1. No category

:NR L
Res uscite ring
Hva sier Guidelines?
Kristian Lexow, overlege
Anestesiavdelingen
Stavanger Universitetssjukehus
Norsk Resuscitasjonsräd
www.nrr.org
Hjertestans
hvor stor er utfordringen?
-
,
ca. 50 dør i branner
v ca. l00dwkner
v ca. 200 omkommer i trafikkulykker i Norge hvert år
Plutselïg hjertestans i Norge. [.2500-3000 gjenopplivingsforsøk
Plutselig hjertestans i Europa[.
v
v
..
..
...
rammer århg 350.000
et betydelig helseproblem!
mange har et hjerte for godt til å dø’
DNRR 2010
Hjertestans
hvor stor er utfordringen?
-
C8CA
•Col*r.ct$
Auto accklents
CBrwtnc.r
OProslote caicer
IAIDS
rHouse &s
Annual incldenvc ol death
Kilder.
Sudden Cardc Asresl Foundalion (w.sca4w.re.org
AjTwncehur HeartAsooution lwamefic2nheail.ofQ)
©NRR 2010
N II R iK
Plutselig hjertestans
er det bare eldre som rammes?
-
NEI!
v
Selv om flertallet er eldre, rammes også mange unge!
Plutselig hjertestans
redder vi folk tilbake til et varig pleietrengende liv?
-
NEI!
,
v
> 90 % av de som overlever, klarer seg selv etterpå
<10% blir varig pleietrengende (= prisen vi må betale?)
0 NRR 2010
Plutselig hjertestans
rammer bare svært syke hjerter?
-
NEI!
v Plutselig hjertestans kan ses på som et
“elektrisk ulykkestilfelle” i et hjerte som slett ikke
behøver å være spesielt sykt eller skadd
Plutselig hjertestans
hvis pasienten overlever, er livsprognosen
likevel dårlig
-
NEI!
De som utskrives fra sykehuset og klarer seg selv,
lever statistisk nesten like lenge som andre!
CNRR 2010
Hva redder liv og hjerneceller?
Bare tre tiltak er vitenskapelig vist å ha virkning på overlevelse
Tidlig og god HLR (spesielt godt utførte brystkompresjoner)
Tfdlfg defibnllering (med ett viktig unntak...)
God og målrettet sykehusbeharidling etter at hjertet har startet
Kjeden som reddet liv
God sykehusbehandling
terapeutisk hypotermi
PCI eller trombolyse etter ROSC
god krampebehandling
normalisenng av blodsukker
normalisering av sirk. & syre-bas
-
Ç)
((
-
(0)
-
-
--
-
0 NRR 2010
Gode brystkompresjoner
20-30% av normal blodflow
—* ti! defibril!atoren kommer fram
—÷ Kjøper tid
Gjør også hjertet mer mottakelig for sjokk!
—
Kjedesi som reddet liv
0 ORR 2010
Gode brystkompresjoner (viktigere en antatt !!!)
vStart kompresjoner rett efter hvert sjokk og
fortsett i 1 min, før du sjekker om sjokket har lykkes.
virykk brystkassen rett ned 5-6 cm (tidligere: 4-5 cm).
v Unngå alle unødige pauser i brystkompresjonenel
v Enhver stopp i brystkompresjonene
reduserer sjansen for at neste sjokk skal lykkes
v Selv en liten stopp i brystkompresjonene
reduserer effekten av de neste 6-10 kompresjonene
v Bruk mest mulig av tiden til kompresjoner fhands-on’!
3NRR 2010
ASALHLR
VOKSNE
Brystkompresjoner
Kompresjonsmåte
“firkant-kompresion
v
Kompresjonstakt
100/minutt
v
Kompresjonssted
Trykk “midt på brystet”
v
Unngå leaningi
Slipp brystkassen helt opp
v
Kompresjonsdybde
Trykk brystkassen ggned
v
Kompresjoner/ventilasjoner
30:2 (før intubasjon)
,
—
‘J’JL
—
NftIt
Viktig ved ventilering (1)
Hyperventilering er svært skadelig
Lav PCO2 gir kontra ksjon i cerebrale kar
Gir høyt trykk i thoraks
redusert venøs tilbakestrømming
redusert cardiac output
-
-
-
-
Unngå hyperventilering!!!
både under pågående HLR og etter ROSC
frekvens: 10/min.
volum: Slås bare til brystkassen hever seg
-
-
ONRR 2010
Viktig ved ventilering (2)
For høy Pa02 i blodet er skadelig etter ROSC
pga dannelsen av frie oksygenradikaler
i reperfusjonsfasen!
Unngå unødig høy 02-konsentrasjon etter ROSCH!
Anbefalt Sa02 etter ROSC: 94-98% (eller i 2kPa)
) NRR 2010
!.Ni1i
Intubasjon
Endotrakeal intubasjon bør bare utføres av
anestesipersonell og da med minimal stopp
i brystkompresjonene.
-
v Supraglottisk intubasjon (1-Gel, larunxtube,
larynxmaske) kan gjennomføres av andre forutsatt
god og regelmessig trening
minimal stopp i brystkompresjonene
-
-
NRR 2010
I R fl
Sjokk
Bruk av hjertestarter (AED)
=
ordinær førstehjelp
Alt helsepersonell ma kunne betjene en AED!
Avanserte defibrillatorer:
Halvautornatisk eller manuell modus?
På sykehus bør alle pasienter kunne bli defibrillert
innen tre minutter etter at hjertestans er konstatert.
D URR 2010
Medikamenter
—
i fl II
Tilgang
-
Hvis iv-tilgang ikke lykkes
anbefales lO-tilgang som standard backupmetode.
-
Ikke anbefalt!
aladi”
-
LNR!
Norsk Roosustssad
Medikamenter (1v/lo)
v Adrenalin I mg
Ved VF/VT: i min, etter mislykket sjokk
ved AS/PEA: ila det første minuttet etter analysen
-
v Amiodarone (Cordarone®) 300mg + evt. 150 mg
ved refraktær VF (gis alltid etter adrenalin)
-
v Magnesiumsulfat (MgSO4) 10-20-30 mmol
alternatM antiarytmicum ved refraktær VF
-
(v Narcanti (Naloxone)
?
)
ØNRR 2010
2NRF
Behandle grunnsykdommen
Trombolyse og I eller PCI
-
Guidelines 2070:
The majonty of out-of-hospital cardiac arrest
patients have coronarv disease.
....
v
—
Because chest pain and/or ST-elevation are øoor redictors of acute
coronarv disease in these patients, PCI should be considered in jj
post-cardiac arrest patients who are suspected of having coronary
artery disease.
Fly alle med ROSC til PCI-senter?
©NRR 2010
R
Norsk Hesu&citascr1sråd
Telefonveiledet HLR fra AMK
• Bevisstløshet + gisping (“agonal breathing»)
er ikke et livstegn, men et tegn på at pas.
holder pä å dø og trenger HLR umiddelbart!
Start straks og gjør det du har lært!
Kan du HLR?
Kan ikke
Vil ikke
Instruksjon i “Compressions only”
Fr det ikke til] (fordi det er bedre en dårlig HLR
i alle fall de første minuttene)
-
7
0 NRR 2010
“Compressions Only”?
v Ikke standard: Kombinasjonen av kompresjoner og
innblåsninger (30:2) er bedre enn bare kompresjoner!
v Voksne som faller om med plutselig, uventet
hjertestans fVF) har 02-reserver i et par minutter
v Alle med hypoksisk stans (drukning, kvelning, etc.)
og alle barn må ha innblåsninger helt fra starten!
NRR 2010
AVAP4ERT H*.R
L2r
.
VOKSNE
LJ
wwwnnom
N R Il.
HLR på gravide
To ting å huske
1. Tipp den gravides hofte mot venstre
under pågående HLR
2.
Få ungen ut innen 4-5 min.
på maternell indikasjon
The Formula of Survival
X
m00100ien
Hvordan kan vi redde ennå flere2
ONRR 2010
Viktig
Gode brystkompresjoner er ennå viktigere enn antattl
v Unngå alle unødige stopp/pauser i brystkompresjonene!
v Enhver stopp i brystkompresjonene
reduserer sjansen for at neste sjokk skal lykkes
v Selv en liten stopp i brystkompresjonene
reduserer effekten av de neste 6-10 kompresjonene
Bruk mest mulig av tiden til kom presjoner (hands-on)!
)NRR 2010