NORDISK TOPPMØTE om
psykisk helse
Oslo - Mandag 27. februar 2017
Camilla Stoltenberg
Direktør, Folkehelseinstituttet
Hvorfor sliter unge psykisk?
Hvordan kan vi forebygge
psykiske plager
og fremme god psykisk helse
og livskvalitet?
Thea og Nini
Mål for folkehelsearbeidet i Norge
• Flere leveår
Norge skal være blant de tre
landene i verden som har
høyest levealder
• Bedre leveår
Befolkningen skal oppleve flere
leveår med god helse og trivsel
• Jevnere kår
Vi skal skape et samfunn som
fremmer helse i hele
befolkningen og reduserer
sosiale helseforskjeller
”Psykisk helse skal få en større
plass og bli like viktig som
fysisk helse i
folkehelsearbeidet”
• Legge til rette for helsevennlige valg
• Aktive eldre
Hvorfor sliter
unge psykisk?
Gener og miljø
Årsaksforskning er nødvendig for å utvikle nye
behandlinger og forebyggende tiltak
• Genetisk sårbarhet og beskyttelse kartlegges.
Mye ny kunnskap de siste 5-10 årene
• Kunnskap om genetikk gjør det enklere å
identifisere miljømessige årsaker ved hjelp av store
befolkningsbaserte familiestudier
49%
Årsaker til økning i psykiske plager
og lidelser?
• Vi mangler kunnskap
• En del studier på
endringer
• Få studier på mulige
forklaringer på
endringene
Stort behov for
longitudinelle
studier
Grupper av mulige årsaker
• Åpenhet, lavere terskel for å rapportere, lavere
terskel for å stille diagnoser og behandle med
medikamenter
• Rusmiddelbruk
• Forhold til kropp og utseende
• Forhold til skole og utdanning,
spesielt prestasjonskrav
• Digitale medier/spill, sosiale medier
• Individualisering
Årsaker 1
• Litteraturgjennomgangen finner relativt god
dokumentasjon for at det har vært en økning i psykiske
vansker i løpet av en 30-årsperiode, særlig blant unge
jenter.
• Samtidig er resultatene fra de ulike studiene ikke helt
entydige. Parallelt med studier som finner en økning i
problemomfanget, er det studier som tyder på
stabilitet (og nedgang).
• Særlig er det uklart om omfanget av psykiske vansker
har fortsatt å øke utover på 2000-tallet. En del av
studiene som dekker denne perioden peker mot
stabilitet, heller enn økning i omfanget av psykiske
vansker.
Årsaker 2
• Kan økningen først og fremst skyldes økt åpenhet i
samfunnet og en lavere terskel for å rapportere psykiske
plager?
• Analyser av dette indikerer at det substansielt er mer
problemer, og at åpenhet og lavere terskel ikke er
hovedforklaringen til økningen.
• I litteraturgjennomgangen ble det kun funnet tre artikler
som undersøker et relativt bredt spekter av risikofaktorer
samtidig.
• I og med at antall studier som har undersøkt miljømessige
forklaringer er få, gir kunnskapsoversikten ikke grunnlag for
tydelige svar på spørsmål om hvordan miljøfaktorer har
påvirket endringer i omfanget av psykiske plager.
Årsaker 3
• Tilgang på digital underholdning og sosiale medier er et område i
ungdoms liv der det har skjedd store endringer de siste tiårene.
Så langt mangler det lange tidstrender, med gode data på dette
feltet.
• Kunnskapsoppsummeringen konkluderer med at framtidig
forsking bør se nærmere på hvordan ungdoms bruk av sosiale
medier spiller sammen med andre kjente risikofaktorer for
psykiske helseplager – som for eksempel relasjoner til
jevnaldrende og et negativt forhold til kropp og utseende.
• I litteraturgjennomgangen er det funnet studier som konkluderer
med at prestasjonsrelatert stress i skolen har blitt en viktigere
risikofaktorer for psykisk vansker blant unge jenter over tid, men
ikke på samme måte for gutter. Det argumenteres for at jentene
opplever et særlig dobbeltpress: De skal både være skoleflinke,
og de skal leve opp til en tradisjonell kvinnerolle – være feminine
og attraktive.
Hvordan kan vi
forebygge
psykiske plager og lidelser
og fremme
psykisk helse og livskvalitet?
Forebyggingsparadokset
Tiltak som retter seg mot individer med høy risiko versus
befolkningsrettede tiltak som når alle.
• Forebygging rettet mot individer med høy risiko kan ha
stor effekt på de menneskene det gjelder, men det har
en begrenset totaleffekt i befolkningen.
• De befolkningsrettede tiltakene derimot, som kanskje
bare utgjør en liten endring for enkeltmennesket, kan
ha stor effekt i befolkningen som helhet.
• Forklaringen er at det ikke er i gruppen med høyest
risiko at de fleste sykdomstilfeller oppstår.
• De fleste tilfellene kommer fra gruppen med middels
høy risiko. Dette fordi denne gruppen er så mye
større.
Det betyr at….
• ….en god skole for alle barn kan ha mye større
innflytelse på antallet som dropper ut, enn
tjenester rettet direkte mot ungdommer med høy
risiko for frafall
• ….at en restriktiv alkoholpolitikk er et mer effektivt
tiltak for å redusere summen av alkoholskader i
samfunnet enn innsats overfor personer med et
etablert alkoholproblem
Normal fordeling av sårbarhet
0,45
Forekomst av psykiske
lidelser:
barn under 18 år
0,40
0,35
0,30
0,25
8%
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
Tiltak: Gjennomsnittet endrer seg litt
0,45
0,40
0,35
0,30
0,25
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
Liten effekt på den enkelte – stor effekt på gruppen
0,45
0,40
Forekomst før tiltak
0,35
Forekomst etter
tiltak
0,30
0,25
8%
0,20
0,15
4.5%
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
Integrere psykisk helse og rus i det
generelle folkehelsearbeidet
UK Faculty of Public Health og
Mental Health Foundation, 2016
“This report focuses on what can be
done individually and collectively to
enhance the mental health of
individuals, families and
communities by using a public health
approach”
• Likestille psykisk helse - som her
inkluderer rus - i
folkehelsearbeidet
Hva virker – noen eksempler
• Tidlig intervensjon mot depresjon hos pasienter
med diabetes
• Tidlig intervensjon ved schizofreni
• Barnehager med høy kvalitet
• Råd til gjeldsofre
• Sikring av broer
Sosiale determinanter
for mental helse
• Risikofaktorer for vanlige
psykiske lidelser henger sterkt
sammen med sosial ulikhet
• Det er evidens for at handlinger
for å gi barn den best mulige
start på livet gir størst gevinst for
psykisk helse og samfunnsnytte
• Universelle tiltak, på tvers av
sosiale lag, med innsats innrettet
etter sosial ulikhet og behov
En hypotese:
Om skolemodenhet
og ADHD
Sosial klasse, kjønn, modenhet,
utdanning og psykisk helse
• Let etter årsaker og mulige løsninger utenfor
helsesektoren
• Barnehage, skole, utdanningssystemet som arena
Vi må ha kunnskap
Mer, bedre, raskere
forekomst
årsaker
effekter: hva
virker?
kostnader
erfaringer
Tenke annerledes:
Satse på folkehelse og
forebygging
Takk
Takk til alle tilhørere
Takk til Simon Øverland
og alle som hjalp til