder oppnevnt i 4. semester, de øvrige studentene i 5. semester. Undervisningen i prosjektarbeid (5. semester) gis som forelesninger med innlevering av forprosjektet i slutten av semesteret. Bacheloroppgaven kan skrives av en student alene eller som et samarbeid mellom to studenter. Samarbeidet kan gjerne foregå på tvers av studieretninger. PENSUM VURDERINGSORDNING Muntlig eksamen (første gang 2015 høst). Skriftlig bacheloroppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Arbeidskrav - forprosjekt, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 38 av 38
© Copyright 2024