1 AHLR retningslinjer - Oslo universitetssykehus

AHLR retningslinjer
I sykehus
Alt sykehuspersonell skal kunne
- gjenkjenne hjertestans
- alarmere umiddelbart
- starte basal HLR innen ett minutt etter erkjent
hjertestans
http://slidehot.com/slides/2008/05/24/1067864/14_hjertestans-ahlr-14-1024.jpg?cb=1241569964
Trinn 2, 17.03.16
• Alle leger/sykepleiere med akuttansvar skal
kunne; utføre AHLR etter gjeldende
retningslinjer.
• Alle sykehus bør ha; interne utrykningsteam med
definerte oppgaver, prosedyrer og tidskrav
(internasjonal målsetning er defibrillering innen
3 min).
• Alle sykehus bør ha; system for dokumentasjon
av behandlingsresultater.
• Internt stans skjema (Utstein-registrering for
hjertestans i sykehus)
Trinn 2, 17.03.16
Alt helsepersonell med pasientkontakt skal
dessuten kunne
- defibrillere (DHLR) innen tre minutter etter
erkjent hjertestans
Trinn 2, 17.03.16
Krav til kompetanse
• Kompetanse i behandling av hjertestans skal
dokumenteres og vedlikeholdes.
• Adekvat trening skal dokumenteres minst hver sjette
måned - jfr. NRRs retningslinjer for vedlikehold av
kompetanse som godkjent DHLR- og AHLR-utøver.
Trinn 2, 17.03.16
1
Hjertestans
- hvor stor er utfordringen?
• ca. 350 omkommer i trafikkulykker i Norge
hvert år
• ca. 180 drukner
• ca. 50 dør i branner
Plutselig hjertestans i Norge.... rammer årlig 3000 - 5000
Trinn 2, 17.03.16
Årsak til hjertestans
Plutselig hjertestans
- hvor stor er utfordringen?
• 1/3 -1/4 av alle med akutt hjerteinfarkt dør
plutselig og uventet før de kommer til sykehus
• 3/4 av alle dødsfall i forbindelse med
hjerteinfarkt skyldes hjertestans utenfor
sykehus (BMJ 2001;322:1385-8)
• 2/3 av dødsfall på arbeidsplassen skyldes
plutselig hjertestans eller andre
hjertekarsykdommer (1/3 skyldes skader)
Trinn 2, 17.03.16
Årsak til hjertestans
• Kardial årsak hyppigst (70-90%)
– primær iskemi
– primære ledningsforstyrrelser

Kronisk iskemi og akutt hjerteinfarkt er de vanligste
direkte årsakene
2
Fire myter om plutselig hjertestans;
1. Det er bare eldre som rammes. Feil !
• Selv om flertallet er eldre, rammes også mange
unge!
2. Vi redder folk til et varig pleietrengende liv. Feil !
• Over 90 % av de som overlever, klarer seg selv
etterpå.
• 5-7% blir pleietrengende
3. Hjertestans rammer bare svært syke hjerter. Feil !
• Plutselig hjertestans kan ses på som et
”elektrisk ulykkestilfelle” i et hjerte som
slett ikke behøver å være spesielt sykt eller
skadd.
4. Hvis pasienten overlever, er livsprognosen likevel
dårlig. Feil !
• De som utskrives fra sykehuset og klarer seg selv,
lever statistisk nesten like lenge som andre!
.
Trinn 2, 17.03.16
Hovedbudskap
Plutselig hjertestans er et betydelig helseproblem!
Flere kan reddes ved å styrke hvert av leddene i
”kjeden som redder liv”!
Trinn 2, 17.03.16
Hjerte lunge redning
Kompresjoner
• 30/2
• Minimum 5 cm
• Slippe helt opp – 50-50
• 100/min
Ventilasjon
• Til brystkassen hever seg
• Normoventilere etter
intubasjon 8-10 pr. min.
Trinn 2, 17.03.16
3
Kvalitet av brystkompresjoner
Tidlig HLR, tidlig defibrillering
1. Kraft: 5 cm
2. Frekvens: 100-120/min
3. Durasjon: 50/50
Kompresjon
Relaksasjon
Hjerte
Hjerne
4. Få og korte pauser
Bevitnet
• Komprimere
• Sjokke max 3ggr.
• Defibrillator maks 1
min unna
• Våkner pas ?
• Dersom ikke - sløyfe
Ubevitnet stans
•
•
•
•
•
1 Sjokk
HLR 3 min
Evt sjokk
Våkner pas?
Sløyfe
• Godt utført og tidlig igangsatt
HLR mer enn dobler sjansen
til å overleve plutselig hjertestans
Svensk nasjonalt register
for prehospital hjertestans
(> 20.000 tilfeller)
Nye guidelines 2010
• Tidlige kompresjoner, lite handsoff tid
• Minimere pre/postsjokk pauser
• Komprimering under ladning/ mindre en 5 sekunders
presjokkpause
• 3 Sjokk påfølgende ved bevitnet VT/VF
• 1 Sjokk v/ ubevitnet stans og tydelig sjokkbar rytme
4
Hva redder liv og hjerneceller?
Bare tre tiltak er vitenskapelig vist å ha
virkning på overlevelse;
1. Tidlig og god HLR (spesielt godt utførte
brystkompresjoner)
2. Tidlig defibrillering
3. Terapeutisk hypotermi etter ROSC
Trinn 2, 17.03.16
Vet du dette om guidelines?
• Enhver stopp i brystkompresjonene
reduserer sjansen for at neste sjokk skal lykkes
• Rett kompresjonsteknikk er avgjørende for å
redde liv
• Selv etter en liten stopp i kompresjonene
blir effekten av de neste 6-10 kompresjonene
redusert
Trinn 2, 17.03.16
Vet du dette om guidelines?
o Gode brystkompresjoner er mye viktigere enn
antatt!
o Unngå unødige stopp/pauser i brystkompresjonene!
o Hyperventilering (lav PCO2) er svært skadelig ved
HLR!
o For høy PaO2 er skadelig etter ROSC
Trinn 2, 17.03.16
Viktige budskap i retningslinjene
♥ Hyperventilering
(for rask frekvens og for høyt tidalvolum) er
svært skadelig ved HLR og skal unngås!
♥ For høy PaO2 er skadelig etter at hjertet har
startet (ROSC)
Trinn 2, 17.03.16
5
Virkning Adrenalin
Adrenalin stimulerer både alfa og beta reseptorene og de viktigste
resultatene for sirkulasjonen er;
• økt hjertefrekvens
• økt kar tonus
• økt oksygenbehov
• arytmogent
• Økt kar tonus er en gunstig virkning da dette medfører økt
fyllningstrykk i aorta, og dermed bedre fyllning av kransarteriene.
• Defibrilleringsterskelen bedres!
Amiodarone, Cordarone
• VIRKNING:
• Blokkerer Na-Ka-Ca-kanaler, alfa- og beta-reseptorer
• Kan gi bradykardi og blodtrykksfall
• INDIKASJON:
• Førstevalget ved defibrilleringsresistent VT/VF
Vurder bruk etter 2 mislykkede defibrilleringsstøt.
DOSERING:kan gis ufortynnet i stanssituasjon
300 mg bolus evt. suppler med 150 mg i neste sløyfe.
Dosering ellers (også til barn): 5 mg/kg
Terapeutisk hypertermi behandling;
• Kriteriet for nedkjøling er at
pasienten etter ROSC fremdeles
er bevisstløs
• Vente i 5 minutter
• Man skal kjøle ned til 34-36
grader i 12 – 24 timer
• Blodgass verdier og blodsukker
normaliseres
• Behandle ev kramper
• Husk hjertestans gir en generell
iskemi til alle organer,
sammenlignbart med
sjokkpasienter
• Behandling multiorgansvikt
6
God post- resusciteringsbehandling;
• Vurder akutt trombolyse eller angio/PCI ved
mistanke om akutt koronarsykdom
• God post-resusciteringsbehandling
kan doble pasientens sjanse til å overleve
Annen behandling
•Tribonat - Natriumbikarbonat
•Skal først vurderes etter 20-25 min.
•Det skal foreligge en blodgass som viser PH < 7,1 og BE < -11
•Grunnen til at man ønsker å vente så lenge er at det ikke kan dokumenteres
effekt av dette før denne grensen, samt pga. de negative konsekvensene:
Inaktiverer katekolaminene
Bedrer ikke defibrilleringsterskelen og kan derfor gi tapt tid.
Utvikler en ekstracellulær alkalose som hindrer O2-frigjøring (HCO3produserer CO2 som diffunderer inn i cellene)
•En hyperkalemi derimot kan være en god indikasjon
Trinn 2, 17.03.16
Fokus på god sykehusbehandling etter
vellykket resuscitering
- Hva skjer med stans-pasientene etter at de er lagt
inn i sykehus?
- Får alle like god behandling ?
Bedre sykehusbehandling
- Terapeutisk hypotermi
- PCI eller trombolyse etter ROSC
- Krampebehandling
- Normalisering av blodsukker
- Normalisering av sirk. & syre-base
- Noen sykehus gir pas. doblet sjanse til å overleve!
Trinn 2, 17.03.16
Trinn 2, 17.03.16
7
Fokus for sykepleiere i akuttmottak, Ullevål
Organisering stansteamet i akuttmottak
•
•
•
•
•
•
•
•
Komprimering – 5-6 cm dybde, minst 100 /min
3 sjokk etter hverandre ved bevitnet stans, >i min
1 sjokk ved ubevitnet hjertestans
Større vektlegging kapnograf
 Bekrefte tube
 Monitorere kvalitet HLR
 ROSC
3 sykepleier mottak
1 lege ( B-laget)
Anestesilege
Anestesisykepleier
• Spl.1
Sløyfeguide – sjokke dokumentasjon
• Spl 2
ventilering – i.v. tilgang medikamenter
• Spl 3
• Terapeutisk hypotemi til alle med ROSC uten å våkne
komprimering - monitorering
Tips
• Kort Handsoff tid
• Kort pre/postsjokkpause
• God kommunikasjon i
teamet CRM –closed
loop
• Tydelig sløyfeguide
• Gi hverandre
tilbakemelding
kontinuerlig.
• Ikke ventilere før sjokk
• Over 100 kompr. pr min
• Minst 5 cm dybde
8