Overlevelse etter hjertestans i et langtidsperspektiv Marte Ørbo, nevropsykolog og Ph.d stipendiat, UNN-HF «Kognitive følger etter prehospital hjertestans» Oppfølging av voksne pasienter etter hjertestans utenfor sykehuset: Nevropsykologi, volumetrisk MR, psykisk helse og livskvalitet UNN-HF Tromsø 2010-2015 Ph.d prosjekt Marte Ørbo Bakgrunnen for prosjektet Hjertestansoverlever Risiko for hypoksiskischemisk hjerneskade -Kognitiv svikt Vedvarende vansker med f.eks - innlæring, - hukommelse, - konsentrasjon, - initiativ, - bearbeide informasjon, - rom-retnings forståelse - sosial kognisjon Etablert mål på langstidsprognose er ikke sensitivt for følger av lettere hjerneskader: Cerebral Performance Categories 1 Dead 2 Vegetative (Safar, 1981) «Bad» 3 Severe disability 4 Moderate disability 5 Good recovery Nevrologisk outcome «Good» ≠ Nevropsykologisk outcome Kognitiv svikt er vanlig og varig. Forekomst: • 42% (Sauve et al, 1996) Mest frekvente problemer: • Hukommelse for ny informasjon • 48% (van Alem et al, 2004) • Eksekutive funksjoner: planlegge, organisere • 50% (Roine et al, 1993) og utføre aktiviteter. • Irritabilitet, fatigue, humørforandringer, vansker med initiativ. Kognitiv svikt påvirker livskvalitet negativt etter hjertestans i et langtidsperspektiv? Kognitive vansker Emosjonelle vansker LIVSKVALITET SF-36 >3 år etter stans Fatigue Moulaert et al., 2010, J Rehab Med Livskvalitet (LK) • Stansoverlevere som gruppe rapporterer akseptabel til god LK (Bunch et al, N Eng J Med, 2003, Smith et al, Circulation 2015). • En andel opplever likevel redusert LK. Redusert LK hos stansoverlevere er relatert til kognitive vansker, psykiske vansker og redusert evne til å gjenoppta daglige gjøremål (Moulaert et al, J Rehabil Med, 2010). Metode og prosedyre Overlever prehospital hjertestans UNN-Tromsø 2010-2013 Tilsyn av rehabiliteringslege før utskrivelse fra hjerteavdelingen Pr Post: Samtykke + forenklet info om undersøkelsen 3 mnd undersøkelse: Anamnese/pasientsamtale Nevropsykologisk undersøkelse MR Caput 3D Psykisk helse (HADS) + livskvalitet (SF-36) Epikrise Tilbakemelding Tiltaksanbefalinger 12 mnd: Samme US som ved 3 mnd Vurdering av kognitiv funksjon: Nevropsykologisk undersøkelse Nevropsykologiske tester er normerte og standardiserte. Man vet hva som er normal- og avvikende prestasjon på ulike alderstrinn. Hvorfor må man måle kognitive funksjoner? • Vi feilvurderer ofte kognitiv funksjon: • Eks. overvurderer kognisjon ved gode taleevner/godt ordforråd hos pasienten • Undervurderer ved svak verbal formidlingsevne. • Behandlers subjektive vurdering av ulike kognitive funksjoner gjenspeiler ikke faktiske forhold (Medalia & Lim, 2005) • Pasientens egen vurdering av kognitiv funksjon gir også dårlig estimat på faktisk funksjon (eks. Landrø et al, 2013, Van Heugten et al, 2014) Resultater November 2014 Volume 85, Issue 11, Pages 1462–1468 Determinants of cognitive outcome in survivors of out-of-hospital cardiac arrest☆ , Marte Ørbo, Per M. Aslaksen, Kristina Larsby, Lena Norli, Christoph Schäfer, Pål M. Tande, Torgil R. Vangberg Audny Anke Received: April 8, 2014; Received in revised form: August 7, 2014; Accepted: August 8, 2014; Published Online: August 30, 2014 DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.resuscitation.2014.08.010 Article Info N = 45 46 Menn: 41 Alder: M = 60,4 (SD = 12,4) Yrkesaktive før stans: 23 Bevitnet: 44 4 HLR: 45 Årsak: infarkt = 36 19 Hjertesyk tidligere: 21 15 Initial rytme: VF = 43, AF = 1, Asystole = 1 Hypotermibehandlet: 19 Eksklusjonskriterier forskning: • Nevrologisk sykdom • Tidligere hjertestans • Psykiatrisk sykehistorie før/nå • Åpen hjertekirurgi siste år • Utviklingsforstyrrelser • Hjertestans grunnet ikkekardiale årsaker • Stoff/alkohol avhengighet • Traumatisk hjerneskade • Samtykker ikke til forskning. • Hjerneslag • Grunn til å mistenke suboptimal kognitiv funksjon før stans • Språk annet enn norsk Resultater (n=45) ca. 3 mnd etter stans • Bor hjemme: 43 • Tilbake i jobb: 4 • Emosjonelle plager: 5 (angstsymptomer målt ved HADS) Resultater (n=45) ca. 3 mnd etter stans Kognitiv svikt Vanligste problemer • Normal 56% • Hukommelse for ny informasjon • Mild svikt 31% • Moderat – alvorlig 13% • Eksekutive funksjoner • Finmotorikk (tempo og koordinasjon) Kan akuttvariabler predikere kognitiv funksjon 3 mnd etter? Alle inkluderte: Bevisstløse ved innkomst: Regression 1: All patients. (R2 = .45, F(2, 44) = 17.34, p < 0.001), n = 45. Regression 2: Patients who were unconscious upon admission. (R2 = .48, F(2, 31) = 13.55, p < 0.001), n = 32. Included variables B t β p Included variables B t β p Coma duration −.01 −5.81 −.68 <.001 Coma duration −.01 −4.55 −.61 <.001 Hypothermia .44 2.06 .24 .046 Hypothermia .56 2.08 .28 .046 Excluded variables B t Partial correlation p Excluded variables B t Partial correlation p Years of education .15 1.26 .19 .21 Years of education .01 .08 .02 .94 Previously diagnosed cardiac condition .17 1.23 .22 .23 Time to ROSC −.18 −1.39 −.26 .17 Previously diagnosed cardiac condition .17 1.47 .22 .15 Time to ROSC −.20 −1.73 −.26 .09 Age above 70 .004 .03 .005 .97 Age above 70 .03 .21 .04 .84 HADS −.11 −.88 −.14 .38 HADS −.06 −.44 −.08 .66 Konklusjoner og praktiske implikasjoner Langtidsperspektiv: I Europa: Årlig mellom 25 og 40 tusen nye hjertesansoverlevere med mild kognitiv svikt som fortsatt lever 1 år etter hjertestans. Buanes EA,etal. Cognitive function and health-related quality of life four years after cardiac arrest. Resuscitation (2015) In press, http://dx.doi.org/10.1016/j.resuscitation.2014.12.021 Konklusjoner for et langttidsperspektiv • Varighet av koma er beste prediktor for kognitiv langtids prognose, men: • Ingen akuttvariabler som presist kan forutsi den enkelte persons kognitive funksjon >3 mnd etter gjenoppliving. Langtidsperspektiv: • Det bør derfor utvikles systematiske oppfølgingsrutiner beregnet på å identifisere overlevere med kognitiv svikt. • Kognitiv •screening Forbedring av langtidsoppfølging på UNN Tromsø! Tverrfaglig gruppe • Rehabiliteringsklinikken: • Dr. Med Audny Anke, hovedveileder • Avdelingsoverlege Christoph Schäfer • Overlege Lena Norli • Helsesekretær Rønnaug Johnsen • Institutt for psykologi, UIT: • Førsteamanuensis Per M. Aslaksen • Hjertemedisinsk avdeling: Avdelingsoverlege Pål M Tande Seksjonsoverlege Kristina Larsby • Hjertesykepleier Elisabeth Valanes • Radiologisk avdeling/Klinisk medisin, UiT: • Dr. Scient Torgil Riise Vangberg, biveileder Takk for oppmerksomheten!