1. No category

Hvordan kan barnehageansatte
påvirke barns kosthold?
Siril Alm
Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked
Presentasjon for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Bergen, 25.januar 2017
Bakgrunn for Ph.D. prosjekt
 Barn og unge spiser for lite sjømat og
grønnsaker.
 Få studier som formidler barnas egen
forståelse av mat og kosthold.
 2009: Masteroppgave «Barns holdning til
sjømat».
→ Fiskesprell i barnehager.
 2015: Ph.D «Exploring social influences on
children’s food attitudes and consumption»
1. Artikkel:
Mål: Hvordan påvirker økt tilgjengelighet av sjømat og sosial læring barns
holdninger til sjømat?
Teori:
• Holdninger (skille mellom bl.a. affekt/følelser og kognisjon/kunnskap)
• Mere exposure (gjentatt eksponering for å øke preferanser)
• Normer (subjektiv norm/det de voksne sier og deskriptiv norm = det de
voksne gjør.
Design: Parvis intervju med 24 barn, alder 4-6 år fra to barnehager.
Alm and Olsen (2015)
4
1. Artikkel: Funn
 Fiskesprellbarn hadde mer positive holdninger til sjømat.
 Fiskesprellbarn brukte kognitive assosiasjoner i tillegg til affekt.
 Barna assosierte ikke ordet «fisk» med fiskekaker og fiskeboller.
 Barn kunne ikke observere at de ansatte spiste sjømat (deskriptiv
norm/observasjon).
→Fiskesprell kunne vært mer effektiv visst ansatte og barn spiste sammen.
X 10
5
Artikkel 1: Råd til barnehageansatte
 Gjør sjømat tilgjengelig både som pålegg og varmmat så ofte som
mulig.
 Lær barn at sjømat smaker godt, men også gir en sterk og frisk kropp.
 Barn er ikke opptatt av helse slik vi voksne er. De følger følelser
fremfor fornuft.
 Unngå å bruke ordet «fisk». Lær barna navn på ulike
sjømatretter/ingredienser.
 Barnehageansatte er viktige rollemodeller. Dere bør spise sjømat og
grønnsaker sammen med barna.
6
2. Artikkel: Kommunikasjon
Mål: Hvordan kommuniserer familier om middagsmat og hvilke
teknikker bruker foreldre for å styre barns kosthold?
Teori:
• Preferanser (å foretrekke noe fremfor noe annet)
• Family Communication Pattern Theory (fire familietyper)
• Feeding practices (eks. restriksjon, belønning, tvang)
Design: Fotointervju med 12 barn, 7-8 år, og deres foreldre.
Alm, Olsen and Honkanen (2015).
7
2. Artikkel: Funn
 Barn bestemmer mer over maten i helgene.
 Kos og hygge i helgene.
 Foreldre og barn lager mat sammen i helgene, eks. taco
 Smak, tekstur og holde mat atskilt avgjørende for preferanser.
 Barna ville velge rekkefølge selv.
Foto: Nofima
8
Artikkel 2: Råd til barnehageansatte
 Tekstur og tilberedning er avgjørende for preferanser. Individuelle - og
aldersforskjeller. Barnehagebarn vil gjerne ha myke teksturer.
 Server maten adskilt, gjerne «Taco style».
 Lytt til barnas ønsker, men forklar og styr barns matvalg i sunn retning.
 Bruk regler som barna forstår. Eks. å smake på maten før man sier at
man ikke liker den.
 La barna vite hva de spiser. De ønsker kontroll.
 Lag mat sammen med barna.
 Ikke press barna å spise mer enn de vil spise. Voksne bestemmer hva
barna kan spise, barna bestemmer hvor mye.
9
3. Artikkel: Tidsklemma
Funn: Barns fritidsaktiviteter medfører
tidspress og stress for foreldre og barn.
Mål: Hvilke strategier bruker familier for å
håndtere tidspress og stress, og hvilke
konsekvenser dette for deres kosthold?
Teori:
• Stress
• Food choice coping strategies.
Design: Fotointervju med 12 barn, 7-8 år, og
deres foreldre.
Alm and Olsen (2016)
Foto: Sjømatrådet/ Arild Juul
10
Strategier for tidsklemma
11
Artikkel 3: Råd til barnehageansatte
 Måltider i barnehager bør inneholde fisk og grønnsaker siden det
spises lite hjemme.
 Planlegg sunne måltider ved å lage måneds-/ ukesmenyer og gjør
innkjøp deretter. Ved å formidle menyene til foreldrene kan det gi
inspirasjon til måltider hjemme.
 Mellommåltid bør være sunne alternativer. Eks. grønnsaker, frukt eller
fiskekaker.
 Barn bør spise sunt uavhengig av fysisk aktivitet.
12
Eksperiment: Torsk eller laks
Mål: Å måle effekten på barns preferanser av å gi barn valg mellom
torsk eller laks.
Teori: Matvalg, preferanser.
Design: Eksperiment med 131 barn, 11-12 år, delt inn i to grupper.
Altintzoglou, T, et.al. (2015)
Foto: Nofima/ Sigurd Øines
13
Eksperiment: Funn
 Barn som fikk velge likte måltidet bedre enn de som ikke fikk velge.
 Flest valgte laks (36 stk) enn torsk (19 stk).
Foto: Nofima/ Sigurd Øines
14
Eksperiment: Råd til bhg. ansatte
 Tilrettelegg for at barna kan velge mellom begrensede sunne
alternativer (eks. torsk eller laks).
 Kanskje kan barna være med på å lage ukes-/ månedsmenyer?
Det kan skape gode samtaler om mat med barna.
15
Takk for meg!
Takk for oss
www.nofima.no
For videre kontakt:
[email protected]
Tel: 77 62 91 39
Foto: Nofima/Siril Alm