1 AHLR retningslinjer - Oslo universitetssykehus
AHLR retningslinjer I sykehus Alt sykehuspersonell skal kunne - gjenkjenne hjertestans - alarmere umiddelbart - starte basal HLR innen ett minutt etter erkjent hjertestans http://slidehot.com/slides/2008/05/24/1067864/14_hjertestans-ahlr-14-1024.jpg?cb=1241569964 Trinn 2, 17.03.16 • Alle leger/sykepleiere med akuttansvar skal kunne; utføre AHLR etter gjeldende retningslinjer. • Alle sykehus bør ha; interne utrykningsteam med definerte oppgaver, prosedyrer og tidskrav (internasjonal målsetning er defibrillering innen 3 min). • Alle sykehus bør ha; system for dokumentasjon av behandlingsresultater. • Internt stans skjema (Utstein-registrering for hjertestans i sykehus) Trinn 2, 17.03.16 Alt helsepersonell med pasientkontakt skal dessuten kunne - defibrillere (DHLR) innen tre minutter etter erkjent hjertestans Trinn 2, 17.03.16 Krav til kompetanse • Kompetanse i behandling av hjertestans skal dokumenteres og vedlikeholdes. • Adekvat trening skal dokumenteres minst hver sjette måned - jfr. NRRs retningslinjer for vedlikehold av kompetanse som godkjent DHLR- og AHLR-utøver. Trinn 2, 17.03.16 1 Hjertestans - hvor stor er utfordringen? • ca. 350 omkommer i trafikkulykker i Norge hvert år • ca. 180 drukner • ca. 50 dør i branner Plutselig hjertestans i Norge.... rammer årlig 3000 - 5000 Trinn 2, 17.03.16 Årsak til hjertestans Plutselig hjertestans - hvor stor er utfordringen? • 1/3 -1/4 av alle med akutt hjerteinfarkt dør plutselig og uventet før de kommer til sykehus • 3/4 av alle dødsfall i forbindelse med hjerteinfarkt skyldes hjertestans utenfor sykehus (BMJ 2001;322:1385-8) • 2/3 av dødsfall på arbeidsplassen skyldes plutselig hjertestans eller andre hjertekarsykdommer (1/3 skyldes skader) Trinn 2, 17.03.16 Årsak til hjertestans • Kardial årsak hyppigst (70-90%) – primær iskemi – primære ledningsforstyrrelser Kronisk iskemi og akutt hjerteinfarkt er de vanligste direkte årsakene 2 Fire myter om plutselig hjertestans; 1. Det er bare eldre som rammes. Feil ! • Selv om flertallet er eldre, rammes også mange unge! 2. Vi redder folk til et varig pleietrengende liv. Feil ! • Over 90 % av de som overlever, klarer seg selv etterpå. • 5-7% blir pleietrengende 3. Hjertestans rammer bare svært syke hjerter. Feil ! • Plutselig hjertestans kan ses på som et ”elektrisk ulykkestilfelle” i et hjerte som slett ikke behøver å være spesielt sykt eller skadd. 4. Hvis pasienten overlever, er livsprognosen likevel dårlig. Feil ! • De som utskrives fra sykehuset og klarer seg selv, lever statistisk nesten like lenge som andre! . Trinn 2, 17.03.16 Hovedbudskap Plutselig hjertestans er et betydelig helseproblem! Flere kan reddes ved å styrke hvert av leddene i ”kjeden som redder liv”! Trinn 2, 17.03.16 Hjerte lunge redning Kompresjoner • 30/2 • Minimum 5 cm • Slippe helt opp – 50-50 • 100/min Ventilasjon • Til brystkassen hever seg • Normoventilere etter intubasjon 8-10 pr. min. Trinn 2, 17.03.16 3 Kvalitet av brystkompresjoner Tidlig HLR, tidlig defibrillering 1. Kraft: 5 cm 2. Frekvens: 100-120/min 3. Durasjon: 50/50 Kompresjon Relaksasjon Hjerte Hjerne 4. Få og korte pauser Bevitnet • Komprimere • Sjokke max 3ggr. • Defibrillator maks 1 min unna • Våkner pas ? • Dersom ikke - sløyfe Ubevitnet stans • • • • • 1 Sjokk HLR 3 min Evt sjokk Våkner pas? Sløyfe • Godt utført og tidlig igangsatt HLR mer enn dobler sjansen til å overleve plutselig hjertestans Svensk nasjonalt register for prehospital hjertestans (> 20.000 tilfeller) Nye guidelines 2010 • Tidlige kompresjoner, lite handsoff tid • Minimere pre/postsjokk pauser • Komprimering under ladning/ mindre en 5 sekunders presjokkpause • 3 Sjokk påfølgende ved bevitnet VT/VF • 1 Sjokk v/ ubevitnet stans og tydelig sjokkbar rytme 4 Hva redder liv og hjerneceller? Bare tre tiltak er vitenskapelig vist å ha virkning på overlevelse; 1. Tidlig og god HLR (spesielt godt utførte brystkompresjoner) 2. Tidlig defibrillering 3. Terapeutisk hypotermi etter ROSC Trinn 2, 17.03.16 Vet du dette om guidelines? • Enhver stopp i brystkompresjonene reduserer sjansen for at neste sjokk skal lykkes • Rett kompresjonsteknikk er avgjørende for å redde liv • Selv etter en liten stopp i kompresjonene blir effekten av de neste 6-10 kompresjonene redusert Trinn 2, 17.03.16 Vet du dette om guidelines? o Gode brystkompresjoner er mye viktigere enn antatt! o Unngå unødige stopp/pauser i brystkompresjonene! o Hyperventilering (lav PCO2) er svært skadelig ved HLR! o For høy PaO2 er skadelig etter ROSC Trinn 2, 17.03.16 Viktige budskap i retningslinjene ♥ Hyperventilering (for rask frekvens og for høyt tidalvolum) er svært skadelig ved HLR og skal unngås! ♥ For høy PaO2 er skadelig etter at hjertet har startet (ROSC) Trinn 2, 17.03.16 5 Virkning Adrenalin Adrenalin stimulerer både alfa og beta reseptorene og de viktigste resultatene for sirkulasjonen er; • økt hjertefrekvens • økt kar tonus • økt oksygenbehov • arytmogent • Økt kar tonus er en gunstig virkning da dette medfører økt fyllningstrykk i aorta, og dermed bedre fyllning av kransarteriene. • Defibrilleringsterskelen bedres! Amiodarone, Cordarone • VIRKNING: • Blokkerer Na-Ka-Ca-kanaler, alfa- og beta-reseptorer • Kan gi bradykardi og blodtrykksfall • INDIKASJON: • Førstevalget ved defibrilleringsresistent VT/VF Vurder bruk etter 2 mislykkede defibrilleringsstøt. DOSERING:kan gis ufortynnet i stanssituasjon 300 mg bolus evt. suppler med 150 mg i neste sløyfe. Dosering ellers (også til barn): 5 mg/kg Terapeutisk hypertermi behandling; • Kriteriet for nedkjøling er at pasienten etter ROSC fremdeles er bevisstløs • Vente i 5 minutter • Man skal kjøle ned til 34-36 grader i 12 – 24 timer • Blodgass verdier og blodsukker normaliseres • Behandle ev kramper • Husk hjertestans gir en generell iskemi til alle organer, sammenlignbart med sjokkpasienter • Behandling multiorgansvikt 6 God post- resusciteringsbehandling; • Vurder akutt trombolyse eller angio/PCI ved mistanke om akutt koronarsykdom • God post-resusciteringsbehandling kan doble pasientens sjanse til å overleve Annen behandling •Tribonat - Natriumbikarbonat •Skal først vurderes etter 20-25 min. •Det skal foreligge en blodgass som viser PH < 7,1 og BE < -11 •Grunnen til at man ønsker å vente så lenge er at det ikke kan dokumenteres effekt av dette før denne grensen, samt pga. de negative konsekvensene: Inaktiverer katekolaminene Bedrer ikke defibrilleringsterskelen og kan derfor gi tapt tid. Utvikler en ekstracellulær alkalose som hindrer O2-frigjøring (HCO3produserer CO2 som diffunderer inn i cellene) •En hyperkalemi derimot kan være en god indikasjon Trinn 2, 17.03.16 Fokus på god sykehusbehandling etter vellykket resuscitering - Hva skjer med stans-pasientene etter at de er lagt inn i sykehus? - Får alle like god behandling ? Bedre sykehusbehandling - Terapeutisk hypotermi - PCI eller trombolyse etter ROSC - Krampebehandling - Normalisering av blodsukker - Normalisering av sirk. & syre-base - Noen sykehus gir pas. doblet sjanse til å overleve! Trinn 2, 17.03.16 Trinn 2, 17.03.16 7 Fokus for sykepleiere i akuttmottak, Ullevål Organisering stansteamet i akuttmottak • • • • • • • • Komprimering – 5-6 cm dybde, minst 100 /min 3 sjokk etter hverandre ved bevitnet stans, >i min 1 sjokk ved ubevitnet hjertestans Større vektlegging kapnograf Bekrefte tube Monitorere kvalitet HLR ROSC 3 sykepleier mottak 1 lege ( B-laget) Anestesilege Anestesisykepleier • Spl.1 Sløyfeguide – sjokke dokumentasjon • Spl 2 ventilering – i.v. tilgang medikamenter • Spl 3 • Terapeutisk hypotemi til alle med ROSC uten å våkne komprimering - monitorering Tips • Kort Handsoff tid • Kort pre/postsjokkpause • God kommunikasjon i teamet CRM –closed loop • Tydelig sløyfeguide • Gi hverandre tilbakemelding kontinuerlig. • Ikke ventilere før sjokk • Over 100 kompr. pr min • Minst 5 cm dybde 8
© Copyright 2024